uristkontakt Rett vei uten rettssak xxxx Mekling som alternativ: RETTSHJELPERNE ORGANISERER SEG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "uristkontakt Rett vei uten rettssak xxxx Mekling som alternativ: RETTSHJELPERNE ORGANISERER SEG"

Transkript

1 MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR ÅRGANG uristkontakt Mekling som alternativ: Rett vei uten rettssak SAS-avtalen og nedbemanning: Unnfallenhet fra statsråden Bistand til medlemmene: Norges Juristforbund ruster opp xxxx RETTSHJELPERNE ORGANISERER SEG

2 Foto: Ole Musken Frig jør deg fra tidkrevende bagateller: Kjøp ferdigfrankerte konvolutter med din logo på posten.no

3 Juristkontakt 7/ Mellom Dersom kamphanene blir noenlunde enige og rimelig fornøyde før det kommer til rettssak, har mekleren gjort en god jobb som mellommann. Sjekking Bedriftens mulighet til å være føre var, er hovedoppgaven til advokaten i forsikringsbransjen. Forhåndskontrollen sparer ledelsen for trøbbel Leder: Juridisk bistand til jurister Tvister løses med mekling: På rett vei uten rettssak Siden sist Bør aktsomhetskravene til ansvarsforsikret skadevolder skjerpes? Advokat for giganten If: Forsikringsselskapets egen forsikring Sivilombudsmannen: Telefonkontroll på barnehjem Akademikerne oppfordrer arbeidsledige: Meld dere hos Aetat Miljøteamet gjør opp regnskap: Skjerpelser i 13 sentrale miljølover Euro Info: Ulovlige direkteanskaffelser til det offentlige 32 Bokhyllen 52 Hjelp! Arbeidsmarkedet blir tøffere, også for jurister. Norges Juristforbund ruster opp den juridiske bistanden til medlemmene, faglig og økonomisk. 34 Meninger Generalsekretær Erik Graff: Alle må ha lik rett til juridisk bistand Advokat Lars Holo: Holo svarer Widme: Flytteplikt Advokatene Øivind Østberg/Fred Stokvold: Mangelfullt og defensivt om SAS-avtale Lagdommer Ragnar Askheim: Massenets Thaïs var aldri i Skiippagurra! Advokat Sigurd J. Klomsæt: Politireformen angriper rettssikkerheten 65 Rock Tungrock er Haavind Vislies svar på markedsliberaliseringen av advokatmarkedet. Bandet Guns & Lawyers fronter firmaet med politijurister som studiomusikere Blå faglige sider: Høyesterett og avhendingsloven Hva skjer? Infomøter om nye karakterer Bistand utpekt som satsningsområde for NJ: Rustet til kamp for egne medlemmer Klart svar: Lønnstrekk ved feilutbetalinger Forhandlingslederne svarer Lønnsopprykk etter ansiennitet Stillingskoder og arbeidstitler i Oslo kommune 66 Brussel Byen som samler Europa, limer også sammen et splittet belgisk folk. Her tok de loven i hånd som brobygger mellom Flandern og Wallonia Rettshjelperne organiserer seg: Vil vokse gjennom eget nettverk Karriereseminar og jobbsøkerkurs i Oslo Sensommertilbud fra Juristforbundets Forlag Kurs for tillitsvalgte Jurister Plateaktuelle advokater: Rock n Law Rapport fra «Europas hovedstad»: Bak diplomatenes Brussel finnes belgiernes Brussel

4 Odd Friberg, Jan Fougner, Lars Holo Arbeidsmiljøloven Kommentarutgave 8. utgave Denne klassikeren av en kommentarutgave kommer nå i ny utgave. Siden Arbeidsmiljøloven trådte i kraft i 1977 har boken vært standardverket for alle som trenger et praktisk oppslagsverk i arbeidsrett. Boken ble opprinnelig skrevet av Odd Friberg. Denne utgaven er i sin helhet revidert av Jan Fougner og Lars Holo. Det har skjedd en rekke lovendringer siden forrige utgave kom ut, blant annet er det kommet nye bestemmelser om innleie av arbeidskraft, virksomhetsoverdragelse og lederes stillingsvern. Bokens innvendige design er endret for å bedre brukervennligheten. Arbeidsmiljøloven med kommentarer er et uunnværlig oppslagsverk for alle som kommer i befatning med arbeidsrettslige problemstillinger, også ikke-jurister. Kr 599,- Ny utgave Magnus Matningsdal og Anders Bratholm Straffeloven Første del. Almindelige Bestemmelser Kommentarutgave 2. utgave Første utgave av denne kommentaren til straffelovens alminnelige del ble utgitt i Etter den tid har det skjedd viktige lovendringer. Det kan særlig nevnes at det har kommet nye bestemmelser om samfunnsstraff og foretaksstraff. Videre er det vedtatt betydelige endringer i reglene om inndragning av utbytte, og sikringsinstituttet er erstattet av regler om dom på tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg for utilregnelige lovbrytere. Det er også kommet regler om forvaring for farlige, tilregnelige lovbrytere. I tillegg har det kommet til mye ny rettspraksis. Straffegjennomføringsloven kapittel 5 om fullbyrding av samfunnsstraff er også kommentert. Kr 819,- Ny utgave Bøkene kan bestilles på Postboks 508 Sentrum, 0105 Oslo. Tlf: Fax: JK 5-03 Ja, takk jeg bestiller følgende bok/bøker: eks av Straffeloven ISBN kr 819,- eks av Arbeidsmiljøloven ISBN Kr 599,- Navn: Adresse: Postnr./-sted: Sign: Universitetsforlaget Sehesteds gate 3 / 0105 Oslo (faks) Svarsending Avtalenr.: / 232 Universitetsforlaget Sentrum 0109 Oslo Kan sendes ufrankert i Norge. Mottaker betaler porto

5 LEDEREN Juridisk bistand til jurister? Norges Juristforbunds mål er å gi medlemmene god og dekkende service. Vi markerer nå at det nye konseptet for juridisk bistand til medlemmer av forbundet settes i kraft. Norges Juristforbund bruker mye tid og ressurser på å gi bistand og råd til medlemmer som av ulike grunner får problemer i arbeidssituasjonen. Dessverre er dette et område med stigende omsetning, og det er mer enn noen gang viktig å gjøre en god jobb. Det er heller ikke slik at juristene nødvendigvis klarer seg selv bare i kraft av sin faglige bakgrunn. Behovet for ekstern, skolert rådgivning og aktiv støtte er like stort for våre medlemmer som for andre. Det å bli representert av noen man har tillitt til, er det sentrale. Omfanget av forbundets bistandsarbeid har vært noe begrenset. Kompetansen til og innsatsen fra sekretariatets godt trente rådgivere har ikke vært problemet jeg tror vi kan rose oss over å ha et solid team av saksbehandlere med betydelig erfaring i problemløsning over et bredt register av problemstillinger. Kriteriene for å kunne ta tvistesakene videre til rettsapparatet på vegne av et medlem, har derimot vært meget rigide. Samtidig har vi inntil nylig heller ikke hatt økonomisk styrke til å sette makt bak kravene når vi har hatt gode saker. Det tidligere forbundsstyret og det nåværende hovedstyret har tatt tak i denne saken. De nye kriteriene gir oss mulighet for å bruke rettsapparatet mer aktivt i situasjoner, der vi ikke når frem med en rimelig forhandlingsløsning eller motparten velger å møte oss med kategorisk avvisning. Samtidig er vi godt i gang med å bygge opp et øremerket fond som skal gi oss økonomisk handlefrihet til å benytte rettsapparatet, uten at den øvrige driften påvirkes. Norges Juristforbund vil ikke bli noen storaktør i rettsapparatet. Fortsatt er det slik at løsning av konflikter og tvister i arbeidslivet både blir løst og bør løses på lavt nivå. Vi vil legge vekt på å videreføre denne tradisjonen, der medlemmets beste er det som hele tiden betyr mest. For å lykkes, må man imidlertid ha et effektivt sett av verktøy og varierte reaksjonsmidler, og disse må også kunne brukes på en troverdig måte. Gode forhandlingsløsninger forutsetter stor handlefrihet og at det er realitet i det vi sier og gjør. Vi har nå fått et konsept for juridisk bistand som er tilpasset den yrkesvirkeligheten våre medlemmer faktisk befinner seg i. Samtidig er vi også på høyde med det andre yrkesorganisasjoner tilbyr. For mange er sikkerhet kanskje det aller viktigste argumentet for medlemskap i Norges Juristforbund. Gjennom de nye kriteriene er vi blitt en bedre organisasjon for våre medlemmer. De nye kriteriene for juridisk bistand til medlemmene presenteres her i Juristkontakt og vil i sin helhet bli publisert på Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Ansv. redaktør: Erik Graff Redaktør: Jan Lindgren Journalist: Ole-Martin Gangnes Design/layout: Kristine Steen, PDC Tangen as Teknisk produksjon: PDC Tangen as, Aurskog Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 390,- pr. år (9 utgivelser) Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 22. september 2003 Forsidefoto: Bo-Aje Mellin Norges Juristforbund Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo Internett: E-post: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Postgiro: NJ-akutten: Telefon: E-post: Bank/forsikring: Medlemsrådgiveren Telefon: Adresse- og stillingsendringer: E-post: Hovedstyret: Leif Lie (leder) Kari Østerud (nestleder) Nina Sandborg Stephensen Ansten Klev (NJ-S) Karl Marthinussen (NJ-A/DNA) Jan Erling Berg (NJ-P) Per Ragnar Bronken (NJ-Stud) Liselotte Aune Lee (NJ-K) Svein Kristensen (NJ-D/DnD) Generalsekretær: Erik Graff Erik Graff er generalsekretær i Norges Juristforbund.

6 Når en tvist skal løses, oppnås ofte de beste resultatene utenfor rettssalen. Dommere, advokater, rettshjelpere og legfolk har alle noe å bidra med. Det dreier seg om mekling. De fleste som kjenner til mekling, er stort sett imponert over resultatene. De som blir mest imponert stadig vekk er advokatene, sier advokat Øystein Flatebø. Suksessraten er høy, og kostnaden er lav. Meklere som finner løsninger: På rett vei uten Mekleren hjelper partene til å fokusere på hva man gjør nå, mer enn hvem det er som har feil, sier advokat Øystein Flatebø (foto: Sture Nepstad). Av Ole-Martin Gangnes Etter tjue år som praktiserende advokat så Øystein Flatebø resultatene av mekling i en sak han var involvert i. Han ble imponert over det som ble oppnådd og så et voldsomt potensial i arbeidsmetoden. Han ville lære mer. Dette var i I dag er han ikke mindre begeistret. Dette fungerer i praksis, sier han. Flatebø har faktisk oppnådd forlik i samtlige meklingssaker han hittil har hatt. Disse spenner fra familiesaker til luftrettssaker og forsikringssaker. Han har utdanning i mekling fra England, samt Advokatforeningens kurs i mekling. Ruin av skuffelser og utgifter Bergensadvokaten ser mekling som et alternativ til en dyr og tidkrevende rettssak. Tykke dokumentmapper fulle av brev og notater blir produsert, vitner blir intervjuet og noen ganger blir ekspertvitner oppnevnt. Alt for å bevise hvem som gjorde hva for noe galt og når, sier Flatebø. Og resultatet finnes det aldri noen garanti for. Det som opprinnelig så ut som en vanntett sak, kan synke som Titanic og etterlate seg en ruin av skuffelse og utgifter. Selv den som vinner saken, sitter ofte igjen med en dyrekjøpt seier som er ruinert av ubotelige juridiske kostnader og tapt tid som kunne ha vært tilbrakt på bedre måter, sier han. Særlig i de tilfeller partene skal ha noe med hverandre å gjøre i ettertid, kan en slik prosess bli svært ødeleggende. Personlige disputter kan dra ut i årevis uten å få en løsning. Vennskap, naboforhold og forhold til arbeidskolleger blir totalt ødelagt, peker han på. Flatebø er opptatt av at mekling ikke må betraktes som et alternativ i betydningen mindreverdig eller marginal. Man må huske på at i USA, Canada og England er dette en nødvendig prosess å gå gjennom før man får lov til å ta en sak til retten. Der er det en veletablert og anerkjent prosess, sier han. Partene finner løsninger Mekling som konfliktløsning har et annet utgangspunkt enn den tradisjonelle rettssaken. Mekleren, enten det er en advokat, dommer, rettshjelper eller legmann, opptrer som en uavhengig og nøytral tredjeperson. Hun skal bidra til at partene selv finner løsninger ut fra ofte underliggende interesser og behov. Det hele er frivillig. Mekleren pålegger ikke en avgjørelse på partene eller forsøker å dømme i saken. Prosessen er altså dynamisk og skuer fremover. Målet for meklingen er videre enn den aktuelle konflikten. Mekleren hjelper partene til å fokusere på hva man gjør nå, mer enn hvem det er som har feil. Mekleren må lytte og tillate at det blir gitt utrykk for følelser. Man må utforske underliggende stridspunkter, samtidig som man må utfordre og oppmuntre der det er nødvendig, forklarer Flatebø. Prosessen foregår i forskjellige stadier som involverer både fellesmøter og møter med partene hver for seg. Mekleren forsøker å finne hva som har forårsaket sammenbruddet i tillitt mellom partene og hjelpe dem å finne 6 Juristkontakt

7 rettssak Mekleren har lykkes når partene kommer til enighet før saken ender i retten (foto: Bo-Aje Mellin). områdene der det er enighet så vel som uenighet. Mye av det kan være smertefullt, og mekleren skal ikke avdekke svakheter ved en part i de felles møtene, sier Flatebø. Tillitten til mekleren er også knyttet til konfidensialitet. Alle diskusjoner er totalt konfidensielle. Partene kan åpent diskutere alle sidene av saken forteller advokaten. Det er også avgjørende at ingen av partene senere referer til, eller bruker som bevis, noe de har fått rede på i de tilfeller en mekling ikke skulle føre frem. Hvis mekling ikke skulle lykkes, er heller ikke partene bundet av det som har vært diskutert. Avtalen blir først bindende når et dokument er utarbeidet og signert avbegge parter. Min erfaring er at meklingsavtalen blir overholdt fordi partene har jobbet hardt med den. Den er på vilkår begge har kontroll over og ikke påtvunget av en domstol, sier han. Kortsiktig tankegang Øystein Flatebø opplever ikke bare positive tilbakemeldinger fra sin egen stand. Mange advokater stiller seg forsiktige og varsomme til dette. I hvert fall til advokatmekling, selv om de fleste aksepterer rettsmekling etter forslag fra en dommer. Motstanden mot at advokaten tar initiativ til mekling er basert på et misforstått grunnlag, mener Flatebø. Et åpenbart poeng er at rimeligere meklingsløsninger kan bety mindre inn- tjening for advokaten. Flatebø tror det er en kortsiktig tankegang. De fleste advokater har mer enn nok å gjøre. De vil bare ha fordel av at egnede saker blir løst raskt og billig for klienten gjennom mekling. Advokater har normalt nok prosesser for retten. Dersom man foretrekker å ta alle saker til retten, tenker man i alle fall ikke på klientens beste, sier han. Han anbefaler alle som befinner seg i en juridisk tvist, å vurdere mekling. Man bør ikke akseptere at advokaten forsøker å deg bort fra det. Det kan være at advokaten ikke er kjent med meklingskonseptet, eller at han ikke har tro på at det fungerer. Men de som kjenner til dette, er stort sett imponert. Juristkontakt

8 Rettshjelpere med fokus på mekling: Problemløseren Rettshjelper Beate Helle har gjennomført meklinger i seks år. Inngangsdøren til en sak dreier seg om jus, men utgangen kan være «hva som helst», sier hun. Helles rolle er å tilrettelegge for kommunikasjon. Juristen Beate Helle driver selskapet Din Jurist i Bergen. Forretningsideen er å «hjelpe partene til løsninger». Hun arrangerer og gjennomfører meklinger i kommersielle konflikter, arbeidsplasskonflikter og familierettslige konflikter. Produserer ikke tapere Beate Helle oppsummerer erfaringene med mekling med følgende stikkord: Det er frivillig, det er konfidensielt, det er trygt, det er kreativt, det er uformelt og muntlig, det produserer ikke tapere, og det er effektivt både når det gjelder tid og kostnad. Som andre godkjente rettshjelpere er hun autorisert av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, og hun har fått opplæring i mekling fra Harvard-gruppen. Hun har meklet over hundre saker frem til enighet. Både når det gjelder tid og kostnad. Langt de fleste sakene, rundt 90 prosent, kommer til løsning. Man kan Inngangsdøren til en mekling vil som regel være jus. Men partene kan selv avgjøre hvilken vekt reglene skal få, sier retthjelper Beate Helle. komme inn som mekler både før under og etter en eventuell rettssak. Noen ganger er det faktisk behov for mekling selv om det foreligger en dom. Saken behøver nemlig ikke å være løst av den grunn, sier Helle. Fem barrierer Hun opplever at det er en del barrierer som må forseres hos partene, eller kundene, for at de skal komme til mekling. Det er fem elementer som spiller inn. I konflikten finnes ofte behov for å fiendegjøre motparten, for å påføre fienden smerte gjennom å hevne seg, for å ha rett, for å sikre eget rykte og sosial aksept og for å la reglene ikke folk selv avgjøre og styre. Alt dette må det arbeides med, sier Beate Helle. Det første hun gjør er å begynne å arbeide med det bildet partene har av hverandre. Det er viktig å få de involverte til å forstå at de er partnere i konflikten og at de står i et innbyrdes avhengighetsforhold dersom de skal løse problemet. Deretter må hevnmotivet bearbeides. Det er ikke mulig å skru klokken tilbake, men det er derimot mulig å få den andre involverte til å få bedre innsikt i situasjonen. Respekt og aksept legger grunnlaget for en bedre balanse mellom de som er involvert, forklarer Beate Helle. Behovet for å ha rett er ofte sterkt. Det bygger på en enten-eller-tenkning, og den bygger på fortiden og fortidens faktum. Mekling fokuserer på fremtiden. Mekling er heller ikke et hinder for å ha rett, sier Helle. Kan trekke inn «hva som helst» Behov for å sikre eget rykte er også et hinder for mange. Mekling kan fremstå som et tegn på svakhet. Fordelen med mekling er at den er helt konfidensiell. Den er heller ikke til hinder for at saken kan bringes inn for domstolen. Meklingen har uansett ikke vært bortkastet ettersom det har blitt avdekket hva konflikten egentlig går ut på, sier rettshjelperen. Hun opplever også at mange har et behov for at det er jus og regler som skal avgjøre en sak. Inngangsdøren til en mekling vil som regel være jus. Samtidig kan partene selv avgjøre hvilken vekt reglene skal få, og om også andre momenter skal trekkes helt eller delvis inn. Partene kan trekke inn hva som helst som kan gagne dem nå og i fremtiden. Det gjør mekling til et unikt verktøy i juridiske tvister, sier Helle. 8 Juristkontakt

