Modeller for språkendring og spredning: nye funn fra dialektutjamning i britisk engelsk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Modeller for språkendring og spredning: nye funn fra dialektutjamning i britisk engelsk"

Transkript

1 Modeller for språkendring og spredning: nye funn fra dialektutjamning i britisk engelsk Paul Kerswill School of Linguistics & Applied Language Studies, University of Reading 1. Innledning 1.1 Regional dialektutjamning i Storbritannia Denne artikkelen er et forsøk på å belyse noen generelle tendenser i regionaliseringen som mange hevder er underveis i britisk engelske dialekter. Prosessen fører til tap av lokale varianter i både urbane or rurale varieteter som igjen blir erstattet av regionale trekk. Jeg vil drøfte to mulige mekanismer bak disse endringene. Den første mekanismen er geografisk spredning, som innebærer at trekk spres ut fra et folkerikt sentrum som er økonomisk og kulturelt dominerende (Trudgill 1983; Britain 2002). Spredningen foregår som en bølge, men blir modifisert av muligheten for at nærliggende byer og tettsteder vil tilegne seg trekkene før omkringliggende landlige områder. På individnivå i en slik modell kan kontakt mellom personer som har tilegnet seg de nye trekkene og personer uten trekkene føre til at de uten blir motivert til å tilegne seg dem selv. Den andre mekanismen er nivellering, som innebærer reduksjon eller bortfall av markerte varianter (Trudgill 1986:98; min oversettelse, uthevelse i originalen). Markert betyr her trekk som er uvanlige eller er i mindretall (1986:98, min oversettelse). Nivellering er ifølge dette nært relatert til (faktisk er resultatet av) den sosialpsykologiske mekanismen taleakkommodasjon (Giles & Powesland 1997; Trudgill 1986:1-4). Dette går ut på at samtalepartnere vil konvergere språklig dersom det er gjensidig vilje. I en slik situasjon (som i en ny by) hvor personer fra ulik, men ikke veldig forskjellig dialektbakgrunn møtes, vil det oppstå utallige tilfeller av korttidsakkommodasjon over en lang periode, noe som igjen fører til langtidsakkommodasjon blant de samme personene (Trudgill 1986:1-38). Resultatet av denne prosessen er utjamning av forskjeller i noe som først var et konglomerat av varieteter. Dette vil igjen føre til dannelse av en ny varietet (se omtale i Kerswill 2002: ). Vi har dermed en noe tvetydig terminologi. Dialektutjamning er resultatet av forskjellige, delvis geografisk baserte, språkendringsprosesser. En av disse er geografisk spredning. En annen er selvsagt nivellering av typen gjensidig konvergering. Man kan bruke - 1 -

2 termen (regional) dialektutjamning for det dialektgeografiske fenomenet og nivellering ( levelling, etter Trudgill 1986) for språkendringer som oppstår som følge av akkomodering. 1.2 Junggrammatisk endring og leksikalsk spredning Denne artikkelen er også ment som et bidrag i debatten om hvordan fonetiske endringer kan modelleres. Jeg vil være opptatt av skillet mellom junggrammatiske eller regelmessige lydendringer og leksikalsk spredning. Junggrammatiske endringer kan sies å være regelmessige fordi de ikke er påvirket av ikke-fonetiske faktorer, inkludert morfologisk og semantisk struktur og psykologiske faktorer, men som til gjengjeld er fonetisk gradvise (se Hock 1991:35, Labov 1981:268; 1992:42). I tilfeller hvor det er leksikalsk spredning vil ord endre sin uttale etter diskrete, hørbare steg (dvs. brått fonologisk - PK), flere på en gang (dvs. leksikalsk gradvis - PK) (Wang & Cheng 1977:150, sitert i Labov 1981:270, min oversettelse). Det er tydelig, i hvertfall for Labov, at en konsekvens av fonetisk bråhet i leksikalsk spredning er at fonemerstatning kan være tilstede (1992:42). Jeg vil drøfte en rekke data fra britisk engelsk dialektgeografi for å undersøke distinksjonen mellom regelmessighet og leksikalsk spredning. I drøftingen av språkendringer (spesielt lydendringer) fra en sosialdialektologisk basis, vil jeg følge J. Milroy (1994) når han hevder at språkendringer er resultat av at personer har latt en innovasjon slå an systematisk: Spørsmålet for ham er ikke å forklare hvordan en spesifikk innovasjon har foregått, som palatalisering av /k/ foran fremre vokaler, men heller forholdene som har tillatt akkurat disse innovasjonene og ikke andre til å bli opptatt i språksystemet som språkendringer (1994:127, min oversettelse). Disse forholdene er sosiale, og språkendring er dermed et sosialt fenomen fordi det blir til fordi det er grunn til å markere sosial identitet, stilforskjeller osv. (127-8, min oversettelse). Dette synet betyr videre at all endring er resultatet av lån, eller i det rammeverket jeg vil bruke i denne artikkelen, dialektkontakt: Om en innovasjon ikke blir overført fra en person til en annen, blir det ingen endring. Hvordan dette synet virker inn på ideen om at lydendringer er fonetisk gradvise, vil så bli tatt opp på ulike steder i denne artikkelen. 2. Junggrammatiske endringer og leksikalsk spredning i engelske dialekter 2.1 Labov og McMahon Labov (1981) er er forsøk på å tydeliggjøre kriteriene for regelmessige, junggrammatiske endringer og leksikalsk spredning. Etter å ha vurdert funn fra både historiske og - 2 -

3 sosiolingvistiske undersøkelser av lydendringer, kommer Labov med en tabell som oppsummerer hans konklusjoner (Tabell 1; Labov 1981: 296). Tabell 1 Junggrammatiske endringer og leksikalsk spredning (etter Labov 1981: 296) diskret (discrete) kan kategoriseres (categorised) ulike former i mentalt leksikon (dictionary entries) fonetisk betinget (phonetic conditioning) leksikalske unntak (lexical exceptions) grammatisk betinget (grammatical conditioning) sosial stigmatisering (social affect) predikabel (predictable) kan læres (learnable) leksikalsk spredning (lexical diffusion) Junggrammatisk endring (Neogrammarian change) Leksikalsk spredning (Lexical diffusion) nei ja nei ja 1 2 fint grovt nei ja nei ja ja nei ja nei ja nei nei ja Ifølge Labov består typen junggrammatisk endring for det meste av forskyvninger innen et fonologisk delsystem. Eksempler er forskyvninger innen korte vokaler i USA og frikativisering av ustemte klusiler i utlyd i Liverpool-dialekten. Derimot finner han at endringer (i hvertfall i engelsk) som innebærer vokalforlengelse eller -forkortelse (og dermed overgang mellom delsystemene korte og lange vokaler), har leksikalske unntak. De kan kategoriseres av språkbrukerne: Folk kan høre forskjell på de gamle og de nye variantene, noe som han hevder stort sett ikke er tilfellet for junggrammatiske endringer. Labov skriver videre: Why should these shortenings and lengthenings be irregular? The explanation, I suggest, is that they are not sound changes in a literal sense. They are changes of membership in abstract classes of long or short (tense or lax) vowels... We must recognize a hierarchy of features depending on the number of features involved in their realisation necessarily, a hierarchy of abstractness. In modern English, [± - 3 -

4 tense] will be at the top of this hierarchy; fronting and raising [f. eks. endringer innen delsystemet korte vokaler] will be near the bottom. (1981: ) Junggrammatiske endringer er dermed mindre abstrakte enn de som er leksikalsk betinget, da sistnevnte tar hensyn til flere språklige nivåer (grammatikk og leksikon i tillegg til fonologi). Man kan også slutte av Labovs diskusjon at det finnes en overgang fra typen junggrammatisk til typen leksikalsk spredning og ikke motsatt. McMahon (1994: 59-64) har klart å synliggjøre denne overgangen. Dette gjør hun i sin analyse av The Scottish Vowel Length Rule (SVLR). Hun hevder at en naturlig og derfor unntaksløs vokalforlenging foran /r/ og stemte frikativer begynte å bli overdrevet. Videre sier hun: This extra lengthening was probably audible to speakers, who might then have stopped thinking of vowels as either long or short [merk at lengde er en fonologisk kategori i engelsk], and started to classify them all as short, with the majority lengthening before /r/ and voiced fricatives (1994:63). 1 Senere ble SVLR leksikalisert, med andre ord dukket det etterhvert fram en del leksikalske unntak for regelen. Regelen blokkeres i visse grammatiske sammenhenger. Unntakene blir flere, og det finnes tildels ganske store dialektforskjeller med hensyn til virkningen av regelen. McMahon bruker leksikalsk fonologi som ramme for denne forklaringen: Vi har å gjøre med en overgang fra postleksikalske til leksikalske regler. I diskusjonen av konkrete endringer som følger kommer jeg til å bruke Labovs inndeling som referansepunkt. 2.2 Fra junggrammatisk endring til leksikalsk spredning: House og mouse i Nord- England De opprinnelige undersøkelsene til tyskeren Wenker og især franskmannen Gilliéron kom ikke med den bekreftelsen for den junggrammatiske teorien man hadde håpet på (Petyt 1980: 55-6). Men i nyere tid har Labov (1992) kartlagt den engelske lydendringen [u] [], som er en del av The Great Vowel Shift, slik den realiseres i ordene mouse og house. Materialet er hentet fra Survey of English Dialects (Orton o.a ). Labovs kart (figur 1) viser at monoftongen er beholdt lengst i nord. I hvertfall langs østkysten ser det ut til å være en gradvis overgang, først mot en høy bakre diftong [u], så via [a] og [æ] til [] i sørøst. Tar man i betraktning at feltarbeiderne ikke nødvendigvis brukte særlig finkornete 1 En mer presis måte å uttrykke dette ville være å si at lengde som fonologisk kategori er nøytralisert. Istedenfor blir den forutsigbar (dvs. allofonisk)

