standpunkt Bli med du også! B-blad Returadresse: Arbeider samfunnets plass Oslo

Transkript

1 standpunkt B-blad Returadresse: Arbeider samfunnets plass Oslo Nei til EUs avis Nr. 1 mars årgang Opplag: Bli med du også! Den første høringen om EUs tjenestedirektiv er nå over. Den breie motstanden som høringsrunden viste fram, vil trolig føre til at vi får tid og rom til en grundig og demokratisk debatt om tjenestedirektivet. Du har nå fått en ny sjanse til å være med på å vinne kampen mot EUs tjenestedirektiv. Tjenestedirektivet side 3-7 Dagfinn Høybråten er krystallklar i EU-saka Side Torunn Kanutte Husvik: EU på helsa laus? Kvinnedagen side Ny leiar i Ungdom mot EU: Tore Syvert Haga Endepunkt Stor konferanse i Stavanger mars Side 21

2 2 standpunkt EDER Heming Olaussen leder i Nei til EU Det mytiske EU Mytene om EU er mange, og de gjentas stadig! Av EU sjøl, av EU-tilhengerne her hjemme og av ja-media. 1. Miljøprosjektet EU. Gjennom dyktig bruk av prbyråer, timing og lansering har EU fått framstille seg sjøl i ukritiske ja-medier som en organisasjon i front for miljøet. Det stemmer bare ikke: Hvorfor er europeiske miljøorganisasjoner da så kritiske til EUs klimamål og kaller dem et pr-jippo og totalt utilstrekkelige? Hvorfor vil da ikke EU-formann Angela Merkel gi opp sin motstand mot at tysk bilindustri skal bidra til klimamålene? Hvorfor forlater ikke da EU sin målsetting om verdens sterkeste økonomi innen 2010? Det betyr en enorm økonomisk vekst, som må bety frontkollisjon med miljøhensyn. Hvorfor la EU seg på rygg for kjemikalieindustrien i behandlinga av kjemikaliedirektivet Reach og får på pukkelen av de europeiske miljøorganisasjonene? Hvorfor etablerer EU et totalt utilstrekkelig klimakvotesystem som til og med ja-folk her hjemme er oppgitt over? 2. Romatraktaten 50 år. Er det noe å feire egentlig? I EU-kampen i 1994 var Romatraktaten kjent som markedsliberalismens bibel med sine fire «friheter». Hvordan kan det ha seg at så mange sosialdemokrater nå vil feire det uhindrete markedet? EU vil bruke 2007 til å spre og befeste myter om seg sjøl. Synd for dem at folket har så liten tro på prosjektet. Euro-skepsisen er grunnfestet blant EUs innbyggere, og en rekke EU-land står utenfor pengeunionen, til dels etter folkeavstemninger. Grunnloven er forkastet, også av folket. EU er et kaosprosjekt, men i 2007 skal alle skåle i champagne og sende ballonger til værs. 3. Er Norge medlem uten stemmerett? EØS-avtalen omfatter det indre marked, er dynamisk og overlater mye politikk til EU-domstolene. Det er ikke bra. Men utenom EØS har altså enhver norsk regjering så mye sjølstyre de ønsker når det gjelder blant annet utenrikspolitikk, forsvarspolitikk, sikkerhetspolitikk, finanspolitikk, fiskeripolitikk og landbrukspolitikk. Utenlandssjefen i Norsk Folkehjelp, Liv Tørres, sa det omtrent sånn på et UD-seminar: «Det er en stor fordel å representere Norge i nødhjelpsaksjoner. Det borger for uavhengighet. Mange organisasjoner og til og med myndigheter i EU-land kanaliserer heller nødhjelp gjennom oss enn gjennom EU-apparatet, for da vet de at hjelpen kommer fram». Svein Mollekleiv, tidligere generalsekretær i Norges Røde Kors, sa på det samme seminaret: «Mitt inntrykk er at EU primært er ute etter å vise fram flagget sitt i internasjonale nødhjelpsaksjoner, mens norske myndigheter er mer tilbakeholdne, mer ute etter resultater for de som trenger hjelpen.» Og dette skal vi gi avkall på? Tjener fattige mennesker i nød på at Norge blir innlemmet i EU? 4. Mytene om EØS. Myten om at EØS er det eneste alternativet til EU-medlemskap er hardnakket og snevrer inn rommet for en åpen, demokratisk debatt om hva som tjener norske interesser best. Hva med en vanlig handelsavtale? Som ikke plutselig omfatter ting de sa den aldri skulle gjøre (alkoholpolitikk, hjemfall, spilleautomater, sosialpolitikk, helsetjenester). Som ikke skaper angst og uro i det norske politiske miljøet hver gang noen sier «veto». Det er på tide å slå hull på myter. Den første er myten om at reservasjonsretten i EØS «egentlig aldri var ment til bruk». Bruk den mot tjenestedirektivet! Redaktør: Heming Olaussen Post- og besøksadresse: Arbeidersamfunnets plass 1, 0181 Oslo E-post: standpunkt@neitileu.no Kontakt oss: Redaksjonssekretær: Sindre Humberset Layout: Eivind Formoe Redaksjon: Heming Olaussen, Sindre Humberset, Maria Lyngstad, Jo Stein Moen, Hege Lothe og Dag Seierstad Korrektur: Kjell Arnestad og Jan Terje Kristiansen Opplag: Trykk: Nr1 Trykk Tips oss! Et tips til Standpunkt vil glede mange lesere. Har du funnet på noe lurt? Skjer det noe spennende på neifronten der du bor? Har du noe på hjertet? Standpunkt er interessert i reportasjer og leserbrev. Ta kontakt med Sindre Humberset på sindre.humberset@neitileu.no

3 standpunkt 3 KOMMENTAR Dag Seierstad varamedlem til styret i Nei til EU På vei ned sklibrettet Deler av norsk arbeidsliv er på grunn av økt arbeidsinnvandring på vei ned et sklibrett mot svakere standarder for lønn og arbeidsvilkår. Det dokumenterer FAFO i rapporten «Grenseløst arbeidsliv?» som ble lagt fram i november. Rapporten har som mål å finne ut hvordan og hvorfor norske virksomheter har endra «arbeidskraftstrategiene» sine etter at EU ble utvida. Det bildet som tegnes, er bygd på hva bedriftsledere svarer. Hvis de ansatte også hadde blitt spurt, både de østfra og de her hjemmefra, ville antakelig en del av svara om lønn, arbeidsvilkår og offentlig kontroll ha vært langt krassere. Da EU ble utvida med ti nye medlemsland i mai 2004, innførte Norge en overgangsordning som kan vare inntil mai Overgangsreglene sier at arbeidstakere fra øst i EU skal ha den lønna som er vanlig for norske ansatte i samme jobb. Slik er teorien. Men i praksis er det ikke slik. FAFO-rapporten viser at over 40 prosent av de bedriftene som ansetter arbeidsfolk fra de nye EU-statene, sier at det har gitt dem reduserte lønnskostnader. Siden overgangsreglene må avvikles innen 2009, er det gode grunner for at rapporten stiller spørsmålet: Hva skjer når overgangsordningen faller vekk og det ikke lenger kan stilles krav om «norsk lønn»? Fordi overgangsordningen tross alt forutsetter at arbeidsinnvandrere skal ha samme lønn som norske ansatte hvis de ansettes i en norsk bedrift, er det likevel fristende å satse på «tjenesteytere» (utstasjonerte og utleide arbeidstakere og enmannsbedrifter/kontraktører) i stedet. Utstasjonering innebærer at et utenlandsk selskap tar med seg egne ansatte for å utføre et oppdrag i Norge. I industrien og i byggebransjen er det, ifølge FAFO, i dag langt flere arbeidsinnvandrere på tjenesteoppdrag enn det er ansatte arbeidsinnvandrere. Allmenngjøring av avtaler Utstasjonerte arbeidstakere har krav på «norsk lønn» bare hvis tariffavtalen er allmenngjort. Det gjelder i dag bare innen bygg og anlegg i Oslofjord-området og på en del større anlegg langs kysten. Men i praksis får de langt fra «norsk lønn» sjøl der hvor avtalen er allmenngjort fordi kontrollen er så svak og fordi det er så vanskelig å dokumentere at lønna er lavere enn den skulle ha vært. (s ) Allmenngjøring forutsetter at det fins en tariffavtale. I privat sektor dekker tariffavtaler bare 55 prosent av arbeidstakerne. Avtaledekningen er særlig lav i de delene av arbeidslivet der mange innvandrere jobber. En av konklusjonene i rapporten er da også: «Det er derfor en risiko for at det kan vokse fram lavlønnssegmenter i utsatte deler av arbeidslivet der lønnsdannelsen ikke er avtaleregulert. Det gjelder blant annet jordbruksarbeid, deler av hotell- og restaurantbransjen, reingjøringsbransjen og enkelte deler av byggenæringen.» FAFO-rapporten slår fast at også stadig flere industribedrifter henter inn arbeidsfolk østfra som utstasjonerte «tjenesteytere» i stedet for å ansette dem. Det skjer ofte i full forståelse med den lokale fagforeningen. Den godtar å ta inn utstasjonerte arbeidstakere østfra på lav lønn for å hindre at bedriften flagges ut eller legges ned. Det er et faresignal når norsk fagbevegelse på denne måten splittes i forhold til det som har vært grunnlaget for all fagorganisering: at arbeidstakere på norske arbeidsplasser i minst mulig grad skal konkurrere mot hverandre når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår. Av de bedriftene som tar inn utstasjonerte arbeidstakere, er det 65 prosent som bekrefter at det gir dem lavere lønnskostnader. (s. 93) Problemer å kontrollere Rapporten fastslår at det er «store problemer når det gjelder kontroll og håndheving av allmenngjøringsvedtakene». Nesten halvparten av bedriftene som bruker utstasjonering, stiller ikke krav om lønns- og arbeidsvilkår for ansatte Bare fakta, fakta, fakta. Dag Seierstad overbeviste representanter for fagbevegelsen, parti og organisasjoner om at konsekvensen av tjenestedirektivet vil bli sosial dumping på møte i Førde 14. februar. Foto: Hege Lothe hos underentreprenører eller utleiefirma. (s. 81) «Sjansen for at brudd på forskriften blir oppdaget, er svært liten, og sjansen for påfølgende sanksjoner er enda mindre,» står det i FAFO-rapporten. Bare hver fjerde «allmenngjorte» bedrift mener at myndighetene håndhever bestemmelsene, og bare hver åttende bedrift har opplevd inspeksjon fra Arbeidstilsynet. Rapporten fastslår at kortvarig tjenestemobilitet «har blitt den dominerende formen for arbeidsmobilitet» i sentrale deler av arbeidslivet. «Erfaring fra mange europeiske land viser at nettopp denne typen flyktig tjenestemobilitet er den vanskeligste å kontrollere, og dermed er den mobilitetsformen som er mest utsatt for lavlønnskonkurranse, omgåelse av lov og avtaleverk og unndragelse av skatt og avgifter.» (s. 123) Det er i dette sosiale terrenget tjenestedirektivet skal slippes løs hvis det ikke stoppes av en kraftig faglig mobilisering. Dette direktivet vil gjøre det enklere å yte «tjenester» i Norge fra selskap etablert i land med lavere lønnsnivå, svakere standarder i arbeidslivet, svakere fagbevegelse og svakere utbygd offentlig tilsyn med forhold i arbeidslivet. Det er urovekkende fordi deler av norsk arbeidsliv alt er på et sklibrett mot svakere standarder. Tjenestedirektivet skal øke konkurransen om å yte tjenester i Norge. Det er meningen med direktivet. Det kunne vi ha tålt hvis norsk arbeidsliv ikke var på noe slikt sklibrett dersom arbeidstakerne var effektivt organisert også i det vi for lengst kaller «utsatte» deler av norsk arbeidsliv, hotell og restaurant, biltransport, reingjøring og de mange andre tjenestejobbene som skal utsettes for heftigere utenlandsk konkurranse. Men vi er for lengst på sklibrettet. Det erkjenner også FAFO-rapporten når den spør: «Hva vil skje i de (voksende) delene av arbeidsmarkedet hvor organisasjons- og avtaledekningen er lav og synkende?» Artikkelen har også stått på trykk i Klassekampen 78,5 milliardar smørbrød Hanne Dahl i JuniBevægelsen. Hanne Dahl, leiar i den danske EU-kritiske organisasjonen JuniBevægelsen, lurer på om EU har tenkt å invitere til selskap. Kven har bruk for å ha nok smør liggande til å smøre 78,5 milliardar smørbrød berre i tilfelle uventa gjestar skulle dukke opp, spør ho i ein kommentar. Ingen, skulle ein tru. Men faktisk er svaret: Det har vi i EU. Kor uforståeleg det måtte vere. Trass i generell folkeleg motstand mot store delar av EUs landbrukspolitikk bognar EUs overskotslager på nytt. Hanne Dahl foreslår at dei 78,5 milliardar smørbrøda kan skyljast ned med 100 millionar liter mjølk som EU også har på lager. Har ein meir lyst på te med sukker skulle det også gå bra. Lagra er fylte med tonn sukker som skulle rekke til 445 milliardar koppar te, etter JuniBevægelsens utrekning. Av Sindre Humberset Kavalkaden om tenestedirektivet Nærings- og handelsdepartementet fekk inn nærare hundre høyringssvar om tenestedirektivet. Når avisa gjekk i trykken hadde vi ikkje oversikt over kva som står i høyringssvara. Men vi veit at mange av dei kravde ein meir demokratisk og grundig prosess, og at mange også går inn for bruk av reservasjonsretten. Vi har samla inn nokre av dei mange reaksjonane mot tenestedirektivet og presenterer eit lite utdrag i dette nummeret under vignetten «Sagt om tenestedirektivet» som du finn på mange sider.

4 4 standpunkt NYHETER En demokratibevegelse har reist seg! Heming Olaussen mener regjeringen må lyte når det organiserte Norge krever en skikkeig behandling av tjenestedirektivet. Bedre tid il behandlingen vil gi svar på spørsmål som i ag er i det blå. Uansett hva folk, organisasjoner, instanser og fagforbund mener om EU, EØS eller for den saks skyld tjenestedirektivet så har Nærings- og handelsdepartementets høringsopplegg for tjenestedirektivet født en bred demokratibevegelse for kravet om at dette direktivet skal behandles åpent, omfattende, bredt og demokratisk, sier Heming Olaussen, leder i Nei til EU. Det hadde nok ikke Dag Terje Andersen tenkt seg da han overrumplet alle ved sitt forsøk på hastebehandling av direktivet ved å sende ut høringsbrevet tre dager før jul, og med ni ukers høringsfrist, legger han til, Han er likevel uroet over at det vil være et nytt udemokratisk overgrep om regjeringen velger å overse kravene som er kommet inn, og kjører på for en raskest mulig beslutning om å si ja til direktivet. Bred støtte Heming Olaussen mener at det bør være verdt å lytte når sindige organisasjoner som Kommunenes Sentralforbund (KS), Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS), Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (UNIO), Nord-Trøndelag KrF og Trondheim Arbeiderparti krever konsekvensutredning og at Norge tar seg god tid. Når Handel og Kontor krever veto, er det fordi deres medlemmer er direkte truet av direktivets konsekvenser. Når en rekke LO-forbund krever å få vite om det kan bli ført en effektiv kamp mot sosial dumping med dette direktivet i hånd, har de krav på svar. Når forbrukerorganisasjoner mener direktivet vil svekke forbrukervernet, er det Andersen som må motbevise dette. Når KS- Europa hevder at EU-kommisjonen i lys av direktivet planlegger å åpne sosiale tjenester i offentlig sektor for tvungen konkurranse, må den AP-ledete regjeringa lytte, påpeker Heming Olaussen. Demokratisk behandling Når dette skrives er ennå ikke høringsfristen gått ut, og LO har heller ikke avholdt sitt representantskapsmøte 27. februar Jeg kjenner ikke resultatene av noen av disse prosessene. Det jeg kan si, er at det har vært en voldsom oppmuntring å oppleve alle de tillitsvalgte som har underskrevet oppropet om en demokratisk behandling, å lese alle de uttalelsene som har strømmet inn som krever kunnskap og åpenhet, sier Olaussen. Han tolker dette som en unison støtte til SV og Senterpartiets standpunkt i regjeringen. De krever at regjeringen må bruke god tid, få konsekvensene for det norske samfunns- og arbeidslivet på bordet, og se på erfaringer våre naboland nå vil få med direktivet og dets avleggere. Tid til å få svar Heming Olaussen mener en lengre prosess vil gi tid til å få avklart mange uavklarte spørsmål. Han ramser opp noen av spørsmålene: Hva med Vaxholm-dommen og Viking Line-dommen i EU-domstolen til sommeren? Hva med kommende direktiv om sosiale tjenester og helsetjenester? Hvordan vil opprinnelseslandsprinsippet bli håndtert i praksis? Hva med nasjonal arbeidsrett i forhold til EU-retten? Hvordan vil hurtigskrankene virke? Alt dette og mer til kan norske myndigheter og alle vi andre erfare mens regjeringen og Stortinget tar seg god tid i en åpen prosess, i tråd med de nye prinsippene fra Europameldingen som ble behandlet i Stortinget for kort tid tilbake, sier Olaussen. Nei til EU og den nye demokratibevegelsen kan ikke leve med at nettopp dette direktivet skal hurtigbehandles uten reell debatt. Vi krever at våre ledere har rak rygg i forsvaret for en demokratisk prosess og ikke innfrir Finn Gustavsens treffende karakteristikk av en viss type politikere: «Folk som er så tykkhudet at de kan stå oppreist uten ryggrad,» avslutter Heming Olaussen. Nei til EUs kampanjesekretær Cathrine Amundsen og leder Heming Olaussen er to av de mange som bruker det meste av sin tid på kampen Du har fått fire postkort Kampanjesekretær Cathrine Amundsen jobber heltid mot tjenestedirektivet. Her gjør hun opp status for Nei til EUs arbeid få dager før høringsfristen gikk ut. Med dette Standpunkt følger det fire postkort om tjenestedirektivet. Vi håper du leser dem og gir dem videre til en nabo eller bekjent. Nei til EU har vunnet store seire før ved å spre politisk kunnskap blant folk. Det skal vi også gjøre om tjenestedirektivet, så bruk postkortgaven for hva den er verdt! I hele folkebevegelsen Nei til EU pågår det nå utstrakt og målrettet kampanjearbeid mot norsk innføring av EUs tjenestedirektiv. Det er aksjoner og møter i hele landet, det distribueres kampanjemateriell, skrives leserinnlegg og gis hjelp til å forme innholdet i politiske uttalelser. Lokal- og fylkeslag jobber godt, og Nei til EU har gjort seg bemerket på flere plasser. Krav til Stoltenberg Nei til EU i Hordaland utførte en særdeles vellykket aksjon da statsminister Jens Stoltenberg besøkte fylket. I sammen med lokale politiske allierte i Ungdom mot EU, Attac, Sosialistisk Ungdom, Senterungdommen og Hordaland AUF møtte de opp med paroler og plakater ved inngangen til studenthuset Det Akademiske Kvarter i Bergen. Aktivistene overrakte et krav om en grundig og demokratisk behandling av tjenestedirektivet. Stoltenberg var på vei til et folkemøte og fikk overrakt kravbrevet og Nei til EUs årbok «Aktiv europapolitikk?». Statsministeren var ifølge rapportene i godt humør og lovet en grundig behandling. Det skal vi minne han på i ukene som kommer. Det er nemlig nå det første og kanskje avgjørende slaget om tjenestedirektivet står. Derfor er det så viktig

5 standpunkt 5 NYHETER Sagt om tjenestedirektivet Nei til lovfestet sosial dumping Årsmøtet i Sør-Trøndelag Arbeiderparti tok i mars i fjor stilling for bruk av reservasjonsretten om nødvendig. «Ennå er ikke den endelige utformingen av direktivet klart. Det som imidlertid er klart, er at Arbeiderpartiet aldri kan godta sosial dumping i lovs form. Vi må benytte oss av reservasjonsretten dersom dette direktivet får en utforming som vi ikke kan stå inne for. For Sør-Trøndelag Arbeiderparti blir det helt feil dersom det skal overlates til EU-domstolen å avgjøre standarden på en av velferdsstatens bærebjelker,» heter det i uttalelsen. Trondheim Ap vil ha utsetting «Trondheim Arbeider-parti ber Regjeringen behandle tjenestedirektivet på en grundigere måte enn det nå er lagt opp til. Det beste ville være å utsette den endelige behandlingen inntil en ser hvordan det implementeres i våre nordiske naboland og hvilke faktiske virkninger direktivet får,» heter det i en enstemmig uttalelse fra årsmøtet i Trondheim Arbeiderparti. mot tjenestedirektivet. Den breie motstanden mot direktivet gir dem sterkere tro på at vi vil vinne kampen. Foto: Eivind Formoe Veto mot EUs tjenestedirektiv AUFs landsmøte i oktober 2006 er kritiske til uklarhetene i tjenestedirektivet. «I siste instans vil det bli EUdomstolen som vil avgjøre om en tjeneste skal godkjennes i alle land og ikke ved demokratiske prosesser i hvert enkelt medlemsland. Tjenestedirektivet vil flytte makt fra folkevalgte organ til EU-domstolen, og dette er en utvikling AUF er sterkt imot. Et inkluderende arbeidsliv som man kan leve av og med er grunnlaget for vårt velferdssamfunn, derfor står AUF side om side med Fagbevegelsen imot dette direktivet fordi det vil føre til sosial dumping. Direktivet er et direkte angrep på arbeidstakernes rettigheter som arbeiderbevegelsen har kjempet frem gjennom mange år. I saken om tjenestedirektivet er det ikke tvil om at norske interesser er truet, og AUF krever derfor at regjeringen legger ned veto mot tjenestedirektivet,» heter det i uttalelsen fra landsmøtet. at grasrota i Nei til EU sørger for å bruke sine kontakter i politiske miljøer og fagbevegelse til å få fram vedtak som synliggjør motstanden mot tjenestedirektivet. Møter lokalt Det rapporteres om flere vellykkete samarrangement rundt omkring i landet. Nord-Trøndelag Nei til EU var tidlig ute og arrangerte allerede før jul en svært godt besøkt halvdagskonferanse i sammen med LO i Namsos. I Sør-Trøndelag var det duket for duell mellom Fafo og De Facto 26. februar, og arrangørene var Nei til EU og LO i Trondheim. Sogn og Fjordane Nei til EU arrangerte i midten av februar et møte om tjenestedirektivet for inviterte representanter for fagbevegelsen, partier og organisasjoner. Rapportene sier at Dag Seierstad holdt en utmerket innledning og at det møtte representanter for Utdanningsforbundet, Fagforbundet, FO, El&It, LO Førde og omland, LO Ytre Sogn, Senterpartiet, SV, RV, Bondelaget, Småbrukarlaget og AUF. Noen steder i landet har kontakten med fagbevegelsen vært god fra før, mens andre steder er alliansene uttrykk for et svært positivt nybrottsarbeid i kjølevannet av Nei til EUs tjenestedirektivkampanje. Høringssvar På sentralt plan er det nedsatt et eget tjenestedirektivutvalg bestående av den beste kompetansen i organisasjonen. Nei til EUs høringsuttalelse ble sendt nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen før 22. februar. Nei til EUs høringsuttalelse krever at alle uklarheter ved direktivet blir utredet. Uttalelsen påpeker at regjeringen selv må bringe klarhet i om norsk arbeidsrett vil gjelde ved innføring av direktivet og om regjeringens tiltaksplan mot sosial dumping fortsatt vil være gjennomførbar. Nei til EUs kvinneutvalg har begynt å arbeide med konsekvensene et slikt direktiv kan få på sikt for helsesektoren. Det er etablert et solid samarbeid med avgjørende fagpolitiske miljøer. På landskonferansen i mars er LO i Stavanger og Omegn medarrangør under deler av konferansen. Nei til EUs sentrale ledelse har deltatt, og vil fortsette å delta, som foredragsholdere og debattanter på arrangement mot tjenestedirektivet rundt omkring i landet. Det jobbes i det hele tatt godt i alle ledd i organisasjonen. De fire postkortene egner seg ypperlig til utdeling på punktmarkeringer og på bane, buss, tog eller ferje. I tillegg finnes det en flott sekssiders løpeseddel med informasjon om tjenestedirektivet. Alt tilgjengelig materiell kan bestilles hos Nei til EU. Det er utarbeidet to arbeidsnotater av høyesterettsadvokat Håkon Helle og førsteamanuensis Peter Ørebech, om henholdsvis: «Tjenestedirektivet og fagbevegelsen» og «Tjenestedirektivet 2006 sammenlignet med 2004-utkastet og domstolsskapt EU-rett». Begge disse arbeidsnotatene finnes i Nei til EUs kunnskapsbank på og i tillegg finnes det mer informasjon på kampanjesidene under samme adresse. Til lykke med arbeidet i Nei til EUs tjenestedirektivkampanje! Av Cathrine Amundsen Ta kontakt Har du spørsmål eller innspill til kampanjen mot tjenestedirektivet? Ta kontakt med Cathrine Amundsen på Telefon E-post cathrine. amundsen@neitileu.no Krf: EØS-avtalen tåler norsk veto Kristelig Folkepartileder Dagfinn Høybråten avviser at et veto mot tjenestedirektivet vil sette hele EØS-avtalen i fare. Reservasjonsretten skal være reell. Den er der for å brukes, men ikke i tid og utide. Alle FO: Bruk reservasjonsretten FO mener EUs tjenestedirektiv utgjør en trussel mot det verdigrunnlaget som den norske velferdsstaten og norsk arbeidervernlovgivning bygger på. Derfor ber vi LO anmode regjeringen om å bruke reservasjonsretten for å hindre at tjenestedirektivet blir til norsk lov, sier Randi Reese, forbundsleder i Fellesorganisasjonen (FO). Vi ser heller ingen grunn til et slik hastverk som det er lagt opp til i behandlingen av denne saken. Et minstekrav er at det gjennomføres en grundig konsekvensutredning, sier Reese. Dersom EUs tjenestedirektiv blir norsk lov, er det svært andre utveier må være prøvd først, og man må vurdere de politiske konsekvensene, sier Dagfinn Høybråten til Dagsavisen. Krf avventer en konsekvensutredning fra regjeringen før partiet vil ta stilling til om veto er aktuelt mot tjenestedirektivet. uklart for FO hvilke konsekvenser direktivet kan få for velferdsordningene og for de ansattes lønns- og arbeidsforhold. Tjenestedirektivets uklarheter er omfattende, også når det gjelder sosiale tjenester. Hvilke konsekvenser direktivet får oversatt til norske forhold stiller flere spørsmål enn det gir svar. En klargjøring vil måtte skje av jurister, byråkrater og EU-domstolen fordi de folkevalgtes innflytelse er svak. Det er ikke betryggende. Tjenestedirektivets formål er å øke konkurransen om å yte tjenester, også offentlige tjenester, på tvers av landegrensene i EU- og EØS-området. Dette er arbeidskraftintensive områder og knallhard konkurranse vil gå utover arbeidstakernes lønn og arbeidsforhold.

6 6 standpunkt NYHETER Tjenestedirektivet en ny norsk Om EUs tjenestedirektiv innføres i Norge, vil det innebære at det innføres en ny grunnlov for næringslivet i landet, sier høyesterettsadvokat Håkon Helle til Standpunkt. Av Martin Austad akershus@neitileu.no Til forskjell fra Grunnloven fra 1814 vil norske myndigheter ikke ha noen mulighet til å endre eller fjerne noen del av loven. Den myndigheten vil fullt og helt ligge hos EU-kommisjonen og ikke minst i EF-domstolen, sier Håkon Helle. Når han beskriver direktivet som en grunnlov, er det blant annet fordi det vil overstyre all annen lovgivning innenfor sitt virkeområde. Direktivet vil ha en ubestridelig forrang når det kommer i konflikt med annen lovgivning. Etter Helles oppfatning er dette den mest dramatiske virkningen av å innføre EUs tjenestedirektiv. Håkon Helle, som er en av landets fremste arbeidsrettsjurister, har på oppdrag fra Nei til EU utarbeidet en rapport som i hovedsak tar for seg virkningene tjenestedirektivet vil ha for fagbevegelsen. Ikke desto mindre påpeker Helle at det blir for snevert å se på virkningen for fagbevegelsen alene, selv om disse virkningene kan bli dramatiske nok. Håkon Helle Hva blir følgene? Definisjonen av tjenester slik den brukes i direktivet er så omfattende at direktivet etter all sannsynlighet vil gripe inn i alle deler av norsk næringsliv. Det er også med på å berettige bruken av ordet grunnlov. I Norge er de fleste vant til å knytte begrepet tjenester til alle former for servicevirksomhet, som hårklipp, vindusvask, maling og tapetsering, med andre ord det som ikke er industri, fiske eller jord- og skogbruk. I EU-sammenheng, forklarer Helle, defineres tjenesteyting derimot som all økonomisk virksomhet som ikke er varehandel, flytting av kapital eller arbeid i et ansettelsesforhold, og det blir noe helt annet. Ta for eksempel byggeindustrien som vi er vant til å tenke på nettopp som industri. Den hører inn under tjenestesektoren i EU. Hvilke følger får dette? For det første får det den følgen at det blir fritt fram i byggebransjen for utenlandske firmaer som benytter billig, østeuropeisk arbeidskraft. På samme måte kan vi se for oss at også annen industrivirksomhet blir satt bort til firmaer som utfører arbeidet som en tjeneste, under vern av bestemmelsene i tjenestedirektivet. Det er heller ingenting i veien for at en som eier en jordbrukseiendom kan kjøpe tjenestene til et firma som tar seg av såing og innhøsting. Ingen vei tilbake Det som virkelig er dramatisk, er at dersom vi innfører tjenestedirektivet, legger vi all makt på dette området i hendene på EU-kommisjonen og ikke minst EF-domstolen, sier Helle. Vi blir henvist til å følge de vedtak som fattes av kommisjonen og de domsavsigelsene som kommer fra domstolen, uten å ha noen form for retrettmulighet, med mindre vi sier opp EØS-avtalen. EF-domstolen avgjør tolkingen av EUs direktiv og regelverk. Det innebærer en betydelig overføring av makt til EF-domstolen, når det er doms Undergraver demokratiet Denne bekymringen deles fullt ut av Peter Ørebech som også har utarbeidet en rapport om tjenestedirektivet, på oppdrag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig folkeparti og Nei til EU. Peter Ørebech, som til daglig er førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, har i første rekke foretatt en sammenlikning mellom tjenestedirektivet slik det ble vedtatt i 2006 og utkastet til direktiv fra 2004, samt EU-rett som følger av EF-domstolens domsavsigelser. EF-domstolen har langt på vei overtatt rollen som lovgiver, eller i det minste som lovutvikler i EU, sier Ørebech. Det er åpenbart at det representerer et demokratisk problem at EU i stor grad nå styres gjennom domstolen og ikke gjennom organer som består av folkevalgte eller representanter for landenes regjeringer. Når EU-landene ikke kommer til enighet, justerer de ned presisjonsnivået i de ulike tekstene, slik at det blir mulig for ethvert medlemsland å tolke teksten i den retning de ønsker. Det samme gjør seg gjeldende overfor sterke pressgrupper, slik som fagbevegelsen under behandlingen av tjenestedirektivet og direktivet bærer i høyeste grad preg av det. Det innebærer en betydelig overføring av makt til EFdomstolen, når det er domstolen som får avgjøre hvordan de enkelte tekstene skal forstås. Det gjør ikke saken bedre at dette sannsynligvis er en utvikling som er ønsket og villet av både EU-kommisjonen og domstolen selv. Null vern mot privatisering Ørebech legger også fram flere eksempler som viser at domstolen konsekvent lar hensynet til de fire frihetene og det underliggende rettsgrunnlaget i EUtraktaten få fortrinn når disse på en eller annen måte kan sies å være truet av nasjonal lovgivning og praksis. Det får også betydning for debatten om hvorvidt tjenestedirektivet kan innebære at offentlige tjenester må privatiseres. Ørebech viser imidlertid til at det er EU-traktatens regler, slik de har utviklet seg de siste tiårene, som leder til liberalisering og privatisering av offentlige tjenester. Følgelig er spørsmålet ikke om direktivet fører håkon helle: Det som virkelig er dramatisk, er at dersom vi innfører tjenestedirektivet, legger vi all makt på dette området i hendene på EU-kommisjonen og ikke minst EF-domstolen til privatisering, men snarere om direktivet gir noe vern mot et påtrykk for privatisering. Utkastet fra 2004 ga et slikt vern, ved at det ble slått fast direktivet ikke gjaldt «forsyningspligtydelser af ikke økonomisk interesse, men alene tjenesteydelser af almindelig økonomisk interesse». Begrepet «forsyningspligt ydelser» er ensbetydende med det vi vanligvis omtaler som lovpålagte oppgaver, det vil si helsevesen, eldreomsorg, undervisning og så videre. I forslaget fra 2004 er det overlatt til medlemsstatene selv å avgjøre hva som skal defineres som «forsyningspligt ydelser». Avgjørelsen av hva som er innholdet i begrepet forsyningspliktytelser bestemmes ikke lengre av vedkommende medlemsstat, slik det uttrykkelig var sagt i 2004, men faller inn under EF-domstolen, konkluderer Peter Ørebech. I lys av det som tidligere er nevnt om domstolens praksis, er det ingen grunn til optimisme for de som ønsker å unngå privatisering av offentlige tjenester.

7 standpunkt 7 NYHETER grunnlov tolen som får avgjøre hvordan de enkelte tekstene skal forstås, sier Peter Ørebech. Gap og svelg Selv om tjenestedirektivet ikke i seg selv fører til økt fare for privatisering, er det likevel en sammenheng. Siden EØS-traktaten ble inngått i 1992 har EUretten vært gjenstand for enorme endringer, både gjennom politiske vedtak og ikke minst ved de mange hundre rettsavgjørelsene som har falt. Så langt er det bare en begrenset del som har fått betydning for EØS-området, og vi har derfor vært beskyttet mot en del av de liberaliseringsframstøtene EU har foretatt. Ved en eventuell innføring av tjenestedirektivet vil vi få servert samtlige lovendringer og rettsavgjørelser i en eneste, stor munnfull. Dette er en side ved innføringen av direktivet som har vært lite omtalt, men som jeg anser for å være noe av det mest bekymringsfulle ved hele spørsmålet, sier Peter Ørebech. Vi skal rett og slett underkaste oss flere hundretalls dommer, uten å foreta noen som helst vurdering av de enkelte domsslutningene og hvilken Peter Ørebech Tjenestedirektivet 2006 sammenlignet med 2004-utkastet og domstolsskapt EU-rett Nei til EU arbeidsnotat nr. 2/2007 Februar 2007 Peter Ørebech betydning de får for det norske samfunnet. Forbedring til det verre Det var særlig innføringen av det såkalt opprinnelseslandsprinsippet som vakte storm, særlig i europeisk fagbevegelse, da det første utkastet til direktivet ble lagt fram i 2004, også kjent som Bolkestein-utkastet. Den samme fagbevegelsen har innkassert det som en seier at dette prinsippet er fjernet i det nåværende direktivet og erstattet av en rett for enhver tjenesteyter til å yte tjenester i andre medlemsstater enn der han er etablert. Det spørs om det er særlig grunn til jubel. Professor Finn Arnesen skriver i sin utredning for Nærings- Foto: EU og handelsdepartementet at «det kan virke som om endringen er av mer kosmetisk enn praktisk betydning» (Arnesen 2006, s. 2). Håkon Helle går atskillig lenger og får støtte av Peter Ørebech. De er samstemte i at den løsningen som er valgt nå, er langt dårligere enn den løsningen som fulgte av opprinnelseslandsprinsippet fordi det nå ikke er adgang til å foreta selvstendig regulering for verken vertslandet eller opprinnelseslandet. Det vedtatte direktivet forbyr alle inngrep som ikke kan begrunnes i de svært få hensyn som er listet opp i selve direktivet. Når det gjelder kontrollmulighetene, inneholder direktivet et forbud mot å stille slike krav som i praksis er nødvendige for å føre kontroll med tjenesteyter i vertslandet, avslutter Håkon Helle. Konsekvensen er ytterligere overføring av makt fra den enkelte stat til EU-kommisjonen og EF-domstolen som skal overvåke praktiseringen av direktivet. Sagt om tjenestedirektivet Tjenestedirektivet og konsekvenser for KS-medlemmer Krf-nei til EU-direktiv Nord-Trøndelag Krf vil si nei til EUs tjenestedirektiv. Årsmøtet vedtok uttalelsen «Norge må si nei til EUs tjenestedirektiv». Forslaget vil gjøre det enda vanskeligere å avsløre uakseptable arbeidsforhold, het det. Vedtak i sentralstyret i KS 14. februar «KS skal i det videre arbeidet med EU/EØSspørsmålet arbeide for at ikke nye områder som ligger innenfor den kommunale sjølråderetten blir innsnevret av EU/ EØS-regelverk. KS legger blant annet følgende prinsipper til grunn: At det skal være opp til den lokale myndighet å velge organiseringen av regionale og kommunale tjenester. At offentlige tjenester, som er noe annet enn en vanlig handelsvare og som har en samfunnsmessig funksjon, ikke må defineres som tjenester av økonomisk interesse og derav også holdes utenfor Traktatens konkurranseregler,» er noen av prinsippene KS legger til grunn. Bruk god tid leder i Dagsavisen Fagforbundet Lillehammer Trondheimskonferansen Ungdom i Rogaland: Stopp tjenestedirektivet Det hevdes i uttalelsen at mange sentrale spørsmål ikke er avklart i forslaget, og at Norge kan si nei. Vi kan ikke vedta en lov som vil undergrave rettighetene i arbeidslivet, og skape et mer usolidarisk Europa. Derfor må vi stoppe tjenestedirektivet, uttalte Krf-årsmøtet. «Vi har for vår del aldri lagt skjul på at vi frykter at tjenestedirektivet kan få uheldige konsekvenser for arbeidstakerne. Selv om det endelige direktivet ble vesentlig bedre enn EU-kommisjonens ultraliberalistiske forslag, er det fortsatt uklart om konsekvensen av direktivet vil bli svekking av faglige rettigheter og sosial dumping. Trolig vil vi ikke få svar på om frykten er ubegrunnet før uklare sider ved direktivet blir brakt inn for EF-domstolen. Det haster ikke å ta stilling til tjenestedirektivet. Konsekvensene bør utredes grundig.» «Formålet med tjenestedirektivet er å øke konkurransen i arbeidslivet. Det vil også øke omfanget av sosial dumping, fordi arbeidsmarkedet omfatter 28 land med enorme forskjeller i lønns- og arbeidsvilkår, regelverk og fagorganisering. Tjenestedirektivet vil føre til at utenlandske tjenesteytere særlig vil rykke inn i de delene av arbeidslivet der det ikke fins tariffavtaler. Det vil øke faren for sosial dumping. Fagforbundet Lillehammer avd 59 krever derfor at regjeringen bruker reservasjonsretten mot dette direktivet.» Trondheimskonferansen i regi av LO i Trondheim januar 2006 samlet 505 tillitsvalgte fra hele landet. «EU-landene har ikke noe valg, de må innføre direktivet. Norge kan bruke sin reservasjonsrett. Et minstekrav er at det gjennomføres en grundig konsekvensvurdering og at det gis god tid til den offentlige debatt. Alle som er i tvil om konsekvensene, må derfor kreve veto tatt i bruk. Her er det føre var-prinsippet som gjelder,» heter det i uttalelsen fra konferansen. Rogaland Ungdom mot EU, AUF i Rogaland, Rogaland Sosialistisk Ungdom, Rogaland LO Ungdom og Senterungdommen i Rogaland har gått sammen om en uttalelse om EUs tjenestedirektiv. «Det mye omstridte «opprinnelseslandsprinsippet» er borte i teksten, et prinsipp som skulle sørge for at utenlandske firmaer skulle slippe å forholde seg til gjeldende lønns- og arbeidsvilkår i det landet de opererte. Men til tross for at ordet er fjernet fra teksten, er realiteten fremdeles den samme. Det er spesielt alvorlig at direktivet vil undergrave den norske lærlingordningen. Dette vil medføre enda vanskeligere vilkår for ungdom som ønsker lærlingplass i Norge. Hovedgrunnen til dette er at direktivet ikke tillater norske myndigheter å pålegge utenlandske tjenesteleverandører å ta inn lærlinger. egjeringen må bruke reservasjonsretten vi har i EØS-avtalen for å beskytte norske interesser.»

8 8 standpunkt NYHETER U skaper framleis dårleg Pinglete, skuffande og lite samordna. Det seier leiaren i Natur og Ungdom, Bård Lahn, om EU sine klimamål. Av Marianne Granheim Trøyflat marianne.gt@gmail.com 10. januar i år kom EU-kommisjonen med nye klimamålsetjingar. CO2-utslepp skulle kuttast i stort monn, og ei rekkje konkrete tiltak vart skissert. Dette gav ja-sida her heime vatn på mølla og blod på tann. Utspela har vore mange, og miljø er flagga som det nye store ja-argumentet. Men ikkje alle er samde i den analysen. Miljøorganisasjonar over heile Europa er skuffa, og Natur og Ungdom meiner EU sine klimamål er pinglete. EU sine klimamålsetjingar var skuffande, seier Bård Lahn. Dei har gått inn for 20 prosent kutt i høve til 1990-nivå, men burde ha gått inn for minst 30 prosent. Det er naudsynt å halvere dei globale CO2-utsleppa innan 2050, og rike land må ta hovudtyngda av ansvaret. EU-kommisjonen har sjølv slått fast at 30 prosent reduksjon innan 2020 er naudsynt for å unngå ein temperaturauke større enn t0 grader, men dei vil altså ikkje følgje opp eigne rapportar. Går for sakte Men uansett viser vel dette at EU er på rett veg, sidan målsetjinga som ligg til grunn i dag er langt lågare. Og som samla blokk kan dei kanskje leggje press på miljøsyndarar som USA og Kina? EU er på rett veg, men det går ikkje raskt nok. FN har etterlyst ein tyngre aktør som kan ta internasjonalt leiarskap mot global oppvarming. Men EU klarar ikkje å fylle den rolla. Der er stor usemje internt, og dei manglar handlekraft. Tyskland har uttrykt at dei kan kutte 40 prosent, dersom EU samla går inn for 30 prosent. Andre land, særleg i Aust-Europa, har vore meir restriktive. I tillegg er industriog lobbyinteressene sterke. Både bil- og kôlkraftindustrien er pådrivarar for at fossilt bård lahn: Eg meiner at neipartia har eit særleg ansvar. I ei så viktig sak som dette, må handlefridomen nyttast brensel framleis skal vera ei viktig energikjelde. Miljøtiltak krev god samordning, og det er noko EU slit med, seier Lahn. Framlegga frå Kommisjonen går no vidare til Europaparlamentet og Ministerrådet. Lahn meiner det er sannsynleg at det vil koma endringar i løpet av den prosessen. Både Tyskland, Storbritannia og Sverige har uttrykt at dei ønskjer ein meir offensiv miljøpolitikk. Danmark har også sagt at måla er pinleg låge. Vonleg vil desse landa jobbe for ei heving av målsetjingane. Det er eit desperat behov for føregangsland, og rike land bør vera dei første til å kutte. Utnytte handlefridomen Korleis meiner du Noreg skal utnytte handlefridomen sin utanfor unionen? I klimaforhandlingane i Montreal i fjor, pressa den norske miljøvernministeren hardt på for klare tidsfristar. EU gjekk ikkje med på det. Den sjølvstendige røysta blir brukt, og det er bra. Men vi treng også handling. Skal vi ha truverde i dei internasjonale forhandlingane, er vi også nøydde til å vise at vi sjølve er viljuge til å setja i gang tiltak. Det går på opplagte tiltak som å satse meir på kollektivtrafikk, utvikle biodrivstoff og å flytte meir godstransport frå bil over til bane. Det er også fullt mogleg å kutte i utsleppa frå oljeindustrien. Dei gasskraftverka som blir brukt der i dag, kan bytast ut med elektrisk energi frå bølgje- eller vindkraftverk. I tillegg må politikarane slutte å leggje EU til grunn når dei utviklar ny politikk. Det er ein tendens til at EU sine mål blir framheva som noko å strekkje seg etter. Men EU sin politikk er for dårleg. Krev resultat av neipartia Leiaren i Natur og Ungdom understrekar at argumentet om nasjonal handlefridom må underbyggjast. Dersom folk aldri ser nokon reell skilnad på det Noreg gjer, og det Den europeiske unionen går inn for, kan det verte vanskeleg å godta argumentet. Eg meiner at neipartia har eit særleg ansvar. Når EU no leverer dårleg på klimafeltet, har Noreg eit godt høve til å gå føre og vise verdien av å stå utanfor unionen. I ei så viktig sak som dette, må handlefridomen nyttast. Bård Lahn, leiar i Natur og Ungdom, meiner at handlefridomen utanfor EU må brukast til å gå føre EU i kampen mot klimaendringane. Dersom Klimaendringane er menneskeskapte FNs klimapanel (IPCC) har aldri vore sikrare på at klimaendringane først og fremst skuldast menneskeskapte utslepp av klimagassar. FNs klimapanel består av 2500 leiande klimaforskarar frå over 130 land. Klimaendringane vi ser i dag er resultatet av stadig veksande utslepp av klimagassar. Sjansane for å unngå ei global temperaturauke på meir enn to grader vil vere avhengig av når og kor store dei globale utsleppsreduksjonane vert. Dei industrialiserte landa må redusere utsleppa av klimagassar med 30 prosent innan 2020, samanlikna med 1990-nivå for å unngå at temperaturen aukar meir enn to grader. EU-kommisjonen foreslår eit mål om reduksjon på berre 20 prosent. EUs miljøvernministrar stadfesta målet på 20 prosent på møte 20. februar, men det var heller ikkje enkelt. Finland, Polen og Ungarn motarbeidde målet. Sverige og Danmark ville ha 30 prosent reduksjon, men resten av landa støtta 20 prosent-målet. EUs råd vil vedta målsetjingane på toppmøtet i Brussel mars. Den norske regjeringa har ikkje offentleggjort eigne målsetjingar, men statsminister Jens Stoltenberg har sagt at «jeg lover at Norge skal påta seg minst like store forpliktelser for det globale miljøet som EU. [...] Norge skal få en svært ambisiøs klimapolitikk med minst like store forpliktelser for det globale miljøet som det EU-kommisjonen har foreslått». (Aftenposten ) Kjelder: SFT, CICERO Senter for klimaforskning og FoE Europe.

9 standpunkt 9 NYHETER Sagt om tjenestedirektivet klima Frykter sosial dumping LO i Larvik og Lardal frykter at et nytt EU-direktiv vil føre til sosial dumping. Raymond Marthinsen og Lene-Britt Johannessen forlanger demokratisk behandling av EUs tjenestedirektiv. Som tillitsvalgte og medlemmer i LO krever vi at regjeringen tar seg tid til å gjennomføre grundige konsekvensanalyser av EUs tjenestedirektiv om hvilke følger det får for norsk lovverk, sier Marthinsen og Johannessen. I tillegg til lavere lønn må utenlandske arbeidere også jobbe under langt dårligere sikkerhet enn nordmenn. Krever demokratisk behandling «Avsløringene rundt den sosiale dumping i Norge viser at vi allerede har lovløse tilstander innenfor flere bransjer. Utenlandsk arbeidskraft kan være utstyrt med inntil fire «arbeidskontrakter». En som de faktisk går på, en som de er pålagt å vise hvis inspeksjon, en kontrakt med utleiefirmaet i hjemlandet, og en kon- Fylkesårsmøtet til Senterpartiet i Sogn og Fjordane krev konsekvensanalyse av direktivet og ein brei høyringsrunde. «På grunn av den korte høyringsfristen, trakt med mafialignende organisasjoner. Ut fra et slikt perspektiv bør det derfor være et folkekrav at EUs tjenestedirektiv underlegges en demokratisk behandling,» skriver Jørund Hassel i LO Stat. Sogn og Fjordane SP : Bruk vetoretten Sør-Trøndelag SP vil ha veto direktivet sin ordlyd og moglege konsekvensar av direktivet slik vi i dag kjenner det, krev Senterpartiet i Sogn og Fjordane at Regjeringa gjer bruk av reservasjonsretten i EØS-avtala,» heiter det i fråsegna. «EUs tjenestedirektiv griper inn i de norske offentlige samfunnstjenestene på mange grunnleggende måter, og for å avdekke hva dette betyr for det norske samfunn krever vi at det blir gjennomført en konsekvensutredning. Uten konsekvensutredning og tid til en grundig offentlig debatt, må Senterpartiet stå på sitt krav om at Norge må benytte sin reservasjonsrett, heter det i en årsmøteuttalelse. Transport vil ha konsekvensanalyse det ikkje skjer, vil argumentet om handlefridom miste verdi. Opprop mot kvotesystem I kjølvatnet av EU sine varsla CO2-kutt, har det vorte laga eit opprop mot dagens kvotesystem. Oppropet er eit initiativ frå Naturvernforbundet og er underteikna av mellom andre Nei til EU, WWF og Fagforbundet. Europabevegelsen har også skrive under. Dokumentet peikar på at korkje Noreg eller EU har kvotesystem som fungerer godt nok. Det viser seg at CO2- kvotene som blir delt ut, er større enn dei reelle utsleppa, og at dei attpåtil har vore gratis. Det vert hevda at dette er svært lite effektivt og ikkje gir industrien motivasjon til å utvikle miljøvenleg teknologi. Oppropet ber om at dersom EU sitt kvotesystem ikkje fører til reelle utsleppsreduksjonar, må det verte lagt på hylla. Anders Haug Larsen, klimarådgjevar i Naturvernforbundet, meiner det er på tide at norske styresmakter tek meir aktive grep. Anders Haug Larsen Dersom regjeringa skal oppfylle målet i Soria Moriafråsegna om å gjenreise Noreg som miljønasjon, må vi utforme vår eigen, ambisiøse politikk. I dag er inntrykket at vi diltar etter andre land i klimasamanheng, kommenterer han. Foto: Eivind Formoe Nei til EU mot EUs system På grunn av EØS-avtalen kan Noreg verte omfatta av EU sitt kvotesystem. Ei fråsegn frå Nei til EU sitt landsmøte i november i fjor slår fast at Noreg ikkje bør verte del av dette systemet. Kvotesystemet har til no ikkje medført reelle reduksjonar, og kostnadene har vorte plassert hos forbrukarane i staden for produsentane. Fråsegna fokuserer på nasjonale kvoter og peikar på at eit velfungerande nasjonalt system kanskje kan erstatte den CO2-avgifta vi har i dag. Ifølgje fråsegna må hovudprinsippet vera at ureinaren skal betale. Rådet i Nei til EU vedtok også på sitt møte februar, at det må stillast høge krav til regjeringa på dette feltet. Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet må vise at det både er ønskjeleg og mogleg å redusere utsleppa meir enn det EU går inn for. Noreg skal vera eit føregangsland. Tidligere har forbundsstyret i Norsk Transportarbeiderforbund vedtatt et ønske om at LO må få regjeringen til å gjennomføre en bred analyse av Postkom for veto Landsstyret i Postkom (Norsk Post- og kommunikasjonsforbund) med medlemmer uttalte seg for veto i I vårt høringssvar viser vi til at vårt eneste offisielle vedtak er veto. Men vi mener LO må bruke kreftene på å få bruke bedre tid og grundigere konsekvensene før Norge tar standpunkt til om vetoretten skal brukes. I tillegg går Transportarbeiderforbundet inn for at Norge skal bruke reservasjonsretten dersom analysen viser at tjenestedirektivet vil føre til økt sosial dumping. utredning av konsekvensene, sier forbundsleder Odd Christian Øverland til Nationen. Nå har forbundsstyret konkludert med at vi med den tida som er stilt til rådighet, ikke klarer å ta forsvarlig stilling til dette, forteller han. Vil utsette tjenestedirektivet Forbundsstyret i Hotell- og restaurantarbeiderforbundet (HRAF) krever at behandlingen av EUs tjenestedirektiv bør utsettes. Forbundet kritiserer regjeringens arbeid i forkant av høringen. HRAF ønsker en konsekvensutredning hvor tiltak mot sosial dumping utredes opp mot de regler direktivet setter. «HRAF er svært opptatt av at lovgivningen mot sosial dumping i Norge må styrkes, og at den må ligge til grunn og være en forutsetning for å implementere direktivet. Regjeringen må da forsikre seg om at lover og tiltak kan opprettholdes etter en eventuell implementering av direktivet,» heter det i uttalelsen.

10 10 standpunkt Hjemfall eneste som NYHETER Foran EFTA-domstolens behandling av hjemfallsretten gir olje- og energiminister Odd Roger Enoksen klar beskjed: Vi skal vinne denne saken. Av Morten Harper Alternative løsninger hvis EFTA-domstolen skulle slå fast at hjemfallsretten er i strid med EØS-avtalen vil Odd Roger Enoksen (SP) ikke diskutere. Nei, jeg vil ikke spekulere i det. Jeg kan ikke se at det finnes noe annet system som er like bra, og vil ikke gi inntrykk av at vi sitter med reserveløsninger, sier olje- og energiministeren. Og slår fast: Hjemfall er den løsningen vi vil ha, og vi skal vinne denne saken. Både EFTA-partner Island og EUmedlem Polen har levert EFTA-domstolen erklæringer til støtte for Norges sak. EU-kommisjonen har også, ifølge Aftenposten, gitt en erklæring som støtter Norges tolkning av EØSavtalen. Denne erklæringen er ikke offentlig. Erklæringene skal ha betydning for domstolens vurderinger. Støtten viser at offentlig eierskap er et hensyn med stor legitimitet, påpeker Enoksen. Dom før sommeren Overvåkingsorganet ESA mener hjemfallsordningen forskjellsbehandler private og offentlige aktører i strid med EØS-avtalen. Norges holdning er at hjemfall og eierskap ikke hører inn under EØS-avtalen. ESA stevnet derfor Norge for EFTA-domstolen. De muntlige høringene åpnes i midten av mars. Dom i saken er ventet før sommerferien. Hvorfor er det så viktig for regjeringen å beholde hjemfallsretten? Konsesjonslovgivningen sørger for sterkt offentlig eierskap i norsk kraftforvaltning. Jeg er overbevist om at bortfall eller vesentlige endringer av hjemfallsordningen vil føre til store endringer i eierstrukturen, med flere private og utenlandske interesser. Spesielt i et vannkraftsystem, med store verdier og svært lang tidshorisont, er det viktig å beholde det offentlige eierskapet, forklarer Enoksen. Inntektstapet kan til en viss grad hentes inn gjennom skatteordninger. Dette er mer et ideologisk valg. Naturressursene er forvaltet av fellesskapet gjennom hjemfallsordningen i snart hundre år. Offentlig eierskap sikrer bedre styringsmuligheter. Betyr det at dere nå legger opp til en mer aktiv styring av energimarkedet? Kommune og stat kan som eier gjøre valg både i bruk av inntekter og styring av kraftuttaket. Dette er opp til den enkelte kommune. Utbyttet som tas ut, blir brukt lokalt, til å drive skoler og annen offentlig virksomhet. Jeg føler at dette perspektivet blir litt borte i debatten om strømprisene. Prisgitt EØS? Ifølge ESA må hjemfallsordningen enten avskaffes eller endres, slik at den også gjelder offentlig eide kraftverk. Det vil føre til et press på kommuner og fylkeskommuner om å selge kraftverkene, fordi salgsverdien vil synke etter hvert som hjemfallstidspunktet nærmer seg. Enoksen rister på hodet når vi spør om ESA har en politisk agenda når de fortolker EØS-avtalens konkurranseregler. Vi er uenig med ESA i tolkningen av EØS-avtalen, men det blir å dra tingene altfor langt å si at de har noen politisk agenda utover det å håndheve EØS-reglene. Men som sagt; vi mener deres forståelse av avtalen er feil. Hvordan føles det for en statsråd å være avhengig av ESA og EFTA-domstolens vurderinger? Som senterpartist er det vel ikke akkurat uventet at dette er en situasjon jeg liker svært dårlig, humrer olje- og energiministeren. Det er et tankekors at vi har en EØS-avtale som gjør at vi blir prisgitt et organ vi ikke har innflytelse på i en sak som har så stor politisk og økonomisk betydning. Hjemfallsordningen EFTA-domstolen åpner i mars den muntlige høringen av hjemfallssaken. Dom faller før sommeren. Overvåkingsorganet ESA har stevnet Norge for domstolen fordi man mener hjemfallsordningen diskriminerer mellom private og offentlige aktører, og derfor er i strid med EØS-avtalen. Da Stortinget godkjente EØS-avtalen i 1992 ble det lagt til grunn at hjemfallsretten ikke ble berørt av EØS. Etter reglene om hjemfall overtas alle kraftverk i privat eie vederlagsfritt av staten etter 60 år. Disse reglene gjelder ikke offentlig eide kraftverk. Selger derimot kommunen, fylkeskommunen eller staten over 1/3 av aksjene eller andelene i et kraftselskap til private eller utenlandske eiere, kan staten kreve hjemfall etter 60 år regnet fra opprinnelig konsesjonstidspunkt. Hjemlet i lov om erverv av vannfall m.v Nitti prosent av kraftverkene i Norge er i dag offentlig eid. Ingen kommentar. Jeg vil ikke gi inntrykk av at vi sitter med reserveløsninger, sier olje- og energiminister agt om tjenestedirektivet Faglig opprop NTL: Klart krav om veto YS: Vil ha utredning «Som tillitsvalgte og medlemmer av LO, YS eller UNIO, kreverer vi at regjeringa tar seg tid til å gjennomføre grundige konsekvensanalyser av EUs tjenestedirektiv med påfølgende breie og demokratiske diskusjoner. Tjenestedirektivet er første prøvestein på denne nye åpenheten. Regjeringa har snublet i starten, men har fremdeles sjanse til å rette opp situasjonen. Undertegnede som støtter oppropet krever omfattende konsekvensanalyser av tjenestedirektivets ulike sider og breie, offentlige diskusjoner før regjeringa fatter vedtak. Bare slik kan regjeringa oppfylle sine egne løfter fra Soria Moria og fra Stortingsmelding 23 (Europameldingen) som ble behandlet i Stortinget før jul,» heter det i det faglige oppropet. Les oppropet på «NTL krever at regjeringen benytter seg av reservasjonsretten i EØS-avtalen for å hindre at Norge må implementere tjenestedirektivet. NTL mener derfor det er viktig å utrede direktivets konsekvenser for kampen mot sosial dumping, herunder nye tiltak mot sosial dumping,» heter det i uttalelsen fra Tjenestemannslaget. YS mener at EUs tjenestedirektiv er kraftig forbedret i løpet av de tre årene som er gått siden førsteutgaven så dagens lys. Likevel må vi forsikre oss om at direktivet ikke medfører alvorlige negative konsekvenser for alle som jobber i Norge. Først etter at vi har kartlagt dette, bør Norge ta stilling til hvilken skjebne direktivet skal få. Partene i arbeidslivet må ta del i dette utredningsarbeidet, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim. YS ønsker at direktivet bidrar til sosial og økonomisk utjevning i og mellom medlemslandene. Men YS finner teksten så pass uklar på enkelte sentrale områder at det er vanskelig å slutte seg til direktivet umiddelbart, fastslår Kvalheim.

11 standpunkt 11 NYHETER duger Reklameforbud brudd på EØS Det norske forbudet mot alkoholreklame bryter med konkurransereglene i EØS-avtalen, ifølge en ny dom i Oslo tingrett. Bladet Vinforum får medhold i at spesialmagasiner kan reklamere for alkoholholdige varer. Staten har anket dommen. Av Morten Harper morten.harper@neitileu.no Saken gjelder bladet Vinforum ved utgiveren Pedicel, som i 2003 trykte flere annonser for vin for å få prøvd forbudet mot alkoholreklame i forhold til spesialtidsskrifter. Den norske alkoholloven har et generelt reklameforbud. Markedsrådet fastslo i fjor at annonsene var ulovlig, og at reklameforbudet ikke var i strid med EØS-avtalens konkurranseregler fordi det var begrunnet i hensynet til folkehelsen. I forbindelse med denne behandlingen ble det hentet inn en avgjørelse fra EFTAdomstolen, som konkluderte med at reklame for vin og hetvin uansett faller utenfor EØS-avtalens område. Saken gjelder derfor nå reklame for brennevin, vermut, øl og visse typer rusbrus. Oslo tingrett gir i sin dom fra oktober Pedicel fullt medhold. Tingretten konkluderer med at «et reklameforbud som omfatter spesialtidsskrifter for mat og drikke, ikke er et effektivt eller egnet virkemiddel for gjennomføring av lovens underliggende formål idet tiltaket ikke har målbar betydning for totalforbruket, og det kan lages særregler for slike tidsskrifter uten å oppheve alkohollovens bestemmelser om forbud mot reklame.» Nødvendig forbud Helse- og omsorgsdeparementet anker saken, da de oppfatter dommen som feil Slik reklame kan bli vanlig også i norske magasiner. og ønsker at gjeldende lovverk skal gjelde også i framtida. Tingretten har etter departementets syn tolket EØS-avtalen galt. Saken forventes å komme opp i Borgarting lagmannsrett en gang i I behandlingen for tingretten la man vekt på at det er bred politisk enighet om at reklameforbudet, som ble innført i 1975, er et nødvendig og hensiktsmessig alkoholpolitisk virkemiddel. Reklameforbudet er legitimt begrunnet i hensynet til folkehelsen, egnet til å oppnå dette formålet, og nødvendig, heter det i departementets anførsler. Og videre: Forbudet er en viktig og integrert del av en restriktiv og konsistent nasjonal alkoholpolitikk, som har bidratt til Ingeborg Rossow at Norge er et av de landene i den vestlige verden som relativt sett har lavest konsum og minst skadevirkninger. Forskningsleder Ingeborg Rossow ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) er ikke like skråsikker på effekten av reklameforbudet, men mener det er fornuftig å beholde som et av flere virkemidler. Effektene av restriksjoner på markedsføringen er ikke like godt kartlagt som virkningene av en del andre begrensende tiltak. Men det foreligger indikasjoner på at slike restriksjoner kan ha effekt, og et frislipp for alkoholreklame er ikke ønskelig. Odd Roger Enoksen. Foto: Eivind Formoe Sagt om tjenestedirektivet Utdanningsforbundet vil ha veto Utdanningsforbundet tok i november til orde for bruk av vetoretten. «EUs tjenestedirektiv tar sikte på å øke konkurransen i tjenestesektoren på tvers av landegrensene i EU og EØS-området. Direktivet kan bety et dramatisk angrep på sosiale velferdsordninger og anstendige arbeidsforhold. I det foreliggende forslaget fra Kommisjonen er det fortsatt uklart hvilke konsekvenser direktivet vil få på en rekke områder. [...] Utdanningsforbundet ønsker ikke at det vedtas et tjenestedirektiv vi ikke kjenner det endelige innholdet i og konsekvensene av. Dersom Kommisjonens nåværende forslag blir stående, ber vi regjeringen bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen,» heter det i uttalelsen. Unio: Uavklart om sosial dumping Regjeringen har ikke gjort jobben sin og utført grunnlagsarbeidet vi forventet før høringen om tjenestedirektivet. For Unio er det for tidlig å ta stilling til direktivets konsekvenser for norsk lov, sier Unio-leder Anders Folkestad. Unio er opptatt av forholdene i arbeidslivet generelt, og vi har en stor uro for at tjenestedirektivet kan åpne for sosial dumping, sier Folkestad. El & IT vil ha reservasjon Forbundsstyret i EL & IT-forbundet har vedtatt at reservasjonsretten bør brukes hvis ikke sterke krav om kamp mot sosial dumping blir innfridd. Vi går i første omgang inn for at konsekvensutredningen regjeringen har lovet, må gjennomføres før vi tar stilling. Får vi ikke gjennomslag for det, bør vi gå inn for å bruke reservasjonsretten. Det viktige for oss er kampen mot sosial dumping, sier Jan Olav Andersen, som leder EL & ITs forhandlingsavdeling, til Nationen. «Fristen for høringen har vært omstridt. Det er en utbredt oppfatning i vår organisasjon om at denne fristen er satt av vikarierende årsaker. Dette er meget uheldig,» heter det i en uttalelse.

12 12 standpunkt NYHETER Sagt om tjenestedirektivet ttac: Stopp jenestedirektivet ttac Norge tok i 2006 initiaiv til nettkampanjen www. topptjenestedirektivet.no. ålet er å få regjeringen til å vvise EUs tjenestedirektiv. Der gjøres fakta, bakgrunnsinformasjon og argumenter mot direktivet tilgjengelig for ktivister over hele landet. Direktivet er usolidarisk g vil medføre økt sosial duming. Det er en lovtekst der ltfor mange sentrale punkter nnå ikke er avklart, sier nesteder i Attac Norge, Maria S. alberg. Norge skal ikke innføe EUs tjenestedirektiv, sier alberg. Bli med og stopp tjeestedirektivet Skriv under u også! V: Øker faren for osial dumping Regjeringserklæingen slår fast t regjeringen vil otarbeide et tjenestedirekiv som fører til sosial duming, og at reservasjonsreten i EØS-avtalen vil vurderes rukt hvis særlig viktige norke interesser trues av rettskter som planlegges innlemet i EØS-avtalen. SVs landstyre mener tjenestedirektiet slik det nå ser ut, vil øke faen for sosial dumping og true iktige norske interesser,» heer det i en uttalelse vedtatt v SVs landsstyre 19. februar 006. «Forslaget til tjenestediektiv øker faren for sosial umping nettopp fordi euroeisk arbeidsliv alt er så malraktert av sosial dumping». ike skeptiske til jenestedirektivet enterpartiets andsstyre fastholer sin skepsis til jenestedirektivet en uttalelse fra ovember i fjor. «Regjeringen ar arbeidet aktivt for å påvire tjenestedirektivet, spesielt or å unngå at direktivet medører sosial dumping, redusere standarder for helse, miljø, ikkerhet og lokaldemokrati. lere forhold Norge, og tidliere også EU-parlamentet, ba m at ble fjernet fra direktiet, er fortsatt med. Informajonen om konsekvensene ved irektivet har ikke redusert enterpartiets skepsis. Regjeingen må i sitt videre arbeid ed saken foreta grundige onsekvensutredninger og sire en bred, åpen debatt,» heer det i uttalelsen. Jubileum uten jubel? Den europeiske union fyller femti år i Det nye VETT-heftet Europeiske stemmer er en kritisk vaksine mot EUs selvskryt i jubileumsåret. Av Morten Harper morten.harper@neitileu.no Tyskland overtok EU-formannskapet 1. januar etter Finland. Mange forventer at Angela Merkel og EUs tyske formannskap skal dra unionen ut av beslutningsvegringen og uenighetene på sentrale politikkområder, ikke minst når det gjelder grunnlovstraktaten. Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier har da også lovet å gi EU tilbake selvtilliten i forbindelse med unionens femtiårsjubileum. Formannskapets arbeidsprogram har fått tittelen «Europe succeeding together,» og hevder ubeskjedent at «en vurdering av de siste 50 årene avslører en enestående suksesshistorie». Dermed er vel nivået satt for jubileets selvrefleksjon. På selve femtiårsjubileet for Roma-traktaten 25. mars 2007 skal medlemslandene signere den såkalte Berlin-erklæringen, som skal oppsummere EUs ver- EUs kommisjonspresident José Manuel Barroso og Tysklands kansler Angela Merkel ønsker begge å dra grunnlovsprosessen på beina igjen. Foto: EU dier og grunnsyn. Forhandlingene om Berlin-erklæringen er en prøveklut på utsiktene for en avtale om grunnlovstraktaten. Ifølge Tysklands EU-ambassadør Wilhelm Schönfelder kan det bli enighet om en ny traktat allerede i løpet av Det er ett år raskere enn tidsplanen fra EUs toppmøte i fjor sommer, hvor man la opp til en løsning under det franske formannskapet høsten Så langt har Angela Merkel holdt fast på dette som formannskapets offisielle framdriftsplan. Ny vår for grunnloven EU trenger imidlertid en traktat med nye representasjonsregler før valget til EU-parlamentet i juni 2009, og den nye kommisjonen skal tiltre i november samme år. Per i dag er det 785 medlemmer i EU-parlamentet, etter at Bulgaria og Romania har fått sine representanter. Nice-traktaten setter en øvre grense på 732. EU-kommisjonen har i dag ett medlem fra hvert land. Nå 27, men det gjelder bare fram til november Ifølge Nice-traktaten skal det være færre kommissærer enn medlemsland, men traktaten avklarer ikke antallet. Den avviste grunnlovstraktaten sa at antallet skulle være to tredjedeler av antallet medlemsland. For at landene skal ha tid til å ratifisere traktaten innen 2009, må den være klar allerede til nyttår, påpeker Schönfelder overfor ukeavisen European Voice ( desember 2006). For å få fortgang vil den tyske toppdiplomaten flytte prosessen ut av Brussel-apparatet og over til direkte forhandlinger mellom landenes hovedsteder. Det vil i så fall bety at både EU-kommisjonen og EU-parlamentet settes på sidelinjen. Frankrike har heller ikke akkurat jublet over utspillet.

13 standpunkt 13 NYHETER Nytt VETT: EU-debatt med åpen mikrofon Heftet samler nesten tjue artikler skrevet av sentrale politikere, akademikere, fagforeningsfolk og journalister fra en rekke europeiske land i og utenfor EU. De fleste artiklene har et kritisk fokus på EU, og det er særlig viet mye plass til en åpen debatt om hvorvidt og eventuelt hvordan EU kan endres til et mer demokratisk samarbeid. Andre artikler har et bredere perspektiv på situasjonen i Europa, med vekt på økonomisk og sosial utvikling, personvern, demokrati og internasjonalt samarbeid. Debatten om EUs grunnlovstraktat står sentralt i heftet, og innleggene gir et ver- difullt bakteppe for den gjenopplivingen av traktatprosessen som EUs tyske formannskap drar i gang denne våren. Blant bidragsyterne er EU-parlamentarikerne Kartika Liotard (representant fra Nederland) og André Brie (Tyskland), samt EU-kommisjonens president José Manuel Barroso. Heftet avsluttes med innlegg fra to av Norges EFTA-kolleger, Sveits og Island. Tidligere finansminister Ragnar Arnalds redegjør for hovedgrunnene til den islandske EU-motstanden. Sveits er som kjent ikke en del av EØS, og Lukas Reimann gir en innføring i hvorfor bilaterale avtaler med EU har vært og er en bedre løsning for landet. VETT nr Europeiske stemmer er på 96 sider og koster bare kr 20,. Redaktør for heftet er Morten Harper. Bestilling: neitileu@neitileu.no. Samling i Berlin 25. mars er det samling blant Europas føderalistar i Berlin. Toppen i EU feirar femtiårsjubileum, og Europabevegelsen i Noreg flyttar sitt landsmøte inn i kjernen av unionen. EUs feiring av sitt eget femtiårsjubileum vil bli en stor propagandabegivenhet i alle EU-land. Den største feiringen er ventet i Berlin, som er vertskap for EUs uformelle toppmøte helgen 24. og 25. mars. Foto: EU Fransk valg Formannskapet legger opp til et samlet utspill om grunnlovstraktaten først på EU-toppmøtet i juni, etter det franske valget. Med Schönfelders tidshorisont vil det bety bare et halvt års mer eller mindre åpen debatt om den nye traktaten. En opplagt konsekvens er at svært lite av det eksisterende, og forkastete, traktatutkastet endres. Tysklands erklærte holdning er da også at man ønsker å gjøre minst mulig endringer. Man vil i alle fall holde fast ved del I (institusjonelle endringer) og del II (charter om grunnleggende rettigheter), og om nødvendig droppe den svært omstridte og markedsliberalistiske del III. Denne løsningen kan muligens tilpasses Nicolas Sarkozys visjon om en minitraktat. Hvis Ségolène Royal derimot vinner presidentvalget i Frankrike og krever endringer av traktatens sosiale aspekter, i tråd med folkeavstemningen, vil det gjøre en avtale om grunnlovstraktaten langt mindre sannsynlig. Det er også verdt å merke seg at Sarkozys minitraktat bare omfatter de institusjonelle reformene. Mens del II er viktig for Tyskland for å framheve EU som et verdifellesskap, er dette problematisk for den Ségolène Royal mer sekulære franske tradisjonen. Sarkozys europarådgiver Alain Lamassoure har for øvrig ført en aktiv kampanje for en avtale med alle medlemslandene om at det ikke skal holdes folkeavstemninger! «Logikken» er at det ikke trengs noen folkeavstemning om minitraktaten fordi det jo har vært bred enighet blant EU-lederne om de institusjonelle reformene. Per januar er det 18 land som har ratifisert grunnlovstraktaten (Romania og Bulgaria godkjente den automatisk i og med EU-tiltredelsen 1. januar). Foruten Nederland og Frankrike, er grunnloven spesielt omstridt i Danmark, Sverige, England, Polen og Tsjekkia. Teksten er hentet fra VETT nr Europeiske stemmer. Av Sindre Humberset sindre.humberset@neitileu.no Tysklands kanslar Angela Merkel vil kople femtiårsjubileet for Romatraktaten 25. mars til førebuinga av forhandlingane om framtida til EUs vraka grunnlov. Merkel har gått langt i å love seriøs framdrift i løpet av halvåret ho er EUs formann, og dermed kan jubileet i Berlin bli spanande også for dei som ikkje er så opptekne av fyrverkeri og ballongar. EUs råd har bestemt at problemet skal løysast mellom juni 2007 og den franske formannskapsperioden i Eg trur vi kan gå ut frå at innan neste EU-parlamentsval i 2009 vil vi ha god framgang. Det som er venta av Tyskland, er at vi lagar eit slags vegkart. Ikkje meir og ikkje mindre. Konsultasjonane om dette vil vere vanskeleg nok. Men ingen bør vente at vi løyser grunnlovsproblemet for godt i vår formannsperiode, seier Angela Merkel til Financial Times. Den franske presidentkandidaten Nicolas Sarkozy har teke til orde for ei minigrunnlov for å omgå den franske folkerøystinga. Men Merkel er ikkje like positiv til ei minimumsløysing. Sjølvsagt vil vi respektere folkerøystinga i Frankrike. Men det er også 18 land som har ratifisert grunnlova Europabevegelsens generalsekretær Grete Berget inviterer til landsmøte i Berlin samstundes med at EUs toppar feirar femtiårsjubileum for Romatraktaten. Foto: EB og nokre til som er positive. Vi kan ikkje berre ignorere det faktumet, seier Merkel. Flaggar ut til Berlin Europabevegelsen vil heller ikkje gå glipp av festen. Dei har likegodt flytta heile landsmøtet sitt til Berlin, for første gongen utanfor Utanforlandet. EU kan se tilbake på femti år med fred, demokrati- og velferdsbygging. Dette er vi EU-tilhengere stolte av og dette vil vi gjerne være med å markere. Når datoen for vårt landsmøte og EUs markering faller sammen i tid, er det en flott mulighet for oss til å gi landsmøtet et løft. Når EUs markering i tillegg legges til Berlin, er det ingen annen europeisk by som kan fortelle den europeiske historie som Berlin. Landsmøtet skal få anledning til å oppleve historien om Berlin, krigsødeleggelsene, jernteppet og muren som delte Europa i to ideologisk og kulturelt uforenlige deler, gjenforeningen, gjenoppbyggingen og EUutvidelsen, seier Grete Berget, generalsekretær i Europabevegelsen til jasiden.no. I tillegg til de vanlige landsmøtesakene, skal vi få aktuelle tema på dagsorden med sentrale innledere. EUs uformelle toppmøte finner sted samme helg. Her ventes det at energispørsmål og ikke minst grunnlovstraktaten skal på dagsorden. Det er også svært interessante tema for oss.

14 14 standpunkt KVINNEDAGEN Duellen To feminister og to ulike svar på spørsmålet om EU-medlemskap. I anledning kvinnedagen 8. mars spør vi om kvinner og EU. EUs helsepolitikk Inga Marte Thorkildsen, stortingsrepresentant for SV Hvilke kvinnepolitiske argumenter er viktige for ditt EU-standpunkt? Det samme som mitt hovedargument mot hele EU-prosjektet: At EU først og fremst er opprettet for å bli en økonomisk stormakt, bygd på markedsøkonomisk liberalisme. Romatraktaten slår fast at økonomisk vekst og økt forbruk er overordnet alt annet. Dermed blir likestillingspolitikken systematisk underordnet andre målsettinger, og det blir vanskelig å gjennomføre likestillingspolitiske mål som går på tvers av prinsippene om fri konkurranse. EU har skapt en bedre kvinnehverdag for millioner av kvinner med mer demokrati, bedre miljø og økt velstand. Et av EUs viktige mål er at kjønnsaspektet skal gjennomsyre alle politikkområder. EU har gjennom tiden bygget opp regelverk for å sikre likebehandling av kvinnelige og mannlige arbeidstakere og supplert nasjonalt lovverk og satt minstestandarder for likestilling som har kommet Europas kvinner til gode. EUs konkurransekommisær, Nellie Kroes, har også sagt at Norges lov om å kvotere 40 % kvinner inn i ASA-styrene er interessant også for EU. Alle meningsmålingene om EU-medlemskap viser vesentlig større neiprosent blant kvinner enn menn. Hvorfor er det slik? Kanskje fordi kvinner er mer skeptiske til å overlate makt til organer som er langt unna oss, både faktisk og ellers? Kvinner er vant til å ha mindre makt og innflytelse enn menn, og har også tradisjonelt vært mer opptatt av andre verdier enn menn, for eksempel velferd, omsorg, trygghet, økologi, likestilling osv. EU kan virke som et system som er mindre tilgjengelig for kvinner og for de verdiene kvinner er opptatt av. EU-systemet innebærer jo at de som har store økonomiske ressurser, lettere når fram med sine syn, mens alternative interesser og bevegelser ikke når like lett fram. Det er vanskelig å si hvorfor det er slik, men jeg synes det er rart, men det henger nok sammen med at kvinner stemmer mer til venstre enn menn, og at det er på venstresida nei-sida har størst støtte. Kvinner har aldri kommet noen vei med å sitte passivt å se på. Kvinne- og likestillingskampen har vært ført og har vunnet fram med sine krav fordi kvinner krevde retten til å delta og krevde og tok makt. Jeg vil at norske kvinner skal se at vi holdes utenfor en veldig viktig maktarena der vi kunne deltatt og påvirket vår egen hverdag: EU Hvordan vil et eventuelt EU-medlemskap påvirke norsk likestillingspolitikk? Det viktigste skillet kom med EØS, vi burde derfor aldri akseptert at likestillingspolitikken skulle være en del av EØS-avtalen. Når det er sagt: Både flytting av makt fra våre folkevalgte organer, og en evt. innføring av euro, vil representere en ytterligere trussel mot en offensiv likestillingspolitikk. Å miste makt i økonomiske spørsmål vil kunne føre til at trender som i dag gjelder i EU, vil kunne prege oss i større grad, som for eksempel økt ledighet eller økt konkurranse i arbeidslivet. I tillegg vil fullt medlemskap kunne bety en ytterligere barriere mot å føre en selvstendig politikk på viktige områder. Hva mener du er best/verst med EUs kvinnepolitikk? Best er det at tett samarbeid kan bidra til å løfte viktige likestillingspolitiske temaer opp på den dagsorden også i land som ikke har diskutert dette så mye. Og at det gir større mulighet for å drive nettverksbygging mellom politikere som er opptatt av likestilling fra ulike land. Verst er det at likestillingshensyn underordnes hensynet til fri konkurranse. Dermed utsettes offentlig sektor for press, noe som rammer kvinner særlig hardt. I tillegg hindres vi i å ta grep som er nødvendige for å rette opp skeive maktforhold. Derfor sier EFTA-domstolen at 20 øremerkete kvinneprofessoratstillinger i Norge er i strid med EØSavtalen. Anette Trettebergstuen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Den norske likestillingsloven fungerer under EØS-regimet, og derfor vil den norske likestillingsloven også fungere ved et EU-medlemskap. Den gjør det allerede, gjennom mange direktiver og at vi deltar i en del likestillingsprogram. Med Norge som EU medlem kan vi snu på det og si at Norge får mulighet til å aktivt drive internasjonal kvinnesolidaritet og påvirke EUs likestillingspolitikk. Lovgivningen i EU er ikke svak, men implementeringen er en utfordring, men når noen tar seg bryet med å se nærmere på det, vil de se at det åpenbart er en misforståelse å tro at EU er en sinke i alle former for likestilling både mellom kjønn, men også på andre områder som seksuell og trosmessig likestilling. At et vedtak på likestillingsområdet som fattes i EU, automatisk forandrer hverdagen til halve EUs befolkning, altså rundt 250 millioner kvinner. En millimeter fram for likestillingssaken i EU får altså konsekvenser for alle Europas kvinner. Det er tøft! Konsekvensane av EUkommisjonens strategi for fri flyt av helsetenester er uklare. Nei til EUs kvinnepolitiske utval er opptekne av at ikkje EU og ESA skal få legge føringane for norsk helsepolitikk. Av Sindre Humberset sindre.humberset@neitileu.no Det er få positive ting å dra fram frå handsaminga av tenestedirektivet i EU, men i EU-parlamentet vart helsetenester tekne ut etter mykje press. Ein delsiger vil mange seie, mellom dei i LO. Trass i motstanden har EU-kommisjonen arbeidd langs eit parallelt spor og utforma eigne reglar som vil sikre fri flyt av helsetenester over landegrensene. Torunn Husvik er nestleiar i Nei til EU og har sidan januar vore leiar av Nei til EUs kvinnepolitiske utval. Ho er oppgitt over at EU-kommisjonen held fram trass i den store motstanden mot å gjere helsetenester til handelsvarer. Tidlegare har EF-domstolen slått fast at EUs regelverk for fri flyt av tenester også skal gjelde helsetenester. Fri flyt av tenester får forrang framfor den nasjonale suvereniteten til å utforme eigen helsepolitikk. Altså kan EU pålegge statar endringar i sine nasjonale helsesystem, seier Torunn Husvik. Godtek handel med helsetenester Noreg har sendt sitt høyringssvar om EU-kommisjonens strategi for fri flyt av helsetenester. I høyringssvaret godtek Noreg å underlegge seg EUs foreløpige planer for handel med helsetenester. Trass i at regjeringa ikkje uttrykte nokon prinsipielle innvendingar mot fri flyt av helsetenester, skal det nemnast at dei ber om at det bør vere mogleg å stille krav om tvingande allmenne omsyn til helseføretak som vil etablere seg i Noreg. I tillegg peikar regjeringa på at pasientrettar, krav til informasjon, samtykke og journalinnsyn må verte regulerte av lovene i staten der tenesta vert ytt. Om den norske regjeringa vil verte høyrde i sine innvendingar, står att å sjå, seier Torunn Husvik. Uklare konsekvensar Grensekryssande helsetenester og auka pasientmobilitet er grunnsteinane i det nye regelverket, som mellom anna fører til at utanlandske helseføretak får etablere seg i Noreg. EU ser ingen hinder for å nå sitt mål om fri flyt. Vi fryktar at dette vil gå utover sentrale verdiar i norsk helsesektor som pasienttryggleik og prinsippet om lik og tilnærma gratis tilgjenge til helsetenester. I Nei til EU er vi uroa for konsekvensane for helsetilbodet til eldre, kronisk sjuke og dei med eit komplekst sjukdomsbilete, seier ho. Ifølgje Dag Seierstad er eit av ankepunkta mot EUs planar at det kan verte vanskelegare å styre utviklinga av helsevesenet medisinsk og økonomisk, i ein situasjon der det vert stadig friare flyt av pasientar og behandlingstilbod i Europa. Resultatet av fri flyt av helsetenester kan vere at det vert ekstra vanskeleg å styre helsevesenet slik at det i det lange løp er til fordel for heile befolkninga. Framtida i ESAs hender? Seniorrådgjevar Jørn Petter Kvamme i Helse- og omsorgsdepartementet har heller ikkje oversikt over kvar grensene går. Reglene for fri bevegelighet av tjenester setter altså grenser for norsk helsepolitikk. Men vi vet ikke akkurat hva de grensene er. I departementet må vi spørre hva vi skal gjøre for at ESA ikke skal komme etter oss, seier Kvamme til Nationen. Torunn Husvik ønskjer ikkje at ESA skal avgjere norsk helsepolitikk. Om framtida til helsepolitikken ligg i ESAs hender eller ikkje, det veit vi lite om no. Men EUs arbeid med å utvikle eit felles regelverk for handel med tenester er berre i startgropa. Planen er å kome med eit framlegg til direktiv for grensekryssande helsetenester nærare sommaren.

15 standpunkt 15 KVINNEDAGEN er i støypeskeia Fri flyt av helsetenester I september 2006 kom EUkommisjonens strategi for fri flyt av helsetenester, som har vore på høyring i Noreg fram til slutten av januar. Målet til Kommisjonen er overordna reglar for handel med helsetenester i staden for at EF-domstolen skal fastlegge praksis frå sak til sak. Den norske regjeringa har ikkje nokon prinsipielle innvendingar mot å lage eit EU/EØSregelverk for fri flyt av helsetenester mellom dei 27 EUlanda, Noreg og våre to EFTApartnarar Island og Liechtenstein. Torunn Kanutte Husvik, leiar i Nei til EUs kvinnepolitiske utval, set EUs helsepolitikk i samanheng med tenestedirektivet. Ho er oppgitt over at EU berre går rett på med regelverk for fri flyt av helsetenester, trass i at EUparlamentet lukkest med å ta helse ut av tenestedirektivet. Førebels er det uklart kva som vil ligge i EUs helsepolitikk, men kvinnepolitisk utval vil følgje saka tett. Foto: Eivind Formoe Av Torunn Kanutte Husvik Leder av Nei til EUs kvinnepolitiske utvalg Tjenestedirektivet med kvinnebrillene på 8. mars nærmer seg med stormskritt, og i Nei til EU skal vi ut på gater og torg med vårt budskap. Årets parole er «Ja til likelønn veto mot EUs tjenestedirektiv». Vårt budskap er enkelt, likestillingspolitikken har det best utenfor EU. Hva har årets parole med 8. mars å gjøre? Når ble EUs tjenestedirektiv en kvinnesak? Jeg skal være den første til å innrømme at jeg har slitt litt med å forstå konseptet kvinnebriller, brillene man tar på og plutselig ser en sak på en helt annen måte. Men når det gjelder EUs tjenestedirektiv ser jeg at brillene kan være svært nyttige. Det er på høy tid at noen tar ansvar for å bytte briller og påpeke at tjenestedirektivet dreier seg om mer enn sosial dumping for polske menn i byggog anlegg-sektoren! Problemet er at vi ofte gjør saker smalere enn de er, gjennom eksempelbruk og politisk fokus. 8. mars og mer feminine briller gir oss en gylden mulighet til å trekke fram andre erfaringer og tolkninger i debatten rundt EUs tjenestedirektiv. Hvorfor bruker vi ikke eksempler om kvinnelige østeuropeere i renholdsbransjen? Er det ikke slik at tjenestedirektivets fokus på konkurranse og liberalisering er en lite heldig faktor for tjenesteområder der organisasjonsgraden er lav og fagbevegelsen står svakt? I Norge er kvinnedominerte grupper som handel og kontor, hotell og restaurant og renhold kroneksempler på yrkesområder der tjenestedirektivet kan bidra til å undergrave tariffbestemte lønns- og arbeidsvilkår. Debatten om tjenestedirektivet dreier seg i stor grad om lover, regler og om et innviklet og uklart juridisk språk. Hvem skal ta ansvar for å bringe debatten om de menneskelige og familiemessige konsekvensene på banen? Det er et spørsmål jeg kunne tenkt meg å stille Nærings- og handelsministeren i disse høringstider. Fri flyt av tjenester fører til at tjenesteyterne må flytte mer på seg. Betyr det et arbeidsliv som er mer på menns premisser? Bryter det opp familier, og hva skjer da med omsorgsrollene? Og hva skjer med kvin- nenes frihet til å ta seg arbeid og planlegge sin egen framtid? Viktige spørsmål men det er nok spørsmål som de høye herrer i Brussel ikke har lagt så stor vekt på. Vårt Nei til EU er et ja til noe bedre. 8. mars skal brukes til å markere at vi ønsker å ha handlefrihet over virkemidlene for å oppnå full likestilling en handlefrihet vi best forvalter uten et medlemskap i EU. Gratulerer med dagen!

16 16 standpunkt INTERVJU å god fot med ei til EU Krf-leder Dagfinn Høybråten er ikke på vei inn i tenkeboksen. Blir det medlemskapsdebatt er han og Kristelig folkeparti klare på barrikadene. Av Heming Olaussen Tegninger: UKRUT.no, alias Pål Hansen Aftenpostens Nils M. Udgaard skriver 9.2. om utenrikskomiteens enstemmige innstilling til Stortingsmelding 23 (europameldingen): «Beveger nei-partienes ledere seg likevel mentalt i retning av EU, fordi de ser Norges og EUs situasjon klarere enn før, og fordi de mener at partiene må utvide sitt politiske handlingsrom også i dette delikate spørsmålet? Vi vet ikke. Vi opplever bare at noen setter noe i gang.» Hvordan er det egentlig: Har nei-partiene på Stortinget tatt opp i seg ja-sidas syn på EU, slik Europabevegelsen hevder? Den innstillingen forholder seg ikke til ja eller nei til EU! Det er sagt eksplisitt fra regjeringen at meldingen baserer seg på det faktum at vi er og blir et ikke-medlemsland. Gitt dagens tilknytning, må det være greit å kunne samles om å fokusere på hvordan Norges interesser kan ivaretas langt bedre i forhold til EU ved blant annet en mer effektiv og demokratisk saksbehandling. Men om noen skulle være i tvil: Krf og jeg er klar for barrikadene den dagen vi får en ny medlemskapsdebatt, slår Dagfinn Høybråten fast. Når det gjelder de anerkjennende ordene om EU: Som noen har sagt, «også en klokke som står stille har rett to ganger i døgnet». Det er klart det går an å si noe positivt om EU-prosjektet uten dermed å bli tatt til inntekt for et endret syn på norsk medlemskap! De som tror at vi på nei-siden utelukkende svartmaler EU, har ikke fulgt med i timen. Men jeg er altså helt enig med regjeringen i at det er på høy tid at noe gjøres med behandlingen av EU/ EØS-sakene i Stortinget og i Norge. Etter 6,5 år i regjering, og nå på Stortinget, kan jeg bare fastslå at den behandling vi har hatt hittil er «next to nothing» vi strør i høyden sand på regjeringens beslutninger. Det holder ikke. Derfor får vi nå åpne redegjørelser, slutt på hemmelighold av protokollene fra EØSkomiteen og sterkere involvering fra fagkomiteenes side. Dette er vi alle enige om, også Nei til EU og Europabevegelsen, slik jeg forstår det. Manglende visjon 2007 er det året EU skal «komme på skinnene igjen» ifølge det tyske formannskapet under Angela Merkel. femtiårsfeiring av Romatraktaten, grunnloven opp og stå, ny øst-utvidelse, dette skal bli saker! Eller hva tror du? Etter min mening er det ikke utsikter til å få en løsning på EUs konstitusjonelle krise. Det gjenstår selvsagt å se hvordan de tyske ambisjonene slår ut, men jeg har vanskelig å se noen annen løsning enn at de må gå tilbake og begynne fra start. EUs hovedproblem er jo helt grunnleggende! De mangler rett og slett en samlende visjon utover det snevre perspektivet med å skape markeder og legge til rette for kapitalismens lover. Nettopp østutvidelsen har jo noen perspektiver over seg, og med en tidligere DDR-borger, Angela Merkel, i førersetet er det en bemerkelseverdig mangel på visjoner unntatt nettopp marked og mer marked, sier Dagfinn Høybråten. Forhandlingene mellom EU og EFTA-siden i EØS om økt kontingent etter EU-utvidelsen med Romania og Bulgaria står i stampe. EU truer med at Norge vil bli fjernet fra forskningsprogrammer med mer dersom de ikke får det resultatet de forventer. Kommentar? Jeg synes det er utrolig at EU så til de grader vil avsløre sin mest pøbelaktige side overfor et vennligsinnet og samarbeidsvillig land. Det er ikke vakkert, og det er ren utpressing det vi her får se! Norge bidrar allerede mest per innbygger til de nye medlemskapslandene fra utvidelsen. Det er uhyre frekt å true med å annullere Norges deltakelse i forskningsprogrammer om vi ikke gir etter. Man blir jo ikke akkurat mer vennlig stemt overfor EU når sånt kommer for dagen. Jeg har imidlertid god tro på at disse forhandlingene vil bli brakt i havn ganske snart, kanskje de allerede er ferdige når dette leses? (Intervjuet gjort , red.anm.) Tror du EU-medlemskap for Norge er en problemstilling som er utgått på dato? Nei! Jeg tror dette ville være den farligste illusjonen nei-sida kan lulle seg inn i. Det er kun politiske samarbeidsmønstre, i Bondevik II-regjeringen, og nå mellom de rødgrønne, som har forhindret dette spørsmålet fra å komme på dagsordenen. Hva hvis denne regjeringen sprekker? Tilbake til et alene-regjerende Arbeiderparti? Da vil det kunne etableres et ja-flertall på Stortinget, det føler jeg meg overbevist om. Så er det nok sånn at også meningsmålingene må snu, og helst over tid. Men heller ikke det er noen umulighet.. Jeg vil gjerne få spørre deg hva du synes om EFTAS overvåkingsorgan ESA, organet som overvåker EØS-avtalen? Jeg kunne bare nøyd meg med å svare «Hvorfor er ESA mer katolsk enn paven»? Når ESA opptrer aktivistisk FOR rusbrus, MOT spilleautomatmonopol og MOT den norske hjemfallsordningen må en jo si at dette ikke akkurat virker slik at man får noen økt sympati for EU-systemet? ESA har likevel en viktig plass i avtalesystemet vårt med EU, men vi må kunne forutsette at overvåkingsorganet ikke behandler Norge verre enn EU behandler sine egne medlemsland! Vil ha konsekvensutredning Tjenestedirektivet er en uhyre viktig, stor og kontroversiell sak. Nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen har valgt å sende den ut på ordinær høring med relativt knapp frist. Hva tenker du om regjeringens behandling av denne saken? Jeg har reagert på den behandlingsmåten det legges opp til. Det har jeg også gitt uttrykk for offentlig. I tillegg har jeg nå, sammen med de øvrige opposisjonslederne på Stortinget, sendt et brev til statsminister Stoltenberg der vi ber om at han snarest kommer i Stortinget og redegjør for direktivets konsekvenser og den videre behandling av det. Dette er en av de største EØS-sakene vi har behandlet. Jeg ser det slik, at det er viktig at regjeringen nå ikke forhaster seg, men gjør grundige vurderinger av direktivets fordeler og ulemper. Det forventer jeg rett og slett. Ikke minst av akkurat denne regjeringen, og ikke minst sett i lys av den nevnte europameldingen. Vår tilnærming her er slik: For det første ble det gjort noen forbedringer ved kompromisset i Strasbourg i februar. For det andre er vi imidlertid svært kritiske til de mange uklarheter som ble resultatet. Vi frykter at dette vil føre til mer makt til domstoler og EU-forvaltning, på bekostning av politiske prosesser og politisk makt. Og for det tredje er det desto viktigere å virkelig få fram de ulike konsekvenser av direktivet på norsk samfunns- og arbeidsliv. Reell reservasjonsrett Ditt og Krfs syn på reservasjonsretten i EØS-avtalen? Vi er krystallklare. Reservasjonsretten kan brukes når vi har en situasjon som tilsier det. Alle muligheter må selvsagt være prøvd, og saken må ha vital betydning for Norge. Konsekvensene må også vurderes. Det vil med nødvendighet være en viss grad av kalkulert risiko å bruke denne retten, fordi EU er gitt muligheter for mottiltak, og fordi dette aldri har vært prøvd før. Jeg synes likevel det er veldig arrogant av de som hevder at reservasjonsretten ikke kan brukes. Den er en framforhandlet rett, og var et viktig kanskje avgjørende argument for avtalen da den ble godkjent i Stortinget. I en uttalelse i samband med rettsforhandlingene i EFTA-domstolen om automatmonopolsaken, sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted at «en dom mot Norge kan sette spørsmålstegn ved hele EØS-avtalen». Hva er din kommentar til det? Hele denne saken kan en jo si viser EUs «sanne ansikt», men alternativet for Norge vil jo være et totalforbud mot spilleautomater. Det kan ikke EU hindre oss i, avslutter KrF-lederen.

17 standpunkt 17 INTERVJU

18 18 standpunkt ORGANISASJON Innenfor de høye murer På møtet i EU-parlamentet fikk jeg se lite av det jeg ville og mye av det jeg ikke ville. I Strasbourg Tekst og foto: Ronny Holm ronny.holm@neitileu.no Undertegnete fikk som utsending for Standpunkt gleden av å delta på tur til EU-parlamentet i Strasbourg sammen med den danske Folkebevægelsen mod EU. Turen var lagt til novembermøtet, samme møte hvor tjenestedirektivet skulle opp til endelig behandling. Det var en tur med store forventninger! Få ble innfridd, men vi fikk mange inntrykk likevel. En time på tribunene Vi hadde naturligvis håpet at hovedtyngden av turens faglige innhold ville dreie seg om forhandlingene om tjenestedirektivet i parlamentets plenum. Men der måtte vi tro om igjen. Ikke bare var besøkstiden begrenset til én time, vi fikk heller ikke bestemme hvilken sak vi ville følge under møtet. Det skulle vise seg vanskelig nok å komme inn i det hele tatt! Ikke mindre enn fire sikkerhetskontroller må EU-borgerne gjen- 1 Bilde 1: EU-parlamentsmedlem fra Folkebevægelsen mod EU i Danmark, Ole Krarup snakker om tjenestedirektivet. Bilde 2: EU sitt svar på Stortinget, en eventuell norsk medlemsbenk ville knapt nok være synlig... nom før de får en time på tilskuertribunen i plenumsalen. Vi fikk et møte med Ole Krarup, EU-parlamentsmedlem fra Folkebevægelsen, før vi skulle inn i møtesalen. Krarup ga oss en kjapp og grei gjennomgang av sine oppgaver i parlamentet, aktuelle saker og en gjennomgang av tjenestedirektivet (les mer om Krarups syn på tjenestedirektivet på Etter denne gjennomgangen var det klart for tilskuertribunen. Vi hadde akkurat satt oss da jeg personlig ble hentet av en vakt som ville at jeg skulle gå. Jeg tenkte umiddelbart at grunnen var at jeg forsøkte å ta noen bilder, noe som kun var lov i pauser. Men grunnen var at jeg 2 hadde kledd meg i dress for anledningen. Dressen sto i skarp kontrast til den mer avslappete klesstilen til de danske ungdommene som var med fra Folkebevægelsen. Sikkerhetsvakten trakk den konklusjonen at jeg måtte tilhøre en engelsktalende gruppe med mer velkledde personer som var på vei til å gå. Feilen ble imidlertid raskt oppklart. Jeg ble akseptert som dansk, og sikkerhetsvakten forlot raskt stedet. Jeg fikk til slutt sette meg igjen og overvar hilsningstalen fra presidenten i Georgia, som var på besøk. Dagen for vedtaket Så kom dagen, EU-parlamentet skulle ta stilling til tjenestedirektivet. Med nesten 20 var- ansatte fylkessekretærer ansatte delte stillinger Martin Austad Akershus Ida Jeanette Granvoll Hedmark Kjell Arnestad Oslo Sindre Humberset Sogn og Fjordane/ Standpunkt/info Elisabeth Gundersen Østfold/nettsider Telefon: (k) (m) Adresse: Arbeidersamfunnets plass 1, 0181 Oslo (inngang Torggata) E-post: akershus@neitileu.no Mobil: Kontor: E-post: ida.granvoll@neitileu.no Telefon: (k) Adresse: Arbeidersamfunnets plass 1, 0181 Oslo E-post: oslo@neitileu.no Telefon: (m), (k) Adresse: Postboks Sandane E-post: sindre.humberset@neitileu.no Telefon: (m), (k) Adresse: Postboks 228, 1702 Sarpsborg E-post: ostfold@neitileu.no Johnny Hermansen Aust-Agder Ronny Holm Hordaland Annette Jørstad Oppland Arne Byrkjeflot Sør-Trøndelag Sverre Eidem Vest-Agder fylkeslag Telefon: , mobiltlf Adresse: Postboks 1846 Stoa, 4858 Arendal. Besøksadresse: Skrubbedalsvn. 5, Stoa, Arendal (Landbrukets Hus). E-post: austagder@neitileu.no Telefon: (m), (k) Adresse: Åsegården 6 etg, Bjørnsgt 1, 5008 Bergen E-post: hordaland@neitileu.no Telefon: (m) Oppland har også felles fylkessekretær med Hedmark; Ida Granvoll. Se kontaktinformasjon under Hedmark. E-post: oppland@neitileu.no Telefon: (m), (k) Adresse: Kongens gt. 30, 7012 Trondheim E-post: sor-trondelag@neitileu.no Telefon: (m), (tirsdag, onsdag og torsdag ) Adresse: Dronningens gate 70 C, 4610 Kristiansand E-post: vestagder@neitileu.no Kristin Viktoria Langaas Troms Einar Jetne Nordland fylkeslag Asgeir Bell Rogaland Kirsti Arvesen Nesheim Telemark Mette Hofsødegård Vestfold fylkeslag Telefon arbeid: Telefon privat: Dramsveien 131, 9010 Tromsø E-post: kristin.langaas@neitileu.no Telefon: (m) Adresse: Boks 109, 8860 Tjøtta E-post: nordland@neitileu.no Ekstern nettside: c2i.net/ejetne/nordlandnteu/ nordlandnteu.html Telefon: Adresse: Postboks 543, Sentrum, 4003 Stavanger E-post: rogaland@neitileu.no Telefon: (m) Adresse: Telemark Nei til EU, PB 2141, 3798 Skien Besøksadresse: Meensveien 19, 3712 Skien (Gjerpen Røde Kors huset) E-post: telemark@neitileu.no Telefon: ( k) Adresse: Gjennestadtunet, Bygning C, 3160 Stokke E-post: vestfold@neitileu.no

19 standpunkt 19 ORGANISASJON 3 4 Bilde 3: EU-parlamentet i Strasbourg, sett fra frontpartiet. Bilde 4: Besøksgruppen fra den danske Folkebevægelsen lytter til Krarup i et av parlamentets møterom. megrader og skyfri himmel satt parlamentsmedlemmene klar til å stemme over det mest omdiskuterte direktivsforslaget i EU på lang tid. Motstanderne av direktivet i parlamentet lykkes ikke i sitt siste forsøk i å stoppe forslaget. Med 405 mot 105 (12 avholdende), falt deres forslag om å forkaste tjenestedirektivet. Hvor de siste 110 stemmeberettigete var, ble det ikke sagt noe om, men man kan jo stille spørsmål om hvor seriøst mange av parlamentsmedlemmene tar sine arbeidsoppgaver. Innstillingen fra Kommisjonen og Rådet ble slukt hel. EUparlamentets president fra Spania, Josep Borell Fontelles uttalte etter parlamentsmøtet at tjenestedirektivet er «en stor suk- ansatte sentralt sess for parlamentet som lovgiver». Motstanderne var ikke enige i det. De endringer som er foretatt er slett ikke så vidtgående som det er blitt framstilt offentlig. Det er ikke mange gifttenner som er trukket ut. De virkelig alvorlige gifttennene, nemlig den nyliberalististiske offensiven, presset i retning av privatiseringer, avregulering og liberalisering er fortsatt inntakt, sier Sahra Wagenknecht, EU-parlamentsmedlem fra det tyske venstrepartiet «Die Linke». Danske Junibevægelsens EU-parlamentariker Jens-Peter Bonde nøyde seg derimot med et navneendringsforslag. Fra «tjenestedirektivet» til «juristog dommerdirektivet». Vi må si nei til tjenestedirektivet! Stein Stugu fra De Facto gav klar beskjed på Østfold Nei til EUs åpne møte om tjenestedirektivet 8. februar. Stein Stugu De 30 deltakerne på det vellykkete møtet fikk en innføring i hva EUs tjenestedirektiv er, hvorfor det innføres og problemer det kan skape. Det er et mål for EU å liberalisere markedet for tjenester, og som svenske tilhengere av direktivet uttaler: «Ved å innføre tjenestedirektivet vil man endelig få stoppet fagbevegelsen,» forteller Stein Stugu. Han beklaget samtidig at ikke ja-siden i Norge er like klar i sin tale; da kunne vi få en reell debatt rundt innholdet i direktivet, heller enn dagens debatt» der ja-siden enkelt avviser temaet med at vi ikke KAN bruke vetoretten. Stugu understreket at vi har et stort behov for arbeidskraft i Norge, og alle som vil arbeide her er velkommen. Men de må arbeide på samme vilkår som norske arbeidstakere. Møtet ble avsluttet med at leder for Ungdom mot EU, Tore Syvert Haga, snakket om vegen videre: Kunnskap vil kunne skape et press på at vi får en utredning av konsekvensene, slik at man i det minste vet hva man sier ja til den dagen tjenestedirektivet innføres. Tjenestedirektivet i Telemark Heming Olaussen Leder i Nei til EU Mobil: Direktennummer: E-post: heming.olaussen@neitileu.no Ellen-Merete Duvold Kvinnepolitisk sekretær Kontor: E-post: ellen-merete.duvold@neitileu.no Randi Alsos Økonomikonsulent Randi Alsos har ansvar for alt innen økonomi utenom det som dreier seg om lønninger og ansatte. Telefon: E-post: randi.alsos@neitileu.no Jostein Lindland Generalsekretær Kontor: Mobil: E-post: jostein.lindland@neitileu.no Jan Terje Kristiansen Organisasjonsog informasjonskonsulent Kontor: E-post: jan.terje.kristiansen@neitileu.no Martin Dalin Økonomikonsulent Martin Dalin har ansvar for alt innen økonomi som dreier seg om organisasjonens ansatte. Kontor: E-post: martin.dalin@neitileu.no Cahtrine Amundsen Organisasjonskonsulent Kontor: E-post: cathrine.amundsen@neitileu.no Morten Harper Utredningsleder Kontor: E-post: morten.harper@neitileu.no Tarjai Vågstol Datasystemansvarlig tarjei.vagstol@neitileu.no Remi Moen Organisasjons- og administrasjonsekretær (medlemsregister) Kontor: E-post: remi.moen@neitileu.no Eivind Formoe Grafisk medarbeider Kontor: E-post: eivind.formoe@neitileu.no Vigdis Hobøl Organisasjonskonsulent (i permisjon) Kontor: E-post: vigdis.hobol@neitileu.no Telemark Nei til EU arrangerte et åpent møte om tjenestedirektivet 31. januar. Over 30 interesserte møtte opp for å høre Boye Ullmann om EUs tjenestedirektiv. Boye Ullmann (Fellesforbundet og Nei til EU) åpnet med å fortelle om bakgrunnen for tjenestedirektivet og fortalte at det europeiske arbeidsliv er preget av sosial dumping og svake fagforeninger. I en slik situasjon vil ytterligere konkurranse i arbeidsmarkedet bare øke presset på lønninger og arbeidsforhold. Arne Hagen fra Grenland Bygningsarbeiderforbund fortalte om tilfeller av sosial dumping i Grenland og hvilke metoder arbeidsgiverne bruker for å vinne anbud ved å hyre inn billig arbeidskraft fra lavkostland. Særlig betenkelig var situasjonen ved Skien Fritidspark, hvor arbeiderne har fått munnkurv om hvilke forhold de arbeider under. Det er Skien kommune som er oppdragsgiver på fritidsparken.

20 20 standpunkt ORGANISASJON eserbrev arsku til lønnstakere! U «liberaliserer»! ra såkalte «progressive EUilhengere» hører vi av og til åstanden om at Den euroeiske unionen beskytter mot tslag av rå konkurranse. EU eskytter sine borgere mot rutale sider av globaliserinen, påstås det. Denne høsten har flere tuen franske lønnstakere i selkapet Alstom opplevde at artet til de selvoppnevnte progressive EU-tilhengerne» kke stemmer med EU-terrenet. De har opplevd på kropen å bli ofret på markedslieralismens alter, med EUs elsignelse. I Frankrike er det en lang radisjon for at Alstom leerer utstyr til de nasjonale tatsbaner. Det er dette selkapet som har gjort jernanen i Frankrike til en av de est moderne i verden, blant nnet ved å utvikle de famøse urtigtogene TGV. Da de franske statsbaer bestemte å foreta en foryelse av jernbaneutstyr (en norm statlig investering på milliarder euro), var det ikke ulig lenger for dem å henende seg til Alstom. I frikonkurransens ånd tilte WTO og EU krav om anud. Et kanadisk selskap, ombardier, var 10 prosent illigere enn Alstom og vant nbudsrunden. Dermed forvinner det i Frankrike en lang radisjon bygget på konstrukiv tillit mellom industrien og et offentlige. Også flere tuen arbeidsplasser forsvinner. Saken fikk en ny dimenjon da det ble kjent at de kaadiske jernbaner ikke kan utettes for internasjonale anudsrunder. Under WTO-forandlingene sørget nemlig en kanadiske delegasjonen or en klausul som beskytter en nasjonale jernbaneindusrien (og dermed Bombardier). en franske jernbaneindusrien fikk ikke denne muligheen fordi Frankrike var under TO-forhandlingene, repreentert av EU. Juvelen i kronen er at økoomer har påpekt at Alstom apte anbudsrunden for Bomardier på grunn av den høye uro-kursen. Med Alstom-saken har i fått nok et eksempel på t Den europeiske unionen kke er et bolverk mot rå maredsliberalisme for lønnstaere. Med tjenestedirektiet som er kommet på dagsoren og som vil omforme norsk rbeidsliv etter EU regler, riikerer mange lønnstakere i orge å smake den beske meisinen. For å unngå dette, ør den rød-grønne regjerinen bruke reservasjonsretten EØS-avtalen. v Daniel Ducrocq Ny organisert EU-kritikk i Slovenia Gorazd Drevensek (44) er professor i farmakologi ved Universitetet i Ljubljana og en av de ledende EU-kritiske røstene i Slovenia. I høst gjestet han Nei til EUs landsmøte og kunne fortelle om voksende EU-motstand og en voksende EUkritisk organisasjon i hjemlandet. Av Maria K. Lyngstad mariakl@online.no Drevensek har vært engasjert i slovensk politikk siden åttitallet og har vært med på store endringer. Først som leder av den største studentorganisasjonen ved Universitetet i Ljubljana, som hadde som hovedsak at Slovenia skulle rive seg løs fra det daværende Jugoslavia. Ved valget i 1990 hadde flere partier i Slovenia dette kravet i sine valgprogram, og valget ble den første muligheten for folk i Slovenia til å hevde noen selvstendighet. Etter valget innså myndighetene at kravet om selvstendighet hadde blitt så sterkt at løsrivelse var uunngåelig. Slagordet fra myndighetenes side ble da Europe now!, blikket ble vendt mot EU og vesten, sier Gorazd Drevensek. Slovenia erklærte seg selvstendig i 1991, noe som førte til en to ukers krig mot rest-jugoslavia. Slovenia ble anerkjent av det internasjonale samfunnet i Regjeringsstyrt debatt Etter valget i 1996 søkte den nye regjeringen umiddelbart om EU-medlemsskap. Av Kjell Arnestad kjell.arnestad@neitileu.no EU bidrar ikkje til fred eller konfliktløysing, men har snarare vore med på å egga til krig, til dømes i Bosnia-Hercegovina, seier Jan Øberg. Om lag 25 engasjerte frammøtte fekk høyra ein av dei fremste fredsforskarane i Skandinavia innleia om EU og fred. Danske Jan Øberg er direktør og grunnleggar av The Transna- Spørsmålet om Slovenia skulle søke medlemskap var verken før eller etter valget oppe til offentlig debatt. Fram mot folkeavstemmingen i 2003 ble neisiden bevisst fortiet i media og mottok kun 5 prosent av det som ble delt ut av offentlige informasjonsmidler, forteller Drevensek. EU ble framstilt som noe som var så stort, nytt og uoversiktlig at det var umulig for folk å forstå eller ta stilling til. Vanlige mennesker ble, og blir fortsatt, fortalt at de umulig kan forstå viktigheten av deltagelsen i EU, man skal bare ta maktelitens ord for at det er helt nødvendig. EU fremjar krig, ikkje fred EU er ei imperialistisk kjernevåpenmakt, seier Jan Øberg. Han innleidde om EU og fred på eit ope møte i Oslo Nei til EU 17. februar. tional Foundation for Peace and Future Research (TFF) som held til i Lund i Sverige. EU-konstitusjonen binder landa til å stadig styrka militærvesenet. Det vil seia at nedrusting vil vera forbode. Det må kunne seiast å vera eit unikt trekk ved EU-konstitusjonen; eit påbod om opprusting. Berre ein gong er nedrusting nemnd i konstitusjonen, og då berre av di EU kan vera med på å rusta ned andre parter i konfliktsitu- Gorazd Drevensek er en av drivkreftene for å få i gang en slovensk debatt om EU. Slovenske EU-kritikere vil bygge en landsomfattende organisasjon. Foto: Eivind Formoe Ny organisering På tross av vanskelige arbeidsforhold og motarbeidelse fra myndighetenes side, har det gjennom hele søknads- og folkeavstemningsprosessen vært kritiske røster i Slovenia. Men det har vært vanskelig å få i gang en stor og bred folkebevegelse med lokal forankring. I disse dager vokser det derimot fram en organisasjon som i langt større grad en tidligere fyller disse kriteriene. Per i dag har den EU-kritiske bevegelsen rundt 300 mennesker knyttet sammen i et nettverk og er i ferd med å starte rundt tjue lokale lag. En god del av disse har jobbet aktivt over lengre tid, men lagene har ikke vært formaliserte. Målet er å komme opp i rundt femti lokale lag, sier Gorazd Drevensek. For norske ører høres ikke asjonar. Øberg gjekk hardt ut mot EUs utanriksminister, Javier Solana. Solana er Jan Øberg å rekna for ein krigsforbrytar, seier Øberg, som grunngjev det med at Solana var generalsekretær i NATO under krigen mot tidlegare Jugoslavia. Øberg peikte òg på at EU eksporterte våpen til partane i Balkan-krigane og bidrog sterkt til at desse konfliktane vart so lange og blodige. dette mye ut, men da vil man i stor grad ha dekket hele Slovenia som er et lite land med i overkant av to millioner innbyggere. Ikke ulikt Nei til EU er det nitten personer i den nasjonale ledelsen, som representerer ulike miljøer og politiske tilnærminger. Berre militære løysingar Jan Øberg var klar i sin kritikk av EUs fredspolitikk. EU er berre fokusert på militære løysingar på konfliktar, aldri dialog. Det er EU og Vesten sine verdiar som skal spreiast, og EU har sjølv definert sitt operasjonsområde so vidt at det femnar om til dømes Sør-Afrika og delar av USA. EU koplar ikkje kampen mot terror og kampen mot fattigdom, årsaka til terror. EU har ikkje nokon bodskap, berre militære svar. Her opptrer EU på same viset som USA. Innleiaren kritiserte dei på venstresida, til dømes Vänstern i Sverige, som trur at EU er ei «snillare» stormakt enn USA. EU har mange tidlegare kolonimakter, og dei veit framleis å forsvara interessene sine. Samstundes er det NATO, ikkje SN, som er EUs fremste samarbeidspartnar.