SJEKKPOSTEN TIDSSKRIFT FOR FN-VETERANENES LANDSFORBUND NR 5/2008. Billedterapi side 4 I selvstendighetens navn - KOSOVO I DAG side 8

Transkript

1 SJEKKPOSTEN TIDSSKRIFT FOR FN-VETERANENES LANDSFORBUND NR 5/2008 Billedterapi side 4 I selvstendighetens navn - KOSOVO I DAG side 8 Åpning av MCgruppas lokaler side 14

2 SJEKKPOSTEN TIDSSKRIFT FOR FN-VETERANENES LANDSFORBUND NR 5/2008 Billedterapi side 4 I selvstendighetens navn - KOSOVO I DAG side 8 Åpning av MCgruppas lokaler side 14 L F R A R E D A K T Ø R E N : E D E R : Nr ISSN: Ansvarlig utgiver: FN-Veteranenes Landsforbund Postboks 1635, Vika 0119 Oslo Veteraner hjelper veteraner President: Odd Helge Olsen Alkeveien 3, 4623 Kristiansand S Mob.: (p) Tlf.: e-post: oholsen@losmail.no Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Generalsekretær: Vidar Falck Tlf.: Mob.: e-post: e-vfalck@mil.no Informasjonssjef/redaktør: Kristin Bjerkli Tlf.: Mob.: e-post: e-kbjerkli@mil.no Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Tlf.: e-post: e-kostboll@mil.no Forbundssekretær: Berit Magnussen Tlf.: Mob.: e-post: e-bemagnussen@mil.no Ekspedisjon Jan Steen Telefon: e-jsteen@mil.no Forbundets hjemmesider: Husk å melde adresseforandring til FNVLF, telefon eller faks Neste nummer av Sjekkposten (nr 6) kommer ut i desember, og deadline for bidrag er 5. desember. MILJØMERKET Teknisk produksjon: Høegh as Trykk: Nr1Arktrykk as REGJERINGEN har lagt frem Forsvarsbudsjettet ett budsjett med fokus på veteraner. For FNVLFs del innebærer dette at den økonomiske støtten fra Forsvarsdepartementet økes til 7 millioner kroner i 2009, og vil gi oss muligheten til å nå flere av målene som ble trukket opp på Landsmøtet tidligere i år. Blant annet muligheten til å styrke virksomheten rundt i lokalforeningene. Med over 10 års erfaring med kameratstøttearbeid og kameratstøttetelefonen, vet vi at tilbudet om å snakke med en likemann virker forebyggende og hjelper mange av de veteranene som sliter, og deres pårørende. Den 1. september åpnet Forsvarsministeren FNVLFs nettbaserte tjeneste Kameratstøtte.no. Et lavterskeltilbud der tanken er at man kan skrive seg ut av problemene og få svar fra en likemann. Det å snakke med en likemann eller skrive seg ut av problemene, enten ved å skrive med en likemann på Kameratstøtte.no, skrive dagbok, dikt eller små historier, er alle måter å bearbeide vanskelige opplevelser på, og virker forebyggende. Billedterapi er også en slik måte å jobbe seg ut av problemene på, som du kan lese om i dette nummeret. Det hele handler om å finne et hjelpemiddel for bearbeidelse av vonde inntrykk som passer den enkelte. Tidligere har vi skrevet om Roger Helmers som både foreleser om, og har skrevet sangtekster og musikk, om sine tanker og opplevelser etter internasjonal tjeneste. Selv sier han at har vært helt nødvendig å ha slike hjelpemidler til bearbeidelse av sine vanskelige inntrykk. Hans egenkomponerte musikk og tekster er nå spilt inn på CD som slippes samtidig med dette nummeret. Vi synes det har blitt en flott plate. Mange av våre veteraner har tjenestegjort i Kosovo. Om arbeidet med dokumentasjon av krigsforbrytelser og ofrenes oppleve ser, og hva som må til for å få til forsoning og tilgivelse i Kosovo, er i dette nummeret viet en lengre artikkel av, og ett intervju med Josef Martinsen som har ledet dette arbeidet. FNVLF har i en årrekke jobbet for bedre rettigheter for veteraner, og for at Bæreia skal bli et veteransenter. 17. oktober, etter at dette bladet gikk i trykken, åpner Forsvarsministeren Forsvarets Veteransenter på Bæreia. FNVLF er invitert til å bidra i utviklingen av veteransenteret. For ca.10 måneder siden vedtok Forbundsstyret å etablere Stiftelsen Veteranhjelp. En stiftelse som skulle gjøre det mulig å gi øyeblikkelig hjelp til veteraner og nærmeste pårørende som var kommet i en akutt økonomisk krise, og som trengte økonomisk hjelp. Stiftelsen Veteranhjelp er ikke ment å konkurrere med Krigshospitalkassen, som vi har hatt og fortsatt har et utmerket samarbeid med. Denne har vært til uvurderlig hjelp for mange veteraner. Felles for krigshospitalkassen og andre hjelpesystemer et at det er en lang saksbehandlingstid. Dette gjør at de veteraner som er i en øyeblikkelig prekær økonomisk situasjon, de mest trengende, ikke får den hjelpen de trenger i tide. De fleste veteraner som er i en slik situasjon har selv forsøkt i det lengste å komme ut av denne, men dessverre uten å klare det. Til slutt er det ikke noen annen utvei enn å be om hjelp, og det vil si en øyeblikkelig økonomisk håndsrekning. Derfor ble Stiftelsen Veteranhjelp etablert for å avhjelpe og gi økonomisk bidrag raskt. Så langt har stiftelsen hjulpet flere veteraner og pårørende som har vært i en akutt økonomisk situasjon. Og jeg vil takke alle dere som til nå har bidratt, den medmenneskelige støtten er noe av det viktigste i veteranarbeidet. Som dere vet, ga Forbundet en startkapital til stiftelsen, og nå oppfordrer jeg DEG til å støtte oss i hjelpen til våre veterankamerater og nærmeste pårørende. Jeg vil så sterkt jeg kan appellere til dere alle! Vær med å gi ditt bidrag nå til stiftelsen Veteranhjelp! Kr. 200,- kan være en passende sum, men du gir selvfølgelig det som er passende for deg, enten beløpet er større eller mindre. Beløpet kan innbetales til Forsvarets personellservice, Postboks 1493 Vika, 0116 Oslo. Kontonr og merkes Stiftelsen Veteranhjelp merk La oss samles om mottoet: Veteraner hjelper Veteraner Odd Helge Olsen President 24 timers tilbud via internett FN-Veteranenes Landsforbund Postboks 1635, Vika, 0119 Oslo 3

3 : A K T U E L T : H J E M M E Billedterapi som bearbeiding av traumer I februar i år, var jeg så heldig å få møte flere av dere som har vært på oppdrag i konfliktområder. Det var i forbindelse med at jeg holdt et lite foredrag om temaet Billedterapi som bearbeiding av traumer på Bæreia i Kongsvinger. I etterkant er jeg blitt spurt om å skrive litt om dette temaet i tidsskriftet deres. Eva Dorothea Skarderud Jensen Jeg arbeider med billedterapi i Sykehuset Innlandet, DPS Kongsvinger, Dagenheten. En dag i uken jobber jeg i kreftteamet ved sykehuset med det samme, i forhold til pasienter med uhelbredelig kreft, og med barn og unge som opplever alvorlig sykdom og død i nærmeste familie. Dere, som har hatt denne type utenrikstjeneste, har opplevd ting som har satt spor i livene deres. Noen får alvorlige psykiske reaksjoner etter tjenester i konfliktområder, og det er kanskje ikke alltid man er tilstrekkelig forberedt på at det kan skje nettopp meg? Det gjør sterkt inntrykk å se hvordan noen har fått sine liv totalt forandret. Samtidig svikter hjelpeapparatet på en del vesentlige områder. Fokuset på at noen får det vanskelig etter at de kommer hjem, gjør at vi, som samfunn, må tenke mer på HVORDAN vi møter mennesker i slike situasjoner. VIKTIG MED ANDRE UTTRYKK Et historisk faktum er at billedterapi, i sin spede begynnelse; oppsto etter 1. Verdenskrig på tuberkulosesanatorier i Europa. Mange av soldatene ble innlagt der, fordi tuberkulose var en vanlig sykdom som lett spredte seg i skyttergravene. I tillegg hadde de selvfølgelig ulike traumer etter krigshandlinger. Da mange av dem mistet evnen til å snakke, var det en lege som fant ut at de kunne tegne i stedet. Det ble en viktig form for kommunikasjon. Slik utviklet faget seg gradvis til å bli en integrert del av helsevesenet i mange land. Her hjemme har det gått svært sakte med å få aksept for at kunstterapiene er en nyttig døråpner til å forstå og hjelpe mennesker i krise, men noe har begynt å skje. En historie jeg leste fra USA, om en 26 år gammel veteran fra Irak, illustrerer hvor viktig det er med andre uttrykk når språket svikter. Han fikk alvorlig hjerneskade, og mistet evnen til å gå, spise, og snakke. Men Bilde til venstre: Oppgave: Tegn din ytre og din indre maske. Tenl over hvordan du oppfatter deg selv, hva du vet om hvordan du har det inni deg, og hvordan du tror andre oppfatter deg. Vi spiller alltid en rolle, avhengig av situasjonen vi er i. Ung jente: Utsiden (t.v.) vil så gjerne at andre han kan ta en pensel og male. Han er jevnlig i billedterapigruppe, og hans far sier: Jeg kan se gjennom hans tegninger at han liker dette, og jeg bryr meg ikke om hva det ligner på, det er vakkert for meg, fordi det er min sønn som maler det. Det er jo den eneste kommunikasjon denne sønnen får til, og det er uendelig viktig for ham og hans far. Det er kraft og heling i det å male når man må bære på et traume resten av sitt liv. HVA ER SÅ KUNSTTERAPIENES STYRKE? (Til orientering: kunstterapier omfatter billedterapi, kunst og uttrykksterapi, danse -og musikkterapi. Jeg bruker begrepene billedterapi og kunstterapi om hverandre). Pionerene innen kunstterapi hevder: NOEN SER MIN SMERTE, NOEN TÅLER Å SE HVOR VONDT JEG HAR DET. Slik virker bildet som SMERTETRANS- PORT, dvs, klienten har flyttet noe av det vonde fra seg selv og ut på et stykke papir. Da er det vonde blitt et objekt, noe utenfor en selv, og det er mulig å finne ordene som ikke var der. For å få hjelp må klienten etter hvert integrere bildet i seg selv, dvs, ta bildet inn igjen som en del av sin egen historie: Dette har hendt meg, jeg får ikke endret det Det man kan endre,er hvordan man etter hvert forholder seg til det som er vanskelig. Bare ved å gå gjennom smerten, kan man bli sterk nok til å komme videre. Kunstterapeut Åse Minde har sagt: Kunsten hjelper oss til å nærme oss smerten, fordi den også gir oss mulighet til å fjerne oss fra den samme smerten. De kunstfaglige tilnærmingene har en stor fordel. Fordi fokus på diagnose (begrensninger), tones ned, og det kreative uttrykket blir det viktigste i øyeblikket, føler klienten seg mer sett, respektert og lyttet til. Den enkeltes historie blir viktig for å forstå hvorfor livet er blitt som det er, og hvordan vi sammen skal finne veien ut av kaoset. oppfatter at hun er normal. Strever veldig for å styre hvordan hun har det. Innvendig (t.h.) maske viser et fragmentert og oppløst eg. Hun omtaler sitt indre som puslespillbiter som ikke passer sammen. Masken gråter, men ingen skal se det. Blåturkise farger forteller om distanse til andre mennesker og til seg selv. Gjennom bildene kommer ordene, fortellingen. I det øyeblikk bildet er synlig, for en selv og de andre i gruppen, blir en selv mer synlig. (forelesning billedterapistudiet, HiO, Astri Ziesler). FELLES OPPLEVELSER Kunstterapi kan brukes både individuelt og i grupper. Noen har individuelle timer før de begynner i gruppe, som en kartlegging. Ellers er det mye å hente på å være i en gruppe. Felles opplevelser, noen å dele med, noen som SER hvem jeg er, osv. Samtalene rundt bildene er spesielt verdifulle. Den enkeltes følelse av ensomhet fordi livet er blitt så problematisk, tones ned, da de andre i gruppen deler lignende erfaringer. Gruppen utvikler seg ofte til at godt sted å være. Et hvert menneske, selv det alminneligste av oss har et stort eventyr i seg. Iblant virkeliggjøres det, iblant ikke,men det er der! Göran Tunström En av billedterapiens pionerer, Margareth Naumberg (USA) sa: Billedterapi er basert på kunnskapen om at ethvert menneske, uavhengig av tegneferdigheter, har latente muligheter til å la indre tanker, følelser og eventuelle konflikter få et visuelt uttrykk. Dette betyr at om man er bra eller dårlig til å tegne, er uttrykket like verdifullt og sterkt i terapisammenheng. Videre: Etter hvert som indre opplevelser blir synlige gjennom bildet, hender det, ikke sjelden, at man blir mer verbal. Å lage et bilde er en skapende handling, noe aktivt som gir både glede og bedre selvfølelse. (Alm: Konstnãrliga terapier 2000). Mennesker har en indre symbolverden, og den er forskjellig fra individ til individ (C.G. Jung). Symbolene kan omgjøre smerten, slik at den blir lettere å bære. FØLELSENE konkretiseres i en symbolsk form i bildet. Tap og sorg skaper behov for å gjenopprette noe. Det er ikke lett å gjøre det alene. Derfor er det nødvendig å holde seg på symbolplanet i bildene til man er klar for å bli bevisst på hva det vanskelige handler om (få det ubevisste bevisst. Naumburg ). Det er ikke resultatet (hvor pent bildet er) som vektlegges. Den kreative prosessen med å lage bildet er det viktigste. Det er der det skjer noe. Man kan også ødelegge et bilde, for å skape noe nytt av det. Dette kan være en viktig terapeutisk prosess, fordi man da ofte opplever at det finnes styrke til å komme seg videre i livet. I kunstterapiene er fokuset på ressurser viktigere enn begrensningene. GENUIN INTERESSE Den sveitsiske legen og psykiateren Carl Gustav Jung ( ) er vel den som har betydd mest for utviklingen av billedterapi. Han hadde en genuin interesse for mennesket og menneskets symboler. Det å prøve og forstå et menneskes symbolverden, mente han var en reise i menneskets forhold til det ubevisste. Det å male indre bilder, og siden betrakte dem, innebærer at den enkelte tar imot et budskap fra sin egen underbevissthet Det er vesentlig at terapeuten har evnen til å være med på denne reisen tilbake i klientens erfaringer og ubevisste virkelighet. For å kunne det, bør terapeuten ha forståelse og kunnskaper om mytologi, religion, kunst, filosofi m.m. Det er også en fordel å være kjent med kreative teknikker selv, for å kunne gjenkjenne hvilken kamp klienten kan stå i for å male/tegne det som er viktig for ham/ henne. INGEN FASITSVAR Gjennom historien har kunstnere drevet billedterapi på seg selv, uten alltid å være seg det bevisst. Drivkraften til å skape kan iblant være som en besettelse (Edvard Munch, Frida Kahlo, Vincent van Gogh m. fl). Vi ser at: - Bilder er synlige. - De kan tas fram igjen, og mye får plass på en gang - Bilder gir nødvendig avstand til det vanskelige, så kan man nærme seg senere. - Følelser kanaliseres FORTS. NESTE SIDE 4 5