5 transkripsjoner, er det nok rimelig å anta at dette i store deler av landet representerer et fonetisk kontinuum. I artikkelen påviser Labov at det knapt nok finnes noen overgangsdistrikter med ulik realisasjon av vokalen i de to ordene. Han konkluderer med at nesten alle disse dataene taler for en junggrammatisk tolkning. Forøvrig viser kartet en gradvis spredning av denne vokalforskyvningen fra sør til nord, med Sørøst-England klart i ledelsen noe som forøvrig skjer generelt i engelsk i de tilfellene hvor fonetiske endringer sprer seg over store deler av landet. Her er det snakk om en endring som har foregått gradvis både fonetisk og geografisk, men våre bevis for dette er selvsagt svært indirekte

6 Figur 1 Utvikling av middelengelsk u i house og mouse i 311 lokaliteter i England (Labov 1992 etter Survey of English Dialects) Så langt virker det som forskjellen mellom junggrammatisk endring og leksikalsk spredning er uproblematisk: Det finnes to typer lydendring, og ifølge McMahon er det mulig å presisere hvordan overgangen fra den regelmessige til den leksikalske endringen foregår. Men dersom vi undersøker situasjonen i dag i et av grensedistriktene for denne vokalforskyvningen, ser -6-

7 bildet helt annerledes ut. I sentrale deler av County Durham, grevskapet som ligger like sør for Newcastle i Nordøst-England i [u]-området, har det i løpet av to generasjoner skjedd en nesten total overgang i disse ordene fra bruken av [u] til []. Dette har skjedd, ikke ved en glidning som ikke er merkbar, men ved at fonemet /u/ erstattes av fonemet /a/ i de angjeldende ordene. Folk i 60-års alderen i dag (født omkring 1940) veksler mellom [hus] og [hs], [ut] og [t], osv., mens de unge stort sett ikke gjør det. Vi får korrespondansene i tabell 2, som også tar med noen []-ord som i senere år har fått / /. Tabell 2 /u/ og /a/ i County Durham Ordklasse Eksempler 1 food, choose, move, prove... 2 out, house, mouse, town, cow, down... 3 owt ( anything ), nowt ( nothing )... 4 four, daughter, thought, bought... Byers Green 1880 (Orton 1933) /u/ /a/ Sted/fødselsår Ushaw Moor 1940 (Kerswill 1987) /u/ /u/~/a/ /a/ Ushaw Moor 1987 (opptak av PK, 2002) /u/ /a/ /a/~/ / / / Dette mønsteret er typisk for leksikalsk spredning: Vi finner veksling mellom fonemer, og en sterk leksikalsk innvirkning i og med at det er forskjellige leksikalske ordklasser som rammes. Det må likevel sies at vi ikke kan si noe om overgangen innen ordklasse 2. Det er mulig at det her ikke finnes noen leksikalsk effekt. I så fall, dersom vi ser på endringen som helhet, har vi riktignok først og fremst med leksikalsk spredning å gjøre. I annen rekke finner vi en overgang innen ordklasse 2 som ikke er leksikalsk betinget, men som oppviser de andre karakteristika for denne typen endring. Den stabile distribusjonen fra 2002 er i samsvar med sørengelsk og standardengelsk, og gjør at det er sannsynlig at standardisering er en av motiveringene. Likevel står ordene owt og nowt sterkt, selv om de stortsett er begrenset til nordengelske dialekter. Hvis vi har noe tro på at språkendringer i dag skjer på samme måte som tidligere, kommer vi tilsynelatende i konflikt med Labov. Det faktum at vi er i stand til å bruke - 7 -

8 sosiolingvistiske metoder til å undersøke en lydendring, betyr imidlertid ikke at vi venter oss noe som er uforenlig med tidligere observasjoner. I det aktuelle tilfellet er vi tydelig ikke vitne til den fortsatte spredningen av denne lydendringen. I stedet finner vi et leksikalsk gradvis bortfall av varianter som på landsbasis er relativt sjeldne, representert av ordklasse 2 og 4 slik de var i Dette er utvilsomt en del av standardiseringen som bidrar sterkt til dialektutjamningen som pågår i Storbritannia. Hvordan kan vi tolke Labovs resultater for samme variabel? Det er ikke nødvendig å hevde at de gjenspeiler en levende junggrammatisk endring. SED hadde som mål å bruke som hjemmelsmenn (og -kvinner) kun eldre, rurale folk med liten mobilitet. Det er kanskje ikke forbausende at Labovs data nettopp gjenspeiler denne stabiliteten, noe som senere opptak med mer mobile personer ikke har gjort. Man må også merke seg at transkripsjonene for house og mouth selv i SED ikke overalt viser den samme fonetiske gradvisheten: Det er mange steder store fonetiske sprang mellom tilgrensende varianter, noe som skulle tilsi fonetisk diskrete varianter. Alt dette tyder på at denne junggrammatiske vokalforskyvningen forlengst var fullført da SED ble foretatt i 50- og 60-årene. Det blir faktisk antatt at dette hadde skjedd allerede på slutten av 1600-tallet (Baugh & Cable 1993:233). Det vi ser i dag, er konsekvenser av at forskyvningen ikke spredte seg over hele språkområdet. I løpet av de 200 første årene etter 1700 var det nok relativt få etterdønninger i form av dialektkontakt og den leksikalske spredningen som ofte følger med. Selv om mobilitet lenge har gjort seg gjeldende i England, var det alltid en kjerne som ikke flyttet og som skapte kontinuitet. Det var nettopp slike personer SED fanget opp. Vi kan til sammenligning nevne Britain (1997a, b), som tar for seg følgene av dialektkontakt i et ruralt område som på og 1700-tallet var utsatt for sterk flytting. Britain beskriver variasjon i vokalene // og //, og finner ingen jevn overgang, men et nokså broket bilde med både leksikalske effekter, fonetiske mellomvarianter og en leksikalsk ubetinget vakling mellom fonemer. Spørsmålet melder seg om det likevel er mulig å iaktta en junggrammatisk lydendring. Labov har jo påvist i sine studier av både Martha s Vineyard og New York City hvordan apparent-time - og real-time -undersøkelser kan fortelle oss noe, i hvertfall indirekte, om en sosialt systematisk distribusjon av eldre og nyere varianter. Dette er imidlertid noe annet enn det J. Milroy (1994:120) hevder, nemlig at vi ikke kan observere de antatt gradvise fonetiske overgangene i slike endringer, noe som igjen får ham til å stille spørsmål om de i det hele tatt eksisterer

9 3. Geografisk spredning vs. dialektutjamning og nivellering i Storbritannia 3.1 Nye retninger innen britisk dialektforskning: Tilnærming mellom den tradisjonelle og den sosiale dialektologien Den sosiolingvistiske retningen innen britisk dialektforskning kan sies å begynne på slutten av 60-tallet med Peter Trudgills undersøkelse i Norwich i Øst-England, som kom ut i Dette signaliserte et skifte bort fra det rurale til det urbane, og dermed en overbevisning om at sosiale faktorer måtte trekkes inn både under datainnsamlingen og i tolkningen av resultatene. Undersøkelser i Glasgow (Macaulay 1977), Edinburgh (Reid 1978, Romaine 1978) og Belfast (L. Milroy 1980) ble publisert kort etter. På slutten av 80-tallet kom det en ny retning innenfor denne tradisjonen. Denne retningen var mye mer sammenlignende, i den forstand at man ville se variasjonen i byer i en større geografisk sammenheng. Flere prosjekter ble satt i gang og disse tok for seg enten flere urbane sentra eller migrasjon. Noen av disse er beskrevet i Cheshire o.a. (1989, 1993), Kerswill & Williams (2000), Milroy, Milroy & Hartley (1994), Milroy, Milroy, Hartley & Walshaw (1994), Williams & Kerswill (1999) og Britain (1997a, b). Alle disse studiene har til felles at de ser spredningen av trekk ikke bare som geografiske fenomen, men også i et sosialt perspektiv. En del av dette stoffet ble i 1999 samlet i en bok, Urban voices: Accent studies in the British Isles, redigert av Paul Foulkes og Gerry Docherty. Redaktørene sørget for at hvert innlegg inneholdt språkmateriale i et standardisert format slik at de forskjellige dialektene lettere kunne sammenlignes. Mange av artiklene i denne boken trekker fram dialect levelling (dialektutjamning) som hovedimpulsen for forandringer i britisk talemål. I innledningen til denne boken presenterer redaktørene noen av temaene som kommer fram i artiklene i samlingen. Her skriver de om dialect levelling: Watt [en av forfatterne], by way of illustration, summarises the motivation behind ongoing changes in the Newcastle vowel system in terms of younger speakers aiming to dispel the cloth cap and clogs image, and to sound like northerners, but modern northerners. Speakers can achieve these aims by avoiding variants which they perceive to be particularly indicative of their local roots, while at the same time adopting some features which are perceived to be non-local. It seems to be important, too, that the - 9 -

10 incoming features do not signal any other particularly well-defined variety, because of the potential signalling of disloyalty to local norms. (s ) Det virker som om folk i Newcastle er klar over hva som er gammelt og hva som er både moderne og som er brukt over et større geografisk område. Dette er motivasjonen til at man innlemmer disse nye trekkene i sitt eget talemål. Det kan også påvises at nettopp en slik dialektutjamning følger med en overgang fra tette til løse sosiale nettverk og økt mobilitet (Kerswill & Williams 2000b; jfr. Milroy 1980). Denne typen dialektutjamning passer godt inn med den sosialpsykologiske mekanismen som synliggjøres ved nivellering. Gamle og nye varianter eksisterer innenfor en gitt geografisk region. Språkbrukere tilegner seg de nye variantene ved å akkommodere til andre personer de oppfatter som moderne. På overflaten er denne mekanismen i konflikt med den geografiske spredningsmodellen, særlig fordi den ikke inkluderer en geografisk dimensjon. For å undersøke om disse mekanismene som potensielt er i konflikt med hverandre, kan forsones, er det nødvendig å undersøke relevante data, eller i det minste sette rammer for hvilken type forskning som er nødvendig. Eksemplene som følger, tillater oss å drøfte det andre hovedpunktet i denne artikkelen, nemlig gradvise fonetiske endringer relatert til junggrammatiske endringer. 3.2 Regional dialektutjamning i engelske vokaler Vårt første eksempel er igjen hentet fra Durham og Newcastle. 2 Vokalen /e/ i ord som face, may og rain er for tiden underlagt en monoftongeringsprosess. Den tradisjonelle varianten er [] 3. Kvantitative tall for bruken av diftong og monoftong er ført opp i tabell 3. 2 Durham har en befolkning på og er administrasjonssenter for grevskapet med samme navn. Innen bygrensen finnes også et stort landlig område, inkludert Ushaw Moor. Newcastle har et folketall på Jeg bruker notasjonen /e/ for at lesere lettere skal kunne identifisere den engelske ordgruppen, ikke for å implisere noe om uttalen. Denne transkripsjonen er basert på sørengelske varieteter og Received Pronunciation (RP)

11 Tabell 3 Vokalen /e/ i face, rain, etc., i to dialekter i Nordøst-England (prosentvis bruk av to varianter hos informanter fra arbeiderklassen) (Kerswill 1984, Watt 2002) By Opptaksår Durham 1983 Newcastle 1994 Kjønn Menn Kvinner Menn Kvinner Aldersgruppe % [] % [e] På grunnlag av tallene for begge byene er det ganske tydelig at bruken av diftongen [] er så å si forbeholdt mennene. Tallene for Newcastle viser i tillegg at deres bruk av denne varianten reduseres. Endringen begynte formodentlig hos kvinnene, som ifølge L. Milroy foretrekker dialekttrekk med større geografisk spredning (Milroy, Milroy, Hartley & Walshaw 1994; jfr. Cheshire 2002: 430). Slike varianter er dermed nøytrale i den forstand at de ikke signaliserer noen sterk eller spesifikk stedstilhørighet, selv om de ikke er standardisert (Received Pronunciation har [e]). Vi vil nå se på den geografiske retningen av endringen. Vi har ennå ikke tall for yngre mennesker i Durham, men uformelle iakttagelser antyder at bruken av diftongen reduseres også i Durham. Kjønnsdistribusjon stemmer med den vi finner i storbyen Newcastle. Hyppigheten blant kvinner begge steder er så lav at endringen synes fullført blant dem. Mennene i Durham har imidlertid betydelig færre diftonger enn den eldste gruppen i Newcastle. Hvis man tar i betraktning at opptakene i Durham ble gjort 11 år før dem i Newcastle, kan man slutte at monoftongeringen er mer avansert i Durham. I så fall er dette et eksempel på kontrahierarkisk spredning (Britain 2002: 626; Trudgill 1986: 50). Det vil i vårt tilfelle si at en mindre, delvis rural lokalitet (Durham) har tatt i mot en endring før nærmeste storby. Noe som taler mot en slik konklusjon er at det er farlig å sammenligne to studier som sannsynligvis har brukt noe ulike utvalgskriterier og -metoder. Likevel kan vi være nokså sikre på at utviklingen ikke sprer seg fra Newcastle til Durham: Forskjellen mellom verdiene for mennene i de to byene er for stor til at dette er rimelig. Men vi kan ikke uten videre slutte at det dreier seg om en gjensidig utjamningsprosess som fører til dialektutjamning. Det kan være relevant at grevskapet Durham grenser mot Yorkshire, som tradisjonelt har [e]. Det kan være at det er et samspill mellom spredning derfra og spredning fra Newcastle. Muligheten av at det finnes spredning, utelukker ikke at gjensidig akkommodasjon samtidig gjør seg gjeldende. Vi vil komme tilbake til dette i neste del

12 Men er det her snakk om en junggrammatisk endring eller leksikalsk spredning? Watt finner ingen leksikalske effekter. Derimot virker fonologisk kontekst nokså sterkt inn (Watt 2000: 79-80). Dette er i samsvar med den junggrammatiske mekanismen. Men det går også fram av Watts kommentarer at det er relativt lett for den som transkriberer å kategorisere vokalene i materialet. For min egen del kunne jeg påvise at de fleste eksemplarene var enten sterkt diftongiserte eller tydelige monoftonger (Kerswill 1984: 31). En slik polarisering hører ikke med til en prototypisk junggrammatisk endring, den er heller den første indikasjonen på at J. Milroy (1994) kan ha rett når han avviser eksistensen av en gradvis endring. For å finne ut om denne polariseringen hører til sjeldenhetene, vil vi se på to eksempler til. To vokaler som er med i dialektutjamningen i Sørøst-England, er /a/ i ord som mouth og /a/ i ord som price. Tabell 4 og 5 viser //-variantene i henholdsvis Milton Keynes og Reading, som begge ligger mellom 60 og 70 kilometer fra London (se kart, figur 2). Tabell 4 Milton Keynes: Prosentvis bruk av //-varianter (i f.eks. mouth), arbeiderklasse, intervju (Kerswill 2002: 697) SED-informanter ( ) Eldre (2k, 2m) 63,2 25,6 9,8 0 1,2 0 Kvinner (n=48) ,7 17,2 38,6 31,5 Jenter 14 år (n=8) ,9 4,7 88,8 Gutter 14 år (n=8) ,3 3,8 83,1 Tabell 5 Reading: Prosentvis bruk av //-varianter (i f.eks. mouth), arbeiderklasse, intervju (Kerswill 2002: 697) SED-informanter ( ) Eldre (2k, 2m) 53,5 38,1 3,3 0 4,1 0,7 Jenter 14 år (n=8) 0 2,3 0 8,0 0 90,4 Gutter 14 år (n=8) 3,8 3,2 0 5,7 0 87,1-12 -

13 Figur 2 Sørøst-England, med Reading, Milton Keynes og Ashford // er den samme vokalen som Labov kartla i sin artikkel fra Det går tydelig fram av kartet hans (figur 1) at hovedvarianten i Sørøst-England er den som får transkripsjonen []. Denne varianten finner vi igjen i vårt materiale som [(vi kan regne med at dette er samme variant, fordi SED-transkripsjonene er relativt grove). Man kan se av tallene at denne varianten og den urundete varianten [] har nesten helt veket for [a] i løpet av 2-3 generasjoner. Reading ligger litt etter Milton Keynes, noe som vi mener skyldes de relativt tettere nettverkene der enn i den nye byen Milton Keynes (jfr. Kerswill & Williams 2000b). Vi har tidligere hevdet at Milton Keynes er et eksempel på new-dialect formation, som innebærer at gjensidig akkommodasjon er den klart viktigste mekanismen bak utviklingen av den nye dialekten eller immigrant koine (Kerswill & Williams 2000a, Trudgill, Gordon, Lewis & Maclagan 2000, Siegel 1987, 2001). Vi vil hevde at endringene skjer mye raskere i Milton Keynes på grunn av byens økte mottakelighet til å la endringer spre seg, det være seg gjennom spredning eller nivellering. Likevel er mønsteret det samme i begge byene. Denne endringen ser ikke ut til å ha noen leksikalske unntak, og den innebærer heller ikke bytte av fonem. Men i enda større grad enn blant diftongene i Durham og Newcastle finnes det en sterk polarisering av de to gamle variantene og på den ene siden og den nyeste varianten [a] på den andre. Folk i års alderen i Reading er i ferd med å bytte ut den gamle varianten til fordel for den nye. Her finnes ingen gradvis fonetisk skala: Folk veksler mellom de to variantene, ofte i en og samme setning. Vi ser nå på -vokalen i de samme byene. Det går fram av tabell 6 og 7 at det også her skjer en endring, denne gangen mot en lavere og muligens mer fremre vokal. Vi ser nok

14 en gang at utviklingen i Reading går noe langsommere. Men her er det tydelig at det finnes en kontinuerlig fonetisk skala, noe som går frem av IPA-symbolene vi har brukt. Tabell 6 Milton Keynes: Prosentvis bruk av -varianter (i f.eks. price), arbeiderklasse, intervju Eldre (2k, 2m) ,4 56,6 15,3 3,4 Jenter 14 år (n=8) 25,4 44,6 29,2 0,5 0 0 Gutter 14 år (n=8) 1,0 38,0 60, Tabell 7 Reading: Prosentvis bruk av -varianter (i f.eks. price), arbeiderklasse, intervju Eldre (2k, 2m) 0 12,4 47,8 21,8 1,7 15,7 Jenter 14 år (n=8) 2,8 21,2 45,1 21,1 4,3 5,1 Gutter 14 år (n=8) 0,6 19,1 63,7 13,7 2,7 0 Til slutt vil vi se på en vokalforskyvning i Sørøst-England. Denne forskyvningen virker inn på de korte vokalene. Dataene er hentet fra Torgersen & Kerswill (2003), og består av formantverdier (F1, F2) for omkring vokaler. Informantgruppene består av fire eldre personer og åtte ungdommer i års alderen i både Reading og Ashford 4 (se kart, figur 2). Hensikten med denne undersøkelsen var å teste hypotesen om at strukturelle (innenspråklige) faktorer virker sterkere inn på vokalforskyvninger enn den eksterne faktoren dialektkontakt. Figur 3 bruker Wells (1982) nøkkelordsystem for å referere til de korte vokalfonemene i Ashford. Hver pil viser endringene på grunnlag av F1- og F2-verdier for eldre og yngre. Det går klart fram at det i Ashford finnes en nesten forskriftsmessig kjedeforskyvning (Hock 1991:156-8). 4 Analysene ble foretatt ved hjelp av SIL Speech Analyzer

15 Figur 3 Vokalforskyvning i Ashford Figur 4 Vokalforskyvning i Reading Figur 4 viser at vokalene i Reading ikke følger dette mønsteret. For det første er det blant fire av vokalene overhodet ikke noen endring. For det andre går forskyvningen i STRUT (//) i en annen retning. Bare for FOOT (//) finner vi samme endring som i Ashford. Hvorfor er det så store forskjeller mellom de to byene? Ser vi nærmere på endepunktene til vokalendringene i de to byene, kan vi se at de har samme vokalkvalitet som mål. Forskjellen består simpelthen i at utgangspunktene er ulike øst for London var de fremre vokalene høyere og STRUT var mer fremre og lavere enn vest for hovedstaden. Resultatet er konvergens mellom vokalsystemene øst og vest for London, noe som er et tegn på dialektutjamning

16 Konklusjonen er at dialektkontakt, enten det fører til diffusjon eller nivellering, er en viktigere faktor enn strukturelle forhold når de øver innflytelse i ulik retning. Uansett har vi å gjøre med en junggrammatisk endring, som oppviser fonetisk gradvishet og ingen leksikalske unntak. Vi har riktignok ikke observert denne endringen direkte siden vi brukte en apparent-time -metode. Selv om det er store og tydelige forskjeller mellom generasjonene, finnes det også variasjon mellom og hos enkeltpersoner i hver kjønn-, alder- og by-kategori. Denne variasjonen er gradvis og består mer i forskjeller i distribusjonen av F1-F2-plottene for hver vokal enn nær-kategoriske forskjeller. Dette er tydeligst for forskyvningen i Ashford, som i likhet med andre slike endringer, som f.eks. The Northern Cities Shift i USA (Labov 1994, Thomas 2002), er en kjedeforskyvning. Videre støtte for en gradvis fonetisk endring i vokalforskyvninger kan vi finne i data som behandler en mer fremre realisering av //, som i goose. Sammenligning av data hentet fra RP-talende informanter født i perioden 1911 fram til 40-tallet (Bauer 1985) og våre egne tall fra eldre og yngre språkbrukere fra arbeiderklassen i Reading og Ashford (Kerswill 2000) viser at blant dagens tenåringer har // blitt flyttet framover med omtrent 500 Hz på skalaen F2 minus F1 i forhold til Bauers (1985) yngste RP-informanter (født omtrent 1940). Våre eldre informanter har mer fremre verdier enn Bauers eldre informanter født på samme tid ( ), noe som kan bety at ikke-standardiserte dialekter førte an i den mer fremre realiseringen. Våre eldre informanters realisering tilsvarer Bauers RP-brukere født år senere på 40-tallet. Dette indikerer en tilstedeværelse av fonetisk gradvishet på følgende måte: På et gitt tidspunkt kan vi regne med at en befolkning, definert ut i fra alder, kjønn og sosial klasse, vil ha gjennomsnittsverdier for // på skalaen F2 minus F1 på n Hertz, og på et senere tidspunkt f(n) Hertz, hvor f er en funksjon av tiden. Dette forteller oss selvsagt heller lite om mekanismen bak denne forskyvningen, inkludert dens sosiale evaluering og distribusjon eller dens symbolske bruk i samtale (jfr. Eckert 1996 som omtaler dette). Ei heller forteller det oss noe om hvorvidt språkbrukere forandrer sine formantverdier når de blir eldre for å følge tendenser i samfunnet rundt dem, eller hvorvidt enkeltindivider har en diskret alternering av gamle og nye varianter, eller om det eksisterer en variabel bruk av varianter på en fonetisk skala. Dersom vi holder oss til dette synet, tillater det oss å hevde med noe sikkerhet at gradvishet eksisterer på gruppenivået. Dette fører oss igjen til å undersøke fonetisk gradvishet på individnivået. J. Milroy avviser selv muligheten av å finne en fonetisk gradvis endring siden dialektologisk forskning synes gang på gang å falsifisere den fonetisk gradvise

17 hypotesen (1994:120, min oversettelse) og hevder at (i konteksten av fonetisk endring som han nettopp har omtalt) språkendring kan ikke påvises i talen til et individ i løpet av en kort periode, spesielt i en laboratoriesituasjon, selv om den faktisk finner sted: dette er fordi endringer finner sted i språksamfunnet og ikke i et individs språk (1994:121, min oversettelse). Jeg mener at Milroys argument, som allerede er akseptert, at lydendringer nødvendigvis er utfallet av en slags låneprosess, kan bli sett på som en del av den samme polemikken. Lån var tradisjonelt et fenomen på ordnivå, som førte til dictumet chaque mot a son histoire. Dialektologiske bevis som støtter dette (som isoglossene for det høytyske konsonantskiftet synliggjort i den rheniske viften (Petyt 1980:57-60)) ga et bilde av fonetisk bråhet og leksikalsk gradvishet. Dersom junggrammatisk endring i seg selv og ikke følgene av den (for det er hva disse isoglossene er) er resultatet av lån, er konsekvensen at vi ikke kan regne med å finne uhørbare grader av endring: Dersom en endring i et individs språk ikke kan oppfattes, er det ingen grunn til at en annen person vil kopiere den. I motsetning til disse prinsipielle argumentene er det J. Milroy (1994:120) hevder, nemlig at en fonetisk gradvis endring ikke finnes i noe enkeltindivid, noe overdrevet. Vi har andre steder kommet med apparent-time -bevis for en mer fremre // som i goat blant unge barn i Sørøst-England i alderen 4 til 8 år (Kerswill & Williams 2000a:106-7; Kerswill & Williams i produksjon:6). Disse dataene forblir imidlertid indirekte. Allikevel har longitudinale studier vist at voksne individer kan og vil endre sine vokalrealisasjoner i samsvar med endringer i samfunnet rundt dem (Yaeger-Dror 1989; Harrington et al. 2001). At Labov ikke fant en endring av denne typen i egne data, skyldes at en slik endring ikke er universell (1994: ). 5 Eksemplene vi har omtalt synes å peke mot en videre svekkelse av distinksjonen mellom junggrammatisk og leksikalsk spredningsbaserte endringer. Vi må avvise gradvishet som kriterium for junggrammatisk endring, men akseptere at en viss gradvishet i noen tilfeller kan forekomme. Dette er også beroende på hvilken måte endringen er observert. 6 Videre er tilstedeværelsen av leksikalske unntak hovedsakelig begrenset til fonetisk diskrete endringer som involverer fonologisk restrukturering (inkludert endringer i subsystemer - 5 Noen studier har behandlet longitudinelle endringer i barns språk fra et variasjonistisk ståsted (Roberts & Labov 1995; Foulkes, Docherty & Watt 1999, 2000); fonetisk gradvishet var imidlertid ikke tema i disse studiene. 6 Å fjerne gradvishet som kriterium for junggrammatisk endring ville være å motsette seg den aksepterte definisjonen av junggrammatisk. Det er bedre å understreke regelmessigheten av slike endringer og bruke en slik tolkning i stedet

