NORGES TAXIFORBUND. Utredningsrapport. Markedet for taxi i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORGES TAXIFORBUND. Utredningsrapport. Markedet for taxi i Norge"

Transkript

1 NORGES TAXIFORBUND Utredningsrapport Markedet for taxi i Norge

2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING...2 OM UNDERSØKELSEN...2 Utsending av spørreskjema...2 Innkomne skjemaer...2 OM DENNE RAPPORTEN...3 TRANSPORTARBEIDET I NÆRINGEN...5 DEN OFFISIELLE SAMFERDSELSSTATISTIKK...5 TRANSPORTARBEID TAXITRAFIKKENS UTVIKLING...8 TRAFIKKENS TIDSFORDELING...9 Sesong-, dags og ukefordeling...9 TAXITRAFIKKENS SESONGVARIASJON...9 TRAFIKKENS FORDELING PÅ UKEDAGENE...1 TRAFIKKENS FORDELING OVER DØGNET PRISER OG OMSETNING...13 TAXIKUNDEN...16 KJØNN...16 ALDER...18 YRKE...22 INNTEKT...24 AVHENGIGHET TIL TAXI...26 TILKNYTNING TIL TRAFIKKOMRÅDET...28 TAXIBRUK...29 REISEFORMÅL...29 Arbeidsbetingede reiser...29 Service/nyttebetingede reiseformål...3 Reiser med fritidsformål...31 BRUKSHYPPIGHET OG ANTALL BRUKERE BESTILLINGSFORM...33 BETALING OG BELASTNING SYNSPUNKTER OM TAXI...36 MARKEDSPROFILEN DEN FORNØYDE KUNDE NÅR TIDSPRESSET ER STØRST...4 PRISENE SOM BARRIÉRE KVALITETEN SELGER Sjåførservice og trafikkadferd...42 Bil- og holdeplasstandard...42 PRIVATLIVETS FRED...43 VEDLEGG NORGES TAXIFORBUND Side 1 Markedet for taxi i Norge

3 Innledning Rapporten sammenfatter resultater fra en landsdekkende markedsundersøkelse Norges Taxiforbund gjennomførte høsten Resultatene gir grunnlag for målrettet markedsføring og produktutvikling i næringens forretningsenheter. For myndigheter som setter rammebetingelser for næringens virksomhet, gir undersøkelsen bakgrunnsinformasjon i deres arbeid med å realisere samferdselspolitiske mål. Statistikker i taxinæringen har i overveiende grad driftsteknisk formål. De skal tjene som verktøy til å sette opp skiftplaner, innkalle reservevogner m.v. for å sørge for at tilbudet har tilstrekkelig kapasitet. Regnskapene er knyttet til den enkelte bil (løyve), som hver kun viser et lite bilde av markedet. Ved de større sentraler registreres fortløpende antall turer, både totalt og formidlet via sentral. Disse gir god oversikt over den samlede etterspørsel, både i øyeblikket og over tid. Endringer i og omfanget av enkelte markedssegmenter har man liten oversikt over, med mindre man supplerer den løpende turregistreringen med periodiske trafikantintervjuer. Vår markedsundersøkelse er et slikt supplement. Utenom de største sentraler er trafikkstatistikk mangelvare i næringen. I den grad slike finnes dekker den bare turer formidlet via sentralen, som like fullt gir et bilde av etterspørselen. Ofte finnes det en loggbok for bestillinger, men disse blir sjeldent brukt som statistikk-grunnlag. Vi fant det derfor nødvendig å supplere passasjer-intervjuene, med å be et større utvalg bopelsløyver og mindre og mellomstore sentraler foreta turtellinger for tre-timers perioder over en uke. Responsen fra bopelsløyvehaverne var meget bra Derimot fikk vi minimal og sporadisk respons fra mindre og mellomstore sentraler, og har derfor vært henvist til å anslå trafikken ved disse ut fra skjønnsmessige anslag. Om undersøkelsen. Utsending av spørreskjema I alt 23.7 spørreskjemaer ble sendt ut til i alt 474 taxieiere (dvs. gjennomsnitt på 5 skjemaer pr. eier). Utvalget av taxieiere ble trukket forholdsmessig i forhold til løyvetallet i regioner og type trafikkområde. I utvalgstrekkingen lot vi storbyområdene bli overrepresentert, fordi man forventet en lavere svarprosent herfra. For å sikre en tilnærmet representativ fordeling av de innkomne svar, med hensyn til ukedag og tidspunkt for turen, ble startdato for utdeling av skjemaene fordelt mellom ukens 7 dager. Dette var angitt i veiledningen til taxieierne og sjåførene. I noen områder sammenfalt intervjuperioden med høstferie. Mange valgte derfor å benytte uken etter, og noen stor feilkilde burde dette ikke være. For turtellingene var det nødvendig å korrigere for dette forhold. Høstferie-problematikken gjelder i første rekke Østlandet (utenom Oslo og Akershus) og Agder-fylkene. Innkomne skjemaer I alt fikk vi utfylte spørreskjemaer i retur. Det vil si en svarprosent på 2,8 prosent. Bortfallet har flere årsaker. Løyvehaveren har ikke hatt nok turer i forhold til tilsendte skjemaer. Noen skjemaer er makulert av passasjer pga. feil utfylling. Eier/sjåfør har ikke fulgt opp, enten med utdeling eller innsending. Skjemaer har blitt liggende hos sentralen uten videresending til oss. NORGES TAXIFORBUND Side 2 Markedet for taxi i Norge

4 De mottatte svar er gruppert etter trafikkområde og tre-timers perioder over hele uken. For noen områder og tre-timers perioder manglet svar. Hovedsakelig var slike mangler knyttet til trafikk om natten. Dette er korrigert ved at vi har konstruert «svar» for disse periodene, ved å kopiere alle svarene fra samme tidsrom andre ukedager. F.eks. kan vi ha konstruert svar for tirsdag kl. -3, ved å la kopi av svarene for samme tidsrom onsdag og torsdag telle for den perioden. Tilsvarende kopiering har vi foretatt mellom natt til lørdag og natt til søndag. På denne måten er antall bearbeidede svar økt med 12,2 prosent. Svarene er tillagt vekt etter hvilket trafikkområde og tidsperiode det omfattet. Som vekter er benyttet antall 1. turer på årsbasis. Beregningen av næringens trafikkarbeid er redegjort for i eget kapitel. Med vektingen har vi latt hvert enkelt svar i gjennomsnitt representere 7.6 turer. Totalt utfører taxinæringen nær 42 millioner turer pr. år. Utsending Tilbake Inkl. konstruert 1. turer pr år Trafikk-område Eiere Skjemaer Skjemaer Prosent Svar Konstruert I alt Pr svar Oslo ,8 % 378 1,9 % ,9 Akershus ,8 % 511 5,6 % ,4 Storby Østlandet ,3 % 396 5, % , By/tettsted Østlandet ,3 % 449 1,3 % , Bygd Østlandet ,5 % 37 3,1 % ,7 Storby SørVestlandet ,9 % 6 11,7 % ,1 By/tettsted SørVestlandet ,3 % ,8 % ,8 Bygd SørVestlandet ,8 % 34 5,9 % 1 8 3, Storby Møre/Trøndelag ,8 % 38 3,4 % ,4 By/tettsted Møre/Trøndelag ,4 % ,5 % ,5 Bygd Møre/Trøndelag ,8 % 437 7,6 % 941 2,2 Storby NordNorge ,8 % , % ,9 By/tettsted NordNorge ,2 % 48 11,5 % ,3 Bygd NordNorge ,2 % 414 5,3 % 816 2, Totalt ,8 % ,2 % ,6 Tabell 1. Utsending av skjemaer og svarprosent fordelt etter trafikkområde. Svarprosenten er minst for Oslo, som representerer over 3 prosent av alle taxiturer. Dette påvirker utsagnskraften i resultatene både for dette trafikkområdet og for landet totalt. Andre områder med lav svarprosent er by/tettsted på Sør/Vestlandet (fylkene f.o.m. Agder t.o.m. Sogn og Fjordane) og i Møre/Trøndelag. For by/tettsted i Møre/Trøndelag tilkommer dessuten en konsentrasjon om svarene rundt enkelte tidsperioder, slik at svarene er gitt et konstruert tillegg på hele 68,5 prosent. Dette bidrar også til å svekke utsagnskraften i resultatene for dette området. Best svarprosent har vi oppnådd for bygder i Møre/Trøndelag og Nord-Norge. Disse områder har begge et samlet trafikkvolum på under 1 million turer pr. år. Med disse forbehold om utsagnskraften, lar vi stå for det de representerer. Undersøkelsen kan følges opp senere med tilsvarende opplegg både lokalt og nasjonalt. Om denne rapporten. Undersøkelsen har gitt oss et omfattende datamateriale, som kan benyttes til analyse av mange problemstillinger. I rapporten har vi måttet begrense oss med hensyn til hvilke resultater som presenteres. NORGES TAXIFORBUND Side 3 Markedet for taxi i Norge

