Handelskrigen trappes opp - Norges Bank hever renten

Transkript

1 Handelskrigen trappes opp - Norges Bank hever renten 3. juni 2019 Handelskrigen ble trappet opp lørdag, da USA økte tollsatser på kinesisk import til 25%, og varslet importtoll overfor Mexico fra 6. juni om ikke Mexico bremser illegal innvandring til USA. Kina svarte med egne tollsatser, og startet fredag etterforskningen av FedEx for å underminere kinesiske selskapers interesse. Kina har mange virkemidler på lur, både deres store beholdning av amerikanske statsobligasjoner og deres dominerende rolle som produsent av sjeldne mineraler til bruk i batterier og annen høyteknologiske produkter kan brukes for å ramme USA. USA har nå pågående handelskonflikt med Kina, Mexico, Japan og Europa, i tillegg til Irankonflikten. Valget til EU-parlament ga et mer polarisert politisk landskap i Europa, og vil gjøre EU enda mindre styringsdyktig. At lederen av det sosialdemokratiske parti i Tyskland, som er i regjering med Merkels parti, trakk seg i går etter en rekordlav oppslutning i EU valget, kan skape politisk kaos i Tyskland. Rentekutt i USA Usikkerheten rundt tollsatser svekker handel, oljepris og vekst i verdensøkonomien, og har ført til en flukt til sikre renteinvesteringer. Visesentralbanksjef Richard Clarida uttalte fredag at sentralbanken er klar til å kutte renten om handelsuroen truer amerikansk økonomi. Markedet forventer nå ett til to rentekutt i år i USA. Slowbalization gir svak krone En globalisering i revers gjør at mange av de sammenhenger som var gyldige i perioden med økende globalisering er endret. Norge er en av de økonomier som tjente svært godt på globalisering og Kinas vekst. For mange investorer var det å investere i norske kroner en indirekte måte å investere i Kinas vekst, uten å ta risikoen på å investere direkte i Kina. Når globaliseringen nå går i revers, må andre temaer til for å at investorer skal bli interessert i å investere i norske kroner. Det store bildet i Norge er at vi er på hell med oljealderen, rentene er fortsatt betydelig lavere enn i USA, og utsiktene for at Norge skal greie omstilling og konkurrere med andre land i andre bransjer enn olje og fisk er ikke veldig overbevisende. Dessverre kanaliseres fortsatt for mye av norsk kapital inn i boligmarkedet, og for lite investeres i fremtidsrettet industri og teknologi og produktivitetsveksten i har vært skuffende svak de siste årene. En flukt til trygge investeringer i USA bidrar til en sterkere USD, samtidig som oljeprisen svekkes på handelsuroen. Dermed blir det enda mindre aktuelt for utenlandske investorer å investere i norske kroner. Vi tror derfor at kronen strukturelt vil være svak en stund fremover. Selv om Norges Bank hever renten som planlagt 20. juni. Lange renter faller kraftig på svakere vekstutsikter Elisabeth Holvik Sjeføkonom SpareBank 1 Gruppen elisabeth.holvik@sparebank1.no Kilde: SpareBank 1 og Macrobonds

2 HANDELSKRIGEN TRAPPES OPP - FLUKT TIL SIKKERHET Aksjemarkedet falt og investorer flyktet til sikre renteplasseringer etter at USA trappet opp handelskrigen med mot både Kina, og startet en ny front mot Mexico fredag i forrige uke. Fredagens varsel om toll på import fra Mexico bidro til et kraftig fall i den mexicanske valutakurs, og til at stemningen i finansmarkedet nå er for «risk off». Renten på tyske statslån med løpetid på 10 år har falt til et historisk rekordlave minus 0,2%, og renten på en tilsvarende amerikansk statslån har falt fra en topp på 3,2% i november i fjor til 2,2%. Den brede amerikanske aksjeindeksen S&P 500 falt på det meste 1,4% fredag, men endte ned 0,8% og er nå ned 6% i mai måned. S&P 500 er fortsatt opp med vel 10% så langt i år, mens i Europa falt børsene til sitt laveste nivå siden februar. En flerfronts handelskrig vil ramme Europa hardt, i og med at veksten allerede er svak og det er økt politisk polarisering etter EU-valget. Trump har truet med å ilegge også europeiske og japanske biler økt importtoll, og med tolltrussel mot Mexico øker sannsynligheten for at også Europa og Japan kan bli rammet. Selv om importtoll mot Mexico blir innført for å presse Mexico til å bremse innvandring, så har USA sitt nest største bilaterale handelsunderskudd mot Mexico, etter Kina. Deretter kommer Tyskland og Japan. En handelskonflikt med Mexico vil ramme særlig bilindustrien og deres leverandører, som har flyttet mye av sin produksjon til Mexico og bruker det som base for eksport. Den mexicanske pesoen svekket seg med 2,5% etter annonseringen. At den ikke svekket seg mer er vel i tro på at Mexico vil måtte ta trusselen fra USA på alvor og gjøre konkrete tiltak for å bremse den illegale innvandringen. Økt handelskonflikt betyr mindre handel, og oljeprisen har falt kraftig, fra en topp i år på USD 74,5 den 24. april til USD 61,7 pr fat. Svakere vekst i verdenshandelen svekker også veksten i Kina, og den siste undersøkelsen fra kinesiske industribedrifter viste et fall i aktivitet til 49,4 i mai, ned fra 50,1 i april. Når indeksen er under 50 indikerer det at industrien som helhet avtar. Tidligere i år nedjusterte Kina sitt anslag for vekst i år til et sted mellom 6%-6,5%. En opptrapping av handelskrigen vil svekke veksten vesentlig. Indeksen for nye eksportordre falt fra 49,2 i april til 46,5 i mai. At kinesiske myndigheter har måtte ta over en bank for første gang på 18 år vil trolig gjøre at bankens kunder vil kunne oppleve likviditetsproblemer, samtidig som andre banker vil kunne være noe mer forsiktig med å øke utlån til bedrifter som nå blir rammet av handelskrigen. Arbeidsledigheten har steget i Kina til det høyeste nivået på 10 år, noe som bekymrer regjeringen siden det historisk er høy ledighet som har foranlediget sosial uro. Norges Bank vil heve renten 20. juni. Svak kronekurs, oppjusterte oljeinvesteringer og god fart i både oljesektoren og boligmarkedet gjør at det er bra med noe høyere renter. Vi tror det kommer en renteøkning til i høst, og at det deretter vil være lenge til neste heving. Som vi har skrevet mange ganger før så ser vi den svake kronekursen som et symptom på at det ikke er særlig attraktivt å investere i Norge for tiden, og at det er et strukturelt problem som ikke vil avhjelpes av at styringsrenten stiger litt til. Utviklingen i aksjemarkedet siden januar 2018 Kina: Shanghai indeks Kilde: SpareBank1 og Macrobonds Side 2 av juni 2019

3 EUROPA SVAK VEKST OG MER POLARISERT POLITISK Handelskonflikt og politiske spenninger har svekket optimismen blant bedrifter i Europa. Kredittveksten har stabilisert seg rundt 2% for bedrifter og 2,7% for husholdninger i hele euroområdet samlet. Ikke særlig sprekt med tanke på nullrentepolitikken som er ført. BNP veksten vil trolig blir rundt 1% i år. Valget til EU parlamentet ga økt oppslutning til både nasjonalistiske partier, til liberale og til miljøpartier, på bekostning av de tradisjonelle sentrumspartiene. Den tradisjonelle venstre-høyre akse er i nedgang, og en aner splittelser blant velgere både langs by og land, og langs innvandring og miljøspørsmålet. Partier som de Grønne og de Liberale har høy oppslutning i den urbane middelklasse. Det vil gi en mer polarisert politisk ledelse av EU fremover, og vil gjøre det vanskeligere å komme frem til kompromisser for å løse vanskelige spørsmål som migrasjon, miljø, Brexit og eurospørsmål. Økt politisk usikkerhet er nok en grunn til at investorer vil være avventende med å investere i Europa. Børsuroen i USA kom i etterkant av mellomvalget i USA, der Senatet ble politisk splittet, og en mistet flertall for en politisk retning med påfølgende nedstenging av sentraladministrasjonen. EU har vist seg som en samlet enhet i både Brexit og til en viss grad og i forhandlinger med Tyrkia i migrasjonskrisen, men enigheten har trolig vært med å svekke oppslutningen for sentrumspartiene. Vi krysser fingre for at de vil greie å enes om en felles europeisk politikk også fremover, men jo flere partier og jo lenger de står fra hverandre politisk, jo mindre sannsynlig er det at de blir enige om de store viktige reformer som må til for å styrke Europa. Særlig viktig blir valget av ny leder til EU-kommisjonen, som er EUs «regjering», og ny sentralbanksjef i ECB. Når euroen var i ferd med å bryte sammen i 2012, og det ikke var mulig å få til politiske kompromisser for å sikre overføring av kapital til landene i sør som var i krise, så var det sentralbanksjef Mario Draghi som, vel å merke ved å gå ut over sentralbankens mandat, lovet å gjøre «whatever it takes» for å redde euroen. Han manet, i tillegg til å kutte renten og tilføre banker likviditet, til strukturelle reformer for å gjøre EU mer robust i fremtiden. Slike reformer er ikke blitt gjennomført. Tvert imot har ubalansene internt i EU og euroområdet økt med migrasjonskrisen, Brexit og trusselen fra Kina. Europa er strukturelt sårbar for nye sjokk. Et enda mindre handlingsdyktig EU parlament, og en mindre handlekraftig sentralbanksjef vil gjøre sårbarheten større. At lederen av det Sosialdemokratiske partiet i Tyskland varslet sin avgang søndag, etter det dårlige valget til EU-paramentet, svekker den tyske regjeringen. Euroområdet: lav optimisme blant bedrifter Europa: økt kredittvekst, negativ i Italia og Spania Kilde: SpareBank1 og Macrobonds Fragmentert parlament vanskelig å danne koalisjon EU parlamentet har til nå vært preget av de to store politiske blokkene; en sentrum-høyre blokk (European People s Party) og en sentrum-venstre blokk (Socialits). I årets valg mistet sentrumsblokkene sitt flertall, og både nasjonalister, miljøpartier og liberale partier vant frem. Særlig stor fremgang var det for de Grønne, som fikk hele 109 kandidater. I Tyskland var det kun Angela Merkels part, Kristeligdemokratene, som fikk flere stemmer. I Frankrike ble de Grønne det tredje største partiet. Samlet økte de Grønne antall kandidater med hele 40% til 69 kandidater. Nå må de to blokkene også inkludere de liberale og de grønne for å danne flertall. Side 3 av juni 2019

4 Det kritiske tallet er 376 stemmer for å få flertall for sin kandidat til EU-kommisjonsleder. De Liberale og de Grønne sitter begge med vippemakten med sine 109 kandidater for de Liberale og 69 for de Grønne. Et flertall med en av de to tradisjonelle sentrumsblokkene og de Liberale, men uten de Grønne vil være meget sårbare for intern uenighet. Makten til de Liberale og de Grønne ligger i at det må et flertall til for å velge ny leder av EU-kommisjonen, og at EU-kommisjonen dermed må velges på en flertallsplattform. Strategien til de Grønne har til nå vært litt som for partiet Rødt i Norge, de har valgt seg ut noen få saker som de kjemper meget hardt for å vinne. En slik fanesak var å få et felles EU-tak på bonuser utbetalt til bankansatte etter krisen i De Grønne hevder nå at de er klar for å ta et større ansvar for helhetlig politikk. I programmet ønsker de Grønne å øke klimaskatter og i handelsavtaler å øke og harmonisere rettighet og krav knyttet til miljø og arbeidstagere heller enn markedstilgang. I Frankrike, Italia og UK var det de høyrepopulistiske partiene som vant frem. I Frankrike ble Marine Le Pens National Rally (NR) med knapp margin det største partiet. NR fikk 23,3% av stemmene, mens Macron fikk 22,4%. NR får samme antall kandidater som Emmanuel Macrons parti. De Grønne, som er for EU og som trolig vil foretrekke å samarbeide til venstre i EU, ble tredje største parti. De to tradisjonelle sentrumspartiene i Frankrike, som har styrt Frankrike i 50 år inntil Macron etablerte sitt parti for 3 år siden, fikk mindre enn 10% oppslutning hver. På hjemmebane må Macron gi innrømmelser til de gule vestene, og han har blant annet lovet EUR 17 mrd i skattekutt og overføringer til vanlige folk. Macrons uttalte når valgresultatet ble kjent at de burde velge en EU-kommisjonskandidat som kan bygge et robust flertall «way beyond the partisan lines» noe som ble tolket som at han ønsker et alternativ til den tyske sentrumskandidaten Manfred Weber. Macron har hatt møter med Spanias statsminister, Pedro Sanchez, fra den sosialistiske blokken, for å diskutere lederkabalen i EU. Macrons parti har 20 av representantene i EU-parlamentet. I Italia ble Matteo Salvinis the League største parti, med en oppslutning på 34,3%. Sentrum-venstre partiet Democratic Party, ble det nest største partiet med en oppslutning på 22,7%. Regjeringspartneren til the League, Five Star Movement fikk en oppslutning på 17%, et kraftig fall siden det nasjonale valget i fjor der de ble størst parti med 32% av stemmene. De to regjeringspartnerne har krevende forhandlinger foran seg på hjemmebanen, der de må gjennomføre skatteøkninger eller utgiftskutt for å unngå sanksjoner fra EUkommisjonen. Italia er økonomisk det mest sårbare av EU-landene med rekordhøy gjeld, svak vekst og sårbar banksektore. Italia har og mottatt svært mange av de immigrantene som kommer over Middelhavet fra Afrika, etter at EU betalte Tyrkia rikelig for å hindre at flyktninger i Tyrkia tar seg ut på havet. I dag kommer flest flyktninger fra Marokko, og de tar seg da over til Italia og/eller Spania. Samlet har de nasjonalistiske partiene rundt 100 av kandidatene i EU-parlamentet. I Tyskland fikk Angela Merkels CDU kun 29% av stemmene, en nedgang på 6%-poeng fra forrige valg for fem år siden. Regjeringspartner, det sosialdemokratiske partiet, SPD, fikk kun 15% av stemmene, en nedgang på nesten 12 %-poeng fra forrige EU-valg. Nedgangen for de to regjeringspartnerne vil øke spenningen i storkoalisjonen som i tysk presse betegnes som kjærlighetsløst og preget av krangel om alt fra skatt, pensjon og forsvarspolitikk. SPD har varslet at de ville ha en «midterm review» i år og evaluere resultatet av å gå i storkoalisjon med CDU. En mulighet er at SPD trekker seg fra regjeringssamarbeidet i godt tid før neste valg i Tyskland. At lederen av SPD varslet sin avgang søndag som følge av det dårlige valget, kan bety at de er på vei ut av regjeringen allerede nå. Den nyvalgte leder av CDU, Annegret Kramp-Karrenbauer, innrømmet at de har vært for dårlige til å nå ut til unge velgere, som i økende grad ønsker mer kraftfulle klimatiltak. Euroskeptisk valgseier i UK øker risiko for no-deal Brexit Etter kun å ha eksistert i 3 uker, fikk Nigel Farage s Brexit parti en oppslutning på hele 32%. Valgdeltagelsen i UK var på 37%, den nest høyeste valgdeltagelsen til et EU valg i UKs valghistorie. Partier som støttet en videre EU-medlemskap som de Grønne, de Liberale, Change UK og de skotske og walisiske nasjonalistpartiene fikk en samlet oppslutning på 41%. Theresa May s konservative parti fikk kun 9% av stemmene. Gitt den sterke valgoppslutningen for Brexitpartier blant de medlemmene av det konservative partiet som nå skal velge ny leder etter at Theresa May har trukket seg, ligger det an til at det blir en klar tilhenger av Brexit som velges. Bookmakere har Boris Johnsen som en klar førstekandidat. Boris Johnsen har varslet at om han blir ny statsminister, og EU ikke kommer opp med en bedre avtale for UK, så blir det en hard Brexit den 31. Side 4 av juni 2019

5 oktober. Valgsuksessen til Brexitpartiet gjør at Nigel Farage leder den største enkeltgruppen fra et lands parti i EU-parlamentet, med hele 29 seter det same antall seter som det tyske CDU har. Donald Trump er på vei til UK, og har gitt sin støtte til Boris Johnson og anbefalt å sende Nigel Farage for å forhandle med EU Posisjoner skal fordeles hvem blir ny sentralbanksjef? For finansmarkedet er det kanskje mest spenning knyttet til hvem som blir ny sjef i ECB. Hvis Weber ikke får topposisjonen i EU-kommisjonen, så åpner det trolig døren for Angela Merkels gamle rådgiver i årene fra , Jens Weidmann. Jens Weidmann er i dag sentralbanksjef i den tyske sentralbanken, og medlem av styret i ECB. Utfordringen for Weidmann er at han åpent har kritisert den svært stimulerende politikken til ECB siden 2012, noe som selvsagt ikke er populært i Sør-Europa. Weidmann har derfor vært på sjarmoffensiven i det siste, med taler og intervjuer der han forsvarer ECBs politikk. Vi holder en knapp på at Weidmann får jobben som ny sentralbanksjef. Selv om Tyskland ikke får noen av de to topp-jobbene i EUkommisjonen og ECB, så er det tyskere som leder både EUs finanstilsyn, den europeiske investeringsbanken og kriseverktøyene kalt The European Stability Mechanism og The Single Resulution Board. Kanskje ikke helt urimelig siden det til syvende og sist vil være Tyskland som må plukke opp størstedelen av regningen ved en krise. Svak vekst øker utfordringene fremover De siste anslag for BNP vekst i euroområdet som helhet peker mot en vekst i år på kun 1%, og det til tross for kraftig stimulering fra sentralbanken og finanspolitisk stimulering i mange euroland. Europa: Sentralbankens betalingssystem TARGET Europa: BNP vekst siden 2007 Kilde: SpareBank1 og Macrobonds Problemet i euroområdet er at landene er så forskjellige at en felles politikk treffer veldig forskjellig. Renten burde kanskje vært høyere i Tyskland, og lavere i Italia, og valutakursen burde vært sterkere i nord og svakere i sør. Som figuren over til høyre viser, så er BNP fortsatt lavere enn nivået i 2007 i Hellas og Italia, mens den er henholdsvis 15%, 10% og 7% høyere i Tyskland, Frankrike og Spania. Styrken i de ulike lands økonomi gjør at kapital strømmer fra sør til nord, noe en kan lese i sentralbankens betalingssystem, TARGET. Samlet har euroområdet et underskudd på statsbudsjettet på 0,5% av BNP, og en samlet statsgjeld på 85% av BNP, langt bedre enn USA og Japan. Men, ser en på enkeltland, så er det enorm forskjell, fra Tyskland som har et overskudd på statsbudsjettet, til Italia som nå er i konflikt med EU-kommisjonen fordi underskuddet er over 2%, samtidig som statsgjelden er 133% av BNP. EUs økonomikommissær sendte onsdag i forrige uke brev til Italia med advarsel om at de ved det høye budsjettunderskuddet har brutt vilkårene for kriselånet de fikk i fjor. Italias viseminister, Matteo Salvini, uttalte at økonomien var i ferd med å ta fart, og at han var sikkert på at de nye tallene ville gjøre at Italia ville unngå sanksjoner fra Brussel. Salvini har tatt til orde for at Italia trenger store skattekutt for å få ny fart på økonomien, men det vil ytterligere øke underskuddet på Side 5 av juni 2019

6 kort sikt og vil trolig være helt uakseptabelt for Brussel. Italias svake økonomi og desperate behov for kapital ble utnyttet av Kina tidligere i år, da Italia signerte Belt og Road initiativet til Kina. Investorer krever nå en betydelig høyere rente for å låne penger til den italienske stat enn til den tyske. Jo høyere renteutgiftene blir for Italia, jo mer av statsbudsjettet må gå til å betjene gjelden, og mindre rom blir det til stimulerende tiltak og skattekutt. Renten på en 10 års statslån i Italia er nå 2,6% mens investorer oppnår en negativ rente på 0,2% for å få lov å plassere pengene trygt i et 10 års statslån til Tyskland. På skalaen fra Tyskland til Italia og Hellas ligger de andre eurolandene, med Frankrike og Spania som en mellomgruppe. Spania er i ferd med å ta over Italias plass som den tredje viktigste økonomi etter Tyskland og Frankrike. Blir det en ny periode med stress i euroområdet, vil særlig Italia med sin store statsgjeld og svake banksektor være utsatt. Resultatet av en ny eurokrise vil trolig i første omgang bli nye runder med likviditetstilførsel og oppkjøp av statsgjeld fra sentralbanken, og forsøk på å pakke statsgjeld fra alle euroområdets medlemmer sammen til en felles euroobligasjon. Det byr Tyskland imot, og om Jens Weidmann blir ny sentralbanksjef i ECB er det lite trolig at dette virkemiddelet vil se dagens lys. Den avtroppende sjeføkonom i ECB, Peter Praet, uttalte i forrige uke at den største risikoen for veksten i Europa er en opptrapping av handelskrigen. Usikkerheten rundt videre sanksjoner og tollsatser virker lammende på investorer vilje til å investere. Sjeføkonomen forklarer at organisering av industri er svært komplekst og at ved friksjoner som tollsatser og forsinkelser, så kan det får store konsekvenser i en tid med just-in-time leveringssystemer. Det kan føre til en vente-og-se holdning blant bedriftsledere og eiere, og utsettelse av nye investeringer. Den svake veksten har økt presset på sentralbanken for å bidra med nye runder med stimuleringstiltak. Men, sjeføkonom Peter Praet advarer mot å forvente at pengepolitikken på ny kan gi lik stor suksess som tidligere i lys av populisme og mer fragmentert politisk landskap. Spissformulert sier Praet: «if your concern is about war, a rate cut of 25 basispoints won t help». ECB skal ha nytt rentemøte 6. juni, og det er mulig at sentralbanken vil starte opp å kjøpe obligasjoner igjen. Etter å ha sluttet å kjøpe flere obligasjoner, reinvesterer sentralbanken nå kun de obligasjoner som kommer til forfall. ECB bestemmer 3 forskjellige renter: Refinansieringsrenten, bankene kan låne på ukesbasis mot sikkerhet Innskuddskonto i sentralbanken, der banker plasserer penger over natten i sentralbanken, til en lavere rente enn refinansieringsrenten. I dag er innskuddsrenten på -0,2%. Over natten kredittrente (marginal lending facility), som er kreditt til en høyere rente en refinansieringsrenten. I tillegg til renten har sentralbanken de følgende virkemidler: TLTRO, langsiktig likviditet til banker APP, obligasjonskjøp. Øker sentralbankens balanse og reduseres lange renter Renteveiledning, ved hjelp av rentebane etc Det Europa trenger er strukturelle reformer for å bedre eurolandenes konkurransekraft i møte med Kina, og å redusere utgiftene til statene i møte med en raskt aldrende befolkning. I tillegg må EU i fellesskap løse migrasjonsproblemet og øke innsatsen for klima. Vi frykter at et mer splittet EU-parlament og svekket tysk regjering vil gjøre EU mye mindre styringsdyktig enn det som er nødvendig for å manøvrere i en ny krise. På den andre side har kanskje valgresultatet vært en vekker for de tradisjonelle partier, som da må svare med å endre politikk. Men, det er 5 år til neste gang det skal velges til EU-parlamentet. Det er lang tid i den tid vi er inne i nå. Side 6 av juni 2019

7 HANDELSKRIGEN TRAPPES OPP PÅ FLERE FRONTER USA har truet med å ilegge Mexico importtoll på 5% fra 5. juni om ikke Mexico trapper opp innsatsen for å stoppe illegale innvandring til USA. Med tanke på lav sats og kort tidsfrist er det svært sannsynlig at tollsatsen vil bli noe av. Det er opp til Mexico å komme med tiltak for å begrense innvandringen, og opp til USA å vurdere om de er fornøyd. USA vil trappe opp importtollen til 10% den 15. juli, 15% den 20. august, til 20% september og til 25% i oktober om ikke Mexico gjør tilstrekkelig innsats for å hindre illegal innvandring. Mexico sender umiddelbart sin utenriksminister til USA for å forhandle. USA importerte i fjor for rundt USD 350 mrd og eksporterer for rundt USD 260 mrd til Mexico. USAs handelsunderskudd med andre land har vært et hovedtema for Trump. Trump har ingen tro på multilaterale handelsavtaler, og vil heller ha bilaterale handelsavtaler. USA har åpen handelskonflikt med følgende land: Kina Mexico (importtoll innføres fra 5. juni) Japan (trussel om importtoll på biler om ikke Japan åpner for amerikanske jordbruksvarer) Europa (trussel om importtoll på biler pga jordbruksvarer, og press for å boikotte Huawei) Canada (I forhandlinger om ny handelsavtale sammen med Mexico) Konflikten med Kina handler om at USA har flyttet for mye produksjon og innovasjonskapasitet til Kina, og gjort seg svært avhengig av Kina for kritiske deler som teknologi og mineraler mm. Handelsunderskuddet mot Kina er USAs starte, og det har økt kraftig de siste 10 årene. Målet er å få flyttet produksjon tilbake til USA, og for amerikanske bedrifter å bygge opp teknologi og produksjonskapasitet igjen. Handelskrigen trappes gradvis opp, og Trump forsøker å få allierte til å bli med på å boikotte kinesisk teknologi. UK har signalisert at de kan tillate Huawei å bidra med noe ikke-kritisk teknologi inn i UKs 5G nettverk. Trump truer nå med å holde tilbake etterretningsinformasjon overfor UK om ikke UK stenger Huawei ute fra byggingen av UKs 5G nettverk. Trump skal på statsbesøk til UK, og det er ventet at Trump vil legge press på UK for å få dem til å også utestenge Huawei. Huawei har svart med å sende hjem amerikanere ansatt ved hovedkontoret i Shenzhen, Kina, og har kansellert tekniske møter med amerikanske motparter. Huawei har og satt strenge restriksjoner på ansattes mulighet til å snakke med amerikanske statsborgere. Kina har fire mulige mottrekk i tillegg til å ilegge egne tollsatser, om konflikten skulle eskalere: 1. Selge seg kraftig ned i amerikanske statsobligasjoner 2. Ramme amerikanske bedrifter i Kina 3. Redusere eksport av sjeldne mineraler, herunder batterier 4. Svekke valutakursen Nedsalg av amerikanske obligasjoner lite trolig Det kritiske spørsmål Kina må stille seg selv er at om de skal selge seg kraftig ned i amerikanske statsobligasjoner, så må de investere disse USD i noe annet. Og hva skal de kjøpe? Når renten er negativ på andre trygge rentepapirer i Tyskland og Japan, og andre lands obligasjonsmarkeder er små og illikvide sammenlignet med det amerikanske. Kina eier om lag 17% av amerikanske statsobligasjoner eid av utlendinger, og 7% av totalt utestående amerikansk statsgjeld med en beholdning på USD mrd. Selv om Kina har solgt seg noe ned i amerikanske statsobligasjoner, er det lite sannsynlig at de vil dumpe store mengder obligasjoner. I mars solgte Kina amerikanske obligasjoner for USD 20 mrd, den største månedlige nedsalg på 2 år, og det har selvsagt uroet markedet. Skulle Kina dumpe sin store beholdning av amerikanske statsobligasjoner, så vil det skape sjokk i markedet og stigende renter. Grunnen til at det er svært lite sannsynlig, er at Kina benytter obligasjonskjøpene som en måte å holde valutakursen stabil mot USD. Kina får betalt for sin store eksport i USD, og trenger å reinvestere disse dollarene tilbake i USA for å unngå at den kinesiske valutaen skal styrke Side 7 av juni 2019

8 seg. Med store begrensinger på hva Kina får lov å investere i, er det store og likvide amerikanske obligasjonsmarkedet det åpenbare valget. I dag får en betydelig høyere rente enn om en skulle investere i europeiske obligasjoner, der de trygge tyske har negativ rente. Ramme amerikanske bedrifter Å ramme amerikanske bedrifter ble aktualisert når det ble startet etterforskning av det amerikanske selskapet FedEx for angivelig å «undermining the legitimate rights and interests of Chinese clinets», og varslet fredag at de ville lage en liste over såkalte «unreliable» bedrifter. Boikott og politianmeldelser av utenlandske bedrifter er en vanlig sanksjonsmetode i Kina, og kan skape store problemer for bedriftene. I forrige uke sa Huawei at FedEc hadde sendt pakker fra Japan til USA i stedet for til Huaweis kontorer i Kina. FedEx skal ha beklaget for det de sa var en feil. FedEx uttalte etter at granskingen ble kjent at de vil samarbeide med tilsynsmyndighetene, og at deres forhold til Huawei og andre kinesiske selskaper var viktige for dem. Igjen er Huawei i kjernen av handelskonflikten mellom USA og Kina. Fra tidligere vet vi at Kina har oppfordret befolkningen til boikott av varer fra enkeltland med stor suksess. Med det nye sosiale kredittsystemet vil det kunne knyttes goder til å boikotte varer fra enkeltselskaper og land, og det vil gjøre et slikt virkemiddel ekstremt effektivt. Mineraler Kinas nye våpen? Kina har i en årrekke bygget seg opp til å ha kontroll over sjeldne mineraler som brukes i batterier, høyteknologiske komponenter brukt i alt fra magneter til instrumentpaneler, LED-lys og medisiner. I følge USAs geologiske undersøkelser hadde Kina i fjor kontroll over 71% av alle verdens sjeldne mineraler. USA var avhengig av Kina for 4 av 5 tonn import av sjeldne mineraler i perioden , og i 2018 importerte de slike mineraler for USD 160 millioner. I tillegg til Kina er Brasil, Vietnam og Russland eksportører av slike mineraler. Kina har lagt en eksporttoll på eksport av mineraler til USA på 25% som et mottiltak på amerikanske tollsatser. Når Kina for 10 år siden reduserte eksportkvoter for sjeldne mineraler ble vestens sikkerhetsmyndigheter plutselig klar over mineralers strategiske trussel. Etter at USA svartelistet Huawei, svarte President Xi med et besøk til en storprodusent av nettopp sjeldne mineraler. Det har av mange blitt tolket som et varsel om at mineraler kan bli neste «våpen» som Kina kan bruke i forhandlinger med USA. Selv om ikle USA importerer så mye direkte av slike mineraler så er de kritiske innsatsfaktorer i deler som så eksporteres til USA, eller er delkomponenter i sluttprodukt som så eksporteres til USA. USA har unntatt mineraler fra importtoll i den pågående konflikten. Batteriinnhold til elbiler produseres i Kina Den viktigste enkeltfaktor i elbilers suksess er rekkevidde, og dermed kvaliteten på batteriet. Dagens batteriteknologi benytter litiumkarbonat, og selges for nesten USD pr tonn. Etterspørselen er ventet å doble seg innen 2023 ifølge en analyse fra Volkswagen, sitert i Financial Times 23. mai i år. Produksjonen i Kina benytter litium utvunnet i Australia og Sør-Amerika, og varmer det opp til grader celsius ved hjelp av enorme kullfyrte ovner for prosessering. Kina forsyner batterier til Tesla, BMW og VW, og er dermed en svært kritisk faktor i neste generasjon elbiler. Et av de kinesiske litiumprodusentene, Ganfeng, har nylig inngått en 10 års avtale med Volkswagen. Volkswagen har som mål å utvikle 70 nye elbilmodeller de neste 10 årene, og produsere 22 millioner elbiler. I løpet av bare noen få år har Kina bygget seg opp til å bli verdens største produsent av litiumkarbonat. Ren litium kontrolleres nå 60% av Kina, mens USA produserer rundt 1%. Kinesiske eiere har kjøpt opp gruver i Australia og Sør-Amerika og bygger fabrikker i Kina for å produsere både litiumkarbonat og batterier. Den strategiske betydningen av mineraler for neste generasjon elbiler har gjort at i mai ble et felles lovforslag i parlamentet mellom republikanere og demokrater vedtatt for å øke amerikansk produksjon av litium. Den europeiske investeringsbanken har bidratt med EUR 350 millioner til et svensk initiativ for å bygge batterifabrikk i Sverige, med utvinning av litium fra Europa. Frem til 1980-tallet var USA den helt dominerende produsent av litium, i North Carolina. Deretter ble USA utkonkurrert av Chile, som i årene etter hadde to store produsenter som delte markedet mellom seg. Fra rundt år 2000 har kinesiske bedrifter gradvis kjøpt seg opp og overtatt markedet. Produsentene av litium er stort sett private kinesiske bedrifter, og ikke statseide. Så om Kina vil ramme eksport av litium og batterier mm må det skje ved at det innføres økt toll, eller reduserte eksportkvoter. Side 8 av juni 2019

9 Valuta «cracking seven?» Den kinesiske valutakursen (RMB) har svekket seg rundt 9% mot USD siden april 2018, da handelskonflikten startet. Sentralbanken har full kontroll med valutakursen, og har kun lov å bevege seg i et bånd på 2% rundt et bånd fastsatt daglig av sentralbanken. Svekkelsen siden april har grovt sett motvirket effekten av de økte importtollen, og med økt tollsatser kan det være grunn til å frykte at valutakursen vil svekkes videre for å kompensere for høyere tollsatser. Men, svekkes RMB vesentlig mer, så vil det bli ansett som valutamanipulasjon av USA og forverre klimaet for å komme til enighet. Særlig viktig er det psykologisk å holde kursen under 7,0 streken mot USD. Kina knyttet valutaen mot USD på kurs 8,28 i perioden fra midten av 1990-tallet til 2005, og behold fastkursen til tross for at mange andre asiatiske land måtte slippe sine fastkursregimer i Asiakrisen på slutten av 1990-tallet. Etter 2005 har valutakursen gradvis styrket seg til den nådde et rekordsterkt nivå mot USD under krisen i En ytterligere svekkelse av RMB kan utløse økt kapitalutgang, slik situasjonen var før Kina innførte kapitalkontroll i 2016 etter en periode med tiltagende kapitalutgang. Kina har alt å vinne på å bli enige med USA, og det kan være Kina vil komme USA i møte på G20-toppmøte i Japan i slutten av juni. Men, vi har ingen tro på at handelskonfliktene skal forsvinne helt. Det langsiktige strategiske målet om å dekoble USA og Kina vil fortsette og vil trolig bli et av de heteste tema i neste års valgkamp. For Trump har det vært et mål å få sentralbanken til å kutte renten, og i det miste få stoppet flere rentehevinger. Ved å skape kortsiktig markedsuro og svakere vekst kan sentralbanken bli tvunget til å kutte rentene, samtidig som Trump fremstår som handlekraftig overfor både Kina og Mexico. Usikkerheten rundt tollsatser og andre forhold knyttet til handel har fått mange bedrifter til å flytte produksjon hjem til USA. Jo mer usikkerhet, jo flere vil måtte ta hensyn til det ved investeringsvalg, og jo flere vil velge å flytte produksjon hjem. På sikt vil det gi flere gode jobber i USA, selv om mange på kort sikt blir rammet. Særlig hardt har det gått ut over bønder i Trumps kjernedistrikt, som har opplever dramatisk svikt i eksport av sine produkter. Om ikke de finner alternative produkter, alternative markeder eller får krisehjelp vil det kunne bli en omfattende konkursbølge blant bønder i USA. Kina ønsker å redusere den høye gjelden internt i økonomien. Bare siden 2008 har gjelden doblet seg i Kina. Samtidig er Kina redd for at veksten skal svekke seg og arbeidsledigheten stige. Historisk har perioder med økende ledighet foranlediget sosial uro og protester. Om veksten svekker mer nå, så vil det mest sannsynlig bli en ny runde med stimulering i Kina. Vi tror det vil bli i form av økte infrastrukturprosjekter, som får effekt i Kina, men som ikke får noen positiv effekt på global handel. Denne gang kan det altså bli en annen type effekt på global økonomi av økt stimulering fra Kina. Side 9 av juni 2019

10 NY RENTEØKNING FRA NORGES BANK DEN 20. JUNI I Norge er veksten tiltagende som følge av økt oljepris, som har drevet opp investeringene i oljesektoren. SSB oppjusterte i forrige uke oljeinvesteringsanslaget, og venter nå en økning i år på hele 21% fra 2018 til 2019, og en videre økning fra 2019 til 2020 på 9% til 172 mrd. Norge er et at de land i verden som har tjent mest på globaliseringen de siste tiårene. Økt handel har gitt økt etterspørsel etter olje og råvarer, og vi har kunnet importere stadig billigere varer. Dette forholdet er nå i endring. Med økt handelskonflikt bremser handel opp, og oljeprisen har falt kraftig de siste dagene. Usikkerheten rundt handel gjør at globalisering og handel bremser kraftig opp, og noen har kalt dette for Slowbalization. I perioden etter Kinas inntreden i verdenshandelen i 2001 var det populært blant en del investorer å investere indirekte i Kina, og da valgte de land, aksjer, valuta etc i land som tjente godt på Kina. Å investere i norske kroner var en slik proxy-investering i Kina. Med slowbalization er det ikke rart at investorer velger å ikke investere i norske kroner, til tross for at Norges Bank er i ferd med å justere opp rentene. En 0,25 %-poengs renteøkning betyr nesten ingenting sammenlignet med de store valutabevegelsene som har vært. Historisk har det vært en klar sammenheng at i perioder med lave renter i USA, en USD som er i en svekkende trend, samtidig som oljeprisen er høy, så har det vært attraktivt å investere i norske kroner. Når bildet nå er at vi har relativt høye renter i USA, en USD som er sterk og en oljepris som ikke er spesielt sterk, så er det ikke rart at i et slikt scenario så er det ikke attraktivt å investere i norske kroner. Den svake kronekursen gir Norges Bank rom til å normalisere rentene. God fart i både oljemarkedet og boligmarkeder, samt at gjeldsveksten fortsatt vokser raskere enn inntektsveksten taler for at rentene bør heves noe høyere. Risikoen er at kronekursen blir vedvarende svak, og at importert prisvekst tiltar. Da vil Norges Bank kanskje heve rentene mer enn det de til nå har signalisert. Vi holder en knapp på at renten vil bi hevet to ganger til i år, og at svakere vekst neste år vil gjøre at det ikke blir behov for vesentlig høyere renter etter det. Lavere renteforventninger fremover, 5y5y forward Norge: investeringer i olje og fastlandsindustrien Kilde: SpareBank 1 og Macrobonds Side 10 av juni 2019

11 Utviklingen i ulike markeder Norge Oslo børs siden 2008 Norge Oslo børs siden årsskifte 10 års statsrente Norge, Euro, USA 10 års statsrente siden årsskifte 3 måneders interbankrente (NIBOR) 3 m NIBOR siden årsskifte Oljeprisen siden 2008 Oljeprisen siden årsskifte Kilde: SpareBank1, Macrobonds Side 11 av juni 2019