Porsgrunn kommune Byutvikling

Transkript

1 Porsgrunn kommune Byutvikling Bane NOR drift Lars Tangerås Deres ref. Vår ref. Dato 16/ Etterbruk av Vestfoldbanens parsell Eidanger - Larvik grense. Porsgrunn kommunes svar på Bane NORs tilbud om kommunal overtakelse av jernbanestrekningen Viser til brev, dat fra Jernbaneverket (nåværende Bane NOR) med tilbud til Porsgrunn kommune om kjøp av den kommende nedlagte jernbanestrekningen Eidanger Larvik grense. 8. februar 2018, sak 2/18, vedtok Bystyret at kommunen overtar den kommende nedlagte jernbanestrekningen Eidanger/Moheim Kjølsrød bru for å etablere tursti øst for Våtekleiv og for å etablere en fullverdig gang- og sykkelveg videre nordover til Kjølsrød bru. Kommunen overtar ikke jernbanestrekningen Kjølsrød bru Larvik grense. Kommunen er positiv til at Statens Vegvesen vurderer om deler av strekningen kan inngå i en framtidig nasjonal sykkelrute (riksveg). Bystyresakens dokumenter, inkl. sentrale vedlegg, er lagt ut på under «Lokalpolitikk» og «Høringer». Dokumentene er også lagt ut på Servicesenteret i Storgata 153. Med hilsen Annette Finnerud Virksomhetsleder Byutvikling John Lium Saksbehandler Brevet er godkjent elektronisk. Vedlegg. Postadresse Porsgrunn kommune Postboks Porsgrunn Besøksadresse Rådhusgata PORSGRUNN Telefon: Epost: postmottak@porsgrunn.kommune.no Bankgiro: Org.nr.:

2 - Vedtak og saksframlegg i bystyresak 2/18 Mottakere: BANE NOR SF, Postboks 4350, 2308 HAMAR Bane NOR drift, Lars Tangerås NORGES STATSBANER AS, Postboks 1800 Sentrum, 0048 OSLO Bane NOR Eiendom, Marianne Bakken Fylkesmannen i Telemark, Postboks 2603, 3702 SKIEN Statens Vegvesen Region Sør, Postboks 723 Stoa, 4808 ARENDAL Telemark fylkeskommune, Postboks 2844, 3702 Skien Kopi til: ANDREASSEN TERJE, BJØRKEDALVEGEN 540, 3948 PORSGRUNN ANFINDSEN BERIT MARIA, ULLERSMOVEGEN 13 E, 2040 KLØFTA ATKOCAITIS TADAS, KJOSEVEIEN 583, 3268 LARVIK BERGH JOHAN, KROKLIVEIEN 8 B, 0584 OSLO BREKKLING HENRIK, BJØRKEDALVEGEN 316, 3948 PORSGRUNN BUER ANNE GRETHE, BJØRKEDALVEGEN 586, 3948 PORSGRUNN Buer Entreprenør AS, Floodmyrvegen 23 BUER MARTIN, BJØRKEDALVEGEN 590, 3948 PORSGRUNN BUER SVEIN, BJØRKEDALVEGEN 588, 3948 PORSGRUNN CHRISTENSEN SOLVEIG MARIE, SKAUGENSGATE 22, 3911 PORSGRUNN Eidanger Skogeierlag, v/svein Eggen, Markavegen 632, 3947 LANGANGEN ERIKSEN LEIF-CHRISTIAN, BJØRNEMYR TERRASSE 9 A, 1453 BJØRNEMYR FAYE MARIANNE, BJØRKEDALVEGEN 47, 3948 PORSGRUNN FLOGSTAD BJØRN ANDERS, BJØRKEDALVEGEN 303, 3948 PORSGRUNN Forum for Natur og friluftsliv, Torstein Fjeld, Pb 3089, 3707 SKIEN FOSSE OVE ANDREAS, BJØRKEDALVEGEN 234, 3948 PORSGRUNN FREDHEIM ARVID INGOLF, OKLUNGVEGEN 26, 3948 PORSGRUNN FRIBERG RAGNAR, BJØRKEDALVEGEN 496, 3948 PORSGRUNN GRAVA KAREN SOFIE, MULE 10, 3944 PORSGRUNN Grenland Friluftsråd, pb 3004, Handelstorget, 3707 SKIEN GRYTHE STINE MARIE, BJØRKEDALVEGEN 316, 3948 PORSGRUNN HALOS EIENDOM AS, Bjørkedalvegen 55, 3948 PORSGRUNN HALVORSEN KARIN L AAS, STRANDEN 83, 0250 OSLO HARANG LARS MARIUS, BJØRKEDALVEGEN 250, 3948 PORSGRUNN HASLER EGIL, GIMLEVEGEN 5, 3915 PORSGRUNN HAUGESAG LISBETH KRISTINE, BJØRKEDALVEGEN 53, 3948 PORSGRUNN HOGSTAD TONE LILL, GRENMARSVEGEN 5, 3912 PORSGRUNN HØIBERG ÅSHILD, KJOSEVEGEN 94, 3948 PORSGRUNN IMMERSTEIN EIVIND, OKLUNGVEGEN 27, 3948 PORSGRUNN IMMERSTEIN HILDE VINJE, OKLUNGVEGEN 27, 3948 PORSGRUNN JACOBSEN MARIUS, OKLUNGVEGEN 1, 3948 PORSGRUNN JACOBSEN TORBJØRN, OKLUNGVEGEN 30, 3948 PORSGRUNN JAKOBSEN ARNHILD K, BJØRKEDALVEGEN 354, 3948 PORSGRUNN JENSEN BJØRN HARALD K, BJØRKEDALVEGEN 318, 3948 PORSGRUNN JOHANSEN TOM GUSTAV, LIGATA 16 A, 3912 PORSGRUNN JOHNSEN ESPEN, KJOSEVEGEN 12, 3948 PORSGRUNN KITTILSEN KRISTIN M AAS, GRAVAVEGEN 144, 3940 PORSGRUNN KLEVJER BJØRN, KROKENVEIEN 1840, 3760 NESLANDSVATN Kommunalt samarbeidsråd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, v/ragnar Anundsen, Konvallveien 39, 3925 PORSGRUNN KRISTIANSEN GERD HASSLER, DØVIKMOEN 27, 3949 PORSGRUNN KVERNDALEN HILDEGUNN, BJØRKEDALVEGEN 700, 3948 PORSGRUNN KVERNES BJØRN, MAIGULLVEGEN 2, 3734 SKIEN KAASA KJELL, BJØRKEDALVEGEN 640, 3948 PORSGRUNN KÅSA TORSTEIN RUBEN, LIDVEGEN 14, 3719 SKIEN LUNDE ANDERS BØHLE, BJØRKEDALVEIEN 385 A, 3948 PORSGRUNN LUNDE ANDERS JOHNSEN, BJØRKEDALVEGEN 230, 3948 PORSGRUNN LUNDE JONAS KVERNDALEN, BJØRKEDALVEGEN 589, 3948 PORSGRUNN 2

3 LUNDE KARI-ANITA K, BJØRKEDALVEGEN 700, 3948 PORSGRUNN LUNDE ODD HANS, BJØRKEDALVEGEN 248, 3948 PORSGRUNN LUNDE TORE, NYSTRANDVEGEN 123, 3944 PORSGRUNN LUNDE VEGARD, BJØRKEDALVEGEN 201, 3948 PORSGRUNN LØVER DAG RUNE, BJØRKEDALVEGEN 49, 3948 PORSGRUNN LØVÅS STINE GUNDERSEN, ÅBY VED,VALLEVEIEN 10, 3967 STATHELLE LØVÅSEN ODD SVEIN, BJØRKEDALVEGEN 532, 3948 PORSGRUNN MOHEIM NÆRINGSEIENDOM AS, c/o Baze Technology AS,Postboks 1124, 3905 PORSGRUNN NILSEN ROLF, BJØRKEDALVEGEN 298, 3948 PORSGRUNN Norges jeger- og fiskerforbund, Bøgata 8, 3800 BØ I TELEMARK NOWBUTH JOHN-EINAR, RØYVEGEN 153, 3742 SKIEN NVE, Region sør OLSEN TOR ERIK BERGSTRØM, BJØRKEDALVEGEN 130, 3948 PORSGRUNN OMSLANDSETER HELGE, BJØRKEDALVEGEN 722, 3948 PORSGRUNN PEDERSEN ANN KRISTIN K, FLESAHAUGVEGEN 17, 3882 ÅMDALS VERK Porsgrunn kommune, Barn og unge, v/tollef Stensrud, pb 128, 3901 PORSGRUNN Porsgrunn kommune, barnerepresentanten, v/ivar Realfsen, pb 128, 3901 PORSGRUNN Porsgrunn kommune, Bygg og eiendomsdrift, v/terje Madsen, pb 128, 3901 PORSGRUNN Porsgrunn kommune, Eldrerådet, v/åsne Rongved, pb 128, 3901 PORSGRUNN Porsgrunn kommune, Geodata, v/øyvind Bakken, pb 128, 3901 Porsgrunn Porsgrunn kommune, kommunalteknikk, v/torbjørn Krogstad, pb 128, 3901 PORSGRUNN Porsgrunn kommune, Kultur, Idrett og fritid, v/mariann Eriksen, pb 128, 3901 PORSGRUNN Porsgrunn og omeng Turistforening, v/lisbeth Fines RAUDYS ORESTAS, BREIDABLIKKVEIEN 17, 3277 STEINSHOLT RIPEL EIENDOM DA, Lusevjaveien 7, 3055 KROKSTADELVA SCHIA AS, Eikornrødvegen sør 113, 3713 SKIEN SETHRE KÅRE, KJOSEVEGEN 14, 3948 PORSGRUNN SILJAN PER-ANDERS, BJØRKEDALVEGEN 430, 3948 PORSGRUNN SKAUTVEDT THOR, BJØRKEDALVEGEN 14, 3948 PORSGRUNN SKAUTVEDT AASE, VESTRE HAUGEN 78, 1054 OSLO SKIFJELL HALVARD, BJØRKEDALVEGEN 538, 3948 PORSGRUNN SKOGLUND SONDRE, BJØRKEDALVEGEN 498, 3948 PORSGRUNN SUNDBERG KJELL ERIK, BJØRKEDALVEGEN 138, 3948 PORSGRUNN SØRENSEN HILDE, BORGESTADHOLMEN 64, 3712 SKIEN SØRLI ÅSE GRETE, ELGSTIEN 30, 4637 KRISTIANSAND S TD EIENDOM AS, c/o Einar Flåtelien,Arbeidergata 7, 3715 SKIEN TOMALA PATRICK IRENEUSZ, BJØRKEDALVEGEN 51, 3948 PORSGRUNN TORJUSSEN KNUT, HAUGSÅSSTIEN 2 C, 3713 SKIEN TRESCHOW MICHAEL STANG, POSTBOKS 15 FRITZØE BRYGGE, 3285 LARVIK VERSVIK ARILD, BJØRKEDALVEGEN 365, 3948 PORSGRUNN VAAG THOMAS, TROLLDALVEIEN 29, 3967 STATHELLE WERNER RØNNAUG LØVER, BJØRKEDALVEGEN 81, 3948 PORSGRUNN AAS BENTE LOUISE, MARIDALSVEIEN 128 A, 0461 OSLO AAS ELLEN WENCHE, KIRKEVEIEN 95, 0361 OSLO AAS ELSE MARGRETHE, KRISTTORNVEGEN 21, 5583 VIKEDAL AAS HALVOR MARTIN, OSPESTIEN 4, 3961 STATHELLE AAS HANS JACOB, SKOGLIVEGEN 24, 3940 PORSGRUNN AAS MARIT HELENE, LEGEBROTET 10 B, 5412 STORD AAS SIGURD ERIK, V/ADV.GEIRR FRØNES,POSTBOKS 23, 3901 PORSGRUNN AASLAND BARBRO HELEN, KROKENVEIEN 1840, 3760 NESLANDSVATN AASLAND WIWIJAN HELENA, BJØRKEDALVEGEN 41 B, 3948 PORSGRUNN AASLAND WIWIJAN HELENA, BJØRKEDALVEGEN 41 B, 3948 PORSGRUNN JACOBSEN WENCHE, OKLUNGVEGEN 30, 3948 PORSGRUNN Larvik kommune, Chanette Hoffmann Fyhn Brann og feiervesenet, Jon Erik Bergenddahl Telemark Bondelag, Jan Thorsen Tore Bø Ragnar Georg Stokke Grenland Landbrukskontor, Postboks 158, 3701 Skien Eidanger Bondelag, Høgsetvegen 22, 3914 PORSGRUNN 3

4 Larvik kommune, Postboks 2020, 3255 LARVIK Jordvernforeningen i Telemark, Lidvegen 14, 3719 SKIEN Telemark Turistforening, Postboks 3089, 3707 SKIEN Naturvernforbundet i Grenland, Vetle Mules veg 16, 3944 PORSGRUNN Tore Buer, Bjørkedalvegen 590, 3948 PORSGRUNN 4

5 Saksprotokoll Etterbruk av Vestfoldbanen Eidanger - Larvik grense, Bane NORs tilbud om kommunal arealovertakelse Arkivsak-dok. 16/06415 Saksbehandler John Lium Behandlet av Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 2 B st ret /18 Formannskapets vedtak/innstilling A Porsgrunn kommune overtarjernbanearealene fra Eidanger/Moheim opp til Kjølsrød bru. Dette for å etablere en tursti på strekningen fra driftsvegundergangen på Moheim og østover til Våtekleiv, og for å etablere en fullverdig gang- og sykkelveg på strekningen fra Våtekleiv til Kjølsrød bru. Gang og sykkelvegen skal i vest kunne kobles til en gang og sykkelveg-lenke fra kryssområdet med Fylkesveg 32 i sør. B Vilkår for kommunal overtakelse av jernbaneareal skal være: a. Eventuelle juridiske krav om overtakelse avjernbanearealer fra eiere av eiendommer langs jernbanetraséen, eller andre, skal avklares og håndteres av Bane NOR. b. Bane NOR skal undersøkejernbanefyllingene for eventuelle forurensninger og skal ha ansvar for at eventuelle forurensede masser blir forsvarlig håndtert. Kommunen skal ikke belastes med kostnader ved slik håndtering av forurensede masser. c. Gjerder langs jernbanearealene skal fjernes for Bane NORs regning. C Porsgrunn Kommune overtar ikkejernbanestrekningen fra Kjølsrød bru til Larvik grense. Bystyret har behandlet saken i møte sak 2I18 Møtebehandling Tord Samdal fremmet følgende nytt punkt D: Porsgrunn Bystyre er positive til at Statens Vegvesen vurderer om deler av strekningen kan inngå i en fremtidig nasjonal sykkelrute (riksveg). Adrian Ness Løvsjø fremmet utsettelsesforslag slik: Saken utsettes i påvente av forhandlinger som pågår med tomteeiere Anne Karin Hansen fremmet følgende fellesforslag fra H FrP*SP*BhP'Rr adtv"v side 1 av 2

6 De prinsipielle sidene hva gjelder finansiering ved gang- og sykkelvei tilknyttet boligområdene, tas opp som egen sak i formannskapet. Votering Adrian Ness Løvsjøs utsettelsesforslag fikk 20 stemmer og falt. Formannskapets innstilling ble enst vedtatt, Tord Samdals forslag til nytt punkt D ble vedtatt med 38 mot 11 stemmer. Fellesforslag fra Anne Karin Hansen enst vedtatt. Bystyrets vedtak A Porsgrunn kommune overtarjernbanearealene fra Eidanger/Moheim opp til Kjølsrød bru. Dette for å etablere en tursti på strekningen fra driftsvegundergangen på Moheim og østover til Våtekleiv, og for å etablere en fullverdig gang- og sykkelveg på strekningen fra Våtekleiv til Kjølsrød bru. Gang- og sykkelvegen skal i vest kunne kobles til en gang- og sykkelveg-lenke fra kryssområdet med Fylkesveg 32 i sør. B Vilkår for kommunal overtakelse av jernbaneareal skal være: d. Eventuelle juridiske krav om overtakelse av jernbanearealer fra eiere av eiendommer langsjernbanetraséen, eller andre, skal avklares og håndteres av Bane NOR. e. Bane NOR skal undersøke jernbanefyllingene for eventuelle forurensninger og skal ha ansvar for at eventuelle forurensede masser blir forsvarlig håndtert. Kommunen skal ikke belastes med kostnader ved slik håndtering av forurensede masser. f. Gjerder langs jernbanearealene skal fjernes for Bane NORs regning. C Porsgrunn Kommune overtar ikkejernbanestrekningen fra Kjølsrød bru til Larvik grense. D Porsgrunn Bystyre er positive til at Statens Vegvesen vurderer om deler av strekningen kan inngå i en fremtidig nasjonal sykkelrute (riksveg). De prinsipielle sidene hva gjelder finansiering ved gang- og sykkelvei tilknyttet boligområdene, tas opp som egen sak i formannskapet. side 2 av 2

7 Porsgrunn Byutvikling kommune Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler John Lium Saksgang Møtedato Formannskapet B s ret Etterbruk av Vestfoldbanen Eidanger - Larvik grense, Bane NORs tilbud om kommunal arealovertakelse Rådmannens innstilling: A. Porsgrunn kommune overtar jernbanearealene fra Eidanger/Moheim opp til Kjølsrød bru. Dette for å etablere en tursti på strekningen fra driftsvegundergangen på Moheim og østover til Våtekleiv, og for å etablere en fullverdig gang- og sykkelveg på strekningen fra Våtekleiv til Kjølsrød bru. Gang- og sykkelvegen skal i vest kunne kobles til en gang- og sykkelveg-lenke fra kryssområdet med Fylkesveg 32 i sør. B. Vilkår for kommunal overtakelse av jernbaneareal skal være: a. Eventuelle juridiske krav om overtakelse av jernbanearealer fra eiere av eiendommer langs jernbanetraséen, eller andre, skal avklares og håndteres av Bane NOR. b. Bane NOR skal undersøke jernbanefyllingene for eventuelle forurensninger og skal ha ansvar for at eventuelle forurensede masser blir forsvarlig håndtert. Kommunen skal ikke belastes med kostnader ved slik håndtering av forurensede masser. c. Gjerder langs jernbanearealene skal fjernes for Bane NORs regning. C. Porsgrunn Kommune overtar ikke jernbanestrekningen fra Kjølsrød bru til Larvik grense. Vedlegg: 1. Dokumentliste, dat Oversiktskart 3. Jernbaneverkets tilbudsbrev. dat Statens avhendingsinstruks 5. Formannskapssak 54/16 6 Kart over Bane NORs eiendommer 7 Asplan Viaks mulighetsstudie med kostnadskalkyle 8 Kostnadsoverslag for tre alternativer 9. Bane NORs bilder av bruer/underganger m.m. 10. Kart som viser kryssende veger over/under banetraséen 11. Kommunens informasjonsskriv, dat Innkomne innspillluttalelser til etterbruk av jernbanearealene Kommunens oppsummering og kommentarer til innkomne innspill/uttalelser 14. Andre relevante dokumenter 1. Bakgrunnlprosess Dokumentnr.: 16/ side 1 av 12

8 1.1 Bakgrunn Vestfoldbanens strekning mellom Larvik og Eidanger ble åpnet i Banen ble ombygd fra smalsporet til normalsporet jernbane i Banestrekningen legges ned når ny dobbeltsporet trasé mellom Farriseidet og Porsgrunn åpnes høsten Porsgrunn kommune er forespurt av Bane NOR om å vederlagsfritt overta jernbanearealene mellom Eidanger og Larvik grense. når banestrekningen nedlegges. Kommunen må gi tilbakemelding ved årsskiftet 2017/2018. Dersom kommunen ikke ønsker å overta hele. eller deler av. den ca. 13 km lange banestrekningen, vil Bane NOR selge arealene i henhold til Statens avhendelsesinstruks. :-. -;..'.- (ally- F - Au.Vfllckleiv- ' = 4' [ :. 'A,......,-.... ' '... * käwt- ' =]. K nisridhfvntadåseny'. \ «.. ' " " '». ' Momma-1:911 skole:: Kafé. Norda'IjB uer sør) ".. ' ",i. -' '- Oversiktskart over kommende nedlagt jernbanetrasé 1.2 Bane NOR sitt tilb I skriv dat tilbyr Jernbaneverket (nåværende Bane NOR) Porsgrunn kommune å overtajernbanearealene mellom Eidanger/Moheim og Larvik grense. Skriv med likelydende tilbud for strekningen sør for fylkesgrensa ble samtidig sendt til Larvik kommune. Bane NOR har spesifisert at de vil fjerne all jernbanetekniske installasjoner. som skinner og sviller med mer. De vil også legge på et lag med subbus egnet for gange/sykling på traséen. Bane NOR vil ikke gjøre noe med eksisterende bruer og underganger som krysser banetraséen ved en avhending. Ved bruk av arealene til infrastrukturformål. som f.eks. gang- og sykkelveg/tursti. vil kommunen kunne overta arealene vederlagsfritt. Dersom kommunen ikke ønsker å overta jernbanearealene. vil disse bli solgt på det åpne marked. Kommunen har også anledning til å overta deler avjernbanearealene. Frist for å ta stilling til dette tilbudet ble satt til Bane NOR har nå utvidet denne fristen til rett over årsskiftet 2017/ Prosess Dokumentnr.: 16/ side 2 av 12

9 Jernbaneverket igangsatte i 2000 et reguleringsplanarbeid for ny trasé Farriseidet Porsgrunn, og det ble samtidig igangsatt reguleringsplanarbeid for etterbruk av strekningen Larvik grense Eidanger. Dette etterbruksplanarbeidet ble ikke fullført. Etter at kommunen fikk tilbudet om arealovertakelse høsten 2015 ble det avhold flere møter med Larvik kommune, samt begge fylkeskommunene og fylkesmannen i Telemark. Hensikten var å få belyst de ulike sidene ved etablering av en form av «friluftslivskorridor» mellom Farriseidet og Eidanger. Rådmannen la fram en sak for Formannskapet i juni 2016 (FS 54/16). Sentralt i denne saken var at det måtte legges til rette for medvirkning fra berørte interesser, og at det måtte utarbeides en mulighetsstudie der det bl.a. måtte belyses hva etablering og drift av en turstiforbindelse vil medføre av kostnader. Kommunen engasjerte Asplan Viak AS til å utarbeide denne mulighetsstudien. I forbindelse med arbeidet, arrangerte Porsgrunn og Larvik kommuner en befaring for administrasjonene, politikere og representanter fra berørte interesser med tog langs hele jernbanestrekningen. Kommunen fikk underveis flere innspill, blant annet fra berørte interesser om jord- og skogbruksmessige forhold. Den arrangerte kommunen et orienteringsmøte med grunneierne langs jernbanetraséen. Forsamlingen ga uttrykk for at kommunen må legge forholdene bedre til rette for jord- og skogbruksnæringa, og atjernbanearealene bør tilbakeføres til de eiendommer som hadde avgitt jernbaneareal. De var generelt skeptiske til en tursti på traséen. Kommunen orienterte i skriv datert , og i kunngjøringsannonse , om det igangsatte arbeidet. Her ble det tydelig bedt om innspill fra alle med synspunkter på etterbruken av banestrekningen. Den ble det avholdt en befaring der representanter for Telemark Bondelag, Eidanger Bondelag, Eidanger skogeierlag, Bjørkedalen Vel, og kommunale representanter deltok. Den arrangerte kommunen en «åpen kontordag» på Porsgrunn Bibliotek for å orientere om, og å få innspill til, etterbruken. Det har vært avholdt møter med Larvik kommune, og kommunen har hele tiden hattjevnlig dialog med Bane NOR. På grunn av Bane NORs tidsfrist og kommunens kapasitet, har en ikke klart å holde det nivå på prosessen som skissert i FS 54/16. Dialog med Larvik kommune viser at de også har hatt tilsvarende utfordringer. Administrasjonen mener likevel at de viktigste argumentene og innspillene er belyst, og legger fram en sak til politisk behandling innen fristen. Dersom kommunen ønsker å overta arealene, kan det også tas forbehold på punkter som en ikke har avklart tilstrekkelig pr. i dag. 2. Viktige tema ved vurdering av eventuell kommunal overtakelse av jernbanestrekningen. Behovet for en sammenhengende tursti Eidanger/Moheim Larvik grense. Behovet for lokale gang- og sykkelvegforbindelser. Behovet for bedring av vilkårene for jord- og skogbruksnæringa. Eventuell forurensningsfare fra banelegemet/jernbanefyllingene. Sikkerhet ved ferdsel langs en tursti på banetraséen. Jernbanehistoriske interesser 0 Valg av opparbeidingsstandard ved ferdsel på banetraséen. Etappevis opparbeiding av en tursti - Mulig økt forurensning til Farris som drikkevannskilde - Nødvendige oppryddingstiltak ved nedleggelse av jernbanestrekningen - Kostnader for kommunen ved en arealovertakelse ** 1" Muligheterforøkonomiskstøtte frastatlig/regionalt*hold**. Larvik kommunes avgjørelse. Forbehold som kommunen kan ta ved eventuell arealovertakelse. Eventuelt behov for utarbeidelse av reguleringsplan Dokumentnr.: 16/ side 3 av 12

10 3. lnnkomne innspill etter kommunens annonse om etterbruksarbeidet Etter at kommunen i annonse orienterte om arbeidet med etterbruk av banetraséen. og samtidig ba om innspill, kom det inn 19 innspill/uttalelser. 5 av disse innspillene er fra offentlige instanser. Det har også kommet inn mange uttalelser/synspunkter om etterbruken av banetraséen tidligere i prosessen De fleste innspillene omhandler behovet for bedring av vilkårene for jord og skogbruksnæringa. I tillegg er det innspill om etterbruk knyttet til rekreasjon, som for eksempel tursti/sykkelsti. Oversikt over innkomne innspill med administrasjonens kommentarer er vist i vedlegg 13. INNKOMNE UTTALELSER I INNSPILLPERIODEN FORDELT PÅ TEMA Tema Antall innspill med tema omtalt Tilbakeføring av baneareal til landbruksformål Behov for forbedring av jordbruksareal Ansvar for fjerning av event. forurensning Fjerne/modernisere bruer Juridiske rettigheter/plikter Rydding av vegetasjon langs traséen Ulemper ved ferdsel langs en tursti Behovet for turstier er i dag dekket Muli hetsstudie er for lite omfattende Kostnadsoversla et er for usikkert Sikkerhetsutfordrin er ved tursti Bane NORs oppryddingsansvar er uklart Forbedring av kryss med FV32 Positiv holdning til tursti Unikt tilbud for å sikre areal for tursti Annet O WO HNHHNHHNNO NU I 0 Tabell som viser sentrale tema omtalt i innkomne uttalelser 4. Viktige temaer av betydning for kommunens valg om eventuell arealovertakelse 4.1 Behovet for en sammenhen ende tursti Eidan ertmoheim Larvik rense En tursti i dagens jernbanetrasé vil gi kommunen et tilbud som kan bli til en fordel for kommunens innbyggere. Det bor mange mennesker i Eidanger-området, og det er lett atkomst til Eidanger/Moheim fra andre deler av kommunen. En sammenhengende tursti vil bli et nytt tilbud som kan gi opplevelsesverdier og helsegevinster for mange mennesker. Ved at turstien i banetraséen blir universell utformet, vil den være godt egnet for bevegelseshemmede. For ulike former for trening vil også en slik lang og sammenhengende tursti være attraktiv. For barn og unge vil en tursti generelt sett også kunne bli et positivt tilbud, ikke minst fordi en tursti vil fungere som en ferdselsåre gjennom bygdene. Dersom det i Larvik etableres en tilsvarende tursti, vil regionen få en sammenhengende «turstilenke» mellom Grenland og kyststien langs Vestfoldkysten. Selv om store deler av traseen slynger seg gjennom jordbrukslandskapet, vil deler av strekningen gå gjennom skogsområder med begrenset utsikt. Store avstander gjør kanskje også strekningen mer attraktiv for syklende enn gående. 4.2 Behovet for lokale an - 0 s kkelve forbindelser Bygdene Bjørkedalen og Oklungen er sparsomt befolket (ca.450 innbyggere), og det er ikke offentlig skole, barnehage eller dagligvarebutikk i området. Bygdene har et aktivt idretts- og foreningsliv. Disse forhold, samt at det er lite trafikk på Fvl, har medført at trafikksikkerhetstiltak langs fylkesvegen ikke har vært prioriterti konkurransen om trafikksikkerhetsmidlene med mer Dokumentnr.: 16/ side 4 av 12

11 tettbygde deler av kommunen. Årsdøgntrafikken (ÅDT) er på 1130 på Moheim, og 530 ved Siljan bru). Det er spesielt strekningen fra Moheim opp til de nye og de planlagte boligområdene ved Kvestadåsen behovet for gang- og sykkelveg er størst. På denne strekningen ligger det godt til rette for at banetraséen kan benyttes til dette formålet. Behovet for gang og sykkelveg videre opp til tidligere Bjørkedalen skole er også til stede, men for boligområdene ved Kvestad vil ikke en gang- og sykkelveg på banetraséen videre nordover framstå som den mest naturlige gang- og sykkelruten sammenlignet med å benytte fylkesvegen. Et regulert fortau i «reguleringsplan for Fylkesveg H-1 Bjørkedalsvegen fra Bjørkedalen skole til Siljan» (godkjent ) har aldri blitt realisert. Ifølge Statens vegvesen er bakgrunnen for dette at midler til bygging av parsellen ikke kom høyt nok på vegvesenets prioriteringslister. 4.3 Behovet for bedrin av vilkårene for 'ord 0 sko bruksnærin a l Bjørkedalen er det både gode jordbruksressurser og et aktivt jordbruksmiljø hvor unge brukere satser på videreutvikling av sine bruk. To av Porsgrunns fire husdyrbrukere har gårder i Bjørkedalen. og det er opplyst at det er ca. 700 daa med fulldyrka mark som drives aktivt. Deler av dette er leiejord. Administrasjonen er blitt fortalt av de lokale bøndene at noe jordbruksareal langs banetraséen er vassjukt på grunn av manglende vedlikehold av stikkrenner langs og under jernbanefyllingene. Ved å fjerne banelegemet i de mest sammenhengende jordbruksområdene. kan bøndene oppnå fordeler som bedre arrondering, bedre drift og større avlinger. En utfordring vil bli selve jernbanefyllingene/banelegemet. som Bane NOR ikke vil fjerne. Det kan også vurderes om man kan legge om traséen i områder med mye dyrka mark, og slik oppnå både fordelene med bedre arrondering, samt en sammenhengende tursti. Det ville da kinke være mest aktuelt at det var de som fikk fordelene også var de som måtte gi grunn til ny trase. Når det gjelder hensynet til skogbruksinteressene er de største utfordringene å komme til skogsarealene med dagens skogsmaskiner. 4.4 Eventuell forurensnin sfare fra banele emetfernbane llin ene Generelt sett kan fyllingene både bli til fordel og ulempe. Dersom fyllingene skal fjernes. og det viser seg at de inneholder forurensninger (kreosot), blir de en stor utfordring (i tillegg til at de vanskeliggjør kryssing og vanskeliggjør drenering). Er de fri for forurensninger kan de også bli en ressurs. f.eks. ved bygging av driftsveger og annen næringsrelatert oppfylling. Det er Bane NOR som må kartlegge eventuell forurensning før en overtakelse. og det må avklares hvem som har et eventuelt forurensningsansvar. 4.5 Sikkerhet ved ferdsel lan 3 en tursti å banetraséen Det er helt sikkert at dagens jernbanetrasé har strekninger med både ras og skredfare (både stein og is). Traséen ligger også på strekninger med bratte og høye skråninger ned mot lavereliggende terreng eller vann.formelt er det stor forskjell på sikkerhetskravene for en tursti sammenlignet med kravene til en turveg. En tursti kommer i samme kategori som en oppmerket sti i utmark der de gående/syklende selv i stor grad må vurdere eventuell risiko, mens en turveg skal være trygg for gående/syklende. l denne saken er det valgt tursti som fremtidig bruk. Den eneste tunnelen på strekningen i Porsgrunn må være avstengt i perioden før sikring er gjennomført. 4.6 Jernbanehistoris Ved en eventuell kommunal overtakelse må det vurderes om det erjernbanetekniske installasjoner langs traséen som bør stå igjen som jernbanehistoriske kulturminner. Det kan f.eks. være aktuelt å samle disse på enkelte steder sammen med orienteringstavler om historien for denne del av Vestfoldbanen. Dette bør avklares nærmere med Telemark fylkeskommune ved en eventuell overtakelse. 4.7 Val av standard ved ferdsel å banetraséen Det er så langt forutsatt at en standard som tursti med bredde 1,8 m bør være tilstrekkelig for å kunne ferdes langs traséen ved gange og tursykling. Dersom det senere viser seg å være behov og økonomi for å øke bredden. vil dette være mulig gjennomføre. Det vil være mulig å ferdes på traséen straks den er gruslagt Dokumentnr.: 16/ side 5 av 12

12 4.8 Muli økt forurensnin til Farris som drikkevannskilde Virksomhet for kommunalteknikk vurderer at ferdselen på en tursti inn mot Farris ikke representerer noen spesiell fare for den framtidige drikkevannskvaliteten. 4.9 Tekniske installas'oner o stikkrenner ved nedle else av 'ernbanestreknin en Bane NOR orienterer om at tilbudet til kommunen om arealovertakelse innebærer at de vil la tekniske installasjoner bli stående. Dette gjelder også bruer og underganger. Kommunen vil ved en eventuell overtakelse bli eier av disse tekniske installasjonene. Tilgrensende grunneiere har uttalt at de ønsker å fjerne og/eller modernisere disse, og at jernbanefyllinger som krysser dyrka mark blir fjernet. Slik administrasjonen ser det er den beste langsiktige løsning at alle vegbruer/underganger fjernes, og at vegkryssingene bygges om til kryssinger i plan. Slik Bane NORs tilbud framstår, vil kommunen måtte overta ansvaret for bruene. og vedlikeholdet av disse fram til at kryssinger i plan blir bygd. Videre er det fra grunneiersiden uttrykt bekymringer om at manglende vedlikehold, spesielt av stikkrenner/grøfter, har medført store landbruksmessige problemer og hindringer for næringsmessig videreutvikling. Det er en forventning om at dette må ordnes opp i ved nedleggelsen av banen. Bane NOR behøver en strekning på ca. 400 m nord for Fylkesveg 32 på Moheim til lagring av materiell/utstyr. Strekningen som kan avhendes starter ved dagens driftsvegundergang nord for gnr 43/bnr 459, dvs. ca. 400 rn vest for fylkesvegbrua ved Våtekleiv Kostnader for kommunen ved en arealovertakelse lasplan Viaks «mulighetsstudie med kostnadskalkyle», sist revidert , er det beregnet to konkrete alternativer for gang- og sykkelveg/tursti fra fylkesvegbrua ved Våtekleiv til Larvik grense. Her er lagt til grunn at alle kryssende gårdsveger/driftsveger i bruer skal fjernes og erstattes med plankryssinger tjenlig for dagens kjøretøyer/landbruksmaskiner. En tursti i banetraséen er planlagt med 1,8 m bredde og gang- og sykkelvegen vil få 3 m bredde. Alternativ 1 i Asplan Viak-utredningen er at det bygges g/s-veg på strekningen fra Våtekleiv bru til Bjørkedalen skole (strekningene A1 og Bl), og tursti videre til Larvik grense. Opparbeidingskostnadene er beregnet til mill. kr eksklusiv mva (+- 40 % ). Drift- og vedlikeholdskostnadene er beregnet til ca. 1,2 mill. kr pr år. Dersom også den ca. 400 m lange banestrekningen østover fra Våtekleiv bru til driftsvegundergangen nord for gnr 43/bnr 67 på Moheim overtas av kommunen som tursti, vil de totale Opparbeidingskostnadene øke med ca kr og de årlige driftskostnadene vil øke med ca kr. l Alternativ 2 i Asplan Viak-utredningen er det lagt til grunn at det bygges gang- og sykkelveg fra Våtekleiv bru til Kjølsrød/Kvestadåsen (strekningen A1). Videre nordover til Larvik grense er forutsatt tursti. På de stekninger mellom Kjølsrød/Kvestadåsen og Nordal (Buer søndre), hvor det er tunge jordbruksinteresser (strekningene Bl og C3), er det kostnadsberegnet hva det innebærer å legge partier av turstien i terrenget «parallelt» med banetraséen. Dette for å legge til rette for at selve banetraséen kan tilbakeføres til jordbruksareal. Disse alternative turstitraséene (Dl og D2) er ikke detaljert vurdert, med de følger de traséer som ble foreslått ved reguleringsplanarbeidet i Til sammen er disse traséene ca. 4,8 km lange. Opparbeidingskostnadene er beregnet til ca. 12, 03 mill. kr eksklusiv mva (+- 40 % ). Drift og vedlikeholdskostnadene er beregnet til ca mill. kr. gr. år. Dersom også den ca. 400 m lange banetraséen Moheim Våtekleiv skal nyttes til tursti, vil kostnadene øke med ca kr i opparbeidingskostnader og ca i årlige vedlikeholdskostnader. Administrasjonen ønsker i tillegg også å belyse kostnadene ved et alternativ der gang- og sykkelvegstrekningen (strekning Al) avsluttes ved Kjølsrød/Kvestadåsen. og at det etableres sammenhengende tursti på den resterende banetraséen til Larvik grense. Opparbeidingskostnadene vil da bli ca mill. kr eksklusiv mva og de årlige vedlikeholdskostnadene vil bli ca. 1,12 mill. kr. ltillegg kommer også her kostnadene for den tidligere omtalte ca. 400 m lange turstistrekningen på Moheim Dokumentnr.: 16/ side 6 av 12

13 Asp/an Viaks strekningsinndeling (nordre del) Etablerin skostnacier inkl. 400 m tursti vest for Våtekleiv Alternativ 1 i Asplan viaks utredning pluss tursti på banestrekningen Moheim Våtekleiv: Totalt: ca mill. kr. ekskl. mva (+-40%) Alternativ 2 i Asplan viaks utredning pluss tursti på banestrekningen Moheim -Våtekleiv: Totalt: ca mill. kr. ekskl. mva (+-40%) Alternativ 3 alternativ som alt 1, men med tursti i stedetfor gs-veg på banestrekningen Kjølsrød Bjørkedalen skole Totalt: ca. 11,372 mill. kr. ekskl. mva (+- 40%). Årli e driftivedlikeholdskostnader inkl. 400 rn tursti vest for Våtekleiv Alternativ 1: ca. kr Alternativ 2: ca. kr ,- Dokumentnr.: 16/ side 7 av 12

14 Alternativ 3: ca.kr ,- Se også vedlegg 8. Kostnadsoverslag for tre alternativer Ved en kommunal overtagelse må alle eventuelle sikringstiltak og opprydding påjernbanearealene beskrives i en overordnet plan med spesifisering av framdrift og finansiering. Dette og utgifter til årlig vedlikehold. må så legges inn i kommunens handlingsplan/budsjett Muli heter for økonomisk støtte fra statli fre ionalt hold Enkelte nedlagte banestrekninger andre steder i landet har fått bistand både faglig og finansielt fra overordnede myndigheter som støtte for å legge til rette for alternativ etterbruk. Den ordningen som kommunen kjenner best spillemidler. hvor det kan søkes om tilskudd til både «turveger» og «turstier». Turstier er i denne sammenheng traseer primært for ferdsel til fots. Turstien må være minimum 1 km. Det kan søkes om tilskudd inntil 50 % av godkjent søknadssum. maksimalt kr For hver nye 500 meter utover 1 km økes tilskuddet med kr Et annet alternativ er å søke Miljødirektoratet om friluftslivstiltak for statlig sikrede friluftsområder. Tilskuddsposten skal stimulere til økt deltaking i helsefremmende. trivselsskapende og miljøvennlig friluftsliv for alle grupper i befolkningen, og at flere får interesse i å komme seg ut i naturen. Målgruppa for ordningen er frivillige organisasjoner som er registrert i enhetsregisteret og interkommunale friluftsråd som arbeider med aktivitetsfremmende tiltak for friluftsliv. Porsgrunn kommune sin mulighet her er å søke i samarbeid med Grenland Friluftsråd. Miljødirektoratet disponerer på landsbasis årlig totalt ca. 45 mill. kr. til «Sikring av statlige friluftsområder». I tillegg har de en annen årlig pott på tilsvarende beløp til støtte til «Tiltak i statlig sikrede friluftsområder». Både administrativt og politisk kan det arbeides for at et eventuelt turstiprosjekt på banetraséen kan løftes til et regionalt/nasjonalt nivå. Mulighetene for å få tilgjengelig statlige/fylkeskommunale midler. vil trolig være større ved å se denne folkehelsesatsingen i et slikt større perspektiv. Det er likevel usikkert hvor mye tilskudd som kommunen eventuelt vil kunne få og det vil sannsynligvis ikke kunne bidra til omlegging av bruer/overgangen som er den største utgiften. Det er heller ikke sannsynlig å få tilskudd til årlig og vedlikehold 4.12 Larvik kommunes av 'ørelse Larvik kommunes avgjørelse om eventuell overtakelse avjernbanearealene sør for kommunegrensa. påvirker Porsgrunns avgjørelse om overtakelse av de østre jernbanearealene i Porsgrunn. Dersom det ikke lar seg gjøre å oppnå en slik sammenhengende tursti med Larvik. må det vurderes om Porsgrunn kommune har behov for å overta den østlige del av jernbanearealene. Nye Larvik kommunen planlegger å fremme en prinsippsak til bystyret i februar llarvik er det større andel tekniske installasjoner enn det eri Porsgrunn, samtidig som deler av den steikningen har høy opplevelsesverdi Forbehold som kommunen kan ta ved eventuell arealovertakelse 1). Rettigheter/forpliktelser: På bakgrunn av opplysninger fra lokalmiljøet om at det skal være grunneiere langs banetraséen som har rettigheter til å få tilbakeførtjernbaneareal ved banenedleggelse. har kommunen forespurt Bane NOR om dette. Bane NOR uttaler at de ikke har kunnskap om at slike tilbakeføringsavtaler eksisterer. Administrasjonen foreslår på denne bakgrunn at kommunen må sette vilkår for arealovertakelsen om at eventuelle juridiske krav skal avklares og eventuelle juridiske prosesser skal føres og bekostes av Bane NOR. 2)Jernbanefyllingene og gjerder langs banetraséen: Undersøkelse om eventuelle forurensede masser i jernbanefyllingene, og kostnader ved håndtering av slike forurensninger, skal belastes Bane NOR. Gjerder langs banestrekningen skal fjernes for Bane NORs regning Eventuelt behov for utarbeidelse av re ulerin s Ian Denne saken gjelder en prinsippavklaring om eventuell kommunal arealovertakelse. Når man vet hvilken status som ønskes på traséen. vil man bestemme om det er behov for reguleringsplan. Dokumentnr.: 16/ side 8 av 12

15 5. Rådmannens vurdering 5.1 Kommunal arealovertakelse for etterbruk som an - o s kkelve itursti: Det er flere fordeler som taler for en overtakelse av jernbanestrekningen: Det foreligger nå en unik mulighet for å kunne etablere en sammenhengende gang- og sykkelveg/tursti mellom Eidanger og friluftsområdene langs Farris. Dersom Larvik kommune også anlegger tursti/turveg. vil turstien kunne kobles sammen med kyststien langs Vestfoldkysten. Dette vil gi positive effekter for friluftsliv/folkehelse/reiseliv m.m. Dersom Larvik kommune velger å ikke overta banearealene på sin side av kommunegrensa. vil disse fordelene reduseres betydelig. For de sørvestlige delene av traséen i Porsgrunn vil vi få fordeler ved at traséen kan benyttes til etablering av gang- og sykkelveg fra Eidanger/Moheim opp til de boligområdene ved Kjølsrød og Kvestad. Ved eventuell framtidig boligutbygging lenger nord i Bjørkedalen. vil det være mulig å bedre trafikksikkerheten ved å forlenge gang- og sykkelvegen helt opp til Bjørkedalen skole. Både forjordbruks- og skogbruksnæringa kan en kommunal overtakelse være positivt sammenlignet med dagens situasjon. Dette ved at traséen da vil kunne krysses av dagens kjøretøyer/landbruksmaskiner i plan, og at turstistrekninger vil kunne benyttes til driftsveger. For landbruksnæringa vil en endring fra jernbane til gang- og sykkelveg/tursti være positivt ved at en får større mulighet enn i dag for å krysse traséen med grøfter/stikkrenner og slik få bedre drenert vassjuke arealer. Dersom kommunen velger å gjøre det mulig at jernbanetraséen kan benyttes til jordbruksformål på de strekninger hvor fulldyrkajordbruksarealer i dag gjennomskjæres av jernbaneareal. vil fordelene sammenlignet med dagens situasjon bli langt større. Dette selv om det da må etableres en sammenhengende «parallelført» turstitrase på aktuelle delstrekninger. Sammenlignet med dagens situasjon vil både jordbruksnæringa og skogbruksnæringa få fordeler. Men det er også mulig å se ulemper ved en overtakelse. særlig knyttet til kostnader. Det er betydelig kostander og usikkerhet knyttet til bruer og overganger. Kommunen har ikke ubegrensede midler og må vurdere kost/nytte i alle prosjekter, samt prioritere mellom ulike gode tiltak og intensjoner. Det kan f.eks. stilles spørsmål til om ikke kommunen heller bør prioritere satsing på tilrettelegging for friluftsliv/turstier i nærområdene til der tyngden av befolkningen bor. enn i Bjørkedalen/Oklungen. Forskning viser at det generelt sett er nærfriluftsområder som brukes mest. Kyststien er også en viktig satsning for kommunen. En tursti på en jernbanetrasé kan oppleves som noe ensformig og mindre attraktiv å bruke for enkelte, og syklister vil kanskje foretrekke å benytte den asfalterte fylkesvegen gjennom bygdene. Jordbruksinteressene mener at ny bruk vil bli til sjenanse for næringsdrifta og at skogrydding langs traséen ikke blir tilfredsstillende. 5.2 Delvis kommunal arealovertakelse - avhendin av 'embanearealene nord for K'ølsrøci bru til rivate for etterbruk som Iandbruksområder: For jordbruksnæringa vil det åpne seg muligheter for å få drive jorda bedre og mer hensiktsmessig dersom dagens begrensninger reduseres. For skogbrukssinteressene vil det for eksempel bli langt enklere å komme til skogsarealene med tidsmessige maskiner og for å få fraktet ut tømmeret. Eventuelt fjerning avjernbanetekniske installasjoner som bruer, underganger og jernbanefyllinger m.m. må avtales direkte mellom nye eiere og Bane NOR. 5.4 Banestreknin en inndelt i tre delstreknin er Inndelingen i følgende delstrekninger reflekterer de dominerende arealbruksinteresser som knytter seg dagens og framtidig bruk. Dokumentnr.: 16/ side 9 av 12

16 ' li'-:. i _ i 1:- mama i. ig '. SEP-a Å. awklm what, ' guruulurukn-a. AS.,. - 'Illu Kart som viser delstrekningene omtalt i kap. 5.4 A. Delstreknin en Moheim K'ølsrød bru streknin en vest for Våtekleiv + streknin en A1 i As Ian Viak-utrednin en Det er allerede i dag et stort behov for å etablere en gang- og sykkelvegforbindelse fra kryssområdet Fv32/Fv1 på Moheim og opp til dagens boligområder ved Kvestadåsen. I dette området planlegges også nye boligområder, der kommunen krever at reguleringsbestemmelsene skal innehold rekkefølgebestemmelser om bygging av gang- og sykkelveg ned til eksisterende gang- og sykkelvegnett på Eidanger/Moheim. På denne jernbanestrekningen sør for Kjølsrød bru vurderes det ikke å være landbruksinteresser av noen stor betydning, og det ligger godt til rette for å benytte traséen til bygging av en gang- og sykkelveg fra området ved Våtekleiv bru og opp til Kjølsrød bru. En framtidig gang- og sykkelvegtrasé fra området ved Våtekleiv bru og ned til kryssområdet Fvl/Fv32 vil trolig bli lagt på østsiden av Fvl. Jernbanestrekningen mellom Våtekleiv bru-området og videre vestover til driftsvegundergangen nord for gnr 43/bnr 459 bør også overtas av kommunen for å kunne fungere som en turstiforbindelse. Rådmannen vurderer strekning A til å ha høy samfunnsinteresse for kommunal arealovertakelse. B. Delstreknin en K'ølsrød bru - Nordal streknin ene Bl CZ o C3 i As lan Viak-utrednin en Denne delstrekningen har betydelige jordbruksinteresser. Det knytter seg også friluftsinteresser til strekningen i form av et generelt ønske om å få etablert en sammenhengende allmenn tilgjengelig tursti gjennom Bjørkedalen og Oklungen til Larvik grense. Ved fjerning og ombygging av kryssende bruer/underganger for driftsvegerl-gårdsveger. slik at disse kan krysse en eventuell sti-trasé i plan. må en sikre seg at denne sti-traséen beholder universell utforming. På strekningen Kjølsrød bru Bjørkedalen skole kan det være aktuelt å oppgradere en tursti til gang- og sykkelveg. Dette behovet er ikke til stede i dag. men kan komme dersom man i framtida ønsker boligbygging lenger nord i Bjørkedalen. Dersom jernbanearealer skal benyttes til jordbruksformål. kan det forutsettes at den grunneier som har fordel av å kunne disponere en del av dagens banestrekning, tilbyr eget areal for å anlegge en sammenhengende trasé som kan benyttes som en allmenn tilgjengelig tursti. En bør tilstrebe at også en slik «parallell» tursti helst skal gis universell utforming. Rådmannen vurderer strekning B til å ha middels samfunnsinteresse for kommunal overtakelse. Dokumentun: 16/ side 10 av 12

17 C. Delstreknin en Nordal Larvik rense streknin ene C4 o C5 i As lan viak-utrednin en På denne strekningen er det tursti- og skogbruksinteressene som dominerer. Slik rådmannen ser det er det ingen store interessekonflikter mellom disse så lenge traséen ved behov kan bli tilgjengelig som driftsveg for skogbruksinteressene. Ved fjerning og ombygging av kryssende bruer/underganger for driftsveger/gårdsveger må en sikre seg at denne sti-traséen beholder universell utforming. Strekningen byr på mindre opplevelseskvalitet, og de asfalterte kjørevegene kan for syklister framstå som en vel så attraktiv å benytte. Dersom Larvik kommune eventuelt konkluderer med å ikke overta arealene på sin side av kommunegrensa, svekker dette det samfunnsmessige behovet for å benytte de nordøstligste delene av dagens jernbanetrasé til tursti. Dette gjelder spesielt for strekningen Oklungen Larvik grense hvor turgåere/syklister kan følge den eksisterende og lite trafikkerte kommunevegen. Det er ikke aktuelt å overta eiendommen gnr 4/bnr 3. Rådmannen vurderer strekning C til å ha lav samfunnsinteresse for kommunal arealovertakelse, og samfunnsinteressen svekkes ytterligere dersom turstien ikke kan videreføres sørover i Larvik. 6. Økonomiske konsekvenser for Porsgrunn kommune Overslaget som Asplan-Viak as har viser at kommunen må påregne kostnader i størrelsesorden 11,4 17,0 mill. kroner ekskl. mva (+-40 %) ved opparbeiding, og ca. 1,1 1.2 mill. kroner årlig til drift/vedlikehold. Disse er grove overslag, og det knytter seg spesielt mye usikkerhet til kostnadene ved å fjerne eksisterende kryssende driftsveg/gårdsveg-bruer og erstatte disse med kryssinger i plan. Dette på grunn av krevende terrengforhold og usikkerhet knyttet til de geotekniske forhold. l Bane NORs overtakelsestilbud ligger ikke inne at de skal ta ansvar for denne infrastrukturen. Det vil er mulig for kommunen å overta arealene, selv om man foreløpig ikke skulle kunne prioritere midler for fjerning av bruer og overganger. 7. Bane NOR sitt samfunnsansvar Rådmannen stiller spørsmål om Bane NOR kunne tatt mer ansvar for etterbruken av tekniske installasjoner, og da spesielt de kryssende bruene for landbruksveger/gårdsveger som Bane NOR eier og vedlikeholder. Disse ble bygd for så lang tid siden at de både standardmessig og aldersmessig er lite tjenlig for brukerne i dag. Hele jernbaneprosjektet «Dobbeltspor Farriseidet Porsgrunn» har et budsjett på ca. 7,2 milliarder kroner. I dialogen med Bane Nor kunne det vært interessant å se om det er mulig å få tilført ytterligere midler ved å få løftet turstiprosjektet opp til et nivå som gjør det mer interessent sett i regional/nasjonal sammenheng. Pr. i dag kan vi ikke sannsynliggjøre i hvor stor grad dette vil føre fram. l saksframlegget tar vi derfor stilling til tilbudet slik det foreligger i dag. 8. Rådmannens oppsummering Det kan være samfunnsnyttig at kommunen overtar helt eller delvis den kommende nedlagte jernbanetraséen mellom Eidanger/Moheim og Larvik grense for å kunne benytte traséen til gangog sykkelveg/tursti. Dette vil gi befolkningen og besøkende tilgang til attraktive friluftsområder, og slik bl.a. gi positive bidrag til forbedret folkehelse. Ved itillegg å framheve konkrete jernbanehistoriske minner langs traséen, vil turstiens attraktivitet kunne bli bredere. Vi bør også reflektere over de framtidige verdier som knytter seg til å kunne sikre befolkningen ved et slikt tursti-tilbud Dersom Larvik kommune i tillegg overtarjernbanearealene på sin side av fylkesgrensa, vil en sammenhengende «friluftslivskorridor» Eidanger Farriseidet medføre større attraktivitet. og kanskje også få betydning i et generelt reiselivsperspektiv, og dermed kunne gi turstiprosjektet regional/nasjonal betydning. Sammenlignet med dagens situasjon vil mange ha fordeler av en etterbruk som tursti (og gang- og sykkelveg helt i sørvest). Jord- og skogbruksinteressene vil likevel ha størst fordel av at arealene tilbakeføres til de eiendommer som disse arealene ble ervervet fra da banen ble bygget. Dersom kommunen avstår fra å benytte seg av Bane NORs tilbud om arealovertakelse, vil jernbanearealene bli overdratt til andre interesser i henhold statens avhendingsinstruks. Dokumentnr.: 16/ side 11 av 12

18 En kommunal overtakelse av jernbanearealene vil, uansett valgt løsning, medføre kostnader for kommunen til vedlikehold/drift, bl.a. av eksisterende infrastruktur, og må vurderes opp mot andre formål i kommunen. Strekningen har ulik grad av samfunnsnytte. Kommunen pådrar seg tstort ansvar og kostnader i deler av stekningen, der behovet knake ikke er så stort. Vi mener at intensjonen for en kommunal overtakelse er god og forbilledlig, men at kostnadenes som er knyttet opp i tilbudet blir for store i forhold til samfunnsnytten. 9. Rådmannens konklusjon Rådmannen mener at det er svært viktig for kommunen å overta delstrekning A. Moheim Kiølsrød. Dette sikrer trygg skoleveg for barn og unge i nedre del av Bjørkedalen. Den ca. 400 m lange banestrekningen fra driftsvegundergangen på Moheim i vest til Våtekleiv i øst, anbefales overtatt som en turstistrekning. Rådmannen mener at det pr. i dag er mange uavklarte forhold knyttet til kostnader ved overtakelse av bruer/overganger, samtidig som det er sterke interessekonflikter i tilknytning til delstrekningene B og C. Rådmannen anbefaler derfor ikke at kommunen overtar den resterende banestrekningen. Dersom kommunen likevel ønsker å sikre seg alle tre delstrekningene, bør det i samarbeid med Larvik kommune arbeides for å løfte prosjektet til et regionalt/nasjonalt nivå, samt at kommunen tar nødvendige forbehold. Rådmannens innstilling framgår av sakens førsteside. Dokumentnr.: 16/ side 12 av 12