5 Til tross for begrensningen, er det et omfattende analysearbeid som dokumenteres. Presentasjonen er omfattende, og rapporten derfor tung å lese fra perm til perm. Formålet med presentasjonsformen er at rapporten skal fungere som et oppslagsverk, man kan ha nytte av i ulike sammenhenger. For at man skal kunne benytte rapporten for oppslag, er at man gjør seg kjent med oppbyggingen og innholdet på en oversiktlig måte. Innholdsfortegnelsen og kapitteloverskriftene er her til stor hjelp. Rapporten er todelt med en tekstdel og en vedleggsdel hvor detaljerte tabellunderlag presenteres. Tekstdelen gir generelle kommentarer til resultatene på et generelt plan, og vil gi tilstrekkelig og god oversikt over taximarkedet i Norge. Noen ønsker eksakt detaljkunnskap om mindre markedssegmenter. Disse vil ha stor nytte av tabell-vedleggene. Den geografiske oppdeling i trafikkområder vi benytter i denne rapporten, er relativt grov. Vi har forsøkt å skille mellom by og land, samt de enkelte landsdeler. Oslo alene representerer 3 prosent av transportarbeidet i næringen, og er derfor skilt ut som eget trafikkområde. Taxitrafikken i Akershus har dels også stor andel av trafikken på landsbasis og bærer preg av den geografiske nærhet til Oslo. Vi har derfor benyttet Akershus som eget trafikkområde i rapporten. For resten av landet har skilt mellom storby, by/tettsted og bygd. Skillet mellom by/tettsted og bygd har vi satt til ca. 1. innbyggere i løyvedistriktet og at det finnes klart tettsted med bypreg i distriktet. Som regioner (utenom Oslo og Akershus) og storbyer har vi regnet: Landsdel Fylker Storbyer Østlandet Østfold, Hedmark, Oppland, Fredrikstad, Sarpsborg, Buskerud, Vestfold, Telemark Drammen, Skien, Porsgrunn SørVestlandet Aust- og Vest-Agder, Rogaland, Kristiansand, Stavanger, Bergen Hordaland, Sogn og Fjordane Møre/Trøndelag Møre og Romsdal, Sør- og Ålesund, Trondheim Nord-Trøndelag. Nord-Norge Nordland, Troms, Finnmark Bodø, Tromsø Rapportens resultater er landsdekkende. De lokale taximarkeder vil selvsagt kunne avvike sterkt fra de gjennomsnittstall vi presenterer her. Ved siden av forskjeller i markedsgrunnlaget i form av befolkningens størrelse og sammensetning, vil også næringsstruktur, geografiske forhold og alternative transporttilbud virke inn på de lokale markedsforhold. Lokale markedsundersøkelser vil gi best kunnskap om de lokale markeder. Ved å benytte samme opplegg som i den landsdekkende undersøkelse, vil man ha et godt referansegrunnlag for en slik lokal undersøkelse. I rapporten har vi beskrevet det metodiske opplegg, blant annet som hjelp for sentraler og andre i næringen hvis de vil gjennomføre tilsvarende undersøkelse lokalt. Det benyttede spørreskjema har fungert meget bra. Med unntak av spørsmålet om ønskede forbedringer, ligger andelen ubesvarte så lavt at vi ikke har funnet grunn til å kommentere den i rapporten. Kun tre spørsmål har en andel ubesvart som overstiger 1,5 prosent. Det gjelder hvem som belastes turen (3,5%), kjønn (3,2%) og inntekt (6,4%). Ubesvart i spørsmål om forbedringer var i de fleste tilfelle kommentert med «alt er bra». Dette har vi enkelt tolket som at de 23 prosent ubesvarte, representerer fornøyde kunder. NORGES TAXIFORBUND Side 4 Markedet for taxi i Norge

6 Transportarbeidet i næringen Den offisielle samferdselsstatistikk Landsdekkende undersøkelser av transportarbeid og omsetning i taxinæringen ble gjennomført av Transportøkonomisk institutt (TØI) i 1973 og 198. Norges Taxiforbund foretok en oppdatering av 198-undersøkelsen for året 199. Nøkkeltall fra TØI s undersøkelser er benyttet som grunnlag for beregning av taxinæringens transportytelser i den offisielle samferdselsstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Oppjustering har skjedd i forhold til bestanden av drosjebiler og registrerte kjørelengder i avgiftsregisteret. Registrering av kjørelengder var knyttet til kilometeravgiften for dieseldrevne kjøretøy. Denne avgiften ble erstattet med autodieselavgift, innkrevet ved tanking fra pumpe, i Bortfallet av kilometeravgiften som kilde for statistikken, endring i lønnsomhetsforholdet mellom bensin- og dieseldrevne kjøretøyer og endringer i gjennomsnittlig reiselengder, har ført til en revisjon av grunnlaget for beregning av taxinæringens transportytelser. SSB, TØI og Norges Taxiforbund har i fellesskap funnet fram til reviderte tall for den offisielle statistikk Kjøretøykm millioner Passasjerkm millioner Passasjerer millioner Km pr pass. 7,4 7,4 7,3 7,4 7,4 7,5 7,7 7,7 7,8 7,9 8, Tabell 2: Transportytelser i taxinæringen i følge den offisielle samferdselsstatistikk. Transportarbeid 1996 De største sentralene fører fortløpende statistikk over antall omsatte turer. Tilsvarende statistikk mangler for mindre og mellomstore sentraler, samt for bopelsløyvehaverne i distriktene. I tilknytning til undersøkelsen forsøkte vi å gjennomføre turtellinger over en uke i slike trafikkområder. Det ga bra respons fra bopelsløyvene, men mer sporadisk respons fra sentralene. Ved disse fikk vi svar fra enkelteiere, der bilen sjeldent var i drift hele telleuken. Med kjennskap til løyvetallet, befolkningsgrunnlag, geografi og næringsstruktur i det enkelte distrikt, har vi skjønnsmessig anslått antall taxiturer pr. innbygger i de distrikt vi manglet data for. Selv om det utviste skjønn kan betegnes som «kvalifisert» skjønn, ligger det her en feilkilde. Da telleperioden i flere distrikter sammenfalt med høstferie, vil denne feilkilde tendere mot en undervurdering av trafikken, utenfor storbyene, selv om dette er søkt tatt hensyn til. Fordeling av antall omsatte taxiturer mellom trafikkområder er benyttet som vekter i bearbeiding av passasjerintervjuene. 1 Statistisk Sentralbyrå: «Samferdselstatistikk». Årlig publikasjon. NORGES TAXIFORBUND Side 5 Markedet for taxi i Norge

7 Fra intervjuene har vi data om hvor mange som deltar på den enkelte tur, og hvor lang reisen er. Ut fra det kan vi anslå passasjertallet og transportarbeidet i form av passasjerkilometer Beregningene viser at de samlede passasjermengder i den offisielle statistikk på rundt 7 millioner er rimelig. Vårt materiale viser inntil 15 prosent høyere turlengder i enkelte distrikter enn hva som er registrert ved mer direkte målinger de senere år. At turlengdene i materialet er overvurdert, skyldes at korte turer er underrepresentert. At sjåføren har unnlatt å dele ut skjema under korte turer, har vi fått bekreftet under samtaler med de som deltok i undersøkelsen. I taxinæringen er det en holdning at de korte turer er av liten verdi/interesse, til tross for at summen av dem utgjør en betydelig del av omsetningen. En annen feilkilde er at oppgitte turlengder er angitt som betalt distanse for turen. I dette kan ligge fremkjøring til hentested og (for lengre turer) betalt retur til stasjoneringssted. Vi har derfor foretatt en skjønnsmessig justering av de gjennomsnittlige reiselengder, som grunnlag for tabellen nedenfor. Denne viser totalt for hele landet, god samsvar med den offisielle statistikken. Turer Passasjerer Km m/passasjer Passasjerkm Pr. tur 1. Pr. tur 1. Prosent Oslo , , ,9 % Akershus , , , % Storby Østland , , ,3 % By/tettsted Østland , , ,3 % Bygd Østland , , ,4 % Storby SørVest , , ,2 % By/tettsted SørVest , , , % Bygd SørVest , , , % Storby MøreTrønd , , ,6 % By/tettsted MøreTrønd , , ,1 % Bygd MøreTrønd , , ,3 % Storby NordNorge , , , % By/tettsted NordNorge , , ,6 % Bygd NordNorge , , ,2 % TOTALT , , % Tabell 3: Beregnet antall turer, passasjerer, effektive bilkilometer og passasjerkilometer for taxinæringen PR. INNBYGGER OG ÅR Dager mellom Innb. ialt Turer Reiser Km pr år hver reise Oslo ,6 4, 324, 9,1 Akershus ,7 11,4 119,3 32,1 Storby Østland ,9 12,8 83,4 28,5 By/tettsted Østland ,5 11,1 55,5 32,9 Bygd Østland , 6,6 92,9 55, Storby SørVest ,7 21,4 214,2 17, By/tettsted SørVest ,9 8,8 43,9 41,6 Bygd SørVest ,5 6,3 59,5 58,3 Storby MøreTrønd ,5 23,5 141,2 15,5 By/tettsted MøreTrønd ,5 13,1 65,6 27,8 Bygd MøreTrønd ,5 8,6 111,2 42,7 Storby NordNorge ,8 29,8 17, 12,2 By/tettsted NordNorge ,9 16,1 96,4 22,7 Bygd NordNorge ,8 6, 83,6 61,2 TOTALT ,5 15,6 127,4 23,4 Tabell 4: Etterspørselen etter taxi 1996 i forhold til innbyggertallet. NORGES TAXIFORBUND Side 6 Markedet for taxi i Norge

8 Nær 4 prosent av transportarbeidet i næringen foregår i Oslo og Akershus. Tar vi med øvrige storbyområder i landet representerer disse nær 7 prosent av transportarbeidet. I gjennomsnitt reiser hver innbygger 15,6 ganger med taxi i året, eller én taxitur hver 23. dag. Samlet reiser gjennomsnittsinnbyggeren nesten 2 km med taxi i året Som tabell 4 viser er det store regionale forskjeller i taxibruken. I Oslo reiser hver innbygger i gjennomsnitt 4 ganger med taxi pr. år. Dette tallet skjuler selvsagt de mange tilreisendes taxibruk. Også storbyer i Nord-Norge utmerker seg med høy etterspørsel etter taxi i forhold til innbyggertallet. Generelt kan vi si at bruksfrekvensen øker med urbaniseringsgraden. Men utenfor byene reiser man til gjengjeld mye lenger, når man først velger å benytte taxi turer Figur 1: Reiselengde i km Turer fordelt etter reiselengde med passasjer. Ca. 97 prosent av alle turer har reiselengde inntil 25 km. Ca. 6 prosent av turene skjer over kortere avstander enn gjennomsnittet på 8,4 km. 6 prosent av turene er med kun én passasjer i bilen. Gjennomsnittsbelegget er 1,64 passasjerer pr. tur turer 1 Figur 2: Flere Turer fordelt etter passasjerbelegg. Passasjerer pr. tur Vedlegg 2 viser reiselengder og passasjerbelegg i regioner og type trafikkområde. I vår undersøkelse inngikk også et representativt utvalg MaxiTaxi med kapasitet til å frakte grupper inntil 16 personer. Turer med flere enn 4 passasjerer utgjør kun 1,1 prosent av det samlede antall turer på landsbasis. NORGES TAXIFORBUND Side 7 Markedet for taxi i Norge

9 Taxitrafikkens utvikling Turstatistikk for flere år tilbake har vi kun for de største sentralene. Utviklingen for disse viser en generelt stigende tendens i 199-årene, med unntak for Drammen som har mer stabil trafikk. For Drammen var 1991 et toppår i den lokale taxitrafikk med 6 prosent økning fra N. Romerike Tromsø Stavanger Oslo Tr.heim Ask/Bær Bergen 1 Drammen Figur 3: Trafikkutvikling ved utvalgte sentraler. 1991=1. Figuren viser at de enkelte sentraler opplever vekst på noe forskjellig tid og at veksttakten varierer betydelig mellom sentraler. Dette har sammenheng med forskjeller i markedsgrunnlaget i form av befolkningssammensetning, næringstruktur m.v. Og noe kan tilskrives takstpolitikk og sentralenes opptreden i markedet. Samlet vekst for sentralene er ca. 12 prosent i perioden Disse representerer storby-områder med sterk konjunkturfølsomhet. Utenfor storbyområdene er trafikken mer stabil fra år til år. Der er også en større del av markedet knyttet til offentlig betalte transporter enn tilfellet er i storbyene. NORGES TAXIFORBUND Side 8 Markedet for taxi i Norge

10 Trafikkens tidsfordeling Sesong-, dags og ukefordeling Flere av de større taxisentralene har systematisk statistikk for omsatte turer, gjerne fordelt mellom ulike former for bestilling av turen. Antall turer er det beste mål for etterspørselen etter taxi, selv om det dekker over variasjoner i turlengde og antall passasjerer pr. tur. En økende del av sentraler, kjørekontorer o.l., samt den enkelte løyvehaver, har regnskapsdata som viser omsetningen for hele eller deler av markedet. Regnskapene fra kjørekontorer o.l. er særlig konsentrert om kredittkjøring-markedet. Omsetningen er mindre egnet som mål på volumet av etterspørselen etter taxi, fordi dette også påvirkes av variasjonen i takstene over døgnet osv. Taxitrafikkens sesongvariasjon Måling av trafikkens sesongvariasjon, kan forstyrres av lokale forhold det enkelte år og generelle veksttendenser. Et fast mønster i årsvariasjonene kommer likevel til uttrykk ved å se på gjennomsnittet for de enkelte måneder for årene 1995 og 1996, som i figuren nedenfor. 2,5 2 1,5 1,5 J F M A M J J A S O N D Figur 4: Månedsfordeling av antall (millioner) turer ved større sentraler. Figuren viser måneds-gjennomsnitt for årene 1995 og 1996 for sentralene i Oslo, Akershus, Drammen, Sarpsborg/Fredrikstad, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Figuren omfatter i alt 24 millioner turer (hvorav ca 5 % dekkes av Oslo Taxi) i områder med til sammen 1,7 millioner innbyggere. Taxitrafikkens sesongtopper er knyttet til høst- og vintermånedene. Også forsommeren mai/juni har en betydelig trafikk. Taxitrafikkens lavsesonger er knyttet til ferietiden (sommer- og vinterferie) og påsken. Figuren gjenspeiler også et mønster i trafikken for hele landet, selv om denne kun bygger på data fra de tett befolkede områder. Lokale avvik vil imidlertid forekomme, spesielt for steder hvor turistnæringen er av relativt stor betydning. NORGES TAXIFORBUND Side 9 Markedet for taxi i Norge

11 8 6 4 Utenom sentral Via sentral 2 J F M A M J J A S O N D Figur 5: Prosentvis fordeling av taxitrafikken mellom bestilling via og utenom sentral. Figuren omfatter de samme sentraler som figur 4. Figur 5 viser en relativ stabilitet mellom bestillingsformene gjennom året, dog slik at sentralens betydning som trafikkformidler er noe større i de kalde årstider enn midt på året. Andelen formidlet via sentral varierer mellom de ulike trafikkområder, men viser stabilitet fra måned til måned og fra år til år innenfor samme sentrals trafikkområde. I trafikkstatistikken for turer formidlet via sentral ligger faste oppdrag (skolekjøring o.l.), forhåndsbestillinger og vanlig telefonbestilling. Av disse har de faste oppdrag et sesongmønster i samsvar med skoleårets aktiviteter. Taxibestilling via telefon direkte til holdeplass, forekommer i de større byer. Omfanget av disse registreres ikke i den løpende statistikk direkte, men inngår i en samlegruppe med praiing og oppmøte på holdeplass. Trafikkens fordeling på ukedagene Turstatistikken peker ut fredagene som de store trafikkdagene, deretter følger lørdager og torsdager. Fredagene er størst fordi den både inneholder hverdagstrafikk midt på dagen og typisk helgetrafikk på kvelden Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Figur 6: Trafikkens fordeling på ukedagene. Prosent av turer i NORGES TAXIFORBUND Side 1 Markedet for taxi i Norge

