Beretning 2007 Grafisk produksjon: Mediehuset GAN. Foto: Bård Ek, Eivind Røhne /

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Beretning 2007 Grafisk produksjon: Mediehuset GAN. Foto: Bård Ek, Eivind Røhne / www.beyondtheice.no"

Transkript

1 Beretning 2007

2 Innhold Innledning 1 Virksomhetsplan 2 Tariff og lønn 3 Politiets framtidige rolle og oppgaver 8 Kriminalpolitikk 9 Ressurser 11 Omstilling 13 Nasjonale arbeidsgrupper 15 Interne saker 16 Intern administrasjon og utvikling 19 Internasjonalt arbeid 20 Årsberetninger for utvalgene 21 Årsmelding fra Merkantilutvalget 24 Årsberetning 2006 Politiforum 25 Årsberetning hovedvernombudet 26 Sentralt tillitsvalgte 27 Æresmedlemmer & hederstegninnehavere 28 Vedlegg 1 Mer om lønnsoppgjøret Vedlegg 2 Landsmøtevedtakene samlet 31

3 Forord Politiets Fellesforbund har lagt bak seg endå ein interessant og travel landsmøteperiode. Den har vore prega av nokre sigrar og nokre nederlag, men alt i alt har me vore med på å føra både løns- og arbeidsvilkår og kriminalpolitikken eit steg vidare i rett retning. I 2007 hadde me eit mellomtariffoppgjer. Me kom i hamn med ei totalramme på omlag 4,9 prosent, noko som me må kunne seia er eit tilfredstillande resultat. Men me må samstundes innsjå at det framleis er langt att til medlemmane våre kan seiast å ha fått eit lønnsløft. Me har gjennom heile perioden opplevd frustrasjon blant medlemmane, og presset vert stadig større. Me ser fram til eit særs spanande tariffoppgjer i Politiets Fellesforbund har satt i gang eit arbeid rundt risiko i politiet. Målet er å forsøka å analysera kva for risiko politiet vert utsett for i kvardagen, og så bruka den kunnskapen for å underbygga at også politiet skal ha løn i samsvar med kompetanse, risiko og belastning. I landsmøteperioden har det vore brukt tid på etablere ei prosjektgruppe som skal handtera saka. Forbundsstyret har fått sett i gong eit forskings prosjekt for å henta inn fakta som ein kan byggja på i det vidare arbeidet. Ein annan stor og viktig sak i perioden har vore dei nye arbeidstidsbestemmelsane (ATB) for politi- og lensmannsetaten. Etter at dei var innført i 2005 har det vore mykje arbeid med oppfølging både i 2006 og I 2006 stemna Politiets Fellesforbund Politidirektoratet til Arbeidsretten på grunn av usemje om tolkinga av einskilde paragrafar. Dette løyste seg i samband med at ATB vart reforhandla i 2007 og partane vart samde også om tolkinga av desse paragrafane. Det har og vore mykje arbeid med oppfølging av brot på avtalen. Politiet har for lite folk og det er difor ganske stor kreativitet i bruken av avtalen. Oslo Politi forening har meldt arbeids gjevar til Arbeidstilsynet for fleire brot på arbeidsmiljølova. Det har og vore mykje arbeid med å forhandla fram arbeidstidsbestemmelsar for andre grupper enn dei den opphavlege avtalen gjeld for. Det har vore kommuneval i landsmøteperioden. Både Politiets Fellesforbund sentralt og lokallaga våre har gjort mykje godt arbeid for å setta kriminalpolitikk på dagsorden i den lokale valkampen. Mange av lokallaga har arrangert gode lokale kriminalpolitiske debattar med både sentrale og lokale politikarar til stades. Politiråd har stått sentralt i desse debattane. Me ser at det har vore eit auka lokalpolitisk engasjement. Ein annan viktig sak for Politiets Fellesforbund har vore arbeidet med å gjera det lettare å skjula politi folk sin identitet og halda politiet sine metodar hemmelege for dei kriminelle. Etter initiativ frå politi direktøren, riksadvokaten og Politiets Fellesforbund, sendte Justisdepartementet på høyring endringsframlegg til Straffeprosesslova som nettopp skulle gjera det lettare å halde tilbake særeigen informasjon. Arne Johannessen forbundsleiar 1

4 Handlingsprogram 2006/2007 Landsmøte i Politiets Fellesforbund prioriterte følgende satsingsområder i handlingsprogrammet for 2006/2007: arbeidet med medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår er den oppgave som gis høyest prioritet i perioden. mellomoppgjøret 2007 politiansattes kompetanse, ansvar, rolle og risiko må bli bedre ivaretatt i en lønnspolitisk sammenheng arbeide aktivt med pensjonssaken til beste for alle medlemsgrupper arbeide aktivt med oppfølging av politirollemeldingen, herunder med spesielt fokus på - områder innen lønns- og personalpolitikk - rekruttering - utstyr - satsing innen forebyggende arbeid intensivere arbeidet med å sikre at Arbeidstidsbestemmelsene blir fulgt opp, i relasjon til arbeidsrettssaken finansiering av personlig verneutstyr og nye pistoler til alle aktuelle brukere sikre avlyttingssikkert sambandsutstyr oppfølging av det kriminalpolitiske program, herunder fokus på ressursene, i samarbeid med justiskomiteen og regjeringen fortsette arbeidet for at det blir større fokus på konsekvenser av trusler og vold mot ansatte i politi- og lensmannsetaten, og at lederne i etaten tar et større ansvar for oppfølging av slike saker kompetanseheving/tillitsvalgtopplæring, herunder utvikling av nye moduler videreutvikle diskusjonsforumet på våre nettsider til å bli en kanal medlemmene bruker Løpende oppgaver Hovedfokuset skal være på de prioriterte arbeidsområdene. Det er i de sakene PF primært skal bli målt. Likevel er det viktig å tenke helhet. juridisk bistand rettssikkerheten for enkeltmedlemmer yte bistand ovenfor lokallagene utvikle organisasjonen Politiets Fellesforbund fortløpende videreutvikle informasjonsarbeidet internt og eksternt videreutvikle merkantile tilbud nasjonale- og internasjonale arbeidsgrupper 2

5 Lønn, særavtaler og risiko Mellomoppgjøret 2007 Akademikerne aksepterte også statens siste tilbud til tross for at dette i svært liten grad oppfylte kravene organisasjonen gikk inn med i starten av forhandlingene. Generelt tillegg Hovedlønnstabellen ble justert med et kronetillegg opp til lønnstrinn 43, som sikrer minimum kr i generelt tillegg, og et prosentvist tillegg på 1,35 prosent mellom lønnstrinn 43 og lønnstrinn 77. Fra lønnstrinn 78 er tabellen justert med et kronetillegg på kr Forbundsleder Arne Johannessen i journalistenes sentrum etter at mellomoppgjøret var i havn. Etter forhandlingene var avsluttet natt til 1. mai 2007, hadde Unio, LO Stat og YS Stat følgende innledning til felles pressemelding: Vi er fornøyd med at vi fikk en forhandlingsløsning, som ikke er en blåkopi av resultatet fra privat sektor. En ramme på om lag 4,8 prosent viser at vi også i år har fått aksept for den påviste mindrelønnsutviklingen og det utvidete frontfaget. Vi tar dermed stadig skritt i riktig retning for å redusere lønnsetterslepet statlige arbeidstakere sliter med i forhold til sammenlignbare grupper i privat sektor, sier Arne Johannessen, forhandlingsleder i Unio, etter at de statlige lønns forhandlingene nå er avsluttet. Unio oppnådde, sammen med LO Stat og YS Stat, en forhandlingsløsning med staten. Oppgjøret fikk en økonomisk ramme på i overkant av 4,8 % og en profil som gav kvinner større tillegg enn menn. Samtidig passet profilen Unios medlemmer på en god måte. Sentrale tiltak pr 1. juli Alle arbeidstakere som er på lønnsrammer fikk ett lønnstrinn pr 1. juli, og alle lønnsrammer ble justert tilsvarende. Dette tiltaket slo spesielt positivt ut for kvinner, fordi de fleste kvinnene er i stillinger på lønnsrammer. Vitenskapelige begynnerstillinger ble overført til lønnsramme. Dette sikrer lønnsvekst i disse stillingene. Lønnsspenn som tidligere startet i lønnstrinn 29, ble løftet til lønnstrinn 30. Den såkalte sikringsbestemmelsen ved tilsetting av personer med høyere akademisk utdannelse ble hevet til lønnstrinn 40 ved tilsetting etter 1. juli Årlige forhandlinger lokalt Det ble avsatt midler innenfor en ramme på 0,5 prosent per 1. juli til årlige forhandlinger lokalt. Dette er inklusive 0,1 prosent i resirkulerte midler. Disse forhandlingene er i skrivende stund ikke startet. Men resultatene av dem må taes med i vurderingen av mellomoppgjøret Overheng fra ,9 % Forventet glidning i ,5 % Summen av generelt tillegg i 2007, justering av lønnsrammene og avsetning til lokale (årlige) forhandlinger 1,4 % Økonomisk ramme for mellomoppgjøret i staten ,8 % Figur: Summen av overheng, glidning og fremforhandlede tarifftillegg utgjør den økonomiske rammen. 3

6 Særavtaler Arbeidstidsbestemmelser for polititjenestemenn m.fl I 2006 stevnet Politiets Fellesforbund staten for arbeidsretten i forbindelse med tolkningstvister i de nye arbeidstidsbestemmelsene (ATB). Norsk Tjenestemannslag (NTL) og Parat støttet stevningen. Til grunn for stevningen lå en tvisteprotokoll av 13. desember Hele 2006 gikk mens stevningen ble utformet og sendt, tilsvar ble utvekslet osv. Saken var enda ikke berammet for arbeidsretten ved utløpet av Etter at ATB ble inngått i 2005 skjedde det endringer i arbeidsmiljøloven. I lys av disse endringene ble det fra tidlig i januar 2006 ført samtaler og forhandlinger mellom partene om endringer i ATB. Politidirektoratet og Politiets Fellesforbund, NTL og Parat ble enige om nye ATB den 9. februar I avtalen lå det at den ikke skulle iverksettes før 1. juni 2007, slik at det ble nok tid til opplæring. Under reforhandlingen ble partene også enige om fortolkningene av bestemmelsene det hadde vært uenighet om, slik at det ikke lenger var grunnlag for den nevnte tvisten. Saken vil bli begjært hevet. Partene har sammen gjennomført opplæring for alle landets politidistrikter og politiets særorgan. Utgangspunktet for reforhandlingene var blant annet å innføre arbeidsmiljølovens krav om kompense rende hvile/annet passende vern (definert som lettelser i tjenesten/anledning til å sove), når det ikke kan gis minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri. Det er kun når det ikke er mulig å skaffe andre mannskaper i tide, det er anledning til å bruke unntaket fra minst åtte timer sammenhengende hvile. I tillegg er det et krav at det er nødvendig for å verne live, helse eller vesentlige samfunnsverdier, å unngå fare for bevisforspillelse i meget alvorlige straffesaker, eller å sluttføre nødvendige oppdrag som kan avsluttes innen en time. Når unntaket brukes, har arbeidsgiver en særlig aktivitetsplikt for fortløpende å vurdere om tjenesten i det hele tatt kan utføres uten at det fører til økt risiko for helseskader eller ulykker. Når det er nødvendig, skal det iverksette kompen serende tiltak. Det er begrensninger på hvor mange ganger slike unntak kan brukes, og bruk av unntakene skal registreres og behandles i arbeidsmiljøutvalget. Begrepet hyppige og langvarige utrykninger Den nye ATB-avtalen legger stor vekt på at hvile og søvn er nødvendig for å kunne gjøre en god jobb. under reservetjeneste er ikke lenger med i ATB. Under reservetjeneste utløser nå utrykninger og annet arbeid pålagt av overordnet rett til arbeidsfrie perioder. Alle unntak fra regelen om minst 11 timer sammen hengende arbeidsfri, forutsetter at arbeidstakeren samtykker og eventuelt gis tilsvarende kompenserende hvile/annet passende vern. Den arbeidsfrie perioden skal ikke bare sikre at man får sove, men også at man får tid til å koble ut jobb, få ned turtallet, fungere sosialt, osv. EU domstolen har slått fast at det ikke er tilstrekkelig at en arbeidsgiver legger til rette for at en arbeidstaker får 11 timer arbeidsfri, han skal påse at det skjer. Ny ATB gjelder fra 1. juni 2007, men utløper allerede 31. desember Lokalt arbeidsmiljøutvalg har ansvar for å følge opp bruken av unntak fra arbeidsmiljøloven hjemlet i ATB. Tillitsmannsapparatet og vernetjenesten må følge opp bruk av unntak. Der arbeidsgiver ikke har fulgt opp ansvaret sitt, må vernetjenesten vurdere å anmelde forholdet. Evaluering og reforhandling av avtalen skal skje i slutten av ATB for andre grupper Den nye arbeidsmiljølovens arbeids- og hviletidsbestemmelser er tilpasset EUs arbeidstidsdirektiv, og gjelder for de aller fleste arbeidstakere. Det vil si at kravet om minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri periode i løpet av 24 timer, og kravet om at ordinære arbeidsperioder ikke skal være lengre enn 9 timer, gjelder de aller fleste tilsatte i politiog lensmannsetaten. Unntaket er dem som har høye lederstillinger og særlig frie stillinger. I ATB for polititjenestemenn (og noen flere), er det avtalt inntil 10 timer ordinære sett. Det er avtalt 4

7 unntak som gjør det mulig å fravike kravet til både 11 timer og åtte timer sammenhengende hvile i løpet av 24 timer, og mulighet til å ha beredskap utenfor tjenestedet i den arbeidsfrie perioden under visse betingelser. ATB gjør det altså mulig å jobbe mer fleksibelt, og gir noe bedre godtgjørelse enn for eksempel hovedtariffavtalens fellesbestemmelser. Poenget er at dersom man ikke har en egen avtale som gir muligheter til unntak fra arbeidsmiljøloven, så gjelder lovens krav fullt ut. De som kun får godtgjørelse etter fellesbestemmelsene, må følge arbeidsmiljøloven. Vi har sett at andre grupper blir pålagt å jobbe i strid med arbeidsmiljøloven, uten å ha det vernet og de godtgjørelsene som gis etter ATB. Det er brudd på arbeidsmiljøloven, og bør anmeldes. Politiets Fellesforbunds syn har derfor vært at alle grupper i politiet som har behov for å jobbe ut over arbeidsmiljølovens krav, bør få en sær avtale som ATB. Det har både NTL, Parat og Norges lensmanns- og politi lederlag vært enige med Politiets Fellesforbund i. Sivile tjenestemenn Vi har forsøkt i flere sammenhenger å få Politidirektoratet med på å forhandle om ATB for sivile, men har så langt ikke lykkes med det. Det er viktig at lokale tillitsvalgte og vernetjenesten følger opp at tilsatte som ikke har særavtale, ikke jobber for eksempel lengre sett enn ni timer eller har kortere arbeidsfri perioder enn 11 timer i løpet av en 24 timers periode. Lensmenn, politistasjonssjefer og politiinspektører De sentrale parter har gitt Politidirektoratet og forbundene fullmakt til å forhandle om arbeidstidsbestemmelser for lensmenn. Forhandlingene startet i slutten av mai, og ble sluttført 28. juni Lensmenn som fast eller midlertidig går på vaktliste sammen med polititjenestemennene i distriktet, har fra 1. juli 2007 samme rettigheter som andre polititjenestemenn etter ATB. For lensmenn som ikke går på tjenesteliste er det understreket at arbeidsmiljølovens bestemmelser om minst 11 timer arbeidsfri i løpet av 24 timer gjelder. Partene i avtalen har forpliktet seg til å ta initiativ til at avtalen også får anvendelse for politistasjonssjefer og politiinspektører som har funksjon som politistasjonssjef. Sysselmannsembetet Etter forhandlinger med Justisdepartementets polaravdeling har Politiets Fellesforbund inngått avtale om å implementere politiets ATB også for polititjenestemennene ved sysselmannsembetet. Avtalen gjøres gjeldene fra 1. juli 2007 og ut året. Avtalen utløper samtidig som ATB for politi- og lensmannsetaten. Ved Sysselmannsembetet har sysselmannsførste- og overbetjentene beredskap utenfor arbeidsstedet. Dette innebærer at de tar i mot telefoner direkte fra publikum, medier osv, og at de selv skal vurdere tiltak og bruk av ressurser. Det er en annen form for beredskap enn den som ligger til grunn for reservetjenesten i ATB for politi- og lensmannsetaten. Det er derfor avtalt et telefonvaktstillegg på kr 26 pr time beredskap i tillegg til godtgjørelsene for reservetjeneste. Dette telefonvaktstillegget skal kompensere for ekstrabelastningen. Dette gjelder bare den som har hovedvakten. Er det flere som har beredskap, vil de øvrige få vanlig godtgjørelse for reservetjeneste. Påtalejurister De sentrale partene har gitt Politidirektoratet og forbundene fullmakt til å forhandle om arbeidstidsbestemmelser for påtalejurister. Forhandlingene har pågått parallelt med lensmannsavtalen siden slutten av mai. Politiets Fellesforbunds krav i disse forhandlingene er ikke på samme linje som Politiembetsmennenes landsforening. Forhandlingene går tregt. Det er avtalt flere møter i løpet av høsten. 5

8 Særavtale for internasjonale operasjoner Forhandlingen med Justisdepartementet om ny avtale ble avsluttet 19. desember Avtalen ble gjort gjeldende fra 1. januar Avtalen gjør utenlandstjeneste økonomisk mer attraktiv enn før, noe som var nødvendig på grunn av sviktende rekruttering av kompetent personell. Den gamle avtalen ble oppsagt til reforhandling og det ble satt i gang en forhandlingsprosess i sommer. Vi har nå fått en egen avtale med Justisdepartementet. Denne avtalen har mange likhets trekk med Forsvarets avtale, men inneholder også noen elementer i tillegg, som for eksempel Hardshiptillegg. Avtalen har fått et større familiepreg. Avtalen har fått et eget misjonstillegg på kr pr. mnd. som erstatter det gamle risikotillegget, ulempegodtgjørelsen og etterlønnen. Utenlandstillegget er nå ikke gradert. Beredskapsordning for utrykningsenhet for krisehåndtering ved hendelser i utlandet og til større for PODS beredskapsordning. (URE) Kommer senere. Risikotillegg Forbundsstyret besluttet i februar å etablere et forprosjekt. Forprosjektet skulle ha som oppgave å utrede mulige strategier for å nå målet om innføring av et risikotillegg for politiet. Når forbundsstyret valgte å sette ned et for prosjekt i denne saken, var det etter blant annet råd fra lokallagslederne. Saken er kompleks. Et stort flertall av lokallagslederne mente det burde, ved hjelp av forskning, gjennomføres en risiko kartlegging som kunne brukes i en oppbygging av saken. Lokallagslederne gav også et klart signal om at medlemmene ikke var klar for en offensiv lønnskamp, men at denne viljen måtte bygges opp ved hjelp av fakta og avklaringer rundt risikofaktorene og belastningen som oppleves i etaten. De ønsket også flere avklaringer og en tydelig strategi før en dialog med medlemmene kan begynne. Prosjektleder for hele risikoprosjektet ble valgt på våren, og 1. mai 2007 ble forprosjektet etablert. På møtet i forbundsstyret i juni ble det lagt fram overordnet fremdriftsplan/ milepælsplan og budsjettforslag, som ble vedtatt. En av aktivitetene for prosjektet i startfasen har vært å avklare og igangsette et forskningsprosjekt med de riktige avgrensningene. Dette har vært et krevende arbeid. Mange grupper, deriblant sivile, har vært vurdert som målgruppe for risikotillegget. I kommunikasjon med lokallagene og etter anbefaling fra prosjektgruppa, har forbundsstyret besluttet at funksjonen operative polititjenestemenn skal være målgruppen for et risikotillegg. Forskningsprosjektet skal avsluttes 1. juli Da skal det komme med anbefalinger til forbundsstyret om strategivalg for å kunne realisere prosjektet, utsette det og eventuelt foreta en ny utprøving eller avslutte det. Norske politifolk deltar i internasjonale operasjoner blant annet i Kabul, Afghanistan. Politiyrket kan være risikofylt. 6

9 Kriminalpolitikken Bemanningsplan Stortingsrepresentant Ingrid Heggø, justisminister Knut Storberget og ordfører i Årdal Arild Ingar Lægreid, debatterer i opptakten til kommunevalget i Årdal. Generelt politisk arbeid Forbundskontoret har gjennom hele året hatt møter og dialog med Regjeringen, stortingspolitikere og representanter fra Justiskomiteen. På den måten har vi opprettholdt gode relasjoner med disse miljøene. I forbindelse med kommunevalget, satte forbundsstyret ned en arbeidsgruppe som skulle revidere Politiets Fellesforbunds hefter om kriminalpolitikk, slik at de kunne brukes som hjelpemidler i valgkampen. Arbeidet gikk etter planen og heftene ble trykket i begynnelsen av juni. De ble sendt ut til alle lokallag og politiske kontakter. I valgkampperioden før kommunevalget har Politiets Fellesforbunds lokallag, med støtte fra forbundskontoret, avholdt en rekke politiske debatter. Det har blant annet vært debatter i Finnmark, Tromsø, Årdal, Kristiansund, Ålesund, Hedmark, Tinn og Stavanger. Forbundsleder Arne Johannessen har deltatt i de fleste debattene sammen med stortingspolitikere, representanter fra justiskomiteen og lokale politikere. Etablering av Politiråd lå i stortingsmelding 42, Politiets rolle og oppgaver. Det har vært et sentralt tema i En rekke partier gjorde politiråd til en fanesak under kommunevalget. De politiske debattene har derfor hatt dette som fokus i tillegg til lokale utfordringer. 50 kommuner har etablert politiråd, mens andre kommuner ikke har kommet i gang. Lokallagene og forbundskontoret regner med å være en pådriver for dette arbeidet også i Den politiske aktiviteten gjør det lettere for Politiets Fellesforbund å sette kriminalpolitikk og kriminalpolitiske problemstillinger på dagsorden også lokalt. Våren 2007 ble det såkalte bemanningsprosjektet satt i gang i Politidirektoratet. Prosjektet er forankret blant annet i Stortingets behandling av Politirollemeldingen og i Regjeringens Soria Moria-erklæring. Prosjektet skal, i samarbeid med politidistriktene og særorganene, foreta en grundig kartlegging av dagens bemanning og kompetanse i etaten. Det skal videre vurdere bemannings- og kompetansebehovet i norsk politi fram mot Vurderingen skal ta utgangspunkt i forventet kriminalitetsutvikling. Prosjektet skal også vurdere responstid for norsk politiet og hvilken kompetanse som skal plasseres hvor. Arbeidet skal gjøres innen våren Dette er et prosjekt Politiets Fellesforbund har arbeidet for å få satt i gang. Forbundsleder Arne Johannessen sitter i styringsgruppen. Resultatet av arbeidet kan bli viktig for framtidig ressurs og kompetansetilgang, og dermed viktig for framtidig arbeid for bedre lønns- og arbeidsvilkår. DNA Justisdepartementet gav Politidirektoratet i oppdrag å opprette en prosjektgruppe som skulle se på organisering og finansiering ved endring av DNAlovverket i slutten av 2006? Justis- og politidepartementet sendte deretter prosjektgruppens rapport på høring. Det ble også i etterkant av høringen avholdt et dagsseminar på Stortinget, der Politiets Fellesforbund deltok. Regjeringens satsing på utvidet adgang til å bruke DNA i straffesaker, og utvidelse av selve DNA-registeret, vil sette politiet i stand til å løse flere saker. Politiets Fellesforbund har poengtert hvor viktig det er at en ser på organisering og ikke minst kostnader i forhold til dette. For at Regjering en skal oppnå sitt mål om økt bruk av DNA, må politidistriktene få høyere kompetanse på sikring av spor, og en må fjerne kostnadene ved analyse fra det enkelte distrikt. Justisministeren har vært tydelig på at det må være en sentral finansiering av merarbeidet ved innføring av en utvidet bruk av DNA. I budsjettet for 2008 tilføres politi- og lensmannsetaten og Rettsmedisinsk institutt 64 millioner kroner. Det er viktig at dette også videreføres med helårsvirkning for Et tema under høringen var privatisering av analysevirksomheten. Politiets Fellesforbund har 7

10 fremhevet at en privatisering kan føre til et ønske om mest mulig profitt, og dette kan igjen gå ut over rettssikkerheten. Derfor må det offentlige ha ansvaret for analysevirksomheten. Justisministeren har også signalisert at analyse av DNA er en offentlig oppgave. Hafslund hadde, fulgte med. Politiet skulle dekke transportene innenfor allerede trange budsjetter. På pressemøte ved Politihøgskolen i august bekreftet Justisministeren at å la politiet transportere fanger var mer effektivt og billigere enn å la Hafslund gjøre det. Metoder og kompetanse Politiets Fellesforbund har gjennom året synliggjort både behovet for mer kompetanse og behovet for å ta vare på/bruke den kompetansen som finnes i etaten. Nye metoder vil kreve ny kompetanse, endringer i arbeidsmåter og organisering. Politiets Fellesforbund har krevd at det må etableres et bemanningsprosjekt for å få fram hvor mye ressurser politiet trenger i et langtidsperspektiv for å kunne ta i bruk nye metoder og til enhver tid ha tilstrekkelige kompetanse. De siste årenes mest brutale kriminelle hendelser har vist at politiet må ligge i forkant av den kriminelle utviklingen. Politiet må ha ressurser og teknologi som setter dem i stand til å vite det politiet vet. Politiets Fellesforbund mener at en kartlegging av behovene framover, vil synliggjøre nødvendighetene av at politiet får et eget investeringsbudsjett for å kunne bekjempe kriminaliteten på en mest samfunnsnyttig måte. Vold og trusler mot ansatte i politiet Vold og trusler mot våre medlemmer er en trussel både mot den enkelte, mot familien og mot samfunnet. Politiets Fellesforbund har engasjert seg sterkt for å sette fokus på problemet. Målet er at arbeidsgiver tar et større ansvar for å sikre og hjelpe medarbeidere som utsettes for det. Vi har også tatt saken opp i Nordisk Politiforbund. For å komme videre med saken, opprettet Politidirektoratet en styrings- og arbeidsgruppe. I juni ferdigstilte gruppen rapporten Virkning av vold og trusler på arbeidsmiljøet i politi- og lensmannsetaten. Rapporten er distribuert til alle landets politidistrikt, våre lokallagsledere og kontaktpersoner i sivilutvalget. Den inneholder flere forslag til tiltak/oppfølging både lokalt og sentralt. En viktig oppfølging fra sentralt nivå er å innføre endringer slik at arbeidsgiver blir ansvarlig for å anmelde. Rapporten påpeker også behovet for mer forskning på dette området. Privat sikkerhetsindustri Politiets Fellesforbund har gjennom lang tid vært opptatt av den private sikkerhetsindustriens rolle i det norsk samfunnet. Politiet er en rekke ganger i løpet av året blitt kritisert for manglende oppfølging og kontroll av denne industrien. Politiets Felles forbund har i høringsuttalelse og i brev bedt Regjeringen rydde opp i bransjen, slik at de useriøse selskapene stoppes. Samtidig vil Politiets Fellesforbund at man ser på en ordning som gjør at politiet får frigjort ressurser til å gjennomføre kontroller av bransjen. Regjeringen besluttet i oktober 2006 å føre fangetransporten tilbake fra Hafslund til politiet. Dette ble gjort uten at de økonomiske vilkårene som Politifolk opplever i stadig større grad vold og trusler i arbeidshverdagen. 8

11 Vern av metoder og politifolks identitet I mars 2006 tok Politiets Fellesforbund initiativ overfor justisminister, politidirektør og riks advokat for å få et bedre regelverk når det gjelder å skjule politifolks identitet og hindre at politiets metoder og kilder blir gjort kjent for kriminelle miljø. Som en oppfølging av dette ble et forslag om endringer i straffeprosessloven sendt ut på høring vinteren Hensikten med endringene var å begrense adgangen til dokumentinnsyn for bedre å skjerme politiets metoder og kilder. Det var også et mål å gjøre det lettere å skjerme politifolks identitet. Politiets Fellesforbund støttet forslagene til endringer som ble foreslått i høringen. Etter vår mening gir endringsforslagene en bedre beskyttelse for dem som gjør en vanskelig og viktig jobb for samfunnet, samtidig som de ivaretar hensynet til kontroll med politiets metoder og arbeid. SAMPOL Innføring av politiets del av det nye digitale nødnettet, Samband i politiet (SAMPOL), ble satt i gang 2. april Politiets Fellesforbund er representert i styringsgruppen. Det ble tidlig klart at de distriktene som er en del av implementeringen i fase 0 måtte dekke kostnader blant annet ved ombygging innenfor eget budsjett. I tillegg har de totale kostnadene for fase 0 steget betydelig. Politiets Fellesforbund ser med stor bekymring på hvordan de økte kostnadene skal dekkes opp og hvor stor andel som direkte vil berøre det enkelte politidistrikt. Fase 0 skulle avsluttes 31. desember På grunn av utfordringer med tekniske løsninger og dekning, er prosjektet utsatt i åtte måneder. NOKAS-dommen: Høyesterett skjerpet straffene Den endelige dommen etter NOKAS-ranet i Stavanger ble avsagt av Høyesterett 29. juni i Opprinnelig dømte Stavanger Tingrett de tiltalte til svært strenge straffer, mens dommerne i lagmannsretten gikk lavere ned på skalaen da de behandlet anken. Dommen ble anket videre til Høyesterett, som altså avsa endelig dom i slutten av juni. David Toska fikk ikke forvaring, men fengselsstraffen ble 18 år. Kjell Schumann fikk forvaring i 16 år med en minstetid på 10 år. Metkel Betew fikk forvaring i 16 år med minstetid 10 år. For de andre økte Høyesterett fengselsstraffene med to til fire år. Strafferabatt ble i liten grad gitt. Dermed avgav Høyesterett de strengeste straffene for ran som noen gang er gitt i Norge. Politiets Fellesforbund har fulgt straffeprosessen etter ranet med interesse. Svært mange sider av den norske kriminalpolitikken er blitt belyst og diskutert som følge av NOKAS-saken. Politiets Fellesforbund mener at straffen nå er kommet opp på riktig nivå. I Nokas-saken så vi noe vi tidligere ikke har sett i Norge: et organisert angrep på samfunnet fra ressurssterke kriminelle som helt bevisst har valgt en kriminell løpebane og som er villig til å drepe for å nå målet, sa Johannessen i en kommentar til dommen. Nødnettet krever nye basestasjoner. En fornøyd riksadvokat Tor-Aksel Busch etter å ha gjort en svært god jobb som aktor i Høyesteretts behandling av NOKAS-saken. 9

12 Rasisme i politiet Norsk-nigerianeren Eugene Obiora døde på sykehuset i Trondheim etter en pågripelse i september Saken førte til påstander om at politi folkene opptrådde rasistisk i forbindelse med pågrip elsen. Enkelte miljøer har brukt saken aktivt for å sette fokus på det de mener er rasismetendenser i politiet, og det har blant annet vært arrangert demonstrasjoner for Obiora og mot politiet i de store byene i Norge. Politiets Fellesforbund har, både sentralt og lokalt, arbeidet mye med denne saken i landsmøteperioden, både for å hjelpe politifolkene som var direkte involvert og for å påvirke i det offentlige rom. Forbundsleder Arne Johannessen og lokallagsleder i PF Sør-Trøndelag, Bjørn Enge, har deltatt i svært mange debatter som har bakgrunn i saken. Det har vært skrevet leserinnlegg og kronikker for å få fram politiets vinkel, i tillegg til all vanlig redaksjonell omtale. Gruppa Samvirkelaget skrev en sang der de oppga navnet på en av politimennene som deltok i pågripelsen av Obiora. Politiets Fellesforbund gikk hardt ut mot dette. Det ble levert en begjæring om midlertidig forføyning til Trondheim Tingrett med krav om at utgivelsen av den neste CDen til gruppa, der sangen var med, skulle stoppes. Det ble også krevd at sangen ikke ble spilt offentlig. Politiets Fellesforbund nådde ikke fram med kravet sitt. Men fordi Tingretten var klar på at det ville være ærekrenkende å spille sangen med navnet, fjernet Samvirkelaget likevel politimannens navn fra sangteksten. Saken har selvfølgelig vært behandlet av Spesialenheten for politisaker. Den innstilte ikke på straff for noen av tjenestemennene, men var kritiske til politiets bruk av mageleie. Frikjennelsen skapte mange protester i en del miljøer. Saken ble oversendt til Riksadvokaten, som i første omgang ba Spesialenheten om å etterforske enkelte deler av den enda grundigere. Korrupsjon i politiet Spørsmålet om korrupsjon har vært oppe på generelt samfunnsnivå i landsmøteperioden. To journalister fra NRK Dagsrevyen henvendte seg til Politiets Fellesforbund for å få praktisk hjelp til å gjennomføre en spørreundersøkelse mot våre politi-medlemmer. De ønsket å stille noen spørsmål til dem knyttet til om de hadde vært utsatt for korrupsjon, hva de i så tilfellet hadde blitt forsøkt kjøpt med osv. Undersøkelsen ble gjennomført på mail og med hjelpe av spørreundersøkelsesystemet Questback. Resultatene viste at det er vanlig at politifolk utsettes for dette. 30 prosent av dem som svarte (826 av 2721) i undersøkelsen, oppga at de hadde blitt forsøkt kjøpt. Undersøkelsen viser også at i flertallet av sakene er det snakk om små beløp eller gjenstander av mindre verdi, og at korrupsjons- eller smøringsforsøkene først og fremst er knyttet til promillesaker og trafikksaker (fartsovertredelser). Også i en del narkotikasaker forekommer det. Tallene var overraskende høye for Politiets Fellesforbund. De er tatt videre i møte med ansvarlige personer i Politidirektoratet. Trening i arrestasjonsteknikk. Mageleie fikk mye kritikk etter Obiora-saken. 10

13 Ressurser Statsbudsjettet/ressurssituasjonen Årets vinnere av statsbudsjettet var kriminalomsorgen. I forhold til budsjettet i 2006 hadde politi- og lensmannsetaten en realnedgang i penger til drift. Dette skyldes blant annet at driftsbudsjettet i politiet ble belastet med 27 millioner til nødnett. Likevel fordelte Politidirektoratet like mye penger som i Dette var mulig på grunn av ubrukte midler fra politidistriktene og ubrukte prosjektmidler satt av i Pengene var satt av i distriktene til investering og kompetanseheving, men de ble ikke brukt på grunn av usikker økonomi. Det ble i 2006 satt av 30 millioner til innkjøp av våpen. Disse midlene ble overført til 2007, men det ikke satt at midler til innkjøp av hylster og skudd med mer. Dette vil utgjøre en kostnad på ca. 15 millioner for samtlige distrikter. Politiets Fellesforbund var skuffet over at kostnadene til innkjøp av våpen ikke ble dekket fullt ut i budsjettet. Heller ikke i år fikk Politiets Fellesforbund gjennomslag for et eget investeringsbudsjett. Stortinget var kjent med den prekære utstyrssituasjonen som politi- og lensmannsetaten er i, men ønsket likevel ikke et slikt budsjett. Politidirektoratet satte ikke av midler til undersøkelser ved Rettsmedisinsk institutt (RMI), på grunn av usikkerhet om prosessen med utvidelse av DNA regelverket. Det viste seg at vedtak om utvidelse ikke kom før høsten 2007, og distriktene måtte derfor gjennom hele året selv dekke alle prøver fullt ut. I budsjettet for 2008 kommer det frem at lovendringen vil tre i kraft 1. september Det betyr at distriktene selv må dekke kostnader for prøvetaking frem til dette tidspunktet. Justisministeren har vært klar på at DNA-undersøkelser i fremtiden skal dekkes sentralt og at politidistriktene dermed vil få frigjort noen ressurser. I revidert budsjett ble det bevilget 25 millioner til distriktene og 30 millioner til Oslo. Pengene skulle gå til økt tilgjengelighet overfor publikum, prioritering av vold i nære relasjoner, håndtering av tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, vold mot barn og voldtekter. Politiet skulle også prioritere kriminalitet på sjøen i ferien. Politiets Fellesforbund mener at departementet setter alt for mange betingelser i forhold til det tildelte beløpet. Styrkingen av tiltakene på revidert er for øvrig videreført i budsjettet for Selv med en økning på revidert budsjett, går landets politidistrikter med ca. 300 stillinger ledige for å holde budsjettene. Politidirektoratet har pålagt distriktene å kjøpe inn nødvendig verneutstyr. Dette er investeringer som distriktene nå er i ferd med å få på plass. Det er i år tatt opp 432 nye studenter ved Politihøgskolen. Det økte opptaket er videreført med samme antall i Mannskapsmangelen merkes over hele landet. I tillegg til de stillingene som holdes ledige, sliter det enkelte distrikt med å få tilsatt i ledige stillinger. Dette er en situasjon som Politiets Fellesforbund ser på med bekymring, og som ikke vil bli bedre de nærmeste årene. Dette skyldes at stadig flere går av med pensjon, og at Politihøgskolen med dagens bygningsmasse ikke har kapasitet til å øke antall studenter ytterligere. I 2010 vil det bli uteksaminert 72 studenter flere enn i dag. Regjeringen må legge forholdene til rette, slik at politidistriktene har økonomi til å ansette disse studentene. Politihøgskolen, her fra avdelingen i Bodø, utdanner ikke nok politifolk til å dekke behovet. 11

14 Omstilling Evaluering av politireformen I januar 2007 ble sluttevalueringen av politireformen lagt fram. Evalueringsrapporten var et omfattende dokument som, i tillegg til sluttevalueringen, inneholdt tre delrapporter. Det var en politimesterundersøkelse, en ansatteundersøkelse fra syv politidistrikt og en publikumsundersøkelse fra samtlige politidistrikt. Evalueringsrapporten viser utviklingen fra den første evalueringen i 2004 og fram til På noen områder er det også gjort sammenligninger med en undersøkelse fra 2002 som så på forventninger til politireformen. Evalueringen fra 2007 gir på mange områder et mer positivt bilde av politireformen enn evalueringsrapporten som ble lagt fram i I 2004 var etaten midt inne i gjennomføringen av reformen, og mange ansatte var usikre på hva den ville innebære. Det var også mye negativ omtale av den, noe som påvirket publikums syn. Fram til den siste evalueringen har ting falt mer på plass og usikkerheten er blitt mindre. Selv om undersøkelsen viser at de ansatte i 2006 var mer positiv til reformen enn i 2004, er totalinntrykket likevel at de ansatte fortsatt er negative til politireformen. Evalueringen viser at politireformen har ført til at norsk politi i større grad er sentralisert og at denne utviklingen har ført til en utarming av små enheter. Evalueringen viser også at reformen urettmessig får skylden for uønskede effekter av for lite bevilgninger til politiet over tid. Politireformen var en omfattende og krevende reform som ble gjennom ført samtidig som etaten opplevde nedgang i bevilgningene. Politikerne tok ut en økonomisk gevinst før reformen var gjennomført og etablert, noe som Politiets Fellesforbund allerede den gang påpekte ville være et hinder for å lykkes med en i utgangspunktet positiv reform. Evalueringsrapporten synliggjør at utviklingsarbeid og organisasjonsendringer kan gjøre politiog lensmannsetaten bedre på de fleste områder, for eksempel når det gjelder ressursutnyttelse, effektivitet, kompetanseutvikling og prioriteringer. Samtidig avdekker rapporten at det er et stort gap mellom tilgjengelige ressurser og de kravene som samfunnet setter til etaten. Det gapet er det umulig å fylle med omorganiseringer og organisasjonsutvikling alene. I ansatteundersøkelsen kommer det fram at det brukes for lite ressurser på forebygging, bekjempelse av hverdagskriminalitet og på alvorlig kriminalitet. Det er et syn de ansatte har ut fra forventninger politikere, publikum, etatens ledelse og de selv har til etaten. Gjennom politireformen og behandlingen av politirollemeldingen har samfunnet satt høye krav og forventninger til politi- og lensmannsetaten. Skal forventningene innfris må det mer penger til samtidig som det fortsatt gjennomføres organisasjonsutvikling og endringer. Fortsatt reformarbeid sammenslåing av politidistrikt Politidirektoratet fikk i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2007 i oppdrag fra Justisdepartementet å utrede en eventuell sammenslåing av Gudbrandsdal og Vestoppland politidistrikter, og en tilsvarende sammenslåing av Nordre og Søndre politidistrikter. Dette var en oppfølging av Stortinget sin behandling av politireformen. Da Politireformen ble behandlet i 2001 mente Politiets Fellesforbund at det ville være fornuftig å slå sammen disse politidistriktene slik at det ble ett politidistrikt i Oppland fylke og ett i Buskerud fylke. Politiets Fellesforbund mener at argumentene for dette har forsterket seg i tiden etter at politi reformen ble vedtatt og gjennomført. Samtidig kan erfaringene som er gjort, og de framtidige utfordringene politi- og lensmannsetaten har, gjøre at det kreves andre løsninger for samarbeid og samhandling nå enn dem som var aktuelle i forbindelse med politireformen. I forbindelse med Politidirektoratets utredning mente Politiets Fellesforbund at en viktig forutsetning for å lykkes med en omorganisering er at det gjennomføres en prosess som er åpen og involverende. De løsninger som blir valgt må ikke være 12

15 Erik Orskaug, Unios spesialist på pensjon. forhåndsbestemt, men komme som et resultat av gode prosesser. Vi mente det var uheldig at det før prosessen kom i gang blir sagt fra direktoratet at Lillehammer skal være sete for et eventuelt Oppland politidistrikt. I tillegg mente vi at det er viktig at man tar lærdom av de erfaringene som ble gjort i forbindelse med gjennomføringen av politireformen. Det er derfor en forutsetning at lokale tillitsvalgte og vernetjenesten blir involvert i prosessen fra første dag. Økt frikjøp av tillitsvalgte var viktig for gjennomføringen av reformen. En videre omfattende omstillingsprosess i enkelte fylker vil kreve økt frikjøp i denne perioden. Det er flere fylker som inneholder flere politidistrikt. Det vil etter vår oppfatning også være naturlig å vurdere sammenslåing av politidistrikt i disse fylkene. Forbundsstyret oppnevnte en arbeidsgruppe i desember Til grunn for gruppens arbeid ligger de vedtakene som tidligere er fattet i Politiets Fellesforbunds besluttende organ. Den skal synliggjøre aktuelle utfordringer og tema som Politiets Fellesforbund skal jobbe med i forhold til St.meld. nr. 5 ( ). Spesielt skal den fokusere på problemstillinger og fakta i forhold til samordning og opprettholdelse av særaldersgrenser, tjenestepensjon og AFP. Det er også nært og godt samarbeid med Unio i disse sakene. På landsmøtet 2007 vil denne saken behandles som egen sak. Ny omstillingsavtale Politi- og lensmannsetaten vil, som alle andre virksomheter, være i kontinuerlig omstillingsprosess. Trygghet og forutsigbarhet for alle berørte er viktige forutsetninger for å lykkes med omstilling. Politiets Fellesforbund, Politidirektoratet og de andre organisasjonene forhandlet fram en ny omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten våren Avtalen bygger på den omstillingsavtalen som gjaldt i gjennomføringen av Politireformen. Avtalen gir retningslinjer for hvordan en omstillingsprosess skal gjennomføres og beskriver rettigheter og plikter for arbeidsgiver og dem som blir berørt av omstillingen. Det viktige i denne omstillingsavtalen er at den gjelder for alt omstillingsarbeid som skjer. Den gjelder sentralt styrte prosesser, lokale omstillingstiltak og omstilling og endring som skjer naturlig og over tid. Omstillingsavtalen er forhandlet sentralt, men ansvaret for oppfølging og bruk av avtalen ligger hos de lokale partene. Pensjon og særaldersgrense Stortinget har behandlet St.meld. nr. 5 ( ) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden og St.meld. nr. 6 ( ) Seniorane ein viktig ressurs i norsk arbeidsliv, denne våren. Dette er saker som berører alle våre medlemmer og vil ha konsekvenser for alle i fremtiden. 13

16 Internasjonalt arbeid Nordisk politiforbund Politiets Fellesforbund har vært en aktiv deltager i Nordisk Politiforbund (NPF). Samarbeidet i NPF gir et bedre grunnlag for arbeid i eget land, spesielt på det politiske området. Saker som settes på dags orden i ett av de nordiske landene blir veldig ofte satt på dagsorden også i de andre landene. Dermed kan vi utveksle erfaringer og argumenter som er viktige for å sikre et best mulig resultat for Politiets Fellesforbunds medlemmer. Styret i NPF har vedtatt fire satsingsområder for dette året: Arbeidsmiljø, politiutdannelse, lederrolle og temadag om lønn. Styret har gitt de arbeidsmiljøansvarlige (i Norge hovedverneombudet) i oppdrag å lage en rapport om Post Traumatisk Stress Syndrom. Rapporten ble behandlet i oktober og er oversendt Politidirektoratet for oppfølging gjennom Hovedarbeidsmiljøutvalget. Forbundsleder og forbundsnestleder er styremedlemmer i NPF, og organisasjonssjefen er kontaktperson for nordisk arbeid. EuroCOP EuroCop, den europeiske politiforbundssammenslutningen, hadde møte for første gang i Oslo mandag 12. og tirsdag 13. mars Møtet ble holdt på Christiania Hotell i Oslo sentrum og ca 70 delegater fra hele Europa var til stede disse to dagene. Temaene var blant annet bruk av privatetterforskere, kvinnerepresentasjon, forberedelse til kongressen høsten 2007 og økonomi og budsjett. Statssekretær Terje Moland Pedersen var til stede og snakket om politisamarbeid i Europa. Politi direktør Ingelin Killengreen orienterte om hvordan samarbeidet mellom fag foreningen og direktoratet var lagt opp i Norge. Mange av deltakerne var nok litt misunnelige over den gode kontakten hun beskrev mellom fagforeningen, direktoratet og departementet i Norge. Det er forbundsleder Arne Johannessen som er Politiets Fellesforbunds representant i EuroCOPmøtene. Fordi møtet denne gangen var i Norge, fikk flere fra forbundet mulighet til å være til stede: forbundsnestleder Annie Sandersen Skotaam, organisasjonssjef Egil Haaland og informasjonsrådgiver Gry Jorunn Holmen. I tillegg til saksbehandling, fikk delegatene middagen servert innpakket som et viking-party på Tusenfryd fornøyelsespark mandag kveld. Dette var uten tvil et uvanlig innslag i EuroCOP-møtene og ble satt pris på. EuroCOP avholdt sin andre kongress november i Brussel. Peter Ibsen, Danmark, hadde frasagt seg gjenvalg til Executivekomitéen, og fra NPF var svenske Lillemor Melin-Sving foreslått. Forbundsleder møter på EuroCOPs møter, med forbundsnestleder som vararepresentant. På kongressen har Politiets Fellesforbund to delegater. Organisasjonssjefen er kontaktperson for EuroCOP. EuroCOPs informasjonsblad sendes ut til lokallagslederne på e-post, men kan også hentes på deres hjemmesider Alle delegatene på EuroCOPs møte i Oslo i mars. 14

17 Intern utvikling og administrasjon Tillitsvalgtopplæringen 2007 Politiets Fellesforbund gjennomfører mange kurs og samlinger. Forbundet er helt avhengig av å ha gode og oppdaterte tillitsvalgte ute i politidistriktene og på den enkelte arbeidsplass for å nå målene sine. Det er utskifting av tillitsvalgte. Vi tilbyr derfor hele tiden kurs med organisasjonsfaglig innhold, slik at medlemmene våre hele tiden kan få den bistand og oppfølging de har behov for. I tillegg til alle kursene som tilbys fra sentralt nivå, gjennomfører Politiets Fellesforbunds lokallag mange kurs og mye opplæringsvirksomhet på lokalt nivå. Basis- og modulkurs I tillegg til å videreutvikle basiskursene våre, er det i perioden lagt vekt på å videreutvikle modulkurs i lønn og tariff og i kommunikasjon og politiske prosesser. Det er gjennomført tre basiskurs og tre modulbaserte kurs lønn- og tariffarbeid. Modul lønn og tariffarbeid er utvidet med flere dager, og er i 2007 gjennomført som en ukes kurs. 113 personer har deltatt på basiskurs, av disse var 49 prosent kvinner. 76 tillitsvalgte har gjennomført opplæring modul lønn og tariff, 18,2 prosent av disse var kvinner. I tillegg er det gjennomført ett modulkurs i kommunikasjon og politiske prosesser. Målgruppen for dette kurset var i hovedsak lokallagsledere. 31 personer deltok, av disse var 24,8 prosent kvinner. Alle kurs som gjennomføres sentralt har gjennomgående svært høy score på evalueringene. AFFs forhandlingskompetanse-program Akademisk Forskningsfonds (AFFs) program i forhandlingskompetanse ble avsluttet med fellessamlinger i desember Konsulentene fra AFF, lokallagslederne, forbundsstyret og forbundssekretærene har vært til stede på disse samlingene. Tilbakemeldingene er at den kompetansen som ble gitt gjennom dette programmet er meget verdifull for arbeidet både lokalt og sentralt. Kursevaluering - modul kommunikasjon uke Generelt 1. Hvor relevant var kurset for din rolle som tillitsvalgt 2. Hvor bra ble dine forventninger til kurset innfridd? 3. Hva synes du om rammer og tilrettelegging (hotell, kursmateriell og kursopplegg)? 4. Hvilken totalvurdering vil du gi av kurset? 5. Hvordan vurderer du din egen innsats under kurset? Kursevaluering - modul lønn og tariff uke Generelt 1. Hvor relevant var kurset for din rolle som tillitsvalgt 2. Hvor bra ble dine forventninger til kurset innfridd? 3. Hva synes du om rammer og tilrettelegging (hotell, kursmateriell og kursopplegg)? 4. Hvilken totalvurdering vil du gi av kurset? 5. Hvordan vurderer du din egen innsats under kurset? 15

18 Bistand overfor lokallagene Også i denne landsmøteperioden har det vært ytt mye bistand til lokallagene. Forbundskontoret har deltatt på kurs, sonesamlinger og samlinger arrangert av lokallagene, og vært mye i direkte kontakt med det enkelte lokallaget. Forbundskontoret synes samarbeidet med lokallagene fungerer veldig godt. Møter for det sentrale tillitsmannsapparatet Det har vært avholdt 10 forbundsstyremøter i perioden, og behandlet 153 saker, inklusiv saker under posten Eventuelt, i tillegg til landsmøtesakene. Det har vært avholdt tre samlinger for lokallags lederne. I tillegg har det vært avholdt en samling for kassererne fra lokallagene. Utvikling på informasjon Informasjons- og kommunikasjonsvirksomheten i PF har også i denne landsmøteperioden blitt brukt for at forbundet skal nå sine politiske mål. 28. mars begynte Liselotte Kristoffersen som informasjonsmedarbeider på forbundskontoret. Hun ble ansatt i et engasjement med varighet ett år, og skulle ha hovedansvaret for redesign både visuelt og innholdsmessig av forbundets nettsider. I tillegg har hun hatt den daglige driften av nettsiden. Dette prosjektet var nesten ferdig da årsmeldingen gikk i trykken. Det har vært et løft for forbundet. Det har gitt oss mye bedre nettsider innholdsmessig, det er lettere å finne igjen informasjonen og det er lagt inn nye tekniske muligheter som gjør at siden i større grad enn tidligere kan bli et kommunikasjonsverktøy, noe som har vært et sentralt mål for prosjektet. Det er et stort medietrykk mot organisasjonen og forbundsleder Arne Johannessen. Johannessen har i denne perioden, som i tidligere perioder, stilt opp i svært mange tv- og radiodebatter og gitt mange kommentarer til avisene. Gjennom denne aktiviteten får Politiets Fellesforbund markert sitt syn i ulike kriminalpolitiske spørsmål på en svært effektiv måte i direkte debatt med politikere og andre beslutningstagere i samfunnet. Den saken som kanskje har krevd mest på mediesiden i perioden har vært Obiora-saken i Trondheim. På slutten av landsmøteperioden er forbundet i gang med forberedelser og planlegging av en større mediekampanje tidlig på nyåret. Informasjonsseksjonen har vært aktivt med fra startfasen og vil få ansvaret for å drive den framover. Kampanjen er en del av den strategiske jobbingen fram mot hovedtariffoppgjøret Målet er å sette politiet på dagsorden som yrkesgruppe og ikke minst øke statusen til dem som arbeider i etaten. For øvrig har det i landsmøteperioden blitt produsert en del informasjonsmateriell og drevet vanlig informasjonsarbeid i forhold til årlige arrangementer, for eksempel mellomtariffoppgjøret på våren og landsmøtet på høsten. I tillegg kommer all løpende informasjonshåndtering etter hvert som saker har dukket opp gjennom perioden. Landsmøtet 2006 Møtet ble avviklet på Quality Hotell og Resort Skjærgården i Langesund i Telemark i peri oden november. PF Telemark var teknisk arrangør. Alt i alt var det over 200 personer som deltok på landsmøtet. Hotellet hadde ikke plass til så mange, derfor måtte noen overnatte på en nærliggende hotell. Dette fungerte ikke godt nok. Som vanlig var det mange inviterte gjester fra det justispolitiske miljøet som var til stede på landsmøtet. Justisministeren, flere stortingspolitikere, lederen av UNIO, politidirektøren, politimesteren i Telemark, ansatte i Justisdepartementet og Politidirektoratet og Politiets Fellesforbunds æresmedlemmer var blant dem. Nytt av året var tematorg-delen. Dette var et vellykket forsøk, og med enkelte justeringer av opplegget kommer vi til å ha tematorg også på kommende landsmøter. Blant de vedtakene som ble fattet, kan nevnes at leder av sivilutvalget og Norske politiledere tiltrer forbundsstyret med fulle rettigheter. Heretter får lokallagene som kun har en møtende delegat til landsmøtet, invitasjon til å ta med en gjest/ obser vatør fra lokallaget. PF- studentene får fire dele gater til landsmøtene med fulle rettigheter. Flere utvalg med forskjellige mandater og tidsfrister ble nedsatt. Landsmøtet påla forbundsstyret å arbeide konkret for å oppnå lønn i forhold til belastningen medlemmene opplever i sitt arbeid. Det har ført til opprettelsen av Risikoprosjektet med prosjektleder på fulltid. 16

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Januar 2014. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2014. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2014 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning...4 Visjon...4 Forbundets virksomhet...5 PF som organisasjon...6 Langsiktig plan for perioden 2014-2016...7 Lønns- og arbeidsvilkår...7

Detaljer

Utkast pr 20.8.14. Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1

Utkast pr 20.8.14. Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1 Utkast pr 20.8.14 Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten Denne avtalen er inngått mellom Politidirektoratet (POD), Politiets fellesforbund, Norges Politilederlag, Parat, Politijuristene og Norsk

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM NORGES POLITILEDERLAG

HANDLINGSPROGRAM NORGES POLITILEDERLAG Stiftet 1893 HANDLINGSPROGRAM 2009 2011 NORGES POLITILEDERLAG Fagorganisasjon for ledere i politi- og lensmannsetaten Representantskapsmøtet den 12.6.09 HANDLINGSPROGRAM FOR PERIODEN 2009 2011 1 Innledning

Detaljer

Høringsbrev om utkast til forskrift om arbeidstidsbestemmelser for politiet

Høringsbrev om utkast til forskrift om arbeidstidsbestemmelser for politiet Høringsbrev om utkast til forskrift om arbeidstidsbestemmelser for politiet 1 Innledning... 2 2 Hjemmelsgrunnlaget for og gjeldende unntak fra arbeidstidskapitlet i arbeidsmiljøloven... 2 2.1 Arbeidsmiljøloven...

Detaljer

Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten

Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto:

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Forord. Politiets Fellesforbund har i denne landsmøteperioden hatt eit sterkt fokus på lønns- og arbeidsvilkår.

Forord. Politiets Fellesforbund har i denne landsmøteperioden hatt eit sterkt fokus på lønns- og arbeidsvilkår. Årsmelding 2008 Innhold 1 Forord 2 Handlingsprogram 2007/2008 3 Lønn, risikotillegg og ATB 6 Risiko 10 Kriminalpolitikk 13 Ressurser 15 Omstilling 17 Internasjonalt arbeid 18 Intern utvikling og administrasjon

Detaljer

Sak 4: Lønn og pensjon

Sak 4: Lønn og pensjon Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto:

Detaljer

Sak 7: Handlingsprogram og strategisk program

Sak 7: Handlingsprogram og strategisk program Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto:

Detaljer

ATB. Ny avtale om arbeidstidsbestemmelser for politi- og lensmannsetaten (ATB) med virkning fra 1.4.2013. En oppsummering av de viktigste endringene.

ATB. Ny avtale om arbeidstidsbestemmelser for politi- og lensmannsetaten (ATB) med virkning fra 1.4.2013. En oppsummering av de viktigste endringene. ATB Ny avtale om arbeidstidsbestemmelser for politi- og lensmannsetaten (ATB) med virkning fra 1.4.2013. En oppsummering av de viktigste endringene. Virkeområde og varighet Gjelder for alle politistillinger

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Mal for omstillingsavtale

Mal for omstillingsavtale Mal for omstillingsavtale KMD har i samråd med hovedsammenslutningene fastsatt følgende reviderte mal for omstillingsavtale med virkning fra 1. januar 2014. Innledning: Formålet med malen er å få klargjort

Detaljer

Debattnotat. Hovedtariffoppgjøret 2016. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Debattnotat KA 2016

Debattnotat. Hovedtariffoppgjøret 2016. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Debattnotat KA 2016 Debattnotat Hovedtariffoppgjøret 2016 KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter Forord Gjeldende hovedtariffavtale (HTA) på KA-området utløper 30.04.2016. Det vil si at våren 2016 er det som

Detaljer

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner Lesja kommune Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner 1.0 Bakgrunn Alle landets kommuner er nå invitert til å delta i prosesser og fylkesmannen har fått ansvar for å igangsette disse. Regjeringen

Detaljer

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER Politiets Fellesforbund Postadr.: Storgt. 32, 0184 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Storgt. 32, 7. etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto: 1600

Detaljer

Møtereferat. Referat fra møte i referansegruppen for førstelinjeprosjektet 30.8.2011 Assisterende politidirektør Vidar Refvik ønsket velkommen.

Møtereferat. Referat fra møte i referansegruppen for førstelinjeprosjektet 30.8.2011 Assisterende politidirektør Vidar Refvik ønsket velkommen. Møtereferat Tilstede Daniel Fundingsrud, Norges juristforbund-udi Ingrid Hindahl Natvig, NTL-politiet/Oslo Pd Jørgen Kjerkol, Samfunnsviterne-UDI Christina Thomassen Roth, Norges Politilederlag/Asker og

Detaljer

MOTTATT 04 OKT 1010 ARBE1DSDEPARTEMENTET. Arbeidsdepartementet Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

MOTTATT 04 OKT 1010 ARBE1DSDEPARTEMENTET. Arbeidsdepartementet Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 04 OKT 1010 ARBE1DSDEPARTEMENTET Arbeidsdepartementet Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 201002607-/NAKK FBH Dato: 1. oktober 2010 Høring forslag

Detaljer

Jo mere vi er sammen bibliotekene i fusjonsprosesser Arbeidstakernes rettigheter. Monica Deildok forhandlingsleder Bibliotekarforbundet

Jo mere vi er sammen bibliotekene i fusjonsprosesser Arbeidstakernes rettigheter. Monica Deildok forhandlingsleder Bibliotekarforbundet Jo mere vi er sammen bibliotekene i fusjonsprosesser Arbeidstakernes rettigheter Monica Deildok forhandlingsleder Bibliotekarforbundet Bibliotekarforbundet Profesjonsforbundet for bibliotekarer Om lag

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 ÅRSRAPPORT 2012 INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 2.1 Antall saker... 2 2.2 Behandlede saker... 2 2.3 Saksbehandlingstid... 3 2.4 Oppdragsgivere... 3 2.5 Eksterne henvendelser...

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Lønns- og forhandlingssystemet i staten

Lønns- og forhandlingssystemet i staten Lønns- og forhandlingssystemet i staten Lov om offentlige tjenestetvister av 18. juli 1958 nr. 2 trådte i kraft 5. september 1958. Loven innførte tariffavtalesystemet i statlig sektor. Lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer

Møtebok IDF-møte 19. september 2011

Møtebok IDF-møte 19. september 2011 Møtebok IDF-møte 19. september 2011 Til stede Fra organisasjonene Fra administrasjonen Vera Berg FF Ann Elisabeth Wedø Eldbjørg Schøn (bisitter) FF Ragnvald Thilesen Anne Thorsen Akademikerne Torill Erikson

Detaljer

Klage på likelønn mellom kvinnelige og mannlige spesialister i politiet

Klage på likelønn mellom kvinnelige og mannlige spesialister i politiet Klage på likelønn mellom kvinnelige og mannlige spesialister i politiet En kvinnelig politibetjent X med spesialistutdannelse sammenligner seg med fire mannlige politibetjenter som lønnes høyere. Kvinnen

Detaljer

ASD, kap. 634, post 77: Tilskudd til varig tilrettelagt arbeid

ASD, kap. 634, post 77: Tilskudd til varig tilrettelagt arbeid ARBEID Generelt på innsats for å gi flere med nedsatt funksjonsevne og kroniske sykdommer mulighet til å prøve seg i arbeidslivet Kommentar: Regjeringen satser generelt på arbeid, aktivitet og omstilling.

Detaljer

Hva kan NSF lære av politiet?

Hva kan NSF lære av politiet? Hva kan NSF lære av politiet? Hva kan NSF lære av politiet? Fagernes, 24. Januar 2013 Roar Isaksen Hva av? Læring 22.7 rapporten Erfaringer fra vårt lederprosjekt. 14 000 medlemmer Ca. 1 500 ledere Hvem

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 28. april 2009 Ref. nr.: 08/41711 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 Vedtatt i Kommunestyret 05.02.15 sak 6/15. 1 Bakgrunn I regjeringsplattformen fra Sundvollen står det: Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges

Detaljer

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 Mer politikraft Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 2 Dagdrømmer fra pappaperm! Politiet leverer De nyutdannede begynner i en etat som leverer Nye tall fra SSB viser blant annet en

Detaljer

Lokale lønnsforhandlinger

Lokale lønnsforhandlinger Håndbok Lokale lønnsforhandlinger Gjennomføring av lokale lønnsoppgjør og den personlige samtalen Lønnsbestemmelsen i overenskomsten for butikksjefer m.fl. og overenskomsten for daglig leder, diverse

Detaljer

Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg

Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg Om arbeidsmiljøutvalg (AMU) Alle virksomheter med minst 50 ansatte, har plikt til å opprette et arbeidsmiljøutvalg (AMU). Hvis en av partene

Detaljer

Omstillingsavtale for Universitetet i Bergen Vedtatt av forhandlingsutvalget 23.3.2011

Omstillingsavtale for Universitetet i Bergen Vedtatt av forhandlingsutvalget 23.3.2011 Omstillingsavtale for Universitetet i Bergen Vedtatt av forhandlingsutvalget 23.3.2011 Innholdsfortegnelse Del 1 Rammer for omstilling... 3 1. Innledning... 3 2. Avtaleparter... 3 3. Formål... 3 4. Definisjon...

Detaljer

INVITASJON TIL Å BLI MED I KVALITETSKOMMUNEPROSJEKTET

INVITASJON TIL Å BLI MED I KVALITETSKOMMUNEPROSJEKTET Saksframlegg INVITASJON TIL Å BLI MED I KVALITETSKOMMUNEPROSJEKTET Arkivsaksnr.: 07/4029 Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune ønsker å delta i kvalitetskommuneprosjektet med særlig satsing

Detaljer

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet 20.06.2010 Arbeidsdepartementet Einar Gerhardsens plass 3 0030 Oslo Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i helseforetakene

Detaljer

Hovedtariffavtalen i Staten

Hovedtariffavtalen i Staten Hovedtariffavtalen i Staten Grunnkurs for tillitsvalgte Gabels Hus 9.- 10. september 2015 advokat/ sektoransvarlig stat Anette Bjørlin Basma 1 Hva er Hovedtariffavtalen (HTA)? Regulerer lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer

Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst.

Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Hvor mange ganger i løpet av én måned jobber du vanligvis på kveldstid (minst to timer

Detaljer

Jobbhelsa. Arbeidstidens betydning for jobbhelsa

Jobbhelsa. Arbeidstidens betydning for jobbhelsa Jobbhelsa Arbeidstidens betydning for jobbhelsa Sesjon 1: Arbeidstid og helse Jobbhelsa Arbeidsmiljøkongressen, Bergen 23.10.2014 Ørn Terje Foss, Fagsjef arbeidsmiljø og helse, NSB Jobbhelsa hva menes

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Det kongelige Fornyings- og administrasjonsdepartement PM 2006-11 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2006 mv.

Det kongelige Fornyings- og administrasjonsdepartement PM 2006-11 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2006 mv. Det kongelige Fornyings- og administrasjonsdepartement PM 2006-11 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2006 mv. Dato: 31.05.2006 Til: Statsforvaltningen og Riksrevisjonen Gjelder:

Detaljer

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012 Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012 NHFs landsmøte i 2011 vedtok en politisk rammeplan for landsmøteperioden 2011-2013. Planen peker ut hvilke politikkområder som skal være prioritert

Detaljer

Beretning 2006 Grafisk produksjon: Mediehuset GAN. Foto: Bård Ek, Eivind Røhne / www.beyondtheice.no

Beretning 2006 Grafisk produksjon: Mediehuset GAN. Foto: Bård Ek, Eivind Røhne / www.beyondtheice.no Beretning 2006 Innhold Innledning 1 Virksomhetsplan 2 Tariff og lønn 3 Politiets framtidige rolle og oppgaver 8 Kriminalpolitikk 9 Ressurser 11 Omstilling 13 Nasjonale arbeidsgrupper 15 Interne saker 16

Detaljer

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ Sak 2013-04: Trusler mot journalister og redaktører - veiledning Som omtalt i statusrapporten til styrets møte 4. desember 2012, ble det 9. januar avholdt

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Vår sak nr:258/12 BA Arkivnr: 110 Deres ref: Dato:27.02.2012

Vår sak nr:258/12 BA Arkivnr: 110 Deres ref: Dato:27.02.2012 Justis- og beredskapsdepartementet v/statsråd Faremo Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår sak nr:258/12 BA Arkivnr: 110 Deres ref: Dato:27.02.2012 STATSBUDSJETT 2013 INNSPILL FRA NTL NTL ønsker med dette å

Detaljer

Til: INNHOLD: HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2010 Meklingsresultat Sentrale justeringer Lokale forhandlinger Kjøreplan og føringer Kravskjema

Til: INNHOLD: HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2010 Meklingsresultat Sentrale justeringer Lokale forhandlinger Kjøreplan og føringer Kravskjema Til: INNHOLD: HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2010 Meklingsresultat Sentrale justeringer Lokale forhandlinger Kjøreplan og føringer Kravskjema Adresser NTL-kontoret: Høgskoleringen 6B, 7491 TRONDHEIM Telefon: 73

Detaljer

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 21. MAI 2003 I TRONDHEIM

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 21. MAI 2003 I TRONDHEIM STYREPROTOKOLL STYREMØTE 21. MAI 2003 I TRONDHEIM Til stede: Styrets medlemmer: Styreleder Ingeborg Moen Borgerud, nestleder Erik Elstad, Jan Fougner, Kjersti Graver og Anne S. Nordmo Styrets mer: Kari

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE Vedtatt i formannskapet 11.10.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Lokal lønnspolitikk... 3 1.3 Lønnsforskjeller og lik lønn mellom kjønnene... 3 1.4 Rekruttere

Detaljer

Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus

Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Bakgrunn Høsten 2010 tok daværende Høgskolen i Oslo (HiO) initiativ til en dialog med seks samfunnsvitenskapelige institutter

Detaljer

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012 Politiets Fellesforbund POLITIETS Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo TIf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 ES3RUNO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no

Detaljer

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Solstrand 24.10.2013 Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Norsk arbeidsliv Påvirkes av internasjonale forhold

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Redaktørforening Styremøte 2013-06-11 AJ Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Journalistlag (NJ) tok i april initiativet til et møte mellom de ulike medieorganisasjonene,

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Opplæring og skolering

Opplæring og skolering Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte NJF skal motarbeide all diskriminering 18. 21. november 2012 NJF skal sikre sine medlemmer faglige og sosiale rettigheter NJF tar politisk ansvar Tett på i

Detaljer

Veileder for personalløpet

Veileder for personalløpet Veileder for personalløpet Del 1: Til deg som er under omstilling Politi- og lensmannsetaten 1 Forord 3 Del 1 Formelle rammebetingelser... 3 1.1 Omstillingsavtale... 4 1.2 Personalløpets rammer... 4 Del

Detaljer

Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: Mandag 26.08.2013 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: Mandag 26.08.2013 Tidspunkt: 09:00 Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: Mandag 26.08.2013 Tidspunkt: 09:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt

Detaljer

Arbeidstilsynet som samarbeidspartner 9/11 2006 2. Er det mulig?

Arbeidstilsynet som samarbeidspartner 9/11 2006 2. Er det mulig? som samarbeidspartner. Er det mulig? HMS-konferansen 2006 "Den viktigste møteplassen for HMS- og HR - engasjerte ledere og medarbeidere på Sør - Vestlandet" Direktør Ingrid Finboe Svendsen som samarbeidspartner

Detaljer

Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014

Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014 Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014 Teknas interesseforening ved skoleverket har som formål å ivareta medlemmenes interesser i saker som angår lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer

TILPASNINGSAVTALE. inngått mellom. Statens Pensjonskasse og arbeidstakerorganisasjonene i Pensjonskassen.

TILPASNINGSAVTALE. inngått mellom. Statens Pensjonskasse og arbeidstakerorganisasjonene i Pensjonskassen. 1 TILPASNINGSAVTALE inngått mellom Statens Pensjonskasse og arbeidstakerorganisasjonene i Pensjonskassen. MEDBESTEMMELSE 1 Formål og intensjoner ( jf. Hovedavtalens 1) Tilpasningsavtalen skal utfylle Hovedavtalen

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: M71 Arkivsaksnr.: 10/545

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: M71 Arkivsaksnr.: 10/545 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: M71 Arkivsaksnr.: 10/545 MANGLENDE TETTING AV PÅLEGG FRA ARBEIDSTILSYNET Rådmannens innstilling: 1.For å tette Arbeistilsynets pålegg og å

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Oslo kommune By rådet. Rundskriv 48 /2001

Oslo kommune By rådet. Rundskriv 48 /2001 Oslo kommune By rådet, Rundskriv 48 /2001 Til: Byrådsavdelingene, etatene, bydelene og Saksnr.: 199502501-174 bedriftene Arkivkode: 052.2 Fra: Byrådsavdeling for service-og Utsendt dato: 20.12.2001 organisasjonsutvikling

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune Vedtatt i Vikna formannskap 17.01.2012 Sammendrag Hvert år utarbeider KS et dokument som grunnlag for drøftinger og innspill til kommende års tariffoppgjør.

Detaljer

NORSK HELIKOPTERANSATTES FORBUND INFO OM NHF

NORSK HELIKOPTERANSATTES FORBUND INFO OM NHF NHF NORSK HELIKOPTERANSATTES FORBUND INFO OM NHF Vil du bli medlem i NHF eller ønsker du mer informasjon? Ta kontakt med NHF`s kontor som er betjent alle virkedager, mandag til fredag mellom klokken 08.00

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide.

Detaljer

Styreprotokoll. Styremedlem Kim Dobrowen Styremedlem Berit Brørby

Styreprotokoll. Styremedlem Kim Dobrowen Styremedlem Berit Brørby Styreprotokoll Websak:14/483 Møtedato: 17. november 2014 Møtested: Lillestrøm Deltakelse: Forfall Styreleder Bård Tønder Nestleder Magni Elsheim Styremedlem Ove Einar Engen Styremedlem Carl I. Hagen Styremedlem

Detaljer

Valg av forliksrådsmedlemmer våren/høsten 2016 - orientering om gjeldende regelverk

Valg av forliksrådsmedlemmer våren/høsten 2016 - orientering om gjeldende regelverk Deres ref.: Vår dato: 19.06.2015 Vår ref.: 2015/7741 Arkivnr.: 752 Kommunene i Rogaland Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56 87 00 F: 51 52

Detaljer

Handlingsplan 2012. Telemark De enkelte nivåer i organisasjonen skal:

Handlingsplan 2012. Telemark De enkelte nivåer i organisasjonen skal: Handlingsplan 2012 Telemark De enkelte nivåer i organisasjonen skal: - påvirke beslutningstakere - understøtte tillitsvalgte - yte medlemsservice Fylkesstyret i Telemark har valgt å tolke den angitte malen

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

INNKALLING TIL NTLs 18. LANDSMØTE, 3. - 7. NOVEMBER 2014

INNKALLING TIL NTLs 18. LANDSMØTE, 3. - 7. NOVEMBER 2014 INNKALLING TIL NTLs 18. LANDSMØTE, 3. - 7. NOVEMBER 2014 28. januar 2014, Oslo Til ledere og kasserere i NTLs organisasjonsledd Tid og sted Landsmøtet avholdes i Oslo i uke 45, i tiden 3. 7. november 2014

Detaljer

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 NHF avholdt Landsmøte 17. 19. juni. Foruten tradisjonelle landsmøtesaker, besto programmet av et politisk seminar der spørsmålet om likestillingen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 16. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, A (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014.

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014. Nå kommer Nødnett TEKST Erlend Aarsæther og Ronny Frantzen ILLUSTRASJONER Direktoratet for nødkommunikasjon I Stortingsmeldingen «Terrorberedskap» foreslo regjeringen at staten skulle ta på seg kostnadene

Detaljer

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 PERSONALPOLITISKE FØRINGER FORMÅL Etatens oppgave er å realisere arbeids- og velferdspolitikken. Personalpolitiske føringer

Detaljer

På dette grunnlag hevdes det at A har de nødvendige kvalifikasjoner for den utlyste stillingen, og at hun således har fortrinnsrett til denne.

På dette grunnlag hevdes det at A har de nødvendige kvalifikasjoner for den utlyste stillingen, og at hun således har fortrinnsrett til denne. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 22.10.2007 Ref. nr.: 07/8730 Saksbehandler: Frank Ebbesen VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr 33/07 i tvisteløsningsnemnda,

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

Forord. slik som i dag. Dette var ein stor seier for Unio og markerte Unio som ei hovudsamanslutning ein må rekna med.

Forord. slik som i dag. Dette var ein stor seier for Unio og markerte Unio som ei hovudsamanslutning ein må rekna med. Årsmelding 2009 Innhold 1 Forord 2 Handlingsprogram i landsmøteperioden 3 Lønn, risiko, belastning og arbeidstidsbestemmelser 9 Kriminalpolitikk 12 Ressurser 13 Internasjonalt fagforeningsarbeid 14 Intern

Detaljer

Øvrige virkemidler avgjøres av Politidirektoratet etter forslag fra lokal arbeidsgiver.

Øvrige virkemidler avgjøres av Politidirektoratet etter forslag fra lokal arbeidsgiver. Vedlegg 1 Virkemiddelbruk Dette dokumentet er et vedlegg til omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Dokumentet er kommet i stand etter drøftinger mellom Politidirektoratet og Politiets Fellesforbund,

Detaljer

Virkemiddelbruk. Vedlegg 1

Virkemiddelbruk. Vedlegg 1 Vedlegg 1 Virkemiddelbruk Dette dokumentet er et vedlegg til omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Dokumentet er kommet i stand etter drøftinger mellom Politidirektoratet og Politiets Fellesforbund,

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet LM-sak 10-11 Innledning Internasjonal solidaritetsarbeid ble foreslått som et innsatsområde på Samfunnsviternes landsmøte 2001. Siden da har internasjonal solidaritet vært et eget område innenfor foreningens

Detaljer

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de?

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 1 Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 25.9.2013 Gunn-Elise Lyngtveit Ramlet Seniorinspektør Arbeidstilsynet Sør-Norge

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

TIL DEBATT Strategikonferansene 2012

TIL DEBATT Strategikonferansene 2012 TIL DEBATT Strategikonferansene 2012 TARIFFOPPGJØRET 2012 DEBATTNOTAT Forord Til kommuner, fylkeskommuner og bedriftsmedlemmer Kjære medlem av KS! I 2012 står vi foran et hovedtariffoppgjør. Det betyr

Detaljer

Styresak. Emma Manin Styresak 071/13 O ISO 14001 Status for miljøarbeidet

Styresak. Emma Manin Styresak 071/13 O ISO 14001 Status for miljøarbeidet Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 28.08.2013 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 Emma Manin Styresak 071/13 O ISO 14001 Status for miljøarbeidet Bakgrunn: De regionale

Detaljer

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer:

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer: Arkivsaksnr.: 14/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 STRATEGIDEBATT Hjemmel: Forhandlingsordningen i kommunal sektor Rådmannens innstilling: Formannskapet

Detaljer