18 Labov 1981:298). Det kan allikevel være leksikalske tendenser som ikke kan forutses selv i noen junggrammatiske endringer, noe som J. Milroy (1994:123-4) har funnet. Vi kan nå oppsummere resultatene for disse i utgangspunktet fem regelmessige vokalendringene slik: 1. Distribusjonskart basert på SED tyder på at endringen [u] [a] opprinnelig var junggrammatisk. Analyse både av SED-materialet og nye data viser at endringen i nyere tid (også da SED-materialet ble samlet) har vært leksikalsk, og at den er raskere og mindre regelmessig nå enn for 50 år siden. 2. De øvrige endringene viser at det fortsatt er mulig å iaktta junggrammatiske endringer, men bare på måter som er styrt av hvilken synsvinkel vi velger: Her er det et spørsmål om vi betrakter endring som en egenskap ved gruppen (dette er hva Milroy hevder), eller ved individet. I tillegg kommer praktiske overveielser. Endringene spalter seg i to underkategorier: De som er fonetisk kontinuerlige, og de som er fonetisk polarisert men det er problemer med denne klassifikasjonen som følger delvis av hvordan vi velger å operasjonalisere endringsundersøkelsen. Endringene innebærer ikke noen fonologisk omstrukturering av ordene (men de kan i noen tilfeller føre til et sammenfall). 3. Noen vokaler er involvert i dialektutjamning. Utjamningen ser ikke ut til å spre seg over et område større enn regionen. Dette skjer enten ved en felles tilnærming mot nye varianter (/a/ og /a/ i Reading og Milton Keynes og de korte vokalene i Reading og Ashford) eller ved en felles innføring av varianter som fra før har stor utbredelse (Durham og Newcastle /e/) Til slutt kan vi ta Labovs kriterier for å finne ut i hvor stor utstrekning de fem endringene er polarisert i to diskrete kategorier. Det går fram av tabell 8 at det finnes en klar spaltning av endringene i to typer: Leksikalsk spredning (Durham /u/ /a/) og junggrammatisk endring (resten). Men det viser seg at det nok bare er tre kriterier som er uunngåelige: 1 eller 2 dictionary entries (oppslagsformer i et mentalt leksikon), fonetisk betinget/ikke betinget og leksikalske unntak/ingen unntak. Social affect (som kanskje kunne oversettes med stigmatisering ) ser ikke ut til å skjelne mellom de to typene: I hvertfall i

19 Newcastle er bruken av /u/ i ordklasse 1 en stereotypi (f. eks. kalles byens fotballag for The Toon = The Town ). Tabell 8 Kategorisering av 5 engelske vokalendringer etter 6 kriterier (etter Labov 1981) Durham /u/ /a/ MOUTH Sørøstengelsk MOUTH Newcastle/Durham [] [e] FACE Sørøstengelsk PRICE Sørøstengelsk forskyvning i korte vokaler diskret kan kategoriseres (dictionary entries) fonetisk betinget leksikalske unntak (social affect) % junggrammatisk ja ja 2 nei ja ja 17 ja, kanskje ja, kanskje ja, kanskje 1 (ja) nei ja 67 nei 1 ja nei ja 83 nei nei 1 ja nei ja 100 nei nei 1 (ja) nei (ja) 100 Merkn. 1. Celler med skravering oppfyller Labovs kriterier for junggrammatisk endring. 2. Klammer rundt ja betegner at sikre data mangler. 3.3 Dialektutjamning i engelske vokaler: Gjensidig nivellering eller geografisk spredning? Vi vil nå sette til side ulike aspekter for språkendringer og returnere til vårt andre sentrale tema, nemlig distinksjonen mellom to ulike endringsmekanismer: gjensidig akkommodasjon som fører til dialektnivellering og geografisk spredning av trekk. Redaktørene av Urban voices anvender en sosialpsykologisk forklaring på den påståtte dialektutjamningen. Denne går ut på at folk aktivt søker nøytrale former for ikke å signalisere sterkt lokale og muligens gammeldagse identiteter. Hvis dette er tilfellet, er det ikke nødvendig for oss å anvende en spredningsmodell. Såfremt de aktuelle trekkene er tilgjengelige i individets hverdagsliv gjennom kontakt med andre språkbrukere og kjennskap til trekkene, og såfremt det finnes bred enighet om den sosiale verdien til hvert enkelt trekk, kan det oppstå konvergens mellom varieteter. Merk at dette ikke impliserer at trekk sprer seg ut fra et tettbygd midtpunkt, men at det kan skyldes en avbalansert gjensidighet blant varietetene (og brukerne) når det gjelder tap av og tilegnelse av språktrekk. I så fall forutsettes det en viss grad av mobilitet blant befolkningen, og gode muligheter for at individer kan ha omgang med andre over et større

20 område. Grensen for hvor stort et utjamningsområde kan være, beror nettopp på denne mobiliteten. Som et indisium kan jeg peke på at det i London-området finnes mange som pendler i opp til to timer i hver retning. De fleste reiser inn til selve London, men en del drar til andre byer omkring London. Noe lignende kan sies for de store tettbebygde strøkene rundt Birmingham, Leeds, Manchester, Liverpool, Glasgow og Newcastle. I øyeblikket er det riktignok ikke mulig å komme fram til den relative innvirkningen av spredning og nivellering. Likevel kan vi antyde en del rimelige konklusjoner. F. eks. er det sannsynlig at nivellering gjør seg gjeldende i Newcastle/Durham-området, selv om trekk kan spres fra de store byene i Yorkshire i sør. For de tre sørøstengelske byenes vedkommende er det rimelig å anta at spredning har større vekt, på grunnlag av Londons store innbyggertall (8 millioner i motsetning til i Reading og Milton Keynes og i Ashford). Men forskningen mangler. London sies å være opphavet til innovasjoner på alle menneskelige felt, ikke minst språk: Its working-class accent is today the most influential source of phonological innovation in England and perhaps in the whole English-speaking world (Wells 1982: 301). Uten ny forskning kan vi ikke si noe sikkert om opphavet til de utviklingene vi har vært vitne til i Reading, Milton Keynes og Ashford. Her vil jeg kort trekke inn en teori som Helge Sandøy nylig har kommet med (1998). Han påviser at språklige innovasjoner som innebærer forenkling kan begynne i utkanten, for så å bevege seg på et kontrahierarkisk vis i retning av sentrum. Dette kan ha konsekvenser for hvordan man undersøker språkendring i London i forhold til satelittbyene. 3.4 Konsonanter: Fanebærere for geografisk spredning? Det ser ut som det ikke finnes noen rapporter om vokalvarianter som sprer seg over hele landet: I stedet finner vi lokale løsninger. Det samme kan derimot ikke sies for konsonanttrekk. Et trekk som har spredt seg over store deler av England, er bruken av labiodentalen [] for /r/ istedenfor [] (Foulkes & Docherty 2000). Her vil vi imidlertid se på tre andre trekk: glottal klusil [] for /t/ mellom vokaler i ord som better, sammenfallet av og /f/ til [f] i ord som thing, og til slutt sammenfallet av og /v/ til [v] i inn- og utlyd i ord som brother og smooth. For å få et bilde av den geografiske spredningen, vil vi undersøke data fra Reading og Milton Keynes og i tillegg en større by på kysten av Yorkshire, Hull (Williams & Kerswill 1999). Det går fram av figur 5 at de tre variablene oppviser omtrent samme fordeling mellom samfunnsklasse og kjønn i de tre byene. I hver by er det samfunnsklasse som best forklarer variasjonen. Tar man i betraktning at disse variablene har temmelig ulike historier, er denne

21 fordelingen noe uventet. Andrésen (1968:18) har vist at glottal klusil i stedet for intervokalisk /t/ først forekom i Vest-Skottland (inkludert Glasgow) rundt 1850 for så å spre seg til Øst-Skottland og helt nord i England noen år senere. Ifølge Andrésen er de første funnene av glottal klusil i Londonområdet fra begynnelsen av det 20. århundre. Ved midten av hundreåret har glottal replacement og reinforcement av intervokalisk /t/ spredt seg til rurale dialekter i det meste av Øst-England, men ikke til Sørvest-England, Midlands og Nord-England, inkludert Yorkshire (Trudgill 1974:81). Fenomenet er dermed langt eldre i de to sørlige byene enn i Hull, som ligger i distriktet East Riding i Yorkshire MC jenter MC gutter WC jenter Milton Keynes WC gutter MC jenter MC gutter WC jenter Reading WC gutter MC jenter % glottal stop for intervokalisk /t/ % [f] for (th) % [v] for (dh) MC gutter Hull WC jenter WC gutter NB: (th) = sammenfall av og /f/ som [f] (dh) = sammenfall av og /v/ som [v] i inn- og utlyd MC = middelklasse WC = arbeiderklasse Figur 5 Prosentvis bruk av lavstatusvarianter av tre konsonantvariabler i Milton Keynes, Reading og Hull (intervjudata)

22 Merkn.: 1. Antall belegg: Bristol og London er angitt av tom sirkel. 3. Kartet er hentet fra Orton (1962: 30), og viser SEDs lokaliteter. Figur 6 Bruk av [f] i ord der [] ventes. (Basert på opplysninger fra Survey of English Dialects ( ), ekserpert av Oliveira Filho 1999) Frikativsammenfallene i figur 5 har en noe annen historie enn bruken av glottal klusil for /t/. Figur 6 viser forekomsten av [f] for // i ord i SEDs spørreliste (det finnes ikke nok eksempler på ord med // til at denne lyden kan kartlegges det vanligste er at det er stort samsvar mellom de to sammenfallene). 7 Fylte sirkler er her brukt til å representere lokaliteter der det fantes Jeg vil gjerne rette en takk til Clive Upton for at han gjorde meg oppmerksom på MA-avhandlingen til Oliveira Filho (1999). Han har ekserpert SED-materialet med sikte på å finne ut hvor utbredt disse sammenfallene var i (for det meste) rurale dialekter på 50- og 60-tallet

23 forekomster av [f] hvor [] var ventet (lokaliteter uten forekomst eller med bare en forekomst er ikke tatt med). Størrelsen på sirklene representerer antall forekomster. Det går tydelig fram av kartet at det finnes to atskilte sentra for spredningen av endringen: Et område rundt Bristol og et område som tar med London og distriktet like nord og øst. Dersom vi antar at innovasjoner spres ut fra økonomisk og kulturelt viktige sentra kan vi nok regne med at endringen kom først i de to byene og deretter spredte seg utover. I begge tilfeller virker det som det går en bølgeaktig spredning over landskapet. Endringen hadde overhodet ikke nådd Nord-England (hvis vi ser bort fra det som må være en leksikalsk betinget bruk av [f] i ordet sheath, som finnes sporadisk over nesten hele landet). Når begynte denne endringen? Matthews (1938: ) drøfter hvordan London-dialekten ( Cockney ) var representert i visetekster fra de såkalte music-halls på 1800-tallet. Av tekstene som Matthews siterer, er det først de fra omkring 1880 som rutinemessig bruker f og v i ord der den vanlige stavemåten er th. Sammenfallene må ha vært stereotypisk allerede før 1880, og dette skulle tilsi at bruken av [f] og [v] var nokså vanlig senest hos generasjonen født i 1850 og sannsynligvis før. Vi vet ingenting sikkert om utviklingen i Bristol. Spredningen rundt Bristol var allerede stor da feltarbeidet for SED ble foretatt, noe som betyr at endringen må være av tidlig dato. Det er mulig at gode jernbaneforbindelser mellom London og Bristol, som på 1800-tallet var en viktig havneby, førte til at endringen ble tatt i mot i Bristol før den kom til mindre byer og landsbyer. Hvis dette er tilfelle er det et eksempel på hierarkisk spredning av trekk, noe vi kommer tilbake til. Vi skal nå se på den videre utviklingen av spredningen. For å finne ut hvorvidt innføringen av sammenfallene skjer på en geografisk gradvis måte, kan vi forsøke å kartlegge fødselsdatoene til generasjonene som først brukte innovasjonene i betydelig grad. Dette vil si at de fantes hos et betydelig mindretall og at bruken dermed ikke var idiosynkratisk. Figur 7 viser dette i form av årstall som er kommet fram til ved gransking av publiserte studier, BA- og MA-oppgaver og personlig henvendelse til lingvister som har kjennskap til talemålet i de forskjellige byene. Årstallet for Bristol er kommet fram til på grunnlag av argumentasjonen i forrige avsnitt. Det går klart fram at spredningen går fra sør mot nord, og (med unntak av Bristol) at den østre delen av landet får endringen tidligere enn den vestlige. På en noe mer overbevisende måte enn SED-materialet for Bristol- og Londondistriktetene, kan distribusjonen av årstallene brukes til støtte for en hierarkisk spredningsmodell (Trudgill 1983: 72-78). Dette ser man lettest i tallene for Derby, Wisbech og Norwich, tre byer som ligger omtrent like langt fra London. Befolkningstallene for byene er følgende: Derby:

24 Wisbech: Norwich: Rekkefølgen er som modellen tilsier: Derby tar i mot endringen litt før Norwich, og Wisbech kommer i etterskudd

25 Figur 7 Spredning av [f] for / / og [v] for / / i urbane lavstatusvarieteter. Tidligste fødselsår for generasjoner som bruker innovasjonene på en ikke-idiosynkratisk måte Merkn.: Størrelsen på sirklene representer byenes relative befolkningstall

26 4. Konklusjon Totalinntrykket støtter synet som hevder at regional dialektutjamning er svært utbredt i Storbritannia. Så langt er det få som har kunnet vise til endringer som fører til divergens; kanskje det mest kjente eksempelet er frikativiseringen av klusiler i Liverpool (jfr. Sangster 2001). Situasjonen i Storbritannia virker nokså forskjellig fra den i USA, hvor det finnes fonetiske utviklinger i flere deler av landet som gjør at vokalsystemene blir stadig mer ulike (Labov 1994) for ikke å snakke om at de to hovedvarietetene i amerikansk engelsk (som tales av afrikansk-amerikanerne og europeisk-amerikanerne) fortsatt går i hver sin retning både fonetisk og grammatisk (Wolfram & Schilling-Estes 1998: ). Fokus på prosessene bak regional dialektutjamning viser at både geografisk spredning og den akkommodasjonsbaserte prosessen nivellering må vektlegges. Vi har argumentert for at nivellering, basert på denne siste definisjonen, bare kan brukes i sin rene form i tilfeller hvor det er høy mobilitet innenfor et relativt kompakt område (f. eks i en ny by), med påfølgende høy sannsynlighet for at enkeltindivider vil ha kontakt med andre i hele området. Det er a priori usannsynlig at denne mekanismen kan applikeres over et stort og demografisk komplekst område som Storbritannia. Her må vi anta at (tatt i betraktning andre faktorer som medias innflytelse) geografisk spredning er den mest sannsynlige årsaken. De dialektologiske dataene som er presentert her, gir overveldende støtte til denne forklaringen. Regional dialektutjamning er derfor resultat av både spredning og nivellering. Dersom man stiller spørsmål om mekanismene bak språkendringene, tvinger det oss til å se dem i en videre kontekst av språkendringsmodeller. En oppbrukt spredningsbasert junggrammatisk endring, som The Great Vowel Shift, er følgelig både leksikalsk gradvis og fonetisk brå. Spor av dens geografiske og (ifølge visse kriterier) fonetiske brå natur kan fremdeles finnes gjennom grundig kartlegging. Regional dialektutjamning uansett hva slags mekanisme som ligger bak synes ikke å favorisere verken en junggrammatisk eller en gradvis leksikalsk endring: Vi så eksempler på begge i Nordøst-England. Vi er imidlertid nødt til å spørre oss hva som er basis for ideen at endringer som ifølge visse kriterier er junggrammatiske, nødvendigvis er fonetisk gradvise. (Hvis så er tilfelle har vi heller ingen rett til å kalle dem junggrammatiske.) På gruppenivå er noen endringer klart gradvise (den mer fremre realiseringen av // og endringen av // i sørøst-england), mens andre er antakeligvis ikke (monoftongiseringen av // i nordøst og endringene i // i sørøst). Det er mulig at fonetisk gradvishet er noe begrenset på et individuelt nivå. Dette skyldes at

27 spredningen av endringer alltid er basert på dialektkontakt: gamle og nye varianter vil derfor være salient (Trudgill 1986) og følgelig med størst sannsynlighet diskrete. Litteratur Baugh, Alfred C. og Cable, Thomas (1993). A History of the English Language, 4. utg. Englewood Cliffs, New Jersey: Prentice-Hall. Britain, David (1997a). Dialect contact, focusing and phonological rule complexity: the koineisation of Fenland English. I C. Boberg, M. Meyerhoff and S. Strassel (red.). A Selection of Papers from NWAVE 25. University of Pennsylvania Working Papers in Linguistics 4: Britain, David (1997b). Dialect contact and phonological reallocation: Canadian Raising in the English Fens. Language in Society 26: Britain, David (2002). Space and spatial diffusion. I J. K. Chambers, P. Trudgill & N. Schilling-Estes (red.) The handbook of language variation and change. Oxford: Blackwell, s Britain, David & Trudgill, Peter (1999). Migration, new-dialect formation and sociolinguistic refunctionalisation: reallocation as an outcome of dialect contact. Transactions of the Philological Society 97: Cheshire, Jenny (2002). Sex and gender in variation research. I J. K. Chambers, P. Trudgill & N. Schilling-Estes (red.) The handbook of language variation and change. Oxford: Blackwell, s Cheshire, Jenny, Edwards, Viv & Whittle, Pam, (1989): Urban British dialect grammar: the question of dialect levelling. English World Wide 10: Også i J. Milroy & L. Milroy (1993) (red.): Real English: The grammar of English dialects in the British Isles. London: Longman, s Foulkes, P. & Docherty, G. (red.) (1999). Urban voices: Accent studies in the British Isles. London: Edward Arnold. Foulkes, Paul & Docherty, Gerard (2000). Another chapter in the story of /r/: Labiodental variants in British English. Journal of Sociolinguistics 4: Hock, H. H. (1991). Principles of historical linguistics. 2. utg. Berlin: Mouton de Gruyter. Kerswill, P. E. (1984). Social and linguistic aspects of Durham (e). Journal of the International Phonetic Association 14: Kerswill, P. E. (1987). Levels of linguistic variation in Durham. Journal of Linguistics 23: Kerswill, P. E. (2002). Koineization and accommodation. I J. K. Chambers, P. Trudgill & N. Schilling-Estes (red.) The handbook of language variation and change. Oxford: Blackwell, Kerswill, Paul & Williams, Ann (2000a). Creating a new town koine: children and language change in Milton Keynes. Language in Society 29(1): Kerswill, P. E. & Williams, A. (2000b). Mobility and social class in dialect levelling: evidence from new and old towns in England. I K. Mattheier (red.) Dialect and migration in a changing Europe. Frankfurt: Peter Lang, s Labov, W. (1981). Resolving the Neogrammarian controversy. Language 57:

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk? Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?») og 13 (Ryen: «Fremmedspråksinnlæring») i pensumboka SPRÅK. EN GRUNNBOK, Universitetsforlaget

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre RAPPORT Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre September 2014 Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...

Detaljer

COMMUNICARE 2015 TIDLIG SPRÅKLÆRNG. med engelsk. Anne Dahl, førsteamanuensis, NTNU

COMMUNICARE 2015 TIDLIG SPRÅKLÆRNG. med engelsk. Anne Dahl, førsteamanuensis, NTNU TIDLIG SPRÅKLÆRNG Utvikling av språkforståelse i tidlig start med engelsk Anne Dahl, førsteamanuensis, NTNU I Norge begynner alle elever nå med engelsk som fag allerede på første trinn i småskolen. I denne

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Crossroads. Engelsk for ungdomstrinnet

Crossroads. Engelsk for ungdomstrinnet Crossroads Engelsk for ungdomstrinnet Crossroads temaoversikt Crossroads 8 The British Isles Living in Britain Animal Kingdom Life is More than School Mysteries London Crossroads 9 The USA Living in the

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren

Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren Kim Hoel Halvorsen R.N, MI Lena Enander R.N, MI Sykehus og implementering Store og komplekse organisasjoner. Sterk organisasjonskultur

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE

ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE Læreverk: New flight 3, Cappelen. 34-35 ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE Week Chapter, themes, grammar Mål for perioden Projects, tests, etc. Vurdering My summer 2012/My trip to Drøfte

Detaljer

14.-15. mai 2011 Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø

14.-15. mai 2011 Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø Lulesamisk ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve 14.-15. mai 2011 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey 2004.

Detaljer

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger?

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Kronikk Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Ulla Schmidt, forsker Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og professor II Det teologiske fakultet, Univ. i Oslo. Et utvalg er i gang med arbeidet med

Detaljer

Landsbytreff no. 31 10 år med Earthcaching

Landsbytreff no. 31 10 år med Earthcaching Landsbytreff no. 31 10 år med Earthcaching 10 år med earthcaching formål med kveldens treff Feire 10 år med earthcachingmed sosialt samvær Få innsikt om geologien i vårt område og hva den betyr for forming

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Argumentasjon og regnestrategier

Argumentasjon og regnestrategier Ole Enge, Anita Valenta Argumentasjon og regnestrategier Undersøkelser (se for eksempel Boaler, 2008) viser at det er en stor forskjell på hvilke oppfatninger matematikere og folk flest har om matematikk.

Detaljer

7. trinn Målark Chapter 1 Bokmål

7. trinn Målark Chapter 1 Bokmål Målark Chapter 1 Bokmål Jeg kan lese en dialog sammen med andre. Jeg kan lese og lytte til nyheter og annonser. Jeg kan lese en enkel faktatekst med mange bilder. Jeg kan lese mer avanserte faktatekster

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Utforskeren. Stille gode spørsmål

Utforskeren. Stille gode spørsmål Utforskeren Stille gode spørsmål Utforskeren 8-10 En «mal» for timene? Kognisjon og metakognisjon I praksis handler kognisjon om kunnskap (hvor mange meter er det i en kilometer), ordforståelse (hva er,

Detaljer

Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Kunnskapsløs eller juksemaker? Plagiatsaker 18.09.2009

Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Kunnskapsløs eller juksemaker? Plagiatsaker 18.09.2009 Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Ole Bjørn Rekdal, Høgskolen i Bergen Solstrand 17. sept., 2009 Kunnskapsløs eller juksemaker? Tvilen skal komme tiltalte til gode Hvordan eliminere tvilen? Plagiatprøve?

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09:00-11:00 Vedlegg: Ingen Alle oppgavene teller likt og besvares kort. Oppgave 1. Hva menes med en ideell fri fordeling? Forklar denne ved bruk

Detaljer

Forbedring av skriveferdigheter og økt selvtillit gjennom grammatikkundervisning

Forbedring av skriveferdigheter og økt selvtillit gjennom grammatikkundervisning Forbedring av skriveferdigheter og økt selvtillit gjennom grammatikkundervisning Rapport for FoU-prosjekt i lærerutdanningene, UiA, 2010 Hovedmål og innhold Hovedmålet med dette forskningsprosjektet var

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

INF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar

INF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Ordklasser Ordklasser Ordklassene er bindeleddet mellom ordet (det morfologiske nivået) og syntaksen (setningsstrukturen). Det kan bestemme hva slags

Detaljer

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00

Detaljer

Årsplan i engelsk for 4.årssteg Læreverk: Junior Scoop 4. Metode Læremiddel Tips Teachers guide (TG) Junior Scoop Textbook s. 4-7.

Årsplan i engelsk for 4.årssteg Læreverk: Junior Scoop 4. Metode Læremiddel Tips Teachers guide (TG) Junior Scoop Textbook s. 4-7. Årsplan i engelsk for 4.årssteg Læreverk: 4. Ve ke 34 35 36 Emne i henhold til læreverk Memory Quiz Leikar og glosetrening Achieving liftoff Mål Elevane skal: kunne repetere ord og uttrykk frå 3 bruke

Detaljer

Sannsynlighetsbegrepet

Sannsynlighetsbegrepet Sannsynlighetsbegrepet Notat til STK1100 Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Januar 2004 Formål Dette notatet er et supplement til kapittel 1 i Mathematical Statistics and Data Analysis

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Lese- og skrivevansker blant minoritetsspråklige elever i videregående opplæring

Lese- og skrivevansker blant minoritetsspråklige elever i videregående opplæring Lese- og skrivevansker blant minoritetsspråklige elever i videregående opplæring Liv Bøyesen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring 1. Det er språket som bestemmer (red Louise Bjar)

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Markedsrapport Storbritannia 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Storbritannia 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Storbritannia 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Britiske turister i Norge 2014, Turistundersøkelsen Norges posisjon blant briter Kontaktinformasjon;

Detaljer

LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014

LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014 1 LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014 REGLEMENT FOR BRUK AV KALKULATOR OG ORDBOK SE SISTE SIDE 1. STUDIEÅR (ØKAD/REV): Finansregnskap m/ikt (ØABED1000) Markedsføring og

Detaljer

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse*

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* Nina Alexandersen og Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Kommunikasjon: t.p.hagen@medisin.uio.no

Detaljer

Ekspertgruppen noen refleksjoner

Ekspertgruppen noen refleksjoner Ekspertgruppen noen j refleksjoner Ellen-Marie Forsberg Forskergruppen for ansvarlig innovasjon, HiOA Innspill til debattmøte - Teknologirådet, NENT og NESH Litteraturhuset, 26. september 2012 Min rolle

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Geometriske begrepers doble natur. Frode RønningR Voss 24.09.07

Geometriske begrepers doble natur. Frode RønningR Voss 24.09.07 Geometriske begrepers doble natur Frode RønningR Voss 24.09.07 Geometriske begreper Hva kjennetegner geometriske begreper? Geometri er en logisk oppbygd struktur læren om det tredimensjonale rommet rundt

Detaljer

Obj135. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-34 Friendship/ Relationships

Obj135. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-34 Friendship/ Relationships Obj135 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i engelsk for 10. trinn 2013/14 Læreverk: New Flight 3/New Flight 3 Extra, Cappelen TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell,

Detaljer

Forholdet mellom engelsk og norsk karaktersystem i høyere utdanning. Kåre Nitter Rugesæter The Norwegian Study Centre

Forholdet mellom engelsk og norsk karaktersystem i høyere utdanning. Kåre Nitter Rugesæter The Norwegian Study Centre Forholdet mellom engelsk og norsk karaktersystem i høyere utdanning Kåre Nitter Rugesæter The Norwegian Study Centre Fokus for presentasjonen Kriterier som legges til grunn i karakterdebatten i England.

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Engelsk Tema: Engelsk grammatikk Trinn: 7 ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Lunner barneskole Lærernavn: Ole Bjørn Hasli

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Bibliography: The Norwegian Language in America (Under construction) Arnstein Hjelde

Bibliography: The Norwegian Language in America (Under construction) Arnstein Hjelde Bibliography: The Norwegian Language in America (Under construction) Arnstein Hjelde 1897 Groth, Peter: Nogle eiendommeligheder ved de til Amerika utvandrede nordmænds sprog. Printed in Morgenbladet, April

Detaljer

Design av sol-systemet. Jorda beskyttes mot kometer av to store gass-planeter: Saturn og...

Design av sol-systemet. Jorda beskyttes mot kometer av to store gass-planeter: Saturn og... Design av sol-systemet Jorda beskyttes mot kometer av to store gass-planeter: Saturn og... Design av sol-systemet Kometen Shoemaker-Levi 1000 ganger mer komet-nedslag uten Saturn og Jupiter Jupiter Jorda

Detaljer

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)?

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)? Læringsaktivitet forstå idealer Visit a well- known retail outlet, like an Apple, Nike, Levi, H&M or Ikea store. (The brand must be well- known and you must visit a shop where their products are being

Detaljer

YTRE ARNA FRA STRILEMÅL TIL BERGENSK PÅ EN GENERASJON

YTRE ARNA FRA STRILEMÅL TIL BERGENSK PÅ EN GENERASJON YTRE ARNA FRA STRILEMÅL TIL BERGENSK PÅ EN GENERASJON «Dei synest sikkert det er rart at ikkje vi kan ta oss saman og, og snakka normalt. For vi er så, vi er jo i Bergen kommune, sant? i» På slutten av

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

LEGAL CULTURES IN TRANSITION The Impact of European Integration

LEGAL CULTURES IN TRANSITION The Impact of European Integration LEGAL CULTURES IN TRANSITION The Impact of European Integration Åse B. Grødeland, Fafo CMI - University of Glasgow University of Oxford Utgangspunkt: europeisk integrasjon British MEP, Glyn Ford: genuine

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Det blir gjerne fars etternavn

Det blir gjerne fars etternavn Barns etter Hva skal barnet hete? Det blir gjerne fars etter Lille Emma ligger i krybben. Hun er fire dager gammel, og må snart ha et etter. Mor og far har ikke bestemt seg for om hans eller hennes etter

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1)

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Kåre Hansen Økt satsing på markedsbasert produktutvikling vil være en viktig fremtidig strategi for økt verdiskaping i norsk

Detaljer

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Populærvitenskapelig kilde: Robin Wilson, Four Colours Suffice/How the Map Problem was Solved, Penguin Books 2003, ISBN 0-141-00908-X.

Populærvitenskapelig kilde: Robin Wilson, Four Colours Suffice/How the Map Problem was Solved, Penguin Books 2003, ISBN 0-141-00908-X. Om Fargelegging av Kart og Grafer i Planet Populærvitenskapelig kilde: Robin Wilson, Four Colours Suffice/How the Map Problem was Solved, Penguin Books 2003, ISBN 0-141-00908-X. 1. Firefargeteoremet Et

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Presenting a short overview of research and teaching

Presenting a short overview of research and teaching Presenting a short overview of research and teaching Portuguese in Norway at university level Diana Santos d.s.m.santos@ilos.uio.no Romanskfagråd møte, Oslo, 31 October 2014 Research Research under Linguateca

Detaljer

HiST - prosjekt: To perspektiv: En nordisk database og transkripsjonsutfordringer. En hovedutfordring: Felles transkripsjonskonvensjon

HiST - prosjekt: To perspektiv: En nordisk database og transkripsjonsutfordringer. En hovedutfordring: Felles transkripsjonskonvensjon En nordisk database og transkripsjonsutfordringer belyst ut fra forskning på bruk av blikk og nikk i NTS Rolf Piene Halvorsen HiST Trondheim En hovedutfordring: Felles transkripsjonskonvensjon To perspektiv:

Detaljer

Repetisjon og mer motivasjon. MAT1030 Diskret matematikk. Repetisjon og mer motivasjon

Repetisjon og mer motivasjon. MAT1030 Diskret matematikk. Repetisjon og mer motivasjon Repetisjon og mer motivasjon MAT030 Diskret matematikk Forelesning 22: Grafteori Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 4. april 2008 Først litt repetisjon En graf består av noder og

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

Implementering av kliniske ITløsninger

Implementering av kliniske ITløsninger E-Helse 2013 - Kim Hoel Halvorsen RN MI Implementering av kliniske ITløsninger Answers for life. Gammelt nytt Fortsatt problemer i praksis? Ett foredrag om kjente grep og metoder Praktiske eksempler OG

Detaljer

Fonemoppfatting hos cochleaimplanterte vaksne. Arne Rødvik

Fonemoppfatting hos cochleaimplanterte vaksne. Arne Rødvik Fonemoppfatting hos cochleaimplanterte vaksne Arne Rødvik Definisjonar Fonem den minste meiningsskiljande eininga i talespråket (td /pil/-/bil/, /hør/-/h r/) Artikulasjon Realisasjon av fonem Forvirringsmatrise

Detaljer

Ekkolali - ekkotale. 1) rene lydimitasjoner 2) uttrykk for personens assosiasjoner til en gitt situasjon 3) ikke kommunikative

Ekkolali - ekkotale. 1) rene lydimitasjoner 2) uttrykk for personens assosiasjoner til en gitt situasjon 3) ikke kommunikative Ekkolali - ekkotale Tradisjonelt betraktet som meningsløse ytringer; et papegøyespråk Forutsetter at personen sier noe som vedkommende selv ikke forstår eller har noen mening med Meningsløsheten i hovedsak

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Engelsk År: 2010-11 Trinn og gruppe: 8.trinn Lærer: Utarbeidet av Andreas Reksten og Perdy Røed Uke Årshjul 33-38 39-44 Hovedtema Kompetansemål Delmål

Detaljer

Bakgrunn og problemstillinger

Bakgrunn og problemstillinger Velferdsvirkninger av økte bilkostnader for barnefamiliers aktivitetsmønstre BISEKseminar Oslo 4.5.09 2009 Randi Hjorthol, rh@toi.no Transportøkonomisk institutt, Norge Bakgrunn og problemstillinger Lite

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Vår kognitiv-semiotiske modell gir muligheten til å forstå kunnskapsdynamikken som finner sted i individet og i en innovasjonsprosess.

Vår kognitiv-semiotiske modell gir muligheten til å forstå kunnskapsdynamikken som finner sted i individet og i en innovasjonsprosess. Sammendrag Innledning Organisatorisk innovasjon følges ofte av problemer [e.g. van de Ven 1986; Leonard-Barton 1988/1995; Geerts 1999; Laudon & Laudon 2000/2002; van Stijn 2006]. Vi mener at kunnskap er

Detaljer

10. trinn Uke Tema Arbeidsmåter Kompetansemål Vurdering, vurdert opp mot måloppnåelse 35-38

10. trinn Uke Tema Arbeidsmåter Kompetansemål Vurdering, vurdert opp mot måloppnåelse 35-38 10. trinn Uke Tema Arbeidsmåter Kompetansemål Vurdering, vurdert opp mot måloppnåelse 35-38 Love and friendship Kapittel 1: Say you ll be there - verb som ikke vanligvis tar refleksivt pronomen - adjektiv

Detaljer

Arbeidsplan for 8-trinn

Arbeidsplan for 8-trinn Arbeidsplan for 8-trinn - Navn: Spesielt : Fredag er det elvfri (jfr. Bodø kommunes skolerute) : Onsdag skal hele valgfaggruppa i Design og Redesign jobbe på Kreativt Gjenbrukssenter. Busselevene reiser

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

Hva er det evidensbasert forskning kan tilby forvaltning og praksisfelt?

Hva er det evidensbasert forskning kan tilby forvaltning og praksisfelt? Hva er det evidensbasert forskning kan tilby forvaltning og praksisfelt? Arild Bjørndal Et uslåelig budskap Enkelt, fornuftig, passer med instruksen, vanskelig å være uenig i, gjør jobben mer interessant,

Detaljer

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Bryan Lawsons bok What Designers Know Oxford England :

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Even though these texts are built on the videos, they are extended and also include the vocabulary needed for achieving the A1 level in Norwegian.

Even though these texts are built on the videos, they are extended and also include the vocabulary needed for achieving the A1 level in Norwegian. Introduction to the course: The structure of each chapter is ordered in a manner to be a supplement to the free videos on our site. The aim here is therefore to be more structured than what you will find

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Kommentarer til anførsler fra Tele 2 og Network Norway.

Kommentarer til anførsler fra Tele 2 og Network Norway. Kommentarer til anførsler fra Tele 2 og Network Norway. Professor Tommy Staahl Gabrielsen, Bergen 9. mai 2012 Forord Telenor Norge AS har engasjert meg for å kommentere anførsler til min rapport fra januar

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

Enkle generiske klasser i Java

Enkle generiske klasser i Java Enkle generiske klasser i Java Oslo, 7/1-13 Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Del 1: Enkle pekere Før vi tar fatt på det som er nytt i dette notatet, skal vi repetere litt

Detaljer

vitenskapen ikke gir rom for å tro på Gud. For opptak: http://www.norskbibelinstitutt.no/ressurser/jhev

vitenskapen ikke gir rom for å tro på Gud. For opptak: http://www.norskbibelinstitutt.no/ressurser/jhev vitenskapen ikke gir rom for å tro på Gud. For opptak: http://www.norskbibelinstitutt.no/ressurser/jhev Gud, en vrangforestilling Repetisjon fra sist gang: Verdensbilder - Kunsten å vurdere verdensbilder

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer