Hvordan utvikle den fysiske relasjonen mellom universitetsområdet og Ås sentrum?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan utvikle den fysiske relasjonen mellom universitetsområdet og Ås sentrum?"

Transkript

1 LAA250 Stedsutvikling Analysedel Plandel Hvordan utvikle den fysiske relasjonen mellom universitetsområdet og Ås sentrum? Gruppe 4b: Linnea Kvinge Karlsen Mina Nikoline Ekeberg Schjerve Mats Hegstad Marthinussen 1

2 Innhold Innledning...3 ANALYSEDEL: Forside...4 Spørreundersøkelse Hva finnes i Ås sentrum?...8 Funksjoner og bevegelseslinjer...9 Rom- og Grønnstruktur...10 Sekvensbilder Områdeanalyse av Søråsjordet Oppsummering...16 PLANDEL: Forside...17 Problemområder...18 Konseptet...19 Fremtidens Ås...19 UMB inn i Ås sentrum...20 Sentrumsområdet Stasjonsområdet...23 Broen over Drøbakveien...24 Strekningen Plankart...27 Etterord og konklusjon...28 Kilder...29 Forord Gruppen består av Linnea Kvinge Karlsen, Mina Nikoline Ekeberg Schjerve og. Oppgaven vår har gått ut på å forbedre den fysiske relasjonen mellom Ås sentrum og UMB, og møteplasser i det samme området. Som gruppe har vi jobbet godt sammen. Vi har diskutert oss fram til materialet og bestemmelsene vi har tatt. Oppgaven består av to faser, en analysedel og en plandel. I analysedelen har vi for det meste hatt en arbeidsmetode der vi først ble enige om hva vi ville finne ut, for så å undersøke det og deretter diskutere rundt funnene våre. Vi har ikke direkte benyttet analysemetoder som allerede er utarbeidet, men tilpasset våre egne. Gordon Cullens bildesekvensmetode er den eneste metoden vi kan spore til en spesiell person. Vi har benyttet oss av en spørreundersøkelse og ulike registreringer av det bevegelige og det romlige i tillegg til næring, estetikk, verdi og historie. I Plandelen har vi også diskutert oss fram til hva vi ville gjøre. Mange ideer har blitt foreslått. Noen har blitt forkastet, og noen har vi jobbet videre med. I tillegg har vi supplert med ideer underveis. Før vi startet med å sette ideene på mer enn kladdeark, lagde vi en disposisjon av det planlagte materialet vårt. Denne dummien har gjort arbeidet underveis oversiktlig for oss selv, og vi har enkelt kunnet orientert oss via den. Vi har også laget en tidsdisposisjon som vi har vært strenge på, men som har vært nødvendig for å vite at vi rekker alt vi som har vært planlagt. For å lage en oversiktlig framstilling av tankeprosessen vår i plandelen, har vi delt hele arbeidsområdet vårt i mindre problemområder der vi ønsker endringer. Endringene har blitt gjort i plan, det har blitt vist inspirasjonsbilder, tegninger og snitt for best mulig å forklare hva vi vil gjøre. Til slutt sammensatte vi de mindre områdene til ett planforslag, som ble hovedmaterialet på posteren. Hovedlæreren vår i dette kurset, LAA250 stedsutvikling, har vært Helena Nordh. Andre veiledere vi har hatt underveis er Kine Thoren, Anne Marit Vagstein, Knut Hallgeir Wik, Irene Rasmussen, Roddy Bell, Tove Judith Næverdal, Lise Farmen og Jon Guttu. 2

3 Innledning Oppgaven dreier seg om å utvikle den fysiske relasjonen mellom universitetsområdet og Ås sentrum. Fysisk relasjon definerer vi som det kroppslige, den sanselige kontakten/sammenhengen mellom områdene. Vi tenker først og fremst på den ca m lange strekningen mellom UMB og sentrum, men også at det skapes møteplasser som fysisk knytter områdene sammen. Vi har valgt å konsentrere oss om studentenes relasjon til Ås sentrum og strekningen mellom UMB og sentrum. Dette fant vi ut etter et møte med kommunen, hvor ønsket først og fremst var å få studentene inn i sentrum for å skape liv der. Vi fastsatte mål for oppgaven før vi satte i gang: Hovedmål: Å få studentene til å oppholde seg mer i Ås sentrum. Å forbedre den fysiske relasjonen mellom Ås sentrum og UMB. Mål analysedel: Å gjøre gode og relevante analyser som kan hjelpe oss videre i plandelen. Delmål analysedel: Vurdere om Søråsjordet burde forbli slik det er i dag, eller om det bør åpnes for bygging. Vi har avgrenset analyseområdet vårt i forhold til de to hovedområdene vi har i vår oppgave, Ås sentrum og UMB-campus. De fungerer som to endepunkter i forhold til vår oppgave, og avgrensningen blir deretter. Både campus og Ås sentrum er relativt store områder, og det kommer ann på øyet som ser hvor midtpunktet er. Vi har valgt Tuntreet som midtpunkt på campus og kulturhuset som midtpunkt for sentrum. I tillegg har vi avgrenset den fysiske relasjonen mellom til å gjelde det raskeste og minst krevende veialternativet. For å finne løsninger har vi benyttet oss av flere ulike analyser. Søråsjordet har fått en egen analyse der vi har studert forskjellige typer aspekter, for til slutt å finne ut om Søråsjordet burde stå urørt eller om vi kan gjøre noe fysisk der. Vi har gjennomført en spørreundersøkelse som har gitt oss svar på spørsmål gruppa diskuterte i startfasen. Vi spurte blant annet om hva studentene savner i Ås sentrum, hva de synes om strekningen UMB sentrum og hvor ofte de er i sentrum. Vi har sett nærmere på strekningen Ås sentrum-umb. Funksjoner, romstruktur og grønnstruktur. Vi har også sett på bevegelseslinjene til både harde og myke trafikanter. I tillegg har vi sett på næringen som er samlet i sentrum, for å finne ut hva som er der og hva som mangler. Med utgangspunkt i resultatet fra analysene, startet vi planprosessen med godt mot. Etter mange ideer, tanker og grundige diskusjoner har vi kommet fram til et endelig konsept og planforslag. UMB Ås sentrum N 3

4 Analysedel 4

5 Analysedel Spørreundersøkelse For å finne ut hva som skulle til for at studentene fra UMB ville være mer i Ås sentrum, lagde vi en spørreundersøkelse som kunne hjelpe oss på vei til å finne forslag til løsninger. Vi prøvde å lage spørsmål som ga svar på noe av det vi hadde diskutert i gruppa. Vi lagde en kvantitativ spørreundersøkelse hvor man som regel hadde 6 alternativer. Noen ganger fikk forsøkspersonene svare på spørsmålet ved å krysse av på en skala fra 1 til 6. De spørsmålene omhandlet som regel følelser. For eksempel hva de syntes om Ås sentrum og om strekningen mellom sentrum og UMB. Andre ganger måtte de svare på spørsmål som gir oss mer faktasvar, som hvor ofte forsøkspersonene var i sentrum, hva de gjorde der og hvor de bodd. I tillegg hadde vi et spørsmål som krevde at forsøkspersonene måtte skrive om hva de eventuelt savnet i Ås sentrum. Vi gikk til Økonomikantina en onsdag formiddag og fikk tak i 41 forsøkspersoner. Hvor ofte befinner du deg i Ås sentrum? Hva gjør du der? Antall personer transport dagligvare shopping offentlige tjenester kulturelle tilbud annet Over 20 personer benytter seg av transport når de er i sentrum, og nærmere 30 av de spurte drar til sentrum for å handle matvarer. Ikke så overraskende er det ikke så mange som drar til Ås for å stoppe opp eller benytte seg av kulturelle tilbud. Man drar til sentrum for å ta toget eller kjøpe seg mat. Antall personer vet ikke 1 gang i uka 2-3 ganger i uka 4-5ganger i uka hver dag flere ganger om dagen Hva synes du om Ås sentrum? Antall personer personer har svart ar de befinner seg 2-3 ganger i uka. 12 personer har svart 4-5 ganger i uka. Ut fra disse resultatene ser vi at studentene er innom Ås sentrum mange ganger i uka. Om det hadde vært aktiviteter som tiltalte studentene, ville de kanskje kommet enda oftere, eller blitt i sentrum i lenger tid når de først er der. 0 Dårlig Bra 6 Søylene viser at de spurte kun er sånn passe fornøyd med sentrumsområdet. Majoriteten rangerte sentrum til 2 og 3, der 1 er dårligst og 6 er best. Spørsmålet er ikke konkret rettet, så det kan være litt vanskelig å si hva det er de tenker på når de svarer. Tenker de på bygningene, på butikkutvalget, de ulike tilbudene, parken? 5

6 Analysedel Hva savner du eventuelt i Ås? Her kom det inn mange innspill. De fleste savnene dreide seg om å få flere og bedre møtesteder. Steder der man kan spise middag, der man kan ta en utepils, der man kan sitte på en brun pub, der man kan ta en kaffe i trivelige omgivelser ute i sola, der man kan møtes å være sosial med kjente og ukjente. Andre forslag var forbedret gang- og sykkelvei mellom sentrum og UMB, helst separate, så man kunne få gå i fred eller sykle så fort man vil. Noen foreslo bysykler som kunne ha base ved stasjonen og på UMB, så man kunne ta seg en sykkeltur uavhengig om man har sykkel på Ås eller ikke. Det kan også være et tiltak som frister Åsboerne til å ta en sykkeltur til UMB. I samme forbindelse kan det nevnes at flere sykkelstativ var et ønske. Ellers var det bedre kulturtilbud som bowling, kino og skatepark som ble foreslått. Vinmonopolet var det mange som ønsket seg, og andre ønsket generelt et større sentrum med mer detaljhandel. Hvor trygg føler du deg i Ås sentrum? Hva synes du om strekningen Ås sentrum UMB? Antall personer Dårlig Bra 6 Majoriteten av de spurte har rangert strekningen mellom UMB og sentrum til 5, der 6 er det beste alternativet. Her ser vi i etterkant at vi kan ha villedet forsøkspersonene litt. Når vi skrev spørsmålet, tenkte vi først og fremst på hva de syntes generelt om strekningen. Men på grunn av spørsmålet forut for dette spørsmålet, kan nok noen ha assosiert det som hva de syntes om strekningen når det gjelder trygghet. Vi er derfor litt usikre på om vi skal konkludere med at folk flest synes det er en trygg strekning eller en ganske fin strekning Hvordan vil du beskrive strekningen Ås sentrum UMB? Antall personer Utrygg Trygg 6 Antall personer personer svarte alternativ 6 på spørsmål om hvor trygge de følte seg i Ås sentrum, som er den beste rangeringen angående trygghet. Folk flest føler seg trygge i Ås. Det er bra, og veldig viktig! 0 Fin Kjedelig Ok Lang Kort Annet Når man sammenligner dette spørsmålet med det foregående, er de litt like. Her har de fleste krysset av på to alternativer. Lang og kjedelig var en typisk sammensetting. Flertallet sa at strekningen var ok, men det er også noen som synes den er fin. 6

7 Analysedel Hvor i Ås bor du? Hva synes du om framkommeligheten i Ås? Antall personer Antall personer Bor ikke i Ås Pentagon/ eplehagen Øst for jernbanen Vest for UMB Mellom UMB og sentrum I Ås sentrum Annet 2 0 Dårlig Bra 6 Av de spurte, var det ca ¼ som svarte at de ikke bodde i Ås. I utgangspunktet kunne man tenke at det da er sånn røfflig ¼ av UMBs studenter som pendler, men etter litt tenking kan det hende at det er de som pendler som benytter seg hyppigst av økonomikantina fordi dagene deres fort blir litt lengre og fordi de ikke drar hjem og spiser lunsjen sin. Mange bor også på østsiden av jernbanene, og må gjennom sentrum hver dag til og fra skolen. Som dere ser, er det relativt få som har svart på undersøkelsen som bor på Eplehagen, Pentagon eller mellom sentrum og UMB. Hva slags trafikant er du? Antall personer Bilist Syklist Fotgjenger Annet På spørsmål om hva slags trafikanter studentene er, har de svart på flere alternativer, 16 av de spurte kjørte bil, 21 syklet og 22 gikk. Det er altså flest myke trafikanter av studentene, selv om overraskende mange benyttet seg av bil. En person red. Ingen av de spurte har svart at det er dårlig framkommelighet i Ås. De aller fleste la seg midt på treet og noen syntes framkommeligheten var veldig bra (5-6). Framkommeligheten i Ås er kanskje en indikator på at det er relativt lite trafikk gjennom området. Veien i undergangen tar for seg det aller meste av trafikken, og det er kun de som skal gjennom sentrum og sørover eller i sentrum som kjører der. Det er relativt trygt for syklister, gående og kjørende, noe man bør opprettholde. Konklusjon spørreundersøkelse Vi synes selv at vi fikk mye ut av denne spørreundersøkelsen. Studentene er ofte innom sentrum, så vi har et godt utgangspunkt når det gjelder å få dem til å være der. De største savnene er møteplasser der man kan sette seg ned og være sosiale. Det var også ønske om et mer torg-aktig sentrum, med fasader som er tiltalende og noen spennende butikker. Andre savn i sentrum var ulike former for detaljhandel, først og fremst klesbutikker og Vinmonopolet. Av spørreundersøkelsen fant vi også noe som var meget positivt. Ås føles som et trygt sted, og framkommeligheten er veldig bra. Både for harde og myke trafikanter. Når det gjelder strekningen mellom Ås sentrum og UMB er det delte meninger. Noen synes strekningen er fin, mens andre synes den er for lang og kjedelig. Noen ser verdien av landskapet, andre ikke. Hva man tenker om strekningen kan også være litt væravhengig. Det var også ønske om separat gang- og sykkelvei på denne strekningen. 7

8 Analysedel Hva finnes i Ås sentrum? Ved å se på all næringen som er å finne i Ås sentrum, vil vi finne ut hva som ikke er der. Næring har vi begrenset til butikker og offentlige tjenester, som for eksempel lege, posten, nav og politiet. Hva vi IKKE finner er noe vi kan benytte når vi ser på hva som kan gjøres for å få studentene fra UMB til å oppholde seg mer i sentrum. Etter noen turer i sentrum med registreringer av hva vi finner der, har vi kommet med dette resultatet: Da vi gikk og registrerte næringen, ble vi overrasket over hvor mange butikker som egentlig er der. Fasadene kunne rettet opp ganske mye. Et litt mer tiltalende sentrum ville sannsynligvis rettferdiggjort butikkene bedre. Man kan spørre seg om det er bilistene eller gående/syklende som har førsteretten i sentrum. Først og fremst er sentrum veldig rik på parkeringsplasser, som sjeldent står fulle. Sentrum baserer seg på at bilene kan parkere rett utenfor butikkene og parkeringsplassene tar opp mye areal. Det er nemlig plass til ca biler. Noen av disse arealene kunne blitt brukt til andre ting. Det er god plass i sentrum, og alle typer trafikanter kommer lett fram. Antall butikker Offentlige tjenester Dagligvare Spisesteder Service Detaljhandel frisører Når man begynner å telle butikker, er det flere enn man i utganspunktet hadde regnet med å finne. Det ser ut som om det er et greit tilbud av offentlige tjenester og service. Rørleggere, baderomsbutikk, malingsbutikk i tillegg til advokatfirmaer og eiendomsmeglere finnes lett tilgjengelig. Matbutikker er det flere av. Kafeer er det tre stk av, og samtlige setter bord og stoler på uteområdet utenfor kafeen nå været er godt. Når vi kommer til restauranter finner vi også tre stk, selv om den ene kan virke litt mer som et gatekjøkken. Mat av mer eksotisk karakter selges på kiosken ved Kiwi og på grønthandelen. Frisører er det mange av. Apotek finner man på begge sider av jernbanen. Så kommer vi til butikkene som er plassert i klassen detaljhandel, nemlig klær, sko, bøker, smykker, leker og lignende. I grafen ser det ut som om det er god dekning, men det er fordi vi har lagt alt inn i en graf. Det vi finner er nemlig begrenset: Ca èn butikk per tema. Erik Johansen er en butikk som man kan kalle alt-mulig-butikken i Ås. Der kan man finne det meste, og er en sammenslåing av flere butikker: glassmagasin, jernia, bokhandel, lekebutikk og butikk med skjønnhets-produkter. Vi finner også Europris, stoffbutikk, optiker og et sykkelverksted. I sentrum har vi altså stor variasjon, men begrensede valgmuligheter. Hvor folkene er kan man også spørre seg om. Visse tider på døgnet er det så å si tomt i Ås gater, mens andre ganger er det veldig mange der. Det myldrer av videregående elever rundt klokka elleve og etter skolen (14-16), de eldre er der midt på dagen, mens de typiske 8 til 16-arbeidende er der på ettermiddagen. Studentene kommer og går i en litt mer ubestemmelig tendens. Felles for de fleste, er at man gjør det man skal, for så å gå hvert til sitt. Unntak finnes det selvfølgelig. Stasjonskafeen og Bokkafeen er begge tiltalende kafeer, og noen setter seg ned der. Tendensen i hele Norge, er at kjøpe-sentrene trekker folk til seg fordi det passer bra for travle nordmenn. Ås sentrum ønsker ikke kjøpesenter, og bør lete etter andre kvaliteter som gjør at man ønsker å dra til Ås. Restauranter, kafeer med særpreg, torg, spennende butikker og variert kulturtilbud er kvaliteter et kjøpesenter ikke har, men som er veldig tiltalende. Tatt i betraktning at Ås sentrum er et lite sted som har stått stille i utviklingen en god stund, er det ingen grunn til å godta at det skal være sånn framover. Ås ligger veldig sentralt til. Kun drøye 3 mil fra Oslo. Toglinja går rett gjennom sentrum. E6 og E18 er store trafikkårer som ligger nært. Dobbeltspor fra Ski kommer til å forbedre kollektivtilbudet til og fra Oslo. Det kommer til å ta maks 20 min med toget fra Ås stasjon til Oslo S, og man må regne med at stadig flere som jobber i Oslo ønsker å bosette seg i mer landlige omgivelser som det er her i Ås. UMB utvikles og forstørres stadig. Snart starter byggingen av Veterinærskolen, og flere tusen nye arbeidere og studenter må få plass. Innbyggertallene kommer til å øke, og Ås kommer til å bli stadig mer attraktivt. Da er sentrumsområdet nødt til å henge med i utviklingen, og større avgjørelser må tas slik at det blir et mer tiltalende sted. 8

9 Analysedel Funksjoner og bevegelseslinjer Dette kartet viser bevegelseslinjene og funksjonene i aktuelt området for vår oppgave. De grønne byggene er offentlig eid, som UMB, Kommunehuset, Åsgård skole og Ås vgs. De brune byggene er næringsbygg i sentrumsområdet, der det som regel er butikker i 1.etg og leiligheter eller kontorer i de øvre etasjene. De grå byggene er andre næringsbygg. Disse områdene kommer ikke borti våre mest aktuelle områder. De blå byggene er bolighus. Kaja-området er det mest interessante boligområdet for vår oppgave fordi det befinner seg langs strekningen Ås sentrum-umb. Sør-vest i Kaja-omårdet finnes i hovedsak gamle hus med store ærverdige hager. Øst på området finnes mindre eneboliger uten de samme karakteristiske hagene. Helt i nord, ved skogkanten, finner vi lamellblokker og rekkehus. Åpne plenområder preger fellesarealene her. De røde linjene viser bilenes bevegelse, og det er ganske tydelig at det er langs Drøbakveien det er mest trafikk. Noen biler tar selvfølgelig andre veier, men man ser en tydelig hovedstrøm. De lilla linjene er syklister og gåendes bevegelse. De tar flere alternative ruter enn bilene, men hovedstrømmen på dagtid går mellom meierikrysset og sentrum, langs Drøbakveien. Om ettermiddagen og kvelden er det mindre trafikk på denne gangveien, men mer på veien forbi GG-hallen og Samfunnet. Det har en enkel forklaring. Studentene går til og fra skoleområdet om dagen, men til fritidsaktiviteter på kvelden. Det er mange som bor på Pentagon og Eplehagen. Om de skal til sentrum, går de veien forbi GG-hallen og Samfunnet. Det er også mange som går til GG-hallen eller Samfunnet på ettermiddagene og kveldstid. Bevegelseslinjene forandrer seg. Bevegelseslinjene inne i sentrum er stort sett de samme. UMB TEGNFORKLARING: Offentlig Bolig Sentrumsnæring Annen næring Bilister Myke trafikanter Målestokk 1:20000 N Kaja-området Ås sentrum Villahus med store hager Små eneboliger Lamellblokker 9

10 Analysedel Rom- og grønnstruktur Dette kartet viser rom- og grønnstruktur langs strekningen Ås sentrum-umb. Rommenes størrelse og avgrensninger spiller inn i den totale opplevelse av det å bevege seg langs strekningen. De grønne rommene skaper gjerne et trivelig og mer håndgripelig rom enn der bygninger skaper veggene. De åpne rommene gir god plass, men de kan også gi en følelse av å være på utstilling. De mer tette rommene kan føles trange, men de kan også gi oss følelsen av å være beskyttet. UMB TF-bygget Det er mye beplantning langs strekningen. Trær er plantet langs veiene og skaper tette rom på gang- og sykkelveiene. Dette gjelder også i Ås sentrum, hvor det generelt er et grønt preg. De mange trærne skaper en kontrast til de harde byggene. Ås sentrum Kiwi-bygget Søråsjordet skaper det mest åpne rommet langs strekningen. Utsikten strekker seg langt sørover og mye lys slipper til. Andre mindre store, men også ganske åpne rom er utenfor Urbygningen (utover Storeplenen), plenen vest for TF-bygget og parkområdet i Ås sentrum. De tetteste rommene finnes i hovedsak i Ås sentrum. Langs Erik Johansen-bygget dannes et tett rom av byggets vegger og trær plantet regelmessig på den andre siden av gågaten. Mellom Kiwi-bygget og hotellkvartalet dannes et tett rom av bygningene. Det finnes også tette rom langs strekningen Ås sentrum-umb. Langs gangveien foran TF-bygget dannes et tett rom avgrenset av rosehekk og regelmessig trebeplantning. Langs innkjørselen inn mot Urbygningen dannes et tett rom av de høye og gamle trærne på hver sin side av veien. Noe som også kommer fram av disse registreringene er at Ås sentrum består av veldig mange rom av variert tetthet. Dette er rom som gir muligheter for fortetting. TEGNFORKLARING: Rom dannet av bygninger Rom dannet av vegetasjon Rom dannet av bygninger og vegetasjon Tett rom Målestokk 1:18000 Åpent rom N 10

11 Analysedel Sekvensbilder (Gordon Cullen-metode) Vi tar i bruk Gordon Cullens (1999) analysemetode for å registrere hvordan strekningen Ås sentrum-umb forløper seg den dag i dag. Bildene følger fra man går av toget på Ås stasjon og til man har kommet fram til Urbygningen. Universitetets merking med hvit UMB-logo i asfalten har blitt fulgt. Bildesekvensene fungerer som et siktesystem. Man ser et objekt på lang avstand, deretter zoomer man seg inn på objektet. Bildeavstanden mellom bildene er derfor varierende. Ås stasjon UMB Den cirka 1500 meter lange strekningen

12 Analysedel Målestokk 1:10000 N

13 Analysedel Områdeanalyse av Søråsjordet Formål og beskrivelse Analysens formål er å kartlegge alle aspekter ved området slik at den i en senere fase kan brukes til for eksempel en verdigjøring eller en egnethetsvurdering med tanke på utbygging eller bevaring. En slik analyse kalles gjerne områdeanalyse og den skal fungere som en bakgrunnsanalyse for videre arbeid med problemstillingen i oppgaven. Det er derfor valgt å benytte forskjellige metoder og går også ut over faste mønster for analyser, da dette vil være det beste alternativ for denne analysen. Søråsjordet strekker seg i sin helhet ca. 380 dekar (se rød områdeavgrensning på kart). Området som er planlagt til utbygging er på ca. 33 dekar, hvorav 1/3 er planlagt til utvidelse av eksisterende barneskole (Åsgård skole). Området ligger i nåværende arealplan ute som framtidig offentlig bygning, men forslaget i den reviderte arealplanen legger ut området som framtidig næring, og som nevnt spesifisert utvidelse av barneskolen (se oransje avmerking på kart). På den ene siden av jordet ligger UMBs idrettsannlegg Storebrand, og på den andre siden ligger Åsgård skole og Søråsteigen barnehage. Riksvei 152 (Drøbaksveien) går forbi jordet og er til tider meget trafikkert. Gang- og sykkelveien brukes mye av studenter som drar fra og til Ås sentrum. Jordet utenom utbygningsområdet preges av boligbebyggelse på den ene siden og boligbebyggelse/gårdsrom på den andre. Jordet har to mindre halser som forbinder jordet med de omkringliggende, henholdsvis i sør og i vest. Målestokk 1:40000 N 13

14 Analysedel Det fysiske aspektet Jordet blir brukt til gress- og kornproduksjon og blir betegnet som et svært verdifullt jordbruksareal. Fylkesmannen i Oslo og Akershus beskrev området slik i høringsuttalelsen vedrørende kommuneplanen i 2007: Søråsjordet er lettbrukt fulldyrka jord, godt egna for kornproduksjon og er en del av et stort sammenhengende jordbruksområde med svært verdifull jordkvalitet, og det vurderes derfor å være av nasjonal og regional verdi. Kulturlandskapet er med å sette sitt preg på Ås. Arealet må sies å være blant de mest verdifulle jordbruksarealer i landet ut ifra kvalitet og størrelse. Det er allerede utbygd biter av dette jordbruksarealet i flere omganger. Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2007 Utbygningsområdet framstår som at det ligger lavt i terrenget selv om de omkringliggende omgivelsene ikke er veldig høye. Utsikten fra vei/ gangvei blir brutt av en ås som er fra den siste istid. (Mer om dette finnes under historie avsnittet). Denne åsen går midt gjennom jordet i øst- vestgående retning. Ser man mot området fra UMB-siden (Vest) er jordet ikke synlig på grunn av trær rundt idrettsannlegget. Fra Øst må man litt i høyden for å se det på grunn av bebyggelse som er i veien. Sett fra Sør skjuler åsen området. Åsen er ca. 3 meter høy, målt fra laveste til høyeste punkt. Landskapet kan sies å være flatt og bebyggelse og vegetasjon er de mest framtredende objektene i horisonten. Slik som Ås forøvrig, er Søråsjordet veldig karakteristisk for området generelt (sett med nasjonale øyne). Mye himmel, åpent, høyt over horisonten er uttrykk som kan beskrive landskapet. Utenfor utbygningsområdet ligger en klimastasjon. Denne drives av både UMB og DNMI (Det norske meteorologiske institutt) og har vært i drift siden Dermed er den en av de eldste målestasjonene i Norge. Slik står det i UMBs pressemelding fra mars i år vedrørende Meteorologisk institutts tilbakekomst på Søråsjordet: Ute på det store åpne Søråsjordet og langt fra urbane strøk er forholdene optimale for måling av klimaparametre over tid. Mens mange etablerte målestasjoner er innevokst i byutvikling, fremstår Sørås som et område der en kan måle videre i generasjoner uten bekymring for at storby eller industri skal påvirke klimaet. - UMBs Pressemelding Det historiske aspektet For år siden, under den siste istid, trakk isen seg tilbake. Men i samme periode hadde den også framrykk hvor den presset løsmasser foran seg. Når den så trakk seg tilbake igjen ble løsmassene liggende igjen som åsrygger/morenerygger i landskapet. Strandsonen lå mye høyere enn den ligger i dag. Dette ser man ut i fra hvilken løsmasseavsetning vi finner på stedet. For det meste består Søråsjordet av hav- og fjordavsetning, men også randmorene og marin strandavsetning. Etter funn på andre morenerygger er det høyst sannsynlig at også denne har vært brukt til jordbruk, kanskje helt fra de første menneskene slo seg ned her. Resten av jordet er kultivert så sent som på 1900-tallet. 14

15 Analysedel Opplevelsesaspektet Søråsjordet, Dysterjordet, Kjerringjordet og andre åpninger blir sett på som identitetskapende for Ås som tettsted. Man må til Jæren på vestlandet for å finne et større geografisk område som er så flatt i Norge. Men Ås landskapet er spesielt på grunn av at det framstår som flatt, men går man nærmere opplever man fort at området går i bølger. Ås er og har alltid vært en jordbrukskommune og store deler av befolkningen er opptatt av å beholde denne identiteten. Søråsjordet skaper et skille mellom UMB og Ås sentrum ikke bare fysisk men også psykisk. Når man går fra Ås sentrum til UMB føler man i det man krysser jordet at en forlater Ås og kommer inn i universitetet sitt område. Og motsatt når man beveger seg den andre veien. Støynivået fra Rv152 kan til tider være ganske høyt. Støy fra barneskole og barnehage forekommer også under åpningstider av disse. Støy fra idrettsannlegget (Storebrand) er også en faktor. Her er det mulig å gjøre målinger for å få mer nøyaktige data. Men man har i alle fall støy fra tre av fire kanter til forholdsvis bestemte tider på dagen. Lysforholdene på og rundt jordet er optimale og man har sollys fra solen står opp om morgenen til den går ned om kvelden. Ingenting skygger for solen. Dette gjør at området blir oppvarmet gjennom hele dagen, og det framstår derfor som et lunt og varmt sted, selv om det er så åpent som det er. Men når det ikke er sol og fint vær, framstår strekningen over jordet ikke fullt så bra. Manglende vindskjerm gjør at man ikke har le for vinden og eventuell nedbør. Ås kommune venter stor vekst i innbyggertallet og prognoser tilsier at det trengs flere boliger, kuturtilbudet må bli større og nåværende tilbud må bygges ut. Søråsjordet ligger veldig sentralt til i Ås tettsted og for UMB. Det er et veldig attraktivt område for utbygging, både for næring, boliger og offentlige bygninger. Ås kommune har dilemmaet med at de ønsker å fortette og gjøre Ås sentrum til et livligere sted, men samtidig ønsker de å bevare identiteten som jordbrukskommune. Bruk av analysen Alt som forekommer av denne analysen kan brukes alene eller sammen med andre analyser på et senere stadium for å vurdere området til en konkret hendelse. Analysen gir ingen konkrete svar men gir utgangspunkt for tolkning. En solfylt dag En overskyet dag 15

16 Analysedel Oppsummering Målsetningen for oppgavens analysedel, var for oss å gjøre gode analyser slik at vi i plandelen kunnen være best mulig rustet til å gjennomføre målene vi satte oss i startfasen. Videre tar vi med oss resultatet av analysene vi har gjennomført. Endringer vi velger å gjøre i plandelen kommer til å basere seg på valg vi må ta med utgangspunkt i analysene. Når det gjelder Søråsjordet, kommer det fram av analysen at vi ikke kan bestemme oss tvert om det bør stå urørt eller bygges noe der. Men vi har funnet ut at dets kvaliteter er såpass viktige at man ikke kan bygge hva som helst der. Dersom noe skal bygges, må det være til gangs for et bredt antall av befolkningen i Ås, uten at det trekker folk ut av sentrum. Hvordan et eventuelt nytt bygg skal se ut er også viktig. Det bør bygges lavest mulig, slik at det ikke blokkerer for de gode lysforholdene eller horisontlinjene. Strekningen Ås sentrum-umb fremstår i dag som en trivelig vei, men den kan føles lang og litt kjedelig. Strekningen har daglig mange myke trafikanter. Det kan være lurt å skille gang- og sykkelfelt fra hverandre for å unngå konflikt og skape mer flyt i trafikken. Det er variasjoner av rom langs veien, fra de tette rom i sentrum til det veldig åpne rom på Søråsjordet. Her er det gode solforhold, men også værhardt. Veien til og fra UMB bør tydeliggjøres slik at det blir lettere å finne ut hvor man skal gå. Dagens merking med UMB-logo i asfalten er ikke nok til at veien er selvforklarende. Stasjonsområdet er et viktig område i Ås sentrum. I dag preges området av en del ulogiske løsninger i forhold til framkommelighet. Her trengs mer informasjon og en tydeliggjøring av hvor man skal gå. Ut fra spørreundersøkelsen vi gjennomførte, har vi kommet et steg videre i prosessen med å finne ut hva slags møteplasser vi burde ha i Ås sentrum. De fleste studenter ønsker et sted de kan spise og være sosiale. Et sted med lav terskel for kontakt med lokalbefolkningen. I tillegg er det et ønske om et sentrum med torg og gågate, slik at man får et naturlig samlingspunkt. Ved å studere hva vi allerede har i Ås sentrum kom det fram at det burde åpnes flere restauranter, kafeer med særpreg og spennende detaljhandler. Det bør også være en større variasjon av kulturtilbud for å skape et mer tiltalende sentrum. Bilenes maktposisjon der bør også jekkes ned, blant annet ved å fjerne noen parkeringsplasser som tar opp mye areal på gateplan. 16

17 Plandel 17

18 Plandel Problemområder Vi startet plandelen med å lage en oversikt over hvilke problemeområder vi hadde å arbeide med. Søråsjordet ble sett på som et problemområde i analysefasen. Vi kommer ikke til å fokusere på det i planfasen, da bestemmelser om flytting av bevegelseslinjer gjør at jordet i mindre grad blir en del av den fysiske relasjonen som vi jobber med i denne delen. Målestokk: 1:18000 N 18

19 Plandel Konseptet Konseptet går ut på å skape et levende sentrum og en tydelig strekning fra togstasjonen til sentrum og videre mot UMB. For å få en tydelig strekning tar vi i bruk lys og farger. Ledelys i bakken, infoskilt, og fargerike og lyssatte blikkfang preger strekningen. Det levende sentrum skapes ved å fortette og å bygge studentboliger i sentrum. Kulturhuset er hovedbygget i sentrum med lesesalsplasser, grupperom, kino, bibliotek og kafe. Utenfor går miljøgaten, og torget er samlingspunktet. Rundt torgområdet finnes restauranter og butikker, en skulpturpark og galleri. UMBs rolle i Ås sentrum skal forsterkes gjennom iverksetting av en UMB-sykkelordning og ved at UMB får ansvar for skulpturparken og galleriet. Fremtidens Ås Vi inviterer deg, og ønsker deg velkommen til Ås. Der sentrum myldrer av liv, pulsen slår og kulturen kommer til deg. Ta deg en latte, spis på en god restaurant, stikk innom en lokal butikk eller bare vær på torget og nyt. Kommer du med tog eller buss havner du midt i smørøyet etter 1 minutts gange. La ledelysene vise vei. Vi anbefaler deg å legge merke til den flotte aksen fra Østlandets kanskje mest særegne togundergang, gjennom miljøgata og torget, til den flotte brua som kalles UMB-porten. Retningen mot universitetet vårt er herved pekt ut. Sett av tid. Vi anbefaler deg å ta turen til Norges vakreste universitetsområde, enten til fots eller med UMB-sykler. Syklene er lett tilgjengelige på stasjonen og i sentrum. På veien får du presentert informasjon og kunnskap. Du vil få en opplyst og hyggelig tur gjennom Kaja, det gamle, ærverdige villaområdet. Her lurer mye historie og gamle professorboliger med store hager. Vi håper du tar deg tid til et besøk hos oss, og regner med at du vil komme igjen og igjen og igjen og igjen VELKOMMEN Det skal bli liv i Ås sentrum Kulturhus, kafeer, torg og glede, summ summ Fortetting, studentboliger og næring Tomme, øde områder møter tæring UMB-sykler rundt hvert hjørne Får bilistene til å tørne Hvor skal du gå? Følg ledelysene nå Lyst, fargerikt og trygt Miljøgate uten frykt 19

20 Plandel UMB inn i Ås sentrum For å forbedre den fysiske relasjonen mellom Ås sentrum og UMB, mener vi det er viktig at UMB får inn ulike funksjoner i sentrum. I tillegg bør universitetets kunnskap om blant annet landbruk, økologi, planter og mat utnyttes i Ås sentrum. Særegen profil i sentrum Ås sentrum burde ha en profil utad som samsvarer med at universitet for miljø- og biovitenskap er lokalisert her. Dette skjer med fokus på at butikker med identitet og særegenhet åpnes her. Lokale matvarer, økologi og landbruk er viktige nøkkelord. Gamle Åsheim Skulpturparken ved gamle Åsheim burde knyttes til UMB ved at landskapsarkitekt- og plantefagstudenter får ansvaret for planlegging av hagen gjennom skoleoppgaver. Hagen blir dermed et utstillingsvindu for noe av det som foregår ved universitetet. I tillegg ønsker vi å ta i bruk gamle Åsheim som galleri/utstillingslokale for det som skjer ved universitetet. Kulturhus Vi ønsker å bygge ut dagens kulturhus. Vi ser for oss et mye større bibliotek med mange lesesalsplasser og grupperom. UMB har selv for få lesesalplasser. Kulturhuset vil derfor bli flittig brukt, og vil være et relativt enkelt grep for å få flere studenter inn i Ås sentrum. I tillegg skal kulturhuset inneholde kinosal og kafé. Kulturhuset vil dermed bli det viktigste bygget i Ås, og det vil trekke både studenter og lokalbefolkning. 1 Ta i bruk gamle Åsheim som utstillingslokale/galleri 2 La studenter ta del i utformingen av skulpturparken foran Åsheim UMB-sykler Vi ønsker å sette fokuset på det grønne Ås. Dette gjør vi ved å starte en UMB-sykkelordning. Det skal være mulig å leie sykler i sentrum eller på UMB-campus, slik at man på en lettvint måte kan komme seg mellom områdene. Vi ser for oss at plasseringen av UMBsykkelstativene i sentrum bør være nærmest mulig togstasjonen i første rekke. Syklene bør være preget av reklame for UMB, slik at universitetets profil blir tydeliggjort i Ås. 3 UMB-sykler dekorert med litt reklame 20

21 Plandel Sentrumsområdet Offentlig bebyggelse Næring r Bolig STUDENTBY Studentbolig Parkeringshus Grøntområde Torg MILJØGATE NÆRING / BOLIG KULTURHUSET TORGET SKULPTUR- PARKEN NÆRING / BOLIG Gate RÅDHUSET Vei ÅS STASJON Målestokk: 1:4000 N 21

22 Plandel Sentrumsområdet Torget i Ås sentrum fungerer som møteplass og underholdningsarena. Her avholdes marked hvor lokale bønder og forhandlere promoterer og selger sine varer og tjenester. Her finnes alt fra kjøtt og egg til mobilabonnement og bakvarer. Torget yrer av liv og i midten står statuen av ordfører Johan Alnes som skuer stolt over folkemengden. Miljøgaten gjør at bilistene heller kjører rundt sentrum, parkerer på de nærliggende parkeringsplassene eller i parkeringshus for så å gå inn til torget. Gaten har både ledelinjer og taktile forskjeller på underlaget slik at den fungerer fint for hele befolkningen med eller uten funksjonsnedsettelse. Den er også pent dekorert med blomster og busker. Her er det flott å sitte og ta en prat eller bare slappe av. Det blomstrer opp nye bedrifter langs miljøgaten og både bolig- og næringsprisene har skutt i været. På bakkeplan finnes detaljhandel, i andre etasje kontorer og øverst leiligheter. Kommunen har satt føringer på hvilke foretninger som kan få oppholde seg ved torget og langs miljøgaten, hvor mye av uteområdet de får benytte og hva de får benytte det til. Dette har ført til at torget og gaten er full av liv og er tilgjengelig for alle. Den nye studentbyen mellom torget og riksveien er i høy kvalitet og man kan knapt merke at den ligger rett ved en høyt trafikkert vei. Det bor ca. 400 studenter her og de gir et meget positivt tilskudd til sentrum, noe de omkringliggende butikker og kafeer har lagt merke til. Når studentene har sine foreningssammenkomster på torget kan man bli vitne til diverse morsomheter, sang, dans og korpsmusikk. ta turen i Skulpturparken mellom kafeen og galleriet. Parken drives av UMB hvor studentene får utfolde sin kreativitet og får vist fram sin kunnskap. Galleriet drives og av universitetet og er i en flott sveitservilla. Her kan man få et innblikk i hva studentene og UMB holder på med. Det blir også holdt private utstillinger, spesielt om sommeren. Butikker Bolig Kontor Butikker Miljøgaten Restaurant TORGET Park Butikker KULTURHUSET Kulturkaféen Kunstnerkaféen Park Galleri Butikker Bolig Bildene er fra Bragernes torg i Drammen, som er et godt fungerende torg, og tegninger av klatreveggen og kunstnerkafeen. N Midt i sentrum av Ås ligger kulturhuset som en majestetisk og vakker bygning som blant annet har vunnet flere arkitektpriser og utmerkelser. Bygningen inneholder et bibliotek med stort utvalg av litteratur både i bok-, lyd- og bildeform. Det er muligheter for elever og studenter til å sitte og arbeide med skolearbeid både i lesesaler og i mindre møterom. I aviskroken sitter det en gjeng pensjonister som drikker kaffe og har dagens sammenkomst. Der er også en gruppe litt yngre som benytter seg av magasinene og det samme kaffetilbudet fra kafeen som er i bygget. Kafeen befinner seg i en glassbygning vendt ut mot torget hvor man kan sitte både inne og ute. I auditoriet holdes et foredrag om hvordan man kan lykkes som kommune. Foredraget holdes av Ås kommune for kommunepolitikere fra andre deler av landet. Når det ikke blir holdt foredrag brukes rommet som kino. På utsiden mellom kafeen og hovedinngangen er det en klatrevegg med forskjellige vanskelighetsgrader for den trente yrkesklatrer til den mer uerfarne. 4 Tvers over torget for kulturhuset ligger Kunstnerkafeen som er meget populær. Her kan man sitte i solsteken og se på folk eller man kan 5 22

23 Plandel Stasjonsområdet Vi har bestemt oss for å lage en ny trassè fra sentrum til UMB. Dette skal bli en trygg og hyggelig vei, godt opplyst og med tilgang til kunnskap om stedets historie. I dag preges stasjonsområdet av barrierer og lite informasjon. Vi ønsker å lage en gangstripe som går langs begge sider av toglinjen, inn mot hotellkvartalet og Kiwi-bygget og gjennom undergangen som forbinder østsiden av Ås tettsted med sentrum. Dette innbærer at veien mellom hotellkvartalet og Kiwi-bygget blir omgjort til gågate. Dagens situasjon med bilparkering overalt er med på å hindre den stadige strømmen av gangtrafikk. Parkeringsplassen i sør kan beholdes. Gangfeltet over bilveien burde heves, slik at biltrafikken blir hindret i å kjøre fortere enn 30 km/t. Lys skal prege hele gangstripen. Med inspirasjon fra flyplassers rullebaner ser vi for oss ledelys i bakken som viser vei. En stor plansje skal også settes opp ved gangstripen. Her bør Ås presenteres som universitetskommunen, og ideen med ledelys i stasjonsområdet og videre langs strekningen mot UMB bør fremheves på plansjen. KIWI-BYGGET Undergang 90.1 Undergangen skal gjøres triveligere med farger og lys, slik at den inviterer til gjennomfart. HOTELLKVARTALET ÅS STASJON Gangstripe m/ lyspunkter Bygninger Målestokk: 1:2500 N

24 Plandel Broen over Drøbakveien For å synliggjøre overgangen og den planlagte hovedveien for gående og syklende fra sentrum til UMB, ønsker vi en godt synlig og moderne bru. Den skal gi området et løft, være godt belyst og friste folk til å benytte brua. For å unngå følelsen av at man må gå unødvendig mye motbakke for å komme over overgangen i forhold til nåværende vei, må høydekotene jevnes ut. Nåværende alternativ må flyttes og heves til samme høyde som brua. Denne utgjevningen vil i tillegg gjøre overgangen universelt utformet. Noe den ikke er i dag. Stigningen må starte tidligere enn den gjør nå. Dette har vi valgt å vise i et snitt. SNITT UMB-porten ÅS SENTRUM Noen inspirasjonsbilder er tatt med, for å vise forslag til form og belysning. Vi har valgt å kalle brua for UMB-porten. Bevegelseslinje Bygninger Bilvei Målestokk: 1:6000 N SNITT

25 Plandel Strekningen Som vist i bevegelseslinjeanalysen er det et stort press på både kjørende, syklende og gående langs Drøbakveien. De kjørendes bevegelseslinjer forblir urørte, mens de myke trafikantenes bevegelseslinjer ønsker vi å gjøre noe med. Derfor har vi, som tidligere nevnt, valgt å endre hovedstrekningen fra Ås sentrum til UMB, og legge den inn i boligfeltet i Kaja-området. Som ledd i endringen, skal vi gjøre strekningen tydeligere og mer interessant. Allerede ved stasjonen skal veien gjøres tydeligere, med bedre vei og spennende belysning. Kart fra analysedelen U M B Kaja-området Gjennom boligfeltet ønsker vi ledende belysning og i tillegg til det som allerede finnes- noe å se på underveis. Informasjonsskilt og UMB-rettet kunst/arbeid er forslag til input på strekningen. Gang- og sykkelveien må få førsteprioritet blant trafikantene. Når den kommer til områder hvor den krysser veier, ser vi for oss gangfelt med UMB- og miljøtema. Flest biler vil passere Kongeveien. Gangveien må derfor forhøyes og skiltes godt, slik at bilistene ser tydelig at en gangvei krysser. Målestokk: 1:20000 Oppgradert og endret gang- og sykkelvei ÅS SENTRUM N Belysningen skal være en ledelinje helt fra stasjonen og til Tuntreet midt i UMB-parken. Sammenligner vi denne strekningen og strekningen langs Drøbakveien, er den foreslåtte traseen kortere, men innebærer noen flere høydemetre. Bevegelseslinje myke trafikanter U M B Kaja-området ÅS SENTRUM Bygninger Bilvei Bevegelseslinje harde trafikanter Krysningsområde Ledelys N Informasjonsskilt Målestokk: 1:

26 Plandel Strekningen Gangfelt og belysning Som nevnt på forrige side, må det komme tydelige gangfelt og en ledende belysning for å få en ny, prioritert gang- og sykkelvei mellom sentrum og UMB. Vi ser for oss Ås- og UMB-inspirerte gangfelt, som kan være morsomme innslag på veien. Vi har laget forslag til UMB-logoen og et eiketre i gangfeltet. Her er det bare fantasien som setter begrensninger. De stedene vi mener det er hensiktsmessig å ha gangfelt, har vi markert med røde firkanter. Også i sentrumsområdet vil vi benytte slike gangfelt. U M B Bevegelseslinje myke trafikanter K A J A - O M R Å D E T Spesielt viktig er det å tydeliggjøre gangveien der den krysser Kongeveien. Dagens passering av Kongeveien er ikke markert på noen som helst måte. Gangfeltet bør være opphøyd og godt skiltet for å få bilistene til å senke farten. Veien videre fra Kongevein og ned mot UMB har blitt gjort bredere og rettere for å fullføre strekningen i lik standard. Bygninger Bilvei Bevegelseslinje harde trafikanter Krysningsområde Ledelys Informasjonsskilt Målestokk: 1:12000 N Når det gjelder belysning, viderefører vi punktbelysningen fra stasjonsområdet. Den eneste forskjellen er at vi setter lysene på halvhøye stolper, og ikke i bakken eller i kantsteinen. Informasjonsskiltet fra stasjonene skal også videreføres. De skal selvfølgelig inneholde annen informasjon, gjerne noen gode historier fra Ås og ny vitenskap fra UMB. Forslag til belysning Forslag til ulike utforminger av et gangfelt 14 26

27 Plandel Plankart Plankartet viser Ås sentrum og den fysiske relasjonen til UMB slik vi gjennom oppgaven mener det burde være. N Målestokk: 1:7500 UMB Næring ÅS SENTRUM Offentlig bebyggelse Studentbolig Bolig Parkeringshus Grøntområder Gate/P-plasser Universitetsvei og torg Vei Lyspunkt Informasjonsskilt Toglinje Bygninger Målestokk: 1:13000 N 27

28 Plandel Etterord og konklusjon Analysene vi gjennomførte tidlig i oppgaven, fikk vi god bruk for i planarbeidet. Gjennom områdeanalysen av Søråsjordet sett i sammenheng med de andre analysene bestemte vi oss tidlig i planfasen for at Søråsjordet ikke er et problemområde i en slik grad som vi trodde før vi startet oppgaven. Sekvensbildene som ble tatt langs strekningen fikk vi delvis bruk for. Fra stasjonen er strekningen den samme, men fra overgangen skilles veiene. Vi fikk derfor mest bruk for de første bildene i sekvensanalysen. Vi jobbet videre med stasjonsområdet som i dag er uoversiktlig for tilreisende. Punktbelysning, bedre skilting og et helhetlig dekke viser veien mot sentrum, og videre mot UMB. For å fremheve den nye foreslåtte traseen, ønsker vi en stor opplyst bro, videreføring av punktbelysningen, informasjonsskilt og gangfelt med Ås-/UMB-tema. Når det gjelder sentrumsområdet har vi brukt resultatet fra romanalysen videre. Analysen ga oss en indikator på et sentrum med mange rom av variert størrelse og uten særlig innhold. Videre i planfasen har vi forsøkt å fortette sentrum og lage mer innholdsrike rom. Fra togundergangen til overgangen har vi laget en akse med torg, miljøgate og shoppingmuligheter på begge sider av gata. Ved dette får vi et sentrum med en tydeligere avgrensning og profil utad. I målsetningen for oppgaven var det viktig for oss å få studentene inn i sentrum. Vi har derfor valgt å legge studentboliger i sentrum, og tror det vil tilføre mer liv. På UMB er det få lesesalsplasser. Vi ser muligheten til å lokke studentene inn i sentrum ved å ombygge og utvide dagens kulturhus til et kulturhus med lesesalsplasser, grupperom, datatilgang, bibliotek, kinosal og kafé. Kulturhuset vil være et møtested for hele Ås-befolkningen. Vi ønsker at UMB tar i bruk lokaler i sentrum. Gamle Åsheim kan brukes som utstillingslokale, slik at lokalbefolkningen har mulighet til å få et innblikk i hva som foregår ved universitetet. Vi ønsker å utvide skulpturparken som er der i dag, og la studenter få delta i utformingen av den gjennom skoleoppgaver. mer brukt i Ås. Å få studentene inn i Ås sentrum vil berike det både på sosiale- og faglige plan. For å forbedre den fysiske relasjonen kan man forskjønne, sette opp lys, skilt og gjøre det trivelig å bevege seg mellom campus og sentrum. Men det viktigste er at man ved å flytte gang- og sykkel trafikken inn i boligfeltet får en tryggere og bedre gang- og sykkelvei og i tillegg blir biltrafikken mer effektiv ved at bilene ikke må stoppe for fotgjengere. Det er viktig at retningslinjene til hvilke næringer som skal være rundt torgområdet blir holdt. Uten kommunal påvirkning av næringen, er det absolutt ikke sikkert torget vil fungere. Som planlegger må man forstå at mye henger sammen. For å få et sentrum til å fungere, må mer enn en ting være på plass. Et sted er sammensatt. Vi har fokusert på funksjon og innhold av bygninger framfor detaljert utforming. Vi har jobbet relativt overordnet. Med unntak av noen føringer, er det meste av planene åpne for forandringer og bør sees mest på som ideer og inspirasjon til videre arbeid. For å forbedre den fysiske relasjonen mellom UMB og Ås sentrum og få studentene til å oppholde seg mer i Ås sentrum er det avgjørende at sentrum fungerer og er tiltalende. Sentrum må kunne fungere som en møteplass hvor funksjoner og trivlige omgivelser for alle i befolkningen står i fokus. Et konkret midtpunkt av Ås er savnet og et torg med forskjellige funksjoner vil være med på å skape et livligere og mer innholdsvisrikt sentrum. UMB og Ås kommune burde sammarbeide bedre og det er merkverdig at ikke kompetansen ved universitetet er 28

29 Kilder Litteratur: Cullen Gordon. The concise Townscape, Arcetectural Press 1999 Stahlschmidt P. & Nellemann V. Metoder til Landskapsanalyse, Forlaget grønt miljø 2009 Ås kommune, kommuneplanens arealdel Bilder analysedel: Bilder plandel: Linnea Kvinge Karlsen Mats Marthinussen Nettsteder: alle nettsteder er sjekket Kart: Kart side 3, 13 og 18: Hentet fra Kart side 9,10 og 12: Grunnkart hentet fra kartmappen for kurset på L-server (kart ås N5-m2500.pdf) Kart side 21-27: Grunnkart hentet fra kartmappen for kurset på L-server (kart ås FKB.dwg) Bilder side 18: Nikoline Ekeberg Schjerve Mats Marthinussen Nummerert liste nedlastede bilder: 1) Foto: Ås avis. 2) Illustrasjon: Ukjent 3) Bakgrunnsfoto: Ukjent 4) Foto: Birgitte Simensen Berg. 5) Foto: Mari Hvamb. 6) Foto: Willy Haraldsen 7) Foto: Ukjent 8) Illustrasjon: Ukjent 9) Foto: Ukjent. 10) Foto: Ukjent 11) Foto: James Newton. 12) Foto: Ukjent. 13) Foto: Ukjent. 14) Foto: Ukjent. 29

Ås mart n 2012 - innspill fra innbyggerne om Ås sentrum

Ås mart n 2012 - innspill fra innbyggerne om Ås sentrum Ås mart n 2012 - innspill fra innbyggerne om Ås sentrum Ås kommune hadde i tidsrommet 14.-16. juni 2012 stand i Ås sentrum, i forbindelse med de årlige Mart n dagene. Målet ved oppføringen av standen var

Detaljer

Sykkeltelling på Lysaker

Sykkeltelling på Lysaker Sykkeltelling på Lysaker 10 6 7 9 3 4 8 5 2 1 Oversiktskart over tellepunktene på Lysaker Utført av sommervikar Lars-Erik Smith 1 punkt Foregikk i det gule krysset på det utdelte kartet. Det er et 3-armet

Detaljer

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015 MULIGHETSTUDIE BØVEIEN 11 OVERORDNETE FØRINGER Randaberg ligger i et åpent jordbrukslandskap med svak topografi og høy himmel. Fra planområdet er det utsikt over det store landskap samtidig som kontakt

Detaljer

GJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti.

GJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti. GJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti. Buss-stoppet i Strandgata. Skiltet med buss-stopp blir borte under skyggen av trekronene. Rutetabellen

Detaljer

R A P P O R T Plan og prosjektering

R A P P O R T Plan og prosjektering Sykkeltellinger i Larvik kommune R A P P O R T Plan og prosjektering Region sør Tønsberg kontorsted Plan og prosjektering Dato: 09.12.2010 Innhold 1 BAKGRUNN 2 2 AUTOMATISKE TELLEPUNKT I LARVIK 2 2.1 Undersbo

Detaljer

God sikt Knappen skal brukes hvis du synes biler eller syklister kjører så fort at det blir vanskelig eller utrygt for deg.

God sikt Knappen skal brukes hvis du synes biler eller syklister kjører så fort at det blir vanskelig eller utrygt for deg. Forklaring knappene til nettside Navn Ikon Beskrivelse Krysse vei Knappen skal brukes der du skal gå over veien. Du kan krysse veien i gangfelt med lyskryss, merket gangfelt eller utenfor gangfelt. Før

Detaljer

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 PLANOMRÅDET... 3 ATKOMST... 4 PLANFORSLAGET...

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2009-2021

Kommuneplanens arealdel 2009-2021 Vedlegg Kommuneplanens arealdel 2009-2021 Egnethetsanalyse for området; oversiden av Utsiktsvegen Holtbergvegen Mai 2009 LAMPE LANDSKAP Oterveien 11, 22 11 Kongsvinger Tlf: 932 28 716, Faks: 62 81 07 71

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

En liten bit av Ekebergveien

En liten bit av Ekebergveien En liten bit av Ekebergveien 1 Byrådssak 193/11 En liten bit av Ekebergveien Presentert av GLAʼNordstrand innbyggerinitiativ med 574 underskrifter Vi håper at kommunen: Ser sammenhengen med andre tiltak,

Detaljer

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS 1 2 1. Stedets avgrensning Området avgrenses av: åsen fjorden Elstangen næringsområde Trøgsle 3 2. Sentrum Innspill fra ressursgruppe: Hotellet ses på av mange som Sundvollen sentrum. Sentrum må være det

Detaljer

moderne rekkehus m/livslopstandard

moderne rekkehus m/livslopstandard moderne rekkehus m/livslopstandard TROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag Har du en drøm om å bygge ditt eget hus, eller vil du helst sette nøkkelen i døra og flytte rett inn i en helt ferdig leilighet

Detaljer

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen Notat Dagfinn Eckhoff - PlanArk 9.6.2007 Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen PlanArk 9. juni 2007 side 2 Gystadmarka rammer og innspill til

Detaljer

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup industrimuseum (hydro) folk møteplasser bevegelse kultur mixed use Flere møteplasser ute, tenke samarbeid, fl

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412 Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/2376-34208/2015 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 28.09.2015 Saksframlegg Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Sande sentrum. En ting jeg føler hadde gjort Sande bedre er om vi hadde fått flere butikker og samle alle butikkene på et sted.

Sande sentrum. En ting jeg føler hadde gjort Sande bedre er om vi hadde fått flere butikker og samle alle butikkene på et sted. Jeg liker veldig godt at vi har så stor plass og en del butikker. Selv om det kunne vært større utvalg av butikker, er de vi har veldig bra. Selv vom jeg vet at vi ikke burde ta av jordene, må jeg jo også

Detaljer

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

Sentrumsutvikling på Saltrød

Sentrumsutvikling på Saltrød Sentrumsutvikling på Saltrød Næring Miljø Utvikling Møteplasser Michael Fuller-Gee Sjefarkitekt / byplanlegger Arendal kommune Investering Bolig Malene Rødbakk Byplanleggerstudent ved Ås Universitet Hva

Detaljer

UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM

UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM 02.02.2015 Vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av Formannskapet 12.2.2015 Frist for høringsuttalelser: Områdeplan for Spikkestad sentrum 1 1 INNLEDNING...

Detaljer

- ET PRODUKT FRA ØSTER HUS GRUPPEN. LyetoppenTime. eneboliger på utsiktstomt i barnevennlige omgivelser

- ET PRODUKT FRA ØSTER HUS GRUPPEN. LyetoppenTime. eneboliger på utsiktstomt i barnevennlige omgivelser - ET PRODUKT FRA ØSTER HUS GRUPPEN LyetoppenTime eneboliger på utsiktstomt i barnevennlige omgivelser Bryne Frøylandsvatnet Dagligvare og post Barneskole Lyehallen Tjoratjørn Ungdomsskole Idrettsanlegg

Detaljer

forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE

forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA INTENSJON: -Utvikle et nytt samlingsted/møteplass der det er naturlig å treffes, som er attraktivt, hyggelig og funksjonelt. For alle aldersgrupper. Hit skal man gå! -Legge opp til et nytt sentrumsområde

Detaljer

MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI

MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI ADRESSE COWI AS Torget 6 3256 Larvik TLF +47 02694 WWW cowi.no MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY

Detaljer

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008 Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35

Detaljer

BYROM I KROKSTADELVA INTENSJONSPLAN

BYROM I KROKSTADELVA INTENSJONSPLAN BYROM I KROKSTADELVA INTENSJONSPLAN LAA 250 - stedsutvikling GRUPPE 18: KATRINA OTTESEN STONE, REGINE SOLBERG, JON ØYVIND REME OG MARTHE VEIE Innledning Formålet med denne oppgaven er å utarbeide en intensjonsplan

Detaljer

KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom 08.01.2015

KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom 08.01.2015 KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom 08.01.2015 KAFFE Hus & hage 7,0 m 3 m 1,5 4,0 m 7,0 m 3,5 m 10,0 m 20,0 m 60,0 m 4,0 m Buffersone - handel & service Torg Grønt - opphold

Detaljer

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Boondocks AS - 2005 sveinung@boondocksconsulting.com truls@boondocksconsulting.com Denne håndboken bygger på Nasjonal merke- og graderingsstandard

Detaljer

TROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag

TROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag TROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag Har du en drøm om å bygge ditt eget hus, eller vil du helst sette nøkkelen i døra og flytte rett inn i en helt ferdig leilighet eller hus? Trolldalen har litt av

Detaljer

TROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag

TROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag LAMPHOLMEN TENNFJORD TROLLDALEN TROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag Har du en drøm om å bygge ditt eget hus, eller vil du helst sette nøkkelen i døra og flytte rett inn i en helt ferdig leilighet

Detaljer

Torsdag 17. mars arrangerte vi åpent møte om planen for Lund torv. Det var godt oppmøte, med 85-90 engasjerte deltakere.

Torsdag 17. mars arrangerte vi åpent møte om planen for Lund torv. Det var godt oppmøte, med 85-90 engasjerte deltakere. Lund Torv åpent møte Torsdag 17. mars arrangerte vi åpent møte om planen for Lund torv. Det var godt oppmøte, med 85-90 engasjerte deltakere. Møtet ble arrangert med følgende dagsorden: I tillegg til innlederne

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.4 Osebrogate 3.0 VEGETASJONSBRUK 4.0 BELYSNING, MØBLERING 4.1 Belysning 4.2 Møblering

Detaljer

Jessheim Stadion blir Jessheim Park

Jessheim Stadion blir Jessheim Park www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende

Detaljer

HØYT OG LAVT. urbane boliger for store og små. registreringer

HØYT OG LAVT. urbane boliger for store og små. registreringer HØYT OG LAVT urbane boliger for store og små registreringer valg av tomter Registreringer Våren 2014 Stine Glennås Hovedveileder: Gro Rødne Biveileder: Eli Støa aktuelle tomter kriterier for valg av tomter

Detaljer

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14. gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14. gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194 Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14 gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194 Tomten ortofoto KDP KDP for sentrum av Kløfta KDP Bestemmelser Viktige bestemmelser

Detaljer

d-well inc. Av Pasi Aalto ark 4 vår 2006

d-well inc. Av Pasi Aalto ark 4 vår 2006 Av Pasi Aalto ark 4 vår 2006 Svaksynte: Hørselshemmede: Tilgang til lys, uansett tid på døgn eller år. Siktlinjer i bygningen eller åpen struktur for lettere registrering av området. Objekter med stor

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning

RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning Oppsummering og rapport for barnetråkk registrert 5., 18. og 19. juni 2013 2., 5. og 8. klasse på Hallingby skole Nr. Navn på kryss, strekning eller område

Detaljer

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014

MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014 MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE utført av FORMLØS architecture for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014 Tøyens virkelig potensiale er innbyggerne. Vi vil gjerne bidra til en utvikling som kan komme

Detaljer

TROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag

TROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag TROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag Har du en drøm om å bygge ditt eget hus, eller vil du helst sette nøkkelen i døra og flytte rett inn i en helt ferdig leilighet eller hus? Trolldalen har litt av

Detaljer

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015.

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Feltene B1 og B2 ligger lengst vest i planområdet. Arealets beliggenhet

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

Sandvika Business Center (SBC) har som visjon å være et sted med identitet.

Sandvika Business Center (SBC) har som visjon å være et sted med identitet. Sandvika Business Center (SBC) har som visjon å være et sted med identitet. Dette blir en god og moderne arbeidsplass med mulighet for fleksible løsninger. SBC skal være et positivt tilskudd til bymiljøet

Detaljer

EKSKLUSIVE LEILIGHETER I ÅLGÅRD

EKSKLUSIVE LEILIGHETER I ÅLGÅRD HELSEBANKEN PANORAMA MED UTSIKT OVER EDLANDSVATNET EKSKLUSIVE LEILIGHETER I ÅLGÅRD MED UTSIKT OVER EDLANDSVATNET Helsebanken Panorama ligger flott plassert med nydelig utsikt over Edlandsvatnet og vakker

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt layer-by-layer metode og deretter en metode for viderekommende. Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som

Detaljer

Fra by til bo på skinner*

Fra by til bo på skinner* Gausel / Rekkehus BRA 179 m 2 / www.gausel-atrium.no Gausel Atrium Fra by til bo på skinner* *Hver dag i åpne rom smart, enkelt og greit Like ved togperrongen og Hinna Park, finner du vårt nye Norwegian

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser

Detaljer

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 vedlegg 2 LEKEPLASSER OG TU illustrasjoner Plan 044-0 - Skadbergbakken - Sola kommune - 4.0.203 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 TU GEERELT 8 5 4 7 SHARED SPACE Alle tun er definert som shared

Detaljer

Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes

Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes Røyken kommune Rådhuset 3440 Røyken 15/258 (KOMMUNEDELPLAN FOR KYSTSONEN) 15/820 (KOMMUNEPLANENS AREALDEL) Jeg viser til hyggelig kontakt med

Detaljer

PRINSIPPER FOR BYGGENE

PRINSIPPER FOR BYGGENE PRINSIPPER FOR BYGGENE KREATIVHUSET Metaprint Systue Salmaker-Skomaker Et bygg som i hovedsak er åpent fra 9-16 KONSTRUKSJON Lettkonstruksjon, fleksibel Jobbe med det lette på det massive REBYGG, SNEKKER

Detaljer

handelstilbudet PÅ Segalstad Bru i Gausdal

handelstilbudet PÅ Segalstad Bru i Gausdal Vi trenger din help! Spørreundersøkelse om handelstilbudet PÅ Segalstad Bru i Gausdal Bli med i trekningen av 2 stk GAVEKORT á kr.000,- I regi av: SEGALSTAD BRU SENTRUMSFORENING Vi håper du vil være med

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse.

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse. PARKEN Vi ønsker å legge til rette for en naturlig forbindelse og bevegelse over jernbanen. Tradisjonelt leder en bro over et lavereliggende nivå, i en mer eller mindre naturlig bevegelse over barrieren.

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04.

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04. Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/553-7033/2015 Saksbehandler: Stein Erik Watne Dato: 24.04.2015 Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Dagens situasjon TRAFIKALE KONSEKVENSER AV UTBYGGING AV STUDENTBYEN PENTAGON VED UMB PÅ ÅS.

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Dagens situasjon TRAFIKALE KONSEKVENSER AV UTBYGGING AV STUDENTBYEN PENTAGON VED UMB PÅ ÅS. NOTAT Oppdrag Trafikkanalyse Pentagon Kunde Dyrø & Moen AS Arkitekter MNAL Notat nr. 1, versjon 1.1 Til Marte G. Toresen Fra Kopi Rambøll Norge AS v/magne Fjeld TRAFIKALE KONSEKVENSER AV UTBYGGING AV STUDENTBYEN

Detaljer

Hus C. www.jessheimpark.no

Hus C. www.jessheimpark.no Hus C www.jessheimpark.no Om prosjektet P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende

Detaljer

Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk

Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk - Tiltak for syklister og gående? Michael Sørensen og Alena Erke Transportøkonomisk institutt, Oslo Fagmøte, Miljøvennlig bytransport Vegdirektoratet, 28. august

Detaljer

Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag til detaljreguleringsplan for Bjorlanstunet

Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag til detaljreguleringsplan for Bjorlanstunet Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 046/14 Utval for tekniske saker og næring 08.04.2014 Saksbehandlar: Harald Grande Sak - journalpost: 11/2210-14/9948 Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag

Detaljer

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

Halvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans

Halvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans Skien Skien Sentrum er det alltid hyggelig å besøke. Den gode møteplassen i en tusenårig by har også i år flott blomsterprakt. Ampler og bed er satt ut med omtanke og flotte farger. Skien Skien Sentrum

Detaljer

Frokostmøte Aboteke. 15. September 2010. Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept

Frokostmøte Aboteke. 15. September 2010. Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept Frokostmøte Aboteke 15. September 2010 7. Øra er under utvikling og flere aktører planlegger utbygging av butikklokaler. Hva skal fylle disse lokalene? Mangler vi noe på Øra? Hvis du kunne bestemt

Detaljer

GRØDEM ALLÉ BKS10, RANDABERG OPTIMALE REKKEHUS FOR AKTIVE SMÅBARNSFAMILIER

GRØDEM ALLÉ BKS10, RANDABERG OPTIMALE REKKEHUS FOR AKTIVE SMÅBARNSFAMILIER GRØDEM ALLÉ BKS10, RANDABERG OPTIMALE REKKEHUS FOR AKTIVE SMÅBARNSFAMILIER Stavanger Båthavn Tasta Grødem Grødem Allé er kun 10 minutter unna Stavanger med bil GRØNT. BLÅTT. UT MOT HAVET. Grødem Allé ligger

Detaljer

OPPSUMMERING FRA ÅPENT MØTE 19. MARS 2015 PÅ GAUSDAL KULTURHUS

OPPSUMMERING FRA ÅPENT MØTE 19. MARS 2015 PÅ GAUSDAL KULTURHUS OMRÅDEREGULERING SEGALSTAD BRU OPPSUMMERING FRA ÅPENT MØTE 19. MARS 2015 PÅ GAUSDAL KULTURHUS Arkitekt og byplanlegger Peter Butenschøn innleda under tittelen: Kan vi bygge gode tettsteder i Norge? Noen

Detaljer

Rapport Skissefase. BERGEN KOMMUNE Åsane, Ulset, gnr 189 bnr 178, del av bnr 65 Reguleringsplan Ulset Kiwi. Fosse Eiendom AS

Rapport Skissefase. BERGEN KOMMUNE Åsane, Ulset, gnr 189 bnr 178, del av bnr 65 Reguleringsplan Ulset Kiwi. Fosse Eiendom AS Fosse Eiendom AS Rapport Skissefase Skisse 5 - illustrasjon ny Kiwi Ulset, Sweco BERGEN KOMMUNE Åsane, Ulset, gnr 189 bnr 178, del av bnr 65 Reguleringsplan Ulset Kiwi Side 1 av 12 1. SAMMENDRAG... 3 2.

Detaljer

Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien. 1 Innledning

Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien. 1 Innledning Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien 1 Innledning I forbindelse med utarbeiding av privat forslag til reguleringsplan for boligprosjekt Granveien er det utarbeidet en trafikkanalyse med henblikk på hvilke

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll 1350000714 Kiwi Harestua trafikkanalyse 15. januar 2014 Rambøll er bedt om å lage en enkel trafikkanalyse

Detaljer

PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN

PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN Skadeforebyggende forum KONFERANSE PLANLEGGING FOR ET TRYGGERE SAMFUNN 25 APRIL 2013 PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsplanlegging.

Detaljer

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS Oppdrag: 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud

Detaljer

mindre enebolig m/carport pa tomt 14

mindre enebolig m/carport pa tomt 14 mindre enebolig m/carport pa tomt 14 TROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag Har du en drøm om å bygge ditt eget hus, eller vil du helst sette nøkkelen i døra og flytte rett inn i en helt ferdig leilighet

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ FEBRUAR 2011 Hei alle sammen Da er årets andre måned allerede forbi, tiden flyr! Denne måneden har vært fylt med mye lek, sang, eventyr og turer ut i all slags vær. Det nye

Detaljer

Konsept «2030 Nannestad» Folkemøte 18.06.2014

Konsept «2030 Nannestad» Folkemøte 18.06.2014 Konsept «2030 Nannestad» Folkemøte 18.06.2014 Agenda Velkommen ved ordfører: Bakgrunn for prosessen Behov for et samlet grep Vår bestilling til Pir II Hva er en plansmie? Hvordan skal vi bruke anbefalingene

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014

Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014 EIDSVOLL KOMMUNE Skole- og barnehageetaten DAL SKOLE 2072 Dal Til Eidsvoll kommune v/ Cathrin R. Helgestad, Kommunal Drift Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014 RAPPORTERING

Detaljer

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no Hus D 24. april 204 www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET Jessheim Park - en ny bydel på Jessheim Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: - Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim er en spennende

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag Vi viser til invitasjon til forslag om nye sykkelveier. For at det skal bli mer attraktivt for befolkningen

Detaljer

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Veggli Vertshus onsdag 2. mai 2012 Formål med møtet Informere Motivere og engasjere Få innspill og diskusjon, forankre Stifte Velforening, velge styre Velge representanter

Detaljer

TILGJENGELIGE SENTRUM - DEN INVITERENDE BY

TILGJENGELIGE SENTRUM - DEN INVITERENDE BY TILGJENGELIGE SENTRUM - DEN INVITERENDE BY TILGJENGELIGE SENTRUM - ER OPPLEVELSESRIK sanselig variasjon attraktiv sjøkant fortelling møteplasser byrom flerkulturelt gjestfrihet sosial temagate intimt fjordbyen

Detaljer

m A R T O d D E N S E N T R U M

m A R T O d D E N S E N T R U M m A R T O d D E N S E N T R U M områdeavgrensning sigrid hauglin LAA341 analyser Silo OL-amfi Grøntdrag fobindelser De nye grøntdragene på Martodden er med på å skape forbindelser mellom det nye og det

Detaljer

Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15

Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15 Mulighetsanalyse Larvik - Forstudie InterCity Larvik Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15 Alle innspillene fra møtet er referert i dette notatet. Vi tar med oss alle kommentarer videre inn

Detaljer

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Miljø- og trygghetsvandring - En veileder Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Materiell Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Trygghetsvandringer

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

GARDERMOVEGEN 29b - 33

GARDERMOVEGEN 29b - 33 GARDERMOVEGEN 29b - 33 TOMT 4072m2 800 METER TIL SENTRUM BEBYGGELSE PÅ TOMTEN 1 U-formet bygningsvolum med høy utnyttelse. Åpner seg mot syd. 2 Vi hever volumet mot nord og senker det mot syd 3 Vi trekker

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Møtebok. Saksbehandler: Kyrre Halvorsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 09/438-15. Reguleringsendring Fageråsen I, gangvei langs Trolldalsveien

Møtebok. Saksbehandler: Kyrre Halvorsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 09/438-15. Reguleringsendring Fageråsen I, gangvei langs Trolldalsveien Møtebok Saksbehandler: Kyrre Halvorsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 09/438-15 Reguleringsendring Fageråsen I, gangvei langs Trolldalsveien Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA &&&

Detaljer

PM Hovedløpet sprint lørdag 08.08.2015

PM Hovedløpet sprint lørdag 08.08.2015 PM Hovedløpet sprint lørdag 08.08.2015 Oppmøte Det er obligatorisk transport for alle hovedløpsdeltakere fra leiren i Stavern til oppvarmingsområdet, dvs at ingen skal ankomme i privatbil. Start Du går

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer