Møteinnkalling. Landbruks- og viltutvalg. Møtested: Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: 14:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Landbruks- og viltutvalg Møtested: Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Erik Hansen leder Aud Stølen sekretær

2 Saksliste Utvalgs- Innhold Unntatt Arkiv- saksnr offentlighet saksnr PS 10/1 Godkjenning av protokoll fra Landbruks- og viltutvalgsmøtet /3086 PS 10/2 122/008 - NORDRE KVALVIK GÅRD - Søknad om deling av grunneiendom 2009/1519 PS 10/3 122/014 - KVALVIKVEIEN Søknad om deling av grunneiendom 2009/859 PS 10/4 KVALVIKVEIEN 90, GNR 122 BNR 22 - Søknad om fradeling av grunn 2009/1421 PS 10/5 PS 10/6 Forslag til ny strategiplan for bruk av midler til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Orienteringssaker i Landbruks- og viltutvalget / /3196 PS 10/7 Oppsummering av hjorteviltjakta /1421 PS 10/8 Tiltak innen ettersøksordningen 2008/1421 PS 10/9 Viltbåndkampanje 2008/1421

3 Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Aud Stølen Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Landbruks- og viltutvalg 10/ Godkjenning av protokoll fra Landbruks- og viltutvalgsmøtet Vedlegg: Protokoll fra møtet Saken legges frem for Landbruks- og viltutvalget med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Protokoll fra landbruks- og viltutvalgsmøtet godkjennes. Saksopplysninger Se vedlegg: Protokoll fra møtet Just Ingebrigtsen rådmann Karl Kjetil Skuseth kommunalsjef

4 Møteprotokoll Utvalg: Landbruks- og viltutvalg Møtested: Møterom 3.etg, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Magne Ommedal Nestleder AP Bill Tomelthy Medlem H Karstein Yttervik Medlem V Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Britt Unni Holten Medlem AP Jorunn Kvernen Medlem SP Erik Hansen Leder SP Geir Nordli Medlem FRP Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Ronny Harsvik Erik Hansen AP Ole Henning Ødegård Geir Nordli FRP Elisabeth Kristiansen Britt Unni Holten AP Merknader Ingen vararep. Kunne stille for Jorunn Kvernen Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Karl Kjetil Skuseth Kommunalsjef Astrid Buseth Rådgiver - landbruk Aud Stølen Miljøvernleder

5 Saksliste Utvalgs- Innhold Unntatt Arkiv- saksnr offentlighet saksnr Saker til behandling PS 09/33 Godkjenning av protokoll fra landbruks- og viltutvalgsmøtet /3086 PS 09/34 Orienteringssaker til Landbruks- og viltutvalget /3196 PS 09/35 Kolbjørn Næss DA. Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket /1674 PS 09/36 Kvalvik gård v/ Evy Solli. Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. 2009/1674 PS 09/37 Jorunn Kvernen. Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket /1674 PS 09/38 Bioforsk. Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket /1674 PS 09/39 Ragnhild Helene Langseth. Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket /1674 PS 09/40 Erik Husby. Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket /1674 PS 09/41 Dag Bjerkestrand. Søknad om spesielle miljøtiltak i jordbruket /1674 PS 09/42 Brekken gård v/ Øyvind Eliassen. Søknad om spesielle miljøtiltak i jordbruket /1674

6 Saker til behandling PS 09/33 Godkjenning av protokoll fra landbruks- og viltutvalgsmøtet /3086 Behandling i Landbruks- og viltutvalg I samsvar med rådmannens innstilling fattet Landbruks- og viltutvalget følgende enstemmige Vedtak Protokoll fra møtet godkjennes PS 09/34 Orienteringssaker til Landbruks- og viltutvalget /3196 Behandling i Landbruks- og viltutvalg I samsvar med rådmannens innstilling fattet Landbruks- og viltutvalget følgende enstemmige vedtak Landbruks- og viltutvalget tar saken til orientering PS 09/35 Kolbjørn Næss DA. Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket /1674 Behandling i Landbruks- og viltutvalg I samsvar med rådmannens innstilling fattet Landbruks- og viltutvalget følgende enstemmige vedtak Landbruks- og viltutvalget avslår søknad fra Kolbjørn Næss DA om SMIL-midler

7 PS 09/36 Kvalvik gård v/ Evy Solli. Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. 2009/1674 Behandling i Landbruks- og viltutvalg I samsvar med rådmannens innstilling fattet Landbruks- og viltutvalget følgende enstemmige vedtak Landbruks- og viltutvalget innvilger søknad fra Kvalvik gård ved Evy Solli om SMILmidler. Det blir innvilget tilskudd på kr 3500,- til oppføring av gjerde på Flatsetøya, gnr. 113 bnr. 5 Tiltaket skal verre ferdig avsluttet innen 1. Juli PS 09/37 Jorunn Kvernen. Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket /1674 Behandling i Landbruks- og viltutvalg I samsvar med rådmannens innstilling fattet Landbruks- og viltutvalget følgende enstemmige vedtak Landbruks- og viltutvalget innvilger søknad fra Jorun Kvernen om SMIL-midler. Det blir innvilget et tilskudd på kr til oppføring av gjerde. Tiltaket skal være ferdig avsluttet innen 1. juli PS 09/38 Bioforsk. Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket /1674 Behandling i Landbruks- og viltutvalg I samsvar med rådmannens innstilling fattet Landbruks- og viltutvalget følgende enstemmige vedtak

8 Landbruks- og viltutvalget avslår søknad fra Bioforsk om SMIL-midler til prosjektet Utegangersau og kystlynghei. PS 09/39 Ragnhild Helene Langseth. Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket /1674 Behandling i Landbruks- og viltutvalg I samsvar med rådmannens innstilling fattet Landbruks- og viltutvalget følgende enstemmige vedtak Landbruks- og viltutvalget avslår søknad fra Ragnhild Helene Langseth om SMIL-midler. PS 09/40 Erik Husby. Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket /1674 Behandling i Landbruks- og viltutvalg I samsvar med rådmannens innstilling fattet Landbruks- og viltutvalget følgende enstemmige vedtak Landbruks- og viltutvalget innvilger søknad fra Erik Husby om SMIL-midler. Det blir innvilget et tilskudd på kr til skifte av tak på fredet våningshus på gnr. 117 bnr 1, Frei gamle prestegard, i samsvar med Fylkeskonservatorens dispensasjonsvedtak datert Tiltaket skal være ferdig avsluttet innen 1. Juli PS 09/41 Dag Bjerkestrand. Søknad om spesielle miljøtiltak i jordbruket /1674 Behandling i Landbruks- og viltutvalg I samsvar med rådmannens innstilling fattet Landbruks- og viltutvalget følgende enstemmige

