Positiv endring og bedring ved bipolar lidelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Positiv endring og bedring ved bipolar lidelse"

Transkript

1 Positiv endring og bedring ved bipolar lidelse En refleksiv undersøkelse av bedringsprosesser innenfor et rammeverk av brukerinvolvert forskning Marius Veseth, Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen

2 Agenda Presentere utviklingen og gjennomføringen av et brukerinvolvert forskningsprosjekt Illustrere noen sentrale funn fra studien Diskutere og drøfte medforskning innenfor psykisk helsefeltet i lys av prosjektet

3 Forskere Et samarbeidsprosjekt mellom MoodNet (Regionalt forskningsnettverk for stemningslidelser) i Helse Vest og Gruppe for kvalitativ forskning på psykisk helse ved Universitetet i Bergen Marius Veseth, Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Per Einar Binder, Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Marit Borg, Avdeling for helsefag, Høgskolen i Buskerud Larry Davidson, Program for Recovery and Community Health, Yale University

4 Medforskere En gruppe personer med egenerfaring fra bedringsprosesser ved stemningslidelser ble rekruttert fra den største brukerorganisasjonen i Norge og de lokale helseforetak i Helse Vest Expert by experience group Mål: Samle personer som både har ønske om åta del i forskning på psykisk helse og også har egenerfaring fra affektive lidelser og det åbli bedre Opprinnelig 12 deltakere, en kjerne på 5 har tatt del gjennom hele prosjektet

5 Samarbeidsmøter For åskape et godt arbeidsklima ble det arrangert samarbeidsmøter mellom forskere og medforskere 13 møter så langt arrangert fra november 2007 til november 2010, hvert med en varighet på rundt 4 5 timer Selv om noen falt fra og andre ble introdusert gjennom prosjektperioden har disse møtene fremstått som en viktig og trygg ramme for arbeidet Målsetningen har vært åutfordre den tradisjonelle ubalansen innenfor akademia

6 Utvikling av prosjektet Det ble innledningsvis arrangert tre samarbeidsmøter der målet var å generere tema og forskningsspørsmål for et prosjekt basert på medforskernes egenerfaring Hva slags forskning på stemningslidelser vil være viktig og nyttig sett fra deres perspektiv? Snevre inn og utvikle gruppekonsensus: Bedringsprosesser ved bipolare lidelser Forventninger om videre deltakelse og retning for metode

7 Forberedelser til datainnsamling To samarbeidsmøter fokuserte på utvikling av spørreskjema for bakgrunnsinformasjon, annonse for rekruttering av deltakere og semistrukturert intervjuguide: 1. Kan du fortelle hvordan det gikk til at du først oppdaget at du hadde en bipolar lidelse? 2. Kan du fortelle om hvordan det åha en bipolar lidelse påvirker hverdagen din? 3. Når du merker tegn på dine psykiske plager, hva gjør du for åmestre dem?

8 Forberedelser til datainnsamling 4. Hvordan vil du beskrive bedring / hva vil du si det innebærer åbli bedre i forhold til bipolar lidelse? 5. Kan du beskrive hva du har gjort selv, og hva har andre gjort, for at du skal få det bedre? 6. Kan du fortelle litt om hva hjelpeapparatet har tilbydd deg i forbindelse med din bipolare lidelse? 7. Sett under ett, hva opplever du har bidratt mest av alt til positiv forandring og bedring?

9 Informanter 3 deltakere rekruttert gjennom den største lokale avisen på vestlandet, 10 deltakere fra de lokale helseforetakene 13 deltakere / 7 kvinner og 6 menn Gjennomsnittsalder 47 år, fra 27 til 65 år Eksklusjonskriterier: ECT eller behandling på sengepost de siste 6 måneder, alkohol eller rus som hoveddiagnose Rapporterer både bipolar I og bipolar II Komorbide tilstander: angst, PTSD, psykose, ADHD Rapporterer åha slitt med symptomer de siste 2 til 30 år, gjennomsnittlig 18 år

10 Individuelle dybdeintervju Gjennomført av prosjektleder Lokalisasjon valgt av informant (hjem, lokal poliklinikk, universitetskontor) Fra 45 til 110 minutter lange, de fleste med varighet på om lag 80 minutter Tatt opp på lydbånd og transkribert Kompensasjon på 200 kr for tidsbruk

11 Forberedelser til dataanalyse 5 dagers opplæring i vitenskapsteori og kvalitative metoder: Forskerskolen Utviklet spesielt for medforskergruppen Presentasjoner fra forskere med bred erfaring fra formidling og opplæring Vekt på fenomenologi, hermeneutikk og refleksivitet Mål: gjøre medforskerne i stand til åutforske hvordan egen forutforståelse påvirker møtet med data så vel som åkritisk utfordre og konfrontere forskernes perspektiv

12 Dataanalyse Hermeneutisk fenomenologisk tilnærming: 1. Danning av helhetsinntrykk ved gjennomlesning av hele materialet 2. Meningsenheter identifiseres gjennom nærlesning 3. Koder for disse meningsenhetene utvikles 4. Abstrahering og kondensering av kodene 5. Utvikling av tema som overordnede beskrivelser

13 Dataanalyse Tentative tema sammen med anonymiserte utdrag av det transkriberte materialet tatt med på samarbeidsmøte i forlengelsen av Forskerskolen Mål: Validering og utvidelse av funnene gjennom å etablere gruppekonsensus To ulike perspektiver på samme materiale: forskernes og medforskernes

14 Funn: Bedring ved bipolar lidelse

15 Åhåndtere ambivalens om ågi slipp på maniske tilstander Men om jeg hadde vært sterk nok til åstoppe det, det betviler jeg. Det spørs akkurat hvor det hadde vært. Jeg har blitt stoppet to ganger av en behandler. Det var med blandede følelser, jeg var veldig skuffet over henne. For jeg trodde vi da var såpass gode kjente at hun ville unne meg den velfortjente uken eller to oppe i galaksen. Men jeg er veldig takknemlig for at hun stoppet meg... Det var omtrent som en følelse av åbli fratatt en velfortjent, stor pose med lørdagsgodt og ikke forstå hva du har gjort galt. Men jeg er veldig glad for at hun gjorde det.

16 Å finne noe åholde fast i D: Jeg har en bitteliten hage, og Det åbli jordet. Det er akkurat det samme som at jeg er veldig glad i ålage mat. Den fysiske materie er veldig viktig for meg for å Det er helt livsnødvendig for åbalansere den mentale jojo en som jeg gjerne kan ha. Og jeg bruker det helt bevisst. I: Så det å jobbe i hagen eller lage mat, det D: Ja, begge de to tingene gjør Og jeg er veldig glad i ålage mat, ikke noe slikt. Jeg lager bare naturlige råvarer, jeg har gjort det alltid, jeg er flink til ålage mat, jeg liker ålage mat. Jeg åpner ikke så mange bokser, men jeg kjøper poser med mange grønnsaker og ferskt kjøtt eller fisk, masse forskjellig. Og akkurat det lærte jeg når jeg var ung. Da jeg var tjue så oppdaget jeg at det sanselige i det ålage mat er veldig viktig for meg. Og det er det nå også. Og for eksempel åluke og klippe en busk, plante og vanne. Nå prøver jeg med noen grønnsaker, og så har jeg noen urter. Å holde på med sånne ting er helt lykkefølelse for meg.

17 Å finne noe åholde fast i I: Du brukte ordet jorde om dette? D: Ja. Det er ikke tilfeldig. For meg er det et veldig godt uttrykk. I: Det handler på en måte om åvære i kontakt med noe veldig konkret da? D: Ja, det er jo jorden, ikke sant. Med elementet jord. Mat som kommer fra jorden. Det er noe med den fysiske jordingen som er viktig for meg. Og det tror jeg er at jeg helt fra jeg var barn, sikkert fra førskolealder, så har jeg hatt et veldig rikt indre liv. Jeg har hatt Jeg har vært veldig glad i åtøye grenser mentalt, ikke sant I: Så du tenker at det hjelper som en slags motvekt? D: Ja, for å balansere. Som en motvekt, ja.

18 Åbli oppmerksom på signaler Nei, det er sånn at jeg kjenner meg selv rimelig godt etter hvert, og da vet jeg også at det maniske er Det er vondt fysisk åha det sånn. Jeg kjenner at det blir et ubehag i kroppen. Et eksempel er munnhulen, jeg kjenner at det blir stress der. Det er ikke godt å forklare, men det er i hvert fall sånn at jeg kjenner det selv.

19 Åfinne måter åta vare på seg selv på Og så, i noen perioder sånn som i høst, så regnet det mye og var dårlig vær og sånn, og når jeg da har spist middag og begynner nesten å duppe litt med hodet, så Før så kunne jeg liksom.. Før jeg ble syk eller fikk diagnosen, så kunne jeg liksom, nei, nå må jeg sprette opp her og brette opp ermene og begynne ågjøre noe så jeg ikke sovner helt. Mens når det skjer nå, så... At det er dager jeg er trøtt etter at jeg har spist middag, så tenker jeg at i dag er jeg trøtt så kanskje jeg skal hvile middag en halvtime og slappe av litt, og ta en rolig kveld.

20 Diskusjon: bipolar lidelse Tradisjonelt forstått innenfor et biomedisinsk paradigme Biologiske og genetiske faktorer Denne forståelsesmodellen er beskrevet som så dominerende at medikamentell behandling ikke bare har vært sett som treatment of choice, men også som eneste passende terapi (Scott, 2006) Mindre forskning på andre former for behandling og måter å håndtere lidelsene på Studier tyder på at de fleste ikke har fullgod nytte av medikamentell behandling alene (Miklowitz, 2008) og at psykologiske faktorer påvirker symptomer så vel som bedring (Bentall, Tai & Knowles, 2006) Imidlertid fremdeles svært få studier på hva som oppleves som hjelpsomt og hvordan personene selv går frem for åhåndtere sine plager (Suto, Murray, Hale, Amari & Michalak, 2010)

21 Diskusjon: bipolar lidelse Forstått og beskrevet som en alvorlig psykisk lidelse Assosiert med galskap og irrasjonalitet Hvordan skal man da kunne ta del i en akademisk verden der verdier som rasjonalitet, nøytralitet og objektivitet har stått sentralt?

22 Diskusjon: refleksiv undersøkelse gjennom brukerinvolvert forskning Kan begrunnes fra flere perspektiver Politisk: føringer Etisk: rettigheter for deltakelse Vitenskapsteoretisk: forbedre forskningen Sosialkonstruktivistisk utgangspunkt: kunnskap er ikke noe som finnes der ute og som man skal samle inn, men noe som (sam)skapes Følgelig vil alle forskere påvirke forskningsprosessen både i kvalitativ og kvantitativ forskning, både når materialet består av tekst så vel som tall, vil prosess og resultater bli påvirket av forskerens bakgrunn og forutforståelse

23 Diskusjon: refleksiv undersøkelse gjennom brukerinvolvert forskning Forutforståelse imidlertid også det som gjør oss i stand til å forstå ikke bare feilkilde, men også ressurs Refleksivitet som vitenskapelig kriterium en måte å forholde seg til de forutsetningene som omgir kunnskapsutviklingen I dette prosjektet har personer med egenerfaring bidratt som medforskere til åutfordre våre forutforståelser, samt til å validere og utdype funnene

24 Eksempler på opplevd nytte av brukerinvolvering i prosjektet Intervjuguide utviklet i samarbeid med medforskerne: Andre spørsmål gir andre svar Hva gjør du selv for åfådet bedre? Analyse: Erfaringsdimensjon jf. Åbli oppmerksom på signaler Analyse: Vekt på det konkrete jf. Åfinne noe åholde fast i

25 Publikasjoner Borg, M., & Hauge, S. (2009). Veien frem mot en problemstilling. I M. Borg og K. Kristiansen (red.) Medforskning åforske sammen for kunnskap om psykisk helse (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Veseth, M., Binder, P. E., Borg, M., & Davidson, L. (submitted). Toward Caring for Oneself in a Life of Intense Ups and Downs: A Reflexive Collaborative Exploration of Recovery in Bipolar Disorder. Qualitative Health Research. Moltu, C., Stefansen, J., Svisdahl, M., & Veseth, M. (in preparation). The Experiences We Have Are Just as Valuable as Other Experiences A Hermeneutical Phenomenological Investigation of Service Users Lived Experiences of Doing Collaborative Research on Mental Health. Qualitative Health Research. Veseth, M., Binder, P. E., Borg, M., & Davidson, L. (in preparation). How I found out I had a bipolar disorder: A qualitative study.

Hva er alternativet til førstepersonsperspektivet i psykisk helse og er det noe bedre? Noen erfaringer og refleksjoner rundt brukermedvirkning i

Hva er alternativet til førstepersonsperspektivet i psykisk helse og er det noe bedre? Noen erfaringer og refleksjoner rundt brukermedvirkning i Hva er alternativet til førstepersonsperspektivet i psykisk helse og er det noe bedre? Noen erfaringer og refleksjoner rundt brukermedvirkning i forskning Agenda Presentere utviklingen og gjennomføringen

Detaljer

En voksen alliansepartner på veien ut i verden

En voksen alliansepartner på veien ut i verden En voksen alliansepartner på veien ut i verden - ungdoms erfaring av nyttig psykoterapeutiske samhandling i en alder der selvstendighet teller. Per-Einar Binder, Helge Holgersen (Christian Moltu, Solfrid

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer

Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer musikk og teaterverksted som arena for recoveryprosesser Kristin Berre Ørjasæter Ph.d student i helsevitenskap, Fakultet for medisin og helsevitenskap,

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det 1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

SFP. Forskningsresultater. Klin. Barnevernped/Familieterapeut Gunvor Grødem Aamodt

SFP. Forskningsresultater. Klin. Barnevernped/Familieterapeut Gunvor Grødem Aamodt SFP Forskningsresultater Klin. Barnevernped/Familieterapeut Gunvor Grødem Aamodt KVALITATIV FORSKNINGSDEL Fokusgruppeintervju foreldre 4 kvinner (8 barn) Fokusgruppeintervju gruppeledere/koordinator 4

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

kompetansegruppen i forskningsprosjektet krisehåndtering og hjemmebehandling informasjon om prosjektet finner du på: http://khhb.hibu.

kompetansegruppen i forskningsprosjektet krisehåndtering og hjemmebehandling informasjon om prosjektet finner du på: http://khhb.hibu. INFObrev fra Kompetansegruppen for bruker- og pårørenderfaringer i forskningsprosjektet Krisehåndtering og hjemmebehandling i lokalbasert psykisk helsearbeid. INFObrevet sendes til Ambulant Akutteam ved

Detaljer

Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag

Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag Fokus : 1. Helsepolitiske forpliktelser og forventinger 2. Brukerperspektivet

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

«Jeg vil være datter, ikke pleier!»

«Jeg vil være datter, ikke pleier!» «Jeg vil være datter, ikke pleier!» En kvalitativ studie om mestring og utholdenhet i pårørenderollen hos yrkesaktive døtre som har hjemmeboende foreldre med demens MASTEROPPGAVE I HELSEVITENSKAP MED SPESIALISERING

Detaljer

Om brukermedvirkning i helseforskning - Retningslinjer og praksis

Om brukermedvirkning i helseforskning - Retningslinjer og praksis Om brukermedvirkning i helseforskning - Retningslinjer og praksis 21. september 2016 Kristin Osland Lexow, Rådgiver Helse Vest RHF Jeg ønsker å si litt om følgende: Bakgrunn for retningslinjer for brukermedvirkning

Detaljer

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost Noen grunner for min interesse for dette temaet Snart 30

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

økt forskningskvalitet gjennom brukermedvirkning Kraften i flere perspektiver

økt forskningskvalitet gjennom brukermedvirkning Kraften i flere perspektiver Kraften i flere perspektiver økt forskningskvalitet gjennom brukermedvirkning Nina Helen Mjøsund, Mette Haaland-Øverby, Sven Liang Jensen, Solveig Kjus, Inger-Lill Portaasen God psykisk helse fra hva til

Detaljer

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet.

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. DAG OG NATT Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. EXT. / INT. BILEN TIL Hei! Hun prøver å kysse ham. forts. Gi

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014 Evaluering av Rasker Tilbake «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014 Hva viser forskning om arbeidshelse Det er en sammenheng mellom arbeidsdeltakelse og

Detaljer

Vi Er Ikke Her For Å Sove. Bård Føsker. Bård Føsker 92642984 Viva_92@live.no

Vi Er Ikke Her For Å Sove. Bård Føsker. Bård Føsker 92642984 Viva_92@live.no Vi Er Ikke Her For Å Sove By Bård Føsker Bård Føsker 92642984 Viva_92@live.no SCENE 1 - INT: UKJENT (20) Står stille. Han kniper alle musklene i ansiktet, akkurat som han har vondt. Lyden er kompakt, og

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Recovery og medforskning. Morten A. Brodahl Erfaringskonsulent/medforsker

Recovery og medforskning. Morten A. Brodahl Erfaringskonsulent/medforsker Recovery og medforskning Morten A. Brodahl Erfaringskonsulent/medforsker Recovery Chime-modellen Recovery Tilhørighet Identitet Recovery Håp Empowerment Mening The Humpty Dumpty Principle Life/Recovery

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Fra www til zzz: Nettbehandling av insomni

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Fra www til zzz: Nettbehandling av insomni Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Fra www til zzz: Nettbehandling av insomni Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel om å delta i en forskningsstudie for å prøve ut effekten av et internettbasert

Detaljer

Eksamen er todelt, og har en kvantitativ og en kvalitativ del. Begge skal besvares.

Eksamen er todelt, og har en kvantitativ og en kvalitativ del. Begge skal besvares. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi KRIM4103/RSOS4103 - Metode Skriftlig eksamen høst 2014 Dato: Fredag 28. november kl. 10.00 (4 timer) Eksamen er todelt,

Detaljer

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Barn som Pårørende Bente Hjemdahl,

Barn som Pårørende Bente Hjemdahl, Barn som Pårørende Bente Hjemdahl, 12.11.13 Oversikt Lovgrunnlag, og formål med prosjektet Forskningsspørsmål Bakgrunn for prosjektet Forekomst Utvalg og informanter Rekruttering / intervju Intervju og

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Miljøterapi for pasienter med og uten relasjonelle traumer. -Ulik tilnærming -

Miljøterapi for pasienter med og uten relasjonelle traumer. -Ulik tilnærming - Miljøterapi for pasienter med og uten relasjonelle traumer -Ulik tilnærming - Gry Næss, Spesialsykepleier m/videreutdannelse i psykisk helsearbeid Anders Lind, Spesialvernepleier m/videreutdannelse i psykisk

Detaljer

Professor Elin O. Rosvold Avdeling for allmennmedisin, UiO

Professor Elin O. Rosvold Avdeling for allmennmedisin, UiO Kvalitativ forskning i allmennpraksis Professor Elin O. Rosvold Avdeling for allmennmedisin, UiO Grunnkurs D, Forskning i allmennmedisin, 10.5.16 e-post: e.o.rosvold @medisin.uio.no Disposisjon 1. Hva

Detaljer

Anders Nordby Lauten. Spesialsykepleier i Eidsvoll kommune Leverte masteravhandlingen 17.08.12

Anders Nordby Lauten. Spesialsykepleier i Eidsvoll kommune Leverte masteravhandlingen 17.08.12 Anders Nordby Lauten Spesialsykepleier i Eidsvoll kommune Leverte masteravhandlingen 17.08.12 Perspektiver på mestring, utvikling og trivsel -erfaringskompetanse fra «Grønn omsorg» i psykisk helsefeltet

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Gjennombruddsprosjekt i Psykiatri 2002/2003 i affektive lidelser, Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri

Gjennombruddsprosjekt i Psykiatri 2002/2003 i affektive lidelser, Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri Gjennombruddsprosjekt i Psykiatri 2002/2003 i affektive lidelser, Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri Prosjektmedarbeidere fra SSBU: Turid Løwenborg, spesialpsykolog/ prosjektleder Berit Grøholt,

Detaljer

Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Instruktør: Vibeke C. Hammer

Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Instruktør: Vibeke C. Hammer Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Instruktør: Vibeke C. Hammer Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker

Detaljer

«Skitpraten» - broen til verdighet og samfunnsdeltakelse

«Skitpraten» - broen til verdighet og samfunnsdeltakelse «Skitpraten» - broen til verdighet og samfunnsdeltakelse Forskningsseminar Landskonferansen for psykiatriske sykepleiere Kristiansand 07.05.2012 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Forskningsprosjektet

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med!

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Sammen med pasienten utvikler vi morgendagens behandling! Brukerrådet i KPHA Målet for kunnskapsbasert praksis - større og tettere

Detaljer

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller

Detaljer

Søknadsskjema for kurs i the Phil Parker Lightning Process Instruktør Live Landmark

Søknadsskjema for kurs i the Phil Parker Lightning Process Instruktør Live Landmark Søknadsskjema for kurs i the Phil Parker Lightning Process Instruktør Live Landmark Navn: Adresse: Postnummer: Tlf. hjem: E-postadresse: Mann/Kvinne: Fødselsdato: Sted: Mobil: Alder: Yrke/Tidligere yrke:

Detaljer

Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektnummer: 2010/3/0186. Søkerorganisasjon: Mental Helse. Sluttrapport

Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektnummer: 2010/3/0186. Søkerorganisasjon: Mental Helse. Sluttrapport Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektnummer: 2010/3/0186 Prosjektnavn: Skrive-prosjekt Søkerorganisasjon: Mental Helse Sluttrapport 1 FORORD Mennesker som har en Bipolar diagnose og som har opplevd

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

«Skitpraten» - broen til verdighet og samfunnsdeltakelse

«Skitpraten» - broen til verdighet og samfunnsdeltakelse «Skitpraten» - broen til verdighet og samfunnsdeltakelse Forskningsseminar Landskonferansen for psykiatriske sykepleiere Kristiansand 07.05.2012 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Forskningsprosjektet

Detaljer

Hva var det egentlig som hjalp?

Hva var det egentlig som hjalp? SPoR Buskerud Haugestad seminar 11.9.2014 Hva var det egentlig som hjalp? Pasientstemmen via forskerstemmen Erfaringer fra ph.d. prosjektet: God psykisk helse fra hva til hvordan Nina Helen Mjøsund nina.helen.mjosund@vestreviken.no

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

FLERSTEMT FORSKNINGSSAMARBEID - erfaringer fra SFPR Hvorfor ulike erfaringer & stemmer inn i forskningsprosessen?

FLERSTEMT FORSKNINGSSAMARBEID - erfaringer fra SFPR Hvorfor ulike erfaringer & stemmer inn i forskningsprosessen? FLERSTEMT FORSKNINGSSAMARBEID - erfaringer fra SFPR Hvorfor ulike erfaringer & stemmer inn i forskningsprosessen? Begrep & perspektiver Noen eksempler Refleksjoner over samarbeidsforskningens vilkår SFPR

Detaljer

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter Konklusjon Vi har flyttet pasientstrømmen fra sentralsykehusnivå til lokalsykehusnivå pasientene har fått et akuttpsykiatrisk tilbud nærmere sitt hjem og lokalmiljø Kvalitative studier 1. Evaluering av

Detaljer

Gemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv

Gemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv Gemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv v/gisle Johnsen Universitetet i Nordland, Bodø. http://www.nkart.no/ i barnehagens

Detaljer

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization (Fenotyper av alvorlige psykiske lidelser assossiasjon med genetiske varianter) Vidje Hansen Forskningsleder, Psykiatrisk forskningsavdeling,

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING Practical wisdom: A qualitative study of the care and management of Non- Invasive Ventilation patients by experieced intensive care nurses (Sørensen,

Detaljer

Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015

Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015 Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015 Diabetes i kropp og sinn Teorien om de spesifikke psykologiske prosessene ved diabetes Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Psykosomatisk

Detaljer

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Stedet for deg som søker nye løsninger Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Kurskatalog vår 2015 Yoga stimulerer kroppens evne til å rette opp ubalanser Vi er ulike,

Detaljer

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014 Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation

Detaljer

Tidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske kompetanse

Tidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske kompetanse Tidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske kompetanse Monica E. Kvande Intensivsykepleier/PhD student i helsevitenskap, Universitetet i Tromsø Prosjektperiode: 1.1.2012-31.12.2015

Detaljer

Nyhetsbrev for MoodNet

Nyhetsbrev for MoodNet NUMMER 9 Nyhetsbrev for MoodNet Regionalt forskningsnettverk for stemningslidelser September 2010 Høsten er her! Vi håper at dere har hatt en fin sommer og har gode minner som kan vare hele høsten og vinteren!

Detaljer

Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Live Landmark, Velliveien 21, 1358 Jar, Tlf:91855303

Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Live Landmark, Velliveien 21, 1358 Jar, Tlf:91855303 1 Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Live Landmark, Velliveien 21, 1358 Jar, Tlf:91855303 Navn: Adresse: Postnummer: Land: Tlf. hjem: Mobil: E-postadresse: Mann/Kvinne: Fødselsdato:

Detaljer

Masteroppave i sexologi Wenche Fjeld, NFSS 2014

Masteroppave i sexologi Wenche Fjeld, NFSS 2014 Masteroppave i sexologi Wenche Fjeld, NFSS 2014 Bakgrunn og avgrensninger Teori Metode Resultater Sammenfattende analyse og diskusjon Konklusjon Helsepolitisk perspektiv; seksualpolitikk i omsorgen for

Detaljer

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig

Detaljer

Menneskers erfaringer med tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon fra tre perspektiver en kvalitativ studie.

Menneskers erfaringer med tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon fra tre perspektiver en kvalitativ studie. Menneskers erfaringer med tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon fra tre perspektiver en kvalitativ studie. Bjørn Stensrud, stipendiat SIHF Noen kjennetegn ved pasientgruppen på tvunget

Detaljer

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover. Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1 Ikke intensjoner om å bli leder. Spurt. Veldig eierskap. Min «baby». Jentene hans. Var som en

Detaljer

Hverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv

Hverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv Hverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv Nettverkstreff for sosionomer i Barnehabiliteringen mars 16 Anne Grasaasen Master i familieterapi og systemisk praksis, mai

Detaljer

VEILEDET INTERNETTBEHANDLING

VEILEDET INTERNETTBEHANDLING VEILEDET INTERNETTBEHANDLING En psykologisk behandling der pasienten følger en standardisert psykologisk behandlingsmanual og gjennomfører denne mer eller mindre på egen hånd Terapeutveiledning Diagnostisk

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How to cope with the mask? Experiences of mask treatment in patients with acute chronic obstructive pulmonary diseaseexacerbations (Torheim og

Detaljer

Ventesorg. Familiekurs, barn som mister ferdigheter. Frambu kompetansesenter oktober 16 Anne Grasaasen, familieterapeut

Ventesorg. Familiekurs, barn som mister ferdigheter. Frambu kompetansesenter oktober 16 Anne Grasaasen, familieterapeut Ventesorg Familiekurs, barn som mister ferdigheter Frambu kompetansesenter oktober 16 Anne Grasaasen, familieterapeut Ventesorg; Det å få Anna.. føles jo på en måte som å konstant sitte i tannlegestolen

Detaljer

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Senter for Krisepsykologi Kari Dyregrov (prosjektleder) Iren Johnsen Atle Dyregrov Bakgrunn Studien besto av to delstudier: 1)Gruppelederstudien 2)Deltakerstudien

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder

PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 PED519 10.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 1a Vitenskapsteori og forskningsmetoder Skriveoppgave

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER

FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER 2009 Gjennom dette brev forespørres du om å delta i en vitenskaplig undersøkelse som gjøres i regi av Høgskolen i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Å være i relasjon med seg selv og andre

Å være i relasjon med seg selv og andre Å være i relasjon med seg selv og andre Pasienters erfaringer med temabasert samtalegruppe i allmennpsykiatrisk døgnavdeling Anne-Marit Hassel, Laila Hilstad og Satu Montonen fra Helgelandssykehuset. Johanne

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF

Detaljer

Reell og realistisk brukarmedverknad Forskingsgruppa som omdreiingspunkt

Reell og realistisk brukarmedverknad Forskingsgruppa som omdreiingspunkt Reell og realistisk brukarmedverknad Forskingsgruppa som omdreiingspunkt Helse Vest forskingskonferanse 28.10.2016 Christian Moltu Forskingsgruppe for psykisk helse og rus Helse Førde Fagsjef, Psykologspesialist,

Detaljer