På skattejakt i. Samfundets arkiver side 38

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "På skattejakt i. Samfundets arkiver side 38"

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 21. NOVEMBER JANUAR 2007 På skattejakt i Samfundets arkiver side 38

2 LEDER Å fortjene sine fordeler Det kommer sjelden oppsiktsvekkende ytringer under studentpolitiske møter i Trondheim. De fleste studentpolitikere er enig om det aller meste. Men under valget av nye styremedlemmer i SiT slapp kandidaten Tone Torgersen det nærmeste man kommer en bombe i denne sammenhengen. Hun mener at Samskipnaden bør konkurranseutsettes, dersom det er til det beste for studentene. Det er det selvsagt ikke, skal vi tro SiT-styreleder Sindre Balas. Det beste for studentene er at kafeene, kioskene og bokhandlene til SiT får fortsette uten konkurranse. Det eneste problemet med denne påstanden er at studentene ikke tror på den. SiT er landets desidert rikeste samskipnad, men studentene føler ikke at det kommer dem til gode. Derfor ser de med vantro på prisene i Tapir-kiosken forlengst omdøpt til Pirat stiger ytterligere, og at en porsjon vassen storkjøkkenmat fra kantinene (som SiT insisterer på å kalle kafeer) nå koster 45 kroner. SiT har ikke bare mange penger. De har også monopol, og de slipper å betale husleie for områdene de beslaglegger på campus. Alt skulle ligge til rette for et bedre tilbud enn det samskipnaden leverer i dag. Studentsamskipnaden i Trondheim har hatt monopol på tilbudet sitt i lang tid uten å klare å rettferdiggjøre at de ikke skal ha konkurranse. Da er det naturlig å gi dem det. Men i dette tilfellet er ikke konkurranse et reelt alternativ. Slik situasjonen er i dag, før samlingen av HiSTs campuser, ville vært svært urettferdig å la en komersiell aktør overta bare de mest attraktive markedene, Dragvoll og Gløshaugen. Og en aktør med øyne for profitt vil neppe være interessert i å overta ulønnsomme butikker på små campus. Men det finnes andre muligheter til å senke prisene. At SiT velger dårlige innkjøpsavtaler heller enn å drive under et kjedenavn, er uforståelig. De klarer heller ikke å forklare studentene hvorfor økte matpriser må finansiere ombygging av kantinene, når SiT har virksomheter som har som eneste formål å tjene inn penger til studentvelferd. Alle bedrifter har innkjøpskostnader, lønnsog pensjonsutgifter. I tillegg har de husleieutgifter og konkurrenter. Det er på tide at SiT slutter å ta fordelene sine for gitt, og begynner å drive på en måte som forsvarer særbehandlingen de får. *** Under Duskens 2006-redaksjon takker med dette for seg. Vi ønsker å takke våre lesere for følget, og ønske dere alle lykke til med eksamen og en riktig god jul. Neste nummer kommer 16. januar INNHOLD NYHET 8 Eksperter i team slaktes 11 den nye studentlederen 14 fikk nok av velferdstinget 16 bunnpris på campus? 22 kryssild i colombia 24 gammel visdom blir som ny REPORTASJE 26 Dårlig finanssystem rammer syke studenter 30 Portrettet: arkitekt Per Knudsen 34 tidsfordriv i eksamenstida 38 uoversiktlige samfundsskatter 43 uærlige følelser KULTUR 49 Festivalens navn er pstereo 50 Feilslått kulturbudsjett? 54 usikker musikkutdanning 62 fra porno til homer simpson 64 anmeldelser

3 STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 TELEFON TELEFAX E-POST NETTADRESSE KONTORTID Hverdager 9-16 på Samfundet REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Ellen Synnøve Viseth, tlf.: GJENGSJEF Therese Marie Tande, tlf.: NYHETSREDAKTØR Bjørn Romestrand, tlf.: REPORTASJEREDAKTØR Eline Buvarp Aardal, tlf.: KULTURREDAKTØR Pål Vikesland, tlf.: FOTOREDAKTØR Magnus B. Willumsen, tlf.: ANNONSEANSVARLIG Trygve Langeland Haugen, tlf.: GRAFISK ANSVARLIG Maren Fredbo ØKONOMIANSVARLIG Andreas D. Landmark DATAANSVARLIG Anders Båtstrand Illustrasjon: Arne Skeie Godkjent kvalitet med brister JOURNALISTER Aleksander Johansen, Anders Framstad, Andreas Runesson, Arve Rosland, Anna Marie Skipnes, Birgitte Ramm, Carl Alfred Dahl, Eva-Therese Grøttum, Hannah Gitmark, Helle Wensberg Holte, Ingrid Kristine Aspli, Johan Ketil Skodje, Jonas Paulsen, Kristine V. Størkersen, Magnus B. Drabløs, Mari Holteberg Vold, Marit Kristine Vea, Marte Borhaug, Merete Skogrand, Morten S. Smedsrud, Ole Omejer, Pål Aastad, Sigurd Kvammen, Sivert Frøseth Rossing, Trygve Larsen Morset og Victoria Uwonkunda KOMMENTAR Helle Wensberg Holte Nyhetsjournalist Troen på at NTNU har satt seg overdrevent optimistiske mål har bitt seg fast i meg. Det har også følelsen av at jeg faktisk var dum den dagen jeg valgte å studere noe annet enn tekniske fag ved NTNU. Dette har gjort meg gjennomgående bedrøvet det siste halve året. Derfor føltes det oppsiktsvekkende da Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen (NOKUT) forrige uke kunne rapportere at universitetet nå har lyktes. En evaluering av kvalitetssikringssystemet for utdanning ved NTNU, konkluderte med anbefaling om godkjenning fra NOKUTs styre. Ifølge NOKUTs rapport har et kvalitetssikringssystem som formål å sikre at utdanningen holder høy kvalitet og utvikler seg mot videre forbedringer. På papiret tilfredstiller NTNU dette minstekravet. At systemet ikke fungerer tilstrekkelig i praksis, blir imidlertid presisert i rapporten; blant annet varierer kvalitetsstrukturen mellom fakultetene. «Fag med relativt store studentkull blir ikke alltid like godt fulgt opp». Ikke overraskende trekker NOKUT frem SVT og HF som de to studentrike fakultetene som nok en gang havner i bakevja, denne gang hva kvalitetssikring av fag angår. Det var altså dumt å velge humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Også NOKUT påpeker at det står dårligere til på de ikke-tekniske fakultetene. NTNU har imidlertid, ifølge NOKUT, et velfungerende system for å håndtere klager vedrørende utdanningskvalitet på emner og studieprogram. Dersom klagene er alvorlige, vil dybdeevalueringer iverksettes. Men studentene må bøte for dybdeevalueringene ved SVT og HF: Det virker vel så ofte som de fører til nedlegging av emner, om ikke fagretninger, som videre kvalitetssikring av dem. Argumentene om trange økonomiske kår på fakultetsnivå florerer. Kvalitetsforbedringer av emner, fag og studieprogram blir også ofre for prioriteringer. Derfor taper SVT og HF, foruten ved det faglige, også i det økonomiske løp. Resultatet er et avvik fra NTNUs overordnede mål om et bredt faglig tilbud; en fraværende sikring av kvalitet. Likevel kunne NOKUT anbefale en godkjenning. Godkjenningen er uforståelig. Hvordan kunne kvalitetssikringssystemet godkjennes, når det tilsynelatende er ufullstendig? Rapportskrivernes mandat er å slå ned på nettopp dette så hvorfor? NTNU får lov til å unnskylde seg med at systemet skal bli bra bare de får brukt et par tiår på å implementere det. Dette er ikke tilstrekkelig. Dagens studenter fortjener et like solid kvalitetssikringssystem som fremtidens. Det er uheldig at to studiekulturer som har det med å tape, atter en gang må tåle å bli tilsidesatt. Kvalitetssikring av fag kan ikke sees isolert fra systemet som skal sikre kvalitet. Studier er studentenes hverdagsforetagende. Fra et slikt ståsted blir det først faglig kvalitet som spiller en rolle for studentenes syn på kvalitetssikringssystemet. Avstanden mellom studentene og de styrendes oppfatning av studiehverdagen blir for stor. Studenter opplever ikke nødvendigvis at kvalititetssikringssystemet fungerer slik det står beskrevet i et styringsdokument i alle fall ikke de studentene som står nederst på rangstigen.ud FOTOGRAFER Audun Reinaas, Erlend Dahlhaug Paxal, Marte Lohne, Stina Å. Grolid, Therese M. Tande, Mari Vold, Mona Ranum Østbråthen og Pål Sandnes ILLUSTRATØRER Arne Skeie, Niclas Damerell og Ole Chr. Gulbrandsen GRAFISKE MEDARBEIDERE Cathrine Virik Olsen (n), Trygve Steien (r), Gunhild Berg (k), Adrian Choong, Per Arne Svarstad og Anna Inga Haugtrø ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ida Marie Reinton, Jane Rogstad Slette og Nina Bull Eide DATA Asbjørn L. Johansen, Jan Ove Øyen, Martin Solberg og Tommy Torgersen KORREKTUR Alf-Tore Bergsli, Ane Teksum Isbrekken, Birgitte Berggreen, Camilla Kilnes, Christian Skare Stendal, Daniel Flathagen og Erlend Langeland Haugen OMSLAGSILLUSTRASJON Maren Fredbo og Anna Inga Haugtrø. Foto: Fotogjengen ved Studentersamfundet i Trondheim TRYKK Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. 3

4 SIDEN SIST Kritiserer statsbudsjettet 60 prosent av befolkningen mener årets statsbudsjett svekker forskning og høyere utdanning. Det skriver studentavisen i Oslo, Universitas. Rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Geir Ellingsen, mener kutt i bevilgningene er betenkelig når næringslivet har et stort behov for kompetanse. Budsjettet er forferdelig dårlig pengemessig. Utdanning og forskning er de eneste store sektorene som får et kutt. Det er jo tverrpolitisk enighet om at forskning og høyere utdanning er noe av det viktigste vi gjør for framtiden, sier han. Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Per Botolf Maurseth (SV), innrømmer overfor Universitas at det er en moderat svekkelse i budsjettet. Han fastholder imidlertid at det er snakk om et kortsiktig kutt.ud Sure toner i Tromsø Studentavisen i Tromsø, Utropia, skriver at musikkstudentene i byen har ikke tilgang på den kompetansen de har krav på, og ikke blir tatt på alvor. Ifølge student Kjersti Kveli passer musikkonservatoriet bare for «anonyme, underkuede og uintresserte musikkstudenter». Kveli uttaler at hun tror den manglende kompetansen skyldes at de ansatte prioriterer egen ære og eget rykte framfor studentenes beste. De lever i en illusjon om at de er guruer for sine studenter og kan tilby hva det en skal være. Men studenter er ikke interessert i illusjoner, hevder studenten. Prodekan Michael Strobelt stiller seg uforstående til kritikken og mener institusjonen ikke skiller seg ut i sammenlikning med andre musikkutdanninger i landet.ud Dette har hendt 8. november kraft. Nyutdannede teknologer fra NTNU er i dag attraktiv arbeidskraft, og bedrifter over hele landet kjemper om å tiltrekke seg dem. har fått forventet effekt på driftsresultatet ennå. På et ekstraordinært styremøte ble Gunnar Bovim ansatt som administrerende direktør ved St. Olavs Hospital. Bovim har fungert i stillingen siden mars i år. Sidan da har sykehuset gjennomgått kraftige nedskjæringer. Bergenseren har tidligere vært dekan ved Det mediniske fakultet ved NTNU og var lenge favoritt til å bli NTNUs første ansatte rektor. 10. november NOKUT, som i vår undersøkte kvalitetssikringssystemet av utdanningen ved NTNU, leverte sin endelige rapport. De konkluderer med at NTNUs kvalitetssikringssystem bør godkjennes (Les kommentar side 3 og artikkel side 19). Valget til Studentparlamentet ved HiST, som hadde pågått siden 1. november, ble avsluttet. Resultatene viste at drøye seks prosent av HiST-studentene hadde deltatt i valget (Les mer side 19). 11. november Vebjørn Teigen Haugerud, markedsanalytiker ved Næringsforeningen i Trondheim (NiT), uttalte til Adresseavisen at Trondheim risikerer å tape i kampen om høyt utdannet arbeids- I et valgmøte på Studentersamfundet ble Ingse Grimsrud, Espen Steiro og Bjørn Romestrand valgt til redaktører i henholdsvis Studentradion, Student- TV og Under Dusken. Alle tre hadde bakgrunn fra sine respektive redaksjoner, og det stilte ingen motkandidater i de såkalte valgene. 14. november Martin Sværen ble valgt til ny leder av Studenttinget NTNU. Sværen blir dermed NTNU-studentenes fremste representant i Han vant valget etter å ha fått 14 av 21 stemmer. 22- åringen studerer til daglig matematikk ved NTNU Gløshaugen, men vil nå ta et års pause fra studiene for å fungere i sitt nye verv. (Les mer side 11). 16. november Sjefsredaktør Gunnar Flikke i Adresseavisen gikk av etter 18 år i stillingen. Arne Blix vil fungere som konstituert sjefsredaktør, mens styret leter etter Flikkes permanente etterfølger. Fire tunge (og til dels kontroversielle) saker ble behandlet i et styremøte ved NTNU. Det nye strategidokumentet, som fastslår at NTNU skal ha som mål å bli internasjonalt fremragende innen 2020, ble vedtatt. I saken om campusutvikling ved NTNU vedtok styret at «utvikling av en bygningsmasse som gir tilfredsstillende arbeids- og læringsmiljø for den utdanningsvirksomhet som NTNU har som måltall i dag», skal ha førsteprioritet. Styret bestemte også at det i framtiden skal stilles hardere krav til nye studieprogrammer. De må blant annet «forankres sterkere i NTNUs strategiske plan». Det kan også bli aktuelt å slanke eksisterende studieprogram. Styret vedtok også en relativt omfattende omorganisering av ledelsen ved universitetet. 17. november Det ble klart at St. Olavs hospital, regionsykehuset i Trondheim, sprengte budsjettet med 59 millioner kroner i oktober. En prognose viste at sykehuset ligger an til et underskudd på 450 millioner kroner i Administrerende direktør for St. Olavs hospital, Gunnar Bovim, kalte resultatene «ikke tilfredsstillende». Han sa i en pressemelding at omstillingsarbeidet går i riktig retning, men at tiltakene ikke 18. november Spesialenheten for politisaker uttalte til Adresseavisen at det er sannsynlig at politiet forårsaket dødsfallet til norsk-nigerianske Eugene Obiora 7. september. Obiora kom i slåsskamp med flere politimenn på Østbyen servicesenter. Politiet tok halsgrep på norsk-nigerianeren under pågripelsen, og la han i et bukleie som kan være dødelig. Selv om det er sannsynlig at pågripelsen forårsaket dødsfallet, er det ikke sikkert at politimennene gjorde noe straffbart. For at de skal bli tiltalt, må Spesialenheten bevise at politimennene i gjerningsøyeblikket visste, eller burde ha visst, at det de gjorde kunne være dødelig, og at gjerningene ikke skjedde i nødverge. Politimennene som etterforskes, er ikke under suspensjon. 4

5 UD FOR Vil fjerne nattmaten Å stenge byens døgnåpne kiosker klokken tre vil hindre bråk om nettene, hevder politiet i Trondheim. TRONDHEIM BY TEKST: Eva-Therese Grøttum FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN Før dro folk direkte hjem fra byen, nå forlenger de natten. Jeg vil ha folk hjem så raskt så mulig, for jo lenger de oppholder seg i byen, dess mer bråk blir det, sier politioverbetjent Arve Nordtvedt til Adresseavisen. Politiet mener alle døgnåpne kiosker og gatekjøkken bør stenge klokken tre om natten. På den måten mener det å få folk hjem fra byen på et tidligere tidspunkt. Forslaget har imidlertid provosert Næringsforeningen i Trondheim. Om alle kommer ut fra utestedene - og ingen går på Burger King - hva tror Pen porsjon pensjon Et ferskt forslag skal sikre at studenter får pensjonspoeng for høyere utdanning. Studentenes Landsforbund (StL) og Norsk Studentunion (NSU) har overlevert Stortinget et forslag om å gi pensjonspoeng for fullførte studier. Modellen går ut på at studenter med fullført master- eller bachelorgrad får en pensjonsopptjening tilsvarende 2,5 G (folketrygdens grunnbeløp). Bergen avhengig av studentene Studvest, studentavisen i Bergen, melder at byens studenter bidrar med årsverk gjennom deltidsarbeid. Uten studentene hadde en del bransjer gått i stå. Den arbeidskraften studentene utgjør er kjempeviktig for Bergens næringsliv, sier Tommy Johansen i Arbeids- og velferdsforeningen (NAV). Studentenes innsats verdsettes spesielt i feriemånedene, hvor antallet årsverk stiger til omtrent Også stadig utvidede åpningstider i butikker er mulig takket være studentene, som ifølge Studvest tar til takke med dårligere arbeidsvilkår og organiserer seg sjeldnere enn andre arbeidstakere. Studenter flest kjenner imidlertid ikke til at de utgjør en svært etterspurt arbeidskraft, og dette gjør at de lettere utnyttes. De typiske deltidsjobbene kan nå møte den samme utfordringen som resten av arbeidsmarkedet, nemlig økt press på grunn av arbeidsinnvandring.ud GÅ SULTEN: Politiet vil stenge nattmat-stedene i sentrum tidlig for å hindre bråk. du skjer da, spør Trygve Bragstad. Som næringspolitisk leder i Næringsforeningen har han ingen tro på at et slikt tiltak vil hjelpe mot volden. Snarere tror han folk har omfavnet tilbudet om For en student med fullført master tilsvarer dette til sammen kroner fordelt på fem år. Innspillet fra studentorganisasjonene er et svar på regjeringens forslag til pensjonsordning som ble lagt fram tidligere i høst. Ifølge leder i NSU, Jens Maseng, blir studentene de store taperne i den nye pensjonsreformen. Folk som velger å ta høyere utdanning kommer senere ut i arbeidslivet, og vil slite med å få samme opptjening som folk uten høyere utdannelse, sier han. varmmat de døgnåpne kiosker gir. Han er kritisk til at politiet kommer med et slikt utspill i media, og synes nå at politiet bør ha et møte med næringslivet om saken.ud Forhandlingene rundt pensjonsreformen er i sluttfasen etter at Stortinget besluttet å gå bort fra besteårsregelen. Denne innebar at det kun var de tjue årene med høyest inntekt som lå til grunn for pensjonberegningen. Med en overgang til alleårsregelen vil alle inntektsgivende år danne grunnlag for pensjonen. Maseng frykter at den nye pensjonsreformen kan gjøre det mindre attraktivt å ta høyere utdannelse, men har tro på at regjering og storting vil ta studentenes løsningsforslag på alvor.ud 75 år siden Hvorfor styret gikk Blandt samfundets medlemmer hersker der åpenbart stor uklarhet med hensyn til hvad det resolusjonsforslag betyr som blev vedtatt på møtet 5/12, og særlig hvorfor styret ikke kunde akseptere det. (...) «Studentersamfundet i Trondhjem henstiller til myndighetene å ta under fornyet overveielse utvisningen av Ivan Faludi. Hvis avgjørelsen kun skyldes formelle grunne anser vi det uriktig å nekte ham opholdstillatelse.» Det er forslagets andre del vi ikke kan akseptere. Samfundets standpunkt mot utvisningen er her gjort avhengig av at avgjørelsen «kun skyldes formelle grunne», d.v.s. k u n skyldes at hans pass er bortkommet. Hvad betyr dette? Det betyr at forsåvidt centralpasskontoret har hatt en eneste grunn utenom de manglende papirer, så har vi intet å innvende mot utvisningen. (...) Derfor er vi gått av, og samfundet får finne sig en ledelse som ikke skammer sig over dette standpunkt. 25 år siden Under Dusken for UFFA Vi er lei av å være passive konsumenter i et samfunn som dreper all tiltakslyst, sier okkupantene som mener de vil klare seg best på egen hånd, som mener de vil trives best hvis de får utfolde seg i fri aktivitet, uten styring ovenfra. Okkupantene, som treffende betegner seg som «Ungdom for fri aktivitet», har med rette fått stor sympati. 10 år siden Hemmeligholdt aksjeoppkjøp Terje Rød Larsen har kjøpt seg inn i AS Mediastud, og vil framover eie åtti prosent av aksjene i Under Dusken. Planleggingsministeren sier til NTB at han ønsker å hemmeligholde oppkjøpet. Under Dusken ber derfor leserne om å ikke si det til noen. 5

6

7 NYHETER Årsstudiene nedprioriteres Studentene vet ikke hva de går til og følges ikke opp av NTNU. STUDIETILBUD TEKST: Jonas Paulsen FOTO: PÅL SANDNES Vi fikk inntrykk av at vi ikke trengte bakgrunnskunnskaper til årsstudiet. I studieboka sto det at første semester besto av grunnleggende emner, forklarer studentene Anne Marthe Nymark og Siri Birkeland Solheim. De meldte seg opp til årsstudium i informatikk, men uten forkunnskaper. Senere viste det seg at et av fagene de måtte ta ved en feil var oppført som grunnemne i studiehåndboka. Emnet, Datamaskiner GK, var nemlig et videregående kurs, hvor det er anbefalt å ha bakgrunnskunnskaper i flere andre dataemner. Vi ga beskjed slik at det ble rettet opp, men det var ikke noe mer som kunne gjøres for vår del. Vi fikk beskjeden «sånn er det bare», og en beklagelse, sier de to studentene. Jeg valgte årsstudiet fordi jeg var usikker på om jeg ville ta en bachelorgrad. Informasjonen om studiet fant jeg via NTNUs nettsider, men det er ikke stort som står der om årsstudiet, sier Nymark. Informasjonen er altfor dårlig. Det må da være en fordel for NTNU å informere best mulig på forhånd? spør Birkeland Solheim. Mangler system Førstekonsulent Vegard Rønning ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk (IME) på NTNU, kan fortelle at årsstudiene i lang tid har vært nedprioritert. Til nå har det ikke vært noe system på årsstudiene. Det jobbes på IMEfakultetet med å strukturere dem på samme måte som bachelor- og masterprogrammene. Blant annet har vi latt årsstudiene inngå i en ferdig studieplan på lik linje med de andre studiene. Rønning mener dette sørger for at studenter som tar årsstudier kan få bedre MISFORNØYDE: Anne Marte Nymark og Siri Birkeland Solheim mener de burde fått vite mer om hvilke forkunnskaper årsstudiet i informatikk krevde. oppfølging. Opptak til årsstudiene skal nå gå via Samordna opptak. Fordelen med å kjøre alle studiene gjennom det samme systemet, er at det gir oss bedre mulighet for oppfølging. Man kan studere statistikk på opptak, poengproduksjon og gjennomføring slik at studiene kan følges opp på en god måte. Foreløpig finnes det bare statistikk på årsstudier ved Det historisk-filosofiske fakultet. Denne statistikken viser at gjennomføringen i henhold til avtalt utdanningsplan ligger nesten 20 prosent lavere på årsstudiene enn ellers på NTNU. FAKTA ÅRSSTUDIENE PÅ NTNU Et årsstudium er en strukturert emnegruppe på 60 studiepoeng med eget opptak. Et årsstudium kan for eksempel inneholde en anbefalt emnegruppe som grunnlag for undervisning i skolen. Søknad til årsstudier går via Samordna opptak om høsten og direkte til NTNU om våren. Årsstudier tilbys i ulike studier på HF-fakultetet, SV-fakultetet, NT-fakultetet og IME-fakultetet. I dag fremkommer emner i årsstudiene bare som enkeltfag på karakterutskriften. Det jobbes for å endre dette, slik at studenter med fullført årsstudium vil få vitnemål. Dette semesteret var det 640 registrerte studenter på ulike årsstudier på NTNU. Kilder: Studieforskriften for NTNU og Database for statistikk om høgre utdanning Godt nok informert Kontorsjef Bård Kjos ved Institutt for Informasjonsvitenskap mener at studenter må sette seg grundig inn i emnebeskrivelsene før de melder seg på studieprogram, også årsstudier. Når det gjelder årsstudiet i informatikk, synes han dessuten at det blir godt nok informert om dette i studiehåndboka. Årsstudiet i informatikk er et servicetilbud for dem som ønsker å ta 60 studiepoeng på ett år. Tilbudet er en fagpakke med minimale avhengighetsproblemer. Vi har aldri påstått at vi tilbyr en pakke uten avhengighetskrav, hevder han. Men er årsstudiet dere tilbyr uegnet for folk uten bakgrunnskunnskaper i særskilte fag? Vi mener det er fullt mulig å ta fagene som en årsenhet, og det er de emnene vi anbefaler å ta, sier Kjos.UD 7

8 NYHETER 21. november januar 2007 Eksperter i team er blant universitetets dårligste fag NTNUs hjertebarn er ikke like kjært for alle. EKSPERTER I TEAM TEKST: Ole Øvergaard Omejer FOTO: ERLEND DALHAUG PAXAL I virkeligheten har man problemer som det settes sammen et team for å løse. I Eksperter i team settes det sammen tilfeldige grupper som skal definere problemet selv. Det er feil vei å gå, sier Stig Berge. Han er landsbyleder ved Eksperter i team (EiT) og leder ved Institutt for marin teknikk. Faget innebærer at studenter søker seg til forskjellige «landsbyer», der de blir plassert tilfeldig på grupper med studenter som med annen fagbakgrunn. Mye av problemet ligger i at gruppene blir så spredt faglig at ingen får noe utbytte. peker også på mange «common-sense» landsbyer der det faglige begrenser seg til sunn fornuft. Slikt hører ikke hjemme på et universitet, sier Berge. Han fortsetter med å fortelle om hvordan rapporten ikke har blitt nevnt verken under forberedelsene til forrige semesters eller vårens EiT. Vi kan si at rapporten er blitt feid inn under teppet. Ledelsen i EiT er ikke så flinke til å ta signaler. Studentene misfornøyde Også studentene mener EiT har et stort forbedringspotensial. Når et fag er obligatorisk for så mange bør vi kunne kreve mye tilbake, sier Trond Blesvik, tillitsvalgt fra Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk. Han får støtte fra et knippe andre tillitsrepresentanter. De er alle enige om at faget har for dårlig kvalitet og liten faglig relevans. Å få fjernet hele emnet er en utopi, så målet må være å heve kvaliteten på faget, sier Nils Smeland, studieprogramsrepresentant for bygg- og miljøteknikk. Han mener det burde bli strengere føringer for valg av landsby, slik at bare studenter med mulighet til å samarbeide godt om relevante oppgaver kommer sammen. Henrik Larsen fra Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) er enig. Skal man utrede et nybygg vil for eksempel to studenter med bakgrunn fra bygg og geologi ha stort utbytte av å jobbe sammen, mens en humaniorastudent kan være malplassert blant dem. Lite relevant Slik faget fungerer i dag mener de at landsbyen man havner på har for mye å si for utbyttet man sitter igjen med. Utbyttet fra EiT er ofte veldig tilfeldig. Man kan ha flaks og bli plassert i en bra landsby der oppgavene er gode og relevante, eller stikk motsatt, sier Larsen. Det brukes for mye tid i forhold til læringsutbyttet, sier Øyvind Aass fra IVT-fakultetet. De andre stemmer i denne påstanden, og sier studentene må få brukt kompetansen de har fra fagfeltet sitt. I dag må sivilingeniørstudentene ta ex.phil., et «ikke-teknisk emne» og et perspektivemne. Da mener representantene det blir for mye å ha enda et fag med lite teknisk innhold. Mulighetene for å få brukt sin tekniske kompetanse i EiT er altfor liten. Med så lavt faglig utbytte burde faget talt som et «ikke-teknisk emne» eller et perspektivemne, sier Aass. Berge synes ikke emnene som skal gi studentene perspektiv fungerer. De ikke-tekniske emnene, inkludert Eksperter i team, er noen av de dårligste fagene ved NTNU. Det er en klar tendens til at de mest obligatoriske emnene er de studentene får minst utbytte av. Hva slags strategi er det fra NTNU sin side?ud For mye prosess Berge mener EiT er en god tanke som blir dårlig gjennomført. Studenter i dag er gode på gruppearbeid og konfliktløsning, etter å ha vært gjennom mye av dette i skolen. Det store fokuset på prosess og gruppearbeid hos EiT bygger på en gal virkelighetsforståelse. I EiT skal det skrives to rapporter, hvor prosessrapporten teller 40 prosent og fagrapporten teller 60 prosent. Berge mener fokuset på prosessen er altfor stort. Landsbyen han leder har derfor et teknologisk tema og fokus på det faglige innholdet. På den måten får både han og studentene større utbytte av EiT, hevder han. Feid under teppet I 2005 kom en rapport fra NIFU-STEP om Eksperter i team, som gir Berge støtte til mange av meningene sine. 50 prosent av studentene får ikke brukt faglige kunnskaper i EiT. Det er oppsiktsvekkende når vi snakker om studenter på masternivå. Rapporten Ikke bra nok: Stig Berge mener Eksperter i team kunne vært veldig mye bedre enn det er i dag. 8

9 Måtte konstruere konflikt FAKTA EKSPERTER I TEAM NYHETER Obligatorisk fag på 7,5 studiepoeng for alle sivilingeniørstudenter fra 2001, samt masterstudenter i realfag ved NT-fakultetet og masterstudenter ved HF-fakultetet fra Emnet er delt inn i rundt 70 «landsbyer» med egne temaer. Studentene oppgir i tilfeldig rekkefølge fem landsbyer de ønsker seg til, og blir plassert i en av disse. Hver av landsbyene er inndelt i undergrupper. Hver undergruppe består av fem studenter som selv definerer problemet de skal løse. Formålet med faget er at studenter med forskjellige fagbakgrunner skal komme sammen og være «eksperter» på hvert sitt område. Kilde: Samlede representanter: Fra venstre Johan Røthe fra IØT, Øyvind Aass fra IVT, Trond Blesvik fra IME, Henrik Larsen fra IVT og Nils Smeland fra bygg- og miljøteknikk. Er det ingen problemer med gruppa i EiT, byr det på vanskeligheter. Vi hadde bare små konflikter i gruppa vår, men måtte blåse opp det som var for å få noe å skrive om, sier Kjell Idar Berle, student på petroleumsteknologi. Sammen med Roy Nalbant og Kristian Aunaas, som studerer bygg- og miljøteknikk, har han blandede erfaringer med EiT. Gruppen til Aunaas fikk vite at prosessdelen deres sørget for at de fikk karakteren B i stedet for A. Det var et problem for oss at vi ikke hadde noen konflikt å skrive om. Vi måtte ta tre personlighetstester hver for å få noe innhold i det hele tatt, sier han. Oppgaven gruppa hans hadde var å lage en forretningsplan for et IT-firma. Vi hadde en bra forrentningsplan, og bedriften vi skrev for vant kroner til sitt videre arbeid. Jeg måtte lære meg en del økonomi, men fikk ikke bruk for noe av min fagkunnskap. Nalbant lagde et brettspill med oldtidens Hellas som tema. Grunnen til at jeg valgte som jeg gjorde var at jeg ville være sammen med studenter fra Dragvoll, og lære hvordan det var å samarbeide med dem. Det var interessant, men jeg brukte lite av mine fagkunnskaper. Berle var på en gruppe som jobbet med resirkulering av byggematerialer, og heller ikke han fikk bruk for noen av sine fagkunnskaper. De tre er delt i synet på prosessdelen. Berle mener prosessdelen er meningsløs, mens Nalbant på sin side sier at han hadde god nytte av å bli bevisst på sin egen rolle i gruppesammenheng. Han mener likevel at EiT kanskje er i meste laget. Vi har ex.phil., teknologiledelse, et ikke-teknisk emne og perspektivemne. Det blir litt mange fag som ikke har noe med studiet ditt å gjøre. Det er nok en av grunnene til at EiT møtes med mange motforestillinger.ud Misforstått kritikk Leder i EiT, Bjørn Sortland, mener kritikken bygger på forskjellige oppfatninger av hva EiT skal være. Det faglige innholdet i EiT er det tverrfaglige samarbeidet. Det er selvfølgelig tungt å arbeide i en gruppe satt sammen av studenter med mange forskjellige bakgrunner, men det er en viktig erfaring, sier han. Påstanden om lavt faglig utbytte mener han går mot en undersøkelse EiT gjennomførte våren I vår undersøkelse kommer det fram at studentenes utbytte har økt siden rapporten fra NIFU-STEP. Han sier EiT tok problemene på alvor og gjennomførte ulike tiltak. Vi har blitt flinkere til å fortelle studentene hva innholdet skal være. Vi har også et kontinuerlig fokus på opplæring av dem som underviser. Sortland går også sterkt mot påstanden om at gruppearbeid er noe studentene kan fra før. De som kommer rett fra videregående har hatt mye gruppearbeid, men har hatt lite fokus på forståelse for hvilke prosesser som ligger bak denne typen samarbeid. Han innrømmer imidlertid at det kan være varierende kvalitet og utbytte i de forskjellige landsbyene. Noen landsbyledere gjør ikke jobben sin, og bruker bare noen få timer på EiT. Andre igjen bruker flere hundre timer. Vi prøver å forbedre dette, men å styre professorer er som å gjete katter.ud 9

10

11 NYHETER Avviser ny valgordning FAKTA NY STUDENTTINGSLEDELSE Studenttinget er NTNU-studentenes høyeste politiske organ. Medlemmene velges på partipolitisk uavhengig grunnlag. Studenttingsmedlemmer for 2007 ble valgt 27. oktober. Det ble avholdt ledervalg til det nye Studenttinget 14. november. Martin Sværen ble valgt som ny leder, og tiltrer 1. januar Den nye lederen, som studerer industriell matematikk på tredje året, har tidligere vært fakultetstillitsrepresentant på NT-fakultetet og medlem av Studenttinget. Han har også vært oppmann på NTNUIs andrelag i håndball. Torun Hegre ble valgt til ny utdanningsansvarlig nestleder, og Trond Sørgjerd som organisatorisk nestleder. Kilde: studenttinget.no Ny STi-LEDER: Martin Sværen (til høyre), ønsker å fortsette med den gamle valgordningen når han tar over som studenttingsleder. Studentrådsvalget i Bergen hadde dobbelt så stor oppslutning som studenttingsvalget i Trondheim. Påtroppende studenttingsleder Martin Sværen ønsker likevel ikke å kopiere bergensernes modell. STUDENTPOLITIKK TEKST: Anders Park Framstad FOTO: MARI VOLD Studenttingets like ved Universitetet i Bergen (UIB), NSU Bergen, engasjerte hele 19,8 prosent av studentene da de avholdt valg for Dette er nesten dobbelt så mange som ved tilsvarende valg i Trondheim. Nyvalgt studenttingsleder Martin Sværen varsler likevel ingen kursendring. Man kan oppnå de samme resultatene med andre midler. Det er viktig at studentene vet hva de forskjellige kandidatene står for, men dette kan sikres gjennom strengere formelle krav til søkerne, sier Sværen. Rødt eller blått i Bergen I Bergen praktiseres det listevalg, der de forskjellige kandidatene stiller for politiske bolker, ikke ulikt politiske nasjonale valg. Eksempler på «partier» er «Sosialdemokratene», «Blå liste» og «Radikal liste». Nestleder Mari Helen Varøy ved NSU Bergen mener dette systemet er en grunn til at de har landets høyeste oppslutning ved valg til studentpolitiske organ. Valget blir mer forutsigbart når man har klare alternativer å velge mellom. Studentene kan for eksempel ta stilling til om de ønsker rødt eller blått studentråd. Ønsker ikke partipolitikk Avtroppende studenttingsleder Harris Utne mener at en praksis der de forskjellige studenttingsmedlemmene stiller på politisk grunnlag vil slå uheldig ut. Vi har tidligere valgt ikke å benytte listevalg fordi vi ønsker å fokusere på den oppgaven vi skal gjøre, nemlig å fremme studentenes interesser vedrørende utdanning ved NTNU. Vi tar stilling til overordnede prinsipielle spørsmål som har med politikk å gjøre, men fra et studentsynspunkt. Varøy presiserer at listene ikke nødvendigvis må være basert på partipolitikk. Det er mulig å stille på andre grunnlag. I år hadde vi en miljøliste som var partipolitisk uavhengig. Det blir sannsynligvis ikke snakk om listevalg når Sværen tar over som studenttingsleder. Det er viktig å fokusere på studentpolitiske saker heller enn politiske saker. Hvis Studenttingets politikk bærer preg av partipolitisk agenda, kan man miste tillit blant studentene og administrasjonen. Dessuten er det ikke riktig å sette kandidatene i bås, for de skal representere alle studentene. Ikke et demokratisk problem Sværen mener at den lave valgoppslutningen ved studenttingsvalg ved NTNU ikke er noe demokratisk problem. Jeg er fornøyd med økningen i valgdeltakelsen (fra seks prosent i fjor, journ.anm.), selv om ti prosent ikke er bra nok. Men arbeidet med å skape blest om valget i år har vært bra, og alle bør ha visst om valget. Hvis studentene velger å ikke bruke stemmeretten sin, er det deres egen avgjørelse. Det er betenkelig, men de bør vite at om de ønsker at noe skal skje, må de være med. Hvis ikke, bestemmer noen for dem.ud 11

12 NYHETER 21. november januar 2007 Prokrastinerer du? Eksamensangst: En av fem av disse studentene sliter med eksamensangst. Mange prøver å skjule at de henger etter med skolearbeidet. Utsetter du eksamenslesing? Trenger du utsatte frister til oppgaveinnlevering? Prøver du å skjule at du ligger på etterskudd? Da er du kanskje en prokrastinator. EKSAMEN TEKST: Anna Marie Skipnes FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN I USA er «prokrastinering» et kjent begrep. Det innebærer en tendens til å utsette ting, for eksempel eksamensforberedelser eller oppgaveinnleveringer. Begrepet er mindre kjent i Norge, men er et utbredt fenomen også her. Psykolog Ronald Grini mener nå at utdanningsinstitusjonene må bli bevisste på problemet. Han har en lang historie som studentpsykolog ved Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT), og tar fremdeles imot studenter etter henvisning fra Psykososial helsetjeneste på Moholt. Prokrastinering er etter min mening et stort og til dels oversett problem innen høyere utdanning, som kan bidra til å forklare det store studentfrafallet, påpeker Grini. Han tror de som utsetter får et stadig større problem. Mange isolerer seg for å unngå å bli avslørt. Dersom de blir spurt, sier de at alt går bra og at de snart er ferdige med skolearbeidet. Mange velger også ikke å be om hjelp fra lærere og forelesere. Studenten er redd for å bry læreren, for å komme med dumme spørsmål eller for å avsløre hvor lite han eller hun kan. Noen frykter at de rett og slett skal få beskjed om at de ikke passer til å studere og bør slutte. Én av fem sliter Eksamensangst er et av symptomene som faller inn under begrepet prokrastinering. Psykolog Grini anslår at 20 prosent av alle studenter føler behov for psykisk hjelp på grunn av eksamensangst. Angsten skyldes frykt for å ikke klare seg til eksamen, for å stryke eller få en dårlig karakter, sier han. Nerver og oppkast «Hvordan går det, Ina? Er du nervøs for eksamen i morgen?» spurte naboen min. Jeg løp vekk og kastet opp, forteller student Ina Henneli. Sammen med Judy Viken studerer Henneli til bachelorgrad i medievitenskap ved NTNU. Begge gruer seg til eksamen, men der Viken er litt smånervøs, sliter Henneli med voldsomme eksamensnerver. Jeg har veldig eksamensangst. Den har kommet mer den siste uka, og jeg regner med at den bare blir verre fram mot eksamen, forteller hun. Henneli kan kjenne seg igjen i psykolog Grinis beskrivelser av prokrastinering. Problemer på personlig plan har utløst angsten denne gangen. Det har gjort at jeg har utsatt lesingen. Jeg kommer liksom ikke i gang, sier hun. Frykt for eksamenslokalet Frykt kan ramme hvem som helst og uten forvarsel, og kan være medfødt eller tillært. For mange kan møtet med eksamenslokalet være en utløsende faktor. Dette kjenner Judy Viken seg godt igjen i. I eksamenslokalet er alt så formelt: Man må vise studentnummer, det er mye nerver i lufta, og alle er veldig stille. Marerittet er selvfølgelig når du selv ikke skjønner spørsmålene, og alle rundt deg begynner å skrive, sier hun. Hjemme-eksamen virker mindre avskrekkende, synes studenten. Det er ikke så fælt når man er hjemme og kan ta alt i eget tempo. Har man en dårlig dag, tar man en pause. Det er verre når man skal ta eksamen på en gitt dag. Jeg blir så nervøs fordi vi ikke kan vite hva vi blir spurt om, forklarer hun. En viss dose av eksamensangst eller eksamensstress kan imidlertid virke positivt, beroliger Grini. Det gjør at man tar seg sammen og skjerper seg, men når angsten eller stresset stiger over et visst nivå, blir den et problem. Ingen skam å søke hjelp Psykologen tror at universiteter og høyskoler i seg selv utgjør en stressfaktor ved å stille store krav til eksamensresultater og karakterer. Eksamensresultater tjener som 12

13 NYHETER FAKTA DETTE ER PROKRASTINERING: Prokrastinering vil si å utsette eller unngå å gjøre noe som krever et resultat, og stress i forbindelse med dette. Følger av prokrastinering er økt stress, dårlig samvittighet og uro over den forsinkelsen som oppstår, og kjeft fra utenforstående fordi man ikke har utført sine ansvarsområder. Forskning viser at prosent av studenter som tar høyere utdanning opplever prokrastinering relatert til å begynne eller avslutte oppgaver, eller eksamenslesing. portåpnere til videre utdannelse og yrkeskarriere. I tillegg fører press fra familie og venner til økt stressnivå for mange. Mye står på spill når man skal opp til eksamen. Mange føler at hele framtida avhenger av prestasjonene de gjør. Er det da rart at angsten øker? spør Grini. Han påpeker at studenter bør være oppmerksomme når de henger seg opp Prokrastinering er en vanlig og ofte ubevisst mental strategi man benytter for å håndtere stress. Alle mennesker vil oppleve dette i større eller mindre grad. Det er først når det går ut over normale, daglige og sosiale funksjoner at det blir et problem. Kronisk prokrastinering kan være et tegn på en bakomliggende fysisk eller psykisk sykdom. Fysiske og psykiske kjennetegn ved prokrastinering kan være hjertebank, kaldsvetting, magetrøbbel, søvnproblemer og skjelvinger som følge av spenninger. Kilder: Wikipedia og Dan Hansson ved Universitetet i Uppsala. i negative tanker, og be om hjelp før situasjonen blir for vanskelig å håndtere. Studenter som prokrastinerer, eller utsetter, kan ofte bli oppfattet som late eller umotiverte. Min erfaring er at de sliter og strever mer enn de fleste. De kommer bare ikke videre. Det beste rådet til studenter som utsetter, er å bite hodet av all skam og be om hjelp. De har alt å vinne og intet å tape.ud BE OM HJELP: Studenter må ikke være redde for å be om hjelp, sier psykolog Ronald Grini. Selvoppfyllende profetier Mange studenter sier til seg selv at de kommer til å stryke. Da er det nettopp det som skjer, sier studieveileder Reidar Angell Hansen ved NTNU. Angell Hansen er ansvarlig for eksamensmestringskursene som holdes i regi av Studentservice ved NTNU hvert semester. Kursene skal hjelpe studenter som sliter med frykt for eksamen. Deltakerne på kurset får vite hva frykt egentlig er, og hvordan de skal overkomme den. Uansett om frykten er medfødt eller tillært, blir deltakerne oppfordret til å jobbe med seg selv. Negativ suggesjon Man kan senke sitt eget stressnivå ved å bruke teknikker som påvirker underbevisstheten, forklarer Hansen. Han forteller at mange rammes av Angell Hansens eksamenstips Tenk positivt: La deg ikke rive med av negativ suggesjon. Tenk tanker som «dag for dag er jeg bedre til å slappe av» og «det jeg hadde panikk for før, takler jeg nå bedre og bedre». Visualisering: Se for deg hvordan eksamensdagen kommer til å forløpe. Lukk øynene og se for deg at alt går bra. Pusteteknikk: Pust dypt inn og rolig ut før en muntlig presentasjon. Si til seg selv: «Jeg kan dette, og det skal gå bra.» Cd-øvelser: Hør på en cd med rolig instrumentalmusikk hvis du ikke får sove om natta, eller om du vil ha et klart skille og nullstille deg før du begynner å studere et nytt emne. Start tidlig: Begynn forberedelsene flere måneder før eksamen, og les jevnt hele semesteret. Fokuser på oppgaven: Det viktigste er negativ suggesjon. Deres frykt blir realisert fordi de selv tror på den. Da er det lett å havne i en ond sirkel. Mange sier til seg selv at de ikke makter eksamen, og at de kommer til å stryke. Dersom de stryker, får de oppfylt sin egen profeti, og tenker: «Jeg strøk, akkurat som jeg tenkte.» Det viktigste av alt, mener Hansen, er derfor å være godt forberedt. Man bør lese jevnt gjennom hele semesteret. Det gir grunnlag for et godt resultat. Her kan du få hjelp Dersom du sliter med eksamensangst, men ikke fikk deltatt på mestringskurs, finnes det andre muligheter. Du kan ta kontakt med Studentservice på Dragvoll og Gløshaugen, eller med psykososial helsetjeneste på Moholt. Neste semester vil det igjen bli mulig for studenter ved både NTNU og HiST å melde seg på gratis eksamensmestringskurs i regi av Studentservice.UD din egen prestasjon, og ikke hvordan alle de andre gjør det. Fokuser derfor på oppgaven, og ikke på resultatet. Affirmasjon: Når du sitter på eksamen, les et mantra for deg selv: «Jeg gleder meg til eksamen, og det skal gå bra.» Jernteppe: Ta en «time-out». Gå ut en tur. Ikke vent på at eksamensvakta skal begynne og spørre deg om eksamen. Ta initiativ, og spør eksamensvakta om hvordan det var å leve på 1920-tallet eller noe liknende. Da får du tankene vekk fra eksamen, og når du kommer inn igjen, kan det hende skrivesperra er borte. Beregn god tid: Det er viktig at kroppen får signaler om å holde seg rolig på vei til eksamenslokalet. Ikke stå opp i siste liten. Ikke snakk med studiekamerater som spør om du har husket å lese ditt og datt. Ikke gå på blinkende grønn mann, men vent til det blir ny grønn mann. Ta deg god tid, vær forberedt og stol på egne prestasjoner. 13

14 TEKST: Eva-ThErEsE GrøTTum FOTO: magnus B. WILLumsEN NYHETER 21. november januar 2007 Trekker seg etter valgrot Martin Gustavsen var valgkontrollør da han stilte som kandidat til konsernstyrevalget i SiT. Rolleblandingen førte til at Andreas Istad tok sin hatt og gikk. KONSERNSTYREVALG TEKST: EVA-THERESE GRØTTUM FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN I forrige utgave av Under Dusken kunne du lese om gjennomføringen av Velferdstingets (VT) konsernstyrevalg ble utsatt for sterk kritikk. VT valgte å overkjøre Kontrollkomiteens (KK) anmodning om å utsette valget. KK er VTs kontrollorgan, og fungerer rådgivende ved gjennomføring av valg. Nå har det kommet fram at leder av KK, Martin Gustavsen, stilte til valget uten å informere de andre medlemmene i komiteen om dette. Omstendighetene rundt valget har gjort at en av de øvrige medlemmene, Andreas Istad, har sett seg nødt til å gå. Dobbeltrolle Istad mener Gustavsen havnet i en problematisk dobbeltrolle da han stilte som konsernstyrekandidat og samtidig uttalte seg om den foreslåtte valgordningen. At han i tillegg lot være å informere KKs øvrige medlemmer om sine planer, forverret situasjonen. Jeg fikk hakeslepp da jeg ved en tilfeldighet fikk høre om hans rolle. Det er å tøye reglementet veldig veldig langt. Istad vektlegger at Gustavsens uttalelser om valgreglementet er uheldig uansett av om han uttalte seg som privatperson eller KK-leder. At han nå har bestemt seg for å gå, begrunner han med at han i sum ikke kan stå inne for Velferdstingets prasis. Det var mildt sagt uheldig at VT valgte å overkjøre KKs anbefaling i denne saken. I etterkant ble jeg sittende med en følelse av at dette var noe jeg ikke kunne stå inne for. Uttalte meg ikke som KK-leder Gustavsen, som også ble valgt inn i konsernstyret, sier han orienterte om sin rolle i god tid i forkant av valget. Jeg sa klart fra til ledelsen i Velferdstinget at jeg ikke kunne uttale meg i saken. TREKKER SEG: Andreas Istad mener endringer i Velferdstingets regelverk har svekket organet. Etter massivt rot ved valget til SiTs konsernstyre følte han at han ikke kunne stå inne for organets framferd. Han mener det var uten betydning at KKs medlemmer ikke fikk beskjed ettersom det ikke er de som godkjenner sakspapirene. Diskusjonen om hvilken valgordning som skulle benyttes gikk mens Gustavsen var tilstede, og han innrømmer han å ha kommet med innspill. Jeg deltok tidvis i diskusjonen, men jeg påpekte hele tiden at jeg ikke kunne uttale meg som leder av KK.UD Strid om årets styrevalg: Skammelig av Velferdstinget VALGROT: martin Gustavsen og Tone Torgersen ble valgt inn i samskipnadens konsernstyre under kontroversielle omstendigheter. Konsernstyreleder sindre Balas går hardt ut mot hvordan valget ble gjennomført. En av Velferdstingets (VT) viktigste oppgaver er valg av representanter til samskipnadens konsernstyre. Nå rettes krass kritikk mot gjennomføringen av valget 2.november. SAMSKIPNADEN Ifølge Velferdstingets eget valgreglement skal valget av styrerepresentanter foregå ved preferansevalg hvor velgerne skal avgi to stemmer hver, slik at de to kandidatene som får flest stemmer blir valgt. Velferdstinget valgte imidlertid å kjøre to separate valgrunder. Kontrollkomiteen (KK) underkjente derfor valget, og anbefalte Velferdstinget å utsette en ny votering. Men Velferdstinget valgte å åpne saken på nytt, på 40 NYHETER november 2006 tross av kontrollkomiteens anbefaling og det faktum at nesten alle kandidatene hadde forlatt møtet. Ikke oppgaven verdig VT-representant Einar Winter-Larssen er sterkt uenig i avgjørelsen om å gjennomføre valget på nytt samme kveld. Jeg stemte mot åpning av saken, og foreslo utsettelse etter at saken var åpnet på nytt. Det var allerede gjort store feil, og ettersom dette er Velferdstingets viktigste valg, synes jeg det ville vært mye bedre å utsette valget. Han mener sprikende resultat mellom første valgrunde og det senere preferansevalget kan tyde på både taktisk stemmegiving og intern drakamp. Resultatet fra preferansevalget viser at Velferdstinget kanskje ikke er voksne nok for den oppgaven det er å stemme fram representanter til konsernstyret. Konsernstyreleder i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT), Sindre Balas, er enig med Winter-Larssen. Det jeg synes er forferdelig er ikke hvem Velferdstinget stemte på, men at de overså anbefalingen fra kontrollkomiteen om å utsette valget. KK er valgt av Velferdstinget for slike situasjoner, og all normal skikk tilsier at man skulle utsatt valget. Det er skammelig at de ikke tok hensyn til dette. Han tror teknikalitetene rundt valget godt kan ha påvirket valgresultatet. Folk var slitne, og du trenger ikke kunne mye psykologi for å skjønne at omstendighetene påvirket valget. Det var to suverene kandidater i første runde, og det var ikke de samme som ble valgt. Gjennomgår regelverket på nytt Leder Eirik Sandaas i Velferdstinget forsvarer avgjørelsen: Velferdstinget valgte å gjøre dette på en måte som var i henhold til reglementet. Det har de rett til å gjøre på tross av kontrollkomiteens anbefaling. Kandidatene som ikke ble valgt, forlot møtet før den nye voteringen. Sandaas ønsker ikke å spekulere i om det kan ha påvirket utfallet av valget. Siden VT ikke åpnet for noen ny debatt før avstemningen, skal det ikke FAKTA KONsErNsTYrEvaLGET 2. november valgte velferdstinget to nye studentrepresentanter til konsernstyret i samskipnaden i Trondheim (sit). Ifølge regelverket skulle valget gjennomføres som preferansevalg, men velferdstinget omgikk reglementet for å kunne velge en representant av hvert kjønn. Fem kandidater stilte til valget: martin Gustavsen, Elisabeth Ofstad, morten Graff, Ingrid ødegaard og Tone Torgersen. I første valgrunde ble det stemmelikhet mellom martin Gustavsen og Ingrid ødegaard. Etter omvalg mellom disse to vant Gustavsen. I andre valgrunde vant Tone Torgersen. mellom første og andre valgrunde reagerte kontrollkomiteen på at valget var i strid med reglementet, og underkjente valget etter møtepausen. Kontrollkomiteen anbefalte velferdstinget å utsette en ny votering, men etter en kort debatt stemte velferdstinget for å åpne for ny votering. På dette tidspunktet hadde imidlertid Elisabeth Ofstad, morten Graff og Ingrid ødegaard, samt to av velferdstingets representanter, forlatt møtet. Det ble gjennomført et preferansevalg hvor martin Gustavsen og Tone Torgersen vant. Kilder: Velferdstinget, kontrollkomiteen ha hatt noe å si at noen av kandidatene hadde forlatt møtet, tror lederen. Han vektlegger at regelverket nå må gjennomgås på nytt. Vi må ta en gjennomgang av regelverket slik at det er i orden til neste valg. Vi og SiT ønsker at intensjonen om jevn kjønnsbalanse skal kunne oppfylles. Martin Gustavsen og Tone Torgersen ble valgt som nye studentrepresentanter til SiTs konsernstyre.ud Faksimile fra forrige utgave av Under Dusken. VT opptrer useriøst Endringer i regelverket har svekket VTs seriøsitet, mener Andreas Istad. For Istad var striden rundt konsernstyrevalget en bekreftelse på at endringer i VTs regelverk de siste årene har svekket organet. Men også andre regelendringer har svekkets VTs seriøsitet, hevder han. Blant annet behøver man ikke lenger voteres inn dersom man kommer for sent til en debatt. Slik er det mulig å stemme i en sak uten å kjenne debatten i forkant. Denne endringen er min store sorg. Den forringer debatten som skal føre til viktige avgjørelser som får konsekvenser for studentene i Trondheim. Da kan man ikke falle for fristelsen å ta enkle snarveier. Man trenger et reglement som gjør saksgangen god og grundig heller en enkel, forklarer Istad. Endringene har gjort at Velferdstinget har svekket seg selv. Håper på innspill VT-leder Eirik Sandaas mener endringene i regelverket har vært nødvendige. Endringene legger kanskje et større ansvar på medlemmene i VT, uten at jeg ser noen problemer med det. Men det er selvsagt alltid noen som vil være uenige. Sandaas håper Istad vil komme med innspill til forbedringer selv om han har trukket seg fra Kontrollkomiteen. Studentene bør bry seg Istad har forståelse for at studenter flest ikke engasjerer seg i debatten, men synes det er synd. Velferdstinget er indirekte valgt av studentene for å forvalte deres velferd. Det er veldig uheldig at folk ikke bryr seg om et reglement ment å sikre at ting går rett for seg på deres vegne. Han mener konsernstyrevalget bør være en av de mest engasjerende sakene for studenter flest. Hvem som velges inn i styret vil påvirke retningen samskipnaden velger. Det får direkte konsekvenser for studentenes hverdag.ud 14

15

16 NYHETER 21. november januar 2007 Konkurranse på campus? NYVALGT: Tone Torgersen tiltrer stillingen som konsernstyrerepresentant i april neste år. Hun vil jobbe for å gi studentene et best mulig totaltilbud, og hvis det innebærer konkurranseutsetting av tjenester, er hun positiv til det. Tone Torgersen er nyvalgt styremedlem i samskipnadens konsernstyre. Hun åpner for konkurranseutsetting på campus, såfremt det er en bedre løsning for studentene enn dagens ordning. SAMSKIPNADEN TEKST: Sivert Frøseth Rossing FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN Det viktigste er å gi studenter et best mulig tilbud. Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) skal ikke drive forretninger på campus hvis andre kan gjøre det bedre. Finnes det aktører som kan 16 gjøre studentenes forhold bedre, så ser jeg ingen grunn til ikke å gi dem muligheten. Torgersen poengterer likevel hvor viktig det er at alle studenter i Trondheim har et godt tilbud. Hvis private aktører skal ta over driften, må de ta over hele pakka. De må altså tilby alt det SiT tilbyr i dag. Det kan nok være urealistisk. Styreleder i konsernstyret, Sindre Balas, er imidlertid prinsipielt mot konkurranseutsetting. Han poengterer at Torgersen ikke tiltrer før i april neste år, og at hun derfor ikke har sett SiTsystemet fra innsiden. Gratis husleie vil falle bort Hvis vi skal tillate andre aktører på campus, må prinsippet om gratis husleie bort på grunn av EØS-regler om forskjellsbehandling, forklarer han. Dette vil nødvendigvis bety at stedene blir dyrere å drive. Mange av SiTs utsalgssteder er dessuten lokalisert på avdelinger med få studenter. Balas tror disse vil være lite attraktive for private aktører. Skal man så konkurranseutsette de store, og overlate de små til seg selv? spør han. Styrelederen føler seg heller ikke sikker på at de store utsalgsstedene vil bli bedre for studentene under et privat regime. Hvis private aktører skal betale arealpris for kaféområdene, vil de ikke betale for så store spiseområder som Dragvoll og Gløshaugen har i dag. Studentene vil da miste arealer som også brukes til skolearbeid. Driftssjef for storkioskene på Dragvoll og Gløshaugen, Bjørn Hammer, mener dette også gjelder for kioskdriften. Han tror ikke det eksisterer noen andre aktører som kan gi et bedre tilbud til studentene slik markedet er nå.ud

17 NYHETER 3 på Stripa 1. Hva syns du om SiTs tilbud og priser på storkiosken og i kafeene? 2. Bør SiT konkurranseutsettes? Tina Kristiansen (21), kjemi 1. Det er litt dyrt, men det går fint. 2. Det må de gjerne gjøre for min del. SENDER FORESPØRSEL: Velferdstingsleder Eirik Sandaas mener at SiT bør vurdere å starte dagligvareforretning på campus. Åpner for kjedebutikker på campus Velferdstinget (VT) ber SiT undersøke muligheten for å endre tilbudet fra storkiosk til dagligvareforretning. Leder i Velferdstinget, Eirik Sandaas, mener kvalitetsreformen har bidratt til økt tilstedeværelse på campus. Studenter og ansatte har et økende behov for å Fjerner Bambus handle dagligvarer uten å måtte stoppe på vei hjem. Dette gjelder spesielt på Dragvoll, hvor det ikke er alternativ til samskipnadens kiosk i nærheten, sier Sandaas. Det er ingen formelle hindringer i veien for at SiT kan drive franchisevirksomhet på campus. Dette har også blitt gjort tidligere, da SiT drev en avdeling av pizzakjeden Dolly Dimple s på Gløshaugen. VT åpner derfor for at en av byens kjedevirksomheter innen dagligvarer kan åpne en butikk på campus. Søndagsåpne butikker er også mangelvare for studenter som bor nært universitetsområdene. VT ber SiT vurdere om dette kan løses, for eksempel med inngang fra utsiden av universitetsbygningene. VT mener både etterspørsel og kundegrunnlag er stort nok til å åpne dagligvareforretninger.ud Trygve Fitje (22), teknisk kybernetikk 1. Jeg er fornøyd med de varene som er på tilbud, men de vanlige prisene er for høye. 2. Det kunne jeg satt pris på. Solveig Haukvik (21), produkt-design. 1. Nei, overhodet ikke. Det er for dyrt, og utvalget er for usunt. 2. Ja, absolutt. SiT Kafé har besluttet å avslutte driften av wok- og pizzarestauranten Bare Bambus på Dragvoll. Årsaken er lave salgstall. Det er veldig lite lønnsomt for oss å ha en person stående der. Vi har derfor bestemt oss for å slå det eksisterende tilbudet sammen med utsalget på SiT Tellus, sier driftssjef Snorre Simonsen i SiT Kafé. Simonsen ser for seg flere årsaker til den dårlige omsetningen, og mener beliggenheten har mye å si. Forklaringen kan ligge i at Bare Bambus oppfattes som bortgjemt, og at det er for tungvint å gå inn der for å handle. Stedet har også et begrenset antall plasser, tror han. SiT Kafé vil ikke vurdere andre muligheter innen varmmatutsalg på det samme området. Vi startet med grill, og så ble det forsøkt med andre ting, blant annet wok og pizza. Uansett hva vi har prøvd, så har salget vært dårlig. Simonsen er ikke bekymret for økte plassproblemer når alt matutsalg skal foregå på Tellus. Arealet vil stå åpent som før. Hvis noen henvender seg til oss om få sitteplasser vil vi anmode dem om å bruke bambus-området, forklarer han.ud 17

18

19 NYHETER HiST-demokratiet må samles Nestleder i SP Lene Bakos vil samordne studentdemokratiet bedre etter at bare seks prosent av studentene deltok i årets valg. STUDENTPOLITIKK TEKST: Victoria Uwonkunda FOTO: STINA Å. GROLID Fra 1. til 10. november ble valget til Studentparlamentet (SP) avholdt på HiST. Drøyt seks prosent av studentmassen deltok. Manglet kandidater Da valget ble avholdt, manglet det fire kandidater. Det har nå meldt seg fire personer til disse plassene, men SP mangler fortsatt kandidater til varaplassene i parlamentet. Vi skal ha et suppleringsvalg så snart som mulig, men det er litt vanskelig å fastslå når. Vi vet ennå ikke hvor mange som stiller på nytt til de plassene som må fylles, og nye kandidater melder seg hele tiden, forklarer Bakos. Samordnet studentdemokrati I et felles møte mellom ledelsen i SP, studentutvalgene, dekaner og rektoratet skal det diskuteres muligheter for å samordne og forbedre den studentpo- ØNSKER SAMLING: Nestleder i Studentparlamentet, Lene Bakos, håper studentdemokratiet ved HiST vil samordnes bedre i framtida. litiske strukturen ved høyskolen. Det er et problem i dag at studentdemokratiet ved HiST er organisert veldig ulikt fra avdeling til avdeling, sier Bakos. Dette gjør at de forskjellige avdelingene gjennomfører valget på ulike måter. Mens noen i år har benyttet elektronisk valg, praktiserte andre avdelinger fortsatt urnevalg. Mest engasjement på TØH Det var likevel ved et tradisjonelt urnevalg at deltakelsen var klart høyest. Ved Trondheim økonomiske høgskole (TØH) var det nesten 20 prosentav studentene som avga stemme. På TØH ble valget avholdt ved urnevalg under et allmøte der det også var valg til andre råd og utvalg, sier Bakos. Dette resulterte i at TØH hadde den største valgdeltakelsen til SP-valget. På tross av stor variasjon i engasjement mellom HiST-avdelingene, er SP-leder Nora Ford fornøyd med årets valg: Det er kjempepositivt at noen har meldt sin interesse, og vi ser fram til neste periode med nye, engasjerte medlemmer, kommenterer hun.ud Forsinka NTNU får godkjent NTNU får kritikk for å somle med kvalitetssikringssystemet for utdanning. NOKUT godkjenner systemet likevel. NTNU TEKST: Bjørn Romestrand Ein komité nedsett av Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen (NOKUT) har vurdert NTNUs system for kvalitetssikring. Komiteen konkluderer med at NOKUT-styret bør godkjenne kvalitetsikringssystemet. Leiar av komiteen, Leiv K. Sydnes, forstår at det blir stilt spørsmål ved godkjenninga når kvalitetssikringssystemet til NTNU er «betydelig» forsinka. Men det er viktig å hugse på at kvalitetssikring er ei verksemd som er under stadig utvikling og som alltid kan bli betre. Verksemda ved NTNU er eit godt døme på dette, seier han. Komitéleiaren understrekjer også at NTNU ikkje kan slappe av fordi dei no får godkjent kvalitetssystemet sitt. Det er ikkje slik at NTNU og dei andre utdanningsinstitusjonane som har blitt evaluert, no er ferdig med NOKUT ein gong for alle. Institusjonane vil få nytt besøk om nokre år. Prorektor for utdanning og læringskva- litet ved NTNU, Julie Feilberg, meiner universitetet har gode grunnar for å vere seint ute. NTNU er ein stor organisasjon med mange fag og ulike læringskulturar. Dermed tek det tid å innføre eit felles system for kvalitetssikring av utdanningane, seier ho. NOKUT rosar NTNU for å vere dyktige til å involvere studentar i kvalitetssikringsarbeid på alle nivå ved universitetet.ud 19

20 NYHETER 21. november januar 2007 Skjebnetime for HiST Mykje tyder på at HiST vil tilsetje sin neste rektor. Studentane jublar, medan dei tilsette fortviler. HIST TEKST: Bjørn Romestrand FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN Då studentar og tilsette ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) troppa opp for å røyste ved rektorvalet ved skulen i 2003, kan det ha vore for siste gong. På neste møte 22. november skal nemleg styret ved HiST avgjere om neste rektor skal utpeikast ved val eller tilsetjing. Tilrådinga frå administrasjonen er klar: Rektor bør tilsetjast, og ordninga med val bør avskaffast. Fryktar økonomirektor Dermed går administrasjonen mot det eintydige rådet frå fagforeiningane ved HiST. Dei ønskjer å vidareføre ordninga med valt rektor. Forskarforbundet er ei av desse fagforeiningane. Dei meiner at ein valt rektor har større legitimitet i organisasjonen, og at ei slik ordning er demokratisk og forankra i akademiske verdiar. Leiar av Forskarforbundet ved HiST, Knut Ole Lysø, fryktar at ein tilsetjingsprosess kan ende med at HiST får ein ekstern rektor som tenkjer meir på økonomi enn fagleg VANSKELIG VEGVAL: HiST skal snart avgjere om skolen skal tilsetje eller velje rektor. utvikling. Det er viktig at rektor har ein fagleg profil og har bakgrunn frå utdanning og høgskolesektoren, seier han. Lysø meiner at rektorposisjonen har blitt stadig meir utadretta dei siste åra. Rektorrollen blir på mange måtar meir som ein utanriksminister enn ein innanriksminister. Slik det er i dag, fokuserast det for lite innover i organisasjonen og på fagleg utvikling av høgskolen. Denne utviklinga kan bli enda meir markant med ein tilsett rektor. Ønskjer tilsett rektor Studentane ved HiST meiner det motsette av dei tilsette. Den einaste fornuftige løysinga er å tilsetje rektor, seier nestleiar ved Studentparlamentet ved HiST (SP), Lene Bakos. SP er særleg kritisk til at rektor med dagens modell er både dagleg leiar og styreleiar. Ei av dei viktigaste oppgåvene til styret er å føre tilsyn med administrasjonen. Då er det veldig merkeleg at styreleiar og leiar av administrasjonen er same person, meiner Bakos. Ho har sjølv sete i høgskolestyret og synest at dette til tider har vore ei selsam oppleving. Titt og ofte var sakene som kom til styret allereie opplesne og vedtekne. Bakos meiner difor at ei ordning med tilsett rektor er meir demokratisk enn val, fordi makta til styret blir større. Fleirtalet av styret er i dag samansett av valte representantar for studentar og tilsette.ud 20

21 NYHETER Regelglipp ga problemer UD RETTER I saken som omhandlet konsernstyrevalget til Studentsamskipnaden i Trondheim i forrige nummer av Under Dusken, kom vi til å skrive at alle kandidatene med unntak av dem som ble valgt hadde forlatt møtet da saken ble åpnet på nytt. Dette stemmer ikke. Elisabeth Ofstad, som ble valgt som vararepresentant, var til stede. I forrige utgave av Under Dusken stod det at HiST planlegger å samlokalisere seg på Gløshaugen. Det riktige er at høgskolen planlegger å samle virksomheten i området rundt Kalvskinnet, Elgseter gate og Øya. I nyhetsoppsummeringen i forrige utgave av Under Dusken stod det at en tidligere vinner av ISFits fredspris hadde blitt drept. Selv om prisen overrekkes under ISFiT-festivalen, deles den ut på vegne av alle norske studenter. Den kalles derfor Studentenes fredspris, og ikke ISFiTs fredspris. Under Dusken beklager alle feilene. VANT LIKEVEL: Jentene på NTNUIs elitelag i volleyball gikk av med seieren i cupens kvartfinalen på tross av at Oslo Volley toppet laget. (Arkivfoto: Birger Jensen). Oslo Volley hadde to lag i kvartfinalene i cupen. NTNUI Gløshaugen trakk andrelaget, men på grunn av regeltull visste de ikke hvilke spillere de skulle møte. SPORT TEKST: Sivert Frøseth Rossing Oslo Volleys andrelag kom seg til kvartfinalen. Samtidig gikk førstelaget til kvartfinalen på walk-over. Slik kunne førstelagsspillerne spille på andrelaget mot NTNUI Gløshaugen, fordi de ikke var registrert på førstelagets spillerlister for cupsesongen. Sendte førstelaget Dette ble et problem for trondheimsjentene, fordi Oslo Volley mente NTNUI var lettere motstand enn Koll, som var motstander i den andre kvartfinalekampen. Man antok derfor at Oslo Volley ville sikre minst én semifinaleplass ved å sende de beste spillerne til Trondheim og kampen mot NTNUI. Vi visste ikke hvilke spillere vi skulle møte, og dette gjorde forberedelsene våre vanskelige. Normalt legger vi opp treningene etter motstanderlag og spillertyper, forteller Gløshaugen-trener John Arne Vestnor. Antakelsene var riktige, og Oslo Volleys andrelag besto plutselig av førstesekseren fra elitelaget. John Arne Vestnor levner liten tvil om hvem som har skylden for regeltullet. Som et russestyre Man kan diskutere om det er moralsk riktig av Oslo Volley å utnytte dette, men det er volleyballforbundet som må lastes, sier han. Dette er litt typisk for forbundet. De er veldig flinke til å kreve profesjonalitet fra klubbene, men oppfører seg som et russestyre selv. Går for gull Oslo Volleys spekulasjoner resulterte i at begge deres lag røk ut. NTNUI vant 3-1, og er nå klare for semifinale i cupen. Vi skal slå Koll i semifinalen, og komme oss til finalen, avslutter Vestnor selvsikkert.ud Hjerteklubb igjen NTNUI vant sin klasse i konkurransen «Klubben i mitt hjerte» for andre år på rad. Med en margin på drøyt 600 stemmer vant NTNUI i klassen «Student- og bedriftsidrettslag», og innkasserer derfor treningsutstyr til en verdi av kroner. Vi er fornøyde med at vi vinner i år igjen, sier NTNUI-leder Einar Tommelstad. Han har klare planer for hva premiepengene skal brukes til. Det blir nok mye som i fjor. Premien er valgfritt utstyr fra Adidas, og vi velger derfor typiske kjerneprodukter som fotballer og håndballer. Dette er utstyr vi kjøper uansett, og på den måten sparer vi utgifter. Premiepengene kommer altså alle gruppene i NTNUI til gode, fordi de pengene som i utgangspunktet ble budsjettert til slikt utstyr kan brukes til andre ting. NTNUI fikk nesten dobbelt så mange stemmer som Oslostudentenes Idrettsklubb, som ble nest beste studentidrettslag. «Klubben i mitt hjerte» er et samarbeid mellom Norges Idrettsforbund og Olympiske Komite, Norsk Tipping, P4 og Dagbladet. Konkurransen blir arrangert for å styrke fellesskapet i norsk idrett. I stemmeperioden kan man stemme en gang per døgn. Jeg har stemt hver dag, og det tror jeg mange andre også har, forteller Tommelstad.UD 21

22 TRANSIT 21. november januar 2007 Ein livsfarleg kamp I Colombia risikerer studentane å bøte med livet dersom dei engasjerer seg i studentpolitikk. Internasjonal utdanning TEKST: Bjørn Romestrand Natt til 4. oktober steig Julián Hurtado Castillo ut av drosjen som hadde ført han til heimen hans i Las Granjas-distriktet i byen Cali, vest i Colombia. Idet han skulle gå inn døra kom to sicarios, leigemordarar, og skaut han i hovudet. Dei to mordarane ein mann og ei kvinne kom til fots, men brukte ein bil i flukta. Drosjesjåføren som hadde bragt Castillo heim, frakta han til sjukehuset i Carlos Carmona. Derifrå vart FAKTA COLOMBIA Med 46 millionar innbyggjarar er Colombia det tredje største landet i Latin-Amerika i innbyggjartal. Medan mange land i Sør-Amerika har fått venstre-radikale regjeringar, har colombianarane valt den meir høgrevridde liberalaren Alvaro Uribe. Dette har gjort landet til ein viktig alliert av USA. Uribe vert sett på som ein standhaftig og arbeidssam person, og har makta å redusere valden i Colombia. Men sjølv om valden er redusert, er landet eit av dei farlegaste i verda å opphalde seg i. Uribe har fått kritikk for å vere for snill med dei paramilitære i forhandlingane om avvæpning. Studentpolitikarar er blant han frakta til universitetssjukehuset i Valle. Neste morgon erklærte doktorane han død. Seksten dagar seinare kom meldinga om at Milton Troyano Sanchez var drepen. Castillo og Sanchez hadde minst to ting felles. Begge var studentar og medlemmar av Fellesorganisasjonen for studentrørsla i Colombia (ACEU). Og begge var kjende kritikarar av styresmaktene. Då Ana Paola Romeros mottok Studentanes fredspris for ACEU under ISFiT-festivalen i februar 2005, anslo ho at 47 studentar hadde blitt drepne dei to siste åra. Chilenske Juan Manuel Torris Aguilar studerer ved NTNU. Han er også fredspriskoordinator i ISFiT har god kontakt med fredsprisvinnarane i ACEU. Han meiner det er risikabelt å vere engasjert student i Colombia. Dersom du engasjerer deg i studentpolitikk, kan universitetet finne på å forby deg å studere vidare. Då må Colombia Peru Venezuela Brasil gruppene som blir forfulgt av dei paramilitære grupperingane. To av medlemmane i ACEU, Fellesorganisasjonen for studentrørsla i Colombia, har blitt drepne dei siste to månadane. ACEU vann Studentanes fredspris i Prisen vart delt ut under ISFiT. du finne ein ny stad å studere, men dette er ikkje alltid den nye lærestaden anerkjenner utdanning frå andre stader, seier Aguilar. Han er også kritisk til privatiseringsreformene av høgare utdanning som Uribe gjennomfører. Desse reformene gjer det vanskelegare å få utdanna heile folket. Privatisering fører med seg skulepengar, og då vert høgare utdanning berre for dei rike. Eit delt land Som mange andre land i Latin-Amerika, er det eit stort sosialt skilje mellom den rike overklassa av spansk opphav og den store underklassa av fattige colombianarar, som ofte er etterkomarar av indianarar eller slavar. Dette skiljet vert også avspegla i det politiske landsskapet. Den store gruppa fattige 14 prosent av innbyggjarane er underernærte har danna grunnlaget for venstreradikale opprørar. Denne rørsla er i hovudsak sett saman av to grupperingar, Farc (Colombias revolusjonære hær) og ELN (Colombias frigjeringshær). På den andre sida av den politiske skalaen finn ein paramilitære grupper. Desse har opphav i borgarvern som landeigarar oppretta for å verne eigedommane sine mot opprørarar. Dei paramilitære gruppene har etterkvart blitt mektige og sterke på grunn av inntekter frå narkotikatrafikk og har støttespelarar både i politiet og hæren. Den mektigaste gruppa er AUC (Colombias sameinte forsvarshær). Fordi den colombianske staten er svak, hamnar folket i krysselden. I 2004 uttalte FNs høgkommisær for flyktningar at den største humanitære krisa på den vestlege halvkula var i Colombia personar døyr på grunn av konflikta kvart år, og landet har verdsrekord i kidnappingar. Kvart år vert 1900 personar kidnappa. Dei med ein høg profil i samfunnet er særleg utsette, som til dømes politisk aktive, menneskerettsførekjemparar, fagforeiningsrepresentantar og studentar. FARLEG ENGASJEMENT: Colombianske studentar Ein kontroversiell president I mai 2002 vann Alvaro Uribe presidentvalet i Colombia. Statistikken viser at han har gjort ein god jobb som landets overhovud. Talet på arrestasjonar av paramilitære og terroristar har auka med 133 prosent. Meir enn 4700 paramilitære har demobilisert, talet på mord sank med 22 prosent frå 2002 til 2003 og talet på kidnappingar med 27 prosent. Men tala er framleis høge. Uribe gjorde nok til å sikre seg gjenvalg med god margin i haust. Men presidenten har også kritikarar. I vår 22

23 TRANSIT Dersom du engasjerer deg i studentpolitikk, kan ʻʻuniversitetet finne på å forby deg å studere vidare. Juan Manuel Torris Aguilar, fredspriskoordinator i ISFiT NOTERT Forbyr bleket hår Japanske universiteter mobiliserer mot stadig dårligere oppførsel blant landets studenter. Nå har det godt så langt at studentene blir tilbudt penger for å la være å bleke håret og kvitte seg med piercinger, skriver den engelske avisen The Guardian. Akita Keizaihoka-universitetet har innført et forbud mot «uvanlige» frisyrer og hårfarger, samt kroppspiercinger som «kan gjøre andre folk ukomfortable». Universitetet vil straffe studenter som trosser reglene, men vil også tilby yen (500 kroner) for å oppfordre dem til å rette seg etter dem. Fikk elektrosjokk Da en student ved University of California nektet å vise legitimasjon, ga politiet ham elektrosjokk. Det skriver dagbladet.no. Studentens advokat sier at studenten vil saksøke politiet for det han mener er et brutalt maktovergrep og en urettmessig pågripelse. Studenten, Mostafa Tabatabainejad, ble sjokkert da politiet kom for å sjekke legitimasjon. Idet han ble eskortert ut av biblioteket på universitet begynte han å rope og skrike for å få oppmerksomhet fra de andre studentene. Da de andre studentene begynte å flokke seg rundt ham, ga politiet ham elektrosjokk. Tabatabainejad mener at han ble plukket ut av politiet fordi han er av iransk avstamning. reagerer på at dei ikkje kan engasjere seg utan å risikere livet. Her protesterer dei etter dei to siste drapa på ACEU-medlemmar. (Foto: Scanpix) Kidnapping i Irak avslørte colombianske media at sjefen for tryggingstenesta i landet hadde samarbeidd med dei paramilitære styrkene for å myrde fagforeiningsleiarar og hindre operasjonar mot narkotikahandel. Dette gav vatn på mølla for dei som hevdar at banda mellom presidenten og dei paramilitære er tettare enn Uribe vil vedkjenne seg. Statsleiaren har generelt fått mykje kritikk for avtalene han har gjort med paramilitære organisasjonar. Desse organisasjonane står ansvarleg for alt frå massedrap til kidnappingar. Like fullt har regjeringa under Uribe inngått avtalar med dei om frivillig desarmering mot at dei får milde eller ingen straffer for brotsverka sine. Regjeringa meiner at politikken er ein suksess fordi den har ført til ein reduksjon i valden, men menneskerettsgrupper ser med uro på at presidenten let drapsmenn og narkotikabaronar gå fri. Uribe vert også sett på som ein høgreliberaler. Regjeringa hans er kanskje den mest USA-vennlege i Latin-Amerika, og han gjennomført ei relativt omfattande privatisering av høgare utdanning i Colombia. Den politiske ståstaden hans fører til at grupper som ACEU som i stor grad er samansett av sosialistar og kommunistar ser på han med skepsis. ACEU engasjerer seg mot ei utviklinga med stadig meir privatisering av høgare utdanning, men for ein høg pris. Maryenis Galván Potes i ACEU oppsummerer kampviljen til dei colombianske studentane slik: Vi forskansar oss bak våre bøker, vi trur på kampen om ideane og vi fortsett kampen ståande, for som det heiter: «for våre døde, ikkje eit minutts stillheit, men eit heilt liv i kamp».ud 50 ansatte og besøkende ved et statlig forskningsinstitutt i Bagdad, ble kidnapppet av bevæpnende menn forkledd i irakiske politiuniformer. Det skriver nettstedet Seven days. Utdanningsministeren i Irak, Abed Theyab, har beordret at alle universitetene stenges til sikkerheten er forbedret. Jeg er ikke beredt til å se at flere professorer blir drept, sier han. Skjebnen til de kidnappede er fortsatt uviss. 23

24 BETENKNINGSTID 21. november januar 2007 MIN STUDIETID Bent Sofus Tranøy Førsteamanuensis i offentlig politikk ved UiO. Vinner av Brageprisen for boka Samfunnets makt over sinnene. Hvorfor valgte du den studieretningen du valgte? Jeg hadde jo en interesse for samfunnsproblemer og økonomisk politikk. Jeg ønsket å forstå hvilke krefter som lå bak de endringene som skjedde i samfunnet vårt. Var du en flittig student? Nei. Aktiv, men ikke flittig. Jeg tror den norske skolen gjør det lett for flinke elever, jeg opplevde i alle fall det. Slik utviklet jeg veldig dårlige arbeidsvaner som jeg tok med meg til studiene. Tor Martin Møller Nylig disputert for avhandlingen Sømmelighetsbegrepet i Ciceros De officiis mellom filosofisk, sosial og rettslig normativitet. Mild romersk renessanse Etter avlagt doktoravhandling ønsker Tor Martin Møller seg en relansering av den romerske filosofen Ciceros etikk. Han mener framtidens ledere har mye å lære av den gamle romeren. FILOSOFI TEKST: Andreas Runesson ILLUSTRASJON: ARNE SKEIE Hva er ditt beste minne fra tiden? Faglig kan jeg framheve tiden i London hvor jeg tok en master i politisk økonomi. Hovedfagsoppgaven min der var et vendepunkt for meg. Jeg skrev om metodene i faget og om alle problemene jeg opplevde med dem. Det viste seg at mange mente jeg hadde rett, og slik fikk jeg snudd mange års frustrasjon over til noe positivt ikke ulikt den nye boken min. Her tar jeg også ut frustrasjonen min over gjeldende samfunnsøkonomiske ideer. Hva med det verste minnet? Å ligge våken om natten med hjertebank fordi jeg ikke klarte å sjonglere studier, studentavis, studiepolitikk og kjærlighetsliv. Jeg fikk uregelmessig hjerterytme og trodde jeg skulle dø. Har du noen gode råd til dagens studenter? Ja, jobb med arbeidsvaner, og bli flinkere til planlegging. Se for deg uka og ha klart for deg hva som skal gjøres, ikke la fredagen bare plutselig komme over deg. Noe mer du vil si? Et tips til Gløshaugens unge lovende: Ingeniørene må våkne og forsvare sine verdier i samfunnet, ikke la siviløkonomene dominere debatten. Av Trygve Larsen Morset Først og fremst, hvem var denne Cicero? Eller sier du kanskje «Kikero»? De sa vel det i eldre tider, kanskje, men jeg kaller ham Cicero. Han var en romer av ridderslekt som oppnådde å bli konsul i en alder av bare 42 år, som var minstealderen. Han karret til seg den mest ærefulle karriere som var mulig, og var tydelig stolt av det selv. Han skrev nemlig atskillige hyllestdikt til seg selv. Blant annet av den grunn ble han ansett for å være litt av en pompøs type. Også av sine samtidige? Ja, også av dem. Men han oppnådde mye, og det i kraft av sin dyktighet. Uten politiske slektsbånd til senatet eller aristokratiet, hadde han ikke det beste utgangspunktet. Derfor ble hans karriere lagt merke til når han som konsul ble en av Romerrikets to ledere. Cicero levde under Cæsars frammarsj, og ble til slutt drept av sistnevntes etterfølger, Marcus Antonius. Hvorfor vil du relansere Om pliktene? Først og fremst er jeg glad for at boken er relansert i Bokklubbens kulturbibliotek («Tidenes 100 viktigste bøker», journ. anm.). Årsaken er nok dels historisk og dels økt aktualitet. Den historiske årsaken er at dette verket er et av de mest innflytelsesrike moralfilosofiske verker i vestlig idéhistorie. For eksempel har British Library 91 utgaver av Om pliktene. Ti oversettelser er fra før år 1600, mens de bare har ni utgaver og ingen oversettelser av Platons Staten. At det finnes langt flere tekstutgaver av Cicero viser styrkeforholdet i innflytelsen på den jevne leser. Cicero er altså ikke noe å kimse av. Hva med den mer aktuelle årsaken? Det går på at man ser Cicero i tråd med flere av dagens idealer, og sånn sett er han viktigere enn både Platon og Aristoteles. Mens jeg ser Machiavelli i kontrast til nåtiden, står Cicero mer i samsvar med denne. Cicero skrev boken for dem som ville bli politikere i datidens Rom. Han snakker om rette og gale måter å oppnå politisk lederskap på. Hvilke gale måter nevner han? Det store eksempelet han bruker er Cæsars framgangsmåte, som var basert på militærmakt. Slik hard makt må nødvendigvis gå galt, ifølge Cicero. Beviset er at Cæsar blir myrdet. Som Cicero sier: «Frykt er en dårlig vakt i lengden, mens velvilje er til å stole på til evig tid.» Ciceros mål er åpenbart å gjeninnføre republikken. Du føler ikke hans politiske mål ødelegger litt for etikken han fremmer? Han forsvarte republikkens eksistens, ja. Cæsar hadde blitt en enehersker i Romerriket, og det var ikke dette Cicero så for seg som idealstaten. Jeg synes eksempelet Cæsar støtter opp om poenget til Cicero. Han vektlegger viktigheten av å ta hensyn til hvorvidt omgivelsene kan slutte seg til framtoningen man har. Jeg føler at hans kamp for republikken går hånd i hånd med det etiske budskapet han presenterer. Må dagens lesere tolke boken mye for å kunne «putte den inn» i 2006? Nei, ikke spesielt. Den er komprimert og full av gode råd som taler direkte til folk. Nettopp derfor er den en klassiker. Han har såpass mange gode spissformuleringer og en enkel og klar oppbygning at han ikke «mister» mange underveis. Hva mener Cicero når han snakker om «det offentliges moral»? Greske filosofer hadde individet og dets karakter i sentrum, det man gjerne kan kalle moralpsykologi. Cicero har en langt mer samfunnsorientert og retorisk tilnærming. Han uttrykker etikken mer praktisk enn teoretisk, gjennom den enkle og slagferdige måten han presenterer den på. Ifølge Cicero er det å bruke Platons argumenter i en diskusjon politisk selvmord. Også stoikernes etikk får gjennomgå. Den «passer for de med en brennende ambisjon om å tie stille». Om pliktene var sentral helt fra før middelalderen. Hvorfor forsvant den 24

25 BETENKNINGSTID fra fokus? Er latinundervisningens nedgang den eneste årsaken? Vel, på den ene side har den egentlig aldri forsvunnet. På mange måter har Ciceros reaksjon på idealistisk filosofi blitt den seirende filosofi i samfunnet i dag. Her kan Anton Martin Schweigaard nevnes. Han baserte sin rettsfilosofi i stor grad på Ciceros tekster i Om pliktenes tredje bok, der han satte ham opp mot den kantianske rettsforståelsen. Denne har blitt den rådende rettsfilosofien. I akademiske kretser har Cicero i perioder blitt ansett for å være en filosofisk lettvekter, og her forsvant han litt fra fokuset. Og det med latinen går mer på det at massene har mistet verktøyet for å kunne studere Cicero? Ja, det stemmer. Men var det egentlig Cicero som skrev denne boken? Han spilte vel mye på skriftene fra grekeren Panaitios? Det er korrekt. Cicero tar stoisk etikk og gjør den lettfattelig for folk flest. Et av hans prosjekter var å gjøre grekernes skrifter mer tilgjengelige for hans eget folk. Og det skulle gjøres i en svært veltalende form. Spørsmålet er om ikke noen av de psykologiske elementene forsvinner litt. Det åpner jeg for i avhandlingen min. Cicero legger til rette for en langt mer samfunnsbevisst forståelse. Bedriftene har et samfunnsansvar, og det kan det virke som de begynner å bli oppmerksomme på. Vi har jo blant annet fått begreper som Corporate Social Responsibility CSR. Dette handler om at det er i en bedrifts egeninteresse å opptre slik at man blir akseptert på et moralsk grunnlag. Er ikke dette veldig kynisk? Jeg synes ikke det nødvendigvis er kynisk å ville bli likt. Det er mer realistisk og sympatisk. Men Cicero legger heller ikke skjul på dette aspektet i hovedtesen sin. En viktig hensikt med moralen er å støtte seg selv. Du har satt spørsmålstegn ved lederes tendens til å se til Machiavelli og hans «Fyrsten». Representerer Machiavelli og Cicero to fundamentalt forskjellige forbilder eller kan de forenes? Jeg tror ikke de kan forenes, i alle fall ikke på dette med frykt, som jeg var inne på tidligere. For Cicero er det å herske gjennom frykt alltid uklokt i det lange løp. For Machiavelli, derimot, er det et grep man godt kan ty til hvis anledningen byr seg. Mange hevder at Cicero er idealistisk og Machiavelli realistisk. Jeg vil heller si at Cicero er den realistiske. Det de har til felles er at de begge inngår i en moralfilosofisk skrifttradisjon som gir råd til de ledende. Sånn sett kan man høste frukter av å studere begge verker. Du jobber selv i forvaltningen nå. Det blir pur spekulasjon, selvsagt, men tror du noen i regjeringen har lest boken? Jeg antar at man finner et og annet Bokklubb-medlem i de kretser, ja. Det var diplomatisk sagt. Ja.UD 25

26 26 REPORTASJE

27 TEKST: CARL ALFRED DAHL OG SIGURD KVAMMEN [MANGLENDE FINANSORDNINGER] REPORTASJE Syk på deltid Alle bør holde seg friske i studietiden. Blir du syk, bør du bli virkelig syk. Men bli for all del ikke ufør. sykemeldt er det samme som ikke sykemeldt. Det finnes ingen mellomting Delvis i dagens finansieringssystem. Det sier leder Jens Maseng i Norsk Studentunion (NSU). Han er bekymret for at delvis syke studenter ikke tas hensyn til. Dette er en ugunstig situasjon. Muligheten til å studere bør ikke begrenses fordi man er syk på deltid, sier Maseng. HELL I UHELL. Student Åse Våg Aaknes kunne fort fått erfart systemets mangler. Gjennom hele oppveksten spilte hun fiolin. Etter en hard opptaksprøve begynte Våg Aaknes i fjor høst på Musikkonservatoriet i Trondheim. Nå er dette en del av NTNU, og kalles I nstitutt for musikk. Øving på fiolinen opptok plutselig en enda større rolle i livet hennes. Til tross for mange år på Musikkskolen, har Våg Aaknes aldri lært om kroppens reaksjoner på den ensidige og statiske belastningen fiolinspilling medfører. Hun hadde ikke studert lenge før den smertefulle lærdommen meldte seg. All spillingen resulterte i en muskulær senebetennelse rundt albuene og delvis i håndleddene. Det er omtrent en vedtatt sannhet at mange musikkstudenter får slike plager, slik de fleste regner med en influensa i ny og ne, sier Våg Aaknes. Hun forteller at veldig mange av hennes medstudenter, både nåværende og tidligere, er eller har vært syke. Typiske plager er leddsmerter, nerver som kommer i klem, låste ryggrader og nakker, og betennelser. Noen sliter i over et år av gangen. Det var en hard påkjenning, også for psyken og motivasjonen. Jeg hadde vondt stort sett hele tiden, og kunne ikke utføre vanlige gjøremål som oppvask og matlaging. Verst av alt var at jeg ikke kunne gjøre det utdanningen dreier seg om, nemlig å øve. Fiolinen lå omtrent urørt, sier hun. Heldigvis kunne Våg Aaknes følge de teoretiske fagene som normalt. Den praktiske eksamenen var til alt hell ikke før i vårsemesteret. Dermed kunne hun konsentrere seg ekstra mye om teorifagene i sykeperioden, og fikk tid til å hente inn den tapte øvingen på våren. Skulle hun først få betente albuer og håndledd, kom skaden på et gunstig tidspunkt. Våg Aaknes er sjeleglad for at hun besto eksamen. Med strykkarakter hadde lånet vokst, selv om betennelsen var skyldig i fraværet. INTET VALG. Lånekassens regler sier at man må være 100 prosent sykemeldt for å få sykestipend. Da gjøres lånet om til stipend, selv om eksamen ikke blir bestått. De som klarer å ta noen av eksamenene kan derimot ikke forvente økonomisk rekonvalesens. Deltidssykemeldingen vi kjenner fra arbeidslivet eksisterer ikke for studenter, som i følge Kvalitetsreformen skal ha studiene som sin fulltidsbeskjeftigelse. Dermed faller man mellom to stoler, og blir ofte forsinket i studiet. Ettersom eksamener da må tas på nytt, blir studielånet større, sier Våg Aaknes. Hun får støtte fra Katrine Elida Aaland, leder i Studentenes Landsforbund. Hun mener det er problematisk at studenter ikke kan ta ut aktiv sykemelding, og etterlyser en utredning fra Lånekassen. Vi kan faktisk bli syke i deler av studiet. Ingen kan velge å være 100 prosent syke hvis man ikke er det, selv om det kanskje er lettere økonomisk, sier hun. I VERSTE FALL. Tenk at du spiser på deg en matforgiftning på ferie i utlandet. Det viser seg å være vanskelig å bli kvitt infeksjonen, og omfattende magetrøbbel blir en del av gjennomsnittsuken. Tilbake på geologiutdanningen innser du raskt at du ikke klarer å ta alle eksamener. Magesmertene kommer uregelmessig og uten noe som helst forvarsel. De mange ekskursjonene i skog og mark er spesielt vanskelig å delta på. Legen din mener du ikke kvalifiserer til full sykemelding, og du har uansett ikke lyst til å bli mer enn maksimalt ett år forsinket i studiet. Da er det ingen hjelp å få. Wenche Merli er informasjonssjef i Lånekassen. Hun bekrefter at studenter ikke kan være deltidssykemeldte. Studenter som er 100 prosent studieuføre får gjort om deler av lånet sitt til stipend. Det er en del forutsetninger som spiller inn for at ordningen gjelder, som krav om dokumentasjon fra lege om at studenten er studieufør, og at studenten må ha vært frisk ved semesterstart. Syke studenter som klarer å følge deler av undervisningen dekkes ikke, sier hun. Du vil heller bruke et år ekstra, og være fornøyd med karakterene, framfor å fullføre på normert tid med Ikke sikret: Delvis sykemelding gir ingen støtte fra Lånekassen. I tillegg risikerer de fleste studenter å ende opp som minstepensjonister hvis de blir utsatt for en alvorlig ulykke eller sykdom. (Foto:Mona Ranum Østbråthen) Vær frisk: Dagens system er veldig kravstort. Ikke bli syk eller skadet, sier Jens Maseng leder i NSU. (Foto: Magnus B. Willumsen) 27

28 REPORTASJE [MANGLENDE FINANSORDNINGER] dårlige resultater. Derfor velger du ut noen eksamener, og satser på et «oppsamlingsår» når sykdommen har forsvunnet. Det viser seg å gå nesten tre år før du blir kvitt plagene. I slike tilfeller gjelder regelen om at man kan henge to semester bak uten at stipendet går over til lån. I denne ordningen kreves det ikke noen årsaksforklaring på hvorfor studenten ligger etter, sier Merli. Av de 180 studiepoengene dine medstudenter sanker på de tre årene, ender du opp med 97,5. Dermed gikk tre semestre tapt på grunn av det vonde magebesværet. Du har ingen sparepenger å leve av, og må jobbe ved siden av studiet. Det tar deg halvannet år å ta igjen det tapte. Hva skjer med folk som blir hengende mer enn ett år etter på grunn av sykdom? Lånekassen skal finansiere studier. Da må vi ha et krav om at studenten studerer. De som ikke fullfører på normert tid, vil sitte igjen med et større lån som en konsekvens av forsinkelsen. Noen kommer dårlig ut fra denne ordningen, men det er ikke sikkert Lånekassen er den riktige institusjonen for langtidssykemeldte. Det blir heller en sak for trygdesystemet, sier Merli. En slik forsinkelse betyr med andre ord mer lån, ettersom du ikke klarer å jobbe inn de manglende studiepoengene på normert tid. SYK AV REFORM. I følge Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) sin helse- og trivselsundersøkelse fra 2004 mener de fleste studenter at de har god eller svært god helse. Rundt 90 prosent opplever sin helse som god. Situasjonen er mer problematisk for de med fysiske og psykiske plager. Tallene viser at denne gruppens studietilværelse har blitt betydelig vanskeligere etter Kvalitetsreformens krav om stadig studieprogresjon og oppgaveinnleveringer, sier Suzette Paasche, velferdsdirektør i SiT. To tredjedeler av trondheimsstudentene er utenbys fra. Hun oppfordrer alle til å skaffe seg fastlege i byen. Alle har rett på offentlig helsetjeneste uansett hvor man bor. Da er det nødvendig å ha en fastlege å dra til. Det viktigste man gjør ved konstatert sykdom, er å snakke med en studieveileder og synliggjøre problemet sitt, sier Paasche. Hun er også opptatt av at studentene bruker de tilbudene som finnes, både gjennom SiT og ved lærestedet. Hun viser blant annet til Psykososial helsetjeneste, som er et lavterskeltilbud fra SiT. Et annet tilbud er SiTRåd, som satser på individueli veiledning, mestringskurs og sorggrupper. Velferdsdirektøren tror det er viktig å finne en balanse i studiet for å unngå skader. Vi vet at prestasjonskravene kan være høye, spesielt hvis man opplever en periode med sykemelding. Ved å planlegge studiet godt kan man fordele arbeidet over hele semesteret og unngå typiske belastningsskader. Å sitte foran en pc i fjorten dager er sykdomsframkallende. Ikke bare for studenter, men for oss alle. TØFF TID. Anne Sølberg Ellingsen er seksjonsleder ved NTNUs studentservice. De hjelper studenter som «Vi vet at prestasjonskravene kan være høye, spesielt hvis man opplever en periode med sykemelding.» Suzette Paasche, velferdsdirektør i SiT har en funksjonshemming, og som sliter i studiesituasjonen. Det er vel som i samfunnet ellers. Flere og flere gir uttrykk for plager med sosial angst, depresjon, isolasjon og prestasjonsangst. Dette er plager som kan forverre studiesituasjonen. Vi har også erfaring med at studenter med funksjonsnedsettelse generelt sett har fått det vanskeligere etter Kvalitetsreformen på grunn av økte krav til produksjon. Samtidig gir Kvalitetsreformen større mulighet for tilrettelagt eksamen, så den har ikke virket ensidig negativ, sier Sølberg Ellingsen. I følge NSU-leder Maseng forventet skaperne av reformen at økte krav til innsats kunne få utslag i psykiske plager for studentene. Derfor skulle heltidsstudenten sikres, og det psykiske helsetilbudet fra samskipnadene styrkes. NSU støtter reformen, men er i følge Maseng skuffet over at de foreslåtte tiltakene ikke følges opp. Mange utfordringer er fortsatt ikke tatt tak i. Vi vet at minst halvparten av alle studenter ikke er heltidsstudenter, men har jobb ved siden av studiene. Meningen var at man skulle slippe å jobbe, slik at man lettere kunne takle de høye kravene til progresjon, sier han. Maseng viser til at sjansen for å pådra seg psykiske plager er størst nettopp i studietiden. Det er en tøff tid, for å si det enkelt. Dessverre har den ikke blitt enklere med Kvalitetsreformen, sier han oppgitt. Kristin Clemet var utdanningsminister da reformen ble vedtatt og iverksatt i Hun mener den ivaretar studenter som blir syke. Kravet til progresjon var nytt, men vi la også inn en god tidsmargin til å gjennomføre dette, hvis man Skade: Om ulykken er ute risikerer du at studielånet skyter i været. (Foto:Mona Ranum Østbråthen) FAKTA UFØRHET Studenter over 26 år uten pensjonspoeng får kroner i uføretrygd (minstepensjon). Blir du ufør før fylte 26 år, gjelder egne regler for «ung og ufør». Da blir uførepensjonen omtrent kroner. En uførekapitalforsikring gir en engangsutbetaling på én million kroner. Den koster i underkant av 200 kroner i måneden for en student under 30 år. Kilde: Dine Penger FAKTA Lånekassen Man får sykestipend kun ved 100 prosent sykemelding. Ved delvis sykemelding får man ingenting. Man kan derimot ta opp eksamen innen to semestre uten at stipendet går over til lån. Lånekassen gjør om studielån til sykestipend for inntil fire og en halv måned når studenten er syk i mer enn fjorten dager. Kilde: Lånekassen 28

29 REPORTASJE av ulike årsaker skulle bli forsinket. Dessuten legger den også opp til at studiestedet skal legge best mulig til rette for hver enkelt student, sier Clemet. SOM MINSTEPENSJONIST? Tilrettelegging til tross: Som student med alvorlig magebesvær må du snu på kronen både en og to ganger. En svak kontrakt i deltidsjobben din sikrer deg heller ikke lønn under sykefraværet. Dagens finansieringssystem er veldig kravstort. Ikke bli syk eller skadet! Blir du det, må du likevel klare å jobbe ved siden av å studere. Reglene forteller oss at det å være student er en bigeskjeft, selv om det samme systemet vil at dette skal være din arbeidsplass. Slik det er nå, får studiene en begrenset rolle i hverdagen din. Uten 100 prosent sykemelding har du ingen av de rettighetene en arbeidstaker har, sier Maseng. Et eksempel er manglende forsikringsordninger. Vanlige arbeidstakere omfattes av yrkesskadeforsikringen, som er obligatorisk for alle arbeidsgivere. Dette betyr at ansatte er sikret i tilfelle skader og sykdom i arbeidstiden. Studenter er ikke sikret i det hele tatt. Hvis du med manglende ʻʻDette deltidssykemelding vil jeg ta opp i Lånekassens neste styremøte Jens Maseng, leder i Norsk Studentunion skader deg på lærestedet uten at en faglig ansatt ser det, kan du i verste fall ende opp som minstepensjonist, sier NSU-lederen. Kari Rognes er tilsynsleder i Arbeidstilsynet Midt- Norge. Hun påpeker at studentene er sikret av enkelte bestemmelser i arbeidsmiljøloven. Det gjelder bare i en såkalt undervisningssituasjon hvor det utføres praktisk opplæring og arbeidet foregår under forhold som kan innebære fare for liv og helse. For eksempel i et laboratorium. Loven gjelder altså praktisk opplæring, og dekker ikke studentenes totale studiesituasjon, blant annet fordi mange også leser og øver mye hjemme. LØNNSHOPP SOM UFØR. Lov om universiteter og høyskoler fra 2002 styrker studentenes rettigheter, men da i form av krav til skolebygg og forhold på selve institusjonen. Studentenes psykiske arbeidsmiljø er også dekket her. Et resultat av denne loven er Læringsmiljøutvalgene, LMU, et utvalg som skal opprettes på det enkelte lærested for å forbedre studentenes arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøloven sier i tillegg at skolen skal gi opplæring slik at det praktiske arbeidet utføres på en sikker måte. I tillegg til mangelen på yrkesskadeforsikring er kun et fåtall av studentene uføreforsikret. 86 prosent av studentene har ikke uføreforsikring. Den er dyr, og de fleste forstår nok ikke alvoret, sier Maseng. NSU skrev nylig under en samarbeidsavtale med et selskap som megler forsikringer for sine kunder. Planen er å forhandle fram en pakke, bestående av Spiller igjen: Verst av alt var at jeg ikke kunne øve. Fiolinen lå omtrent urørt, sier Åse Våg Aaknes. (Foto: Magnus B. Willumsen) forsikringer for uførhet, reise, innbo og skader. Studenter som blir uføre må leve resten av livet med en inntekt på omtrent kroner. Selv om det er et «lønnshopp» på cirka kroner sammenlignet med studiestøtten, er dette for lite å leve av. Derfor ønsker vi at flere skal være uføreforsikret. Han presiserer at dette tilbudet i første omgang skal dekke minimumskravet til den store studentmassen. Samtidig synes Maseng det er trist at en interesseorganisasjon må ta ansvaret for studentenes sikkerhet. Dette med manglende deltidssykemelding vil jeg ta opp i Lånekassens neste styremøte, lover Maseng. Inntil videre bør du passe på å enten bli fulltidssykemeldt, eller velge tidspunkt for sykdommen med omhu. Unødig og ufortjent mye gjeld kan fort bli bieffekten, med mindre du har flaks med timing og omfang. Fiolinist Åse Våg Aaknes deler Masengs bekymring, selv om hun foreløpig ikke har blitt verken forsinket eller ufør av betennelsen. Bank i bordet. Jeg var heldig som ble syk en god stund før eksamen, og dermed klarte ståkarakter. Andre er kanskje ikke like heldige, sier hun.ud 29

30 30

31 TEKST: Ingrid Kristine Aspeli FOTO: Audun Reinaas PORTRETTET Med blanke ark og fargestiftar til Dette er historia om bygdeguten som reiste frå eit småbruk på Hedmarken til Trondheim, for å teikne Babylon. Hun er dronningen av ild og luft. Sirkusartist Julie Grønnesby Heir har en energi som virker uslokkelig. Men av og til må også hun sove. Det er seinsommaren 1962, og torsdagskveld på Samfundet. Nede i Bodegaen møter han ei jente. Han heiter Per Knudsen, og kom til Trondheim i dag. Han skal bli student no. Dei havnar på dansegolvet. Han er nøgd med erobringa. Etter eit par dansar utbryt ho plutseleg: «æ e så klar». Eg fekk heilt hakeslepp. Ho var jo eigentleg lei av å danse med meg veit du, men du kan jo forestille deg kva eg trudde ho sa. Eg hugsar eg tenkte «Å dæven, korleis er dei derre trønderdamene?» PER KNUDSEN HØYRDE TIL fyrste generasjon av folk frå arbeidarklassen som fekk innpass på NTH. Det var større skilnad på klassar den gongen. Vi som kom frå landsbygda, vi var «underdogs» til å begynne med. Lærarane sa «Dykk skjønar jo ikkje bæret. Det vert aldri arkitektar av dykk». Ein kamerat av meg stakk, for han orka rett og slett ikkje å vere der. Som bygdegut følte han seg så jævleg hetsa av bykulturen. Eg vil ikkje bruke namn, men i dag er han ein særs kjend biletkunstnar. Per gjekk ut i år seinare kan han le sist og som best han kan. Per har fått det slik som han vil. I dag er Per Knudsen Arkitektkontor størst i Trondheim, med Olavshallen, Royal Garden, Pirbadet, og NTNU Dragvoll på merittlista. EIN LITEN MANN ved eit stort bord. Bak han ruvar ein irrgrønn skiljevegg, som markerer at vi no er i privatavdelinga på arkitektkontoret. På den andre sida av veggen ligg ei anna verd, ein annan natur det opne kontorlandskapet. Menneske bak kvar si borg av papir, framom flate skjermar, der animerte hus og heimar tek form og farge. Alle i same skuta, der Knudsen sjølv har vore kaptein i snart 40 år. Mykje har forandra seg med tida. Vi har aldri hatt så mykje papir før. Alle sa at vi skulle få eit elektronisk samfunn, i staden har vi fått ein skog av papir. Vi spyr ut papir heile dagen. Spyr og spyr. Det vert for mykje byråkrati og teori for han. Arkitektar som utdannast i dag er ikkje så praktisk orienterte som før. Dei har aldri tatt i ein hammar eller ein sag, og veit mykje mindre om korleis det er å stå ute og vere handverkar ein sur vinterdag, enn vi visste. Men alt vi teiknar skal byggast, og det er ikkje det same å teikne ein bygning på ei datamaskin som å setje den opp. Per Knudsen kaller det gammalmannsnakk, men meiner det likevel. Tida er ute om tre til fire år. Då rundar han 67. Då skal ingen kunne spørje etter meg. Då skal eg berre gjere det eg har lyst til. Ein arbeidsdag passerer gjerne tolv timar. Når han går heim, er papirrullen med under arma. Og ein ny bygning tek form i hovudet. Eg har lært litt med åra, og kan teikne eit hus på ein kveld. Men fyrst går eg og tenkjer på det, i fleire dagar. Så møter blekket papiret. Lag på lag med matpapir. Arbeidsplassen hans er prega av teikningar av skøytebane på Brattøra og ny havn ved Pirbadet. Eg arbeider med OL i Trondheim i Det er litt seint for meg, men artig å sjå om vi kan få det. Han viser oss lokalet, med bilete og montasjar av kjende trondheimsbygg. Men vi vil sjå dei på ordentleg. Skal eg køyre eller, spør han. Vi tek plass i hans Citröen. Han passerer politihuset, som kontoret har teikna. Rattet sleppast. Han gestikulerer med begge hendene. «DENNE DØRA SKAL ALLTID VERE LÅST» står det på plakaten. Per tek i handtaket og døra inn til Pirbadet går opp. Inn til vatn og damp, alt tenkt ut av team Knudsen. Vi vann på idéen om glas ut mot fjorden. Vi ville at ein skulle ligge her og føle seg i eitt med sjøen. Han skuar utover badande menneske, peikar og forklarer. Spørsmålet melder seg. Korleis er det å besøke bygg, og vite at det er du PER KNUDSEN Født og oppvokst på Stange i Hedmark. Ferdig utdanna arkitekt ved NTH i Gift og busett i ein halvsirkel av glas i Innherredsvegen. Har to døtre, og eit barnebarn. Har sett stort preg på bybiletet, ved at han har teikna ein stor andel av byggeprosjekta i Trondheim i nyare tid. Starta Per Knudsen arkitektkontor saman med tre andre i I dag er det største arkitektkontoret i Trondheim, med 31 tilsette. Eit utval trondheimsbygg på merittlista: NTNU Dragvoll, Royal Garden hotell, Elektrobygget på Gløshaugen, Medisinsk Teknisk Forskningssenter, Statoil-bygget på Rotvoll, Pirbadet, Pirsenteret, Olavshallen og Politihuset. 31

32 PORTRETTET sjølv som har teikna dette? Av og til har eg mine vemodige augeblinkar, som kan vere gode, men óg vonde. Du ser så mykje feil, ting du kunne ha gjort betre. Eg tenker «pokker ta, det irriterer meg». Her inne skulle det eigentleg ligge eit fjell du kunne gå inn i der ved helsebassenget. Det forsvann med pengane. UTANFOR PIRBADET er det tid for å rangere og vurdere. Kva er best og verst i Trondheim? Han meiner domkyrkja slår alt. Dragvoll må få vere med blant topp tre. Og han synes Nedre Elvehavnutbygginga var veldig vellukka. Solsiden er eit veldig fint område. Det einaste som er trist er at det er kjemisk fritt for born der. Vi er i ferd med å utvikle ein kultur der det er for dyrt å bu for barnefamiliar, med lite tilrettelegging skal ein åtteåring skal leike veldig dressert der. Av moderne arkitektar har han stor sans for Herman Krag, som opererte på 60- og 70-talet. Han laga Siemens-bygget på Sluppen, Kunstindustrimuseet og Bunnprisbygget i Munkegata. Knudsen er fascinert over sistnemnte. Det er eit utruleg avansert hus for den tida. Sjå på den fasaden, med plater og glas utanfor vindauga. Det er nesten styggpent. Meiner du verkeleg at Bunnprisbygget er på topp 3- lista over fine bygg i Trondheim? Han dreg på det. Du kan seie at Bunnpris tek bunnprisen hos han, men Krag var ein veldig god arkitekt. Temaet skiftar til verstinglista. Han sukkar. Rynkene i panna vert djupare. Det er så mykje fæle hus at det er nesten til å grine over. Ta deg ein tur opp til City Syd-området og sjå på det griseriet som byggast der. Heilt forferdeleg. Det er så kortsiktig arkitektur: «Det gjorde eg i dag, det passa meg i dag, ferdig med det.» Han ristar på hovudet, og geleidar oss vidare. Per vil fortsette praten over ein lunsj i neste sjølvteikna bygg, Pirsenteret. Kva har dykk lyst på? Eg kan spandere. SOM GUTUNGE VOKS HAN OPP på eit småbruk på Stange. Her gikk han med hammar og sag, i hælane på far sin som var byggmeister. Eg plar å seie at eg er odelsgut, men garden var ikkje større enn femten mål. Kvinnfolka synes det høres bra ut. I alle fall heilt til du vert gjennomskua, humrar han. Ei mil unna låg Hamar. Der gjekk han på gymnaset. Han trong gode karakterar for å kome vidare, og det fekk han. Eg hugsar eg var jævleg flink i norsk. Eigentleg likte eg matte og fysikk betre, men fekk blant anna S i nynorsk etter at eg skreiv ein veldig artig stil om heimbygda mi. Han pratar med karbonadesmørbrød i munnen, mens han ser utover Trondheimsfjorden gjennom store vindauge i kantina på Pirsenteret. Ein gong i blant snik han inn ein slurk melk mellom punktum og stor bokstav. Forteljinga held fram. Han har kome til studietida. HAN SMILER I SKJEGGET OG MIMRAR. Om jenta i Bodegaen. Om turar til Prinsen hotell for å drikke espresso i bistroen, samt toner frå Miles Davids og andre legender som «Gud veit kva dei heitte» på jazzklubb på Astoria, der Byhaven ligg i dag. Studielånet vart inkassert på Edda radiofabrikk. For han måtte ha stereoradio, og platespelar. Var det ikkje jazz, var det Rolling Stones. Men mest var det blanke ark og fargestiftar. Alle var vi seriøse studentar, vi hadde ikkje råd til å vere noko anna. Allereie då var det lange dagar. Vi var på teiknesalen til åtte-nitida. Heime på Stange var han ein annan. Då dreiv Per med sport. Han gjekk på skøyter og satt på sykkelsetet. Trondheim - Stange var inga avstand når han tråkka avgarde. Men sport kunne ikkje foreinast med studietilvera. Etter nokre år på teiknesalen, måtte skøytene vike. Dei passa ikkje med imaget. Etter tre-fire år fekk eg meg pipe, for då byrja eg å bli intellektuell. Kunne ikkje drive med sport då. Det var jo 60-åra og opprør, ein skulle vere «gæren». HAN VART I TRONDHEIM. I 1972 byrja han hos Henning Larsen Arkitektkontor, og her vart han med på sitt fyrste store prosjekt Dragvoll. Få år etter starta han for seg sjølv, og var med I ei gruppe på fire arkitektar som laga Royal Garden hotell. Det vart glastak der òg. Når vi skulle bygge Royal Garden hadde vi Dragvoll å vise til. På elektrobygget på Gløshaugen gjekk deg ein tur opp til City Syd-området ʻʻTa og sjå på det griseriet som byggast der. Heilt forferdelig. eg òg vidare på det med glas. Sistnemnte er det bygget han er mest nøgd med. Eg er litt irritert for at folk ikkje skjønar at det er det finaste bygget eg har teikna, men det er altså det mest intelligente bygget eg har laga. Fine bygg må vere intelligente. Trondheim vart glasbyen på 80-talet. Folk valfarta frå Japan og heile Europa for å sjå på dette. Det var starten på ein ny bølgje med glasoverdekking. Det gjekk godt for Per Knudsen og hans teiknarar gjennom heile dette tiåret. Så kom knekken, på byrjinga av 90-talet. Då var det stopp i all byggeaktivitet, og «heile marknaden gjekk i dass». I dag er det imidlertid høgt tempo og temperatur i papirlandskapet. No er det ekstremt travelt på grunn av renta, som aldri har vore så låg så lenge eg har levd. Vi kunne gjort mykje meir enn vi gjer no. Vi klarer ikkje å skaffe folk eller rydde plass. Vi orkar ikkje ta på oss meir. KAPTEIN KNUDSEN FÅR VANSKAR med å svare på kva som er hans sterke side som leiar. Det vi har teke på oss, det har vi fått gjort. Det er nok ein styrke eg har. Eg byrjar ikkje å pisse på meg fordi om vi har dårleg tid. Slik kan eg utstråle mykje sikkerheit, konkluderer han, og legg til: Men når eg kjem 14 dagar før, og seier «dette holdt ikkje likevel, vi må byrje på nytt», då er det nok ikkje mange som vil seie at eg er ein god leiar. Bransjen har fått kritikk. Mange arkitektstudentar føler seg ikkje inkludert blant travarane i Trondheim. Per tek seg ikkje særleg nær av dette. Veldig mange studentar har mange artige idéar for korleis ein kan utforme eit bygg. Men dei treng hjelp for å gjere det i verkelegheita. Å leggje til rette for at studentar skal vere med i konkrete prosjekt er ikkje så lett.ud 32

33

34 1. Rick's Cafe - 2. Sju (ark/billed, ing&tek, IME, HF, NT, Med, SVT) - 3. Snaustrinda Spelemannslag - 4. Brekstad (Bystatus 8.okt 2005) - 5. The Ark - 6. Rotvoll - 7. Byens astronomer - 8. Torbjørn Digernes og Per-Ivar Maudal - 9. Leder Edina Ringdal Stortinget Lars Lillo Stenberg hadde fått blindtarmbetennelse Dragvollportalen og Dragvollkortet Tre prosent Adressa gikk over til tabloid-format meter Under Dusken Cirka 3,7 milliarder kroner Seksuelt utroskap NTNU hadde ikke nok penger, og de tvilte på at departementet ville steppe inn med ekstra midler Hvor mange steder på Samfundet kan du få kjøpt øl? Nina og Stine Trondheim Økonomiske Høgskole SiT Storkiosk JA! Hvem 9 er det runde røde Studentersamfundet i Trondhjems ansikt utad? Hvor mange 20 steder på Samfundet kan du få kjøpt øl? 18. august 5 gikk den første storsalkonserten dette semesteret av stabelen. Hvem spilte? delillos skulle holde konsert på Samfundet 11 fredag 27. oktober. Konserten ble brått utsatt, og det gikk flere uker før bandet inntok Storsalen. Hvorfor ble konserten utsatt? Hvor stor 13 prosent av BNP skal gå til forskning innen 2010? Hvor mange 2 fakultet finnes ved NTNU? Hvor stort 17 er NTNUs årlige budsjett? 15 Hvor mange hyllemeter bøker har NTNUs bibliotek til sammen? 10 I romjula 2002 var det storbrann i Trondheim sentrum. Et populært 1 utested ble rammet av brannen. Nå åpner det igjen. Hva heter utestedet som i løpet av nær framtid kaster seg inn i kampen om byens mange festløver? Hva heter de to jentene som i følge Under Duskens Kulturkalender er fast inventar på Café 3B, og som til tider 21 har fått sarte sjeler til å sette kaffen, fruktteen eller Et flertall i NTNU-styret mener at det ville være best om virksomheten til 19 universitetet blir samlet i området rundt Gløshaugen. Hvorfor vedtok styret likevel å videreføre dagens tocampusmodell? Hvem dro på Fårikålfestival 3 uten å finne kål? 6 Hva 8 heter rektor og universitetsdirektør ved NTNU? Hva heter paraplyorganisasjonen som blant annet består av representanter 12 fra linjeforeningene på Dragvoll som lover studentene et bedre faglig og sosialt tilbud, og hva var tilbudet denne organisasjonen kom med i høst? Hvilken form for 18 utroskap synes menn er verst? 23 Hvem er dyrere enn 7-Eleven på dagligvarer? Hvilken yrkesgruppe 7 rammes hardest av lysforrurensninga i Trondheim? UDs adventsquiz Diego Maradona ble født 30. oktober, i herrens år Han er et av de største fotballidolene gjennom tidene, han scoret over 30 mål i sin landslagskarriere, og var svært begavet når det kom til frispark. 24 Trondheimsstudentenes beste studentmedium blir laget av en redaksjon på Målet som fikk mest oppmerksomhet kom i 1986, da omtrent 50 medarbeidere 16 som jobber på 37 Maradona scoret et mye omstridt kvadratmeter. Av mange tilhengere er blant mål mot England. Selv hevdet annet Jon Gelius en av mediets største fan. Hva er navnet på mediet, og hvor ofte kommer det ut? På hvilken HiSTavdeling nekter studentene plent å flytte avdelingen til Gløshaugen? han at det var Guds hånd som styrte ballen i mål. Ni år senere, i 2005, innrømte han at han slo ballen i mål med hånden. Skal det bli herlig med juleferie? I tillegg til Trondheim har Sør-Trøndelag en by til. Hva heter den? 16. september var en viktig medie-dag i Trondheim. Hva skjedde? Hvem er det egentlig som bestemmer om NTNU skal ha en eller to hovedcampuser i framtiden? ølen i vrangstrupen? Hvor ligger lærerhøgskolen i Trondheim?

35 Ny byggpresangen Melodi: Julepresangen) Det er et lite utvalg og de strever dagen lang De tenker på no spennende som snart skal bli presang Nå er det bare tegninger, men gjett hva det skal bli Et nybygg slik som vi vil ha med muligheter i Det vil vi sikkert ha Da blir vi sikkert gla Og at det er et nyttig bygg kan ingen komme fra Men først skal det bli lettere å få inn mat og vann og da må kronprinsesseveien senkes lite grann men ettersom de tegner,slår det ned som en komet et nei fra høye herrer grunnet trafikksikkerhet Det vil de ikke ha Da blir de ikke gla Men at det er et påbud kan de ikke komme fra Men bygget blir jo vel og bra, bevare dere vel Så er det bare penger som de ikke kan få tel Forpliktelsene pakkes inn og gjett hva vi skal få Et drama mellom Samfundet og nye NTH Det vil vi gjerne ha Da blir vi veldig gla For at det er ein nyhetssak kan ingen komme fra

36 Under Dusken ønsker alle en god jul! Under Dusken ønsker alle en god jul! Under Dusken ønsker alle en god jul! Under Dusken ønsker alle en god jul!

37

38 et er tidlig lørdagskveld. Året er 1929, og over den smale jernbanebroa over Nidelva vandrer et gledens tog. En parade av studenter, professorer og andre akademikere. Glade, men samtidig preget av høytidelighet. Det er en stor dag for studentbyen. For første gang skal det røde runde Stundentersamfundet inntas. Med brask og bram. Det lenge etterlengtede fristedet ruver majestetisk på den andre siden av elva. Huset er klart til å ta imot feststemte og tørste studenter. Bare en time tidligere ble historiens siste samfundsmøte satt i den gamle bygningen kalt Cirkus. Bygningen har fungert som møtested for byens akademikere i 17 år. Kanskje regner det litt i Trondheim. Dråpene finner veien gjennom taket på det falleferdige runde huset like ved Prinsen kino. Salen er fullsatt av sivilingeniørstudenter, professorer, hoffdamer og kongelige. Plutselig reiser alle seg, og i samlet tropp vender de ansiktene mot ei ny tid. Fremst i toget går Hans Majestet Kronprins Olav, Studentersamfundets høye beskytter. For to år siden la han ned grunnsteinen for det som skulle bli den viktigste arenaen for politiske debatter og festligheter for Trondheims studenter og befolkning forøvrig. Vel inne i den etter hvert sagnomsuste Storsalen banker to medlemmer av Samfundets Interne Teater to sceneplanker fra Cirkusscenen ned i den nye scenen. Så fortsetter samfundsmøtet. Historien kan begynne. «TIDENES MORGEN»: Overskudd fra UKEne, støtte fra pengelotterier og innsamlinger virkeliggjorde studentenes drøm om et eget storslagent hus. Etter en arkitektkonkurranse vant prosjektet «Merry-go-round», som var tydelig inspirert av studentenes gamle tilholdssted Circus. 23. november 1927 la kronprins Olav ned grunnsteinen til det nye bygget. 1. oktober 1929 var han og kronprinsesse Märta tilbake for å være med på åpninga.(foto: Fotogjengen ved Studentersamfundet i Trondheim) EN GANG VAR STUDENTERSAMFUNDET et sted der byens prominente ingeniørstudenter kunne restituere etter en lang dag på NTH. De kunne spise, drikke, røke sigar og spille biljard i vakkert utsmykkede salonger. I Storsalen holdt man opphetede debatter og fattet politiske vedtak. Deler av nederste etasje var satt av til leiligheter for geskjeftsformannen og vaktmesteren. Tjenestepikene bodde på loftet. Jentene var kjærkomne i et ellers mannsdominert miljø. Helt fram til tallet var Samfundet en ren herreklubb. Andelen av jenter på NTH var minimal, forteller Truls Gjestland. Han var sivilingeniørstudent på 1960-tallet, og leder av Samfundet våren Gjestland forteller gjerne om det gode studentliv i Trondheim både på første og andre halvdel av det 20. århundre. De eldste historiene har han hørt av sin far, som også var sivilingeniør. Andre har han lest og hørt gjenfortalt eller opplevd selv. Det ble arrangert klubbaftener annenhver onsdag. 38

39 [Samfundets skatter] REPORTASJE Verdifulle minner fra svunnen tid Studentersamfundet har samlet kulturskatter i nesten 100 år. Men hvordan ta vare på minnene? TEKST: ELINE BUVARP AARDAL OG ELLEN SYNNØVE VISETH Denne kvelden hadde tjenestepikene fri. Egentlig var det bare medlemmer av Samfundet som fikk komme inn på arrangementene, men Klubbstyret, som sto for dansekveldene, visste råd. «Ærede frøken. De er herved invitert på Klubbaften», sto det på små lapper som ble trykket opp og gitt til tjenestepikene, forteller Gjestland. Når i tillegg jentene fra sykepleierskolen, som bodde på søsterhjem like ved Samfundet, hadde stående invitasjon til dansetilstelningene, ble det visst liv. Gjestland minnes den tiden studentene i Trondheim måtte forholde seg til vertskapet de bodde hos, gjerne på Singsaker. Da måtte studentene liste seg forbi stua for å komme til rommet sitt innerst i gangen. Et rom der det ikke var tillatt å gjøre stort. Studentersamfundet ble fristedet der studentene kunne slå seg løs. Studietida er vel den tida hvor hormonene beveger seg mest. I denne livsfasen har man visse behov. Disse behovene ble tilfredsstilt på Samfundet. Antageligvis i mye større grad enn hva de blir i dag, humrer Gjestland. DET KOSTET OMTRENT kroner å bygge det røde runde. Omsatt til dagens kurs tilsvarer det omtrent 17,7 millioner kroner. Da huset sto ferdig var det ikke mer penger å ta av. Innredning måtte likevel til, og gode råd var dyre. Redningen ble linjeforeningene på NTH. De hadde god kontakt med næringslivet og industrien, som kunne være med å støtte Samfundet med økonomiske midler. Aarhønerommet var skjenket av linjeforeningen på byggfag. Amerikaguttas rom var sponset av ferdigutdannede sivilingeniører som hadde utvandret til Amerika, og Praktrommet var innredet av velgjørende Singsakerfruer. I dag er alt inventar fra salongene borte. Likevel finnes rester etter svunne tider. Et gammelt vindu er nå et rundt speil, restene av kjøkkenheisen har blitt en hylle. Det finnes tak- og veggmalerier, og tegn etter det som en gang var trapper og dører. Ellers er alt ʻʻVi vet ikke en gang hva som finnes på dette lille kontoret, hvordan i all verden skal gjengene på Huset vite hva de har på sine kontor? Anna Mulder, medlem av Arkivet på Samfundet borte. Unntaket er talerstolen, laget av en tømmerstokk som lå i gjørma på tomta før byggestart. Stokken var også materiale for et sigarskrin som ble gitt til kronprins Olav, og en trebolle som ble gitt i bryllupsgave til Harald og Sonja. FRA CIRKUS ER LITE BEVART, men arkivet har bilder fra innvielsen i 1912 og avslutningen i Også UKErevyer som var oppført på Cirkus er dokumentert, og man har tegninger over fasade og innvendig utseende. Samfundets arkivar Leif Kristiansen forteller at mye gikk tapt allerede høsten I jubileumsboka fra 1920 står det at Edgar Schieldrop var både styreformann, styre og løpegutt; alt i egen person. Ikke mye ble skrevet ned. Man vet heller ikke mye om hvordan Samfundet var under krigen. Vi vet at tyskerne hadde ponnier og holdt sirkus i Storsalen, for det første studentene gjorde etter krigen var å bære ut sagmugg og ponnimøkk. Tyskerne hadde også malt vegger og innredet tyske «bierstuber», og disse finnes det fortsatt rester av. Okkupantene hadde også filmvisninger, men dessverre ble tyskernes kinomaskin kastet fordi noen ikke visste hva det var. Det er et typisk problem når det gjelder å bevare kulturminner fra dette huset. Studentene er bare på Samfundet en viss tid, og etterkommerne vet ikke hva som har verdi. Dessuten er den historiske bevisstheten ganske ny, så før i tiden kastet man mye med god samvittighet, forklarer Leif. LIKEVEL ER DET MYE som fortsatt finnes. I løpet av årenes gang har det blitt tegnet, fotografert, filmet og gjort opptak av begivenheter på Samfundet. Men hvor all dokumentasjonen finnes, og om den i det hele tatt eksisterer, er det ingen som vet. Noen anstrenger seg TYSKE SPOR: Under krigen dekorerte okkupantene Samfundet med motiv fra tyske skjenkesteder. Fortsatt finnes levninger av enkelte «Bierstuber». (Foto: Mari Vold) HESTEINSPIRERT: Trappetrinnavstanden i Ryttergangen er lagt med så lang avstand at selv hester kan gå opp trappa uten store problem. Kanskje var det det som inspirerte tyskerne som hadde ponnier og arrangerte sirkusforestillinger i Storsalen.(Foto: Mari Vold) FORNEMT BESØK: Det første offisielle bildet av daværede Kronprins Harald og Sonja Haraldsen ble tatt på Samfundet. Den gang hadde Fotogjengen enerett til fotoarbeid på Samfundet, og kunne knipse i vei inne på Huset, mens andre pressekorps pent måtte vente utenfor. (Foto: Fotogjengen ved Studentersamfundet i Trondheim) 39

40 REPORTASJE [Samfundets skatter] UTDATERT TEKNOLOGI: Mye må digitaliseres og tas vare på mens det ennå fins utstyr til å gjøre det. For noe kan det allerede være for sent. (Foto: Mari Vold) ʻʻ Studentersamfundet som institusjon har desverre verken hukommelse eller samvittighet Truls Gjestland, Samfundetekspert NEDGRAVD: I møteprotokollen fra april 1940 er ordene «Krig og okkupasjon» notert i margen det eneste som tilsier at Norge er overtatt av nazistene. Referatet avsluttes med «Efter møtet åpnet nachspielet». Senere måtte styret grave ned møteprotokollen på hemmelig sted og flykte til Sverige. (Foto: Mari Vold) AVISMINNER: I en åpen kasse i hjørnet av arkivet, fant vi bildeplater brukt til trykking av tidlige utgaver av Under Dusken. Hver plate sirlig pakket inn i avispapir fra resultatet, så man ser hvilken original som er inni. (Foto: Mari Vold) mer enn andre for å finne de mange skattene. Det er egentlig et salig kaos her, og utrolig vanskelig å få oversikt over hva som egentlig finnes. Det er medlem Anna Mulder av Arkivet på Samfundet som litt oppgitt forklarer situasjonen. På et knøttlite rom like ved Storsalen er veggene dekket av bøker, esker og bilder. I det ene hjørnet står to brannskap. Her blir de viktigste dokumentene oppbevart. Vi vet ikke en gang hva som finnes på dette lille kontoret, hvordan i all verden skal gjengene på Huset vite hva de har på sine kontor? Det er en stadig gjennomtrekk av medlemmer. Det gjør det vanskelig. Mulder er egentlig skeptisk til oppbevaringen av de historiske dokumentene her. Det er stor brannfare på Samfundet, og ingen vet hvor sikkert brannskapet egentlig er. Argumentet for å ha et arkiv på Samfundet er tilgjengelighet. Her vet folk hvor de kan finne dem, sier Mulder. Resten av Studentersamfundets arkiv ligger på Dora. Der har arkivarene kontroll. Ellers er mye uklart. Forsterkerkomiteen har et omfattende lydarkiv som inneholder timer med lyd. De eldste båndene er fra og 40-tallet. Nå skal vi gå i gang med å digitalisere disse rullene. Forhåpentligvis får vi hjelp fra Sintef, som har både utstyret og kompetansen som skal til for et slikt prosjekt. INGEN VET HVA som er på lydbåndene Det verserer rykter om at Samfundet har en innspilt hilsen fra Winston Churchill i forbindelse med krigens slutt. Trolig finnes også endel konsertopptak av historisk 40 interesse. Sjeldne opptak av Radka Toneff, syttitallsopptak av Ole Paus og muligens lyden av Sex Pistols som spiller i Storsalen. Det man vet sikkert, er at Lillebjørn Nilsen ble veldig overrasket da opptak av en av hans første konserter dukket opp på Samfundet. NRK hadde klart kunststykket å slette mastertapene, og Forsterkerkomiteen kunne diske opp med en ny kopi. Og her er problemets kjerne hva lyd angår: Mange av opptakene ble nemlig gjort uten artistenes samtykke, og av og til også mot deres vilje. Dette skaper problemer for ettertiden. Statsarkivet i Mo i Rana har fattet interesse for opptakene, men krever rettighetene til dem. Men de har vi ikke en gang selv, så dette er vanskelig. Først 100 år etter musikerens død kan de offentliggjøres. Mange av opptakene ble gjort på 70-tallet, og det er en stund igjen til de er frigjorte, forklarer Mulder. Det er heller ikke bare lett å ta vare på levende bilder. Ansvarlig redaktør Sigbjørn Lund Olsen forteller om Student-TVs utfordringer. Vi har 1500 opptak som vi ikke vet hva er. Det er ingen vits for Arkivet å få en mengde opptak med ukjent innhold. Nå har vi ikke lenger gamle nok spillere til å finne ut hva som er på dem. Det er et økonomisk spørsmål for oss. Vi har ikke pengene som skal til. Men tiltak må til før båndene blir ødelagt. OGSÅ FOTOGJENGEN KJEMPER en kamp mot tiden. De lagrer sine eldste negativer i arkivet på Gløshaugen. Blant NTNUs ansettelsespapirer og diplomoppgaver finnes massevis av materiale som dokumenterer hendelser fra Samfundets oppstandelse til nyere tid. Vi har virkelig ikke peiling på hva vi har her. Gjengsjef Ellen Sofie Iversen i Fotogjengen kaster et blikk mot hyllemetrene i arkivet på Gløshaugen. Her står album med negativ på rekke og rad. Ved første øyekast ser det ut som at det er relativt god orden over sakene. En sliten pappeske helt nederst i den ene hylla inneholder et sammensurium av gamle filmruller, og røper at førsteinntrykket trolig ikke er i samsvar med realiteten. Målet vårt er å få en oversikt over hvilke bilder vi har. I 2008 fyller Fotogjengen 50 år. Til da håper vi å ha merket alt vi har av materiale. Fotogjengen vil også gjerne se på de filmene som finnes i arkivet, men kan ikke uten videre sette igang med kartleggingen. Filmene er så gamle at de sannsynligvis ødelegges samtidig som vi ser på dem. Derfor er det viktig at de digitaliseres. Dette krever utstyr som vi ikke har, sier Iversen. Iversen er glad for at de har sitt lager på Gløshaugen. Det er mye sikrere å lagre ting her, hvor det er mindre risiko for brannskader. Rommet skal være støvfritt, det er bra for bildene, sier Iversen, og drar en finger langs hyllene. Så godt som støvfritt, presiserer hun. For å nå sitt mål innen 2008 har Fotogjengen nå tatt opp en ekstra person som skal ha ansvaret for arkivet. Men Iversen ser for seg at oppgaven er vanskelig. Vi tar nye bilder hele tiden, og har vår fulle hyre med å arkivere dem vi tar i løpet av semes-

41 [Samfundets skatter] REPORTASJE UTEN OVERBLIKK: Fotogjengen har overhodet ikke oversikt over hvilke motiver som skjuler seg i de over negativene de har. Leder Ellen Sofie Iversen sier de skal prøve å få oversikt innen gjengens 50-årsjubileum i (Foto: Magnus B. Willumsen) teret, forteller Iversen. TANKEN PÅ HVOR MYE UREGISTRERT materiale som finnes, engasjerer byantikvar Gunnar Houen. Her må man passe på! Mye kan mistes på kort tid, advarer han. Sett i gang med nok folk og ressurser for å få alt digitalisert. Dette vil gjøre ting mer tilgjengelig og frigjøre sårt tiltrengt areal på Huset. Men kast ikke de gamle båndene. Bevar alt på Dora, ber Houen. Han oppfordrer Samfundet til å reise en søknad til et kulturfond. Det vil bli en godt begrunnet søknad og gode muligheter for å få støtte. Samfundet er et viktig, karakteristisk kulturminne. Det er et praktfullt anlegg og en unik bygning som vitner om hvilke ambisjoner og krefter som ble mobilisert hos studentene som satte igang byggingen av sitt eget hus. Ingen som kjenner miljøet ønsker at noe skal kastes, så kanskje også opphavet NTNU kan hjelpe? I 2010 HAR HELE utdannings-trondheim jubileum. Vitenskapsmuseet er 250 år, Samfundet feirer sine 100, NTH kan skryte av like mange, og Sintef runder 15 år. Innen da ønsker man å ha alt materiale systematisert. Film, bilder og lyd skal digitaliseres, resten skal plasseres på Dora. Når alt blir digitalt vil folk få tilgjengelighet til materialet, og originalene blir spart. I dag er mye vanskelig tilgjengelig. Idet du leverer inn noe til arkivering, mister du den daglige tilgjengeligheten til det. Vern versus tilgjengelighet er et vanskelig tema. Vi har snakket om muligheten til å få vist fram noe i montere på Huset, men siden Samfundet nå er et utested er det litt risikabelt, sier arkivar Kristiansen. BYANTIKVAR HOUEN kan fortelle at man ved årtusenskiftet lot en unik mulighet til å kombinere vern og tilgjengelighet glippe mellom fingrene på seg. Det dukket opp en privatperson som eide en stor samling av radioapparater, grammofoner og jukeboxer. Radioene var fra gamle Edda Radiofabrikk, som lå over gata for Samfundet hvor det nå er 7-Eleven. Bygget var til salgs og samleren ville kjøpe det sammen med kommunen. I tillegg var planen å få med NRK og gjengene på Studentersamfundet for å lage et museum hvor det kunne vises filmopptak, spilles lydbånd og lages arrangementer. Vi kunne fått til så mye fint. Vi kunne hatt ballroomdans hvor jukeboxen kunne spilt 50-tallsmusikk, sukker Houen nostalgisk. Men kreftene klarte ikke å forene seg. I stedet kjøpte Rema-Reitan bygget for å lage kiosk. Resten av bygget leies ut som hybler. Forferdelig trist, mener Houen. Det er lenge siden Kronprins Olav la ned grunnsteinen til Samfundet. Årene går fort, og kanskje vil noen en gang i framtida se verdien av å se, lese og høre om hvordan livet og kulturen på Samfundet var i En gang på 90-tallet sluttet man imidlertid å protokollføre møter som ble holdt på Huset. Derfor må det tiltak til for å bevare historien. Truls Gjestland oppsummerer problemet i få ord: Studentersamfundet som institusjon har dessverre verken hukommelse eller samvittighet.ud SAMFUNDETENTUSIAST: Tormod Gjestland har fått Samfundets historie inn med morsmelka. Nå er han en av dem som håper å få oversikt over de dokumeter, bilder, filmer og lydfiler som finnes i Samfundets arkiv. (Foto: Mari Vold) 41

42 Ja, så må dere huske at det skal være ramme rundt annonsene da. 0,5 tjukk.

43 TEKST: MERETE SKOGRAND ILLUSTRASJON: OLE CHRISTIAN GULDBRANDSEN TANKESPINN Latterlig dilemma Snart er det jul, og jeg skal hjem og ljuge. Jeg tok meg plutselig i å sitte og le av noe jeg ikke fant morsomt over hodet. Likevel rullet latteren ut som om situasjonen var den festligste i hele verden. Jeg ljugde-lo, men jeg gjorde det ikke med vilje. Det skjedde hjemme på helgetur. Ei barndomsvenninne skulle feire bursdagen sin, og hyggelig som jeg er tok jeg turen til Østlandet. Der oppdaget jeg at ikke bare alderen hadde forandret seg. Bursdagsbarnet og jeg har kjent hverandre hele livet. Vi har opplevd mye sammen. Lekt, snakket, danset, trent, festet og ledd. Vi har hatt det mye moro og fyrt av mang en latter. Mang en oppriktig latter som har fått tårer til å trille og kinn til å stivne i klovneuttrykk. Sånn var det ikke for en måned siden. Vitser og utsagn som var ment morsomt fra min venninnes side, opplevde jeg helt annerledes. Men selv om jeg fant det utrolig lite morsomt slo høfligheten inn, og jeg begynte å le. Situasjonen tilsa at jeg skulle det, derfor produserte jeg en liksomlatter. Det knøt seg inni meg. Jeg følte meg uærlig. Jeg følte jeg ljugde. Både overfor meg selv og venninna mi. Jeg ljugde for å være høflig. Det opprørte meg da. Det opprører meg nå. JEG SETTER PRIS PÅ at mennesker er ærlige og hyggelige, og er selv oppdratt til å være det. Jeg liker å tro at jeg er det også, men hvor hyggelig er det egentlig å le av noe man finner dørgende kjedelig? Når jeg stiller meg selv dette spørsmålet får jeg til svar at det ikke er spesielt pent. Det er uærlig. Samtidig syns jeg det er lite fint å ikke le da det opplagt er ment festlig fra den andres part. Det er ikke hyggelig. Dilemmaet er et faktum. SNART ER DET JUL, og jeg skal hjem. Det gleder jeg meg til. Samtidig gruer jeg meg. «Du skal ikke lyve», heter det. Spesielt ikke i jula, sier mange. Jula er hellig. Problemet er at jeg vet jeg kommer til å ljuge-le spesielt mye nettopp i jula. Til fortidens klassekamerater, til barndommens venner, til tanter i midtlivskrise og onkler med en forferdelig sans for slibrig humor. Med ribba i halsen og poteten på gaffelen kommer jeg til å trykke ut en slags latter fordi de rundt meg forventer det. Mens en falsk glede kommer til syne i ansiktet, vil følelsen av uærlighet dunke i brystet. Jeg vil føle meg dum som ljuge-ler, samtidig vil mine medmennesker synes jeg er teit om jeg ikke er med på leken. JEG VIL IKKE VÆRE DEN SURE slektningen som er for sær til å le av rorbu-vitser. Jeg vil ikke slutte å henge med gamle kjente fordi tida har gjort oss forskjellige. Jeg vil ikke sitte alene på julaften fordi jeg synes jeg selv er teit som ler av ting jeg ikke finner morsomme. Jeg vil være ærlig, men samtidig vil jeg være hyggelig, sosial og blid. Jeg vil ha det morsomt, og jeg vil le. Derfor velger jeg å underkaste meg. Jeg skal gå mot mine egne innsigelser. Jeg skal ta på klovnesmilet. Jeg skal ljuge-le. Det er tross alt jul. 43

44 MENINGER Meninger ANDREAS RUNESSON Kronikk og debattansvarlig Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Innlegg og kronikk kan sendes til: Frist: Torsdag 11. januar 2007 Grimstads misforståtte determinisme KRITISERER KOMMUNALMINISTEREN: Håkon Grimstad undergraver debatten om byutviklingen.,menerinssenderne (Arkivfoto: Erlend D. Paxal) BYUTVIKLING Mette Svensen og Trine Kvaal Leren, arkitektstudenter Vårt utspill er et argument for Grimstad og andre som er interessert i en positiv byutvikling. Vi regner med at kommunaldirektøren tar utgangspunkt i borgernes og byens interesser. Det er vel dem han jobber for? Vi søker nettopp å sette fokus på politikernes og dermed kommunens manglende muligheter til å styre utviklingen slik at den gir gode rom til byens og regionens borgere. Hvis Grimstad mener at lovverket i dag hindrer oss i å få en ønsket utvikling må det da være viktig å få fokus på dette? Det blir da uforståelig for oss at han beskriver dagens situasjon som en naturtilstand som man ikke kan eller børe forandre. En mystisk påstand: «Solsiden svekker ikke varisjonen, men bidrar til en forandring av mangfoldet. Og det er en svært naturlig utvikling i alle byer». At Solsiden bidrar til mangfold er han selvfølgelig i sin fulle rett til å mene, men å hevde at dette er en naturlig prosess er å påstå at det er noe almengyldig, noe positivt og noe gudegitt som vi ikke bør forandre på. Som argument for at denne utviklingen er naturlig og derfor må gjennomføres på samme måte her viser han til at denne utviklingen kan ses i mange andre land. Ja, Grimstad det er nettopp det overveldende antall eksempler fra både utland og innland som er vår bakgrunn for å rope varsko. Vi har sett hvordan denne utviklingen tapper steder for egenart og bidrar til økt segregering av byens områder og innbyggere. Dette ikke er snakk om bidrag til mangfold, men snarere en utvisking av et naturlig mangfold. Vi er skeptiske til at Grimstad beskriver utviklinga som naturlig, det er ikke noe naturlig ved den. Den trenden vi ser nå representerer en ideologi på samme måte som modernismen gjorde. Den gangen var det en sosialistisk tankegang, nå er det nyliberalismen som er verdigrunnlaget. I dag er det på mange måter tabubelagt å ha en aktiv politisk holdning. Man ser eksempler på hvordan ideologi presenteres som noe naturlig som ikke kan bli sagt i mot i stedet for å være en politsk holdning man kan være uenige om. Vi setter derfor stor pris på Heidi Bergslis opplysende innspill (også i siste nummer av UD) hvor hun poengterer at denne nyliberalismen representeres, overraskende nok, på begge sider av det politiske spekteret. Grimstad peker videre i sin kommentar på at vi overser gode eksempler i byens utvikling. De gode eksemplene er påminnelser om at våre fysiske omgivelser er viktige og påvirker oss, men er ikke noe argument for å ti stille om en problematisk utvikling av nye områder. Eksempelet han trekker frem er dessuten et objekt i en allerede fastlagt bystruktur og er derfor ikke en relevant referanse i forhold til de områdene vi diskuterer. Her er det snakk om en dypere og mer grunnleggende transformasjon. Byen blir større og vil i fremtiden ikke kun representers av den tradisjonelle Midtbyen. Det holder derfor ikke å putte nutte med det vi kjenner fra før, her vi må se på mulighetene for de nye utviklingsområdene for å skape nye gode eksempler å vise til. Vi mener at Grimstad undergraver vårt forsøk på å generere bredere deltagelse og forandring i byutviklingen. Han støtter den generelle holdningen om at man bare må akseptere ting som de er, at det er bortkastet energi å bry seg. Dette er en holdning som fører til demokratisk slapphet i befolkningen! Vi kan forstå at enkelte aktører motsetter seg vårt utspill, men vi er overrasket over at Håkon Grimstad er en av dem. Det vil skje en videre utvikling av byen Trondheim. Den kommer uansett hva vi vil. Vi ønsker ikke å peke tilbake, det vi er opptatt av er å skape et engasjement i denne utviklingen slik at den kan bli en gode for alle. Vi ønsker at befolkningen skal se tilbake på vår tids bytransformasjon som en utvikling mange tok del i og påvirket. 44

45 MENINGER Brød eller sirkus; å skape alternativer STUDENTPOLITIKK Anders Berget, HiST student I kommentarartikkelen «Brød og sirkus» i Under Dusken #15/2006 skriver Eva-Therese Grøttum om det nylig gjennomførte studenttingsvalget, hvor hun blant annet kritiserer jubelen over den fordoblede valgoppslutningen og det ensidige fokuset på sammenheng mellom valgoppslutning og blesting. Som nyvalgt representant i studenttinget kan jeg med sikkerhet si at det bidro til å gjøre meg oppmerksomhet på valget, oppslutningsøkningen tyder på at det var flere. Grøttums hovedkritikk går til kandidatene som stilte, som hun mener var politisk svake og utydelige. Deler av problemet ligger helt klart i vanskeligheten med å sette seg inn i alle aktuelle studentpolitiske saker for de som ikke tidligere har deltatt i det studentpolitiske maskineriet. Grøttum peker i tillegg på at det ikke stilles noen krav til kandidatene, verken fra det studentpolitiske systemet eller kandidatene selv. Det er et grunnleggende demokratisk prinsipp at velgerne er klar over hva hver enkelt kandidat mener og forskjellen mellom kandidatene, både fordi det skal være mulig for velgerne å plukke ut en kandidat fremfor en annen, og fordi det skal være mulig å følge opp kandidaten ut fra programmet han/hun er valgt inn på. Enkel demokratiteori sier dessuten at valgoppslutningen aldri blir spesiell høy når det ikke spiller noen rolle for utfallet hva man stemmer på. Hver stemme må ha et potensial til å dreie utfallet, og forskjellen på et resultat fremfor et annet må ha konsekvenser for den enkelte velger. Fjorårets samlokaliseringssak hadde potensial til å bli en slik sak, men ble det ikke fordi samtlige kandidater enten ikke markerte standpunkt eller ikke skilte seg fra de andre. STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 KOMMENTAR TELEFON TELEFAX EVA-THERESE GRØTTUM Nyhetsjournalist Vi går mot et brakvalg takket være alle kandidatene. Nå blir det gøy å stemme, uttalte leder i valgstyret til Studenttinget, Christian Melby Bjørn, i forrige utgave av Under Dusken. Han siktet selvsagt til at det i år for første gang var reelt valg ved alle fakulteter. Det var dobbelt så mange kandidater som studenttingsplasser, og det burde gjort det gøy å stemme, eller i hvert fall engasjerende. Dette burde også stilt strengere krav til kandidatene, ettersom det ble konkurranse om plassene. Men det ble ikke stilt noen krav kandidatene behøvde ikke engang å oppgi hva de sto for til velgerne sine. Samtidig prøvde valgstyret å mane studentene til engasjement gjennom mantraet «Mener du noe om utdanning, eller går du der som et lemen?». 10,4 prosent av studentene mente nok til å avgi en stemme. Derimot virket det som om kandidatene var de som tok valget minst seriøst. «Kommer fra Oslo, men hater ikke alle andre av den grunn» og «Vi studenter ønsker ikke at idiotiske regelverk skal bli tred nedover hodene våre på usakelig grunnlag som; det er mye enklere hvis vi fjerner konten. Dette ønsker jeg dermed å hindre» var argumenter for å bli valgt inn i studentpolitikken. Andre kandidater flagget sin sak med minimal påkledning. Og atter andre oppga ikke noen form for synspunkt eller manifest i det hele tatt. Faksimile fra Under Dusken nr. 15, 2006 Et problem er at studentene ikke vet at det er valg ved deres eget politiske organ, et annet er at det tilsynelatende ikke er noen forskjeller mellom kandidatene. Slik får man et demokrati hvor valgoppslutningen er lav og mange stemmer fordi de kjenner en eller flere av kandidatene. Jeg tror politiske lister ved valg kunne bidratt med å både tydeliggjøre forskjeller mellom kandidatene og knytte lojalitetsbånd mellom representanter og velgere. Dette er poenger professor i statsvitenskap Anders Todal Jenssen påpekte i Under Dusken for omtrent et år siden (UD #15/2005). Dette systemet praktiseres i dag både i Bergen og Oslo. I diskusjonen om politiske lister henviser tilhengerne av dagens valgsystem til at det ikke er spesielt høyere valgdeltagelse der enn her. Om E-POST Mest brød og sirkus NETTADRESSE KONTORTID Hverdager 9-16 på Samfundet Illustrasjon: Arne Skeie Hvorfor ble det ikke stilt noen form for krav til kandidatene? Det er ille nok at langt de færreste representantene som blir valgt knapt kan regnes som demokratisk valgte representanter. Skal de være demokratisk valgt forutsetter det at studentene enten på forhånd vet hvilke planer representantene har, eller at de som velges inn kan stilles til ansvar for sine handlinger i etterkant. Men kandidatene oppgir ikke hvilke saker de ønsker å jobbe med, og de færreste stiller til gjenvalg. Studentene vet ikke hva de kan forvente av representantene sine når kandidatene verken har tidligere erfaring eller framtidige planer å vise til. På et slikt grunnlag er det vanskelig for velgerne å avgi sin stemme. Ikke minst er det forståelig at de avstår fra å gjøre det. Hvis det er manglende kvalitetskrav til kandidatene som gjøratdeter konkurranseomplassene, vilstudenttingetgrave sin egen grav. Ingen vil ta dem seriøst dersom de ikke viser at de gjør det selv. Det er tydeligvis stort for valgstyret at de i år har fått til et reelt valg. Men det er ikke noe å være stolt av at de har latt kvantiteten gå på bekostning av kvaliteten. Jeg unnskylder ikke det dårlige engasjementet NTNUs studenter viser ved studenttingsvalg. Studenttinget er et viktig organ. Man bør kunne forvente at studenter engasjerer seg i noe som tross alt handler om deres egne rettigheter. Og rett skal være rett: Valgstyret klarte med sin lemenkampanje å øke valgoppslutningen fra fjorårets lavmål på seks prosent. Men at det var studenters rettigheter det handlet om var vanskelig å se. Kanskje burde valgstyret konsentrert seg litt mer om å informere om valget og representantenes politiske ståsted, og litt mindre om å jogge rundt som kosedyr. For femten prosent valgoppslutning ble det ikke i år heller, og det er jammen ikke rart. lister så ikke øker valgoppsluttningen vil man likevel få positive effekter ved at studenttingsrepresentantenes forhold til velgerne blir tydeligere enn hva de er nå og at det skapes en politisk kontinuitet ved at listene fungerer som politiske verksteder hvor ny politikk skapes og sakskunnskap overleveres fra gamle til nye representanter. For velgerne vil det også bli langt lettere å følge med i studentpolitikken over tid. Jeg tror lister har potesiale til å over tid skape større oppmerksomhet om studentpolitikk blant byens studenter, og øke valgdeltagelsen i det minste et par prosentpoeng over dagens nivå. Det er ingen politikk uten kontroverser og det er ingen kontroverser uten klare alternativer. La oss tydeliggjøre dette, også i studentpolitikken i Trondheim. Legge ned konten?! REDAKSJON EKSAMEN ANSVARLIG REDAKTØR Ellen Synnøve Viseth, tlf.: GJENGSJEF Therese Marie Tande, tlf.: NYHETSREDAKTØR Bjørn Romestrand, tlf.: Hvorfor er kontinuasjonseksamen så viktig for sivilingeniørstudentene, og hvorfor må den avholdes i august? NTNU har satt ned en arbeidsgruppe for å se på konteordningen. Problemstillingene som er blitt lagt frem i forkant av arbeidet er: Faglærere har konferanser og ferieavvikling i midten av august og tidspunktet gir knappe marginer for eksamenskontoret. Automatisk oppmelding; Mange som ikke møter. Studenter leverer blankt for å få konte. Mange stryker også på konten. Sivilingeniørstudentene innser at ordningen med kontuniasjonseksamen er kostbar. Vi forstår også at en spesialordning for oss 3 er noe som kan oppleves som urettferdig for resten av studentene. Vi mener derfor det er viktig åse på den opprinnelige årsaken til ordningen: Å gi flest mulig studenter mulighet til normal progresjon i studiene. Legger man opp til å fjerne kontinuasjonseksamen går dette ut over de ordinære emnene. En kan risikere at noen får 7-8 emner i semesterene i de første tunge årene. Å ha mer enn normert studiebelastning har for den jevne sivilingeniørstudent vist seg å ikke være optimalt med hensyn til resultatene. Hver gang man diskuterer konteordningen kommer det opp påstander som at studentene jobber for lite, koker øvinger, dropper forelesninger, stryker med vilje og klager om de står. Sivilingeniørstudentene har jo jevnt REPORTASJEREDAKTØR Eline Buvarp Aardal, tlf.: KULTURREDAKTØR Pål Vikesland, tlf.: FOTOREDAKTØR Magnus B. Willumsen, tlf.: ANNONSEANSVARLIG Trygve Langeland Haugen, tlf.: GRAFISK ANSVARLIG Maren Fredbo ØKONOMIANSVARLIG Andreas D. Landmark DATAANSVARLIG Anders Båtstrand JOURNALISTER Aleksander Johansen, Anders Framstad, Andreas Runesson, Arve Rosland, Anna Marie Skipnes, Birgitte Ramm, Carl Alfred Dahl, Eva-Therese Grøttum, Hannah Gitmark, Helle Wensberg Holte, Ingrid Kristine Aspli, Johan Ketil Skodje, Jonas Paulsen, Kristine V. Størkersen, Magnus B. Drabløs, Mari Holteberg Vold, Marit Kristine Vea, Marte Borhaug, Merete Skogrand, Morten S. Smedsrud, Ole Omejer, Pål Aastad, Sigurd Kvammen, Sivert Frøseth Rossing, Trygve Larsen Morset og Victoria Uwonkunda FOTOGRAFER Audun Reinaas, Erlend Dahlhaug Paxal, Magnus B. Willumsen, Marte Lohne, Stina Å. Grolid, Therese M. Tande, Mari Vold, Mona Ranum Østbråthen og Pål Sandnes ILLUSTRATØRER Arne Skeie, Niclas Damerell og Ole Chr. Gulbrandsen GRAFISKE MEDARBEIDERE Per Arne Svarstad (n), Gunhild Berg (r), Adrian Choong (k), Anna-Inga Haugtrø, Trygve Steien og Cathrine Virik Olsen ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ida Marie Reinton, Jane Rogstad Slette, Nina Bull Eide og Erik Hersleth DATA Asbjørn L. Johansen, Jan Ove Øyen og Martin Solberg KORREKTUR Alf-Tore Bergsli, Ane Teksum Isbrekken, Birgitte Berggreen, Camilla Kilnes, Christian Skare Stendal, Daniel Flathagen og Erlend Langeland Haugen OMSLAGSFOTO Audun Reinaas TRYKK Grytting Anders Berget, HiST student Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. over vært noen av de beste i klassen opp i gjennom skolegangen, hvorfor får de så mye dårligere moral når de starter på NTNU? Hvor godt fungerer dagens læringsopplegg? Det er en kjensgjerning at den beste måten å lære matte på er å regne oppgaver. Spørsmålet er hvordan man får studentene til å gjøre dette. Ved tvang, eller ved tilrettelegging? Fire øvingsinnleveringer i uka, i tillegg til en midtsemester, oppmuntrer mer til å skrive av løsningsforslag enn til å jobbe produktivt. Mange opplever at det blir liten eller ingen tid til fordypning og reflektering før man kommer til eksamensukene. Da er det ofte for sent. Feil tidspunkt og knapt med tid blir brukt som argumenter for å endre dagens konteperiode. Vi mener at det finnes gode løsninger på det meste her. Med hensyn til bortreiste faglærere så bør det være fullt mulig å få kvalifisert fagpersonell (vit.ass. e.l.) som stedfortreder. Det bør også være mulig å legge opp til en ordning der det blir laget to sett med eksamensoppgaver i et emne, slik at man trekker om hvilket som skal brukes ved ordinær og hvilket som skal brukes ved kont. Ved å fastsette kontedatoene når man vedtar studieplanene, slipper man mye av ekstraarbeidet som nå er lagt til sommeren. Og med dagens internettilgang er det nesten pinlig at et teknisk universitet ikke har et eget system så man må melde seg opp også for å få konte. Så lenge studiet er lagt opp slik det er i dag, skal det godt gjøres å bli sivilingeniør uten å ha kontet. Istedenfor å endre tidsrommet eller legge ned ordningen bør NTNU heller se på årsakene til at studentene faktisk stryker. 45

46 MENINGER Klatrende andunger i jungelen IMMATRIKULERINGEN Anders Berget, HiST student Jeg har i løpet av høsten sett de nye ferske studentene komme strømmende innover HiSTs lokaler på Leangen. En røys av instanser og studentorganisasjoner ønsker å presentere sitt budskap til disse studentene, og det oppstår gjerne rare bilder når de forskjellige aktørene ikke samarbeider i særlig grad om hvilket image de ønsker å presentere for de nye studentene. De tre store HiST, Quak og SiT, burde hvertfall ha nytte av å samordne sine reklamekampanjer. HiST har i år pusset opp fasaden på sine nettsider med ei jente som klatrer oppover en skyskraper og slagordet «HiST - så høyt du vil». Dette bildet gir meg assosiasjoner til spenning, handlekraft, mot og å tørre å gå nye veier. Klatringen utenpå et høyhus kan kanskje også minne om den filmen som gikk på kino med den store gorillaen. Den strake motsetningen til dette,må være bildet fadderordningen Quak formidler til de nye studentene. Trondheim blir beskrevet som en andedam, der nyankomne «andunger» står uten noen å svømme rundt med. Fadderordningen skal derfor være en «erstatningsandemor» (her tar det helt av) som skal gi dem en ny søskenflokk av andunger. Til sist i brorskapet har vi SiT, som presenterer Trondheim som en «jungel av tilbud», der «jungelmappa» fra SiT skal vise vei gjennom lianer og forbi skumle løver. Kanskje dukker det også opp en tapir? «Jungelboka» ble solgt ved kafeens utsalgssteder, og spesiell «tigerkaffe» er på tilbud. Studentene blir altså mottatt som ambisiøse og høytflyvende klatrere, forsvarsløse andunger og jungelutforskere på samme tid. Når disse bildene blandes blir det fort komisk. For all del, jeg er fornøyd med tilbudet fra både HiST, SiT og Quak isolert sett. Men jeg tror det kunne blitt litt mindre forvirrende for en ny student ved at de store instansene samordnet presentasjonen av sitt tilbud. Ex.philpensum er skadelig! EXAMEN PHILOSOPHICUM Eiving Berstad, student ved NTNU Den eurosentriske vinklingen av pensumet i ex.phil bidrar til økt fremmedgjøring av hvordan mennesker fra resten av verden tenker, og bygger oppunder Rudyard Kipling sitat: «Øst er øst, og vest er vest, og aldri skal de to møtes». Filosofien har historie fra alle verdenshjørner, men pensumet i ex.phil på universitetene og høyskolene i Norge dreier seg kun om europeiske filosofer. Uten unntak. Historisk fakultet ved Universitetet i Bergen hevder at «Studiet skal gi studentene en innføring i sentrale, allmenne grunnlagsproblemer i den vestlige tenkning». Tiltalen er at den eurosentriske vinklingen bidrar til en sterk utelatelse av utenomeuropeisk filosofi, som er minst like sterkt representert blant tenkere verden over i dag, som den europeiske. Dagens globale fusjon krever at vi i høyere grad kan forstå hva mennesker fra andre verdensdeler tenker, og ikke bare fokusere på oss selv. Ved innføring i asiatisk filosofihistorie, som har røtter tilbake til flere tusen år før Kristus, kan vi finne grunnlaget for en demokratisk tenkning i et mye mer omfattende verk, enn det Aristoteles presenterte i «Politikken» tusener av år senere. Exphil består av to deler; ex.phil I - Filosofi- og vitenskapshistorie, og ex.phil II - Etikk. Det er særlig ex.phil II, som omhandler etikk, som det er spesielt viktig å ikke bli for sneversynt på. Vi nordmenn kjefter hele tiden på utlendinger som ikke forstår seg på norsk skikk og bruk. Vel, vi forstår ikke noe mer av deres etikk. Å bare få innføring i vesteuropeisk filosofihistorie kan skape en rekke fordommer mot andre kulturer, noe som kan gi uheldige utfall. Slike fordommer er noe utdanningssystemet i Norge burde bidra til å motvirke, ikke bygge opp under. NTNUs beskrivelse av ex.phil lyder som følger; «Emnet har som hovedmål å gi et overblikk over de mest grunnleggende forutsetninger for debatter omkring kultur, samfunn, vitenskap og teknologi». Hvordan kan det gjøre det når det bare er sentrert mot vår egen kultur, og vårt eget samfunn? Olav Gundersen, førsteamanuensis ved Exphil-senteret på NTNU, sier det er en kontinuerlig drakamp mellom hva som skal stå i pensum fra år til år, og at det varierer mye med tid og sted. Han tror også at grunnen til at resten av verden har blitt utelatt er fordi det ikke finnes særlig mye skriftlig dokumentasjon fra hva filosofene har tenkt oppgjennom tidene, noe som gjør det vanskelig å studere (Det er også grunnen til at vi ikke lærer noe om britisk filosofi, men heller fokuserer på gresk- og sentraleuropeisk filosofihistorie). I tillegg kategoriserer han ikke østens filosofi (eks. Buddhismen) som filosofi, men som religion, og det har da ikke noe med ex.phil å gjøre, siden ex.phil i stor grad er naturvitenskaplig historie. Men den andre halvdelen av faget omhandler etikk! Og i svært mange tilfeller så springer etikken ut fra nettopp religionen, og derfor er østens filosofi aktuelt for et fag som skal omhandle etikkhistorie. Min påstand er at ex.phil er et viktig fag som bør fortsette å være obligatorisk, men pensumet bør revideres til å omhandle noe mer enn det vi ser rundt oss hver dag. ex.phil har et stort potensial til å bli et meget viktig og lærerikt fag, men virkningen av det i dag er mer destruktivt enn konstruktivt. Matpriser og pensjoner SITS PRISNIVÅ Torkild L. K. Stene, student ved NTNU SiT forsvarer prisen på dagens middag med tapsprosjekter, høye pensjonskostnader og usubsidiert drift. Tapsprosjekter taler for seg selv. Høye pensjonskostnader ble presentert i Under Dusken som blant annet innebefatter 1,1 mill. kr i året til tidligere konsernsjef Per Ivar Maudal. Usubsidiert drift? Jeg anbefaler SiT å heve blikket utover Perleporten og ta inn over seg kostnadene bedrifter har til lokaler, strøm og utstyr. Vi reiser oss i stående ovasjon over at dere kjøper inn potetene selv. SiT har 1,3 milliard i egenkapital. Uten mat og drikke duger helten ikke. Middag på skolen er nødvendig for gode resultater og SiTs mest målbare bidrag til studentene! Send inn kronikkforslag på 46

47 KRONIKK Studentenes stemme Studenttinget NTNU er en organisasjon med en todelt oppgave, skriver kronikkforfatteren. KRONIKK Harris Utne Studenttingsleder NTNU 2006 Da nærmer det seg eksamensperiode og året går mot slutten. For studentdemokratiet betyr det at en gjeng studentpolitikere pensjonerer seg og at andre tar over. Hvert år legges det ned en formidabel innsats for å ivareta interessene til studentene ved NTNU, men gjør vi noe fra eller til? Studenttinget, som jeg representerer, er en organisasjon med en todelt oppgave. For det første skal vi se til at studentenes rettigheter ivaretas, for eksempel retten til å bli hørt når beslutninger skal tas og at NTNU følger lover og regler. For det andre har vi en politisk del, å ta stilling til en del prinsipielle spørsmål på vegne av alle studentene ved NTNU. I året som har gått har jeg og Arbeidsutvalget jeg har ledet lagt vekt på to ting: 1. Ta opp viktige og relevante saker. 2. Ha det gøy! Det betyr enkelt og greit at vi skal ta tak i det som gjør oss relevant for studentene, samtidig skal vi legge til rette for at de som er en del av studentdemokratiet også trives med det de holder på med. Dette betyr for eksempel at vi har valgt å ikke bruke mer tid enn nødvendig på hvordan vi organiserer oss selv men heller jobbe ut ifra de rammene vi har og gjøre en forskjell. Så hvilke saker har vi tatt tak i? Gjentaksregelen har vært tatt opp i Under Dusken tidligere. I vår tok vi opp spørsmålet om krav om 4 i matematikk fra videregående for opptak til sivilingeniørutdanningen. Departementet sa nei i vinter, nå har de snudd og NTNU får muligheten til å stille dette kravet, helt i tråd med vedtaket fra Studenttinget. Når det gjelder utveksling har vi klart og tydelig sagt ifra at vi ikke er fornøyd slik det er i dag, og vi er med i prosessen videre med å få gjort noe med det. Eksperter i Team er en annen ting vi har tatt tak. Innspill fra studentene ved fakultetene og Studentrådene blir tatt med i utviklingen i emnet videre. Den største saken vi har jobba med er VED ÅRSLUTT: Studenttinget harjobbet med litt avhvert i året som har gått. sannsynligvis campusutvikling. NTNU jobber videre med utgangspunkt i de campusene vi har i dag, det er viktigere enn noen gang at studentenes behov for læringsarealer og velferd er med i planleggingen videre. Vi kjenner alle til den prekære mangelen på Dragvoll. Samtidig finnes det mange andre viktige behov som bør dekkes for å gi et fremragende studietilbud. Noen kjenner kanskje til emnet Ledelse i praksis, et spesialemne utviklet i samarbeid mellom de største frivillige studentorganisasjonene i Trondheim og NTNU. Drakampen om å få dette til har vært lang, og det er ganske klart at uten involvering fra Studenttinget hadde ikke emnet eksistert i dag. En siste ting som vi jobber med akkurat nå er nytt regelverk for opptak til høyere utdanning. Eksempler på spørsmål her er hva generell studiekompetanse skal være og om en skal ha tilleggspoeng for militæret og folkehøyskoler. Når det gjelder forholdet til media og til omverden tror jeg Studenttinget har mye å lære av store studentorganisasjoner som ISFiT og UKA. Det er ikke gitt i dag at en får formidla det en holder på med, det krever et bevisst forhold til nettopp dette. Studentmedia skriver om det vi driver med kun når det er relevant, og slik skal det være. Studentmedia er også viktige for å sette fokus på saker NTNU burde gjort noe med, en veldig viktig funksjon for oss som jobber med studentpolitikk. Det er enkelte som hevder at det å ha politiske lister er en god måte å organisere studentdemokratiet på. Mitt svar på det når det gjelder NTNU er at vi er valgt for å fremme studentenes interesser, ikke politiske standpunkt. En del av de standpunktene vi tar er på et nivå som gjør at du gjerne kan kalle dem politiske ettersom vi operer på et overordnet nivå som representanter for alle studentene ved NTNU, men det å koble det direkte til det politiske systemet blir feil spør du meg. Det er mulig en slik organisering vil bringe kontroverser ut i offentlighet, men konflikter av den typen i studentdemokratiet er ikke noe som tjener de som velger oss. Det betyr ikke at formidling skal gå på bekostning av gjennomslagskraft ved universitet. Det jobbes utrolig bra rundt omkring, særlig vil jeg fremheve innsatsen tillitsvalgte på fakultetene legger ned. Ved å jobbe målbevisst med det som er viktig og ha et profesjonelt forhold til omverden vil en på sikt kunne få fram det en holder på med enda bedre, både via media og jungeltelegrafen. Til slutt vil jeg nevne at vi nettopp har fått rapporten fra NOKUTs gjennomgang av kvalitetssikringen ved NTNU. NOKUT er et statlig organ og står for Norsk organ for kvalitet i utdanningen. Der blir studentengasjementet og studentrepresentasjonen ved NTNU tatt fram som noe veldig positivt. Det betyr at måten en inkluderer studentene ved NTNU stort sett fungerer bra. Samtidig peker de på noen elementer som NTNU må forbedre. Det blir en utfordring å ta tak i dette både for neste års Studentting og for NTNU. Med dette ønsker jeg å takke for meg og Studenttinget De som skal representere dere NTNU-studenter til neste år er allerede valgt. Og alt tyder på at de kommer til å gjøre en formidabel jobb. 47

48 KULTUR Kultur LITT PÅ SIDEN Julenøtter, sa du? Testikkelmarsipan Brennpunkt Bergen PÅL VIKESLAND Kulturredaktør KOMMENTAR Ved hjelp av en underskriftskampanje unngikk studentavisa Studvest i Bergen å bli redusert til en, etter eget utsagn, ufarlig og ukritisk skoleavis. Skrekkscenariet hadde naturlig nok en økonomisk bakgrunn. Over 400 personer skrev under på et elektronisk opprop hvor Studvests redaktører sikret seg fortsatt lønn, også i mer jordnære omgivelser enn himmelen. Kunnskapsminister Øystein Djupedal kuttet over en million kroner i potten til studentbarnehagene i Bergen i statsbudsjettet. Velferdstinget valgte å kompensere barnehagetapet med kroner av disse blir kuttet i bevilgningene til Studvest. Det innebærer kutt på nesten 20 prosent fra avisas budsjett for Det opprinnelige kutteforslaget var på 40 prosent. Studvest reagerer med rette på Velferdstingets arrogante framgangsmåte. Å ikke 48 inkludere studentavisas ledelse i prosessen, når det skal fattes avgjørelser som rammer den så dramatisk, er uholdbart og verdt en underskriftskampanje. Men når gemyttene har roet seg, er det mulig å se konturene av en ryddigere rollefordeling mellom politiker og medieaktør i hansastaden. Studentpolitikere og studentmedier skal i utgangspunktet vokte hverandre. Da er det uheldig at den ene parten ved et pennestrøk kan innskrenke den andres makt og innflytelse. Velferdstinget er utgiver av Studvest, dog uten noe redaksjonelt ansvar. Studvest mottar årlig 1,5 millioner kroner i støtte fra Velferdstinget. Denne summen benyttes blant annet til å lønne ansvarlig redaktør, samt underredaktører og daglig leder. I praksis innebærer dette at Velferdstinget er arbeidsgiver, og Studvests redaktører arbeidstakere. Det er ikke en heldig kobling. Takhøyden er riktignok stor i Bergen. Studvest biter rett som det er hånden som mater dem. Deres krasse kritikk på Illustrasjon: Niclas Damerell lederplass i kjølvannet av Velferdstingets avgjørelse viser nettopp det. Studvests redaktører gjør en utmerket jobb, og leverer et kvalitetsprodukt hver uke. Likevel spørs det om ikke avisa i framtida gjør lurt i å friste sin ledelse med andre goder enn økonomiske. For når dens avhengighet av Velferdsttinget tydeliggjøres så klart kan Studvest få et troverdighetsproblem. Det er vanskelig å løsrive seg helt, men å løsne på bindingene kan bidra til at Studvest i framtida kan framstå som en mer slagkraftig aktør i Bergens studentmiljø. For det er selvsagt mulig å ta avgjørelser om innhold og utforming også uten drøye kroner i lønn i året. Og tar en ansvarlig redaktør, som tar på seg et årsengasjement, mindre ansvar for presseetiske avgjørelser dersom denne ikke får lønn? Neppe. Skulle valget også i framtida stå mellom studentbarnehager eller lønn til redaktørene i byens studentavis, gir prioriteringen seg selv. Da må Studvests ledelse klare seg uten lønn. Det kan være like greit. Snøen faller. Dansende ned mot en ensom planet sender Vårherre frosne dråper av ren uskyld. Noen av dem treffer oss i pannen og smelter raskt. Resten fanges lydløst av jorden. Deilig kalde, friske fnugg virvles opp på trinn i trapper av den siste høstvinden. Under melisen ligger vann som har frosset over natten. Etter fallet kjenner du den jævlige smaken av mandel og blod i kjeften. Sammen med den første snøen, sent i oktober, kommer julemarsipanen. Mitt navn er A-Joe, og jeg er mot prematur adventstid. La meg uttrykke meg fryktelig enkelt, slik at poenget med teksten kommer krystallklart fram. Alle som kjøper julesnop før 1. desember er på min shit-list. Det samme gjelder samtlige som, Gud forby, måtte tro at det er greit å henge opp julepynt før de har tatt juleferie fra jobb og/eller skole. Det heter seg at julen varer helt til påske. Det gjør den ikke. Det er ren og skjær løgn. Men at den varer fra medio oktober; se, det er en påstand ingen kan nekte for. Dessverre. Jeg har lyst til å kle en kjepp i piggtråd og trylle den opp i rektumet til alle butikkeiere som nekter å ha et snev av respekt for at november ikke er adventstid. Deretter har jeg lyst å bade dem i kokende smult, partere dem med en sløv hundekjeks og selge innvollene deres på svartebørsen til skumle russere. Jeg merker også at jeg blir fryktelig positiv til trafficking og gruppevoldtekt av kjøpesenter-julenisser som setter barna på fanget og deler ut fjorårets twist og fortsatt grønne mandariner. Ha dere til helvete vekk fra min jule-illusjon. Alle som én. Matt. 18, 21-22: Da gikk Peter til ham og spurte: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg, og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?» «Ikke sju ganger,» svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!» Slik står det skrevet i boken. Jeg velger likevel å gi faen. Julen er stjålet. Sann mine ord: Tilgivelse får dere aldri i eders jordlige liv! Julegrisen

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet)

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet) MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 09.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.16.00 18.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 19.10.06 14 stk. Representanter og vara Observatører

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 19.10.06 14 stk. Representanter og vara Observatører MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 19.10.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, Selskapssiden. Kl.18.15 22.30 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik Kestilæ 3 stk:

Detaljer

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Automatisk utstedelse av vitnemål for bachelorgraden Tilråding:

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 Til: Styret Fra: Rektor Om: Gjentak av bestått eksamen N O T A T Tilråding: Styret vedtar endring i Forskrift

Detaljer

MØTEREFERAT. Kristian Ødegaard NTNU (vara) Forlot møte etter sak 12/06 Harald Sigurdson Andre Johansen

MØTEREFERAT. Kristian Ødegaard NTNU (vara) Forlot møte etter sak 12/06 Harald Sigurdson Andre Johansen MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 26.01.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, Klubben Kl.18.15 22.00 Referent: Kristin T. Kjøglum Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

tverrfaglig samarbeid EiT-leder

tverrfaglig samarbeid EiT-leder Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid ved NTNU Bjørn Sortland EiT-leder 1 Stikkord - En liten EiT- introduksjon Kan si noe om: - Utviklingen av EiT - Organiseringen - Landsbytema

Detaljer

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 23.11.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.18.15 22.00 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik

Detaljer

Arbeidsinstruks for Studentrådet DMF

Arbeidsinstruks for Studentrådet DMF Arbeidsinstruks for Studentrådet DMF Om beskrivelsene Hvilke verv og grupper som utgjør Studentrådet DMF, de formelle rammene for deres arbeid og hvordan de velges er nedfelt i Vedtektene for Studentrådet

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS, SiT Bolig

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22.30 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik Kestilæ 3 stk: SiT Kafé

Detaljer

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov Studenttingssak 21/10 Utsatt eksamen Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken Møtedato: 15.04.10 Saksbehandler: Nemanja Trecakov STi-sak 21/10 Utsatt eksamen Vedlegg Paragraf 28.1 i Studiehåndbok_Teknologistudier_2009

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen Trondheim, 17.4.2011 Om Velferdstinget i Trondheim Velferdstinget i Trondheim representerer de om lag 30 000 studentene på utdanningsinstitusjonene som er tilknyttet Studentsamskipnaden i Trondheim, og

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG SPANSK 307 SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG Kort om tilbudet i spansk Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis

Detaljer

Vedtekter for Studentrådet ved Det Medisinske Fakultet

Vedtekter for Studentrådet ved Det Medisinske Fakultet Vedtekter for Studentrådet ved Det Medisinske Fakultet 0 Forkortelser SL: Studentrådets ledergruppe FTR: Fakultetstillitsrepresentant ITR: Instituttillitsrepresentant SPR: Studieprogramtillitsvalgt KTR:

Detaljer

Reglement for VELFERDSTINGET

Reglement for VELFERDSTINGET Reglement for VELFERDSTINGET 0 Definisjoner Simpelt flertall :Det er flere stemmer for enn mot. Avholdende teller ikke Kvalifisert flertall :Mer enn 50 % av de tilstedeværende representanter stemmer for

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Onsdag 22. april 2015. Studentrådets saker. Konstituering av møtet

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Onsdag 22. april 2015. Studentrådets saker. Konstituering av møtet MØTEINNKALLING Dato: Tid: Sted: Onsdag 22. april 2015 Kl. 16.15 D151 Studentrådets saker Konstituering av møtet Ref-sak 12/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet HFs møte 08.04.15 * Ref-sak 13/15 Saker

Detaljer

Stillingsinstrukser for Studenttinget NTNU

Stillingsinstrukser for Studenttinget NTNU Stillingsinstrukser for Studenttinget NTNU Vedtatt på Studenttingsmøte den 22. november 2012 Sist endret 20.11.2014 Studenttinget NTNU (STi) består av representanter fra alle fakultetene ved NTNU og er

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene 1 Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene Bjørn Torger Stokke Leder, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Dekan for sivilingeniørutdanningen, NTNU Kort

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Motivasjon: Hva er dine planer for året som kommer? Fullføre en praksis jeg strøk i, og utover det studere årsstudium eller jobbe.

Motivasjon: Hva er dine planer for året som kommer? Fullføre en praksis jeg strøk i, og utover det studere årsstudium eller jobbe. Navn: Jakob Loe Telefonnummer: 97695259 Kryss av om det er greit at vi offentliggjør telefonnummer: X Studie: Ergoterapi Alder: 22 Høgskolestyret Jeg ønsker å stille til valg til Høgskolestyret fordi jeg

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151. Studentrådets saker. Konstituering av møtet

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151. Studentrådets saker. Konstituering av møtet Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151 MØTEINNKALLING Studentrådets saker Konstituering av møtet Ref-sak 14/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet HFs møte 22.04.15 * Ref-sak 15/15 Saker

Detaljer

MØTEREFERAT Arbeidsutvalgsmøte 05/14

MØTEREFERAT Arbeidsutvalgsmøte 05/14 MØTEREFERAT Arbeidsutvalgsmøte 05/14 Dato: 27.01.14 - Møtetid: 10.15 - Møtested: Møterommet på STi Arbeidsutvalget Studentrepresentantene i Styret Kontrollkomiteen Tilstede: Forfall: Observatører: Referent:

Detaljer

STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER

STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER 08.04.2014 kl. 12:15-13:26 Til stede: Øystein Parelius Sondre Omar Arneberg Ingrid Nautnes Partizan Duhoki Ikke til stede: Stian Knudsen Trine Beate Nilsen Steffen-Johan Jakobsen

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

MØTEREFERAT Arbeidsutvalgsmøte 12/13. Dato: 8. april 2013 - Møtetid: 9.20-11. - Møtested: Møterommet på STi

MØTEREFERAT Arbeidsutvalgsmøte 12/13. Dato: 8. april 2013 - Møtetid: 9.20-11. - Møtested: Møterommet på STi MØTEREFERAT Arbeidsutvalgsmøte 12/13 Dato: 8. april 2013 - Møtetid: 9.20-11. - Møtested: Møterommet på STi Tilstede: Observatører: Referent: Simon Utseth Sandvåg, Madeleine Lorås, Mats Karsten Andreassen,

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 22.09.04 14 stk. Representanter og vara Observatører

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 22.09.04 14 stk. Representanter og vara Observatører MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 22.09.04 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: HiST Kalvskinnet, Retorten Kl.18.15 21.30 Referent: Arnstein Kroglund Fiskum Kopi til: 3 stk:

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 HF Det humanistiske fakultet Kandidatene er Anne Helene Bakke, Kathrine Bache Nilsen, Fredrik Aronsen, Espen Eigil Barrat-Due Solum, Eirik Juul Aafthen Jørgensen,

Detaljer

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 NT Fakultet for Naturvitenskap og Teknologi KANDIDATENE ER Per-Dimitri B. Sønderland, Eirik D. Neerland og Haakon Hammarbeck studenttinget.no/stem Antall som skal

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding:

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding: NTNU S-sak 5/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.03.2015 RE/AMS Arkiv: 2015/1542 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

MØTEREFERAT Studenttingsmøte 08/14. Dato: 28.08.14 - Møtetid: 17:15 - Møtested: R10 på Gløshaugen

MØTEREFERAT Studenttingsmøte 08/14. Dato: 28.08.14 - Møtetid: 17:15 - Møtested: R10 på Gløshaugen MØTEREFERAT Studenttingsmøte 08/14 Dato: 28.08.14 - Møtetid: 17:15 - Møtested: R10 på Gløshaugen Til: Kopi til: Referent: Tellekorps: Møteleder: Arbeidsutvalget Representanter med vara Faste observatører

Detaljer

Stillingsbeskrivelser

Stillingsbeskrivelser Stillingsbeskrivelser STA- styret og lokalavdelingen i Grimstad Innholdsfortegnelse STA- styret Leder Nestleder Velferdsansvarlig Internasjonalt ansvarlig Tillitsvalgtansvarlig Informasjonsansvarlig Lokalavdeling

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir 1 2 Sentralstyret Sakspapir Møtedato 24.08.2015 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST1 05.01-15/16 Gjelder Mandat for faglige og politiske komiteer i NSO 2015/2016 Vedlegg til saken: 1. Forslag til

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 18.11.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, Storsalen Kl.18.00 23.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 18.11.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, Storsalen Kl.18.00 23. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 18.11.04 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, Storsalen Kl.18.00 23.00 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

MØTEREFERAT - Kortversjon Studenttingsmøte 05/13. Dato:17.04.13 - Møtetid: 17.15 - Møtested: Rådsalen, Hovedbygget

MØTEREFERAT - Kortversjon Studenttingsmøte 05/13. Dato:17.04.13 - Møtetid: 17.15 - Møtested: Rådsalen, Hovedbygget MØTEREFERAT - Kortversjon Studenttingsmøte 05/13 Dato:17.04.13 - Møtetid: 17.15 - Møtested: Rådsalen, Hovedbygget STi-sak 19/13 Kvalitetsikringssystem ved NTNU «Studenttinget mener: NTNUs ansvar NTNU skal

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310 NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.5.13/ Arkiv: 13/73 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Status rekruttering av kvinner i vitenskapelige stillinger 1. Mål og status For å

Detaljer

Vedtekter for Studentorganisasjonen i Agder (STA)

Vedtekter for Studentorganisasjonen i Agder (STA) 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 Vedtekter for Studentorganisasjonen i Agder (STA) Kapittel 1: Navn

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Studier Saksnr: O-sak 3 Møtedato: 12. desember 2013 Notatdato: 5. desember 2013 Saksbehandler:

Detaljer

Reglement for Studenttinget NTNU

Reglement for Studenttinget NTNU 0 Definisjoner Simpelt flertall: Kvalifisert flertall: Absolutt Flertall: Kvalifisert ⅔ flertall: Absolutt ⅔ flertall: Reglement for Studenttinget NTNU Vedtatt på konstituerende allmøte ved NTNU den 25.10.96.

Detaljer

I samsvar med møteplan holdes det møte i Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 09.04.2013, kl. 12:00-16:00 i Christiesgt. 13.

I samsvar med møteplan holdes det møte i Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 09.04.2013, kl. 12:00-16:00 i Christiesgt. 13. UNIVERSITETET I BERGEN Møteinnkalling I samsvar med møteplan holdes det møte i Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 09.04.2013, kl. 12:00-16:00 i Christiesgt. 13. Innkalling er sendt til: Jarle

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Arbeidsinstruks for Studentrådet DMF

Arbeidsinstruks for Studentrådet DMF Arbeidsinstruks for Studentrådet DMF Om beskrivelsene Hvilke verv og grupper som utgjør Studentrådet DMF, de formelle rammene for deres arbeid og hvordan de velges er nedfelt i vedtektene for Studentrådet

Detaljer

Skjema for oppfølging av dem som fikk "Ikke bestått" på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka.

Skjema for oppfølging av dem som fikk Ikke bestått på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka. Side 1 av 5 IkkeBestått-oppfølging Ikke bestått til eksamen oppleves ofte som "et slag i ansiktet" og medfører dessuten mye ekstra bryderi og unødvendig bruk av krefter og ressurser. Det er viktig å finne

Detaljer

REFERAT ARBEIDSUTVALGET

REFERAT ARBEIDSUTVALGET REFERAT ARBEIDSUTVALGET Tid: 27.08.14 Sted: Drammen Referent: Emma Vestli Tilstede: Ida Huitfeldt Anne Marte Holand Eli Kristin Sjøen Henrik Søhoel Rikke Andersen Trine Mathisen Emma Vestli Inger Lene

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Doktorgradskandidatenes interesseorganisasjon ved NTNU

Doktorgradskandidatenes interesseorganisasjon ved NTNU Årsmelding for DION mai 2005- mai 2006 Dette var året da DION fylte 10 år, den første representanten for midlertidige ansatte fikk sin debut i NTNU-styret, og den viktige diskusjonen hva ønsker vi DION

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall Renatesenteret Realfagbygget 7491 Trondheim Deres ref Vår ref Dato 2008/9203 2008/8644 1.10.2009 Sluttrapport fra prosjektet MATRISE MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet Rekruttering

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sakliste. Studentrådet SVT. Erling og Sarah. Dato onsdag 07.10.15 Tid Kl. 16.15 Sted D9

MØTEINNKALLING. Sakliste. Studentrådet SVT. Erling og Sarah. Dato onsdag 07.10.15 Tid Kl. 16.15 Sted D9 MØTEINNKALLING Dato onsdag 07.10.15 Tid Kl. 16.15 Sted D9 Sakliste Konstituering av møtet Ref-sak 21/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet SVTs møte 09.09.15 * Ref-sak 22/15 Saker fra studenttillitsvalgte,

Detaljer

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label Student ID: Student Name: Elevspørreskjema Fysikk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fak.sak: 26/2010 Sak nr.: 2010/7830 Møte: 14.09.10 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Denne

Detaljer

NTNU O-sak 10/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 07.05.2008 SA/JIR N O T A T

NTNU O-sak 10/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 07.05.2008 SA/JIR N O T A T NTNU O-sak 10/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 07.05.2008 SA/JIR N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Læringsmiljøutvalget (LMU) - årsrapport 2007 Tidl. O-sak 9/08 (utsatt i Styret 22.05.2008

Detaljer

MØTEREFERAT VALGMØTE

MØTEREFERAT VALGMØTE MØTEREFERAT VALGMØTE Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato: 03.02.11 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Rådssalen, Hovedbygget Kl. 17.15 23.25 Referent: Kopi til: Jone Rivrud Rygg 3 stk:

Detaljer

Del A.1: Under Dusken trykket utgave

Del A.1: Under Dusken trykket utgave Del A.1: Under Dusken trykket utgave 1. Hvor ofte leser du følgende blader/aviser? Omtrent hvert nummer Omtrent annethvert nummer Av og til Sjelden eller unntaksvis 1 Adresseavisen... 1 2 3 4 5 2 Høgskoleavisa...

Detaljer

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 27.04.06 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, Klubben. Kl.18.15 20.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 27.04.06 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, Klubben. Kl.18.15 20. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 27.04.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, Klubben. Kl.18.15 20.25 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik Kestilæ 3 stk: SiT Kafé

Detaljer

Forfall: Jørn Ove Sæternes Medlem PARAT Tove Opdal Medlem NTL Turid Nilsen Medlem TEKNA

Forfall: Jørn Ove Sæternes Medlem PARAT Tove Opdal Medlem NTL Turid Nilsen Medlem TEKNA Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Møteprotokoll Fra møte i: DMF - LOSAM Møtested: BM35 - Bevegelsessenteret, Det medisinske fakultet Dato: 21.01.2015 Tidspunkt: 12:30-14:00 Faste medlemmer

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

VALGBOK. Avdeling for Helse- og Sosialfag

VALGBOK. Avdeling for Helse- og Sosialfag VALGBOK Avdeling for Helse- og Sosialfag Innsendte kandidatskjema fra studenter ved AHS I dette dokumentet kan du finne informasjon om kandidatene som stiller til valg fra Avdeling for Helse- og Sosialfag

Detaljer

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet NOTAT Til: Dekanmøtet 30. 31. mai 2007 Fra: Nasjonalt utdanningsmøte i medisin 29.03.07 Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Stillingsinnstrukser Studenttinget

Stillingsinnstrukser Studenttinget Møtedato: 05.11.2015 Saksbehandler: Jone Trovåg Stillingsinnstrukser Studenttinget Vedtatt på Studenttingsmøte den 22. november 2012 Sist endret 05.11.2015 Studenttinget NTNU (STi) består av representanter

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

PROTOKOLL fra Studentparlamentet ved UiBs møte 08/14-15 den 21. april 2015 kl.17:00, avholdt i «Egget»- Studentsenteret, Parkveien 1

PROTOKOLL fra Studentparlamentet ved UiBs møte 08/14-15 den 21. april 2015 kl.17:00, avholdt i «Egget»- Studentsenteret, Parkveien 1 PROTOKOLL fra Studentparlamentet ved UiBs møte 08/14-15 den 21. april 2015 kl.17:00, avholdt i «Egget»- Studentsenteret, Parkveien 1 SP 96/14-15 Opprop, godkjenning av innkalling og dagsorden. Saker til

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 285 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON Nye studenter høsten 2014: Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon Bachelorstudiet i regnskap og revisjon Årsstudiet i økonomi og ledelse Fakultet for samfunnsfag

Detaljer

MØTEREFERAT 3/13. Til: Arbeidsutvalget Dato: 21.02.13 Representanter og vara Observatører. Møtested: R 10 Realfagsbygget, Gløshaugen Kl.18.15 21.

MØTEREFERAT 3/13. Til: Arbeidsutvalget Dato: 21.02.13 Representanter og vara Observatører. Møtested: R 10 Realfagsbygget, Gløshaugen Kl.18.15 21. MØTEREFERAT 3/13 Til: Arbeidsutvalget Dato: 21.02.13 Representanter og vara Observatører Møtested: R 10 Realfagsbygget, Gløshaugen Kl.18.15 21.30 Referent: Merete Sødahl Jensen Kopi til: SiT Service Administrasjonen

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

REFERAT FRA STUDENTRÅDSMØTE 15.04.2015

REFERAT FRA STUDENTRÅDSMØTE 15.04.2015 REFERAT FRA STUDENTRÅDSMØTE 15.04.2015 Tid: 13:15-13:45 Møtested: A1-69 Møteleder: Therese Johansen Referent: Lena Fløtterud Tilstede fra styret: Leder: Therese Johansen (Tilstede) Nestleder: Lena Fløtterud

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA Isabelle-Louise Aabel Medlem STA

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA Isabelle-Louise Aabel Medlem STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 01.11.2011 Tidspunkt: 09:15-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Vedlegg 5 - Spørreskjema

Vedlegg 5 - Spørreskjema Vedlegg 5 - Spørreskjema Introside: Din mening er viktig! HiST har som mål å skape en god faglig og sosial studiestart for alle våre studenter. Arbeidet med å sikre kvalitet i utdanningen ved HiST er forankret

Detaljer

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr?

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Samarbeidsmuligheter med NTNU Kunnskap for en bedre verden NTNU skal legge premisser for kunnskapsutviklingen skape verdier

Detaljer

Styrearbeid i SiT. Styresak D 35 /2015, 8. april 2015

Styrearbeid i SiT. Styresak D 35 /2015, 8. april 2015 Styrearbeid i SiT Styresak D 35 /2015, 8. april 2015 1 Evaluering av 2014 Hva har vi lykkes med i 2014? Godt driftsresultat Moholt 50/50 Campus Christiania SHoT Salg av Akademika Trondheimsmodellen KTI

Detaljer

Årsberetning Studentorganisasjonen i Hedmark

Årsberetning Studentorganisasjonen i Hedmark Årsberetning Studentorganisasjonen i Hedmark 2015 I året som har gått har vi jobbet aktivt om å få opp engasjementet rundt studentpolitikken og vi har sett på en mulig omstrukturering med utfall om å opprette

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45. UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Detaljer

REFERAT SU-MØTE 23.01.2014 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen

REFERAT SU-MØTE 23.01.2014 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen REFERAT SU-MØTE 23.01.2014 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen Rom: Møterommet i 4.etg Tid: Torsdag 23. januar 2014. Oppmøtte: Ann Kristin, Eivind, Pål, Annika, Cathrine, Helene, André, Vibeke,

Detaljer

MØTEREFERAT Studenttingsmøte 07/14. Dato: 08.05.14 - Møtetid: 17.15 - Møtested: K 5 på Gløshaugen

MØTEREFERAT Studenttingsmøte 07/14. Dato: 08.05.14 - Møtetid: 17.15 - Møtested: K 5 på Gløshaugen Til: MØTEREFERAT Studenttingsmøte 07/14 Dato: 08.05.14 - Møtetid: 17.15 - Møtested: K 5 på Gløshaugen Kopi til: Referent: Tellekorps: Arbeidsutvalget Representanter med vara Faste observatører Styret NTNU

Detaljer

Rapport til Generalforsamlingen 2013

Rapport til Generalforsamlingen 2013 Rapport til Generalforsamlingen 2013 KONTROLLKOMITEENS RAPPORT TIL GENERALFORSAMLINGEN 2013 I tråd med vedtektenes 7-1 fremlegger kontrollkomiteen rapport til generalforsamlingen. s jobb er definert i

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 143 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Seniorstudent i Trondheim?

Seniorstudent i Trondheim? Seniorstudent i Trondheim? Foredrag og praktisk orientering om tilbud og muligheter, spesielt på NTNU Senioruniversitetet Rådhussalen 21. mai 2013 seniorrådgiver emeritus Studieavdelingen NTNU Eirik Lien

Detaljer