9 vedtak Landbruks- og viltutvalget avslår søknad fra Dag Bjerkestrand om SMIL-midler. PS 09/42 Brekken gård v/ Øyvind Eliassen. Søknad om spesielle miljøtiltak i jordbruket /1674 Behandling i Landbruks- og viltutvalg I samsvar med rådmannens innstilling fattet Landbruks- og viltutvalget følgende enstemmige vedtak Landbruks- og viltutvalget avslår, med hjemmel i Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket 2, søknad fra Brekken gård v/øyvind Eliassen om SMIL-midler. Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Magne Ommedal Aud Stølen nestleder utvalgssekretær

10 Arkiv: 122/008 Arkivsaksnr: 2009/ Saksbehandler: Rolf Amundsen Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Landbruks- og viltutvalg 10/ /008 - NORDRE KVALVIK GÅRD - Søknad om deling av grunneiendom Vedlegg: 1 Situasjonskart Ikke kopierte vedlegg; 2 NORDRE KVALVIK GÅRD - GNR 122 BNR 8- Søknad om deling av grunneiendom 3 Fullmakt Saken legges frem for Landbruks- og viltutvalg med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Kristiansund kommune gir med hjemmel i jordloven 12, søkerne Asbjørn og Borghild Kvalvik samtykke til å dele i fra 1055 m 2 fra eiendommen Nordre Kvalvik, gnr. 122 bnr. 8 som omsøkt. Dersom deling ikke er rekvirert innen 3 år etter at samtykke er gitt faller samtykke bort. Vedtaket begrunnes med at det ikke vil endre eiendommens avkastningsevne, og at det ikke fører til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Saksopplysninger Kristiansund kommune mottok søknad om deling av grunneiendommen Nordre Kvalvik gård, gnr. 122 bnr. 8, datert 15. september Søkere er Asbjørn og Borghild Kvalvik. Søknadsprosessen blir håndtert av Rolf Inge Kvalvik etter fullmakt. Det søkes om å dele fra 1055 m 2 uproduktiv skog som tilleggsareal til boligeiendommen gnr. 122 bnr Det aktuelle jordstykket som søkes fradelt ligger mellom Kvalvikveien og Dampskipsveien, og grenser opp i mot gnr. 122 bnr. 8.

11 OM EIENDOMMEN: Eiendommen Nordre Kvalvik gård, gnr. 122 bnr. 8 består i følge gårdskart av totalt 1360 dekar fordelt på følgende vis: 13 dekar fulldyrka jord 10 dekar innmarksbeite 319 dekar produktiv skog 934 dekar annet markslag 85 dekar ikke klassifisert Juridisk utgangspunkt Det skal legges til rette slik at landbruksarealene kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres slik at det gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut i fra samfunnsutviklinga i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. En eiendom som er brukt til eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk, kan ikke deles uten samtykke fra departementet (overført til kommunen). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut i fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Dersom deling ikke er rekvirert innen 3 år etter at samtykke er gitt faller samtykke bort. Dette følger av jordloven 1 og 12. Vurdering Den teigen som er søkt fradelt består i følge gårdskart fra Skog og landskap av uproduktiv skog. Den ligger ikke i tilknytning til noe eksisterende dyrkajord, så det er usannsynlig at det vil bli foretatt noen nydyrking av teigen. En fradeling som omsøkt vil ikke føre til noen endring i avkastningsevnen til eiendommen, det vil heller ikke føre til noen drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Kristiansund kommune kan ikke se at denne fradelingen vil ha noen klima og/eller miljøkonsekvenser. Just Ingebrigtsen rådmann Karl Kjetil Skuseth kommunalsjef

12

13 I V [] Rekvisisjon av kartforretning El Søknad om deling av grunneiendom jf kap 2 og 3 i delingsloven av 23. juni 1978 med tilhørende forskrifter og 63 og 66 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 Journalnummer Til kommune: BYGNINGSSJEFEN KRISTIANSUND N Arki^ -1q-(_.._; I51gt-o4 ^-----^ S.B. Rekvisisjonen/søknaden gjelder Gnr. Bnr. Festen r. Seksjonsnr. Eiendom før deling Bruksnavn/adresse F-di -V[ Kartforretning over: Det q A - hele grunneiendommen uten deling q D Grensepåvisning etter målebrev rekvireres/ q B - festegrunn "i like Deling av grunneiendom med søkes om q C - enkelte grenselinjer, -justeringer kartforretning over parsell q Annet: Deling i hht pbl 63 q Reguleringsplan q Bebyggelsesplan q Godkjent tomtedelingsplan 0 Privat forslag Søknad om - jf. pbl 7, fra bestemmelser i: dispensasjon [] plan- og bygningslov r] forskrift [] vedtekt q kommuneplan [] reguleringsplan [] bebyggelsesplan Arealoppgave i daa (for landbruksmyndigheten og Statistisk Sentralbyrå) 1 Eiendommen FØR deling/bortfesting 3 4 Gnr., bnr., festenr. Fulldyrka areal 2 Overflatedyrka areal Produktiv barskog Produktiv lauvskog 5 Annet skogareal ^2-L^ E (k c 6% z 6 Myr 7 Annet ubebygd areal 8 Bebygd areal 9 Sum areal 10 Dyrkbart (2-7) Areal som ønskes ( ) fradelt/bortfestet i alt ) jf 7 - beskriv arealet ^GS t ^G,3j Andre opplysninger og underskrift Andre C l^ C t lvi.^ kliv L tld C' t`^.^ i 1 l: U L#-(^}Lf^/ T. ti ^ T^^Kfr ^. opplysninger f -p 4v (f. eks. andre rettighetshavene av betydning & 6i Hjemmelshaver(e) Navn ZOL I. (al I,cd4Uik Adresse r Postnr. Poststed Telefon kzf S Sted Dato Underskrift Underskrift K-blankett nr Forlag: Sem & Stenersen Prokom AS, Oslo / RF Side 1 av 4

14 OPPLYSNINGER TIL REKVISISJON/ SØKNAD - fylles ut av søker Nabooppgave Det må legges ved kart/orienterende riss og andre dokumenter som viser grenser og naboforhold. Nabooppgaven nedenfor må fylles ut. Ved søknad om deling må det legges ved gjenpart av nabovarsel og kvittering for at varsel er gitt/sendt. Gnr. Bnr. Festenr. Eiers/festers navn og adresse Z i`e ^>Vtth% L&)(kV ^^ 2Z i9 t i,c v t _ Øgyt`P %.t 5 i'e Cj4,j ) 2 1e c-_( 122 fl S i tr/ t V "^ J t^e-1 (^> 22 T^ ^7 L 2 tr u :Sig! PS k tp) Vfi L-4- `r S 2'2 fisi Z " 2 - Vi #t K L& t P5 f-t hv l 111 &' n n- Parsell(er) det er søkt fradeling for q Selvstendig bruksenhet WTilleggsareal til: Gnr./bnr. c^ Parsellen (e) skal q Bolighus q Offentlig virksomhet q Offentlig friluftsområde benyttes q Fritidshus q Landbruk/fiske q Offentlig veg til q Industri/bergverk q Naturvern q Annet kommunikasjonsareal/tekn. anlegg Atkomst Varehandel/bank/ q forsikring/hotell/restaurant q Riks-/fylkesveg Kommunal veg [] Privat veg pbl 66.1 q Ny avkjørsel fra offentlig veg q Utvidet bruk av eksisterende avkjørsel vegloven q Avkjørselstillatelse gitt Søkn. om avkj.tillatelse q q Atkomst sikret ifølge vedlagte dokument vedlegges Vann - q Offentlig vannverk q Privat fellesvannverk. Tilknytningstillatelse vedlegges forsyning pbl 65 Avløp pbl 66.2 q Annet: q Offentlig avløpsanlegg q Privat enkeltanlegg - beskriv q Privat fellesanlegg q Utslippstillatelse gitt q Søkn. om utslippstillatelse vedlegges q Avløp sikret ifølge vedlagte dokument Spesifikasjon av parseller det er søkt om fradeling for Parsell Areal nr. ca m2 Parsell skal benyttes til Navn og adresse på ev. kjøper/fester 7t &te )&/-t `, -r,s &) ØktPJ il 7 Z2 t Journalnummer -:i K-blankett nr Forlag: Sem & Stenersen Prokom AS, Oslo / RF Side 2 av 4

15 l DENNE SIDE ER RESERVERT OFFENTLIGE MYNDIGHETER FOR BEHANDLING AV SØKNADEN Planstatus q Fylkesplan q Kommuneplan q Reguleringsplan q Bebyggelsesplan q Ingen plan Uttalelser fra/vedtak av - Saken sendt Uttalelse/ vedtak datert Merknader q jordlovsmyndighet q vegmyndighet q helsemyndighet Uttalelser q friluftsmyndighet q forurensningsmyndighet 13 Behandling q Etter delegasjon q Av bygningsrådet Dato Sak nr. Notater Vedtak Oversendes til videre behandling Sted Dato Underskrift K-blankettnr Forlag: Sem & Stenersen Prokom AS, Oslo / RF Side 3 av 4

16 REKVISISJON AV KARTFORRETNING/ SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - Veiledning Denne blanketten brukes ved 5 forskjellige oppmålingsarbeider. Noen krever godkjenning av kommunen. Andre krever ingen spesiell tillatelse av offentlig myndighet. Blanketten nevner følgende formål: Rekvisisjon av kartforretning A. Kartforretning over hel grunneiendom Eksisterende eiendomsgrenser måles og kartlegges for hele eiendommen. Det utarbeides målebrev med bl.a. målsatt kart og nøyaktig areal over eiendommen. Slik forretning krever ingen spesiell tillatelse av offentlig myndighet. B. Kartforretning over festegrunn Areal som skal festes bort (leies bort) merkes og måles. Det utarbeides målebrev med nøyaktig areal og målsatt kart. Arealet får et festenummer under eiendommens bruksnummer. Dersom arealet skal festes bort for mer enn 10 år, må bygningsrådet gi delingstillatelse før forretningen gjennomføres Qf. punkt E). C. Kartforretning over enkelte grenselinjer/grensejustering Grense (eller del av grense) måles og kartlegges. Det utarbeides målebrev med nøyaktig kart over grensene. Ulagelige grenser kan justeres ved forretningen. Slik forretning krever (som hovedregel) ingen spesiell tillatelse av offentlig myndighet. D. Grensepåvisning etter målebrev Grensepunkt blir påvist og om nødvendig avmerket i overensstemmelse med eksisterende målebrev. Dersom det tidligere bare er holdt skylddelingsforretning på eiendommen, må det som regel holdes kartforretning Of. punkt A og C). Forretningen krever ingen spesiell tillatelse av offentlig myndighet. Søknad om deling Dersom saken krever uttalelse eller godkjenning av annen myndighet enn de kommunale bygningsmyndigheter, skal bygningsmyndighetene sørge for innhenting av disse. Dersom søker likevel har innhentet slik tillatelse (f.eks. avkjørsel), skal kopi av tillatelsen vedlegges søknaden. Nabovarsling Ved søknad om deling skal naboer og gjenboere varsles om søknaden. Det er tilstrekkelig at nabo/gjenboer skriftlig blir varslet om hvilket tiltak som tenkes satt i verk og at saken kan sees på ansvarlig søkers adresse innen 14 dager etter at kvittering for nabovarsel foreligger. Det benyttes egen blankett for nabovarsel. Arealoppgave For arealoppgaven på forsiden av søknaden er det følgende arealdefinisjoner: 1. Areal som er brutt opp til vanlig plogdybde og som fortsatt kan pløyes. 2. Areal som er rydda og brutt opp tilstrekkelig til at det er egnet for maskinell slått eller beite. Kulturbeite tas med dersom det er inngjerdet og blir gjødslet. 3. Skog med produksjonsevne over ca. 0,1 m3/daa pr. år, hvor bartrær dominerer skogbildet før avvirkning. 5. Skog med lavere produksjonsevne enn 0,1 m3/daa pr. år. 6. Myr som ikke er oppdyrket eller grøftet for skogreisning. 7. Impediment, fastmark over skoggrensen ol. 10. Areal som søkeren vurderer som teknisk mulig og økonomisk forsvarlig å dyrke opp. Underskrift Som hovedregel skal rekvisisjon på kartforretning eller søknad om deling underskrives av den som har grunnbokshjemmel til eiendommen, dvs. står som eier i grunnboka hos tinglysingsdommeren. Det finnes en del spesielle tilfeller hvor også andre kan være rekvirent, etter delingsloven 2-1 og 3-1. Eksempel på kart som vedlegges søknaden: E. Deling av grunneiendom med kartforretning En delings- og kartforretning er en nøyaktig beskrivelse og registrering av ny eiendom. En del av eiendommen (parsell) skilles ut og blir en egen grunneiendom (får eget bruksnummer). Grensene for den nye eiendommen avmerkes og måles. Det utstedes målebrev på den nye eiendommen med bl.a. målsatt kart og nøyaktig areal. Før det foretas deling av eiendom, må kommunen ha gitt tillatelse. Krav til søknad om deling Denne blanketten bør benyttes ved søknad om deling. For areal som skal bebygges, vil kommunens delingstillatelse også være forhåndstilsagn om at arealet tillates bebygd. (Fullstendig søknad om byggetillatelse må likevel sendes inn på vanlig måte.) For nærmere beskrivelse av de krav til dokumentasjon som stilles til søknad om deling, vises til plan- og bygningsloven 63 og 66. Her nevnes kort: -kart eller skisse som viser hvordan delingen ønskes utført. -for byggetomt, hvordan atkomst og bortledning av avløpsvann kan sikres. Ved private enkeltanlegg og private fellesanlegg for avløps -vann, krever kommunen vanligvis at søknad om utslippstillatelse fremmes samtidig med søknad om fradeling av byggetomt (jf. forurensningsloven og forskrift om utslipp fra separate avløpsanlegg). -^-F-'^ ^ i( -^ 17/87 l /8g J I^I.'f 9_ 1l ` sow^'^n t 17j7I; PARSELL AV: M$I Ekv 1n Gnr. 17 Bnr. 89 Area1700 m I ØIvelen 7 K-blankett nr Forlag: Sem & Stenersen Prokom AS, Oslo / RF Side 4 av 4

17 Arne (.Jenssen Dampskipsveien FREI Kristiansund Kommune Bygningssjefens kontor Kristiansund Vedr. fradeling av parsell i Kvalvika I forbindelse med fradeling av parsell i Dampskipsveien angitt i vedlegg nr. 1 som følger søknad om deling av grunneiendom 122/8, bes det om at alle kostnader i forbindelse med saksbehandling faktureres undertegnede. Arne (. Jenssen Ø Arne I. Jenssen, Dampskipsveien 7, 6522 FREI, Tlf / , E-post : ajensse@broadpark.no

18 Frei 01.september 2008 FLTLLMAK-F a Til den det måtte angjelde: Asbjørn Kristoffer Kvalvik født og Borghild Kvalvik født , er eiere av eiendommen Nordre Kvalvik Gård - G.nr. 122 Br.nr. 8 i tidligere Frei Kommune - nå Kristiansund Kommune. Vi gir herved vår sønn Rolf Inge Kvalvik, Lyngstien 2, 6522 Frei, født fullmakt til å foreta salg eller utleie av fast eiendom på våre vegne, fra nevnte gards - og bruksnummer fra i dag av. Hus, låve og enga nedenfor, samt strandlinje til enga, i selve Kvalvikbukta på Frei er unntatt denne fullmakten. Vi kan kontaktes på telefon ved behov. Borghild Kvalvik (sign.) Vi er over 18 år og norske statsborgere. Vi bevitner at signaturene ovenfor er ekte og påført i overensstemmelse med dokumentets innhold. Vi er ikke i familie med og har ikke nære relasjoner til personene. Øyvind Bjerkelund Terje Borgund Kvalsvik

19 Arkiv: 122/014 Arkivsaksnr: 2009/859-3 Saksbehandler: Rolf Amundsen Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Landbruks- og viltutvalg 10/ /014 - KVALVIKVEIEN Søknad om deling av grunneiendom Vedlegg: 1 Kart Saken legges frem for Landbruks- og viltutvalg med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Kristiansund kommune gir med hjemmel i jordloven 12 Svein Arne Kvalvik ikke samtykke til deling av eiendommen Myren, gnr. 122 bnr. 14. Vedtaket begrunnes med at det vil føre til drifts- og miljømessige ulemper for jordbruket i området, og at det ikke foreligger samfunnsinteresser som taler for deling. Saksopplysninger Kristiansund kommune mottok søknad om deling 19. mai Søker er Svein Arne Kvalvik Det søkes om å dele fra eksisterende bolighus og låve med 2 dekar tomt fra eiendommen Myren, gnr. 122 bnr. 14. OM EIENDOMMEN: Eiendommen består i følge gårdskart fra Institutt for skog og landskap av 115 dekar fordelt på følgende vis: 5 dekar fulldyrka jord 2 dekar innmarksbeite 12 dekar produktiv skog 96 dekar annet areal Området som søkes fradelt ligger i LNF-sone i kommuneplanens arealdel.

20 Juridisk utgangspunkt Det skal legges til rette slik at landbruksarealene kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres slik at det gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut i fra samfunnsutviklinga i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. En eiendom som er brukt til eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk, kan ikke deles uten samtykke fra departementet (overført til kommunen). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut i fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Dersom deling ikke er rekvirert innen 3 år etter at samtykke er gitt faller samtykke bort. Dette følger av jordloven 1 og 12. Vurdering En fradeling som omsøkt vil føre til at eiendommen blir stående uten noen form for bolighus og driftsbygning. Bolighus er etter jordloven 12 en bygning som er nødvendig for driften av eiendommen, driftsbygninger vil også normalt ses på som nødvendig for drift av eiendommen. Kristiansund kommune mener en slik utvidelse av boligfeltet vil være til drifts- og miljømessig ulempe for jordbruket i området. Videre kan ikke Kristiansund kommune se at det foreligger samfunnsinteresser av slik karakter at det bør gis samtykke til deling. Det foreligger heller ingen begrunnelse fra søker sin side om hvorfor deling bør tillates. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Kristiansund kommune kan ikke se at denne fradelingen vil ha noen klima og/eller miljøkonsekvenser. Just Ingebrigtsen rådmann Karl Kjetil Skuseth kommunalsjef

21 0 Z W (/I = Z r ^ Y ^ ~.. d ^E åd 9 p ^ ^ O0 C) O d 9 t E, a O se å9å E E E d^åe Y ^.O d O y N d^ R V d 0 ^ ^Y ^Y _^ID 12 ^11 N 0`7a O Y N '0 Bw ^7l a C ^ ^, a+ c ^' d'co E O ap C Y Y W d E EL E

22 Arkiv: 122/022 Arkivsaksnr: 2009/ Saksbehandler: Rolf Amundsen Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Landbruks- og viltutvalg 10/ KVALVIKVEIEN 90, GNR 122 BNR 22 - Søknad om fradeling av grunn Vedlegg 1 Situasjonskart Saken legges frem for Landbruks- og viltutvalg med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Kristiansund kommune gir med hjemmel i jordloven 12, søker Edvin Kvalvik samtykke til å dele i fra 1033 m 2 fra eiendommen Nerbø, gnr. 122 bnr. 22 som omsøkt. Dersom deling ikke er rekvirert innen 3 år etter at samtykke er gitt faller samtykke bort. Vedtaket begrunnes med at det ikke vil endre eiendommens avkastningsevne, og at det ikke fører til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Saksopplysninger Kristiansund kommune mottok søknad om deling av eiendommen Nerbø gnr. 122 bnr. 21. september Søker er Edvin Kvalvik. Det søkes om å dele fra 1033 m 2. Arealet skal tilfalle eiendommen gnr. 122 bnr 269 som tilleggsareal til boligtomt. Eiendommen gnr. 122 bnr. 22 består i følge gårdskart fra Institutt for skog og landskap av totalt 17 dekar fordelt på følgende vis: 4 dekar fulldyrka jord 9 dekar produktiv skog 4 dekar annet areal Arealet som søkes fradelt består av uproduktiv skog og jorddekt fastmark.

23 Juridisk utgangspunkt Det skal legges til rette slik at landbruksarealene kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres slik at det gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut i fra samfunnsutviklinga i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. En eiendom som er brukt til eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk, kan ikke deles uten samtykke fra departementet (overført til kommunen). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut i fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Dersom deling ikke er rekvirert innen 3 år etter at samtykke er gitt faller samtykke bort. Dette følger av jordloven 1 og 12. Vurdering Arealet som søkes fradelt består i følge gårdskart fra Institutt for skog og landskap av uproduktiv skog og jorddekt fastmark. Arealet ligger ikke i tilknytning til dyrkamark, det er svært usannsynlig at det vil bli foretatt noen nydyrking på det omsøkte arealet. En fradeling som omsøkt vil ikke endre avkastningsevnen til eiendommen gnr. 122 bnr. 22 i noen særlig grad. Det vil heller ikke føre til drifts- og miljøulemper for landbruket i området. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Kristiansund kommune kan ikke se at denne fradelingen vil ha noen klima og/eller miljøkonsekvenser. Just Ingebrigtsen rådmann Karl Kjetil Skuseth kommunalsjef

24 Utskrift Side 1 av 1 m KRISTIANSUND KOMMUNE iendom: Hj.haver/Fester: Dato: 19/ Sign: SITUASJONSKART Gnr:122 Bnr:22 Fnr:0 Snr:0 Ad resse: KVALVIKVEIEN 90, Målestokk 1: / /26,^;`..^ --.^., ^,,., _,-._._... J j..-.. ^ 4 r 1^^ \ r 1 ^ 4 \ y 12`2/285 1 ^ ^ ,, ^33 m2 122/ , \ ^^"^....., y... ' 122/188 _-- i,.y! _..._.. 122/!Gin j i Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/ kabler, kummer m. m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere. http: // noi s. no/orkide/content/printdynaleg. asp?left=

25 Arkiv: V18 Arkivsaksnr: 2010/302-1 Saksbehandler: Astrid Buset Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Landbruks- og viltutvalg 10/ Forslag til ny strategiplan for bruk av midler til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Vedlegg 1 Revidert strategiplan for bruk av midler til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Saken legges frem for landbruks- og viltutvalget med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Landbruks- og viltutvalget godkjenner at forslag til revidert strategiplan for bruk av midler til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) blir sendt på høring. Saksopplysninger Landbruksforvaltninga i Kristiansund har utarbeidet forslag til revidert strategiplan med retningslinjer for bruk av tilskuddmidlene SMIL og NMSK for perioden Fra 1. januar 2004 ble flere oppgaver innen landbruksforvaltningen overført til kommunene. Kommunen ble ved denne omleggingen vedtaksmyndighet i saker som dreier seg om fordeling av midler til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Fylkesmannen i Møre og Romsdal ved landbruksavdelinga fordeler de

26 økonomiske virkemidlene til nærings- og miljøtiltak i landbruket ei årlig disposisjonsramme til kommunene. Kommunene står fritt til å disponere midlene etter vedtatte strategier innenfor forskriftene: Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Tidligere var kommunen vedtaksmyndighet for tildeling av tilskudd til bygging av skogsveier og tilskudd til drift i vanskelig terreng. Fra 2007 er disse ordningene administrert av Møre og Romsdal fylke (fra av fylkesmannen i Møre og Romsdal). Vurdering Det er et krav at kommunen utarbeider en flerårig tiltaksstrategi for prioritering av økonomiske midler til jordbruk og skogbruk. Kommunens tiltaksstrategi er et grunnlag for fylkesmannens fordeling av midler mellom kommunene. I tilknytning til tiltaksstrategien skal det fastsettes overordnende retningslinjer for hvordan søknader skal prioriteres. Retningslinjene skal fastsettes i dialog med fylkesmannen og næringsorganisasjonene lokalt. Gjeldende strategiplan med retningslinjer for Kristiansund kommune (tidligere Frei kommune) må nå revideres. På denne bakgrunn er det nå utarbeidet et høringsforslag til ny strategiplan med retningslinjer for Kristiansund kommune. Just Ingebrigtsen rådmann Karl Kjetil Skuseth kommunalsjef

27 [Velg dato] Forslag til: Strategiplan for bruk av midler til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og nærings- og miljøtiltak i skog (NMSK) Kristiansund kommune perioden

28 Strategiplan for bruk av midler til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og nærings- og miljøtiltak i skog (NMSK) Kristiansund kommune Bakgrunn s Relaterte dokumenter s Målsettingen med ordningene s SMIL-ordninga og Regionalt miljøprogram (RMP) s Utfordringer i perioden s Tiltaksstrategi for SMIL s Retningslinjer for tildeling av SMIL-midler s Søknad og søknadsfrist (SMIL) s Prioriteringer skog (NMSK) s Søknad og søknadsfrist (NMSK) s. 9 Tittel: Strategiplan for bruk av midler til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og nærings- og miljøtiltak i skog (NMSK) Kristiansund kommune Vedtaksdato xx.xx.2010 Forfatter: Utviklingsseksjonen, Kristiansund kommune Sidetall: 10 2

29 Strategiplan for bruk av midler til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og nærings- og miljøtiltak i skog (NMSK) Kristiansund kommune Bakgrunn Fra 1. januar 2004 ble flere oppgaver innen landbruksforvaltningen overført til kommunene. Kommunen ble ved denne omleggingen vedtaksmyndighet i saker som dreier seg om fordeling av midler til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Hensikten var å styrke det lokale selvstyret, vitalisere lokaldemokratiet, gi kommunene bedre anledning til å se landbrukspolitikken i sammenheng med andre samfunnsoppgaver og samtidig bidra til bedre målretting og effektivisering av statlig virkemiddelbruk. Fylkesmannen i Møre og Romsdal ved landbruksavdelinga fordeler de økonomiske virkemidlene til nærings- og miljøtiltak i landbruket ei årlig disposisjonsramme til kommunene. Kommunene står fritt til å disponere midlene etter vedtatte strategier innenfor forskriftene: Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Tidligere var kommunen vedtaksmyndighet for tildeling av tilskudd til bygging av skogsveier og tilskudd til drift i vanskelig terreng. Fra 2007 er disse ordningene administrert av Møre og Romsdal fylke (fra av fylkesmannen i Møre og Romsdal). Gjeldende strategiplan med retningslinjer for Kristiansund kommune , tidligere Frei kommune, må nå revideres. 2. Relaterte dokumenter Rundskriv nr 07/2005 Forvaltning av forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket Regionalt miljøprogram Møre og Romsdal Landbruksplan for Frei kommune Naturtypekartlegging, biologisk mangfold Strategiplan for skogbruket i Møre og Romsdal Målsettingen med ordningene SMIL Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier ( forskrifta 1). Det kan ytes tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekt, kulturlandskapstiltak og forurensningstiltak. 3

30 Strategiplan for bruk av midler til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og nærings- og miljøtiltak i skog (NMSK) Kristiansund kommune NMSK Formålet med tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket er at det ut fra regionale og lokale prioriteringer blir stimulert til økt verdiskaping i skogbruket, samtidig som miljøverdiene knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. Det kan ytes tilskudd til skogkultur, miljøtiltak, tynning, samt andre tiltak som til for eksempel prosjekt som har som mål å øke aktiviteten og ressursutnyttelsen i og fra skogen. 4. SMIL-ordninga og regionalt miljøprogram (RMP) Regionalt miljøprogram er en parallell ordning til SMIL. Revidert RMP for Møre og Romsdal kom i 2009 og varer til Det langsiktige målet for RMP for Møre og Romsdal er å utarbeide tilskuddsordninger som medvirker til et miljøvennlig landbruk som kan drives økonomisk. Samtidig skal landbruket ivareta de verdiene som samfunnet ønsker å prioritere. Dette er det åpne, velstelte landskapet med kulturminner og biologisk mangfold. Det ligger klare føringer i RMP om å se denne ordninga og SMIL-ordninga i sammenheng, slik at en kan oppnå større oppmerksomhet omkring landbruk og miljø i kommunene, og samtidig oppnå synergieffekter av virkemidlene. Det blir signalisert at de kommunene som greier å oppnå dette vil bli premierte ved fremtidige rammetildelinger. 5. Utfordringer i perioden Jordbruket i Kristiansund kommune skiller seg fra nabokommunene ved at hagebruk og gartnerivirksomhet står for en stor del av verdiskapningen, i tillegg til storfe-, sau- og hestehold. De fleste landbrukseiendommene ligger på Frei. I 2003 var 3,5 % av øya jordbruksareal. Driftsenhetene er små, og baserer seg mye på leiejord. I Kristiansund kommune har hovedmålsettingen for tiltak som faller inn under SMIL-ordningen i perioden vært å Stimulere til å bevare freda og verneverdige bygninger i tilknytning kulturlandskapet og eldre tiders aktivitet i utmark, for ettertiden. Videreføre arbeidet med å rydde og gjenskape gammel kulturmark. Stanse punktutslipp fra landbruket. Kristiansund kommune har en del eldre bygninger i tilknytning til kulturlandskapet. Kommunen har de siste fem årene forsøkt å følge opp målsettingen i forrige planperiode om å ta vare på gamle bygninger i tilknytning til kulturlandskapet og til eldre tiders aktivitet i utmarka. Det har vært få søknader til slike tiltak. Dette er gjerne svært omfattende og kostnadskrevende prosjekter. Bygninger er viktige landskapselement i jordbrukslandskapet. Selv om den opprinnelige bruken i dag er historie, kan for eksempel gamle melkeramper få nytt liv som busskur, og bevaring framfor riving av stabbur gi gårdstunet mer liv. Dette er verdier som 4

31 Strategiplan for bruk av midler til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og nærings- og miljøtiltak i skog (NMSK) Kristiansund kommune sammen med et åpent kulturlandskap er viktige for folks hverdagslandskap og som salgsprodukt for reiselivet. Rydding og gjenskaping av gammel kulturmark har vært en prioritert oppgave i kommunen. Dette har ført til at mange eldre kulturbeiter har fått tilbake sitt gamle preg, samtidig som bøndene har fått utvidet sitt jordbruksareal. Likevel vil kommunen i de kommende årene, på lik linje med andre kommuner i Møre og Romsdal, fortsatt ha en utfordring i forhold til gjengroing. Størstedelen av tilskuddsmidlene til kommunen i perioden ble benyttet til slike tiltak. Det er viktig å fortsatt holde fokus på dette arbeidet for å opprettholde det åpne sjønære kulturlandskapet i kommunen. Særlig bør gjenskaping og vedlikehald av gamle utmarksbeiter og kulturmarksområder med rikt biologisk mangfold prioriteres. Også kulturlandskapstiltak som legger til rette for å kombinere skjøtsel (beite, rydding) og allmennhetens bruk og trivsel i strandsona (tilrettelegging for ferdsel, f.eks. gjerdekliv) bør prioriteres høyt. Mekanisk rydding og beiting av småfe, storfe og hest virker positivt mot gjengroing, er positivt for det biologiske mangfoldet og gir samtidig en rikere opplevelse av landskapet. Tiltakene bør rettes inn mot prioriterte naturtyper jf. og å holde åpent kulturlandskapet langs ferdselsårer og i strandsonen. Tidligere slet man med en del punktutslipp fra siloer og gjødselkjellere. Denne problemstillingen er ikke lenger like stor, men tiltak som reduserer faren for erosjon og forurensing vil være prioritert i neste periode. Aktiviteten i skogen har de siste årene (frem til 2003) vært lav. Det står mye gammel furu som bør tas ut, mens all granskog er ung. Siden det fremdeles er lite hogstmoden kulturskog i kommunen, vil det de nærmeste årene først og fremst være avvirking av gammel naturskog som er mest aktuelt. Innenfor NMSK-ordningen har prioriterte tiltak i skogbruket vært ungskogpleie, markberedning og skogsveier som bidrar til gode helhetsløsninger. Tilskudd til grøfting av utmark og flaterydding før planting har i utgangspunktet ikke vært prioritert. Den årlige disposisjonsrammen har vært fordelt etter følgende prosentsatser; 75 % til jordbruksformål, og 25 % til skogbruksformål. En vil også i kommende periode benytte denne fordelingsnøkkelen. 6. Tiltaksstrategi for SMIL Det er et hovedmål å ta vare på jordbrukets kulturlandskap, med de natur- og kulturminneverdiene som det representerer, til glede for befolkningen i kommunen. Det må legges til rette for at allmennheten skal kunne bruke og oppleve kulturlandskapet og naturen. Følgende prioritering av tiltak i perioden (stigende rekkefølge): 1) PLANLEGGINGS- OG TILRETTELEGGINGSPROSJEKTER: tilskudd til større, helhetlige prosjekter i større områder, for eksempel i vassdrag eller i ei grend. Prosjektmidlene skal føre fram til gode og konkrete kulturlandskaps- og forurensingstiltak. Prosjektet kan gå parallelt med søknad om gjennomføring av tiltak. 5

32 Strategiplan for bruk av midler til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og nærings- og miljøtiltak i skog (NMSK) Kristiansund kommune ) KULTURLANDSKAPSTILTAK BIOLOGISK MANGFOLD: skjøtsel; slått og beite av områder som ikke egner seg for dagens landbruksmaskiner, men som er verdifulle for planter og insekter. Utmarksslåtter mm. Områder registrert som viktig naturtype,jf. er prioritert. 3) KULTURLANDSKAPSTILTAK GAMMEL KULTURMARK: arealer som må skjøttes; ryddes, tynnes, beites, slås for ikke å gro igjen eller forfalle. Disse arealene er ofte ikke tilført handelsgjødsel, eller preget av moderne jordbearbeiding. Områder langs/godt synlige fra ferselsårer, mye brukte friluftsområder ogområder i strandsona blir prioritert. 4) TILGJENGELIGHET OG OPPLEVELSER I KULTURLANDSKAPET: tiltak som øker mulighetene for rekreasjon og friluftsliv i jordbrukets kulturlandskap gjennom å legge til rette for ferdsel til fots og opplevelser, for eksempel sammenhengende stier- og turveinett i tilknytning til veier i landskapet, forenkling av tilkomsten til utmark og strandsoner. 5) KULTURLANDSKAPSTILTAK KULTURMINNER OG KULTURMILJØER: skjøtsel og istandsetting av kulturminner; gamle tufter, steinutgarder, gamle veifar, sommerfjøs, utløer, rydningsrøyser, kvernhus, smie, naust, mm. 6) MILJØTILTAK/FORURENSNINGSTILTAK: Følgende tiltak vil bli prioriterte; utbedring og supplering av hydrotekniske anlegg, herunder gjenåpning av bekkelukninger, og økologiske rensetiltak for å redusere negative miljøvirkninger av erosjon og avrenning av næringsstoffer (fangdammer og vegetasjonssoner). 7) FREDA OG VERNEVERDIGE BYGNINGER: istandsetting og vedlikehold av freda/verneverdige bygninger som kan benyttes i landbruksdriften eller annen næring på eiendommen. Det ytes kun tilskudd til mindre utvendige påkostninger. Søknader vil bli sendt fylkeskonservator for faglig vurdering og prioritering. Konkrete tiltak på bruk som er i aktiv drift prioriteres. Dvs. at søkere som fyller kriteriene for å motta støtte etter den generelle forskrift om produksjonstilskudd i landbruket, vil bli prioritert foran andre, ved ellers like søknader. Dersom det blir behov for å prioritere mellom planleggings- og tilretteleggingstiltak, vil lag hvor medlemmene har landbrukstilknytning prioriteres (utmarkslag foran idrettslag o.l.) Ytterligere prioritering er beskrevet i retningslinjene under. 6

33 Strategiplan for bruk av midler til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og nærings- og miljøtiltak i skog (NMSK) Kristiansund kommune Retningslinjer for tildeling av SMIL-midler Retningslinjene er veiledende for prioritering og fordeling av SMIL-midlene i Kristiansund kommune. Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket av 4. februar 2004 setter rammer for bruken av midlene. Vilkårene i forskriften kan bare fravikes i helt spesielle tilfeller. Formål Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket, utover det som kan forventes som en del av den vanlige jordbruksdriften. Det er et hovedmål å ta vare på jordbrukets kulturlandskap, med de natur- og kulturminneverdiene som det representerer, til glede for befolkningen i kommunen. Det må legges til rette for at allmennheten skal kunne bruke og oppleve kulturlandskapet og naturen. Vilkår for tildeling Tilskudd kan innvilges til foretak eller eiere som driver og/eller eier en landbrukseiendom, eller som til en hver tid er registrert i Enhetsregisteret og som har fått tillatelse av landbrukseiendommens eier til å gjennomføre prosjektet eller tiltaket. For mottakere av produskjonstilskudd skal miljøplan trinn 2 følge søknaden. Det gis ikke tilskudd til prosjekt/tiltak som er påbegynt eller utført. Søknaden skal være godkjent og avgjort før tiltaket påbegynnes. Prioritering Prioritering mellom søknader følger tiltaksstrategien i pkt. 6. Videre prioriteres søknadene etter følgende kriterier (stigende rekkefølge): 1. Foretak berettiget produksjonstilskudd 2. Tiltak som er utredet gjennom planleggings- eller tilretteleggingsprosjekter 3. Prosjekter som oppfyller flere målsettinger samtidig og/eller faller inn under tilskuddsordningene i RMP 4. Tiltak som bidrar til å øke inntjeningen til det aktive landbruksforetaket Tilskuddsatser Dersom de økonomiske rammene tillater det, økes tilskuddsatsene opp til grensene som er satt i forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. 7

34 Strategiplan for bruk av midler til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og nærings- og miljøtiltak i skog (NMSK) Kristiansund kommune For egeninnsats godkjennes følgende satser: Kr 150,- / time Kr 175,- / time med motorsag, ryddesag Kr 250,- / time med traktor el annen større maskin Rydding av beite: Inntil kr 1000,- per dekar Priser på gjerding vurderes i forhold til den enkelte sak. - PLANLEGGINGS- OG TILRETTELEGGINGSPROSJEKTER Inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag. Kostnader med planlegging, organisering og prosjektgjennomføring kan inngå i tilskuddsgrunnlaget (administrative kostnader). Prosjektet kan gå parallelt med søknad om gjennomføring av tiltakene. - KULTURLANDSKAPSTILTAK BIOLOGISK MANGFOLD Inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag for særskilte tiltak for å ivareta biologisk mangfold. Det gis ikke tilskudd til maskiner eller løst teknisk utstyr. - KULTURLANDSKAPSTILTAK GAMMEL KULTURMARK Inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. - TILGJENGELIGHET OG OPPLEVELSER I KULTURLANDSKAPET Inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. - KULTURLANDSKAPSTILTAK KULTURMINNER OG KULTURMILJØER Inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. - MILJØTILTAK/FORURENSNINGSTILTAK Inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. - FREDA OG VERNEVERDIGE BYGNINGER Inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag. 8. Søknad og søknadsfrist (SMIL) Krav til søknadene Søknad skal fremmes på eget søknadsskjema fra Statens landbruksforvaltning (SLF 430). Vedlegg til søknaden: Oversiktskart som viser hvor tiltaket skal gjennomføres Fotodokumentasjon Beskrivelse av arbeidet, og om oppstart og avslutning 8

35 Strategiplan for bruk av midler til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og nærings- og miljøtiltak i skog (NMSK) Kristiansund kommune Spesifisert kostnadsoverslag (med opplysninger om evt. andre finansieringskilder) Miljøplan trinn 2 (for mottakere av produskjonstilskudd) Søknaden må inneholde opplysninger om organisasjonsnr., kontonr. og kontaktperson Søknadsfrist Søknadsfristen er 1. april. 9. Prioriteringer skog (NMSK) Det er en målsetting å skape grunnlag for en bærekraftig utnyttelse av skogressursene i tråd med Levende Skog-standarden, som er nasjonal standard for et bærekraftig norsk skogbruk. Kommunen sine prioriteringer skal ta utgangspunkt i Skogbrukslova med tilhørende forskrifter: Forskrift om bærekraftig skogbruk Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket Prioritering og tilskuddssatser Følgende prioritering anbefales for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket de neste fire åra (tilskuddssatser i parentes): 1. Miljørelaterte tiltak (inkl MiS-registreringer og tilskudd til utdrift av skogsvirke som skal brukes til energiproduksjon) (inntil 50 % ) 2. Ungskogpleie/avstandsregulering (inntil 230 kr per dekar, maks 70 % tilskudd) 3. Markberedning (inntil 230 kr per dekar, maks 70 % tilskudd) 4. Stammekvisting (inntil 270 kr per dekar) 5. Gjødsling (inntil 50 % av godkjent kostnad) 6. Grøfting (inntil 50 % av godkjent kostnad) 7. Takst (inntil 50 % av godkjent kostnad) 10. Søknad og søknadsfrist (NMSK) Krav til søknadene Det skal søkes på eget søknadsskjema (SLF 909 Søknad om tilskudd til skogkultur, SLF 911 Søknad om tilskudd til miljøtiltak i skog, SLF 917 Søknad om tilskudd til tynning). Krav om skriftlig søknad om tilskudd til tiltak etter forskriftas 8 (Tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi og tilskudd til andre tiltak i skogbruket). Søknadsfrist Det kan søkes om midler gjennom hele året frem til 30.september. Søknadene vil bli behandlet fortløpende. 9

36 Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Aud Stølen Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Landbruks- og viltutvalg 10/ Orienteringssaker i Landbruks- og viltutvalget Saken legges frem for Landbruks- og viltutvalget med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Landbruks- og viltutvalget tar saken til orientering. Saksopplysninger 1. Utvidet jakttid for hjort Søknad til fylkesmannen om utvidet jakt på hjort fram til er innvilget. Felte dyr etter : 2 kalver, 4 koller og 2 bukker. 2. Jakta 2009 oppsummering så langt God dialog mellom kommunen og valdlederne Ulovlig jakt Saltkjelen og Nordlandet anmeldt og henlagt Jaktresultat egen sak Jaktresultatet skal legges inn i Hjorteviltregisteret Innmelding av felte hjort over Sms kort orientering i møte Sett hjort mottatt skjema fra 9-10 vald Slaktevekt mottatt 8 9 skjema Fellingsavgifta, kr for voksent dyr, kr for kalv, innkreves av økonomiavdelingen: Sum kr går inn på viltfondet 3. Ettersøk kontroll Oppsummering ettersøk kommer senere Data fra ettersøksrapportene, irregulær avgang, skal innrapporteres til hjorteviltregisteret Kontroll av felte hjort i 10 av 11 vald orientering i møte Godtgjørelse til ettersøk og kontroll: kr

37 4. Gjennomgang av jaktvaldkartene Kartene som kommunen har fått inn fra valdlederne er svært dårlige og tilfredsstiller ikke dagens krav til godkjenning. Kommunen har ansvar for å veilede og være behjelpelig i prosesser som dette. Følgende valdledere har lånt ut sitt kartmateriale, og andre relevante dokumenter: Kvalvik, Saltkjelen, Møst og Frei Flatset. Det er nødvendig at viltforvaltningen får tilstrekkelig kapasitet/tid til å rydde opp i dette. Nordlandet jaktvald Henvendelse fra grunneier Peder Kofoed, med ønske om å trekke ut sitt jaktareal fra Nordlandet jaktvald. Begrunnelsen er ønske om å jakte på egen eiendom. I svaret er det redegjort for at slike saker skal tas opp gjennom valdleder. Det er krav til minsteareal (Kofoeds areal ikke stort nok), store sammenhengende vald osv. Kommunen beklager at jaktarealet tas ut av Nordlandet jaktvald. Resultatet er redusert fellingskvote neste år for Nordlandet jaktvald. Ny godkjenning av valdet med kartendring må skje innen fristen. Miljøvernleder bidrar til at dette blir fulgt opp. 5. Kommunens hjemmeside: Området: miljøvern naturforvaltning Miljøvernleder har i samarbeid med dataavdelingen begynt å rydde opp i systematiseringen av data som er lagt inn, samt lagt inn en del ny relevant informasjon. Finpuss gjenstår, samt få lagt inn ytterligere informasjon. Siden er under stadig oppdatering. Det er kapasitet/tid som er begrensningen. Just Ingebrigtsen rådmann Karl Kjetil Skuseth kommunalsjef

38 Arkiv: K40 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Aud Stølen Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Landbruks- og viltutvalg 10/ Oppsummering av hjorteviltjakta 2009 Vedlegg: 1. Skjema over antall tildelte og felte hjort innen hvert enkelt vald 2. Skjema over antall tildelte og felte rådyr innen hvert enkelt vald Saken legges frem for Landbruks- og viltutvalget med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Landbruks- og viltutvalget tar saken til orientering Saksopplysninger Fellingsresultat: 2009 Hjort Rådyr Antall felte dyr: Tildelt: Fellingsprosent: 80 % 42,5 % Just Ingebrigtsen rådmann Karl Kjetil Skuseth kommunalsjef