Innføring av elektronisk handel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innføring av elektronisk handel"

Transkript

1 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESREVISJONEN Innføring av elektronisk handel i Sør-Trøndelag fylkeskommune ---- Fase Pilotdrift og forberedelse til implementering Forvaltningsrevisjonsrapport 2002 November 2002

2 Innføring av e-handel i STFK Del 2 Pilotdrift og forberedelse til implementering. i Innholdsfortegnelse 0. SAMMENDRAG 1. INNLEDNING DEFINISJON BAKGRUNN MÅLSTRUKTUR, AVGRENSING OG METODE FORMÅL PROBLEMSTILLINGER AVGRENSING DATAINNSAMLING OG METODE VURDERINGSKRITERIER ERFARINGER FRA PILOTPERIODEN FYLKESKOMMUNENS FORUTSETNINGER FOR PILOTPROSJEKTET FORVENTEDE BESPARELSER KVALITATIVE GEVINSTER OPPSLUTNINGEN OM E-HANDELSLØSNINGEN I PILOTPERIODEN FORBEDRINGSOMRÅDER FYLKESREVISJONENS VURDERINGER OPPLÆRING OG UTSTYR OPPLÆRING MASKINVARE FYLKESREVISJONENS VURDERINGER ORGANISERING OG STYRING AV E-HANDELSPROSJEKTET PROSJEKTORGANISERING OG LEDELSESFORANKRING FREMDRIFT FYLKESREVISJONENS VURDERINGER INTEGRASJON MED FYLKESKOMMUNENS ØKONOMISYSTEMER FYLKESREVISJONENS VURDERINGER RISIKOHÅNDTERING I IMPLEMENTERINGSFASEN GENERELLE RISIKOOMRÅDER DEFINERTE PROSJEKTSPESIFIKKE RISIKOOMRÅDER FYLKESREVISJONENS VURDERINGER INTERN KONTROLL ØKTE KRAV TIL INTERN KONTROLL FYLKESREVISJONENS VURDERINGER INNKOMNE HØRINGSUTTALELSER FYLKESREVISJONENS KONKLUSJONER OG FORSLAG TIL TILTAK FYLKESREVISJONENS KONKLUSJONER FORSLAG TIL TILTAK...22 VEDLEGG

3 Innføring av e-handel i STFK Del 2 Pilotdrift og forberedelse til implementering. ii 0. Sammendrag Fylkesrevisjonen har sommeren og høsten 2002 gjennomført et forvaltningsrevisjonsprosjekt der vi ser på arbeidet med innføringen av elektronisk handel. Sør-Trøndelag fylkeskommune har siden 2001 deltatt som pilot i en statlig satsing på elektronisk handel i det offentlige. Formålet er å kunne handle elektronisk med rammeavtaleleverandører. Med bakgrunn i testkjøring av e-handelsløsningen våren 2002 har fylkesrådmannen vedtatt å videreføre prosjektet og tar sikte på en fullstendig implementering av e-handel i fylkeskommunen. Oppfølging av innføringen av elektronisk handel er en prioritert oppgave i fylkesrevisjonen siden e-handel vil føre til vesentlige endringer innkjøps- og økonomifunksjonene i virksomheten. Denne rapporten er andre del i fylkesrevisjonens oppfølging av e-handel i fylkeskommunen og er en videreføring av en tilsvarende undersøkelse i Målsettingen med årets undersøkelse var å kartlegge erfaringene fra testperioden med e- handel, vurdere kravene som stilles til opplæring og utstyr og å vurdere organiseringen og styringen av e-handelsprosjektet. Videre ønsket vi å få rede på status i arbeidet med integrasjon av e-handelsløsningen med de øvrige økonomisystemene, vurdere risikostyringen i prosjektet og å se nærmere på kravene som e-handel stiller til en velfungerende og betryggende intern kontroll i fylkeskommunen. Fylkesrevisjonens undersøkelser viser at fylkeskommunen bare i begrenset grad fikk testet ut e-handelsløsningen i pilotperioden, men har mulighet til å hente erfaringer fra tilsvarende testing ved NTNU og Trondheim kommune. E-handelsløsningen innebærer effektiviseringsmuligheter, men det vil trolig ta noe tid før det er mulig å synliggjøre gevinstene i regnskapet. E-handelsløsningen er relativt brukervennlig, men desentraliserte innkjøpsfunksjoner setter krav til grundig opplæring og oppfølging. Løsningen stiller moderate krav til datautstyr og programvare slik at dette er ingen barriere for implementering av løsningen. Prosjektet for innføring av e-handel er ca. et halvt år forsinket. Fylkesrevisjonen anbefaler en mer formalisert organisering og sterkere styring av prosjektet med forankring i fylkeskommunens ulike ledernivåer. Fylkesrevisjonen har tidligere, og vil igjen, peke på manglende risikostyring i prosjektet og vil anbefale at dette arbeidet intensiveres. Integrasjon mellom e-handelsløsningen og fylkeskommunens økonomisystemer er nødvendig for å hente ut effektiviseringsgevinstene med e-handel. Fylkeskommunen jobber for tiden med å etablere en slik løsning. Innføring av e-handel stiller sterkere krav til en velfungerende intern kontroll. Integrasjon med fylkeskommunens økonomisystemer stiller ytterligere krav til den interne kontrollen. Fylkesrevisjonen anbefaler fylkeskommunen å prioritere arbeidet med å etablere rutiner for intern kontroll som sikrer at utilsiktede og eventuelt tilsiktede feil blir oppdaget og korrigert.

4 Innføring av e-handel i STFK Del 2 Pilotdrift og forberedelse til implementering Side 1 1. Innledning 1.1 Definisjon Med elektronisk handel menes alle former for kommersielle transaksjoner og forretningsvirksomhet over elektroniske nett. Transaksjonene kan være knyttet til bestilling, betaling og levering av fysiske varer og tjenester, men kan også omfatte overføring av digitaliserte varer og tilgang til tjenester Bakgrunn Elektronisk handel vil trolig innen få år prege og forandre innkjøpsprosessene i offentlig virksomhet. Handel med varer og tjenester over nett kan innebære et betydelig innsparingspotensiale rundt innkjøpsprosesser og en del økonomifunksjoner i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Forutsetningen er at de nye systemene ivaretar virksomhetens særskilte behov, samtidig som det er viktig å utnytte effektivitetspotensialet som elektronisk handel kan innebære. Sør-Trøndelag fylkeskommune satte i 2001 i gang et prosjekt for innføring av elektronisk handel der fylkeskommunen deltar som pilot i en statlig satsing på elektronisk handel i det offentlige. Formålet er å etablere løsninger for å kunne handle elektronisk med rammeavtaleleverandører. Den tekniske løsningen, som har fått navnet Den offentlige markedsplassen, skal gjøre det mulig for kunder og leverandører å kommunisere elektronisk uavhengig av hvilke økonomisystemer kunde og leverandør har. Fylkeskommunen har så langt foretatt testdrift på bestillingsrutinen våren Med bakgrunn i erfaringene fra testperioden vedtok fylkeskommunen å gå videre med prosjektet og har inngått abonnementsavtale med firmaet IBX AS om bruk av den elektroniske markedsplassen for det offentlige (E-handelsplattformen) og sluttbrukerapplikasjonen for elektronisk handel. Fylkeskommunen har således anskaffet en teknisk løsning for å foreta elektronisk bestilling, mottak av ordrebekreftelse og registrering av varemottak. Rent teknisk gjenstår integrasjon av disse systemløsningene opp i mot fylkeskommunens økonomisystemer, som vil være neste steg på veien for implementering av en fullstendig e-handelsløsning i virksomheten. 1 Stortingsmelding nr 41 ( ) Om elektronisk handel og forretningsdrift

5 Innføring av e-handel i STFK Del 2 Pilotdrift og forberedelse til implementering Side 2 Fylkesrevisjonen gjennomførte i 2001 et forvaltningsrevisjonsprosjekt som satte fokus på den forberedende fasen med innføring av elektronisk handel i fylkeskommunen. Foruten en kartlegging av status, så fylkesrevisjonen nærmere på risikohåndteringen i prosjektet, samt krav og rammer som interne og eksterne retningslinjer setter for områder som eventuelt blir berørt av en mulig fremtidig løsning for elektronisk handel i fylkeskommunen. Fylkesrevisjonen konkluderte blant annet med at arbeidet med risikokartlegging i forhold til innføring av elektronisk handel fortsatt kan videreutvikles. Videre ble det pekt på at innføring av elektronisk handel i fylkeskommunen vil kreve revidering av en rekke interne retningslinjer. Dette forvaltningsrevisjonsprosjektet er en videreføring av fjorårets forvaltningsrevisjonsprosjekt og er et ledd i oppfølgingen av innføringen av elektronisk handel i fylkeskommunen. Innføring av elektronisk handel vil påvirke vesentlige deler av innkjøps- og økonomifunksjonene, og vil få konsekvenser for grunnleggende deler av den interne kontrollen i virksomheten. I denne rapporten som er del 2 i en rapportserie om innføringen av elektronisk handel i Sør- Trøndelag fylkeskommune vil fylkesrevisjonen ikke beskrive eller definere e-handel, den elektroniske markedsplassen eller statens engasjement i prosjektet. Dette er beskrevet i delrapport én som ble ferdigstilt i november (Se sakene KU-89/2001 og FT-102/2001). Fylkesrevisjonen ønsker med dette forvaltningsrevisjonsprosjektet å peke på forhold og risikofaktorer som er forbundet med innføring av elektronisk handel i fylkeskommunen. Vi håper at prosjektet kan være et positivt bidrag i arbeidet med innføringen av elektronisk handel, og at prosjektet samtidig kan være en tilbakemelding fra fylkesrevisjonen til politiske beslutningstakere om status i fylkeskommunens arbeid med innføring av elektronisk handel.

6 Innføring av e-handel i STFK Del 2 Pilotdrift og forberedelse til implementering Side 3 2. Målstruktur, avgrensing og metode For fylkesrevisjonen vil det i en tidlig fase av prosjektet være viktig å vurdere erfaringene fra pilotdriften, gjennomgå beslutningsgrunnlaget for en eventuell implementering, vurdere opplæring av ansatte, ressursutnyttelse, risikokartlegging og bidra til å sikre en god intern kontroll. Med dette som utgangspunkt er følgende målstruktur utledet: 2.1 Formål Formålet med prosjektet Elektronisk handel - fase 2, pilotdrift og implementering er å følge opp arbeidet med innføring av elektronisk handel i fylkeskommunen, bidra til at det etableres en ressurseffektiv løsning på området elektronisk handel, samtidig som en betryggende intern kontroll ivaretas. 2.2 Problemstillinger Ut fra formålet har vi skissert følgende problemstillinger for prosjektet: 1. Hvilke erfaringer har fylkeskommunen fra pilotperioden for innføring av elektronisk handel? 2. Blir involverte ansatte gitt tilstrekkelig opplæring og utstyr for å håndtere bruken av elektronisk handel? 3. Blir prosjektet organisert og styrt på en betryggende måte? 4. Kan den elektroniske markedsplassen integreres med fylkeskommunens økonomisystemer? 5. Hvordan identifiserer fylkeskommunen risiki knyttet til innføring av elektronisk handel og hva gjøres for å håndtere slike risiki? 6. Sørger fylkeskommunen for å bygge opp en betryggende intern kontroll rundt valgte løsninger for elektronisk handel? Med bakgrunn i at innføringen av e-handel går noe langsommere enn det som ble skissert i fremdriftsplanen som ble utarbeidet i etterkant av pilotperioden (mai 2002), er problemstillingene justert noe i forhold til foranalyserapporten som ble lagt frem for kontrollutvalget på møte i mai (Sak KU-46/2002).

7 Innføring av e-handel i STFK Del 2 Pilotdrift og forberedelse til implementering Side Avgrensing Fylkesrevisjonen vil på grunn av sin stilling som uavhengig tilsynsorgan, ikke la seg involvere i beslutninger om fremdrift og valg av tekniske eller organisatoriske løsninger for e- handel i fylkeskommunen. Innsatsen vil konsentreres om å gjennomgå arbeidet så langt, peke på relevante risikoforhold ved innføring av e-handel og å vurdere prosjektet i forhold til de rammer som regelverket setter for innkjøpsprosessene i fylkeskommunen. Fylkesrevisjonen vil i dette prosjektet ikke gå inn i systemtekniske løsninger. Vi vil i den videre oppfølgingen av e-handel blant annet følge opp at nødvendig testing av systemene er foretatt og at dette er dokumentert. 2.4 Datainnsamling og metode Forvaltningsrevisjonsprosjektet Elektronisk handel er gjennomført i perioden mai til november Fylkesrevisjonen har gjennomgått deler av arbeidet som er gjort i forhold til innføring av e-handel. Siden fylkeskommunen er i en tidlig fase med innføring av elektronisk handel har fylkesrevisjonen forsøkt å hente innspill fra andre relevante miljøer som arbeider med tilsvarende prosjekter Møter / intervju Fylkesrevisjonen har hatt møter med personer i jus- og innkjøpstjenesten som har hatt eller har befatning med innføringen av e-handel i fylkeskommunen. Videre har vi hatt samtaler og / eller møter med ansatte ved Brundalen v.g. skole og Adolf Øien v.g. skole som har deltatt som pilotvirksomheter i tilknytning til innføringen av e-handel Dokumentgjennomgang Fylkesrevisjonen har tatt utgangspunkt i fjorårets forvaltningsrevisjonsprosjekt innenfor elektronisk handel og gjennomgått avtaler, dokumenter, korrespondanse, møtereferater og rapporter som er utarbeidet i pilotfasen. Dette gjelder i hovedsak dokumenter utarbeidet av fylkeskommunen selv eller i samarbeid med øvrige pilotdeltakere eller leverandøren, firmaet IBX AS. Dette firmaet leverer og drifter både selve e-handelsplattformen og sluttbrukerapplikasjonstjenestene som den valgte e-handelsløsningen er basert på. 2.5 Vurderingskriterier Fylkesrevisjonen har basert sine vurderinger på de funn som fremgår av faktabeskrivelsen i kapittel 3. I våre vurderinger har vi støttet oss på erfaringer fra pilotperioden for e-handel i Sør-Trøndelag fylkeskommune, sammenlignbare prosjekter og relevant litteratur på området. En del av rapporten er beskrivende, mens fylkesrevisjonen har gjort egne vurderinger i andre deler av rapporten. Kildene og begrunnelsene for vurderingene er beskrevet løpende i rapporten.

8 Innføring av e-handel i STFK Del 2 Pilotdrift og forberedelse til implementering Side 5 3. Erfaringer fra pilotperioden Sør-Trøndelag fylkeskommune deltok som én av 14 pilotvirksomheter i programmet for etableringen av den offentlige markedsplassen. Andre piloter som det er naturlig å nevne i denne sammenhengen er Norges teknisk-naturvitenskaplige Universitet (NTNU) og Trondheim kommune. Pilotperioden varte fra 23. februar 2002 da løsningen ble satt i drift, til mai Pilotperioden ble oppsummert i en pilotrapport som ble ferdigstilt i mai i år. Denne rapporten dannet også beslutningsgrunnlaget for om prosjektet skulle videreføres. 3.1 Fylkeskommunens forutsetninger for pilotprosjektet Med bakgrunn i de erfaringene som ble gjort i pilotperioden konkluderer pilotrapporten med følgende: 1. Løsningen støtter opp under vedtatt IT-strategi. 2. Løsningen (sluttbrukerapplikasjon) støtter rekvirenter og godkjennere i deres sentrale arbeidsoppgaver: søke etter varer, lage rekvisisjon, godkjenne rekvisisjon, lage bestilling, følge status på ordre, foreta avvikshåndtering på ordre (kansellering, endringer), og gjennomføre varemottak. 3. Løsningen har en tilfredsstillende teknisk stabilitet, ytelse og tilgjengelighet i henhold til de serviceavtaler som er inngått med Operatør (IBX). 4. Operatøren har vist seg å være i stand til å yte tilstrekkelig brukerstøtte igjen i henhold til inngåtte serviceavtaler. 5. Løsningen kan integrere seg mot STFKs eksisterende økonomisystem slik at fakturabehandling kan automatiseres. 6. Operatøren har indikert å være i stand til å utvike ny funksjonalitet og jevnlig levere oppgraderinger av løsningen. Kostnadene ved oppgraderinger skal være dekket av abonnementsavtalen og maksimert til presentert kostnadsnivå. 7. Operatøren har vist seg å kunne bistå i rekruttering, aktivering og forvaltning av nye og eksisterende leverandører og deres varekataloger. 8. Aktiverte leverandører har stilt seg positiv til videre deltakelse. Dette er grunnleggende forutsetninger som måtte innfris for at Sør-Trøndelag fylkeskommune skulle gå videre i prosjektet med innføring av elektronisk handel i virksomheten. Disse konklusjonene la, sammen med en forventning om en fremtidig besparelse, grunnlaget for fylkeskommunens beslutning om å undertegne abonnementsavtale med IBX AS for E- handelsplattformen (Den elektroniske markedsplassen) og sluttbrukerapplikasjonen.

9 Innføring av e-handel i STFK Del 2 Pilotdrift og forberedelse til implementering Side Forventede besparelser Med bakgrunn i forutsetninger om at utrulling av e-handel følger fremdriftsplanen, ble følgende oversikt over kostnader, gevinster og besparelser skissert i pilotrapporten: Investeringskostnader Tilknytting E-handelsplattform kr Tilknytting Sluttbrukerapplikasjon kr Opplæringskostnader kr kr Ekstern prosjektbistand kr kr Integrasjon kr Driftskostnader Abonnement E-handelsplattform kr kr kr kr kr Abonnement Sluttbrukeraplikasjon kr - kr kr kr kr Sentral avtaleforvaltning kr kr kr kr kr Moms kr kr kr kr kr Sum kostnader kr kr kr kr kr Gevinster Økt avtalelojalitet kr kr kr kr kr Prosesseffektivitet kr kr kr kr kr Sum gevinster kr kr kr kr kr Besparelse kr kr kr kr kr Akkumulert besparelse kr kr kr kr kr Forutsetningene for kalkylen er at produktgrupper som er egnet for e-handel, blir anskaffet over systemet gjennom økende avtalelojalitet, og at avtaleleverandørene blir aktivert løpende utover i prosjektperioden etter nærmere forutsetninger. Pr. november 2002 er fylkeskommunen i forhold til fremdriftsplanen noe på etterskudd, slik at fylkesrevisjonen vil anta at det vil gå noe lengre tid enn oversikten gir uttrykk for, før inntekter og utgifter balanserer. 3.3 Kvalitative gevinster Utover gevinstene ovenfor er det forventninger om at innføringen av e-handel vil gi betydelige kvalitative gevinster som følger: Bedre økonomistyring bl.a. gjennom etablering av disposisjonsregnskap for innkjøp av varegrupper som egner seg for e-handel. Økt kvalitet ved innkjøpsprosessen gjennom aktivisert fullmaktstruktur og reduksjon i feilleveranser. Bedre vurderingsgrunnlag av kontraktsoppfyllelse til leverandører, samt ved revisjon og inngåelse av nye rammeavtaler, basert på innhentet statistikk på leveringspresisjon og leveringskvalitet.

10 Innføring av e-handel i STFK Del 2 Pilotdrift og forberedelse til implementering Side Oppslutningen om e-handelsløsningen i pilotperioden Rapporter over bruken av e-handelsløsningen kan gjennom sluttbrukerapplikasjonen tas ut på en relativt enkel måte. Bruken av E-handelsløsningen i pilotperioden fremgår av pilotrapporten og kan oppsummeres i følgende tabell: Adolf Øiens skole: Leverandør Antall ordre Ordrenes størrelse 7 av 10 Leverandør A: definerte Leverandør B: sluttbrukere Leverandør C: var aktive. Leverandør D: SUM Brundalen v.g. skole: Leverandør Antall ordre Ordrenes størrelse 7 av 16 Leverandør A: definerte Leverandør B: sluttbrukere Leverandør C: var aktive. Leverandør D: Leverandør E: SUM For fylkeskommunen totalt sett kan dermed følgende oversikt settes opp: Sør-Trøndelag fylkeskommune: Leverandør Antall ordre Ordrenes størrelse 14 av 26 definerte sluttbrukere var aktive. Leverandør A: Leverandør B: Leverandør C: Leverandør D: Leverandør E: SUM Pilotvirksomhetene har også hatt anledning til å fortsette med bruken av e-handel etter at pilotperioden er utløpt. Etter det fylkesrevisjonen er kjent med har aktiviteten ved Brundalen v.g. skole vært minimal etter pilotperiodens utløp. En del av årsaken er at mange ressurser ved skolen har vært bundet opp i sammenslåingen med Charlottenlund v.g. skole. Ved Adolf Øiens skole har det vært en viss aktivitet også etter pilotperiodens utløp.

11 Innføring av e-handel i STFK Del 2 Pilotdrift og forberedelse til implementering Side Forbedringsområder Pilotrapporten gir en relativt omfattende og grundig tilbakemelding om erfaringene fra pilotperioden og de forutsetningene som den valgte løsningen bygde på. I tillegg er det høstet erfaringer etter at pilotperioden er avsluttet. Av forhold som anses som forbedringsområder blir det særlig pekt på følgende: Vanskeligheter med å søke frem produktet man ønsker å bestille: Rekvirentene pekte på at det tok for lang tid å finne frem til det produktet man ønsket å bestille. Søkefunksjonaliteten kunne vært bedre blant annet med bedre muligheter for fritekstsøk og muligheter til mer bruk av synonymer for å finne riktig vare. Registrering og oppfølging av varemottak Brukerne ønsker at sluttbrukerapplikasjonen i større grad synliggjør at varemottak ikke er registrert slik at dette kan følges opp på en bedre måte. Informasjon, opplæring og støtte Superbrukerne i fylkeskommunen viste til mangler med hensyn til informasjon, opplæring og støtte. I begynnelsen var det et problem at konsulentene fra IBX la opplæringen på et noe høyere teknisk nivå enn superbrukerne i fylkeskommunen var forberedt på. Et annet problem var at superbrukerne ikke hadde tid eller kapasitet til å bistå sluttbrukerne. Leverandøraktivering For en del av leverandørene var det et problem at de aktiverte varelinjene i større grad var tilpasset behovet hos Trondheim kommune og NTNU enn behovet hos fylkeskommunen. Dette gjaldt særlig for to av leverandørene. Dette har trolig ført til en noe lavere bestillingsfrekvens enn hva potensialet skulle tilsi. Leverandørene peker på sin side på at fokus i pilotprosjektet i for stor grad har vært drevet av kjøpersiden og at leverandørenes behov har blitt vektlagt i for liten grad. Videre peker flere leverandører på at systemet må kunne tilpasses og integreres mot egne rutiner og systemer for at de kan forsvare deltakelse i dette prosjektet. Leverandørsiden har derved stilt krav gjennom sine organisasjoner (NHO og HSH) om økt innflytelse over prosessen fremover. Det er grunn til å tro at dette vil føre til at prosjektet kan forsinkes noe av dette, som likevel må anses som helt nødvendig for et vellykket resultat til slutt.

12 Innføring av e-handel i STFK Del 2 Pilotdrift og forberedelse til implementering Side Fylkesrevisjonens vurderinger Fylkesrevisjonen har inntrykk av at det ble gjort et omfattende arbeid forut for pilotperioden som forberedte testkjøringen av elektronisk handel. Det lå også forutsetninger om god opplæring og oppfølging fra eksterne konsulenter i avtalen med IBX AS. Det kan imidlertid reises spørsmål ved om pilotperioden var lang nok, eller om valget av vareleverandører (inkludert varekataloger) var omfattende nok for å få et tilstrekkelig volum på testkjøringen med e-handel. Som det fremgår av pilotrapporten ble det til sammen effektuert 26 bestillinger med en samlet ordreverdi på kr ,-. Dette er ikke mye, sett i forhold til transaksjonsvolumet i fylkeskommunen. Det kan i så måte være grunn til å hevde at erfaringsgrunnlaget er noe snevert for å gå inn på en så vidt omfattende implementering av e-handel som det nå legges opp til. Rapporten som ble laget i etterkant av pilotperioden er imidlertid omfattende og drøfter de fleste forhold rundt pilotperioden. Videre drar fylkeskommunen fordel av erfaringene fra pilotdriften ved NTNU og i Trondheim kommune, noe som gjør beslutningsgrunnlaget bedre. Erfaringene fra pilotperioden peker for øvrig på at bruken av systemet har virket bra, men at det har vært problemer knyttet til å finne frem til ønskede produkter. Noe av dette kan trolig tilskrives at man er uvant med et nytt system, men viser samtidig noe av utfordringene for at systemet skal bli tatt i bruk av innkjøpere i fylkeskommunen. Dette viser også en av de større svakhetene i prosjektet, nemlig manglende hensyn til leverandørene. Manglende leverandørmedvirkning er en stor risiko for prosjektet og avgjørende for at prosjektet skal bli vellykket. Fylkesrevisjonen har imidlertid inntrykk av at leverandørene er blitt involvert i større grad i etterkant av pilotperioden. Modellene som ligger til grunn for beregningene, er godt beskrevet i pilotprosjektet. Det kan imidlertid være vanskelig å ta ut effektene av beregnede gevinster og kostnader knyttet til innføringen av e-handel i praksis. For eksempel vil gevinster knyttet til prosesseffektivitet være vanskelig å ta ut i kroner. Fylkeskommunen er en fragmentert organisasjon der mange medarbeidere gjør mange andre ting enn bare innkjøp. Innspart tid som følge av bruk av e- handel kan derfor ikke automatisk tas ut i form av innsparte stillingsressurser. Frigjorte tidsressurser vil trolig mest effektivt utnyttes for bruk i kjernevirksomheten og dermed øke tjenesteproduksjonen i fylkeskommunen, uten bruk av ny ressursinnsats.

13 Innføring av e-handel i STFK Del 2 Pilotdrift og forberedelse til implementering Side Opplæring og utstyr 4.1 Opplæring Sluttbrukerapplikasjonen, som er den programvareløsningen som i første rekke møter brukeren eller innkjøper, er etter fylkesrevisjonens oppfatning relativt enkel å bruke og stiller i så måte ikke sterkere krav til brukeren enn mange andre systemer som i dag er i bruk i fylkeskommunen. Med bakgrunn i driften ved pilotvirksomhetene registrerer imidlertid fylkesrevisjonen at e-handelsløsningen fører til at ansatte som tidligere har hatt liten eller ingen befatning med edb i sin arbeidssituasjon, nå blir nødt til bruke edb for å foreta innkjøp. Dette gjelder blant annet rengjøringspersonalet. Erfaringene tilsier at dersom oppfølgingen er god nok fra superbrukere vil ansatte som tidligere ikke har brukt edb, foreta innkjøp ved bruk av e-handel. Erfaringene så langt tyder også på at superbrukeres tidsbruk til opplæring og oppfølging av innkjøpere i utrullingsfasen er høy. 4.2 Maskinvare Sluttbrukerapplikasjonen er basert på at innkjøperen har en datamaskin med internett tilkobling og et e-postsystem. Videre må personer som sitter i varemottak eller har godkjenningsmyndighet, besitte tilsvarende utstyr. Etter de tilbakemeldingene fylkesrevisjonen har fått, oppfatter ikke pilotvirksomhetene kravene til de tekniske fasilitetene til å være noen vesentlig hindring for implementeringen av en e-handelsløsning. 4.3 Fylkesrevisjonens vurderinger Etter fylkesrevisjonens oppfatning ser sluttbrukerapplikasjonen ut til å være relativt brukervennlig for rekvirentene. Terskelen er noe høyere for dem som skal administrere systemet men vanligvis besitter disse brukene også høyere IT-kompetanse. Fylkesrevisjonen vil likevel peke på viktigheten av opplæring og oppfølging. Dersom fylkeskommunen velger å desentralisere innkjøpsfullmaktene i så stor grad som pilotvirksomhetene har lagt opp til, vil det sette kravene til opplæring og oppfølging særdeles høye. Årsaken er at mange potensielle brukere ikke har erfaring med bruk av edb i sin arbeidssituasjon fra før. Vi antar imidlertid at det uansett kan være grunn til å gå igjennom strukturen på innkjøpsfullmaktene i fylkeskommunen før e-handelsløsningen rulles ut i full skala. Når det gjelder kravene til datamaskiner, stiller den valgte e-handelsløsningen moderate krav til utstyr. Fylkesrevisjonen anser derfor dette for ikke å være noen barriere for videre implementering av e-handel i fylkeskommunen.

14 Innføring av e-handel i STFK Del 2 Pilotdrift og forberedelse til implementering Side Organisering og styring av e-handelsprosjektet 5.1 Prosjektorganisering og ledelsesforankring Da pilotprosjektet ble initiert ble følgende organisering opprettet i Sør-Trøndelag fylkeskommune: Styringsgruppe Arvid Wisløff Lorentz Brå Glenn Paulsen Geir Vikan Programledelse Ester Gorseth Nicklas Brändstrøm Prosjektleder Ragnhild Hjerpsted Høringsgruppe Per Johansen Tove Jebens Inger Melø Konsulentbistand Eirik Albrigtsen Odd Ivar Lindland Vivian Eikestad Leverandørkontakt Kjell Holen, OSRAM Prosjektgruppe Christian Brovold Arne Skauge Per Lund Reidar Korsnes Marit Lyngvær Tove Sumstad Sluttbrukere Adolf Øien Brundalen vgs. Styringsgruppen besto av daværende konst. økonomidirektør, daværende innkjøpssjef, ITdriftssjef og rektor ved Ringve v.g. skole. Prosjektgruppen var sammensatt av representanter fra innkjøpsavdelingen, IT, regnskap og superbrukere fra de to pilotskolene. Etter at pilotprosjektet ble ferdig har verken styringsgruppen eller prosjektgruppen vært aktiv. Etter det fylkesrevisjonen kjenner til, er det ønske om tettere oppfølging fra fylkeskommunen sentralt, blant annet i forhold til planer for utrulling av prosjektet, opplæring og fremdrift. Fylkesrevisjonen har inntrykk av at fremtidige brukere av e-handel ute i organisasjonen savner en mer aktiv holdning fra fylkeskommunens toppledelse og prosjektledelsen i e- handelsprosjektet når det gjelder videreføring og oppfølging av prosjektet. Vi er imidlertid kjent med at det i november 2002 trolig blir etablert både styringsgruppe (én av regionaldirektørene) og prosjektgruppe (jus og innkjøpsavdelingen) for e-handelsprosjektet på nytt.

15 Innføring av e-handel i STFK Del 2 Pilotdrift og forberedelse til implementering Side Fremdrift I pilotrapporten ble det skissert en milepælplan for videre fremdrift og innføring av e-handel i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Milepælplanen er gjengitt i sin helhet i følgende figur: Pri. 1 leverandører Informert (1.7) Lev.gruppe 1 Aktivert (1.10) Lev.gruppe 2 Aktivert (1.1) Lev.gruppe 3 Aktivert (1.4) Lev.gruppe 4 Aktivert (1.7) Leverandøraktivering Lev. gruppe 1 IBX kontrakt (1.8) Lev. gruppe 2 IBX kontrakt (1.10) Lev. gruppe 3 IBX kontrakt (1.1) Lev.gruppe 4 IBX kontrakt (1.4) Lev.gruppe 5 IBX kontrakt (1.7) Lev.gruppe 5 Aktivert (1.10) Brukergruppe 1 Aktivert (1.10) Brukergruppe 2 Aktivert (1.1) Brukergruppe 3 Aktivert (1.4) Brukergruppe 4 Aktivert (1.7) Brukeraktivering Brukergruppe 5 Aktivert (1.10) Integrasjonsanal. godkjent (15.5) Integrasjonsprosjekt mobilisert (1.5) Integrasjonsprosjekt System og integrasjon utført (1.11) Markedsplass driftsatt (1.6) BORG gruppe 1 Driftsatt (1.10) BORG - gruppe 2 Driftsatt (1.1) BORG gruppe 3 Driftsatt (1.4) BORG gruppe 4 Driftsatt (1.7) BORG for gruppe 5 Driftsatt (1.10) Fullmakts-struktur definert (1.9) Prosessforbedring Prosess-varianter definert (1.10) Prosess-varianter definert (1.1) Prosess-varianter definert (1.4) Prosess-varianter definert (1.7) KPI er definert (1.9) Gevinstmål 1 realisert (1.1) Gevinstmål 2 realisert (1.7) Gevinstrealisering Gevinstmål 3 realisert (1.1) Kontrakt IBX (1.7) Prosjekt mobilisert (1.8) Ferie Program- og prosjektledelse Ferie I tilknytning til fremdriftsplanen kan det nevnes at følgende ble lagt til grunn for milepælene: Leverandøraktivering: De 20 prioriterte leverandørene deles inn i 5 grupper og aktiveres på bakgrunn av deres modenhet. Brukeraktivering: 500 brukere gruppert i 5 grupper aktiveres gruppevis. Integrasjonsprosjektet gjennomføres i Det foretas en gjennomgang av STFKs fullmaktstruktur i forkant av selve brukeraktiveringen. Nødvendige kontrakter er inngått før prosjektet mobiliseres. Utrullingsprosjektet er mobilisert innen Gevinstrealisering skal ha et fokus på å dokumentere realiserte gevinster også i utrullingsprosjektet. Status pr. november 2002 er at brukeraktiveringer ikke er gjennomført så langt. Det er heller ikke realistisk å anta at dette vil skje i 2002 siden de videregående skolene binder opp mye kapasitet i tilknytning til evalueringer av elevene før jul. Selv om utrullingen av e-handelsløsningen er ca. et halvt år forsinket tar man fortsatt sikte på å ferdigstille utrullingen i tråd med fremdriftsplanen. Sentralt i prosjektet gjenstår det fortsatt noen avklaringer med leverandørsiden om betingelsene for å delta i satsingen på markedsplassen. Dette er trolig et felt som ble noe undervurdert av IBX i starten.

16 Innføring av e-handel i STFK Del 2 Pilotdrift og forberedelse til implementering Side Fylkesrevisjonens vurderinger Etter fylkesrevisjonens oppfatning må prosjektstyringen i e-handelsprosjektet strammes opp når implementeringen av e-handelsløsningen settes i gang, både for å forankre prosessene på et tilstrekkelig høyt nivå i organisasjonen og for å sikre at e-handel får tilstrekkelig oppslutning i tiden før brukerne får tatt ut fordelene som er knyttet til løsningen. Dette gjelder også i forhold til å sikre avtalelojalitet som er en viktig gevinstfaktor i prosjektet. Det så ut til at styringsmodellen for pilotprosjektet fungerte godt, men denne organiseringen falt imidlertid sammen da pilotperioden ble avsluttet. Dette kan også ha sammenheng med omorganisering og personalmessige endringer i sentraladministrasjonen. Fylkesrevisjonen antar at forankring av styringsgruppen på regionaldirektørnivå er positivt, men ser også fordelen ved at enhetsledere, for eksempel rektorkollegiet, er representert i styrings- eller eventuelt prosjektgruppen. Dermed får man forankret prosjektet blant ledere som må avstå tidsressurser i den daglige drift som er nødvendig for å sikre at prosjektet blir vellykket. Fremdriften i utrullingen blir utsatt i ca. et halvt år, men prosjektledelsen ser for seg at dette kan tas inn ved å øke utrullingstakten. Dette krever økte ressurser i denne fasen av prosjektet. Fremdriftsplanen bør dessuten oppdateres og må sammen med plan for utrulling kommuniseres så tidlig som mulig til de virksomhetene og ansatte som blir berørt av dette arbeidet. Informasjon og kommunikasjon rundt implementering av nye systemer kan i noe tilfelle ikke undervurderes. Behovet for informasjon og kommunikasjon vil bli meget høyt frem i mot utrulling. Siden fylkeskommunen velger en desentral innkjøpsfunksjon vil implementeringen av e-handelsløsningen involvere en rekke innkjøpere som, basert på erfaringene fra pilotperioden, har meget varierende kunnskaper med hensyn til bruk av IT.

17 Innføring av e-handel i STFK Del 2 Pilotdrift og forberedelse til implementering Side Integrasjon med fylkeskommunens økonomisystemer I den første fasen omfatter e-handelsløsningen kun bestilling og ordrebekreftelse, samt godkjenning / kvittering for varemottak: Bestilling Ordrebekreftelse Varemottak Fakturamottak Regnskap Steg 1 i innføringen av e-handel i STFK Fullstendig innføring av e-handel i Sør- Trøndelag fylkeskommune. Remittering For at innføringen av e-handel skal gi de effektiviseringsgevinster som er forespeilet, må løsningen integreres mot fylkeskommunens økonomisystemer. Dermed vil man oppnå betydelige effektiviseringsgevinster ved at fakturamottak, registrering i regnskapet og betaling skjer tilnærmet automatisk. Dette innebærer også at faktura vil mottas i elektronisk form. For fylkeskommunens vedkommende betyr dette at den valgte e-handelsløsningen må integreres med dagens regnskaps- og leverandørreskontrosystem (IBM - Masterpiece) eller at fylkeskommunen vurderer et eventuelt annet system. Etter det fylkesrevisjonen kjenner til, vil fylkeskommunen gå i dialog med IBM for å legge til rette for integrasjon mot det eksisterende regnskaps- og økonomisystemet i fylkeskommunen. 6.1 Fylkesrevisjonens vurderinger For at de forespeilede gevinstene med e-handelsløsningen skal kunne tas ut må det foretas en systemintegrasjon mellom sluttbrukerapplikasjonen for e-handel og fylkeskommunens økonomisystem. Dette vil imidlertid stille absolutte krav til en god intern kontroll, siden mange funksjoner nå automatiseres, og forutsetter sikkerhet mot uautorisert tilgang, samt sikre systemer for autorisasjon av brukere og godkjenning av transaksjoner. Foruten godkjenning av bestilling vil godkjenning / kvittering for varemottak bli en svært viktig kontroll siden dette på mange måter vil autorisere betaling til leverandør. Fylkesrevisjonen forutsetter imidlertid at det også etableres en godkjenningsrutine før transaksjonen blir belastet i regnskapet og klargjort for remittering. Fylkesrevisjonen viser for øvrig til omtale i kapittel 7 og 8 om risikohåndtering og intern kontroll.

18 Innføring av e-handel i STFK Del 2 Pilotdrift og forberedelse til implementering Side Risikohåndtering i implementeringsfasen Innføring av e-handel er både et organisasjonsutviklingsprosjekt ved at det omfatter en gjennomgang av innkjøpsfunksjoner med sikte på å etablere en mest mulig effektiv organisering sett i forhold til nye tekniske muligheter og i forhold til tekniske behov, og et ITprosjekt i og med at det innebærer nye teknisk løsninger. 7.1 Generelle risikoområder Generelle risikoområder ved innføring av IT-systemer kan oppsummeres som følger: 1. Analyserisiko, dvs. manglende forståelse for fallgruvene før det investeres i nye systemer 2. Systemrisiko, dvs. risikoen for at de valgte løsningene ikke er egnet for å nå de ønskede resultater både innenfor tid og budsjett. 3. Teknologisk risiko, dvs. risikoen for at teknologien er uegnet. 4. Leverandørrisiko, dvs. risikoen for at leverandørene av program- og maskinvare ikke er i stand til å levere det nødvendige produkt eller servicekvalitet. 5. Menneskelig risiko, dvs. risikoen for manglende menneskelig kapasitet og kompetanse. 6. Systemutvikling og implementeringsrisiko, dvs. risikoen for at systemutviklingsprosessen, testperioden, ikke blir utført riktig og innenfor tid og budsjett. 7. Prosjektledelse og endringshåndtering, dvs. risikoen for at ressurser og prosesser ikke er ordentlig planlagt, ledet og målt for å sikre en vellykket prosjektgjennomføring. Med bakgrunn i prosjektets status pr. i dag anser fylkesrevisjonen særlig risikoene 5, 6 og 7 for å være aktuelle på et overordnet nivå. 7.2 Definerte prosjektspesifikke risikoområder I vedlegg til den opprinnelige prosjektplanen for innføringen av e-handel i Sør-Trøndelag fylkeskommune ble følgende risiki definert: 1. Utilfredsstillende fremdrift i den offentlige markedsplass, jfr. fremdriftsplan pr april Nøkkelpersoner i prosjektgruppen slutter/omallokkeres. 3. Manglende motivasjon hos brukerne. 4. Sluttbrukerapplikasjonen i programmet svarer ikke til forventningene. 5. Manglende forankring i STFKs ledergruppe. 6. Grunndata til nåstatusrapport forsinket. 7. Viktige leverandører for STFK uteblir som pilot. 8. Prosjektets budsjett overstiges. Vi har uthevet risikoer som er særlig relevante i forhold til den fremtidige implementeringen.

19 Innføring av e-handel i STFK Del 2 Pilotdrift og forberedelse til implementering Side Fylkesrevisjonens vurderinger I slike prosjekter er det svært mye som kan gå galt, uten at noe nødvendigvis trenger å gå galt. Det som imidlertid er viktig er at organisasjonen og prosjektansvarlig etablerer rutiner og lager verktøy som sikrer at man får oversikt over risikoforhold før uventede hendelser inntreffer slik at man på forhånd kan ta stilling til hvordan risiko kan håndteres. Fylkesrevisjonen vil derfor fremheve viktigheten av at e-handelsprosjektet setter fokus på risiko i implementeringen av den valgte løsningen. I fylkesrevisjonens gjennomgang av e- handelsprosjektet i 2001 viste fylkesrevisjonen til risikokartleggingen som ble gjort i tilknytning til e-handelsprosjektet, men pekte på at kartleggingen måtte videreutvikles og revideres i takt med fremdriften av prosjektet. Fylkesrevisjonen kan ikke se at dette er blitt fulgt opp tilfredsstillende. I forbindelse med implementeringen av elektronisk handel må også følgende risikofaktorer vurderes: avhengighet av IT øker i forhold til egne systemer, nettverk og leverandørenes systemer, fravær av papirdokumenter som vanskeliggjør kontroll av gyldighet, menneskelige vurderinger og sporbarhet, kompleksiteten øker, uklare juridiske områder, muligheten for å gjennomføre og skjule misligheter øker. Risikostyring er en kontinuerlig prosess der avdekkede risiki må vurderes opp i mot mulige konsekvenser og i forhold til kostnadene ved begrensing eller eliminering risikoen. Videre må det etableres en beredskap for å møte eventuelle risikoutsatte forhold som måtte inntreffe. God risikostyring vil alltid være en kritisk suksessfaktor for et vellykket prosjekt.

20 Innføring av e-handel i STFK Del 2 Pilotdrift og forberedelse til implementering Side Intern kontroll 8.1 Økte krav til intern kontroll Kravet til at den interne kontrollen fungerer som forutsatt, vil bli enda sterkere enn tidligere når stadig flere rutiner knyttes opp i mot tekniske løsninger og / eller automatiseres i sin helhet. Strukturen og innholdet i den interne kontrollen vil også endres. Sikkerheten i rutiner og systemer bygger i stor grad på systemorienterte løsninger. I dette ligger krav til klare fullmaktsstrukturer, arbeidsdeling og systemtekniske forhold. Sluttbrukerapplikasjonen vil etter fylkesrevisjonens oppfatning legge til rette for å kunne etablere et system for intern kontroll. Vi sikter særlig til at det er mulig å bygge opp en klar arbeidsdeling mellom rekvirentfunksjoner, godkjenningsfunksjoner samt bruker- og systemadministrasjon. Videre ser det ut til å være etablert et passordregime med både krav om, og regelmessig skifte av, passord. Vi har imidlertid ikke vurdert graden av sikkerhet i disse sikkerhetsløsningene. Vi har heller ikke vurdert de sikkerhetsmessige aspektene ved selve systemet og hvor lett det er for eksterne eller ubemyndigede å trenge inn i systemet og / eller foreta uautoriserte endringer i transaksjoner eller i logger. I en tidlig fase i utrullingen vil den sentrale prosjektledelsen ha hånd om system og brukeradministrasjonen. Senere kan det ifølge prosjektledelsen bli aktuelt å legge brukeradministrasjonen ut til de enkelte virksomhetene. 8.2 Fylkesrevisjonens vurderinger Generelt I den første fasen av implementeringsprosessen, der papirfaktura mottas og legges inn i økonomisystemet på vanlig måte, vil det være godkjenningsrutiner knyttet til bestillingen, samtidig som de vanlige godkjenningsrutinene med attestasjon og anvisning av papirfaktura opprettholdes på vanlig måte. I denne fasen skjerpes sikkerhetsrutinene i innkjøpsfunksjonen. Utfordringene kommer imidlertid i neste trinn når integrasjonen mellom e-handelsløsningen og økonomisystemet er fullført. Da vil fakturaene komme i elektronisk form og legges rett inn i reskontro, regnskap og remitteringssystem. Etter all sannsynlighet vil godkjenningsrutinene flyttes fra fakturakontroll og frem til bestillingsfunksjonen. Argumenter for dette er at betalingsforpliktelse pådras allerede i bestillingsøyeblikket og at det således er mindre relevant å godkjenne dekning av en faktura. Det kan imidlertid ikke underslås at sikkerhetsventilene blir færre dersom godkjenningsrutinene flyttes fremover i innkjøpsprosessen. Dessuten vil kvittering for varemottak bli et svært kritisk punkt siden dette reelt sett fører til en godkjenning av betaling. Fylkesrevisjonen forutsetter at det legges inn en siste godkjenningsrutine før faktura legges inn i regnskapet og klargjøres for remittering.

