Er forvaltningen på ville veier? [ side 6 ] Laksen og Det journalistiske parti [ side 14 ] Karls Fisk og Skalldyr [ side 16 ]

Transkript

1 NUMMER Er forvaltningen på ville veier? [ side 6 ] Laksen og Det journalistiske parti [ side 14 ] Karls Fisk og Skalldyr [ side 16 ] Snorre Seafood tenker nytt og stort [ side 36 ]

2 Si ja til en forbruksvareleverandør utenom det vanlige! I Norengros kombinerer vi personlig service og kompetanse med den beste logistikk løsningen i bransjen. Arendal Tlf: Bergen Tlf: Bodø Tlf: Bryne Tlf: Drammen Tlf: Forus Tlf: Fredrikstad Tlf: Gjøvik Tlf: Grimstad Tlf: Hamar Tlf: Harstad Tlf: Haugesund Tlf: Jessheim Tlf: Kristiansand Tlf: Kristiansund Tlf: Levanger Tlf: Lillehammer Tlf: Lillehammer Tlf: Mandal Tlf: Mo i Rana Tlf: Narvik Tlf: Oslo Tlf: Sandnes Tlf: Skien Tlf: Stokke Tlf: Stokmarknes Tlf: Tromsø Tlf: Trondheim Tlf: Tønsberg Tlf: Ålesund Tlf:

3 Köln, TASTE THE FUTURE ANUGA CHILLED & FRESH FOOD Et hav av friske ideer. Som eneste messe i verden tilbyr Anuga Chilled & Fresh Food et komplett og globalt utvalg av ferdigmat, delikatesser, fisk, frukt og grønnsaker. Grip sjansen for inspirasjon, innovasjon og nettverksbygging. Kjøp adgangskort på og spar opptil 42 %! Representant for Koelnmesse i Norge: Norsk-Tysk Handelskammer Drammensveien 111B, 0273 Oslo Tlf , Faks koelnmesse@handelskammer.no 3-88x260_sw_N-Norsk Sjomat :37

4 [ innhold ] Er forvaltningen på ville veier? 6 Ett år yngre enn oppdrettsnæringen 8 FiskOK 9 Hvorfor HI sier nei til oljeboring 10 Laksen og Det journalistiske parti 14 Karls Fisk og Skalldyr 16 Bedre kontroll med digital sporbarhet 18 Kysttorsk nord for 62 N. Hvorfor har rekrutteringen minket? 22 Sjømatens hjemmeseier 24 Hard konkurranse om å bli best i Norge 25 Mikropartikler 26 Pall-Pack AS: Norsk leverandør av strekkfilm, tape og stroppemaskiner 28 European Seafood Exposition Norsk laks = japansk sushi 32 Advokatens hjørne: Oppdrettsnæringens rammevilkår under EØS-rettslig press 34 Snorre Seafood tenker nytt og stort 36 Ny middagsrett: reker 38 Rett fra rogna: Bærekraft et misbrukt begrep 39 Fagtur til Kina 40 Skal sikre Aspmyra verdensrekord 42 Mathjørnet: Grillet tørrfisk 43 Fersk fisk på iphone 44 Ny trøndersk oppdretter på børsen 45 FIAS-NYTT 46 Kystklima 48 Norsk Sjømat gis ut av Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Redaktør: Svein A. Reppe Trondheim: Telefon Telefax Mobil Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 norsk.sjomat@nsl.no Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Sæther Håvard Y. Jørgensen Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon Mobil Web: Abonnementspris: kr. 490,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. Forsidefoto: Karl s Fisk og Skalldyr Karl A. Hansen Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Trykkpartner Grytting AS ISSN Bladet er trykket på miljøpapir. SJØMATNYTT 50 4 norsk sjømat

5 [ LEDER ] Blanke ark uten fargestifter til Jeg har bestemt meg for å skrive om bærekraft enda en gang i denne spalte. Det slo meg for en tid siden at i ytterste konsekvens er ikke bærekraft bærekraftig i seg selv. Det jeg prøver å få frem er at hvis all aktivitet skal være 100 % bærekraftig så har vi kanskje ikke noe å gi videre til kommende generasjoner. Hvis ingenting kan røres av Norges natur fordi det kanskje vil gå utover en barkebille, eller en tangloppe, da har vi mener jeg, lagt det helt store egget. Det må være mulig å få lov til å røre ved noe, selv om vi vet at aktiviteten er forbundet med en viss risiko. Jeg tenker spesielt på hvor vanskelig det kan være å få de nødvendige tillatelser til å starte noe nytt. Noe ingen har gjort før deg, og som innebærer bruk av naturgitte muligheter. Hvis vi skal ta vare på framtidige generasjoner, gi dem noe å leve av, og som de kan utvikle videre. Ja, da holder det ikke med å gi dem et Norge som ikke har tatt vare på sine muligheter. Det blir som å gi de en bunke blanke ark uten at det følger med fargestifter. Da blir det lite å bruke arkene til annet enn å lage papirfly. Vi som lever nå har ikke bare et ansvar for natur og miljø, vi har også et ansvar for de som kommer etter oss. Derfor er det vår plikt å ikke vise unnfallenhet når verneinteressene er I ferd med å ta overhand. Lar vi oss kneble kan det gå som med selfangstnæringen; de ble mobbet til å gi opp en ellers bærekraftig aktivitet. Resultatet av dette er at vi i dag må bruke offentlige midler til en desimering av sel for å unngå en økologisk katastrofe i nordområdene. Jeg håper inderlig at de som trykte selen til sitt hjerte også har fått med seg etterspillet. Svein Reppe NSL Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL. NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet. NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim. norsk sjømat

6 [ ] Tekst: Even Søfteland, Capmare Er forvaltningen på ville veier? I disse dager får mange oppdrettere besøk av kontrollører fra Klima- og forurensningsdirektoratet og Fylkesmannens Miljøvernavdeling. De skal sjekke utslipp, kunnskap, risiko m.v.. Akkurat som i fjor. Og de markedsfører sin ankomst i media. Akkurat som i fjor. Og de kommer sikkert til å sende ut dramatiske pressemeldinger om hvor dårlig det står til i næringen. Akkurat som i fjor. Og vi kommer til å slå fast at dette er jo ikke så dramatisk. Akkurat som i fjor. Ønsker vi å ha det slik? Har det slått deg hvem det er som kommer på besøk for å kontrollere akkurat din bedrift? Har du tenkt på at det ofte er de samme personene som kommer på kontroll og avgir rapport på dette, som uken etter behandler søknaden din om utslippsløyve på en ny lokalitet du gjerne skulle hatt. Tror du de behandler denne habilt? At de overser manglene de fant hos deg sist uke? Da er du heldig. De fleste mennesker klarer ikke å skille roller. Klarer ikke å la være å bli påvirket. Slik har det vært i hundrevis av år, og slik vil det sikkert være i årene som kommer. På begynnelsen av dette årtusenet bestemte Bondevik 1-regjering seg for å se nærmere på hvordan våre direktorat og tilsyn var organisert og drevet. Stortingsmelding 17 ( ) om Statlig tilsyn beskriver på en god måte håpløsheten i vår forvaltning, og skillet mellom det å drive tilsyn og det å drive forvaltning av våre naturressurser. Stortingsmeldingen trakk spesielt fram at: Dagens Tilsyn er et produkt av praktiske adhoc-vurderinger og det er en viss uklarhet i tilsynenes roller. Tilsynsfloraen har vokst fram over lang tid og fremstår på mange måter som uoversiktlig og komplisert. Tilsynene er til dels på kollisjonskurs med utviklingen av en funksjonsdyktig offentlig sektor. Mange Tilsyn arbeider inn mot samme tilsynsobjekt, men med hjemmel i ulikt regelverk. Tilsynene er en sammenveving av politikk og fag. Tilsynene er blandingsorgan direktoratoppgaver, tjenesteprodusent, tilsyn ofte med de samme personene. m.v. 6 norsk sjømat

7 Det er hele 40 Statlige organ som driver tilsyn i Norge. Omkring 20 av disse opererer innenfor HMS-området. Det er ca ansatte i de ulike tilsynene som skal sikre enkeltinnbyggere og virksomhet mot maktovergrep. Spørsmålet som mer og mer trer fram er om tilsynene i seg selv, og sammen, blir maktovergripere. Langt utenfor politisk kontroll? Tilsynene skal ha en rolle som korrektiv og kvalitetsgarantist i samfunnet, men skal passe seg for å bli en hemsko for innovasjon og utvikling i næringsliv og offentlig tjenesteytelse. Vårt eget Fiskeridirektorat driver både tilsyn og forvaltning av naturressurser. De siste årene har tilsynsoppgaven i større grad tatt over for ressursforvaltningen. Utfordringen ligger på flere områder: Direktoratet selv innser ikke uheldigheten i blandingsrollene. Direktoratet har fjernet seg fra næringene de forvalter. Næringen føler usikkerhet i blandingsrollene. Vel har Fiskeridirektoratet opprettet en egen tilsynsavdeling, finansiert av næringen. Men hva hjelper det når den er lagt under de samme sjefene vi som aktører møter i sammenhenger når det gjelder utvikling av næringen / bedre utnyttelse av naturressursene. Direktoratet for Naturforvaltning har lik organisering som Fiskeridirektoratet. Men Statens Naturoppsyn er organisert litt på siden, men like fullt underlagt direktøren i DN. En mulig skade i tilknytning til overnevnte organisering ligger i at en oppgave man er tillagt påvirker måten man utfører andre oppgaver på. Samtidig kan det oppstå en vertikal uryddighet om et tilsyn er premissleverandør for et departement som man samtidig skal utføre kontrolloppgaver for. En konsekvens av overnevnte ligger i at en bør unngå at Tilsyn opptrer som tjenesteleverandører i forhold til sine egne tilsynsobjekt. Og som følge av dette burde Direktorat og Tilsyn, på generelt grunnlag, skilles fra hverandre. Dette kunne føre til at Tilsyn ble slått sammen, eller i det minste tilsynsoppgaver, og at Direktorat ble slått sammen. Resultatet kunne blitt en mer målrettet forvaltning. Stortingsmeldinger havner ofte i en skuff. Så også med Stortingsmelding nr 17. Men noe godt kom det ut av den, og ryktet sier at enkelte er begynt å pusse støvet av innholdet igjen. I 2004 fikk vi et skille mellom Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet. Et skille som klaret opp i roller og muligheter: Oljedirektoratet (OD) skal arbeide med forvaltning av petroleumsressursene, og rapporterer til Olje- og Energidepartementet Petroleumstilsynet (PT) skal arbeide med trygghet og tilsyn, og rapporterer til Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Begge har tatt aktive posisjoner på sitt virkeområde. I dag er det slik at om du får tildelt en lisens på norsk sokkel som tilsier en årlig produksjon på 10 millioner fat olje, og OD oppdager at du er på vei mot 7 millioner fat. Da griper OD inn og pålegger deg økt produksjon. Hva skjer hos oppdretterne når de nærmer seg taket på MTB-en? Da rasler Fiskeridirektoratet med sablene og advarer deg som oppdretter om at du er på vei til å produsere for mye. Oljedirektoratet skal påse at det norske samfunn får mest mulig verdier ut av Nordsjøen. Denne tanken gjelder ikke for oppdrettsnæringen. Før OD ble splittet fra PT var handlingsmønsteret mye likt det vi i dag ser i Fiskeridirektoratet og i Direktoratet for Naturforvaltning. I dag er forskjellen milevidt. Det siste året har jeg fulgt litt med på OD sin måte å jobbe på, og det er en glede og en framtidsretting på arbeidet som mangler sidestykke i andre direktorat. De arbeider for å skape verdier for samfunnet. Der vårt Direktorat forteller omverdenen at havbruksnæringen ikke er bærekraftig, forteller Oljedirektoratet at deres næring skal ha minst mulig innvirkning på omkringliggende miljø. Alle vet at olje og gass ikke er bærekraftig. Men hvorfor Even Søfteland. Foto: Bent-Are Jensen fokusere på det negative når det er så mye positivt å gripe fatt i. Her har vårt Direktorat mye å lære. Men også oljenæringen har organisert seg annerledes. Der havbruksnæringen roter rundt og ikke klarer å samhandle seg, har oljenæringen klart det. Og de har skilt rollene. Oljeindustriens landsforening (OLF) står for det politiske arbeidet. De skal berede grunnen for mer utvinning, mer utbygging og større pengestrøm til det norske samfunn (og til seg selv). Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) tar seg av alt som omhandler sikkerhet, felles beredskapsplaner ved oljesøl fra installasjoner, øvelser m.v. på vegne av alle operatørselskapene på Norsk sokkel. Faktisk er det slik at Fylkesmenn og kommuner er pålagt å samarbeide med NOFO om beredskap i tilfelle oljesøl. Hvordan takler vi dette i oppdrettsnæringen? Her må vi slå fast at vi er amatører sammenlignet med oljenæringen. Dagens organisering av direktorat og tilsyn er uheldig, og den er på ville veier skal vi skape et robust samfunn bygd på robust næringsvirksomhet og stabile inntekter. Hvorfor har ikke norsk oppdrettsnæring satt saken på dagsordenen? Uvitenhet og/ eller latskap og/eller mangel på fokus? Men det er aldri for sent! norsk sjømat

8 [ ] Tekst: Reidun Lilleholt, Nofima Ett år yngre enn oppdrettsnæringen Oversiktsbilde av Sunndalsøra. Foto: Frode Nerland Da oppdrettsnæringen var nyfødt, kom forskningsstasjonen på Sunndalsøra til verden. Lite visste man der om at lakseoppdrettsnæringen, som da var mindre enn birøkt og honningproduksjon, skulle være en av Norges største eksportnæringer 40 år etter. Arne Kittelsen. Foto: Nofima 40 år i år I mars 1971 startet byggingen av forskningsstasjonen for fisk på Sunndalsøra. Man kan spørre seg om hva som gjorde at Norges første forskningsstasjon i akvakultur ble til akkurat da. - Avlsprofessoren Harald Skjervold ved Norges Landbrukshøgskole (i dag Universitetet for miljø og biovitenskap) hadde i noen år brukt regnbueørret som modelldyr for husdyravl. Det ble problemer med vannkvaliteten på det første anlegget på Dal så det ble behov for en bedre lokalitet. Derfor etablerte vi stasjonen på Sunndalsøra, sier Arne Kittelsen, mannen som lette landet rundt i 1970 på jakt etter den perfekte lokaliteten. Supre forhold Han kom til Sunndalsøra, og fant god plass, en kraftstasjon som kunne levere temperert vann, tilgang på elvevann og sjøvann, en velvillig kommune og Hydro som nabo og økonomisk støttespiller. Han ville plassert stasjonen der i dag også, om han skulle valgt på nytt. Da brødrene Grøntvedt satte fisk i merder i sjøen i 1970, ble lakseoppdrett raskt interessant i seg selv, og avl fikk selskap av flere fagområder. - Vi så allerede i 1972 behovet for å begynne med fôr- og ernæringsforskning i tillegg til avl, sier Arne. I dag drives det også forskning innen marine arter, resirkulering av vann, og selskapet Akvaforsk Genetics Centre (AFGC) har sin hovedaktivitet på stasjonen. AFGC er et spin-off selskap fra forskningen, og er verdensledende i planlegging og drift av avlsprogram i akvakultur globalt. Dagens forskningsstasjon Landbasert anlegg med ferskvann og sjøvann, og resirkulering av vann Ligger sentralt i Midt-Norge, ved tyngdepunktet av norsk lakseproduksjon Mangfoldigheten er stasjonens styrke har utviklet mange verktøy mot spesielle problemstillinger Har forskningsfasiliteter for blant annet ernæring, formulert fôr, levendefôr, fysiologi, avl, resirkulering, røntgen, stoffskifte Aquaculture Protein Centre er et senter for fremragende forskning, som har respirasjonsavdeling for fisk på Sunndalsøra Holder avlskjerner for laks og torsk Nærmere 50 ansatte 8 norsk sjømat

9 [ ] Tekst: Odd Lennart Blindheim. foto: Fiskok FiskOK Framtida er sjømat! Marine bransjer i Møre og Romsdal gir plass til ungdommen bedrifter og rederier stiller rundt 100 læreplasser innen flere forskjellige fagområder. Historisk har fiskeri, foredling, havbruk og nærliggende industri hatt stor betydning for oss som bor i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal er det største sjømatfylket i Norge, og eksportverdien blir høyere for hvert år som går. Når oljen tar slutt en gang i framtiden, vil sjømat bli enda viktigere for landet vårt. Til å utvikle sjømatbaserte bransjer videre, er vi avhengig at mange ungdommer velger en framtid i våre bedrifter/rederier. Daglig leder i FiskOK, Odd Lennart Blindheim mener utsiktene for sjømatbransjene aldri har sett lysere ut. Det er liten tvil om at vi i Norge er flinke til å produsere og eksportere sjømat; her er vi så definitivt i verdenstoppen. Potensialet er likevel så mye større. Dersom myndigheter og bedrifter/rederier innenfor marine bransjer satser enda sterkere på kompetanse, vil det om noen år være betraktelig mer å hente. Rekruttering og kompetansebygging vil på sikt bidra til høyere verdiskaping gjennom at vi i enda større grad utvikler metoder for å utnytte sjømatressursene maksimalt. Blindheim mener at den synliggjøring av muligheter som bedrifter og rederier i sjømatbransjene i Møre og Romsdal nå i flere år har gjort gjennom å stille læreplasser, er viktig for at ungdom skal satse på en karriere innen sjømat. FiskOK har rundt 100 medlemsbedrifter (og rederier) tilknyttet kontoret og ca. 100 lærlinger på løpende lærekontrakt. Vår hovedoppgave er å sørge for at alle våre lærlinger har oppdatert opplæringsverktøy, vi skal følge med at alle lærlinger får god opplæring og vi skal jobbe med rekruttering og kompetanseheving i sjømatbransjene. Det er bedriftene og rederiene som eier kontoret. Fiskerifaglig Opplæringskontor i Møre og Romsdal (FiskOK) som dekker regionene; Nordre Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal kan framover mot sommeren, tilby nærmere 100 læreplasser i våre medlemsbedrifter. Læreplassene er innenfor fagene; sjømatproduksjon, fiske og fangst (fiskeri), matros, motormann, akvakultur, industrimekaniker, industriell matproduksjon med mer. FiskOK er det største av fiskerifaglige opplæringskontor i Norge. norsk sjømat

10 10 norsk sjømat Hvorfor HI sier nei til oljeboring

11 [ ] TeksT: Erik Olsen Akutte utslipp er jokeren i spørsmålet om miljøkonsekvenser av oljevirksomheten. Sannsynligheten for et utslipp kan beregnes, mens skadeomfanget vil variere alt etter tid, sted, oljens giftighet, vær og temperatur. Derfor fraråder Havforskningsinstituttet alle former for offshore petroleumsvirksomhet i kjerneområder for våre fiskebestander. Rådet bygger på en streng føre-var-tilnærming og en versttenkelig-situasjon som kan ramme en hel årsklasse fisk. Olje- og gassnæringen har gjort Norge til en av verdens rikeste nasjoner, men har samtidig satt sitt preg på det marine miljøet. I tillegg henger trusselen om alvorlige ulykker med tap av menneskeliv og betydelige miljøkonsekvenser over oss. Avveiningen mellom samfunnsmessig nytte og faren for dramatiske miljøkonsekvenser har vært under politisk debatt i snart 40 år. I år når debatten et klimaks i det Forvaltningsplanen for Barentshavet skal revideres og man igjen skal ta stilling til om Lofoten/ Vesterålen-området skal åpnes for petroleumsvirksomhet. Uhell på norsk sokkel I løpet av vår tid som oljenasjon har Norge opplevd to store og mange mindre uhellsutslipp på egen sokkel. Det største var Bravo-utblåsningen på Ekofiskfeltet i 1977, der kubikkmeter olje slapp ut før brønnen ble stengt. I 2007 skjedde det nest største uhellsutslippet da røk en lasteslange ved Statfjord A og 4000 kubikkmeter slapp ut. I begge tilfellene ble heldigvis konsekvensene små og kortvarige. Flaks, sier noen, for utslipp andre steder, som etter Exxon Valdez i Alaska, viser at utslipp kan få store og langvarige miljøkonsekvenser. Verdifulle, men sårbare områder Den norske oljenæringen er velregulert. Før en eneste brønn bores, vurderes de potensielle konsekvensene for miljøet. Det undersøkes hvordan oljevirksomheten kan påvirke de biologiske naturressursene. Analyse av sårbarhet står helt sentralt. Sårbarheten vil variere fra art til art, gjennom året og fra område til område. Fåtallige arter er mer sårbare enn de med store bestander. Fisk er mest sårbar på larvestadiet rett etter klekking og spesielt på gytefeltene der de er konsentrert i store antall. Slike gyteområder er viktige for reproduksjonen. Gyteområdene er, sammen med de viktige, høyproduktive frontene der varme og kalde havstrømmer møtes (polarfronten), de mest verdifulle områdene i våre marine økosystemer. I tillegg utgjør dypvannskorallrev unike habitater som er spesielt sårbare for fysisk påvirkning. Seismisk støy Hovedpåvirkningene fra petroleumsvirksomheten deles i støy, påvirkning av havbunnen, operasjonelle utslipp og uhellsutslipp. Av støy er det seismisk støy som klart får mest oppmerksomhet. Forskningsresultater så langt viser at seismisk støy kan drepe fiskelarver inntil 5 meter fra luftkanonene. Voksen fisk svømmer vekk når seismikkfartøyet nærmer seg de hører lyden fra luftkanonen. Fiskelarvene er for små til å kunne rømme unna, og kan havne i dødelig avstand til kanonene. Støy gir fangstnedgang De aller fleste fiskelarver dør imidlertid av naturlig årsaker (sult eller predasjon) før de når voksen alder. Våre analyser viser at seismisk støy som dreper fiskelarver ikke fører til noen nedgang i bestandsstørrelsen av voksen fisk, og at det derved ikke har noen langsiktige effekter. Samtidig skremmer seismisk støy fisk opp til 33 kilometer fra lydkilden, men dette vil variere med intensiteten av seismikkskytingen (støydosen), arten av fisk (stor forskjell på fisk med og uten svømmeblære) samt tilvenningstid for fisken. Man er derfor bekymret for at seismikk kan skremme fisk på gytevandring og under gyting og derved forstyrre gyteprosessene det året. Havforskningsinstituttet fraråder derfor at det gjennomføres seismiske undersøkelser i områder og perioder der gytevandring og gyting foregår. Vern av sårbare habitat Oljeindustrien er avhengig av store installasjoner på havbunnen for å hente opp og transportere oljen og gassen til lands. Slike installasjoner skader bunnen der de legges ned og i en radius rundt. Oppvirvlet slam og mudder sedimenterer i nærheten og kveler fastsittende bunndyr. Mange arter av bunndyr kan rask reetablere seg, men for arter med lang levetid, som koraller og svamper, kan slik fysisk skade eller nedslamming føre til at de aldri kommer tilbake. Derfor undersøkes alltid havbunnen med video for å unngå slike spesielt sårbare habitater. Lodde, sild og tobis er blant fiskeslagene som gyter på bunnen. De er avhengig av at sanden har en viss kornstørrelse for å kunne gyte. Et område som utsettes for nedslamming kan bli forringet som gyteområde i lang tid fordi selve sedimenttypen blir endret. Dette gjør gyteområder spesielt sårbare for fysisk påvirkning fra installasjoner. Det gjelder spesielt i artenes kjerneområder, der de gyter i perioder med små bestander. Borekaks og produsert vann Utvinning av olje og gass er en storskala industriell aktivitet som medfører regulerte og planlagte utslipp til sjø og luft. De operasjonelle utslippene omfatter CO2 og andre avgasser til luft og utslipp av borekaks, produsert vann og kjemikalier til sjø. Utslippene til sjø overvåkes jevnlig ved årlige rapporter fra oljeselskapene og gjennom prøvetaking på feltene. Utslipp av borekaks fører til fysisk påvirkning av habitatet, med de effektene som er omtalt i avsnittet over. Produsert vann finnes sammen med olje i reservoarbergartene og pumpes opp med oljen. Produsert vann har vært i kontakt med olje over millioner av år og har derfor høye konsentrasjoner av vannløselige oljekomponenter. På plattformene blir det produserte vannet renset, men restkonsentrasjonen av oljekomponenter er på 9,5 milligram per liter vann. Giftige oljekomponenter I 2007 ble det sluppet ut 163 millioner kubikkmeter produsert vann, noe som tilsvarer et utslipp av nærmere 4000 kubikkmeter ren olje. Oljekomponentene i produsert vann er giftige og forskning har vist at de kan påvirke marine organismer, spesielt fiskelarver. Så langt har man ikke kunnet norsk sjømat

12 påvise skadelige effekter ved realistiske konsentrasjoner av produsert vann i en viss avstand fra plattformene, der utslippene er fortynnet ut i vannmassene. Samtidig er det fremdeles betydelige kunnskapsmangler om blant annet langtidseffekter og påvirkning av immunsystemet hos marine organismer. Dette gjør at vi ut fra en føre-var-tilnærming anbefaler nullutslipp av produsert vann på nye installasjoner, slik regelen er i Barentshavet. Samtidig jobber næringen med ny teknologi for å redusere utslippene. Utslippene forventes ellers å øke betraktelig etter hvert som oljefeltene nærmer seg slutten av sin levetid og de produserer mer og mer vann for hvert fat olje. Mindre bruk av kjemikalier Boring og produksjon medfører også utslipp av kjemikalier. Bruken av miljøskadelige kjemikalier har gått drastisk ned i løpet av de siste ti årene, og næringen jobber aktivt med å erstatte alle miljøskadelige stoffer med mer miljøvennlige stoffer. Samtidig viser uhell, senest på boreriggen Eirik Raude i 2005, at uhell i antatt sikre systemer kan skje. De samlede utslippene er i imidlertid i dag på et så lavt nivå at vi ikke tror de kan ha noen negative miljømessige effekter annet enn enkelte helt lokale påvirkninger rundt installasjonene. Risiko og konsekvens av akutte utslipp Akutte utslipp er jokeren i spørsmålet om miljøkonsekvenser av oljevirksomheten. Akutte utslipp følger av uhell og er derved ikke forutsigbare eller mulige å planlegge. Omfang av utslippet, hvor ofte det skjer og konsekvensene er ukjente faktorer som man tradisjonelt analyserer ved hjelp av risikometodikk. Risiko er i sin enkleste form produktet av sannsynlighet og konsekvens. Sannsynligheten for en hendelse beregnes ut fra internasjonale databaser over uhellshendelser i oljeindustrien, der alle utslipp og utblåsninger er registrert. Konsekvensene er mer kompliserte å forutse da de vil variere med miljøets sårbarhet som igjen varier fra område til område og gjennom året, oljens giftighet, vær og temperatur og overlapp i tid og rom mellom oljeutslippet og naturressurser. Utsatte fiskelarver Igjen er det fiskelarver som er mest sårbare i forhold til oljeutslipp. Gitt en situasjon med en liten bestand med et lite kjerneområde, lik den som ble observert for norsk vårgytende sild på 1970-tallet (se figuren), kan man se for seg en situasjon der ett oljesøl fra et tenkt oljefelt på Møre kan ramme et helt gytefelt og derved slå ut en hel årsklasse. Sannsynligheten for at dette skal skje kan ikke kvantifiseres på grunn av store naturlige svingninger i økosystemet, manglende metoder og usikkerheter, men Havforskningsinstituttet mener det er sannsynlig fordi en ekstremt lav bestand kan opptre både i perioder med høyt fiskepress (1970-tallet) og med liten menneskelig påvirkning (begynnelsen av 1900-tallet). Derfor fraråder også Havforskningsinstituttet alle former for offshore petroleumsvirksomhet i kjerneområder for våre fiskebestander. Store utslipp kan skje I dagens situasjon og under ordinær drift utgjør oljevirksomhetene kun en liten trussel mot miljøet. Vi er likevel bekymret for eventuelle ukjente langtidseffekter av produsert vann og seismiske undersøkelser, som begge øker i omfang. Samtidig mener vi det er riktig å forvalte trusselen om uhellsutslipp ut fra en streng føre vartilnærming og en verst tenkelig-situasjon der en hel årsklasse fisk kan rammes. Konsekvensene av reelle utslipp i andre havområder slik som etter Exxon Valdezforliset viser at selv begrensede mengder olje kan tilgrise en kyststrekning tilsvarende Bergen Trondheim med påfølgende dramatiske langtidseffekter. Selv om skipsforlis historisk sett har hatt de største miljøkonsekvensene, skal vi ikke ta for lett på risikoen for akutte utslipp fra oljeinstallasjoner. Det 75 dager lange utslippet fra oljeriggen på Montara-feltet i den australske delen av Timorhavet viser at langvarige og store utslipp kan skje selv på moderne installasjoner og i områder med like strenge miljø- og teknologiske krav til næringen som i Norge. Tekniske og forvaltningsmessige løsninger Et utslipp av samme størrelse i et tenkt framtidig oljefelt utenfor Lofoten/Vesterålen vil kunne påvirke hele torskens gyteområde og vare gjennom hele gyteperioden. Konsekvensene av akutte utslipp vil være størst i kjerneområdene, i perioder med svært lave bestander og når fiskelarvene kommer ut av eggene. I tillegg øker konsekvensbildet jo nærmere kysten man kommer. Et kystnært utslipp kan ramme lokale bestander (kysttorsk), og søle til strandlinjen. Det kan føre til at oljen blir værende i miljøet i flere tiår slik man har observert på grusstrender i Alaska etter Exxon Valdez. Utfordringene for næring og forvaltning er å utvikle tekniske og forvaltningsmessige løsninger som helt fjerner muligheten for å påvirke organismer i de mest sårbare områdene og tidene på året. Fram til det skjer bør man ut fra føre-var-hensyn ikke tillate offshore petroleumsvirksomhet i spesielt verdifulle områder som Lofoten/Vesterålen og Mørebankene. 12 norsk sjømat

13 TOTAL SOLUTION PROVIDER Skal din bedrift selge brukte maskiner og utstyr? God sommer I år og til neste år og året etter og året etter der igjen og... Legg ut tekst og bilder selv gratis på FIAS sine hjemmesider NSL For spørsmål, kontakt FIAS på tlf.: Vi verner om framtida norges sildesalgslag samarbeider med forskere og myndigheter for at det ikke blir fisket mer enn miljøet tåler. derfor er norsk sild og makrell også blitt miljøsertifisert. I år kan norsk sild alene mette syv millioner mennesker. om 100 år kan vi gjøre det samme. Foto: Astri Hals TIl TjenesTe sildelaget.no Fiskeri og Havbruk Slanger, kuplinger og DVH-produkter med tilhørende tjenester TESS samarbeider med fiskeri- og havbruksnæringen om gode innkjøp av slanger og produkter til drift og vedlikehold (DVHP). TESS, som er landets ledende leverandør av slanger for alle formål og tilhørende tjenester, har et omfattende sortiment av produkter til drift og vedlikehold. Mye er tilpasset behovene og kvalitet i fiskeri- og havbruksnæringen. TESS finner du mer enn 100 steder i Norge og i Aberdeen og Esbjerg. Se for å finne din nærmeste TESS-butikk, eller grønt nr We Hose the world The World norsk sjømat

14 Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen i skuddlinjen. Foto: Kari M. Griegel Laksen og Det journalistiske parti Norsk oppdrettslaks er noe av det beste og sunneste du kan spise. Men når du snakker med norske journalister, får du nærmest inntrykk av at laksen er giftig og næringa pyton. IntraFishs redaktør kritiserer norske journalister på deres egen nettside: journalisten.no Journalistikk skal være kritisk, men skal den også være forutinntatt? Omtale av norsk laks i norske medier kommer ofte i kategorien katastrofe-journalistikk. Noe av det siste var et oppslag i Dagsrevyen (11.april) der Kurt Oddekalv var sannhetsvitne. Han hadde kjørt en fjernstyrt miniubåt under eller like ved et oppdrettsanlegg, og reporterne kunne sjokkert konstatere at det blir gjødsel etter husdyr. Du kunne nesten tro at det var TV2- nyhetene som var på ferde. Arne Ervik er forsker på miljøeffekter av akvakultur og jobber ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Han sier til Intra- Fish at det ikke var noe i bildene i Dagsrevyens Oddekalv-innslag som viste at det var noe skadelig i bunnslammet. Hvorfor kom ikke det synspunktet fram i reportasjen? Det er jo vesentlig. Hva blir det neste? Dagsrevyen som kan avsløre en gjødseldynge ved et grisefjøs? Perspektivet er, hvis du vil sjekke saken i hjel: Jo, havbruk står for størstedelen av menneskeskapte norske utslipp i sjø av næringssalter (som er et pent ord for det vi her snakker om). MEN i forhold til det som naturlig kommer med Golfstrømmen, er det peanuts (og utgjør rundt 2 prosent av naturlig transport av næringssalter for strekningen fra Lindesnes til Stadt, ifølge Havforskningsinstituttet). Dårlig kildekritikk I februar la forsker Ivar Andenæs ved Institutt for journalistikk fram en rapport om mediedekningen av laksenæringa i fjor. Rapporten er en innholdsanalyse av et representativt utvalg medier på oppdrag fra Eksportutvalget for fisk (EFF). Rapporten konstaterer at Oddekalv framstår som laksenæringas fremste kritiker: Rundt halvparten av alle artiklene hvor Oddekalv er omtalt, framstiller miljøkrigeren i et positivt lys... Rapporten framstiller ham som tilnærmet genial når det gjelder å skaffe oppmerksomhet: Det er... påfallende at han ble brukt som sannhetsvitne i saker som gjelder medisinering av fisk. Man kan vel her få mistanke om at det er miljøkrigerens evne til slående formuleringer mer enn hans faktiske sakkunnskap som har styrt medienes kildevalg. Rapporten konkluderer med at mediene ikke gikk særlig dypt inn i konflikten mellom miljøverninteresser og laksenæringen, og heller ikke utøvet særlig aktiv kildekritikk. Farlig forskning Reaksjonene på IJ-rapporten var interessan- 14 norsk sjømat

15 [ ] TeKST: BENT-ARE JENSEN, REDAKTØR I INTRAFISH.NO te. Påfallende mange går i forsvar. Enkelte er kritiske til at den kritiserte part kan finansiere en undersøkelse som går journalistikken etter i sømmene og slik kan brukes mot journalister. Mener norske journalister som gruppe at oppdragsforskning er feil? Eller er oppdragsforskning feil bare når den kritiserer journalister? Det fører til et spørsmål om norske journalister er et laug, et slags Norges journalistiske parti (NJP)? Debatten etter IJ-rapporten viser at overraskende mange journalister ikke liker å få kritisk søkelys på seg sjøl om mange tramper bråkende i takt og i flokk. Det overrasker neppe. Det er lite nytt under en regntung himmel. Holder kjeft Jeg har skrevet om akvakultur i over ti år. Når jeg diskuterer med kolleger og viser til fagekspertisen, snakker jeg ofte for døve ører. Enkelte sier at de ikke er overbevist om uavhengigheten til norske forskningsmiljøer. Holdningen viser at Oddekalv har lyktes i å mistenkeliggjøre norske forskere som tør si seg uenige med hans ytterliggående standpunkter. Saklige innvendinger blir gjerne møtt med at forskerne er talspersoner for oppdretterne eller for myndighetene som er i lomma på oppdretterne. Følgelig holder mange forskere kjeft. Én forsker fortalte meg at han kvier seg for å stå fram i media, og særlig når det gjelder Oddekalv som anses som useriøs i store deler av forskningsmiljøene. Forskeren oppfatter situasjonen omtrent slik: Erfaring viser at Oddekalv får mesteparten av tida på skjermen og så blir forskeren som kan sette ting på plass, mistenkeliggjort eller nærmest latterliggjort, i en kort sekvens helt til slutt. Slikt vurderes som balansert framstilling av journalistene. Følgelig vil ikke alle eksperter henges ut av medier med forhåndsinntatte standpunkter. Journalistene liker jo ikke hva de har å si uansett. Bent-Are Jensen. Foto: Agnar Berg. Fremmedgjort dypkultur Hvorfor er journalistkorpset så utbredt forutinntatt i dekningen av akvakultur? OK. Det er plenty å kritisere og det kan bli verre. For eksempel kan høyere sjøtemperaturer gjøre luseplagen enda mer pyton (det er et tips). Men kan dette også handle om dypkultur? For eksempel om en spenning mellom sentrum og periferi? Er det bare den urbane levemåte som gjelder? Er tanken på hvordan mat produseres, motbydelig for sarte urbane sinn? Journalister og folk flest bor i byer og jobber på kontor og er fremmedgjort overfor matproduksjon og gjødsel og fjøs og mær. Mat kommer jo fra supermarkedet, i steril innpakning. Hvis du visste eller tenkte lenge på hvordan ei pølse ble til, ville du kanskje ikke spise den. Revolusjonært Lakseoppdrett er en revolusjonerende norsk oppfinnelse, og det er nytt, og det er i ferd med å forandre Kyst-Norge raskt. Også dampmaskinen og ikke minst fargefjernsynet vakte negative reaksjoner i begynnelsen. Bare mennesker (i stor grad utenlandske arbeidere) produserer én million tonn fisk i året og det er over tre ganger mer enn kjøttproduksjonen i norsk landbruk. Fiskeoppdrettsanlegg (inkludert ferdselsforbudssonene rundt) legger beslag på et havområde som tilsvarer 8 promille av nasjonens jordbruksareal (fulldyrket og overflatedyrket jord samt innmarksbeite). Det er arealeffektivt (Kilde: Nofima). Enkelte kystsamfunn har en svimlende verdiskaping uten subsidier. Norske byer blir utgiftsposter til sammenlikning. Hva skal vi leve av i framtida når oljefesten tar slutt? I utlandet er det i økende grad laks og annen sjømat som forbindes med Norge. Er det galt? Snevert repertoar I USA har sinnsykt rike stiftelser lagt kvalfangst og akvakultur for hat. Årsaken(e) er ikke åpenbar og burde interessere norske journalister. Bare Packard-stiftelsen har brukt 4,5 MILLIARDER kroner det siste tiåret på å styre forbrukere vekk fra oppdrettslaks. Det meldte Bergens Tidende i fjor. I tillegg kommer stiftelser som David Suzuki og Pew Charitable Trusts, som er enda rikere. Hvor tar disse pengene veien? Naturvernforbundet (ikke Oddekalvs organisasjon) innrømmer å ha mottatt kroner fra Pew i fjor. Flere norske miljøaktivister (og dermed journalister) fører en argumentasjon som til forveksling likner argumentasjonen til amerikanske oppdrettsmotstandere. Burde ikke journalister utvide repertoaret til også å trekke fram slike forhold i tillegg til lus og rømming? Eller er det slik at vi er unntatt fra handelskriger fordi vi er norsk, blåøyd og snill? norsk sjømat

16 16 norsk sjømat

17 [ ] Tekst: Jurgen Meinert. foto: Karl A. Hansen Karls Fisk og Skalldyr Karls Fisk og Skalldyr er et grossistfirma innen fisk og skalldyr og selger og leverer varer over hele Norge. Selskapet ble etablert i 2003 av Karl Alberth Hansen som er daglig leder, aleneaksjonær og styreformann. Kvalitet er i høysete og det jobbes hele tiden med å tilfredsstille kunder med et topp produkt. Av aktørene som driver med flyforsendelse av fersk sjømat ut fra Tromsø, er Karls Fisk og Skalldyr den største. I 2010 sendte selskapet vel 130 tonn ferske skallreker, torsk/rogn/lever, kveite, marulk og steinbit med fly ut fra Tromsø. Dette tilsvarer ca. 500 kg hver virkedag. Det må nevnes at det alene i januar/februar 2011 ble sendt 30 tonn med mølje (torsk, lever, rogn) med fly. Daglig leder Karl Alberth Hansen har arbeidet innenfor fiskeriene i hele sitt liv. Først livnærte han seg som rekefisker, fisker og fjordfisker med egen båt. Deretter var han ansatt i mer landbaserte fiskerivirksomheter hos både en fiskehandler i 8 år og i et grossistfirma i 8 år. Etter dette fant han ut at han ville satse selv og selskapet så dagens lys i sommeren 2003, da han med 2 paller frosne skalldyr startet bedriften. Etter de første driftsårene med bare en ansatt, har selskapet sakte, men sikkert ekspandert. Sommeren 2008 hadde selskapet vokst såpass at det var behov for å øke staben med en person til. Samtidig flyttet selskapet fra Tromsø sentrum, og inn i mer produksjonsrelaterte hus ved Skittenelv, vel 28 kilometer nord for Tromsø sentrum på fastlandsiden. De nye lokalene ga muligheten til å utvide sortimentet fra hovedsakelig frysevarer til å produsere og foredle fersk fisk (filetering, røyking, salting, lutefisk, boknafisk, etc.). Dette krevde igjen flere folk og i dag teller bedriften 9-10 ansatte. For å etterkomme blant annet Mattilsynets krav om tilfredstillende kjøletilstander i hele transport- og produksjonsprosessen, har selskapet store fryse- og kjølelagre. I tillegg brukes fire moderne kjøl/frysebiler for å hente og bringe råvarene og ferdigvarene. Selskapet var for øvrig den første av fiskegrossisten i Tromsø som eide egne termobiler og Karl våger således å kalle seg pioner i så henseende. Frem til 2008 hadde selskapet bare kjøpegodkjenning gjeldende for ferske skallreker, men i 2008 ble godkjenningen utvidet til også å gjelde hvitfisk. Fra 2003 til 2010 har salget av reker økt fra 20 tonn (2005) til vel 200 tonn (2010). Reker er således selskapets største enkeltprodukt, og Karl har leverandøravtale med ca forskjellig båter. Karls Fisk og Skalldyrs omsetning har også økt betraktelig de siste årene. I 2009 fikk selskapet en omsetningsøkning på 73 % fra året før. Samtidig ble Karls Fisk og Skalldyr kåret til en gasellebedrift i Troms. Også i 2010 økte omsetningen med 32 %. Dette er Karl som daglig leder veldig stolt av, og det beviser at arbeidsinnsatsen, strategi og de valgene han tok, har gitt uttelling. Han er også godt fornøyd med det hans lag har fått til. Arbeidstokken er stabil og særdeles lojal, og hver enkelt yter alltid det lille ekstra når dette kreves. Når det gjelder den daglige lederen, Karl, så er det slik at han i tillegg til ordinært innkjøp, salgsarbeidet, fordeling av arbeidsoppgaver, administrativt arbeid, koordinering og kontroll, ofte trenges nede på gulvet for å ta unna toppene. Hvis jeg hadde fått velge mellom å sitte på kontoret eller filetere fisk hadde jeg valgt det siste, sier han. Karl er ikke tungbedt, og da kan det fort bli lange dager og helgene må av og til også tas i bruk for å bli à jour. Veksten de siste årene har medført at Karls Fisk og Skalldyr var nødt til å begynne å se seg om etter nye, mer sentrale og ikke minst større lokaler. Dette prosjektet startet i fjor, og Karl jobber i dag mot et konkret prosjekt som vil gi nye sentrale lokaliteter på vel 880 kvm med egen kai. Om alt går etter planen er Karls Fisk og Skalldyr innflyttet i nye lokaler i løpet av våren 2012, klar for fortsatt vekst med fokus på produkt og kundens ønsker. norsk sjømat

18 CSBs stand på ESE i Brussel. Bedre kontroll med digital sporbarhet Kunder krever i stadig større grad kunnskap om produktenes opprinnelse. Sporbarhet gjennom hele verdikjeden ivaretar både vareflyt og matvaretrygghet. De seneste årene har vi sett situasjoner hvor det har vært usikkerhet ved matvaretryggheten til enkeltprodukter. Forbrukere vil også på generelt grunnlag vite hvor maten kommer fra og hvordan maten er produsert. Dette har synliggjort behovet for mulighet til sporing av produktene gjennom hele matvarekjeden. Både myndigheter og næringsliv har gitt problemstillingen økt fokus. Eksempel på dette er esporingsprosjektet som ble omtalt i siste nummer av Norsk Sjømat (Norsk Sjømat nr 2, 2011). Kravene fremover vil øke. Med henblikk på den norske regjerings ambisjoner for sjømatnæringen, er det nærliggende å tro at kravene om bedre kontroll og dokumentasjon vil tilta. For kundene er det heller ikke lengre nok at produsenter leverer produkter med god kvaliteten. Produksjonen må også tilfredsstille kundenes krav til dokumentasjon av produksjonen og mulighet for sporing. CSB Systems CSB Systems startet i 1977 utvikling av sine IT-løsninger som først og fremst skal hjelpe bedrifter i matsektoren til bedre utnyttelse av sine ressurser. I 1992 var CSB System en av de første i Europa til å innføre sporbarhet i sin ERP-løsning. Siden den gang er løsningene utviklet for å gi bedrifter i matvaresektoren retningslinjer og prosedyrer for å sikre digital sporbarhet gjennom alle prosesser og funksjoner. Under European Seafood Exhibition (ESE) i Brussel i år var CSB til stede med egen stand for 5. år på rad. Selskapet har 18 norsk sjømat

19 [ ] Tekst og foto: Kristin Sæther de siste 10 årene også utviklet sine løsninger for sjømatindustrien. Budskapet til eksisterende og potensielle kunder var at de kunne få bedre kontroll og spare mye tid ved å samle alle prosesser i bedriften i et IT-system. Norsk Sjømat møtte Lars Erik Jensen, representant for CSB Norden. - Enkelt sagt har vi systematisert alle prosesser inn i et ERP system som tar for seg hele produksjonen fra A til Å, sier Jensen. - Vår hverdag består i å hjelpe bedrifter til å ta kontroll over alle prosesser i bedriften og gjennom dette sikre at all informasjon logges i en felles database. All informasjon knyttet opp mot hvor råvarene kommer fra, og kanskje enda viktigere, hva den enkelte bedrift har gjort med disse råvarene i egen produksjon, er dermed tilgjengelig i et system. Sporbarhetsdata for hele bedriften er dermed bare noen tastetrykk unna. I følge CSB vil det gjennom bruken av systemet være mulig å få ut nøkkeltall og statistikker for alle prosesser i den enkelte bedrift. For ledelsen i bedriften vil disse nøkkeltallene danne grunnlag for bedre overvåking og oppfølging, ikke bare på salgstallene men også på kontroll og innsyn i produksjonskostnader. CSB System fremholder at de også kan bidra til å optimalisere planleggingen for produksjon basert på resept, der det er kobling til en lagermodul som kontrollsjekker hva som er på lager og ordner med bestillingsforslag basert på det som ikke er på lager. I tillegg bidrar reseptmodulen til å optimalisere reseptene basert på alltid å velge den billigste leverandøren. - Dette er viktig ute i markedet, hvor konkurransen stadig tilspisser seg og marginene blir presset av store aktører i dagligvaresektoren, sier Jensen. Ved å samle inn alle data som hvor fisken er fanget eller oppdrettet, opphav og hvordan den har blitt behandlet, skal systemet gjøre det mulig å følge alle detaljer fra hav til bord. Det er stort fokus i CSB sine team på å bruke så mye som mulig av bedriftenes eksisterende utstyr. - Alle våre moduler kan om ønskelig integreres mot eksisterende løsninger, forklarer Jensen. En bedrift behøver dermed ikke å bytte ut alt, men bare legge til de delene som trengs for å få et komplett sporings- og kvalitetssystem. Jensen fremholder likevel at større bedrifter som styrer CSB System AG: Eierforhold: Familieeid tysk selskap med hovedkontor i Geilenkirchen Konsernsjef & Styreleder: Dr. Peter Schimitzek Etablert: 1977 Antall ansatte: ca 450 ansatte økende Hvor: Representert i mer enn 40 land. Etablert i Asker Hvem er kundene: Produsenter av matvareprodukter innen kjøttindustrien, fisk, bryggerier, meierier og dagligvare Bedriftens forretningsmodell: Utvikler innovative IT-løsninger for matvaresektoren som sikrer optimal utnyttelse av råvarer, personell og maskiner, og gjennomgående digital sporbarhet, samt kvalitetsledelse i alle ledd og prosesser. Web: Outi Nurminen, leder for sjømat i CSB System og Lars Erik Jensen, representant for CSB Norden. hele produksjonsprosessen selv vil ha stor nytte av å systematisere hele prosessen under ett og samme system. For de mindre bedriftene kan det være enklere inngrep som må til, dette varierer fra bedrift til bedrift. Strengere krav Et sjømatprodukt har i de fleste tilfellene vært innom flere produksjonsledd før den når butikkhyllene. Informasjon som hvor råvaren har blitt høstet, hvor den er bearbeidet, pakket og hvordan den er transportert, inklusive kontroll med temperatur, er derfor nyttig både for innkjøperne og forbrukerne. Lars Erik Jensen påpeker at grensen for presisjon flyttes hele tiden mot et stadig strengere regelverk. - Dette kan virke kontrollerende og innfløkt, men dersom man skal overleve som matprodusent må man ta innover seg viktigheten av kontroll som i sum gir bedre sporbarhet. Målet må være å fremme høy kvalitet på sjømat, sier Jensen. - Vi tror at de bedrifter som tar dette med i sine vurderinger og planlegger deretter vil tjene på dette gjennom å vinne folkets tillit til nettopp sine produkter. For forbrukerne betyr det sikkerhet i alle ledd og at man med stor sannsynlighet trygt kan spise maten de kjøper, forklarer Jensen. norsk sjømat

20 Alle produsenter har et eget ansvar for å ha kontroll over varemottak, produksjon og hvem varene er sendt til. Og alle små og store produsenter er en del av verdikjeden. Når alle ledd i verdikjeden kan spore sine produkter oppnår man full sporbarhet i verdikjeden, uavhengig av hvor mange bedrifter som er ansvarlige for sluttproduktet underveis. - For fiskeriene og oppdrettsnæringen er det spesielt viktig å sikre integreringen av nasjonalt og internasjonalt sporbarhetssystem, sier Jensen. All kommunikasjon og registrering av data må være i tråd med lover og regler både innenlands og globalt. Fokus på sporbarhet kan også bidra til bedre kontroll og kan sikre bedre utnyttelse av råvarene som benyttes i produksjonen. Mattrygghet og bedre kontroll med utnyttelse av råvarene er saker som media har satt et større fokus på, også for sjømatnæringen. - Konkurransen mellom produsentene tilspisser seg samtidig som kjedene i dagligvaresektoren presser prisene. Det er derfor etter min vurdering viktig å ha fokus på bedre utnyttelse av ressursene samtidig som det legges til rette for å digitalisere sporbarheten i produksjonen, sier Jensen. Alle har en mening om mattrygghet og sporbarhet. Og dette er spesielt viktig for forbrukerne som til slutt betaler og spiser maten. - Ettersom markedet og konkurransen tilspisser seg, både her hjemme og ute, er det viktig å se på muligheter som ligger i å få bedre kontroll med interne prosesser i bedriften. Det er også etter vår vurdering viktig å sette fokus på bedre interne prosedyrer for sporbarhet, fordi det er en av nøklene til å vinne markedets tillit, understreker Jensen. Kjennetegn på morgendagens sjømatprodusenter Per i dag har CSB kunder i 40 land og det jobbes nå målrettet inn mot det Norske markedet. Bedriften har derfor inngått en avtale med FIAS (Fiskerinæringens innkjøpsselskap AS) om å hjelpe medlemsbedriftene i NSL og FIAS til å optimalisere sine prosesser og sikre bedriftene full kontroll i alle ledd. - Ved hjelp av vårt sporingssystem påser dette den beste bearbeidingen av dataene slik at man kan forberede innkjøp, produksjon og salg. Det å satse på sporing er en vinn-vinn situasjon, sier Jensen. - Systemet ivaretar vareflyt samtidig som det tar vare på forbrukeren. - Den store forskjellen med å innføre et sporingssystem som vårt er etter vår vurdering mengden av innsamlede data, sier Jensen. Denne samles inn digitalt og informasjonen brukes til å differensiere og underbygge kvaliteten på produktene. Dette vil i stor grad kunne benyttes i markedsføringen der forbruker har fullt innsyn i produktets livssyklus fra hav til bord, avslutter Jensen. - Fokus er Kvalitet, Kvalitet, Kvalitet..! Brenntag har ansatt Bård Monsen som sammen med Espen Halvorsen vil jobbe mot fiskeindustrien. Vi vil være din leverandør av krydder og tilsetningsstoffer og skreddersyr blandinger fra vår egen blande- og pakkeavdeling. Førsteklasses råvarer og smak gir kvalitetsprodukter som alle i familien liker. Dette er den beste garantien for fremgang i salget av fiskeprodukter. Brenntag Nordic AS vil gjerne være med å sikre suksess med dine varer. Brenntag Nordic AS Torvlia Borgenhaugen Tlf: Faks: norge.order@brenntag-nordic.com 20 norsk sjømat