tidende nr årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "tidende nr. 10-2012 167. årgang"

Transkript

1 midtøsten misjon s tidende nr årgang

2 Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger Telefon Kontonr. for gaver: E-post: Redaksjonen: Generalsekretær: Jeffrey Huseby Redaktør: Sigurd Egeland Redaksjonssekretær: Marit Rødland Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland Abonnement: Tlf Årsabonnement kr 395,- Studenter kr 195,- Utlandet utenom Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 395,- Kjære leser Av og til er det godt å stanse opp og ta et overblikk, ta en pause fra de daglige gjøremålene og se litt langt fram. Alle organisasjoner gjør det fra tid til annen. I NMS er dette en prosess som går i sirkel, hvert tredje år skal en ny strategiplan legges fram for generalforsamlingen. Men før den skal legges fram er den blitt sigurd egeland, kommunikasj. sjef jobbet med i nesten to år. Dette arbeidet har akkurat startet, og det er store spørsmål vi skal svare på. Vår virkelighet endrer seg raskt. De landene vi samarbeider med får stadig høyere nivå på utdanning og til dels velstand. Teknologien har åpnet for helt nye måter å samarbeide på. Det blir stadig dyrere å drive misjonsarbeid fra Norge, men gaveinntektene holder ikke tritt. Kirken er i tilbakegang i Norge og Europa, mens den vokser i de verdensdelene vi tradisjonelt har drevet misjon i. Dette og mer til gjør at vi er nødt til å se om vi skal gjøre ting på en annen måte i stedet for å fortsette som før. Det kan være en vanskelig prosess, men den er også vitaliserende for organisasjonen. Det er inspirerende å sitte sammen med de som styrer denne organisasjonen og diskutere de lange linjene. En av de utfordringene vi står overfor er å drive arbeid i muslimske land. Her er det lett å trå feil, så vi må lytte til de som har erfaring. Bjørn Bues minneforelesning om menneskerettigheter ble i år holdt av Drs Cornelis Hulsman, som har lang erfaring fra Egypt der kristne og muslimer lever side om side. Det er interessant å høre ham snu litt opp ned på noen forestillinger vi har om hvordan tingene henger sammen. Vi må ta på alvor hans oppfordring om å være kritiske til nyhetsformidlingen, og gjerne våge å se på våre egne oppfatninger av hvordan verden ser ut. Litt slik som vi må gjøre i en strategiprosess. Omars historie i dette nummeret om omvendelse til kristendom og hans erfaringer som konvertitt er en fin anledning til å prøve å se verden og Norge gjennom andres øyne. Vi må ta inn over oss at det også i Norge kan være en utfordring å leve som kristen etter å ha konvertert fra Islam. Annonser: Halsne Reklame & Media tlf Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS. PS: Hvis noen lurer på hvorfor bladet som kommer i november heter nummer 10, er det fordi dobbeltnummeret som skulle vært 9/10 kommer i desember og heter 11/12. MILJØMERKET forsidefoto fra midtøsten: istockphoto.com 241 Trykksak 782

3 Innhold i dette nummer 4 4 midtøsten: Traumeheling Det er en skam at kvinner som er voldtatt også får skylden for overgrepet, sier biskop Thomas i Egypt. Det har han gjort noe med. 8 norge/midtøsten: Check your facts Dere må hjelpe de kristne til å være kristne, sier Dr. Hulsman, sjefredaktør i Arab West Report og foreleser på menneskerettsforelesningen på Misjonshøgskolen, på spørsmål om hva utenlandske misjonsorganisasjoner kan gjøre for kirken i Egypt. 10 norge: Brenner for sitt folk Somaliske Omar M. Hirsi er ikke i tvil: Jesus lever. Nå ønsker han å bli prest for sine landsmenn. Les hans gripende livshistorie. 12 midtøsten: Ny tid nye muligheter Det teologiske seminaret i Kairo (ETSC) og Misjonshøgskolen har et spennende utvekslingsprogram. Administrasjonsleder på ETSC, Maryam Hanna, sier at Gud har gitt dem mange nye muligheter etter revolusjonen. 18 norge: Nå snakker vi strategi I et strategiarbeid er det viktig å se organisasjonen utenfra. 20 madagaskar: Få solen til å koke maten din Misjonær Stine H. Pedersen underviser i ny matlagingsmetode faste spalter Leder Utgangspunkt Nistepakken Bønnesiden Misjonærkontakten Rundturen Nytt NMS U-sidene misjonstidende

4

5 kvinner Traumeheling for trakasserte kvinner Det er en skam at kvinner som er voldtatt også får skylden for voldtekten, mener biskop Thomas i Den koptiske kirken i Egypt. Derfor har han gjort noe med problemet, og satt i gang et program ved kurssenteret Anastasia, som holder hus i tilknytning til det mer kjente retreat- og konferansesenteret Anafora. Tekst: Marit Rødland Foto: Åslaug Ihle Thingnæs midtøsten: På kurssenteret Anastasia er det nå startet opp et program for seksuelt trakasserte kvinner. Samfunnet ellers mener at kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep, ikke er respektable. I tillegg til å ha blitt voldtatt, blir kvinnen svært ofte også anklaget for voldtekten. Den er hennes egen feil. Det er hun som har lagt opp til det. Dette gjør at mange kvinner, i tillegg til å ha en traumatisk opplevelse på grunn av overgrepet, også blir traumatisert fordi de ikke kan snakke med noen om dette. De er redde for å miste respekt både i familien og i samfunnet. En skam Ved Anastasia mener man at det er en skam at kvinnene skal måtte føle det slik. I de mer alvorlige tilfellene av overgrep - og der det skjer fra et annet familiemedlem - må offeret stå ansikt til ansikt med overgriperen hver dag, fordi de lever under samme tak. Traumene kvinnene får og inntrykkene dette gjør på dem, snakkes det ikke nok om, verken på skolene eller i kirkene. Ofte er det snakk om unge kvinner som automatisk blir marginalisert og fratatt muligheten til å ta del i samfunnslivet. Hvis de forteller om det som har skjedd, vil mange av dem bli utstøtt fra familien. Hvis de er gift, vil ofte mannen ta ut skilsmisse, og de stiller uten rettigheter. De blir sammenliknet med prostituerte. Hva gjør dette med disse kvinnene? De opplever angst, sinne, depresjon og at de blir gjort til offer. De opplever seksuelle problemer, selvmordstanker, problemer med å forholde seg til andre. Mange av dem føler seg forfulgte, har tvangstanker og viser tegn på posttraumatisk stress. Frykten for hva som skjer om de melder fra om seksuelle overgrep farger dem for en lang periode av livet. Men hvis de derimot får hjelp til å snakke om det, får anledning til å sette ord på de vonde tankene, så har dette en positiv virkning på dem for resten av livet. "Frykten for hva som skjer om de melder fra farger dem." Suksess Å gi en slik mulighet var bakgrunnen for at biskop Thomas, i samarbeid med en komite, initierte dette programmet for traumeheling. Visjonen er utledet av navnet Anastasia. Språklig betyr Anastasia oppstandelse eller det å løfte opp. Både retreatsenteret Anafora og kurssenteret Anastasia har det til felles at de vil løfte opp mennesker, være et sted med aksept og kjærlighet til alle, uansett bakgrunn, meninger og troserfaringer. Inspirert av klostrene er stedet laget slik at det skal virke til sinnsro, fred, enkelhet, uforstyrrelighet, heling og kjærlighet. Kursene på Anastasia vil også gi mulighet til læring. Det holdes ulike kurs av kapasitetsbyggende karakter. Siden 2006 har Anastasia hatt programmet de kaller Axia, og som skal myndiggjøre kvinner. Axia er blitt en av Anastasias suksesser. Siden oppstarten i 2006 har mer enn 500 unge kvinner vært gjennom dette programmet. De fleste er unge kvinner mellom 17 og 30 år med det til felles at de har blitt seksuelt traumatisert. Axia vil myndiggjøre disse kvinnene, og løfte dem opp. misjonstidende

6 kvinner Utenom selve helingen av traumene, vil kvinnene også få anledning til å lære en ny ferdighet, og studere mer om kapasitetsbygging. Til slutt handler det om å lage framtidsplaner, og den enkelte kvinne selv må finne ut hva hun ønsker etter at hun er ferdig med programmet. Det er mange historier som forteller om disse unge kvinnenes oppblomstring og suksess. Gjennom Axia-programmet får de mange nye utfordringer, og forskjellen i tankemønster og innstilling er for de flestes vedkommende iøyenfallende etter endt kurs. Framover Anastasia har i inneværende prosjektperiode som mål å hjelpe 180 jenter gjennom tre år. Ønsket er å hjelpe jentene til å se hva som har gjort dem traumatisert, og til å bryte syklusen med vold som har gjort at de er blitt ofre. Anastasia vil også følge opp 30 av damene med videre opplæring, slik at de kan gi kunnskapen videre i sin landsby når de drar derfra., og slik bidra til en oppvåkning omkring disse problemstillingene i det lokalsamfunn de lever i. Senteret vil også stable på bena en ressursbank der det samles litteratur om traumer og ressurser til seminarer. I tillegg er det et ønske å etablere et rådgivningskontor som mer permanent kan gi hjelp og oppfølging til traumatiserte kvinner. Slik håper Anastasia å gi nye visjoner og mål for disse unge kvinnene. Senteret ønsker at de skal bli aktive familiemedlemmer, aktive i kirken, på jobb og i samfunnet. Senteret vil også tilby juridisk bistand i saker som krever advokathjelp. Anastasia vil bygge en sunn generasjon kvinner som er skikkelig i stand til å stå opp for sine rettigheter. Det handler om å mydiggjøre kvinner ved å hele og utdanne. Triste nyheter fra Pakistan Fredag 21. september 2012: Protestene mot den mediaomtalte filmen, som av muslimer oppleves som sterkt blasfemisk, førte til at demonstranter angrep både offentlige og private eiendommer på ulike stedet i landet. For NMS samarbeidskirke (Peshawar Bispedømme i Church of Pakistan) fikk protestene størst følger i Mardan distrikt. Tusenvis av aktivister gikk her til angrep mot og satte fyr på flere bygninger på kirkens eiendom i Mardan, en eiendom som fremfor noen annen i Pakistan kan sies å være arv etter norsk misjonsinnsats i området. Den vakre St. Paul s Church og den nærliggende skolen ble begge antent av inntrengerne på stasjonen. Det samme skjedde med presteboligen, rektorboligen og et annet hus. Disse bygningene ble fullstendig ødelagt, inklusiv det som fantes av møbler, innbo og bøker. Ingen personer kom likevel til skade, da alle som bodde på stasjonen klarte å rømme fra stedet gjennom en port bak på eiendommen. Peshawar bispedømme har allerede tatt fatt på gjenoppbyggingsarbeidet på stasjonen i Mardan. Et lokalt universitet har gitt nye møbler til skolen. Utfordringen videre vil bl.a. være å få tak i bøker til biblioteket og teknisk utstyr til kjemi/fysikkrom og datarom. Bare tre uker før dette overfallet hadde skolen installert 25 nye datamaskiner til undervisningsbruk. NMS ønsker å gi Peshawar bispedømme litt ekstra drahjelp inn i de investeringer og det gjenoppbyggingsarbeid som ligger foran. Du oppfordres herved til å være med på en slik hjelpepakke til Mardan. Benytt kontonummer og merk innbetalingen med prosjektnummer: misjonstidende

7 Det viktigste er relasjoner relasjoner Vi må ikke bare lese om folk. Vi må møte dem. Og vi må møte folk fra alle lag og alle religioner. Tekst: Marit Rødland Foto: Gerd Marie Ådna norge/midtøsten: Slik startet Dr. Cornelis Hulsman sin menneskerettighetsforelesning på Misjonshøgskolen (MHS) 22. oktober; Kjærlighet imellom frykt og konflikt. Den årlige Bjørn Bue-forelesningen om menneskerettigheter ble dette året holdt for tiende gang. Temaet var situasjonen i Egypt. Relasjoner Hulsman er sjefredaktør for Arab-West Report, som produseres av Center for Intercultural Dialogue and Translation (CIDT) i Kairo. Han er av hollandsk opprinnelse og er gift med egyptiske Wawsan G.A. Hulsman-Khalil. Hulsman har en mastergrad i utviklingsstudier, og det var arbeidet som rådgiver i utviklingsprosjekt som først gjorde at han kom til Egypt. Han arbeidet også i flere år blant afrikanske immigranter i Nederland, før han dro tilbake til Egypt. Her ble han engasjert i journalistikk og mediefag. Spesialfeltet har i mange år vært tverrkulturell kommunikasjon og religionsdialog, og spesielt er han opptatt av relasjonene mellom islam og kristendom. Vi må ikke bare lese om folk, vi må møte dem. Og vi må møte folk fra alle lag og fra alle religioner, sa sjefredaktøren, og fortsatte: I Bibelen sier Jesus i Matteus 25: Jeg var sulten, og dere gav meg mat. Jeg var tørst, og dere gav meg drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. Jeg var uten klær, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, dere besøkte meg. Media Vi har problemer med media, understrekte Hulsman i sin forelesning. Både vestlige og muslimske medier fokuserer bare på det negative hos hverandre. I denne negative spiralen glemmer vi alt det gode som skjer. Og litt av det gode vil jeg fortelle om nå. I begynnelsen av revolusjonen var det muslimer som beskyttet kristne og ba for dem, at alt måtte gå bra med dem. Vi så muslimske brødre og søstre som gikk i tog for å støtte kristne. Da kristne ble drept rundt nyttårsskiftet 2012, var det muslimer som sørget og laget minnehøytidelighet etterpå. Og fattigdomsproblemet jobber vi med sammen, både muslim og kristen. Dette skjer i Egypt og bør bli nevnt. Hva nå? Hva betyr så revolusjonen for de kristne i Egypt? Først og fremst at det er frie valg nå. Den valgte presidenten har dessuten bedt fire personer om å være assisterende presidenter. Og det er fire personer som reflekterer veldig forskjellige strømninger i samfunnet. Den ene er kristen. Noen mener det er blitt verre for kristne i Egypt etter revolusjonen. Det har vært noen sammenstøt, men det er også en bakgrunn for disse som forklarer en del. Dette blir det imidlertid aldri skrevet om. Personlig mener jeg det er mange positive tegn i Egypt nå. Men ting kan fortsatt gå galt. Skal vi motvirke det negative, må vi jobbe sammen, sier Hulsman. Jeg tror det viktigste av alt er å bygge relasjoner. Biskop Golta mener man skal være optimistisk med tanke på framtiden. p media: Vi har problemer med media, både vestlige og muslimske, sier Dr. Cornelis Hulsman. Hæren har for eksempel vært med på å bygge opp igjen kirker som er blitt ødelagt. Men det går også an å være pessimistisk, for man frykter islamister og mobber i gatene. Hva kan så vi i Vesten gjøre? spør Hulsman til slutt. Vi må lære oss mer om emnet. Det er ikke slik at alt er sort eller hvitt. Man må ikke beskylde islam for alt. Og det er viktig å ta vare på vår neste, samme hvem det måtte være. Man må høre på egyptere som har erfaring i dialog. Respekt for islam er ikke det samme som å ha en islamsk tro. Man må oppmuntre og sette mot i egypterne. Vi må snakke mer sammen, og finne våre veier til samhandling. Vi er alle sammen like for Gud. misjonstidende

8 Check your facts! * * Sjekk fakta! Det kan være litt "irriterende" å høre på årets foreleser ved Bjørn Bues minne forelesning, Dr. Cornelis Hulsman. Han gjør det vanskelig å ha bastante synspunkter, noe mange av oss liker ganske godt å ha. Tekst: Sigurd Egeland Foto: Gerd Marie Ådna norge/midtøsten: I sin forelesning hadde Cornelis Hulsman flere eksempler på hendelser som vestlige medier rapporterte på en feilaktig måte, noe han tilskriver både mangel på kunnskap og mer eller mindre bevisste ønsker om å rapportere ensidig. Hulsman er opptatt av at dette gir oss et galt bilde av konflikter i Midtøsten, og kan være med på å sementere fordommer og øke konfliktnivået. Situasjonen nå Vi spør ham om situasjonen for kristne i Midtøsten. Typisk nok er Hulsman raskt ute med å påpeke at alle land i regionen er forskjellige. Muslimske land er ikke like, alle land har sin egen historie. Selv kjenner han best forholdene i Egypt, og forteller at mens det i 1920 var 8,3 prosent av landets befolkning som var kristne, så er andelen i dag 6 prosent, og den er fremdeles synkende. De kristne opplever bare unntaksvis å bli forfulgt i Egypt, og det er heller ikke bare kristne som forlater landet. Fattigdommen og urolighetene er faktorer som gjør at mange reiser, sier Hulsman. Men selv om kristne kan leve relativt trygt i Egypt, er det mange som drar på grunn av den kraftige påvirkningen fra islam i samfunnet, ikke minst av hensyn til barna. Hulsman forteller at det i en del muslimske miljøer har vært en vekkelse som på mange måter kan minne om en søndagsskolebevegelse. Dette bidrar til at muslimske barn får større selvtillit i forhold til sin tro, og det er stadig vanskeligere for ungdommen å bekjenne sin kristentro. Av hensyn til dette er det en del kristne som forlater landet. Hulsman forteller om kristne menigheter som stadig må ta farvel med noen av sine medlemmer som flytter til utlandet, og slår fast at det naturlig nok har en negativ innvirkning på de som blir igjen. Hva kan vi gjøre? Det er ikke bare emigrasjon som påvirker de kristne menighetene i Egypt. Hulsman forteller om en utstrakt migrasjon innen landet, der folk søker til byene for å finne jobber. Det er naturligvis ikke bare kristne som flytter, men siden menighetene ofte er små, føles det tomt etter de som drar. Hulsman forteller om en venn som er pastor i en liten by Dere må hjelpe de kristne til å være kristne, sier Hulsman. på landsbygda, og som flere ganger i året drar inn til for eksempel Kairo for å oppsøke tidligere menighetsmedlemmer og be om støtte til fortsatt drift av den lokale kirken. Det er ingen lett oppgave, siden noe av grunnen til at folk flytter er at de søker større kristne fellesskap og derfor raskt vil få forpliktelser overfor sin nye menighet. Det er naturlig å spørre Hulsman om hans syn på hva utenlandske misjonsorganisasjoner kan gjøre for kirken i Egypt. Dere må hjelpe de kristne til å være kristne, sier han. Han forklarer dette ved å påpeke at mange kristne konverterer til islam, siden det da ofte blir lettere å få jobb, samtidig som det sosiale livet blir enklere. Ved å støtte opp om prosjekter som er rettet inn mot å sørge for livsoppholdet til folk, vil organisasjonene oppnå at det er enklere for de kristne å beholde troen, hevder Hulsman, og framholder også at dette er arbeid som må gjøres i samarbeid med den lokale kirken. Oppfatninger I minneforelesningen hadde Hulsman stadige referanser til Matteus 25, der Jesus snakker om den dagen han kom- 8 misjonstidende

9 sjekk fakta Konvertering Han er i noen tilfeller skeptisk til kristne konvertitter som bruker media til å fortelle om sin situasjon. Kristne elsker historier om mennesker som har konvertert fra islam. Noen konvertitter kan bruke det som en mulighet for å få oppmerkq Flere sider: Det er ikke alltid i medienes interesse å vise flere sider av samme sak, sier Cornelis Hulsman. mer for å skille sauene fra geitene og spør hva vi har gjort mot hans minste. Vi spør ham om dette er en tekst som kan gi gjenklang i muslimske miljøer, og han forteller at han en gang sendte denne teksten til en gruppe muslimer i Nederland og ba om respons. De var klare på at teksten var allmenngyldig og også kunne brukes i en muslimsk sammenheng, sier han. Han framhever viktigheten av å finne en felles base, en plattform som utgangspunkt for samtaler mellom kristne og muslimer. Denne teksten kan være et slikt utgangspunkt. Hulsman bruker mye av tiden til å prøve å bryte med en del av de oppfatninger vi i Vesten kan ha av forholdene i Egypt. Han påpeker at de aller fleste som omvender seg fra kristendommen gjør det frivillig. Det har vært historier om kristne som blir kidnappet og tvunget til å konvertere, men Hulsman sier at de fleste av disse historiene ikke er sanne. Han gjentar mange ganger under intervjuet at det er veldig viktig å sjekke kildene for de historiene vi hører fra regionen, samtidig som han innser at det ikke alltid er lett. Som eksempel bruker han det inntrykket mange har av at folk som konverterer til kristendommen blir forfulgt. Det er ikke nødvendigvis et problem å konvertere til kristendom. Problemet oppstår når du begynner å snakke nedsettende om islam. Det er ikke alltid i medienes interesse å vise flere sider av samme sak, det selger som regel ikke så bra. somhet, sier Hulsman, og fortsetter: - Jeg har hjulpet noen mennesker ut av Egypt fordi de ikke lenger var trygge der, men jeg sier til dem at i stedet for å gå ut og vitne til muslimer i sitt nye nabolag skal de oppsøke den lokale kirken og leve et vanlig liv som kristen. Han understreker at konvertering i hans øyne ikke skjer fra en dag til den neste. Det er en prosess som gjerne kan ta noen år før den er ferdig. Til slutt spør vi Hulsman om hvordan kristne kan få til en god dialog med muslimer, et spørsmål han liker godt. En god dialog er grunnlaget for å få ned konfliktnivået mellom muslimer og «Vesten». Men det er ikke nødvendigvis enkelt. Du kan ikke bare gå til en moské for å få kontakt, da vil du som regel bli møtt med skepsis og mistanker, sier han. Han forteller at det noen steder i Nederland blir arrangert dialogmøter mellom kristne og muslimer en gang i året. Da er det frivillige som sammen med myndighetene står for gjennomføringen, og det er lagt klare premisser for møtet. Hulsman er også veldig opptatt av å få de unge i tale. Vi har opplegg klart for å ta imot ungdommer i Egypt, der de kan jobbe som frivillige i forskjellige prosjekter. Vi tar oss av alt det praktiske og lager gode og trygge rammer for dem. Det eneste vi forlanger er at de skriver eller forteller om sine erfaringer etterpå. Slik kan de bidra til å bryte ned fordommer og fortelle at virkeligheten ikke alltid er sånn som vi har blitt fortalt eller liker å tro. misjonstidende

10 Brenner Jesus virker! Han sier det med et bredt smil om munnen. Omar, som ble drevet fra sitt hjem som tenåring, som levde i flere land, som forlot storfamilien, som selv ble forlatt av ektefellen, og som nå bor i Norge. Gud har ledet meg hit. Tekst & foto: Bethi Dirdal Jåtun norge: Det er ikke tvil i Omars sjel. Jesus er levende. Det er et faktum like mye som det er en naturlig del av livet. Han beretter rolig og tilforlatelig sin historie, en livsbane så utrolig fjern fra vår, og innenfor et rammeverk så ufattelig annerledes oppbygget enn det vi kjenner til. Norge er det beste landet i verden, sier han. Og nordmenn er flotte folk, men vanskelige å forstå. Det er ikke bare språket, men kulturen. Han lar det henge litt i lufta. Forstår du? På jakt Det var ikke kristentroen som gjorde at Omar Mahmoud Hirsi (39) forlot Somalia i 20-årsalderen. Han var da en sterkt troende muslim, men opplevde krig, familiesplittelse og død nærmest på kroppen. Somalia var ikke noe godt sted å være, og det undret ham. For ifølge Koranen skulle Allah sørge for sine. Det han opplevde av krig og fordrivelser, maktkonstellasjoner og konspirasjoner i sitt eget hjemland, harmonerte ikke. Dette var noe jeg tenkte, men aldri snakket høyt om, forteller Omar som krysset grensen til Kenya i 1994 og bodde i Nairobi i noen måneder. Han hadde en søster som hadde etablert seg der, og som tjente nok til livets opphold gjennom driften av en liten kiosk. Etter få år dro han videre. Til Sør-Afrika denne gangen. Hvorfor? Jeg ønsket et bedre liv, og Sør- Afrika er det beste landet i Afrika. Han ble etter hvert businessman i landet, solg- 10 misjonstidende

11 en fri mann for sitt folk te sko og klær. Giftet seg i Johannesburg med sin utkårede, en kvinne fra Somalia, og fikk etter hvert to sønner som i dag er 11 og 13 år og bor i Elverum sammen med sin mor. Mannen i arresten Omar var fortsatt på jakt etter et bedre liv, og dro etter hvert nordover for å finne seg en bedre betalt jobb. Kone og barn forlot han i Sør-Afrika. Vi hadde tett kontakt hele tiden. Men det var viktig for meg å sørge bedre for familien min, forklarer han, og grep muligheten da søsteren som bodde i Storbritannia, ville hjelpe ham til Europa. Det jeg ikke visste, var at hun hadde funnet Jesus. Søsteren min hadde konvertert, men våget ikke å fortelle meg det, i frykt for min reaksjon, sier han. Men Omar kom seg ikke til Europa i denne omgang. Han ble stoppet med falskt pass på flyplassen i Uganda og havnet i arresten. Der møtte jeg mannen, begynner han. Vi er ved et vesentlig vendepunkt i Omars liv. Mannen i arresten var kristen. Han fortalte ingenting selv, sier Omar, og det er tydelig at han fortsatt, flere år etter, stusser litt over akkurat det, for han understreker det flere ganger. Men det forhindret ham ikke fra å snakke med mannen og stille ham alle de spørsmålene som han uten å vite om det, hadde båret på lenge. Noe skjedde inni meg. Rent fysisk. Jeg vet ingen bedre måte å forklare det på enn at det var som elektrisitet, beskriver Omar. Jeg kjente at ånden min var tørst, og jeg spurte og grov. Mannen forklarte godt. Han var selv tidligere muslim og kjente Koranen ut og inn. Nytt vendepunkt Hvis dette virkelig er Gud, tenkte jeg, så skal jeg be ham ta meg ut herfra. Han pauser. Jeg fikk en lett vei ut, sier han så og ser på meg. Og så sier han ikke mer om akkurat den saken. I 2003 befinner Omar seg i Kirkenes, nærmest lysår fra Somalia. Gud tok meg til Norge, sier han overbevist. På mottaket i Kirkenes traff han andre somaliere. Jesus, som han hadde fått et glimt av i arresten i Uganda, forsvant ut på sidelinjen. Livet var lett og uforpliktende å leve. Han fikk oppholdstillatelse i Norge, og etter ett år på mottaket, bar det til Måløy. Her studerte han norsk på dagtid og jobbet på fiskemottak om kveldene. Han hadde ingen nære venner, verken blant utlendinger eller nordmenn, og etter hvert presset også savnet av kone og barn sterkere på. Jeg kjente meg deprimert, beskriver han enkelt. En preken på TV ble et nytt vendepunkt i Omars liv. Pastorens ord ga den samme elektriske følelsen i kroppen som han hadde kjent i arresten i Uganda. Han begynte å be igjen. Jeg sa til ham at jeg ville gå sammen med ham. Kona vendte ham ryggen I dag har Omar flyttet fra Måløy til den beste plassen i landet, som han beskriver det. Vi er i Rogaland, og her har han funnet sitt fellesskap i innvandrerarbeidet tilknyttet Salem i Stavanger. Nær 100 mennesker samles til gudstjeneste her hver søndag. Også Omar og hans fem kristne kamerater fra Somalia er å finne i forsamlingen. Han har mistet ektefellen på grunn av kristentroen. Hun kom sammen med Jeg kjente at ånden min var tørst, og jeg spurte og grov. guttene til Norge i Familiegjenforening, sier han forklarende. Jeg fortalte ikke at jeg hadde blitt kristen, men guttene mine fant Bibelen i veska. Hun spurte meg direkte: Tror du på Jesus? Jeg bekreftet, men var rask med å si at vi kunne leve med ulikhetene våre. Hun som muslim, og jeg som kristen. Men det ble med en måned. Hun kunne verken akseptere dette for sin egen eller guttenes del. Dette er tungt for Omar. Men han treffer guttene sine innimellom. Dette er vanskelig, og Omar innrømmer at han innimellom er i ferd med å gi opp. Men han ber likevel. Vil bli prest Der er håp! sier han plutselig strålende. Han er takknemlig for livet han lever i dag. Selv om det innebærer til dels store forsakelser, få venner, ingen familie og et levende trusselbilde hengende over seg. Som somalier skal du være muslim. Er du ikke redd? Nei, jeg gjør ingenting galt og har ingenting å skjule. Jeg er en fri mann i et fritt land, svarer han rolig og forteller at han har fått en familie i et norsk ektepar som har jobbet som misjonærer i Øst-Afrika. De forstår, sier han stille. Omar er med i en levende internettkirke, der han møter hundrevis, ja tusenvis av somaliere. Her får han fortelle og formidle, noe han trives veldig godt med. Han brenner for folket sitt, og kjenner på et kall til å gjøre mer for dem. Jeg går med ønsket om å bli prest, sier han, og fortsetter: Og jeg håper at jeg en dag med Guds hjelp skal få virkeliggjort det. misjonstidende

12 Nye muligheter tid Selv om situasjonen i Egypt etter revolusjonen i januar i fjor har skapt mange utfordringer for kirken, har den også gjort at en nå ser mange flotte nye muligheter. Det evangelisk-teologiske seminaret i Cairo (ETSC) investerer i og starter opp seminar også i Alexandria og Minya. Dette er en åpen dør og en mulighet uten sidestykke, som kirken har ventet lenge på. 12 misjonstidende

13 ny tid t muligheter: Situasjonen i Egypt har også gjort at kirken ser nye muligheter. Her fra slumlandsbyen på Muqattan. q besøk: Gerd Marie Ådna var på besøk i Egypt dagen etter at revolusjonen startet. Foto: Marit Rødland Utveksling Seminaret i Kairo ble grunnlagt av presbyterianske misjonærer og lokale kristne i 1863, og er det teologiske seminaret i Egypt som Misjonshøgskolen (MHS) har et spennende utvekslingsprogram med. Programmet har betydd utveksling av både lærerkrefter og studenter. Dette året har det ikke vært noen utveksling på grunn av en noe usikker situasjon i landet. Men en regner med å komme i gang igjen etter hvert. Jeg var imidlertid på besøk på seminaret den 26. januar i fjor (dagen etter revolusjonen), og hadde med meg 14 studenter og min kollega Inger Brit Haugen, forteller Gerd Marie Ådna, førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Misjonshøgskolen. Vi skulle prate med fem kvinner fra staben og fra studentflokken om Kvinnens rolle i samfunnet. Det var en veldig interessant prat, og de kvinnene er modige og flotte, sier Ådna. Ådna har selv hatt en spesiell interesse for Egypt siden hun studerte der på 1980-tallet. Tekst: Marit Rødland Foto: Gerd Marie Ådna midtøsten: I en tid da hele den egyptiske nasjon søker å forme sin nye identitet og skape et samfunn som ønsker sosial rettferdighet, frihet, fred og forsoning, mener ETSC at det ikke finnes noen bedre anledning enn dette til å kommunisere evangeliet - gjennom utdannede og kvalifiserte ledere som kan leve ut kristen tro og kjærlighet i sine omgivelser. Den presbyterianske kirken er en minoritetskirke i landet. Det er den koptiske kirken som er stor. Av de ca 80 millioner menneskene som bor i Egypt, regner man at omkring 6-7 prosent er kristne. De aller fleste av disse hører til i den koptiske kirken, mens det er omkring som hører til i den presbyterianske. Denne kirken oppsto fra hollandsk og amerikansk misjon på 1800-tallet. Det er stort sett et godt samarbeid mellom de to kirkene i dag. Her kan nevnes det egyptiske bibelselskapet, mediaforetakene Middle East Media og Sat7. Utdanningsbehov Seminaret og MHS har egentlig sprunget ut av ganske like behov. I Norge ble NMS stiftet i 1842, og ganske snart fikk man behov for en misjonærutdanning. Det samme gjaldt for ETSC. De hadde en visjon, og trengte en teologisk utdanning. Seminaret ble et faktum, først med lokaler på en båt på Nilen. I dag har seminaret full teologisk utdanning for prester, men også teologisk utdanning på andre nivå, inkludert mastergrad. Det er i senere år bygget nye bygninger på eiendommen i Abasiyya i Kairo, samt at den gamle bygningen er rehabilitert. Nå har misjonstidende

14 ny tid ETSC: Det egyptiske teologiske seminar i Kairo, som fyller 150 år i løpet av dette skoleåret, sier dette om seg selv: Vi er til for å forberede, utruste og gi praksis til prester og ledere i Den evangelisk presbyterianske kirke, og til andre kristne kirker i Egypt, i den arabiske verden og arabiske menigheter utenlands, slik at disse kan være kvalifiserte til å tjene kirken og samfunnet. Studiene seminaret tilbyr er: Rådgivning og sjelesorg, bachelorgrad i teologi, mastergrad i teologi, bibelske studier, kristendom i Midtøsten og lederskap og administrasjon. Så har de også eksamensrett for en linje som kalles opplæring av kvinner, og en som heter opplæring av lekfolk. man også fått på plass en del leiligheter for ansatte, noe som er viktig med tanke på hvor lang tid det kan ta å komme seg gjennom sentrum i en slik storby. Det er også blitt bygget en filial til ETSC i Alexandria. Den er i drift på andre året nå. Her er det 26 studenter. Til sammen har seminarene i de to byene ca. 280 studenter, og 83 av dem er kvinner. De studerer på alle nivå, men kan ikke ordineres til prester. Men de kan være medlem av menighetsrådene, de kan være lærere i søndagsskolene og i voksenopplæringen. Det er også en filial i Minya (sør i Egypt). Den har 30 studenter. Minya representerer ryggraden i kristendommen i Egypt, sier ETSC. Og selv om kirken i sør er fattig rent økonomisk, er den rik på solide menneskelige ressurser rundt om i menighetene. Å få åpnet Minya Campus dette året, gjør at man kan tilby en solid støtte til de trofaste kristne i sør som en motpol til de forventede vanskene fra fundamentalister etter revolusjonen, sier ETSC. Nye muligheter Rektor på ETSC er Dr. Atef Gendy. Han har en doktorgrad i Nytestamentet fra Aberdeen. Dr. Gendy har vært i Norge og på MHS en rekke ganger, så han er etter hvert også en "Herren vil vise seg i sitt arbeid. Hans hånd virker." kjent skikkelse her. Han er en høyt respektert person med et stort nettverk både i Egypt og ellers i verden. Hvert år inviteres det gjesteprofessorer til å forelese, også fra MHS. I tillegg til mange egyptiske lærere foreleser to utenlandske professorer dessuten hele året gjennom. Administrasjonslederen på ETSC heter Maryam Hanna, og hun er ansvarlig for seminarets utenlandskontakter. De ønsker seg flere utenlandsstudenter, også fra Norge, og synes samarbeidet med MHS og studentutvekslingen har vært berikende på flere måter. Vi har vært bekymret, det har vært mange utfordringer, sier Maryam Hanna. Men Gud har gitt oss mange nye muligheter! Ut av dette kaoset som kom etter revolusjonen, vil Herren vise seg i sitt arbeid. Hans hånd virker! Samarbeid Erfaringene med samarbeidet sett fra MHS sin side er gode. Studentene som har vært der på 2-4 måneders opphold, er entydig positive, forteller Gerd Marie Ådna videre, og fortsetter: De har lært en kristen minoritetskirke å kjenne, og det på en helt annen måte enn bare ved å lese om den i bøker. Det er utfordrende å leve i et så muslimsk samfunn, og i en liten p gode: Erfaringene med samarbeidet sett fra MHS sin side er gode, sier Gerd Marie Ådna. Foto: Marit Rødland kirke med små økonomiske midler. Men de setter veldig pris på at noen utenfor landets grenser vet om dem, tenker på dem, ber for dem. Det er styrkende i vanskelige tider. Seminaret er en institusjon i Nord- Afrika som har vært gjennom den arabiske våren, og det er hjertet i den presbyterianske kirke i Egypt, sier Ådna. 14 misjonstidende

15 Utgangspunkt biogass kari skår sørheim landsstyreleiar Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Viktige vegval Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Evangelisering og menighetsbygging Diakoni og bistand Lederutvikling og organisasjonsbygging Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/ Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør- Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 70, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av ca for eninger/grupper og arbeider i sju regioner. Misjonsavtaler: NMS har 616 misjonsavtaler med 577 menigheter i Den norske kirke. Gavebudsjett 2012: ca. 90,2 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: Vi har hatt ein viktig strategikonferanse i NMS i haust. Vegen vidare for NMS var tema for foredrag og samtalar. I løpet av dei neste månadane skal heile organisasjonen involverast i prosessen. Vi ser det som svært viktig med brei og aktiv deltaking, og ser med forventning fram til mange gode innspel. Utgangspunktet denne gongen er samandrag av opningstalen min på konferansen. Vi treng å vera saman. Vi treng å lytta til kvarandre og dela tankar og visjonar. Vi har kvar vår plass i NMS, kvar vår referanseramme og erfaringsbakgrunn, og saman skal vi finna den gode og farbare vegen vidare for vår tradisjonsrike, 170-årige organisasjon. Vårt kall og vårt oppdrag er å vera ein misjonsorganisasjon som formidlar evangeliet i ord og handling der evangeliet ikkje er kjent, og der den kristne kyrkja står svakt. Det vil undra meg mykje om vi gjennom prosessen som startar i dag vil definera oss bort frå dette kallet. Den globale kyrkja har utvikla seg og endra balansepunkt i den tida NMS har arbeidd, men kyrkja står framleis svakt mange stader, og andre stader misser den festet sitt. Jesus Kristus er framleis vegen, sanninga og livet, og framleis er det slik at ingen kjem til Gud Fader utan gjennom han. Dette trur vi på, og dette handlar vi etter, også 170 år etter stiftinga av NMS. NMS vil bli utfordra på fleire måtar i tida framover, m.a. til å bli ein meir «lettbeint» organisasjon. Ein ny generasjon utfordrar oss som den seriøse, solide, demokratiske organisasjonen vi er, til å bli ein raskare og meir endringsorientert organisasjon både ute og heime. Å kunna kombinera det solide med det enkle vil møta oss sterkare i tida framover. Utvikling av kyrkje- og organisasjonsliv i Norge vi også utfordra oss framover. Den norske kyrkja (Dnk) sine vegval vil påverka våre strategiar og plassering. Vi er, og eg håpar vi framleis skal vera i Den norske kyrkja, og framstå som Dnk sin misjonsorganisasjon nr 1. Det er her vi kjenner oss heime, og vi vil på vår måte arbeida for at kyrkja skal utvikla seg slik at vi framleis kan høyra til der. Mange av oss fylgjer utviklinga i kyrkja med spenning og tildels med uro. Det gjeld i høve til både lære og organisering. Vala våre kristne søsterorganisasjonar i Norge gjer vil få ringverknader også for oss og støttespelarane våre. Organisasjonar vi kjenner slektskap til har blitt, eller drøftar å bli eigne kyrkjesamfunn, og kanskje har vi endåtil fått ei ny luthersk frikyrkje i Norge om 20 år? Kvar er NMS då? Det store spørsmålet vi må finna svar på i høve til vårt kall må bli: Kvar vil vi i framtida finna den åndelege og økonomiske «motoren» i NMS? Utan åndeleg motor har vi inga kraft! Utan økonomisk styrke kjem vi ikkje langt nok. Den åndelege og den økonomiske motoren heng saman. Vi må tenkja nøye gjennom og drøfta fordomsfritt desse spørsmåla. Vi må sjå til at vi også i framtida har åndeleg og økonomisk «motor» for arbeidet vårt. misjonstidende

16 Nistepakken atle roger mydland misjonær i mekong Jesu åpne dør Jeg har i den senere tid sett at det i religionene og kulturene finnes dører som kanskje Gud har satt inn. Dører som på en naturlig måte kan åpne opp for Guds lys og varme. Ofte ser vi på kultur og religion som hinder for misjon og utvikling. Men hvis det finnes dører og vi klarer å åpne disse dørene, kan både religion og kultur være viktige støttespillere for å gi rom for Guds tilgivelse og kjærlighet. En slik dør finnes i buddhismens nulltoleranse for synd. Buddhas fem leveregler er nesten identiske med Bibelens ti bud. For den som virkelig vil til himmelen, har buddhismen 227 bud for menn og 311 for kvinner. Alle må holdes om en skal ha en liten mulighet til å komme frem til buddhismens himmel (nirvana). Selv en liten syndig tanke vil føre til den sikre undergang. Om det skulle finnes flere liv (Buddha snakker ikke selv om reinkarnasjon), så ville vi hver gang vi lever legge til nye synder. Buddha så livet som en uendelig sirkel av lidelse og synd og prøvde å finne en vei ut av denne evige runddansen. Det er som om vi hører Paulus i Rom 7,22-24: Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? Buddha søkte etter en vei ut. Han stilte spørsmål ved fattigdom, krig, sykdom og alderdom. Livet er som en blomst som spirer opp, blomstrer, og i morgen er den visnet. Det må finnes en vei ut. Han oppfordrer folk til å søke sannheten og leve rett. Løsningen var allikevel så skjult. I over 2500 år har buddhister søkt og lett. De har møtt en dør som de i seg selv ikke kan åpne, en dør som skiller synd fra Gud. Så blir det nesten litt for enkelt: Jesus sier: "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg." (Joh 14,6). Når fortvilelsen over synd og den evige fortapelse blir stor, kan et enkelt kors virke for lite og nesten ubetydelig. Hva kan det gjøre med min fortvilelse? Kan en manns død hjelpe meg? Noen møter en dør og sier at døren er stengt. Andre vil si: Her er en dør, la oss åpne og se hva som er bak. Når så døren blir åpnet på gløtt, blir nådens frigjøring og renselse i Kristus så ubeskrivelig stor. Det vi alle trenger, er det Jesus har å tilby. Buddhistene møter den stengte dør. En evig stengt dør. Dette er i realiteten en så fryktinngydende realitet at svært få tør å tenke den tanken fullt ut. Hva skjer når jeg kommer til Himmelens port? Ja, bare en syndig tanke vil føre et menneske direkte til helvete. - Og det som verre er; det finnes ingen utvei, ingen mulighet til å unnslippe. Mange buddhister har lempet litt på dette og sier at om en lever et godt liv, vil en kunne rette opp det som gikk galt i forrige liv. Bibelen sier: "Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus", Rom 3, I møte med fortapelsen har Gud selv satt en dør. Den som går inn gjennom den vil finne tilgivelse og fred med Gud og få en forsikring om evig liv sammen med Ham. foto: øivind egeland 16 misjonstidende

17 Bønnesiden ved gunn bakken bønn Region Nord: Takk for leirarbeidet i regionen Takk for de mange unge som ønsker å være ledere på leir Takk for alle som tar på seg ulike frivillige oppgaver Takk for foreningene som så trofast holder på, år etter år. Be om at det må være gode møteplasser der mennesker får påfyll i sitt kristenliv og inspirasjon i misjonsarbeidet Takk og be for alle ansatte og frivillige, spesielt for de nye ansatte Gerd Åsvang og Joakim Tverrbakk, at de må finne seg til rette i arbeidet og oppleve det meningsfylt Takk og be for styrer og råd Be for barn og unge vi treffer på leir, i barnegrupper og på andre arrangementer. Be om at det som er sådd må spire og gro i unge sinn Be om at Gud må kalle voksne til lederansvar på leirene Be for menighetene i Nord-Norge, at misjonsprosjektene må være til inspirasjon Be for leirstedene, at de må være gode møteplasser for misjonsarbeidet Region Møre: Takk og be for trofaste foreninger og enkeltmedlemmer Takk og be for menigheter med misjonsavtale Takk og be for leirstedene Phillipshaugen og Kjeldsund, som begge har 50-årsmarkering i år Takk og be for ansatte og frivillige som gjør en god og trofast innsats Takk og be for NMS gjenbruksbutikker, medarbeiderne og butikkstyrene Be om at foreningene blir et sted hvor den enkelte henter både informasjon om misjon og får oppleve et godt åndelig fellesskap Be for arbeidet i SMM (Samarbeidsråd for menighet og misjon) i Møre Be om visdom, kreativitet og Guds ledelse for områdeutvalgene og regionsstyret Be for planlegging og gjennomføring av basarer, julemesser og andre arrangementer foto: per ivar johansen Midtøsten: Takk for Bibelselskapet i Egypt som sprer bibler, kristen litteratur, filmer og musikk til alle landets kirker, og til mange som ikke har hørt evangeliet Takk for retreatsenteret Anafora og undervisningssenteret Anastasia, hvor mange finner åndelig påfyll, veiledning og hjelp i personlige kriser Takk for innsatsen til den diakonale stiftelsen Great Flood Society i Egypt som gir en bedre hverdag til vanskeligstilte barn og voksne uten helse- og utdanningstilbud Be for en fredelig utvikling i Egypt hvor også de kristne kan få innflytelse i etablering av ny grunnlov og ny samfunnsorden Be for engasjement som NMS har i regionen: kristent mediearbeid gjennom bl.a. SAT-7, menneskerettighetsarbeid, Bibelselskapets bokhandel, rehabiliteringsprosjektet for kvinner utsatt for overgrep (v/anastasia), og senteret for gatebarn i Kairo i regi av Great Flood Society Be for studenter og lærere ved det teologiske fakultet i Kairo og det nye annekset med deltidsutdannelse i Alexandria Pakistan: Be også for vår samarbeidskirke i Peshawar bispedømme, Pakistan. Be for de ansatte, at de får være med og informere, inspirere og være til velsignelse misjonstidende

18 Nå snakker vi Sett deg ned med kaffikoppen i godstolen din, og les dette: Det gjelder nemlig hvordan NMS skal være og arbeide i framtiden. Det er viktig for deg, og det er viktig for hele organisasjonen. Hva vil NMS være framover? Tekst & foto: Marit Rødland norge: Strategikonferansen som ble holdt på Sola i oktober er første skritt på en toårig reise som ender på generalforsamlingen i Oslo sommeren På neste side er det en tidslinje som viser gangen i dette arbeidet. På strategikonferansen møttes alle lederne fra misjonsfeltene våre (representantene), alle landsstyrets medlemmer, alle regionlederne, alle ledere på NMS sitt hovedkontor, NMS U sin ledelse samt leder av medarbeiderforeningene. Som begynnelsen på en lang, men veldig interessant veg, skulle alle deltakerne starte en idédugnad når det gjaldt NMS sin strategi framover. Generalsekretær Jeffrey Huseby hadde et innledende foredrag: Når det gjelder strategi trenger vi å tenke videre framover. Vi må være en proaktiv organisasjon. En proaktiv organisasjon betyr at vi prøver å forstå forutsetningene for organisasjonen ut fra erfaring og tar initiativ til å løse en situasjon før den oppstår. Det motsatte av proaktiv er reaktiv, og det betyr å være avventende. Det dumme med å være avventende er at en da ofte venter til det er for sent. I et strategiarbeid er det viktig å få sett organisasjonen utenfra. Det er en god ting å være proaktiv, eller føre vàr. Det handler om oppgaveforståelse, samfunnsforståelse, menneskeforståelse, kulturforståelse og grenseforståelse. Kjennetegn på proaktive organisasjoner er at de tydeliggjør primæroppgavene, de leser samtiden, har bevisst utvikling og endring, har hensiktsmessige strukturer og har tid til refleksjon. I et strategiarbeid er det viktig å få sett organisasjonen utenfra. Av noen utvalgte personer i det kirkelige miljø i Norge blir NMS beskrevet som: en litt tung og byråkratisk organisasjon som snakker mer til hjernen enn til hjertet en organisasjon som alltid har vært der arbeider bl.a på Madagaskar har en litt utydelig profil har liten evne til å engasjere Personer fra tre miljøer var invitert til å holde innlegg på konferansen, slik at vi kunne få vite noe om forventningene fra de miljøene de representerte: Misjonær i Oslo, Maicon Ste Da jeg kom til Norge for sn kirkelig struktur, men et over gel. Misjonsorganisasjonene ikke så veldig mange kristne sjon og tro bør være en del av Berit Agøy, generalsekretær i De frivillige organisasjonen folkelig grunnengasjement, d ger. De som har vært fortrop menigheten. Kirkens viktigst Kristus. Og kirken, det er oss ter til landet nå. Hvordan ten tene helt konkret med å få m Kirkemøtet utfordret alle døp drende. Kirken trenger NMS Utfordringene fra ungdomsorgan ved NMS sin linje på Hald Inter De var begge veldig gira for NM våre misjonsland, men ingen av Marie Svendsen Nerheim: Marie fikk oppleve NMS i M i Lørenskog fikk være med p hun så og opplevde der. Da h NMS som fanget henne opp. til dem som møtte henne. Det vi kaller gruppen Hvis ikke går vi til dem som rangere ungdomsturer til mis Og så må det følges opp når Hilde Sande: NMS har utrolig mye å ko trenger noe konkret. Det ka at det vi gjør er til nytte for men noen må gjøre det! Ka koble oss sammen? Lærer på Connect, Aganr Aas Dette er viktig, dette skal vi en sketsj som handler om et p genting. Det er faren for oss a mange med stort ansvar og li arbeidet må til. Unge v både menighet og misjon, og 18 misjonstidende

19 strategi uernagel fra Brasil: art to år siden, så jeg at dere har en tung raskende sekulært samfunn, sa Steuernavil ikke gi opp global misjon, men det er her hjemme lenger heller, mente han. Mihverdagen til den enkelte kristne. Mellomkirkelig råd, sa blant annet: e har en sterk rolle i kirkebildet. Det er et erfor trenger vi organisasjonenes erfarinpene i misjonen, er også ofte de ivrigste i e ordning er å frelse mennesker for Jesus. Det kommer også mange kristne emigranker vi om integrering? Og: Hjelp menigheisjonsdimensjonen inn i alt kirkens arbeid. te til å virke misjon. Det er ganske utfor-, men NMS trenger også kirken. isasjonen, NMS U, var det to tidligere elever nasjonale Senter, Connect, som skulle si noe om. S da de gikk på Hald og var utplassert i ett av dem hører lenger til i NMS. Hvorfor ikke? ali da hun gjennom sin statskirkemenighet å en tur dit. Hun ble veldig berørt av det un kom hjem igjen opplevde hun ikke et Hun trengte et fellesskap, og gikk da heller må få steder å møtes, bli et fellesskap. kan tilby oss nettopp det. Jeg tror på å arjonslandene, for da skapes et engasjement. de kommer tilbake. mme med! Men gruppen år n være viktig å få en utfordring, og se andre. Vi er ikke vanskelige å tenne, nskje en informasjonskanal som kan land: ta med oss videre, sier Atle Antonsen i roblem på en arbeidsplass. Og så skjer inlle. Ting kan ta for lang tid, i NMS er det ten myndighet. En reell prioritering av oksne vil ha full pakke i sitt engasjement, alt på en gang. Strategiplanens vei fra starten i oktober 2012 til den skal opp på generalforsamlingen i 2014: I løpet av en hektisk helg på Sola var vi også innom en blomsterdugnad der alt det som går bra i NMS ble trukket fram. Stor innsats ble også lagt ned i arbeid med vår identitet. Identiet er det som gjør oss til det vi er, og som skiller oss fra andre. Det er vanskelig å vite hva vi vil uten å vite hvem vi er. Identitet er viktig for tilhørighet, gjenkjennelse og motivasjon. Hvordan oppfatter andre oss? Hvilket bilde ønsker vi å gi av oss selv? Hvem er vi? Hvilket bilde har folk av oss? Det er mange svar etter hvem vi spør. Men hva er det VI vil? Misjonstidende vil følge strategiarbeidet etter hvert som det går mot generalforsamling i 2014, og vi kommer tilbake med nye rapporter underveis h h h Oktober 2012: Strategikonferanse med landsstyret, regionstyreledere, regionledere, representanter, ledelse ved hovedadministrasjonen og ansatteforeninger November 2012: Start på bred prosess for å samle innspill fra hele organisasjonen, våre samarbeidspartnere og Den norske kirke 20. februar 2013: Frist for innsending av innspill fra staber og regionsstyrer Mars 2013: Drøfting av enkelttemaer på ledersamling 1. mai 2013: Frist for innspill fra områdeutvalgene 14. juni 2013: Drøfting i landsstyret 20. august 2013: Utsendelse av sakspapirer til Rådsmøtet oktober 2013: Drøfting av strategiplan på Rådsmøtet, der også representanter for samarbeidspartnere fra andre land deltar November 2013: Strategiplanen går ut til høring til ansatteforeninger og regionsstyrer April 2014: Vedtak i landsstyret om forslag til strategiplan Juli 2014: Generalforsamling misjonstidende

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Region Sørvest 1. Innledende kommentarer Dette strategidokumentet bygger på NLMs grunnregler

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013

Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013 Innholdsoversikt til nettsiden www.sjelesorgogveiledning.no Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013 Velkommen Sjelesorg

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER

HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER Mars 2016 Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet. Åp. 1:17, 18 Kjære venner og medarbeidere, Denne verden

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene

KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene Indonesia Senegal India Israel www.kmmisjon.no Kall og visjon Kristen Muslimmisjon (KMM) er en evangelisk-luthersk misjonsorganisasjon som ble dannet

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp Kandidater til MUF-styret Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp 1.Mars 2010 Astrid Rydland Bjørke Navn: Astrid Rydland Bjørke Alder:

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

FLYKTNINGESØNDAG. Forslag til gjennomføring av gudstjenesten: Flyktningesøndag

FLYKTNINGESØNDAG. Forslag til gjennomføring av gudstjenesten: Flyktningesøndag FLYKTNINGESØNDAG Forslag til gjennomføring av gudstjenesten: Flyktningesøndag (Dette kan også tilpasses og brukes på gudstjenester eller samlinger i andre kirkesamfunn. Bruk det som passer) 1.Inngang (preludium)

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Velkomen til soknerådskurs

Velkomen til soknerådskurs Velkomen til soknerådskurs 1 Rop det ut med hjertets jubel, gledesbudet fra ham selv: Livet kan bli nytt fra nå av, slettet ut er synd og gjeld! Ordet vitner høyt og hellig om hans kjærlighet og makt.

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Vi en menighet. En vakker kropp. Se på illustrasjonen av sirkler ut fra korset. Hvor opplever du at du er for øyeblikket? Hvor vil du gjerne være?

Vi en menighet. En vakker kropp. Se på illustrasjonen av sirkler ut fra korset. Hvor opplever du at du er for øyeblikket? Hvor vil du gjerne være? Vi en menighet Ord-assosiasjon > Hvilke ord, ideer og tanker assosierer du med ordet menighet? > Hva assosierer du med familie? > For noen er det positivt ladet å tenke på kirken som familie, for andre

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet Filipperne Ydmykhet fører til enhet Menigheten i Filippi Apg 16 Romersk koloni, stolte av dette (v. 20-21, 37-39). Menigheten begynte med Lydia Første menigheten i Europa Kunne kjøpe og selge eiendom,

Detaljer

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». GUD Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». Den lille Bibel Johannes 3.16 «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne,

Detaljer

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 BESTILLINGEN: Kristen misjon foregår på ulike måter, fra evangelisering til helsebistand. I en del av verdens land er «tradisjonell» misjon umulig

Detaljer

Transformation Burundi - 5

Transformation Burundi - 5 1 2 4 lorem Infobrev ipsum Sommeren 2014 problemnr., dato Transformation Burundi - 5 Fredag 8. august til lørdag 23. august 2014 Presentasjoner Her er teamet på tre: Andreas Woie er pastor i Sandnes og

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn!

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn! Konfirmasjonsgudstjenester September 2009 Gudstjenesten er et tverrfaglig samarbeid i staben og med ungdomsledere der konfirmantene er hovedpersoner og medvirker også med sang. Ungdomsledere (20-25stk)

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden.

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden. Preken i Fjellhamar kirke 20. mars 2011 2. søndag i faste Kapellan Elisabeth Lund Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING

3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING Werner Nachtigal Stephan Gängel 3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING GLOBAL OUTREACH DAY Treningshefte TRENINGSHEFTE Gi en mann en fisk og du metter ham den dagen. Lær en mann å fiske og du metter ham for

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

PREKENTIPS TIL FAMILIEGUDSTJENESTE OM FORFULGTE KRISTNE

PREKENTIPS TIL FAMILIEGUDSTJENESTE OM FORFULGTE KRISTNE PREKEN OM FORFULGTE KRISTNE Tipsene kan gjerne kombineres 1) MOBBING OG ERTING. Knytt temaet forfølgelse opp mot temaet å bli mobbet eller ertet for noe. Mange barn har egne erfaringer rundt dette, eller

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Hvordan bli en kristen?

Hvordan bli en kristen? Hvordan bli en kristen? Det sier seg selv at før vi hjelper noen til å bli kristne, må vi forsikre oss om at de i rimelig grad vet hvem og hva de sier ja til, og at det er snakk om å overgi seg til Gud,

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet.

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Leksjon 1 Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Oversikt 1. Gud ser bare to kategorier av mennesker i verden. 2. Gud har født oss til å være Hans barn. (Johannes 1:11-12; Galaterbrevet

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Ledermanual. Verdigrunnlag

Ledermanual. Verdigrunnlag Ledermanual Verdigrunnlag Innhold 3 Vår visjon 4 Vårt oppdrag 5 Våre verdier og holdninger 6 Våre løfter 7 Inspirasjon Kjære menighetsarbeider Takk for at du har engasjert deg i menighetsarbeidet. Flekkerøy

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Fagplan i RLE 4. trinn

Fagplan i RLE 4. trinn Fagplan i RLE 4. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk 4 FILOSOFI OG ETIKK Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier. 4 FILOSOFI OG ETIKK Gjengi

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer