Politikerhøring i Bergen 23. oktober 2008 PROTOKOLL

Transkript

1 Saksnr.: Politikerhøring i Bergen 23. oktober 2008 PROTOKOLL Konferansier: Marianne Borgen Lokale: Grand Selskapslokaler, Ole Bulls plass 1, Bergen Tid: 09:00 15:00 Panel: Kjersti Toppe (SP), Hans Carl Tveit (V), Eivind Nævdal Bolstad (H), Liv Røssland (FrP) Tomas Moltu (KrF), Simen Johan Willgohs (SV), Ruth Grung (A) Konferansier: Vi gleder oss til å komme i gang og vi gleder oss veldig til denne dagen. Aller, aller først, så har jeg den glede av å ønske varaordføreren i Bergen, Trude Drevland, hjertelig velkommen. Hun skal åpne høringen. Vær så god! Trude Drevland: Kjære alle sammen. Dette er en uhyre viktig dag for Bergen. Dette er en dag hvor jeg som varaordfører, for æren og glede av å åpne en høring som det ikke har vært maken til før i denne byen. Det eneste negative jeg fant, når jeg satt å forberedte meg til denne høytidelige handlingen å få lov til å åpne denne viktige høringen, det var at ikke Bergen var først ute med en så viktig høring. Vi liker sjelden å komme etter alle de andre. Dere som sitter her skal vite, at dere får et kompetent panel med voksne politikere. Dette er vår mulighet til aktivt å lytte, til dere som ikke gjennom stemmerett kan fortelle oss hva dere mener. Ikke foreløpig. Men jeg har lært mye som politiker, og det jeg har lært når det gjelder ungdom, det er at de skal man lytte til. Fordi når dere en gang kanskje kommer i et ungdomspolitisk forum, så skal dere vite at all god politikk starter med friske fraspark fra ungdomsorganisasjonene i de forskjellige partiene. Det er altså ikke slik at det bare er skryt når vi sier at vi lytter. Så jeg er glad for at vi i Bergen har ungdommens bystyre. Ungdommens bystyre har en forpliktelse nå til å lytte til det dere sier og å forme det i politikk. Det er en ære for meg å være her. Det er utrolig viktig for Bergen at vi vet hva dere mener, før vi former politiske vedtak. Vi skal lese protokollen fra dette møtet nøye, vi som ikke har mulighet til å være tilstede. Og vi skal vite å komme tilbake, med vedtak som avspeiler det som er deres utfordringer. Dette er en viktig dag, det er utrolig kjekt for meg å få æren og gleden av å åpne den første, men forhåpentligvis ikke den siste, ungdomshøringen i Bergen. Lykke til alle sammen! KULTURELT INNSLAG VED VESTLANDSKE TEATERSENTER:

2 Da ser det ut som at alle sammen har kommet seg inn i klasserommet ja, veldig bra. Vi starter timen med et lite navneopprop dere. Skal vi se Japan, er du her i dag? Ja der var du ja, bra. Og Burma? Hva sier du? Heter du ikke Burma? Okey, Myanmar då? Ja se der ja, du har valgt å beære oss alle med din tilstedeværelse i dag? Ja, hva vil du jeg skal si, du har ikke vært her hele uken. Nei, jeg begynner å bli lei disse unnskyldningene dine. Husarrest du liksom Ja, Zimbabwe? Hvor var du i går? Ja, og hva er dette her? Tror du virkelig at jeg ikke gjenkjenner en forfalsket underskrift når jeg ser en?? Dette her det blir anmerkning, i tillegg til ugyldig fravær. Kina? KINA! Nå slutter du å plage Tibet med en eneste gang! Gi tilbake religionsboken! Ja, og så setter du deg tilbake på pulten din og jobber videre med modernisering. Jeg mener virkelig, bare fordi du er større en noen andre, så er ikke du berettiget til å plage de! Ahh.. Gud bevare meg Nei men bare kom inn i klasserommet du, Kosovo! Da ser dere at vi har fått en ny elev i dag. Du kan sette deg ned der borte ved siden av Estland og Litauen. Greit, nå da vi alle er samlet kan vi ta opp kokebøkene på side 197. Da ser dere at dagens oppskrift er på sjokoladekake. Sjokolade dere, nam nam. Ja, ingrediensene er delt ut til hver gruppe så da er det bare å sette i gang å bake. Frankrike, nå må du huske å følge oppskriften sant? Og så må du nesten samarbeide med de andre i gruppen, du kan ikke gjøre alt sammen selv. ISRAEL og PALESTINA!! Nå holder dere fred! Altså, virkelig, dere får ikke lov til å sitte ved siden av hverandre hvis dere skal terrorisere hverandre sånn. Nord- Korea, hva gjør du her? Du har ingenting i denne timen å gjøre! Tilbake til ekstraundervisningen sammen med Iran og Syria med deg! Eller vil du kanskje slå deg sammen med Irak inne hos skoleinspektøren? Nei, tenkte meg det. Hva er det du ler av da, Venezuela? Dette gjelder deg også. Enten er du med oss eller så er du mot oss. Japan, slutt å kopiere de andre gruppene. Lag egen kake etter egen oppskrift. Danmark, hva er dette? Jeg fant en tegning ute på gangen jeg. Hadde du likt det hvis de andre drev og sendte rundt tulletegninger av deg? Nei, jeg tror ikke det. Konsentrer deg om timen nå så får du tegne på fritiden. Nå synes jeg det begynner å lukte godt her dere! Dere kan sikkert ta ut kaken av ovnen nå, men pass på at når dere skal ta den ut av formen, så må dere ikke bruke for mye makt, det blir det bare masse søl av. Ikke sant, USA? Altså ærlig talt, alt må ikke skje i hurten og styrten, du må lære deg litt tålmodighet ikke sant? Av og til skulle jeg ønske du var litt mer som Canada. Nei, men se på den du India, den var kjempefin. Hvorfor ble du sur nå Pakistan? Din kake er fin den også. Jeg er så lei av å gjenta for dere, alt er ikke en konkurranse. Det gjelder deg USA og deg Russland også. Ja, men da kan gruppen som er ferdig, begynne å gjøre rent. Norge, nå skal ikke Polen stå helt alene med oppvasken, sant? Ja, men da har vel gruppene gjort fint rent etter seg ser det ut som. Ja, hvor er kakestykkene til Etiopia og Kenya? Ingen går herfra før de er komme til rette. Skal det være så vanskelig å dele? Hvem er det som har tatt for seg? Sverige? Sveits? Ikke sitt med de nøytrale ansiktene deres, dere har like mye skyld dere som alle andre! Greit, da blir det ikke kake på noen. Neste time, valg til elevrådsformann nok en gang. Og om det blir 25 av 25 stemmer til deg, Zimbabwe, så kommer jeg til å skjønne at det er noe muffins. Ja, men da kan dere ta friminutt. Ut på lekeplassen med dere. Men pass på. Jeg vil ikke ha noe tull fra noen i friminuttet sant. Det kan få alvorlig konsekvenser. Det er vel ingen her som vil bli delt på midten er det vel? Hva sier du, Tyskland? Det å bli delt på midten er ikke noe kjekt i det hele tatt, er det? Et eple til meg sier du? Nei, man takk skal du ha, det var veldig snilt. Ut med dere! Island, kan du være igjen? Foreldrene dine ringte, vi er nødt til å ta en liten samtale.

3 Konferansier: Tusen takk til Vestlandske Teatersenter, vi er heldige å få høre mer av dem i løpet av dagen. Så begynner vi. Og da vil jeg veldig gjerne at de forsvarlige politikerne som skal være med på hele høringen, tar plass på podiet. Mens dere går opp stille å fredelige der, skal jeg gi noen praktiske informasjoner. Det er sånn at på utsiden her, så har dere sikkert sett at det er en liten billedutstilling, og det er altså bilder som er tatt av barn og ungdom, som bor på asylmottak i Ytre Arna i Bergen og også på Bulken i Voss. Det er bilder som er tatt med engangskameraer og dette er bare noen få av en stor billedutstilling som skal komme på Bergen Rådhus 4.november i år. Så de som har lyst til å se enda flere av disse bildene kan gå dit 4.november. Det er også slik at det er tolker her i dag, døvetolker. Slik at både de som skal stille spørsmål og ikke minst, dere politikere for ikke lov til å snakke i munnen på hverandre, det er helt forbudt. Og dere må ikke snakke så fort at ikke tolkene følger med, da kommer jeg til å stoppe dere. Så er det toaletter, det finnes også her. Ute her ved trappene er det mulig å gå på toalettet. Så til selve programmet, som dere ser så er det noen tider til når det er pauser og sånt. Det kommer til å bli lite grann forskyvninger på det, fordi vi har endret litt på ting underveis, men det blir pauser hele tiden, jeg skal si ifra når de kommer. Det er noe av det praktiske. Da skal jeg få ønske dette politikerpanelet velkommen. Vi tar og lager en kort presentasjon av dere først før vi lar de første spørrerne komme til. Så jeg foreslår at vi begynner med de tre første her. Så hvis dere kan si hvem dere er og hvilken posisjon dere har i politikken, så er det veldig fint. Vær så god. Liv Røssland: Mitt navn er Liv Røssland. Jeg er byråd for helse og omsorg. Eivind Nævdal Bolstad: Mitt navn er Eivind Nævdal Bolstad. Jeg er nestleder av opplæring av helseutvalget i Hordaland og er og ungdomskandidat i Hordaland Høyre neste stortingsvalg. Tomas Moltu: Mitt navn er Tomas Moltu. Jeg er byråd for barnehage og skole. Jeg er fra KrF. Hans Carl Tveit: Jeg heter Hans Carl Tveit og jeg er nestleder i bystyrets komité for kultur, idrett og næring. Simen Johan Willgohs: Jeg er fra SV. Jeg sitter i komité for oppvekst og nestleder i bystyre for SV-gruppen og er den yngste i bystyre. Ruth Grung: Mitt navn er Ruth Grung. Sitter som leder for komité for miljø og byutvikling. Sitter som representant for Ap, og sitter i samarbeidsutvalg for byens eldste skole. Kjersti Toppe: Det er Kjersti Toppe i fra Sp. Jeg sitter i bystyre i Bergen og i komité for miljø og byutvikling. Men så sitter jeg og i kultur og ressurskomitéen i fylke. Konferansier: Hjertelig velkommen til dere!

4 * * * * * Del 1 SKOLE TEMA: SKOLEMATERIELL OG SKOLEBYGNINGEN Konferansier: Ja, da begynner vi med temaet skole. Vi starter med UNDERVISNINGSUTSTYR så de som skal stille spørsmål om det kan gå opp til talerstolen nå. Det er veldig fint om dere som skal ha spørsmål om skole også gjør seg klar etter hvert. Maria: Jeg kommer fra ungdommens bystyre og stiller spørsmål på vegne av Ortun ungdomskole. De har et spørsmål angående skolebøker. På Ortun ungdomsskole har elevene mange gamle lærerbøker. Disse er ikke oppdatert og det fører til at de lærer feile ting. Jeg har opplevd at skolen har prioritert å bruke penger på andre ting enn å kjøpe nye skolebøker. Noen av bøkene er fra så langt tilbake som begynnelsen av 1990-tallet og mye har forandret seg siden da. Utviklingen i dagens samfunn går så fort at det er veldig viktig at skolebøkene er nye og oppdatert. Så spørsmålet fra Ortun ungdomskole er altså: Hvorfor har noen skolen så gamle skolebøker? Konferansier: Ja, skal vi også stille spørsmålet om FRUKT i samme slengen? Silje: Jeg sitter i elevrådet for Marikollen Skole og vi lurer på hvorfor vi må bruke så mye penger til frukt, når vi kan bruke det på så mange andre ting, som PC-er eller annet undervisningsutstyr? Tomas Moltu: I forbindelse med Kunnskapsløftet som kom under Bondevik-regjeringen ble det satset en del på skolemateriell og Bergen sin andel av dette har vært i størrelsesorden 50 millioner kroner som fordeles ut til skolene for å kjøpe skolemateriell. Samtidig så er det skolene ute som har et ansvar for å oppdatere læremidler og lærebøker. Dersom dette skulle være veldig store avvik i forhold til situasjonen, er det naturlig at man følger dette opp litegranne, men ellers så ligger det et stort ansvar ute på skolene. Men så har jeg lyst til å oppmuntre til en ting og det er at elevrådet på skolen kan jo og sette seg ned å sette dette på agendaen og fremme det overfor rektor og gjerne legge frem en prioriteringsliste for hva en ønsker å prioritere for fornyelser av skolebøker. Det tror jeg hadde vært er veldig fint innspill som rektor hadde tatt i mot med takk. Konferansier: Så du tenker at rektor vet ikke at skolebøkene er gamle? Tomas Moltu: Rektor har et ansvar for læremidlene så ligger det er ansvar for føringer i forbindelse med kunnskapsløfte og at det skal brukes penger der. Nå er jo Kunnskapsløftet, eller de læremidlene, på vei til å omdisponeres mot lærere, men det er fremdeles muligheter til å bruke penger på læremidler. Konferansier: Frukt? Hva med det?

5 Tomas Moltu: Frukt er blitt en lovfestet rett for ungdomsskolene i Norge og derfor kan du ikke omdisponere dem til å bruke det på andre ting. Vi var jo litt reservert for en lovfestning for vi mente at det burde være rom for en omdisponering av midlene, til å bruke eventuelt på læremidler og PC-er som du spør om. Men i dag er det en lovfestet rett så jeg har ikke lyst til å si at vi skal kunne bruke fruktpenger på noe annet. Og samtidig så har jeg bare lyst til å understreke at frukt i skolen er veldig bra! Konferansier: Hva synes dere om svarene? Maria: Angående det med skolebøker. Jeg synes jo dere må gripe inn i det, i hvert fall når det skjer på så mange ungdomsskoler som det gjør. Da kan dere ikke bare si at det er bare opp til rektoren hva de skal bruke pengene på. Jeg gikk selv på Ytrebygda Skole og da hadde vi en rektor det ikke gikk an å samarbeide med. Han ville ikke bruke penger på skolebøker og da har jo dere en rolle som politikere. Da må jo dere gripe inn i det. Konferansier: Takk skal du ha. Da går vi over til neste spørsmål som handler om FREMMEDSPRÅKSUNDERVISNING og vi regner med at byråden her har fått en klar melding fra deg. Hvem var det som skulle stille spørsmål om det? Da er det fint om dere som skal stille spørsmål om skolebygninger gjør seg klar så vi slipper å bruke tid på å gå opp og ned. Dette spørsmålet skal Eivind Nævdal Bolstad (H) svare på. Erik: God morgen. Jeg kommer fra Fana Gymnas. Før jeg stiller spørsmålet så vil jeg bare takke politikerpanelet for at de har tatt seg tid til å komme. Det setter mange stor pris på og jeg vil også takke arrangørene. Det er virkelig behov for en slik samling som dette. Når det gjelder spørsmålet som Fana Gymnas har tenkt til å stille, så er det helt konkret: Hvilke fremmedspråk tenker kommunen og fylke å tilby i fremtiden? Vil en satse på fremmedspråk som arabisk og kinesisk? Det er jo en kjensgjerning at språk og kommunikasjon er en viktig del for verdiskapning og handel, og når man ser at stadig økende del av handelsvolumet går mot land som Kina, India osv, som er land som tradisjonelt sett ikke har tradisjon for å beherske fransk og tysk spesielt godt, så lurer vi på Fana Gymnas på hvorfor det ikke er satt i gang tiltak på andre fremmedspråk, som for eksempel kinesisk og arabisk og om dette vil komme i framtiden? Eivind Nævdal Bolstad: Takk for det. Jeg må først og fremst svare for videregående skole som er jeg har ansvaret for, og det er helt riktig at vi bør ha en større satsning på språkfag i skolen. Det som finnes i dag, er at det er et par skolen som har tatt initiativ til å få litt ulike språk. For eksempel Bergens Handelsgymnas har lenge kjørt undervisning i japansk og mandarin (kinesisk), Knarvik VGS prøvde seg på kinesisk med fikk ikke nok søkere og Katten i Bergen har jo da også undervisning i russisk. Det som vi satser på i fylkeskommunen er å sørge for at det ikke bare er de som får allmenn fag som skal få muligheten til å utvikle seg i språk. Derfor har vi og andre muligheter for de, vi har for eksempel opprettet yrkesfag linjer i Tyskland i Erfurt, jeg har selv vært og besøkt elevene der nede, så at de for lærte seg skikkelig tysk. Vi har og linjer i Wales og USA som sørger for at elevene i Hordaland har en mulighet til å komme seg ut og lære språk. Det som jeg synes er veldig synd for Bergen kommunes del, det er at når man gjennom Kunnskapsløftet som Tomas snakket om i stad, så er man egentlig enige om at det skulle være et obligatorisk annet fremmedspråk i ungdomsskolen. Dette fjernet regjeringen som sitter her på høyre siden og mente det ikke var nødvendig, og Høyre var selvfølgelig i mot det. Det tror jeg er uheldig for den videre satsningen på språk i den norske skole. Når det gjelder hva vi i fylket må gjøre, så er det selvfølgelig å stimulere skolene til å høre på elevene for det er klart at vi må tilby de fagene

6 som dere ønsker og derfor er det viktig at dere sier ifra hvis dere ønsker undervisning i russisk, kinesisk, alle mulige andre språk. Så jeg vil bare oppfordre dere til å ta det på skolene, så skal vi ta det med oss videre. Konferansier: Så man må si ifra til dem på skolen? Eivind Nævdal Bolstad: Jada, det er det beste tipset jeg har så får vi heller jobbe med å skaffe lærekrefter som naturligvis kanskje er noe begrenset i fag som arabisk. Konferansier: Er du fornøyd med svaret? Erik: Ja, jeg er fornøyd. Konferansier: Takk skal du ha. Vi skal nå ha et spørsmål rundt dette som går på PC- SITUASJONEN I SKOLEN. Vær så god. Marte: Hei, jeg går på Laksevåg VGS. Det virker litt latterlig for meg nå og stille dette spørsmålet fordi at for det første har det godt en stund siden jeg skrev det innlegget som står i programmet og siden den tiden har jeg holdt denne appellen to ganger. En gang for et panel som ikke kunne svare meg, og en gang under et opplegg som var under elevorganisasjonen, der hun som hadde ansvaret for PC i skolen var. Da kan si at jeg mildt sagt fikk et veldig politikersvar. Det var innsnirklet, det var ikke noe fakta, og jeg var bare dritsur og nå så sitter det ingen her som jeg ser kan svare meg. Så vidt jeg vet så var det Tomas (Krf) som var på den aller første gangen jeg stilte spørsmålet mitt og han sa han skulle ta det videre til den damen som hadde ansvaret for det. Hun har jeg og spurt og ikke fått svar fra så nå står jeg igjen foran folk som jeg ikke tror kan svare på spørsmålet mitt. Nå har det seg sånn at det jeg bryr meg mest om, det er hvor det har distribuert PC-ene. Det som er greia er at jeg går på medialinjen der kanskje 85 prosent av undervisning går på PC. Vi bruker ganske kraftig programvare og vi fikk 2 GB mer RAM inn de andre. Når jeg sa dette til de som har ansvar for PC i skolen og at PC-ene ikke funker for oss, de kræsjer og vi kan ikke gjøre ting vi har lyst til for å utvikle evnene våre innen det vi studerer. Så sa de at vi fikk mer RAM så da skulle det holde. Det er veldig provoserende fordi da har jeg nettopp stått der og sagt at det holder ikke! Jeg lever med dette hver eneste dag og jeg er lei av å vente på at PC-en skal gjøre det jeg ber den om. Så har det seg også sånn at folk følger ikke med i undervisningen. Det har ikke blitt tilrettelagt nok for lærerne, når de satte PC-ene inn i skolen. Det er ingen som kan reglene, det virker ikke som det finnes noen regler for at lærerne kan fortelle deg å ta ned skjermen eller om dette bare er noe elevene må ta ansvar for. Så nå har jeg lyst på et svar, jeg tror ikke jeg får det fordi hun som er ansvarlig for pc i skolen er ikke her og Tomas kunne ikke svare meg sist. Men det jeg vil vite er: Hvorfor prioriterte dere ikke PC-er for de som går på linjer der de faktisk trenger pc-er før alle de andre, og hvorfor kjøpte dere PC-er som faller som fluer? De har ikke ladere til PC-ene fordi laderne blir ødelagt og man jo tenke på at alle innleggene jeg skriver i bt.no skriver jeg uten space-tast. Så hvorfor kjøpte dere ikke skikkelige PC-er? Konferansier: Det er et klart spørsmål til Tomas, synes jeg. Hvorfor har du kjøpt så dårlige PC-er? Tomas Moltu: Eivind må få svare deg etterpå, men jeg er nødt til å få si noe fordi det er så direkte henstilt til meg. Årsaken til at jeg ikke kunne svare deg sist, var at det at jeg har ansvar for grunnskolen i Bergen, mens videregående ligger på fylke. Så det var bakgrunnen for det.

7 Og de PC-ene vi deler ut i grunnskolen, de fungerer der. Også har jeg også kort lyst til å replisere litt det her med lærerne. I grunnskolen har jeg sagt at lærerne skal styre undervisningen, det er de som har mandatet. Det er ikke elevene. Det sa jeg også på den høringen i forhold til hvordan man styrer tiden sin med bruk av PC. Det mener jeg fremdeles. Konferansier: Men Eivind, du sitter jo i fylke og dere har ansvaret for videregående. Hvorfor har dere ikke sikret dette? Eivind Nævdal Bolstad: Ja, altså vi innførte bærbar PC for å få vekst i undervisningen. Vi tror det er verdt å forbedre undervisningen, men jeg skjønner totalt hvordan du tenker og jeg ser jo, for min del, på linjer som Media og Kommunikasjon at den gjennomsnittlige bærbare PC-en dere får utdelt ikke er tilstrekkelig. Den løsningen jeg tror vi må se på når vi skal kjøpe inn neste gang er, er at faktisk dere får tilbud om en Mac. Det er vel løsningen min og hvis dere er fornøyd med det skal jeg prøve å få til det. Det er klart det er snakk om økonomi her, det er selvfølgelig en stor del av det. Men hvis dere skal ha noe utbytte av det, så tror jeg enkelt og greit at vi må kjøpe inn Mac til de spesifikke linjene. Når det gjelder lærerens rolle og, så er jeg veldig enig med Tomas som går på det at det er fortsatt læreren som skal stå i sentrum, selv om man har en bærbar PC og jeg må si det at det bør ikke være så vanskelig for en lærer å si at, sleng ned skjermen når han skal si noe du faktisk må få med deg. Men vi ser at det ikke har fungert optimalt rundt om i Hordaland. Så jeg tror vi også må se på andre løsninger som for eksempel at vi stenger ned enkelt sider hvis det er nødvendig og også at det er swicher som man kan ta av nettet i klasserommet og ikke minst fokusere enda mer på videreutvikling og videreutdanning av lærere innenfor digitale fag. Det som er skummelt i dag er jo at lærerne har jo i stor grad mindre kompetanse innenfor det enn elevene og sånn kan det ikke være. Takk. Marte: Ja, du sier at det ikke har fungert optimalt. Da sier jeg at det har ikke fungert i det hele tatt. At vi hadde fått Mac hadde vært fantastisk, men jeg innser jo at de sikkert er for sent for meg ettersom jeg har begynt på andre året. Så tusen takk for at dere har ødelagt undervisningen. Konferansier: Det var en alvorlig konklusjon. Takk til deg. Vi går over til neste tema. Vi går over til spørsmål om SKOLEBYGNINGEN. Det som skal stille spørsmål til det kan komme opp. Maximilian: Jeg skal stille spørsmål om skolebygningen og toalettene. Vi har elever på skolen som unngår å gå op toalettet en hel skoledag, fordi toalettene er så ekle og gamle. Vi har ventet i flere år på at noe skal skje og i fjor ble vi lovet av dere politikere at det skulle skje oppussing i løpet av denne høsten, men ingenting har skjedd ennå. Kan dere love at dette skjer i høst, kan dere gi oss en dato, og hvorfor må vi vente så lenge? Konferansier: Dette er et meget alvorlig spørsmål. Tomas, du må kommentere på det og også Simen. Tomas Moltu: Ja, jeg har besøkt Nordnes Skole og sett på toalettene der. Jeg sa at dette må vi ta tak i. Satte i gang bestillingen umiddelbart når jeg kom tilbake på kontoret. Det jeg kan si er at det har vært veldig mye å gjøre for de som fikser skolebygningene våre for tiden. Men det

8 er satt en bestilling, vi venter at det skal komme inn tilbud på disse toalettene før jul, og at vi skal begynne det arbeidet rett over jul. Konferansier: Når blir doene ferdig da? Det er jo vanskelig å gå mange måneder uten å gå på do Tomas Moltu: Doene må være ferdig. Jeg må tenke meg om. Maximilian: Mange på skolen går på handikap toaletter pga at det stinker nede på toalettene og det er ikke så fristende å gå ned der. Tomas Moltu: Jeg er litt usikker på hvor lang tid de trenger for å bli ferdig med doene, men jeg tror de er ferdig før påske neste år. Konferansier: Vi skal følge opp det, for jeg tror at hvis du hadde jobbet på en arbeidsplass der doene ikke var ferdig før til påske så hadde det vært et problem. Tusen takk til deg! Så er det spørsmål om AKTIVITETER. Det kan Simen svare på. Akalya: Jeg kommer fra Ortun skole. Politikere har i lang tid sagt at vi ungdommer må være mer fysisk aktive. Med det er jo ikke noe dere har lagt til rette for, dere sier bare: vær mer fysisk aktive, ha mer gym og sånt. Vi har verken utstyr til det eller timer. Det er faktisk veldig mange på skolene som har behov for mer fysisk aktivitet og mer praktisk fag. Det synes jeg er veldig dumt at vi ikke har. Hva har dere tenkt å gjøre med det? Konferansier: Simen, du sitter som medlem i komité for oppvekst i bystyre. Hva gjør dere med dette? Simen Johan Willgohs: Skal jeg bare kjapt si hva de gjør i regjeringen først? Det nemlig slik at det foregår på to plan. Det foregår på nasjonalt plan, de har satset på fysisk aktivitet i skolen gjennom regjeringen. Men i Bergen konkret så er målsetning at vi skal ha én time fysisk aktivitet i skolen hver dag. Det har kanskje ikke blitt fulgt opp så bra, det kan jeg være enig i, men nå i budsjettforlaget for neste år så er det lagt inn at man skal legge ned et av de prosjektene som har vært et tiltak, nemlig Bergen i Bevegelse, for å spare penger der. Det synes jeg er et dårlig tiltak, så vi skal jo da følge det opp videre i komité for oppvekst med Tomas og spørre han hvorfor er det ikke mer fysisk aktivitet i skolen? Og det gjør vi i veldig stor grad i dag, men som sagt det er ikke vi som styrer, så vi kan bare planlegge og følge opp og så får vi da på en måte at Tomas blir enig med meg til slutt om at vi skal få det til. Konferansier: Så du er langt på vei enig i det hun spør om? Simen Johan Willgohs: Absolutt. Konferansier: Men Tomas, du sitter jo med makten. Kan du gjøre noe med det? Tomas Moltu: Jada, noe kan vi gjøre. Det har vært et prosjekt som heter Bergen i Bevegelse som har godt over noe år og som har blitt implementert i skolene rundt forbi med en post på kr, som nå avvikles. Det er opprettet en post på størrelses orden 3 millioner kr hvor skolene kan søke etter midler for å oppdatere utearealene sine. Hvis budsjettet blir vedtak sånn som jeg håper det blir, så ligger det en post på 3 millioner som

9 skolene kan søke om og det vil gå et rundskriv rundt til skolene som peker på denne muligheten om at man kan søke om midler. Akalya: Nei altså det er ikke bare utstyr det går på det er jo det med tid også. Hvis vi sier man har en time gym om dagen så går halve timen vekk til at læreren snakker, vi får begynt, tatt ut utstyr. Vi får bare hatt en halvtime gym om det står i planen at vi skal ha en time gym. Konferansier: Tusen takk til deg! Her har dere en jobb å gjøre, det er viktige spørsmål som tas opp. Da er det spørsmål om SKOLETURER. Jens Kristian: Jeg skal stille spørsmål angående skoleturer, ikke bare for min skole men også for andre skoler. Det er noen skoler som får skoleturer til utlandet og noen får skoleturer til bare et annet fylke eller en campingplass. Jeg skjønner jo det at hele Norge er i en finanskrise og at kan være vanskelig å bevilge penger sånn at vi skal kunne få reise på skoleturer utenom Norge. Hvis du er en lærer og har med deg en hel skole, og du må hente folk på fyllearresten så er jo ikke det noe gøy, men vi er jo der for å kunne lære ting om utlandet også. Så mitt spørsmål er da: Er det mulig at det offentlig kan bevilge penger slik at det igjen kan arrangeres skoleturer til utlandet? Tomas Moltu: Skoleturer er kjempebra. Vi har ikke kommunale midler til å legge inn på skoleturer nå, så dersom vi ikke får noe ekstra støtte til dette fra regjeringen så kan ikke jeg legge inn penger til skoleturer, i hvert fall ikke i dette budsjettet som det er nå. Konferansier: Simen, partiet ditt sitter i regjering. Vil dere gjøre det? Simen Johan Willgohs: Bevilge penger til skoleturer? Altså, jeg må bare si det at vi skal ha et møte i oppvekstkomitéen etterpå og jeg har et spørsmål til Tomas angående dette her: Hvordan kan du få til bedre retningslinjer i kommunen, altså grunnskolen, i forhold til skoleturer, men avbrutt av konferansier Konferansier: Men vil du at det skal bli skoleturer?? Simen Johan Willgohs: Jeg vil gjerne at det skal bli skoleturer, men det må jo penger til, og pengene må komme på et vis, så da for å få penger til må man ha noen retningslinjer.. Konferansier: Det ordner vi! Først må vi ville noe. Vil du at det skal bli skoleturer på den måten Jens Kristian sier? Simen Johan Willgohs: Ja, det vil jeg. Jens Kristian: Jeg synes det er et greit svar. Jeg skjønner at Norge er i en finanskrise så jeg er fornøyd med det svaret jeg har fått. Konferansier: Takk skal du ha. Da får vi noen spørsmål om skolegården. Vær så god! Johannes: Vi har en liten skolegård og nesten hele blir brukt til fotballbane. Kan dere bevilge penger til fotballbinge og andre apparater for alle på skolen?

10 Tomas Moltu: Kanskje jeg skal svare det jeg svarte i stad, i forbindelse med aktivitet i skolen. Det er satt av 3 millioner i budsjettet som skolene kan søke om til utstyr, men ikke per skole, til alle skolene i Bergen. Det kommer et rundskriv på det hvor det går an å søke midler. Men jeg kan ikke love noen tildeling, for det er mange som ønsker tildeling. Konferansier: Når du sier at du ikke kan love noe, det kommer jo an på hvor mye penger du legger i potten da? Er det mye eller lite penger? Tomas Moltu: Altså legger jeg 100 mill i potten er det mer enn 3 mill 3 millioner er i hvert fall et tilskudd til alle skolene som trenger apparater ute, til å kunne søke. Simen Johan Willgohs: Jeg vil bare gi et lite råd, får det er fullt mulig, men det må komme inn under budsjettet. Men for deres del, lag en plan, tenk kreativt og ikke gi dere. Hvis dere på en måte plager oss nok så vil de pengene på et tidspunkt komme. Så bare stå på og ha gode ideer videre. Konferansier: Er det en idé for deg å gå ut å snakke med elever, de må plage deg? Simen Johan Willgohs: Både og Johannes: Dette er jo mitt siste år så jeg får ikke fotballbinge mens jeg går her. Simen Johan Willgohs: Nei, det vil du mest sannsynlig ikke. Men du må tenke på de som skal begynne der, at det hadde vært kult at du sto på for de og. Solidaritet i praksis. Konferansier: Takk skal du ha. Vi skal over på mat. TEMA: MAT I SKOLEN Konferansier: Da begynner vi med spørsmål om VARM MAT. Johanne: Hei, jeg kommer fra Marikollen Skole. Mitt spørsmål er: Hvorfor er det ikke obligatorisk for barneskolene og ungdomskolene å få varm mat på skolen? Norge er jo tross alt et av verdens rikeste land. Eivind Nævdal Bolstad: Ja, hvis jeg kan få en liten innledning. For noen få år siden ble 5.klassinger over hele verden spurt om regnestykket 9 x prosent av amerikanske elever svarte rett på det. 70 prosent av japanske elever svarte rett på det. Gjennomsnitt i verden var 50 prosent. 30 prosent av norske elever svarte riktig på dette spørsmålet. Innledningen min er at jeg tror ikke lunsj og frukt er det viktigste i den norske skolen i dag. Derfor vil ikke dette være en prioritet fra Høyre, vi vil heller styrke læren og undervisningen og sørge for at vi får penger der vi trenger det, etter vår mening. Konferansier: Er KrF enig i det?

11 Tomas Moltu: KrF synes fruktordningen er en flott ordning. Dersom man skal innføre varm mat på skolen må man skaffe kjøkken, og det er en formidabel kostnad. Det er et behov i dag for å stryke undervisningen og læreresultatene i skolen. Konferansier: I Sverige har alle elever varm mat på skolen, synes dere at de sløser med penger i Sverige? Tomas Moltu: Nei, det behøver en ikke nødvendigvis si. Det er et spørsmål om prioritering, og det er ikke galt med varm lunsj, med det har en stor kostnadsside og jeg tror det er riktig av oss å prioritere innholdet i skolen for å få gode læringsresultater. Simen Johan Willgohs: Jeg må bare si veldig kort at de landene Eivind refererer til har faktisk varmt skolemåltid, så det er bare tøys det han sier. All forskning viser at varm mat i skolen øker læreresultatene, man får den energien man trenger for kunne fungere oppi hodet. Det var en grunn til at SV snakket mye om varm skolemat i valgkampen 2005, men vi fikk det dessverre ikke gjennom i Soria Moria og det beklager jeg sterkt. Vi fikk i hvert fall frukt og grønt så skal vi jobbe hardt for varm mat i neste valgkamp. For oss er det veldig viktig med varm skolemat, vi ser at alle landene i Europa med varm skolemat, Sverige, Finland, gjør det bedre enn oss på skole. De har varm skolemat. Johanne: Jeg synes svarene er bra, men alle de landene du nevnte har mindre penger enn oss. Norge tjener jo på å ha kantine, for man får jo inn alle pengene man bruker. Jeg synes ikke det gir noen mening det dere sier. Man få jo inn like mye penger som man bruker. Konferansier: Her er det tydeligvis ulikt syn i panelet. Tusen takk til deg. Så er det spørsmål om frukt. Ingeborg: Tomas, dette svaret var vi ikke så veldig fornøyd med, fordi når dette gjelder fire skoler og dette er det spørsmålet som har blitt stilt flest ganger, varm mat på skolen. Konferansier: Vi er fortsatt på spørsmål om varm mat ser jeg. Tomas Moltu: Jeg tror det utrolig viktig med næringsrik kost og vi har hatt ernæringsundervisning i skolen i lang tid. Nå har vi frukt og grønt som jeg synes er et veldig godt tiltakt, men jeg har ingenting varm mat. Jeg er for mat i skolen. Samtidig sier jeg at det er veldig dyrt og vi har faktisk ikke de pengene vi trenger. Vi har begrenset med penger og jeg har sagt at det er viktig for oss nå, i den perioden vi er i nå å prioritere god undervisning. Konferansier: Hva synes du om dette svaret da? Ingeborg: Jeg er ikke så veldig fornøyd med det men Konferansier: Det er jo sånn at når han sier vi ikke har penger til det så er det jo fordi han bruker pengene på noe annet. Tomas Moltu: Vi bruker de på å ansette lærere. Det hadde blitt veldig få lærere igjen om man skulle bruke de samme pengene på varm mat. Konferansier: Takk til deg. Da kommer det spørsmål om FRUKT. Vær så god.

12 Thaline: Hei, jeg kommer fra Sandsli VGS. Vi synes det er dumt at dere prioriterer lærere fremfor at vi skal ha energi og næring i løpet av dagen på skolen. Selv om vi har gode lærere er det noen som ikke greier å følge med når vi ikke har energi. Det er ikke alle som har med seg matpakke hjemmefra og en familie som bryr seg om kosthold eller har økonomi til å bry seg om det. Det å kunne få et sunt alternativ på skolen er veldig viktig. I hvert fall på videregående er det mange som tyr til usunne alternativer som brus og sjokolade, i stedet for å kjøpe sunne ting i skolekantinen. Det er mye dyrere, og på ungdomskolen fikk vi frukt hver dag og det hjelper veldig mye. Jeg skulle gjerne ønske at dette fortsatte på videregående og mitt spørsmål er: Hvorfor har vi ikke den samme skolefruktordningen på videregående? Eivind Nævdal Bolstad: Ja, jeg kan gjenta det jeg har sagt tidligere. Vi har 46 VGS i Hordaland og hver eneste dag og hver time så er det elever som ikke har lærere fordi det ikke er nok lærere. Vi vil prioritere det foran skolemat. Men jeg har vært på besøk på Fitjar VGS i Sunnhordland og der har de satt i gang en ordning sammen med skolen der de samler inn litt penger fra elevene og sørger for lunsjmåltider med frukt og litt brød osv hver eneste dag. Jeg vil oppfordre dere på videregående som faktisk ønsker dette å ta litt initiativ og ta kontakt med skoleledelsen gjennom elevrådet for å få til noe sånt for vi har ikke penger til det per i dag, for å være helt ærlig. Thaline: Jeg er egentlig ikke så veldig fornøyd, men de sier sannheten så.. Konferansier: Det jeg merker på svarene dere gir er at dere skyver ansvaret over på elevene og skolen. Det du kunne ha gjort, hvis du hadde villet, var å si at; Ja, vi skal sikre dette på alle skoler! Men det vil du ikke. Fordi du ikke synes det er så viktig. Eivind Nævdal Bolstad: Nei det vil jeg ikke. Det er viktigere ting enn frukt: satsning på undervisning og lærere. Konferansier: Men i Sverige der de har varm mat, har de ikke noen lærere der? Eivind Nævdal Bolstad: Joda, men realiteten i Hordaland Fylkeskommune er at per i dag kutter vi 3 millioner til etter- og videreutdanning av lærere. Det forteller litt om situasjonen og i den situasjonen prioriterer ikke jeg frukt til elever. Tomas Moltu: I Sverige har de gjerne råd til begge deler, men da er du nødt til å ha en regjering som bevilger penger til begge deler. Hvis ikke må vi omprioritere og flytte penger fra lærerressursen til måltider i skolen. Får man en regjering som bevilger mer penger til skolen så får man mye større handlingsrom, sånn er det. Konferansier: Så fylke og kommunen skylder på regjeringen, og regjeringen sier? Simen Johan Willgohs: Regjeringen sier det at vi bevilger mye penger til skole og det mener jeg helt oppriktig. Det er jo klart at vi kunne sikkert bevilget mer, men det er jo ikke slik at man må sette ting opp mot hverandre. Enten får man lærere eller så får man frukt i skolen. Det handler om å bruke mer penger på skolen og det er jeg veldig for. Hadde du spurt kunnskapsministeren om det så hadde du hørt akkurat det samme. Vi skal øke bidragene til skolene. Konferansier: Takk til dere, takk til deg.

13 TEMA: FAGLIG INNHOLD Konferansier: Neste spørsmål handler om UTDANNINGSVALG. Dere merker sikkert at disse spørsmålene kunne det vært svære lange debatter på. Dette er bare begynnelsen på en lengre debatt, så vi bare går igjen videre i programmet. Ingeborg: Hei, jeg kommer fra Marikollen Skole. Vi lurer på hvorfor vi må ha utdanningsvalg i stedet for arbeidsuke? Tomas Moltu: Utdanningsvalg er et bedre fag. Det er et fag i seg selv, mens arbeidsuke er en uke der du reiser ut i arbeidslivet. Det er mer tilfeldig og jeg kommer ikke til å jobbe med lakseoppdrett, som var min arbeidsuke. Men utdanningsvalg skal være en mye bedre rettledning og mye bedre hjelp til å kunne gjøre et fornuftig og godt valg senere. Det ligger også et element i utdanningsvalg at man skal kunne være ute i bedrifter og orientere deg mot en bedrift som man kanskje er interessert i og kan tenke deg å jobbe videre i senere. Så det er et bedre fag. Ingeborg: Vi elever syns det er bedre med arbeidsuke. Konferansier: Hvorfor vil du ikke høre på hva elevene vil? Elevene vil ha noe annet. Tomas Moltu: Ja, jeg mener fremdeles at utdanningsvalg er et bedre tilbud. Du får 164 timer fra 8.klasse og inn i videregående som skal kunne være med å hjelpe deg til å ta en beslutning på hva du ønsker å gjøre videre. Noen har veldig god erfaring med arbeidsuke, men det fleste trenger et bedre vurderingsgrunnlag for å ta et sånt valg. Det er jeg veldig opptatt av, det å kunne finne måter å finne et godt vurderingsgrunnlag på slik at de kan treffe med det du ønsker å gjøre her i livet etterpå. Jeg er overbevist om at utdanningsvalg er bedre enn arbeidsuke. Konferansier: Her er dere uenige, siste ord er ikke sagt. Takk skal du ha. Da går vi over til LEKSEFRI SKOLE. Guro: Hei, jeg går på Rothaugen skole. Vi har et spørsmål. Hadde det ikke vært bedre for mange elever om vi hadde hatt leksefri skole og lenger skoledager? Med tanke på at mange elever sliter med skolearbeid og hadde trengt hjelp. Tomas Moltu: Jeg tror egentlig ikke det er noen god idé. Jeg tror lekser kan være bra. Samtidig så må en lærer vite hvordan å porsjonere det ut riktig og kanskje må lærerne samarbeide seg i mellom, for å ikke gi for mange lekser oppå hverandre slik at det blir for høy belastning på noen dager. Samtidig så tror det er positivt å kunne ta med seg noen lekser hjem og kunne gjøre noe hjemme. Vi har også i Bergen kommune lagt penger i potten slik at man skal kunne få leksehjelp etter skolen i mye større grad enn de vi har gjort tidligere. Så har vi noe som vi kaller for åpen skole som gir oppfølging for leksehjelp. Vi har satset på at vi ønsker å gi støtte til å ta lekser også rett etter skoletid. Ruth Grung: Jeg følger deg fulgt og helt, du som stilte spørsmålet. Noe av det som skiller mest det er at hvor engasjert foreldre du har for å følge deg opp i skolen. Dermed for du et skille. De som har engasjerte foreldre er også med på det frivillige. Få leksearbeide inn i skoledagen tror jeg vil føre til alle elevene får de samme mulighetene. Men tidligere hadde jeg

14 samme jobben som Tomas og den gangen kunne skolene søke om å få prøve dette ut. Jeg håper Tomas kan svare på det, om noen skoler har søkt om å ha alle leksene i skolen? Tomas Moltu: Ikke så vidt jeg vet. Konferansier: Ruth, du har litt grep om Stoltenberg. Hvis han er enig med deg, kan ikke dere bare få det til? Ruth Grung: Vi har fremmet forslag om det og skal følge det opp videre. Det er forsøk allerede i Trondheim og Oslo. De erfaringene vi høster derfra skal gjerne gjelde for alle elvene. Guro: Jeg er fornøyd og skjønner at det er vanskelig å få til. Konferansier: Takk til deg! Da skal vi gå over til spørsmål om LÆRERNES KOMPETANSE, oppfølging av elever og lærerevaluering. Robin: Hei, jeg kommer fra Ungdommens bystyre og skal stille spørsmål på vegne av elevrådet på Nygård Skole. Det er viktig at lærerne har god nok kompetanse til å ta i mot og følge opp innvandrerungdom etter at de er ferdig med Nygård Skole. Er dette et krav, at lærerne har denne kompetanse? Blir det fulgt opp? Tomas Moltu: Vi har i dag et system hvor Nygård Skole fungerer som en mottaksskole. Så kommer elevene derfra og videre ut til baseskoler og nærskoler. Jeg har nettopp lagt fram en sak om dette til bystyre som er knyttet til minoritetsspråklig undervisning primært, men også å se på hvordan en styrker kompetansen på baseskoler. Jeg ønsker å legge noen føringer for færre baseskoler og dermed et sterkere miljø på baseskolene, der hvor elever skal knyttes mot. Jeg tror at dette kan være et skritt i riktig retning for å sikre en sterk kompetanse hos de lærerne som skal følge opp minoritetsspråklige. Vi jobber på dette nå. Ruth Grung: Fordelen i Bergen er at vi har innvandrerbarn i hele byen, til forskjell fra Oslo hvor det er veldig oppdelt. Det betyr at barn med innvandrerbakgrunn går på samtlige skoler og jeg har etterlyst større interesse fra lærerne i forhold til å se hvert enkelt barn. Det er noe spesielt ved å ha to-tre språk med deg når du skal fungere i den norske skolen. Jeg synes den kompetansen burde vært til stede og vi har forskningsmiljøer på lærerakademier rundt omkring som kunne ha tilført, men det var liten interesse blant lærerne for det og da trenger vi noen som trykker på for at sånn skal det være, vi skal ha en mangfoldsskole, vi skal utnytte det at vi har barn med flere språk og de skal komme seg videre. De som vokser opp i dag har hele verden for seg. Robin: Hvis dere lover å følge det opp så er det greit. Konferansier: Tusen takk til deg. Da har vi spørsmål om LÆREREVALUERING. Erik: Jeg ønsker å få noen svar i forhold til hva fylket generelt og kommunen gjør for å sikre at lærerne har den kompetansen de skal ha og da tenker jeg på lærere som åpenbart ikke gjør jobben sin. På Fana Gymnas har man mange eksempler på dokumentert mobbing av elever fra lærernes side, over tid. Men man opplever at skoleledelsen er mer opptatt av å beskytte sine egne ansatte enn å beskytte skolen sin interesser. Så vidt jeg vet så er skolens interesser å

15 skape et trygt og godt lærings miljø. Jeg lurer på om hva fylket spesielt og kommunen gjør for å sikre at lærerne har den kvaliteten de skal ha og luke vekk de aller, aller verste. Jeg vet at man har en lærerevaluering på skolene. På min skole har den fått få konsekvenser, fordi den ikke har blitt tatt seriøst fra skolelederne. Vi lurer på om fylke vil gå inn å diktere retningslinjer for det. Konferansier: Eivind, beskytter dere lærere som mobber elever? Eivind Nævdal Bolstad: Absolutt ikke. Lærere som mobber elever skal selvfølgelig sparkes enkelt og greit. Konferansier: Blir de det? Har det vært noen sånne saker? Eivind Nævdal Bolstad: Det har vært en sånn sak som har gått i rettsystemet. Tilbake til spørsmålet om lærerevaluering. Vi var det første fylket i Norge som gav elevene mulighet til å si hva de mener om lærerne sine. De som sitter der borte, Sp, Ap og SV, stemte i mot det. Det viktigste mente de var å beskytte lærerne og de mente at elevene ikke var modne nok til å komme med tilbakemeldinger for å forbedring undervisningen som er poenget med dette. Etter å ha vært her i dag og hørt på spørsmålene er jeg enda sikrere i min tro at vi tok det rette valget. Samtidig er det ikke bare snakk om lærerevalueringer. Vi må også ha etter- og videreutdanning av lærerne for å sørge for at de er oppdatert, men absolutt er lærerevalueringer med på å heve undervisningskvaliteten i Hordaland. Konferansier: Simen, hvorfor holder dere på sånn da? Simen Johan Willgohs: Nå vil gjerne jeg snakke om min politikk og du om din politikk. I veldig stor grad tror jeg det er ekstreme tilfeller ute og går og stor andel av lærerne er ok. Men, vi har en utfordring ved at en slik lærerevaluering blir et skalkeskjul for at man ikke følger opp lærerne i større grad. God lærerutdanning, god lønn, skikkelig etterutdanning av lærere som har vært i skolen i 40 år og en oppfølging av lærerne som faktisk ikke duger, der svikter vi politikere og jeg mener da at fylkeskommunen ikke gjør de andre tingene som de burde gjøre, nemlig gi de lærerne skikkelig god lønn. Det er klart at vi mister lærere da, og de gjør ikke jobben sin for at vi skal ha gode lærere i fylket. Erik: Det var jo litt roing og padling, holdt på si. Det jeg lurer på er hvilke konkrete tiltak som iverksettes. Lærerevaluering har vi, men hva gjør man derfra og videre. Til de som representerer regjeringen: Bør man vurdere personene, ikke kun fag, for eksempel et intervju der man luker ut de som åpenbart ikke er skikket til jobben. Man kan gjerne være videreutdannet, men hvis man ikke er den riktige pedagogen nytter det ikke. Har dere planer om å gjøre noe der? Eivind Nævdal Bolstad: Vi hadde nettopp saken oppe i et utvalg og vi jobber videre med en rapport for hvordan det går. Vi ser at vi må få tiltak og jeg mener resultatene skal være tilgjengelige for elevrådene. Skal jeg skryte litt av SV og SP, med unntak av Ap, så stemte også disse for de tiltakene vi gjør for å bedre dagens lærerevalueringer, så litt skryt skal også de ha. Konferansier: Det kom også et spørsmål til regjeringspartiene om dere har tenkt til å gjøre noe mer for å sikre gode lærere?

16 Simen Johan Willgohs: Vi er ikke fremmed for å luke bort de som virkelig ikke egner seg til å være lærer. Det ligger utviklingstanken til SV at når man skal gå inn i høyere utdanning og spesielt i yrker som lærere eller lege, så bør også personen ha noe og si, ikke bare karakterene. Der er jo de i mot oss igjen, så det går jo begge veier. Men jeg mener jo at personlige kvaliteter har mye å si for kvaliteten som lærer. En god lærer er en person som forstår mennesker. Konferansier: Takk til dere! Vi kommer over til neste spørsmål, rundt temaet KNUTEPUNKTSKOLENE. Jørgen: Hei, jeg er representant fra ungdommens bystyre og står her på vegne av Døveforbundet. De har spørsmål angående skole og lærere. I 2006 ble det inngått en avtale mellom Bergen, Staten og Statped Vest om oppussing av Nattland Skole og bygging av ny døveskole i samme område. Det var planlagt at dette skal stå klart i 2009/10. Foreldre og ansatte var godt med i planleggingsmøte og det gikk bra en stund. Det var til og med foreldre som hadde flyttet opp til Nattland Skoleområdet for de skulle jo bli døveskole der om et år eller to. Så blir byggeprosjektet av en eller annen grunn utsatt til Dette kan føre til at foreldre blir usikre på valget for barna deres. Om de da skal sende barna til nærmeste hjemmeskole der de ikke får tilpasset undervisning og dårlig sosialt samvær med andre barn, pga hørselshemning, eller om de kanskje skal sende barna på døveskole der det for eksempel er dårlig inneklima eller andre ting som ikke er godt for barn som går på skolen. Det som skjer er det blir mindre elever som går på Hunstad skole, som er for døve og tunghørte. Myndighetene kan da si at det er så få elever som går på denne skolen og derfor så trenger vi ikke bygge opp nye prosjekter. Det er jo bare feil. Derfor kreves det hurtig gjenopptakelse av prosjektet og igangsetting av byggingen av døveskolen. Det vi lurer på er hva som har skjedd med prosjektet, og hvorfor i all verden saken har blitt stoppet og utsatt? Tomas Moltu: Det er riktig at det er forskyvet i økonomiplanen og noen grunner til det er at Statsbygg har hatt en manglende fremdrift på prosjektet, men det jeg kan si er at vi har hatt møter med Statsped Vest etter at budsjettet er lagt frem og vi ser om det er muligheter, men jeg vil ikke love noe nå før vi har noe å gå på. Saken står utenfor budsjettet i dag. Konferansier: Men Tomas, alle barn har krav på tilpasset undervisning, hvordan vil du da tilpasset dette i mellomtiden? Tomas Moltu: Det får elevene i dag på Hunstad skole. Vi ønsker å få bedre integrering, bedre lokaler og opplegg for dem, det har vi ønsket lenge. Men de får tilpasset undervisning på Hunstad i dag så får vi se på løsninger på problemet. Jørgen: Er Hunstad skole da inkludert i oppussingsplanen til Bergen Kommune som er på flere hundre millioner? Tomas Moltu: Nei, Hunstad skole er ikke inkludert i oppussingen, men dersom vi gjennomfører Nattland/Hunstad-prosjektet vil det da si at vi flytter elevene fra Hunstad og opp på Nattland, bygger nytt på Nattland, og integrerer elevene der med vanlig hørende elever. Men det har en formidabel kostnad i hundre millioners klassen. Jørgen: Jeg har et spørsmål til om lærere. Saken er at det er lærere som er hørende på skole med døve elever, og der undervisningsforholdene er dårlig. Mange av lærerne er ikke gode nok i tegnspråk til å bli forstått av elevene. Kommunikasjonen mellom de døve elevene og de

17 hørende lærerne, som tror de blir forstått av de døve elevene, er så dårlig at en lærer som kan godt tegnspråk gir bedre karakterer for elevene, enn sånn det er nå. Vedkommende som har skrevet dette, har selv opplevd at en lærer som bare sier bare gå på tegnspråk når en elev har spurt om å gå på do, har spurt samme elev når han kom tilbake, hva han egentlig spurte om Det forteller jo litt om at lærerne ikke er helt kompetente i forhold til de som elevene angår. Det som kreves er at det settes inn lærere som er mye bedre i tegnspråk. Konferansier: Dette høres jo ut som et alvorlig lovbrudd, hvis ikke det er bedre kvalitet enn dette? Kjenner du deg igjen i denne beskrivelsen? Tomas Moltu: Nei, jeg kjenner meg ikke helt igjen i beskrivelsen. Det er klart at hvis du tar en som ikke har hørsel og setter han inn i en normal klasse uten å ha en lærer som er opplært i tegnspråk så skjønner jeg veldig godt at du får sånne situasjoner som dette. Samtidig har Bergen kommune et tilbud gjennom Hunstad som er godt og dersom vi lykkes med prosjektet på Nattland så vil vi ha det beste tilbudet for elever med hørselshemming og implantat på Vestlandet. Men jeg er litt forsiktig med å love noe. Konferansier: Nå er det jo lenge til den nye skolen står på plass. I mellomtiden har dere jo et problem. Vil du love her at du vil ta kontakt med disse elevene å høre mer om hvordan de opplever sin undervisning for å kunne gjøre på kort sikt også? Tomas Moltu: Jeg kan love at hvis jeg får en e-post med konkret problemstillinger så skal jeg ta det opp å se hva vi kan gjøre. Jørgen: Det var hyggelig at byråden vil engasjere seg og det setter vi pris på. Konferansier: Tusen takk for spørsmålet! Da går vi over til det vi har kalt for TABULAGTE OMRÅDER. Dette er siste runde før det blir en pause. Stefan: Hei, jeg kommer ifra Barnerettsgruppen. Barn trenger å få mer informasjon om ting som er tabu. For eksempel psykiske lidelser, vold, seksuelle overgrep og rusmisbruk og hvor man skal henvende seg for å få hjelp. Hva skal politikere i Bergen gjøre med dette? Liv Røssland: Endelig fikk jeg komme til. Kunnskap er viktig og jo mer kunnskap vi har jo lettere har vi for å takle åpenhet og desto lettere er det for oss som medmennesker å møte dem og hjelpe dem som sliter psykisk. I Bergen kommune har vi Livskrisehjelpen, det ligger borte på Bergen Legevakt. Det er åpent både på dagtid og kveldstid. Vi har ulike prosjekter som er rettet mot barn og unge gjennom de mest sentrale tjenestene våre som helsestasjon og skolehelsetjenesten. I Bergenhus bydel har vi etablert et tverrfaglig lavterskeltilbud for barn og unge og deres foreldre som sliter i hverdagen. Det har vært en veldig viktig kanal for familiene som trenger hjelp, fordi at de da kan få hjelp til å finne frem til rette instans, sikre en god samhandling med det statlige barnevernet og med psykisk helsevern for barn og unge. Men Livskrisehjelpen er også viktig i denne sammenhengen. Stefan: Det var et veldig greit svar. Lavt og uklart supplement fra Tomas Moltu. Konferansier: Takk til deg. Vi glemte et spørsmål om KARAKTERER i stad, det skal vi ta senere. Vær så god neste.

18 Kathrine: Det er mangel på kunnskap om psykisk helse slik at mange får dårlige holdninger til psykisk helse. Hvorfor er ikke psykisk helse et obligatorisk fag i grunnskolen, slik som fysisk helse, gjennom gym? Liv Røssland: Jeg synes det er et godt spørsmål og veldig relevant. Jeg kan som byråd spille dette videre inn til sentrale myndigheter som er de som legger læreplanene og bestemmer dette. Det kan jeg gjøre når jeg kommer på kontoret og jeg kan sende kopi. Simen Johan Willgohs: Dette er et utrolig godt innspill. Jeg skal ta det med til ministeren fordi at vi har hatt noen andre innspill som å få psykologi inn. Det er en litt annen bit igjen, men også en forståelse av medmenneske inn i opplæringen. Det er også noe med at helsestasjonen i Bergen har mye kompetanse, de har mye frihet til å faktisk gå inn i skolen og informere om det. Konferansier: Du tar det med til regjeringen da? Og sier ifra hva regjeringen har sagt, tilbake hit? Simen Johan Willgohs: Ja. Tomas Moltu: igjen lavt og uklart. Liv Røssland: Som jeg sa innledningsvis handler dette om kunnskap og kunnskap er viktig for at vi som medmennesker kan være med å hjelpe. Kathrine: Det var faktisk et veldig fint svar! Konferansier: Da har vi ett spørsmål til. Ida: Hei, kan jeg få lov til å si noe til Liv først? Jeg lurer på om du i det hele tatt har vært nede på Livskrisehjelpen på legevakten og hørt hvilken kompetanse de har, og hva deres måte å behandle ungdommer som kommer ned der og lurer på ting i forhold til psykisk helse. For de har egentlig veldig dårlig informasjon om hvor du kan henvende deg og hva du kan gjøre. Det er litt sånt hårreisende at du kan si det egentlig Liv Røssland: Ja, jeg har vært der og det er helt nytt for meg at Livskrisehjelpen ikke har den kompetansen de skal ha. Her handler det om å få vite hva som har skjedd så kanskje vi kan møtes i pausen og snakket om det. Ida: Ja, det kan vi gjerne. Tilbake til spørsmålet mitt, jeg lurer på hvorfor det ikke er obligatorisk for alle som skal jobbe med barn og unge, lærere og helsepersonell, å gi informasjon om vold og seksuelle overgrep. Dette vil hjelpe på for å få vekk tabuer rundt temaet og for å opplyse om hvor folk skal henvende seg når de er bekymret for barn og unge, eller er utsatt selv. Liv Røssland: Bergen kommune har egen nettside for voldstoff. Nettopp fordi det er viktig å nå fram til barn og unge, så har vi også det. Vi forsøker vårt beste for å legge tilrette og være på hugget og være de ansvarlige voksne.

19 Konferansier: lærere, barnevernansatte og helsepersonell sier jo at de kan for lite om vold og overgrep. De er engstelig for å ta i dem. Liv Røssland: Tomas må jo svare for det med lærerne, men jeg opplever jo at i forhold til kursing og videreutdanning skal vi ha den kompetanse vi bør. Men jeg skjønner på spørsmålet at man mener at vi ikke har det. Tomas Moltu: Jeg har møter med dem inni mellom og jeg har tatt opp at elevene ønsker justeringer på den undervisningen som skjer. Jeg tar gjerne dette spørsmålet opp direkte når jeg har møter med skolene, det kan jeg gjøre. Ida: Jeg synes vel egentlig ikke at jeg har selv opplevd å møte på lærere og helsepersonell som har for lite kunnskap, vet ikke hvor de skal finne informasjon, de vet ikke hvordan de skriver en bekymringsmelding til barnevernet, de aner ingenting om hvordan de skal takle ungdom og barn som kommer og gir informasjon om at de er utsatt for vold, seksuelle overgrep, sliter psykisk. De har ikke kompetanse! Det er veldig individuelt hvor mye kursing skolene har og lærerne har. De er helt opp til hva de prioriterer. Det synes jeg er for dårlig. Konferansier: Vil du kurse alle som jobber i barnehage og skole, mer i dette? Tomas Moltu: Jeg kan ikke love deg at vi skal kurse dem med en gang. Vi har skolehelsetjenesten som har en viktig funksjon i dette. Dersom dette ikke fungerer må man jo ta dette opp. Det er klart at skolehelsetjenesten skal kunne håndtere slike situasjoner. Ida: Jeg har møtt mange som har blitt møtt med for lite kunnskap og informasjon om hvor de skal henvende seg. Jeg mener at hvis du underviser barn og unge i skolen om dette her, vil du og da om et par generasjoner ikke lenger ha det problemet. Jeg mener det burde bli obligatorisk for barn å ha om vold, psykisk helse og seksuelle overgrep i skolen. Ruth Grung: Dette er veldig vanskelig og derfor er det utrolig viktig at vi gjør noe med det. Det er vel fem år siden jeg satt i Tomas sin situasjon og 50 prosent av bekymringsmeldingene kom fra barnevernsvakten på politiet. Det vil si at den fanget opp barn og unge på gaten. Alle de ungene gikk på skole og har tidligere gått i barnehage. Slutt på CD 1. To spørsmål utgår. 15 MINUTTER PAUSE Kulturelt innslag med VESTLANDSKE TEATERSENTER

20 * * * * * Del 2 HELSE, OMSORG OG TRYGGHET (CD 2) Konferansier: Tusen takk til Vestlandske Teatersenter. Vi skal nå begynne på et nytt tema. Hele denne høringen blir tatt opp på lydbånd slik at vi kan skrive av det som har blitt sagt, både spørsmålene og svarene. Alt som blir sagt blir tapet. Da er vi over på temaet som heter helse, omsorg og trygghet. Det vil komme spørsmål om RASISME OG BLIND VOLD. Vær så god! Emma: Hei, jeg kommer fra Christi Krybbe. Et av mine spørsmål til dere er: Dere må gjøre mer for å stoppe vold og diskriminering av spesielt innvandrere og homofile, hvordan? Liv Røssland: Bystyre har vedtatt en handlingsplan for integrering og mangfold og en egen handlingsplan mot diskriminering av homofile, lesbiske og bifile. Begge disse planene inneholder viktig verktøy i kampen mot rasisme og diskriminering. I handlingsplanen mot diskriminering av homofile og lesbiske, skildrer vi en rekke tiltak. Det er kompetanseheving blant personale allerede i barnehagen, vi ønsker å utstyre skolebibliotekene med litteratur og informasjon om emnene. I tillegg ønsker vi å utvikle etterdanningstilbudet til lærere og intensivere arbeidet i forhold til nulltoleransen mot mobbing. Når det gjelder helse, så legger planen opp til å sikre at helse og omsorgtjenestene har det kompetanse de trenger om lesbiske, homofile og bifile, sånn at denne gruppen kan få tilpassede tjeneste. Videre ønsker vi å styrke kompetansen i skolehelsetjenesten på dette feltet. Når det gjelder handlingsplanen for integrering av mangfold, så har vi innsats overfor diskriminering og rasisme i alle kommunens planer, opplæringsplanene og i organisasjonskulturen blant de ansatte. Det skal også iverksettes egen holdningskampanje slik at byens befolking også tar integrering på alvor. Ikke minst skal vi styrke skolen som integreringsarena. Konferansier: Er dette i år eller neste år? Liv Røssland: Dette er i full gang. Vedtaket er gjort og implementeringen er i gang. Emma: Det synes jeg var veldig bra. Eivind Nævdal Bolstad: Veldig bra spørsmål. Det er bra at Bergen begynner i grunnskolen med det. Fylkeskommunen har vedtatt en såkalt homoplan, noen synes ikke det var en så god idé, men vi vet jo det at det er mange homofile som har problemer i dagens samfunn. Selvmordsraten hos homofile er større enn i andre deler av befolkningen. Jeg er selv homofil og har selv venner som har opplevd mye av dette. Det vi har gjort nå i første omgang, er at vi har arrangert et kurs for samtlige skolehelsesøstre på dette område, slik at man kan bli litt tryggere når man går til skolehelsetjenesten og snakker om disse problemene med dem. Konferansier: Kjempefint, tusen takk skal du ha. Da får vi et spørsmål om blind vold.