21 Innføring av e-handel i STFK Del 2 Pilotdrift og forberedelse til implementering Side Fullmaktsstrukturer Fylkeskommunen må etter fylkesrevisjonens oppfatning bygge opp en fullmaktsstruktur som skjematisk kan skisseres som følger: Transaksjonsflyt Fullmaktsstruktur Bestilling Godkjenning - fullmakt Ordrebekreftelse Godkjenning - fullmakt Varemottak Godkjenning - fullmakt Fakturamottak/regnskap Godkjenning - fullmakt Remittering Godkjenning - fullmakt Foruten å ha en god fullmaktsstruktur er det svært viktig å etablere gode rutiner for brukeradministrasjon og systemadministrasjon. Dette er oppgaver som ikke må kobles opp i mot andre rekvirent- eller godkjenningsfunksjoner i systemet. Videre må bestillings- og remitteringsfunksjonene holdes klart adskilt. I forhold til brukeradministrasjonen vil vi fremheve oppfølging og endring av autorisasjoner ved endringer i tjenestelige behov og ikke minst sletting av autoriasjoner når medarbeidere slutter. Siden adgangen til den elektroniske markedsplassen kan gjøres fra hvilken som helst datamaskin via en internettilkobling, er det svært viktig å inndra slike autorisasjoner når det er grunn til å tro at lojaliteten til virksomheten opphører. Videre bør hver virksomhet foreta en gjennomgang av hvem som bør ha innkjøpsfullmakter slik at de fremtidige innkjøpsfunksjonene blir fullt ut tilpasset den fremtidige organisasjonen. Dessuten bør det foretas en fullstendig gjennomgang av fullmaktsstrukturen for innkjøp i den enkelte virksomhet. Dette gjelder både i forhold til arbeidsdeling mellom innkjøp, godkjenning og system- brukeradministrasjon. I dette ligger det også etablering av beløpsgrenser for hver enkelt rekvirent.

22 Innføring av e-handel i STFK Del 2 Pilotdrift og forberedelse til implementering Side Risikovurdering i driftsfasen E-handel krever nye former for godkjenning av transaksjoner. Eksempler på nye risikoforhold er derfor: Bevisste og forsettlige angrep på datasystemer. Overføringsproblemer og -feil. Mangel på gyldighet. Tap av tillit. Tyveri av identitet. Uberettiget bruk av identitet Aktivitetslogger Et viktig tiltak vil være å opprette et register eller aktivitetslogg som logger elektroniske hendelser, som: brukernavn tidspunkt type hendelse resultat (vellykket, ikke vellykket) Videre må det utarbeides en rutine for gjennomgang av slike registre mht følgende punkter: hvem som skal ha ansvar for å gjennomgå registreringene, hvor ofte registreringene skal gjennomgås, hvordan ev. sikkerhetsbrudd eller mistanke om slikt skal følges opp, hvem som har ansvar for sletting av registreringer ved lagringstidens utløp Oppsummering Totalt sett vil gjennomgang og vurdering av den interne kontrollen være et meget omfattende og viktig arbeid når manuelle rutiner erstattes av automatiske eller systembaserte kontroller som elektronisk handel vil innebære. Dette krever kontinuerlig og nitidig oppfølging som må formaliseres i dokumenterte og innarbeidede rutiner. Hvor godt fylkeskommunen klarer å ivareta dette feltet vil være en kritisk faktor for vurderingen av om elektronisk handel blir en suksess i fylkeskommunen eller ikke.

23 Innføring av e-handel i STFK Del 2 Pilotdrift og forberedelse til implementering Side Innkomne høringsuttalelser Fylkesrevisjonen sendte utkast av rapporten Innføring av elektronisk handel i Sør-Trøndelag fylkeskommune, Fase 2 - Pilotdrift og forberedelse til implementering til høring til de de aktørene i fylkeskommunen som er sentrale i arbeidet med innføring av elektronisk handel, og som fylkesrevisjonen har vært i kontakt med i forbindelse med gjennomføringen av dette forvaltningsrevisjonsprosjektet: Fylkesrådmannen. Jus- og innkjøpsavdelingen. Prosjektleder for innføringen av e-handel i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Adolf Øien videregående skole. Brundalen videregående skole. I høringsutkastet var sammendrag, fylkesrevisjonens konklusjoner og forslag til tiltak utelatt, siden disse delene av rapporten også vil bygge på eventuelle innkomne høringsuttalelser. Utkast til rapport ble sendt på høring fredag 1. november 2002 og høringsfristen ble satt til torsdag 14. november Fylkesrevisjonen har mottatt én høringsuttalelse som er gitt fra Brundalen videregående skole i brev av Skolen redegjør i høringsuttalelsen for erfaringene med e-handel så langt. Høringsuttalelsen er i hovedsak i tråd med fylkesrevisjonens inntrykk av situasjonen rundt innføringen av e-handel i fylkeskommunen. Høringsuttalelsen er gjengitt i sin helhet som vedlegg 1 til rapporten.

24 Innføring av e-handel i STFK Del 2 Pilotdrift og forberedelse til implementering Side Fylkesrevisjonens konklusjoner og forslag til tiltak 10.1 Fylkesrevisjonens konklusjoner Med utgangspunkt i prosjektets definerte formål og problemstillinger, gjennomførte undersøkelser og foretatte vurderinger vil fylkesrevisjonen komme med følgende konklusjoner: Erfaringer fra pilotperioden for innføring av elektronisk handel I pilotperioden ble det i fylkeskommunen til sammen effektuert 26 elektroniske bestillinger med en samlet fakturaverdi på kr ,-. Dette er ikke tilstrekkelig for å vurdere en omfattende implementering av e-handel. Fylkeskommunen drar imidlertid fordel av tilsvarende erfaringer fra pilotdrift for e-handel ved NTNU og Trondheim kommune. Det er laget en omfattende rapport fra pilotperioden som viser at det er mulig å hente ut betydelige effektiviseringsgevinster ved bruk av e-handel. Det vil ta tid før effektiviseringsgevinster kan synliggjøres i regnskapet, men bruken av e-handel vil på kort sikt kunne legge grunnlaget for bedre innkjøpsavtaler og frigjøre tid til bruk i fylkeskommunens kjernevirksomhet Opplæring og utstyr Sluttbrukerapplikasjonen for e-handel er relativt brukervennlig. Siden innkjøpsfunksjonene i fylkeskommunen er desentraliserte vil behovet for opplæring og oppfølging være meget høyt. Den valgte e-handelsløsningen stiller moderate krav til datautstyr og er således ikke noen barriere for videre implementering av e-handel i fylkeskommunen Organisering og styring Som følge av personellmessige endringer og omorganisering i fylkeskommunens sentraladministrasjon har organiseringen og styringen av e-handelsprosjektet ikke fungert optimalt etter at pilotperioden ble avsluttet. Prosjektet er for tiden ca. et halvt år forsinket i forhold til fremdriftsplanen som ble laget i etterkant av pilotperioden. Fylkesrevisjonen vil anbefale opprettelse av en styringsgruppe som er bredt sammensatt av ledere i fylkeskommunen og at det legges vekt på bred informasjon rundt videre utrulling av prosjektet Integrering med fylkeskommunens økonomisystemer Fylkeskommunen arbeider for tiden med å etablere en integrasjonsløsning mellom den valgte e-handelsløsningen og fylkeskommunens økonomisystemer. En slik løsning er nødvendig for å kunne ta ut forventede effektiviseringsgevinster rundt en e-handelsløsning, samtidig skjerpes kravene til informasjonssikkerhet og intern kontroll.

25 Innføring av e-handel i STFK Del 2 Pilotdrift og forberedelse til implementering Side Risikohåndtering Fylkesrevisjonen har tidligere pekt på manglende risikokartlegging og risikostyring knyttet til innføringen av e-handel i fylkeskommunen, noe som er et viktig element i prosjektstyringen. Fylkesrevisjonen vil på nytt peke på viktigheten av at det etableres rutiner som sikrer kontinuerlig kartlegging av risikoforhold før uventede hendelser inntreffer slik at man på forhånd kan ta stilling til hvordan risiko kan håndteres Intern kontroll Innføringen av e-handel gjør at rutiner automatiseres og arbeidsprosesser lukkes inn i tekniske løsninger. Dette stiller økte krav til en velfungerende og sikker intern kontroll. Integrasjon mellom e-handelsløsningen og fylkeskommunens økonomisystemer øker kravet til intern kontroll ytterligere. Utfasing av manuelle rutiner til fordel for automatiske eller systembaserte kontroller krever etablering av en klar arbeidsdeling og gode fullmaktsstrukturer som holdes oppdatert til enhver tid. Dette krever kontinuerlig og nitidig oppfølging som må formaliseres i dokumenterte og innarbeidede rutiner. Andre viktige forhold er gode back-up rutiner og loggføring som sikrer at data ikke går tapt og som gjør det mulig å spore all aktivitet som gjøres i systemet Forslag til tiltak Med bakgrunn i de funn og konklusjoner som er beskrevet i prosjektrapporten vil fylkesrevisjonen formulere følgende forslag til tiltak: 1. Fylkeskommunen bør legge vekt på informasjon, opplæring og oppfølging for å sikre motivasjon hos brukerne og nødvendig lojalitet til bruken av systemet. 2. Fylkeskommunen bør legge vekt på god prosjektstyring ved innføringen av e-handel og sørge for å forankre prosjektet både i toppledelsen og hos virksomhetsledere. 3. Fylkeskommunen bør etablere løpende risikostyring for å kartlegge uønskede hendelser og for å ta stilling til hvordan slike hendelser kan forebygges eller håndteres. 4. I forbindelse med implementering av en fullstendig e-handelsløsning bør fylkeskommunen etablere og innarbeide tilpassede rutiner for intern kontroll som sikrer at utilsiktede og tilsikte feil blir oppdaget og korrigert.

E-handel. Enklere, bedre og sikrere innkjøp

E-handel. Enklere, bedre og sikrere innkjøp E-handel Enklere, bedre og sikrere innkjøp Temaer Presentasjon av status for anskaffelser i kommunene. Hva er e-handel? Hvorfor e-handel? Hvordan innføre e-handel i kommunene? Difi s rolle Status anskaffelser

Detaljer

Innføring av elektronisk handel

Innføring av elektronisk handel SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESREVISJONEN Innføring av elektronisk handel i Sør-Trøndelag fylkeskommune ---- Fase 1 ---- Forvaltningsrevisjonsrapport 2001 November 2001 Innføring av elektronisk handel

Detaljer

Gevinstrealiseringsplan e-handel

Gevinstrealiseringsplan e-handel <KUNDE> Gevinstrealiseringsplan e-handel Dokument 1.4.1.a Dokumentansvarlig: DFØ Forfatter: DFØ Dato opprettet: 09.02.11 Dato sist endret: 17.07.2012 Filnavn: 1.4.1.a - Gevinstrealiseringsplan e-handel_

Detaljer

Prosjekt e-handel. Implementeringsprosjekt Visma e-handel. Mulighetenes Oppland

Prosjekt e-handel. Implementeringsprosjekt Visma e-handel. Mulighetenes Oppland Prosjekt e-handel Implementeringsprosjekt Visma e-handel Plan for presentasjon ehandel. Vi forteller hvem vi er. (Vi er alle i møtet) Hva prosjektet skal levere. Prosjektorganisasjonen. Noen av milepælene

Detaljer

Erfaringsdokumentasjon fra. gjennomførte e-handelsprosjekter

Erfaringsdokumentasjon fra. gjennomførte e-handelsprosjekter Erfaringsdokumentasjon fra gjennomførte e-handelsprosjekter Formålet med vårt samarbeid med Difi Dele erfaringer Øke forståelsen for omfanget av et e-handelsprosjekt Hva kan vi lære av tidligere erfaringer?

Detaljer

Fra bestilling til betaling! v/ Seniorrådgiver Jostein Engen

Fra bestilling til betaling! v/ Seniorrådgiver Jostein Engen Fra bestilling til betaling! v/ Seniorrådgiver Jostein Engen Difi prioriterte oppgaver Medvirke til gode omstillingsprosesser i staten. Følge opp den nye statlige kommunikasjonspolitikken. Være med på

Detaljer

Presentasjon av e-handelstjenesten til SSØ for kundeforum 2011. Jon A Kveen SSØ Hamar

Presentasjon av e-handelstjenesten til SSØ for kundeforum 2011. Jon A Kveen SSØ Hamar Presentasjon av e-handelstjenesten til SSØ for kundeforum 2011 Jon A Kveen SSØ Hamar Senter for statlig økonomistyring Side 1 1) STATUS Side 2 Fra og med 1.1.2011 tilbyr SSØ e-handel som en del av sin

Detaljer

Mal Gevinstplan Versjon (3.0)

Mal Gevinstplan Versjon (3.0) Gevinstplan . Generelt ved bruk av maler Det er mange fordeler med å bruke maler. Når du benytter en mal baserer du deg på arbeid som tidligere er utført, og du kan spare tid. Malene er utarbeidet med

Detaljer

Agenda. Direktoratet for forvaltning og IKT

Agenda. Direktoratet for forvaltning og IKT E-handel Agenda [Hvis det er gjennomført en interessentanalyse bør denne gjenspeiles i presentasjonen. Interessentene som deltar bør få presentert hvordan e-handel vil påvirke de områdene som er viktige

Detaljer

Rollebeskrivelser e-handel

Rollebeskrivelser e-handel Rollebeskrivelser e-handel I dette dokumentet beskrives roller tilknyttet e-handelsprosessen. Beskrivelsen av de ulike rollene er retningsgivende, men må tilpasses den enkelte virksomhet. Følgende roller

Detaljer

Eric Haugen, forretningsrådgiver 31.03.2014 EFFEKTIVISERING AV INNKJØPSPROSESSER

Eric Haugen, forretningsrådgiver 31.03.2014 EFFEKTIVISERING AV INNKJØPSPROSESSER Eric Haugen, forretningsrådgiver 31.03.2014 EFFEKTIVISERING AV INNKJØPSPROSESSER TEMA OG STRUKTUR Definisjoner Virksomhetenes utfordringer Spesifisering av prosjektramme EVRYs metodikk for innkjøpsprosjekter

Detaljer

IT I PRAKSIS!!!!! IT i praksis 20XX

IT I PRAKSIS!!!!! IT i praksis 20XX IT I PRAKSIS 1 IT i praksis 20XX 2 IT I PRAKSIS FORORD 3 INNHOLD 4 IT I PRAKSIS Styringsmodell for utviklingsprosjekter (SBN) 5 Fra en idé til gevinstrealisering styringsmodell for utviklingsprosesser

Detaljer

Oppfølging av rammeavtaler ved bruk av elektroniske verktøy/e-handel. Jan Mærøe Seniorrådgiver Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)

Oppfølging av rammeavtaler ved bruk av elektroniske verktøy/e-handel. Jan Mærøe Seniorrådgiver Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Oppfølging av rammeavtaler ved bruk av elektroniske verktøy/e-handel Jan Mærøe Seniorrådgiver Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Situasjon Offentlige Anskaffelser Planlegging Konkurranse gjennomføring

Detaljer

Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi. Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte

Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi. Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte Strategi, lederforankring og gevinster Virksomhetsstrategi Skal

Detaljer

Erfaringer med elektronisk ID og signatur. Mari Holien, Steinkjer kommune

Erfaringer med elektronisk ID og signatur. Mari Holien, Steinkjer kommune Erfaringer med elektronisk ID og signatur Mari Holien, Steinkjer kommune Filmen - To prosjekter, mange kommuner, én framtidsrettet region Mål om modernisering, effektivisering og bedre tjenester Behov

Detaljer

Hvordan har digitalisering av anskaffelser påvirket arbeidshverdagen hos Universitetet i Oslo og hvordan har vi tatt ut gevinstene?

Hvordan har digitalisering av anskaffelser påvirket arbeidshverdagen hos Universitetet i Oslo og hvordan har vi tatt ut gevinstene? Hvordan har digitalisering av anskaffelser påvirket arbeidshverdagen hos Universitetet i Oslo og hvordan har vi tatt ut gevinstene? esignatur Evaluering & tildeling System- og brukerstøtte e-handel efaktura

Detaljer

E-handel Status og veien videre. Jostein Engen Seniorrådgiver Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)

E-handel Status og veien videre. Jostein Engen Seniorrådgiver Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) E-handel Status og veien videre Jostein Engen Seniorrådgiver (Difi) Agenda Nytt forenklet regelverk for offentlige anskaffelser Nye EU-direktiver Status elektronisk faktura Status e-handel E-handel i årene

Detaljer

Innføring av e-handel i Halden kommune

Innføring av e-handel i Halden kommune Innføring av e-handel i Halden kommune E-handel Brukersamling DIFI 04. November 2015 Svein Andersen Innkjøpsrådgiver / Systemansvarlig Halden kommune Fakta Halden kommune Fjord og festningsbyen 30 000

Detaljer

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 SAK NR 066-2010 Optimalisering og kontinuerlig forbedring innenfor pasientreiseområdet rapport

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 18.12.07

Styret Helse Sør-Øst RHF 18.12.07 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 18.12.07 SAK NR 074-2007 REVISJONSRAPPORT: OPPSUMMERING INNKJØPSREVISJONER Forslag til vedtak: 1. Styret tar revisjonsrapport Oppsummering

Detaljer

Innkjøpssamarbeidet med Bergen kommune. Bergen kirkelige fellesråd/ Akasia Havforskningsinstituttet Konkurransetilsynet

Innkjøpssamarbeidet med Bergen kommune. Bergen kirkelige fellesråd/ Akasia Havforskningsinstituttet Konkurransetilsynet Innkjøpssamarbeidet med Bergen kommune Bergen kirkelige fellesråd/ Akasia Havforskningsinstituttet Konkurransetilsynet Bakgrunn: 15 offentlige virksomheter deltok i Ehandelsprosjekt Hordaland Støttet med

Detaljer

Egenevalueringsskjema

Egenevalueringsskjema Egenevalueringsskjema for foretakets IT-virksomhet forenklet versjon basert på 12 COBIT prosesser Dato: 10.07.2012 Versjon 2.6 Finanstilsynet Tlf. 22 93 98 00 post@finanstilsynet.no www.finanstilsynet.no

Detaljer

Oppfølgingsansvar iht internrevisjonen. Tiltak nr i rapport 1/2013. Internrevisjonens anbefaling

Oppfølgingsansvar iht internrevisjonen. Tiltak nr i rapport 1/2013. Internrevisjonens anbefaling Handlingsplan for oppfølging av internrevisjonens anbefalinger i rapport om Revisjon av tverrgående prosesser mellom helseforetak som har pasientreisekontor og. Tiltak nr i rapport 1/2013 Internrevisjonens

Detaljer

Prosjektveiviseren.no Introduksjonsdag Prosjektveiviseren for bruk i e-handelsprosjekter - 22. august 2013

Prosjektveiviseren.no Introduksjonsdag Prosjektveiviseren for bruk i e-handelsprosjekter - 22. august 2013 Prosjektveiviseren.no Introduksjonsdag Prosjektveiviseren for bruk i e-handelsprosjekter - 22. august 2013 Prosjektmandat, interessentanalyse, kommunikasjonsplan, prosjekt/aktivitetsplan praktiske eksempler

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 NYTT ØKONOMISYSTEM Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner at Herøy deltar i skissert samarbeid mellom

Detaljer

E- handel Elektronisk handel

E- handel Elektronisk handel T h e i m a E- handel Elektronisk handel November 2014 En profesjonalisering av innkjøpsområdet i ØRU kommunene Vedtaket i kommunestyrene: E- handelsprogrammet ble vedta9 i alle kommunestyrene i løpet

Detaljer

PROSESSORIENTERING AV ANSKAFFELSER BRUKERKONFERANSEN 18.09.12

PROSESSORIENTERING AV ANSKAFFELSER BRUKERKONFERANSEN 18.09.12 Planleggning Konkurranse gjennomføring Bestilling til betaling Oppfølgning PROSESSORIENTERING AV ANSKAFFELSER BRUKERKONFERANSEN 18.09.12 Rådgiver Per Inge Bjørnevik, Stavanger kommune Senior rådgiver Petter

Detaljer

Status e-handel. Direktoratet for forvaltning og IKT

Status e-handel. Direktoratet for forvaltning og IKT Status e-handel Direktoratet for forvaltning og IKT Antall offentlige virksomheter Abonnenter Ehandelsplattformen Abonnenter med omsetning Abonnenter med avtale 300 276 250 200 150 100 50 0 2004 2005 2006

Detaljer

Strategisk innkjøp i Nikita Gruppen, NG

Strategisk innkjøp i Nikita Gruppen, NG Strategisk innkjøp i Nikita Gruppen, NG Glenn A. Hole Fakta ang. NG innkjøp Årlig kjøpsvolum > MNOK 50 Geografisk spredt virksomhet Sentral innkjøpsstrategi Lokal utførelse av bestilling-/ innkjøp fra

Detaljer

Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser

Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser Ark.: Lnr.: 399/11 Arkivsaksnr.: 11/55-1 Saksbehandler: Kjell Arne Sveum FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - GLØR IKS VEDLEGG: Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket

Detaljer

Finansiell revisjon revisjonsmandatet og misligheter

Finansiell revisjon revisjonsmandatet og misligheter Finansiell revisjon revisjonsmandatet og misligheter Studiesamling 2014 for fylkeskommunale kontrollutvalg på Vestlandet Cicel T. Aarrestad Revisjonsdirektør og statsautorisert revisor www.rogaland-revisjon.no

Detaljer

EKSEMPEL STYRINGSMÅL: Våre pasienter skal ha tilgang til diagnostisering, behandling og omsorg av høy kvalitet.

EKSEMPEL STYRINGSMÅL: Våre pasienter skal ha tilgang til diagnostisering, behandling og omsorg av høy kvalitet. EKSEMPEL STYRINGSMÅL: Våre pasienter skal ha tilgang til diagnostisering, behandling og omsorg av høy kvalitet. Delmål 1 Alle ansatte i helseforetakene skal enkelt ha tilgang til nødvendige retningslinjer

Detaljer

En av Regjeringens viktigste handlingsplaner er Modernisering av offentlig sektor.

En av Regjeringens viktigste handlingsplaner er Modernisering av offentlig sektor. INNLEDNING SEMINAR EFFEKTIVE INNKJØP OG FAKTURABEHANDLING VED BRUK AV EGET ØKONOMISYSTEM INTEGRERT MED MARKEDSPLASSEN EHANDEL.NO 21. APRIL 2004 OSLO KONGRESSENTER HVORFOR ELEKTRONISK HANDEL? Statssekretær

Detaljer

År Grunnlag Punkter i handlingsplanen som ikke er sluttført ved oppfølging av iverksatte tiltak i helseforetaket pr desember 2008 i brev 06.02.09.

År Grunnlag Punkter i handlingsplanen som ikke er sluttført ved oppfølging av iverksatte tiltak i helseforetaket pr desember 2008 i brev 06.02.09. REVISJONER 2007-8 Oppfølging av anbefalinger og svar Tema: Innkjøp rapportert 2007 handlingsplan 2008 Dato: 16.10.09 For: Oslo universitetssykehus HF, Aker År Grunnlag Punkter i handlingsplanen som ikke

Detaljer

Foretakets navn : Dato: Underskrift :

Foretakets navn : Dato: Underskrift : Evalueringsskjema IT-virksomhet for filialforetak Foretakets navn : Dato: Underskrift : Versjon 1.0 24.11.2008 Side 1 av 16 Rangering av prosess Planlegging og organisering (POx): PO1 Definere en IT-strategi

Detaljer

e-business B2B det er kundene som styrer nå Bjørn Ola Børrestuen, 7. Juni 2006

e-business B2B det er kundene som styrer nå Bjørn Ola Børrestuen, 7. Juni 2006 e-business B2B det er kundene som styrer nå Bjørn Ola Børrestuen, 7. Juni 2006 e-business B2B det er kundene som styrer nå ( har de ikke alltid gjort det?) Wittusen & Jensen -Etablert 1897 -Leverandør

Detaljer

Fra frisk BRIS til MOTVIND - Revisjon av en IT-anskaffelse i Trondheim kommune

Fra frisk BRIS til MOTVIND - Revisjon av en IT-anskaffelse i Trondheim kommune Trondheim kommunerevisjon Fra frisk BRIS til MOTVIND - Revisjon av en IT-anskaffelse i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Bakgrunn Anskaffelse og innføring av IT-system for ressurs- og virksomhetsstyring

Detaljer

Prosess: Fra behov til betaling

Prosess: Fra behov til betaling 1. Formål: Etablere en forankret og ensartet rutine for bestilling av oppdrag fra selvstendig næringsdrivende. 2. Målgruppe: Eksamenskonsulenter, forskningskonsulenter, nter, rekvirenter, innkjøpere og

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: Styret godkjenner fremforhandlet

Detaljer

www.pwc.no Sykehuset Telemark HF Revisjonsplan 2012 og oppsummering interim November 2012

www.pwc.no Sykehuset Telemark HF Revisjonsplan 2012 og oppsummering interim November 2012 www.pwc.no Revisjonsplan 2012 og oppsummering interim Agenda Revisjonens målsetning og innhold Overordnet forretningsanalyse - punkter til diskusjon Risikovurdering og revisjonsplan Kommunikasjonsplan

Detaljer

Prosjektmandat for SAK-innkjøp

Prosjektmandat for SAK-innkjøp Prosjektmandat for SAK-innkjøp Skrevet av: Kjetil Skog og Olav Holden Filnavn: Prosjektbeskrivelse SAK innkjøp Versjon: 1 Opprettet: 12.01.2011 Sist endret: 11.04.2011 18:46:35 Sider: 8 Filnavn: 11843_1_P_O

Detaljer

SAK US 68/10 ORGANISERING AV ANSKAFFELSESPROSESSENE VED UIS

SAK US 68/10 ORGANISERING AV ANSKAFFELSESPROSESSENE VED UIS Styret SAK US 68/10 ORGANISERING AV ANSKAFFELSESPROSESSENE VED UIS Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet(KD) ber om at styret blir forelagt en rapport fra et dialogmøte i 2010 (vedlagt). KD ber styret

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Nytt fokus på E-handel

Nytt fokus på E-handel Nytt fokus på E-handel Knut Anders Fossum Fylkesmannen i Hedmark Fagdag DFØ, E- handel 29. august 2013 Fylkesmannens roller Sektor myndighet, veileder og pådriver Samordning Rettssikkerhet Initiativ og

Detaljer

Vedlegg 2 Oppfølging Handlingsplan for å hindre misligheter i foretaket, jf styresak 067/2014

Vedlegg 2 Oppfølging Handlingsplan for å hindre misligheter i foretaket, jf styresak 067/2014 Analyse av rammeverk for å forebygge, avdekke og håndtere misligheter: Rammeverk For å sikre deling av intern og ekstern kommunikasjon dersom misligheter skulle oppstå i organisasjonen er det behov for

Detaljer

E-handel for helseforetak DIFIs rolle og erfaringer. Jan Mærøe Seniorrådgiver Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)

E-handel for helseforetak DIFIs rolle og erfaringer. Jan Mærøe Seniorrådgiver Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) E-handel for helseforetak DIFIs rolle og erfaringer Jan Mærøe Seniorrådgiver Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Direktoratet for forvaltning og IKT(Difi) FAD Difi Gode innkjøp ANS Kunnskapsbasert

Detaljer

Lillehammer kommune. Sluttrapport ELIN-K SAMSPILLPROSJEKTET

Lillehammer kommune. Sluttrapport ELIN-K SAMSPILLPROSJEKTET Lillehammer kommune Sluttrapport ELIN-K SAMSPILLPROSJEKTET 05082008 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4. Prosjektorganisering... 4 5.

Detaljer

Handlingsplan for innkjøp og logistikk 2013 ANSKAFFELSER OG AVTALEFORVALTNING

Handlingsplan for innkjøp og logistikk 2013 ANSKAFFELSER OG AVTALEFORVALTNING Handlingsplan for innkjøp og logistikk 2013 ANSKAFFELSER OG AVTALEFORVALTNING MÅL 1.0 TILTAK BESKRIVELSE HSØ Styringsmål: oppnå 80 % bruk av avtaler. 1.1 1.2 Planlegging prioritering og gjennomføring av

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 12/10 Kommunestyret 25.03.2010 3/10 Kontrollutvalget

Detaljer

BROSJYRE TIL LEVERANDØRER SLIK HANDLER DU MED UIB

BROSJYRE TIL LEVERANDØRER SLIK HANDLER DU MED UIB BROSJYRE TIL LEVERANDØRER SLIK HANDLER DU MED UIB En guide til målrettet samarbeid Vi ønsker deg og din virksomhet velkommen som leverandør til Universitetet i Bergen. Denne brosjyren har som formål å

Detaljer

Implementering Kvalitetslosen

Implementering Kvalitetslosen Implementering Kvalitetslosen Detaljert prosjektplan 15.02.2013 1 Innhold 1. Innledning... 2 2. Mål og rammer... 3 2.1 Mål... 3 2.2 Rammer... 3 2.3 Omfang og avgrensinger... 3 3. Organisering... 4 4. Risikoanalyse

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015

Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015 SAK NR 54-2015 Samlet risikovurdering av pasientreiseområdet 2015 Forslag til vedtak: 1.

Detaljer

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune Innledning I Trondheim kommune er det 30 helse- og velferdssenter. De nye helse- og velferdssenterne er komplekse bygg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jens Sveaass Arkiv: 210 &14 Arkivsaksnr.: 12/238

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jens Sveaass Arkiv: 210 &14 Arkivsaksnr.: 12/238 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jens Sveaass Arkiv: 210 &14 Arkivsaksnr.: 12/238 FORVALTNINGSRAPPORT - LOV OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER TILTAK FOR Å FORBEDRE RUTINENE VED OFFENTLIGE ANSKAFFELSER Rådmannens forslag

Detaljer

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE Felles forståelse for prosjekt som metode - en kritisk faktor for prosjektets suksess! Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling Pulje lll,18.09.08 Hvorfor er det så

Detaljer

Erfaringer fra offentlige anskaffelser

Erfaringer fra offentlige anskaffelser Erfaringer fra offentlige r Oddrun Lyslo Kristiansen og Bjørn Børresen 15.03.2012 20.03.2012 www.a-2.as Om A-2 Oddrun Lyslo Kristiansen, seniorkonsulent, A-2 Bjørn Børresen, seniorkonsulent, A-2 Forretningsområder

Detaljer

Sola kommune. Sluttrapport Forprosjekt Elin-k. Elektronisk informasjonsutveksling mellom fastleger og pleie og omsorgstjenester

Sola kommune. Sluttrapport Forprosjekt Elin-k. Elektronisk informasjonsutveksling mellom fastleger og pleie og omsorgstjenester Sola kommune Forprosjekt Elin-k Elektronisk informasjonsutveksling mellom fastleger og pleie og omsorgstjenester 14.04.09 Godkjent av: Vigdis Torjussen Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring

Detaljer

Vedlegg 5 Vederlag og betingelser Vedlegg 5 Vederlag og betingelser Kjøper

Vedlegg 5 Vederlag og betingelser Vedlegg 5 Vederlag og betingelser Kjøper Vedlegg 5 Vederlag og betingelser Kjøper Versjon-2 1 av 9 Kjøper Innholdsfortegnelse 1 Generelt... 3 2 Definisjoner... 3 2.1 Beregningsgrunnlag... 3 2.1.1 Beregningsgrunnlag, virksomheter som fører regnskap

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Offentlig e-handel. Hvilke utviklingstrekk ser vi fremover? Daglig leder Prosjektservice - Rolf-Inge Sleipnes

Offentlig e-handel. Hvilke utviklingstrekk ser vi fremover? Daglig leder Prosjektservice - Rolf-Inge Sleipnes Offentlig e-handel. Hvilke utviklingstrekk ser vi fremover? Daglig leder Prosjektservice - Rolf-Inge Sleipnes Målsetning med SIIS-prosjektet Utvikle en lokal markedsplass for åtte kommuner og deres leverandører.

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE INNFØRING AV VISMA LØSNINGER UNINETT FAS 45 441 PILOTPROSJEKT FOR HIL OG HIO FOR

PROSJEKTBESKRIVELSE INNFØRING AV VISMA LØSNINGER UNINETT FAS 45 441 PILOTPROSJEKT FOR HIL OG HIO FOR INNFØRING AV VISMA LØSNINGER FOR UNINETT FAS PROSJEKTBESKRIVELSE 45 441 PILOTPROSJEKT FOR HIL OG HIO Beskrivelse av anbefalte rutiner for prosjektstyring, risikohåndtering, avviks- og endringshåndtering

Detaljer

BRUKERVEILEDNING. e-handel webmodul KOMMUNENE I GJØVIKREGIONEN

BRUKERVEILEDNING. e-handel webmodul KOMMUNENE I GJØVIKREGIONEN BRUKERVEILEDNING e-handel webmodul FOR KOMMUNENE I GJØVIKREGIONEN 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 3 Opprette handlevogn 4 Endre navn på handlevognen 5 Slette handlevogn 5 Søke etter artikler 6 Vis artikkeldetaljer

Detaljer

Hjelp til selvhjelp hvordan måle god arkivdanning? Marianne Høiklev Tengs Norsk Arkivråd 21.oktober 2015

Hjelp til selvhjelp hvordan måle god arkivdanning? Marianne Høiklev Tengs Norsk Arkivråd 21.oktober 2015 Hjelp til selvhjelp hvordan måle god arkivdanning? Marianne Høiklev Tengs Norsk Arkivråd 21.oktober 2015 Hvorfor sjekklister? Et ønske hos medlemmer og behov i sektoren Gir faglig påfyll og utvikling også

Detaljer

Prosess: Fra behov til betaling

Prosess: Fra behov til betaling 1. Formål: Etablere en forankret og ensartet rutine for bestilling av transporttjeneste fra DHL 2. Målgruppe: Ansatte, rekvirenter, innkjøpere og BDM-er på alle enheter. 3. Hyppighet: Etter behov. 4. Rutineansvarlig:

Detaljer

KommITs lederkurs i gevinstrealisering

KommITs lederkurs i gevinstrealisering KommITs lederkurs i gevinstrealisering Økonomiforum i Skien 4. juni 2015 Grete Kvernland-Berg, PA Consulting Group Liza Nienova, PA Consulting Group Plan for dagen 13:30 Introduksjon 13:50 14:20 14:30

Detaljer

Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat. FKTs Sekretariatssamling

Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat. FKTs Sekretariatssamling Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat FKTs Sekretariatssamling Scandic Oslo City, 12. mars 2015 Bire Bjørkelo, Director i Deloitte Agenda Planlegging av forvaltningsrevisjon og selskapskontroll

Detaljer

Hvordan styre anskaffelsen Organisering-kvalitetssikring Hvordan unngå å gå i baret

Hvordan styre anskaffelsen Organisering-kvalitetssikring Hvordan unngå å gå i baret Hvordan styre anskaffelsen Organisering-kvalitetssikring Hvordan unngå å gå i baret Advokat Kristine Vigander, KS Advokatene Innhold Makro Hvordan tilrettelegge for anskaffelsesarbeidet i organisasjonen

Detaljer

Vurdering av behov for økte IKT-ressurser ved Bystyrets kontor

Vurdering av behov for økte IKT-ressurser ved Bystyrets kontor Dato: 31. mai 2011 FORUTV /11 Vurdering av behov for økte IKT-ressurser ved Bystyrets kontor MAHO BYST-1210-200804170-37 Forretningsutvalget vedtok 01.02.11 følgende som punkt 6 i sak 33-11 Papirløse møter

Detaljer

20 minutter GEVINSTREALISERING

20 minutter GEVINSTREALISERING 20 minutter GEVINSTREALISERING IT leveranser og gevinst Kilde: The Standish Group s Chaos Study Vellykkede Problemer (avvik fra planer) Mislykkede (100% over budsjett og tidsplan, ufullstendig funksjonalitet

Detaljer

Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1

Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1 Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1 Vår oppgave UNINETT FAS sitt samfunnsoppdrag er å bidra til bedre og mer effektiv

Detaljer

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Frist for rapportering 1. februar. Vi anbefaler at dere gjennomgår og fyller ut skjemaet i styringsgruppen/prosjektgruppen eller annet egnet fora. På

Detaljer

MØTEREFERAT/SJEKKPUNKT

MØTEREFERAT/SJEKKPUNKT Møte: Planleggingsdag Visma Enterprise ehandel Vik, Balestrand, Leikanger, Sogndal, Luster, Årdal, Lærdal, Aurland Dato/tid: Tirsdag 15.10.2013, kl 09:00 15:00 Sted: Leikanger Til stede: Deltakende kommuner

Detaljer

Notat. Innhold. Utvikling og innføring av Visma Flyt Skole (VFS) Til: Kopi: Fra: Dato: 7. desember 2015. Sak: Fylkeskommunene

Notat. Innhold. Utvikling og innføring av Visma Flyt Skole (VFS) Til: Kopi: Fra: Dato: 7. desember 2015. Sak: Fylkeskommunene Notat Prosjekt: Til: Kopi: Fra: Utvikling og innføring av Visma Flyt Skole (VFS) Fylkeskommunene Prosjektledere Visma Flyt Skole Vigo IKS v/brynjulf Bøen, daglig leder Dato: 7. desember 2015 Sak: Status

Detaljer

Prosjektansvarlig: Einar Bjørn, Avdelingsdirektør, NAV Hjelpemiddelsentral Troms

Prosjektansvarlig: Einar Bjørn, Avdelingsdirektør, NAV Hjelpemiddelsentral Troms PROSJEKTDIREKTIV Mobil videokonferanse Grønn samhandling Prosjektansvarlig: Einar Bjørn, Avdelingsdirektør, NAV Hjelpemiddelsentral Troms Prosjektleder/ kontaktperson: Sissel Hansen, Førstekonsulent, NAV

Detaljer

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring Mange organisasjoner opplever i dag et gap mellom strategiske innkjøpsmål og operativ handling. Det gjennomføres en rekke initiativer; herunder kategoristyring, leverandørhåndtering og effektivitet i innkjøpsprosessene

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 10/06/2015 SAK NR 36-2015 Resultater fra gjennomgang av internkontroll 1. halvår 2015 og plan for gjennomgang

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 20. juni 2012 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Brev 2/2012 fra revisor datert 23. april 2011 SAK 44/2012 REVISORS NUMMERERTE

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

Helse Sør-Øst Logistikkbetingelser

Helse Sør-Øst Logistikkbetingelser Helse Sør-Øst Logistikkbetingelser Dokumentets formål: Betingelser og veiledning for produkt/sortiment, grunndata, implementering, bestilling og vareflyt til Helseforetakene og Helse Sør-Øst Forsyningssenter

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17.06.2009 SAK NR 057-2009 ORIENTERINGSSAK: FELLES FORSYNINGSSENTER I HELSE SØR-ØST. STATUS

Styret Helse Sør-Øst RHF 17.06.2009 SAK NR 057-2009 ORIENTERINGSSAK: FELLES FORSYNINGSSENTER I HELSE SØR-ØST. STATUS Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17.06.2009 SAK NR 057-2009 ORIENTERINGSSAK: FELLES FORSYNINGSSENTER I HELSE SØR-ØST. STATUS Forslag til vedtak: Styret tar administrerende

Detaljer

ENKLERE E-HANDEL. symbrio.com

ENKLERE E-HANDEL. symbrio.com ENKLERE E-HANDEL symbrio.com Vi gjør det enklere Symbrio forenkler innkjøpene og effektiviserer fakturahåndteringen. Vi hjelper våre kunder med å senke sine kostnader og minske tiden til administrasjon.

Detaljer

Fullmaktsstrukturen ved Norges musikkhøgskole

Fullmaktsstrukturen ved Norges musikkhøgskole Fullmaktsstrukturen ved Norges musikkhøgskole 1. INNLEDNING Dette dokumentet omhandler fullmaktsstrukturen ved Norges musikkhøgskole (NMH) og gir en beskrivelse av roller, definisjoner, utøvelse og ansvarsforhold

Detaljer

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Møller Ryen A/S Bakgrunn Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT

OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT Samspill Oppdal kommune April 2009 1 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 3 4. Prosjektorganisering... 4 5. Erfaringer

Detaljer

Optimal elektronisk samhandling - nyttige erfaringer sett fra en leverandørs perspektiv

Optimal elektronisk samhandling - nyttige erfaringer sett fra en leverandørs perspektiv Optimal elektronisk samhandling - nyttige erfaringer sett fra en leverandørs perspektiv DIFI s brukersamling om e-handel Clarion Hotel Royal Christiania 18.9.2012 Bjørn Ola Børrestuen, Wittusen & Jensen

Detaljer

Integrasjonsstatus uke 48

Integrasjonsstatus uke 48 Integrasjonsstatus uke 48 Overgripende prosjektplan med viktigste milepæler Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 Fase Forberede closing og eierskapsskifte Start operasjonell drift med felles profilering Ferie Operasjonell

Detaljer

Handlingsplan for innkjøp og logistikk 2015 ANSKAFFELSER OG AVTALEFORVALTNING

Handlingsplan for innkjøp og logistikk 2015 ANSKAFFELSER OG AVTALEFORVALTNING Handlingsplan for innkjøp og logistikk 2015 ANSKAFFELSER OG AVTALEFORVALTNING MÅL 1.0 TILTAK BESKRIVELSE HSØ Styringsmål: oppnå 80 % bruk av avtaler. 1.1 1.2 Planlegging prioritering og gjennomføring av

Detaljer

Brukerutvalg om offentlige anskaffelser

Brukerutvalg om offentlige anskaffelser Brukerutvalg om offentlige anskaffelser Møtedato: 26.02.2015 Møtetidspunkt: 09-11.30 Møtested: Difi Møtet innkalt av Møteleder Referent Til stede Fraværende/forfall Evt. ressurspersoner Mona Stormo Andersen

Detaljer

Arve Sandvoll Senior rådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte

Arve Sandvoll Senior rådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte Prosjektveiviseren 2.0 1. Mars 2013, 1200 1500 Hvordan bruke prosjektveilederen i praktisk implementering av et e-handelsprosjekt Arve Sandvoll Senior rådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter. Nasjonalt topplederprogram. Erik A Hansen

Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter. Nasjonalt topplederprogram. Erik A Hansen Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter Nasjonalt topplederprogram Erik A Hansen Bodø 5. november 2010 Bakgrunn og problemstilling Helseforetakene har siden

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus

Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus Nasjonalt topplederprogram Ingrid Johanne Garnes April 2014 Kull 16 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn for valg av prosjektet er det faktum

Detaljer

Handlingsplan for innkjøp og logistikk 2012

Handlingsplan for innkjøp og logistikk 2012 Handlingsplan for innkjøp og logistikk 2012 ANSKAFFELSER OG AVTALEFORVALTNING MÅL 1 1.0 TILTAK BESKRIVELSE TID /FREKVENS ANSVAR Avtaledekning 1.1 Lokale anskaffelser Det skal gjennomføres halvårlig evaluering

Detaljer

Prosjektplan (basert på mal fra PLP)

Prosjektplan (basert på mal fra PLP) Forvaltningsplan for Trillemarka Rollagsfjell naturreservat Prosjektplan (basert på mal fra PLP) Versjonsdato: 09.03.2010 Mål og rammer Bakgrunn Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat ble vernet den 5.

Detaljer

Forvaltningsrevisjon - Innkjøp i Midtre Gauldal kommune

Forvaltningsrevisjon - Innkjøp i Midtre Gauldal kommune Saksframlegg Arkivnr. 216 Saksnr. 2007/1562-5 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kontrollutvalget Kommunestyret Saksbehandler: Eva J Bekkavik Forvaltningsrevisjon - Innkjøp i Midtre Gauldal kommune Vedlegg 1 Forvaltningsrevisjonsrapport

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

Hvorfor utvikle økonomifunksjonen? Endring

Hvorfor utvikle økonomifunksjonen? Endring Hvorfor utvikle økonomifunksjonen? Teknologiske utviklingen: - Maconomy - elektronisk fakturabeh. - lønn og personalsystem Nytt økonomireglement - andre kan føre regnskap/lønn Endring Ny lederstruktur

Detaljer

25B. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

25B. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) 25B. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Opplysninger om fylkeskommunen Fylkenr Fylkeskommunens navn Navn skjemaansvarlig Tlf nr E-post skjemaansvarlig Strategi 1 Har fylkeskommunen

Detaljer