9 Dommeren legger bort kappen: Gode resultater på Nedre Romerike Det er en juristskapt virkelighet at jus har hele svaret på en konflikt, sier sorenskriver Geir Engebretsen. Han kan vise til gode resultater med rettsmekling i Nedre Romerike tingrett. Mekling er raskere, billigere og gir en helt annen prosess. Det er avgjørende at partene beholder kontroll over konflikten, sier Geir Engebretsen. Han praktiserer den varianten av mekling som kalles rettsmekling. Det innebærer at dommeren fratrer rollen som dommer og opptrer som nøytral mekler. Arbeidsmetodene er de samme som ved annen mekling. Det avsies ingen dom. Det er altså de aktuelle sakene som bringes inn for domstolen, som fanges opp av rettsmekling. Avgjørelsen om å forsøke mekling ligger hos partene, og det hele er frivillig. Tvistemålsutvalget har vært positive, og man regner med at ordningen blir landsdekkende. Dersom meklingen ikke lykkes, skal en annen dommer ta over saken når den eventuelt går til en hovedforhandling, sier Engebretsen. Tidsforbruk på fire timer Han legger ikke skjul på at økt mekling letter arbeidsbyrden til domstolene, men legger vekt på at dette ikke må være motivet. Jeg tror alle dommere er opptatt av å hjelpe partene til en god og billig løsning. Nedre Romerike tingrett er en av foreløpig 20 domstoler som tilbyr rettsmekling i sivile saker. I løpet av det første meldingsåret ved domstolen ble 22 prosent av alle behandlede tvister rettsmeklet. 80 prosent endte med enighet. 32 prosent av alle aktuelle sakstyper mekles. Domstolens forliksprosent økte fra 49 prosent i til 58 prosent i Andelen realitetsavgjørelser sank fra 41 prosent i 2001 til 34 prosent i Det gjennomsnittlige tidsforbruket på en sak er på fire timer. En hovedforhandling tar gjerne to-tre dager, og forberedelsene er store. Mekling skal være rutine Domstolen opplyser rutinemessig om muligheten for rettsmekling. Det innebærer også at advokatene formidler dette videre til klienten. Når det gjelder advokaters forhold til mekling og rettsmekling, er det fortsatt store variasjoner. De fleste advokater oppfatter imidlertid meklingstilbudet som positivt. Det innebærer ikke tegn på svakhet å ønske mekling. Denne konfliktsløsningsmetoden passer i nesten alle sakstyper. Han opplever også at ordningen begynner å bli mer kjent. Den allmenne kunnskapen har økt, og de fleste advokater har prøvd dette, sier Engebretsen. Han brenner for mekling som konfliktløsning generelt. Vi skal heller ikke glemme forliksrådene. Profesjonell mekling der er svært viktig. Fra et domstolssynspunkt er det viktig at man arbeider for å gjøre dem enda bedre på mekling, sier han. Mekling er raskere, billigere og gir en helt annen prosess. Det er avgjørende at partene beholder kontroll over konflikten, sier sorenskriver Geir Engebretsen (foto: Ole-Martin Gangnes). Juristkontakt

10 Legmenn løser saker på løpende bånd: Førstelinjetjeneste med saker i året Forliksrådet har en vesentlig funksjon på grunnplanet av rettspleien. Vi skaper kontakt mellom parter som ikke snakker sammen lenger, sier Randi Røvik i Oslo forliksråd. Det er viktig å være et voksent menneske med erfaring når du sitte her, mener avdelingsleder Randi Røvik i Oslo forliksråd (foto: Ole-Martin Gangnes). Ved Forliksrådet i Oslo er det svært travelt. Oppnevnte legmenn i tre forskjellige avdelinger behandler 25 saker om dagen på hver avdeling. En av dem er Randi Røvik. Hun leder 3. avdeling i Oslo forliksråd, en jobb hun har hatt i halvannet år. Til vanlig jobber hun med tvister og forhandlinger i LO. Jeg tror ikke vi er dårligere til å få til forlik enn andre som driver med dette, sier hun. Mange ulike typer saker behandles, veldig mye av det er pengekrav. Forliksrådet kan også avsi en dom. Samtidig er det en rekke saksområder som holdes utenfor Forliksrådet, som f.eks. arbeidsrett. Fornuftig behandling Vi skal tilby en rimelig og grei måte å behandle en sak. Det er en fornuftig måte for folk som ellers ikke ville hatt mulighet til å fremme kravet sitt. Vi vil ikke anbefale et forlik som er urimelig for en av partene, sier hun. Statistikken for hennes egen avdeling i perioden 1. januar til 30. juni, viser at den har behandlet 910 saker. 306 av disse endte i forlik, 293 av dem endte med såkalt uteblivelsesdom, 179 endte med en dom, og 130 ble henvist til tingretten. Det er en krevende jobb å lede en avdeling av Forliksrådet i Oslo. Det er viktig å være et voksent menneske med erfaring når du sitte her. Man må ha oversikt over hvordan samfunnet fungerer, og man må kunne oppføre seg. Dessuten må du kunne skrive. Vi må jo begrunne kjennelsene våre, sier Røvik. 10 Juristkontakt

11 Norsk Lovkommentar Restopplag! 25% rabatt på bokutgaven 2002! Norsk Lovkommentar er et førstehånds oppslagsverk for norske lover med kommentarer. I Norsk Lovkommentar får du kommentarer til alle relevante gjeldende lover. Leveres som 3 bind pluss registerbind. Nedsatt pris kr 3 375,- (ordinær pris kr 4 500,-). Bestilles på fax: eller per e-post. e-post: Telefon: Vi har også gode priser på den elektroniske utgaven av Norsk Lovkommentar, kontakt oss for tilbud. Besøk våre hjemmesider Ekteskapsrett, arverett og barnerett i Norden DISSE BØKENE ER utarbeidet av velkjente rettsvitenskapsmenn som samarbeider i en arbeidsgruppe og har fått sine oppdrag av de nordiske justisministrene. Bøkene inneholder inngående, sammenlignende beskrivelser av rettsforholdene i de fem nordiske landene. De er derfor nyttige hjelpemidler i praktisk juridisk arbeid. Muligheten for å harmonisere lovgivningen diskuteres også. En lovharmonisering ville løse de praktiske problemer som kan oppstå når mennesker flytter innen Norden. Den ville også gi de nordiske landenes løsninger større tyngde i den internasjonale utviklingen. ANDERS AGELL Nordisk äktenskapsrätt PETER LØDRUP Nordisk arverett LØDRUP, AGELL & SINGER Nordisk børneret Nordisk børneret SVEND DANIELSEN 1 II Mere informasjon og flere publikasjoner fra Nordisk Ministerråd, se En jämförande studie av dansk, finsk, isländsk, norsk och svensk rätt med diskussion av reformbehov och harmoniseringsmöjligheter NORD NORD 2003:2 Anders Agell Nordisk äktenskapsrätt ISBN sider Pris: 462 KR En sammenlignende studie av dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk rett med drøftelser av harmoniseringsmuligheter og reformbehov NORD NORD 2003:3 Peter Lødrup Nordisk arverett ISBN sider Pris: 449 KR En sammenlignende studie av dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk ret med drøftelser av harmoniseringsmuligheter og reformbehov NORD NORD 2003:4 Peter Lødrup: Farskap og morskap Anders Agell & Anna Singer: Underhåll till barn ISBN Ca 400 sider Blir priset senere Utgis høsten 2003 En sammenlignende studie av dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk ret med drøftelser av harmoniseringsmuligheter og reformbehov NORD NORD 2003:14 Svend Danielsen Forældreansvar ISBN Ca 400 sider Blir priset senere Utgis høsten 2003 Bestilling Akademika A/S Postboks 84 Blindern 0314 Oslo Tel Fax Juristkontakt

12 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Undercover-journalist arrestert En BBC-reporter, som hadde fått seg jobb i politiet i Manchester under falsk identitet, ble arrestert. Han undersøkte påstander om rasistisk atferd i Manchester-politiet, skriver The Guardian i følge Journalisten. Politiet fengslet mannen for bedragersk opptreden i vinnings hensikt. Journalisten gjennomgikk sju måneder opplæring ved en politiskole og jobbet i en avdeling i Manchester. Han skal blant annet ha foretatt hemmelige videoopptak for å bevise rasisme i politiet. BBC har brukt mange måneder på å undersøke påstander om rasisme i Manchester-politiet og sier i en uttalelse at de mener saken er av ytterste offentlig interesse. Mest til bedriftens beste Norske arbeidstakere er jevnt over fornøyde med den innflytelsen de har på sin egen arbeidssituasjon, men mulighetene til å påvirke rammene for arbeidet har blitt mindre, sier forsker Inger Marie Hagen ved Fafo. Hun bidrar i en ny bok fra Makt og demokratiutredningen: Makt og demokrati i arbeidslivet. Representasjon fra de ansattes organisasjoner har økt noe; samtidig pekes det på at dagsorden i disse organene har endret seg. Det ideologiske grunnlaget for bedriftsdemokratiet er forandret: Tidligere sto arbeidstakerens demokratiske rettigheter i sentrum; nå er ansattes innflytelse i stor grad redusert til produktivitetstiltak og konkurransefortrinn. Engasjement til bedriftens beste, ikke rettigheter som arbeidstaker er et gjennomgående stikkord, sier Hagen til forskning.no. Vurderer ekstraordinært utbytte Nesten halvparten av næringslivet i Norge forventer å foreta skattemessige tilpasninger for å ta ut ekstraordinært utbytte. Det viser en undersøkelse gjennomført av Sentio for Deloitte & Touche. 47 prosent av bedriftene, de fleste i tjenesteytende sektor, svarer at det er sannsynlig at de vil gjøre skattemessige tilpasninger som følge av Skauge-utvalgets arbeid. 27 prosent vet ikke, mens 26 prosent sier de ikke vil foreta slike tilpasninger. Skauge-utvalget er nedsatt for å vurdere skattesystemet og behovet for endringer. Undersøkelsen viser også at 44 prosent av de spurte tror utvalgets skattereform vil føre til bedre rammevilkår. 24 prosent tror ikke det, mens 31 prosent er usikre. Jo større bedriften er, desto høyere forventninger har man til utvalgets forslag. Slutt på «Happy Hour» Den irske regjeringen har satt inn sterkere tiltak for å få bukt med alkoholproblemet i landet og har introdusert en rekke nye regler og forbud. Blant dem er regelen om at skjenkesteder ikke lenger får lov å senke prisene på drikkevarer, såkalt happy hour, tidlig på kvelden, melder Dagsavisen. Irland har det høyeste alkoholkonsumet i EU, og justisminister Michael McDowell sier at regjeringen vil prioritere å bekjempe vold som oppstår utenfor puber, samt å redusere irenes alkoholinntak. Jakter på ukebladkilde I forbindelse med rettssaken mot kronprinsesse Mette-Marits bror skal ukebladet Se og Hør ha fått tilgang til saksdokumenter fra politiet. Bladet skal ved flere anledninger ha gjengitt personopplysninger fra straffesaken. Ifølge Dagbladet ble det derfor gjennomført ransakinger ved Agder politidistrikt og tatt beslag i blant annet datautskrifter som kan avsløre hvem som har lekket saksdokumenter. Politiets særskilte etterforskningsorgan, Sefo, skal ha foretatt flere avhør av tjenestemenn og jurister ved Agder politidistrikt. Ukebladet skal også ha omtalt saken før vedkommende selv visste at han var anmeldt. De skal blant annet ha henvist til et konkret anmeldelsesnummer ved Agder politidistrikt. Effektiviserer tinglysning I Danmark kan systemet for tinglysninger bli privatisert og ikke lenger være en domstolsoppgave. Den danske regjeringen har nedsatt et utvalg som skal komme med forslag til modernisering og effektivisering. I mandatet inngår blant annet løsninger for å bruke elektronisk kommunikasjon både for den som skal tinglyse og dem som skal motta eller hente ut informasjon. Videre skal de se på om tinglysningsvirksomheten hos domstolene bør sentraliseres, eller hvorvidt det bør skje en privatisering i forbindelse med innføringen av «papirløs» tinglysning, skriver handel.no. Spesialpoliti for kuer Dyrebeskyttelsen i India har tatt til orde for at det blir opprettet en halvmilitær styrke som skal beskytte kuer, som oppfattes som hellige dyr i den hinduistiske nasjonen. Organisasjonen ber også om at det blir opprettet en egen statlig kommisjon som skal overvåke styrkens aktiviteter. Nylig sluttet regjeringen seg til et lovforslag som skal hindre overgrep mot kuer. Dersom loven blir vedtatt i nasjonalforsamlingen, betyr det at det blir forbudt å slakte kuer i landet, melder NTB. 12 Juristkontakt

13 USA krever nye europeiske pass Tradisjonelle europeiske pass kan bli erstattet med nye identifikasjonsmetoder fra Det dreier seg om pass med biometrisk informasjon, dvs. fingeravtrykk, øyets irisprofil eller DNA. Presset for å bedre sikkerheten ved passidentifikasjon kommer fra USA. Dersom ikke Europa følger opp med tiltak for bedre pass fra oktober neste år, har amerikanske myndigheter signalisert at det vil bli innført visumplikt for innreise til landet, melder euobserver.com. Tyskland er allerede i gang med å teste ut iris-scanning. For øvrig en teknologi et amerikansk selskap, Iridian, har patent på frem til Menneskerettighetsorganisasjoner etterlyser en debatt rundt tiltakene og er urolige over mulig misbruk og økt overvåkning. Vi vil tjene dritmye penger Et lydbånd av en telefonsamtale mellom finansmannen Thomas Øye og en amerikansk kontakt er kommet Finansavisen i hende. Det avslører i følge avisen Øyes salgskunster. Hvis amerikaneren får en rik kvinne til å betale mellom 2 og 2,5 millioner dollar for Screen Media-aksjer, skal Øye gi henne aksjer for en brøkdel, og bruke det overskytende til fordel for seg og amerikaneren. Øye: «...Så, mitt forslag er at vi sikrer oss at hun putter inn så mange penger som mulig. Og da vil det være ganske mange penger på toppen til oss.» Amerikaneren: «Okei. Hvor mye tror du det vil bli for oss?» Øye: «Vel, for det første vil vi tjene dritmye penger på aksjene i seg selv når jeg først selger dem. For jeg kan selge disse aksjene om igjen på et litt senere tidspunkt når jeg har mer penger i selskapet. På toppen av det hele kan vi tjene dollar i cash. Og vi vil dele både aksjene og pengene.» Vatikanet skjulte sex-misbruk Vatikanet instruerte katolske biskoper verden rundt til å dekke over saker med seksuelt misbruk. Hvis ikke, risikerte de å bli kastet ut av kirken. Den britiske avisen The Observer har kommet over et 40 år gammelt hemmelig dokument som inneholder det jurister beskriver som «en oppskrift i løgn og bedrag». Det 69 siders dokumentet ble sendt til samtlige biskoper verden rundt i Her fremholdes det at kirkens menn måtte praktisere et absolutt hemmelighold når de behandlet slike saker. Debattmøte om etterforskning Den norske Kriminalistforening avholder debattmøte onsdag 19. november kl 18.00, i Vestbygningen, Det juridiske fakultet i Oslo med tema: Brukes de nye etterforskingsmetodene mot organisert/alvorlig kriminalitet for mye, for lite eller akkurat passe? Hvorfor? Og hva så? Innledere er riksadvokat Tor-Aksel Busch, advokat Øystein Storrvik, politiadvokat Reidar Bruusgaard (Politidirektoratet/Catch) og førstelagmann Odd Jarl Pedersen (leder av «Politimetodeutvalget»). Frankrike verner dyretesting Frankrike går til EU-domstolen for å hindre at det blir forbudt å teste kosmetikk på dyr, melder The Guardian. I hemmelighet skal landet ha gått til juridiske skritt for å stanse et historisk EU-vedtak som skal forby kosmetikk som har gjennomgått slike tester. EUs standpunkt om forbud har kommet i stand etter 13 år med forhandlinger og skulle gjelde fra Hvert år blir dyr brukt og drept under tester av kosmetikk i EU. Franske kosmetikkgiganter, som L Oreal, tilfører fransk økonomi store summer. Jusstudent urinerte på vekter Etter at jusstudenter hadde urinert på en vekter, sparket løs et toalett og forsert et piggtrådgjerde, ble studentstedet Frokostkjelleren ved Universitetet i Oslo stengt de siste to ukene av vårsemesteret i år. Det var etter en eksamensfest i privat rett grunnfag at Frokostkjelleren ble stengt, forteller studentavisen Universitas. Ifølge stedets daglige leder ble tre studenter bortvist fordi de forsøkte å tenne et bokbål. Senere samme kveld så en vekter at en av de bortviste studentene sto i bakgården og urinerte. Da hun ba ham fjerne seg snudde han seg og urinerte på vakten. Juristkontakt

14 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Voldsofferkonferanse I forbindelse med Den internasjonale dagen mot vold mot kvinner 25. november arrangerer Landsforeningen for Voldsofre en konferanse på Voksenåsen i Oslo. Konferansen går over tre dager: november. Blant innlederne er advokat Anne Robberstad, justisminister Odd Einar Dørum, seniorrådgiver i Justisdepartementet Line Nærsnes, Ole Kr. Hjelmdal fra Kompetansesenteret for voldsofre, psykolog Oddrun Flatabø og biskop Gunnar Stålseth. Det kommer også deltakere fra Sverige, Storbritannia og Nederland. Advokatmat for Mons Kundene vil ha mer enn jus. Det har advokatfirmaet Simonsen Føyen funnet ut. Derfor har firmaet spurt 217 av kundene sine om hvilke aktiviteter de gjerne vil bli invitert med på. På topp ligger seminarer. Deretter kommer storbyturer i Europa, teaterkvelder, vinkurs, en kveld med kokkelandslaget og matkurs. Jeg har tidligere erfart at matlaging er svært vellykket når man skal skape nye relasjoner, sier markeds- og kommunikasjonsdirektør Marianne Smith Magelie til firmaets kundemagasin. Wiig om Bjugn-saken Advokat Christian Wiig og sosialantropolog Jan Brøgger kommer nå med boken «Hekseprosess Bjugn-saken i et juridisk og kulturhistorisk perspektiv». Boken kommer åtte måneder etter at menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg satte endelig sluttstrek for saken. Christian Wiig var forsvarer for den eneste som noen gang ble tiltalt, barnehageassistenten Ulf Hammern. Bjugn-saken er fortsatt et svært betent tema i den lille bygda i Sør-Trøndelag, der det hele startet. I følge Avisenes Nyhetsbyrå har forfatterne veid sine ord på gullvekt for å unngå eventuelle injuriesøksmål. Vil ha strengere strandregler FrPs og Høyres velgere i Vestfold er på kant med sine lokale partier når det gjelder utbygging i strandsonen, melder NRK. Valgkommentator Finn Egil Holm mener det er oppsiktsvekkende at hovedvekten av FrPs og Høyres velgere mener det bør bli vanskeligere å få byggetillatelse i strandsonen eller at det bør være like vanskelig som i dag. Bare 15 prosent av FrP-velgerne og 17 prosent av Høyres velgere mener det bør bli enklere. Det viser en meningsmåling Opinion har gjennomført for NRK i Vestfold. 51 prosent av vestfoldingene mener det bør bli vanskeligere å få byggetillatelse i strandsonen. 29 prosent mener det bør være som i dag. 9 prosent mener det bør bli lettere å bygge i strandsonen. Ønsker å ytre seg fritt Advokat Sigurd Klomsæt kalte en kvinnelige dommerfullmektig i Skien og Porsgrunn tingrett for «en premenstruell spire». Det mener Advokatforeningens disiplinærutvalg er dårlig advokatskikk. Denne kjennelsen klager jeg videre. Dette godtar jeg ikke. Jeg mener vi har ytringsfrihet her i landet, sier advokat Klomsæt til VG. Klomsæt nektet i ettertid å be om unnskyldning og skjelte i stedet ut dommerfullmektigen i brevs form. Da klaget sorenskriver Jahn Mydland advokaten inn for disiplinærutvalget. Jeg har aldri kalt dommerfullmektigen for en «premenstruell spire» offentlig. Den omtalen av henne brukte jeg i en samtale med min klient, sier Klomsæt i følge VG. Ville jage multeplukkere Denne høsten har noen i Engerdal kommune i Hedmark satt opp plakater i skogen, hvor de forteller at samene har eneretten på plukking av multer. Det finnes ingen holdepunkter i lovgivningen for å hindre plukking av modne multebær i utmark i Sør-Norge, sier Anne Hilde Rønes i Statskog til forskning.no. Rønes mener det kan ha skjedd en sammenblanding med forhold i Finmark. Der har innbyggere i fylket førsterett på multer. Unntaket er dersom du plukker bærene for å spise dem på stedet. Men heller ikke i Finnmark er det slik at samene har en spesiell enerett på multene i utmarka, sier Rønes. Folk som ikke er bosatt i Finnmark, men som vil ut og plukke multer for å ta med hjem, må søke lensmannen om løyve. Bruker advokat for skoleplass Elever som ikke kommer inn på den videregående skolen de ønsker, skaffer advokat for å få dem til å ordne opp. Det melder Romerikes Blad. Det er etter at ordningen med fritt skolevalg ble innført, at foreldre og elever har gått nye veier for å finne ut hva elevene har rett til. Det nytter ikke lenger å ha en bondsk ro og vente og se på at rettighetene blir ivaretatt. Det står mer respekt av at en advokat ringer, enn om vi gjør det, sier foreldrene til en elev. Både Eidsvoll og Hvam videregående skoler bekrefter at de har hatt telefoner fra advokater i forbindelse med skoleinntaket. 14 Juristkontakt

15 Canadisk urfolk får selvstyre Canada har gitt landets urbefolkning råderett over et landområde på størrelse med Belgia. De tre tusen Dogrib-indianerne får også råderett over landets to diamantgruver. Dogrib er en av fem stammer fra Dene-folket og holder til nord i Canada. Avtalen er en av de mest betydningsfulle overføringer av land til et urfolk som har skjedd, skriver The Independent. Avtalen følger opp en annen avtale fra 1999, da Inuitt-folket fikk et stort område. Føderale myndigheter skal fortsatt ha kontroll over kriminalpolitikken, men territoriet skal selv kontrollere jakt, fiske og industritvikling. Dessuten skal større deler av det økonomiske utbyttet fra stedets naturresurser tilfalle lokale myndigheter. Krevde fikk 639 Advokaten krevde kroner fordi sønnen på femten ble slått av en jevnaldrende gutt under en fotballkamp. Men retten ga ham ikke mer enn 639 kroner, skriver VG. Det var i fjor at kampen mellom guttenes lag, et «vestkantlag» og et «østkantlag», ble spilt i Oslo. Få minutter før slutt oppsto det håndgemeng mellom to spillere på banen. Da kom 15-åringen inn fra sidelinjen og slo advokatsønnen mens denne kranglet med en motspiller. Jeg er enig i at man ved kroner har favnet alle eventualiteter, sier guttens far til VG. I dommen kommenteres farens påstand om oppreisning slik: «Retten er ikke kjent med hva slags rettspraksis fornærmedes far viser til, men kravet synes å være særdeles langt unna det som er praksis i slike saker». Kristen idyll i Skjervøy Skjervøy kommune i Troms ligger lavest på kriminalstatistikken for Troms fylke. Lensmannen har en teori om hvorfor. Den høye andelen kristne i kommunen har nok vært med på å holde det moralske nivået høyt. Her i Skjervøy gjør alle sitt, sier lensmann Dag Roar Stangeland til magazinet.no. Først i sommer fikk kommunen eget polutsalg, men ennå har ikke dette gitt noen utslag i flere alkoholrelaterte voldssaker, melder han. Skjervøy er ifølge statistikkene det snilleste politidistriktet i Troms, og det er noe man merker i hele folket, sier lensmann Stangeland. Gjestmildt i Fredrikstad En 81 år gammel kvinne som oppdaget at en tyv hadde brutt seg inn i huset hennes, lagde like godt et måltid mat til ham. Det var midt på natten at kvinnen i Fredrikstad hørte at noen hadde tatt seg inn i huset. I gangen traff hun en 37 år gammel rusmisbruker. Jeg spurte hva han ville. Han svarte at han var sulten. Da bemerket jeg at han kunne ringt på døren, sier kvinnen til Fredrikstad Blad. Jeg brukte bare sunt folkevett og sa at vi fikk gi ham mat. Min tidligere erfaring med rusede personer er å gi dem noe å spise. Da roer de seg ofte ned, forteller kvinnen. Han forlot heller ikke huset tomhendt. Jeg ga ham 100 kroner, en flaske med varm, sterk kaffe og en paraply. Det regnet voldsomt den natten, sier kvinnen. Innbruddstyven er kjent av politiet fra før. Fleischer tar høstbad Jusprofessor Carl August Fleischer strekker badesesongen lenger enn de fleste. Langt utover høsten kaster han seg på svøm i Indre Oslofjord. Avisen VG påtraff Fleischer svømmende i sterk sønnavind nylig, med en vanntemperatur på rundt 14 grader. Fleischer mente det var varmere. Det kjentes ut som grader. Ikke veldig varmt, men friskt og godt, kommenterte han. Databaser fratar dommere skjønn I mange land mister dommere i stadig større grad muligheten til å bruke skjønn når de står overfor en lovbryter. Gjennom databaser og dataprogram dømmes lovbrytere i forhold til tabeller ikke i forhold til sin egen historie. Det hevder Katja Franko Aas ved Institutt for kriminologi og rettsosiologi ved Universitetet i Oslo i en doktorgradsavhandling. Hun mener at teknologisk utvikling åpner dørene for en ny type rettferdighet innenfor rettsvesenet. I USA er dommerens skjønn blitt såpass begrenset at straffeutmålingen nesten er som et fast regnestykke, sier Franko Aas. I andre land har man tatt i bruk det som kalles «sentencing information systems» (SIS) som består av bl.a. statistisk informasjon om tidligere straffepraksis. Ved å bruke SIS håper man å informere dommere om hva som har vært en typisk straff i liknende saker. Gapestokk mot hjemmevold Førstesiden på den britiske tabloidavisen The Sun hengte nylig ut seks navngitte menn som er dømt for vold mot sine koner. Opplaget for avisen er på 3,5 millioner daglig. Alle de seks mennene som henges ut med navn og bilde, soner eller har sonet straff for grov mishandling av sine koner og samboere. Ugjerningene beskrives i detalj, og kvinner advares mot å ta kontakt med dem. Gapestokken er i følge Aftenposten et resultat av et samarbeid mellom avisens kvinneredaksjon og en organisasjon for voldsofre. Noen av disse mennene er allerede tilbake på gaten etter korte fengselsstraffer. Vi mener at kvinner skal ha rett til å vite hvilke lovbrudd de har begått, skriver avisens kvinneredaktør. The Sun får støtte fra innenriksminister David Blunkett. I et innlegg i avisen lover han blant annet å skjerpe loven, slik at det blir enklere for politiet å gripe inn mot hjemmevold. Tusener av kvinner og barn opplever vold Det er for første gang registrert hvor mange kvinner og barn i Norge som opplever vold og trusler nært inn på seg i løpet av en uke. Målingen viser at flere tusen kvinner og barn møter vold og trusler fra en de har nære bånd til. Det er Justisdepartementet som har gjennomført undersøkelsen i august. Måling viser at det var over 1000 henvendelser fra kvinner som opplevde vold i nære relasjoner. Om lag 1500 barn var i løpet av samme uke berørt av vold og trusler fra noen de har nære bånd til. De fleste av de berørte barna var relativt unge, mange var under skolealder. I 85% av sakene var utøveren en mann. I nesten halvparten av sakene var det tale om fysisk vold, mens trusler og andre former for psykiske overgrep forekom i to tredjedeler av sakene. Juristkontakt

16 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Sverige blant mest kriminelle Nye tall fra Interpol viser at Sverige er blant Europas mest kriminelle land, skriver Jyllands Posten. Men tallene er omstridt. I 2001 ble det begått 900 drap i Sverige, mens det tilsvarende tallet for Norge var 120. I Danmark ble omkring 200 personer drept, mens i Finland var det tilsvarende tallet 50. Sverige har også dobbelt så mange seksuelle overfall og voldtekter, 25 ganger så mange voldelige overfall og dobbelt så mange tyverier som Danmark, viser Interpols tall. Tallene for Norge er sterkt avvikende fra de tallene det norske Kripos oppga for Kripos oppga på sin offisielle statistikk i februar 2002 at det ble begått 37 drap i Norge i Den svenske kriminologen Mikael Rying er skeptisk til tallene. Det ser ikke så ille ut i virkeligheten. Det har vist seg at mange selvmord har havnet i statistikken for drap, sier Rying. Men han innrømmer likevel at kriminaliteten i Sverige har økt kraftig de siste årene. USA krever passasjerdata USA pålegger alle flyselskaper som lander i USA å gi amerikanske myndigheter tilgang til databasen med passasjerlister. Store selskaper som Air France, BA og Iberia har gitt fra seg informasjon siden mars i år, men nå pålegges samtlige selskaper dette. Hvis ikke, kan det bli snakk om bøter eller landingsforbud. Dersom vi ikke gjør dette, kan vi ikke lenger fly til USA, sier Corporate Communications direktør Bertil Ternert i SAS til euobserver.com. Europakommisjonen har pekt på at overføringen av data til amerikanske myndigheter er i strid med EUs datasikkerhetsdirektiv. Informasjonen det dreier seg om, er såkalt Passenger Name Record (PNR). PNR dataene består av 39 ulike elementer, inkludert kredittkortinformasjon, adresser og passasjerens matvalg. USA vil ikke begrense bruken av informasjonen til bekjempelse av terror, men også ved «annen alvorlig kriminalitet». Landet vil også lagre informasjonen i seks til syv år. Ny stilling eller adresse? Fyll ut kupongen og send den til Norges Juristforbund. Medlemsnummer (se adressen på Juristkontakt): Navn: Juridisk embetseksamen år/semester: Tlf. arbeid (direkte): E-post: Mobil tlf: Gammelt arbeidssted: Nytt arbeidssted: Ny tittel: Suksess for sikkerhetsbransjen Bruken av overvåkingskamera og boligalarm har eksplodert. Sikkerhetsbransjens Serviceorganisasjon (SBS) antar at vel 15 prosent av alle privatboliger har alarm. Det er dobbelt så mange som for fem år siden. I løpet av de siste årene har selskapene Securitas og Falc til sammen doblet omsetningen sin i Norge fra rundt 1,5 til vel 3 milliarder kroner, skriver Nationen. Også trygging av næringsvirksomhet vært i jevn vekst. Sikkerhet og servicetjenester til bedrifter har økt med om lag 25 prosent. Mens det for fem år siden arbeidet vel 4000 personer med sikkerhetsoppdrag for næringslivet, er bortimot 8000 personer involvert i dag, viser oversikten fra SBS. Fra dato: Medlem i Den Norske Advokatforening: Ja Nei Ny privat adresse: Vil nevnes under ansettelser i Juristkontakt/på nettstedet: Ja Nei Betaling av medlemskontingent: Avtalegiro Giroblankett Norges Juristforbund Kristian Augusts gate Oslo Faks E-post: Elektronisk skjema på Politisk styrt forskning En politisk motstander av Bush-administrasjonen, demokraten Henry Waxman, beskylder presidenten for å vri på forskningsresultater for å fremme sin egen politikk, mer enn tidligere presidenter. Administrasjonen anklages blant annet for å legge ned rådgivende komiteer og erstatte dem med nye med medlemmer og kandidater som blir utsatt for lojalitetstester, skriver forskning,no. 16 Juristkontakt

17 Protest mot skilsmisseklausul Syv kirkesamfunn protesterer mot innføringen av den såkalte «skillsmisseklausulen» på vigselsskjemaene som ble vedtatt av Stortinget i sommer. Hensikten med vedtaket var å hindre tvangsekteskap. De som inngår ekteskap, må nå skrive under på en erklæring om gjensidig rett til skilsmisse. Vi vil anbefale en mer generell henvisning til at ekteskapet bygger på den til en hver tid gjeldende norsk ekteskapslovgivning og at underskriverne er kjent med denne lovgivningen, heter det i et brev til Barne- og Familiedepartementet. Et utvalg med representanter fra Den Evangelisk Lutherske Frikirke, medlemmer fra Den norske kirke, Den katolske kirke, Frelsesarmeen, Metodistkirken, Misjonsforbundet og Baptistsamfunnet stiller seg bak protesten, melder magazinet.no. Bush på 200 dollarsedler Amerikansk politi leter en mann som har produsert falske 200 dollar sedler med portrett av George W. Bush. Baksiden av seddelen viser et bilde av Det Hvite Hus, der plenen er prydet med plakater med tekster som: «Vi liker iskrem» og «USA fortjener skattekutt». Seddelen er signert av Ronald Reagan. Politiet er overasket over at seddelen har blitt akseptert av mottakeren, melder ananova.com. Nytt liv i gammelt konsept Ifølge analyseselskapet Gartner har 90-talls temaet kunnskapsforvaltning fått en fornyet interesse, og tallene viser et voksende marked for leverandører av slike systemer. Det har skjedd et dramatisk skifte de siste 20 månedene. Kunder over hele verden implementerer Knowledge Managment-systemer i raskt tempo, sier Bill Ives i Accenture til digi.no. I USA mener analytikere at firmaer sløser bort milliarder av dollar på grunn av dårlig utnyttelse av egne kunnskapsressurser. Det rapporteres at 88 prosent av de ansatte ikke har tilgang til kunnskapsressurser fra andre deler av selskapet sitt. Gartner har funnet ut at amerikanske virksomheter genererer 5,5 milliarder dokumenter hvert år, og de fleste av dem arkiveres manuelt. Norge på utdanningstoppen Aldersgruppen 25 til 34 år har i Norge det høyeste utdannelsesnivået i OECD-området, viser en ny rapport. I denne aldersgruppen har 94 prosent av nordmennene utdannelse på videregående nivå eller høyere. Hvis man ser på hele befolkningen i yrkesaktiv alder, ligger Norge som nummer tre blant de mest velutdannede i hele OECD-området. Bare USA og Sveits har en større andel med utdannelse. Hele 86 prosent av den norske befolkningen har utdannelse på videregående nivå eller høyere, mot 88 prosent i USA og 87 prosent i Sveits. I OECD-området er snittet på 64 prosent, melder NTB. Ensidig terrorfokus bekymrer Tyske sikkerhetseksperter frykter at mulig terror fra nynazister ikke blir tatt alvorlig nok. Bakgrunnen er avsløringen av en planlagt bombeaksjon mot en jødisk synagoge. Etter 11. september har fokus vært rettet mot islamske ekstremister, og mange er redd for at andre terrortrusler blir oversett. Det har også kommet frem at nynazister i München har planlagt angrep på greske og muslimske religiøse institusjoner, samt på en ledende politiker, melder Deutsche Welle. Sponheim vurderer jordvern Nye tall fra Fylkesmannen i Vestfold viser at 9737 dekar jord er omdisponert til fordel for bl.a. golfbaner, boligutbygging og samferdsel de siste ti årene. Årlig bygges det ned dekar dyrket og dyrkbar mark i Norge. Landbruksminister Lars Sponheim har gitt uttrykk for at han ønsker seg en arealdifferensiering. Vi kan tenke oss en inndeling i A- og B- arealer, der det sterkeste vernet gis til de mest eksklusive områdene, sier Sponheim i følge Landbruksdepartementet. Han vil vurdere et juridisk vern av jord, der jordloven får en egen skjerpende paragraf. Innvandrere til fengselsvesenet I samarbeid med moskeer og innvandrerorganisasjoner har fengselsvesenet klart å få opp antall søkere med innvandrerbakgrunn i Oslo. Vi har flere innsatte med minoritetsbakgrunn i fengslene, men nesten ingen av betjentene har samme bakgrunn. Derfor har vi aktivt rekruttert fengselsaspiranter med minoritetsbakgrunn. Men fremdeles er det et godt stykke å gå før andelen innvandrere i uniform er på et akseptabelt nivå, sier John Holen, rekrutteringsansvarlig i Kriminalomsorgens utdanningssenter til Aftenposten. Akademikere kureres enklere Hard på flaska? Da bør i det minste du sørge for å ha høy utdanning, mener amerikanske forskere. En rapport fra Harvard Medical School viser nemlig at mennesker med høy utdanning har mye større sjanser til å holde seg edru i tiden etter innleggelse for alkoholproblemer. Mennesker med lav utdanning hadde mye større risiko for tilbakefall og lot seg friste til å ta den første drinken mye tidligere enn de velutdannede, skriver forskning.no. Juristkontakt

18 Bør aktsomhetskravene til ansvarsforsikret skadevolder skjerpes? Man møter fra tid til annen det argumentet fra erstatningssøkere at kravet til aktsomhet skjerpes fordi skadevolderens eventuelle ansvar er dekket av en ansvarsforsikring. Dette skulle altså innebære at skadevolderen lettere kommer i ansvar gitt at ansvarsforsikring var tegnet enn dersom slik forsikring ikke forelå. Dersom en slik argumentasjon skulle føre frem, ville man få et ansvarsgrunnlag midt imellom uaktsomhetsansvaret og det objektive ansvaret, noe som ville være nytt og ukjent i gjeldende norsk rett. Jeg skal her redegjøre nærmere for hvorfor jeg mener at en slik argumentasjon åpenbart ikke kan føre frem. Av advokat Eivind Kogstad, Advokatfirma MNA Kogstad Lunde & Co Forholdet til objektivt ansvar Det er vel kjent at en skadevolders ansvarsforsikring eller mulighet for å tegne slik forsikring tillegges betydning ved vurderingen av om det er grunnlag for å ilegge erstatningsansvar på objektivt grunnlag, jfr interesseavveiningen og pulveriseringshensynet. Den første dommen som eksplisitt gikk inn på dette, var «Klatredom II» inntatt i Rt 1940 s. 16. Det er senere avsagt en rekke dommer hvor tilsvarende argumentasjon er fremme i forhold til spørsmålet om objektivt erstatningsansvar. I forhold til det objektive ansvaret, er dette spørsmålet som prinsipp ikke kontroversielt, og legges også uten nærmere diskusjon til grunn i juridisk teori. Forholdet til uaktsomhetsansvaret Når det gjelder ansvarsforsikringens betydning for spørsmålet om det foreligger uaktsomhet eller ikke, har denne problemstillingen vært prosedert for Høyesterett inneværende år med dom 4. april 2003 i sak nr 2002/912. (Rt s. 433). Denne dommen kommer jeg nærmere tilbake til nedenfor, men nevner kort at den konkret gjaldt det lovfestede uaktsomhetsansvaret for barn i Skadeserstatningslovens 1-1. Av betydning har også Høyesteretts dom i sak avsagt («Bukkebo-dommen») inntatt i Rt 2002 s hvor retten kort konstaterte: «Jeg nevner at det at selgeren hadde tegnet eierskifteforsikring, etter min mening ikke har betydning for hva som skal anses som en mangel,» Saken gjaldt et mangelskrav etter Avhendingsloven hvor selgeren hadde forsikret sitt ansvar ved å tegne en eierskifteforsikring som anses å være en ansvarsforsikring. Før jeg kommer tilbake til i særdeleshet den første av dommene nevnt ovenfor (Rt s. 433), vil jeg se litt på rettskildebildet inkl. et lite sideblikk til Sverige og Danmark. Et naturlig utgangspunkt i denne forbindelse er å se nærmere på forholdet mellom (ansvars)forsikring og erstatning. Etter FAL (1930) 95 hadde kravstiller i utgangspunktet en plikt til å forholde seg direkte til skadevolder med sitt erstatningskrav. Bare i tilfelle konkurs eller akkordforhandling kunne skadelidte kreve oppgjør direkte fra skadevolders ansvarsforsikringsselskap. I forbindelse med vedtagelsen av Forsikringsavtaleloven i 1989, ble det endringer på dette prosessuelt sett, jfr. FAL (1989) 7-6, 1. ledd med direktekravsadgang. I tillegg representerer dette en solvensgaranti for skadelidte (for den delen av kravet som oversteg egenandelen), samt at han har en tilstedeværende motpart å forholde seg til. Det var nettopp denne utvidede direktekravsadgangen i FAL (1989) 7-6, Juristkontakt

19 ledd som av lovgiver ble ansett å være det sentrale i de nye reglene om skadelidtes stilling i ansvarsforsikring, jfr. NOU 1987:24 s En slik adgang innebærer naturlig nok den ønskede effektiviseringen av skadelidtes krav, men sier ikke noe om de materielle. Erstatningsretten de materielle spørsmål om det foreligger ansvarsgrunnlag eller ikke ble naturligvis ikke endret i og med dette, men lever sitt eget liv uavhengig av hvordan forsikringsverdenen vedtar å håndtere de krav som oppstår mellom en skadelidt/kravstiller og en skadevolder. Det er enkelt sagt tale om et to trinns system/to trinns rakett. Direktekravet medfører ikke at skadelidte kommer i noen bedret erstatningsrettslig posisjon, jfr. FAL 7-6, 4. ledd, 1. punktum, jfr. NOU 1987:24 s Dette legges også til grunn av en samstemt juridisk teori. Når det så gjelder ansvarsforsikringens betydning i forhold til aktsomhetsvurderingen i Skadeserstatningsloven 1-1 spesielt, fremgår det klart av lovens forarbeider at man skilte klart mellom betingelsene for skyld og de forhold som er av betydning for omfanget av ansvaret, jfr. Ot.prp. nr 48 ( ) s Denne sondringen mellom ansvarsspørsmålet og utmålingen er viktig å ha klart for seg også i forhold til betydningen av ansvarsforsikring idet denne har en ubestridt relevans i forhold til spørsmålet om erstatningens størrelse f.eks. lemping (eks. Skadeserstatningslovens 1-1, 2. alternativ og 5-2) og medvirkning (eks. Skadeserstatningslovens 5-1). Konsekvensbetraktninger En konsekvens dersom man legger til grunn at ansvarsforsikringen skal tillegges skjerpende betydning ved uaktsomhetsvurderingen, er som nevnt innledningsvis at man objektiviserer erstatningsretten og ved dette statuerer ansvar i saker som hittil har blitt vurdert som ikke erstatningsbetingede. I tillegg får man den konsekvens at det blir ulik ansvarsvurdering for en og samme handling/unnlatelse avhengig av om skadevolder er forsikret eller ikke. Dette ville innebære at f.eks. i en regressak etter et kaskoforsikringsoppgjør, hvor både kaskokundens egenandel og forsikringsselskapets utbetaling tas med, vil ansvarsvurderingen overfor skadevolder være ulik for den delen av kravet som gjelder egenandelen contra resten av kravet. Juristkontakt

20 De samme rettstekniske problemene oppstår dersom skadevolders ansvarsforsikringssum ikke er tilstrekkelig i forhold til det fremsatte erstatningskravet. I samme sak med samme faktum ville man da være henvist til å foreta en skjerpet aktsomhetsbedømmelse så langt forsikringssummen rekker og deretter en mildere bedømmelse for resten av kravet. Som illustrasjon her kan det vises til «Alpinbakke-dommen» inntatt i Rt 2001 s Her hadde ansvarsforsikringsselskapet erkjent ansvar (innenfor forsikringssummen), mens partene i den aktuelle saken var skadelidte og vedkommende skisenter direkte. Dersom ansvarsselskapet her ikke hadde erkjent ansvar, ville man fått to ulike aktsomhetsvurderinger i samme sak på samme faktum. Utenlandsk rett I tilknytning til drøftelsen av barns erstatningsansvar, er von Eyben/Vagner i sin «Lærebog i erstatningsret» (4. udgave/1999) på s. 88 inne på spørsmålet om ansvarsforsikringens betydning. Det konkluderes med at formelt har ansvarsforsikringen ingen betydning for vurdering av aktsomheten. Deretter tilføyes det at man likevel kan få det inntrykk at domstolene i saker som står «på vippen» har «skelet hen til, hvorvidt det skadevoldende barn er omfattet af en ansvarsforsikring eller ej». Noenlunde det samme uttales for Danmarks del i «Innstilling I fra komiteen til å utrede spørsmålet om barns og foreldres og arbeidsgivers ansvar» (1964) på s. 34 høyre spalte: «At barns ansvar er dekket av en ansvarsforsikring, medfører prinsipielt ikke noen lempelser i de alminnelige ansvarsbetingelser. Det kan likevel trolig spores en viss tendens hos domstolene til å skjerpe ansvaret når det foreligger ansvarsforsikring, uten at dette uttales i domspremissene.» I fjerde opplag av sin bok «Skadeståndsrätt» fra 1985, uttaler Jan Hellner på s. 153: «huruvida skadeståndsskyldighet i princip skall åläggas eller inte bedöms utan hänsyn til om det finns ansvarsförsäkring eller inte.» I ovennevnte Innstilling I fra 1964 refereres det for Sveriges del på s. 37 venstre spalte bl.a: «I flere rettstilfelle har det i referatene vært nevnt at det har foreligget ansvarsforsikring, men dette har i hvert fall i eldre rettspraksis ikke vært påberopt. Stillingen er nå trolig den at det ikke skal tas hensyn til ansvarsforsikringen ved spørsmålet om barnet er ansvarlig, men at det skal tas hensyn til denne ved avgjørelsen av om erstatningsansvaret blir økonomisk rimelig for barnet.» Kort om den samlede rettskildesituasjonen Med unntak av de to Høyesterettsdommene som er gjengitt innledningsvis, finnes det etter det jeg kan se ingen tidligere avgjørende rettskilder utover forarbeidene til Skadeserstatningsloven av 1969 og noe i forarbeidene til Forsikringsavtaleloven av 1989 som jeg har vært innom ovenfor. At man ikke har flere dommer vedrørende den aktuelle problemstillingen, beror trolig på at spørsmålet for de fleste ikke fremstår som særlig tvilsomt. Grunnen til at det nå likevel settes på spissen, er at man vel aner at erstatningsretten de senere årene har blitt noe amerikanisert. Problemstillingen er som jeg kort har referert ovenfor under pkt 5 a) og b) nevnt i både svensk og dansk juridisk teori, uten at man vel har kommet lenger enn å spekulere i hva en dommer kan tenkes å legge vekt på uten at det uttrykkes i premissene. Den eneste norske rettsvitenskapsmannen som synes å ha dvelt litt ved denne problemstillingen, er professor Knut S. Selmer i et foredrag i Den norske Forsikringsforening under overskriften «Forsikringens plass i erstatningsretten», trykket i NFT 1/1960. Han uttrykker på s. 12 i artikkelen at forsikringsselskapene i prinsippet har rett i at ansvarsforsikringen kun dekker ansvar som følger av alminnelig norsk erstatningsrett, men tilføyer: «Men intet prinsipp i verden kan hindre domstolene i å skjele til ansvarsforsikringen ved avgjørelsen av erstatningssaken.» På lik linje med tilsvarende uttalelser fra våre naboland, er vel dette mer å se på som en rettssosiologisk betraktning. Det prinsipielle spørsmålet har Norges Høyesterett nå forholdt seg til for før- 20 Juristkontakt

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN?

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? INNLEDNING Siden 1. januar 1997 har et prøveprosjekt om rettsmekling vært utprøvd ved Tønsberg byrett, Agder lagmannsrett, Nordmøre herredsrett, Salten herredsrett,

Detaljer

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT I dette

Detaljer

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Domstolens behandling av saker etter barneloven Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten

Detaljer

Barnas stemme stilner i stormen

Barnas stemme stilner i stormen Barnas stemme stilner i stormen Larvik 16. januar 2013 Hilde Rakvaag seniorrådgiver Barneombudet Talsperson for barn og unge Mandat - lov og instruks Barneombudets hovedoppgave: fremme barns interesser

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Justisdepartementet Sivilavdelingen Postboks 8005 Dep 003 Oslo E.post: postmottak@jd.dep.no Oslo 16.03.2012 Høringsuttalelse

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. September 2009 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

KAMPEN MOT KAMPFIKSING

KAMPEN MOT KAMPFIKSING KAMPEN MOT KAMPFIKSING En kamp du må avgjøre alene 1 n DETTE HEFTET er utgitt av Norges Fotballforbund. Sammen med heftet hører en presentasjon i Power Point-format som fritt kan lastes ned på fotball.no/

Detaljer

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4.

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. LITTERATUR Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. Nicolay Skarning har i en årrekke vært advokat i NHO, tilknyttet

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov - kort om status Advokatlovutvalget publiserte et foreløpig lovutkast i juli 2014 Sendt på «høring» i referansegruppen

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea 1 sur 9 19/11/2012 10:22 Dagbladet Publisert søndag 18.11.2012 kl. 13:38 VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Hiv og straffeloven i de nordiske land

Hiv og straffeloven i de nordiske land &A Hiv og straffeloven i de nordiske land Hiv og straffeloven i de nordiske land I en rekke land verden over blir straffeloven anvendt mot hivpositive som har overført eller utsatt andre for en smitterisiko.

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Riksadvokatembetet Regjeringsadvokaten 2 Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker

Detaljer

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE:

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: odd.kalsnes@privatmegleren.no PUBLIKASJON: Nettavisen PUBLISERINGSDATO: 11.11.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Samtidig imøtegåelse

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR OM ADVOKATFORSIKRING

SPØRSMÅL OG SVAR OM ADVOKATFORSIKRING SPØRSMÅL OG SVAR OM ADVOKATFORSIKRING Informasjon om tilbud om kollektiv forsikringsordning gjennom LOfavør for medlemmer i LOforbund, med advokattjenester levert av HELP Forsikring. INNHOLD Hva er advokatforsikring?

Detaljer

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Hvis du trenger hjelp til utfylling av skjemaet,

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige

Detaljer

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Hva er EthicsPoint? EthicsPoint er et omfattende og konfidensielt rapporteringsverktøy

Detaljer

Offerets rettsstilling

Offerets rettsstilling Offerets rettsstilling Ragnhild Hennum Professor dr. philos Institutt for offentlig rett Offerets rettsstilling hva skal jeg snakke om? - Offerenes vei inn i strafferettsapparatet anmeldelser og mørketall

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes

Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes Advokat (H) Eirik W. Raanes Thommessens avd. for tvisteløsning og prosedyre Noen utgangspunkt Du blir oppmerksom på at forholdet til f.eks

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. November 2014 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering?

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Beskyttelse av immaterielle rettigheter kan gi din bedrift konkurransefortrinn, hevder mange, også vi i Innovasjon Norge. Men hvilket vern får oppfinnere og

Detaljer

JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO

JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO Fotograf Journalist 03:35 JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO I sju år har han kjempet for å få hjelp. Hjelp til å beskytte barna mot sin voldelige mor. Publisert i dag, for 2 timer siden Hanne Stine Kind Maria

Detaljer

DET KONGELIGE JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENT

DET KONGELIGE JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENT V DET KONGELIGE JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENT Høringsinstanser etter liste Deres ref. Vår ref. Dato 200307037 EO KKF/HL/mk 19.09.2003 Høring om behovet for harmonisering av nordisk familie- og arverett

Detaljer

NFBO Protokoll fra styremøte i København 25. april 2009

NFBO Protokoll fra styremøte i København 25. april 2009 NFBO Protokoll fra styremøte i København 25. april 2009 Møtested: Redd Barnas lokaler Deltagere: Danmark: Kuno Sørensen og Margit Harder Sverige: Ingrid Åkerman Grønland og Færøyene: Anita Johansen Norge:

Detaljer

Innhold. Innledning 13

Innhold. Innledning 13 Innhold Innledning 13 Del 1: Bakgrunn og historikk 17 1 Mekling i historisk perspektiv noen blikk til utlandet 19 1.1 De eldste tradisjoner 19 1.2 Utvikling i nyere tid 21 1.3 Utvikling av Alternative

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 18.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-079526SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagmann Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Registrarseminar 17. mars 2015 Thor Martin Abell Bjerke, sikkerhetsrådgiver Tlf. 2254 1794. Mail: t.m.bjerke@virke.no Hovedorganisasjonen Virke Virke er

Detaljer

Maktfordelingen i Norge

Maktfordelingen i Norge Maktfordelingen i Norge De tre statsmakter Stortinget Lovgivende makt Regjeringen Utøvende makt Domstolene Dømmende makt Domstolene og rettspleien i Norge Høyesterett 6 lagmannsretter 68 tingretter Inkludert

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Kari og Kjell Risvik Omslagsdesign: Bazar Forlag Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Når tilregnelighet går "under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet. Pål Grøndahl, ph.d.

Når tilregnelighet går under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet. Pål Grøndahl, ph.d. Når tilregnelighet går "under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet Pål Grøndahl, ph.d. Ulf Stridbeck, Professor, Juridisk fakultet HELSE SØR-ØST

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER:

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: Politijuristene i Hordaland v/styret ADRESSE: PUBLIKASJON: Juristkontakt PUBLISERINGSDATO: Nr. 6-2015 STOFFOMRÅDE: Forvaltning SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Samtidig

Detaljer

Vold i hjemmet # Voldsfritt

Vold i hjemmet # Voldsfritt Vold i hjemmet # Voldsfritt Av Elin Svendsen, Alexander Gjermundshaug og Jon Theodor Hauger-Dalsgard Romerikes Blad Journalister: Elin Svendsen: elsv@rb.no, mobil 91 73 47 15 Jon-Theodor Hauger-Dalsgard:

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 21. mai 2007 fra A. A hevder at B kommune v/etaten handler i strid med likestillingsloven

Detaljer

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Ofrenes rettigheter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Menneskehandel er et brudd på menneske-rettighetene og en inngripen i livet til utallige mennesker i og utenfor Europa. Stadig flere

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5?

QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? a) Nei, det er ingen aldersgrense. b) Ja, det er 18 års aldersgrense. 2. Kan skjenkestedet

Detaljer

Europarådet. pass. til dine rettigheter

Europarådet. pass. til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter 1 Velkommen til en spennende ferd Livet er en eventyrlig reise. På vår ferd treffer vi mange andre mennesker, og alle ønsker

Detaljer

To temaer: Hvordan kan velforeningene bidra positivt innen området miljø- og samferdsel?

To temaer: Hvordan kan velforeningene bidra positivt innen området miljø- og samferdsel? Årsmøte i Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Marianne Borgen, SVs gruppeleder og leder av bystyrets samferdselsog miljøkomite To temaer: Hvordan kan velforeningene bidra positivt innen området miljø-

Detaljer

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag 5. november 2014 Hvilke nasjonale rettsmidler bør finnes for barn i Norge? Advokat Frode Elgesem I vår familie som alle andre familier kommer barnas rettigheter

Detaljer

Finnmarkskommisjonen

Finnmarkskommisjonen Finnmarkskommisjonen - Kommisjonens arbeidsmåte og metodiske utfordringer Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Arbeidsmåte og metodiske utfordringer

Detaljer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering

Detaljer

HS 02/08 SAK 018/08. Hovedstyret. Politisk leder. Sak 018/08: Politisk leder informerer FORSLAG TIL VEDTAK: Saken tas til orientering.

HS 02/08 SAK 018/08. Hovedstyret. Politisk leder. Sak 018/08: Politisk leder informerer FORSLAG TIL VEDTAK: Saken tas til orientering. HS 02/08 SAK 018/08 Til: Hovedstyret Fra: Politisk leder Sak 018/08: Politisk leder informerer Vedlagt følger notat fra politisk leder. FORSLAG TIL VEDTAK: Saken tas til orientering. Synliggjøring /profilering

Detaljer

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ Sak 2013-04: Trusler mot journalister og redaktører - veiledning Som omtalt i statusrapporten til styrets møte 4. desember 2012, ble det 9. januar avholdt

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. A II. B III. C S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Bårdsen: Saken gjelder

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett E-handelstrender i Norden 2015 Slik handler vi på nett 1 3 4 5 6-8 Anna Borg Enkelhet er enkelt eller? Rapporten kort oppsummert Fakta Sverige, Danmark, Finland og Norge Sterk netthandel i Norden 9-12

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Barnas stemme. Østfold 28. mars 2014

Barnas stemme. Østfold 28. mars 2014 . Barnas stemme Østfold 28. mars 2014. Stortinget Regjeringen Barnelikestillings- og inkluderings departementet.. Utnevner barneombudet Barneombudet Åremål 6 år barnevernspedagoger psykolog jurister samfunnsvitere

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

HVA ER GALT MED BARNEVERNET?

HVA ER GALT MED BARNEVERNET? HVA ER GALT MED BARNEVERNET? Det finnes en del mennesker i Norge som har en klokkeklar tro på at barnevernet er en hjelpeinstitusjon som jobber ut fra "barnets beste" o g som da også barnevernet er meget

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Fang drømmen Dan Schimmel, prosjektleder og politisk konsulent for arbeids markedstematikk

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

JAN TENNØE. Prosesskrift til Oslo tingrett

JAN TENNØE. Prosesskrift til Oslo tingrett JAN TENNØE Advokat med møterett for Høyesterett Grindbakken 58, 0765 Oslo Tlf. 92 21 98 90, 0033 632 94 74 93 Mail: jantennoe@gmail.com Prosesskrift til Oslo tingrett Oslo tingretts sak nr.11 089355 TVI

Detaljer

Oppdragsvilkår. Rettshjelpsdekning

Oppdragsvilkår. Rettshjelpsdekning Oppdragsvilkår De til enhver tid gjeldende oppdragsvilkårene (se www.advokatfirmaetthrane.no) gjelder for all juridisk bistand Advokatfirmeat Thrane (org.nr. 996 197 182 Firmaet ) leverer til kunder. Unntak

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold, seksuelle overgrep, tvangsekteskap,

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Nedbemanning. Styrkeløftet 30.11.15. Knut Skaslien

Nedbemanning. Styrkeløftet 30.11.15. Knut Skaslien Nedbemanning Styrkeløftet 30.11.15 Knut Skaslien Landsstyrets 10 bud: NJs prinsipper ved nedbemanning 1. Nei til nedbemanning Vær kritisk til bedrifts-/konsernledelsens analyse av virkeligheten og framtidsutsiktene.

Detaljer

EPSI studie av kundetilfredsheten Offentlige tjenester i Norge, 2012

EPSI studie av kundetilfredsheten Offentlige tjenester i Norge, 2012 EPSI studie av kundetilfredsheten Offentlige tjenester i Norge, 2012 Årets studie av offentlige tjenester baserer seg på omtrent 20 intervjuer per telefon med nordmenn. Norstat Norge AS har stått for feltarbeidet

Detaljer

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN DOMSTOL ADMINISTRASJONEN NOTAT Bestemmelser om valg av lagrettemedlemmer og meddommere. Innledning Det er domstolleder som bestemmer antallet medlemmer i utvalgene, og som fordeler dette antallet mellom

Detaljer