Oversikt over drøftingsmøter

Transkript

1 Oversikt over drøftingsmøter Når Hva Merknad 27. nov Administrativt drøftingsmøte med Fylkesmannen Innsigelser fra hovedhøring. Avklaring av uenighet. 3. des Administrativt drøftingsmøte med Kystverket Utdypning av grunnlag for innsigelse 4. des Administrativt drøftingsmøte med RFK kulturavd. Sondering av løsning med bestemmelse Avslutningsmøte for regional prosess. 8. des Administrativt drøftingsmøte uteromsbestemmelser 12. des Politisk drøftingsmøte med Fylkesmannen Innsigelser fra hovedhøring. FM skisse 300 m Revheim. 12. jan Politisk drøftingsmøte med Fylkesmannen Kommunen foreslår pakkeløsning Madlaaksen 14. jan Administrativt drøftingsmøte med Forsvarsbygg Avklaringer innsigelsesgrunnlag. Innsigelser trekkes. Behandling tilleggshøring KBU 15. jan og KOM 20. jan 28. jan Administrativt drøftingsmøte med Fylkesmannen Avklaring implikasjoner av manglende p-bestemmelse Forus og innsigelsesgrunnlag. 9. feb Politisk drøftingsmøte med Fylkesmannen og fylkeskommunen Fylkesmannen svarer på kompromissforslag. 13. mar Politisk drøftingsmøte med Fylkesmannen og Innsigelser fra tilleggshøring fylkeskommunen 20. mar Politisk drøftingsmøte med fylkeskommunen Innsigelser fra tilleggshøring 24.mars Administrativt drøftingsmøte med fylkeskommunen Avklaringer vedrørende uteromsbestemmelse. Ikke ført referat.

2 STAVANGER KOMMUNE Internt dokument Møtereferat Dato: Saksnummer: Journalnummer: / / Møtested Fylkesmannen i Rogaland Møtedato/-tid: 27.nov 2014 kl Møteleder: Ole Martin Lund Referent: Tor Brynjar Welander Deltakere: Forfall: Kopi til: Fra: Hadle Nevøy (FM landbruk), Dagfinn Hatløy (FM landbruk), Morten Sageidet (FM Miljø), Margrethe Grinde (FM Miljø), Ole Martin Lund (Stavanger kommune), Tor Brynjar Welander (Stavanger kommune) Forhandlingsutvalg Stavanger kommune, Gunn Jorunn Aasland Kommuneplan/Tor Brynjar Welander Emne: REFERAT FRA DIALOGMØTE FYLKESMANNEN 27. NOV 2014 Bakgrunn for møtet Bakgrunn for møtet var arbeidet med rullering av kommuneplanen og fylkesmannens uttalelse til høring av nytt planforslag. Hensikten med møtet var å utdype begrunnelsene for innsigelsene som er fremmet i høringsuttalelsen og belyse hva uenighetene består i. Byutviklingsstrategi Etter gjennomgangen ble det konstatert at uenigheten særlig knytter seg til ulik forståelse/tolkning av fylkeskommunens vedtak av nytt transportkonsept og vedtak i regionalplan Jæren om økning av influenssoner for kollektivtransport fra 300 til 500 m. Kommunen mener vedtakene innebærer 500 m influenssoner langs bussveiaksene (rv.509 og fv.44) og at virkningen av vedtakene ikke er tilstrekkelig harmonisert/synliggjort i regionaplanens kartvisning. Fylkesmannen mener vedtak om økt influenssone gjelder i områder som allerede er utbygd og at regionalplankartets visning av kjerneområder for landbruk derfor har forrang. Det ble vist til fylkesmannens høringsuttalelser til regionalplanen. På spørsmål fra kommunen om hjemmel for innsigelse til byutviklingsstrategien, opplyste fylkesmannen at dette var eksplisitt vurdert i behandlingen. Vurderingen var at visningen på selve plankartet gir strategien juridisk virkning og at det derfor er grunnlag for å fremme innsigelse. Fylkesmannen bekreftet at det ikke er innsigelsesgrunnlag dersom strategien kun vises i samfunnsdelen, men mener at det da er vesentlig inkonsistens mellom samfunnsdel og arealdel. Landbruksgrense og nye boligarealer

3 Fylkesmannen viste til regionalplanen visning av Revheimsområdet og presiserte i forhold til høringsuttalelsen diskusjonen om landbruksgrense i dette området står mellom alternativ A og B i fagrapporten. Fylkesmannen vurderer selv om de vil presentere skisser til løsninger til drøftingsmøte 12.des. På spørsmål fra kommunen om rådmannens opprinnelige forslag til avgrensning av BO 3 ville løse innsigelsen til dette arealet, svarte fylkesmannen at de ville komme tilbake med svar etter å ha vurdert dette nærmere. Fylkesmannens miljøvernavdelingen så imidlertid svært positivt på en slik avgrensning. Utnyttelse og uterom Utkast til reviderte retningslinjer og bestemmelser for utnyttelse og uterom var sendt ut i forkant av møtet. Fylkesmannen gav uttrykk for at de var fornøyd med endringene, men foreslo en presisering vedrørende samlet utforming av uteoppholdsarealer. Fylkesmannen mente også at planen bør inneholde en ambisjon om å utarbeide en veileder for utforming av uterom. Kommunen pekte på at slik utredningsbestilling kan vurderes som del av kommuneplanarbeidet eller i kommunal planstrategi. Parkeringsbestemmelse Forus På spørsmål fra kommunen bekreftet fylkesmannen at innsigelsen er knyttet til del av parkeringsbestemmelsen som sier at kommunedelplan for parkering på Forus erstatter kommuneplanens parkeringsbestemmelse når denne vedtas. Side 2 av 3

4 På spørsmål fra kommunen om hvorfor det fremmes innsigelse til dette i kommuneplanen når det uansett er fremmet innsigelse til kommunedelplanen, svarte fylkesmannen at dette var nødvendig på grunn av usikkerhet om vedtaksrekkefølge (kdp/kommuneplan). Austre Åmøy Kommunen viste til at innsigelse til BO 4 (skoletomta) er begrunnet i for stort omfang og behov for arealet til offentlige funksjoner senere. På spørsmål fra kommunen viste fylkesmannen til konsekvensutredningen som angir et omfang på boliger og at dette er større enn det som har vært diskutert som omfang tidligere. Det ble også vist til rekkefølgebestemmelsen om 1-2 boliger pr år og at dette vil gi dårlige boforhold (byggeplass) over en svært lang periode. På spørsmål om hvilket fremtidig offentlig arealbehov fylkesmannen siktet til, ble det pekt på samfunnshus. Boligsosial planlegging Faglig råd om boligsosial planlegging og kommuneplanen ble kort drøftet avslutningsvis. Fylkesmannen kommer tilbake med eksempler på god samordning. Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 3 av 3

5 STAVANGER KOMMUNE Internt dokument Møtereferat Dato: Saksnummer: Journalnummer: / / Møtested Stavanger kommune, Olav Kyrresgate 23 Møtedato/-tid: 3.des 2014 kl Møteleder: Tor Brynjar Welander Referent: Tor Brynjar Welander Deltakere: Forfall: Kopi til: Fra: Anne Britt Ottøy (Kystverket), Odd Bjørn Bekkeheien (Stavanger Havn), Paal Kloster (Stavanger kommune), Tor Brynjar Welander (Stavanger kommune) Ole Martin Lund (Stavanger kommune) Kommuneplan/Tor Brynjar Welander Emne: REFERAT AVKLARINGSMØTE KYSTVERKET 3.DES 2014 Stavanger kommune ønsket velkommen til møtet og gav uttrykk for at det kan bli aktuelt for rådmannen å anbefale at ankringsområdene det er knyttet innsigelse til tas inn igjen i kommuneplankartet, dersom nødvendigheten godtgjøres tilstrekkelig og omfanget av området kan avgrenses mer nøkternt. Det ble innledningsvis avklart at innsigelsen gjelder områdene ved Åmøyfjorden og Steinsøy, og til formålet ankring med de avgrensninger Kystverket har i sine baser. Innsigelsen gjelder ikke rigg- og opplagsområder. Kystverket (KV) og Havnevesenet (SH) redegjorde for kartlegginger av egnede ankringsområder på tallet og senere planmessig formalisering i fylkesdelplan for kystsonen. KV og SH fremholdt at det er viktig å vise ankring som prioritert arealinteresse i Åmøyfjorden og ved Steinsøy for å synliggjøre den vesentlige bruken av området til ankring og for å hindre tiltak som vanskeliggjør ankring, eksempelvis etablering av vannledninger. KV/SH mente ankring vil ikke hindre bruk til eksempelvis fiske eller småbåttrafikk, men det er Figur 1: Kystverkets avgrensinger av ønskede ankringsområder

6 problematisk at høringsforslaget likestiller arealinteressene. Havnevesenet oppga følgende tall for bruk av områdene: Åmøyfjorden: anløp anløp Steinsøy: anløp (cruise) anløp (cruise) Havnevesenet opplyste at Steinsøy kun brukes til korttids venteankring for cruisebåter i den travleste besøkstiden for cruiseskip. Bruk av området til opplag er ikke aktuelt. På spørsmål fra kommunen om hvorfor områdene måtte være så store, svarte KV/SH at mange av fartøyene krever omfattende ankringssystemer ofte i mange retninger. Omfanget er derfor knyttet til bruk under havoverflaten. Synlig bruk vil være vesentlig mindre. På spørsmål om arealet kan angis som kombinert formål med særskilt påskrift om ankring slik som i gjeldende plan, men med tilhørende bestemmelse tilsvarende det som er foreslått for rene ankringsområder i høringsuttalelsen, svarte KV at det da må angis at ankringen har prioritet i området. Rent ferdselsformål er ønskelig. Kommunen hadde spørsmål til del av høringsuttalelsen som angir mulig arealkonflikt mellom friluftsformålet og hovedled ved Storholmen. KV anga hvor dette området er (se figur til høyre). Overlapp friluftsformål og hovedled Storholmen På spørsmål om utdypning om feil bruk av sosikoder for farleder anga KV at dette kunne løses enten ved å stryke ordet småbåtled i tegnforklaring (biled er korrekt benevnelse) eller ved å angi alle farleder med sosikode for farled. Kommunen opplyste at en er innstilt på å tilføye foreslått bestemmesle som tilltater nyetablering og vedlikehold av installasjoner til navigasjonsmessig bruk. Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 2 av 2

7 STAVANGER KOMMUNE Internt dokument Møtereferat Dato: Saksnummer: Journalnummer: / / Møtested Rogaland Fylkeskommune Møtedato/-tid: kl Møteleder: Ole Martin Lund Referent: Tor Brynjar Welander Deltakere: Forfall: Kopi til: Fra: Jan Auestad, Linda Juulshamn, Liv Torild Flage, Ole Martin Lund, Hanne Windsholdt, Tor Brynjar Welander Kommuneplan/Tor Brynjar Welander Emne: REFERAT FRA AVKLARINGSMØTE FYLKESKOMMUNEN ADM. INNSIGELSE OG MERKNADER TIL KULTURMINNER Administrativ innsigelse til BO 2 og BO 8 a Det ble vist til at den administrative innsigelsen er begrunnet i faren for skjemming av kulturminner. På spørsmål fra kommunen svarte fylkeskommunen (RFK) at begrepet skjemming gjenspeiler opplevelsen av landskapet kulturminnene inngår i og baseres på en faglig skjønnsvurdering av hvilke hensyn man må ta for å unngå slik skjemming. Det er ingen objektive kriterier for avstand eller lignende. På spørsmål fra kommunen om bakgrunn for foreslått grensedragning, svarte RFK at foreslått grense oppfattes som et kompromiss utarbeidet i dialog med regionalplanavdelingen. På spørsmål fra kommunen om en bestemmelse til områdene som demper omfanget av bebyggelse nær kulturminnene ville løse innsigelsen, svarte RFK at foreslått arealavgrensning kan aksepteres dersom det gis en bestemmelse som sikrer avtrapping av bebyggelsen mot vest og lokalisering av viktige grøntområder eller uteoppholdsarealer i de vestlige delene. Kommunen oversender utkast til bestemmelse til RFK for kommentarer før tilleggshøring. Bearbeidet plankart og bestemmelser for kulturminner Kartutkast med hensynssoner for freda kulturminner og bearbeidede bestemmelser for disse var oversendt i forkant av møtet for gjennomsyn.en oversikt over fylkeskommunens merknader og kommunens vurderinger av disse var også oversendt. RFK gav i hovedsak positiv tilbakemelding på foreslått kart/bestemmelser. Følgende momenter ble drøftet nærmere i møtet: - Ordlyd i bestemmelse for automatisk freda kulturminner. RFK vurderer å oversende forslag til ny ordlyd. Tekst må ha form som bestemmelse, ikke beskrivelse.

8 o Etterskrift: Følgende ordlyd er oversendt pr-e-post : Områdene i hensyssonene er fredet i henhold til Lov om kulturminner av 1978, jf 4, og omfatter kulturminner fra før 1537 ( ) - RFK anbefalte at overskiften til bestemmelse for hensynssoner for vedtaksfredete kulturminner bør tilføyes «forskriftsfredete», fordi bestemmelsen også omfatter forskriftsfredete kulturminner ihht KML 22a. - RFK anbefalte at det ble laget en retningslinje til hensynssone c) for listeførte kirker med henvisning til kirkerundskrivet. - Ulike syn på behovet for å vise områder regulert til spesialområde bevaring eller hensynssone kulturmiljø som hensynssone c) i kommuneplankartet fremkom. Kommunen gjør ny vurdering av om disse områdene skal vises som temakart. - RFK overleverte liste over statlige bygg som inngår i landsverneplaner klasse 2. Kommunen stilte spørsmål ved om de hadde vært høringspart til landsverneplanene. Kommunen vil vurdere listen og om det er aktuelt å vise disse som hensynssone c). o Etterskrift: I e-post opplyses det at objekter i verneklasse 2 skal følges opp med regulering til hensynssone bevaring av kulturmiljø, mens objekter i verneklasse 1 skal følges opp med fredning etter kulturminneloven. Objekter i verneklasse 1 i landsverneplanene som skal/er fredet etter kulturminneloven skal vises som hensynssone d) i kommuneplanen. - Ulike synspunkter på behov for en generell bestemmelse om hensyn til verneverdig bebyggelse fremkom. Kommunen vurderer om det kan være aktuelt med generell bestemmelse for steingjerder. - RFK utdypet punkt i høringsuttalelse om supplering av bestemmelse for turveger. Behovet skyldes direkte visning av turveg i arealkartet og bestemmelsen bør suppleres slik at den også omfatter andre vernede eller verneverdige kulturminner i tillegg til freda. Kommunen vurderer supplering av bestemmelsen. - Foreslått justering av bestemmelse for naustområder ble drøftet. Kommunen vurderer å tilpasse ordlyden slik at det fremkommer at eksisterende brygger og naust skal videreføre samme materialbruk ved rehabilitering. Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 2 av 2

9 Bomiljø og kvalitet referat og oppsummering Dato: Deltakere: Rogaland fylkeskommune: Tom Gyran, Lars Olav Tjeldflaat, Gareth Doolan Sandnes kommune: Ida Andreassen, Ole Tonning Stavanger kommune: Ole Martin Lund, Tor Brynjar Welander Fylkesmannen i Rogaland: Tone Ankarstrand, Anette Jacobsen Mokleiv, Margrete S. Grinde Time kommune: Yvonne van Bentum (ikke tilstede) Bakgrunn Bakgrunn for arbeidet er avvik i kommuneplanforslagene til Stavanger og Sandnes når det gjelder føringer/krav i kapittel «Bomiljø og kvalitet» til tetthet og uteoppholdsareal fra Regionalplan for Jæren. Regionalplan for Jæren inneholder følgende krav som skal implementeres i kommuneplanene; Tetthet Uteoppholdsareal Fig. 1 Utsnitt fra Regionalplan for Jæren I forbindelse med høring av kommuneplanforslagene fattet fylkesutvalg vedtak med både innsigelse og faglig råd til kommuneplanforslagene og ga fylkesrådmannen mandat til å ta initiativ til gjennomføring av et felles arbeid for å se nærmere på Regionalplanens

10 anvendelse og egnethet i byområdet. I tillegg har Fylkesmannen i Rogaland også innsigelse når det gjelder foreslåtte føringer for uterommet. Arbeidsopplegg og metode Det ble avholdt 4 fellesmøter i perioden oktober-desember. Parallelt med fellesarbeidet har fylkeskommunen og kommunene hver for seg også hatt egne interne prosesser knyttet til tematikken. Følgende ble gjennomført i samarbeidet: Sammenstilling og evaluering av kommuneplanforslagene kartlegging av fellestrekk og avvik Innsamling av kunnskap om tematikken. Gjennomgang overordnete føringer for utnyttelse og uterom fra andre norske og utenlandske byområder samt veiledningsmaterial. Utarbeiding av forslag til metodikk for beregning av utnyttelse Utarbeiding av felles (? Avventer tilbakemelding fra kommunene og FM) forslag til midlertidig løsning Utnyttelse Hva angår utnyttelse inneholder kommuneplanforslagene og de reviderte utkastene mindre avvik fra føringene i regionalplanen. Forslagene inneholder en mindre oppjustering av utnyttelsesgrad i forhold til regionalplanen. Dette ansees som en akseptabel tilpassing til byutviklingspolitikk. Viktigere er hvordan føringene anvendes i praksis. Slike føringer må nødvendigvis betraktes som styrende men ikke som fasitsvar. De gir et utgangspunkt for dialog, men prosjektutvikling må skje i skjæringspunktet mellom de overordnete målsettingene og den lokale konteksten. I tråd med intensjonen med samordnet areal og transportplanlegging er føringene for utnyttelse gradert slik at utnyttelsesgraden styres etter områdenes sentralitet og tilgjengelighetsprofil. Kommunene har ulik tilnærming til oppbygging og formulering av bestemmelsene. Dette reflekterer deres forskjellige behov, erfaring og praksis. På nåværende tidspunkt er det ikke mulig å lande en felles tilnærming. Dette er muligens heller ikke ønskelig. Grunnlag for å beregne utnyttelse En sentral utfordring knyttet til utnyttelse er hvordan den skal beregnes. Hvilke metode som legges til grunn for beregning av utnyttelsesgraden kan gi stort utslag for svaret en får. Dette viser begrensningen i utnyttelsesgrad som et planleggingsverktøy på overordnet nivå. Følgende oversikt er utarbeidet som felles utgangspunkt:

11 Utnyttelsesgrad beregnes på byggefeltnivå. Dvs. byggeareal med tilhørende funksjoner som felles uterom, lekeareal, interne gater, overflate parkering, renovasjon og privat/fellesadkomst. Overordnet grønnstruktur og samferdselsanlegg (riks- og fylkesvei, jernbaneanlegg) holdes utenfor. Fig 2. Arealgrunnlag for beregning Uterom Etter en gjennomgang av de overordnete føringer for planlegging av uterom i flere byområder synes det at det hovedsakelig er 3 tilnærminger som legges til grunn Alternativ 1 Bruk av normtall og kortfattet bestemmelser/retningslinjer for kvalitetskrav Alternativ 2 Bruk av normtall og kortfattet bestemmelser/retningslinjer for kvalitetskrav som også angir rammer for unntaksmuligheter Alternativ 3 Bruk av normtall og bestemmelser/retningslinjer for kvalitet samt utdypende veiledende materiell RPJæren Stavanger København Sandnes Bergen Trondheim Oslo Hvilken tilnærming den enkelte kommune velger å legge til grunn varierer etter behov. Her er noen korte betraktninger om alternativene;

12 Hovedforskjellen mellom de 3 alternative tilnærmingsmåtene er hvor langt planmyndighetene vil gå i å beskrive og gi veiledning for hvordan unntaksmulighetene bør håndteres. Jo mer kortfattet de overordnete føringer for videre planlegging er jo mer overlates til detaljplannivå. Dette kan tilsynelatende gi mindre forutsigbarhet og krever mer kunnskap og samordning på saksbehandler nivå. Det er en felles forståelse i arbeidsgruppen om at konteksten for planarbeid varierer og det vil dermed ofte være tilfeller hvor en enkelt hovedregel (for eks. 30m 2 /16m 2 på bakken innenfor egen tomt) ikke vil være hensiktsmessig. Det er med denne grunnleggende forståelse av behov for lokal tilpasning at anvendelse av fastsatte arealtall gir grunnlag for forhandling om de gode løsningene. Utfordringen ved å gi en utfyllende beskrivelse av unntaksmuligheter er at disse kan bli oppfattet som hovedregelen og dermed begrense kommunens mulighet til forhandling. Typologier Ved planlegging for uterom i by er det behov for å tenke på innbyggernes behov og bruk. Utearealene deles ofte opp i typologier. Forenklet sett har vi diskutert 3 hovedtyper. De forskjellige arealene gir tilbud til og brukes av forskjellige brukergrupper. Type Privat Felles privat Felles offentlig Eksempler Balkong, privat terrasse eller hage MFUA Ubebygde areal i felleseie på egen tomt, mindre lekeareal, takterrasser Park, torg, gate, større leke- og aktivitetsområder Regionalplanen inneholder kvalitetskrav for alle 3 type arealer men kun arealkrav for felles privat (MFUA) areal. I praksis legges lekeplassnormen til grunn også ved utforming av offentlige lekeområder. I noen tilfeller reguleres privat areal til offentlige lekeområder. I realiteten vil det ofte være ønskelig at deler av MFUA reguleres til, eller dekkes av eksisterende offentlig formål. Dette kan være hensiktsmessig med hensyn til sosialt samhold og arealeffektivitet. Kvalitet Gjennomgangen viste at de overordnete planene inneholder forskjellige typer krav for å sikre gode uterom. Disse gjelder krav til dokumentasjon, kvalitet og funksjon. Følgende opplisting viser noen av kravene. Lokalklimatiske forhold vind og sol Utforming for forskjellige brukergrupper Trafikksikkerhet Forurensning + støy Belysning

13 Estetikk design Universell utforming Privat uteplass Utforming og romlighet Blå grønn faktor Jordunderdekning Overvannshåndtering Minimum på terreng/lokk Minimum på egen tomt Avstandskrav til areal utenfor egen tomt Dokumentasjonskrav ifm planarbeid Noen av kravene kommunene har tatt med i deres forslag går lengre enn regionalplanen. Andre krav fra regionalplanen er foreløpig utelatt. Rfk ber om at alle krav som inngår i Regionalplanen tas med i kommuneplanene. Uterom - Forslag til løsning Det er felles enighet om at regionalplanens uteromskrav ikke egner seg i de områdene som skal utvikles med urbane kvaliteter. Dette på grunn av hensyn til arealeffektivitet og tetthet men også til den sentrale rollen det offentlige rommet spiller i disse områdene. Med den tidsbegrensningen arbeidet har hatt har det ikke vært mulig, og til dels ikke ønskelig, å utvikle helt nye likelydende bestemmelser/retningslinjer. Det ville heller ikke vært mulig å utvikle en løsning som alternativ 3 med omfattende veiledende material som tar for seg en beskrivelse av alle unntaksmulighetene og avbøtende tiltak. Med utgangspunkt i det ovennevnte foreslår Rfk å anbefale en begrenset endring til Regionalplan for Jæren. Fortsatt bruk av et enkel nøkkeltall på overordnet nivå gir kommunene mulighet til å finne de løsningene som er best tilpasset dem, samtidig som hovedrammene blir felles for alle. Følgende illustrasjon viser forslaget;

14 Fig 3. MFUA (Minste felles uteoppholdsareal) og offentlig fellesrom Inntil videre anbefaler vi at arealkravet i Regionalplanen justeres for senterområdene og andre sentrale områder som egner seg for en særlig høy utnyttelse. Rfk anbefaler at områdene som egner seg for MFUA 16m 2 kartfestes gjennom overordnete planer, helst kommuneplaner. Det bør også utvikles kriteria for vurdering av egnethet og avgrensning av disse områdene. For eksempel med hensyn til sentralitet og tilgjengelighet. Geografisk avgrensning for disse områdene bør sannsynligvis være sammenfallende hvor føringene for utnyttelse sier at det bygges med høyest utnyttelse. Utover krav til MFUA vil det i mange tilfeller innenfor disse områdene være behov for å sikre gode offentlig uterom til felles opphold.

15 Gjeldende kvalitetskrav i Regionalplanen står fast. Det foreslås å legge til en retningslinje for offentlig uteoppholdsareal; Ved områdeutvikling skal det sikres gode bilfrie offentlige uteoppholdearealer, herunder torg, gågate, park, lek eller tilsvarende. Dette er viktig hvor en ønsker urbane kvaliteter, og en forutsetning innenfor områdene hvor MFUA settes til 16m2. Større lekeområder, herunder områdelekeplass, aktivitetsflate og rekreasjonsområde, bør være offentlig tilgjengelig. Retningslinjer foreslås endret slik: Størrelse på minste felles uteoppholdsareal: Områdetype m 2 MFUA pr. boenhet på terreng Innenfor bybåndet Stavanger - Sandnes 30 m 2 Innenfor senterområdene i Stavanger og Sandnes samt i Bryne sentrum * 16 m 2 Innenfor 400m gangavstand fra holdeplassene til jernbane og bussvei i byområdet** Innenfor øvrige kommunesenter *** 30 m 2 Innenfor øvrige lokalsenter *** 30 m 2

16 Innenfor øvrige hovedtraséer for kollektivtrafikk 30 m 2 Øvrige områder 50 m 2 * Dette gjelder senterområdene slik de er avgrenset i kommuneplan. ** Områdene skal avgrenses i kommuneplan. Det skal dokumenteres at områdene egner seg for utvikling med en tett bystruktur. Områdene skal være sammenhengende og det skal være god og trafikksikker tilgjengelighet for gående og syklende til holdeplassene fra hele området. *** MFUA kan i avgrensete områder vurderes redusert til 16m 2. Det skal dokumenteres at områdene egner seg for utvikling med en tett og sammenhengende bystruktur. Det skal være gode og trafikksikre forbindelser til egnede offentlige uteoppholdsareal/uterom og prioritering av gående og syklende i hele området. Lekeplassnormen skal ikke endres men det foreslåes å legge ved en forklaring om arealstørrelse Hvor arealkrav i retningslinje (lekeplassnormen)er større enn arealkravet i retningslinje er det arealstørrelse i lekeplassnormen som gjelder foran. Det foreslås å legge til en videre presisering til definisjonen om MFUA. Definisjoner: MFUA (minste felles uteoppholdsareal) Minste felles uteoppholdsareal er areal som er egnet til lek, opphold og rekreasjon og omfatter den ubebygde delen av tomten som ikke er avsatt til trafikkareal. Restareal og areal avsatt til fellesfunksjoner som avfallshåndtering, sykkelstativ og lignende er ikke

17 egnet til opphold og medregnes ikke. Areal til private uteplasser medregnes ikke. Areal til offentlig uteplasser (park, torg, gågate m.m.) medregnes ikke. Drøfting Foreslått løsning er ikke uten svakheter. Utfordringene med Rfks anbefalte løsning ble drøftet i møtet. Blant annet ble følgende spørsmål diskutert; For hvilke områder bør den nye normen gjelde? Ønsket måloppnåelse vil tidvis kreve unntak også fra den nye regelen. Hvordan håndterer vi slike saker på en forutsigbar måte? Må/kan/bør regionalplanen endres. I så fall hvordan? Hvordan sikre gode offentlig felles rom i de områder hvor den nye normen gjelder? Oppsummering Rfk oppfatter at arbeidet har vært konstruktivt, kunnskapsfremmende og positivt for samarbeidsforholdet. Tidsbegrensning og forskjeller i de pågående kommuneplanprosessene har preget arbeidet. Det er behov for en uteromsnorm tilpasset urbane strøk. Rfk foreslår en mindre endring til Regionalplan for Jæren som en midlertidig løsning. Temaet forventes gjenopptatt i prosessen med Regionalplanstrategi. Videre vil Rfk vurdere hvordan endringsforslaget for uterom og beregningsgrunnlag for utnyttelse bør behandles. Dette må sees i sammenheng med at det pågår flere kommunale planprosesser samt arbeid med Regional planstrategi. Det er mulig at behandling av kommuneplan for Stavanger blir en slags «realitetsbehandling» av det foreløpige endringsforslaget. Rogaland fylkeskommune vil ta initiativ til et oppfølgingsmøte med arbeidsgruppen når revidert kommuneplanforslag for Stavanger sendes på høring i januar. I først omgang ønsker Rfk tilbakemelding om endringsforslaget. Obs. I etterkant av møtet er endringsforslaget bearbeidet.

18 STAVANGER KOMMUNE Internt dokument Møtereferat Dato: Saksnummer: Journalnummer: / / Møtested Fylkesmannen i Rogaland, Møterom Skagen Møtedato/-tid: 12.des 2014 kl Møteleder: May Britt Jensen Referent: Tor Brynjar Welander Deltakere: Forfall: Kopi til: Fra: May Britt Jensen (FM), Morten Sageidet (FM), Margrethe Grinde (FM), Dagfinn Hatløy (FM), Helge Solum Larsen (SK), Eilef Meland (SK, vara for Kari Raustein), Ole Martin Lund (SK), Tor Brynjar Welander (SK) Hadle Nevøy, Christine Sagen Helgø, Kari Raustein Gunn Jorunn Aasland Kommuneplan/Tor Brynjar Welander Emne: REFERAT FRA DRØFTINGSMØTE OM FYLKESMANNENS INNSIGELSER TIL KOMMUNEPLAN STAVANGER Møteleder fra Fylkesmannen ønsket velkommen og deltakerne presenterte seg. Innledende avklaringer/opplysninger: - Det ble opplyst at fylkesmannen (Kleppa) deltar først dersom det blir aktuelt med formell mekling - Stavanger kommune opplsyt at Sagen Helgø deltar først dersom det blir aktuelt med formell mekling - Stavanger kommune opplyste at det planlegges tileggshøring av kommuneplanen i februar og at det forventes sluttbehandling for kommuneplanen i bystyrets møte før sommeren - Stavanger kommune presiserte at møte med administrasjonen 27. nov hadde status som avklaringsmøte Behov for nye møter ble drøftet og avtalt at det settes opp nytt møte tidlig i januar og eventuell dato for meklingsmøte i mars. Innsigelsesspørsmål der det foreligger forslag til løsning Uterom/kvalitet Fylkesmannen viste til dialog om bestemmelser for uterom og opplyste at innsigelsen til denne bestemmelsen anses løst dersom skissert løsning fra administrasjonen vedtas. Kommunen vurderer behovet for utarbeiding av veileder i kommunal planstrategi. Parkering Fylkesmannen viste avklaringer om innsigelse til parkeringsbestemmelse og opplyste at foreslått løsning i høringen kan aksepteres. Innsigelsen frafalles, dersom parkeringskrav i høringsutkastet blir vedtatt. Stavanger kommune viste til løsning drøftet i avklaringsmøtet 27. nov om videreføring av gjeldende kommuneplan og ba om tilbakemelding på om fylkesmannen ville akseptere denne løsningen. Gjeldende kommuneplan angir at

19 parkeringsbestemmelse avklares i egen plan og henviser derfor til parkeringsbestemmelser i gjeldende detaljplaner. Fylkesmannen har i e-post oppgitt at en slik løsning vil gjøre at parkeringskravet varierer fra plan til plan, og derfor ikke aksepteres. BO3 Hestnes Fylkesmannen viste til skisse fremlagt i avklaringsmøte 27. nov (gjengitt under) og opplyste at dersom det fremkommer at denne avgrensningen er resultatet av en konkret vurdering som ikke skal ha presedens i kommunen, vil innsigelsen kunne frafalles. Øvrige innsigelser Byutviklingsstrategi Stavanger kommune viste til fylkestingets vedtak om influensområder for hovedkollektivtraseer på 500 m og vedtatt transportkonsept, og pekte på at utgangspunktet for bystyrets utleggelsesvedtak er likestilling av vestaksen med bybåndet. Kommunens intensjon er å avklare og følge opp fylkestingsvedtaket. Fylkesmannen pekte på at høringsforslaget nå inneholder to kart som viser og signaliserer ulikt omfang av utbygging nord for rv. 509 (områdene mellom m fra vegen) og at dette skaper stor usikkerhet for landbruksdriften i området. Fylkesmannen forventer at Stavanger kommune fjerner denne usikkerheten. Nevnte usikkerhet gir utrygghet for videre drift av de varige landbruksområdene på Revheim/Sunde, og skaper usikkerhet knyttet til nødvendinge investeringer for aktiv landbruksdrift i området. Fylkesmannen viste til sine høringsuttaler til regionalplanen vedrørende omfanget av influensområder og fremholdt at økte influensområder gjelder allerede utbygd byområde. På spørsmål fra kommunen fremholdt Fylkesmannen at de oppfatter at en slik tolkning er i tråd med intensjonen i fylkestingsvedtaket. Det ble vist til at det var tydelig avklart i regionalplanen at landbruksgrenser og kjerneområder ligger fast og at plankartet derfor må ha forrang. Side 2 av 4

20 Fylkesmannen foreslo at byutviklingsstrategien, inkludert temakartet for influensområde kollektivakse, i dette området korrigeres slik at arealer utover allerede trukket avklart langsiktig landbruksgrense ikke utfordres og gav uttrykk for at innsigelsen da vil kunne trekkes. Stavanger kommune må korrigere kartet ved Jåttå og andre steder i kommunen også, dersom det er motstrid mellom langsiktig grense landbruk i Regionalplan Jæren og influensområde kollektivakse. Nye byggeområder og landbruksgrense på Revheim Fylkesmannen viste til sin høringsuttale og presiserte at regionalplanens prioriterte utbyggingsområder er utgangspunkt for drøftingen. Regionalplanen viser utbyggingsområder inntil 300 m fra rv Fylkesmannen pekte på betydningen av at gjenværende landbruksarealer har en kritisk størrelse som muliggjør fortsatt landbruksdrift. Stavanger kommune la vekt på at langsiktig landbruksgrense i dette området avklares i denne rulleringen, da dette er «hvitt område» (uavklart) i regionalplanen uten fastsatt langsiktig grense. I utgangspunktet vurderer da kommunen det som naturlig å legge til grunn 500 m influenssone for kollektivtrafikken fra rv Foreslått landbruksgrense varierer mellom 250 og 500 m fra riksvegen ut fra lokale forhold og det ble understreket at foreslått grense grenspeiler en konkret vurdering av en hensiktsmessig grensedragning. Det ble også opplyst at det vurderes å vise arealene som kombinert formål i tilleggshøringen. Fylkesmannen så positivt på formålsendring. På spørsmål fra kommunen svarte Fylkesmannen at både landbruksinteresser og grønnstruktur har betydning for avgrensning i området, men at hovedbegrunnelsen er knyttet til jordvern og landbruk. Fylkesmannen la i møtet fram en skisse til ny avgrensning vist under. I skissen har Fylkesmannen lagt vekt på 300 m prinsippet, samt å få bevart et eksisterende driftssenter i søndre del av BO 8 a. Side 3 av 4

21 Stavanger kommune svarte at de vil vurdere skissen nærmere. Stavanger kommune påpekte at den fremlagte skissen etterlater en kunstig arrondering med et inneklemt landbruksareal mellom frigitt areal og etablert boligområde på Tveraberget og ba Fylkesmannen vurdere dette nærmere. Stavanger kommune ba også Fylkesmannen vurdere om bestemmelser til å plassere grøntstruktur i frigitt område mot langsiktig grense kan øke muligheten for aksept for den utlagte løsningen for langsiktig grense. På spørsmål fra kommunen om hvorfor bevaring av eksisterende gårdstun vektlegges såpass tungt i forhold til det som er vanlig, svarte Fylkesmannen at størrelsen på det gjenværende landbruksarealet oppfattes som såpass begrenset at det er viktig å skjerme aktive bønder i området. Det ble også vist til at kommunens løsning vil medføre at driftsenteret må relokaliseres inn på annen dyrket mark i området og at dette øker tapet av dyrket areal. Austre Åmøy Fylkesmannen viste til foreslått omdisponering BO 6 og pekte på at det ikke er rom for å drøfte alternative løsninger for dette arealet. Til foreslått omdisponering BO 4 på skoletomta foreslo fylkesmannen at området gis bestemmelser som angir et totaltall for boliger og føringer for utbyggingstakt, samt differensiering av boligtilbudet. Det ble også pekt på at kombinert formål vil gi økt fleksibilitet slik at behovet for areal til offentlige/felles funksjoner kan utredes nærmere på reguleringsnivå. God arealutnytting og husholdering av arealene er en forutsetning. Fylkesmannen opplyste at dette ville kunne løse innsigelsespunktet. Stavanger kommune så positivt på en slik løsning og vil vurdere dette i tilleggshøring av planen. Fylkesmannen viste til foreslått omdisponering til småbåthavn SBH 1 og pekte på at det ikke er aktuelt å drøfte alternative løsninger for dette arealet. Stavanger kommune opplyste at det vil kunne være aktuelt å trekke denne omdisponeringen med bakgrunn i kravet om naturmangfoldsregistreringer, men at dette vurderes i tilleggshøringen. Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 4 av 4

22 STAVANGER KOMMUNE Internt dokument Møtereferat Dato: Saksnummer: Journalnummer: / / Møtested Møtedato/-tid: Fylkesmannen i Rogaland Møteleder: Helge Solum Larsen Referent: Tor Brynjar Welander Deltakere: Morten Sageidet(Fylkesmannen), Margrethe Grinde (Fylkesmannen), Dagfinn Hatløy (Fylkesmannen), Helge Solum Larsen (Stavanger kommune), Kari Raustein (Stavanger kommune), Ole Martin Lund (Stavanger kommune), Tor Brynjar Welander (Stavanger kommune) Fra: Emne: Kommuneplan/Tor Brynjar Welander REFERAT FRA DRØFTINGSMØTE OM FYLKESMANNENS INNSIGELSER TIL NY KOMMUNEPLAN Det var ingen innvendinger til foreslått agenda. Før møtet var rådmannens innstilling til revidert plan for tilleggshøring sendt ut til møtedeltakerne. Det var enighet om at Stavanger kommune ledet møtet og tok referat. Oppsummering av innsigelser som anses løst Stavanger kommune viste til drøftingsmøte 12.des 2014 og pekte på at flere av de løsningene for innsigelsene som ble drøftet da, nå ligger inne i rådmannens innstilling. Uteromsbestemmelsen i de generelle bestemmelsene er justert i tråd med regional prosess. Småbåthavn SBH 1 på vestsiden av Austre Åmøy er tatt ut av hensyn til behovet for naturmangfoldskartlegginger. Fylkesmannens skisse til kompromiss for skoletomt BO 4 på Austre Åmøy er konkretisert med endring av formål og tilhørende bestemmelser. Kommunen ba om at Fylkesmannen bekreftet at disse innsigelsene vil være løst med det forslaget som ligger i rådmannens innstilling. Fylkesmannen bekreftet at innsigelsene for uteromsbestemmelsen (samlede arealer og trafikksikkerhet), småbåthavnen SBH 1 og skoletomten BO 4 vil kunne trekkes dersom rådmannens innstilling vedtas. Begge parter fremholdt at de hadde strukket seg i forhold til disse løsningene. Fylkesmannen fremhevet omfanget av boliger på Austre Åmøy er vesentlig økt i forhold til tidligere diskusjoner, mens kommunen fremhevet innstrammingen av uteromsbestemmelsene og at småbåthavnen tas ut.

23 Madlaaksen byggeområder og byutviklingsstrategi Stavanger kommune viste til Fylkesmannens synspunkter fra tidligere knyttet til de nye byggeområdene BO 2 og BO 8 a på Revheim i Madla bydel, men pekte på at det politisk ikke er noe forhandlingsrom for disse områdene. Bystyret har gjort et bevisst valg om å vise disse områdene og å utelate rådmannens forslag om utbygging på Gimle gård. Kommunen fremhevet også at det er gode grunner til å foreslå disse områdene og viste til nærheten til bussveitraseen og regionalplanens prioriterte utbyggingsområder, fylkestingets vedtak om økte influensområder og området er tidligere uavklart og at langsiktig grense settes nå. Kommunen inviterte Fylkesmannen til å vurdere om det kan være andre forhold i planen som kan endres for å kunne vedta områdene BO 2 og BO8a slik kommune har foreslått. Fylkesmannen avviste ikke ut fra en prinsipiell vurdering en slik tilnærming, men fremhevet at en eventuell løsning må representere en varig endring og sikring av jordbruksområde og at størrelsen på gjenværende landbruksareal på Revheim må være stor nok. Fylkesmannen viste til kommunens innledning og pekte på at Gimle gård ikke er i spill i denne planbehandlingen pr nå. Stavanger kommune ba om en kort pause. Kommunen viste til Fylkesmannens innsigelse til byutviklingsstrategien og fremhevet strategiens betydning for kommunen som overordnet byutviklingsprinsipp. Kommunen tilbød å justere byutviklingsaksen med 300 m influensområde vest for nye utbyggingsområder på Revheim, mot å kunne vedta BO 2 og BO 8 a slik kommunen har foreslått. Fylkesmannen svarte at de ikke kan akseptere en slik kobling og viste til at de anser landbruksgrensen som endelig avklart i Sundeområdet. Landbruksgrensen er en nasjonal føring som ligger fast. Fylkesmannen viste også til omtale av regionalplanens status i dette området i rådmannens saksframstilling og til nylig avklaring i Kommunal- og moderniseringsdepartementet vedrørende Bybåndet sør der departementet har gitt en del vurderinger av Regional Jæren sine føringer for detaljavklaring av jordvern i byutviklingsområder. Kommunen fremholdt at det er vesentlig forskjell mellom Bybåndet sør som langsiktig utviklingsretning og Madlaaksen som bynært bussakseareal i regionalplanen. Kommunen utdypet også omtale av regional status i rådmannens saksframstilling og presiserte at fylkesutvalgets faglige råd representerer en konkret vurdering av ytre del av Madlaaksen ved Sunde. Ut fra kommunens kontakt med fylkesutvalgspolitikerne, er intensjonen om 500 m influensområde gjeldende for øvrig del av Madlaaksen. Kommunen viste til at man i høringen av kommuneplanen har vektlagt nytt vedtatt transportkonsept (Bussvei 2020) som vil vesentlig endre kollektivtilgjengeligheten i Madlaaksen og ba Fylkesmannen klargjøre sin vurdering av dette nye forholdet. Fylkesmannen svarte at arealdelen i Regionalplan Jæren fortsatt er uendret og mente at gjennomføringen av transportkonseptet ikke vil avhenge av rekkevidden av influenssonen på Revheim. Fylkesmannen minnet om at Regionalplan Jæren er et kompromiss mellom mange nasjonale og viktige regionale hensyn. Fylkesmannen kan ikke akseptere at en kompromisser på kompromisset. Eksisterende grense 300 m fra bussakse ved Revheim og Sunde nord og øst skal gi varig forutsigbarhet for aktiv landbruksdrift og sikre størrelsen for jordbruksområdet. Fylkesmannen etterlyste at Stavanger kommune i tillegg til å være by og utbyggingskommune, også tar rollen sin som landbrukskommune og myndighet. Side 2 av 4

24 Stavanger pekte på innsigelse til søndre delområde BO 8 b og ba Fylkesmannen om tilbakemelding på om det kunne gjøres endringer i planen som kunne gjøre denne omdisponeringen akseptabel. Fylkesmannen viste til at området ligger utenfor influenssonen for kollektivtilbudet og at dette området er enda mer krevende enn BO2/BO8a. Fylkesmannen legger til grunn at landbruksgrensen skal trekkes langs Regimentveien. Kommunen pekte da på problemstillingen med ubalanse mellom boliger og arbeidsplasser i aksen. På spørsmål fra kommunen om en endring av formål til næring (kategori 3) ville forandre synet på innsigelsen, svarte Fylkesmannen at dette var et nytt moment som var vanskelig å svare på over bordet. Stavanger kommune viste nå til bystyrets vedtak om å ta ut Gimle gård som utbyggingsområde. Kommunen ba Fylkesmannen om tilbakemelding på hvorvidt en sikring av dette arealet som landbruksareal ville kunne gjøre det mulig å akseptere kommunens forslag til omdisponeringer på Revheim. Kommunen vektla at det da ville måtte være en pakkeløsning bestående av - redusert influenssone i byutviklingsstrategi til 300 m ved Sunde - BO2 og BO8a som kommunen har foreslått - BO8b fleksibilitet til å gjøre en rimelig avgrensning - Gimle gård sikres som landbruksareal Fylkesmannen ba om en kort pause. Fylkesmannen lukket ikke døra for å vurdere en slik samlet løsning i nye drøftinger når dette blir reist av kommunen, men ga uttrykk for usikkerhet om balanseforholdet til forslaget. Behovet for en tilstrekkelig størrelse på gjenværende landbruksareal på Revheim og en varig løsning ble gjentatt. Kommunen repliserte at en slik avtale både må ta hensyn til landbruk og prinsipper for samordnet bolig, areal- og transport. Det ble konkludert med at skissen drøftes videre i nytt møte. Parkering Forus Stavanger kommune viste til drøfting av spørsmålet i forrige møte og rådmannens innstilling til ny høring. I innstillingen er det foreslått at spørsmålet om parkering på Forus trekkes ut av kommuneplanbehandlingen og løses i arbeidet med kommunedelplan for parkering på Forus. I forslag til revidert plan er det derfor foreslått å videreføre den løsningen som ligger i gjeldende kommuneplan. Denne løsningen innebærer at krav til parkering for Forus løses i egen plan. Rent praktisk vil dette innebære at bestemmelsene i reguleringsplanene i området gjelder inntil kommunedelplanen fastsetter ny norm. Kommunen viste til at arbeidet med kommunedelplanen har vært svært komplisert og at det mest hensiktsmessige vil være å fullføre disse avklaringene i kommunedelplan. Fylkesmannen har uansett innsigelse til denne kommunedelplanen og har dermed direkte innflytelse på sluttresultatet. Det er vesentlig for regionen at det vedtas en helhetlig parkeringspolitikk for Forusområdet og det oppsatte kommunedelplanarbeidet er nettopp satt opp for å gjøre dette. Det ble pekt på at Fylkesmannens forslag om å vedta parkeringsløsning basert på tidligere kommunedelplan (kommuneplanens høringsforslag) ikke er i tråd med siste bystyrevedtak for dette temaet og innebærer hurtigkonklusjon av et spørsmål der det pågår forhandlinger mellom kommunene og Fylkesmannen. Side 3 av 4

25 Fylkesmannen viste til at gjeldende reguleringsplaner har svært varierende parkeringskrav og at mange av dem åpner for en altfor høy parkeringsdekning i Forusområdet. Fylkesmannen mente 1,2 parkeringsplasser pr 100 m2 BRA bør kunne aksepteres som en generell løsning inntil dette eventuelt nyanseres i kommunedelplan (kommunedelplan for parkering på Forus eller interkommunal kommunedelplan for Forus). På spørsmål fra kommunen om det er formelt grunnlag for å fremme innsigelse til gjeldende plan som ikke endres, svarte Fylkesmannen at statlige retningslinjer for samordna bolig, areal og transport gir grunnlag for dette. Fylkesmannen fremholdt at dersom kommunen kan vise at Forusområdet i sum ikke har høyere parkeringskrav enn 1,2, vil kommunens løsningsforslag muligens kunne aksepteres. Kommunen må kunne vise at foreslått løsning ikke gir dramatiske utslag. Fylkesmannen pekte også på at gjennomføringen av kommunedelplan vil kunne ta lang tid og at en da må leve med den midlertidig løsningen i lang tid. Øvrige gjenstående innsigelser Stavanger kommune viste til Fylkesmannens innsigelse til BO 3 på Hestnes og ba Fylkesmannen vurdere på nytt om kommunens høringsforslag kunne aksepteres. Det ble vist til at det omstridte arealet i strandsonen uansett har bebyggelse i forkant og derfor vil ha liten innvirkning på opplevelsen av å ferdes langs sjøen og at endringen tilfører friområder med høy kvalitet. Fylkesmannen gjør ny vurdering fram mot neste drøftingsmøte. På spørsmål fra kommunen om det vil være mulig å forhandle om en løsning for BO 6 på Austre Åmøy, viste Fylkesmannen til sentral avklaring i forrige kommuneplanrullering og at det ikke har noen hensikt å forhandle om denne omdisponeringen. Eventuelt Fylkesmannen viste til dialog om faglig råd boligsosiale hensyn i bestemmelsene og til oversendte eksempler. Kommunen har senere gitt tilbakemelding om at det ikke har vært mulig å prioritere dette temaet i denne omgangen. På spørsmål fra Fylkesmannen svarte kommunen at temaet vil drøftes nærmere i kommende kommunal planstrategi som aktuelt tema for neste kommuneplanrullering. Fylkesmannen understreket da en forventning om at temaet blir tatt i den neste planrulleringen. Fylkesmannen varslet også, ut fra en foreløpig vurdering av oversendte saksdokumenter, at det kan være grunnlag for innsigelse på grunn av naturmangfoldsinteresser for flere av de foreslåtte traseene for turveg ved Lille Stokkavatn. Fylkesmannen vil komme nærmere tilbake til dette i høringen. Nytt møte: 9. februar kl Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 4 av 4

26 STAVANGER KOMMUNE Internt dokument Møtereferat Dato: Saksnummer: Journalnummer: / / Møtested Fylkesmannen i Rogaland Møtedato/-tid: 14. januar 2015 kl Møteleder: May Britt Jensen Referent: Tor Brynjar Welander Deltakere: Forfall: Kopi til: Fra: Bjørn Bergesen (Forsvarsbygg), Cato Dørmænen (Forsvarsbygg), May Britt Jensen (Fylkesmannen), Morten Sageidet (Fylkesmannen), Margrethe Grinde (Fylkesmannen), Ole Martin Lund (Stavanger kommune), Tor Brynjar Welander (Stavanger kommune) Kommuneplan/Tor Brynjar Welander Emne: REFERAT FRA AVKLARINGSMØTE OM FORSVARSBYGG INNSIGELSER TIL NY KOMMUNEPLAN Møteleder viste til møteinnkalling og pekte på at hensikten med møtet var å avklare om innsigelsene fra Forsvarsbygg til ny kommuneplan for Stavanger vil være løst med de endringene som er foreslått fra rådmannen i sak om tilleggshøring av planen. Saksdokumentene var oversendt møtedeltakerne i forkant av møtet. Stavanger kommune orienterte om de ulike punktene: Stilleområder på Madlatuå og Ulsnes Stavanger kommune viste til høringsuttale fra Forsvarsbygg der det er fremmet innsigelse til visning av stilleområder på Madlatuå og Ulsnes. Kommunen orienterte om at det i sak om tilleggshøring er foreslått å ta ut de to stilleområdene. Området på Madlatuå foreslås tatt ut fordi det oppdaget en feilkilde i beregningene der skytebanestøy ikke er tatt med. Området oppfyller dermed ikke kriteriene for stilleområde. For området på Ulsnes aksepterer kommunen at hensynssonen ikke er forenlig med hovedformålet Forsvaret. Forsvarsbygg bekreftet at endringene vil løse innsigelsespunktene til disse to områdene. Det ble også overlevert kommunen en ny støyrapport for skytebanen datert (vedlagt). Restriksjonssone rundt Ulsnes Stavanger kommune viste til Forsvarsbygg sin innsigelse til hensynssone rundt Ulsnes og presiserte at hensynssonen er en restriksjonssone innarbeidet i kartet etter krav fra Forsvarsbygg i forrige kommuneplanrullering. Forsvarsbygg svarte at det har vært en misforståelse vedrørende hensynssonene på Ulsnes og at innsigelsen til restriksjonssonen trekkes.

27 Nordvestre del av Madlaleiren Stavanger kommune viste til Forsvarsbygg innsigelse til visningen av nordøstre hjørne av Madlaleiren som grønnstrukturformål og opplyste at det i rådmannens forslag for tilleggshøring er innstilt på å etterkomme innsigelsen ved å endre det aktuelle området til hovedformål forsvaret. Rådmannen har i anbefalingen vektlagt at området inngjerdet og ikke er tilgjengelig for publikum som friområde. Kommunen opplyste også at det aktuelle arealet inngår i den regionale grønnstrukturen og har ligget som dette formålet siden kommuneplan På spørsmål fra Fylkesmannen opplyste kommunen også om at det er kjente registreringer av naturtyper (kystmyr og viktig bekkedrag) og rødliste (type ikke kjent) i området datert 2005, og at det i forrige rullering ble uttalt fra Forsvarsbygg at det skulle gjennomføres en ny kartlegging. Forsvarsbygg svarte at innsigelsen var fremmet med bakgrunn i at dette var blitt oppfattet som en omdisponering i denne rulleringen. De nye opplysningene tilsier trolig at innsigelsen kan trekkes og at omdisponering til hovedformål forsvar ikke er nødvendig. Forsvarsbygg ba imidlertid om noe mer tid til å avklare dette internt. Kommunen ba om at avklaringen foreligger innen 19. januar slik at denne opplysningen kan fremkomme når kommuneplanutvalget skal behandle saken om tilleggshøring den 20. januar. Forsvarsbygg bekreftet at avklaringen vil foreligge innen 19. januar. Fylkesmannen opplyste at en eventuell omdisponering til forsvarsformål vil berøre Fylkesmannens ansvarsområde særlig knyttet til naturmangfold. Fylkesmannen vil eventuelt komme tilbake til dette i høringen. Andre forhold Forsvarsbygg viste til faglig råd vedrørende planens byutviklingsstrategi og ba kommunen klargjøre konsekvensene av influensområde for Madlaleiren. Kommunen svarte at strategien ikke gjelder foran arealdelen, men at ved en eventuell omdisponering av arealet til annet formål vil legge føringer for bruken og utnyttelsen. Stavanger kommune viste til punkt i høringsuttalen der Forsvarsbygg ber om en avstemming av arealvisningen mellom reguleringsplan og kommuneplan for utfyllingsområde for nytt næringsområde på Buøy. Kommunen opplyste at planene er avstemt slik at visningene stemmer overens. Forsvarsbygg bekreftet at punktet i høringsuttalen var tatt med for å forsikre seg om at en slik avstemming var blitt gjort og hadde ingen flere merknader til dette forholdet. Stavanger kommune viste brev fra Forsvarsdepartementet til Forsvarsbygg vedrørende avhending av Ulsnesområdet og ba Forsvarsbygg orientere om status i denne saken. Forsvarsbygg svarte at det ikke er mulig å si noe mer om saken pr nå. Kommunen viste til tidligere møte med Forsvarsbygg og Skifte eiendom vedrørende Ulsnesområdet og presiserte at det ved en eventuell omdisponering er aktuelt med flere ulike arealformål, ikke kun bolig slik det antydes i brevet fra departementet. Fylkesmannen pekte på at det er viktig å holde god kontakt mellom partene i denne saken og at ulike plantyper (kommuneplan, kommunedelplan, reguleringsplan) kan være aktuelt ved en eventuell omdisponering. Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 2 av 2