KRISTIANSUND KOMMUNE

Transkript

1 KRISTIANSUND KOMMUNE 1 av 5 MØTE NR.: 03/11 TID: :00 STED: BYSTYRESALEN MØTEINNKALLING FOR Bystyret Eventuelle forfall meldes til de respektive partiers innpiskere (evt. tlf ). Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL REFERANSE PS 03/66 ØKONOMIRAPPORT 2. TERTIAL PS 03/67 PS 03/68 PS 03/69 NYE LOKALER FOR HJEMMETJENESTEN, DISTRIKT 1 OG TILDELINGSTJENESTEN OMORGANISERING AV TOLLÅSENGA PRODUKTER KF TIL KOMMUNALT AS FRA 1. JANUAR 2004 REGIONENHETEN INNEN PPT - NORDMØRE - ORGANISERING OV PPT-VIRKSOMHETEN PÅ NORDMØRE FRA 2004 B20 &20 PS 03/70 LEIEAVTALE FOSNAGT. 13 HELSEHUSET 614 &52 PS 03/71 SALG AV GAMLE DALE SKOLE - NYSKOLEN PS 03/72 VIDEREUTVIKLING AV IT-SAMARBEIDET I ORKIDE 056 PS 03/73 DELTAKELSE I SAMARBEIDSPROSJEKTET XARXA FP 223 A40 PS 03/74 SØKNADER OM FRITAK SOM MEDLEM ELLER VARAMEDLEM I STYRE, RÅD, UTVALG OG NEMDER I PERIODEN BRYNJAR TAKLE OHR 080 PS 03/75 VALG AV STYRER, RÅD OG UTVALG FOR PERIODEN BYSTYREVALGTE UTVALG PS 03/76 "DISTRIKTSREVISJONENS REGNSKAP FOR 2002" - KONTROLLUTVALGETS SAK 23/03 AV & PS 03/77 PS 03/78 SLUTTREGNSKAP FOR PROSJEKTER KONTROLLUTVALGETS MERKNADER OG BEHANDLING INTERKOMMUNALT HAVNESAMARBEID - ENDRING AV VEDTEKTER 212 Driftsutvalgets innstilling i samtlige saker vil først foreligge etter driftsutvalgets møte Innstillingene ettersendes.

2 Side 2 av 60 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 03/2019/9785/ Terje Bloch Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /111 Bystyret /66 ØKONOMIRAPPORT 2. TERTIAL 2003 Generelle inntekter/utgifter drift Årsbudsjett Regnskap Avvik årsbasis Skatt på inntekt, formue 265,52 164,53 Rammetilskudd 161,57 109,26-3,00 Eiendomsskatt 21,25 10,35 Andre generelle statstilskudd 33,96 20,78 Sum frie disponible inntekter 482,30 304,92-3,00 Renteutgifter 21,84 12,72 Avdrag på lån 28,26 25,77 Renteinntekter 10,20 5,47-1,00 Aksjeutbytte 7,00 6,55 Netto finansutgifter 32,90 26,47-1,00 Bruk av tidligere overskudd 8,99 6,69 Til fordeling på rammeområdene 458,39 285,14 Fordelt på rammeområdene 458,39 294,08 Saldo regnskap 31.08/avvik årsbasis 0,00-8,94-4,00 Skatt og rammetilskudd Skatt og inntektsutjevningen i rammetilskuddet er til sammen budsjettert med 277,0 mill. kr. Ordningen med inntektsutjevningen medfører at økningen skatt og rammetilskudd tilsvarer omtrent økningen i skatt på landsbasis. Departementet regner med en skatteøkning 2002/2003 for landet på 9,2 % og gir et anslag for Kristiansund kommune på 279 mill. kr, dvs. 2 mill. kroner mer enn budsjettert. Ved utgangen av august lå økningen på landsbasis på 6,9 % og for Kristiansund kommune 8,6 %. Det endelige innbyggertilskuddet/utgiftsutjevningen i rammetilskuddet er fastsatt til 145,5 mill. kr som er ca 5 mill. kroner mindre enn budsjettert. Etter den nye ordningen er det endelige innbyggertilskuddet basert på befolkningstall pr i budsjettåret. Det foreløpige innbyggertilskudd er basert på folketallet pr året før. Finansområdet Kommunens lånegjeld utgjør 555 mill. kroner. I opprinnelig budsjett ble det lagt til grunn en rente på ca. 6 % for innlån og bankinnskudd.

3 Side 3 av 60 I økonomirapporten 1. tertial ble renteutgiftene og innskuddsrentene satt ned med henholdsvis 2 mill. kr og 1,4 mill. kr Gjennomsnittlig rente er i øyeblikket 4,9 % med gjennomsnittlig rentebinding på 2 år. Det regnes ikke med videre nedgang i renteutgiftene Renteinntekter innskudd svikter ytterligere med 1,0 mill. kroner. Årsaken er nedgang i rentesatsene. Drift rammeområdene Års- Regnskap Avvik Rammeområde budsjett årsbasis Merknad 10 POLITISK STYRING 6,64 3,40 12 SENTRALADMINISTRASJONEN 40,43 30,86 19 FELLES AVSETNINGER 0,59 20 PP-TJENESTEN 2,36 1,99 21 GRUNNSKOLER 101,20 63,19 22 ANNEN OPPLÆRING 11,77 7,65 23 BARNEHAGER 4,91 2,81 24 BIBLIOTEK 3,42 2,28 25 KULTUR OG IDRETT 19,78 12,82 26 TOLLÅSENGA PRODUKTER 1,02 (0,40) 30 FELLESTJENESTER PLEIE OG OMSORG 26,29 12,98-0,20 Regning ferdigbehandlede pasienter sykehus 31 SYKEHJEM 47,33 34,43-2,08 Vikarer, medisiner, andre forbruksartikler 32 HJEMMETJENESTER 39,74 26,25-0,75 Vikarer og refusjon sykelønn 33 HELSETJENESTER 25,43 16,26 0,50 Mindreutgifter lønn Merutgift barnevern 1 mill. kr, besparelse økonomisk sosialhjelp 34 SOSIALE TJENESTER 57,79 36,24 1,30 2,3 mill. kr 36 TILTAK FOR FUNKSJONSHEMMEDE 48,43 32,61 43 NÆRINGSMIDDELTILSYNET 0,00 (0,09) 49 SUNDBÅTVESENET 0,77 0,38 57 KIRKELIG FELLESRÅD 6,70 2,90 60 BYINGENIØR (13,30) (4,69) -0,33 Tilskudd fra Kristiansund Parkering AS 62 BYGNING- OG OPPMÅLINGSVESEN 3,77 1,84 64 EIENDOMSFORVALTNING 10,17 (1,28) 65 BRANN- OG FEIERVESEN 9,75 9,50 66 PARKER OG GRØNTANLEGG 3,39 2,15 SUM RAMMEOMRÅDENE 458,39 294,08-1,56 Rådmannens kommentarer Et null driftsresultat i budsjettet og investeringsrammene/takten i økonomiplanen understreker nødvendigheten at budsjettrammen holdes. Rammeområdenes driftsutgifter ble styrket med 7 mill. kroner i økonomirapporten 1. tertial Det er ikke mulig å styrke budsjettrammene ytterligere. Det foreslås å benytte resterende overskudd fra tidligere år, 3,35 mill. kroner for å redusere inntektstap. Med dette forventes et tilnærmet nullresultat forutsatt at skatteøkningen på landsbasis ikke avviker i vesentlig grad fra 9,2 %. Dessuten kjenner en ikke premieavviket i pensjonsordningen.

4 Side 4 av 60 Det er først og fremst sykehjemmene som ikke klarer å holde budsjettrammene, her forventes en overskridelse på ca 2 mill. kr. Bergan sykehjem er lagt inn med 6,8 mill. kroner med drift fra Beløpet er finansiert med budsjettstyrking fra økonomirapport 1. kvartal 1,55 mill. kr, budsjettmidler fra Kristiansund sykehjem 4,2 mill. kr, Rokilde sykehjem 0,4 mill. kr og Fellestjenester pleie og omsorg 0,65 mill. kr. Kommunen har mottatt regninger på til sammen 0,2 mill. kr for ferdigbehandlede pasienter ved Kristiansund sykehus. Budsjettet har ikke avsatt midler til dette formål. Det er tildelt 0,3 mill. kroner i skjønnsmidler som skal nyttes til utgifter til prosjektet Videreutvikling av IKT-samarbeidet på Nordmøre. Dette budsjettføres Foreldrebetalingen i barnehagen ble justert ned med 150 kr pr. mnd. fra Dette utgjør ca 0,3 mill kr. Økt administrasjonsressurs fra samme tidspunkt utgjør ca 0,5 mill. kr Dette kompenseres i sin helhet av økte statlige overføringer. Tollåsenga Produkter er etter vedtak i bystyret omgjort til kommunalt foretak (KF). På grunn av innvendinger fra arbeidsdirektoratet ble dette ikke satt ut i livet og virksomheten blir i stedet et A.S. Etter vedtektene vedtatt av bystyrer skal eventuelle overskudd overføres til neste budsjettår. Dette ble ikke gjort ved regnskapsavslutningen for 2002, og tilleggsbevilgning for 0,12 mill kr gjøres nå. For 2003 forventes overskudd i driften. Økonomireglementet har bestemmelser om at besparelser skal overføres til neste år, eventuelt overskridelser dekkes. Rådmannen mener det må lages nærmere regler før ordningen kan iverksettes. Slike overføringer/trekk blir derfor ikke gjennomført for regnskapet Tilskuddet fra Kristiansund Parkering AS reduseres med 0,33 mill. kr. Dette gjelder i hovedsak indirekte kostnader som ikke kom til uttrykk på parkeringskapitlet. Det er nødvendig å foreta budsjettmessige omfordelinger for pensjonsutgifter, eiendomsavgifter kommunale bygg, personforsikringer og tørrmat. Dette er omfordelinger/ opprydding som nødvendigvis også går på tvers av rammeområdene og har nullvirkning på det totale driftsbudsjettet. Bystyret har bedt om å få fremlagt oversikt over Kommune 2000-prosjektene. Status pr. 1. oktober følger vedlagt. INVESTERINGSREGNSKAPET Mill. kr Års-budsjett Regnskap Investeringer 120,9 102,5 Utlån 17,1 16,4 Avdragsutgifter 0,7 6,9 Finansieringsbehov 138,7 125,8 Finansiert slik: Bruk av lån *) 40,4 6,4 Salg driftsmidler og fast eiendom 3,2 Tilskudd og refusjoner 26,6 1,1 Mottatte avdrag på utlån 0,7 1,1 Andre inntekter 0,0 0,6

5 Side 5 av 60 Sum ekstern finansiering 70,9 9,2 Bruk av fond 67,8 17,4 Saldo ,0 99,2 *Inntektsføringen av lån gjøres i hovedsak ved regnskapsavslutningen. Ubrukte investeringsbevilgninger 2003 utgjør 17,5 mill. kr. pr I tillegg kommer ca. 90 mill. kr ubrukt fra tidligere år. Det er et problem at tidsavstanden er så stor mellom realisering og budsjettering. Samtidig forutsetter budsjett/økonomiplan et visst etterslep i låneopptakene. Forslag om tilleggebevilgninger investeringsbudsjett Nytt økonomisystem har en utgiftsramme på med 4,9 mill. i budsjett/økonomiplan. 0,7 mill. kr av dette er forutsatt brukt til etablering av elektronisk handel i Pr. dags dato er det utgiftsført 3,3 mill. kr. Gjennomgang av prosjektet viser en merutgift på ca. 0,8 mill. kroner i forhold til budsjettrammen. Størstedelen gjelder lønnssystem og elektronisk fakturabehandling. Det er behov for nytt utstyr for kr i forbindelse med flytting av alarmsentralen til Ålesund. I hovedsak gjelder det utskiftinger/fornyelser. Kr dekkes innenfor budsjett, og et er behov for tilleggsbevilgning på kr NEAS-midler For å ha større handlingsfrihet i økonomiplanen foreslår rådmannen at regnskapsmessig (pr ) gjenstående 57,9 mill. kroner i NEAS-midler (disponert) omgjøres til disposisjonsfond. 85,3 mill. kroner til Atlanterhavsveien holdes fortsatt som bundet driftsfond. Disposisjonsfond er et ubundet driftsfond som også kan brukes til investering. Restanser i skatteregnskapet pr Mill. kr Endring Restskatter 23,8 21,8-2,0 Resterende skatt 1,0 0,3-0,7 Forskuddstrekk 0,6 0,7 + 0,1 Sum restanser skatt 25,4 22,8-2,6 Arbeidsgiveravgift 1,6 1,2-0,4 Sum 27,0 24,0-3,0 Av restansene utgjør ca. 4,5 mill. kr krav i konkursbo og ca. 12 mill. kr restskatter fastsatt ved skjønnsligninger. Disse krav må for en stor del anses som uerholdelig. Rådmannen foreslår at driftsutvalget legger saken fram for bystyret med følgende VEDTAK: 1. Rådmannens redegjørelse for 2. tertial 2003 tas til etterretning. 2. Følgende budsjettendringer gjøres: Driftsbudsjettet:

6 Bruk overskudd økes med 3,35 mill. kr Tollåsenga overskudd økes med 0,12 mill. kr 2002, overføring Overføring til økes med 0,23 mill. kr investeringsbudsjett Rammetilskudd reduseres med 3,00 mill. kr Utgifter IKT-samarbeid økes med 0,30 mill. kr Nordmøre Rammetilskudd økes med 0,30 mill. kr Investeringsbudsjettet Investeringsbudsjettet økes med 1,03 mill. kr Lån (nedbetaling 5 år) økes med 0,80 mill. kr Overføring fra driften økes med 0,23 mill. kr Det foretas budsjettmessige omfordelinger for pensjonsutgifter, eiendomsavgifter kommunale bygg, personforsikringer og tørrmat. Ingen endring i nettodrift samlet sett. 3. Det er maktpåliggende at virksomhetene holder budsjettrammen. 4. Resterende NEAS-midler utenom avsetningen til Atlanterhavsveien omgjøres til disposisjonsfond( ubundet driftsfond). 5. Vedlagte statusrapport prosjekt Kommune 2000 tas til etterretning Rådmannen i Kristiansund Anton Monge Kjell A. Rasmussen økonomisjef

7 Vedlegg KOMMUNE STATUS OKTOBER 2003 Bystyret fattet i møte den , sak 16/03 Årsmelding for følgende vedtak: Bystyret ber om snarlig statusrapport over kommune KORT HISTORIKK: I forbindelse med bystyrets behandling av økonomirapport 1. tertial 2002, den b.sak 52/02, ble det lagt fram en egen status over prosjektet Kommune 2000, der 19 enkelttiltak ble kommentert. I sine kommentarer til saken uttalte rådmannen den gang: Etter hvert som man har arbeidet seg inn i de enkelte tiltakene viser utviklingen at det vil være nødvendig å justere/tilpasse innholdet i de enkelte tiltak. Rådmannen vil også gi virksomhetslederne større mulighet til å påvirke innholdet i de enkelte tiltak, innenfor tiltakets økonomiske ramme. Rådmannens redegjørelse for 1. tertial 2002 ble enstemmig tatt til etterretning av bystyret. Bystyret forutsatte at sektorene gjennomfører tiltak og justerer driftsopplegget slik at budsjettrammen holdes. Etter hvert som tiden har gått, fra bystyret fattet sitt opprinnelige vedtak i desember 1999 i forbindelse med behandlingen av budsjett og økonomiplan for , og fram til i dag, har nødvendigheten av å justere/tilpasse innholdet i de enkelte tiltak forsterket seg. Den samlede økonomiske forutsetningen på 14,7 millioner har imidlertid stått ved lag og er innarbeidet i de etterfølgende budsjetter/økonomiplaner. Bystyrets opprinnelige vedtak i desember 1999 i forbindelse med Kommune 2000 lød slik (benkeforslag): "Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av ordfører, varaordfører og gruppeledere i de politiske partiene som sammen med administrasjonen og representanter for de ansatte skal foreta en gjennomgang av kommunens aktiviteter. Det forutsettes at gruppen leverer en analyse som skiller mellom a) forvaltningsmessige (lovpålagte) oppgaver og b) oppgaver sprunget ut fra lokalbefolkningens behov. Innenfor disse to likeverdige felt gis arbeidsgruppen mandat til å foreslå prioriteringer parallelt. Arbeidet skal munne ut i en politisk beslutning om hvilke arbeidsoppgaver kommunen skal konsentrere sine ressurser om og den tilhørende organisering. Det tas sikte på at endelig politisk behandling skjer på siste bystyremøte før sommeren Innenfor rådmannens budsjettkapittel benyttes økonomiske midler til en konsulent som skal sikre en skikkelig faglig prosessorientert gjennomgang. Arbeiderpartiet får flere representanter enn gruppeleder i utvalget". M.a.o. var bystyret opprinnelige fokus hvilke arbeidsoppgaver kommunen skal konsentrere sine ressurser om og den tilhørende organisering. Når man nå skal gi en ny status av prosjektet Kommune 2000, mener rådmannen det vil være riktig å minne om dette, samt de viktigste forutsetninger/målsettinger som styringsgruppen og senere bystyret har vedtatt for prosjektet, forutsetninger/målsettinger som ikke var/er direkte 7

8 budsjettrelatert, og som lett kommer i bakgrunnen i en tall-diskusjon om hvorvidt de enkelte tiltakene er gjennomført slik det opprinnelig var forutsatt. Bystyret vedtok den , sak 12/2001 å iverksette den nye administrativ organisering for kommunen. Det har vært en meget krevende oppgave å gjennomføre omstillingen som bystyret forutsatte, med så mange involverte/berørte parter. Det bør også nevnes at ombyggingen av rådhuset har tatt vesentlig lengre tid enn opprinnelig forutsatt, noe som har hatt negative konsekvenser for framdriften av hele prosjektet. HOVEDMÅLSETTINGEN FOR ORGANISERINGEN VAR SLIK: Målet med en ny organisasjonsmodell med flat struktur er i første rekke å bidra til gjøre kommu til en enda bedre tjenesteprodusent for kommunens innbyggere. I bred forstand dreier det seg om gjøre organisasjonen til en mer effektiv organisasjon. Økt effektivitet kan kommunen velge å ta form av å bedre kvaliteten, øke omfanget (flere brukere og/eller mer tjeneste for eksisterende brukere) og/eller etablere nye tjenester. Det er også viktig å utvikle en modell som ivaretar kommunens rolle som handlekraftig aktør og samarbeidspartner i utviklingen av lokalsamfunne regionen. Hovedstrategiene som ble valgt for å nå ovennevnte mål: Framtidig organisering skulle baseres på et skille mellom den bruker-rettede tjenesteproduksjonen og de interne tjenesteleveransene som skal ha en støttefunksjon i forhold til den primære tjenesteproduksjonen. Tjenesteproduksjonen skulle organiseres i virksomheter, mens støttefunksjonene i hovedsak organiseres som sentrale stabsfunksjoner underlagt den administrative toppledelsen (økonomi/personal/utvikling). Det ble etablert kun 2 ledelsesnivå i kommunen: en sentral ledergruppe, bestående av rådmann, 2 kommunalsjefer (tidligere etatsjefer), økonomisjef og personalsjef 43 virksomhetsledere med ansvar for hver sin virksomhet (antallet virksomheter kan endres over tid). I ettertid er det også vedtatt etablert tre kommunale foretak KF (Havnevesenet, Sundbåtvesenet og Tollåsenga Produkter som senere blir foreslått til et A/S) samt Kristiansund Parkering som et kommunalt A/S. Bystyret vedtok den , sak 09/01, personalpolitisk plan for kommunen og videre den , sak 85/02, lønnspolitisk plan for kommunen, viktige styringsredskaper for den samlede nye ledelsen. Selvstyrte virksomheter: Det ble gitt stor grad av frihet til virksomhetslederne til å møte utfordringer gjennom den løpende drift. Virksomhetslederne skal styres på inngått lederavtale der det er definert mål/ resultat-/krav. Forventet effekt er: Økt ansvar for resultatoppnåelse (omfang, kvalitet, målsatt effekt hos brukerne, styring innenfor økonomiske rammer). 8

9 Stor frihet til å velge veien mot mål (bestemmer aktivitetene og mixen av innsatsfaktorer). Utløsning av latente menneskelig ressurser gjennom økt ansvar og større frihet Bestille styringsdata fra støtteenhetene (eksempelvis økonomirapporter, data om ansattes kompetanse, sykefravær, alder, data om eiendom og anlegg, data om lokale og regionale samfunnshold, m.v.). Driftskoordinering skjer i nettverk av virksomhetsledere. Virksomhetene utgjør basisen i den kommunale tjenesteproduksjonen. Nettverk: To eller flere virksomhetsledere skal danne nettverk for å drøfte/løse felles problemstillinger av for eksempel faglig, personellmessig, økonomisk karakter. Virksomhetslederrollen: Gjøremål/forventninger kan oppsummeres slik: Virksomhetslederne skal ha (nesten *) alle rådmannens fullmakter Rapportere til rådmannsteamet/ledergruppen Før tilsetting skal det inngås lederavtale/resultatavtale med rådmannen Reell lederfunksjon Tydelig (internt) og synlig (eksternt) Stor frihet til å velge virkemidler Ansvar for å utvikle virksomheten Medlem av minst ett nettverk *) nesten d.v.s. at virksomhetsleder ikke foreløpig har fullmakter i forbindelse med lønnsfastsetting og til å føre lokale lønnsforhandlinger. Under de lokale forhandlinger høsten 2002 og januar 2003 ble virksomhetslederne trukket med som viktige premissleverandører når kommunen skulle utarbeide sitt lønnstilbud. Dette må videreutvikles. Virksomhetslederen skal gis større faglig, økonomisk og personellmessig handlingsrom til å nå definerte mål. Viktig ikke bare å fokusere på utgiftssiden, men også ha fokus på hvordan skaffe virksomheten økte inntekter. Det skal være lov å tørre! Virksomhetene avlastes ansvar for produksjon av styringsdata som mer effektivt kan produseres i støtteenhetene. Organiseringen bør i stor grad baseres på at bestillinger sendes fra virksomhetene mot støtteenhetene. Alle virksomhetslederne har inngått lederavtaler med rådmannen. Ledergruppen rådmannen, kommunalsjefene, økonomisjef og personalsjef: Kommunalsjefene, økonomisjef og personalsjef har inngått lederavtaler med rådmannen som for sin del har inngått lederavtale med ordfører. I ledergruppen er det spesielt kommunalsjefene som får ny rolle. Kommunalsjefens viktigste oppgaver vil være: Tjenesteyting og lokalsamfunnsutvikling Strategi- og utviklingsarbeid Rekruttering og utvikling av virksomhetsledere Rådgiving/veiledning/støtte til virksomhetslederne Tydelig og synlig i organisasjonen Kulturbærer kulturbygger (utvikle og vedlikeholde felles bedriftskultur) Oppfølging av virksomhetslederne Samordning og samarbeid for eksempel mellom etablerte nettverk 9

10 Informasjons og kommunikasjonsansvar mellom rådmannsteamet og virksomhetene og mot politiske organer. I tillegg gjelder følgende for ledergruppen: Ett team overordnet styring/koordinering Konsensus helhetlig strategi Lokalisert sammen Synlige overfor politisk nivå Kreativt verksted Fremelske forskjellighet Støtteenhetene: De internt rettede støtteenhetene har ansvar for å produsere og distribuere styringsdata både til virksomhetslederne og til kommunens toppledelse. Støtteenhetene ivaretar personalarbeid og økonomifunksjoner. I tillegg til er det etablert en ny Utviklingsseksjon som er sammensatt av medarbeidere fra de gamle etatene og fra rådmannens tidligere nærstab. Enheten har ingen leder. Hensikt: Skape en tverrfaglig kompetanseenhet som skal kunne betjene et vidt spekter av det kommunale apparatet. Synergieffekt p.g.a ulik kompetanse blant de ansatte. Skal Utviklingsseksjonen på sikt bli det redskapet en ønsker, er det viktig at enheten i sin struktur er fleksibel. I en kommune vil det være behov for spisskompetanse innen en rekke områder som stadig skifter. For avgrensede perioder/ prosjekt bør medarbeidere med spisskompetanse innen områder man særskilt ønsker å utvikle kunne overflyttes til virksomhetene. Ansatte ved Utviklingsseksjonen kan i kortere/lengre perioder tilknyttes virksomheter for å utrede bestemte saker. Forsinkelsene av ombyggingen ved rådhuset har ført til at utviklingsseksjonen rent fysisk ikke ble samlet på rådhuset før sommeren Først etter ferien 2003 vil denne enheten gradvis utvikle form/innhold, jfr. her den nye politiske strukturen som trer i kraft etter kommunevalget høsten 2003, med bla. det nye utviklingsutvalget som et nytt, spennende politisk organ som i stor grad vil bli betjent fra utviklingsseksjonen. Servicekontor: 1. august 2002 ble Kristiansund servicekontoret åpnet med 7 ansatte rekruttert internt. Det skjedde et betydelig arbeid forut for etableringen, med utvikling av mål, strategier, opplæringtiltak for de ansatte (alle har for eksempel tatt datakortet), kontaktetablering med statlige instanser (aetat, trygdekontor, ligningskontor). Etableringen av servicekontoret innebærer en vesentlig serviceøkning overfor kommunes innbyggere/brukere. Kontoret har overtatt en betydelig del av brukerkontakten, men det ytes også bistand av forskjellig art som tidligere ikke var tilgjengelig. Servicekontoret ble etablert hovedsakelig gjennom å flytte ut oppgaver/personell og budsjettmidler fra de gamle etatene. Dette innebærer at det er gjennomført vesentlige effektiviseringstiltak i de etatene/virksomhetene som avga personell og budsjettmidler. Denne effektiviseringen er verken målsatt i prosjektet Kommune 2000 eller konkretisert i ettertid. Det er vårt inntrykk at mange av kommunene som har etablert servicekontor har foretatt etableringen ved tilleggsbudsjetteringer. Ingen skulle sies opp: Bystyret vedtok at ingen skulle sies opp som en konsekvens av prosjektet. Følgende tiltak er gjennomført: 10

11 3 etatsjefer ble tilbudt stillinger som kommunalsjefer. Alle 3 ble direkte overført uten utlysinger. P.g.a. oppnådd alderspensjon ble den ene etassjef-/kommunalsjefstillingen inndratt fra sommer 2002 som en del av økonomiforutsetningene i prosjektet. Rådmannen fikk delegert fullmakt for å tilsette virksomhetsledere. Tilsetting av 43 virksomhetsledere skjedde både ved intern utlysing ( nye/omgjorte stillinger - der virksomhetene var vesensforskjellig fra gammel struktur)og ved tilbud om overføring fra gammel til ny funksjon der de nye virksomhetenes ansvarsområdet ikke var vesentlig endret fra tidligere. Alt dette skjedde etter forutgående, omfattende drøftinger med de ansattes organisasjoner. Administrasjonsutvalget opprettet et omplasseringsutvalg (består av personalsjef, 1 kommunalsjef og felles hovedtillitsvalgt) som tok for seg overtallige og fant plasseringsalternativer i organisasjonen. Opplæring av virksomhetslederne: Noen av virksomhetslederne har i sine lederavtaler påpekt eget opplæringsbehov. Støttefunksjonene får et spesielt ansvar for å skolere virksomhetslederne i økonomistyring, deler av personalområdet, HMS-arbeidet m.m. Da bakgrunnen til virksomhetslederne er ganske forskjellig, kompetansemessig og erfaringsmessig, er det viktig å danne nettverk og å bruke nettverket også i opplæringen-/kompetansebyggingen. Det har vært avviklet følgende fellessamlinger for den nye ledelsen, både for å få faglig påfyll og for å skape en vi-følelse mellom de to ledernivåene i kommunen; Heldagssamling med Frode Kyvåg 6. mai 2002 der temaet bl.a. var: psykologiske forutsetninger for å bli gode hver for oss og sammen, spenningsmekanismer / styringsimpulser i en organisasjon (formannskapet og ADMU var invitert til å delta). To-dagers samling utenbys oktober 2002 med hovedtema Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Heldagssamling 5. mars 2003 som var driftsrelatert erfaringsutveksling om flat struktur så langt, samt budsjett/økonomiplan 2003/06, og om nye budsjettutfordringer fra To-dagers samling utenbys 11. og 12. september 2003 der temaet bl.a. var ledelse/omstilling/kommunikasjon/benchmarking. Brukerundersøkelser: Som en del av prosjektet gjennomførte KS-Konsulenttjeneste en undersøkelse av hva innbyggerne i Kristiansund mente om kommunen og de kommunale tjenester. Kommunen skal videreføre/gjennomføre brukerundersøkelser av tjenestetilbudet i kommunen, d.v.s. at alle virksomhetene skal etter hvert gjennomføre brukerundersøkelser for å videreutvikle/forbedre sitt tjenestetilbud overfor brukerne. Dette går fram av virksomhetslederavtalene. Kommunes politiske organisering: Bystyret vedtok den , sak 86/2002, ny politisk organisering for kommunen. Den nye strukturen skal gjøres gjeldene etter kommunevalget høsten De vesentligste endringer innebærer at hovedutvalgene nedlegges. Det opprettes et driftsutvalg (som skal ivareta formannskapets lovbestemte oppgaver) og et utviklingsutvalg. Når det gjelder antallet underutvalg blir det opp til det nye bystyret å ta stilling til antall utvalg og antall medlemmer i utvalgene. Det ligger imidlertid føringer i bystyrets vedtak av om at antallet underutvalg/representanter bør reduseres. Oppsummering i forhold til hovedmålsetting: Innsparingsforutsetningene var opprinnelig ikke det viktigste element i prosjektet. Det skulle være å sette fokus på hvilke arbeidsoppgaver kommunen skulle konsentrere sine ressurser om og den tilhørende organisering. Målet var å frigjøre ressurser mot tjenesteproduksjon, "stramme opp" organisasjonen slik at den enkelte leder tar et større ansvar, rette fokus mot 11

12 bruker-og serviceperspektivet. Videre var det en viktig forutsetning å bygge en organisasjon som er fremtids-/utviklingsrettet. Organisasjonen må få "gå seg til", og deler av den nye organisasjonen er først nå fysisk på plass (utviklingsseksjonen). Det har vært en stor belastning for de ansatte på rådhuset at ombyggingsarbeidene har tatt vesentlig lengre tid en forutsatt. Det er samtidig viktig å merke seg at 2003 er det første hele driftåret med den nye organiseringen. Fra høsten 2003 kommer den nye politiske strukturen på plass etter valget. Et naturlig tidspunkt for en evaluering av hele omstillingsprosessen vil muligens være før utgangen av neste valgperiode, d.v.s. før kommunevalget i Først da vil en ha en samlet og tilstrekkelig oversikt og erfaring både med den administrative og politiske organiseringen i kommunen. Det er ikke unormalt at det tar fra 3 til 5 år før en kan ta ut full effekt av en så stor organisatorisk endring, i en så stor organisasjon. Kristiansund kommune er som kjent nylig blitt kåret til årets servicekommune Økonomiske mål: Prosjekt Kommune 2000 hadde et opprinnelig samlet innsparingsmål på ca. 17 mill. kr. som senere ble justert ned til 14,7 mill. kr. Denne summen består av flere enkelttiltak som nå er innebygget i kommunens årsbudsjett og økonomiplan. Det vises til nedenstående oversikt over tiltakene/prosjektene i K Kommune Status tiltak 1. oktober (Beløp i 1000 kroner) SENTRAL ADMINISTRASJON Årseffekt Reduksjon 4 årsverk sentraladministrasjonen 2 årsverk økonomiseksjonen gjennomført årsverk næringsseksjonen gjennomført årsverk ikke mulig ( omgjort til arkivarstilling). Innsparingsmål 1. tertialrapport mill. kr KULTUR/UNDERVISNING Årseffekt Den digitale kommunen Alle virksomheter i K&U knyttet sammen i felles nett. Elektroniske søknader til bhg plass og jobbsøknader og billettbestilling over nett. Tidsregistrering arbeidstakere og vikarer utprøvd, men ikke igangsatt. Bilagsregistrering desentralisert 1,2 årsverk spart, hvorav 0,7 gjennom felles nett og søknadsbehandling og 0,5 ved bilagsregistrering. Resten er spart gjennom andre kostnader (skjema, matriell og lignende) Tiltaket ble i hovedsak gjennomført i løpet av 2002, siste sammenkobling gjort i begynnelsen av Servicekommunen 0,65 årsverk redusert ved etablering av servicekontor. Kontoret overtok etatskontorets 1. linjetjeneste, samtidig som det overtar etatens utleiefunksjon i forhold til virksomhetene skole/ barnehage (for eksempel ekskursjonsutstyr) Gjennomført ENØK/sentralstyring bygg Er gjennomført ved Innlandet og Dale barneskole. På grunn av økte strømpriser,

13 for lite investeringsmidler og nye ventilasjonsanlegg som drar ekstratrøm nås ikke målet. Undersøkelse viser 30 % besparelse på et bygg som har gjennomført sentralstyringen (Tinghuset). Reduksjon er foretatt på andre fellesposter. Siste del av besparelsene er innarbeidet i budsjettet for Anleggsdrift sentralisering Redusert bruk av eksterne handtverkere har gitt en besparelse på 200 i vedlikeholdsmidler fra ,6 årsverk redusert vaktmestertjeneste gjennom omorganisering fra Ansatte ved virksomhetene må overta en del av de oppgaver som tidligere ble utført av vaktmester Alt. Driftsmodeller, regionalt Forpliktende arbeidsdeling mellom kommunene og/eller interkommunalt samarbeid innen kultur og utdanningsområdet. Har vist seg vanskelig å få til og dermed ikke gjennomført. Samkjøring av idrettsanleggene og svømmehallen til Atlanten Idrettspark og overføring av drift av enkelte anlegg til lag og organisasjoner har gitt en besparelse på 0,6 stilling. Nedskjæringene er innarbeidet i budsjettet for 2003 og 2004 og i all hovedsak er besparelsen tatt ved reduksjon av driftsposter og eksternt salg av tjenester Årseffekt Omorganisering Endring av alderssammensetning og gruppestørrelser i barnehagen. Økt antall barn og økte inntekter uten å øke antall årsverk, utgjør et årsverk i barnehagen, gjennomført fra Enhetlig og helhetlig styring av grunnskolens virksomhet, inkl. organisering grunnskole - SFO. (felles ledelse) Samkjøring av norsk 2, egen innføringsklasse og interkommunalt samarbeid med grunnskoleopplæring for åringer. Reduksjon 1 årsverk fra 1/ Resten av besparelsen gjelder økte overføringer Effektivisering/statlige overføringer Gjelder ytterligere kapasitetsutnytting i virksomhetene, og at det gjennomføres forsøksordninger som går ut over sentralt regelverk innenfor skole og barnehage. At staten følger opp lovnadene til økte statlige overføringer til barn og unge. Dette er gjort både i 2001, 2002 og for barnehagene i Reduksjon av ett årsverk fra Resten har gått på bruk av forsøkordninger og generelle økte statlige overføringer, både i 2002 og i Tiltaket gjennomført 1/ SUM KULTUR/UNDERVISNING Helse og sosial Årseffekt Ny lederstruktur reduksjon 10 årsverk 1 årsverk avd. sykepleier Rokilde 1,4 årsverk Bekkefaret og Dale bo- og dagtilbud 1,3 årsverk hjemmetjenestene 1,4 årsverk Stortua bo- og arbeidssenter 1 årsverk avdelingssykepleier avd. 3b Kr.sund sykehjem 1 årsverk omsorgssjef 1 årsverk ass. omsorgssjef 1 årsverk faglig konsulent tiltak funksjonshemmede 1 årsverk 1.konsulent tiltak funksjonshemmede Tiltakene var gjennomført Innsparingsmål 1. tertialrapport ,0 mill. kr Effektivisering vaskeri, kjøkken og forsyning Vaskeridrift Forsinket. Gjennomført år Besparelse kr ,- Kjøkkendrift - Forsinket. Ventes gjennomført juni ,5 årsverk av 6,8 årsverk gjennomført. Besparelse kr ,-. Resten dekker kapitalutgifter

14 Forsyningstjenesten Tiltaket er lagt på is, men er en del av pågående effektivisering av innkjøp/fakturabehandling i hele kommunen. Innsparingsmål 1. tertialrapport ,0 mill. kr Avvikling Brasen bolig/nytt Bergan sykehjem Tiltaket ikke mulig vedtatt av bystyret. Innsparingsmål 1. tertialrapport 2002 kr ,- 0 Nedleggelse kantine sykehjemmet Gjennomført Red. miljøtiltak flyktninger Gjennomført Red. spesialbolig Gjennomført Innsparingsmål 1. tertialrapport 2002 kr , SUM HELSE OG SOSIAL (Innsparingsmål 1. tertialrapport ,85 mill. kr) TEKNISK Årseffekt Lønn fra byingeniøren til vann/avløp 1 årsverk overføres fra administrasjon. Arbeider 50/50 vann/avløp Gjennomført Red.drift kommunal vei Redusert vedlikehold Gjennomført -300 Merinntekt kommunale boliger Husleieøkningen lar seg ikke gjennomføre i den takt den var planlagt p.g.a. ny husleielov -300 Reduksjon renhold 2,1 årsverk reduksjon ny renholdsplan -500 SUM TEKNISK SUM KOMMUNE 2000 TILTAK (Innsparingsmål 1. tertialrapport ,75 mill. kr)

15 KRISTIANSUND KOMMUNE RÅDMANNEN Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 03/2110/8654/03 Steinar Kosmo Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /112 Bystyret /67 NYE LOKALER FOR HJEMMETJENESTEN, DISTRIKT 1 OG TILDELINGSTJENESTEN Bystyret gjorde i sak 03/9 om fremtidig disponering av Kristiansund sykehjem, Tempoveien 23 slikt vedtak: 1. Eiendommen Tempoveien 23 annonseres for salg. 2. Arealene for kjøkken, vaskeri og varmesentral kan holdes utenfor et salg ved seksjonering. I saken ble det forutsatt at Hjemmetjenesten, distrikt 1 og Tildelingstjenesten flyttes ut av dagens lokaler. Arbeidene med tilpasning av nye lokaler ble anslått til 2,6 mill kr. Begrunnelsen for å flytte ut Hjemmetjenesten er at virksomheten i lang tid har hatt for små og uhensiktsmessige lokaler. Dette var også bakgrunnen for at Felleskjøkkenet ble vedtatt utvidet inn i hjemmetjenestens lokaler. En løsningen, som vil gi grunnlag for en langt bedre næringsmiddelhygiene enn opprinnelig foreslått utvidelse, inn i tidligere kantine. Alternativer for Hjemmetjenesten, distrikt 1 og Tildelingstjenesten. For Hjemmetjenesten, distrikt 1, med et arealbehov på ca 370 m2, har en bare funnet et reelt alternativ innenfor kommunale arealer: Barmanhaugen Brasen bolig flyttet 1. oktober til Bergan sykehjem. Lokalene er ca 385 m2. Denne lokaliseringen er gunstig i forhold til virksomhetens distrikt og gjør det mulig å redusere antallet eksterne baser fra 3 til 1. Basen på Barmanhaugen og Carolinebasen kan trekkes inn til hovedbasen, mens basen i J. P. Clausens gate 7 opprettholdes. Dette vil gi en god utnyttelse av lokalene. For Tildelingstjenesten med et arealbehov på ca 260 m2, har følgende alternativ vært vurdert: 1. Helsehuset 1. etasje. Tildelingstjenesten kan gis plass her ved å flytte Habiliteringstjenesten til Dale dagsenter hvor det står ledig tilstrekkelig areal. Alternativet vil, som lokaler for Tildelingstjenesten, kreve en del tilpasningsarbeider. Det er investert en del for Habiliteringstjenesten her og flytting er lite ønskelig. 15

16 2. Helsehuset 5. etasje. Tidligere helse- og sosialsjefens lokaler. Lokalene er sagt opp og Trygdekontoret er nå leietaker her. 3. Kongens Plass 1. Tidligere kultur- og utdanningssjefens lokaler. Lokalene er ca 270 m2 og ligger i etasjen over Service-kontoret. Nærheten til Service-kontoret gjør dette til en svært god løsning. Konflikt- og forliksråd, som i dag er plassert her må flyttes ut. Rådene vil nå bli statlige. En antar deres arealbehov vil være 2 kontorer med tilgang til sosiale rom, ca 50 m2 Kirkevergen har også vært tenkt flyttet til hit. Med plassering av Tildelingstjenesten her må en eventuelt finne et annet alternativ for Kirkevergen. Kirkevergens arealbehov er også ca 50 m2. Foreløpig ser en bare mulighet til plassering ved brannstasjonen for en av disse. Her kan det bli plass når arbeidene ved forlegningslokalene i 1. og bygningssjefens lokaler i 2. står ferdige like over nyåret. Det arbeides videre for å finne tjenelige lokaler innenfor eller utenfor kommunale arealer. Tiltak og kostnader Hjemmetjenesten, distrikt 1 Lokalene etter Brasen bolig, som opprinnelig ble utformet til aldershjemsboliger, har vart benyttet uendret til nå. Ny bruk vil kreve tilpasningsarbeider. I samarbeid med virksomheten er det utarbeidet planer for tilpasning av lokalene. Planene er forelagt tillitsvalgte og verneombud, som ikke har merknader til de viste løsninger. I de foreliggende planer har en søkt å utnytte eksisterende bygningsstruktur. De bygningsmessige arbeider er derved begrenset. For øvrig videreføres arbeidene slik de er gjennomført for Rehabiliteringsavdelingen i samme etasje. For ventilasjon utnyttes kapasitet i eksisterende sentral, med nytt fordelingsanlegg. Elektrisk anlegg opprustes og utvides med ny kabelkanal for sterkstrøm og data langs yttervegg samt ny belysning. Kostnadene er iht. anbud beregnet til: Tildelingstjenesten Alle beløp innkl. Mva Bygningsmessige arbeider kr Anbud Vindusutskifting kr Ventilasjon kr El-installasjoner kr Rørlegger kr Prosjektering kr Oppfølging kr Uforutsett kr Flytting/inventar kr Sum for Hjemmetjenesten kr I samarbeid med virksomheten er det utarbeidet en disponeringsplan for lokalene i Kongens Plass 1. Størstedelen av lokalene i Kongens Plass 1 er vedlikeholdsmessig ferdige til innflytting. For å få nok kontorarbeidsplasser, må en del av arkivet ombygges til kontor. Kostnadene ved utvidelse av kontorarealet og flytting av virksomheten er beregnet til: 16

17 Fremdrift I fremdriftsplanen er det forutsatt at lokalene på Barmanhaugen ferdigstilles og innflyttes i perioden november januar Arbeidene i Felleskjøkkenet er forutsatt oppstartet i februar og ferdigstilt innen mai Vedlagte fremdriftsplan, datert , viser sammenhengen mellom tiltakene som må gjennomføres for å etablere ny kjøkkendrift. Utflytting av Hjemmetjenesten fra Tempoveien 23, er avgjørende for oppstarten av arbeidene med Felleskjøkkenet. Hovedforutsetningen for fremdriftsplanen er at Felleskjøkkenet må starte produksjon og forberede ferieavviklingen i tide før ferien Planen er anstrengt. Tidsmessige forskyvninger kan medføre at arbeidene med Felleskjøkkenet må utsettes ytterligere, med økte driftskostnader som resultat. En rår Driftsutvalget til å legge saken frem for Bystyret med slikt forslag til VEDTAK: 1. Tilpassing av lokaler for Hjemmetjenesten, distrikt 1 på Barmanhaugen gjennomføres innenfor en kostnadsramme på kr Tilpassing av lokaler for Tildelingstjenesten i Kongens Plass 1 gjennomføres innenfor en kostnadsramme på kr Samlet kostnad på kr dekkes ved låneopptak. Finansiering av merutgiftene i denne forbindelse taes opp ved fremming av forslag til budsjett for 2004/økonomiplan for Rådmannen i Kristiansund Anton Monge Helge A. Carlsen Kommunalsjef Vedlegg: Bystyresak 03/9, Kristiansund sykehjem, Tempoveien 23 fremtidig disponering - ombygging eller salg Bystyresak 03/10, Endring av lokaliteter for felleskjøkkenet økte investeringer. Fremdriftsplan, datert

18 Side 18 av 60 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 03/2273/9419/03 Nils T. Walseth Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Administrasjonsutvalget /23 Driftsutvalget /113 Bystyret /68 OMORGANISERING AV TOLLÅSENGA PRODUKTER KF TIL KOMMUNALT AS FRA 1. JANUAR 2004 Omorganisering av Tollåsenga Produkter KF til kommunalt AS fra 1.januar Saken ble behandlet i Administrasjonsutvalget hvor følgende tillegg til vedtakets punkt 4 ble vedtatt: Selskapet legger lønns- og personalpolitisk planverk vedtatt av Kristiansund bystyre til grunn for utøvelsen av personalforvaltningen. Rådmannen vurderer ikke ovennevnte tillegg til vedtakets punkt 4 som problematisk, og tillegget legges derfor frem i tilråding til vedtak i saken til driftsutvalget og bystyret. 1. BAKGRUNN: Tollåsenga Produkter KF har siden starten i 1980 gitt arbeidstilbud til yrkesvalghemmede. De første 11 årene var bedriften fylkeskommunalt drevet. I forbindelse med HVPU-reformen ble bedriften i 1991 overført til Kristiansund kommune og drevet som en vernet arbeidsmarkeds-bedrift. Aetat Arbeidsdirektoratet har godkjent 27 støtteberettigede tiltaksplasser i bedriften. Bedriftens inntekter består av årlige fastsatte driftstilskudd fra Aetat og Kristiansund kommune, samt bedriftens egne salgsinntekter. For 2003 gir Aetat driftstilskudd på kroner, mens Kristiansund kommune sin andel er kroner. I 2002 utgjorde bedriftens salgsinntekter kroner eks.mva. Det er en forutsetning fra Aetat Arbeidsdirektoratet at den kommunale medfinansieringen videreføres under et aksjeselskap. I et høringsnotat i 2001 til Samleforskrift for arbeidsmarkedstiltakene sto å lese i 6-4 Organisering av virksomheten: Tiltaket skal organiseres som aksjeselskap med kommunal / fylkeskommunal aksjemajoritet eller som kommunalt foretak. Det ble derfor lokalt laget en utredning som drøftet spørsmålet vedr. organisering av Tollåsenga Produkter til AS eller KF. Utredningen konkluderte med at et KF ville være den mest hensikts-

19 Side 19 av 60 messige organiseringen av bedriften. På denne bakgrunn valgte Kristiansund kommunestyre den 27.november 2001 å organisere bedriften som et KF fra 1.januar Vedtekter for foretaket ble vedtatt, og det ble oppnevnt et styre med Lars Sevaldsen (leder), Magne Ommedal (nestleder), Ingjerd Greger og Ottar Dag Fedøy. De ansatte valgte sin egen representant. Kort tid etter fikk man signaler om at Aetat Arbeidsdirektoratet likevel ikke ville godkjenne KF som organisasjonsform. Det ble gjort flere henvendelser til direktoratet både skriftlig og gjennom møter, og det ble også sendt brev til statsråd Victor Norman for å få fortgang i saken. I påvente av endelig avgjørelse lot bedriften være å registrere foretaket til Foretaksregisteret, og bruker inntil videre kommunens organisasjonsnummer. Fra Aetat Arbeidsdirektoratet får man den 21. oktober 2002 opplyst at saken er ferdig behandlet, og at søknaden om godkjenning som kommunalt foretak KF avslås. Det henvises til forskriftens krav til virksomheten 7-4 som presiserer at virksomheten som hovedregel skal være organisert som et kommunalt aksjeselskap. I svaret fra Aetat Arbeidsdirektoratet står bl.a.: Aetat Arbeidsdirektoratet ser aksjeselskapsformen som velegnet for å bidra til en klar organisering av skjermede arbeidsmarkedstiltak, da dette sikrer definerte ansvarsforhold og krav til økonomisk styring. Dette samsvarer også godt med kravene til etatens økonomistyring av støtteordningene og en enkel og ensartet administrasjon av tiltakene. Dette gjelder i særlig grad arbeidsmarkedstiltak som i vesentlig grad produserer for et marked i konkurranse med private virksomheter, herunder VTA (Varig Tilrettelagt Arbeid), der muligheten for varig sysselsetting gjennom produksjon og omsetning av varer og tjenester er vesentlig. For VTA er det kun noen få tiltaksarrangører som ikke er organisert som aksjeselskap; for eksempel noen tiltaksarrangører som er organisert som stiftelser. Aetat Arbeidsdirektoratet har i de senere år kun mottatt noen få henvendelser om dispensasjon fra hovedregelen om aksjeselskapsformen fra tiltaksarrangører for VTA, og det er ikke gitt dispensasjoner Dette betyr at dersom Tollåsenga Produkter KF ikke blir organisert som et AS, vil Aetat Arbeidsdirektoratet ikke lenger godkjenne bedriften som støtteberettiget, noe som betyr et innteksttap på ca. 2,7 mill årlig for Kristiansund kommune som eier. Styret ved Tollåsenga Produkter KF har tatt avslaget om fortsatt organisering som KF til etterretning, og har på denne bakgrunn bedt rådmannen om å fremme sak for Kristiansund bystyre om organisering av Tollåsenga Produkter KF som kommunalt aksjeselskap fra 1.januar STIFTELSE AV AKSJESELSKAPET Før Tollåsenga Produkter AS kan fungere som et selvstendig selskap er det flere brikker som må på plass. Opprettelse av selskapet krever bl.a. følgende: stiftelsesmøte valg av styre oppnevnelse av revisor fastsettelse av vedtekter revisorbekreftet åpningsbalanse

20 Side 20 av 60 Aetat Arbeidsdirektoratet stiller følgende krav til selskapets vedtekter for å gi driftsstøtte: Selskapets formål skal være å skape varige arbeidsplasser for yrkesvalghemmede. Selskapet skal ikke ha til formål å skaffe aksjonærene økonomisk utbytte. Overskudd skal forbli i selskapet og komme de yrkesvalghemmede til gode. Aksjemajoriteten i selskapet innehas av kommuner og fylkeskommuner. Vedtektene skal inneholde bestemmelser om anvendelse av overskudd og formuen ved evt. oppløsning. Som følge av disse vilkår, kan ikke selskapet eie eller kontrollere forretningsvirksomhet som sysselsetter ikke-yrkeshemmet arbeidskraft. Unntatt fra bestemmelsen er tilfelle hvor bedriften etablerer salgsselskap for å fremme omsetning av egne produkter. Det er laget et forslag til vedtekter for selskapet. Disse er vedlagt saken. I 1 er det foreslått at selskapets navn skal være Tollåsenga Produkter AS. I 4 er aksjekapitalen satt til NOK som framkommer ved at kommunen går inn med realverdier tilknyttet bedriften. (Aksjekapitalens størrelse fastsettes etter taksering av de realverdier som skal utgjøre aksjekapitalen.) I 7 er det sagt at styret skal ha 5 medlemmer, hvorav 1 medlem velges av og blant de ansatte. Styret må fastsette en styreinstruks for sin virksomhet. I 9 er ordføreren oppført som selskapets generalforsamling. Revisor må være avklart før stiftelse av selskapet. Det foreslås at man i første omgang inngår avtale med Distriktsrevisjon Nordmøre, fram til første generalforsamling. Senere vil det være opp til selskapets styre eventuelt å endre denne avtalen. Som et vedlegg til stiftelsesdokumentet skal følge en revisorgodkjent åpningsbalanse i samsvar med regnskapslovens bestemmelser. Denne skal være datert tidligst fire uker før stiftelsen. Åpningsbalansen skal være en oppstilling over selskapets eiendeler, egenkapital og gjeld på stiftelsestidspunktet Etter at saken er vedtatt av Kristiansund kommunestyre, og papirene som skal følge stiftelsesdokumentet er i orden, kan selskapet formelt stiftes. Selskapet skal meldes til Foretaksregistret for registrering innen tre måneder etter undertegningen av stiftelsesdokumentet. 3. ANSATTES RETTIGHETER VED OPPRETTELSE AV TOLLÅSENGA PRODUKTER AS Tollåsenga Produkter KF har pr. dato opprettet stillinger for 1 daglig leder, 8 arbeidsledere, samt renholder i 40% stilling. Disse vil ved nedleggelse av foretaket bli overført til det nye selskapet, og mister dermed sitt ansettelsesforhold til Kristiansund kommune. Siden dette er å betrakte som en virksomhetsoverdragelse, vil alle ansatte automatisk få tilbud om ansettelse i

21 Side 21 av 60 det nye aksjeselskapet. Tollåsenga Produkter AS trer som følge av virksomhetsoverdragelsen inn i de kontraktsmessige forpliktelser som påhviler arbeidsgiver. Det er lønns- og avtalevilkårene på overføringstidspunket og ikke på avtaletidspunktet, som er gjeldende i forhold til de ansattes rettigheter og plikter. Arbeidstakere som overføres til en ny arbeidsgiver som følge av en virksomhetsoverdragelse, skal ikke stilles dårligere på grunn av overdragelsen. Ved virksomhetsoverdragelse skal individuelle arbeidsvilkår som følger av en tariffavtale følge til den nye arbeidsgiveren, inntil denne utløper eller erstattes av en annen tariffavtale. Styret i Tollåsenga Produkter AS må utøve personalpolitikken innenfor gjeldende lov- og avtaleverk. Når det gjelder pensjonsytelser kan styret avgjøre om de ansatte fortsatt skal sikres pensjonsytelser på lik linje med andre kommunalt ansatte. Styret i Tollåsenga Produkter AS kan videreføre pensjonsordningen ved å tilslutte selskapet til KS Bedrift. (Kommunenes Sentralforbunds Bedriftsavdeling). For å sikre de ansatte minst like gode tariffavtaler og pensjonsordninger som i dag, er det foreslått at dette presiseres i forbindelse med kommunestyrets vedtak om omorganisering til AS. Arbeidstaker som overføres ved virksomhetsoverdragelse kan ikke sies opp av den grunn. Ansattes reservasjonsrett ved virksomhetsoverdragelser, er den rett ansatte har til å nekte å arbeide i den nye virksomheten. Reservasjonsretten er ikke regulert av arbeidsmiljøloven, noe som medfører at man må foreta en konkret vurdering av den enkelte virksomhetsoverdragelse og den aktuelle rettspraksis på området. Dersom ny arbeidsgiver opprettholder minst samme arbeidsbetingelser og rettigheter som arbeidstaker hadde under overdragende arbeidsgiver, vil det være vanskelig å påberope seg en slik reservasjonsrett. En slik rett kan da bare prøves som et sivilt søksmål mellom den enkelte arbeidstaker og overdragende arbeidsgiver. To tidligere dommer i Høyesterett, hvor kommunale virksomheter ( Lovisenberg/Diakonhjemmet) ble overdratt som aksjeselskap og stiftelse, fastslo at det må være en klar hovedregel at arbeidstakerene har plikt til å følge med over til den nye arbeidsgiveren. Reservasjonsretten kan bare hevdes når en har grunn til å tro at man vil få vesentlig dårligere arbeidsvilkår hos den nye arbeidsgiveren enn hos den gamle. Det er avholdt drøftingsmøte med de ansattes organisasjoner den 5.mai Disse hadde ikke vesentlige merknader til saksutredningen, men understreket viktigheten av at pkt. 4 i vedtaket ble vedtatt slik som i rådmannens saksutredning, se vedlagte referat fra drøftingsmøtet. Det er også blitt holdt informasjonsmøter mellom ledelse og de ansatte. 4. FORHOLDET TIL KOMMUNEN Utstyr og bygninger. Kommunen eier i dag eiendommen, og rådmannen foreslår at det fortsatt blir slik. I den tiden Tollåsenga Produkter KF har vært en kommunal bedrift, har det vært kjøpt en del maskiner og utstyr. Dette har i hovedsak vært finansiert med investeringsmidler gitt av Aetat

22 Side 22 av 60 (ca.2 millioner siden 1991) eller tatt av eget budsjett. Verdien på dagens utstyr er 0,5 mill. kroner. Kristiansund kommune har bidratt med å stille bygninger og tomt til fri disposisjon. Utgifter til vedlikehold og drift har vært finansiert av foretaket selv. Tollåsenga Produkter KF er i dag et foretak innen Kristiansund kommune som på sin side yter noen tjenester som ikke blir belastet foretakets regnskap. Det tenkes spesielt på tjenester fra Personal- og organisasjonsseksjonen, samt regnskaps-, innfordrings- og IT-tjenester. Bedriften nyter også godt av kommunens gunstige innkjøpsavtaler. Bedriftens nåværende ledelse er innstilt på å anbefale det nye styret å videreføre flest mulig av dagens tjenester i et AS. Bedriften har de siste par årene hatt større økonomiske kostnader på å koble seg opp på kommunens telefon- og intranett. Bedriften bruker i dag kommunens regnskapssystem Agresso, et system som også er tilpasset å kunne brukes i et AS. Med henvisning til saksutredningen, legger driftsutvalget saken frem for bystyret med følgende forslag til VEDTAK: 1. Tollåsenga Produkter KF organiseres som et aksjeselskap f.o.m. 1.januar Tollåsenga Produkter KF nedlegges fra samme dato og de ansatte overføres til Tollåsenga Produkter AS. 3. Selskapet skal ha 1 aksje pålydende NOK , som gjøres opp ved overføring av inventar, utstyr osv. i selskapet unntatt fast eiendom.. 4. Det nye selskapet forplikter seg til å opprettholde minst like gode tariffavtaler og pensjonsordninger som før virksomhetsoverdragelsen. Selskapet legger lønns- og personalpolitisk planverk vedtatt av Kristiansund bystyre til grunn for utøvelsen av personalforvaltningen. 5. Rådmannen utformer stiftelsesdokumentet, og sørger for at selskapet blir opprettet. Rådmannen i Kristiansund Anton Monge ADMINISTRASJONSUTVALGET Saknr: PS 03/23 Saksbeh: Nils T. Walseth Arkivsaknr: 03/2273- Møtedato: Arkivkode: Brev av: Just Ingebrigtsen kommunalsjef