Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal. Årsmelding 2004

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal. Årsmelding 2004"

Transkript

1 Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal Årsmelding

2 2 Illustrasjon: Bernt Tordhol

3 Nasjonalparkene vår nye profil Forsida er tatt fra den regionale profileringsbrosjyra, og viser Memurutindane i Jotunheimen Innholdsfortegnelse Regionrådsleder Per Dag Hole... 4 Regionsjef Ole Aasaaren... 6 På vei til Nasjonalparkriket... 8 DA-midler for Nord-Gudbrandsdal Jord- og skogbruk Lokal forvalting av BU-midlar Fjellbeite gjev beste lammekjøttet Regiondata samarbeid og samordning av IKT Handel og reiseliv Profilering Lillehammer Støtte til enkeltbedrifter Utflyttertreff i Oslo OPUS gir de voksne en ny sjanse Opplæringskontoret for snekkerfag Regionalt rusprosjekt Fyrkjer i fokus SAVIS - samordning av virkemidler innen sysselsettingspolitikken Aktuell statistikk Partnerskapsmidler tildeling

4 Regionrådsleder Per Dag Hole 2004 har vært et år der Regionrådet i Nord-Gudbrandsdal der det har hatt flere møter for å finne tilpasningsformer på det regionale samarbeidet som er i samsvar med de forventninger og krav kommunene setter, og ikke minst våre samarbeidspartnere, samt regionale og sentrale myndigheter. Disse prosessene må kontinuerlig bli diskutert. Vi må alltid være åpne for hvordan dette arbeidet skal organiseres, slik at vi framstår som en attraktiv region. Vi må stille krav til dette arbeidet slik at de samarbeidende kommuner kan se resultater av de ressurser som blir satt inn i det regionale samarbeidet. For å lykkes med det må vi minst ha det ambisjonsnivå som er i dag, alternativet vil bli at en kobler seg fra samfunnsutviklingen. Økonomiske midler må i så stor grad som mulig bli fordelt så nær brukerne som mulig. Det oppnår vi ikke uten et regionalt forpliktende samarbeid. Det regionale arbeidet må både politisk og administrativt ha en fri og uavhengig rolle. Ikke minst må vi vitalisere regionrådets rolle, slik at den enkelte kommunepolitiker blir mer delaktig i regionalpolitikken. Det vil også være en utfordring å samordne de administrative ressursene i kommunene til å bistå regionkontoret i dette arbeidet. Det har vært mange gode debatter i 2004, som gir all grunn til å tro at en vil komme frem til forbedringer, og som vil bidra til at Nord- Gudbrandsdalen vil få den ønskede utvikling i 2005 og årene som kommer. Vi har mange utfordringer å ta fatt på. Her kan nevnes områder som den regionale satsingen på næringutvikling i randsonene til nasjonalparkene (Nasjonalparkriket). Det vil etter min mening være næringslivet selv, ved reiselivbransjen, som må få en aktiv rolle i forhold til prosjektets fremtid når prosjektet 100 % blir tatt over av regionen fra Det bør ikke være noen tvil om at her har alle kommunene i NGD gode muligheter til resultater. Vårt klare signal til omverdenen er at vi er klare for å ta den utfordringen. Distriktsmedisinsk senter er under etablering. Det vil være viktig for befolkningen i vår region å få tilgang på helsetjenester uten å måtte reise lange avstander. Politisk vil det imidlertid være viktig at dette ikke blir en unnskyldning for 4

5 helsemyndighetene til å sentralisere viktige spesialisthelsetjenester i enda større grad enn det som blir gjort i dag. Ordningen med kompensasjon for bortfallet av differensiert arbeidsgiveravgift vil stille krav, og samtidig gi oss muligheter til å styre virkemiddelbruken mot næringslivet og bedriftene i regionen. Dette bør ha den effekten at næringlivet selv kan ha den nødvendige utviklingsmulighet, og møte fremtiden vel så godt som i konkurrerende regioner. Sammen med prøveordningen for BU-midlene mener jeg dette arbeidet klart viser at om det ikke har vært et forpliktende godt samarbeid i regionen ville disse midlene fortsatt vært styrt fra sentralt hold. Dette bør være begynnelsen, her er det utfordringer fremover til å overta nye områder. I tilegg er det en rekke saker og områder som det har vært jobbet godt med fra regionkontoret. Her kan bl.a. nevnes: felles innkjøpsordning, ITsamarbeid, landbruk, der sentrale områder har vært rovdyrmelding, WTO-forhandlinger, samferdsel, de videregående skolene i regionen og ordningen med desentralisert høyskoleutdanning, kultur og kulturbasert næringsliv. I tillegg kommer alle de saker regionrådet har sendt uttale på. Dette er en god samordning av den interessepolitikk som blir ført fra Nord-Gudbrandsdalen. Dette arbeidet vet vi alle at det bare blir mer og mer behov for, særlig når det i den sentrale politikken ikke blir lagt nok vekt på distriktenes spesielle utfordringer. Når en summerer det antall saker og områder som det er nødvendig og nyttig å ha en regional samordning på, ville det ikke vært mulig for kommuner enkeltvis å få gjort denne jobben. Derfor er min konklusjon etter erfaringer som er gjort gjennom 2004 at vi er enda mer avhengig at vi lykkes i det regionale samarbeidet i

6 Regionsjef Ole Aasaaren Vi er å regne med når Innlandet skal peke på mulige fyrtårnssatsinger. Det å være synlig og attraktiv er en arbeidsoppgave som aldri avsluttes. Ved å stå fram som døler som er sterke i troen på egne ferdigheter, bevisste på kvaliteter i egen region og evne til å gjøre naboene gode, vil folk trives. Nord-Gudbrandsdalen en region for opplevelse, utfoldelse og livskvalitet Av Ole Aasaaren, regionsjef Etter tre år med partnerskapsavtaler mellom kommunene i Nord- Gudbrandsdal er fremdeles innholdet i samarbeidet under utvikling. Nytt ved utgangen av 2004 var utviklingskontrakter for 2005, med fokus på regionens konkurranseprofil nasjonalparksatsinga i regionen. Selv om regionenes initiativ og utfordringer spenner over et vidt spekter av oppgaver, er arbeidet med å få flest mulig virkemiddelaktører i Opplandssamfunnet til å bidra inn mot vårt store utviklingsprosjekt en fornuftig tenking. For alle som arbeider med samfunnsutvikling er prioritering en vanskelig øvelse. Gjennom satsingen på Innlandet 2010 ble Nord-Gudbrandsdalen synliggjort innenfor flere viktige utviklingsområder, slik som nasjonalparksatsing, mat og matkultur og profileringsarbeid. Regionale virkemidler Gjennom partnerskapsmidler, DAmidler og BU-midler forvaltes betydelige økonomiske virkemidler via regionkontoret. Partnerskapsmidlene er i stadig større grad i ferd med å bli midler som partnerskapsstyret setter inn for å utvikle områder som er prioritert i planarbeid for regionen. Det betyr at mulighetene for å bruke partnerskapsmidlene som søknadspott for mer tilfeldige søknader blir tilsvarende mindre. Forsøksordningen med lokal forvaltning av BU-midler har nå fått regionalt prioriterte retningslinjer, og er i ferd med å få en form som vi forventer skal bli en permanent ordning. Kompensasjonsordningen for bortfall av redusert arbeidsgiveravgift (DA) har fått en form i norddalen som kopieres av andre regioner. På tross av at vi ønsker den gamle ordningen tilbake, må vi si at tilbakeføringen av midler gir mange muligheter for å stimulere gode bedriftsretta satsinger og regionale utviklingstiltak. 6

7 Nasjonalparkriket Nasjonalparkriket har i 2004 blitt et begrep som brukes av statsråder når de skal gi eksempler på interessante utviklingsprosjekt som de har tro på. Ved å gi en halv million kroner har Landbruksdepartementet vist at regjeringen har tro på prosjektet. Gjennom arbeidet med langsiktig tiltaksplan får nå satsinga en konkretisering som gjør at oppmerksomheten og interessen for satsing vil nå nye høyder i Reiselivet har vist vei når det gjelder å ta utviklingsprosjektet raskt i bruk i konkret salgsarbeid for å øke verdiskapingen i regionen. Regiondata Omstilling og modernisering av offentlig sektor har regional fokus, og er gjennom prosjektet Regiondata i ferd med å vise resultater som forhåpentligvis vil innfri de forventninger kommunene har. Regionen ansatte prosjektleder høsten Det er flere aktuelle utviklingsområder innen IKT som i løpet av 2005 kan komme inn under overbygningen Regiondata. Fokusområder og samarbeid Behandlingen av kommunestrukturprosjektet syner foreløpig at det er en noe avventende holdning til sammenslåinger. Etablering av ulike former for samarbeid mellom kommunene får imidlertid et stadig større omfang. Det sveiser regionen sammen, og blir et alternativ for å få ut stordriftsfordeler. Et stadig mer utvidet samarbeid vil også være et grunnlag for å kunne tildele enkeltkommuner eller samarbeidende kommuner, et ansvar for noen arbeidsoppgaver på vegne av hele regionen. På regionalt nivå ser vi at det er etablert en sterk holdning i norddalen for at en del oppgaver naturlig hører hjemme på regionkontoret. Vi på regionkontoret er tilfreds med at vi er en opplagt samarbeidspartner for alle kommunene i viktige spørsmål for samfunnsutviklingen i regionen. Næringslivets rolle i regionsamarbeidet I samarbeidsavtalen mellom de seks kommunene heter det at regionrådet skal fremme regionens interesser med spesiell vekt på næringsutvikling. I den sammenheng er det nå i ferd med å formalisere seg et forum der næringsansvarlige i kommunene og regionkontoret møtes. Et regionalt næringsforum, med regionkontoret som sekretariat, er under etablering. Ordningen med kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, og regionkontoret som sekretariat, har ført til et tettere samarbeid mellom regionkontoret og regionalt næringsliv. Framtida i norddalen Landbruks- og matdepartementet har et forskningsprosjekt som heter Framtidsbygda En av konklusjonene som presenteres er: Bygdenes muligheter for overlevelse og suksess avhenger litt av rammevilkår, beliggenhet og naturlige forutsetninger, men mest av alt av mentalitet, endringsvillighet og kultur i bygda. Jeg har god tro på bygdene i Nord- Gudbrandsdalen - også i 2020! 7

8 På vei til Nasjonalparkriket I 2015 kommer en italiensk familie oppover Gudbrandsdalen, på vei til Nasjonalparkriket de har lest så mye om før de dro hjemmefra. De stopper ved den store velkomsttavla og informasjonsskiltene ved E6, og plukker med seg en informasjonsavis om sommerens arrangementer før de drar videre. Men de er allerede godt forberedt gjennom håndboka de har skaffet seg, der de har lest om rafting i ville elver, møter med urtidsdyrene moskus, de hyggelige småturene gjennom velholdte kulturlandskap, de vide, åpne fjellslettene, mulighetene for en dag å leve som veidemenn, geologistien der du kan lete etter egne steiner, de gamle seteranleggene som serverer lokal mat, de spennende konsertene som hvert år holdes inne ved Gjende, og mye, mye mer. Etter de planlagte to dagene finner de besøkende ut at de vil forlenge oppholdet. Ved henvendelse til den felles informasjons- og bookingsentralen for hele området får de omgående oversikt over ledig overnattingskapasitet den neste natta Nasjonalparkbegrepet brukes over hele verden, og er en internasjonalt innarbeidet merkevare som signaliserer natur av høy kvalitet. I Nord- Gudbrandsdalen har vi en unik konsentrasjon av nasjonalparker, også i internasjonal sammenheng, men de markedsmessige fortinn dette gir, er svakt utnyttet i dag. Nasjonalparksatsinga i Nord- Gudbrandsdal er et regionalt utviklingsprosjekt som har som visjon å utvikle Nasjonalparkriket, med særlig vekt på verdiskaping både i reiselivsbedriftene og tilgrensende næringer, som annen servicenæring og landbruket. Det er internasjonal enighet om at framtidig etterspørsel ikke bare vil omfatte dramatisk og vakker natur, men en kombinasjon av natur, aktiviteter og kultur. Nord- Gudbrandsdalen har nettopp muligheten for å tilby en slik kombinasjon. Regionen har flere områder som er utpekt som nasjonalt verdifulle kulturlandskap, flest freda bygninger i landet, synlige spor etter en gammel fangstkultur, satsing på lokal matkultur og et bredt aktivitetstilbud, både innen naturaktiviteter og kulturarrangementer. Hovedutfordringen i satsinga blir å tilrettelegge og samordne eksisterende elementer, slik at en kan tilby aktive naturopplevelser i kombinasjon med ekte, lokal kultur. Utgangspunktet er med andre ord at det skal skje like mye i områdene mellom parkene, men at nasjonalparkene skal tjene som de markedsmessige fyrtårnene og fungere som en felles overbygning for utvikling av et helhetlig reiselivsprodukt. Prosjektet har ei styringsgruppe bestående av representanter for deltakerne i samarbeidsavtalen, som ble undertegnet i februar Styringsgruppa består av representanter fra Regionrådet i Nord- Gudbrandsdal, reiselivslagene og fjellstyrene i Nord-Gudbrandsdalen, 8

9 Skjåk Almenning, Oppland Fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland og Statsskog Sør-Norge. Prosjektet har egen prosjektleder, faglig referansegruppe, en politisk referansegruppe (bestående av ordførerne i de seks deltakende kommunene), samt arbeidsgrupper for temaene Kompetanseutvikling, Innovasjon og produktutvikling innen landbruk/kulturlandskap/ kulturminner, Område- og produktutvikling innen tradisjonelt reiseliv, Markedsføring og Skilting. I tillegg jobbes det med en sårbarhetsanalyse av regionale miljøvernmyndigheter (Fylkesmannen). Bidragene fra disse gruppene skal danne grunnlaget for den langsiktige tiltaksplanen for nasjonalparksatsinga. Satsinga skal være tiltaksretta. I april 2004 ble det lyst ut 1.2 mill. kr. i tiltaksmidler. Med en måneds søknadsfrist og en klausul om at hver søker bare kunne sende en søknad, kom det likevel inn 45 søknader. Midler ble fordelt i juni, slik at vi kom i gang med konkrete tiltak allerede første sommeren. Det ble fordelt midler til tiltak i alle kommuner, bl.a. støtte til et seterturismeprosjekt i Lordalen, kultursti på Høvringen, bedriftsutvikling i Vågå og Dovre, og et prosjekt for å lage kulturstier langs noen av de gamle vatningsvegene i Lom og Skjåk. Når det gjelder fellesoppgaver på regionalt nivå er vi i gang med et prosjekt for å få til en mer helhetlig skilting, kompetansetiltak, felles markedsplan for reiselivslaga i regionen, og opprettelse av en nasjonalparkrute, dvs. ei bilrute med en del stoppunkter/opplevelses-punkter langs ruta, etter mønster av utenlandske ruter, som Skottlands Malt whisky trail. Det jobbes også mot nasjonale myndigheter i forhold til nasjonale rammebetingelser, som nasjonale sertifiseringsordninger for kommersielle aktører i nasjonalparkene Satsinga fikk i 2004 økonomisk støtte fra Miljøverndepartementet, og er utpekt som utviklingsområde i Innlandet2010 av Landbruksdepartementet. Fra Brenden Sæter seterturismeprosjektet i Lordalen 9

10 DA-midler for Nord-Gudbrandsdal Kort historikk Geografisk differensiering av arbeidsgiveravgiften ble innført som regionalpolitisk virkemiddel i Satsen for Nord-Gudbrandsdalen har i de siste årene vært 6,4 %. Etter pålegg fra EFTAs overvåkningsorgan ESA måtte ordningen avvikles fra 1. januar 2004, det vil si lik sats for alle på 14,1 %. Konsekvensen av dette uten kompensasjonstiltak ville være en formidabel kostnadsøkning for næringslivet. Eksempelvis ville en bedrift med lønnskostnader på kr 10 mill. (ca 25 ansatte) uten kompensasjon fått en kostnadsøkning på kr De viktigste kompensasjonstiltakene er følgende: 1. Overgangsperiode på tre år for sone 3 og 4 (2004: 8,3 %, 2005: 10,2 %, 2006: 12,1 %, 2007: 14,1 %). 2. Fribeløp /bagatellmessig støtte (inntil over 3 år/ca kr årlig). Ordningen vil kompensere foretak med lønnsutgifter mindre enn 3,5 mill. kr. (med unntak av transportbransjen). 3. Direkte transportstøtte 4. Næringsrettede utviklingsmidler Bevilgningen over statsbudsjettet for 2004 var på 500 mill. kr. Ramme for Nord-Gudbrandsdalen for 2004 er kr Dette utgjør ca. 79 % av beregnet kostnadsøkning (Telemarksforskning). Rammer for kommende år skal i utgangspunktet øke i forhold til økningen i arbeidsgiveravgiftssatsen. DA-styrets arbeid i 2004 Forvaltningsansvaret er i.h.t. vedtak i Fylkesutvalget delegert til Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal. Et eget styre for ordningen DA-styret ble konstituert : Jan Skrefsrud, Nor-Dan Otta AS (næringslivsrepresentant) leder Eli Claudia M. Frich, Frich AS (næringslivsrepresentant) - nestleder Bente Skaarud, Jotunheimen Reiseliv AS (næringslivsrepresentant) Stein Ulvolden, AIT Otta AS (næringslivsrepresentant) Geir Inge Kirkestuen, Kirkestuen Transport AS (næringslivsrepresentant) Ola Stensgård, ordfører i Skjåk kommune (representant fra Regionrådet) Dag Erik Pryhn, ordfører i Sel kommune (representant fra Regionrådet) DA-styret har vedtatt vedtekter, søknadsskjema og standardvilkår. Det er behandlet 43 søknader om bedriftsrettede tiltak, og 27 søknader om regionale utviklingstiltak. Tilsagn fra 2004-midlene er følgende: o Bedriftsrettede tiltak: Kr (bedriftsutvikling, kompetanseheving, investeringsstøtte) o Regionale utviklingstiltak: Kr Regionale utviklingstiltak vil ofte ligge i grenseland mellom tiltak som kan støttes gjennom Partnerskapsmidler og DA-midler. DA-styret har i denne type saker lagt følgende prinsipp til grunn: o Tiltakene skal være næringsrettede o Tiltakene skal være initierte av næringsdrivende o Det skal legges stor vekt på samordning og samarbeidsløsninger Flere enkeltbedrifter vil motta tilskudd fra Innovasjon Norge Oppland, og det er avgjørende at en får til gode samarbeidsrutiner. Det samme vil gjelde kommunale næringsfond. Et felles mål må være å få til så gode finansieringsløsninger som råd for bedriftene, gitt at en holder seg innenfor EØS-regelverket. 10

11 Jord- og skogbruk Flere samdrifter Stadig flere melkeprodusenter i Nord- Gudbrandsdalen ser fordelen av å gå inn i samdrift. For noen har ordna forhold med ferie og fritid vært en utløsende faktor, mens andre har stått overfor større investeringer i driftsbygninger, og har sett fordelen av å gå sammen med naboer for å få gjort dette. Nedgang i antall bruk Antall bruk som søker produksjonstilskott går stadig nedover. Utviklingen er noenlunde lik den en finner for hele landet. Størrelsen på de aktive brukene øker. Leie av ledig areal er nok den viktigste årsaken til det. Dersom nedgangen i antall bruk forsetter slik tendensen har vært de siste årene, vil det kunne få store konsekvenser blant annet for bosetting og fagmiljø i regionen. Antall Antall bruk Dovre Lesja Skjåk Samdrifter Lom Vågå Sel Søknad om produksjonstilskott pr Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk Geita på vei ut Tall hentet fra søknad om produksjonstilskott viser at geita er på vei ut. Det har i de tre siste åra vært en nedgang i antall dyr fra 2803 til 2274 og i antall bruk med geit fra 37 til 28. Samla sauetall for regionen har vært noenlunde konstant, mens det har blitt noe mer gris. Når det gjelder storfe, er tallene noenlunde like de tre siste åra, men statistikken sier ikke noe om fordelinga mellom melkeku og ammeku/ungdyr. Økt aktivitet i skogen Tendensen er at det har vært en økning i avvirkninga de siste tre åra. Økt bruk av hogstmaskiner samt en positiv utvikling av prisene, kan være noe av årsaken. Totalt sett er avvirkningen liten slik at f. eks. noen få større drifter gir stort utslag på statistikken. Antall m 3 Avvirkning i Nord-Gudbrandsdalen Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel

12 Lokal forvalting av BU-midlar Kommunane Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk samarbeider gjennom Regionrådet om lokal forvalting av bygdeutviklingsmidlar (BU-midlar), ei forsøksording godkjent av Kommunal- og regionaldepartementet for 4 år. Desse midla vart tidlegare forvalta gjennom Opplandskontoret til SND (nå Innovasjon Norge) og nokre av dei gjennom landbruksavdelinga til Fylkesmannen. Forsøket skjer i nært samarbeid mellom landbrukskontora i dei seks kommunane og regionrådsadministrasjonen. Eit BUstyre, der 6 ordførarar og 3 repr. frå faglaga i landbruket er med, er ansvarleg organ. Ordførar Rune Øygard er styreleiar. Saksbehandling i 2004 Tradisjonelt jordbruk: 29 søknader er behandla. Av desse vart 20 innvilga og 9 fekk avslag. Dei 20 høyrde til høgste prioriteringsgruppe. Etter klage vart 1avslått søknad imøtekome. 1 søkar i nest høgste prioriteringsgruppe fekk tilskott frå restmidlar ved årets slutt. Tilleggsnæring/tilrettelegging: 31 søknader behandla, av desse 24 innvilga og 7 avslag. Etter klage vart 2 søknader imøtekome. Ei klage frå 2003 førte ikkje til endring av vedtak. Samla godkjente kostnadsoverslag for sakene summerer seg opp til 48,5 mill. kroner, så investeringsviljen er stor. Fordeling av midla for 2004 Tilskott Rentestøtte Tradisjonelt jordbruk Tilleggsnæring/bedriftsutvikling Tilrettelegging/utgreiing (fellestiltak) SUM, disponert Tildelt Til overføring i ( ) Hege Krukhaug og Sidsel Tofte (bak) ved Heidal Ysteri fyller ostemasse i lange pølser før osten seinare vert delt opp og pakka. Nye investeringar med BU-støtte har gjort arbeidsforholda vesentleg lettare, seier dei. 12

13 Fjellbeite gjev beste lammekjøttet Dette er ord som meir enn ein gong har kome frå Arne Brimi sin munn. Han tilrår jo elles bruk av lokale urter, noko lamma gjer i rikt mon når dei beiter i fjellet om sommaren ein liten ekstra dose av slike urter under tilberedinga av kjøttet understrekar den opprinnelege smaken. Neste steg i dette prosjektet vil vere å dokumentere eigenskapar for fåreslakt frå Nord-Gudbrandsdal under ein lovmessig Beskyttet opprinnelsesbetegnelse. Vert eit slikt merke godkjent av Mattilsynet, bør det få god klang i marknaden og dermed utløyse høgre prisar. Lam og sau frå fjellbeite gjev også eit sunt kjøtt, om vi skal tru nyare forsking der ein har funne høgt innhald av Omega3- fettsyrer i slikt kjøtt. Dette bør det forskast meir på. Partnerskapsprosjektet med foredling av lokalt slakt som tema, har fokusert nettopp på slakt av sau og lam frå Nord- Gudbrandsdal. Mål for dette arbeidet er på sikt å auke lokal verdiskaping frå sau og lam, slik at både primærledd og foredlingsledd skal kunne ta ut meirpris i forhold til dagens situasjon. Resultata så langt viser i korte trekk at: Nord-Gudbrandsdal har tilstrekkeleg stort årleg produksjonsvolum av sau og lam til at det kan forsvarast å investere i lokalt foredlingsanlegg for slakt av denne kategori, under tvil også med lokal slakteløysning. Det bør vere råd å hente ut større marginar til primær- og sekundærleddet i verdikjeda, under føresetnad av at det vert satsa på slakt av lam og sau frå fjellbeita våre som ein positiv merkevare. Landskapspleiaren i fjellet. 13

14 Regiondata samarbeid og samordning av IKT RegionData Samarbeid og samordning av IKT i Nord-Gudbrandsdal fikk i 2004 tildelt kr av Fylkesmannens skjønnsmidler. I tillegg ble prosjektet tildelt kr i partnerskapsmidler, i tillegg til tilskudd fra eierkommunene. Prosjektet eies i sin helhet av Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk. Prosjektet har som målsetting å opprette og utvikle et bedre og mer brukervennlig og effektivt tjenestetilbud for kommunene og deres innbyggere. Dette skal skje gjennom utstrakt samarbeid om oppbygging, utnytting og utvikling av felles dataløsninger, nettverk og kompetanse. Dette skal også bidra til å utvikle kommunene som organisasjon. RegionData skal være pådriver og legge til rette for felles utnyttelse av IKT i Nord- Gudbrandsdal. RegionData er en administrativ gruppe sammensatt med representanter fra alle eierkommunene. Sel Kommune er vertskommune for RegionData. RegionData rapporterer til Rådmannsutvalget for Nord-Gudbrandsdal som også er styringsgruppe for prosjektet. RegionData oppretter brukergrupper for hvert aktuelt delprosjekt som innlemmes. Brukergruppene lager kravspesifikasjon og rutiner for hver enkelt løsning som skal inngå som en del av en felles dataløsning. Hvert innkjøp fra valgte leverandører av løsninger foretas av Fagrådet for innkjøp i Nord-Gudbrandsdal. RegionData skal forvalte dataavtaler, få på plass nye rutiner og utvikle samarbeidet videre. Leder av RegionData er Morten Kielland, Skjåk Kommune. Prosjektleder er Egil Barhaugen, med arbeidssted Regionkontoret for Nord-Gudbrandsdal. I forhold til opprinnelig prosjektsøknad for 2004 er prosjektet forsinket. Dette skyldes i hovedsak at det ikke har vært noen fast organisering. Prosjektets fremdrift har i stor grad vært avhengig av at enkelte ansatte i eierkommunene har hatt tid til overs. Det ble tidlig i 2004 nedsatt faggrupper blant de ansatte i kommunene som hadde ansvar for å utarbeide kravspesifikasjoner for de fagsystemer som skal inn i en etablert datasentral. Følgende faggrupper har vært/er i arbeid: Faggruppe for Økonomisystemer Faggruppe for Sak- og Arkivsystem Faggruppe for Serverpark. Prosjektleder ble ansatt i november 2004, og dette ga muligheter for en mer sammenhengende fremdrift. Prosjektet kan legge frem følgende resultat ved årsskifte 2004/2005. Innen 1. kvartal 2005 ha etablert en felles serverpark i Otta Veksthus Innen 1. halvår 2005 ha implementert et felles Sak- og Arkiv System på serverpark. Innen ha etablert felles Arkivplan for alle seks kommuner. Produksjonsoppstart felles Sak- og Arkivsystem inkl. elektronisk arkiv pr Innen ha installert og produksjonssatt felles Økonomisystemer på serverpark. 14

15 FAKTA Hva er RegionData? Investerings- og driftsramme for Hva skjer i 2005? Nye tiltak Moderniseringsprosjektet Hva skjer ? Kommunal gevinst Interkommunalt samarbeid innen IKT. Felles datasystem og programvare ved bruk av moderne bredbåndsteknologi Leverandørvalg på og etablering av utstyr og programvare til felles datasentral, sak- og arkivsystem og økonomisystem. Felles arkivplan, elektronisk arkiv. Felles helse- og sosialsystemer sett i sammenheng med felles oppkobling mot Norsk Helsenett (Fyrtårnsprosjektet) Prosjektstart for IP-telefoni og elektronisk signatur. Det er for 2005 søkt om skjønnsmidler på kr til innføring av IP-telefoni, elektronisk arkiv og elektronisk signatur. Felles sak- og arkiv og økonomisystem settes i drift. Betydelig lavere drift- og vedlikeholdskostnader på datautstyr og fagprogramvare omfattet av ny felles løsning. 15

16 Handel og reiseliv Mari Harildstad på Søre Harildstad i Heidal, ønsker kursdeltakere velkommen 2004 ble et år da bedrifter innen Handelog Reiselivsbransjen i norddalskommunene fikk mulighet til å fokusere på service/kundebehandling og stedskompetanse (unntaket var Dovre som hadde gjennomført dette allerede i 2002). Prosjektet kom i gang med et forprosjekt året før. Medlemmene representerte målgruppen, og dette skapte en solid forankring for videre utarbeiding av kursene. Målsettingen var å få til et modulbasert opplæringsprogram for handel- og reiselivsbransjen med vekt på salg/service. Prosjektet ble finansiert gjennom tilskudd fra kompetanseutviklingsprogrammet (KUP spredningsmidler). Det ble arrangert kurs i Service- og kundebehandling på Otta, Lesja, Lom og Vågå. Knut Eggen var foreleser, og han ga inspirerende og glade kursdager med fokus på motivering, bevisstgjøring av egen service og holdninger. Som oppfølging til denne modulen, ble det arrangert Stedskompetanse dvs. en busstur i egen kommune for å bli bedre kjent med severdigheter, lokalmiljøet, historie m.m. der man bor og arbeider. 300 personer gjennomførte disse kursene i forkant av sommersesongen. Slik kunne deltakerne være et bedre vertskap for turister, kunder og gjester på sine arbeidsplasser. Prosjektet har også arrangert to kurs for Gardsturisme-vertskap. Første kurs gikk over to dager og tok for seg vertskapsrollen. Neste modul gikk på Fortellerkunst. Det var et dagskurs i kunsten å skape, formidle den gode historien. Ann-Elin Lium og Bente Liljan, som er profesjonelle fortellere, var kursledere. Prosjektet hadde godt samarbeid med Handels- og Næringsforeninger på Otta, og Reiselivslagene i Lesja, Lom og Vågå. I tillegg til gode kursledere og guider, inngikk vi samarbeid med Reiselivstjenester v/ Anita Koot for Stedskompetansekurset i Sel og Kreativ 16

17 Næringsutvikling v/ Anette Svastuen og Cecilie Asp for kursene rettet mot Gardsturismevertskapene. Deltakerne har fått kursbevis og OPUS sendte ut informasjon om Praksiskandidatkurs til deltakerne. Dette kurset ble satt i gang på Otta høsten Dette har vært en god start på viktig fokusering i et område der vi tar imot svært mange turister gjennom året. Fremover blir det også viktig at vi som vertskap både for tilreisende og sambygdinger er oss bevisste på hvordan vi tar imot kunden eller gjesten. Er vi gode på dette, vil vi få positive tilbakemeldinger og arbeidsdagen blir også gladere og Nord-Gudbrandsdal blir et område der folk vil stoppe og komme tilbake til. Profilering Lillehammer På 10-årsfesten for Lillehammer-OL 14. februar inntok norddølene torget med lokal mat, kunsthåndverk, reiselivsmarkering og kulturprogram. Det regionale profileringsprosjektet sto bak arrangementet. Kommunene hadde plukket ut matprodusenter og kunsthåndverker til den store torgdagen. På isscena med snøskulpturer presenterte danse- og musikkglade ungdommer dans og dikt, felemusikk og toraderleikjer. Støtte til enkeltbedrifter Regionkontoret har gjennom åra utvikla kompetanse på områder som enkeltbedrifter og etablerarar spør etter hjelp til. Dette gjeld t.d. selskapsformer og forretningsplanar, finansieringsløysingar, søknader av ymse slag, internkontroll og sentral godkjenning for byggefirma. Også i 2004 har bedrifter fått slik hjelp. Behovet på dette området er stort, og det burde truleg vore sett av større ressursar til slik hjelp her bidreg ein til å trekkje betydelege utviklingsmidlar inn til bedrifter i regionen. 17

18 Utflyttertreff i Oslo Det første regionale utflyttertreffet ble arrangert i Oslo 21. oktober. Regionen tok dermed opp tråden fra kommunene, som har invitert utflyttere til treff både i Oslo og Trondheim tidligere. Det er viktig for oss å holde kontakt med utflytta norddøler, både for å informere om hva som skjer heime, og for å få impulser og innspill om hva som rører seg i byen. Pysje med alt-gutta Jørn Dissen og Rune Solhjem underholdt på treffet. (Foto: Olav Barhaugen) Vi fikk mange innspill til ettertanke med oss heim fra oktober-treffet, og siterer fritt blant svar på spørsmåla Hva særpreger norddalen og norddølene? : - Lever i pakt med naturen. Reagerer kanskje ikke for fort altfor inneslutta! Hvilke kvaliteter ser dere som attraktive/mindre attraktive for tilflytting/tilbakeflytting? : - Attraktive: Oppvekstvilkår for barn. Nettverk. Jakt, fiske og friluftsliv. - Mindre attraktive: Lite tilbod i forhold til storbyen. Lågare lønn. Vanskelig å skaffe seg arbeid som passer til utdanninga. Vanskeleg å få seg kjerring. Hvilke utviklingstiltak bør prioriteres? - Mer variert og mangfoldig arbeidsmarked være flinkere til å fange opp nyskaping og gründere. Utvikle det vi alt er gode på, og samordne regional profilering av produktene. Hvilke typer næringsliv har Nord-Gudbrandsdalen naturlige forutsetninger for? - Dølamat natur turisme - Utvikling av nasjonalparkene - Reiseliv: Holdningsendring turister er et gode! - Vær obs på hyttefolket - IT/kunnskapsbedrifter Dette er en liten smakebit av svara fra gruppene som deltok på treffet, som ble avslutta med invitasjon til nytt treff 30. april i 2005, da ungdomsmusikalen Boogie Nights skal settes opp på Edderkoppen Teater. 18

19 OPUS gir de voksne en ny sjanse av Tore Jan Killi, leder for OPUS Vi gir papir på det du faktisk kan OPUS har som kjent ansvaret for å tilby voksne fagopplæring og studiekompetanse. Store ressurser er nå satt inn på å gi de voksne muligheter til å dokumentere realkompetanse, altså det de faktisk kan uten at de har papirer på det. Livets skole opplevd bak skranken eller på fabrikkgulvet har tilført den enkelte kompetanse som i liten grad har blitt dokumentert eller utnyttet. Ved å analysere arbeidsoperasjoner og arbeidsoppgaver kan man nå veksle dette inn i formell kompetanse ved utstedelse av kompetanseattester. Dersom enkeltbedrifter setter dette i system og utnytter muligheten til å dokumentere sin faktiske kompetanse, kan dette bety et kompetansefortrinn i kampen om anbud og oppdrag. Fag- og yrkesopplæring Over 150 voksne har siste år avsluttet en eller annen form for fagopplæring. Opplæring på arbeidsplassen og i fleksible former krever mye tilrettelegging og sporty innstilling hos veilederne. En utfordring er å få bedrifter til å initiere opplæring, i stor grad er det enkeltpersoner som tar initiativ og bestemmer målsetting og opplæringsretning. I løpet av de 4 første åra i det nye årtusen har OPUS satt i gang utdanning for eller uteksaminert 60 hjelpepleiere. Flesteparten av disse har arbeidet i flere år på institusjoner og hjemmebasert omsorg uten formell kompetanse. Det kan synes som at man i disse yrkene i større grad må basere seg på rekruttering av nyutdanna voksne. Hanne Blytt Kaurstad (Ringebu), Lene Grothe (Vågå), Tone Kristin Granskogen (Nord-Fron), Bjørg Fossmo-Kristiansen (Sel), Dagne Hovind (Lesja) og Laila Storkjørren Odden (Skjåk) ved allmennlærerutdanningen. 19

20 Høgskole Nye studier og 10 års jubileum for økonomi- og regnskapsfag Ved siden av profesjonsutdanning av allmennlærere og sykepleiere har videreutdanningen i psykisk helsevern og spesialpedagogikk tilført regionen viktig og etterspurt kompetanse. Bruk av IKT og videokonferanse gjør at avstanden til høgskolene blir mer overkommelig. Et eksempel på dette er utdanningen i økonomi- og regnskapsfag utdanningen baserer seg nå kun på denne teknologien og studentene presterer minst like godt som ved studier der vi har lærerne i klasserommet. Men dette krever svært motiverte studenter. Denne utdanningen, som hovedsakelig har gått i regi av Høgskolen i Hedmark, har nå foregått kontinuerlig i 10 år. Vi ser at en rekke regnskapsførere og etter hvert også noen revisorer er klekt ut hos oss. For å støtte opp regionens arbeid med å utvikle turist- og reiselivsnæringen har vi startet opp et nytt studie i natur- og kunnskapsturisme. Over 40 studenter i alle aldersgrupper, rekruttert fra 3 fylker og med bred bransjeerfaring, er nå i gang med et årsstudium som skal gå over 2 år, og som skal munne ut i nyetableringer og videreutvikling av igangværende bedrifter. Vi venter spent på resultatene! Opplæringskontoret for snekkerfag Kontoret er eigd av bedrifter innan møbel- og trevareindustrien i Gudbrandsdal. Dagleg leiar i 10 % stilling er innleigd frå Regionkontoret. Bedriftene dekker løn og andre kostnader knytt til drifta. Føremålet er å organisere fagopplæring hos medlemsbedriftene, eventuelt også hjelpe med tilrettelegging av anna opplæring. Kontoret har lærlingar frå Lillehammer i sør til Lesjaskog i nord. I tok kontoret på seg å tilby kursopplegg for 9 vaksne kandidatar. Desse fekk kompetansebevis svarande til grunnkurs og vidaregåande kurs i trevare- og møbelsnekkerfaget, og dei tek nå svennebrev. Amund Haugstulen er klar til å ta svenneprøva hos Granly Snekkerverksted på Otta. 20

21 Regionalt rusprosjekt Fra venstre: Atle Holstad fra Østnorsk Kompetansesenter, sosialleder Margrethe Øvrelid fra Skjåk, kommunelege Jannik Falhof fra Vågå, sosialleder Aud Kvamme fra Lom, ruskonsulent Per Erik Rotmo, sosialleder Magnhild Vole fra Vågå og trubadurene Espen Ulen og Magne Nygård fra Skjåk Foto: Arve Danielsen/Fjuken Bakgrunn for prosjektet: I mars 2003 ble de 6 norddalskommunene, Østnorsk Kompetansesenter (ØKS) og Fylkesmannen enige om å samarbeide for å få ansatt en interkommunal rusmiddelkonsulent. Målet med dette var å følge opp Fylkesmannen og ØKS sitt forslag om etablering av interkommunale Rusfora. Tiltak gjennomført i 2004: Mål 1. Styrke det rusforebyggende arbeidet i regionen: Tiltak i 2004: - Den rusforebyggende innsatsen i regionens 6 kommuner er blitt samordnet gjennom etablering av 6 kommunale arbeidsgrupper. - De ansatte i det kommunale hjelpeapparatet har deltatt på regionale kurs for å øke sin kompetanse om målrettet rusforebyggende arbeid - Alle ungdomsskoleelever i regionen har deltatt på en omfattende rusundersøkelse. Undersøkelsen har gitt økt kunnskap om de unges holdninger til og bruk av rusmidler. Mål 2: Styrke den rusfaglige kompetansen i 1. linjen. Tiltak i 2004: - I november 2004 ble Rusforum Norddalen etablert i samarbeid med ØKS og Fylkesmannen i Oppland. - Ruskonsulenten har gitt veiledning til ansatte i det kommunale hjelpeapparatet. Mål 3: Begrense tilgjengligheten av alkohol. Tiltak i 2004: - Støtte opp om de nasjonale målsettingene om å senke alkoholbruken i landet: - Arbeidet med en regional ruspolitisk handlingsplan er igangsatt, og skal sluttføres. 21

22 Fyrkjer i fokus I 2004 samla FyrkjeFokus kvinnelege lokalpolitikarar på Otta, heldt FyrkjePøbb på Dovre og kurs i avvæpning av hersketeknikkar på Lesja. Fyrkjeåret 2004 vart avslutta med framsyning av dyktige kvinner på Vianvang i Vågå. Der vart vi godt mottekne av Arne Brimi. Tema for årets seminar var korleis ein kan få realisert draumane sine og sett planane sine ut i livet. Desse kvinnene ga oss sin versjon av dette temaet: Cecilie Skog fyrkja som drøymde om Mount Everest og gjekk dit! Anne Slåen jenta som drøymde om å kle opp Fyrkje-Noreg, og gjer det! Eilen Austlid fyrkja som stikk seg fram! Ann Hådi jenta som snur skinka til...! Til slutt vart Årets Fyrkje 2004, fjelldronninga Lina Eiesar frå Skjåk på 75 år, heidra. Arne Brimi takka Lina for den rollemodellen ho har vore og framleis er for alle jenter som tør og vil realisere sine ressursar, då han delte ut prisen. FAKTA På Vianvang samla FyrkjeFokus 160 kvinner frå Nord-Gudbrandsdalen. Til saman har no 300 kvinner i NordGudbrandsdalen vore innom eit arrangement i regi av FyrkjeFokusprosjektet. Lina Eiesar på setra i Tundradalen (Foto: Liv Eide /Fjuken) FyrkjeFokus har sett fokus på kvinner si rolle i distrikts-noreg gjennom avisreportasjar mellom anna i Nationen. Det kom inn mange forslag til Årets Fyrkje 2004 då prisen vart oppretta og annonsert. Dette prosjektet skaper engasjement. 22

23 Seminar ved Tesse ( fritt etter Aksion på Tande ) Det va eit gildt seminar ved Tesse som det bli tålå um den dag i dag. Og dit kom kvinnfolk frå mange plasse, ja, fyrkjefillo tå alle slag. Ja, e ska si de at det vart ståk der, va stappfull bil frå nørdst i Skjåk der, og Lesjafyrkje og Heidalsfyrkje og Vågåfyrkje innfann se der og narne Brimi og enda fleir. Ved Tesse ser ein vidt utover, men fy, det æ jaddi bratt te gards! Og været slo se, for eit veonder, det vart beint fram som attpå tøyr n i mars! Å kåmå dit kunn kje likar vera, ja,det æ någå som fleir skull gjera! Og snøgg og sneug og laus og leug gjekk sloe beint innåt Vianvang, summe labba, mens nøygre sprang. I Norddal n let det i alle grende: ska du På seminaret, ved Tesse, du? Å jagggu ja, lell, det passa bra,du, Og bånfost fækk e mæ heill du? Og drikkast laut det, og kakao ha døm, ja 160 fyrkjo hjå n Arne va døm Sild i tynne va det, Men sa trivle, sa det Og ette kvart så vart heto hard Så barnevognein laut på fri gard. Cecilie Skog gjekk te sveitten hylja, ja, fyrkja gjekk kav åt verdas tak. Og stormen bråka og jakuksen bølja og braut sherpaein på att-å-båk. Oss andre ha fullkome nok mæ trua ner ongain rin og karkvosten hua og det bli riving og haugg og hiving - men fjellfyrkja kom både upp og ned, slett ikkje alle gjere det Det leid på da n, sole skein så ute, på Vianvang stonda mang ei madam, for nå va ventetide umsider ute: Årets fyrkje skull visast fram. Og Brimi n tålå um tradisjone, um grunnmur n som oss i livet fæ, og alle tenkte, og augun blenkte da n ofna konvolutten og tydele sa: at fyrkja vår, æ budeia Lina På eftassida og seminaret umsider enda det væl vart bygdabore bå upp og ned. Tefredse fyrkjo ned bakkom for som um vår n i land-floten rekarved. Døm va nok keie,og ha ekte huv-hår, døm fækk ein flott dag, messom ein ny vår! Da vind spakna og fyrkja se spakla, og Moe n spelte upp te fyrkjedans - låg Tesse veldigt i kveldssolglans Ho Ann mæ skinka frå Hådisletta Du kan da veta deg, ho va der og ho Sjoa-Anne, mæ, den klæ-fyrkja, og enda fleir som ska nemnast her Ja det va godprat og foredrag der, og jomfrulaks som på stappa låg der og fyrkjun lydde - døm va kje tydde te slutt da ho Eilen stilte se upp og fortalde sitt eventyr frå start te slutt. 23

24 SAVIS - samordning av virkemidler innen sysselsettingspolitikken Hensikten med prosjektet er å kunne møte noen av de nasjonale utfordringer Norge står overfor i dag på følgende områder: stort behov for kvalifisert arbeidskraft innen offentlig og privat sektor arbeidskraftreservens behov for kvalifisering behov for tilpasning av regelverk og samordning av virkemidler for å løse disse utfordringene redusere utgiftene i folketrygden Gjennom hovedprosjektet ønsker man å prøve ut en tredelt modell for å bidra til at de gruppene, som i dag står uten mulighet for å delta på kompetanseheving og/eller arbeid, får denne muligheten. Dette skal løses gjennom forenkling av regelverket, samordning av virkemidler med forpliktende samarbeid, og kompetansehevingstilbud tilpasset målgruppens og arbeidsmarkedets behov. Prosjektmedarbeider ble ansatt 10. mai 2004 og det ble forsøkt etablert en arbeidsgruppe med representanter fra Aetat, Trygdeetat og kommunene i regionene. Arbeidsgruppa baserer seg på samarbeidet mellom Aetat, Trygdeetaten og sosialsektoren. Arbeidsgruppas medlemmer består av de personer som partene stiller til disposisjon som prosjektmedarbeidere. Arbeidsgruppa er inntaksteam. Sammen med veileder lager arbeidsgruppa forslag til løsninger for brukerne, og sørger for at nødvendige avklarings-/opplæringsopplegg blir igangsatt. Ved årsskiftet 2004/05 var gruppa enda ikke fulltallig, da Aetat ikke var på plass. Denne er på plass fra og med 1. april Prosjektet har også lidd under at det har vært bytte av kommunal representant i gruppa. Arbeidsgruppa har avholdt 10 møter og behandlet 84 saker. Aktivitetsoversikt pr Nord- og Midt-Gudbrandsdal Tiltak Motivasjons- avklaringskurs 45 VGS ordinært 8 VGS annet 15 Praksiskandidat 3 Høgskole 3 Totalt 75 Innsøkende etat Aetat 33 Sosialkontorene 32 Trygdeetaten 10 Totalt 75 Stønadstype ved innsøking Dagpenger 18 Sosialstønad 18 Attføringspenger 7 Overgangsstønad 2 Rehabiliteringspenger 7 Uføretrygd 2 Enkepensjon 1 Individstønad 6 Sykepenger 2 Uten stønad 12 Totalt 75 Annet Takket nei til deltakelse 7 Avslag på søknad om deltakelse 13 Avbrutt deltakelse 5 Totalt 25 24

25 Aktuell statistikk Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling i kommunane i Nord-Gudbrandsdal i perioden Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Kilde: SSB Sysselsetting etter næring Primærnæring Industri, bergverk Tjenesteytende e Kilde: Oppland fylkeskommune (Panda) Utvikling av sysselsettinga etter næring i Nord-Gudbrandsdal i perioden Fr ek ve ns Etableringsfrekvens (nyreg. i % av eksist. bedr.) 2003 Snitt siste 5 år Etableringsfrekvens for kommunane i Nord-Gudbrandsdal i 2003 og i gjennomsnitt for dei 5 siste år. (etableringsfrekvens er nyregistrerte bedrifter i % av eksisterande bedrifter) 0 Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Kilde: Foretaksregisteret Verna og foreslått verna areal Verna og foreslått verna areal i kommunane i Nord-Gudbrandsdal (hoveddelen er nasjonalparkar, landskapsvernområde og naturreservat) km Foreslått verna Verna Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk Kilde: Kommunane (2005) 25

26 Partnerskapsmidler tildeling Region Nord-Gudbrandsdal, kommunene Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Dovre, Lesja Tilsagn om midler over flere år er gjort med forbehold Prosjekt nr Prosjektnavn Beskrivelse Finansiering PF 01/02 Kompetanseprosjekt i Utarbeide/gjennomføre/evaluere R ngbrd ,- (131-0) bygge- og anleggsbransjen opplæringsprogram i samarbeid m/ Vågå Næringshage div. bedrifter ,- PF 02/02 Forprosjekt etablereropplæring/ Vurdere ulike løsninger mtp R ngbrd, ,- (128-0) oppfølging videreføring av tilbudet om Etablereropplæring og oppfølging i regionen PF 03/02 Kompetansebehov i framtidas Fremskaffe bilde av forventede R ngbrd ,- (140-0) arbeidsliv endringer i arbeidslivet i regionen særlig fokus på krav til kompetanse for arbeidsstyrken PF 04/02 Videreføring distriktaktiv skole Utarbeide modell for org. av arb. m/ R ngbrd ,- (123-0) (Entreprenørskap i skolen) distriktaktiv skule innen siste læreplan, skape samarbeidsmiljø, styrke motivasjon, tilføre relevant kompetanse til lærer og elev som arb m/elevbedr. i skolen PF 05/02 SAMUNG-Hjerleid Utnytte skolens samlede ressurser R ngbrd ,- (133-0) til å skape merverdi for OPUS ,- skole og lokalsamfunn PF 06/02 Skianlegget Bjorli Utarb planer alpin/langrennarena R ngbrd ,- (141-0) Treningssamlinger og renn fra treningsnivå til internasjonalt nivå. Funksjonsfriske og -hemmede. Samt nærmiljøskapende kvaliteter PF 07/02 Profileringsprosjektet Profilere regionen for eksterne R ngbrd ,- PF 02/03 målgrupper, potensielle innflyttere, R ngbrd ,- PF 01/04 etablerere, sentrale beslutn.tagere, R ngbrd ,- (122-0) utflytta ungdom. Bidra til økt samhandling og engasjement PF 08/02 Forprosjekt felles reiselivstiltak Skape en felles plattform for R ngbrd ,- (130-0) konkret og forpliktende samarbeid for de fem reiselivslaga PF 09/02 Samarbeid mellom matprosjekt Målretta arbeid for å få opphavs- R ngbrd ,- (127-0) merking av lokale produkt og sikre kvaliteten fra råvare til ferdig produkt 26

27 PF 10/02 God mat i Gudbrandsdalen II Utvikle mangfald av småskala R ngbrd ,- (121-0) matprodukt av høg kvalitet. Ulike div kommuner ,- produkt og foredlingsgrad, både økolog. og konvensjon. produkt. Produkt skal være lett tilgjengelige for serv.sted, turist, lokalbefolkning PF 11/02 Regionale Helsetjenester Desentralisering av spesialhelsetj., R ngbrd ,- PF 03/03 etablering av distriktsmedisinsk R ngbrd ,- PF 02/04 senter, utvikl telemedisin, interkomm R ngbrd ,- (70-0) samarbeid føde/jordmor, legevakt R ngbrd ,- ambulanse, rusomsorg sos/helsedir ,- OSSHF ,- reg.nær.f ,- OFK ,- PF 12/02 Rovvilttiltak Politisk interessearbeid i R ngbrd ,- (129-0) forhold til rovviltforvaltningen i regionen PF 13/02 Interkommunalt samarbeid Samarbeidstiltak for hele regionen R ngbrd ,- PF 16/03 samt i noen grad til administrasjon R ngbrd ,- (135-0) av partnerskapsavtale PF 01/03 Etablereropplæring Tilbud om etabl.oppfølg for mottakere R ngbrd ,- (124-0) av etabl.stip. SND/BU midl, tilskudd/ ,- SND lån, komm.nærfond, reg.nær.f., R ngbrd ,- nær.f. interkomm BU-midler, samt enkeltpersoner/virksomheter som starter uten tilskudd PF 04/03 Sats Vest Kontakt med nabokommuner i ,- R ngbrd vest for felles samarbeidstiltak PF 05/03 Samordning/bruk av IKT Bedre samordn av IKT-løsninger i ,- R ngbrd PF 03/04 infrastruktur, Regiondata regionen, felles strategi, info ,- R ngbrd (158-0) sikkerhet, anskaffelse og drift av nett ,- skjønnsmidl verkbasert datautstyr/system og kompetanseutvikling ,- 6 kommuner PF 06/03 Innovasjon Vågå Bygge nettverk og etablere ressurs ,- R ngbrd gruppe i lokalmiljøet, regionalt og norsk næringsliv. Ideutveksl drøftinger. Lokalisere eventuelle investeringsområder. Utfordre ressursgruppa til aktiv oppfølging og prioritering/strukturering av tiltak/prosjekt PF 07/03 Samordning av studiesentrene Samordn OPUS, studiesentra i ,-R ngbrd Lom, Skjåk, Lesja 27

28 Prosjekt nr Prosjektnavn Beskrivelse Finansiering PF 08/03 Samordning i reiselivet Utvikle Jotunheimen/Rondane/ ,-R ngbrd PF 04/04 Dovrefjell til ledende reisemål i ,-R ngbrd ( 145-0) Skandinavia PF 09/03 Destinasjon Rondane Sel-Rondane reiselivslag skal ,- R ngbrd i form av Destinasjon Rondane bli en attraktiv organisasjon å være tilknyttet for reiselivsbedrifter. PF 10/03 FyrkjeFokus Skape størst mulig trivsel blant ,- R ngbrd pf 05/04 alle som bur i Nord-Gudbrandsdal ,- R ngbrd Størst mogleg trivsel blant kvinner i alderen (154-0) Forbedre den dårlige likestillingsstatistikken PF 11/03 Guideopplæring Etabl. felles regional plattform for ,- R ngbrd kompetanseheving innen ledelse av friluftsliv/guiding knyttet til nasjonalparkene. Styrke reisemålets profil og kvalitet, øke sikkerheten for mennesker og miljø. PF 12/03 Foredling av lokalt slakt Bjorli Fjellmat ønsker å slakte ,- R ngbrd (143-0) og foredle sau og lam for videreutvikling av lokalt produsert mat. Bruke mobilt slakteri PF 13/03 Møteplasser, fra læring til næring Skape samarbeidsarenaer ,- R ngbrd mellom næring og opplærings- institusjoner PF 14/03 Kompetansebehov helse Kartlegging av hvilken kompeta ,- R ngbrd nse det blir behov for ved full utbygging av distr.med.senter Kartlegging av hvilken kompetanse som finnes i regionen PF 15/03 Kompetanseheving i Møte fremtidig utfordr på samme ,- R ngbrd (147-0) mekanisk industri måte som øvrig industri i Norge Stor konkurranse krever fokus på effektivisering, prosjektstyring (147-0) og produktutvikling, konkurranse, ny teknologi, samarbeid m/bedrifter PF 17/03 Fjell-utmarksforvaltning Kartlegging av kulturminner ,- R ngbrd i Dovre, Vågå og Lom 28

29 PF 18/03 Modulbasert opplæringsprogram Fokus på kundebehandling og ,- R ngbrd (157-0) for handel- og reiseliv service i handel og reiselivsnær ,- KUP/VOX ingen i regionen PF 19/03 Interkommunal rusmiddelomsorg Kompetanseheving, sikre like ,- R ngbrd (156-0) behandling, samarbeid, rus/psyk ,- 6 kommuner Gjennomføre reformene i Rus I Østnorsk kompet.s. og II, regionale ruskonferanser, ,- regional rusplan PF 06/04 Vaktsentral Omstrukturering og videre ,- R ngbrd utvikling av vaktsentralen PF 07/04 Utvikling av Nasjonalpartregion Bærekraftig og tiltaksretta satsing ,- R ngbrd (162-0) nr 1 for å utvikle Nord-Europas nasjonalparkregion nr 1 PF 08/04 Stiftelsen Kristindagene Midler til utvikling av teateropp ,- R ngbrd setningen av Kristin Lavransdatter PF 09/04 Ungdomsmusikalprosjektet Oppsetting av musikal der ,- R ngbrd ungdom fra hele regionen deltar PF 11/04 Rondane Revyforum Nyskapning som bygger på et ,- R ngbrd spirende teaterliv i regionen Barn/unge/eldre får mulighet til å prøve seg i teaterverdenen PF 12/04 Pilegrimsdager på Dovrefjell Skape opplevelser og oppmerk ,- R ngbrd somhet i fjellområdet som er en viktig del av nasjonalparkreg. PF 13/04 OPUS Øremerkede midler ,- R ngbrd iflg beskrivelse fra OPUS PF 14/04 Brimikonferanse Mat og kulturfestival ,- R ngbrd PF 15/04 Pillargurifestivalen Festivalens formål er, med utgangspunkt i historien om R ngbrd ,- slaget i Kringom, å øke kunnskapen om de historiske handlingene i Gudbransdalen PF 16/04 Ny læreplan treskjærerfag Læreplanarbeid med Senter for Bygdekultur Senter for Bygdekultur R ngbrd ,- R ngbrd 0,- i 2004 PF 17/04 OPUS Høgskuleutd. Høgskoleutdanning i natur- og Natur og Kunnskapsturisme kunnskapsturisme men får ,- i 2005 og

Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Dovre, Lesja samarbeider med Oppland Fylkeskommune om regional utvikling.

Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Dovre, Lesja samarbeider med Oppland Fylkeskommune om regional utvikling. VÅGÅ LOM SKJÅK SEL LESJA DOVRE Oppland fylkeskommune Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Dovre, Lesja samarbeider med Oppland Fylkeskommune om regional utvikling. Fjellregionen østlandsforskning Eastern Norway Research

Detaljer

Prosjektplan Ung i Nasjonalparkriket

Prosjektplan Ung i Nasjonalparkriket Prosjektplan Ung i Nasjonalparkriket INNLEDNING 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn 1.2 Mål for prosjektet 1.3. Rammer 2. OMFANG OG AVGRENSNING 3. ORGANISERING 3.1. Prosjektledelse 3.2. Prosjektgruppe 3.3 Øvrige

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn 200 ledige hus Kort beskrivelse Prosjektet skal skape økt bolyst gjennom å arbeide for å få fast bosetting på

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Prosjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse

Prosjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse Prosjektmandat Prosjekt RULL Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland Samhandling om framtidas landbrukskompetanse Oppdragsgiver: Oppland fylkeskommune 1 Innhold Bakgrunn 3 Nasjonalt

Detaljer

SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013

SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013 SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013 Saksopplysning Gol Reisemål AS søker om kr. 50.000 i tilskot til NM i saueklipping som vil skje under årets Fårefestival. I år er Gol tildelt NM i saueklipping.

Detaljer

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,

Detaljer

Regionkontoret Nord-Gudbrandsdal

Regionkontoret Nord-Gudbrandsdal Regionkontoret Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2010/19-1 Arkiv: Saksbehandler: Ole Aasaaren Dato: 30.05.2010 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 22/10 Regionrådet 18.06.10 Høring - Innovasjonsstrategi for

Detaljer

Velkommen til Oppland

Velkommen til Oppland Velkommen til Oppland Fylkesordfører Gro Lundby Fakta Areal: Ca 25 000 km 2 25% verna, 80% over 600 moh Innbyggere: ca 187 000 Kommuner: 26 Regioner: 6 Hadeland, Gjøvik, Lillehammer, Valdres, Midt-Gudbrandsdal,

Detaljer

Kultur og næring - hand i hand

Kultur og næring - hand i hand Kultur og næring - hand i hand Norsk Kulturforum, 26. oktober 2010 Voksenåsen www.vaga.kommune.no rune.oygard@vaga.kommune.no Fakta om Vågå Oppland Folketal ca 3.722 Næringsstruktur: jordbruk/skogbruk

Detaljer

2. Nasjonalparkkommuner hva prioriterer vi etter årskonferansen? v/bjørg Aaseng Vole

2. Nasjonalparkkommuner hva prioriterer vi etter årskonferansen? v/bjørg Aaseng Vole Arbeidsutvalget Leder rådmannsutvalget Møte i Arbeidsutvalget Dato: 16.05.2014 Tidspkt: kl 09.00 12.00 Møtested: Regionkontoret Saker: Sak 3/2014: Møteplan 2. halvår 2014. Drøftinger: 1. Omorganisering

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

Valdres et pilotområde for Verdiskapingsprogrammet for kulturminner

Valdres et pilotområde for Verdiskapingsprogrammet for kulturminner Valdres et pilotområde for Verdiskapingsprogrammet for kulturminner Vang Vestre Slidre Øystre Slidre Nord-Aurdal Sør-Aurdal Etnedal VALDRES I OPPLAND Regional prosess Regionrådet (etablert i 1964) Pilot

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Reiseliv Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering Årlig tilskudd til Engerdal. Per 2015 er dette på kr.300.000,- Årlig i kommunebudsjettet Stimulere til helårlig reiselivssatsing

Detaljer

RETNINGSLINER FOR FORVALTNING

RETNINGSLINER FOR FORVALTNING Kompensasjon for bortfall av ordninga med differensiert arbeidsgiveravgift i Gausdal kommune (DA-midler) RETNINGSLINER FOR FORVALTNING vedtatt av Gausdal formannskap 12.02.2008 1. DA-midler for Gausdal

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Bustadplan og-utvikling i Sogn. Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver

Bustadplan og-utvikling i Sogn. Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver Bustadplan og-utvikling i Sogn Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver Husbankens rolle er å supplere Ikkje en generell bustadbank Regjeringens viktigste reidskap til å oppnå målsetningar

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING Org.nr: 841843932 24. driftsår - 2 - ÅRDAL UTVIKLING Selskapet si verksemd Hovudoppgåva til stiftinga Årdal Utvikling er tiltaksarbeid og næringsutvikling i Årdal kommune.

Detaljer

Innhold Innledning... 3 RULL 2 kunnskap er lønnsomt... 4 3. Status strategiarbeidet... 5 4. Rekruttering... 8 5. Utdanning... 9

Innhold Innledning... 3 RULL 2 kunnskap er lønnsomt... 4 3. Status strategiarbeidet... 5 4. Rekruttering... 8 5. Utdanning... 9 RULL Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland Årsrapport for 2015 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Videreføring av RULL-prosjektet... 3 1.2 Politisk forankring... 3 1.3 Nasjonale føringer...

Detaljer

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune Retningslinjer for Næringsfond 1 Herøy kommune Herøy kommune Vedtatt av kommunestyret 24.06.2014 Innhold 1 Hjemmel, kapital, avkasting...2 Næringsfondet er finansiert av:...2 2 Formål...2 3 Søknad...2

Detaljer

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Mattilsynets tilsynsveiledere for mindre matbedrifter Oppdrag av 09.07.2003 fra Landbruks-

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Rennebu 3000 Engasjerende Optimisme

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Rennebu 3000 Engasjerende Optimisme Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Rennebu 3000 Engasjerende Optimisme Sammen, samtidig i samme retning a) Forprosjekt

Detaljer

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Februar 2010 Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Bakgrunn Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning etablerte i 2008 ordningen med nasjonalparklandsby som et viktig virkemiddel

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 10.02.2009 22/09 INVITASJON TIL DELTAKELSE

Detaljer

KOMMUNALT NÆRINGSFOND - 2013

KOMMUNALT NÆRINGSFOND - 2013 Arkivsak-dok. 12/00275-7 Saksbehandler Jørn Christian Schjødt Knudsen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato KOMMUNALT NÆRINGSFOND - 2013 Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret slutter seg til

Detaljer

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Hedmark fylkeskommune Flere levedyktige nyetableringer Tiltak for tilrettelegging for entreprenørskap og etablering av flere bedrifter Økt

Detaljer

Stategiar og satsingar på landbruksområdet. Kjell Bruvoll, sektoransvarleg landbruk Innovasjon Norge

Stategiar og satsingar på landbruksområdet. Kjell Bruvoll, sektoransvarleg landbruk Innovasjon Norge Stategiar og satsingar på landbruksområdet Kjell Bruvoll, sektoransvarleg landbruk Innovasjon Norge Tema Rollane til Innovasjon Norge Ambisjonsnivå, styring og prioriteringar Landbrukstenester 2014 Policy

Detaljer

Til: KRD Fra: Lofotrådets prosjekt Bo i Lofoten Dato: 03.04.2014

Til: KRD Fra: Lofotrådets prosjekt Bo i Lofoten Dato: 03.04.2014 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Lofotrådets prosjekt Bo i Lofoten Dato: 03.04.2014 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Vågan, Vestvågøy, Flakstad,

Detaljer

Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. GRUE KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Komité for omsorg og miljø Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Onsdag 01.12.2010 Tidspunkt: Kl. 17.00 Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget,

Detaljer

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 Forord Strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 (SNP) er utarbeidet på oppdrag

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

PROTOKOLL. Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Espen Granberg Johnsen

PROTOKOLL. Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Espen Granberg Johnsen Lillehammer-regionen Regionrådet PROTOKOLL Utvalg: Regionrådet Møtedato: 06.03.2015 Tid: 08:30-12:00 Innkallingsmåte: Skriftlig, e-post Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Espen Granberg Johnsen Hans

Detaljer

Representant fra Buskerud fylkeskommune, utviklingsavdelingen Randi Haldorsen, epost randi.haldorsen@bfk.no

Representant fra Buskerud fylkeskommune, utviklingsavdelingen Randi Haldorsen, epost randi.haldorsen@bfk.no Årsmelding 2014 Regionrådet for Midt-Buskerud Regionrådet i Midt-Buskerud skal arbeide for å fremme god samfunnsutvikling og effektiv oppgaveløsning på områder som er av felles interesse for kommunene

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

Vedlegg SNP 2016 2019 Side 1. Strategisk næringsplan 2016-2019

Vedlegg SNP 2016 2019 Side 1. Strategisk næringsplan 2016-2019 Vedlegg SNP 2019 Side 1 Strategisk næringsplan HANDLINGSPROGRAM Handlingsprogram Vedlegg SNP 2019 Side 2 1. Årdal skal legga til rette for å skapa nye lønsame arbeidsplassar. 1.1. Nyskaping Med nyskaping

Detaljer

Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland

Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland Presentasjon av resultater fra kartlegging med vekt på Lom /Nord Gudbrandsdal Merethe Lerfald 29.april 2013 Litt om Østlandsforskning Regionalt

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE Program for entreprenørskap Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE Starten Statistikk har vist at det er mindre nyetablering i Møre og Romsdal enn i resten av landet.

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, «FÅRESTILLING» - NASJONALT SENTER FOR ULL OG FÅR.

SØKNAD OM TILSKOT, «FÅRESTILLING» - NASJONALT SENTER FOR ULL OG FÅR. SAK 23/15 SØKNAD OM TILSKOT, «FÅRESTILLING» - NASJONALT SENTER FOR ULL OG FÅR. Saksopplysning Hallingdal Næringshage søkjer på vegne av involverte interessentar om kr. 180.000 til utgreiing av ein arena/lokalitet

Detaljer

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Røros, 31. januar 2012 Aud Herbjørg Kvalvik Oppdraget ; Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Kort og godt - opplevelsesproduksjon Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr. Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere

Detaljer

R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket

R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket KUNNSKAP ER LØNNSOMT Workshop 3 april 2014 Honne hotell og konferansesenter Nasjonalt oppdrag Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00 Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Årsrapport fra fylkeskommunene om bruken av virkemidlene fra KRD

Årsrapport fra fylkeskommunene om bruken av virkemidlene fra KRD Vedlegg 4b Årsrapport fra fylkeskommunene om bruken av virkemidlene fra KRD Statistikkdelen Statistikkdelen er en standard rapport til departementet. Det skal rapporteres på bruk av midlene på geografi

Detaljer

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Sti STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Vadsø kommune skal være best i Finnmark på rekruttering av lærere KONOMIREGELMENT 1 Innhold: DEL I 1. INNLEDNING.. side 3 2. BAKGRUNN side 4 3.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marit Igelsrud Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 07/01964-001

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marit Igelsrud Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 07/01964-001 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marit Igelsrud Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 07/01964-001 Saken sluttbehandles i Regionrådet BO- OG ETABLERERREGION - HADELAND HOVEDPROSJEKT Rådmannens innstilling: Regionrådet

Detaljer

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.09.2015 62957/2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving

Detaljer

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Program for entreprenørskap Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Utfordringar (NIFU/STEP): Avgrensa tilgang til gode entreprenørar med gode prosjekt Kjønnsbalansen Avstemming

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Søknad om regionale utviklingsmidler i Engerdal.

Søknad om regionale utviklingsmidler i Engerdal. Søknad om regionale utviklingsmidler i Engerdal. Innledning Seks nasjonalparker ligger helt eller delvis i Hedmark Fylke. To av disse er Femundsmarka og Gutulia i Engerdal kommune. I 2008 ble Engerdal

Detaljer

Retningslinjer for Aure næringsfond

Retningslinjer for Aure næringsfond Retningslinjer for Aure næringsfond Innhold RETNINGSLINJER for AURE NÆRINGSFOND... 3 1. Bakgrunn og forankring... 3 2. Formål... 3 3. Kunngjøring... 3 4. Hvem kan søke?... 3 5. Hva kan støtten brukes til?...

Detaljer

Vågå. - Eit verdival. www.vaga.kommune.no. Årets barne- og ungdomskommune 2006. Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune

Vågå. - Eit verdival. www.vaga.kommune.no. Årets barne- og ungdomskommune 2006. Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune KOMMUNE 3. SEPTEMBER 2013 1 Vågå Årets barne- og ungdomskommune 2006 - Eit verdival www.vaga.kommune.no Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune Fakta om Vågå Årets barne- og ungdomskommune 2006 Oppland

Detaljer

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Steinar Johnsen, Seniorrådgivar, Innovasjon Norge Møre og Romsdal partnerskapen hoppid.no Hovudutfordring og strategi Auka tilfang

Detaljer

Regional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014

Regional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014 Regional Næringsstrategi for Hardanger Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014 Bakgrunn Initiativ frå Hardanger Næringsråd Vedtak i Hardangerrådet Prosjektleiing frå Næringshagen i Odda Styringsgruppe

Detaljer

Årlig rapport BOLYST

Årlig rapport BOLYST Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Til: KRD Fra: Nordre Land Kommune Dato: 20.april 2012 Årlig rapport BOLYST Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Nordre Land Kommune Ekte Landsbyliv Ingrid

Detaljer

NÆRINGSRETTEDE UTVIKLINGSTILTAK KAP. 551.61 (RDA) - RDA- PROSESSEN I TROMSØ

NÆRINGSRETTEDE UTVIKLINGSTILTAK KAP. 551.61 (RDA) - RDA- PROSESSEN I TROMSØ TROMS FYLKESKOMMUNE FYLKESRÅDSNOTAT FYLKESRÅDSAK NR.: 168/06 Løpenr.: 23658/06 Saknr.: 06/2774-141 Ark.nr.: PRO Dato: 25.09.2006 Til: Fylkesrådet Fra: Fylkesråden for næring NÆRINGSRETTEDE UTVIKLINGSTILTAK

Detaljer

Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2

Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2 Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2 Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2 09:50 Filnavn: Handlingsplan år 2.doc 09:50:00 a.m. Sider: 10 Filnavn:

Detaljer

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009.

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Fylkesplanen 2005-2010 Program opplevingsnæringar - utlysing av midlar Program opplevingsnæringar er

Detaljer

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Den norske modell for realkompetansevurdering Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Utdanningssystemet i Norge Obligatorisk grunnskole10 år. Skolestart 6 år Videregående skole 3 år (Vg skole er både studiekompetanse

Detaljer

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Reiseliv - ei viktig næring Nord-Trøndelag : Økning på 22,6% fra 2001 til

Detaljer

Innspill til arbeidet med dimensjonering av ungdomsopplæringa 9. april 2015

Innspill til arbeidet med dimensjonering av ungdomsopplæringa 9. april 2015 Innspill til arbeidet med dimensjonering av ungdomsopplæringa 9. april 2015 Mandat: Med bakgrunn i drøfting av status og dagens kompetansetilbud i regionen og sett i forhold til forventet utvikling i regionens

Detaljer

Pressekonferanse. Utne Hotel 25. Juni 2014

Pressekonferanse. Utne Hotel 25. Juni 2014 Pressekonferanse Utne Hotel 25. Juni 2014 Prosjekt DyrkSmart Hovudmål: Sikra framtida til fruktnæringa i Hardanger gjennom aktivitetar som skal auka produksjonen av kvalitetsfrukt, hindra at gode fruktareal

Detaljer

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet Hanne Mari Nyhus, Lillehammer kommune Torhild Andersen, Østlandsforskning Utviklingsprogrammet for byregioner Lillehammer

Detaljer

Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold?

Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold? Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold? Regionalt næringsprogram: HANDLINGSPLAN 2013 for landbruksrelatert næringsutvikling

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Villrein og villreinfjellet som kilde til verdiskaping og samfunnsutvikling

Villrein og villreinfjellet som kilde til verdiskaping og samfunnsutvikling Villrein og villreinfjellet som kilde til verdiskaping og samfunnsutvikling Hans Olav Bråtå Østlandsforskning Eidfjord 20.4.2010 Problemstillinger 1. Villreinfjell som kilde til verdiskaping. a) Blir det

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Hallingdal 2020 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Styrke Hallingdal som en attraktiv og bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion Vedtatt i Hallingtinget 26.10.2012 Jakten på det unike - Hva har vi som ingen

Detaljer

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009 Partnerskapsmøte P 1824 fredag 11. september 2009 P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen av 2007,

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.13) Innledning (1) Hvorfor Nordlandsløftet? Nordlandssamfunnet står overfor

Detaljer

Dovre er livskvalitet

Dovre er livskvalitet Eventyrlige Dovre Dovre er livskvalitet Du skal trives i Dovre Se for deg mektige, snøkledte fjell som representerer det evige, trygge og uforanderlige. Lukk øynene og tenk deg vind som rusker deg i håret,

Detaljer

Regionplan Agder 2020 - RUP 2012 & Setesdal! NB: Bildene i denne presentasjonen kan ikke benyttes videreuten tillatelse fra Setesdal regionråd.

Regionplan Agder 2020 - RUP 2012 & Setesdal! NB: Bildene i denne presentasjonen kan ikke benyttes videreuten tillatelse fra Setesdal regionråd. Regionplan Agder 2020 - RUP 2012 & Setesdal! NB: Bildene i denne presentasjonen kan ikke benyttes videreuten tillatelse fra Setesdal regionråd. SETESDAL SKAL VERE EIN ATTRAKTIV REGION Å BU, GJESTE OG DRIVE

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Statsbudsjettet 2013 - Kap. 551, post 61 Næringsretta midler for regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

Statsbudsjettet 2013 - Kap. 551, post 61 Næringsretta midler for regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Saknr. 13/944-5 Saksbehandler: Beate Ryen Bratgjerd Statsbudsjettet 2013 - Kap. 551, post 61 Næringsretta midler for regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Fylkesrådets innstilling

Detaljer

Regionrådet Nord-Gudbrandsdal

Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Medlemmar og varamedlemmar i Regionrådet Rådmannsutvalet Repr Ungdommens regionråd Møte i Regionrådet Møtestad: Vågå kommunehus Dato: Fredag 20.06.14 Tidspunkt: kl 09.00 13.00 (inkl lunsj) Sakliste Partnerskapsstyret:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 Saken sluttbehandles i regionrådet REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2008 - HØRING. Rådmannens innstilling: Regionrådets administrasjon

Detaljer

Regionmøte med fylkesmannen. Dombås 06.11.14

Regionmøte med fylkesmannen. Dombås 06.11.14 Regionmøte med fylkesmannen Dombås 06.11.14 Protokoll fra møte i AU den 10.10.14 2. Rovdyrtap og beitenekt i norddalen. Harald Klæbo, FM, og Ivar Odnes, leder av rovviltnemnda i Oppland, deltok. Harald

Detaljer

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier Satsingsområder/hovedtema mål og strategier (Oppsummering fra gruppearbeid 12.05.15 og 01.06.15) Satsingsområde: Befolkningsutvikling/bosetting Gruppe 1 (12.05.15: Mål: Ha en positiv befolkningsutvikling

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer