Selskapets formål. Historikk. Noter til års- og konsernregnskapet

Transkript

1 årsrapport

2 Selskapets formål Arendals Fossekompani ASA er et allment aksjeselskap, og har til formål gjennom egen produk sjon, deltagelse i utbygging, kjøp eller leie, å nyttiggjøre eller omsette elektrisk kraft, samt å drive eller delta direkte eller indirekte i annen industriell virksomhet eller forretningsforetak, herunder investeringer i fast eiendom. Historikk Arendals Fossekompani ASA ble stiftet 30. januar Selskapet har gjennom årene stadig bygget ut og modernisert kraftanleggene. I dag har kraftstasjonene Bøylefoss og Flatenfos tilsammen 10 aggregater med samlet ytelse kw. Gjennomsnittlig årsproduksjon de siste 10 år har vært 470 mill. kwh. Selskapets kraftproduksjon foregår i kommunene Froland og Åmli. Selskapets forretningsadresse er i Froland. Selskapets virksomhet omfatter videre krafthandel og i begrenset utstrekning også overføring og distribusjon av kraft. Utenom kraftvirksomheten har Arendals Fossekompani ASA foretatt betydelige finansielle investering i verdipapirer, i det vesentlige i norske selskaper ble datterselskapet Markedskraft etablert. I 2004 ble aksjemajoriteten i Scanmatic AS overtatt. I 2007 ble Norsk Vekst AS et heleid datterselskap og i 2008 fusjonert med Arendals Fossekompani ASA. Som en følge av fusjonen ble EFD AS og Sonans AS datterselskap. Sonans AS er solgt til ny eier i I 2009 ble aksjemajoriteten i Powel AS overtatt, i 2010 ble aksjemajoriteten i WWMC AS overtatt, og i 2011 ble aksjemajoriteten i Cogen overtatt. Styrets beretning... 3 Resultatregnskap Balanse...11 Oppstilling over endringer i egenkapitalen Kontantstrømoppstilling Noter Erklæring fra styret...51 Revisjonsberetning Eierstyring og selskapsledelse Finansielle hovedtall og nøkkeltall...60 Generalforsamling...61 Utbytte...61 RISK-beløp...61 Kapasitet og ytelse Noter til års- og konsernregnskapet Regnskapsprinsipper 1 Segmentrapportering 2 Annen driftsinntekt 3 Overtagelse av datterselskap 4 Lønn og andre ytelser til ansatte 5 Eiendom, anlegg og utstyr 6 Immaterielle eiendeler 7 Annen driftskostnad 8 Netto finansinntekter 9 Skattekostnad 10 Egenkapital 11 Konsernselskaper og tilknyttede selskaper 12 Andre investeringer 13 Lagerbeholdninger 14 Kundefordringer og andre fordringer 15 Kontanter og kontantekvivalenter 16 Finansiell risikostyring / finansielle instrumenter 17 Rentebærende lån og kreditter 18 Leverandørgjeld og andre kortsiktige forpliktelser 19 Operasjonelle leieavtaler 20 Hendelser etter balansedagen 21 Regnskapsestimater og vurderinger 22 Resultat pr. aksje 23 De største aksjonærer 24 Nærstående parter 25 Virksomhet holdt for salg 26 Regnskapsinformasjon NVE 2

3 STYRETS BERETNING driftsår - Konsernet fikk i 2011 et ordinært resultat etter skatt, men før minoritetsposter på mnok 225, mot mnok 258 i Skatt Konsernet på resultatet fikk i 2011 utgjør et mnok ordinært 58. resultat Medregnet etter omregningsdifferanser, skatt, men før minoritetsposter verdiendringer på mnok av finansielle 225, mot mnok eiendeler 258 tilgjengelig i for Skatt salg, på minoritetsinteresser, resultatet utgjør mnok samt andre 58. Medregnet innregnede omregningsdifferanser, inntekter og kostnader, verdiendringer ble sum totalresultat av finansielle for året eiendeler mnok tilgjengelig for salg, minoritetsinteresser, Driftsresultatet ble mnok 191, mot samt mnok andre 159 innregnede i Finansresultatet inntekter og kostnader, ble mnok ble 31, sum mot totalresultat mnok 106 året for året før. mnok Finansresultatet Driftsresultatet inkluderer ble mnok morselskapets 191, mot mnok resultatførte 159 i gevinster Finansresultatet på verdipapirer ble mnok og valutalån. 31, mot mnok Disse utgjorde 106 året hhv før. mnok Finansresultatet inkluderer morselskapets resultatførte gevinster på verdipapirer og valutalån. Disse utgjorde hhv mnok 169 og 169 og mnok 1. Total urealisert verdireduksjon på verdipapirer utgjorde mnok 465. mnok 1. Total urealisert verdireduksjon på verdipapirer utgjorde mnok 465. Styret foreslår at utbyttet settes til kr 55 pr. aksje. Med forbehold om generalforsamlingens godkjennelse, vil utbyttet bli Styret foreslår at utbyttet settes til kr 55 pr. aksje. Med forbehold om generalforsamlingens godkjennelse, vil utbyttet bli utbetalt den 13. juni utbetalt den 13. juni Kraftprisene i engrosmarkedet, Nord Pools systempris, var i gjennomsnitt 11 % lavere enn året før. Morselskapet driver kraftvirksomhet og investeringsvirksomhet. Selskapet har forretnings-adresse i Froland kommune, mens konsernfunksjonene er lokalisert Morselskapet til Arendal. driver kraftvirksomhet og investeringsvirksomhet. Selskapet har forretnings-adresse i Froland kommune, mens konsernfunksjonene er lokalisert til Arendal. KRAFTVIRKSOMHETEN I MORSELSKAPET KRAFTVIRKSOMHETEN I MORSELSKAPET NEDBØR, TEMPERATUR OG MAGASINER Norge NEDBØR, TEMPERATUR OG MAGASINER For landet som helhet var tilsiget i % større enn Norge normalt. For landet som helhet var tilsiget i % større enn normalt. Middeltemperaturen for Norge som helhet for året 2011 var Middeltemperaturen 1,8 C over normalen. for Dette Norge er som sammen helhet med for året og var ,8 det C over varmeste normalen. året som Dette er registrert. er sammen med 1990 og 2006 det varmeste året som er registrert. Ved årsskiftet 2011/2012 var magasinfyllingen ca. Ved 10 årsskiftet TWh større 2011/2012 enn normalt. var magasinfyllingen Det var også noe mer snø enn ca. normalt 10 TWh i magasinområdene, større enn normalt. og Det totalbeholdningen var også noe mer av snø vann enn og normalt snø ble i magasinområdene, beregnet å være ca. og 19 totalbeholdningen TWh større enn av normalt vann og for snø årstiden. ble beregnet å være ca. 19 TWh større enn normalt for årstiden. Arendalsvassdraget I 2011 Arendalsvassdraget falt det 1225 mm nedbør i gjennomsnitt for alle målestasjoner I 2011 falt det i Arendalsvassdraget mm nedbør i gjennomsnitt Dette utgjorde for 114 alle % av målestasjoner nedbøren i et i normalår. Arendalsvassdraget. I løpet av året Dette har utgjorde det vært et 114 % produksjonstap av nedbøren i på et normalår. ca. 67 GWh I løpet i perioder av året hvor har det vært et vannføringen produksjonstap har vært på ca. større 67 GWh enn aggregatenes i perioder hvor slukeevne. vannføringen Det har vesentlige vært større av enn flomtapet aggregatenes kom i perioder slukeevne. med Det store vesentlige lokaltilsig av flomtapet i juli kom og september. i perioder med store lokaltilsig i juli og september. Ved årsskiftet 2010/2011 var magasinbeholdningen 637 mill. Ved m3. årsskiftet Beregnet 2010/2011 snømagasin var magasinbeholdningen tilsvarte ca. 46 % av 637 normalt. mill. m3. Samlet Beregnet beholdning snømagasin av vann tilsvarte og snø ca. var 4668 %% av av normalt. normale Samlet for beholdning årstiden. av vann og snø var 68 % av det det normale for årstiden. Ved årsskiftet 2011/2012 var magasinbeholdningen 1162 mill. Ved mårsskiftet 3. Dette utgjorde 2011/ var % magasinbeholdningen av normalt. Beregnet 1162 snømagasin mill. m3. Dette tilsvarte utgjorde på samme 129 % tidspunkt av normalt. ca. 92 Beregnet % av snømagasin Samlet tilsvarte på beholdningen samme tidspunkt av vann ca. og 92 snø % av 125 normalt. % normalt. av Samlet det normale var beholdningen for årstiden. av vann og snø 125 % av det normale for årstiden. PRODUKSJON OG FORBRUK Norge PRODUKSJON OG FORBRUK Total Norge kraftproduksjon for hele landet ble 127,1 TWh, 107 % Total av midlere kraftproduksjon års produksjon for hele og 3,5 landet % høyere ble 127,1 enn TWh, i Det % alminnelige av midlere års kraftforbruket produksjon (temperaturkorrigert) og 3,5 % høyere enn i sank med Det 3,5 alminnelige %. Uten temperaturkorrigering kraftforbruket (temperaturkorrigert) sank alminnelig sank kraftforbruk med 3,5 %. med Uten 9,8 temperaturkorrigering %. sank alminnelig MW kraftforbruk Kraftintensiv med industri 9,8 %. økte sitt forbruk med MW 1,0 Kraftintensiv %, mot en økning industri på økte 7,2 % sitt året forbruk før. med 1,0 %, mot en økning på 7,2 % året før. Landets Landets netto netto krafteksport krafteksport var var 3,0 3,0 TWh, TWh, mot mot en en netto netto kraft- kraftimport på på 7,5 7,5 TWh TWh året året før. før. Kraftprisene i engrosmarkedet, Nord Pools systempris, var i gjennomsnitt 11 % lavere enn året før. Selskapet Selskapet Brutto kraftproduksjon i 2011 ble 466 GWh. Dette Brutto kraftproduksjon 2011 ble 466 GWh. Dette tilsvarer tilsvarer 104 % av normalt. I 2010 var 104 % av normalt. I 2010 var bruttoproduksjonen 463 bruttoproduksjonen 463 GWh. GWh. Samlet netto inntekt fra salg av kraft ble mnok 153, en Samlet netto inntekt fra salg av kraft ble mnok 153, en reduksjon på mnok 26 i forhold til Nedgangen reduksjon på mnok 26 forhold til Nedgangen skyldtes 12 % lavere pris på spotkraft. skyldtes 12 lavere pris på spotkraft. Selskapets kraftsalg på faste kontrakter utgjorde 29 GWh, Selskapets kraftsalg på faste kontrakter utgjorde 29 GWh, i sin i sin helhet helhet lovpålagt lovpålagt avståelse avståelse av av konsesjonskraft konsesjonskraft til til kommuner. kommuner. Inntekten Inntekten av fastkraftsalget av fastkraftsalget ble mnok ble mnok 3,4, mot 3,4, mnok 3,3 mot forrige mnok år. 3,3 Det forrige er heller år. Det ikke er i 2011 heller inngått ikke i 2011 nye avtaler om inngått langsiktige nye avtaler leveranser om langsiktige av kraft. leveranser av kraft. Inntektene Inntektene fra fra salg salg av av spotkraft ble ble mnok mnok tilsvarende tilsvarende 36,0 36,0 øre/kwh, øre/kwh, mot mot henholdsvis mnok mnok og 40,7 og 40,7 øre/ øre/ kwh kwh i i Midlere Midlere ukepris ukepris i Nord i Nord Pools Pools døgnmarked, døgnmarked, referert referert Arendal, Arendal, har variert har variert fra 6,0 fra øre/kwh 6,0 øre/kwh i uke 40 i uke til 60,2 40 til øre/kwh 60,2 øre/kwh i uke 1. i uke 1. Fratrukket kostnader til kraftkjøp og -overføring, ble drifts- driftskostnadene i 2011 i mnok 2011 mnok 63 mot 63 mnok mot mnok 55 året 55 før. året før. Driftsresultatet for morselskapet ble mnok 96 mot mnok 127 Driftsresultatet i for morselskapet ble mnok 96 mot mnok 127 i Tekniske anlegg Det Tekniske har vært anlegg gjennomført normale vedlikeholdsarbeider på kraftanlegg Det har vært og gjennomført ledninger. normale vedlikeholdsarbeider på kraftanlegg og ledninger. Utgiftsførte kostnader i forbindelse med vedlikeholdsarbeider Utgiftsførte utgjør i alt kostnader mnok 3,1. i forbindelse med vedlikeholdsarbeider utgjør i alt mnok 3,1. Driften av anleggene har gått uten vesentlige uhell eller skader. Driften av anleggene har gått uten vesentlige uhell eller skader. Selskapet fikk i 2003 avslag på bygging av Kilandsfoss kraftstasjon, Selskapet fikk beliggende i 2003 avslag midtveis på bygging mellom av Bøylefoss Kilandsfoss og Flatenfoss kraftstasjon, og med beliggende planlagt ytelse midtveis 6,8 mellom MW. Avslaget Bøylefoss ble og anket av Flatenfoss Åmli kommune og med planlagt og selskapet. ytelse Stortinget 6,8. Avslaget vedtok ble imidlertid av i Åmli september kommune 2008 og endringer selskapet. i industrikonsesjonsloven. Stortinget vedtok anket Private imidlertid kan i etter september dette ikke 2008 lenger endringer eie mer i enn 1/3 i nye kraftanlegg industrikonsesjonsloven. som krever konsesjon. Private kan Vi etter har derfor dette ikke i 2009 stiftet lenger et nytt eie selskap, mer enn Kilandsfoss 1/3 i nye kraftanlegg AS, hvor også som kommunene krever Åmli konsesjon. og Froland Vi har hver derfor eier i /3. Olje- stiftet og et energidepartementet nytt selskap, behandler Kilandsfoss p.t. AS, anken. hvor NVE også har kommunene overfor OED Åmli opprettholdt og Froland sin hver tidligere eier 1/3. innstilling Olje- og energidepartementet på utbygging av Kilandsfossen. behandler p.t. anken. NVE har overfor OED opprettholdt sin tidligere Selskapet innstilling har på utarbeidet utbygging planer av Kilandsfossen. for et minikraftverk i Risør kommune. Planlagt ytelse er 0,5 MW. Konsesjonssøknaden Selskapet har vært utarbeidet til behandling planer for i NVE et minikraftverk siden Bøylefoss kraftverk har i dag 8 aggregater av varierende 3

4 alder og størrelse. De senere års utvikling i kraftpriser, samt nytt marked for elsertifikater, gjør det interessant å vurdere en delvis fornyelse av anleggene i løpet av noen år. Selskapet har startet arbeidet med å utrede tekniske og økonomiske forhold i tilknytning til dette. INVESTERINGSVIRKSOMHETEN I MORSELSKAPET Konsernet skal videreutvikles og vokse innen området produksjon/handel/forvaltning av elektrisk kraft, samt ved investeringer i andre virksomheter. Hovedvekten skal være på virksomheter som driver produksjon av utstyr og tjenester innen området fornybar energi og effektiv utnyttelse av energi. Begrunnelsen for investeringer innen miljøvennlig energi er basert på følgende vurderinger: - Gode bedrifter posisjonert riktig innen dette området vil kunne skape meravkastning i forhold til mange andre bransjer grunnet gode vekstutsikter - Kompetansen i Arendals Fossekompani og selskapets portefølje kan bidra til å øke denne meravkastningen. Selskapets kraftanlegg og investeringsportefølje representerer store verdier. Det er selskapets mål å maksimere disse verdier til nytte og glede for aksjonærer, ansatte og samfunnet. Kraftvirksomheten skal vedlikeholdes, effektiviseres og videreutvikles innenfor de rammer som samfunnet og selskapets lønnsomhetskrav stiller. Investeringsvirksomheten skal i det vesentlige bestå av et begrenset antall større investeringer. Til grunn for investeringsstrategien ligger en tro på at et langsiktig aktivt eierengasjement gir størst avkastning, hensyn tatt risiko. Investeringer besluttes av styret. Resultater Selskapets investeringsportefølje, eksklusive datterselskaper og tilknyttede selskaper, fikk i 2011 en avkastning på -16,5 %, mot 31,3 % i Utviklingen for Oslo Børs Hovedindeks var til sammenligning -12,5 % i 2011 og 18,3 % i Pr hadde morselskapet mnok 1171 i urealisert kursgevinst på verdipapirporteføljen, mot mnok 1539 året før. Størst verdireduksjon hadde selskapets aksjepost i Kongsberg Gruppen med mnok 184, fulgt av Norsk Hydro med mnok 46 og Yara med mnok 97. Mottatt utbytte på verdipapirer, eksklusive utbytte fra datterselskaper og tilknyttede selskaper utgjorde mnok 63,2. Datterselskaper og tilknyttede selskaper bidro i tillegg med mnok 43,1. I januar solgte selskapet resterende beholdning på aksjer i Telenor, og i mai ble aksjer i Yara solgt. Utover dette ble det bare realisert mindre aksjeposter gjennom året. Samlet proveny for alle transaksjoner utgjorde mnok 150,9 med en samlet gevinst på mnok 43,1. I januar kjøpte selskapet ytterligere 1,0 mill. aksjer i Norsk Hydro, samlet beholdning utgjorde etter dette 3 mill. aksjer. Videre tegnet selskapet ca. 1,0 mill aksjer i en emisjon i Akva Group i juni. Det er også kjøpt obligasjoner i Eksportfinans for mnok 52,9. I løpet av året ble det kjøpt verdipapirer for mnok 107,9. Selskapet tok i juli opp et obligasjonslån på mnok 300 til fast rente 5,95 % og med 10 års løpetid. Lånet løper uten avdrag. Det er inngått en rente/valuta swap med 10 års løpetid som konverterer lånet til EUR med fast EUR rente. Netto finansposter pr inkluderer urealisert gevinst på EUR-lån med mnok 2,5 og urealisert tap på GBP-lån med mnok 1,5 referert en vekslingskurs på 7,75 NOK/EUR og 9,3 NOK/GBP. Selskapets totale rentebærende lån pr beløp seg til mnok 1751, herav utgjorde lån i EUR 47 %. Selskapets kraftinntekter er i Euro. DATTERSELSKAPER WWMC rapporteres fra som datterselskap i Arendals Fossekompani ASA. Sonans ble solgt med regnskapsmessig virkning fra I regnskapet for 2010 er Sonans vist som Resultat fra virksomhet holdt for salg. Gevinst ved salg av Sonans inngår i konsernresultatet for 2011 med mnok 120,6. Se note 25. Selskapet kjøpte i 3. kvartal resterende aksjer i Cogen AS, som fra rapporteres som et datterselskap i Arendals Fossekompani ASA. AFKs konserntall for 2010 og 2011 blir derfor ikke direkte sammenlignbare. EFD INDUCTION AFKs eierandel er 70,0 %. EFD fikk i 2011 en omsetning på mnok 911,3 mot mnok 722,2 i Resultatet etter skatt ble mnok 31,2 mot mnok-1,3 året før. EFD-konsernet avlegger sitt regnskap i Euro. EFD er et verdensledende konsern for levering av avanserte varmebehandlingsløsninger til industrien, basert på induksjonsteknologi, for eksempel herding, sveising og rensing, og har produksjonsenheter i Norge, Tyskland, Frankrike, Romania, India, Kina og USA. I Grenoble i Frankrike produseres utstyr for produksjon av solcellesilisium og i Canada produseres utstyr for produksjon av nanopulver gjennom det tilknyttede selskapet Tekna Systèmes Plasma. EFD har i tillegg distribusjonsnett i en rekke andre industrinasjoner. For EFD var 2011 preget at en sterk og forbedret ordrebeholdning, med tilhørende høy kapasitetsutnyttelse, spesielt i andre halvår. Flere fabrikker fikk kapasitetsproblemer, noe som resulterte i forsinkede leveranser og ineffektivitet. Til tross for dette oppnådde EFD rekordstore driftsinntekter. Alle konsernets fabrikker rapporterte økt lønnsomhet i forhold til foregående år. Samtlige aktivitetsområder viste god fremgang i Veksten var størst innen herdemaskiner (IHM), 54 %. Innen dette området er det imidlertid et betydelig potensiale for økt lønnsomhet. Herdevirksomheten i Tyskland (EFD Härterei F. Düsseldorf GmbH) ble solgt ved årets slutt. Dette selskapet hadde i 2011 en omsetning på EUR 10,3 mill. og et resultat før skatt på EUR 0,6 mill. EFD Induction i Tyskland vil nå fokusere på sin strategiske kjernevirksomhet, maskinbygging, og vil ekspandere denne virksomheten for å betjene kunder i hele Europa. En viktig del av strategien er å bygge opp den nye fabrikken i Roma- 4

5 nia. Sammen med kompetanse og erfaring i Freiburg, vil dette sikre fremtidig kapasitet og konkurransedyktighet. Konsernets sterke vekst medførte behov for økt arbeidskapital. For å finansiere investeringer og R&D- program, tok selskapet mot slutten av året opp et nytt langsiktig lån på EUR 5,0 mill. Likviditetsreservene ved utgangen av året var EUR 13,9 millioner. Netto rentebærende gjeld per 31. desember 2011 var EUR 21,8 millioner. Totalbalansen for konsernet ved utgangen av 2011 økte til EUR 103,4 millioner fra EUR 88,0 millioner ved utgangen av Dette til tross for salget av herdevirksomheten i Tyskland. Økningen skyldtes hovedsakelig økte fordringer på grunn av økt aktivitetsnivå. Egenkapitalen per 31. desember 2011 var EUR 40,1 millioner, sammenlignet med EUR 36,8 millioner ved utgangen av Egenkapitalandelen ved utgangen av 2011 var 38,8 % mot 41,9 % året før. Konsernet hadde 868 ansatte ved utgangen av Eivin Jørgensen er adm. direktør i selskapet. POWEL Selskapet var pr eid med 95,8 % av Arendals Fossekompani ASA Powel fikk i 2011 en omsetning på mnok 314,1, mot mnok 254,4 i Resultat etter skatt ble mnok 28,3 mot mnok 12,1 året før. Powel utvikler og leverer forretningskritiske IT-løsninger og tjenester til energisektoren og til deler av kommunal forvaltning samt entreprenørsektoren. Energisektoren omfatter kraftprodusenter, kraftsalgsvirksomheter, nettselskaper og systemoperatører. Selskapet har hovedkontor i Trondheim og avdelingskontorer flere steder i Norge og Sverige, bl.a. i Oslo, Bergen, Bryne, Stathelle, Grimstad, Jönköping, Östersund og Göteborg. Powel har gjennom 2011 styrket resultatet og derigjennom egenkapitalen, samtidig som konsernet har tatt betydelige investeringer i egen programvare over driften. Powel har i 2011 gjennomført oppkjøp av Geosolutions AS og Geoport AS. Gjennom oppkjøpet av Geosolutions AS fra Geodata AS ble det inngått avtale om strategisk samarbeid om leveranser av Nettinformasjonssystemer (NIS) og GIS - programvare til norske energiselskap. Avtalen innebar at Powel ble forhandler av ESRI-programvare til elforsyningen i Norge og samtidig kjøpte rettighetene knyttet til Geodatas NIS-løsning, GeoNIS. Powel styrker med dette sin markedsposisjon som en ledende programvareleverandør til elforsyningen, som omfatter både produsenter av elektrisk energi, nettselskaper og kraftleverandører. Målsetningen er å få en ledende posisjon innenfor NIS-systemer i det nordiske markedet og å posisjonere Powels fagsystemer internasjonalt. Konsernet har i tillegg innen nettområdet gjennom 2011 blant annet utviklet nye løsninger innen nettdrift og datakvalitet, samt utvidede løsninger for automatisk måleravlesning. Innen produksjons-planlegging og handel har selskapet fått flere nye kunder. Innen kommunal sektor har det vært økende fokus på kundeservice og løsninger for god kommunikasjon med innbyggerne. Powel har gjennom de siste årene oppnådd en sterk posisjon innenfor software for entreprenører i anleggsbransjen. Internasjonalt har Powel styrket sin tilstedeværelse ved ytterligere utvidelse av partnernettverket. Bård Benum er adm. direktør i selskapet. Selskapet hadde i 2011 i gjennomsnitt 239 ansatte. MARKEDSKRAFT AFKs eierandel er 67,2 %, øvrige aksjer eies av ansatte og tidligere ansatte i Markedskraft. Markedskraft fikk i 2011 en omsetning på mnok 80,0, mot mnok 106,8 i 2010 og et resultat etter skatt på mnok -7,0, mot mnok 0,6 året før. Tilbakegangen i 2011 skyltes flere forhold. Blant annet oppnådde ikke fullmaktbasert forvaltning positiv avkastning, og salg til Storbritannia av strøm med opprinnelsesgaranti ble redusert grunnet kabelproblemer. For å skape grunnlag for bedre resultater i 2012, har selskapet lagt ned det svenske fondet Elexir, lansert nye lønnsomme produkter, økt salget og kuttet kostnader. Analysevirksomheten bidrar også sterkere gjennom produktutvikling og kundevekst. Som et resultat av disse tiltakene, gikk selskapet med overskudd i fjerde kvartal. Markedskraft er en ledende, uavhengig aktør innen tjenesteyting i de markeder selskapet deltar i. Virksomheten kan inndeles i Fysisk og finansiell avregning Porteføljeforvaltning (handel etter ordre) Kapitalforvaltning (aktiv forvaltning) Analyse og rådgivning Basert på egne analyser av bl.a. hydrologiske forhold, kullog CO2-marked, utarbeider Markedskraft prognoser for kraftprisen på kort og lang sikt. Prognosene utgjør grunnlag for bl.a. forvaltning av kraftporteføljer for kunder. Markedskraft har hovedkontor i Arendal. Markedskraft ASA eier 100 % av aksjene i datterselskapene Markedskraft AB i Stockholm og Markedskraft Deutschland GmbH i Berlin, samt 65,9 % av aksjene i Energyinfo AS. Markedskraft AB eier 100 % av aksjene i Markedskraft Fonder AB. Markedskraft Fonder, som i 2011 avviklet spesialfondet Elexir, er planlagt avviklet i Torkil Mogstad er adm. direktør i Markedskraft. Markedskraft konsern hadde 67 årsverk i KELIN KRAFT AFKs eierandel er 90,8 %. Kelin Kraft AS fikk i 2011 en omsetning på mnok 19,0 mot mnok 23,0 i Resultat etter skatt ble mnok -5,0 mot mnok 0,7 året før. Det svake resultatet skyltes dels svikt i omsetningen, dels nedskrivning av aksjer i datterselskapet Kraft Inkasso, men også planlagt ekspansjon med sikte på å oppnå fremtidig vekst. Kelin Kraft driver sluttkundeavregning i Norge og Sverige, på oppdrag fra kraft- og nettselskaper. Kelin har i tillegg egen inkassovirksomhet gjennom selskapet Kraft Inkasso AS. Kraft Inkasso fikk et årsresultat etter skatt på mnok -0,1. Kelin Krafts eierandel er 60 %. Kelin driver sin virksomhet i Sandnes, Kungsbacka i Sverige og Fredericia i Danmark. Kraft Inkasso ligger i Kristiansand. 5

6 Harald Markvardsen er adm. direktør i Kelin Kraft. Selskapet, inklusive inkassovirksomheten, hadde ved årsskiftet 22 ansatte, herav 4 permittert. SCANMATIC AFKs eierandel i Scanmatic AS er 65,6 %. Øvrige aksjer eies i det vesentlige av ansatte og tidligere ansatte. Scanmatic AS fikk i 2011 en omsetning på mnok 67,8 mot mnok 51,6 året før. Resultatet etter skatt ble mnok 3,0 mot mnok 2,5 året før. Scanmatic AS er en ingeniørbedrift som utvikler og produserer elektronisk utstyr for bl.a. kraftbransjen, offshorebransjen, forsvaret, industri og samferdsel. Virksomheten foregår i Kilsund, Arendal. Scanmatic Eiendom AS fikk i 2011 et resultat etter skatt på mnok 0,7, det samme som året før. AFs eierandel i Scanmatic Eiendom er 68,5 %. Tor Kim Steinsland er adm. direktør i Scanmatic. Ved utgangen av året var det 30 ansatte i selskapet. SONANS Arendals Fossekompani inngikk i februar avtale om salg av Sonans, med regnskapsmessig virkning fra I konsernregnskapet for 2010 er Sonans vist som «Eiendeler holdt for salg» og «Forpliktelser holdt for salg» i balansen, og resultatet er presentert på linjen»resultat fra virksomhet holdt for salg». Se note 25. WORLD WIDE MOBILE COMMUNICATIONS AS (WWMC) AFK eier alle aksjene i selskapet. Det viktigste aktivum i WWMC er 80% av aksjene i det engelske selskapet NSSL Global Ltd. De resterende 20% av aksjene i NSSL eies av et selskap heleiet av ledelsen i NSSL. WWMC fikk i 2011 en omsetning på mnok 477, mot mnok 493 i Nedgangen i omsetning var en følge av fortsatt overgang til mer kostnadseffektiv teknologi som gir kundene høyere kapasitet til lavere pris. Resultatet etter skatt ble mnok 43,4, mot mnok 30,9 året før. NSSL Global er rådgiver, systemintegrator, og tjenesteleverandør av mobile satellittbaserte kommunikasjonsløsninger til offentlig- og privat sektor. Innenfor offentlig sektor har selskapet omfattende kontrakter med det britiske forsvaret. Innenfor privat sektor er selskapet særlig sterkt innen markedet for store fritidsyachter og shipping. I 2011 fortsatte den gode utviklingen i NSSL, blant annet vant selskapet flere viktige kontrakter innenfor shipping segmentet. Bob Chewter er CEO i NSSL Global. Selskapet hadde i 2011 i gjennomsnitt 88 ansatte. COGEN AS Cogen fikk i 2011 en omsetning mnok 426 og et årsresultat på 12,8 mnok. For 2010 var tilsvarende hhv 382 mnok og 22,7 mnok. Resultatnedgangen skyldes at det største anlegget var ute av drift i over en måned i forbindelse med oppgradering. Videre er det gjort nedskrivning av verdiene i biosatsingen i Pinzon. Den underliggende lønnsomheten er på samme nivå som i Arendals Fossekompani kjøpte i august de utestående 50,5 % av aksjene i Cogen AS (Cogen), slik at Arendals Fossekompani ved årsskiftet eide hele selskapet. Hoved aktivum er det heleide spanske selskapet Cogen Energia Espana S.L. som bygger og drifter kombinerte kraftvarmeverk i Spania. I forbindelse med at virksomheten overføres til det spanske datterselskapet, har det norske morselskapet blitt et finansielt holdingselskap uten egne ansatte. I de kraftvarmeverk Cogen driver, utnyttes overskuddsvarmen fra den gassbasert elektrisitetsproduksjonen til å tilføre varme, damp eller kjøling til industrielle partnere lokalisert nær kraftvarmeverket. Den samlede effektiviteten blir da høyere, CO2-utslippene reduseres og den industrielle partneren får bedre konkurransekraft. I 2011 ble selskapets største anlegg (i Tortosa) oppgradert ved at turbin og dampkjele ble byttet. Anlegget har etter oppgraderingen større kapasitet og høyere effektivitet. I tillegg til drift av egne kraftverk, har selskapet en betydelig virksomhet knyttet til tredjeparts drift, vedlikehold og service. Selskapet er også representant for flere anlegg inn mot elektrisitetsmarkedet. Begge disse virksomhetene har hatt god vekst i Selskapet legger vekt på å sikre kontantstrømmen og har inngått gassavtaler for 2012 og 2013 som i betydelig grad sikrer marginen for selskapet. Antonio Quilez er adm. direktør. Selskapet hadde i 2011 i gjennomsnitt 69 ansatte. ARENDAL LUFTHAVN GULLKNAPP Selskapet er i en investeringsfase. Pr hadde Arendals Fossekompani investert mnok 55,0 i selskapet og eierandelen var 79,3 %. Øvrige eiere er bl.a. kommunene Arendal, Froland og Tvedestrand. Selskapet har 1 ansatt. SUBSEA CABLING TECH. AS AFs eierandel er 98 %. Det er ingen aktivitet i selskapet. Øvrige eiere har fått tilbud om å selge sine aksjer, og selskapet planlegges avviklet. Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper i Arendals Fossekompani vurderes i henhold til egenkapitalmetoden. Konsernet hadde pr følgende tilknyttede selskaper: Glamox ASA (49,9 %) MMC AS (25,0 %) Arendal Industrier AS (40,0 %) Tekna Systèmes Plasma Inc (49,0 %) Flumill (40,0 %) Andel av resultatene i tilknyttede selskaper fremgår av resultatsammendraget for konsernet. Investeringer i tilknyttede selskaper fremgår på egen linje i balansesammendraget. Glamox konsern fikk i 2011 en omsetning på mnok 1714,0, mot mnok 1789,5 i Resultat etter skatt ble mnok 107,6, mot mnok 112,8 året før. Glamox er et norsk industrikonsern som utvikler, produserer og distribuerer profesjonelle belysningsløsninger for det globale markedet. Glamox har virksomhet i flere europeiske land, samt i Asia, USA og Canada. Konsernet er organisert med Glamox ASA som morselskap og har forretningsadresse i Molde. Konsernet har to divisjoner, Professional Building Solutions (PBS) og Global Marine & Offshore (GMO). Kjell Stamnes er konsernsjef i Glamox. Det var i 2011 i 6

7 gjennomsnitt 1178 årsverk i konsernet. Styret i Glamox har for 2011 foreslått et utbytte på kr 1,00 pr aksje. Arendals Fossekompanis andel av utbyttet utgjør mnok 32,8. MMC konsern fikk i 2011 en omsetning på mnok 185 mot mnok 204 i Årsresultat ble 0, mot mnok 2,8 året før. MMC designer, produserer, selger og installerer utstyr for montering om bord i båter og på land. Utstyret brukes til opphenting og transport av fisk fra havet eller merder til slakteriene. Selskapet leverer også kulde- og energitekniske installasjoner til næringsmiddelindustri, skip og offshore, fiskeri- og oppdrettsnæringen. Selskapet er etablert i Ålesundsregionen og i Peru. Selskapets ansatte utførte i årsverk. Adm. direktør er Leif Gjelseth. Arendal Industrier AS Selskapet har p.t. begrenset virksomhet, men en ny kommuneplan åpner for omregulering av det tidligere verftsområdet på Vindholmen i Arendal. Forholdene ligger dermed til rette for at området kan utnyttes til en kombinasjon av nærings- og boligformål. Arendals Fossekompani eier området som er utleid til Arendal Industrier (AI). Arendal Industrier har startet arbeidet med sikte på omregulering. Tekna Systèmes Plasma Inc fikk en omsetning på mnok 81,2 mot mnok 53,1 i Resultat etter skatt ble mnok 4,0 mot mnok 0,6 i Se for øvrig under EFD. For ytterligere informasjon om tilknyttede selskap, vises til note 11. PERSONALE, LIKESTILLING, ARBEIDSMILJØ OG DET YTRE MILJØ Ved årsskiftet var det 17 ansatte i morselskapet. Av disse var ingen kvinner. Ansettelsesforholdene kjennetegnes av langsiktighet og stabilitet. Selskapet har som mål å bedre balansen mellom kjønnene. Styret består for tiden av tre kvinner og fire menn. For opplysninger om ansatte i datterselskaper, se forrige avsnitt. Arbeidsmiljøet i konsernet anses som godt. Morselskapet har et eget utvalg for behandling av spørsmål vedrørende helse, miljø og sikkerhet. Utvalget har representasjon fra ansatte og bedriftsledelse. Det er iverksatt en rekke mindre tiltak med sikte på sikkerhetsmessige og miljømessige forbedringer. Sykefraværet i morselskapet har vært på 72 dager, hvilket tilsvarer 1,8 % av total arbeidstid. Det har i 2011 ikke vært ulykker eller personskader av betydning i morselskapet. Det har heller ikke vært materielle skader av større betydning. Sykefraværet i datterselskaper har også vært lavt, på linje med foregående år. EFD, datterselskapet med det dominerende antall ansatte, hadde således et sykefravær på 2,5 % i 2011, mot 2,9 % i I løpet av 2011 ble det registrert 8 arbeidsulykker som har resultert i skader med fravær, herav 4 ulykker i Tyskland og 2 i Frankrike. Det var totalt 227 fraværsdager som følge av disse skadene. De tilsvarende tallene i 2010 var 10 arbeidsulykker og 115 fraværsdager. Også konsernets datterselskaper har helse-, miljø- og sikkerhetskomitéer og andre samarbeidsorganer i henhold til nasjonal lovgivning. Morselskapets drift påvirker bare i liten grad det ytre miljø negativt i form av utslipp til vann og luft. Derimot bidrar selskapet miljømessig positivt gjennom produksjon av forurensningsfri vannkraft. Også driften ved konsernets øvrige virksomheter innebærer liten fare for forurensning av det ytre miljø. I den grad en slik risiko eksisterer, er det gjennomført tiltak i tråd med nasjonale lover og retningslinjer for å hindre eventuelle negative miljøvirkninger. ARBEID MED Å FREMME FORMÅLET MED DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN Konsernet legger vekt på å fremme likestilling på alle områder, og arbeider for å hindre diskriminering på grunn av etnisk opprinnelse eller nedsatt funksjonsevne. FORSKNING OG UTVIKLING Den vesentlige FOU-aktivitet har foregått i EFD og Powel. I 2011 utgjorde utviklingskostnadene i EFD EUR 2,4 millioner for egenfinansierte prosjekter ved utvikling av nye omformere, induksjonsanlegg og prosesser med spesiell vekt på produkter for solenergi. Utviklingskostnadene var på samme nivå som i De totale utviklingskostnadene anslås imidlertid til å være mer enn det dobbelte av dette, inkludert utviklingsprosjekter i partnerskap med kunder for spesielle produkter eller applikasjoner hvor et interessant forretningspotensial er blitt identifisert. Flere av utviklingsprosjektene gjennomføres i samarbeid med forskningsinstitutter i Frankrike, Norge, Sverige og Tyskland. Powel har aktivert mnok 19,2 (15,8) i utvikling av nye Software produkter, og total avskrivning av tidligere aktiveringer utgjorde mnok 17,2 (14,5). Selskapet har gjennom 2011 blant annet utviklet nye løsninger innen nettdrift og datakvalitet, handel og beslutningsstøttesystemer, vannkraftoptimalisering og utvidede løsninger for automatisk måleravlesning, løsninger for kommunikasjon med kommunens innbyggere gjennom web-portaler, feltløsninger innen kommunalteknikk og nye opsjoner til terrengmodellering. ETIKK OG SAMFUNNSANSVAR Arendals Fossekompani skal ha en høy etisk standard, og kommunikasjonen med omgivelsene skal være åpen, tydelig og ærlig. Selskapet har et ansvar for trygge og gode arbeidsplasser i de lokalmiljøene hvor vi er tilstede. AF søker å skape verdier for samfunnet, kunder, ansatte og eiere. Morselskapet har gjennom mange år basert sin virksomhet på utnyttelse av en lokal naturressurs og ønsker derfor spesielt å bidra til verdiskapning og samfunnsmessig utvikling i Arendalsdistriktet. Tilsvarende gjelder våre datterselskaper i sine lokalmiljøer. I løpet av året har AF støttet nytt badeland i Froland og Froland Verk Kultursenter. Selskapet sponser videre Arendalsuka, samt og jazz- og bluesfestivalen Canal Street. I tillegg diverse mindre tiltak for barn og unge innen idrett og kultur. IFRS Arendals Fossekompani har for morselskap og konsern utarbeidet regnskaper i henhold til prinsippene i International Financial Reporting Standards (IFRS) som godkjent av EU. STYRET Generalforsamlingen den 25. mai 2011 gjenvalgte styre- 7

8 medlemmene Erik Must, Heidi M. Petersen og Morten Bergesen. I etterfølgende styremøte ble Erik Must valgt til styrets formann og Øyvin A. Brøymer til nestformann. AKSJONÆRFORHOLD Ved årets utløp hadde selskapet 1109 aksjonærer, en nedgang fra 1118 ved forrige årsskifte. I løpet av året ble det omsatt aksjer, tilsvarende 1,3 % av totalt antall aksjer i selskapet. Selskapet eide pr selv aksjer, tilsvarende 1,17 % av totalt antall utestående aksjer. Styret vil foreslå at generalforsamlingen fornyer styrets fullmakt til kjøp av egne aksjer, innenfor en totalramme på 10 % og innenfor et prisintervall på NOK NOK Aksjekursen var ved årets begynnelse kr og ved årets slutt kr Korrigert for utbytte på kr 80, har aksjen hatt en verdiøkning på 2,7 % i REDEGJØRELSE FOR ÅRSREGNSKAPET Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet en korrekt beskrivelse av selskapets og konsernets stilling ved årsskiftet. Det knytter seg ingen vesentlige usikkerheter til årsregnskapet, og det er heller ingen ekstraordinære forhold som har påvirket regnskapet. Styret bekrefter at forutsetning om fortsatt drift er til stede. FREMTIDSUTSIKTER MORSELSKAPET Kraftvirksomhet Nedbøren i Arendalsvassdraget har så langt i 2012 vært mindre enn normalt. Ved utgangen av mars har snøsmeltingen allerede kommet godt i gang. Dette, sammen med relativt høy magasinfylling ved årsskiftet, har medført at magasinfyllingen ved utgangen av mars er høyere enn normalt for årstiden. Snømengdene i fjellet er derimot lavere enn normalt. Magasinvann og snø samlet utgjør ca. 108 % av normalt for årstiden. Det antas at selskapets kraftproduksjon inneværende år vil bli noe høyere enn i et middels tilsigsår. Prisnivået i spotmarkedet for kraft har til nå i år vært betydelig lavere enn fjor. På landsbasis er samlet magasinbeholdning høyere enn normalt, mens det i gjennomsnitt ligger omtrent normalt med snø i sentrale fjellområder. Snømagasinet er imidlertid noe skjevt fordelt mellom landsdelene. Prisnivået for kull er litt lavere enn for et år siden, mens oljeprisen er noe høyere. Prisen for CO2-kvoter er omtrent halvert. Kraftprisene i forwardmarkedet for resten av året ligger noe under leveringsprisen for Alt i alt forventes både morselskapets kraftsalgsinntekter og driftsresultat å bli omtrent som i Byggetiden for ny produksjonskapasitet er lang. Det er mange planer om kraftutbygning fra fornybare kilder, men uvisst hvor mye som lar seg realisere og til hvilke tidspunkt. Man må forvente at kraftprisene i Norge fortsatt vil kunne variere mye, avhengig av blant annet nedbør og overføringskapasitet. Nasjonale og internasjonale ordninger, som gir økonomiske incentiver for miljøvennlig kraftproduksjon, vil påvirke vannkraftens lønnsomhet. Nye kabelforbindelser til utlandet vil også virke inn. Finansvirksomheten i morselskapet Utsiktene for finansvirksomheten preges fortsatt av usikre forhold i verdensøkonomien. Selskapets aksjeportefølje vurderes å være dominert av selskaper som er godt posisjonert. DATTERSELSKAPER EFD Konsernets ordrereserve ved utgangen av 2011 var EUR 84 millioner, 75 % høyere enn ved utgangen av Ordrereserven var spesielt høy innen maskinbyggingsaktiviteten. Utsiktene for 2012 er gode. Selskapet overvåker prosjektvolumer og ordreinngang nøye pga usikkerheten i verdensøkonomien. Man forventer høy kapasitetsutnyttelse første del av året. EFD Induction har et positivt syn på markedspotensialet, med bedrede internasjonale markeder, spesielt innen bilindustrien og elektroteknisk industri, men også innen en rekke andre industrier. Målsettingen om organisk vekst med fokus på nye applikasjoner og vekst gjennom oppkjøp innen prioriterte områder vil bli opprettholdt. Basert på høy ordrereserve og positive markedsutsikter, samt at krisen i Europa ikke utvikler seg videre, forventer EFD for 2012 en omsetning og et resultat minst på nivå med POWEL Powel forventer fortsatt økt etterspørsel etter selskapets produkter i tiden som kommer. Dette vil være en naturlig konsekvens av lovmessige krav om utskifting til avanserte målere for elektrisitet, gass og fjernvarme både i hjemmemarkedet og internasjonalt. Selskapet er i tillegg en sentral aktør i utrullingen av smarte nettverk, og jobber nå med en rekke pilot- og demonstrasjonsprosjekter for flere av sine kunder. Powels produkter innen Smart Generation er i kontinuerlig utvikling, med stadig bedre løsninger for vannkraftproduksjon, omsetning og magasin-disponering. Økt fokus på internasjonale markeder gjør at stadig flere kunder benytter selskapets verktøy for optimalisering og simulering. Det forventes at flere av selskapets nordiske samarbeidspartnere, særlig innenfor kraftproduksjon, vil legge større vekt på internasjonale operasjoner fremover. Powel vil kunne bistå i denne utviklingen. Med nye portalløsninger og realisering av de mulighetene som ligger i Geoport, er dette en sektor med stort vekstpotensialet for konsernet. Powels omsetning og resultat for 2011 inneholder engangseffekter fra salg av virksomhet i USA. Korrigert for dette, forventer selskapet økt omsetning og resultat fra videreført virksomhet i 2012 i forhold til året før. Powels hovedfokus er å fortsatt forbedre og videreutvikle selskapets ledende markedsposisjon i de nordiske markeder og fortsette veksten innenfor utvalgte forretningsområder utenfor Norden. Med fortsatt positiv utvikling knyttet til drift og likviditetsutvikling er Powel i tillegg posisjonert for gjennomføring av strukturelle grep, for derigjennom å styrke posisjonen innenfor de forskjellige forretningsområder. MARKEDSKRAFT Markedskraft har gjennomført tiltak med sikte på å gjenvinne tilfredsstillende lønnsomhet. Produktutvikling innen eksisterende forretningsområder og oppstart av nye aktiviteter gjør at selskapets framtidsutsikter på lengre sikt anses for gode. 8

9 KELIN KRAFT Gjennomførte tiltak forventes å føre til økt omsetning og positivt resultat i SCANMATIC Ved utgangen av 2011 var ordrereserven større enn ved forrige årsskifte. Selskapet planlegger for videre vekst basert på rekruttering av dyktige ingeniører og fortsatt sterk fokus på salgsarbeidet. Selskapet forventer i 2012 økt aktivitet og vekst i omsetning og resultat. COGEN Selv om spanske myndigheter i februar 2012 stoppet tilskudd til nye prosjekt, regner en med vekst i både omsetning og resultat for 2012 i forhold til WWMC WWMC hadde i 2011 et godt år der blant annet uroen i Nord-Afrika og det britiske militære nærværet i Afghanistan var viktige ikke-varige årsaker. Selv uten disse driverne regner en med å oppnå god framgang i resultat også i Gjennom sin eksponering mot media er NSSL også godt posisjonert for å oppnå ytterligere vekst dersom tilsvarende situasjoner som i 2011 oppstår. TILKNYTTEDE SELSKAPER Markedene for Glamox er preget av den globale økonomiske usikkerheten. For den landbaserte virksomheten (PBS) forventer selskapet at markedene i gjennomsnitt vil være på samme nivå som i For virksomheten innen marine og offshore (GMO) forventes fortsatt fall i markedet for handelsskip, mens det for segmentene olje og gass forventes vekst i markedet. I sum for konsernet regner Glamox med en uendret markedssituasjon sammenlignet med Til tross for små vekstimpulser i hovedmarkedene, investerer selskapet både i salgsapparat og i produktutvikling. For året 2012 som helhet forventer selskapet et noe lavere resultat enn i Glamox har mye produksjon i Norge. Den senere tids styrking av den norske kronen er svært bekymringsfull for selskapets konkurransekraft. FINANSIELL STILLING Morselskapets og konsernets finansielle stilling er god. Styret antar at det foreligger et godt grunnlag for vekst i morselskapets og konsernets verdier. RISIKO OG USIKKERHETSFAKTORER Konsernet er eksponert for valutarisiko, kredittrisiko, markedsrisiko, og likviditetsrisiko fra drift og bruk av finansielle instrumenter. Disse forhold er nærmere beskrevet i note 16 til regnskapet. DISPONERING AV ÅRSRESULTATET Det regnskapsmessige overskudd i Arendals Fossekompani ASA utgjorde kr Styret foreslår at overskuddet disponeres på følgende måte: Utbytte kr 55,- pr aksje kr Til annen egenkapital kr Sum disponert kr Selskapets frie egenkapital utgjør kr før årets foreslåtte utdeling til utbytte. Froland, 7. april 2011 Froland, 28. mars 2012 Erik Must Øyvin A. Brøymer Kjell Chr. Ulrichsen Morten Bergesen styrets leder Marianne Lie Heidi Marie Petersen Marianne Sigurdson Lyngvi Sverre Valvik adm. direktør INFORMASJON OM TILKNYTTEDE SELSKAPER Glamox ASA Glamox er et norsk industrikonsern som utvikler, produserer og distribuerer profesjonelle belysningsløsninger for det globale markedet. Glamox har virksomhet i flere europeiske land, samt i Asia, USA og Canada. Konsernet er organisert med Glamox ASA som morselskap og har forretningsadresse i Molde. Glamox ervervet i 2009 samtlige aksjer i det norske, børsnoterte belysningskonsernet Luxo ASA. Med virkning fra er Luxo og dets 9

10 Resultatregnskap Konsern Morselskap (1 000 NOK) Note Videreført virsomhet Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekter 1, Annen driftsinntekt 1, Sum driftsinntekter Varekostnad (inkl kjøp av kraft og nettleie) Lønnskostnader Annen driftskostnad 7, Sum driftskostnader EBITDA Av- og nedskrivning på driftsmidler og immaterielle eiendeler 5, Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Inntekt fra investering i DS og TS (*) 8, Finansinntekt Konserninterne renteinntekter Finanskostnad Konserninterne rentekostnader Resultat av finansposter Andel resultat fra TS (*) Resultat før skattekostnad fra videreført virksomhet Skattekostnad Resultat fra videreført virksomhet Virksomhet holdt for salg Resultat fra virksomhet holdt for salg (etter skatt) Årsresultat Henføres til Minoritetsinteresser årsresultat Aksjonærene i mor årsresultat Sum Basisresultat pr. aksje (NOK) Utvannet resultat pr. aksje (NOK) Basisresultat pr. aksje, videreført virksomhet (NOK) Utv. resultat pr. aksje videreført virksomhet (NOK) Oppstilling over totalresultat Andre inntekter og kostnader Omregningsdifferanser Endring sikringsreserve Endring virkelig verdi EK instrumenter tilgjengelig for salg Endr virk.verdi EK instr tilgj for salg overført til resultat 8, Skatt på andre inntekter og kostnader Andre inntekter og kostnader fra TS (*) Minoritetens andel av andre inntekter og kostnader -313 Andre inntekter og kostnader i perioden Årsresultat Totalresultat for perioden Henføres til Minoritetsinteresser totalresultat Aksjonærene i mor totalresultat Sum (*) DS = datterselskap, TS = tilknyttede selskap 10

11 Balanse Note Konsern Morselskap (1 000 NOK) Eiendeler Balanse Note Konsern Morselskap Eiendom, anlegg og utstyr (1 000 NOK) Balanse Note Konsern Morselskap Balanse Note Note 2010 Konsern Morselskap Immaterielle (1 000 NOK) eiendeler ( ( NOK) NOK) Investeringer i datterselskap 3, Eiendeler Investeringer Eiendeler Eiendeler i tilknyttede selskap Eiendom, anlegg Lån Eiendom, og til foretak anlegg utstyr i samme og utstyr 5 konsern Eiendom, anlegg anlegg og og utstyr utstyr Immaterielle Immaterielle eiendeler eiendeler Andre Immaterielle investeringer eiendeler Investeringer Investeringer i datterselskap datterselskap 3,11 3, Pensjonsmidler Investeringer i datterselskap i 3,11 3, Investeringer Investeringer i tilknyttede tilknyttede selskap selskap Eiendel Investeringer ved utsatt i tilknyttede i skatt selskap Lån til foretak Lån til i samme foretak konsern samme konsern Sum Lån Lån anleggsmidler til til foretak i samme i konsern Andre investeringer Andre investeringer Andre Andre investeringer Pensjonsmidler Pensjonsmidler Varebeholdninger Pensjonsmidler Eiendel Kundefordringer ved Eiendel utsatt ved skatt utsatt skatt og andre fordringer 9 13, Eiendel ved ved utsatt utsatt skatt skatt Sum anleggsmidler Sum anleggsmidler Lån Sum til Sum foretak anleggsmidler i samme konsern Kontanter Varebeholdninger og kontantekvivalenter Varebeholdninger Varebeholdninger Finansielle Kundefordringer eiendeler og tilgjengelig andre fordringer salg 13, Kundefordringer Kundefordringer og andre og fordringer og andre andre fordringer 13,14 13,14 13, Finansielle Lån til foretak eiendeler samme holdt konsern for omsetning Lån til foretak Lån Lån til i samme til foretak konsern i samme i konsern Eiendeler Kontanter holdt og kontantekvivalenter for salg Kontanter Kontanter og kontantekvivalenter og og kontantekvivalenter Sum Finansielle omløpsmidler eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle Finansielle eiendeler eiendeler tilgjengelig tilgjengelig for salg for for salg salg Sum Finansielle eiendeler eiendeler holdt for omsetning Finansielle Eiendeler holdt eiendeler for salg holdt holdt for for omsetning Eiendeler holdt for salg Eiendeler holdt holdt for for salg salg Sum omløpsmidler Egenkapital Sum omløpsmidler og forpliktelser Sum Sum eiendeler Sum omløpsmidler Aksjekapital ( aksjer a NOK 10) Sum eiendeler Sum Sum eiendeler Overkursfond Egenkapital Egenkapital og forpliktelser og forpliktelser Annen Egenkapital innskutt og egenkapital og forpliktelser Aksjekapital Aksjekapital ( (2 aksjer a NOK aksjer 10) NOK 10) Andre Aksjekapital fond (2 ( aksjer aksjer a NOK a NOK 10) 10) Overkursfond Overkursfond Opptjent Overkursfond egenkapital Annen innskutt Annen egenkapital innskutt egenkapital Sum Annen Annen egenkapital innskutt egenkapital henført til eierne av morforetaket Andre fond Andre fond Minoritetsinteresser Andre Andre fond fond Opptjent egenkapital Opptjent egenkapital Sum Opptjent egenkapital Sum egenkapital henført til eierne av morforetaket Sum egenkapital Sum Sum egenkapital henført til henført eierne til av til eierne morforetaket eierne av av morforetaket Minoritetsinteresser Minoritetsinteresser Minoritetsinteresser Forpliktelser Sum egenkapital Sum egenkapital Sum Sum egenkapital Obligasjonslån Rentebærende Forpliktelserlån og kreditter Forpliktelser Forpliktelser Ytelser Obligasjonslån til ansatte Rentebærende Obligasjonslån lån og kreditter Avsetninger Rentebærende lån og kreditter Rentebærende Ytelser til ansatte lån lån og og kreditter Forpliktelser Ytelser til ansatte til ved utsatt skatt Ytelser til ansatte Avsetninger Avsetninger Gjeld Avsetninger til foretak i samme konsern Forpliktelser Forpliktelser ved utsatt ved skatt utsatt skatt Sum Forpliktelser langsiktige ved ved forpliktelser utsatt utsatt skatt skatt Gjeld til foretak Gjeld til i samme foretak konsern samme konsern Gjeld Gjeld til til foretak i samme i konsern Sum langsiktige Sum langsiktige Kassekreditt forpliktelser forpliktelser Sum Sum langsiktige forpliktelser Leverandørgjeld og andre betalingsforpliktelser Kassekreditt Kassekreditt Betalbar Kassekreditt skatt Leverandørgjeld Leverandørgjeld og andre og betalings andre betalingsforpliktelser Andre Leverandørgjeld kortsiktige forpliktelser og og andre andre betalingsforpliktelser Betalbar skatt Betalbar skatt Betalbar Gjeld skatt til foretak skatt 9 i samme kons Andre kortsiktige forpliktelser Andre kortsiktige Andre Andre kortsiktige forpliktelser forpliktelser Forpliktelser Gjeld til foretak holdt for samme salgkons Forpliktelser Gjeld Gjeld holdt til til foretak salg i samme i kons kons Sum Forpliktelser kortsiktige holdt forpliktelser salg Sum kortsiktige Forpliktelser Sum egenkapital forpliktelser holdt holdt for salg salg og Sum kortsiktige forpliktelser Sum egenkapital Sum Sum kortsiktige og forpliktelser forpliktelser Sum egenkapital og forpliktelser Sum Sum egenkapital og og forpliktelser Froland, 28. mars 2012 Froland, 7. Froland, april mars 2012 Froland, mars mars Erik Must Øyvin A. Brøymer Kjell Chr. Ulrichsen Morten Bergesen Erik Must Erik Must Øyvin A. Øyvin Brøymer A. Brøymer Kjell Kjell Chr. Ulrichsen Chr. Ulrichsen Morten Bergesen Morten Bergesen Styrets Erik Erik Must leder Must Øyvin Øyvin A. A. Brøymer Kjell Kjell Chr. Chr. Ulrichsen Morten Bergesen Styrets leder Styrets leder Styrets leder leder Marianne Lie Lie Heidi M. Petersen Marianne Sigurdson Lyngvi Sverre Sverre Valvik Valvik Thor Thor R. Gabrielsen R. Gabrielsen Marianne Marianne Lie Heidi Lie Lie M. Heidi Pedersen Heidi M. M. Petersen Marianne Marianne Sigurdson Sigurdson Lyngvi Lyngvi Sverre Sverre Valvik Sverre Valvik Thor R. Thor Gabrielsen Thor R. R. Gabrielsen Adm. Adm. direktør direktør Økonomisjef Økonomisjef Adm. Adm. direktør Adm. direktør Økonomisjef Økonomisjef 11

12 Oppstilling over endringer i egenkapitalen (1 000 NOK) Konsern Aksje kapital 2010 Annen innsk. egenk. Omregnings differanse Sikrings reserve Virkelig verdi reserve Egne aksjer Sum andre fond Opptjent egen kapital Sum Minoritets interesser Balanseført beløp Balanse pr 1. januar Totalresultat for perioden Salg av egne aksjer Kapitalendringer fra datterselskaper Utbytte til aksjonærene Balanse pr 31. desember Balanse pr 1. januar Totalresultat for perioden Kapitalendringer fra datterselskaper Utbytte til aksjonærene Balanse pr 31. desember Morselskap Aksje kapital Overkursfond Overkursfond Annen innsk. egenk. Omregnings differanse Sikrings reserve Virkelig verdi reserve Egne aksjer Sum andre fond Opptjent egen kapital Sum Minoritets interesser Balanseført beløp 2010 Balanse pr 1. januar Totalresultat for perioden Salg av egne aksjer Utbytte til aksjonærene Balanse pr 31. desember Balanse pr 1. januar Totalresultat for perioden Utbytte til aksjonærene Balanse pr 31. desember Omregningsdifferanser Omregningsdifferanser består av alle valutadifferanser som fremkommer ved omregning av finansregnskapene til utenlandske virksomheter med annen funksjonell valuta. Sikringsreserve Sikringsreserver består av den effektive delen av kumulative nettoendringer i virkelige verdi av kontantstrømssikringer relatert til sikrede transaksjoner som foreløpig ikke har funnet sted. Virkelig verdi reserve Virkelig verdi reserver består av kumulative nettoendringer i virkelig verdi på investeringer tilgjengelig for salg inntil investeringen er fraregnet. Egne aksjer Egne aksjer utgjør anskaffelseskost for selskapets aksjer som er eiet av konsernet. Den 31. desember 2011 eide konsernet (2010: ) av selskapets aksjer. 12

13 Kontantstrømoppstilling Konsern Morselskap (1 000 NOK) Kontantstrøm fra driftsaktiviteter Årsresultat fra videreført virksomhet Justert for Avskrivning på eiendeler, anlegg og utstyr Avskrivning på immaterielle eiendeler Netto finansposter Resultatandel fra TS Gevinst ved salg av driftsmidler Skattekostnad Sum Endring i varelager Endring i kundefordringer og andre fordringer Endring i kortsiktige konserninternt mellomværende Endring i leverandørgjeld og annen gjeld Endring i avsetninger og ytelser til ansatte Sum Betalt skatt Netto kontantstrømmer fra driftsaktiviteter Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Mottatte renter og lignende Mottatt utbytte Innbetalinger ved salg av driftsmidler Innbetalinger ved salg av eiendeler tilgjengelig for salg Innbetalinger fra andre investeringer Innbetalinger ved salg av aksjer i TS Innbetalinger ved salg av aksjer i datterselskaper Kjøp av aksjer i datterselskaper (redusert med kontanter) Kjøp av eiendeler tilgjengelig for salg og holdt for omsetning Investering i TS og andre anleggsaksjer Kjøp av eiendom - driftsmidler og imm eiendeler Kjøp av minoritetsinteresse Utbetalinger vedr andre investeringer Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Innbetaling av selskapskapital fra minoriteten Innbetaling ved opptak av langsiktig gjeld Utbetaling ved nedbetaling av langsiktig gjeld Endring i langsiktige konserninterne lån Betalte renter og lignende Netto endring i kassekreditt Utbetaling av utbytte Kjøp / salg av egne aksjer Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteteter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekv. pr. 1. januar Effekt av valutakursendr på kontanter og kontantekv Kontanter og kontantekv. pr. 31.desember

14 Noter til års- og konsernregnskapet for 2011 Regnskapsprinsipper Informasjon om selskapet Arendals Fossekompani ASA er hjemmehørende i Norge, med kontoradresse Bøylefoss i Froland kommune. Konsernregnskapet for regnskapsåret 2011 omfatter selskapet og dets datterselskaper (som sammen refereres til som konsernet ). Opplysninger om hvilke selskaper som inngår i konsernet fremgår av note 11. Det samme gjelder opplysninger om konsernets investeringer i tilknyttede selskaper. Grunnlag for utarbeidelse Års- og konsernregnskapet er avlagt i samsvar med Internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) godkjent av EU og tilhørende fortolkninger, samt norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven og som skal anvendes pr Forslag til års- og konsernregnskap ble fastsatt av styret og daglig leder 28. mars Års- og konsernregnskapet skal behandles av ordinær generalforsamling 23. mai 2012 for endelig godkjennelse. Frem til endelig godkjennelse har styret myndighet til å endre års- og konsernregnskapet. Regnskapet er presentert i norske kroner, som er morselskapets funksjonelle valuta, avrundet til nærmeste hele tusen. Regnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet, med unntak av følgende eiendeler som presenteres til virkelig verdi: Finansielle derivater, finansielle instrumenter holdt for omsetning og finansielle instrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg. Konsernet fører endringer i egenkapitalen som skyldes transaksjoner med eierne i oppstillingen av endringer i egenkapitalen. Andre endringer i egenkapitalen presenteres i oppstillingen av totalresultatet. Utarbeidelse av finansregnskap i overensstemmelse med IFRS krever bruk av vurderinger, estimater og forutsetninger som påvirker hvilke regnskapsprinsipper som anvendes og regnskapsførte beløp på eiendeler og forpliktelser, inntekter og kostnader. Faktiske beløp kan avvike fra estimerte beløp. Estimater og de underliggende forutsetninger vurderes løpende. Endringer i regnskapsmessige estimater innregnes i den perioden endringene oppstår dersom de kun gjelder denne perioden. Dersom endringer også gjelder fremtidige perioder, fordeles effekten over inneværende og fremtidige perioder. Områder med vesentlig estimeringsusikkerhet, og hvor valg av forutsetninger og foretatte vurderinger vesentlig har påvirket anvendelsen av regnskapsprinsipper, fremgår av note 21. Regnskapsprinsipper Regnskapsprinsippene som er anvendt ved utarbeidelse av års- og konsernregnskapet er beskrevet nedenfor. Prinsippene er anvendt konsistent for alle perioder. I den grad datterselskaper ved utarbeidelse av individuelle årsregnskaper har benyttet andre prinsipper, er det foretatt justeringer slik at konsernregnskapet er utarbeidet etter felles prinsipper. Regnskapsføring av virksomhetssammenslutninger Fra og med 1. januar 2010 anvender konsernet IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger (2008) ved bokføring av virksomhetssammenslutninger. Endringen i regnskapsprinsipp er innført med effekt for transaksjoner etter dette tidspunktet og påvirker dermed ikke tall for tidligere perioder. Oppkjøpsmetoden benyttes ved regnskapsføring av kjøp av aksjer som medfører at konsernet oppnår kontroll i et underliggende selskap. Konsernets anskaffelseskost tilordnes identifiserbare eiendeler og forpliktelser. Disse oppføres i konsernregnskapet 14

15 til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. For anskaffelseskost ut over identifiserbare eiendeler og forpliktelser beregnes goodwill på følgende måte: Oppkjøp etter 1. januar 2010 Virkelig verdi av vederlaget; pluss Eventuell minoritetsandel i den kjøpte enheten; pluss ved trinnvise oppkjøp, virkelig verdi av eksisterende eierandel i den oppkjøpte enheten; minus Nettoverdien (normalt virkelig verdi) av identifiserbare eiendeler og forpliktelser overtatt i transaksjonen Hvis nettobeløpet er negativt bokføres underprisen umiddelbart som en gevinst i resultatregnskapet Ved trinnvise oppkjøp hvor investeringen endrer kategori fra tilknyttet selskap til datterselskap blir oppreguleringen av eksisterende eierandel til virkelig verdi ført som gevinst i resultatregnskapet. Utkjøp av minoritetsinteresser betraktes som transaksjoner med eiere og medfører ikke beregning av goodwill. Justering av minoritetsinteressene ved slike transaksjoner skjer på basis av en forholdsmessig andel av datterselskapets egenkapital. Oppkjøp før 1. januar 2010 Eventuell merverdi ut over hva som kunne henføres til erververs andel av identifiserbare eiendeler og forpliktelser ble regnskapsført som goodwill. Minoritetens andel av identifiserbare eiendeler og forpliktelser ble beregnet med utgangspunkt i minoritetens andel av den virkelige verdien. Ved trinnvis oppkjøp ble verdien av eiendeler og forpliktelser på konsernetableringstidspunktet lagt til grunn. Etterfølgende utkjøp av minoritetsinteresser påvirket ikke vurderingen av eiendeler og gjeld bortsett fra merverdi i form av goodwill som ble beregnet ved hvert kjøp. Avviklet virksomhet En avviklet virksomhet er en del av konsernets virksomhet som utgjør et eget segment eller et eget geografisk område og som har blitt avhendet eller holdes for salg eller er et datterselskap anskaffet utelukkende med tanke på videresalg. Klassifisering som avviklet virksomhet skjer ved salg eller når kriteriene for klassifisering som holdt for salg er oppfylt. Når en virksomhet klassifiseres som avviklet justeres sammenligningstallene for foregående periode tilsvarende. Prinsipper for konsolidering Datterselskaper Datterselskaper er enheter som kontrolleres av konsernet. Kontroll foreligger når konsernet harbestemmende innflytelse, direkte eller indirekte, over den finansielle og operasjonelle styringen av enheten og derigjennom oppnår fordeler fra dens virksomhet. Ved vurdering av kontroll, tas det hensyn til potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres. Finansregnskapene til datterselskapene inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunkt kontrollen oppnås og inntil kontrollen opphører. Tilknyttede foretak Tilknyttede foretak er enheter hvor selskapet og/eller konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll, over den finansielle og operasjonelle styringen. Betydelig innflytelse er antatt å foreligge når konsernet har mellom 20% og 50% av stemmerettene i selskapet. Konsernregnskapet inkluderer konsernets andel av resultater fra tilknyttede foretak etter egenkapitalmetoden fra det tidspunktet betydelig innflytelse oppnås og inntil slik innflytelse opphører. Eliminering av transaksjoner ved konsolidering Konserninterne mellomværender og transaksjoner samt eventuelle urealiserte gevinster og tap eller inntekter og kostnader knyttet til konserninterne transaksjoner, elimineres ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Regnskapsmessig behandling i selskapsregnskapet I selskapsregnskapet til morselskapet er investeringer i datterselskaper og tilknyttede foretak innarbeidet til anskaffelseskost minus eventuelle nedskrivninger. Ved omklassifisering fra tilgjengelig for salg til datterselskap eller tilknyttet foretak, er investeringens balanseførte verdi på det tidspunktet 15

16 bestemmende eller betydelig innflytelse oppnås, benyttet som anskaffelseskost. Utenlandsk valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til det enkelte konsernselskaps funksjonelle valuta til valutakursen på transaksjonstidspunktet. Monetære eiendeler og forpliktelser i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner til valutakursen på balansedagen. Valutakursdifferanse som fremkommer ved omregning, innregnes i resultatregnskapet. Regnskaper for utenlandske virksomheter Eiendeler og forpliktelser for utenlandske virksomheter omregnes til norske kroner til valutakursen på balansedagen. Inntekter og kostnader for utenlandske virksomheter, omregnes til norske kroner med tilnærmet valutakurs på tidspunktet for transaksjonene. Omregningsdifferanser innregnes i andre inntekter og kostnader og presenteres som omregningsdifferanse i egenkapitalen. I datterselskaper som ikke er heleide blir en forholdsmessig andel av omregningsdifferansene tilordnet minoriteten. Ved nedsalg i utenlandske virksomheter blir en akkumulert andel av omregningsdifferansene ført mot resultatet som del av gevinstberegningen. Nettoinvesteringer i utenlandsk virksomhet Omregningsdifferanser som fremkommer ved omregning av nettoinvesteringer i utenlandske virksomheter spesifiseres som omregningsdifferanser i egenkapitalen. Disse resultatføres ved avhendelse. Finansielle instrumenter Finansielle instrumenter som ikke er derivater Finansielle instrumenter som ikke er derivater består av investeringer i gjelds- og egenkapitalinstrumenter, kundefordringer og andre fordringer, kontanter og lån, leverandørgjeld og annen gjeld. Kundefordringer og andre fordringer med forfall kortere enn 3 måneder neddiskonteres ikke. Finansielle instrumenter som ikke er derivater, måles ved førstegangsinnregning til virkelig verdi tillagt eventuelle direkte henførbare transaksjonsutgifter. Etter førstegangsinnregning måles instrumentene som beskrevet nedenfor. Rentebærende lån innregnes ved førstegangs balanseføring til virkelig verdi redusert for transaksjonskostnader. Etterfølgende måling er til amortisert kost, hvor eventuell forskjell mellom kost og innløsningsbeløp innregnes over løpetiden som en del av den effektive renten. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettene til kontantstrømmene fra eiendelen utløper, eller når konsernet overfører de kontraktsmessige rettene i en transaksjon hvor praktisk talt all risiko og avkastning ved eierskap til den finansielle eiendelen overføres. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Investeringer i egenkapitalinstrumenter er i hovedsak klassifisert som finansielle eiendeler tilgjengelig for salg. Det samme gjelder enkelte gjeldsinstrumenter. Dette er i samsvar med konsernets investeringsstrategi. Etter førstegangsinnregning måles disse instrumentene til virkelig verdi. Endringer i virkelig verdi innregnes i andre inntekter og kostnader. Når en investering realiseres og fraregnes, overføres akkumulert urealisert verdiendring fra andre inntekter og kostnader til resultat. Regnskapsmessig behandling av eventuelle tap ved verdifall omtales nedenfor under Verdifall. Finansielle eiendeler holdt for omsetning / øremerket til virkelig verdi over resultatet Et finansielt instrument klassifiseres til virkelig verdi over resultat dersom det ved førstegangsinnregning er øremerket til dette, eller holdes for omsetning. Instrumentet måles til virkelig verdi og endringer i verdier innregnes i resultatet. Annet Andre finansielle instrumenter som ikke er derivater, måles til amortisert kost redusert for eventuelle tap ved verdifall. Finansielle derivater Konsernet bruker finansielle derivater for å begrense eksponeringen mot renterisiko, valutarisiko og prisrisiko som oppstår gjennom operasjonelle og finansielle aktiviteter. I henhold til konsernets finansretningslinjer har morselskapet også kjøpt energirelaterte derivater for handelsformål. Derivater som ikke kvalifiserer for 16

17 sikringsbokføring, regnskapsføres og presenteres som instrumenter holdt for omsetning. Finansielle derivater innregnes første gang til kostpris. I etterfølgende perioder vurderes derivatene til virkelig verdi. Endringer i virkelig verdi på derivater som eies for handelsformål innregnes umiddelbart i resultatregnskapet. Når derivater kvalifiserer for sikringsbokføring, er innregning av verdiendringer avhengig av hva som sikres (se nedenfor). Sikring Kontantstrømsikring Når et finansielt derivat er øremerket som sikringsinstrument for variabilitet i kontantstrømmene til en innregnet eiendel eller forpliktelse, eller til en svært sannsynlig forventet transaksjon, innregnes den effektive delen av en verdiendring på det finansielle derivatet i andre inntekter og kostnader. Når sikringsinstrumentet ikke lenger oppfyller kriteriene for sikringsbokføring, omklassifiseres til virkelig verdi sikring, selges, avsluttes eller utløper, avvikles sikringsbokføringen. Akkumulert verdiendring som er innregnet i andre inntekter og kostnader beholdes der til den forventede transaksjonen finner sted. Er sikringsobjektet en finansiell eiendel, blir beløpet innregnet i andre inntekter og kostnader overført til resultatet i samme periode som sikringsobjektet påvirker resultatet. Ved kontantstrømssikringer av fremtidige strømpriser føres tilhørende akkumulerte gevinster eller tap fra andre inntekter og kostnader til resultatregnskapet i samme periode eller perioder som de aktuelle derivatene går til levering / utøves. Hvis den sikrede transaksjonen ikke lenger forventes å inntreffe, innregnes akkumulerte urealiserte gevinster eller tap umiddelbart i resultatregnskapet. Virkelig verdi sikring Når et finansielt derivat er øremerket som sikringsinstrument for variabilitet i verdien av en innregnet eiendel, bindende avtale eller forpliktelse, innregnes gevinst eller tap på det finansielle derivatet i resultatregnskapet i perioden de oppstår. Tilsvarende blir endringer i sikringsobjektets virkelige verdi ført i resultatregnskapet i samme periode. Egenkapital Ordinære aksjer Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter forbundet med utstedelse av aksjer, innregnes som en reduksjon av egenkapital (overkursfond) netto etter eventuell skatt. Kjøp og salg av egne aksjer Ved tilbakekjøp av egne aksjer, føres kjøpesummen inklusive direkte henførbare kostnader som endring i egenkapitalen. Aksjer som er kjøpt klassifiseres som egne aksjer og reduserer total egenkapital. Når egne aksjer selges, innregnes mottatt beløp som en økning av egenkapitalen, og gevinst som følge av transaksjonen tilføres annen opptjent egenkapital. Utbytter Utbytter innregnes som en forpliktelse i den perioden de blir vedtatt. Eiendom, anlegg og utstyr Egne eiendeler Eiendom, anlegg og utstyr føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avskrivninger (se under) og eventuelt tap ved verdifall. Anskaffelseskost for egenproduserte driftsmidler inkluderer materialkostnader, direkte lønnskostnader samt en rimelig andel av indirekte produksjonskostnader. Når deler av et varig driftsmiddel har forskjellig utnyttbar levetid, regnskapsføres de som separate komponenter av eiendom, anlegg og utstyr. Lånekostnader som er direkte henførbare til anskaffelse av eiendeler, kapitaliseres som en del av den aktuelle eiendelens utgifter inntil anleggsmiddelet er ferdigstilt til sin tiltenkte bruk, Slike låneutgifter kapitaliseres som en del av eiendelens anskaffelseskost når det er sannsynlig at de vil føre til fremtidige fordeler for konsernet, og utgiftene kan måles på en pålitelig måte. Andre lånekostnader innregnes i resultatregnskapet i den perioden de er påløpt. Kostnader etter anskaffelsen Selskapet og konsernet medtar i anskaffelseskosten for et varig driftsmiddel utgifter til utskiftninger av deler av driftsmiddelet når slike utgifter antas å gi fremtidige økonomiske fordeler og utgiftene for de utskiftede deler kan måles pålitelig. Alle andre utgifter innregnes i resultatregnskapet i den perioden de påløper. Avskrivninger Avskrivninger beregnes lineært over estimert utnyttbar levetid for hver enhet av eiendom, anlegg og utstyr, og belastes resultatregnskapet. Tomter 17

18 avskrives ikke. Estimert økonomisk levetid er som følger: Vassdragsreguleringer år Kraftvirksomhet o Bygninger 50 år o Dammer, vannveier og luker år o Maskinutrustning 40 år o Kraftvarmeverk (Spania) 10 år Netteiendeler år Industrivirksomhet o Bygninger år o Maskiner og utstyr 7-15 år Driftsløsøre, biler, inventar med mer 3-12 år Restverdi revurderes årlig dersom den ikke er ubetydelig. Leide eiendeler Selskapet og konsernet har enkelte leieavtaler med betingelser som i det vesentlige overfører de økonomiske rettigheter og forpliktelser til konsernet. Disse klassifiseres som finansielle leieavtaler og innregnes etter samme regnskapsprinsipp som tilsvarende eiendeler. Immaterielle eiendeler Goodwill Goodwill representerer beløp som oppstår ved overtakelsen av datterselskaper og investeringer i tilknyttede foretak. For overtakelser etter 1. januar 2010 er goodwill beregnet som beskrevet ovenfor. For overtakelser som har skjedd mellom 1. januar 2003 og 31. desember 2009, representerer goodwill differansen mellom anskaffelseskost ved overtakelse og virkelig verdi av de netto identifiserte eiendeler som er overtatt. For overtakelse forut for dette, er goodwill oppført på bakgrunn av estimert anskaffelseskost som tilsvarer det beløp som var oppført under tidligere nasjonale regnskapsprinsipper. Goodwill føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket eventuelle akkumulerte tap ved verdifall. Goodwill fordeles på kontantstrømgenererende enheter og blir ikke avskrevet, men blir testet årlig for verdifall. For tilknyttede foretak er balanseført verdi av goodwill inkludert i investeringens balanseførte verdi i konsernregnskapet. Andre immaterielle eiendeler Andre immaterielle eiendeler som anskaffes, føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avskrivninger (se under) og tap ved verdifall. Etterfølgende utgifter Senere utgifter vedrørende balanseførte immaterielle eiendeler aktiveres bare når de øker de fremtidige økonomiske fordeler relatert til denne eiendelen. Alle andre utgifter kostnadsføres i den perioden de påløper. Avskrivninger Avskrivninger beregnes og resultatføres lineært over estimert utnyttbar levetid for de immaterielle eiendelene, med mindre slik levetid er ubestemt. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt økonomisk levetid blir testet for verdifall på balansedagen hvert år. Aktiverte kostnader i forbindelse med tildeling av konsesjoner avskrives over perioden frem til neste konsesjonsbehandling. Avskrivningsperioden er 50 år. Merverdier knyttet til kundeforhold og kundekontrakter samt egenutviklet programvare avskrives over 7 10 år. CO2 Kvoter Datterselskapet Cogen AS har utslippsrettigheter i forbindelse med driften av kraftvarmeverk i Spania. IFRS har ikke regulert hvordan dette skal rapporteres og i påvente av dette benyttes metoden «the net liability approach». Denne metoden går ut på at man først skal regnskapsføre en forpliktelse når det er foretatt utslipp som går ut over de utslipp som dekkes av de rettighetene som selskapet eier. Det foretas en årlig vurdering av foretatte utslipp mot eksisterende utslippsrettigheter. Varebeholdninger Varebeholdninger regnskapsføres til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris i ordinær virksomhet, fratrukket estimerte kostnader til ferdigstillelse og salgskostnader. Anskaffelseskost er basert på først-inn først-ut prinsippet og inkluderer kostnader påløpt ved anskaffelse av varene og kostnader for å bringe varene til nåværende tilstand og plassering. For produserte varer og varer i arbeid inkluderer anskaffelseskost en andel av indirekte kostnader basert på normal kapasitetsutnyttelse. 18

19 Langsiktige tilvirkningskontrakter Balanseført verdi av langsiktige tilvirkningskontrakter består av opptjent ikke fakturert inntekt etter løpende avregnings metode fratrukket mottatte forskuddsinnbetalinger. Beløpet er inkludert i balanseposten kundefordringer og andre fordringer. Se for øvrig nedenfor under driftsinntekter og note 13. Fastsettelse av virkelig verdi Regnskapsprinsipper og noteinformasjon krever at virkelig verdi fastsettes både for finansielle og ikkefinansielle eiendeler og forpliktelser. Virkelig verdi fastsettes for måle- og/eller opplysningsformål, basert på metoder beskrevet nedenfor. Eiendom, anlegg og utstyr I forbindelse med oppkjøp/virksomhetssammenslutninger, innregnes eiendom, anlegg og utstyr til markedsverdi. Markedsverdien fastsettes på grunnlag av takster eller observerbare markedspriser på tilsvarende eiendeler. Kundefordringer og andre fordringer Virkelig verdi av kundefordringer og andre fordringer beregnes som nåverdi av fremtidige kontantstrømmer diskontert med markedsrenten på balansedagen. Immaterielle eiendeler Virkelig verdi på immaterielle eiendeler er basert på neddiskontert forventet kontantstrøm fra bruk og senere eventuelt salg av eiendelene. Investeringer i aksjer, obligasjoner og fondsandeler Virkelig verdi for børsnoterte finansielle instrumenter, klassifisert som holdt for omsetning eller tilgjengelig for salg, tilsvarer notert kjøpskurs på balansedagen. For ikke-børsnoterte instrumenter er virkelig verdi basert på kjente omsetningskurser nær balansedagen eller verdivurderinger foretatt av meglerforetak etter vanlige benyttede verdivurderingsmetoder. Ikke-derivative finansielle forpliktelser Virkelig verdi for finansielle forpliktelser beregnes for informasjonsformål, og beregnes som nåverdien av fremtidige kontantstrømmer diskontert med markedsrenten på balansedagen. Derivater Virkelig verdi av en rentebytteavtale er det estimerte beløp som selskapet og/eller konsernet vil motta eller måtte betale for å innfri avtalen på balansedagen, hensyntatt dagens rentenivå og motpartens kredittverdighet. Virkelig verdi av energirelaterte derivater (futures, forwards og opsjoner) er markedskurser på balansedagen. Virkelig verdi av valutaterminkontrakter er basert på noterte markedskurser på balansedagen. Verdifall Balanseført verdi av selskapets og konsernets eiendeler blir, med unntak av varelager og utsatt skattefordel, gjennomgått på balansedagen for å vurdere om det er indikasjoner på verdifall. Dersom det foreligger slike indikasjoner, estimeres eiendelens gjenvinnbare beløp. Tap ved verdifall innregnes når balanseført verdi av en eiendel eller kontantgenererende enhet (vurderingsenhet) overstiger gjenvinnbart beløp. Tap ved verdifall innregnes i resultatregnskapet. Verdifall beregnet for kontantgenererende enheter fordeles slik at balanseført verdi av eventuell goodwill i kontantgenererende enheter reduseres først. Deretter fordeles resterende verdifall på de øvrige eiendelene i enheten forholdsmessig ut i fra balanseførte verdier. Når en nedgang i virkelig verdi på en finansiell eiendel tilgjengelig for salg, har vært ført mot andre inntekter og kostnader og det foreligger objektive bevis for at eiendelen har vært gjenstand for verdifall (verdifallet er ansett som varig eller betydelig), innregnes det akkumulerte tap som har vært ført mot andre inntekter og kostnader i resultatregnskapet selv om den finansielle eiendelen ikke har blitt realisert. Det akkumulerte tapet som innregnes i resultatregnskapet, utgjør differansen mellom anskaffelseskost ved overtakelse og dagens virkelige verdi, redusert for eventuelle verdifall på den finansielle eiendelen som tidligere har vært innregnet i resultatregnskapet. Beregning av gjenvinnbart beløp Gjenvinnbart beløp for eiendeler er det høyeste av netto salgspris og bruksverdi. Bruksverdi beregnes ved å diskontere forventede fremtidige kontantstrømmer til nåverdi ved å benytte 19

20 diskonteringsrente før skatt som reflekterer markedets prissetting av tidsverdien av penger og den risiko som er knyttet til den spesifikke eiendelen. For eiendeler som ikke hovedsaklig genererer uavhengige kontantstrømmer, fastsettes gjenvinnbart beløp for den vurderingsenheten som eiendelen tilhører. Reversering av verdifall Tap ved verdifall for egenkapitalinstrumenter som klassifiseres som tilgjengelig for salg, reverseres ikke over resultatregnskapet. Dersom virkelig verdi på et gjeldsinstrument klassifisert som tilgjengelig for salg øker, og økningen objektivt sett kan relateres til en hendelse inntrådt etter innregningen av tap ved verdifall, reverseres tap ved verdifall over resultatregnskapet. Tap ved verdifall av goodwill reverseres ikke. For andre eiendeler reverseres tap ved verdifall dersom det er en endring i estimater benyttet for å beregne gjenvinnbart beløp. Et tap ved verdifall reverseres bare i den grad eiendelens balanseførte verdi ikke overstiger den balanseførte verdien som ville vært fastsatt, netto etter avskrivninger eller amortisering, dersom ingen tap ved verdifall hadde vært innregnet. Ytelser til ansatte Innskuddsbaserte pensjonsordninger Forpliktelser til å yte tilskudd til innskuddsbaserte pensjonsordninger innregnes som kostnader i resultatregnskapet når de påløper. Ytelsesbaserte pensjonsordninger Netto forpliktelse knyttet til ytelsesbaserte pensjonsordninger beregnes separat for hver ordning ved å estimere størrelsen på fremtidige ytelser som den ansatte har opptjent gjennom sin arbeidsinnsats i inneværende og tidligere perioder. Disse fremtidige ytelsene diskonteres for å beregne nåverdien, og virkelig verdi av pensjonsmidler trekkes fra for å finne netto forpliktelse. Diskonteringsrenten tilsvarer balansedagens rente på statsobligasjoner med tilnærmet samme løpetid som konsernets forpliktelser. Beregningene er gjort av en kvalifisert aktuar, og er basert på lineær opptjeningsmodell. Når ytelsene i en pensjonsordning forbedres, innregnes den andelen av økningen i ytelsene som ansatte har opparbeidet rettighet til, som kostnad i resultatregnskapet lineært over gjennomsnittlig tidsperiode frem til de ansatte har oppnådd en ubetinget rett til de økte ytelsene. Kostnaden innregnes umiddelbart i resultatregnskapet dersom de ansatte allerede ved tildeling har fått en ubetinget rett til økte ytelser. Aktuarielle gevinster og tap ved beregning av selskapets forpliktelse for en pensjonsordning innregnes i resultatregnskapet og fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid i den grad akkumulerte urealiserte aktuarielle gevinster og tap overstiger 10% av det høyeste av nåverdien av ytelsesbasert pensjonsforpliktelse og virkelig verdi av pensjonsmidlene. Når beregningene resulterer i en eiendel for selskapet, begrenses innregningen av denne eiendelen til nettoen av totale urealiserte aktuarielle tap og kostnad ved tidligere perioders pensjonsopptjening, og nåverdien av fremtidige tilbakebetalinger fra ordningen eller reduksjoner i innbetalinger til ordningen. Avsetninger En avsetning innregnes når det foreligger en lovbestemt eller underforstått plikt, som følge av en tidligere hendelse og det er sannsynlig at dette vil medføre en utbetaling for å gjøre opp forpliktelsen, og forpliktelsen kan måles pålitelig. Avsetninger for omstrukturering innregnes når konsernet har godkjent en detaljert og formell omstruktureringsplan, og omstruktureringen enten er påbegynt eller kunngjort for de berørte. Driftsinntekter Solgte varer og leverte tjenester Driftsinntekter fra salg av kraft og andre varer innregnes i resultatregnskapet når det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap har gått over til kjøper. Driftsinntekter fra utførte tjenester innregnes basert på utført arbeid. Driftsinntekter innregnes ikke hvis det er betydelig usikkerhet knyttet til om forfalte krav vil bli betalt, dersom det er sannsynlig at varene blir returnert eller i de tilfeller konsernet har styringsrett over de leverte varene. Inntektsføring av fortjeneste på langsiktige tilvirkningskontrakter skjer i takt med fremdriften, men kun dersom prosjektets forventede inntekter og 20