12 Vedlegg 1 inneholder tabeller med trafikkens fordeling på ukedag og tid på døgnet, også for de enkelte trafikkområder. Det er forskjeller mellom regioner i trafikkens fordeling på ukedagene. Sør-Vestlandet har fredagstrafikken som en mest markert topp, mens det i Oslo er jevne topper torsdag til lørdag. For alle typer områder i Nord-Norge representerer lørdagen topptrafikken, mens fredagen er mest vanlig toppdag for taxi lenger sør. Mindre byer og tettsteder har i liten grad trafikktopper knyttet til trafikken i helgene. På landsbygden er det kun fredagen som skiller seg ut, mens storbyene har trafikktopper både fredag og lørdag. For hele landet sett under ett er 53,7 prosent av turene knyttet til ukens fire første dager. Fredag har alene 17,5 prosent av turene, mens øvrig helgetrafikk representerer 28,7 prosent av turene. Alle ukedager under ett påbegynnes 17,6 prosent av turene før kl 6 om morgenen, 28,7 prosent mellom kl 6 og kl 12, 3,5 prosent mellom kl 12 og kl 18 og de resterende 23,1 prosent etter kl 18. Trafikkens fordeling over døgnet. Trafikkens fordeling over døgnet varierer med ukedagene, i pakt med samfunnets fordeling av arbeidsog fritid, og tilhørende aktiviteter. Ukens første dager har en relativt lik døgnvariasjon, mens fredag, lørdag og søndag hver har sine særtrekk. På virkedager er topptrafikken jevnt stigende fra morgenrushet kl 6-9 fram til ettermiddagsrushet starter ca kl 15. Deretter synker trafikken jevnt utover kvelden og til et minimum utover natten. Fredagen følger samme mønster til ettermiddagsrushet starter. Ut på kvelden tiltar trafikken fram til en topp rundt midnatt. Trafikken på lørdager er moderat fram til kl 15 og viser deretter en jevnt stigende tendens fram til ukens topp nås etter midnatt. Søndagene viser jevnt moderat trafikk. Vedlegg 1 inneholder tabeller med trafikkens fordeling på ukedag og tid på døgnet, også for de enkelte trafikkområder. Sammenligner man regionene, ser man at trafikken har topp midt på dagen på virkedager i alle regioner. Topper rundt midnatt natt til søndag er også felles. Forskjellene er knyttet til omfanget av trafikken på fredagskveldene og trafikken på dagtid lørdag og søndag Man-Tor Fredag 5 Lørdag Søndag Figur 7: Taxitrafikkens fordeling over døgnet NORGES TAXIFORBUND Side 11 Markedet for taxi i Norge

13 Som en kuriositet kan nevnes at, målt med antall taxiturer, kan det virke som om alle aktiviteter i Nord-Norge starter og slutter én time senere enn lenger sør i landet. Både trafikken på vanlige virkedager og kvelds-/nattetrafikken i denne landsdelen viser et slikt mønster. En annen kuriositet er at fredagen som den store utekvelden er et fenomen for Sør-Vestlandet. Forskjellen mellom by og land vises som et skille mellom storbyene og resten av landet. I storbyene registreres en viss aktivitet hele døgnet på virkedager, mens det i by/tettsted og på landsbygden er minimal trafikk på kvelden ukens fem første dager. Slike steder utgjør trafikken midt på dagen på virkedagene det vesentligste trafikkgrunnlag. Med unntak for konsentrerte topper rundt midnatt fredag og lørdag, er trafikken i helgene på et moderat nivå Trafikken i storbyene viser langt jevnere aktivitet over lengre perioder av døgnet enn i andre trafikkområder. Her kan registreres en jevn overgang fra dagtrafikken til kveldstrafikk alle dager, selv om dagtrafikken spesielt på søndager relativt sett er moderat. NORGES TAXIFORBUND Side 12 Markedet for taxi i Norge

14 Priser og omsetning Ut fra takstregulativ (1996) har vi beregnet prisen for den enkelte tur. Takstregulativet inneholder også elementer som ventetid og fremkjøringstakst, som er vanskelig å anslå for vårt materiale. De angitte gjennomsnittspriser gir således kun indikasjoner på nivået og det er store variasjoner innenfor de enkelte trafikkområder. Pris pr. tur Total omsetn Pris pr. Kr 1. kr Prosent Passasjer KM Personkm Oslo 16, ,5 68,16 13,16 8,41 Akershus 122, , 83,72 11,7 7,97 Storby. Østlandet 91, ,1 49,44 14,14 7,61 By/tettsted, Østlandet 72, ,6 49, 14,56 9,8 Bygd, Østlandet 19, ,9 85,36 13,58 6,1 Storby. SørVest 12, ,3 71,35 12,3 7,14 By/tettsted, SørVest 75, ,8 5,64 15,14 1,13 Bygd, SørVest 141, ,2 79,37 14,85 8,35 Storby. MøreTrønd 88, ,5 46,99 14,69 7,83 By/tettsted, MøreTrønd 76, ,6 49,61 15,3 9,92 Bygd, MøreTrønd 182, ,8 75,59 14,3 5,81 Storby. NordNorge 83, ,6 55,62 14,68 9,76 By/tettsted, NordNorge 85, ,6 47,2 14,21 7,96 Bygd, NordNorge 199, ,6 125,54 14,21 8,97 Totalt 17, ,21 13,31 7,99 Tabell 5: Gjennomsnittspriser 1996 og samlet årsomsetning pr trafikkområde. Beregningene bygger på maksimalpriser. 69 prosent av omsetningen er knyttet til taxitrafikken i Oslo, Akershus og øvrige storbyområder. Dette samsvarer godt med andelen av det samlede transportarbeidet. Gjennomsnittsprisen for taxi-norge ligger på noe over 17 kr pr. tur, kr 65,21 pr. passasjer og kr 13,31 pr. km med passasjer. Her er taksttilleggene på kveld, natt og helg inkludert. Den samlede omsetning er i følge beregningene nær 4,5 milliarder kroner pr. år. Siden anslagene er basert på takstene i følge maksimalprisforskriftene, ligger anslaget for omsetningen noe for høyt. I mange områder benyttes ikke fremkjøringstaksten, slik at dette takstelement er overvurdert i beregningene. Til tross for korreksjoner, er dessuten de korte turene undervurdert i materialet. Sannsynligvis ligger gjennomsnittsprisen nærmere 1 kroner pr. tur og samlet omsetning i næringen så vidt over 4 milliarder. 4 milliarder kroner i samlet omsetning ligger betydelig over tidligere anslag. Norges Taxiforbund s anslag for 199 var på 2,7 milliarder. Statistisk Sentralbyrå har ligget noe under dette igjen, fordi byrået benytter gjennomsnittstall over tre år. Takst- (ca. 5 mill. kr.) og trafikkøkninger (ca. 3 mill. kr) forklarer det meste av forskjellen fra 199. I perioden har det vært etablert en betydelig teknologiforbedring i regnskapsførselen og taksameteret, for kontrollhensyn. Norges Taxiforbund har medvirket til å eliminere sterke innslag av «svart økonomi» i næringen, som samlet beløp seg opp mot ca. 5 mill kr.. NORGES TAXIFORBUND Side 13 Markedet for taxi i Norge

15 Omsetning etter prisklasser kr 8 % kr 15 % 25-5 kr 13 % Over 5 kr 3 % Inntil 5 kr 7 % kr 26 % Figur 8: Omsetningen i næringen 1996 fordelt etter turens pris kr 29 % Ca. 8 prosent av turene skjer til en pris under 15 kroner. Disse står for ca. 6 prosent av omsetningen.,4 prosent av turene har en pris over 5 kroner. Disse står for 2,9 prosent av omsetningen.. Omsetning etter turlengder 15-2 km 1 % 2-25 km 9 % 25-5 km 8 % Over 5 km 3 % Inntil 2,5 km 9 % 1-15 km 21 % 2,5-5 km 16 % 7,5-1 km 14 % 5-7,5 km 11 % Figur 9: Omsetning etter turlengder. Ca. 5 prosent av omsetningen kommer fra turer inntil 1 km. 7 prosent av omsetningen er knyttet til turer under 15 km. Kun en femtedel av omsetningen er knyttet til turer over 2 km. NORGES TAXIFORBUND Side 14 Markedet for taxi i Norge

16 Omsetning etter reiseformål Kino, rest. fritid 18 % Andre formål 1 % Legebesøk 15 % Til/fra skole 3 % Til/fra arbeid 16 % I arbeid 9 % Fly o.l. Slekt/venner 14 % 1 % Handling/Off.kt r. 5 % Figur 1: Omsetningen i næringen 1996 fordelt etter reiseformål. Ca en tredjedel av omsetningen skyldes arbeidstilknyttede reiser. En annen tredjedel er knyttet til rene fritidsformål som å besøke slekt/venner, kino, restaurant og andre fritidsaktiviteter. To tredjedeler (67,2 prosent) av omsetningen er knyttet til kontant betaling. Kredittkort og egenandelskort representerer 18,3 prosent av omsetningen, mens resterende 14,6 prosent er rekvisisjoner. Hvem som til syvende og sist skal belastes turen er, i følge vårt materiale: Privat lommebok Arbeidsgiver Trygdekontor, kommune o.l. 52,6 prosent 27,7 prosent 19,6 prosent De samlede offentlige utgifter til taxitransport ligger i følge våre anslag på rundt 85 mill. kroner pr. år. Det kan synes som om andelen offentlig betalt transport er lavere enn tidligere antatt. Med de nye anslag for næringens samlede omsetning, viser dette stort samsvar med regnskaper og budsjetter i de offentlige etater. Tilsvarende kan vi anslå næringslivets samlede utgifter til taxitransport til 1,2 milliarder kr. Omsetningen fordelt på takst-typer, har vi gjort grove anslag for ut fra når turen er foretatt. Vi har kommet fram til følgende fordeling: Dagtakst Kveldstakst Natt/helgetakst 45,7 prosent 17, prosent 37,3 prosent. NORGES TAXIFORBUND Side 15 Markedet for taxi i Norge

17 Fordelingen av omsetningen på markedssegmenter har store lokale variasjoner. Taxikunden Taxikunden beskrives her med demografiske data som kjønn, alder, yrke og inntekt. I vår undersøkelse tok vi også med et spørsmål om tilknytning til området turen foregikk i. Dette med tanke på om taxi er et tilbud for tilreisende eller lokalbefolkningen. Vi har også spørsmål om avhengighet av taxi knyttet til uførhet. Når flere reiste sammen, var det bare én som besvarte spørsmålene. Dersom det er skjevheter (f.eks etter kjønn) i hvem av to eller flere passasjerer som besvarer skjemaet, kan det ligge en feilkilde i dette trinn i utvalgstrekkingen. Vi antar imidlertid at eventuelle skjevheter i denne sammenheng er marginale. Kjønn Totalt sett er det en liten overvekt av menn blant taxikundene. 43,9 % 56,1 % Figur 11: Kjønnsfordeling av taxikundene totalt. Materialet avslører noen systematiske forskjeller mellom kjønnenes taxibruk, f.eks. mellom trafikkområder og når reisen er foretatt. Detaljer om forskjellene mellom kjønnene fremgår av tabellene i Vedlegg 3. Andelen kvinner er generelt større i mindre byer/tettsteder og på landsbygda enn i storbyene. Muligens kan vi finne et spor av et rollemønster knyttet til tilgangen til familiens privatbil i dette. Dette kjenner vi igjen fra undersøkelser om trafikken på andre kollektive transportmidler. I storbyene er tilbudet på andre alternativer til privatbil bedre enn i mindre byer/tettsteder og på landsbygda. Kvinneandelen er større på virkedager enn i helgen. Det samme gjelder trafikken midt på dagen i forhold til kvelds- og nattrafikken. Forskjellene mellom mannlige og kvinnelige taxikunder fremkommer ved å se på deres alder, inntekt og yrke. De kvinnelige taxikunder er eldre enn de mannlige taxikunder. En fjerdedel av kvinnene er NORGES TAXIFORBUND Side 16 Markedet for taxi i Norge

18 eldre enn 6 år. 8 prosent av mennene er under 5 år. For begge kjønn er aldersgruppene 2-39 år dominerende. Prosent Menn Kvinner < 1 år 1-19 år 2-29 år 3-39 år 4-49 år 5-59 år 6-69 år 7 år og mer Figur 12: Aldersfordeling blant mannlige og kvinnelige taxipassasjerer. To tredjedeler av kvinnene har inntekt under kr 2. pr. år, mens tilsvarende andel for menn kun er en tredjedel. Prosent Menn Kvinner 1 Under 1. kr kr 2-3. kr 3-4. kr Over 4. kr Figur 13: Inntektsfordeling blant mannlige og kvinnelige taxipassasjerer. Lønnsmottakere er den dominerende yrkesgruppe for begge kjønn. For kvinner utgjør gruppen pensjonister en stor andel (2,1 prosent). Når vi registrerer at menn bruker taxi noe oftere enn kvinner, kan det ikke alene tilskrives kjønn. Det har også sammenheng med registrerte forskjeller i reiseformål. Forskjeller mellom mannlige og kvinnelige taxikunder med hensyn til alder, inntekt og yrke virker også inn. Vi registrerer at det blant kvinnene er noe større andel (64,6 prosent) som reiser alene enn tilsvarende for menn (58,1 prosent). Til en viss grad kan dette tilskrives kvinners behov for trygghet under reise. Gjennomsnittlig reiselengde for kvinner (7,2 km) er betydelig lavere enn for menn (8,7 km). Menn har helgene som topp i sin taxibruk, mens kvinner har bruken mer jevnt fordelt over hele uka. Menn har sin taxibruk jevnt fordelt over døgnet, mens kvinner har klar topp midt på dagen. NORGES TAXIFORBUND Side 17 Markedet for taxi i Norge

19 Alder Halvparten av taxikundene befinner seg mellom 2 og 39 år. Rundt 85 prosent er i yrkesaktiv alder, mens 1 prosent har nådd pensjonistalderen år 1-19 år 2-29 år 3-39 år 4-49 år 5-59 år 6-69 år Prosent 7år og over Livssyklus og etterspørsel etter taxi år Lek Utdanning Fritid Karriérejag Familieprioritet Slektsfokusering Fritid Etablering Helseorientering Figur 14: Aldersfordeling for taxikundene samlet. Figuren ovenfor er en generalisert fortolkning av den observerte aldersfordeling blant taxikundene. Vårt materiale gir grunn til å tolke de ulike aldersgruppers taxibruk i forhold til aktiviteter som er typiske for de ulike alderstrinn. Slike fortolkninger forsterkes ved fordelingen av taxiturene etter reiseformål. Mer detaljert og tabellarisk oversikt over taxikundenes aldersfordeling er gitt i Vedlegg 4. NORGES TAXIFORBUND Side 18 Markedet for taxi i Norge

20 Det er store regionale forskjeller med hensyn til kundenes aldersfordeling. I bygdene utgjør gruppen over 7 år en langt større del av kundegrunnlaget enn i by/tettsted og storbyene. De yngste aldersgrupper utgjør meget liten del av kundegrunnlaget i storbyer og noen byområder. I bygdene og noen byområder kan man registrere et visst engasjement i skolekjøring. Det synes som slikt engasjement er mindre i Nord-Norge enn i de øvrige landsdeler. For kunder i yrkesaktiv alder er det gjennomgående i alle regioner at aldersklassene under 4 år betyr mer i taximarkedet enn de over 4 år. 4 Oslo 4 Akershus Storby Østland 4 By Østland 4 Bygd Østland Storby SørVest 4 By SørVest 4 Bygd SørVest Storby Møre/Trøndelag 4 By Møre/Trøndelag 4 Bygd Møre/Trøndelag Storby NordNorge 4 3 By NordNorge Figur 15: Aldersfordeling av taxikundene regionvis Bygd NordNorge NORGES TAXIFORBUND Side 19 Markedet for taxi i Norge

21 Aldersfordelingen er langt jevnere på virkedager enn i helgene, da gruppene 2-39 år dominerer. De eldste og yngste aldersgruppene er nesten helt fraværende i helgetrafikken. Aldersgruppene 2-39 år er så godt som enerådende i taximarkedet på kveld og særlig på natten. Midt på dagen er aldersfordelingen mer jevn, og da med et større innslag av eldre. Kjønnsfordelingen etter taxikundenes alder viser at menn dominerer de yngre aldersklasser, mens kvinnene har sin dominans i de eldre aldersklasser med rundt 7 prosent av de over 7 år. For taxikundene gjelder at inntektsnivået for alle aldersklasser følger det generelle inntektsnivået i befolkningen. De yngste og eldste aldersklasser konsentreres om de lave inntekter, mens taxikundene i yrkesaktiv alder har sitt tyngdepunkt i de midlere inntektsklasser. Taxikundenes yrkestilknytning følger en naturlig aldersfordeling. De yngste er skoleelever, mens de eldste er pensjonister. Andelen uføretrygdede stiger merkbart fra og med 5 år. Nær halvparten av kundene mellom 6 og 7 år oppgir pensjonist som yrke. En tredjedel av kundene mellom 2 og 29 år er under utdanning. 8 <1 år 3 2,29 år år år Daglig 1-2 gr/uke 1 g/mnd 1 g/år Daglig 1-2 gr/uke 1 g/mnd 1 g/år år år år 3 7 år og mer Daglig 1-2 gr/uke 1 g/mnd 1 g/år Daglig 1-2 gr/uke 1 g/mnd 1 g/år Figur 16: Brukshyppighet etter aldersklasser. Med hensyn til bruk viser det seg at den yngste aldersgruppen har hyppigst bruk av taxi. Dette har sammenheng med skolekjøring som er en daglig foreteelse. NORGES TAXIFORBUND Side 2 Markedet for taxi i Norge

22 I gruppen 2-39 år utgjør kunder med brukshyppighet fra 1 gang i uka til hver 14. dag tyngdepunktet, dog med stor spredning. Aldersgruppen 4-59 år har et tilsvarende tyngdepunkt, men viser samlet en større bruksfrekvens enn gruppen 2-39 år. De eldste aldersklasser viser et tyngdepunkt rundt 1-2 turer pr uke, men har stor variasjon i brukshyppigheten. Denne brukergruppen er for en stor del utstyrt med TT-kort, hvor det kan være tilknyttet vilkår om antall turer kortet kan benyttes til. Brukshyppigheten må også sees i sammenheng med reiseformålet. Yngste aldersgrupper har til/fra skole som dominerende reiseformål, mens de eldste grupper har legebesøk som viktigste reiseformål. Begge deler omfatter det vi betegner som offentlig betalt transport. Taxikunder i yrkesaktiv alder har jevn fordeling mellom ulike reiseformål. Gruppen 2-29 år har stor andel uspesifisert formål, som i stor grad kan knyttes til fritidsformål (jfr. tidspunkt for turen). For de yrkesaktive er ca. 2 prosent oppgitt som reise til fra arbeid. Deler av disse reiser er reiser i arbeid i form av en tjenestereise ved arbeidsdagens begynnelse eller slutt. Siden hovedvekten av reiser til/fra fly o.l. også er tilknyttet tjenestereiser, ser vi at for taxikunder i yrkesaktiv alder er mellom en tredjedel og halvparten av reisene i kategorien arbeidstilknyttet reisevirksomhet. Vi kan registrere at andelen som reiser alene øker med alderen. Til en viss grad kan dette tilskrives eldres behov for trygghet under reise, men også at muligheten til å organisere at flere reiser sammen er størst for de yngste aldersgrupper. Med organisering tenker vi her både på organisert samlasting ved f.eks. skolekjøring og at passasjerene utgjør en sosial gruppe som foretar én felles bestilling. Den yngste aldersklassen har konsentrert sin etterspørsel til skoledagene. Mandagen peker seg i tabellen ut som den viktigste dagen. Det kan skyldes to forhold. For det første er det en feilkilde ved at mange ved skolekjøring kun har fylt ut én gang for hele uken. Med ulike startdager for tellingen skulle det ikke gi så store utslag på en bestemt ukedag. Mer sannsynlig er at dette avdekker et forhold som gjelder transport av uføre barn til internatskoler. Disse fraktes til skolen på mandager med taxi, mens foreldretransporten spiller en større rolle ved skoleukens slutt på fredager. Transport av yngre har naturlig topp om morgenen og tidlig ettermiddag. De eldste aldersgrupper konsentrert sin etterspørsel til virkedager og midt på dagen. Aldersgruppene 2-39 år har topp i helgen og i de små timer. Øvrige i yrkesaktiv alder har mer jevn spredning over ukedager og døgnet. NORGES TAXIFORBUND Side 21 Markedet for taxi i Norge

23 Yrke Over halvparten av taxikundene er lønnsmottakere. Skoleelever/studenter og pensjonister utgjør hver en åttendedel av kundemassen. Detaljer om den yrkesmessige fordeling av taxikundene er gitt i Vedlegg Yrkesaktive 63,1 % 1 Elev/student Lønnsmott. Selvst. nær.drivende Hjemmevær Pensjonist Uføretrygdet Arb.ledig Figur 17: Yrkesmessig fordeling av taxikundene. Prosent. Andelen lønnsmottakere er minst i bygdene. Dette kunne vært kompensert med en høy andel selvstendige næringsdrivende fra jordbruk, skogbruk eller fiske. Så er imidlertid ikke tilfellet. I slike regioner er det gruppen pensjonister som øker sin andel av taximarkedet. I bygdene er det således først og fremst det store innslag eldre som slår ut i sammensetningen av taximarkedet. Andelen skoleelever er størst i bygdene på SørVestlandet. Her utgjør skolekjøringen større andel av taximarkedet enn andre deler av landet. Markedsandeler for pensjonister og uføretrygdede har sine topper midt på dagen på ukens fem første dager. De yrkesaktive har sine største markedsandeler i helgen og på kvelden og natten, som følge av andre gruppers manglende tilstedeværelse i markedet. Menn dominerer gruppene lønnsmottakere, selvstendige næringsdrivende og arbeidsledige. Kvinnedominansen er stor i gruppene hjemmeværende og pensjonister. Halvparten av de arbeidsledige taxikunder er mellom 2 og 29 år. En fjerdedel av pensjonistene er 6-69 år. 6 prosent av de uføretrygdede er 5-69 år. Økende grad av tidlig pensjonering fra arbeidslivet kan bli merkbart i taximarkedet det neste tiår. Skoleelever og studenter har høyest andel daglige brukere. Alle yrkesgrupper har over 5 prosent med bruksfrekvens mellom to ganger i uka og én tur hver annen uke. Unntaket er selvstendige næringsdrivende som har noe hyppigere bruksfrekvens. NORGES TAXIFORBUND Side 22 Markedet for taxi i Norge

24 To tredjedeler av de uføretrygdede taxikunder mener de er avhengig av taxi på grunn av sin uførhet. For pensjonistene er andelen nær 6 prosent. Av skolebarn og studenter oppgir ca 15 prosent slik avhengighet. For kundegruppene pensjonister, uføretrygdede, hjemmeværende og arbeidsledige skjer prosent av turene i eget lokalmiljø. For skoleelever, lønnsmottakere og selvstendige næringsdrivende skjer ca, en tredjedel av reisene i områder utenfor eget bosted. For yrkesaktive har ca. halvparten av reisene arbeidstilknyttede formål. Da har vi medregnet reiser til og fra fly o.l., som har en betydelig høyere andel av turene for disse enn for de øvrige grupper. Over 4 prosent av reisene for pensjonister og uføretrygdede er til og fra lege e.l. En tredjedel av reisene for de arbeidsledige er for å besøke slekt eller venner. Elev/student Km/tur Pass/tur Lønnsmottaker Selvst. nær.drivende Hjemmeværende Pensjonist Uføretrygdet Arb.ledig Figur 18: Gjennomsnittlige reiselengder og passasjerbelegg etter yrkesgruppe. Skoleelever reiser mest sammen med andre, mens pensjonister og uføretrygdede reiser mest alene. Lønnsmottakere og pensjonister reiser lengst, mens arbeidsledige har kortest gjennomsnittlig reiselengde. Skoleelever/studenter har en forholdsvis stor del av sin etterspørsel rettet mot natt til søndag. Pensjonister, uføretrygdede, hjemmeværende og arbeidsledige har sin etterspørsel konsentrert til midt på dagen på virkedagene. Når selvstendige næringsdrivende har stor del av sin etterspørsel på fredag og søndag, kan det skyldes to forhold. Det ene er en naturlig deltaking i kvelds- og natteliv i helgene, som for lønnsmottagere. Det andre kan være utslag av et ukependlingsmønster med reiser til og fra fly, tog o.l. for denne yrkesgruppe. NORGES TAXIFORBUND Side 23 Markedet for taxi i Norge

25 Inntekt Over halvparten av taxikundene har inntekt under kr. 2. pr år. 75 prosent ligger under kr 3. pr år. Detaljer om den inntektsmessige fordeling av taxikundene er gitt i Vedlegg Under Over 4. Figur 19: Inntektsmessig fordeling av taxikundene. Prosent. Inntektsnivået blant taxikundene er lavest i bygdene. Høyest inntektsnivå finner man i storbyene. Dette har sammenheng med alders- og inntektsfordelingen blant befolkningen i de ulike regioner. Lavinntektsgrupper har sin største andel av markedet på dagtid på virkedager. De midlere inntektsgrupper har sine største markedsandeler på kveld, natt og i helgen. Menn dominerer i de høyeste inntektsgrupper, mens kvinner dominerer i de laveste inntektsklasser. 6-7 prosent av inntektsklassene over kr 2. representerer taxikunder mellom 3 og 49 år. Skoleelever/studenter og pensjonister dominerer laveste inntektsklasse. Selvstendige næringsdrivende utgjør stigende andeler når inntektene øker. Kundemassen for taxi gjenspeiler forholdene i samfunnet for øvrig. Brukshyppigheten øker med inntekten. Dog slik at bruken blir tilnærmet uendret og kanskje noe avtagende når man når de høyeste inntektsklasser. Noe over en tredjedel av laveste inntektsgruppe oppgir avhengighet til taxi pga. uførhet. Denne andelen synker betydelig fram til et minimum for høyeste inntektsklasse. Taxibruk utenfor eget hjemsted øker betydelig med inntekten. Over 4 prosent av taxibruken for de høyeste inntektsklasser skjer utenfor eget hjemsted. Andelen for den laveste inntektsklasse er ca. 1 prosent. Rundt tre fjerdedeler av taxibruken for de høyeste inntektsgrupper er arbeidstilknyttede reiser. Rundt halvparten av reisene for de laveste inntektsklasser er fritidsorientert. NORGES TAXIFORBUND Side 24 Markedet for taxi i Norge

26 Under 1. Km/tur Pass/tur Over Figur 2: Gjennomsnittlige reiselengder og passasjerbelegg etter inntektsklasse. Med unntak for den høyeste inntektsklassen, er det liten variasjon i hvor mange som benytter taxi sammen. Over 8 prosent av den høyeste inntektsklasse velger å ta taxi alene. Reiselengdene øker med inntekten. Den laveste og høyeste inntektsgruppe har det til felles at de har større andeler av sine reiser lagt til dagtid og på virkedagene enn øvrige inntektsklasser som har større vekt på reiser i helgene og på kveld/natt. For den laveste inntektsgruppe har dette sammenheng med reiseformål og yrkeskategori. For den høyeste inntektsgruppen har det sammenheng med at deres taxibruk er arbeidstilknyttet og for at man har et mindre taxirelatert fritidsmønster enn lavere inntektsgrupper. Vi kan også ane en kopling mot tilgang til personbil i bruksmønsteret for de enkelte inntektsklasser. NORGES TAXIFORBUND Side 25 Markedet for taxi i Norge

27 Avhengighet til taxi Passasjerene ble spurt om man var avhengig av taxi på grunn av uførhet. Det er passasjerens egen subjektive oppfatning av sin avhengighet til et transportilbud vi får frem i vår undersøkelse. Andre undersøkelser har omfattet antall registrerte brukere som er innvilget en eller annen form for støtte til transport pga. uførhet eller lignende. Siden vi lar hvert svar representere én taxitur har vi ikke direkte tall for hvor mange brukere disse representerer. 4. personer opplever avhengighet til taxi pga. uførhet. Disse står for 16,8 % av alle turer. Taxi Figur 21: Opplevd avhengighet til taxi pga. uførhet. Årlig utføres det ca 7 mill taxiturer (16,8 prosent) med passasjerer som opplever avhengighet til taxi pga. uførhet. Den opplevde avhengighet må tilskrives taxi s rolle som eneste opplevde tilbud for denne passasjergruppe. Uførheten er ikke gradert, og spenner således fra midlertidig nedsatt bevegelsesmulighet (f.eks. skolebarn med skadet ben) til personer med varige sterke fysiske handikapp. Ut fra opplysninger om brukshyppighet har vi beregnet antall personer som opplever avhengighet til taxi pga. uførhet til ca. 4. på landsbasis. Dette er det firedobbelte av registrerte godkjente TTbrukere. Markedsandelen for denne kundegruppe er størst på landsbygda der ca en tredjedel av turene er knyttet opp mot denne passasjerkategori. Vedlegg 7 gir detaljert informasjon om kjennetegn ved denne passasjergruppe. Turene foretas på dagtid i ukens første dager. Gruppen domineres av eldre kvinner med lav inntekt. En fjerdedel er uføretrygdet og nær 45 prosent er pensjonister. Nesten 3 prosent av gruppen er enten lønnsmottakere, næringsdrivende eller skoleelever/studenter, dvs. at uførheten ikke setter dem tilbake for deltaking i samfunnslivet. I hvilken grad tilgangen til transport gjennom taxinæringens tilbud er en forutsetning for slik deltaking, kan man bare gjøre antakelser om. Vi kan imidlertid registrere at denne gruppe har hyppigere bruksfrekvens enn øvrige taxipassasjerer og at nesten 9 prosent av reisene skjer i eget lokalmiljø. Uføre passasjerer reiser betydelig oftere alene enn andre taxipassasjerer. For turlengdene vises større spredning enn for andre reisene. Dette skyldes at dels kommer avhengigheten til transportmidlet til uttrykt gjennom at selv forflytning av korte avstander krever transport, og dels har man et betydelig innslag av reiser til og fra lege som skjer over lengre avstander. NORGES TAXIFORBUND Side 26 Markedet for taxi i Norge

28 Noe informasjon om tilknytning til etablerte støtteordninger for transport p.g.a. uførhet, får man ved å knytte spørsmålet om opplevd avhengighet til tilbudet med spørsmål om betalingsform og hvem som belastes turen. Dog må man ta i betraktning at det til støtteordningene er knyttet krav om egenandeler som passasjeren må betale kontant ved turens avslutning. Støtteordningene går ut på at mellomlegget mellom full drosjepris og egenandelen betales av det offentlige, oftest i form av et direkte oppgjør mellom det offentlige og transportøren. Passasjeren er i slike tilfelle ikke alltid bevisst hvem som belastes turen, og svarer ut fra at egenandelen er en belastning for sin private lommebok. Figuren nedenfor må derfor sees i lys av dette. Rekvisisj. 31 % Betalingsform Egenandel 21 % Kredittkort 9 % Kontant 39 % Belastning Egen lommebok 28 % Det offentlige 62 % Arbeidsgiv 11 % Figur 22: Betalingsform og belastning for turen, når passasjeren uttrykker avhengighet til taxi pga. uførhet. Vi ser av figuren at minst 62 prosent av turene fanges opp av offentlige støtteordninger ved en opplevd avhengighet til taxitilbudet pga. uførhet. Selv om en betydelig del av andelen som oppgis å belaste egen lommebok representerer egenandeler, kan man si at ordningene ikke fanger opp alle behov. Dessuten finnes det antakelig et udekket behov som ikke realiseres. Det er også grunn til å merke seg at arbeidsgivers refusjon av taxireiser er av betydning for realisering av et forflytningsbehov for uføre. Hva slags reisebehov som fanges opp gjennom ulike tiltak for handikappede, fremgår ved å se på belastningen etter reiseformål. For arbeidstilknyttede reiser viser det seg at arbeidsgiver spiller en betydelig rolle i finansieringen. Det offentliges medvirkning på denne type reiser dekker ca. 15 prosent av reisene. Offentlige støtteordninger for transport av uføre har stor betydning for reiser til/fra skole og ved legebesøk (for begge formål dekkes ca. 9 prosent av reisene). For fritidsreiser, innkjøpsformål og besøk ved off. kontor er dekningsgraden gjennom offentlige støtteordninger betydelig lavere. Det er også betydelige forskjeller mellom regioner utover det som fremgår i denne rapporten. NORGES TAXIFORBUND Side 27 Markedet for taxi i Norge

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

MARKEDET FOR TAXI I NORGE REISEVANE-UNDERSØKELSE BLANT TAXIPASSASJERER 2011

MARKEDET FOR TAXI I NORGE REISEVANE-UNDERSØKELSE BLANT TAXIPASSASJERER 2011 MARKEDET FOR TAXI I NORGE REISEVANE-UNDERSØKELSE BLANT TAXIPASSASJERER 211 FORORD Norges Taxiforbund har gjennomført en reisevaneundersøkelse basert på passasjerintervjuer i 211. En tilsvarende undersøkelse

Detaljer

Boligmeteret mars 2014

Boligmeteret mars 2014 Boligmeteret mars 2014 Det månedlige Boligmeteret for MARS 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.03.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Boligmeteret august 2013

Boligmeteret august 2013 Boligmeteret august 2013 Det månedlige Boligmeteret for AUGUST 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Boligmeteret november 2013

Boligmeteret november 2013 Boligmeteret november 2013 Det månedlige Boligmeteret for november 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 26.11.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Boligmeteret desember 2013

Boligmeteret desember 2013 Boligmeteret desember 2013 Det månedlige Boligmeteret for desember 2013 gjennomført av Prognosesenteret t AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 17.12.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 Det månedlige Boligmeteret for november 2014 er gjennomført av Prognosesenteret AS for for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.11.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

BoligMeteret september 2013

BoligMeteret september 2013 BoligMeteret september 2013 Det månedlige BoligMeteret for september 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.09.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

5. Personlige behov. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Personlige behov

5. Personlige behov. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Personlige behov Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Personlige behov 5. Personlige behov Økt tid til personlige behov blant de unge Det har bare vært en økning i den totale tiden menn og kvinner i aldersgruppen 16-24 bruker

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Desember 2014. Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk

Desember 2014. Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Desember 214 Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Ved all publisering av data, figurer o.l. fra denne statistikken, skal Eiendom Norge, Finn.no, og Eiendomsverdi oppgis som kilde Innhold Hovedpunkter

Detaljer

Sykefravær blant gravide

Sykefravær blant gravide Sykefravær blant gravide Av: Sigrid Myklebø og Ola Thune Sammendrag Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper fra 20 til 69 år, og spesielt i aldersgruppa 25 39 år. Sykefravær under svangerskap

Detaljer

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14 Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

JANUAR 2016. Eiendom Norges boligprisstatistikk

JANUAR 2016. Eiendom Norges boligprisstatistikk JANUAR 2016 Eiendom Norges boligprisstatistikk INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisutviklingen 4 Antall solgte boliger 7 Omsetningstid 8 Antall aktive annonser 10 Boligtyper, prisutvikling 12 Datagrunnlag og metode

Detaljer

November 2014. Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk

November 2014. Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk November 214 Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk VED ALL PUBLISERING AV DATA, FIGURER O.L. FRA DENNE STATISTIKKEN, SKAL EIENDOM NORGE, FINN.NO, OG EIENDOMSVERDI OPPGIS SOM KILDE INNHOLD Hovedpunkter

Detaljer

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Hva er den nasjonale reisevaneundersøkelsen, og hva kan den brukes til? Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Agenda Hvordan gjennomføres den nasjonale reisevaneundersøkelsen? Innhold i undersøkelsen

Detaljer

HOTELLMARKEDET PR. 30.09.2011

HOTELLMARKEDET PR. 30.09.2011 HOTELLMARKEDET PR. 30.09.2011 Noen highlights fra denne rapport: Møre og Romsdal økte losjiomsetningen med 14.5 % fra september 2010 til 2011. Tilsvarende omsetning falt med 22.4 % i Aust Agder. Oppland

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres

Detaljer

Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98

Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98 Sammendrag: TØI rapport 436/1999 Forfatter: Randi Johanne Hjorthol Oslo 1999, 88 sider Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98 Tre nasjonale reisevaneundersøkelser

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Hva koster det å spille fotball i Norge?

Hva koster det å spille fotball i Norge? Hva koster det å spille fotball i Norge? EN RAPPORT OM KOSTNADENE VED Å DELTA PÅ ALDERSBESTEMTE FOTBALL-LAG N F F 2 0 1 1 INNLEDNING Det foreligger lite empiri på hva det koster å drive med aldersbestemt

Detaljer

Januar 2015. Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk

Januar 2015. Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Januar 215 Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk VED ALL PUBLISERING AV DATA, FIGURER O.L. FRA DENNE STATISTIKKEN, SKAL EIENDOM NORGE, FINN.NO, OG EIENDOMSVERDI OPPGIS SOM KILDE INNHOLD Hovedpunkter

Detaljer

Februar 2015. Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk

Februar 2015. Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Februar 215 Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk VED ALL PUBLISERING AV DATA, FIGURER O.L. FRA DENNE STATISTIKKEN, SKAL EIENDOM NORGE, FINN.NO, OG EIENDOMSVERDI OPPGIS SOM KILDE INNHOLD Hovedpunkter

Detaljer

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008 Sammendrag: Forfattere: Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2010, 43 sider asjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008 En gjennomsnittlig norsk innenlands sommerferietur varte en uke (7,1 overnattinger)

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

2. Inntektsgivende arbeid

2. Inntektsgivende arbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 arbeid 2. arbeid På arbeidet en halvtime mer Den tiden befolkningen generelt har brukt til inntektsgivende arbeid, inkludert arbeidsreiser, har endret seg lite fra 1980

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971.

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971. 3. Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2000. Dette går frem av figur 3.1. Mens menns gjennomsnittlige tid til husholdsarbeid har økt per

Detaljer

Utredningssjef Jørn Berthelsen. Vinterdekk-bruk i taxinæringen

Utredningssjef Jørn Berthelsen. Vinterdekk-bruk i taxinæringen Utredningssjef Jørn Berthelsen Vinterdekk-bruk i taxinæringen Medlemmer med 6500 av 8500 taxiløyver (77 %) Løyvehaver er medlemmet. Løyvehavere er eiere av sentralene (som hovedregel) Forbund med avdelinger

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Advokatforeningens bransjeundersøkelse 2004. Modul 1. Timepriser for advokattjenester. Utarbeidet av CEQ consulting i samarbeid med TNS Gallup

Advokatforeningens bransjeundersøkelse 2004. Modul 1. Timepriser for advokattjenester. Utarbeidet av CEQ consulting i samarbeid med TNS Gallup Advokatforeningens bransjeundersøkelse 2004 Modul 1 Timepriser for advokattjenester Utarbeidet av CEQ consulting i samarbeid med TNS Gallup Bransjeundersøkelse 2004 Timepriser for advokattjenester Innhold

Detaljer

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 200 TØI rapport /20 Forfattere: Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST?

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Januar 2013 BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Rapporten er utarbeidet av Cowi på oppdrag fra Skyss Foto: Tommy Næss ANALYSE OG UTVIKLING AV ET NYTT KOLLEKTIVTILBUD I VESTKORRIDOREN

Detaljer

Omfanget av bilkjøringen på linje med tidligere funn. Mindre motorsykkelkjøring enn tidligere antatt

Omfanget av bilkjøringen på linje med tidligere funn. Mindre motorsykkelkjøring enn tidligere antatt TØI-rapport 142/29 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 29, 81 sider Sammendrag: Høyrisikogruppers eksponering og risiko i trafikk I Statens vegvesens etatsprogram om høyrisikogrupper er følgende fem grupper

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Omdømmerapport 2008. Rapport dato 8. oktober 2008. Markedsinfo as 20 08

Omdømmerapport 2008. Rapport dato 8. oktober 2008. Markedsinfo as 20 08 Omdømmerapport 0 Rapport dato. oktober 0 Markedsinfo as Formål og gjennomføring Markedsinfos årlige omdømmeundersøkelser for Drammen har følgende formål: Måle og dokumentere utviklingen i Drammens omdømme,

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Byreiser. Sammendrag:

Byreiser. Sammendrag: Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

BNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai

BNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai BNL-rapport / nr.4 12 tyveri fra byggeplassen 12 mai 1. Oppsummering Med jevne mellomrom har det blitt rapportert om at tyveri fra byggeplasser er et økende problem. Det har imidlertid manglet gode tall

Detaljer

Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve

Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve Utvikling i reisevaner i norske og svenske byområder Likheter og forskjeller. Men er dataene direkte sammenlignbare over tid og mellom

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Juli 2012. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juli 2012. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juli 2012 NNU - rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2012 Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for datainnsamling...

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Tabellvedlegg. Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning

Tabellvedlegg. Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014 SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning 1 Innhold Tabell 1 - Salgssteder fordelt på bevillingskombinasjon, 1980-2013... 3 Tabell 2 - Salgssteder

Detaljer

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 9 Gjennomføres hvert fjerde år første gang i 19 Transportøkonomisk institutt (TØI) har vært faglig ansvarlig for alle undersøkelsene

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP Juni 2011 Befolkningsundersøkelse om seniorlån Gjennomført for KLP Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon og utvalg... 2 Tidspunkt for datainnsamling... 2 Feilmarginer... 2 Karakteristika...

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Sammendrag: TØI-rapport 1123/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland Oslo 2011, 75 sider Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Transportmodellberegninger viser

Detaljer

Nordmenns fritidsreiser

Nordmenns fritidsreiser Reisevaneundersøkelsen 2009 Nordmenns fritidsreiser Presentasjon av hovedfunn, 30.08.2012 Marianne Elvsaas Nordtømme og Kristin Ystmark Bjerkan SINTEF Teknologi og samfunn, avd. for Transportforskning

Detaljer

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Boligmeteret Desember 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06. OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no Analyse Knut Egil Veien Knut.Egil.Veien@Visendi.no Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.2008 Antall respondenter

Detaljer

Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk

Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk JULI 215 Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisutviklingen 4 Antall solgte boliger 7 Omsetningstid Antall aktive annonser 8 1 Boligtyper, prisutvikling 12 Datagrunnlag

Detaljer

FEILMARGINER VED FORDELINGER

FEILMARGINER VED FORDELINGER Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 06.08.2012 Vår ref: Fredrik Solvi Hoen INNLEDNING Undersøkelsen består av et representativt utvalg

Detaljer

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse vinteren 2009

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse vinteren 2009 Sammendrag: asjonal ferie- og forbruksundersøkelse vinteren 2009 TOURIMPACT rapport nr 2 TØI rapport 1119/2010 Forfatter(e): Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2010, 32 sider En gjennomsnittlig norsk

Detaljer

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi. OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

Bakgrunn for registrering av private domenenavn under.no. September 2014

Bakgrunn for registrering av private domenenavn under.no. September 2014 Bakgrunn for registrering av private domenenavn under.no September 204 Metode og gjennomføring Formål: Få økt kunnskap om bakgrunnen for at abonnentene registrerte privat domenenavn direkte under.no for

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

August 2011. NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

August 2011. NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU August 2011 NNU rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2011 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for

Detaljer

YNGRE ADVOKATERS OG FULLMEKTIGERS ARBEIDSFORHOLD UTVIKLING FRA 2013

YNGRE ADVOKATERS OG FULLMEKTIGERS ARBEIDSFORHOLD UTVIKLING FRA 2013 YNGRE ADVOKATERS OG FULLMEKTIGERS ARBEIDSFORHOLD UTVIKLING FRA 2013 OM UNDERSØKELSEN Utvalget for yngre advokater har kartlagt yngre advokaters og fullmektigers arbeidsforhold. Undersøkelsen er gjort i

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer