SNO. n -=- Då kan det bil gunstig anledning til storrengjøring OV,:r hel..; linjen. kelse av moralen.

Transkript

1 n -=- Ivar Frih~ug-03a Skotselv r Nr. J Torsdag 5. januar årg. - Tungtvannsfilmen er bare propaganda og skryt - sier den sakkyndige. Det var ikke tungtvann ombord, ~_~Jerjen «Hydro)~ ble senket på Tinnsjøen den 20. februar 1944 Den ne (cd å dl> kos tet 28m enn e s k e r II y e t Produksjonen av tungtvann ble innstillet allerede i august I Mi lorg.sjef rette r voldsomt angrep mot «rettsoppgjøret» «Jeg har vært objekt for verdens skumleste bedrag» Aasmund Raundalen legger fram oppslkt,vekkende detrdj\~r om hvordan rutebileier A. J. Engesland el bliil b:;hjndl~t '--~ ~ ~ Raundalen ønsker bare å komme på tiltalebenken for dq!nne artikke~ Då kan det bil gunstig anledning til storrengjøring OV,:r hel..; linjen kelse av moralen. Belønningen for dette utgjør Vi nærmer oss nå slutten på diplom og Hjemmestyrkenes Tyskerne hadde innsett at de ikke kunne løse atomenergispørsmålet under krigen det såkalte landssvikoppgjør, og granskere, aktorer og domsmenn merke Hjemmestyrkenes medalm da blir en fristet til å spørre: - i dette rettsoppgjør, bli helt je i b;onse og Hjemmestyrkenes Har dette oppgjør foregått ettor stumme av forferdelse. Mon det skyttermerke i gull. Den videl'e VI har latt anlednina til å g'er som handelsråd Thore BOye anlegget. på Vern ork den 27. feolfentuiajøre en sakkyndig ut- medlem av The Anglo-N orwc- bruar 43 dengang ansees som foran nevnte ansvar og hensyn? ikke for mange av disse ville belønning jeg har fått etter frepasse bedre at de snarest trakk den er at alle veier er stengt og Jeg vager il påsta det motsatte. redning om Norsk Hydro og gian Collaboration Committee i krigsviktig. Man tenkte da ikke Kunne følelsene hos 1,5 millioner mennesker i dette land foto satte seg i asken og med høy gjelder å opparbeide seg en bru seg tilbake, kledte seg i sekk, sperret av restriksjone:c når det tungtv8illnsproblemet. Den cr London har gitt i Aftenpostens på at konsentrasjonen av tungtskrevet av sivilingeniør E. kronikk 28/10 47' om tungt- vann uhindret ble fortsatt i de graferes og utstilles til offentlig røst sang: Herre, jeg har hand- kelig levevei. Livsrett og livslet ilde. rom i Sch o e p k e, Gvarv, i form RV vannssabotasje-bclinbingen av Øvrige ca. 37,000. almindelige beskuelse, så ville4mange vitner, et brev til statsminister Einar Rjukan-Vemork osv. som «vik- elektrolysører og at produksjo som gikk Norge inn hører!-. frihetskampen ikke dem til i Gerhardsen, Det kgl. utenriksde- tige kapitler ~I historien» er helt nenkun foreløbig ikke kunne ærlig hensikt, og var villige til partement og Det kgl. forsvars- misvisende of. uriktige. Etter de avsluttes fordi de siste 9 elekd~partement. Redegjørelsen er i boken 1M1 NORSK INNSATS trolysører var sprengt. Videre, at D E T T U N G E A N S V A R å gi sit liv for å vinne tilbake friheten både nasjonalt og indiforanlediget ved den så meget I KAMPEN OM.ATOMKRAF- Hydro innen forbausende kort viduelt. omtalte Tungtvannsfilm, som har TEN gjengitte teit.zre.mutdrag tid bygget opp det sprengte høygått sin «seiersg8illg- over store fra forbindelsesmannen~ utenfor ~onsentreringse:lnlegg i dobbelt Av øyvor Hansson deler av verden og som vises Rj~an til sabotasjeledelsen størrelse og var gått igang men NAR JEG NA SETTER nye tungtvannsanlegg ISaahelin Åpent brev til Margrethe' Parm FORHOLDET I RELIEF og på Notodden som snart kunne levere ferdigprodukter. For å....:.. Hvilke tre egenskaper set-\ mennes~er - enn si da l ide n- og bedømmer det hele ut fra Folter Dernest pris på hos Deres de medmennesker. Intet er mere kerettens bestemmelser, Interna muliggjøre tungtvannsproduksjonen på Notodden hsdde Hydro medmf'nnesker? beklage1sesverdig, og ynkverdig sjonal. lov OIl} krig og Norges g~ort en oppfinnelse, etter. Dette lipørsrnål stiller jeg i dag enn et menneske, som i ly av Grunnlovs klare bestemelser,.l ti1~~~ ~.Hyqros patentkravnl'.' 75 56' av,.,fh.v. iengse~ektør «maktensre~b misbr\1k.er. - Ja forstår jeg, at.jeg har vært oh-.\_. 2111~ '. '.,....' Margret. he Parml Det Jamme vanhelliger kjærlighetsbudet:.- jekt fot' verdens.kuml,.t, b...'!...:.~l. i:..:.\:: spørsmål ble engang stillet til ~n «Gjør mot andre hva du vil at draa.'. ';(~",Men man kunne ikke med av våre kjente NS-tolk - en An andre.kal ~jøre mot deal- Att'ø.ten i London rac:uo ~.:' t'e~te _ fortsa.~t.?etegne tungtvann, ~ens ~ø,:,dil?g ~~~m vi ennå har ~argre~~~ Par~1 ~,å h:vi~klm d.er krigen fikk forlede OSI til'.. ~~ AT ET LAND NA MA IKKE som har levet i fred i over hun I et brev som fulgte denne LESERNE TRO dre år kan etter å ha vært i krig artikkel skriver Raundalen: og okkupert i 5 år, bli stillet '.Som en 1 høyeste grud overfor mange og tildels vanske- skuffet hjemmefrontmann er lige problemer, er noe alle i det- jeg fast bestemt på A gå grun te land godt forstår. dig trette med det svindelak- Det er heller ikke til A unngå tige rettsoppgjør, som er loat der under en slik okkupasjon retatt mot en masse mennevil forekomme endel utskeielser aker, som under krigen kun med rettslig oppgjør tilfølge, gjorde sin plikt mot folk og når okkupanten har trukket seg land. ut av landet. Et slikt rettsopp- Jeg vet meget og har stoff gjør gjelder det å fremme med nok til Il vekke den almene full rettferdighet og dypt retts- belolkning, hvis jeg ikke får lig ansvar og med vidtgående myndiihetene villige til litt hensyntaken til, hva der mest mere rensughet i landets tjener til gjenreisning og styrm rettsvesen at jeg er en straffet og derfor skuffet og hatefull NS-mann. J eg var patriot og var med i Mi1.org. under hele krigen..t eg organiserte. og spionerte og var etterretningssjef i et større ill strikt. Min radio leverte jeg ikke, men et gammelt defekt apparat, og jeg hørte røsten fra London kveld og morgen. Dessverre, må jeg med full rett si i dag. Min bror og jeg hadde våpenla ger fra et slipp bare 1,5 km fra husene hjemme, s} en kan vel ikke si at mit arbeide var uten fare.

2 og på Notodden som snart kunne _,: Hvilke tre egenskaper set-i mennesk,er _ enn si da,li d e n- og bedømmer det hele ut fra Follevere ferdigprodukter. For å k b t l I ter De mest pris på hos Deres de medmennesker. Intet er mere erettens es emme ser, nternamuliggjøre tungtvånnsproduk- medmplmesker? beklagelsesverdig, og ynkverdig sjonal ' lov 0Il1- krig og Norges sjonen på Notodden hsdde Hydro G l kl b 1., ' Dette spørsmål stiller jeg i dag enn et menneske, som i ly av runn avs are estemeuler,. gjort en 0~finnelse75 fj etter til" Ue i.p.t ' fhv. fengselsdirektør c maktens rett. misbruker - Ja forstår jeg,_ at,jeg har vært ob-",,'"'' 'r, ' i7r~o;9f~te,nt aynr.', 54, av Margretlle "'Farml Det.amme vanhelliger kjærlighetsbudet:.- Jekt for verden kuml"t, b... c!~j,;~:,<,;';, '",Men man kunne ikke med spørlmll ble engang stillet til en cgjør mot andre hva du vil at draa ', >l ' ;',\i(:, av våre kjente NS-tolk - en An- anåre akal ~jøre mot deal- Atrø.ten 1 London racuo un,,' rette fortsatt betegne tungtvann dens høvding -.:. som vi ennå har Margrethe Parml På hvilkt-n der krigen fikk forlede OS8 til' som krigsviktig etterat tyskerne den glede å ha iblant oss. måte praktiserte De kjærlighets skummelt opprør som av okkurimo au ust 43 var ått Han svarte på sin karakteris- budet? Er Deres samvittighet paajonbmakten kunne.traffes at produks onen. tiske måte:, som den bør v ære for Døm med døden, skal jeg 4enne gang' TYSkerne a e da rikelig med _ R~delighet, redelighet, r e- som kri 8 ten, så besvarer De ikke komme' nærmere inn pa, tungtvann på ~ager i Tyskland ' del i g h e ti mine spørsmål! men det jeg vil ta fat på og enog hadde innsett at de ikke kun- Og ære være ham for detl 'For Hvis den døde Bredtveit-fange dog sette min personlige frihet ne, løse atomenergispørsmålet redeligheten den er ett sjeldent - fru ingeniør Setsaas - kuil- pa spill for å vaske grundig opp så lenge krigen varte fordi in- begrep på jorden idag. l enkel- ne tale til Dem fra gravens :mør- i, er det rettsoppgjør som har fodustrien da hadde andre oppga- te kretser i gamle mor Norge le- ke, tror De da at h\.jn ville lfri- regatt og lom på vårt rettlilvesen ver. Dette har amerikanske eks- ter man med lys og lykte forgje- kjenne Dem? Med det inngåen- o~ land har satt en skamplett av perter fått bekreftet ved inn ves etter den _ ikke minst blant de kjennskap jeg har til den- kjempedimenøjoner. Ombord I Hydro-ferja. med sprengladningen. marsjen av de første allierte dem som mener seg, høre til ne sak tror jeg det ikke. - Under krigen hørte vi stadig tropper i Syd-Tyskland våren de kri s t n e. Hvis.1 i 11 e Va 11 y., som på hvor avballanaert det norsk, 45. Se et sammendrag fra FOR- Kristendommens Alfa og Omt-l- den frykteligste. måte er blitt folk var, og at alt skulle ordnes frem 110m den rene dokumentar- London hadde komiteen fått an- EIGN SERVICE om THE ga _ k j ær 11 g het ens evan- ødelagt bak fengselsmurene 1 med verdig ro og med full rett. film. Da den imidlertid gir fell- dre opplysninger. Boken 1M1 CREEPS undersøkelser i DET gelium _ det lar seg ikke pralt- Deres så sollyst skildrere feng- ferdighet. Nå etter krigen lutt aktll{e opplysninger og da mange inneholder forøvrig mange gro- BESTE av desember 47: Krigl:l- tisere med fusk og fanteri og øel, hadde helse og mot til A si har våre myndigheters bolde mennesker - ikke bare på Rju- ve feil. hemmelighet nr. 1. Derav frem usannhet i omgangen med med...ifol t, Ilde 6 (Forts. fra. Ilde.) kan Ol{ ellers her l laudet men Ad 1) Høsten 1942 kunne går også at tyskerne ikke hadde,. L kanskje enda flere i utlandet og statsminister Winston Churchill arbeidet med en atombombe da særlig i USA. - kjenner de I og andre være urolige fordi de men med en atomenergima.. kln faktiske forhold, finner herr ikke nærmere kjente til tysker- og ennu ikke var kommet langt Schoepke, at det neppe i lengden nes arbeider med tungtvann og dermed. vil være heldig å vise frem dell- atomenergi. De visste at Hydro Da kan vi vel ikke nå i 1940 ne filmen. Da det også må antas hadde levert mindre partier servere andre propagandaat forholdene ikke er tilstrekkp- tungtvann til Tyskland, men historier! lii kjent. for regjeringen har han ~.~UaT!S;,~";;"G._.,. ",,,,,~~~~,;:'~" nlll:::'fa"'~ derfor funnet å ville gl en utred. nini av de faktiske forhold. - Han setter opp følgende punkter 1) Sabotasjen på Vemork den 27. februar 1943 med sprengning av 9 høykonsenterrings-elektrolysører (som fullførte' tungtvannskonsentrasjonen) var en glimrende sportsprestasjon men helt uten innflytelse på krigens, gang. På tomten var det lett adgang 'til høykonsentreringsrummet, fordi tyskerne kun hadde sikret kraftverket og de almindelige vannstoffelektrolysøl'er som var viktige for kvelstoffproduksjonen, men ikke disse siste 9 elektrolysører som' utelukkende tjente til tungtvannsproduksjonen. 2) Senkingen av ferjen Hydro den _20. februar 1944 Elt TiimsjØenhar ikke gitt noe tap av tungtvann' for tyskerne da der ikke var tungtvann ombord. - Den var altså uten krigsbetydning. Men den brakte store tap for sivilbefolkningen og landet. 3) Tungtvannsfilmen bygger den tilsiktede propaganda på uriktige opplysninger og scener som aldri har forekommet og som vitenskapsmenn og andre som kjenner forholdene, uvilkirlig må oppfatte som løgn og akryt.. 4) De supplerende opplysnin- Etterhvert som tiden går kommer landssvikpolitiets ulovlige etterforskningsmetoder mere og mere for dagen. Det nytter derfor ikke for justisminister Gundersen å dysse ned eller bagatellisere de kjennsgjerninger som blir lagt fram. Almenheten hadde ikke før Sabotørene l fjellhytta,iyt ter på særmelding fra London fått kjennskap til den store Somdalen saken, før en ny affære ikke hvor meget tyskerne treng- Ad 2) Med de ovenfor nevnte dukket opp, nemlig politibetjent te til fullføring aven atomener- forklaringer faller også påstan- Holtes alvorlige beskyldninger gibombe. Hydros driftsingeniør den om hvor krigsviktig det var mot hjemmefronten og politiet i på Vemork som i oktober 42 var å forhindre at 2 jernbanetank Skien. evakuert til London, kunne for- i vogner med 16,000 liter = ca. Og før disse saker ennå er løst klare at Hydro hadde utvidet I 18,000 kg. tungtvann den 20/2 44 og de skyldige trukket til anproduksjonen fra 100 kg. pr. år I ble sendt til Tyskland. Dess-I svar, er det grunn til å anta at til 100 kg. pr. måned og fort- uten: Mange vet at slike tungt- den tredje store sak er under satte utvidelsen. Man visste også. vannsladninger aldri har fore- oppseiling. Det er den engang så Var det ansvarlige embetsmenn som stod bak Rinnans rømning i 19451, «Ny Tid» rettet i en artikkel i 1946 oppsiktsvekkende beskyld... ninger' mot politimester Østerherg. -Antagelli etter trykk av folk fra landssvikavdelingen» unnlot politimesteren å under, søke, hvem som hadde vært Rinnans oppdragsgivere eller hvem som hadde hjulpet ham. Rlnnan ble Isteden overlevert «til de selv(~mme personer som hadde satt provokasjonen I scene» at Hydro hadde avtalt snarest kommet, at der alt i alt aldri har meget omtalte rømning som Rinmulig å levere 1500 plus 5000 kg. 1 vært produsert så store mengder \ nan foretok fra Misjonshotellet i tungtvann til tyskerne. Da kun- inntil da, at tungtvann aldri er I Trondheim juleaften ne sprengningen av «tungtvanns-l Fortt.. Ilde 6 Hva Rinnana alkalte flukt 1ngår, så står den for almenheten som en provokasjon. For det er vel ingen som vil påstå at politiet i Trondheim,hadde eller har en så slett ledelse, at det uten videre ville la sin største fangst gli ut av hendene på seg. Kommunistavisen «Ny Tid. slo også fast i en førstesides artikkel den 7. februar 1946, at det var ansvarlige embetsmenn som sto bak rømningen. Selvsagt fant «Ny Tid" ut at det var et bakholdsangrep mot kommunistene. Men uansett avisens p<jlitiske spekulasjoner, blir det dog i nevnte artikkel lagt fram så mange beviser på at ansvarlige politifolk hadde planlagt røm~ ningen, at tiden nå skulle være inne til at de faktiske forhold kom for dagen. IfØlge «Ny Tid" kom Rinnan inn i bildet straks etter at kommunisten Øystein Johnsen ble arrestert av laridssvikpolitiet i Trondheim, siktet for landssvik og forbindelse med Gestapo. «Ny Tid. skriver: «Den siktede (Johnsen) ble plasert i Misjonshotellet i samme selle som Rinnan» - - «Han (Rilnnan) forhørte og pratet med den arresterte som var nødt til å dele rom og juling med ham i døgn etter døgn uke etter uke. Den ene rapport \ etter den andre gikk fra Rinnan til hans oppdragsgivere -. -Imidlertid gikk kanskje Rin nan til slutt for langt i sine fantasifotellinger, og kommunistens dyktige og rettskafne forsvarer, fikk klarlagt så meget DV saken at 'han utvirket at hans klient 'fikk slippe å sitte inne lengere- -» Forts. lide 4 -

3 , l. ;. -" I, (~.,. ----~ ~&~ Et P. M. til de ansvarlige [.. Hva andre sier ] 9Lår E"om medlem av FN har Nor ~" vært med og utformet den in "~lh.. sjonale erklæring om men.,nskerettighetene. Det lølger ~lil'pliktelse med en slik erklæring. Det 8.:al ikke være bare cen akt. man foretar på landets vegn, frr at Norge som medlemss~a~ også skal ~være med. Erklæringen forphider l and e t, slik at landets utøvende myndigheter må sørge lar at denne universelle erklæring om menneskerettighetene blir cet felles mål for alle folk og alle nasjoner tor at hvert individ og hver samsamfunsmyndighet med denne erklæring stadig i tankene skal streve etter.... at de blir 111- ment og effektivt anerkjent og overholdt bide hint folkene l medlemssqtene selv og blant folkene i de områder som Itlt under deres jurisdiksjon... For narværende skal man tillate seg å feste oppmerksomheten spesielt ved 2 av cerklærinlens. artikler, nemlig artikkel Il og artikkel 7. Artikkel 5 lyder som følger: cingen 8~al bli underkastet tortur eller grusom, umenne8k~lig eller nedverdigende behandling eller straff. Og artikkel 7: «Alle er like for loven og har uten noen diskriminering krav på samme rettsbeskyttelse. Alle har krav på samme beskyttelse mot enhver diskriminering Bom står i strid med denne erklæring og mot enhver oppfordring til slik diskriminering. Helt siden den tyske okkupasjon av vårt land ble hevet den 8. mai 1945 har det fra de norake myndigheters side vært drevet den praksis A. fengsle ofte meget syke mennesker, uten at det er blitt gitt dem en sjanse til, komme under - eller fortlatt A være under - den botryggende legebehandling, lom alminnelig humanitet krever. Uhyggelig mange er -ogsa blitt Iyke 1 fengslene - ofte p. g. 0. forskjellig,slagl milhandliili, 'fylilk lom psykilk - og der er, ikke blitt gjort noe for' hjelpe... ~.d. ulykkel1,.. '.. Mange tv dem er døde; mange myqdigheter Av (Pkt 3 og " understreket her). Ad. pkt. 4: 1. eks. når domfelte lider aven sykdom som nødvendiggjør en bestemt kur - eller en bestemt diett - som ikke kan gjennomførea i fengslet. lfølige 2. ledd i paragr. 474 kan tullbyrdeise utsettes når den ville volde domfelte ell~r noen av domfeltea pårørende aj. varlige utenfor straffens Øyemed hggende onder, som ikke med nøavendighet følger av straffen. Det er særlig hensynet til helbred og økonomi, som her kommer i betraktning.. Denne bestemmelse må i all menneskelighets navn - og i særlig grad i samfunnets egen interesse - i fullt mon komme til anvendel$\). Myndighetene ma betenke følgene ved NS-folka fengsling og arbeidsløshet, deres sviktende helbred og dermed følgende håp løse økonomi. Dette er blant de tallrike faktorer som bidrar sterkt til. å skape bitterhet og vanskeligheter ikke bare for dem selv men for deres pårørende 1 årrekker framover. Myndighetene bør ikke selv lage samtunnsonder av denne art. Fengselsloven av 12. deaember 190;-$, paragraf 37, gir også alminnelige bestemmelser om avbrytelse, når soning allerede er pabegynt. Det sies her bl. a. at avbrytelse av straffefullbyrdelsen kan finne sted (etter beslutn. av Justlsde4 partementet, Fengselstyret), «nlr fangens helbl'edstu.tand ajør det pakrevet.. «!latalelnltruk.en (kgl. re. av 6. febru _r HI~U) jfr. strprl. par omhandler i paragr. 44 utsettelse med og avbrytel.. av straueluu4 byrdelaen. lier siel bl. a.: c~ år' underretning i henhold til fengselsreglementet lnnløper til pohtlet om at en syk fange lkke kan behandle. i vedkomende feng.el, bør det ha sin.oppmerksomhet henvendt på, om der ikke kan være grunn til å bevirke fullbyrdelien avbrutt, navnllg når der handles om en ykdom, lom kan torutaettea la VIlle vare den hele.trauetld eller en større del av denne. Ovennevnte bestemmej.l.r - gitt for' verne om'mennas.keuv - ml innlkjurpell og Cttterlevcs' EN BJ:!lTIMELIG HENVENDIlLSIl ' Om amnelu-henvendelaen fra en rekke kri.tne ledets i anledninjf av landllvikoppgjøret akriver Daglavila, Trondhe,m, bl. a. at det i den lenere tid igjen har vært en del uro omkrinjf landslvikoppgjøret. Ikke minst blant pårørende herlker en gariske utltrakt tvil på rel.tterdigheten i oppgjøret. Og ikke minli når det gjelder benådninger får man inntrykk av at det hersker atskillig tilfeldighet. I enkelte tiheller er tvilen sikkert berettiget: Men hvordan det nå forholder leg med dette, er det Ingen tvil om at det Iynes å herske atskillig unødig misnøye, som bare skader, skriver bladet. Samfunnet kan ikke gagnes ved det, or vertllen av det ~or A. likre retten or retts bevisl the ten er b.eller tvillom. Vi finner det derfor meget betimelig med denne nenvendelle. Den peker pl en politlv vei Ul.. rjenopprette det lom ble ødelagt borgere imellom. Og den ligger på direkte linje med hovedintensjonene og hen11kten med rettsoppgjøret. Vi uttaler dertor håpet om n.t mai 19/10 - femårsdagen for frigjøringen - vil gi OlS Ulbake et folk lom har funnet lammen, på den gjensidige forloningl og Ulgivellel grunn. AMNESTI oftantlirrjort forleden dag, Ikriver Dagen. En kan Il at det er for lent na. Bitterheten er lå. dyp, de iia.rena lom er 11Att la uhalbredel1re, at det ikke lanrer nytter. :.sen det flr ni ItA.in pr. v.. Rettlopp,jerethai Ink-t vart 1 fem lt, o, dat er pl høy tid lo tenke pl, by". bru. over den kløften lom. ha-r \h.nnot '''1(. Vl' tor vart Ve<1kommende vil II\ltt. 011 Ul l1!nlket om og Itratferettsllge ansvy for det som skjedde, aå kan jeg ikke innse at det kan være rikug med bred penn A. lette strek over derel forbrytelser. og samtidig la underordnede folk, redskapene, 011 sittende igjen. Det var ikke alle som direkte behøvde A. besudle sine hender med det skitneste arbeid, men deres ansvar kan være meget tungt likevel, framholder statsråd Gundersen Ul slutt. en har doktor Ragnhild noe imot noen, ( Vogt Hauge (Farts. fra forrige nr.) en gå så grundig tilverks at en Når en nasjon betrakter sin søker etter om det er en Gud egen historie, vil nok ingen som har skapt verden, og hvilket kunne si seg fri for å ha en plett mål Skaperen har med livet på på sin ære i denne henseende. jord.. En bør ikke overse dette og bare I tusener av år har jordenl fremstille sin historie glorvet- befolkning strevet for å få fulldig. Ser en historien sannferdig komne samfunn. En uendelighet : i øynene og bruker sin psykolog- av arbeid og energi og tankeis,ke viten, så finner en dessverre eksperim.enter er lagt i å finne.. stygge perioder med hat og gyldige former for ldealsamfun hevn. Og en ser 'at det er hatet net og for det mellomfo.lkelige, som er den store fare i ethvert forhold,.he,lt fra KonfuslUs og MEDALJEREGNET Det var engang at ordensvesenet folks liv som det er det i det en- Platon til FN. Men tross alle skulle avskaffes her i landet, men det kelte individs liv. forsøk er det hittil blitt bare, ble bare med snakket. Debatten førte Det ville hat vil bare Ødeleg- utopier.... dog til en viss forsiktighet og St. Olav ge, nådeløst pine og drepe. _ K~nskJe er resu~tatet. blitt så. hang høyt, sa de i diplomatkretser - Hatet blinder fullstendig så en dårhg nettopp fordi en Ikke brualtså blant dem som fontod leg på hverken ser eller forstår sine ker de krefter som en offisielt det. Man hadde fremdeles den utvei ofre. Og hatet gar svært ofte ut anerkjenner... Europa kalles krist... å benytte fortjenotjnedaljen Ul jord- over de uskyldige. ~a, historien ne. lande, knstne samfunn med, mødre og andre virkelig fortjente viser at de aller beste ogsa er kristen kultur. Men hverken, medmennesker. Etter okkupasjonen blitt hatet og misforstått pint og samfunnsstrukturen eller de har været forandret seg, det er blitt drept. 'mellomfolkelige forhold ordnes ordensregn og en medaljeutdeling av Det viser seg, at en kan så lett etter den ~ristne etik. den andre verden. PAI Berg fikk stor- forstå hvor en føler sympati, Sakens kjerne er vel. ~en, ~t kors for sine fortjenester - vel neppe men en kan så lett misforstå menneskene nok med sm mtelhfor øin kamelonopptreden i 1940, som hvor en føler antipati.' Dette gens kan tenke ut hvordan et vel er Ulgitt forlengst, og biskop gjelder personer og partier, na- samfunn ka~ or?n~s på en ideell',' Breggrav gråt seg til den samme sjoner og ideologier. Det er ikke måte. Men fordl VI er åndsmen ' høye utmerkelse, muligens like før sin det at en er så forskjellig som nesker, er forutsetningen for det, Nordmark-tur under den virkelige gjør at en ikke forstår hver- menneskelige samfunn at det, krigen. Men det er allikevel mange anldre. Det er livsinnstillingen gjennomsyres. ~v de åndelige' 110m ikke er fornøyet, og her skal De det kommer an på. Hvis en be- krefter. De posltlve, de byggende fa høre hva Jeremias Jøssing skriver trakter seg og sine medmenne- krefter er kjærlighet, godhet, Det glemselenl slør lom kalle. amnesti trekkes helst over politiske forbrytelser. Det kan etter omstendig i Verdens Gang 18/ altså i sker som kamerater på vandring rettferdighet, frihet, respekt lor. selveste PAl Bergs upolitiske organ: mot samme mål, så vil en uvil- hverandres menneskeverd., Jo hetene være riktig eller klokt av det Nå tår jammen bægeret væ:~ fullt Kårlig hjelpe hv<i!randre å nå sterkere en stiler mot å få disse store flertallet i et folk A. glemme / at for oss som var med, jeg mener i mål~t. Og det at en er forskjel- 1ivskref~er. jo bedre kan en byget mindretall har faret vill. Fordelen Når 76 lærer~ I disse dager sier!lg, det~,ll nettopp være en hjelp ge s~m.funn. J~ høyere målet er, ved amneltl er at det je"mer ut en opp sine stillinger ved folkeskolene i Lar det so~ den ene ikke kan, JO nktlgere bhr livet levet. Om kløft lom ellen kanlkje aldri vil for. Skedsmo, Oppegår og Trondheim, sl(~1 det kan den annen. Men hvis en menneskeheten ser at den har Ivinne. det Ikke forundre oss om der til betrakter medmennesker som samme store mål, jo riktigere Amneltltank~n har vært fremma uyvende og sist ligger' ganske andre motstandere,med forskjellig mål bilr hvert enkelt folks innstl1!lng ranr pa gang. En kan vel II at myndli'hetene allerede har rjort visle innmed offisielt. Vi, har en meget sterl~ vil forsøke å bibringe hverandl'e tere har en for å forstå kjernen: motiver bak: enn de lom der viltes så blir det lett til at en gjensidig til de andre ~olkes~a.g, og jo letrømmelser Ul den, t. ekl. i'jennom be mistanke om at grunnen til misnøyen sin egen anskuelse eller påtvln- i de forskjellige tankesystemer Itemmellen om halv loning av dommer under 8 Ar. Men f u Il am nei ti sin innsats i I blir til hin~,:;ing og ikke til hjelp let er at en bestemt ideologi eller er at de ikke har fått medalje tor ge hverandre sin ideologi. Dette og partier. Og omvendt hvis må har det ikke vært tale om før en Jo mer en undersøker denne salten Så.. sp;:;rs det da om menneske4 parti eller nasjon skal herske rekke kriltne ledere aatt. fram kravet med dekorasjonene fra 1940, jo mer heten h'ar et felles mål som den over andre, så viser det seg at. om en IAdan 1 et opprop, lom ble overbevist blir en om at der fore1i~ier kan samles om. Eller om det da er det andre. krefter som blir en bred og meget solid bakjninn for nødvendlgvis må være slik at tatt i bruk, det er. maktsyke,' norsk, misnøye, Ikke al~"iineug mh- hvert land har sitt mål i mots et fiendskap, undervurdering av ' nøy~ altså, men norsk. På den ann~n ning til andre lands mål, eller hveranc1.res menneskeverd, vold, side må en vel sl at Forsvarsdeparte- hver ideologi ma. kjempe for sine hat.det er selve livsinnstillingen. menteta forslag ikke er noe overilt verdier i motsetning til ancll.'e som er det avgjørende for men", skritt, de ni Al' som er lått skulle tyde ldealogier. En ting er alle enl"e neskeslektens hlstone, for på moden overveiei.e. om, atsitt"l.hjem og, sitt fedre- evn~ J~,. bygge sine hjwn Det rna..ikkert l!i're. abkil1lr etter- land må alle torlv~e mot lien- s~unn.' '.' tanke bak, lelvom milfornøyede hev- ~er. Men lenger gar ~ eiug~ O, her er d,~ ~:~~~~g,q~~~m ~'r... ~ 1!fl.om oppholdt lei' 1 bakerlte heten. IDet kan være stor me- sett~r inn, med sitt mål og sin linje under bombereanet, bar vært 1 nlnt'tat',,1.lr~ A.. ~.I.... _1 Ihralr,... +fo 1\/I'i!.l_...:

4 , almlnnellg numanltet krever. Uhyggelig mange er -ogsl blitt,iyke 1 fengslene - ofte p. g. a. cevirke fullbyrdelsen avbrutt, En kan.1 at det er tor.ent na. navnllg nar der handle. om en Bitterheten er.å. dyp, de.arene.om.ykeiom, lom kan iorutaettel il er.iatt.l uhelbredeule, at det Ikke mentets forslaa Ikke er noe overilt verdier 1 motsetning til anm'e som er det avgjørende for forakj elug,alag. milhanduna, vllle vare den hele Itrauetld eller en Itørre del av denna prøv.. Røttlopp,jøliet har.na.rt,vart pa moden overvelelae. om, at littt.. hjem og,itt fedre- evn~ t.p.,l bygge sine hlwll lenler nytter. 14en det, far ni,.ta lin skritt, de ni Ar som er dtt skulle tyde ideologier. En ting er alle enige neskeslektens.tllstotle, for 'fylilk lom psykilk - og der er ikk. blitt gjort no. for' hjelpe Ovennevnte beatemmeu.r- 1 tem lr, ol det er pa bøy Ud l tenke Det ma Ilkke'rt 111ie. abkim, etter- land må alle torlv!u'e mot tien- saul1:unn. " litt for' verne om'mennea.ktuv pl, by... bru,over den kløtten lom tanke bak, lelvom milfornøyede bev~ ~er.,men lenger gar ikke emg.;.o.s her er ~,~ }g'1~~~!p-4qmm!!g - mlinnl"'jerpeli og etterleves ha-x- <1annot.eK". Vl' tor vart Ve<1kommende vil.lutte o~. Ul ønlket om linje under bomberemet, har vært l ningslo,kjell når det f. eks. Livskraft. Målet, det store, er -!~'f t." '4e Bom oppholdt leg l bakerite heten. ~et kan være stor me- sett~r inn, med sitt mål og sin er gjort til invalider, andre er pa om man' ikke,mlker' volde annen mate ødelagt for reiten unødig. ulykker i år framover; full.tendl,amne.u. NAr vi ijør det, time. te Ikyttergrav under dekoraøj~n. gjelder måten å vinne tilbake Uu,da rike. Kraften er, Guds av livet. bld. tor individer og tor.amfunnetbredt opptatnini, ikke bare i kriste 80NING OG FORSONING være enda større meningsfor- gjorde den., En menneskekjærlig tror vi l gl uttrykk for en meget ut reg-net., aen tapte frihet. Og det kan kratt, slik som Kristus virkelig- De uhyggelige forhold lom her er nevnt, er fremdelel dai.aktuelle. Straff er et nødvendig onde, det el' teorier for ordnmgen av samfun- enkelt menneskes uendel1ge verllie kretier, men videre utover' i skjell når det gjelder ideologier, net uten grenser. Et syn på hvert, tolket. Tiden til forsonll)g og tugivelse bør na være inne. Moralsk sett er denne fram så, skriver fengselsprest Andersen nene. Stort sett er ideologiene d~. En levende kraft som skal «8. MAI) gangsmåte overfor hjelpeløse videre. Men så skal den heller ikke meget ensidige. Enten betones gjennomsyre hele menneskebrukes lenger og 1 videre utstreknini bare den personlige frihet, slik at neten.,,. INGEN Al\lNESTILOV mennesker helt forkastelig i et Av akajekapitalen lom er satt samfunn som roser aeg av å være et av verdens høyst kultiver teinet 34,700 kroner. Gundersen om en uttalelse til henøtil kert om den strengt generalpreventive kostnmg av hele folkelag som mere intelligent enn gjengs opp til minimum 50,000 kroner, er nå Morgenbladet har bedt jultilmini.ter enn nødvendig. Alt 1 alt må en Rik-!<arik~turen blir esoisme på be. Den kristne innstlllix:"g er også te. Det er også mer enn tvilsomt Oet maniler 16,300 kroner som linien fra de kriltne ledere: virkning av straffen her kunne si at lorkommer i fattigdom og ned- iatning, idet den forstår ti sjeldden er betydelig overdrevet. Jeg tror verdigeise. Eller likheten beto- ne mellom det enkelte menne om en slik praksis er tilstedelig utijør 306 akajøl' a 60 kroner. - Jeg vet ikke rikug hva det etter norsk rett, selv om det fra La Ol. na dette mal na på n0811 menes m.d henstilling-en om, gjøre de fleste vil måtte erkjenne at en ved- nes så sterkt, at den individuelle skes absolutte verd og de forv lrende bevisst ofring av menneske- frihet forsvinner. Forskjell! tan. skjellige gode eller onde krefter juridisk hold gjøres krav på til daaer, ved A ta en lod,luttipurt full bruk av adgangen til bena.dntng.tedeværelsen av lovhjemmel for I nr. 2, lom kommer om vel en av dem som er dømt for politilke lykke i.stor stu og til og med etter kegang blir tatt som motset- som mennesker benytter i sill denne uansvarlige og mindreverdige -lek» med menneskeliv Og For akajeinnbyderne uke, ilr vi ny melding. forbrytelser under okkupasjonen,.skjematiske dommer - iallfall Ik lee ningsforhold og blir til fiendskap livsførsel. Derfor kan den kristkan virke folkeoppdragende. Person. 1stedenfor til samarbeid. Den ne samtidig elske sine fiender og sier statsråden. Jeg forstår heller menneskeskj ebner. ikke hvor man vil at grensen skal Iig er jeg ikke l tvil om at det store geniale tanke som ble kastet ut bekjempe eiet som er ondt og NILS VIKDAL trekkes mellom landssvikforbrytelser av «kriminelb karakter og av inne til en samfunnsgagnl1g forsoning: likhet og brorskap» er ikke blitt, l Frankri,ke har endel.k,ristne flertalls,' oppfatning er at tiden er ror 1 Y2 hundre år siden: -frihet, galt. Vår Itraffelov av 1. juli 1887 annen karakter. ~en hvis meningen Likså sikkert som det er at vondt realisert. Sammenhengen ble forsøkt å finne en praktisk løst>kaper vondt, like så sikkert er det brutt fordi brorskapet ikke ble ning på konflikten mellom for har i paragr (tilleggslov Dr., Thran-e er at Regjeringen skulle forsøke A av 3. juni 1921) følgende bestemmelse: trekke en slik grense, for deretter at det gode skaper det som godt er' påaktet. Og brorskapet vil si arget reaksjon mot krigens on A. benade under ett alle dem hvis Like så.sikkert BOm det er at en både samkjensle og samarbeid der og kristen kjærlighet til fienvedvarende son1ng vil føre til ubota- mot et felles mål. Hvh; en skal der.!je har ikke gatt utenom -Utsettelse med strafferti full- burde ikke vært forbrytelser ikke er av «kriminell» byrdeise finner sted, når en karakter. øa er det klart at en slik Iig skade fo'r dem som rammes.jg lete etter om menneskeheten bøygen, men tatt problemet fatt. svanger kvinne er dømt til dø- d' foranstaltning bare kunne treffes 1 den eller til frihetsstraff, ell~r iuspen ert. for samfunnet, like så sikkert er det virkelig har et felles mål så må Disse kristne startet en bevegelat en omfattende forsoning vil føre ' se cpax-christia, og tanken har form aven amnestilov. Regjeringen den som skal utholde livsstraff, kommer 'ikke t11, fremme forilag frihetsstraff eller legemlig straff Ved Oslo byrett er avsagt dom til det gode for samfunnet, bidra tli terhet BOm ken vokse til forherdel- slått rot 1 mange land og bygget om en slik lov. eller er idømt bøter, er blitt av. hvorved Staten ble frifunnet for å spre menneskelykke l tusener lav Be, en håpløshet som.vekker il1l. bro fra land til land. Karakhjem, utjevne mo'tsetnlnger som vlr- t1at1y oa tiltakslyat. Hoa dem som teristisk for denne bevegelse er, i sindig eller er falt l en alvorlig krav på erstatning fra Dram Jeg tlj1ner det Imidlertid riktig A. Iykdom, eller når fullbyrdelsen mens-legen J ohanneø T h ran e ker skadelige på samfunnsl1vetbllr sittende inne, kan avsondl'in. at den bygger på bønn, forbinsamle alle gode krefter om felles o~ aen fra det normale liv gi dem e.l. deisen mehom Gud og menne- legge Ul at noen skjematisk skillelinje mellom torturister og angivere ikke ville kunne innrettes i over i anledmng av at han i 1945 var ensstemmeise med straffens øye- suspendert i lyll måned på grunn avgjørende mål og oppdra folket tll følelse av Iiv.tuduaellghet av over- sker. cden som ber, kjenner ini!elmfølelse i en tid da dette l lærlig fll:kiighet. Oa ho. dem som er ut~ tet hat.» -Alle politiske motset~ pa. den ene siden og de andre fangene pa. den andre siden vil man ikke med. Likeledes utsettes fullbyr- av medlemskap i NS. deisen av frihetsstraff overfor I domspremissene heter det grad trenges. Men det må komme vokser følelsen.v, være satt uteu- ninger forstummer, når det bes trekke (nal' det gjelder bena.dninger). NAl' det gjelder nazister som! kan avføde oa befeste en skjev Inn- vet hva sann nestekjærlighet er, før det er for sent. for samfunnet, en følelse som IgjM i fellesskap». «Et menneske som en kvinne, som har født i de si- bls~økeren ma. derfor il. medhold ' ste 6 uker, og i alminnelighet latt l ledende stulinger under krigen også overfor en kvinne, som gir i at det var Ur.1kUi at han ble IUlpen-.Virt Land stillint tu ISamfunnet.selv... Noen Hvis bønner er samtaler med lom sa. og visste hva som foreiikk sitt barn die, såfremt der ikke dert. Retten finner imidlertid ikke RE1'1'SOPPGJØUTS vil kanskje tu dette sl at det er nå Gud, kan overhodet ikke be- Ol lom bærer det tyngste moralske er hengatt 9 måneder etter bar- dette tustrekkelig Ul A. palene det SKYGGESIDER engana en uunnaaelig følge av skjeftige seg med å tenke på nets fødsel. offentlige erstatningsansvar. Det er i straffen at hjemmene blir splittet hvordan naboen i framtiden skal dette forhold ikke tuatrekkellg at der ikk kl Hvor fullbyrdelsen ville for- e an d res at sa k sø k Mer enn fire og et halvt år er gatt eren kom med og at familiene må lide. Men til kunne føres ut i elendighet». - objektivt lett er grepet fell OD' at Bak- bl t d O" volde den domfelte eller noen av an e l 6iden frigjøringen, og rettskvernl!n l u, eger som ble suspendert dette er der flere ting å svare. Noe tilsvarende er bevegelsen løkeren lom fø11'ø herav el' dennes pårørende alvorliae utentilføyd et ve d run d s k r i ve l sen av 2'" 11 maler fremdeles. Fengselsprest Til, u. ju De som kjenner dem vet og «Moralsk opprustning», opprinkan bekrefte, at om de har forbrutt nelig utgått fra England. Den f økonomlak tap, hvilket aiste retten OD'- R tt ttalt t d t li Andersen finner det i en kronikk i Ai.. Ol' straffens "'yemed liaaende, e en u e a e var ten for- PI sa an~r. Retten mener at det for nl dif T tenposten nødvendig å gi uttrykk for oa ikke av denne med n"'dven- aen ng or hrane A reiae aak om seg mot loven. så er de ikke for- sø,ker også på kristent grunnlag 1" entatulnppukt mi ftnnea at vedkom- tatru A h diihet l"lo-ende onder, kan en era ng n.. r an slapp med A miste en alvorlig advarsel mot den store brytere i vanl1&' forstand, De vet at å"bygge bro mellom mennesker, mende otfentlij'e tjene.tem-nn ""-"n- prak-' tt 1 IlL A_ d utsettelse likeledes besluttes _..,._. r li sre en 7lJ m..."e, sær g, når sum av menneskelig lidelse som det mange av dem, om de handlet gaa. selv om de står i motsetnings Ui IDA kunne klandrea for.an avrjørel- d tid t h l (Tilsv. regler for varetekt). e er n res a an se v ved egen torvolder. Mange er de ekteskap so~ le. Retten har ikke kunnet finne at h dlin 11 Altså.' utsettelse m l finne an g. nem g ved medlemikapet. er gått overstyr ved de årelange utder t dette.tykke or noe l bebreide de h 'tt d sted i de tilfeller som er nevllt ar gl en ytre foranlednini til de Utillelsene meliom ektefolk og fedre ~ myndi&,heter Som hadde.uapenajojul f h Id 1 h t i paragrafens første del, nemug or o sreg er som ar vær rettet mot og barn, Den som j kratt av sin stil.p.ram. Alet W av,jørelae. ham D ul" A A ved:..' enne emp" synes.. mutte!ing må følge med, føler lidel.sen og l k kunne tales na.r han selv frivillig i en "~,de ulykkelig.. ' ::i:~,;,' Mange av damer døde; marige. svangers ap m. v. Oslo byrett finner det altal i, kritisk Ud har gjort seg W medlem av 2. sinnsykdom, orden at en mann med urette blir et forræderparu. 3. alvorli, sykdom. påført økonomisk tap av sam- Dette må vel sies å være typisk 4. når fullbyrdelsen ikke ville funnet. Dette standpunkt hører krisejus. Når domstolen ikke har kunne Innrette. i overens- ikke hjemme i en rettsstat. argumenter nok for sin doms-,temmel.. mtcl ItraUena Videre heter det j premiuene: alutnill&', bruker den altel -7UW4L p.t -,tt,tr dimt opplytnln,.f IkjtldlON, ' ""''''Il allltll, JUo;;U llunl&. r-ii Ilell anmm ning til andre lands mål, eller uy".. au... "".u"... ':'''... ':''' y...., side må en vel sl at Forsvarsdeparte- hver ideologi må kjempe for sine hat.det er selve hvsmnstillmgen ulykkene som overveldende. Og feng. selspresten spør om det i det hele tatt kan tjene til det gode for sam. funnet at soningen fortsetter som hittil? Påkjenninaen, van.skeliiheten og byrdene vokser fra dai til dal. Alt Clett. vond' tk&pv Cl 10:, Ol bit. om de handlet i strid med loven, så forhold til hverandre, selv om gjorde de det ut fra sin oppfatnmg det er sosialt, politisk eller naom hv. ~ var det riktl&e i den sjonalt,fiendskap. Men her i det høst ekstraordinære situru;jon 1'00n kalde nord, her har vi stabil islandet befant seg i. Også her l.an tid. Nu på 10. året ligger isbreen jeg henvi~ til den artikkel av p:o- like fast, temperaturen er under fessor Andenæs, hvor han på side frysepunktet. 453 gir uttrykk for at de politiske l ålle andre land er det lykkeforbrytelser. BOm også omfatter des bedre å sla bro over kløften landsforræderi, ofte er foretatt ut innen folkene" i Norge er det fra moralsk høyverdige mouver. _ blitt en dyp avgrunn. Men hele Det Amma bar O'M ~ av folket lider under det, ber skape. dommerne tlltt tut, For*".we

5 TORSDAG es. JA.WAR 1~ 8. MAl «8. MAI» FORSPILLET TIL TRAGEDIEN I 1940 Kristiansund N. Box'U Kontor: Fløyve1en 2lS Utgiver og redaktør Nils Vikdal, Forretningsfører Per Kvendbø Telefon 1330 Av kontorsjef Peder Woxholt På landsmøtet 1919 var det et de følte sitt parti, seg selv og ut- mindretall på ca. 60 mann med siktene til å få etablert eget diktatur truet. Magnus Nilssen og Sverre Iversen i spissen som var mot å gå Gerhardsen, som sammen med et I Militære verfter, fabrikker, verk- Stortinget som har drevet det til Moskva. Disse, de såkalte par andre i november 1927 atter ateder" laboratorier m. v. overgår hl lengst i nedbrytingen av forøvavar blitt dømt, denne gang for elvu virksomhet eller avvikles. ret. Generalkrigskommissær Alf høyre-sosialistene. brøt snart etter ut av partiet og laget i 1921 oppfordring til tjueri, sloppet Militærvesenets administrative or- MjØen har gitt ham denne åpne sin egen organisasjon, Norges løs av fengslet.,aner og den militære.skolevirksom- attesten:.som militærkomiteens sosialdemokratiske parti. het avvikles. formann i fjorten år hadde jeg Ved stortingsvalget 1921 fikk XII Det personale som ved avrustnin- til stadighet kamper med 'Monarbeiderpartiet 29 representl'.nter og sosialistene 8. Ved neste 1920-årene skal vi her ta med nen beskjeftigelse eller holdes fika- Monsen var den strideste. Han Om arbeiderpartienes strev i gen overflødiggjøres, overføres til an- sen, Olsen-Hagen m. fl Men Abonnementspris kr pr. Ar 1.: valg, munistene i 1924 også da var moskvakom- gått ut, ble noen vitnemål fra Stortingets desløs av det offentlige. var i utpreget grad det brukne forhandlinger. Et oppsyn til bevoktning av vårt geværs drabant-o mandatfordelingen på de stridende grupper: 24 av arbeiderpartiene alle militærutgifter,re-regjeringen anmodes om å fram- get i 1922, valgt fra byene i I 1923 og 1924 foreslo disse sjøterritorium m. v. opprettes. Han, Monsen, kom på Stortin- Hjertet, og hjern~n. partiet. 8 sosialister og 6 kommunister. utgiftter som var bundet ved lov beslutninger som følger av dette ved- arbeiderpartiet sprakk i 1923 og dusert slik at de bare dekket komme med de nødvendige forslag til Hedmark og Opland fylker! Da PA terskelen til det nye år ;n"; stiller for store krav. Men det Denne spalting i grupper med eller reglement. Forslagene ble takt) skilte ut kommunistene fulgte sker vi vel møtt - aue venner hele kan sammenfattes i kravet megen indre kiv, var partimessig nedstemt. Det var slik arbeiderpartiet han de siste som dengang var de og dem, som har vært og er under forfølgelse for sin politiske b ått bl dig tt om en samling av de spredte var avrustningseksperten Fr. rette for statsomveltning,og som sjonglerrende moskvakom.. om anerkjennelse av at der her sett mindre bra, og spørsmålet Aret' etter gikk de videre. Nå ville ha det. For å få lagt alt ti! sterkeste i hans valgkrets, og er eg en o ure, som horder hadde vært oppe flere Monsen blitt medlem av mili- klassediktaturet skulle vi legge munist ble han gjenvalgt i overbevisning, og aue vare mot må gjøres god igjen. Da vil alt ganger. Men der var leie båer i tærkomiteen, og nå gikk forsla- vårt land helt. åpent for inya- Men i 1927, etter samlingen 08.tandere, som bar kjempet med det andre komme av seg selv. farvannet. Kommunistpartiet ni. get ut pl hel avrustning, 3ub- sjon. Og dette parti er det som da valgvinden hadde snudd. seg, blanke,vipen. De andre lar vi Og denne erkjennelse vokser for holdt på moskvatesene og morhver dag tross enkelte blaff avgendagens revolusjon. Arbeider berede og snarest mulig legge kets sanksjon er satt i høysetet! ble «forsvarsminister- i :ijorna sidiært at regjeringen skulle for- nå etter okkupasjonen med fol- gikk han med i samlingen og foreløbip ga sine egne veier, for tiden arbeider for oss. hat og 'hevnlyst blant dem, som partiet var ogsa revolusjonært fram forslag om nedlegging av Da arbeiderpartiet så etter ruds fjorten dagers regjerfug., Det har hendt meget, siden vi i dag er trengt opp i kroken O" og arbeidet for proletariatets vårt militærstell.. spesielt kongelig initiativ laget I 1928 sendte arbeiderparteit o diktatur, men lederne i det I den forsterkede militærko- sin fjorten dagers regjering, ble og ungdomsfylkingen ut en bromite som satt sammen vinter- det som før nevnt etter forslag sjyre med denne lovende titel: sist hadde våre venner i tale. 150 ikke vet sm arme råd. Det nytter kunne bare ikke fordra moskvanemlig ikke i lengden å holde al- kommunistene. Sosialistene men halvåret for Ata stand- av Monsen satt fram kgl. propo-.sannheten om militærvesenet». av clandssvikfangene_ er blitt benådet og sluppet ut av konsentrasjonsleirene. De dertil innstak. Vi minnes, hva Emile Zola nom folkeflertall - seinere om ny forsvarsordning, misjon. Denne proposisjon ble regjeringen Fr. Monsen~. - Av menheten i ekstase for en slett te at veien fram måtte gå gjen punkt til framlegg vi kommer til sisjon om en avrustnings-kom- Av forsvarsministeren i arbeiderm Likevel kom det i januar 1927 rettede myndigheter iler med Il finner vi atter herr Monsen som riktig nok tilbakekalt av den føl- dette skamløse skrift, som har' slaev i Le Figaro midt under til en samling mellom de to siste nå sammen med Olsen-Hagen og gende regjering Mowinckel, men spillet en stor rolle i var f9rforsikre, at det ikke er tale om den verste opphisselse i Dreufus- grupper. Vanskene med et felles Thorvik la fram dette forslag: derfor er skampletten på QJ'bei- svarspolitikk, torde det være noe amnesti,' men benldninger saken for et halvt hundre år si- pri~ipp~program lot seg riktigden: «Sannheten er på marsj, og nok ikke løse, samlingsmøtet forandringer av 20/ og 14. au Vi skal seinere se at arbeider- Sammen med statens øvrige makt " Vernepllktsloven av 19/ med derpartiet ikke mindre. nok her å ta med et par sitater: etterat hvert edkelt tilfelle et '«prøvd-. La oss imidlertid ikke ingen ting vil kunne stoppe den~. vedtok bare et uklart kompro gust 1918 oppheves. partiet fulgte sin avrustnings- midler, de borgerlige lover,..domstolene J a, sannheten er på marsj'. I åre- miss som var tøyelig nok til Il Samtlige befestning.sanlegg ned- linje til langt ut i 1930-årene, og og fengslene er det militærvesenets gl~mme, at ennå er def 570 kvinner og menn innenfor murene :... vis har vi vært hindr~t i å rope De to således. forente partier Det materiell for hær og marine til andre resultater, var det fordi å omstyrte den kapitalistiske aam- dekke over kløften. legges.... da karene til slutt så smått kom oppgave å slå ned et hvert forsøk på fem hundre og sytti, hvorav de den ut for folket, men nå be- skulle stå utenfor de eksisterengynner den å sive ut i alle krin- de internasjonaler. I det brevet føres til andre. offentlige virksomhe- Monsen er vel den mann på med den herskende klasses interesser. som frigjøres ved avrustningen, over- fulldsorden eller forandre den 1 strid ~ fleste er rene politiske fanger, dømt etter London-regjeringens k kr k i mf b som arbeiderpartiet i medfør av ter, eller selges. t) Innst. S. nr. 2 for Det er dorsvarets» egentligste og viker og o er sa unns yg. dette vilkår skrev til det revoluningen, og mer vil komme etter- sjonære byrå i Paris, heter det: Derfor altså, fordi militærste1- tigste oppgave. parole, dømt av et rettsapparat med sand i maskinen, slik at det hvert - vær viss på det. Ikke Motta, kamerater, vår forsikring om let var en hindring for arbeid~rpartiets høyforræderske plan~~ nå begynner l slå gnister både i hevn og hat, men for å få den at denne aam.ling av det nor.ske pronødvendige rengjering slik at det letar1.ats kretter ikke tor oas betyr' om statsomveltning, måtte det Kristne ledere går IDD her og der. Samtidig med benådningene nødvendige rengjøring slik at det en oppgivelao av klassekampen, av vekk. Samstundes skulle så Ql' den revolusjonære sosialismes linj~. for amnesti har en rekke kristne ledere med arbeiderne forberede seg på borgerkrigen: landet. _ Nå som før føler vi oss helt sollbiskop Kristian Schjelderup i Det er på denne bakgrunn, at darisk med dere 1 arbeidet for ver spissen - berrene Breggrav og Fjellbu er ikke med - rettet en henvendelse til regjeringen om «amnesti for landssv~erne-. De mener; at tidejl nl er inne til å øilll'l'a 1,,11 h'l',,1r AV AnøA",øAn 'til Forbundet for Sosial Oppreis- den.sprolelariatets samling omkring ning' har begynt sin virksomhet. den revolusjonære eostalismea prin- Denne virksomhet foregår i da- sipp. / å Moskvakommunistene gikk ikke gens fulle lys og p lovens med i samlingen, hverken da grunn, og etterhvert som forbun- eller siden. Men dette parti så li'at.. onnaave 02 virksomhet er nå ut til l være en synkende Henstilling til regjeringen En rekke kristne ledere har sendt l.skilt fra hverandre, er en utstrakt en henvendelse til regjeringen hvor hånd fra bror til bror. Vi mener tiden det bl. a. heter: er inne til gjensidig forsoning og til Rettsoppgjøret nærmer seg avslut- givelse. Vi kjenner oas forpliktet til å ningen. Henimot fem år er g~t siden be om dette i den kristne kjærlighets det. begynte ved frigjøringen. Ingen navn. Vi ber våre myndigheter snarest Arbeiderklassens standpunkt er klart: Skal veien fram til et sosj.alilltisk samfunn gå gjennq...m kamp med våpen i hånd, må arbeiderk1as'sen.l \ ', tide sørge for å ha de organlasjoner og de maktmidler SOlD er nødvendi.e. Det er forsvarsministeren';1 Kongens råd som skriver slik*'

6 biskop Kristian Schjelderup i spissen - herrene Breggrav og Fjellbu er ikke med - rettet en henvendelse til regjeringen om.amnesu for landssvpterne». De mener, at tiden nå er inne til å Bjøre full bruk av adgangentu benådning av dem., som er dømt... for politiske 'forbrytelser under,. t_ 1. r okkupasjonen, og at det er i samfunnets interesser snarest muhg A vinne disse våre landsmenn til bake..det eneste Bom kan forene landsmenn, som under okkupasjonen ble skilt fra hverandre, er en utstrakt hånd fra bror til bror. Vi mener at tiden er inne til gjensidig forsoning og tilgivelse». Vi takker for dette velmente tiltak, men vi vil på de forfulgtes, de dømtes og de ennå innesperredes vegne understreke, Ilt det er ikke amnesti vi vil ha, men full og erkjent oppreisning. Først og fremst må alle ennå 41- nesperre~ politiske fanger gis fri og i rekkefølgen må da de gamle og de mange syke og sjelelig nedbrutte gå foran, dernest en gjennomgripende revisjon av hele rettsoppgjøret, opphevelse av rettighetstapene, utslettelse av fangeregistret, gjeninnsettelse i de lovlige stillinger og økonomisk oppgjør for dem, som er skadelidende. På disse vilkår vil en velment broderhånd bli mottatt med glede og anerkjennelse. Enkelte vil kanskje si, at vi Det er på denne bakgrunn, at Forbundet for Sosial Oppreisning 'har begynt sin virksomhet. Denne virksomhet foregår i dagens fulle lys og på lovens grunn, og etterhvert som forbundets oppgave og virksomhet er bllt kjent, har det fått en overveldende Ulslutning av 9ns og ". gammel, ikke bare av dem som direkte er rammet av rettssvikoppgjøret, men av vide kretser som nå vil ha en ende på elendigheten. Selvsagt er det noen, som er blitt sagt er det noen, som er blitt skremt til taushet og uvirksomhet, andre som har glemt fellesskapets forpliktelser og ruger over restene av sin mammon, og atter andre som enkeltvis lar seg «sile av», men de får komme når de kan og faren er over. De hefter oss ikke pa veien, for nå er det medvind. På terskelen til det nye år, til det nye halvsekel, til rakettalde ren sier vi igjen vel møtt. Halvhundre år i dårskapens tegn er tilende. Skal vi ikke nå kunne møtes til en ny tidsalder, hvor lidenskapene kommer under kon troll, hvor hat og begjær beherskes? Vi har alle muligheter, teknikkens triumf og åndens forskertrang. Men spørsmålet er, om hjertet er hjernen jevnbyrdig og om vår verden skal kunne bli et sted, hvor det er godt for menneskene å bo.. «Politifullmektig Bang».Med bøter straffes den, som side, for Bang er et rettsbeskyti strid med lov antar noe navn", tet familienavn, som neppe den heter det 1 straffelovens paragraf norske slekt Bang vil finne seg 337. Forseelsen påtales av det of- i at politiet disponerer over sorn fentlige. Når nå politiet i strid dekknavn på provokatører. Det med navneloven av 9. februar kan bli ganske interesseant å se 1923 utstyrer herr Somdalen med hva den norske slekt Bang komnavnet Bang, så har vedkommen- mer til å foreta seg i denne nnde statsadvokat å sette vedkom- ledning. Antakelig vil den reage-. mende politi under tiltale. Vi får re på samme måte, som enhver fereløbig avvente, hva vedkom- annen norsk slekt med pietet for mende statsadvokat vil foreta sitt slektsnavn ville reagere i et seg forsåvidt, eller om han i over lignende tilfelle og verge sitt ensstemmende med praksis i sli- slektsnavn mot.å bli benyttet ke ubehagelige spørsmål vil iin- som dekknavn av forbrytere med ne, at intet offentlig hensyn kre- eller uten initiativ og assistanse ver påtale. På grunn av bevisets av politiet. Men forøvrigt er enstilling ~an han ikke unnlate på- hver norsk slekt med rettsbeskyt tale, da JO det er fullt på det :e- tet familienavn interessert i at ne. Men luen hu Oid en &nnaitjl det pauerte ikke Bår upåtalt hen darisk med dere 1 aroeidetfor Vet. densproleiariatets samling omkring den revolusjonære sos1alismes prinsipp. / Moskvakommunistene gikk ikke med i samlingen, hverken da eller siden. Men dette parti så nå ut til å være en synkende skute som rotterne forlot etter hvert. Mellom dem som til slutt hoppet over var Emil Stang., Ved stortingsvalget 1927 fikk arbeiderpartiet, som nå altsa også omfattet sosialistene, 59 representanter, høyre 31, venstre al, bondepartiet 26 og kommunistene 3, de borgerlige partier således tilsammen 88 mot arbeiderpartienes 62. HØyre som satt med regjeringsmakten da var gått tilbake med det største tall representanter, fra 54 til 31, og da stortinget trådte sammen, d!..>" misjonerte derfor regjeringen Lykke. Men nå hendte noe utenfor det vanlige: mot sin regjerings rm vendte Kongen seg til arbeiderpartiet og ga dette i oppdrag å danne regjering. Det er visst første og eneste gang i hele tiden fra 1905 til 1940 at kong Haakon har tatt en beslutning i en politisk sak uten å følge råd fra ansvarlige politikere. Forfatning!:) messig må et slikt personlig in/11- grep tra kongens side være en meget tvilsom sak. Det er fa&tslått i Grunnloven at Kongf~n selv ikke kan trekkes til ansvar for sine handlinger, og når han da opptrer uten råd av ansvarlige statsråder, er det ingen Bom bærer ansvaret for hans handlinger. t:lå ble da regjeringens Hornsrud utnevnt 27. januar 1928 med Fr. Monsen til «forsvarsminister». I sin hilsingstale til stortinget sa denne regjering: ljessuten vil regjeringen foreslå alle årets våpenøvelser sløyfet og andl'e besparelser på militærbudsjettet, samt forberede full nvvepning. Nå, regjeringen Hornsrud fikk en kort levetid, fra 2811 til 15;2 samme år, men den fikk da utrettet en del. Etter forslag fra forsvarsminister» Monsen ble det satt fram proposisjon om en kommisjon som skulle legge til rette den videre framgang i nedlegging av vårt forsvar. Dessuten ble vår mangfoldige venn og seinete statsmmister Einar slik at de ikke neste gang politiet måtte ha bruk for et dekknavn. ser sitt eget familienavn benyttet som sådant. Oslo, 19. desember (luitav ø.ber. Henstilling til regjeringen En rekke kristne ledere har sendt I skilt fra hverandre, er en utstrakt en henvendelse til regjeringen hvor hånd fra bror til bror. Vi mener tid~n det bl. e.. heter: er inne til gjensidig forsoning og tll- Rettsoppgjøret nærmer seg avslut- givelse. Vi kjenner oss forpliktet til å ningen. Henimot fem år er gmt siden be om dette i den kristne kjærlighets det. begynte ved frigjøringen. Inge!l navn. Vi ber våre myndigheter snarest vu nekte at et oppgjør den gang var mulig om å forberede et amnesti for Jeg taler for de tause Arbeiderklassens standpullkt er klart: Skal veien fram t1l et sosiali~tisk samfunn gå gjennq..m kamp me4 våpen i hånd, må arbeiderklassen 1 tide sørge for å ha de o~ganiaaajoner og de maktmidler som er n0dvendi~e. Det er forsvarsministeren,1 Kongens råd som skriver s~~,! I Milorg-sjef tiltalt. for økonomisk landssvik nø<ivendii,men vi kan heller ikke politiske forbrytelse under krigen. 'La lukke øynene for at,ettsoppgjøret i femårsdagen for vår f~gjøring finne disse år har k6stet mørke skygger inn et folk som har funnet sammen. over vårt folks liv. Sårene som satt igjen etter en fem års krig og okkupasjon må leges. Det er ennå ikke av biskop Kristian Schjelderup, Henvendelsen er undertegnet skjedd. A bidra til dette ser vi idag dr. ELner Lundby, Ludwig Hope, Fenrik E. Karlsson, Odde, SOlU l som en av våre største kristenplilde:r. rektor Hans Høeg, generalsekr. i 1945 stod fram som leder av Milora i Skritt i riktig retning er fra samfunnets side tatt ved bestemmelsen Dagfinn Hauge, generalsekr. i for økonomisk landssvik ved HardlUl Norges Kristelige Ungdomsforb., CXida og Hardanger, står som tiltalt om halv soning av dommer under ~tte Kinamisjonsfor bundet, Tormod ger herredsrett. år. og ved en utstrakt bruk: av adgangen til Individuell benådning. Vi me ske Sjømannsmisjon, Vilhelm tor et norsk entreprenørfirma, først på Vaagen, generalsekr. i Den Nor Tiltalte arbeidet som oppsynsmann' ner at tiden nå er inne til li gjøre Vilhelmsen, generalsekretær i Sola og siden på NOl-dag-anlegget ~å full bruk av adgangen til benådning Den Indre Sjømannsmisjon, O. Eitrelmsnesset i Odda: Siden stadet av dem som er dømt for politiske forbrytelser under okkupe,sjonen. Finnemisjonen, Martin Tveter Oil utførte arbeider i Sauda os i dell Dahl-Goli, og generalsekretær i han Hardanger Sementvarefabrikk o, Det eneste som kan forene landsmenn.som under okupasjonen ble stad. Tiltalte og en rekke!orevarsvltncl!" generalsekretær Gustav Balle tyske marinen I Bergen. hevder at han drev dobbeltspill. Arbeidet for tyskerne var dekke for det «illegale» militære arbeidet. Fengselsstyret hadde en rede- Med hensyn til den unge pigjørelse i anledning min artik- ken som ifølge ~"'engselsstyrets kei i Vårt Land (også.. 8. Mab). redegjørelse er erklært sinnsyk, Og denne redegjørelse ble jeg er det et spørsmål om det var meget gla for, gla på deres veg I nødvendig at det kom så langt ne som ennu må friste tilvære l- som til sinnsykdom, før det kunsen innenfor piggtråden på ne bli tale om løslatelse? Hvorfor Bredtveit. ble hun ikke sluppet ut før, mens Når det i «Vårt Land» skrives hun ennu kunne,reddes? Jeg at dømte NS benådes på løpende synes det er et forferdelig all- Til våre abo nnenter! Når «8. Mailt idag kommer i endret format, skjer det for å kunne utnytte den papirstørrelse vi nå har på en bedre måte. Utgiveren. bånd er det mitt innerlige ønske svar myndighetene har tatt på Husk dettel og håp at dette båndet snart må seg i denne saken. nå frem også til de kvinnelige A ja, det er mange.hvorfor... fangene. Og da ikke bare til be- Hvor mange av oss var det ikke nådning for dem som er så syke som korp. friske inn i fengslet og at de nødvendigvis må slippes fikk vår helbred knekket der? ut, men også til dem som ennu Var det nødvendig? Nei, jeg vil ikke er kommet så langt ned i helst ikke komme alt for meget helbred. Jeg tenker da først og inn på disse spørsmål. Sårene er fremst på mødrene og jeg ltan ennå for friske, de må få tid til ikke kjenne meg rolig før. disse å gro. er kommet hjem til barna sin~. Det ble sagt - jeg vet ikke Så lenge har jeg hatt denne tra- om det er riktig - at hvis man gedie inn på livet av meg, at j~g erklærte at man ang r e t ville kjenner det som en moralsk det være lettere å få ~enådning. plikt å tale deres sak, inntil alle Noen har vel kanskje også greer i frihet. Det gjorde blant an- pet til den utveien. Men hva net sterkt inntrykk pa meg da med dem som ikke kan angre, Til alle som skriver til «8. Mal. gjør vi oppmerksom pa\ følgende: All post 1 forbindelse med abonnement, annonser, bok bestillinger - og andre forespørsler av forretnlngsmesølg art - må adresseres til «8. Mai»s eks p e d is JOD Stoff og opplysninger om ting som ønskes omtalt l bladet, sendes til «8. Habs red a k 8 JOD. «8. MAI» Box 41 - Kristiansund N en mor ifjor høst ble satt inn. fordi de ikke er seg bevisst at de oppfordrer til dette. Jeg håper Hun hadde 9 - ni - barn. Så har gjort noe galt? Skal de hykle bare at det Fengselsstyret skri søkte hun og fikk tillatelse til å en' anger de ikke føler for å opp- ver om «individuell benådning» sone en del av «straffen» 'i form nå løslatelse? Er man ikke der ikke har noen forbindelse med av vann og brød, så hun kunne ute på et skråplan som åpner ior ovennevnte. Det bør man dog nå hjem til sine til jul. Og vann uhyggelige perspektiver? En ær- holde seg for god til. og brød er alt annet enn «en he- lig anger kan man respektere, Altså har man grunn til l hagelig slankekur» som det er men blir angeren bare en red- håpe at alle de kvinnelige landsblitt sagt. ningsplanke man griper til for å svikfangene - ja de mannlige Jeg har. forresten den tro at kom~e ut aven van.skelig Si-I me~ - snart blir satt i frihet. den nye direktør på Bredtvelt tuasjon, er man på vel nedover Vl får se. vil prøve' rette på forholdene. 0i de er på. samme bane, de som Ola- Bjour.

7 I 1\. fl.' f ~,.!...' Refleksjoner Milorg.sjef retter angrep (Forts, fra elde 1) Profeaaor Vladimir Krajirul, 10m var en av lederne for den tsjekkoslovakiske motstandsbevegelse, forteller ifølge UP., at den ga' britene underretning om tyskernes invasjon i Norge ti høyt moralsk nivå rettsoppgjøret Vegusdalruta A-S ble rekvirert dager før 9. april. Den kontakten er foregått. Det er sagt at løg- til fordel for Nils Belland, og i som ga disse opplysninger, var neren kan lyve til han tror det skrivelse av 19. mars 1946 påleg. oberst i Gestapos militære avdeling, Walter Thummel - en passende hilsen i anledning rett- departement Vegusdalruta A.S selv. Skulle vi her i Norge få en ger Det Kongelige Samferdsels. av Hitlers fortrolige. Meldingen ferdigheten i rettsoppgjøret, vil- å avstå til fordel for herr Nils ble sendt til London gjennom le vel et kondolansetelegram Belland: radio og gjennom diplomatiske passe best. I Volvo buss 1939 kanaler over Sveits, og avsenderne fikk bekreftelse fra London JEG VET MEGET GODT I International buss mod., 23 sitteplasser. på at de var kolnmet fram. - at det jeg har skrevet vil bli 1935 mod., 20 sitteplasser. Dette forklarer noe av britenes' stemplet som uriktig eller ellopptreden i NordsjØen, men I dog løgn, og jeg skal derfor til gjennomføres ved hjelp av poli Avståelsen kan om nødvendig hvor var så den norske legasjon bevis ta fram en sak som vil tiet.- drabanter i innbudt storhet og I A-g uten noen godtgjørelse ill fullkonunenhet fra sitt høye sta~ I Engesland for opparbeidet good. de i radio og presse utbasunert I will. Kløcker fikk ordnet det slik hvor rettferdig og på hvilket I at bussmatedellet tilhørenda i London og utenriksminister gjøre klart at det jeg overfor KoM? Er det ennu avirunner av har Ikr~et er l betrakte lom UttJnrilttC!iti'k my.tiåumo, lom mild tale tu redde barn i for.. vi ikke lodde? hold til de alvorsord en i slike saker har både rett og plikt til - å si voksne ansvarlige personer En dansk forsvarsmann meldte i norsk rettsvesen. leg 9. april 1940 til marinemini.tedet for å stille seg til rådighet for sjøvernet. Den 16. april TIL MED RETTFERDIG HVORDAN DET STAR fikk han svar, at «under de nuværende forhold ikke vil bli RETTSVESEN HETEN I VART LANDS bruk for Deres tjeneste. Dette Ivar er nu blitt kjent og har foranlediget, at tkipskaptein A. TIl. når det gjelder det såkalte lands IvikoppgJØr, vil saken om Vegusdalsruta A-S være et uom Johnaen skriver i bladet clnformation. og sier, at ham bekjent styrtelig bevis. var forholdet det, at regjeringen I 1920 satte A. J. Engesland i hadde sluttet overenskomst med gang bilrute Engesland-Kristiansand S. Som den dyktige og besettelsesmakten, og han gjeutar det mange ganger tidhgere godt likte mann Engesland val.', fremsatte spørsmål: Er der utgitt opplysende skrifter om hvor gikk denne bilrute meget godt. l 1932 kjøpte A. J. Engesland av ledes sivllbefolkningen skal 0PP- Belland konsesjonen på bilruter.. trede under en okkupasjon? Der Evje-Kristiansand S. for kr. er ikke kommet noe svar - akkurat som hos oss. Begge land er med i A-pakten og da kan t. man tenke seg resten selv. Sivil- ~ befolkningen er bare brikker i t. I,. flpillet, og når de store gutta har. J.' innskipet seg for det fjerne Vesten, kan vi andre seile vår egen sjø, akkuat som forrige gang. Den store tyske hærfører, von Manstein er 'av den britiske domstol i det besatte Tyskland dømt til 18 års fengsel. Britene fornekter seg ikke, og der gis mangt... hånde forklaringer pa dommen. Det ellers så fornuftige blad «In-.,... ~._...l All_ Der fulgte med i handelen noen dårlige bher, så prisen ble uhørt høy. Engesland opparbeidet denne rute så han i HJ40 hadde 3 busser og l drosje. Som alle andre bilruter gikk A~S Vegusdalruta under hele krigen, og søkte ikke å tjenestegjøre for tyske interesser, hvilket er dokumentert under behandling av Engeslands sak i langmannsl'etten. Han er derfor ikke fradømt hverken konsesjonen eller retten til å drive sine nevnte bilruter. Under krigen drev Engesland endel entreprenørvirksomhet for tyskerne under firma A. J. Engesland A-S, men bilruten var strengt adskilt herfra. For denne..., ~,_, - ~- BELLAND OVERTOK NEVNTE BUSSER og en meget god verdifull drosje for tilsammen omkring kr Drosjebilen og den ene buss solgte Belland senere, men prisen han fikk for disse biler er ennå ukjent. Det mest påtakelige ved den hele svindel er, at den ene bussen etter å ha gått i trafikk over 3 år ble ved offentlig takst verdsatt til kr I 1946 overtar Belland 2 busser og en drosje med diverse annet for ca. kr og 3 år senere etter å ha gått i trafikk blir bare den ene av bussene offeo.tlig taksert til kr HVA SIER DE NORSKE MYNDIGHETER TIL DETTE Synes de denslags trafikk er passende i rettsstaten Norge i midten av det tyvende århun dre? Hvis myndighetene ikke er enig og mener at sådan adferd er ulovlig, hvorfor sørger de ikke da for saken opptatt til ny rettslig behandling snarest mulig, og lar den sakfører, som har begått ulovlighetene, bli trukket til ansvar og straffet for de forbryterske handlinger? Når en sakfører blir offentlig oppnevnt til bestyrer av et bo, så er vi v.:!l i dette land ennå ikke sunket så dypt at det skal utøves den rene rampejustis overfor den som har vært medlem 'av NS eller som har arbeidet mer eller mindre for tyskerne under okkupa- Rinnans rømning - Forta. fra. "Ide 1..Den 5. desember slapp øystein Johnsen ut. Ca. 11. desember har han et erende til Misjonshotellet. Der er Rinnan til stede, og da politimannen et øyeblikk forlater rummet blir RiDlIlan sittende igjen. Rinnlln begynner så å samtale med kommunisten og vikler ut en plan om at nå skulle han klare å komme seg ut. Hvis bare Johnsen ville hjelpe ham bitte lite grann, med bil og dekni!ll;s sted og slikt - -».RLnnan måtte ha en bil vell Folkerestauranten en bestemt dag. Johnsen ble gjort klar at det ikke ville bli noen van ~ligheter for Rinnan å suppe ut. Han hadde Iht. forbindol.. ler. D. Rinnau var kommet r;4 laqt l samtalen, Ja hau at som en, kvalm stinkende komposthaug av råtten selvgodhet, egoisme og hykleri. Disse som skal være rettens og moralens voktere i vårt land eier ikke en gang den lille smule ærlighet i livet at de kan si med Peer Gynt: Tenke det, ønske det, ville det med, men gjøre det - nei, det tkjønner jeg ikke. NAB ET MENNESKE HAR SONET SIN STRAFlt' så skulle vel vedk. ha gjort opp sitt mellomværende med samfunnet, og et humant samfunns plikt skulle da være å hjelpe over vanskelighetene og til full likestilling. Slik som de tiltalte og straffede nå blir behandlet, skulle en helst tro at vi lever i den grå oldtid og ikke i et av verdens mest opplyste land i året Under krigen ble det jamret for den kroppslige torttlr mange ble utsatt for, men skal vi være ærlige så må det nok innrømmes at det er verre i dag med den sjelelige tortur som tusener av de såkalte landssvikel'e må gjennomgå. J eg vil igjen henvise til hvordan A. J. Engesland er blitt og blir behandlet idet han er fradømt alt han eiue og mer til, han er fraranet deo. levevei han gjennom 20 år hadde opparbeidet,. Vegusdalruta A-S, som lagmannsretten etter 't ~..., '..,, Johnsen skulle få høre nærmere fra ham om dag og klokkeslett - -_ -Den 16. desember kom det et bud med brev til Johnsens bo lig i Ila. Ikke et vanlig brev og med et ganske uvanlig post. bud. Det var politimann Kjell Sørli fra Misjonshotellet som var brevbærer for Rinnan.. Politimannen sier at Johnsen skal få ennå en beskjed fra Rinnan. Brevet fra Rinnan inneholdt en dekket beskjed om at bilen trengtes ved Folkerestauranten på en bestemt dag - -:'.Overraskende, uten nærmere varsel, kommer Henry Riu. nan juleafton kl. 18,10 til UaM Nilll'len. rate hvor JohJ;1s0U bodde den rangell han ble or restert av Rinnan og Gestapo. Johnsen hadde imidlertid flyt. tet, men Rinnan møtte hans bror, som var i gården på besøk hos sine foreldre. Han tok med seg Rinnan gjennom hele byen tilbake til strøket ved Misjonshotellet, i Drilveita, hvor han parkerte Rinnan men. han selv iikk Jæn og hentet!11m bror. Den eue av brødrene.pranr lå til politikammeret til politimester Østerberg. Her klarla han i store trekk hva som hadde foregått og foreslo at noen av det ordinære pou. ti skulle være med å foreta umiddelbar avhøring av Rinnan. Ja, han til og med anmodet Østerberg inntrengende om å ta et slikt forhør for å få klar lagt hvem som hadde vært Rinnans oppdragsgivere i provokasjonen. Men, antakelig etter trykk av folk fra landssvik. avdelingen som var tilstede, ville ikke Østerberg ta saken på en slik effektiv måte. Østerberg sendte ut en bil og hentet Rinnan i veita og overlot ham til landssvikavdelingen til de selvsamme personer SOUl hadde satt provakasjonen 1 scene --- Og så slutter «Ny Tid- med følgende' parantes: (Husker vi ikke at avisene skrev at Rinnanikke kunne forhøres på irunn av sin svakeliihet etter llukten. Han var så Delte meninger. SVENSK HILSEN TIL STAI.IN Den øvenue regjering har Mnd' Stalin følgende gratulasjonate1eil'am l anledning av 70 årsdagen: Til presidenten for det ruasillke m1niaterråd, generaliasimus St&;.in. Moskva. I alllednlng av Deres 1ød.aelsdaa sender den svenske regjering alne' beste lykkønskninger. Erlander, statsminister. OFFISIELL NORSK HILSEN TIL STALIN statsminister Gerhardsen har sendt statsminister Sta\1n følgende telegram til hans 70 årsdag: I anledning av Deres eksellenses syttiårsdag har jeg den ære å sende dem mine varmeste lykkønslminger. I er1ndrlnien om de of ter 10m det norne folk o. det eov),tiake tolk, feu-ap brakt. i derl.tor8 li;aj:n,pen loj," frihet, sender jeø Dem mine 0l det norske folks beste ønaker for det sovjetiske folks fremgang og lykke og for den tradisjonelle vennskap mellom våre to land. USA-WLSEN TIL STALIN Mr, William C. Bull1tt, ambaøadilr 1 Mo.skva, juli 1945: «USA &kulle be1at ikke vente med A bruke atombomben for A.toppe Sovjøt-1mper1a:l.i.mJ.ela el.iier fomrlde forgj')'t.. I Kvinnelige Tysklandsfangers forening har sendt en anmodning til regjeringen om å ta opp i FN arbeidet for betryggende kontroll med konsentrasjonsleirer og 'fengsler i alle land og for at ikke noe menne.jke skal kunne berøves sin frihet uten etter lov og dom 1 samsvar med internasjonalt godkjente lover og reiler; Dette er en utmerket tanke, men vi er banke for, at det ikke er falt nevnte forening inn, at vårt land og dets makthavere sitter i glasshua. En henvendelæ til FN kan resultere 1 at Sovjets representant, som der selvsagt 1 første rekke siktes tu, kan komme til å svare, at de "ode nord. menn kan passe alne eiile eaker. lor nu er det kommet.tå lan"t, at uuandet retter sitt økel)'. mot Nor"e.~I

8 i.., ' 'l, gang. Den store tyske hærfører, von Manstein er 'av den britiske domstol i det besatte Tyskland dømt til 18 års fengsel Bntene fornekter seg ikke, og der gis mangohånde forklaringer på dommen. Det ellers så fornuftige blad «Information,. skriver således: «Alle disse ugjerninger ble naturligvis begatt etter høyere ordre. Dette har som i så mange tidligere saker vært forsvarerens hovedpunkt. Den britiske advokat har enda sitert Montgomery; «Soldater må parere ordre, også når,~ : alle deres instinkter skriker et-., " ter å gjøre det motsatte». Dette prinsipp må enhver militærledelse og enhver regjering naturligvis holde fast ved. Det forhindrer ikke at der er situasj'jner, hvor menneskeheten takker lydlghetsnekterne som befriere, ja i maktens store pyramide systemer blir lydighetsnektelsen simpelthen den eenste vei frem i kampen mot masseslaveriet. I ;;:<. l' :';.l.,", '':''''~'' den nazistiske maktpyramide kunne det iøvrigt sies enklere. Det er ikke det, at en mann parerer ordre, vi fordømmer. Den første og avgjørende forbrytelse består i å akseptere en plasering så høyt på forbryterpyramiden, at man kan motta de store og forbryteriske ordrer. For denne akseptering har i alle fall væl't frivillig,.. Lycughetsnektere? Hva gjorde for eksempel den rømte Ny,gaardsvolC1sregjering, da dens paroler ikke ble fulgt? Og når N~-folkene reddet landet fra ruin ved å overta den indre forvaltning på tross av hylene fra London, da var det «slmpelthen den eneste vei fram i kampen ; :~.. mot masseslaveriet.. Og lønnen ble von Manstellls, de seirende,; c og deres etterplapreres hevn. Fra sin gylne trone i Vatikanet leste pave Pius XII julekvelden et budskap til alle verdens folk. I dette budskap fremholdt han at alle regjerlllger vil handle i Vet hellige års and, dersom de grr amnestl for poll tiske forbrytelser og opphever lovtme om kngsiorbrytelser. - Se, dette var noe for ham, som sitter i ~in bispegard og ruger over Folkedommen over ~;:). Men han er taus. Før han går i seg selv, er der heller ikke bruk for noe budskap fra Hans Velærverdighe:. Og det tar tid. Husk kontinuenten kumentert under behandling av Engeslands sak i langmannsretten. Han er derfor ikke fradømt hverken konsesjonen eller retten til å drive sine nevnte bilruter. Under krigen drev Engesland endel entreprenørvirksomhet for tyskerne under firma A. J. Engesland A-S, men bilruten var strengt adskilt herfra. For denne entreprenørvirksomhet ble Engesland i mai 1945 arrestert og senere dømt og straffet, og straffen er forlengst utsonet. AVVIKLINGEN AV ENGESLANDS BO under hans arrestasjon og straifeutsoning er vel noe av det eiendommeligste i norsk rettshistorie, og mullgens det kan bli vanskelig nok å finne analoge tilfeller i hele verden, Da Engesland ble arrestert i mai 1945 ble O.!'. sakfører S. li KIØcker, Arendal, oppnevnt til tilsynsmann for Engeslands diverse selskaper, også vegusdalruta A-S. Uten å konferere med Engesland om noen ting begynte K!Øcker straks å reallsere.l:!:ngeslands bo og oppløse hans forskjellige firmaer. Det mest påfallende er at KlØcker solgte ting som ikke tilhørte EngeSlands bo, men var lånte ting som bevislig tllhørte andre. Toppen på herr o.r,sakfører Kløckers adferd under realisasjonen av boet er vel at det var bare noen av ham utvalgte som fikk kjøpe. Engeslands slektninger/ og venner som ville ha kjøpt en hel del etter priser og VIlkår som andre kjøpere, fikk ikke kjøpe noe. Engeslands far fikk sogar Ikke kjøpe tilbake de ting sønnen hadc1e lånt av ham. SOM BESTYRER AV ENGESLANDS BO bestyrte herr Kløcker også driften av Vegusdalruta. Denne bilrute hadde i alle år tidligere gatt meget godt, og var i mai J.1I45 helt gjeld1ri og hadde i biter, garasjer og kontor i Kristiansand verdier for ca. 60-S001l0 Kroner. Allerede i januar 1946 meddelte Klpcker både pr. teleion og brev til Vegdirektoratl?t at Vegusdalruta gikk med stadig underskudd og fortsettelse Vllr uforsvarlig, sa den matte innstilte driften fra 19. januar ~~oe vukelig regnskap for driften av bilruta har Engesland ikke blitt tilstillet tross mange krav derom. Dog kan det bevises at bilruta den hele tid gikk med overskudd. O.r.sakfører Kløcker lot Nil, B.llud ovwta Va"",dalruta oegatt ulovllgnetene, 011 trukkt;::; til ansvar og straffet for de forbryterske handlinger? Når en sakfører blir offentlig oppnevnt til bestyrer av et bo, så er vi v~l i dette land ennå ikke sunket rså dypt at det skal utøves den rene rampejustis overfor den som har vært medlem 'av NS eller som har arbeidet mer eller mindre for tyskerne under okkupasjonen. OKKUPASJONEN OPP HØRTE 8. MAI 1945 og vi fikk fred. Nå er vi i slutten av 1949 og over såkalte landssviksaker er ferdigbehandlet - foreløbig da, - og alle disse mennesker har sonet eller soner sin straff i dag. Både r,adio og presse har i disse årene vært spekket med skryt over hvor samvittighetsfullt og rettferdig dette rettsoppgjør er blitt avviklet, og ikke bare det men også særlig ærlig og humant. Vi som under krigen hverken var NS eller søkte arbeide hos tyskerne - vi er også mange, og vi begynner nå å se grundig pa det rettsoppgjør som har foregått i vårt land. Ved å følge nøye med hva der foregår har også vi gjort oss opp en bestemt mening om saken. Det resultat vi er kommet til er at den rettferdighetsglorie som rettsoppgjøret ble pyntet med, er skum på vannet og forsvinner etterhvert som bekken tørres. Den falske rettferdighetsglorie som så mange har dekket seg bak, forvandles nå til et mene tekel over hodet på dem som har dømt etter hatets og hevnlystens skumle lov. UNDER KRIGEN HØRTE VI en stadig fordømmelse over ty::; kerne og de få nordmenn som stillet seg til tyskerne::; tjeneste med å utøve tortur og tyranni mot de arresterte nordmenn. Til i dag er det stadig dosert et høylydt skryt om rettferdighet og humanitet som er.lagt for dagen i det store rettsoppgjør med de såkalte landssvikere. Dette skrytet blir også pyntet med tilsyn.elatende omsorg og moralsk bekymring for den oppvqksende slekt. Hvor meget av dette humane fromme snakk er omsatt i handling under rettsoppgjøret? Hva har disse storskrytende patrioter utøvet av human og barm hjertig dåd og offer for å hjelpe de ulykkelige tilbake til samfunnet og menneskelige rettigheter og velferd? Når vi skal bedømme tingene ut fra det vi daelig.er 0i o~pl.v.r,.l blir ci,t bele,uuu.. )'I"... uj.,1'i;;:" a.., Ut;" 'C.L V 1;.1. J. t;:.1 Ud!:S LlQlJ."~;a, "'~J.llJ.J.".LI.& Y ~... a "6 ".. "'.. - med den sjelelige tortur som tusener av de såkalte landssvikel'e må gjennomgå. Jeg vil igjen henvise til hvordan A. J. Engesland er blitt og blir behandlet idet han er fradømt alt han eiue og mer til, han er fraranet den levevei han gjennom 20 år hadde opparbeidet,. Vegusdalruta A-S, som lagmannsretten etter grundige undersøkelser fant hadde ikke vært drevet som noen ulovlig virksomhet under krigen. Myndighetene vet om dette, men hva gjør så de samme «humane og rettferdige,. myndigheter for at mannen kan få sin rett? Absolutt intet. De bare er tause og rolige og lar svindlere og ransmenn fortsatt gasse seg med det som tilhører andre. Det er den norske rettsstats humane, moralske og rettferdighetsbegreper i året lot ham til landssvikavdelingen til de selvsamme personer som hadde satt provakasjonen l scene --. Og så slutter eny Tid. med følgende parantes: (Husker vi ikke at avisene skrev at Rinnan ikke kunne forhøres på grunn av sin svakelighet etter llukten. Han var så svak stakkar, at han måtte hvi.. dets makthavere sitter i glasshua. En henvendelse til FN kan resultere 1 et Sovjets representant, /10m der selvaagt i første re.k.ke siktes tu, kan komme til å svare, at de sode nord,. menn kan passe alne eane saker. B'or nu er det kommet al langt, at utlandet retter sitt søkelya mot Norie.~I alle de mishandlinger 10m har tun.!e fø! det ble tatt forhør av net sted. ham.) Regjeringen bør derfor betenke BeS Disse beskyldninger mot poli- på å imøtekonuneforeningens sikkert tiet i Trondheim dengang gikk likeså velmente som nærsynte henhus forbi. I dag fortoner de seg vende1se. Først må den feie for sin litt anderledes, når en ser på det egen dør, hvor uhumskhetene nu besom er kommet opp andre steder. gynner å hope seg opp. Vi sier med «Ny Tid"s beskyldninger Trondheims-politiet, og da sær- begynnelsen. lig mot pohtimester Østerberg, er meget opsiktsvekkende. Ifølge «Ny 'l'ld" viste han en unnfallen holdning når det gjaldt å få klar, lagt hvem som hadde vært Rin- JEG VET AT DER VIL nans oppdragsgivere og hvem BLI FORETATT GRUN- som hadde hjulpet ham til å DIGE UNDERSØKELSEI~ rømme. Avisen går så langt, at, den antyder, at politimester Øsom det er mulig å sette meg Ull- ter berg har vært utsatt for påder tiltale og få meg straffet for trykk av folk fra landssvikavd~denne artikkel, og jeg Ønsker lingen om ikke å ta saken opp bare å få komme på tutaleben- til etterforskning på en effektiv ken for dette, for da kan det bli måte. Det eneste politimesteren en gunstig anledning til storren- gjorde, var at han hentet RingjØring over hele linjen. I 1945 nan og så overlot ham til lands SlO jeg straks til lyd for at det svikavdelingen.. til de selvsamtørste vi burde, gjø~e var å foreta me personer som hadde satt proen stor~engjønng lllnen den så- vokasjonen i scene.- kal,te Hjemmefront, men det vil- Tydeligere kan det ikke sies. le l,ng~n høre på, ~g ~e som var Henry Rinnan som senere ble sjefer,l banden - Ja Jeg var selv dødsdømt og skutt ble av lands':' m~d l denne bande unde~ he~c svikpolitiet i Trondheim brukt Kngen - ~le helt tause og ille hl som provokatør. Vi har også mote når Jeg mente at, det søm-i hørt at landssvikpolitiet brukte r;net seg ~est for et ærlig kultur- Rinnan til diverse oppdrag også ~olk ~ fele godt ~or vår egen dør utenfor Trondheim. Fra Som F. t. Treungen i oktober pl at politiets bruk av Rinnan Aaam~d BaUAd.al.u.. lom frovokat;:r blk lrj.ad"it. mot hensikt be g y n n e r, for det er bare Våkner samvittigheten? Det er underlig å lese Dagbladet og Arbeiderbladet nå om dagen. Etter A hp. hisset opp publikum og myndighetene mot <landssvikerne:. 1 mer enn 4 år og ropt Halleluja. tu alle de verste overgrep som tenkes kunne, har avisene plutselig begynt A sadle om, pipa har så smått fått en annen lyd, kanskje de endelig forstår hvilken vei det bærer med all denne lovløshet og rettsfornektelse.. Dagbladet angriper til og med Juswguden, han som ble hevet tu skyene for sin glimrende ledelse av 4;oppgjøreb som gikk så. pent og pyntelig for seg at det sto som et eksempel på rettsstat og kulturstat for all verdens beundrende naajoner. Bladet skriver: Stig ned, Gundersen I Og det sier at slik som landssvikpolitiet har gått fram er <det ukjent i et rettssamfunn>. Og om saka. mot før Vl satte oss til dommere over dalen-saken vet vi at politiet andre. hadde lovt Samdalen å slippe ut sjåfør Lie si et bladet: - Almenheten, av fengslet i 1947, for at han får et sterkt inntrykk av at juøt1aministerens ord er slag 1 luften,. og SKAL DET BLI MULIG skulle vise større iver i sin pro A OPPRETTHOLDE vokasj onsvir ksomhet. hans myndighet (vis a vis Transportarbeiderforbundet) uten spor av vekt. RESPEKT Rinnan er skutt. Han fikk ikke for norsk lov, den norske Øvrig-anledning til å skrive sin raphet og det norske rettsvesen, så port, og det er kanskje idag bra serveres mot rettsoppgjøret 1 hets Det er 1 det hele så kraftig kost som er det på tide at det foretatte for politiet. Rinnan har opplagt bladet, at noe rna være på trappene, rettsoppgjør blir omgående tatt vært for troskyldig og tatt poll. ett eller annet som får verkebylden tu opp til grundig revisjon, og full tiets ord og løfter for god fisk. å sprekke! Det gir endog plasb for et oppreisl1ll1g gitt til dem som er Hadde han derimot skrevet sitt kraftig innlegg vedr. saka. mot Maggt urett behandlet. Jeg har ikke i «testamente,. og latt det gått i Andersen. Av dette innlegg får man sinne å gi meg, før så skjer. På dekning, hadde han ganske sik~ et levende inntrykk på hvilke premja.. forhånd vil jeg også si fra at kert hatt en cgullgod,. «livs ser våre rettsmyndigheter dømte tolk Jeg er ikke skjelven og redd, så polise,.. til døden anno forsøk på å skremme eller true Det er iallfall en lett sak å få Arbeiderbladet er lkke sn&uere. Det meg er bare bortkasstet uleilig- Rinnans budbærer, politimannen skriver: <Så snart oppgjøret er terdig het som det skal være meg en Kjell SØrli, til å fortelle hvem m.a det gjøres mer tor A jamne ut fornøyelse å latterliggjøre. Jeg han gikk ærende for. En har lov miatorholdet mellom de tørste dommene og dommene DA. Profitørene har har heller ikke i denne artikkel til å anta at også han hadde ansagt alt, for eventuelle tilfellers dre oppdragsgivere enn Henry skyld har jeg spart noen vick- Rinnan. ningsfulle atombomber. Offentligheten har iallfall krav lpekulert 1 dette omllag. M<!n det virker urimelig og urettferdig. Det blir da ikke lenger likhet tor loven.> Joda, ma.n kommer l".

9 ,it LITT LIV SHISTO RI EOG MERE, Det er skrevet, og ofte fortalt, at da okkupasjonen var fullbragt,, var det ingen i dette land, som A" Er Il n g B j ørn son pa kr til Presseklubben, et bidrag som alle andre litt større Ukens kronikk: Rettferdighet. Av hr.advokat Gustav Heber. dermed forstod, at vi var i krig, Samling og Quisling-regjering- gjensidig respekt og uten bit- blad i Oslo gjorde. med Tyskland. Vi menle sikkert e.. be.tr~bel.er for A J?ennom- terhet. Da Jeg kom inn I mølet var Kravet Ul mennesl<<e>. om,,t en. velorganisert klakk Ul" alt, alle, at okkupasjonen var en ak- føre et fritt og selvstendig Norge Senere ble intet møte sammen- allerede flere tilstede, og jeg d~ skal være rettferdige, er et hva rettsoppgjørets håndlangere sjon Tyskland måtte gjøre for å,kan det ove~hode tenkes, at et kalt i Norges Bondelag før etter merket snart, at det var en viss etisk krav, som s~~ynligvis er foretok seg. Med de tabu-foreseire, ikke for å erobre. Selve, slikt,forslag VIlle fått en stem- «frigjøringen», og da hadde uro tilstede, særlig omkring at y- eldre e~ all, religion. I den stillinger vi de siste 100 år og Stortingets medlemmer aksep- I me, ders<;>m, her var antydning hatets stemme fra London in- rets formann herr skogeier M- greske filosofi er det over 500 år I vel så det er blitt vaksinert eller terte med overveldende flertall I om landssvik? Det som vakte fisert de svake, mottakelige mund Enger. Og førenn selve eldre enn B~rgprekenen. I China rettere infisert i relasjon til HØYi september 1940 en regjering: ~e~att var utel:ukkende ~en po- sckremt de mere immune og lok~ møtet ble satt, fikk jeg vite, at og andre ~slatiske ~amfunn el' esterettsprejudikater, vil der med flere fra Nasjonal Samling l~tls.ke n~ordnmg NasJonalso- ket de ærgjerrige. Og da krigens styret ville fremsette forslag om, ~et ~tagellg betydelig eldre enn være urettferdig å kritisere vå~ _ en umulighet dersom det slahsmen m,nebar. Vekk fra det utfall så å si var avgjort, gjaldt at jeg - E. B. per son l i g l Occidente~. Blant jødene var re underdommere, fordi de ikke hadde en tanke om landssvik i usakkyndige demokrati og over det snarest mulig å finne en skulle gjøres ansvarlig for de det antagelig eldre enn blaut har maktet å frigjøre seg fra sitt sinn. Og da vi så fikk en I t~ førerp:insippet, likeså beret- «Nasjonal holdning»! 5000 kroner jeg fikk bladet til å Hellenere og i et hvert fall eldre denne infeksjon, uansett ~vor Quisling-regjering,' var det ikke I tig~t. kritikk. o~er den.tyske ap- En slik anledning viste seg et yde Oslo Presseklubb. Her hle _enn kristendommen. Ikke noe urettferdig de enn i de enkelte etter stortingsmennenes ønske,' paritlon QUIslmg-p~tIet allhd par dager før krigen opphørte i straks en forhåndsfektning. Er folk har utformet dette krav til tilfelle måtte finne en dom å men det var da ingen som så brukte.. Og sterkt VIrket det på mai måned Jeg var for- dette mulig, disse penger som større fullkommenhet enn ro- være som fulgte prejudikatet. dem som landssvikere! Og de forsa~lmgen, at selveste Melbye I mann i representantskapet for var en æresgave, hvjlr jeg ikke merne. Muhamedanerne får kra-i Mange av dem har vel rystet på fikk den almene støtte, som den. var Imot forslaget. Det knappe bladet «Nationen», og som Vlm- ville at bøndenes. blad skulle v~t til rettferdighet innskjerpet hodet og med biskop Brask sagt: eneste fraks;on der kunne dem- flertall brakte betenkeligheter, lig innkalte jeg årsmøte i Grand være usnl,,tå, tilbake for de SJennom Koranen, fjom forbyr..;hertil er jeg nødt og tvungeh, pe og forhandle med de over. og et nytt møte ble tenkt holdt Hotell Det var atsklllig nervøsi. ~dro. D,et var blad som hadde d~n& Kadhier 1 bøye retten spe uten å smugle noen opply.ninc modi~e tyskere. etter Melbye~ Ønske søndag, tet i luften. Tyskland tapte del). gitt opptil 80,000 kron~r. Jeg.var.lelt til for~el for den, fattige. derom under retb.eglet. Det var først da krigens gang men det ble ikke noe av. De ene posisjon etter den andre. ~er ~ forfer~et. Stod jeg l e41 Frosta Lagt.mgs lovmål hevder Med hensyn til vare juridiake bikket til gunst for de allierte, I flest~ måtte reise hjem. Men saklisten hadde intet, som Jac~bmerklubb Iblant sanc?letter dette krav l formelen:. «Med lov professorer og andre framstaenat pipen fikk en annen lyd. Nå Shk handlet og så de norske. kunne bringe vårt møte ut av o~ ~e norske bønd~r? VIlle de skal land bygges, og I~ke med de jurister samt våre praktisevar Norge plutselig i krig med bønder høsten Her v~' konseptene. Vi hadde hatt et vlr~ehg følge en shk ~resløs urett Ødes» og der. gives vel rende sakførere så ~r jo endel Tyskland, og vi som trofast stod hverken hat eller forfø~g~lse til-i veldig overskudd, ca. 180,000 aksjon, som. her var satt l scene., neppe noen europeisk lovbok kritikk fra det hold sluppet igjen i NS., ble plutselig stemplet som stede, det var en pohtlsk sak" kroner, og jeg hadde i ærens Den gang Vlrket det overveldell~- ~ngre. enn Romerretten, som nom pressesensuren, spesielt i landsforrædere! Og, så sant der med stemmer for og imot. Med! navn fått bladet til å gi et bidrag de på meg, for jeg forstod ikke, Ikke l den utstrekning dens for- form av brosjyrer på eget forlag. finnes gnist tilbake av ærlighet at Jeg sku~e ofres for å skaffe et fattere formår det, SØker -å gjen- I?e av dem, som har sagt fra J hos de som cdømte» oss må d~ 'g-" visst alibi for ehrrene, særlig for~ :r;lomfø re dette etiske' krav blant tide, eller som ikke har hatt 1Ulerkjenne dette.' ra "år u~e.ala.a J A'P "A~ mannen i It yret, herr skogeier menneskene på de territorier, ledning dertil, kan rettferdig be- Men så lenge har de vasset i ~,..,.. ",u u~ - - ~mund Enger, lom i lin tid var ~en omi~tter. Innen angelsaks- dømt ikke ansees lom komproløgn og bedrag, at de ser seg selv ENGLANDS GOOD WILL forsl~gsstiller om bøndenes sam- ~ke nasjoner, som sav:n er codi- mitterede ved det paslerte, men i overmotig lys med cnasjonal demokratiske proselytee.re. De tll~ arbeide med NS. ficer~de lovbøker, er ikke kra- de vil ikke unngå følgerne av holdning»! Visstnok blir man~e Svenska Dagbladet har tiuatt seg å hører treil"!-deles en troesbekjennel- Jeg lot det komme til votering, vet til menneskene om å være at dette skandaløse rettsoppgjør i avkledd for tiden men det cr ha en liten mening om dommen (YVer se, for hvilket julebudskapet ikke og det ble ikke mange stemmer rettferdige mindre enn hos dem, sin helhet vil virke kompromitogså nødvendig skal luften atter von Mansteln. Bladet skriver således: har noen mening,.. so~ holdt æ~ens mål.,jeg tok som har sli~e lovbøker. terende likeoverfor enhver norsk bli klar og ren. Jeg kjenner også -Både på tysk og 'britisk hold rek- mm hatt og gikk, og det Jeg følte Kravet til ~enneskene om å jurist eller samlet likeoverfor et slikt tilfelle, hvor en total en- net en med en mild dom, men nå NYE OPPLYSNINGER OM var en forsmak for det som være. rettferdige har derfor til den samlede norske juriststand. dring er på sin plass. er en overrasket over dens streng- DANSK 9. APRIL hendte ca. 8 daget etter, da jeg alle tider og alle steder vært uni- For når noe slikt som dette retts Nor g es Bon del a g s re- het. Dommen kommer ganske,~:jk- Etter de siste beretninger å dømme ble hentet og satt inn som verselt, helt fra den tid menne- oppgjør kan overhodet passere, presentantskap holdt møte i no-,kert til å blj prøvet om på nytt av akter den danske parlamentariske un- «landssv*er». skene bel!.ynte å befatte seg med må vi med rette finne oss i å bli vember 1940 hvor man skulle ta overbefalshaveren for den britiske dersøkelseskommlsjon _ i motsetning Den.gång forstod jeg lite av rettsregler. Om selve kravet io- betraktet som en i juridisk hen, standpunkt hl det statsbærende Rhinanne, som har e~ så fremrak- til den norske _ å søke begivenhet- dette. Anderledes idag! rellgger derfor ingen dissens. - seende mindrev~rdig nasjon. -,parti, Nasjonal Samling. Før er.de juridisk rådgiver som lord Rus- ene Omkring 9. april Og <le Jeg kjente ikke til det under- l~oe ganske annet er de forskjel- Denne berettigede forakt vil væmøtet, hadde landbrukssekretær ' sel. 'følgende dager nænnere belyst. I vis.:ie gravningsarbeidet, som ble ledet ~Ige menneskesamfunds evne t.h re jevnt stigende' etter, hvor i Opland fylke Arne T h o m l e, En revisjon skl.llle være. et na- kretser har det vært putått, at be- Ira London. Den berømte hatets a ImØtekomme' og tilfredsstille lenge det varer, før våre forskjei på vegne av NS., 'og Asmund turug ledd 1 de alliertes nye' politikk settelsen var avtalt med stauning og stemme, vek jeg unna, som den dette krav. Her torehgger jo i lige juridiske korp~rasjoner kom Enger,på vegne av Norges Bon- overfor Vest-Tyskland, hvorved stor hans regjering på forhånd og det vil onde sel~. Den ~enke~ mitt,ua- tidenes løp, kolossale utskeielser, mer med samlede uttalelser om delag et møte på GjØvik, hvor brita.nnta tidl. har ødelagt atskillig man nu søke åfå tull rede på. Dette sjo~ale s~n.. Og Jeg kjente hel- helt fra,so~ates tømte gift- vedkommende korporasjons de ble en i geo m en uttalel- av Sin goodw1ll. Dette.beklages liv-i har fått en journalist 1 «Lolland-Fal- ler ikke til hjemmetrontens nær- begeret til middelalderens kjet- standpunkt likeoverfor de manse, som skulle forelegges repre- Ug av opplyste kretser i England, sters Stittstidende» til å anstiue nær- ~ær.eller d:e ordrer, den hadde terprose~ser og hekseprosesser, ge' ulovligheter og lovbrudd såsentantskapet i Norges Bonde- og det utgjør den størst" andel i niere undersøkelser ved Gedser for fl bl mishandling og arrestasjon av ~vllke SIste hos oss rakk helt opp vel forut for rettsoppgjøret som lag. Dette møte ble holdt en fre- utenriksminister Bev1ns voksende få belyst, hva der skjedde' natten til anderf.:cles tenkende.. Jeg til- l begynnelsen av det 19. årh. - under dettes gjennomiørelse og dag og lørdag, med en lang og debetkonto.. 9, april. hørte ikke de innvidde, men de M~n ~elv i Frankrike måtte Vol- avvikling. sterk diskusjon I den tallrike Dommen.' hard Ol """".om Han.., -.net tu do! <MUlM at s?m skulle forfølges for sin po- tlure l d~t 18..Arb. anvende hele Omslaget er allerede i anmai'sj \ forsamling. et sjokk for den tyske opinion, skl.i- telefonforbindelsen,med omverdenen l1tlske holdnmg. Men friehts- sm mektige, innflytelse for å SkamfØlelsen er stigende, og de ~ 30 kom det til ver den ~tlakl1s~usier,te Welt.. Den ble,brutt allerede 8. 4lpril kl 23 ved aagens fuhk:ommenheter, dagens~ skaff~ ~t par fr~nske familier ~t kompromitterede rotter be- -' L ~+ +~I~~_+.~"~ft~ \.1_ 1." : ~+ ervile journalister, '. ~v~et _ seg ~~~r;:~~? a~_~;~~ u::::f~_~ghe- ~~~r_~~r~~=_å!o:~:~~~t~~.;\;i~ l, I I

10 ... ""... _... _..... _ _. se, som skulle forelegges repre- IlK av Uppl,)'ISLI: lu'euser.il.u'5l4uu, sentantskapet i Norges Bonde- og det utgjør den størst. andel i mere undersøkelser ved Gesiser for tl1 mlsnandllng og arrestasjon av ~~y~~.n.....,.,.'" UU" U'h...- _ -rr "'.-g_r-- _o. li få belyst, hva der skjedde natten tll andert.:qes tenkende. Jeg til- i begynnelsen av det 19. årh. - under dettes gjennomførelse og lag. Dette møte ble holdt en fre- utenriksminister Bevins voksende dag og lørdag, med en lang og debetkonto. 9. april. hørte ikke de innvidde, men de Men selv i Frankrike måtte Vol- avvikling., som skulle forfø.1ges for sin po- t~e i d~t 18.. årh. anvende hele Omslaget er allerede i anmarsj sterk diskusjon i den tallrike Dommen er hard og kommer som Han er kommet til det resultat, at litiske holdning. Men friehts- sm mektige,innflytelse for å SkamfØlelsen er stigende, og de.forsamlins... ' et ajokk for den tyske oplnion, slu'l- telefonforbindelsen. med omverdenen a.agens fullkommenheter, dagen~ skaf~et par fra,nske faz:r:ilie;- ~t kompromitterede rotter beservile journalister. kviet seg opprelsmg av de urettferdlghe- gynner allerede å forlate det syn- '~i'~ Og lørdag kl. 4,30 kom det til ' ver den britlakl~ler~e Welt.. Den ble brutt allerede 8. Qprll kl 23 ved votering. Med 4 stemmers over- \ lange frihetsstraff kommer desto at telefontrådene ble kl~ppet over i et ikke for å trede ~ i Oslo Pr es- ter der var begått mot dem. - kende skip eller å ro seg i land vekt seiret forslaget til Enger og mere overraskende. når til Ol med belte i Syd-Falster. Ennvidere opplvser han, at den tyske ferge cmecklen_ seklubbs haller. De overtok den Denne Voltaires gigantiske kamp så godt cie kan. Thomle om at Norges Bondelag ChurehiU selv har bidr6tt til å bekos~e like etter seierstimens rus! lor rettferdighet, stod som et IY$- Det er blitt antydet fra revl-.kulle slutte opp om Nasjonal Mansteinsut,ifter tll, forsvar. burg. om kvelden teelgråferte fra. «Men den tyske rettsbevlssthet spør Erling Bjørnson. ~nde eksempel for hans etter- sjonskrevende hold, at en revifølgere i den temmelig analoge sjon av hele rettsoppgjøret bur Warnem\inde, at den ikke kunne "å nå l denne tid: Hvem ~øller Haagkonvensjonen om landkrliføring l Ferleper60nalet i Gedser gikk da nattruten på lrunn av 'maskinskacle. kamp, som i begynnelsen av det- de foretas av uhildede og utente arhundre ble ført av Clemen- forstående, idet nordmenn' ml Kan det vir~elig forbindelse med den hjem med unntakelse av en tol1mann, Patl'ioti~me sovjetrussi~e ceau og Zola i Dreufus-saken. antas å være så infisert med lukrliføring? Hvem stiller Stalin og som la seg til å sove 1 vaktstuen. Litt Siden den tid har det ikke her ridiske vrangforestillinger, skapt være sant at hans drabanter til ansvar for deres over klokken to. våknet han ved oitøy og landssvik i Europa funnet sted utskeielser av propaganda fra den såkalte ugjerninger. De som ennå idag nolder tyskere I konsentrasjonsleire 0i inn i havnen med slukkede lanterne-ro 16. november 1949, finner vi het i en' slik enorm målestokk at å dømme klart i disse forhold. og oppdaget da, at «Mecklenburg. \"p I Aftenbladet, Stavanger, for i relasjon til begrepet rettferdig- isfront, at de er ute av stand til 56 prosent av belegget på Ilebu hadde beri. tvangsarbeidsbataljoner? Straks etter ble.han overmannet a.v følgende: de tilnærmelsesvis kommer opp Jeg tror dette vil rette på seg, berl i tyiske soldater, som allerede var kom- mot det norske rettsoppgjør. selv; når nordmennene blir fullt 1f Id h.. SOVJET KAN, pa KORT TID met i land fra en motorbåt. Det akal Svar fra dr. Gustav Smedal, J eg kom ved en ti e ig et RENSE TYSKLAND FOR bli interessant å se, hva disse opplysinn på det såkalte Helserådets VESTMA'KTSTROPPER_ninger kan føre til 'Jeg er blitt gjort oppmtlrksom pa kontor på Ilebu. Her hang det en redaksjonell artikkel i Stavanger gratiske tabeller over nær sagt Sovjet-unionen er 1 stand til pl Aftenblad S. november d. A. Der Itir alt innen leiren etter at Grini kort tid å drive bort de vestallierte DET VAR ENGANG EN SLANGE det: «Dr. Gustav Smedal er en av hadde skiftet navn. okkupasjonstropper fra det euro- Under den,krigerske debatt i FN.s dem som i denne tiden løker A. sette En tabell gjaldt datoen for '1g pelske kontinent, uttalte pressesje- politiske komite om nedrustningen saken pa hodet ved A framstille landslengden av appellene - helt opp fen i informasjonsministeriet i den fant den britiske delegerte, Hedor svikere som patrioter og patrioter til 7-8-timersappellen (det var russiske sonen, Albert Norden. MeNei! på å sammenligne utenriks- som landssvikere.:' vel den som krevde menneske- Oppgavene for folkepol1tiet i den minister Visjlnski med en slange, - Hr. redaktør! Den slags framstuliv?) - og en annen gjaldt til- russiske sonen, er at det skal hvis men vel å merke en slange som ~ng lingskunst innlater jeg meg ikke pa. feller av beri-beri i leiren. det blir nødvendli, sammen med like forlokkende som en nattergal. _ r min bok «Patriotisme og Landssvik> Denne siste' interesserte meg det sosialistiske enhetsparti, å fl.l.i:- Vlsjinski var med på munterheten søker jeg tvert om A sette tingene på rvært, ti jeg hadde i juni 1945' svare ØoIltsonens republikk, sa Nor- 'som spredte seg rundt forhandling... plass. Etter frigjøringen er nemlig lest i Aftenposten en notis om en den.. bordet. Men de ferreste kjente vel mange ting blitt ltilt fullstendig pa. Mrberleir nordpå, hvor der SOlll TITO OG DE GRESKE BARN fabelen, som MeNeil refererte tll: Det hodet. btvis på tyskernes skandaløse var engang en slange som.sang uds- Man har f. ek. forfulgt lom landsog folkerettsstridige underernæ- Under verdensbolsjevismans forsøk delli.skjønt. Men den kunne ikke svikere tuiener av medborgere, som ring av fangene ble nevnt at 20 på å tiltvinge sei makten I Hellas, ble begripe at alle fuglene holdt seg på etter riktig lovfortolkning ikke har polent av belegget hadde hatt I omlag 28,000 barn ført bort av Q!)P- avstand. Liker dere ikke stemmen overtradt straffeloven, og hvis handleberi-beri. rørerne. For et år Slden vedtok FN.s min, spurte slangen. Det er ikke måte har vært diktert av patrtotiske Nå. her på Grini, - nei Ile- I generalforsamling en resolusjon, botn :.temmen vi ~ redd for, svarte stæren hensyn. Og lamtidig har man unnlatt bu - hvor alt foregikk forsvar- krevte at barna skulle sendes tilba!te lju synger like godt som nattergal:m, A. aksjonere enda flere tusener som Ug under ledelse aven erfaren tu sut hjemland. Røde Kora ble an- men hjertene våre skjelver, når Ju har,arbeldet for fienden og som klart og pliktoppfyllende direktør og modet om å se' etter at dette ble gjol't. apner munnen, for da ser vi glfttan- og tydelig har overtradt straffelovens Wlder en nidkjær patriotoverle- Men innul nå er ikke et eneste gre:>k den din. Vl liker å høre deg synge, paragraf 86. (Dette siste er sagt under ges spesielle omsorg, her måtte barn kommet tilbake, skriver det men vær så snild å syng litt lengi,lr den forutsetning at Norge har vært bert-beri-tilfellene _ om det i svenske Aftonbladet, og fortsetter: unna. i krig med Tyskland etter 10. juni det hele tatt var noen _ opptre «Samme resolusjon vedtokea ved Men det er jo pa den forutlethue symptomatisk og sporadisk åreta alste avslutnlnl av FN.-møtet ning at hele oppgjøret bygger). Er Jo lenger jeg så på tabellen, også. Og ved dette ble JugO$lavla Tegn en ny d~t hrdisse tyskerarbeidere De' tenker }'J mere måtte jeg tvile på at jeg valgt inn 1 det mektige råd. Det p.... redaktør, nar De sler at jeg U riktig. Beri-beri var ifølge ta- forholder seg nå slik, at en tredje- abonnent hver! ~~:~~;r «patrioter som lands- ~.1len nemlig en sykdom hvorav del av de bortførte barn befinner :<5 prosent av fangene led elet seg i dette land (Jugoslavia) som I desember måned har c8. Mai» Oppgjøret har ført til overgrep og første året ( ) på Ilebu. ligger i forbitret konflikt med Ko- Lått 425 selvbetalende, nye abon- til en ulikhet for loven som fullstendig Altså ble norske varetektsfan- minform, og gjør alt for å få støtte nenter. Takk til alle som har undergraver tilliten til den norske. å f... f tmakt gj' ort sin innsats. rettsstat. Det er sannheter som dette i-el l ret etter rlgjørmgen - ra ves ene. jeg har pekt pa. i min bok. Man skulle!::.ed fredstilførsler, uten alle Ved direkte henvendelse tu Bel- Vi håper at nye hundrer vil. f kt i '11 '1 d d. d tt h it lig d følge i.engs a orene, kommende dager. vente at rettsindige mennesker ville ti egg ti e gra lee uman ære an gen c. forlange at oppgjøret na. ble under- ~')re lagrene som tyskerne skul- forklarer imldlertid stedfortredende, kutet en revisjon. Men det ler dess- :e hatt på Grini av matvarer,utenriksminister Mates, at JUiosla- Husk verre ut til at store krefter blir satt ~.ge Grini-fangenes egne ut- via ikke kommer til l gl noen til- inn for A. opprettholde det 10m 1 dq r.a.gn -,forpleiningsmessig sett latelse for Røde Kors å overvllte at ved en annonse i c8. MAIa er gjort. Parolen synel i dag A. være: ~dlet nesten 3 ganger så il- de greske barns tubakere1se. At rekker De ut over hele landet. Ro om oppgjøret for enhver pris! Ce som tyskerne i krigstid med under slike forhold å vente noe Averter derfor når De har noe Edouard Herriot nevner l line Gelsk og annen bombing menneskeligt fra komlnformlande- å selge, når De søker arbeide el- erindringer, som kom ut , også r. transporter m. v. behandlet ne, er bare dåraktig, sier avisen. ler når De selv Ønsker arbeidere Dreytua-saken. Det var den falske Eu! serbiske krigsfanger, om Af- Vest~emokrat1ene har altfor lett eller funksjonærer. torræderianklagemot Dr e y fu. 10m zpostens målestokk skal legges for l InnbUde Mi at marskalk ',rlto Annon~:=en er 150 kroner omkrin&' lrhundreakiftet ryatet 4et tillnn\..... Ol b&nj mcm, utij.r DQtD... pr. korp..' Cr&Mlce 1U\t\w\: H. r r, Q t titr Svenskene er allerede begynt å bekjent med det syn, utlendinger få Øynene opp herfor, og det vil vil få på det norske rettsoppgjør Ikke vare lenge før dette retts- når de blir fullt bekjent med oppgjør vil vekke de Øvrige elt- dette og deretter felde,r sin dom ropelske folks stigende forbau- over det. For utlendinger vil det seise, når de først blir grundig nemlig være unødvendig å stukjent dermed. Vi vil derigjen- dere det norske rettsoppgjør i nom bli kompromitert som et dets detaljer. Det vil være tilfolk blottet for den mest ele- strekkellg for dem å få rede på mentære rettsfølelse, og de av de prinsipielle juridiske uhyrligoss, som vil bli sterkest kompro- heter, hvorpå det hele norske mitert, er våre jurister og blant rettsoppgjør hviler. Det vil såledisse spesielt de, som har vær t des være nok å gjøre dem befedre 10r landsvikanordningene,.l{jent med, at London-regjerinog dernest de, som har håndhe- gen i strid med folkeretten forvet disse i praksis, og blant dis- søkte å utøve lovgivende mynse igjen spesielt Riksadvokaten, rughet over territorier, hvorover men ut over alle disse de med- den etter folkeretten hadde tapt lemmer av Kongeriket Norges enhver 10vglVende myndighet,.ti.øyesterett som her har tatt le- og som den dessuten faktisk var deisen og narret de andre med avskåret adgangen til der å'" seg..l{unngjøre pa lovbefalt måte, øt.li.ettferdighet byr meg å opplyee de provlsonske anordninger den i denne' forbindelse, at følgende utrerdlget dessuten var i strid dommere anså det blotte med- med den norske grunnlov, at den lemskap i NS ikke straffbart: I~rsøkte å gl stranelover.tilbake- Alten, Fougner, Larssen og vlrkende kraft, noe som mterna Hanssen. Foruten, påtale myndig- sjonalt er alment ford~t, at daa het og dommere vil også det me- IorsØkte å stemple passlvitet som ste av den norske presse være lana.storræderi..og gjorde medkompromittert, fordi den har lem,mer av pol~tls.l{e partl~r sou. suppnmert enhver kritikk i tide dansk økonoffilsk ansvarlige for av retsoppgjøret, selv også av- partiledelsens hancilmger. L~nholdt seg lra sådan, men tvert- aon-regjermgens mange uhyrllge Imot i stor utstrekning dannet ulovllgneter er langt lra uttømt ved denne oppregnmg, men den er mer enn nok til utenfor landets grenser' å framkalle et ra marsj. Også. hos oss vil den til alutt at når man overveier denne sak cspør man seg selv hvorledes sannheten bar Kunnet gjennomtrenge de'tte vitenskapelige system av hindringer som var reiat omkring den.) Faktum er at sannheten til slutt klarte dette. Midt under den voldsomme opphissellje som da rådde i Paris, skrev Z o l a i «Le Figaro:.: «Sannheten er pa marsj og ingen ting vil mer kunne stoppe den.:' (La v6ritå est en marehe et rienne l'arr6tera plua). O,.A. ho. o.s er i da,.annheten pa. Fort.. lid, 6, maskrlk over det norske rettsoppgjørs uhyrlighet 1'1 ar dette har øvet sin virk.. ning på det norske folk i Bill helnet, og dette derigjennom blu' berriet for sine jurldlbke vrangiorestllinger, tror jeg det er så meget sundt vett i det norske iolk, at dette selv vil finne ut hva det bør gjøre uten å bli fo,: talt dette av utenforstående. OSLO, 21. desember lll~. Gu*,,, Beber. ':

11 - AVERTE4 Tungtvannsfilmen (Forts. fra side 1) - GeneralkOI18u1 P. 1I.ar&em: Når en har noe Imot noen - (Forts. fra side 2) «ljtrolig men sant» blitt oppbevart eller sendt i sjant Syv~rstad og alle i mel- u:lægeli~e ulykker, og frosne I at det er fiendskapet og hatet fomiller 1 2. opplic. tankvogner, at der aldri har fo- lomtiden offentliggjorte beret- sinn bhr glede løs og nervøse. og kulden som er den stoe fare. Landbruksdirektør O. T. Bjal'le1S skrev om boke (l. oppla.g>: rekommet slik drabelig tysk be- ninger enl;'u om høsten 47 frem.., Det er nettop k varmen som Kløften i vart folk er like.tor «Ml. jel tl. lov l..takke Dem for Derea bok «UtroU" voktning av tungtvannstranspor- kommer tl'.. ed avvikende oppga- ~ang~er, brors apet, godheten tross alle forsøk pa A gjøre seg men I&Ilb. Jeg ba.per at den vil bidra tu en remjoa av det ter, at der under okkupasjonen ver som «bidrag til historien.. ~Jærhgheten, ja kjærligheten tll forståelig for hverandre. Det er øa.ka.lte rettaioppijør, " det ku. bil rettet p' dell vente aldri har vært noe større tungt- Med slike midler kan man ikke fiender. Nu.har hundre tusen -fordi hat innstiller pa misfot.. urettferdllhet.. - vannsbeholdninger her i landet gi Tungt.yanns-filmen tilstrek- nor.dmenn gjennomgått en mer- stlelser, fordreielse av sann- Boken bestilles,for omgående levering fra «8. Mab. Pris kr. og at det ferdige tungtvann av kelig dokumentasjon og bevis- kehg kur. De ble fratatt hjem og heten, dømmesyke og hevn. - 10,- fritt tilsendt når forskuddsbetalt. Hydro straks var blitt sendt til kraft Det fremmer heller ikke fedreland, arbeid og Økonomi, Kjærlighet innstiller på for.. Tyskland som almindelig han~ forståelse og fred. Dessuten er frihet og helse, borgerlige rettig~ ståelse og samarbeid. Det er fø- F b d t f So i l O delsvare uten tysk kontroll eller det en f01flærmelse å påstå at heter og medborgerlig aktelse, lelsen som er den drivende kraft or un e or.s a ppreisning bevoktning så snart 20 kg. var ~e amerikuflske flyvere kun ved ekskludert ~v samfunnet og fros- i ~em:esket, f?rstanden er ikke R ett sko n tor et c samlet. De siste 20 kg. skulle et feiltak har bombet Rjukan set ut av kirken. Og allikevel - objektiv. LOgISk tenkning og dengang gå med ferjen, stod også da de den HYll 43 skulle smadre ez: sanner. det som ofte er sagt objektiv. forståelse er i hvert fall oppført i forsendelsespapirene, tungtvann,;;,produksjonen på Ve- g~ennom ~ldene, de største ver- meget SJelden, enkelte individer et helt.folk. o slo. Skippergaten 44III. Telefon HUSHJELP 'men var ikke medsendt og ble mork. Det kamufleres at tungt- dler kan mtet. menneske ta ifra kan,det, men ~ldri etterpå fu!\l1et på Vemork av det vannsprodfjksjonen da hadde en. En rrut;ller ikke fordi om alle Vårt folk kan ikke vente til en tyske politi og videre sendt til vært innstillet for flere måneder m~nneskehge støtter ta~ bort, forstår hverandre, det kan bli Tyskland av dette,. siden og &. t tungtvannsanlegget hvis en har fotfeste. IndlViduelt for sent. En må før strekke kan en leve sitt åndelige liv i hverandre handen, uten 6. forata, fu plass pa. trivelig øøtl&l'1dsglrd med moderne bebyggelse. Tog kontakt med livets skaper, føle så vil en etter hvert komme m og bussforbindelse med Oslo. Liten husholdn. Att. og lønnskrav seg fri i sitt indre liv, og kjenne forståelse og samarbeid. Det er til Bill. mrk. «Gjerne familiemedlem), nr. 5. sitt eget menneskeverd tiltross kjærlighet og hat, sympati og for at a1l9 l}ormale menneske- antipati som dirigerer. Kristen- F b d f f S I O lige verdier. e~ tat~ fra en.. dommen legger kjærlighet~ til O run e O r OS I a p pre I sin g Men sambdig bhr en forvisset grunn. En av de første kristne. om, at et menneskelig sa m- apostler sier psykologisk riktig: søker til.oslokontoret: fu n n kan ikke komme istand c- at deres kjærlighet må bli SEKRETÆR, herre eller dame på de~ne måten. Tross alt er det alt rikere og rikere på kunnskap STENOGRAF også l det norske folk en sterk og all skjønnsomhet, for at dere KONTORMANN ell er -DAME lengsel etter å leve som et godt må kunne dømme om de forsamfunn uten hat og uten klølt skjellige ting _~ (Filip. 1,9-11) SØknader sendes formannen, kapt. Hroar Hovdem., Kapp, Toten. i folket, ja en lengsel etter et En kommer til kort med sin ~ ekte kristent samfunn. Vårt nor- tenking, hvis en tror at en kan p t. ske samfunn er kommet ut av sjalte ut en del av personlig- a rloflsmp, - Hva ~kjcdd(' i Skotlage, og alle lider under det. -- ehten. Det er virkelig noe ve- Forts. fra side 5. Den ':lend~lige gransking etter sentlig som er cskjult for de vise la ud u Il d er k d _.fy_ skyldige gjør bare galt verre, for og forstandige~. Men Kristus har _.~~... ~~... _~...,_.. } f t gjennombryte det vitenskapelige sy- H h e. n br aper seg i det.negative åpenbart det. Det er det evige stem av hindringer som er blitt reist l vem ar ansvaret for alle IS, tedenfor å ta opp de positive liv og det store kl'ætlighetsbud. )mk: ing den. se H vmordene blant soldatene? oppgaver f9r fullt alvor. Skal en (Luk. 10, 21-28). G ta. SmedaL auge skriver i sin bok cskotsk først lete etter årsaken til ondet, Liv og samspill, kontakt, har us v i himmel, norsk jord~, at den Den tyske kommandant oveduser tungtvannsanle&'li"ones ettergivende adm.. så nytter det ikke å stemple de mere med hverandre l gj' Øe enn : største dødsårsaken innen den l tt ~... f b tø Id d l' Rettsoppgjøret er under revlsjon. kb' d. Sk ti d d rektør (Folkmann Schånnlng) e er en vellykket ak"""n ra sa o renes s e uen ~ 19 mange individer som en 1" alminnelighet tenker seg. - Dr. Gtlstav Smedal og andre gjør n~rs e dr1ga en l o an var Sabotasjeledelsen har også etter august 43 fortsatt bearbeidet tungtvannsaken som særdeles krigsviktig. Forbindelsesmannen utenfor Rjukan, sersjant Syverstad har - ifølge boken 1M1 - primo februar 44 meddelt til ma-... jor prof. Tronstad i London at : det nå skulle sendes kalilut av "hvilken tyskerne muligens ville,kunne utvinne 350. kg. tungtvann plus 50 kg. ferdig tungt. \ vann. Heller ikke denne kaliluten, ialt ea kg. ble sendt i skyldige, men se klart i øynene Isolasjo,n er drepende, kontakt er denne "revlsjon vljulkellgere enn den se vmor. ovenfor nevnte melding fra ser- livgivende. Dette er en lov både behøvde A. være. I C. Hambro uttalte i Norges på Notodden slett ikke ble bom- i biologien og i åndens verden. A f te nbi a det. storting : edet var manbet. Nei, bombingen dengang Det tunge ansvar _ Den kjente sveitsiske lege ge som gremmet seg i utlendiggjaldt Hydros fortsatte levering Paul Tournier skriver i forbin- Vi vet ikke hva Aftenbladet heten. Når det engang skal anav kve1stoff og kullsyreis til (Forts. fra side l) deise med definisjonen av liv (1 sikter ill når det skriver at retts- stilles en virkelig undersøkelse tyskerne fordi dette virket krigs- boken clægekv.nst og tro-) at oppgjøret er under revisjon. Men av forholdene, bør det også unforlengende og var særdeles Dem sin mening i dag; tror De cdet som er typisk for de leven- vi antar at bladet skriver dette del'søkes hvor mange det var av krigsviktig! Men dette skal altså da hun ville frikjenne Dem? A de vesener er deres organisasjon, rett og slett for at vi 110m arbei- nordmenn som kom over, som kamufleres.. nei, det er nok så langt fra ten- dv.s. den gjensidige samstem-.jer ror revisjon skal være stille tok sitt liv?-. Alt dette Vlser.. at n:a,nge f~r- keli~.at hun ville det. Til ori- mighet- mellom en mengde fene-,)sr tålmodii.e.. ~ Nå håper vi, at de nqr~e hold under og etter okkupasjo- entermg kan meddeles atvally mener-o cman får det inntrykk Det er en besynderlig logikk myncllgneter og ohiserer,. som nen kan og må bedø'v-mes an- Solheim var en staut og vakker at fenomene er bestemt til sam- at de som arbeider for revisjon var i Skotland under krigen, derledes hvis man vil vær~ rett- ung pike da hun ble fengslet. I virke, og at dette samspill mel- akal være de som etter bladets uoppholdelig vil redegjøre for ferdig og derved fremme folkets dag veier hun, med sin 1,63 em's lom dem virkeliggjør det som er,',ening vanskeliggjør revisjons- ovenstående. 1 L L..1 1 _... 'I... 'I,. 1"\....,..,f"to""""~ro ri "'1'11_..';1",'", '"... _"'",~..:.J... + "tt:i. 1_ Mor. el)?

12 i I S'torung 2017 ly49: edet var mant.er august. ".tel lortsatt Dea.l'UelUet pa l'lotodden slett lkke Die DOm- l biologien og i Andens verden. ~ftenbladet. ge som gremmet seg i utlendigtungtvannsaken som særdeles bet. Nei, bombingen dengang Det tunge ansvar - Den kjente sveitsiske lege heten. Når det engang skal ankrigsviktig. Forbindelsesmannen gjaldt Hydi'OS fortsatte levering (Forts. fra side 1) Paul Tournier skriver i forbin-. Vi vet ikke hva Aftenbladet stilles en virkelig undersøkelse utenfor Rjukan, sersjant Syver- av kvelstoff og kullsyreis til,. deise med definisjonen av liv (i Sl~ ~ når det skriver at retts- av forholdene, bør det også unstad har - ifølge boken 1M1 - tyskerne fordi dette virket krigs- boken elægekwlst og tro-) at oppgjøret er under revi.sjon. Men dersøkes hvor mange det var av primo februar 44 meddelt til ma- forlengende og var særdeles Dem sin mening i dag, tror De edet som er typisk for de leven- \1l antar at bladet skriver dette nordmenn som kom over lom.'.. ' jor prof. Tronstad i London at krigsviktig! Men dette skal altså da. hun ville frikjenne Dem? A de vesener er. de~es organisasjon, rett og slett for at vi øom arbei- tok sitt liv?». / ' " :; 'det nå skulle sendes kalilut av kamufleres. nei,. det er nok så langt fr~ te~- d.-y.s. den gjensidige samstem- Jer for revisjon skal være atille Nå hå vi at de norske ~, tyskerne muligens ville Alt dette viser at mange for- kelig at hun ville det. Til orl- mlghef ~om ~ mengde fena-.ul talmodijtø..~ ~..,.. "-,... ~,kunne utvinne 350. kg. tungt- hold under og eiter okkupasjo- entering kan meddeles atvally mener-o «Man får det inntrykk -Det er en besynderlig logikk mynciigneter og offiserer" som. vann plus 50 kg. ferdig tungt- nen kan og må bedø~mes an- Solheim var en staut og vakker at fenomene er bestemt til sam- at de som arbeider for revisjon var i Skot.Iand. under. krigen,. \ vann. Heller ikke denne kalilu- derledes hvis man vil være. rett- ung pike da hun ble fengslet. 1 virke, og at dette samspill mel- akal være de som ~tter bladets uopp~lld~lg vil redegjøre for \ ten, ialt ca kg. ble sendt i ferdig og derved fremme folkets dag veier hun, med sin 1,63 cm's lom d~m virkelig~jør det som er :",ening vanskeliggjør revisjons- ovens en e. \ tankvogner men i ca. 15 jernfat, moral og arbeidslyst. høyde, 37 kg, hun lider av for- ~rganlsmens hen~ikt, skaper det a.rbeidet. Vi tro~ akkurat mot- \ oppdelt etter de forskjellige I et supplement, som ble sendt følgeisesvanvidd og må tilføres hv ~om den er til forlt.. satt, at det er Aftenbladet og \ tungtvannskonsentrasjoner. Kun en uke senere skriver herr kunstig næring. Jeg har før i LIvet er skapt slik at samvir- andre som motarbeider revisjons, få fat hadde større konsentra- Schoepke følgende: «8. Mai- fortalt om hvorledes ke, samspill hører nødvendig til. kravet, som virkelig sinker og,i sjon. Flere var ikke helt fulle, Det kan tilføyes at den første hun ble mishandlet. Det er kanskje den vesentligilte gjør revisjonen «vanskeligere \ fløt derfor opp og ble berget av avtalen var blitt truffet om som- Husker De fangen som i syke- ~etingelse for liv. Det organiske :mn den behøvde A. være,. tyskerne. De fleste inneholdt kun meren 1940 og dem andre om bil, på båre, måtte fraktes like l~v,er s~ å si b~gget på det prin- «8. Mab. \. ~8 pst. tungtvann og gikk tapt høsten 1941 HØsten 41 hadde til sitt hjemsted ved Bergen, Slpp. LIvet i hjem og samfunn ordf de var fulle. Tapet for tyske vitenskapsmenn for første fulgt aven frelsesarmedame? har nok samme prinsipp~ om ~yskerne var uten betydning. - gang besiktiget bedriften på Husker De den kjekke unge det ska.l lykkes. Og om bvet i G h" ø a d fdenne kaliluten var ikke bruke- Vemork og hadde da foreslått BodØ-piken og de uendelige li- Guds rike.står de~: ede ska~ em e n B 'l e r ~ ( llig til en atomtmergibombe eller en ny tilleggsmetode til ytter- deiser hun måtte gjennomgå før være ett, hkesom VI er ett, jeg l Imaskin. Tyskerne hadde hverken ligere produksjonsøking, ved si- fengselsportene måtte åpnes lor dem, og du,i meg.-- (Joh. 17,! passende apparater eller tilstrek- den av Hydros påbegynte og vi- henne for godt? Var De redd for 20-26). Så er det Ikke engang! kelig likestrøm eller erfaren dere planlagte forbedringer og at hun også - i likhet mer fru spørsmål om vi st~kkars menne I driftspersonei til opparbeidelse utvidelser etter egne metoder. Setsaas _ skulle skadalisere De- sker v i l samarbeide og sam I av kaliluten og en slik bedrift Det ble antatt at nyanlegget for res fengsel ved å legge seg til A stemmei men det hører med i ~ kunne bli bombet. Saken var at den tyske tilleggsmetodl;m ville dø derinne? Var det så at skri- Guds p an for Guds rike. Sl I er Hydro hadde krevd og fått en koste over 1 million riksmark og kene hennes de siste dagene før det mer spørsmål om vi vil mothøy 'godtgjørelse for alle tungt- de tyske vitenskapsmenn hadde hun ble løslatt, lød over hele arbeide Guds plan for cden her 'vannsaffærer, også denne kali- da tilbudt å forsøke å få interes- fengselsområdet? Det ville vel l~ghet som Gud ga -_, det evige luten, og da ville tyske viten- sert tysk kapital. Men Hydro kanskje ~e vært så kjekt for hv. I dette lys er kløften i det skapsmenn gjerne ta denne kali-- -vi.lle selv finansiere det hele Dem om det verste hadde hendt norske folk en smålighet. Og det luten hjem for å ha noe å pusle hvis der ble omforent et nytt også med he n n e? Ja jeg bar~ er befriende A skimte Skaperens med. oppdrag med en slik pris og spør _ ' plan med livet, menneskehetens Ville man alli~evel for sikker- mengde at ikke bare alle drifts- Husker De sykepleiersken som store mål, det.udødelige Andehets skyld Ødelegge disse partier utgifter plus fortjeneste men i sitt vanvidd opptrådte som na- lige liv, Guds rike.. kunne dette ha vært gjort uten også alle utgifter for under- kendanserinne og ble puttet i Så har en det praktiske spørsfare for menneskeliv eller re- søkeiser, eksperimenter, utvi- «Patenten-, og hvorfra de andre mål om den fiendskap som be-... presalier enten mens veskene deiser og nyanlegg derved ville. fangene i dager og uker måtte står, og hva en skal gjøre nar -ennu. var i vedkommende elek- bli betalte. Dette gikk tyskerne høre hennes sinnssyke latter 0/& en har imot noen. Det forsøk trolysører eller under avtappin- med på. sang,...,. inntil det omsider lyk- som gjøres i Norge nu det er at. gen på transportfat enten ved Opprindelig var begge avtaler kedes fengselspresten å få henne den ene part forsøker å tyne utbytting med almindelig vann almindelige forretningsoppdrag. overført til sykehus? anger ut av den annen part. Det eller ved tilsøling med olje -- Først etterpå kom en formell Kan De huske fru B...:.. er særlig. fra kirkens side at hva prof. Tronstad hadde anbe- ordning som tysk «krigsordre.t (forøvrig en av undertegnedes dette f~rsøkes. Men det er ikke falt da tyskerne da det.ikke kun- fordi den tyske krigsorganisasjon gode venninner) en mor, som bare mlslykket, det er heller ne konstatere at det var sabo- ellers ikke ville tillate material- tryglet Dem om' å flytte hennes l ik~e den vei som anvises av tasje - og tyske vakter kunne forbruk, import og betaling, og unge datter bort fra sellen hvor Knstus. SpØrsmålet kan i det umulig være overalt døgnet man dengang i Tyskland også av De hadde plasert henne sammen hele ikke ~vgjøres menneske og I" o Jeg hørte lørdag 8. delember pa et slkalt clørdagska.aerb aven perlon ved navn Borten. VI har lenge vært forlkanet for den alagl remenheter I radio na.. Det hele fortonet leg lom et meiet ondsinnet or.mudllr anrrep pl. NS-folk 1 Inn- or utland, 'Pekket med Ulannheter og Ikjellord,.om ebandi~tel') o. 1. Det kan hende det er nødvendig A. lette I Ivlng Igjen det.a velkjente popaganda-apparat mot de avllørende beskyldninger lom er framkommet mot norlk rettiveien l MorgenpoIten o. a. avller de aiiite dagene. Jeg kan Imidlertid vanakeug tenke mer at denne Borten kan renva.ke. norlk rettaveien med Il. Iktttent vann. En annen.ide av uken er at Norsk Rikakl'1ngkutinr lar leg bruke til slik nederdrektig propaganda snart fem Ar etter freden brøt løl. Det er sagt øl. ofte, at radio er en ltor kulturspreder, men 'har den 1kk~ Ukere ting l by lytterne en lørdar etterm. enn slike Skyllebøtter, ma det unektelig stå dlrl1g til der l garden. Denne Borten er forøvrig en verdig tilvekst til det hylekoret vi har fra før. Det eneste er, at han kommer noe sent inn pa programmet. HBJi burde kommet hjem fra Argentina noe før, da slik esmørje:. var mer egefundenel Fressen:. for vlue kretaer her l landet rundt og forstå hva deforskjel- andre enn de som derved hadde med en pike med syfilis? Kan menneske Imellom. Det er når lige håndteringer betydde - funnet et ben å gnage på, trodde De huske at De løy fru B. rett en står i bønn for den hellige eller man kunne ha gjort dette at tungtvann kunne bli krigs- opp i ansiktet, og at De lot den Guds ans~kt at en kan ~rdne sitt eller sprengt hele jernbanevogn- viktig - inntil man i august 43 unge piken gjennemgå den tor- forhold til sine medmennesker. ladningen mens den uten tysk gikk med på å stoppe produk- tur å forbli i denne sellen like Ja, det er vel også den eneste bevoktning stod på Rjukan sta- sjonen fordi man da hadde inn- til piken bie løslatt - gjennom plass hvor en kan ordne det forsjon fra lørdag ettermiddag nat- sett at landets industrielle kapa- 8 lange måneder? holdet, så fiendskap kan bli Ul ten igjennom til søndag morgen. sitet ikke var tilstrekkelig til å Ja, jeg bar esp Ø r, og spørs- vennska~, ondskap ~an bli fo~- «Derfor,. når du bærer ditt of Sabotørene kom i forbindelse løse atomenergispørsmålet ved målene kan forfleres i det uen- andret til godhet, bitterhet til fer frem bl alteret, og der kommed folk som kjente alt dette siden av krigens Øvrige krav og delige - _ forbønn. Forholdet kan ikke ord- mer ihu at din bror har noe imot før sprengladningen ble brakt påkjenninger. øyvor Hansson. ne; uten at det først skjer noe i dig, så la ditt offer ligge der ombord. Allikevel ble en søn- Ved sabotasjesprengningen på livssentret. foran alteret å gå først bort og dagsferje med 55 mennesker om- Vemork den 27. februar 43 var Det er i sitt eg e t indre' hver forlik deg ~ed din bror, og kom bord senket uten at det var tyskerne ennu ikke kommet så dr. Otto Hahn offentlig bekref- og en må få vigslet sitt liv. Det så og bær ditt offer fram-. (Mat. krigsviktig. (28 mennesker om.., langt med atomforskingen for- tet om høsten 1945 i dengang gjelder heller ikke å få andre til 5,23).. kom. Red.) Og nu skal dette Øvrig at den midlertidige stans i her også i' landet gjengitte utta- å angre, men selv å tilgi Kri- Hvor~an.s~al Guds rike k~n:tkamufleres og fremstilles som tilførselen av tungtvann spilte lelser ved mottakelsen av årets stenheten har Jesu løsning av m~, hvis VI ikke lar Guds vilje heltedåd! noen rolle. De hadde nok tungt- Nobelpris i fysikk. problemet fiendskap: skje?... Ad 3) Forklaringen er gitt un- vann på lager i Tyskland. Enkel- TUNGTVANNS-filmen har alt- cog når dere står og ber, og Og hvis Guds vilj.e får skje på der 1) og 2). te hadde allerede dengang for- så fra starten av vært en fei1ak- dere har noe imot noen, da forlat de~e n:tåten, da vil o~så ulyk- Ad 4) Det er beskjemmend stått at man ikke kunne løse tig «dokumentasjon-. Den der- ham det, for at også deres Far i kelige fiendskap forsvume som a~ et medlem av sabotasjekomi- atomellergisaken så lenge krigen med drevne propaganda viser at himlen skal forlate dere der. \ tåke for solen. tm.d. atter mottak.aen av den varte. Dette har den tyaka pro!. ikke alt er 10m c1at akal v... overtrecielhrlt. (Marle. 11,-).. I J&aplail4 Vott Saup. --_ Fort.'ldrc Mor ,.....,.... hvis sønner begikk selvmord i Skotland under krigen bedes nedi. bill mrk: «Skyldnerne må tram- nr. 6. Vikariat i smlskole ønskes fra nyttår eller 1. februar. Bill. mrk. «Gode attester, nr. 805 Sivilingeniør zned allaldlr utdan. or pr'klll l, søk. ny merkantil-teknisk.wl. bedrift, adm. el. lign. Henv. tlf. nr , fru øyvor Hansson Middelthunsgt. 12 a, Oslo. Landspike. som kan stelle fjøl pl 5 kyr, far. plass. Søk og vi gir opplyanin,er. F'oreløblg henvi~ vi W ekap. Landsjente får plass pl gård som husmor. Ml være økonomisk og hyggelig; ml ha interesse for dyr. Gjerne' N.S. Bill. mrk. nr. 2. Bekjentskap. Finnes der en ensom kvinne som er hagebruksinteressert og har en del penger, så kom l bli dus med en NS-mann, som driver et lite frilandsgartnerl. Bill. mrk. «1950, nr. b. Husholderske søkes. Agronom, 33 år, Bom skal overta farsgården fra våren, øn.. 3ker komme i forbindelse med kjekk pike fra by eller land. Vedk. ml være arbeidsvillig, ha godt humør og en pen fremtreden. Innlagt lys og vann pa. gården. Trivelig sted i Nordfrønde1ag. Bill. mrk. nr Løssalgpris 25 Øre Opplag: 9200.