4 Lettmetall mot : A K T U E L T : H J E M M E bomber og granater - Bilder er presise, de lyver ikke, de er rikere enn ord. - Bilder uttrykker noe annet enn ord. - De er med på å skape orden i kaos. - De er fulle av symboler og metaforer (bilder i overført betydning). - Gir ofte AHA- opplevelser - De er en møteplass (forelesning billedterapistudiet HiO, Astri Ziesler) Det er ingen fasitsvar i billedterapi, bare den som har laget bildet vet hva det handler om. Når følelser blir overført til et papir, blir de kalt noe annet, og da blir det lettere å snakke om det som tynger. EN FØLELSE AV RENSELSE Det å få tak i sin skaperevne er grunnlaget for den terapeutiske prosess. Og denne prosessen er nødvendig for å komme seg videre i livet, gå gjennom det vonde for å bli sterkere enn det som begrenser livet nå. Klienten lærer seg å sortere tanker og følelser, for å finne ut av hva som er hva. Bilde over: Utvendig maske: Grå og brun, utvisket. Føler seg ikke sett av noen. En ikke person, øynene ser ikke heller, hun er helt gjemt bak masken. Munnen liten (ingen hører stemmen hennes) og siint. Invendig har hun masse raseri og sorg. Over alle som har såret henne, oversett henne og behandlet henne sårlig. Hele masken er rød, tydelig. Øynene ser og de gråter. Sinnestrålene har same farge som utvendig maske, alt hun er sint for sputer ut. Munnen har hoggtenner, hun sender ut banneord/torden i snakkeboblen. Vil prøve å plassere sinne der det hører hjemme. Etter hvert kan man stille seg spørsmålene om: - Hvilken mening har det for meg å uttrykke det vanskelige i bilder? - Hvilken betydning har arbeidet med bilder hatt for å se nye, eller andre muligheter i en vanskelig situasjon. - Er prosessen med å male, eller det ferdige bildet viktigst for meg? Det å male gir ofte en følelse av renselse, det vi kaller katharsis. For å rense oss for vonde ting, er det nødvendig at noen tar i mot det vonde, lytter til det som blir sagt og tåler følelsene som kommer. Det er terapeutens oppgave. Det er begrenset hva man får med i en liten artikkel, det er så mange elementer ved kunstterapiene som er viktige. Jeg vet bare, etter mange års erfaring som ergoterapeut, at jeg har aldri hatt et verktøy å møte mennesker med,som kan måle seg med billedterapi. Bilder er så potente, så sterke og meningsbærende at det som skjer i rommet nesten ikke kan beskrives. Om temaene er aldri så vanskelige, kommer det alltid noe verdifullt ut av samtalene som utspiller seg på grunnlag av bildene. Det er godt å være i det rommet, selv om det er vondt å se hvordan mange har det i livene sine. Det er godt fordi folk viser empati og omtanke for hverandre, de rett og slett bryr seg om hverandre i denne felles opplevelsen. Mange av utsagnene i denne artikkelen er selvsagt ikke mine, selv om de har satt seg under huden min. Derfor henviser jeg til litteratur jeg har brukt for å skrive dette. Litteratur: Åse Minde: Kunsten som sjelens arkitekt. Gyldendal akademisk. Forelesningsnotater fra Høgskolen i Oslo, billedterapistudiet Erna Grønlund: (Bildterapi ) Konstnärliga terapier, Stockholm, Natur och kultur. Marian Liebman: Art therapy for groups Judith Aron Rubin:Approaches to art Therapy. C.G. Jung: Livsreisen, Vivianne Crowley Hilt og Hansteen 1999 En billig og enkel konstruksjon av aluminium kan bety forskjellen mellom liv og død den dagen det smeller. Tekst: Lisa Olstad/Gemini, NTNU. Foto: SIMLab, NTNU. En soldat i krig lever et utsatt liv - både innenfor leirens gjerder og på oppdrag utenfor. Får noen inn en fulltreffer mot containeren han bor i, kan den i neste sekund være omdannet til en klump forvridd metall. Kjører han på en landmine, går både han og kjøretøyet til himmels. Krig blir aldri ufarlig. Men det går an å beskytte seg mot noe av det farlige. Både panserstål og armert betong gir god beskyttelse. Men konstruksjoner av stål eller betong er tunge, dyre og vanskelige å flytte. Lett Aluminium, derimot, er et lett produkt i flere betydninger av ordet. Ett av NTNUs tre sentre for forskningsdrevet innovasjon heter SIMLab (Structural Impact Laboratory). Her arbeider forskerne blant annet med aluminiumskonstruksjoner for beskyttelse mot støt, gjennomtrengning og eksplosjoner. Alt fra småstein til bomber. I krig som i fred. - Vi har utviklet en lett, enkel, billig og fleksibel løsning for beskyttelse av både gjerder, bygninger, ammunisjonslagre og containere, sier laboratoriets leder, Magnus Langseth. Står seg mot det meste - Løsningen har blitt til i et tett samarbeid mellom Forsvarsbygg og NTNU. Forsvarsbygg er ansvarlig for norske leirer under internasjonale operasjoner, og har i en årrekke finansiert senterets forskning på beskyttelseskonstruksjoner til både militær og sivil bruk. Konstruksjonen har form av et slags dobbelt panel fylt med tung masse som finnes på stedet: jord, sand, grus eller småstein. Panelet er satt sammen av hule aluminiumsprofiler med innvendige skillevegger. Profilene er enkle å produsere. De lages i én operasjon ved ekstrudering, altså at metallet presses gjennom et munnstykke med en bestemt profil. De er også enkle å frakte, og settes sammen på stedet med et enkelt klikksystem. Så plasseres panelet i en løfteanordning og monteres på for eksempel en containervegg. Deretter blir de fylt ovenfra med masse - som kan renne ut igjen gjennom luker i bunnen av panelet når det skal demonteres og fraktes til et annet sted. To mann fullsikrer en container på denne måten i løpet av en formiddag. - Den fylte aluminiumsprofilen står seg mot både prosjektiler og sprengstoff, forklarer Tore Børvik. Han er ansatt i Forsvarsbygg og professor II ved NTNU, og har tilholdssted ved SIMLab. Besto testen - Systemet har vært eksplosjonstestet i fullskala og har bevist sin effektivitet: Den «panelte» containeren fikk bare ubetydelige skader ved en eksplosjon som tilsvarte fire tonn TNT som detonerte 120 meter unna. - Uten lettmetallsikring ville den vært blåst i filler. Men fortsatt gjenstår noen detaljløsninger som må bli bedre. Derfor har ikke systemet blitt salgsvare ennå. Men flere Nato-land har vist stor interesse. - Vi på NTNU skal jo heller ikke produsere disse tingene, minner Langseth om. - Vår jobb er å utvikle verktøyene som produktutviklerne har bruk for. Vi lager dataverktøy for beregninger, og eksperimenterer med legeringer, dimensjoner og konstruksjoner. Verktøyene for denne type beskyttelse har vi nå, det er bare litt finish som gjenstår. På farlige veier - De færreste kjøretøy som brukes av fredsbevarende styrker, er sikret mot landminer. NTNU. Hit men ikke lenger: Aluminiumsprofil sett ovenfra. Prosjektilet har gått inn i ytterveggen fra venstre og passert to lag aluminium, men blir stoppet i det siste - selv uten fyllmasse i profilen. (Foto: SIMLab) Panserstål er dyrt, men først og fremst tungt - og mange steder vil man ikke komme seg fram med en stålpansret firehjuling. På en bil må beskyttelsen være lett. Igjen: Aluminium er et lett metall. Men et grusfylt panel blir tungt, og egner seg verken som bunnplate eller som karosseri. Derfor arbeider SIMLabs forskere nå med å utvikle lette plater av aluminiumskum - som med tid og stunder kanskje kan anvendes til formålet. - Det er et ekstremt komplekst problem, presiserer Langseth. - Når en landmine eksploderer, vil kombinasjonen av sand og lufttrykk slynge bil og sjåfør opp i lufta. Vi må finne en metode for å ta opp trykket. Noe som er lett i vekt og lite i volum. Vi har ennå ikke teknologien, men jobber med de beregningsverktøyene vi allerede har utviklet. SIMLab er nå invitert med i et internasjonalt samarbeid der temaet er nettopp beskyttelse av kjøretøy i krigsområder. Samarbeidet omfatter verdens fremste forskere innenfor mekanikk og materialer. 6 7

5 : A K T U E L T : U T E I selvstendighetens navn? - Kosovo i dag Forsoning forsoning forsoning. Slik lyder mantraet som har blitt messet til befolkningen i Kosovo helt siden UNMIK (FNs fredsbevarende styrke) og OSSE (Organisasjon for samarbeid og sikkerhet i Europa) startet det tekniske arbeidet med å bygge en ny stat på Balkan etter at krigen sluttet i I gagnet, men ikke i navnet. Tekst: Josef Martinsen Det kan virke som UNMIK og OSSE mener at roten til alt ondt er å huske hva som faktisk skjedde i Kosovo under overgrepene og forfølgelsene i , da serbiske myndigheter lot et ragnarok fare over befolkningen, dvs. den kosovoalbanske befolkningen som utgjør 90 % av provinsen. Alt vil bli bra om bare kosovoalbanerne kan glemme. Det vil si forsone seg med drapene og voldtektene mot deres familier, glemme at husene deres ble brent ned, glemme alle systematiske overgrep som ble begått med serbiske myndigheters velsignelse. Normalt er det minst to parter som deltar når man skal gjennomføre en forsoning. ANSVAR Resultatet av disse overgrepene ble innledningsvis oppsummert i november 1999, av sjefsanklager ved Krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia i Haag, og presentert for FNs Sikkerhetsråd i New York. Den gang ble i underkant av 400 massegraver rapportert inn til ICTY (International Criminal Tribunal for former Yugoslavia) i Pristina, og om lag personer ble meldt savnet, antatt dumpet i massegraver rundt om i Kosovo. 16. oktober 2001 ble det tatt ut tiltale mot daværende president i den føderale republikken Jugoslavia, Slobodan Milosevic og hans nærmeste medarbeidere Milan Milutinovic, Nikola Sainovic, Dragoljub Ojdanic og Vlajko Stoljiljkovic. De sto alle anklaget for kriminelle overgrep mot menneskeheten og brudd på lover og regler under krig. Den 21. juni 2006 ble ny tiltale tatt ut ved Krigsforbryterdomstolen i Haag mot en rekke andre høytstående serbiske politiske og militære ledere, alle for overgrep mot menneskeheten og brudd på lover og regler under krig. NI ÅR SENERE I 2008 pågår fortsatt rettssaken mot de ovennevnte tiltalte, minus Slododan Milosevic som døde i sin fengselscelle 11. mars 2006 og Vlajko Stoljiljkovic som også døde mens rettssaken mot ham pågikk. Og nesten ni år etter overgrepene som er beskrevet i tiltaleskriftene utferdiget av Krigsforbryterdomstolen i Haag, arbeider undertegnede med et bokprosjekt om massegravene i Kosovo. Hittil er det identifisert 7200 navn på sivile ofre for serberregimets framferd mot kosovoalbanerne i tiden og fortsatt gjenstår å undersøke et hundretalls steder som ble rapportert inn til Krigsforbryterdomstolen i Haag i november I tillegg til massegravene i Kosovo har det blitt avdekket massegraver i selve Serbia hvortil hundrevis av døde kosovoalbanere ble fraktet med lastebiler (kjølevogner) i tiden Historien om hvordan sivile barn, kvinner og menn ble myrdet og hva som siden skjedde med dem, er en historie så fantastisk at en i sin villeste fantasi ikke kunne tenke seg slike handlinger. På flere steder i Kosovo ble rene massakre gjennomført, de døde ble fraktet på vanlige lastebiler til steder hvor store hull var gravet i bakken, her ble likene dumpet og tildekket, senere er disse massegravene blitt åpnet likene på nytt lastet på lastebiler, denne gang kjølevogner, og fraktet mange hundre kilometer inn i selve Serbia og dumpet i nye massegraver. Takket være Humanitarian Law Center i Beograd, som ledes av Natasa Kandic, er dette dokumentert i rapporten Fate of the Missing Albanians in Kosovo, utgitt november Hundretusener av serbere, militære og sivile kjenner til disse hendelser og mange har deltatt i overgrepene, allikevel står ingen fram. Det er en skam for den serbiske nasjon at det ni år etter overgrepene i Kosovo fremdeles ikke har kommet noen offisiell innrømmelse og fortsatt gnåler UNMIK til kosovoalbanerne om forsoning forsoning forsoning. HISTORISK Serbiske myndigheter begynte så tidlig som i 1912 å fjerne kosovoalbanerne fra Kosovo ved å myrde, forfølge, voldta og ødelegge husene deres. Det var ikke Milosevic-regimet som startet undertrykkelse og etnisk rensing av Kosovo, Milosevic fulgte bare opp en politikk som gjennom hundre år har vært ført i Kosovo. Serbiske myndigheter har gjennom disse hundre årene drevet organisert statsterror mot kosovoalbanerne og tvangsflyttet hundretusener til Tyrkia, Hellas, Albania og Makedonia. Serberne har gjennomført massakrer og forsøkt serbifisering av Kosovo en rekke ganger uten at det har lyktes å få serberne til å bli i Kosovo, til tross for økonomiske fordelsprogrammer til de serbere som flyttet til Kosovo fra nord i Jugoslavia. BEKYMRING I 1992 fryktet den serbiske forfatteren Mirko Kovac at den politiske kursen serbiske myndigheter hadde valgt i forhold til blant annet Kosovo ville bære galt av sted. Han var en av få kritiske røster i Serbia. I mai samme år skrev han i magasinet Srpska rec : Med vemmelse og sorg ser jeg hvordan en nasjon blir gal, og hvordan den nyter selvbedraget, hvordan den blir avstumpet for verdens øyne. Men hva annet kan man vente når denne nasjonen og dens intellektuelle gnåler og maler på meningsløsheter, som at det er et Guds folk, et himmelsk folk, at Gud vil bevare dem osv. Man må først tro på Gud for å kunne korrespondere med ham. Man må først vise stor toleranse for å tilhøre et himmelsk folk, og ikke røve og stjele i Konavle (sted i Kroatia red.anm). Man må bevare sitt eget og ikke ta fra andre. Serberne er i dag den mest forhatte nasjon i Europa, men ikke fordi de er store og de beste, slik de selv tror, men fordi de har havnet i motsetning til sivilisasjonen og utenfor tiden. Deres antieuropeisme vil gjøre dem marginale, deretter kommer de til å bekjempe hverandre innbyrdes, på alle plan, sosialt, ideologisk, moralsk. De påkalte djevelen ved å hevde at de var truet og løy om dette, men nå når de virkelig er truet, er det mest pga. dem selv Denne tiden kan virkelig kalles en serbisk apokalypse. Nasjonen har kommet så langt at den ønsker det onde. Jeg vet ikke hva som venter oss, men det blir ikke Det gode eller Velstanden, men det finnes fremdeles en liten sjanse, for at serberne styrter dette regimet, og verden ville kunne puste lettet ut etter galmannspolitikken, etter den stupide krigslysten. Denne artikkelen burde vært trykket igjen, for den holdning serbiske myndigheter i dag viser overfor kosovoalbanerne har ikke endret seg nevneverdig. På hele nititallet gjorde serbiske myndigheter alt for fysisk å fjerne kosovoalbanerne fra Kosovo, de greide det nesten, men takket være USA og Vest-Europa fikk kosovoalbanerne bli i landet. SELVSTENDIGHET Med Dayton-avtalen fra 1995 fikk nesten samtlige av det tidligere Jugoslavias republikker sin selvstendighet. Med unntak av Montenegro og Vojvodina, som ønsket å forbli med Serbia. Hvorfor ble det gjort forskjell på Kosovo da prosessen om å opprette selvstendige stater ble gjennomført? Det kunne synes som om vestlige diplomater og journalister ble forført av serbisk desinformasjon vedrørende forholdene i Kosovo. Et godt eksempel på er uttalelsen til tidligere FN- og EU megler Thorvald Stoltenberg, som 31. mai 1995 under et foredrag uttalte at alle i det tidligere Jugoslavia egentlig er serbere! Eller slik Jahn Otto Johansens (forfatter og journalist) skrev i Aftenposten sommeren 2007, sitat; De gamle albanske klaner, som drev med narkotika- og menneskesmugling, stilte seg til rådighet for NATO s krig som mange mener var folkerettsstridig, og nå venter de på sin belønning. Vær klar over at fra tidlig på 1980-tallet, etter Titos død, 8 9

6 BILDET: Fra en lekeplass i dagens Kosov. For barna går livet sin vante gang styrte serberne Kosovo med jernhånd og den kriminelle aktivitet som måtte ha funnet sted i Kosovo hadde utvilsomt serbisk tilknytning. Samtidig skal det være sagt at det finnes selvfølgelig kriminelle grupperinger i Kosovo blant albanerne som det finnes blant serbere i Serbia, blant kroater i Kroatia og blant innbyggerne i alle land i verden. Frihetskjemperne (UCK-soldatene) var unge entusiastiske menn og kvinner som hadde fått nok av serbiske undertrykkelse og etniske rensing og var gått lei av at daværende leder Ibrahim Rugovas passive motstandskamp gjennom 8 år fra tidlig på tallet ikke førte til noe resultat. Den vestlige verden valgte å overse Rugovas gjentatte anmodninger om støtte til Kosovo. Dermed ble aktiv frihetskamp ansett som eneste mulighet til å få oppmerksomheten mot kosovoalbanernes ønske om selvstendighet og frihet fra serbernes åk gjennom hundre år. Frihetskampen kosovoalbanerne startet ble først stemplet som terrorisme, men førte til større oppmerksomhet rundt de umenneskelige forholdene under det serbiske styre. Det store gjennombruddet i denne frihetskampen kom da Milosevic i 1998 bestemte seg for å utvise alle kosovoalbanere til nabolandene og landene i Vest-Europa og USA ved å la militære avdelinger, sammen med politi og paramilitære styrker, bombe kosovoalbanerne ut av landsbyene sine. Operasjon Hestesko ble iverksatt og allerede sommeren / høsten 1998 var over kosovoalbanere på flukt i sør i Kosovo til grensene mot Albania og Makedonia. I juni 1999 var mer en 1 million kosovoalbanere fordrevet fra området og ½ million internt fordrevet til fjell- og skogområdene i Kosovo. OPPRINNELSE På nytt kan man spørre seg om hvor informasjonen ble hentet fra når man leser hva den samme Jahn Otto Johansen skrev; Kosovo har i uendelige tider vært en del av Serbia og betraktes av serberne som deres kjerneland Fra 1390 tallet til 1912 tilhørte Kosovo det Osmanske riket og også den gang var albanerne i flertall. Fra 1920-tallet ble Kosovo en del av det jugoslaviske kongedømme og fra 1945 inngikk Kosovo i den kommunistiske jugoslaviske staten, som egen provins. Fra 1974 var Kosovo autonom provins med eget parlament og regjering. Kosovo har selvfølgelig aldri vært noe kjerneland for serberne. Ta en biltur gjennom tidligere Jugoslavia så får du se hva som har vært og er serbisk kjerneland. Det utarmede Kosovo, som til de grader er tilbakestående i alle henseender sammenlignet med resten av tidligere Jugoslavia, har vært benyttet som råvareleverandør til Serbia og resten av det tidligere Jugoslavia og lite eller svært få verdier er tilbakeført til Kosovo. AKTUELT Balkan-krigene, som rystet Europas grunnvoller på 90-tallet, synes glemt allerede mindre enn tjue år senere. Kosovo valgte ny provinsregjering høsten 2007 og et stort flertall av befolkningen ønsker at Kosovo skal være en egen stat. FNs sikkerhetsråds forsøk på å løse problemene på Balkan ved å gi Kosovo selvstendighet fra Serbia blir dessverre blokkert av Russland. Hva frykter de? Å gi Kosovo selvstendighet vil ikke skape noen presedens, snarere vil det gi kosovoalbanerne den frihet de rettmessig skulle hatt i forbindelse med Jugoslavias oppløsning i Kort om Josef Martinsen har bakgrunn fra militæret og bankvirksomhet og var ansvarlig for Kirkens Nødhjelps brønnryddingsprosjekt i Kosovo. Prosjektet ble startet umiddelbart etter krigens slutt i 1999, da det kom for en dag at serbiske styrker systematisk hadde dumpet lik i brønner over hele Kosovo, i tillegg til de mange hundre massegravene som ble oppdaget. FAKTA : Kosovo (Albansk: Kosova). Republikken Kosovo innbyggere (2001). 93 av innbyggerne er albanere og 5 serbere (2000). Hovedstad: Pristina ( innbyggere i 2004). Fra juni 1999 til februar 2008 var Kosovo styrt av en FN-administrasjon. Ved valget i november 2007, gikk den tidligere politiske lederen for den kosovoalbanske frigjøringshæren UCK, Hasim Thaci, av med seieren. Han leder Kosovos demokratiske parti (PDK) og hans viktigste valgkampssak var Kosovos selvstendighet fra Serbia, hvilket han også lovet å erklære om han kom til å lede provinsen i den neste perioden. Den 17. februar erklærte Kosovo seg som selvstendig stat, den ensidige erklæringen ble straks støttet av de toneangivende vestlige stater med USA, Storbritannia, Frankrike og Tyskland i front. Nytt Bokprosjekt Forfatteren og ildsjelen Josef Martinsen Han har tidligere skrevet og utgitt boken Dødsbrønnene i Kosovo som beskriver hans erfaringer som koordinator for et UNHCR hjelpeprogram, , vedrørende fjerning av døde mennesker fra vannbrønner i hele Kosovo. Av Kristin Bjerkli Boken ble til etter oppfordring fra venner som mente at det han hadde erfart under sitt arbeid for UNHCR og Kirkens Nødhjelp hadde allmenn interesse, siden det internasjonale samfunn måtte gripe inn overfor serbernes herjinger med kosovoalbanerne - særlig i perioden hvor nær 1 ½ mill mennesker ble fordrevet fra sine hjem, hvorav ca 1 mill ut av Kosovo og over uskyldige sivile (barn, kvinner, menn, unge og gamle) ble drept og dumpet i mer enn 400 massegraver i Kosovo og Serbia. Nytt bokprosjekt Nå holder du på med ett nytt bokprosjekt - kan du fortelle litt om det? - Etter presentasjonen av Dødsbrønnene i Kosovo ble jeg kontaktet av en mann som mente jeg burde skrive en bok til om Kosovo, han gav meg en bok som ble skrevet av Leo Freundlich i 1913 (østerisk journalist og forfatter) som omhandlet serbernes massakre på kovovoalbanere i 1912 i nesten de samme områder som i Etter noe betenkningstid bestemte jeg meg for å prøve meg på en ny bok om forhold i Kosovo, denne gang om de ca 400 massegraver som var blitt registrert og hvor ca sivile ble funnet. Funnene ble registrert av Det internasjonale kriminal tribunal for tidligere Jugoslavia (ICTY) ved hjelp av internasjonale medisinsk/juridiske team (forensic team) som jobbet for ICTY i flere år for å identifisere ofrene i massegravene. Pr i dag er arbeidet enda ikke fullført da nye gravsteder dukker opp. Det er fremdeles ca 2000 personer som er meldt fortsatt savnet etter krigen i Jeg kontaktet Riksarkivet og Historisk Institutt i Kosovo og spurte om det var noen som arbeidet med et bokprosjekt om massegravene, men det var det ikke. De syntes min ide om å dokumentere omkring massegravene var en god ide som de støttet meget sterkt verbalt, imidlertid kunne de ikke støtte finansielt på grunn av pengemangel og det faktum at FN ikke ønsket at noen skulle begynne å rippe opp i ting som skjedde i fordi det kunne virke provoserende på serberne? Mitt spørsmål er da: Hvordan kan man få til forsoning og tilgivelse når en ikke har oversikt over hva som faktisk skjedde, og hvem som utførte de kriminelle handlingene. Pårørende til disse ofre får ikke avsluttet sin sorg fordi overgriperne ikke vil erkjenne hva som fant sted da ofrene ble drept, og hvem som utførte udådene. Ofrene er blitt ikke tema av politiske årsaker. Hendelsene blir ikke etterforsket som de kriminalsaker de faktisk er. Så lenge det ikke erkjennes av serberne at massakrene fant sted vil det ikke være grunnlag for noen forsoning og tilgivelse mellom partene og påstander og myter om hvem som gjorde hva mot hvem vil fortsette som tidligere på Balkan. Som del av mitt frivillige arbeid med å få etablert en erkjennelse hos alle parter om av hva som fant sted i Kosovo i perioden da tusenvis av uskyldige menn, kvinner og barn ble myrdet og hundretusener systematisk forfulgt, plaget på det groveste og ranet for så å bli utvist/deportert fra sitt eget Forts neste side

7 hjemland, er jeg derfor i gang arbeid med en bok for å belyse og klarlegge hvem som ble myrdet og hva som forårsaket deres død. Hva gjelder de drepte omfatter dette kosovoserbere så vel som kosovoalbanere. Sannheten og erkjennelse. I din forrige bok sier du Sannhet og erkjennelse - et første steg til forsoning i Kosovo. Kan du utdype dette? - Det er avgjørende for et kommende arbeid med forsoning og tilgivelse at det dokumenters hva som faktisk fant sted. Det er anslagsvis 400 massegraver i Kosovo og Serbia, jfr. ICTY s dokumentasjon. I mine dokumenter / filer fra UNMIK/OMPF, ICRC/Communication Dept, Pristina og Humanitarian Law Center, Beograd er det anslagsvis ofre som det ikke er redegjort for på en slik måte at grunnlaget kan brukes i forsonings- og sorgarbeid mellom partene og for innbyggerne i Kosovo. Det er vesentlig for forsonings- og sorgarbeidet at det ikke går for lang tid med å frembringe dokumentasjonen om massegravene og ofrene, ellers vil myter og uriktige fremstillinger lett kunne etableres som sannheter og vanskeliggjør forsonings- og sorgarbeidet. Unnlatelse av å gjøre objektiv dokumentasjon i ulike saker, gjennom årtier, har faktisk langt på vei vært regelen snarere enn unntaket på Balkan, kanskje spesielt mellom serbere og albanere av historiske grunner. Denne situasjon har opp gjennom årene gitt grobunn for mytedannelse og uriktige fremstillinger, som senere er fremført som sannheter. Mitt håp er at dette nye bokprosjekt også vil bidra til ny innsikt når det gjelder å sette krav til kriterier for fremtidige dokumentariske skrifter vedrørende Kosovo. Gjennomføringen vil i hovedsak skje etter 12 Josef Martinsen Arbeid i Kosovo prosjektkoordinator i Kosovo for et UNHCR prosjekt Removal of human bodies from wells, engasjert av Kirkens Nødhjelp gjennomført i privat regi; research og skrevet bok om UNHCR prosjektet i Kosovo, Dødsbrønnene i Kosovo Boken er gitt ut på Sypress samme metode som ble brukt i min første bok Dødsbrønnene i Kosovo. Den nye boken setter fokus på hva som skjedde i Kosovo I perioden Uten en erkjennelse og offentliggjørelse av hva om faktisk fant sted vil ikke arbeidet med forsoning og tilgivelse mellom folkegruppene få noen oppslutning ble det fortalt meg under mitt arbeide med boken i Kosovo. Når en vet hva som skjedde høsten 1998 og våren 1999 er det lett å forstå at kosovoalbanerne ønsker å få erkjennelse før forsoning og tilgivelse kan komme i gang reelt. Boken vil etter min vurdering bidra til å få fokus på nødvendigheten av å erkjenne at overgrep fant sted. Neste skritt må være å få behandlet overgrepene rettslig eller av en oppnevnt sannhetskommisjon, noe i likhet med det som ble iverksatt i Sør-Afrika. Aksjonen serberne gjennomførte i Kosovo i perioden var planlagt og forberedt. Det var en koordinert aksjon som omfattet militære, politi og paramilitære grupperinger. Tusenvis av serbere som tjenestegjorde i Kosovo i denne perioden kjenner til hva som skjedde, men ingen har til nå villet stå fram med sine erfaringer og bekrefte hva de deltok i. Forum Norge - Kosovo Ditt arbeid i Kosovo har også ført til organisasjonen Forum Norge - Kosovo som ble etablert i Kan du fortelle litt om denne organisasjonen? - Forum Norge æ Kosovo ble til som et spin off produkt av bokprosjektene mine. Vlora Haxhimehmedi tok kontakt med meg da hun ble oppmerksom på mitt research arbeid vedrørende massegravene. Ikke lang tid etter vårt første møte ble Forum- Norge Kosovo etablert som en NGO (None Governmental Organization) både i Norge og i Kosovo. Tanken bak dette tiltak var å Forlag, Oslo, 2005 ISBN i september I 2006 ble boken oversatt til engelsk ISBN , albansk ISBN og serbisk ISBN , og trykket i Pristina, Kosovo av Grafoprint. Fra desember 2006 arbeider med nytt bokprosjekt i privat regi vedrørende ca. 400 massegraver i Kosovo etter krigen i perioden , arbeidstittel; Kosovo: 400 massegraver Arven etter Serberregimet ble organisasjonen Forum Norge Kosovo etablert / registrert i Norge og Kosovo (søsterorganisasjon). I Norge er følgende med i styret: Vlora Haxhimehmedi, Skjetten (leder), Edona Maksutaj, Oslo, Brynjulf Jenssen, Jessheim, Ivar Hafsett, Lausanne, Sveits Josef Martinsen, Pristina, Kosovo (kasserer) skape noe til å fylle de tomrom som hjelpeorganisasjonene etterlot seg da de trakk seg mer og mer ut av Kosovo. Vi ville prøve å skape varige forbindelser mellom Norge og Kosovo slik at grobunn for utvikling av et moderne vestlig demokratisk styresett kan etableres, fordi tingenes tilstand generelt i Kosovo er meget dårlig med høy arbeidsløshet, og liten eller ingen oppmerksomhet er rettet mot vanlige folks daglige problemer. Bakgrunnen for denne stillstand i utvikling av demokratisk styresett har sin bakgrunn i at Kosovo har vært et FN-protektorat i ni år hvor den til enhver tid sittende FN-sjef i Kosovo har overstyrt de folkevalgtes beslutninger når FN-sjefen har funnet det for godt. I år (2008) vil EU overta den posisjon FN har hatt, hvis alt går etter planen. Selv nå når Kosovo har erklært seg som egen stat (17. februar 2008) og en rekke land har anerkjent Kosovo som selvstendig stat vil ikke Kosovo kunne operere fullt ut som selvstendig stat siden Russland i praksis har nedlagt veto i FN mot Kosovo som egen stat. I en situasjon av stillstand er det viktig at NGO er er aktive med praktiske tiltak og generell organisasjonsutvikling. Satsningsområder Hvilke tiltak satses det på? - I en startfase vil Forum Norge æ Kosovo arbeide med å få etablert barnehager i Kosovo som er bygget på moderne vestlige undervisningsprinsipper eks. vis Norsk standard for barnehage. Videre vil vi som punkt 2 i vår etableringsfase prøve å hjelpe bønder og småbrukere med å forbedre driftsmetoder og egen faglig organisasjonsutvikling. Jordbruks- og skogbruksdrift i Kosovo har ikke hatt noen vesentlig utvikling de siste 50 år, driftsenhetene er små og det er for tiden ingen overordnet nasjonal plan for utviklingen av jordbruk og skogbruk påbegynt arbeidet med film om mitt arbeid i Kosovo (bokprosjektene). Fritt Ord har gitt penger til filmen og Evald Otterstad står for manus, filmopptak og regi. Postproduksjon i samarbeid med Snøball Film AS, Oslo fortsatt arbeid med bokprosjektet Kosovo; 400 massegraver Arven etter Serberregimet(arbeidstittel). og Forum Norge Kosovo. Endelig er den her! Roger Helmers mannen som tok tangentene ut i krigen - er klar med sin cd: Yonder - distant but within sight "Første gang vi i FNVLF fikk høre Roger Helmers demotape, med egenkomponerte tekster og melodier av opplevelser fra forskjellige internasjonale operasjonsområder, slo det oss med en gang at Roger hadde klart å sette ord på de følelser og opplevelser som mange veteraner ikke klarer å få formidlet til sine omgivelser. Dette syntes vi var svært spennende, og valgte å sponse musikkprosjektet. Hans temavalg, tekster og egenkomponerte musikk er et sterkt tilbakeblikk, og vil vekke mange minner hos alle som har deltatt i militært eller sivilt internasjonalt arbeid. CDen anbefales på det aller aller beste." Odd Helge Olsen, President FNVLF CD og digitalt album er nå til salgs over alt hvor musikk selges. Smaksbiter på låtene kan du få på og se også Kjøp CDen til medlemspris, kr. 125,- gjennom FNVLF Ring eller mail Berit Magnussen på tlf: , e-post: e-bemagnussen@mil.no Ja, takk jeg bestiller stk. av CDen Yonder - distant but within sight til medlemspris kr. 125,-. Navn: Adresse: Sted: Bestillingen sendes: FN-Veteranenes Landsforbund PB Vika, 0119 Oslo. Faks:

8 MC-gruppas medlemmer med koner/samboere og barn tok imot sine gjester med servering av grillmat, mineralvann, kaffe og hjemmebakte kaker. Blant gjestene var president Odd Helge Olsen, leder av Forsvarets Veteranadministrasjon (FVA) kommandørkaptein Morten Rustad (for anledningen med egen MC), Gulla Anholt og Dan Sørensen fra FVA, Forbundsstyremedlem og leder for Ringerike og omegn FN/NATO Veteranforening Heidi J. Brudal (med MC), og styret i Oslo FN og NATO Soldaters Forening. Gjestene fikk inspisere verkstedet i underetasjen, finverksted, klubblokalet med innkjøpte brukte møbler og hvitevarer, samt lekeavdelingen for barna. Det var hyggelig å se hvordan MC-gruppas virksomhet fører til familietreff med felles hygge. 14 Mange fremmøtte ved arrangementet! MC-gruppas lokaler offisielt åpnet 9. september 2008 Presidenten tildelte Lasse Bolle og hans kone Linn Bolle FNVLFs hederstegn i bronse for deres store innsats for sine veteranvenner i mange år. Bakgrunn MC-gruppa i Oslo FN og NATO Soldaters Forening (Merk: navnet er ikke Legacy Vets som er en annen MC-gruppe) var i fjor i fare for oppløsning pga. mangel på et sted å være. En oppløsning ville kunne få bekymringsfulle konsekvenser for MC-veteranene. Derfor ble det i fjor høst avholdt et møte med Forsvarssjefen vedrørende lokalsituasjonen til MC-gruppa. På møtet deltok bl.a. presidenten i FNVLF, leder av Forsvarets Veteranadministrasjon, politioverbetjent Finn Abrahamsen og leder av MC-gruppa. Det ble konkludert med at lokalsituasjonen måtte løses. En evt. løsning innen Forsvarets bygningsmasse vil åpenbart kreve lang tid. Forsvarets Veteranadministrasjon ble derfor bemyndiget til å bevilge midler til midlertidig leie av egnede lokaler. Etter lengre tids søk etter lokaler med en akseptabel leie er det inngått avtale om leie av lokaler i Lommedalen. Vi lar bildene tale for seg selv! FAKTA : Om MC-gruppa Alle medlemmer i FNVLF med interesse for motorsykkel er velkomne i MC-gruppa. Pga. feilaktige rykter, som er fanget opp, presiseres det for ordens skyld at det ikke forekommer diskriminering i opptak av medlemmer ut fra kjønn, hudfarge, spesielle yrker, MC-sykkel merke eller ccm størrelse på motor. MCgruppas leder Per Christian Jacobsen har tlf.: og e- post adresse pwagon@start.no. Interesserte veteraner oppfordres til å ta kontakt.

9 Storslått gave til Stiftelsen Veteranhjelp 1. september 2008 åpnet forsvarsminister Anne- Grete Strøm-Erichsen vår nye nettjeneste Tjenesten er et supplement til kameratstøttetelefonen, og er et tilbud til alle som sliter med tanker og følelser knyttet til deltagelse i internasjonale operasjoner. Forsvarsministeren åpnet Kameratstøtte.no Tirsdag 30 september 2008 hadde krigsveteran Finn Ramsøy bedt om en samtale med lederen for styret i Stiftelsen Veteranhjelp, Odd Helge Olsen, for å overrekke en gave på kr 5000 fra sønnen til en RAF flight engineer som hadde vært med på fallskjermslipp til Hjemmefronten under krigen. Av Vidar Falck Finn Ramsøy, som selv er en av våre fremste krigsveteraner, fikk for et par år siden en henvendelse fra Flight Engineer Watson, som hadde vært med på tre tokt over Norge for å slippe forsyninger til Hjemmefronten. Han og hans fartøyssjef hadde et stort ønske om å komme til Norge for å møte noen av de som hadde tatt i mot slippene, hvis noen fortsatt var i live. Gjennom Sigurd Friis på Kongsberg klarte han å komme i kontakt med en i Rollag, og det ble lagt opp til et besøk med økonomisk støtte fra Forsvarets veteranadministrasjon. Dessverre døde Flight Engineer Watson før besøket lot seg gjennomføre, men i juni i år kom hans sønn, John Watson, med sin mor, fartøyssjefen og hans kone på besøk. Etter besøk på Hjemmefrontmuseet, reiste de til Rollag, der det var stort fremmøte, med den siste gjenlevende i slippgjengen, Arne Johnsen, områdesjefen for MILORG, Jens Anton Paulson, og ordføreren i spissen. Giverglede søkes til stiftelsen «Veteranhjelp» Deretter reiste de til Rjukan, der Jens Anton Paulson orienterte om Vemorkaksjonen. På veien tilbake var det tid til et besøk i Heddal stavkirke, og før avreise ble det også tid til et møte med Finn Ramsøys gjeng fra MIL- ORG D-13 på Harestua. Som avskjedspresang fra John Watson fikk Finn Ramsøy kr 5000 som han kunne disponere til et godt formål. Han synes Stiftelsen Veteranhjelp er et slikt formål, noe Odd Helge Olsen både var enig i og svært takknemlig for. I sin takk til Finn Ramsøy understreket han at Stiftelsen er helt avhengig av frivillige bidrag for å kunne løse sin oppgave, som er å gi øyeblikkelig, økonomisk hjelp til veteraner som er i akutt pengenød. Støtt stiftelsen Veteranhjelp Pengene går utelukkende til å hjelpe veteraner og pårørende som trenger økonomisk støtte. Det er opprettet en egen konto i Forsvarets Personellservice. Vennligst merk innbetalingen med Stiftelsen Veteranhjelp Betaling skjer til Forsvarets Personell service Postboks 1493, Vika, 0116 Oslo Konto nr: Av Kristin Bjerkli Kameratstøtte.no er et samarbeidsprosjekt mellom FN-Veteranenes Landsforbund (FNVLF) og Mental Helse Norge. Ved lanseringen av nettstedet presiserte forsvarsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen at det er positivt at FNVLF samarbeider med Mental Helse i dette viktige arbeidet. - Dette skaper en vinn-vinn-situasjon for alle, der vi drar veksler på hverandres erfaringer og sammen kan hjelpe enda flere, sa statsråden. Hjelp fra likemenn er et døgnåpent tilbud til deg som trenger å dele vanskelige minner og tanker med en likemann. Når du logger deg på velger du selv et brukernavn og passord, slik at du vil være fullstendig anonym. Her kan du skrive om dine tanker og følelser uten noen andre forpliktelser enn å være ærlig mot deg selv. Ingen tanker er for små - ingen tanker er for store. Du kan skrive kort, og du kan skrive langt. Du kan også be om råd og veiledning om hvor du kan henvende deg for å få hjelp, hvis du ønsker det. Våre ansatte meldingsvakter er ikke fagfolk, men er medmennesker som har god erfaring i å kommunisere med mennesker, og de har alle erfaring fra internasjonal tjeneste. De har også god oversikt over det private og det offentlige hjelpeapparatet. Vårt mål er at alle henvendelser skal være besvart innen 48 timer. Forebygge alvorlig sykdom Målet er at et slikt lavterskeltilbud skal kunne bidra til å forebygge alvorligere sykdom. Behovet for et slikt tilbud er stort, og nettopp det at man kan skrive inn anonymt, bidrar til å senke terskelen for den enkelte bruker, Dette øker tilgjengeligheten både for dem som sliter og for deres pårørende sier Knut Østbøll, leder for kameratstøttearbeidet i FN-veteranenes Landsforbund. Et stort ansvar for regjeringen Strøm-Erichsen presiseres at vi har et stort ansvar når vi sender våre kvinner og menn på krevende oppdrag i land herjet av krig og konflikt. De vi sender ut, må vi ta vare på. De fleste kommer tilbake med gode opplevelser, men noen får sår det er vanskelig å lege. Det å bedre forholdene for våre veteraner, er et stort ansvar for meg og regjeringen, og det tas viktige skritt i riktig retning, sa statsråden. FNVLF har gjort en kjempejobb for å bedre forholdene for veteraner, og ett skritt i riktig retning er nettopp opprettelsen av Kameratstøtte.no. Det er nok en enda lavere terskel for å bruke et slikt nettsted enn for å ta opp en telefon og ringe. Det er også veldig bra at man på denne måten ikke bare når soldatene selv, men også deres pårørende, avsluttet statsråden. 17

10 Eurotreff 2008 Eurotreff et ble i år arrangert på Tromøya utenfor Arendal, september Arrangører og vertskap var Aust-Agder FN Veteranforening og FN/NATO Veteranforening Vestfold og Telemark. Av Kristin Bjerkli Formålet med Eurotreffet er å skape sosiale forbindelser, og at det kan være et samlingssted hvor alle FN og NATO veteraner fra internasjonale operasjoner kan møtes for å pleie kameratskapet. I år sto båttur rundt Hisøya til Arendal, Grillaften ved Hove Gård, gudstjeneste og marsj i Arendal sentrum med korps, besøk i Kulturhuset, militær oppvisning fra gammel og moderne tid på programmet, som ble avsluttet med en festmiddag. Euortreffets formålet ble nok godt oppnådd, bare ta en titt på bildene. Hvordan startet Eurotreffet? Ideen til Eurotreffet var det Bergen og Hordaland FNVLF som fikk i 1993, da de ønsket å sette forbundets devise: VENN- SKAP OVER GRENSENE ut i livet. I januar 1994 reise foreningens styre til Aalborg i Danmark, og til Irland, for å avholde møte med den lokale FN- veteranforeningen. Ønsket var å utvikle et tettere samarbeide mellom de nordiske land. Dette lykkes meget godt i Danmark, og samarbeidet med De Blaa Baretter, Limfjorden, har vært over all forventning. Det første treffet ble gjennomført i slutten av april 1994 i Aalborg i Danmark. Treffet ble en suksess. Inntrykk var at hele Aalborg stilte opp, og det var nærmest en parademarsj gjennom byen. Innholdet i Danmark har vært tradisjonelt og med mange flotte innslag, som treplanting i "Fredskoven" og Chr. IV's Laug. Fra Norge har det deltatt personer fra Alta i Nord, til Kristiansand i Sør. I 2001 ble Limfjorden og Bergen enige om å fordele treffene mellom landene og Bergen påtok seg treffet i Treffet ble gjennomført på en utmerket måte og med mange deltakere. Siden har Kristiansand (2004) og Stavanger (2006) vært vertskap. Programmene har vært lagt opp etter egne planer, noe som har gitt treffet et rikt innhold av opplevelser på de forskjellige stedene. Fra venstre: Hans Høegh - Danmark, Odd Helge Olsen - Norge, Tom Aspelund - Finnland, Bjarne Hesselberg - Danmark, Gunn Lindèn - Sverige, Hannele Toivonnen - Finnland, Bo Wanker - Sverige, Nils Bannergaard - Danmark, Preben Sloht Nielsen - Danmark, Bjørn Ensblad - Sverige. Vidar Falck tok bildet, og Svein Dyrvik var ikke tilstede da bildet ble tatt - begge Norge. Board of Nordic Blue Berets møte i Arendal Av Vidar Falck Det årlige møtet i Board of Nordic Blue Berets (BNBB), med deltakere fra alle de nordiske land unntatt Island, ble i år gjennomført samtidig med Eurotreffet i Hove leir på Tromøya utenfor Arendal i dagene september. Samlokaliseringen mellom de to arrangementene var meget vellykket, og tilførte begge møtene en ny dimensjon. På grunn av at den planlagte, nordeuropeiske konferansen om kamerat støtte i Karlskrona var avlyst, ble gjensidige orienteringer om arbeidet med kameratstøtte et sentralt tema på møtet. Alle de nordiske land er godt i gang, men fordi vi har holdt på lenge, har vi også kommet lenger i Norge enn i de øvrige landene. Ved siden av kameratstøttearbeidet, ble det også orientert om aktivitetene i de ulike landene. Det er store forskjeller, der FNVLF skiller seg ut, som den eneste organisasjonen med et fast sekretariat. Alle de andre landene er avhengige av tillitsvalgte ildsjeler som er villige til å bruke en betydelig del av sin fritid på det frivillige veteranarbeidet. Neste års BNBB-møte skal gå i Danmark, og det ble besluttet at man skal prøve å gjenta årets suksess å gjennomføre det sammen med Eurotreffet i Aalborg den september Det ble også besluttet å vurdere om Eurotreffet og BNBBmøtet også i fremtiden skal følges ad rundt i de Nordiske land. Dette avhenger imidlertid både av om Norge og Danmark er villige til å slippe taket i Eurotreffet, og om de andre landene er villige til å ta på seg arrangementet.

11 : A K T U E L T : H J E M M E Forsvarsbudsjettet Fokus på veteraner S I D E N S I S T : Regjeringen vil sikre god oppfølging av de som har deltatt i internasjonale operasjoner, og sørge for at de får den anerkjennelsen de fortjener. Derfor styrkes veteranenes rettigheter i 2009 og vi legger til rette for en bedre oppfølging gjennom flere konkrete tiltak. Gjennom et tett samarbeid på tvers av ulike sektorer i samfunnet, setter vi fokus på veteranene, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen og helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen. Regjeringen legger vekt på å styrke veteraners rettigheter og utreder derfor lovfestet rett til oppfølging i inntil ett år etter endt tjeneste. I tillegg legges det opp til en styrking av erstatningsvernet for veteranene for å fange opp den særskilte risiko som deltakere i internasjonale operasjoner utsettes for. Den pågående styrkingen av psykologi- /psykiatrikapasiteten ved Forsvarets sanitet videreføres i Dette innebærer blant annet tilføring av flere årsverk på legesiden med spesialistutdanning. - Helsedirektoratet vil i samarbeid med Forsvarets sanitet utarbeide veiledende materiell som kan bidra til bedre helsetjenester til FN og NATO-veteraner. Formålet er å sikre at denne gruppen tilbys riktig helsehjelp både i de kommunale og de spesialiserte helsetjenestene, påpeker helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen. I tillegg til dette vil også en uavhengig tilsynstjeneste for Forsvarets helsetjeneste i utlandet etableres. Den økonomiske støtten fra Forsvarsdepartementet til FN-Veteranenes landsforbund økes til 7 millioner kroner i Fra Forsvarsdepartementet og Forsvaret tildeles totalt 11,1 millioner kroner til veteranarbeid i regi av frivillige orga- BILDETEKST: Forsvarsministeren på besøk nisasjoner. I tillegg er det gitt 12 millioner kroner for å styrke militærmedisinske tjenester til veteranene. - Som president i FNVLF er jeg meget godt fornøyd med tildelingen til Forbundet for millioner vil gi oss en handlefrihet til å nå mange av de overordnede mål som ble trukket opp på Landsmøtet i Stavanger tidligere i år. uttaler Odd Helge Olsen, President i FNVLF. Året nærmer seg slutten, og når dette leses er det bare dager til der er ett år siden jeg tiltrådte som generalsekretær. Det har vært et utfordrende og lærerikt år, med tildels stort arbeidspress for alle i sekretariatet. Det har vært mye å lære og mye å gjøre. Vi har gjennomført et meget vellykket landsmøte, der det ble truffet viktige beslutninger og gitt føringer for forbundets virksomhet de neste to årene, vi har bidratt til arbeidet med, og har avgitt høringsuttalelser til forslaget om endringer i forsvarspersonelloven, vi har avgitt høringsuttalelse til utkastet til nytt Veterandirektiv, vi er i ferd med å avslutte UNIFIL-jubileet, og har prøvd å løse de mange små og store sakene som har kommet inn, på en best mulig måte. At det er noen som ikke alltid har vært like fornøyd med sekretariatets arbeid, tar vi alvorlig. Vi ønsker å gjøre en så god jobb for styret, lokalforeningene og medlemmene som mulig, og vil alltid prøve å bli bedre. Selv om de store og viktige sakene tar mye tid, er det medlemmene og arbeidet på grasrota i lokalforeningene og på tvers av lokalforeningene som er grunnfjellet i organisasjonen. Derfor ønsker både vi i sekretariatet og medlemmene i forbundsstyret å komme ut og møte folk på hjemmebane. Som en del av dette legger vi noen av våre sentrale aktiviteter til ulike lokalforeninger. Landsmøtet i år ble gjennomført i Stavanger, årets møte i Board of Nordic Blue Berets ble lagt til Arendal, samtidig med årets Eurotreff, siste forbundsstyremøte ble gjennomført i Mo i Rana, neste års ledersamling blir i Stavern og det er allerede besluttet at landsmøtet i 2010 skal gå i Alta. Tidligere vedtok lokalforeningenes årsmøter både budsjett og virksomhetsplan før de visste hvor mye støtte de kunne få. For mange ble det dermed en skikkelig nedtur når forbundet ikke kunne stille opp med så store summer som ønsket, og sinte og frustrerte telefonsamtaler til generalsekretæren, Berit og Jan ble resultatet. Ikke særlig moro for noen av partene. For å bedre forutsigbarheten i planleggingen har forbundsstyret vedtatt nye retningslinjer for hvordan lokalforeningene kan søke om støtte utover kontingenten. Fra og med i år skal lokalforeningene legge sin foreløpige plan for virksomheten neste år nå i høst, og sende søknad om støtte innen årets utgang. Søknaden kan dermed behandles så snart vi har oversikt over tilgjengelige midler, og lokalforeningene kan få tilsagn om støtte før de avholder årsmøte. Dermed får alle et mye bedre grunnlag for å fastsette budsjett og virksomhetsplan. Selv om arbeidet for bedre veteranrettigheter, høringer og lovarbeid er viktig, så er det i lokalforeningene medlemmene møtes. Det er der vi legger grunnlaget for trivsel og engasjement. Som generalsekretær vil jeg oppfordre foreningene til å prøve å få til aktiviteter på tvers av lokalforeningene, noe som kan engasjere medlemmer over et større område. Dette behøver ikke å bli dyrt, ofte kan mye gjøres nesten uten utgifter det er bare å få ideen og sette i gang. Husk at det enkle er veldig ofte det beste. Sett i gang! Vidar Falck Generalsekretær 20 21

12 Veteraner i fremmarsj for fred og menneskerettigheter I forbindelse med Den Internasjonale Fredsdagen 21. september 2008, samlet veteraner seg for å markere sin støtte for fredsarbeid og menneskerettigheter. Av Øystein Frøiland. FN-Veteranenes Landsforbund i samarbeid med World Veteran Federation, som representerer mer enn 40 millioner veteraner fra over 90 land, hadde en storslått markering av dagen i Oslo. Veteraner og representanter fra ulike organisasjoner startet med en marsj gjennom Oslos gater under parolen "Veterans Walk for Peace" og endte opp ved Nobels Fredssenter hvor appell for dagen ble opplest. Sitat fra Generalsekretæren i FN ble fremført hvor han bl.a. sa: "Vi vet at menneskerettigheter er grunnlaget for fred. Men fremdeles får altfor mange mennesker rundt i verden disse brutt, spesielt ved og etter væpnede konflikter. Sammen, la oss sende ut et kraftfullt signal om fred som vil bli lest, hørt og kjent." Presidenten i FN-Veteranenes Landsforbund, Odd-Helge Olsen fulgte opp og siterte Ralph Bunche, Nobels Fredsprisvinner i 1950: "Ingen kan snakke mer velformulert om fred enn de som har kjempet i krig." og oppfordret derfor alle veteraner til aktivt å delta i fredsarbeid og å skape bevisshet om menneskerettigheter. Foran på huk: Jan Finneide, Dagfinn Wærnes, Knut Larssen. Stående bak: Per-Arne Williksen, Magnar Foss, Torberg Schnitler, Kjell Hovin, Magnar Kristiansen, Svein Belsvik og Lars Gabrielsen. ERNA RAID 2008 Så ble det tur til Estland i år også, denne gangen med en gedigen buss. Gode sjåfører hadde vi også. Takk til Torberg Schnitler og Jan Finneide. I år var vi til sammen 10 stk fra Trøndelag som hadde lyst til å ligge i telt, slåss med mygg, klegg og annen local airforce - de flyr utrolig tett noen ganger. Av Knut Larssen Et av turens høydepunkt er når vi møter Danske og Svenske kollegaer på akterdekket når ferja går fra Stockholm, de fleste av dem hadde vi møtt på tidligere turer. I år måtte vi møtes under tak grunnet nedbør. Det la ingen demping på stemningen så humøret var på topp da vi gikk til felles middag. Stort koldtbord med varmretter og dessertbord. Noen hadde plass til frokost neste morgen da vi ankom Tallinn. Bussen kjørte først til ARDU hvor vi handlet litt nødmat. Nøtter, rosiner, litt saltpølse og saker, som kan være godt å ha om en er ute på post og en ikke har tid til noe ordentlig måltid. Mat mangler det ikke mens vi er der. God og enkel kost i leiren i Kautla. I år var det satt opp et stort spisetelt, så vi slapp å spise ute med regnhetta over hodet for at suppa ikke skulle bli for tynn. Vi begynte med å sette opp forlegningsteltet, og for den som har vert ute før tar det ikke lang tid å komme under tak. Få luft i madrassene, eller satt opp feltsenger for de som har det. Det var mye nedbør i år, bekkene var elver og elvene var floder. De som deltok hadde mange våte opplevelser. Der det var tenkt at de skulle kunne gå over var det så dypt at de måtte svømme. Slikt tapper krefter. Det var jo steder hvor det var lagt opp for svømming, da fikk de en svartsekk for klær og våpen, så svømte de med det foran seg eller på slep. I år vil jeg nevne hinderløypa som den spesielle posten. Nesten 2 km lang på veldig myk skogbunn, og med de tøffeste hinder en kan tenke seg, men bare 1 team valgte å stå over hinderbanen. Lørdag morgen måtte de som ikke jobbet med innkomsten, rive teltleire og pakke sakene våre i bussen. Det var godt å komme seg inn på Hotell SUSI som betyr varg. Ta en god dusj og slappe av litt før vi dro til avslutningen som også i år var en flott bankett. Det var med et lag fra HV-12 og de gjennomførte med et hederlig resultat. Søndag spaserte vi rundt i Tallinn før vi gikk om bord i ferja som tok oss til Stockholm, man dag sa vi farvel til de som ikke skulle være med oss mot Trondheim, og var hjemme ved midnatt tirsdag. Du leser vel våre websider?

13 Min lokalforening På tokt med Hurtigruta Inviterer til åpent foredrag på Fagerlund Hotell, Fagernes fredag 7. november kl ERFARINGER FRA IRAK Et foredrag av Roger Helmers. Roger Helmers foredrag handler om en soldats opphold i Bagdad i 6 måneder i 2005, i en periode hvor krigen mot terror var intens. Roger var sjef for et trenerteam fra Nato i innenriksdepartementet og levde store deler av kontingenten i relativt usikre omgivelser ute i den såkalte røde sonen i byen. Han forteller om konflikten og menneskene i den, hvordan det var å stadig bli angrepet eller leve i frykt for å bli det. Og hvordan han var øyenvitne til brutal assymetrisk krigføring. Han snakker videre åpent om de belastningene han fikk, hvordan han håndterte stresset så godt han kunne, hvordan det var å komme hjem og tiden etterpå. Foredraget er i dag obligatorisk til deler av styrkebidraget til Afghanistan for å sette fokus på stresshåndtering som et forebyggende tiltak. Underveis fra Sandnessjøen til Brønnøysund var det reservert bord i restauranten hvor det var et aldri så lite etegilde, før vi inntok øverste dekk på skipet med panoramautsikt over Helgelandskystens mange øyer og fjell. Mosjøen og omegn FN/NATO veteranforening arrangerte tur med Hurtigruten lørdag 4. oktober. 14 medlemmer hadde meldt seg Å turen, og fire av medlemmene hadde tattseg tid til å komme helt fra Hattfjelldal for å være med Å turen. Fra Mosjøen bar det til det nye Petter Dassmuseet på Alstahaug for å få vite mer om dikterpresten, og samtidig beskue den moderne bygningen. Deretter dro veteranene til Sandnessjøen hvor medlemmene fikk seg en tur i byen før de bordret Hurtigruteskipet å tokt med Hurtigruta Mosjøen og omegn FN/NATO veteranforening arrangerte tur med Hurtigruten lørdag 4. oktober. 14 medlemmer hadde meldt seg på turen, og fire av medlemmene hadde tattseg tid til å komme helt fra Hattfjelldal for å være med på turen. Fra Mosjøen bar det til det nye Petter Dass-museet på Alstahaug for å få vite mer om dikterpresten, og samtidig beskue den moderne bygningen. Deretter dro veteranene til Sandnessjøen hvor medlemmene fikk seg en tur i byen før de bordret Hurtigruteskipet Finnmarken. Underveis fra Sandnessjøen til Brønnøysund var det reservert bord i restauranten hvor det var et aldri så lite etegilde, før vi inntok øverste dekk på skipet med panoramautsikt over Helgelandskystens mange øyer og fjell. Vel framme i Brønnøysund, med utsikt mot Torghatten, nøt vi måkeskrik over småbåthavnen før vi slappet av med småprat og kaffe. I solnedgang over skjærgården bar det tilbake til Mosjøen. Alle var godt fornøyde med turopplegget. Mer info og bilder på Trond Erik Vollen Mosjøen og omegn FN/NATO VF Roger Helmers er infanterist og yrkesoffiser. Han jobber for tiden som assisterende informasjonssjef i Hærens Styrkers stab i Heggelia. Han er gift og har 3 barn. Han har 7 kontingenter i Forsvarets internasjonale operasjoner, nesten 2 år i Libanon (UNIFIL), 1 år i KFOR (Kosovo og Makedonia) og 1 år i Irak (Basra og Bagdad). Roger er frilansskribent og skriver for blant annet ukepressen ved siden av informasjonsarbeidet i Forsvaret. Han er også komponist, keyboardist og sanger. Han gir ut plata Yonder - distant but within sight 27. oktober 2008, basert på hans egen emosjonelle historie fra internasjonale operasjoner et samarbeidsprosjekt med FN-Veteranenes Landsforbund, Forsvarets musikk og Hæren i forbindelse med UNIFIL jubileumsåret Det nye styret i Pårørendegruppa juni 2008 ble det holdt årsmøte i Pårørendegruppa. Den nye lederen ble kort presentert i forrige nummer. Her presenteres resten av styret: Foran fra venstre: Elsa Schønning Elsa Grøtting (Leder) Per Schønning. Bak fra venstre: Roald Sølvik Asbjørn Hansen Kjartan Krognes

14 Ja, jeg bestiller antall til kr. 298,- + porto av boka: i kamp for fred, UNIFIL i Libanon Norge i UNIFIL av Wegger Strømmen og Dag Leraand, 500 sider illustrert, 2. opplag, ISBN: Virkeligheten ble ikke som ventet for de norske soldatene i Sør-Libanon. Men de tilpasset seg raskt situasjonen i den kanskje vanskeligste FN-operasjon siden Kongo, tidlig på 1960-tallet. De fant seg imidlertid til rette i en krevende situasjon i en fremmed kultur i et område med store motsetninger, i en konflikt tilsynelatende uten løsning. Navn:... Postadresse:..... Bestillingen sendes: FN-Veteranenes Landsforbund PB Vika, 0119 Oslo. Faks:

15 Min lokalforening Røros og Fjellregionen FN og NATO VF Foreningen ble stiftet Pr hadde foreningen 66 medlemmer som kommer fra kommunene Holtålen og Røros i S-Trøndelag og Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Rendalen i Hedmark. Egil Nyaas I løpet av de 5 årene foreningen har eksistert, er det etter hvert etablert noen faste aktiviteter: Veterandag 8. mai. De siste 2 årene har vi i samarbeid med Nord Østerdal Fly- og Militærhistorisk Forening (NØFMF) markert dagen med omvisning og orientering på Flymuseet på Tolga med etterfølgende kaffe og sosialt samvær på Malmplassen Gjestegård. Veteraner fra Tysklandsbrigaden har også deltatt. Deltakelse i 17.mai-toget i de kommuner vi har flest medlemmer. Hittil har dette vært på Røros, Tynset, og i Os/Dalsbygda. Setertreff hvor vi på forsommeren møtes på setra til en av medlemmene. Hittil har vi bare vært på setrer i Dalsbygda. Grilling og sosialt samvær. Foreningen stiller med varme griller. Deltakerne stiller med resten. Ekskursjon med faglig innhold. I 2007 var vi på besøk i Rena leir. Veteraner fra Tysklandsbrigaden invitert med. I alt 47 deltakere. Meget interessant og vellykket tur. I juni 2008 var vi på besøk hos Norsk Veteranmuseum i Furudal, Sverige samtidig som vi fikk med oss Midtsommerfeiringen. 17 deltakere. Meget interessant og sosialt. Fagmøter Her strever vi med å få med deltakere. Våren 2007 hadde vi et meget interessant foredrag av mai/psykolog Trond Haug fra Heimevernets utdanningssenter på Værnes. Han snakket om traumer og stressmestring. Kun 11 medlemmer til stede. Artikkel i Sjekkposten nr. 3/07 s Medlemsverving Vi prøver å være tilstede med vervestands der hvor det er skjer noe i distriktet. Vi har vært på Rørosmart n (hele 6 dager i år), Tynsetmart n, Rendalsdagene og under markedsdagen på Dølmotunet,Tolga. I tillegg til materiell mottatt fra FNVLF, har en av medlemmene en Volvo feltvogn som brukes som blikkfang. Mange potensielle medlemmer og andre er innom. Vi synes det er viktig å syne oss frem for å fremme kjennskap til foreningen. Kameratstøtte Foreningen har jobbet aktivt med kameratstøtte. 2 medlemmer har gjennomført alle kameratstøttekursene og er med i telefonvaktordningen. Et 3.medlem har meldt sin interesse, og ønsker å bli med på neste kurs som arrangeres. Julebord Arrangeres hvert år i november for medlemmer og ledsagere. Mellom 30 og 40 deltakere. Viktig for å styrke fellesskapet og samholdet at vi trekker partnerne med. Veterantreff Er hittil ikke arrangert. Vi starter opp med dette på Milano Pizzeria & Ristorante på Røros nå i høst. 2. onsdag i mnd. blir fast dag for treffet. Første gang onsdag 10. september. Vi er spente på deltakelsen og mottakelsen. Setertreff i Fjellregionen Fredag 27. juni 08 møttes 18 medlemmer og ledsagere på det tradisjonelle setertreffet som Røros og Fjellregionen har avholdt på forsommeren hvert år siden foreningen ble stiftet. Røros og Fjellregionen FN og NATO VF: På midtsommertur til Norsk Veteranmuseum i Furudal, Sverige Egil Nyaas 17 medlemmer og ledsagere fra Røros og Fjellregionen kombinerte svensk feiring av midtsommer med et besøk i Norsk Veteranmuseum i Furudal, Sverige. Det ble en særdeles hyggelig og minnerik tur ikke minst takket være leder Jan Lars Haugom som orienterte oss under veis og imponerte med sine historiske og geografiske kunnskaper på veien fra Brekken til Furudal. Svein Roll var blid og bestemt sjåfør på minibussen og brakte oss trygt de 80 milene frem og tilbake. Hjertelig takk til dere to! Furudal ligger ca. 3 mil sørøst for Mora. Veteranmuseet er innredet i en tidligere låve tilhørende Furudal Bruk (ca. 4 km øst for Furudal sentrum). Dette museet er etablert for å minnes polititroppene som ble utdannet på hele 17 steder i Sverige under 2. verdenskrig. I alt nordmenn ble de siste 2 krigsårene utdannet og utrustet for å kunne settes inn i Norge for å opprettholde ro og orden den dagen tyskerne kapitulerte. I tillegg til en rik og interessant dokumentasjon om opprettelsen og utdanningen av polititroppene, finnes også mye dokumentasjon av utdanningen av norske lotter og den innsatsen norske sykepleiere gjorde under krigen. Norske kvinner gjorde en formidabel innsats. Ved krigens slutt var over Medlemmene samlet til fotografering foran museet etter besøket. Fra venstre mot høyre: Egil Nyaas, Svein Roll, Olav Engan, Per Helge Ryen, Birger Døhl, Rolf Ophus, Per Jensås, Arne Sundt, Lennart Ohnell og Edvard Ryen og. Foran på kne: Jan Lars Haugom nordmenn kommet illegalt over til Sverige. Vi anbefaler et besøk på museet på det varmeste. Men avsett nok tid det er utrolig mye interessant å se og høre. På området til Furudal Bruk er det overnattingsmuligheter for et 40-talls personer, og på Herregården Min lokalforening kan en bestille både frokost og middag. Kontaktperson for Veteranmuseet er Lennart Ohnell (lennart.ohnell@furudal.com). Han formidler også overnatting og bespisning. Mer informasjon om museet finnes under: I år møttes vi Nygjeltvollen på Åsan i Dalsbygda, på setra til Ingunn og Olav Engan. Foreningen stiller med varme griller, mens medlemmene tar med det som skal grilles og spises. Foreningen stiller også med øl og mineralvann som selges til gunstige priser. Også i år var vi heldig med været. Det så regntungt ut på ettermiddagen, men regnet holdt seg unna til grilling og spising var unnagjort. Etterpå var det samling inne med kaffe og nogo attåt og koselig samvær. Grillen i gang og sultne medlemmer venter på mat. Fra venstre mot høyre: Svein Roll, Olav Engan, Harald Rønningen, Gunn Ryen, Rønnaug Nyaas, Edvard Ryen, Oddvar Arnestadsveen (med ryggen til), Elly Rønningen, Bjørg Roll og Rolf Ophus Egil Nyaas Lennart Ohnell er en meget dyktig forteller, og holdt oss i ånde over 2 timer. Vi venter spent på at maistonga skal bli reist. Fra venstre mot høyre: Olav Engan, Jan Lars Haugom, Ingunn Haugom, Svein Roll, Gunvor Sundt, Bjørg Roll, Arne Sundt (bak) og Ingunn Engan

16 Min lokalforening UNIFIL markering i Kristiansand Kristiansand og Omegn FN/NATO Veteranforening markerte UNIFIL 30 år på Offisersmessen på Gimlemoen den 6.september i år. Ca 45 UNIFIL veteraner med følge møtte til jubileumsmiddag, anført av Bn.sjef NORBATT I V. Aabrekk. Menyen for dagen var libanesisk fra første til siste rett, med unntak av bløtkaken til kaffen. Det var med en viss spenning og en forventning om forgagne smaker bordets gleder ble inntatt. Vi ble ikke skuffet. Smaken, lukten, krydderet og drikken var som vi husket den, og vårt følge ble også gledelig overrasket. Kokken var selvsagt fra Libanon så det var ekte vare. Aabrekk holdt en kort tale hvor også de av våre kamerater som gav sitt liv i tjeneste for freden ble minnet med ett minutts stillhet. Feltpresten, Knut Einar Ruglsland omkom i en ulykke mens han var med på planlegge nettopp vår minnemarkering. Hans kone tok på hans vegne imot UNIFIL minnemedaljen ved en stilfull seremoni ledet av Rugslands ene sjef, V.Aabrekk. Fru Rugsland uttrykte så varmt hva hun følte for den medfølelse hun og familien fikk fra veteraner over hele landet etter den tragiske ulykken, og hun ba oss overbringe en dyptfølt takk til alle, kanskje særlig til de som kom fra store deler av landet for å stå parade ved Knut Einar Rugslands båre. Foreningens eminente kasserer og tidligere sekretær og styremedlem or Tor Arne Walskaar, ble tildelt forbundets hederstegn i sølv for sin innsats for foreningen av leder Ragnar Olsen (sammen med en oppfordring til å ta gjenvalg). Med hilsen Bent W. Gulbrandsen Nestleder Kristiansand og Omegn FN/NATO Veteranforening Kveldens overraskelse Tor Løset sto for kveldens lille overraskelse og artige historie. Det hadde seg slik at Norbatt fikk oversendt noen Akevittflasker fra Norge i forbindelse med 17.mai 1978, men situasjonen den gangen førte til at disse ikke ble konsumert, og dermed måtte flaskene returneres. Tor Løset har tatt vare på en av fire flasker som ble hans kompanis andel. Denne flasken ble overlevert til Vigar Aabrekk, uåpnet med original dato på etiketten. Forøvrig noe Aabrekk satte umåtelig stor pris på. Han bemerket dog at han ikke så for seg at den ble åpnet i overskuelig framtid. Avslutning av Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner. Tildelningen av medaljen for alt personell som har deltatt i internasjonale operasjoner fra 1947 og frem til 1. juni 2001, og ikke er i tjeneste administreres av FNVLF og Tysklandsbrigadens Veteranforening. Vi minner om at tildelingen skal være avsluttet innen 31. desember Du leser vel våre websider?

17 Min lokalforening UNIFIL arrangement på Helgelandsmoen Lørdag 30.august 2008 ønsket Ringerike og Omegn FN/NATO Veteranforening velkommen til en unik markering av UNIFIL 30 år på selveste Helgelandsmoen. Den offisielle åpningen foregikk på Furuhall, der leder Heidi Brudal ønsket de vel 100 fremmøtte velkommen i den store og vakre natur amfien, i ett praktfult sensommervær. Min lokalforening Markering av UNIFIL sitt 30 års jubileum på Setnesmoen i Møre og Romsdal Av Kristin Bjerkli Ord for dagen ble holdt av Norbatt 6 feltprest Per Tore Moberg, som snakket rundt temaet fred, frihet og kjærlighet, og om å bygge broer mellom mennesker. Og de 21 falne i UNIFIL ble minnet. - Det er flott med litt militært liv i leiren igjen. Helgelandsmoen ble lagt ned i 2003, og i 2005 forlot de siste militære leieren. Siden har Hole kommune sett det som sitt ansvar å ta vare på, og skape nytt liv i leieren, uttalte Ordfører i Hole Kommune, Per Berger, og han fortalte om hvordan Moen har blitt utviklet til en spennende næringspark de senere år. Moen, fyller 140 år som garnison i 2008, og tidl. Plasskommandant Brigader Reidar Aslaksrud fortalte om historien til Moen - en av Norges fremste eksersisplasser. Han kunne bl.a fortelle at det også er 30 år siden de første kvinnelige sersjanter ble uteksaminert - på Moen. Deretter fortsatte arrangementet ved Verkstedsbygget, med servering, musikk og medaljeparade. Det var Visepresident Jon B. Berntsen som dekorerte UNIFIL jubilantene, og talte til forsamlingen. Ved Verkstedshallen stilte NAF med minibiler for barna, Foreningen Norden holdt en utstilling, og det ble solgt uniformseffekter, bøker og lokalt håndtverk i de mange salgsbodene. Øvre Eiker Militærhistoriske Kjøretøy Forening (ØEMKF), stilte med ulike militære kjøretøy og en leir med feltkjøkken. På komfyren "Gulasj Kanonen" fra Modum, ble det servert deilig lappskaus til BILDETEKST: Liv og røre og mye moro preget aktivitetene på Helgelandsmoen. alle som måtte ønske. Også Oslo - Omegn Historisk Militære Kjøretøyers Forening (HMK) stilte ut mange ulike kjøretøy. Så det var å se på og gjenoppleve for både liten og stor. Det ble en vellykket helg på Setnesmoen i Møre og Romsdal, da 49 veteraner fra Gudbrandsdalen, Søre Sunnmøre, Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal møttes til 30 års jubileum på Setnesmoen, den oktober Fasilitetene til HV11 på Setnesmoen ble stilt til disposisjon Av Rolf Stranden Det var både DANOR-GAZA-veteraner, UNIFIL-Veteraner og noen som hadde tjenestegjort på BALKAN, KFOR og KONGO. Etter registrering og fordeling av forlegning, ble det servert lunsj i kantinen. Deretter ble det lagt ned krans ved bautaen over falne fra 2 v. krig. President i FNVLF, Odd Helge Olsen, la ned krans, ved bautaen. Æresvakt ved nedleggelsen av kransen var Arne Vågseter, Romsdal FN/NATO Veteranforening og Lorentz Boxaspen FNV Nordmøre. Major Odd M. Taagvold, ønsket oss velkommen og orienterte om HV11, oppsett og tjeneste.. Etterpå ble det vist film om nye våpen og utstyr for soldater i dag. Klokken 18 ble det servert festmiddag i spisesalen, reinsdyrkjøtt med tilbehør. Det sosiale fungerte, for praten gikk lystig under hele måltidet. Når bespisningen var ferdig ble det medalje parade, for de som ikke hadde fått sine jubileumsmedaljer tidligere. Dette ble en andektig høytidsstund for alle. De som mottok medalje i grupper fra venstre: Nordmøre, Romsdal, Sunnmøre, Søre Sunnmøre og Gudbrandsdal. Til sist ble det delt ut en spesiell medalje til Sissel Kamvåg. Hun har en tjenestetid det virkelig står respekt av. Hun har en tjenesetid på til sammen 11 år og seks mnd. Med bare noen kort opphold hjemme. Vet ikke om de er noen som har lengre tid ute i tjeneste? President Odd Helge Olsen tildelte medaljen. Søndag etter frokost, fikk vi omvisning i krigsmuseet på Setnesmoen. Det er en samling som Tor Christian Jevanor har opparbeidet. Han har fått låne lokaler av HV11. Det er en samling av våpen og annet militært utstyr og kjøretøy. Han fikk interesse for dette når han var 12 år og har siden arbeidet med å samle siden. I dag kan han være stolt over det han har fått til. Dette var inntresant

18 La det være sagt med det sammen, dette er et praktverk av en bok, uten sammenligning det beste som hittil har vært presentert på norsk, glimrende oversatt av Norges kanskje største ekspert på området, Erik Braathen (Våpenjournalen), som også har tilpasset innholdet til norske forhold. Bokverkets hovedforfatter er Richard Holmes, kjent som professor ved Cranfield University og Det Britske Forsvarsuniversitetet og dessuten styremedlem ved Det Kgl. Forsvarsmuseum i Storbritannia. Boken, slik den foreligger i norsk versjon, er resultatet at et lykkelig samarbeid mellom Royal Armouries Museum og Forsvarsmuseet i Oslo. Etter denne anmelders oppfatning burde egentlig forfatteren vært anført som Richard Holmes m.fl., for det er flere som har æren av dette unike bokverket. Nærmeste hovedmedarbeidere har vært Roger Ford ( The World`s Greatest Small Arms), som har skrevet de delene av boken som omhandler moderne våpenteknologi, historikeren og forfatteren Reg Grant, som er ansvarlig for kapitlene som omhandler den amerikanske revolusjonen og første og annen verdenskrig, samt Adrian Gilbert fra The Imperial War Museum som ansvarlig for kapitlene om nyere militærhistorie og endelig historikeren og diplomaten Philip Parker som har skrevet om oldtiden og middelalderens militære og politiske systemer. Fagkonsulenter på norsk side har vært hhv major Askild Antonsen, rustmester ved Forsvarsmuseet i Oslo som hovedkonsulent for kapitlene om skytevåpen, og preparantleder for Forsvarsmuseets våpensamlinger Gjermund Fjeld som hovedkonsulent for kapitlene om blankvåpen.; - etter min mening kunne man ikke ha funnet noen bedre. 34 : K O N T A K T : N Y E B Ø K E R VÅPEN Blankvåpen, rustninger og skytevåpen gjennom 4000 år FYLDIG INNHOLD Vaskeseddelen forespeiler leserne en historisk gjennomgang av den teknologi og innflytelse som våpen har hatt fra oldtiden til i dag, fra primitive steinredskaper, via buer, armbrøster, sved og rustninger, til nåtidens automatgeværer. Det løftet innfris til fulle. Alle viktige modeller og typer av kruttvåpen er representert og presenteres i en elegant og balansert kombinasjon av tekst og illustrasjoner i farger. Slik denne anmelder ser det, så dekker boken, foruten det rent historiske, både det rent håndverksmessig funksjonelle og vakre i elegante jaktvåpen og den mer brutale funksjonalitet man finner i moderne stridsvåpen. ET GODT SAMLET BILDE Boken er lettlest, så det er en fornøyelse å bla igjennom den, kanskje først og fremst fordi den er fremragende redigert. Den er kronologisk ordnet i fem deler som hver starter med en oversikt over de viktigste militære og teknologiske fremskritt innen perioden med beskrivelse av de enkelte våpengruppers utvikling over tid, også innen de forskjellige geografiske regioner. Det igjen gjør at leseren får en samlet bilde av den våpentekniske utvikling gjennom presentasjon av mengder av enkeltvåpen som hver og ett er representative for sin tid og for sitt sted. Det gir en dypere forståelse av bakgrunn og årsak til de mange oppfinnelser og dermed våpnenes utvikling over de siste 4000 år. Således oppfylles bokens hensikt og løfte til de forhåpentligvis mange lesere som vil falle for fristelsen til å anskaffe seg verket, men realistisk sett er nok dette en bok for de mer spesielt interesserte. Papir og trykk er første-klasses, og selv prisen er ikke avskrekkende; anbefales på det beste. Lars Reiermark VÅPEN Blankvåpen, rustninger og skytevåpen gjennom 4000 år Av Richard Holmes Damm Forlag ISBN Fullillustrert/farger, 360 sider Pris kr : K O N T A K T : N Y E B Ø K E R Kanonbra om Adolfkanonene Festningslinjen Atlanterhavsvollen, som tyskerne fra 1940 bygde langs hele atlanterhavskysten fra Frankrike i sør til Nord-Norge, skulle sikre dem mot en alliert invasjon. Bare langs norskekysten ble det bygd ca. 300 batterier. Først ved invasjonen i juni 1944 klarte de allierte styrkene å bryte gjennom Atlanterhavsvollen i Normandie. Harald Isachsen fra Harstad har skrevet historien om de største kanonene langs Atlanterhavsvollen. Dette var 40,6 cm Adolfkanoner i de fire batteriene på Trondenes ved Harstad, i Steigen kommune i Nordland, Calais i Frankrike og Hel i Polen. Boka/heftet har blitt meget leseverdig. Her blir det gitt utdrag fra situasjonen i Tyskland i mellomkrigstiden. Vi kan lese historien om tilblivelsen av disse kjempekanonene og om byggingen av batteriene. Hvert av batteriene er på en grundig måte behandlet særskilt og historien er godt dokumentert med gode kart og bilder. Vi får også innblikk i de russiske krigsfangenes skjebne. Her var de satt til å arbeide ved Aldri mer? byggingen av batteriene under umenneskelige forhold. Igjen sitter en tilbake med det vanskelige spørsmålet: Hvordan kan fangevoktere gjennomføre slik terror mot sine fanger? I dag er de fleste kanonene borte, men på Trondenes, like nord for Harstad, er de fire kanonene fortsatt på plass. Den ene av disse er meget godt vedlikeholdt og brukes som museum. Takk til Harald Isachsen for meget god faktainformasjonen om alle sider fra denne delen av krigshistorien. Jeg gir boka min beste anbefaling. Petter Marki Aldri mer! var et slagord med stor gjennomslagskraft etter siste verdenskrig. I boktittelen har Hovland byttet ut utropstegnet med et spørsmålstegn for å anskueliggjøre situasjonen som har oppstått i Forsvaret gjennom de siste tiårs nedbygging. Hovland sammenlikner dagens utvikling med forsvarspolitikken på 30 tallet som førte til katastrofen i Dette er en polemisk bok som deler ut ris og ørlite ros til høyre og venstre i det politiske landskap. Som i 30 årene er det regjeringer med ulik politisk farge som har ført oss opp i dagens situasjon. Fra avslutningen av den kalde krigen har vi fått en utvikling bort fra verneplikt og en utvikling i retning av profesjonalisering. Den lille, men gode hær har nok gitt mer kvalitet, men kvantitet er også en avgjørende faktor i konfliktsituasjoner. Verneplikt er etter Hovlands mening den eneste måten å produsere nok styrker i et tynt befolket land som Norge. Personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner utgjør en stor ressurs som opinionsskapere, i tillegg til sin erfaring fra felten. Det er derfor viktig at veteraner deltar i diskusjonen omkring Forsvarets framtid, og at Forbundets medlemmer skaffer seg innsikt gjennom bøker som tar for seg debatten om forsvaret. Den siste tids utvikling i Kaukasus forteller oss hvor fort kriser bygges opp og hvilken bruk av makt man er villig til å bruke i den oppståtte situasjonen. Samtidig tar det kort tid å bygge ned, men svært lang tid å bygge opp. Hovland har i den siste delen av boka Harald Isachsen: Adolfkanonene i batteriene: Dietl/Steigen, Theo/Trondenes, Lindemann/Calais, Schleswig Holstein/Hel ISBN Boka kan bestilles på: eller kjøpes på Forsvarsmuseet på Akershus festning i Oslo. Pris kr 150,- laget en plan for en gjenreising av et troverdig forsvar. For å forstå tidsperspektivet opererer Hovland med 2016 for å gjenopprette forsvaret i nord- Norge på tidligere nivå og 2020 på et nivå som er akseptabelt ut fra Hovlands forutsetninger. Med diskusjonen om flykjøp i frisk minne vil det fort ta lengre tid. Til politikerne: sett i gang med en gang! Det er ingen tid å miste! Helge Waagaard Aldri mer! Av Torkel Hovland Kolofon Forlag ISBN Pris kr

19 Min lokalforening 30 års jubileum på Hamar Fredag 20. juni kl 1900 hadde Hamar og omegn FN/NATO-Veteranforening UNIFIL jubileumsfest på vernepliktsverket (Ridehuset) i Hamar. Av Knut Johannessen Det møtte mange veteraner til en forfriskende velkomstdrikk i det fine sommerværet., og foreningen fikk og nye medlemmer. Noen hadde også med sin bedre halvdel. Etter at kasserer Kjell Arne Sunde hadde ønsket velkommen og presentert kveldens toastmaster - Johnny Brenna fra FN/NATO-Vestfold/Telemark - satte vi oss til bords. Kveldens måltid var gresk m/tilhørende Ouzo, og smakte fortreffelig, og stemningen var høy. Så var det tid for utdeling av medaljer, disse ble utdelt av major Sjølie ansatt v/vernepliktsverket. Det ble delt ut medaljer for intops, UNEF og UNIFIL jubileumsmedaljer. Så var det tid for kveldens overraskelse: MAGEDANS!!! Det ble en innertier. Stemningen steg i taket. Vi forflyttet oss så inn i baren der vi inntok alt det en måtte ønske av barens utvalg. Stemningen steg enda noen hakk da magedanserinnen gjorde enda noen nummer, og en del av de fremmøtte tok spontant del i dansen. Alle fremmøtte storkoste seg og superlati vene satt løst om arrangementet. Noen fortsatte sågar festen ute på byen. All ære til styret i Hamar og omegn FN/NATO- Veteranforening for flott innsats og gjennomføring av arrangementet. Eg konstaterer med glede vedtaket om Å ivareta interessene til pårørande til og etterlatne etter veteranar, men Pårørandegruppa sitt årsmøte takka derimot nei til ny samarbeidsavtale med forbundet. Arbeidet med ein felles veteranorganisasjon vart ein maktdemonstrasjon som står til stryk, pårørande var i ferd med å miste integritet og ytringsfridom. Det er provoserande når forbundet innkasserer æra for ei positiv utvikling med veteranlova. President Odd Helge Olsen bør i staden vere svært audmjuk for andre sin innsats og legge vekk karakteristikken: "noen ganger opplever man at velmenende personer og grupperingar gir sitt beskyv med i de pågående diskusjoner omkring våre veteraner". Argumentasjonen er hårreisande, då veteranane i hovudsak er våre søner, døtre, ektefelle, foreldre, søsken som ikkje har fått/får hjelp i tide. Det er dei omkomne, dei skadde og deira pårørande som har betalt rekninga for internasjonal teneste og våre særskilte organisasjonar har verkeleg profilert kampen og fått veteranen og pårørande på dagsorden. Det er skremmande når tidlegare yrkesoffiserar går i mot pårørande sitt ynskje om merksemd på den manglande bemanninga på Nasjonal Militær Poliklinikk (NMP), det gjeld tross alt liv og helse.êer verkeleg forbundet ein sivil organisasjon? Derimot støtta FNVLF professor Lars : K O N T A K T : M E D L E S E R N E Toler FNVLF og forsvarsmiljøet kritiske synspunkt? UNEF Veterantreff Veteranene Svein Roll og Odd I. Bjørndal fra Stabskompaniet DANOR BN XII savnet sine venner fra tjeneste i Gaza, og tok initiativet til en veteransamling august på Forsvarets Veteransenter Bæreia - godt støttet av FNVLFs sekretariat. På programmet var det bl.a. historisk utflukt til Kongsvinger Festning, Vardefortet og Fredsmonumentet. I tillegg fikk de også overvære rekonstruksjonen av kampene ved Lier i 1808 ifb. med dennes 200 års markering. Det var satt av god tid til mimring, og det ble foretatt blomsternedleggelse ved det Norske offisielle monument over de som gav sitt liv i UNIFIL Libanon. Weiseth sitt forslag: psykisk skadde først i helsekøa og viste til forbundets prioriterte område. I følgje verksemdsplana gjeld prioriteringa på NMP - ikkje i den ordinære helsekøa! Dette er svært alvorleg fordi, a) det legg røykteppe over forsvarets nedprioriteringar av NMP, b) feilinformerar, c) og spiller svake grupper opp mot kvarandre i eit mangelfullt sivilt helsevesen. I forsvaret si langtidsmelding er ivaretaking og involvering av dei skaddes pårørande med, men ingen pårørandeorganisasjonar blei akseptert som høyringsinstans. Ekspedisjonssjef Elisabeth Bøtker Larsen svarer på vegne av Forsvarsministeren at FNVLF arbeider for pårørande sine interesser. Ringen er openbart slutta i maktapparatet - pårørande er ekskludert frå å fremje eigen verkelegheit og demokratiet er satt til sides. Høyringsinnspelet til forbundet har ingen konkrete tiltak overfor pårørande, berre runde formuleringar som borgar for fåkunne. Andre organisasjonar får økonomisk støtte mot å stille med kvalifiserte representantar i råd og utval, pårørande skal i staden gøymast vekk og ta i mot ordre. Tsunamien dokumenterer at både dei som vart ramma og pårørande er plaga av angst, stress og depresjon. Slitasjen på pårørande er overraskande for forskarar, det verkar som det ikkje er kjent i forsvarsmiljøet heller. Det er det ikkje for oss. Landsmøtevedtaket forpliktar til at pårørande skal vere meir enn ein blome i knappholet. Siops har inkludert pårørande ved sitt styrebord, kanskje det kan vere til ettertanke for forbundet også. Millionløyvingane til FNVLF må snarast legitimerast i kvalitativt arbeid basert på erfaringskompetansen til dei skadde veteranane og deira pårørande. Men både dei skadde og pårørande har openbart fjerna seg frå FNVLF - kvifor? Liv M. Stenbakk Krognes, tidlegare leiar i Pårørandegruppa til FN- og NATO Veteranane [ Til salgs ] LEILIGHET SELGES! Stor leilighet,nye møbler,godt utstyrt selges i Ebel es Saqi,ring for info. Mvh Per O. Solberg, Duty Officer, Norbatt 2+3. I forrige nr slo trykkfeilsdjevelen til og kalte leder av Pårørendegruppa for FN og NATO Veteranene for Elsa Grøttum. Hennes korrekte navn er Elsa Grøtting. Herved oppklart. Til informationsafdelingen. Sagt kort og godt. Tak for Petter Markis "UNEF" bok.! Venlig hilsen Ole Jensen, Danor- 1, Coy Larsen Foran fra venstre: Svein Roll, Anders Brenne, Frank Johansen og Odd Ivar Bjørndal. Andre rekke fra venstre: Kåre Bjørn Bratli, Einar Fledsberg, Lars Norderhaug, Per Olav Øversveen, Arne I. Haug, Ivar Bunes, Bjørn Sylstad og Svein Skarpenord. Bakre rekke fra venstre: Ivar Østhagen, Inge Mølsæter, Trygve Rødland, Ingvar Helge Innerdal, Finn O. Jørstad, Thor P. Stubberud, Oddbjørn Skjølsvold, Jan Mæhre og Wictor Sandvold

20 M E D L E M S S E R V I C E M E D L E M S S E R V I C E Alta og omegn FN/NATO VF Leder: Idar Ophøhl Furuåsen 9, 9512 Alta Tlf Mobil: idaro@hifm.no Veteraner fra int. operasjoner avd. Asker og Bærum Leder: Knut Bjørnsen Teige Glassverkveien 21 B, 1363 Høvik Mob kbteige@broadpark.no Aust Agder FNVF Leder: Roy Gjertsen Postboks Arendal Tlf rogje@online.no Bergen og Hordaland FNVF Leder: Ulf Arnesen Postboks 941, Sentrum 5808 Bergen Mobil: Tlf ulf_arnesen@yahoo.no Bodø og Omegn FNVF Leder: Audun Spjell Postboks 62, 8001 Bodø Mobil: Tlf spjaud@start.no Drammen & Omegn- Veteranforening. Leder: Per Morten Bjørnstad Gamborgsvei 2, 3032 Drammen tlf.: Tlf.: permortenbjornstad@gmail.com FN/NATO VF Sandefjord og Vestfold Leder: Anders Forreløkken Postboks 425, 3201 Sandefjord Tlf.: Mobil: Fax: forreloe@online.no FN/NATO VF Vestfold og Telemark Leder: Johnny Brenna Gårdsbakken 39 F 3256 Larvik Tlf: Mob: Fax: johnny.brenna@larvik.kommune.no FNV Nordmøre Leder: Lorentz Boxaspen Postboks 845, 6501 Kristiansund M.: Tlf. priv.: lorentz.boxaspen@neasonline.no Veteraner fra int.operasjoner. Avd.: Gildeskål, Meløy, Rødøy Leder: Geir Haukland Postboks 90, 8151 Ørnes Tlf. (p): Mob.: Tlf. (a): Haugei67@gmail.com Førde og omland lag for FN og NATO Veteraner Leder: Øyvind Hartveit Øvre Fossheim 9,6800 Førde Tlf: ohartveit@hotmail.com Gjøvik og Toten FN-Veteranforening (GTF) Leder: Ståle Jansen Øverbyveien 158, 2830 Raufoss Tlf: Staa-jan@frisurf.no Glåmdal FNVF Leder: Arve Nilsen Postboks 138, 2201 Kongsvinger Tlf Mob.: arve.nilsen9@gmail.com glamdal.fnvet@east.no Gudbrandsdal FN/NATO VF Leder: Helge Norderhus Kjørrhovda 15, 2660 Dombås Mobil: Fax: Tlf Norderhus@c2i.net Hadeland FN/NATO VF Leder: Tor K. Munkelien Nedre Ulven veg Grindvoll M munkelien@online.no Hamar og omegn FN/NATO VF Leder: Knut Johannessen Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø M.: knjohann@bbnett.no Hammerfest FN-veteranforening Leder: Ove Mathisen Siriusveien 22, 9600 Hammerfest Tlf.: M ov-math@online.no Harstad og Omegn FNVF Leder: Hallgeir Mikalsen Postboks 615, 9486 Harstad Tlf: Mobil: jostein.myrland@relekta.no josteinmyrland@yahoo.no Haugaland FNVF Leder: Odd J. Bentsen Kvednahaugveien Torvastad M.: Tlf.: odd.bentsen@online.no FN-Veterangruppe Havøysund Leder: Gunnar Jacobsen Strandgate 294, 9690 Havøysund M.: kveldsol@online.no Hedmark FNVF Leder: Bjørn Viktor Steen Postboks 188, 2402 Elverum Mobil: Tlf bvsteen@online.no FN-veteranene Follo og Indre Østfold Leder: Jan Skarpodde Hellekroken 11, 1430 Ås Mobil: j-skarpo@online.no Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner avd. Frøya Hitra og Snillfjord Leder: Yngve B. Larsen Skage, 7266 Kverna Tlf: Mob: E-post: eva.lula@onlie.no Kongsberg og omegn FN/NATO VF Leder: Stein Løvdok Postboks 492, 3605 Kongsberg mobil: Tlf. priv: stein@lovdok.com Kristiansand og omegn FN/NATO VF Leder: Ragnar Olsen Sogndalsveien 255, 4645 Nodeland M.: ragn.olsen@c2i.net Kvalsund FN-NATO Veteranlag Leder: Peder B Pedersen Sandmovn. 15, 9620 Kvalsund m Tlf.: Mandal og Lister Region FN/NATO VF Leder: Thomas Fjell Heiveien 6, 4517 Mandal Tlf Midt-Finnmark FNVF Leder: Hans Atle Strømeng Brennelv, 9700 Lakselv Mobil: hans-atle.stromeng@vegvesen.no Mosjøen og omegn FN/NATO veteranforening Leder: Roy Brubakk Postboks 14, 8651 Mosjøen Mobil: E-post: mosjoenvf@gmail.com Namdal FN/NATO VF Leder: Jon Hildrum Prestekravgeveien Namsos Tel: Mail: jon.hildrum2@ntebb.no Ofoten FN/NATO VF Leder: Hallgeir Ramstad Holmenveien 12, 8514 Narvik Mobil: Tlf hallgeir.ramstad@nfk.no Oppdal og omegn FN/NATO Veteran Forening Leder: Svein Inge Øiamo Postboks 149, 7340 Oppdal sveinoiamo@hotmail.com tlf: Oslo FN og NATO soldaters forening Leder: Jon Birger Berntsen Bygning 8 Oslo MIL Oslo Fax: Tlf Mob.: jon.berntsen@ber.oslo.kommune.no Rana og Omegn FNVF Leder: Arnljot Skogheim Postboks 1426, 8602 Mo i Rana M: leder@ranafn.no Ringerike og omegn FN/NATO VF Leder: Heidi J. Brudal Steinliveien 7, 3518 Hønefoss M.: heidi.heien@online.no /rofnnvf/index.htm Rogaland FNVF Leder: Kjell Brosten Øvre Stokkavei 21, 4023 Stavanger Mobil Tlf formann@veteranene.no Romsdal FN/NATO VF Leder: Arne Vågseter Skåla, 6456 Skåla Mob: Tlf: avaags@online.no Røros og Fjellregionen FN og NATO VF Leder: Jan Lars Haugom, 7370 Brekkebygd Tlf Fax jalahaug@online.no Svalbard FNVF Leder: Arne Elgaaen Postboks 713, 9170 Longyearbyen Sør Helgeland FNVF Leder: Jørn Johansen Blomstervikveien 8900 Brønnøysund Tlf joernjohansen@hotmail.com Sør Varanger FNVF Leder: Arnt Nystad Postboks 70, 9916 Hesseng M.: Tlf arnt.nystad@c2i.net Sunnmøre FN/NATO VF Leder: Anne-Kari Andreassen Postboks 1114 Sentrum 6001 Ålesund M Tlf P andreassen@portalen.no Søre Sunnmøre FNVF Leder: Per Inge Øye 6170 Vartdal Tlf Tana og omegn FN/NATO- Veteranforening Leder: Asbjørn Dalsbø Smalfjord, 9845 Tana M.: Tlf asbjorndalsbo@hotmail.com Troms FNVF Leder: Einar Ulleberg Postmottak Kappelvn Bardufoss Mob eulleberg@mil.no Tromsø FNVF Leder: Dag Rydmark Postboks 504, 9255 Tromsø M.: drydmark@online.no Trøndelag FNVF Leder: Svein Dyrvik Tlf Stadsbygd ka-dyr@online.no Valdres FN/NATO VF Leder: Roger Markussen Rute 548, 2930 Bagn M.: Tlf rmarkuss@bbnett.no valdres-fnnato-veteranforening Vesterålen FN VF Leder: Per H. Lamark Postboks 239, 8469 Bø i Vesterålen M: Tlf. P / perh.lamark@vkbb.no Voss og omland FN/NATO VF Leder: Bernt Ove Røthe Postboks Voss Tlf M ovroethe@online.no Østfold FNVF Frøyasvei 11, 1711 Sarpsborg M: Tlf jabyvold@online.no Øvre Romerike FNVLF Leder: Brynjulf Jenssen Trondheimsveien Jessheim Tlf Mob Sist oppdatert: President Odd-Helge Olsen Kristiansand Alkeveien 3, 4623 Kristiansand S Tlf: Mobil: oholsen@losmail.no Visepresident Jon Birger Berntsen Bygning 8 Oslo MIL 0015 Oslo Tlf Fax: Mobil: jon.berntsen@ber.oslo.kommune.no Styremedlem Svein Dyrvik Trønderlag 7105 Stadsbygd Tlf ka-dyr@online.no Styremedlem Anne Kari Andreassen, Sunnmøre Postboks 1114 Sentrum 6001 Ålesund Tlf P Mobil: andreassen@portalen.no Styremedlem Heidi J. Brudal Ringerike Steinliveien Hønefoss Mobil: heidi.heien@online.no Styremedlem Ola van der Eynden, Midt-Finnmark 9710 Indre Billefjord Tlf Mobil: Kontor Banak Mil tlf oveynden@start.no Finnmark og Troms Ola van der Eyden og Frank Freding Nordland Olav Tofte-Larsen Trøndelag Svein Dyrvik og Jon Hildrum F O R B U N D S S T Y R E T I F N V L F / Styremedlem Olav Tofte Larssen, Rana og omegn Olderveien 14, 8622 Mo i Rana Tlf: , Mobil: mcfoyn@online.no 1. Varamedlem Kjell Brosten Rogaland Øvre Stokkavei Stavanger Tlf Mobil: formann@veteranene.no 2. Varamedlem Frank Freding Bodø Langstranda 5, 8003 Bodø Tlf: Mobil: ffreding@hotmail.com 3. Varamedlem Jon Hildrum Namdal Prestekrageveien Namsos Mobil: jon.hildrum2@ntebb.no 4. Varamedlem Odd J. Bentsen Haugaland Kvednahaugveien Torvastad Tlf.: M.: odd.bentsen@online.no 5. Varamedlem Johnny Brenna Vestfold og Telemark Gårdsbakken 39 F, 3256 Larvik Tlf Mobil: Fax post@fn-veteraner-vt.no G E O G R A F I S K E A N S VA R S O M R Å D E R F O R S T Y R E M E D L E M M E N E : Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane Anne-Kari Andreassen Hordaland, Rogaland, Agder fylkene, Vestfold Odd Helge Olsen, Kjell Brosten, Odd J. Bentsen, Johnny Brenna Resten av landet Jon Birger Berntsen og Heidi J. Brudal 38 39