Vil du være bank eller bedrift? 30 ÅR 30 ÅR. Mye grønn synsing side 26. BREEAM-kongen side 36. Kraftig åreforkalkning side 16.

Transkript

1 B NORGES STØRSTE UAVHENGIGE BYGGEMAGASIN NR. 7/ GFAKTA YG 30 ÅR B GFAKTA YG 30 ÅR «Byggfa kta fra ikke som mstår ko av andre pi.» Pål P. Sys e, komm unik direktør, Skanska asjonsnorge Vil du være bank eller bedrift? side 8 Kraftig åreforkalkning side 16 Mye grønn synsing side 26 BREEAM-kongen side 36

2 Ansvar, bærekraft, innovasjon Made in Germany Asker Panorama, Drengsrudbekken Hvert åndedrag du tar AGROB BUCHTAL keramiske fasadesystemer med HT belegg tilbyr revolusjonerende egenskaper: Eliminering av forurensing som f.eks avgasser fra industri og biler Selvvaskende fasade. Hvert regnskyll vil være en gratis og miljøvennlig vask av fasaden Antibakteriell effekt: Vekst av alger og mose motvirkes uten bruk av kjemikalier Vi gratulerer med nok en miljøvennlig, funksjonell og varig kvalitetsfasade. AGROB BUCHTAL Norge A/S Stein Skogstad tlf mob

3 MADE FOR NORDIC CLIMATE SPIKERPISTOLER TESTET OG GODKJENT AV PROFFEN FOR NORDISK KLIMA Jeg er spesielt fornøyd med vekten og balansen. For oss som bruker pistol hele dagen er dette spesielt viktig. I tillegg har pistolen gummierte håndtak, noe som gjør grepet bedre, selv på regnværsdager. Det føles tryggere! TØMRER ALEXANDER HAGEN FRA VESTBY ESSVE er Nordens ledende leverandør av festemidler og spikringsutstyr til byggeindustrien. For mer informasjon scann QR koden eller gå inn på essve.no

4 Nyhet! Live Pure - en ultramatt overflate som bevarer treets personlighet. LIVE PURE Gulv: Eik Andante hvit Live Pure, Castle plank - Innovativ overflateteknologi - Ultramatt naturlig fi nish - Svært motstandsdyktig mot smuss og væsker - Høy UV-stabilitet og slitestyrke Gulvet fremhever hjemmet ditt! Som et bærende element for interiøret kan riktig valg av gulv utgjøre forskjellen, og spiller derfor en viktig rolle i det å skape en konsistent interiørstil. Vi i BOEN vil gjøre det enklere for deg å finne gulvet som passer din stil og din personlighet. boen.no BOEN_ByggFakta_185x270_ indd :18

5 Byggfakta Docu AS Værftsgaten 7, Postboks 1024, 1510 Moss Telefon sentralbord: Ansvarlig redaktør Pål Engeseth, ple@byggfakta.no Redaktør Geir Hasle, gha@byggfakta.no Journalist Tore Kubberød, tku@byggfakta.no Teamleder Merethe Brattsti Songli, mbr@byggfakta.no Seniorkonsulent Solveig Storlien, sgs@byggfakta.no Markedskonsulent Anita Sohlman Lund, asl@byggfakta.no E-postadresse: Adminstrasjon; post@byggfaktamedia.no Annonser; annonse@byggfaktamedia.no Abonnement; abo@byggfaktamedia.no Internett-adresse: Årsabonnement: I Norge: kr. 745,-. Utenfor Norge: kr. 895,-. Løssalg eksl. porto: kr. 79,- Produksjon og layout: Svenska Media Docu AB, tlf Trykk: V-TAB Vimmerby. ISSN X (trykt utg.) ISSN (online) 30. årgang. Utgiver: Byggfakta DOCU AS. Organisasjonsnummer: NO MVA. Forsidefoto: Shutterstock OPPLAGSKONTROLLERT Leder August 2015 Det bor en bedrager i de fleste av oss Mai og juni 2015 ga oss korrupsjonsskandalen i FIFA og Sepp Blatters avgang som verdens fotballsjef. Så fulgte Yara-saken i Oslo tingrett, der konsernsjef Thorleif Enger fikk strengest straff, fordi han var sjef. Undersøkelser gjort av Næringslivets sikkerhetsråd viser at kjennskapen til korrupsjon er størst i bygg og anlegg. Andelen som kjenner problemet er oppe i 14 prosent, mens bare to prosent av spurte aktører gjennomfører skriftlige risikovurderinger. Mange prioriterer byggfaglig kontroll, men mangler økonomisk styring på anskaffelsessiden. De seriøse i bygg og anleggsbransjen tar dette alvorlig, men er likevel risikoutsatt. Tax Justice Networks indeks måler hemmelighold i 82 land, og for et par år siden lå Norge på 50. plass. Det viser at vår økonomi ikke er utpreget skjult sammenlignet med andre lands. Men med en hemmeligholdsgrad på 42 prosent har Norge likevel et stort forbedringspotensial, og det viser seg lettere å kamuflere eierskap i Norge enn i nabolandene Danmark og Sverige. Åpne eierskap er høyt på agendaen i EU og G20, men debatten har uteblitt i Norge. Konsekvensene kan være mange og omfattende: konkurransevridning, skattesvindel, innsidehandel, korrupsjon. Erkjennelsen bør antagelig være at det bor en lurendreier i oss alle, og at det er om å gjøre å lage veien gjennom bedragene så vanskelig som mulig. Risikoen for straff og omdømmetap er stort. Og det er ingen spøk å bli utestengt fra anbudskonkurranser, og deretter forsøke å gjenvinne tillit. Undersøkelser viser at 81 prosent av norske bedrifter ikke har gjort en skriftlig sikkerhetsvurdering av bedriftenes risikobilde. Dette er betenkelig, for kampen mot korrupsjon starter ved egen virksomhet. I EU koster korrupsjon 120 milliarder euro årlig. Dette rammer også norske virksomheter både nasjonalt og internasjonalt. Korrupsjon er en trussel mot rettsstaten, den skaper forskjellsbehandling og hindrer sosial rettferdighet. GEIR HASLE redaktør Best i byen på LISTVERK over 300 profiler på lager Mandag - fredag 06:00-17:00. Lørdag stengt. Storo: Vitaminv. 5, 0485 Oslo. Abildsø: Enebakkv. 292, 1188 Oslo. Felles: Telefon E-post: post@thaugland.no Proffenes valg i over 100 år! 5

6 14 12 Innhold 8 HAR BEDRIFTEN DIN RÅD TIL Å VÆRE BANK? 24 FASTE SPALTER: INNSPILL 12 BEDRE TAK PÅ BYLIVET 48 TALLKNUSERIET 16 KRAFTIG ÅREFORKALKNING 60 SINTEF BYGGFORSK 18 DEMOKRATIET UTSPILT 62 PRODUKTNYHETER 26 ER DET GRØNNE SKIFTET TROVERDIG? 65 PÅ LOVLIG VIS 34 BYENE BØR FRYKTE EKSTREMVÆRET 66 AKTIVITETSKALENDEREN TEMA BYGG: BREEAM TEMA ANLEGG: BYBANEN I BERGEN 6

7 Naturstein av høg kvalitet Bybanen Vi leverer til små og store prosjekt på heile Vestlandet Eikåstunnelen, E39

8 I 2014 mottok inkassoforetak i overkant av sju millioner nye inkassosaker svært mange av dem i bygg og anlegg. (Ill.foto: Shutterstock) 8

9 Har bedriften din råd til å være bank? Det har blitt større betalingstreghet fra forbruker til bedrift og mellom bedrifter i bygg- og anleggsbransjen. Mange opptrer dessverre som bank, og det har ingen noe godt av. Tekst: Geir Hasle Det sier daglig og faglig leder Skjalg Jarnang i inkassoselskapet Kredeni, som jobber mye i bygg og anlegg. Hans erfaring er at det har blitt større betalingstreghet fra forbruker til bedrift og mellom bedrifter i bygg- og anleggsbransjen de siste årene. Dette rimer dessverre godt med tall fra Finanstilsynet, som viser at inkassoforetak i 2014 mottok i overkant av sju millioner nye inkassosaker, som er en oppgang på 5,1 prosent sammenlignet med Inkassosaker ved utgangen av 2014 representerte misligholdte forpliktelser på nærmere 70 milliarder kroner, en økning på 1,3 prosent i forhold til utgangen av I de fleste norske rettssaler er berammingssituasjonen tøffere enn noen gang. Fra en rettsprosess er igangsatt til det foreligger rettskraftig dom tar det et år, minst. Og i hele denne tiden er fordringshaveren «bank», forteller Jarnang. havner ofte i skvis, og dessverre ikke sjelden på konkursstatistikken. Det er de små og mellomstore bedriftene det som regel handler om; de uten en profesjonell inkassoaktør som bistår tidlig i prosessen. Da tar det som oftest lengre tid å få inn utestående midler på konto. Også dette støttes av Finanstilsynets materiale. 35 prosent av sakene der inndrivelse håndteres av profesjonell aktør, løses allerede ved purring eller inkassovarsel. Mangesidig usikkerhet Både den økonomiske situasjonen og våre egne erfaringer viser at bedrifter har mye å vinne på å etablere gode innfordringsrutiner ved oppstart og underveis i oppdragene. Det reduserer risikoen for tap, minsker kostnader og bedrer inntjeningen. Det meste peker i retning av dårligere betalingsvilje og -evne hos skyldnere i Norge. Tøffere konkurranse gjør at enkeltaktører og private unnlater å betale sine leverandører ved forfall. Byggebransjen sier selv at det er større konkurranse og mer press i markedet. Og sikkert er det at mange elementer i den norske økonomien skaper usikkerhet rundt oppgjør for usikrede krav. Dette bør fordringshavere være klar over når de velger risikoprofil i forhold til sine utestående fordringer. Igjen, ikke opptre som bank, sier Jarnang. Her er noen gode råd For å styre unna problemene kreves det svært lite innsats, mens det ofte koster mye å la tingene skure og gå, sier Skjalg Jarnang. (Foto: Geir Hasle) Bruk inkassator I byggebransjen spesielt ser vi klart flere tvister der bedrifter ikke har etablert gode nok rutiner og dokumenter for oppdragsbekreftelse og kontrakt, sier Jarnang, og fortsetter: Mange av sakene kunne enkelt vært unngått. For å styre unna problemene kreves det svært lite innsats og investering. Derimot koster det ofte mye å la tingene skure og gå, slik som kostnader i form av egen tid, betaling til egenadministrasjon eller regnskapsfører og likviditetsproblemer. De som velger siste løsning Fokuser på risiko for tap av fordringer. Ikke overse kostnaden ved likviditetstap som følge av for sene betalinger. Unngå å belaste egen administrasjon. Vurder å bruke en spesialisert medhjelper. Ikke la purringer og ubetalte krav stjele tid fra inntektsbringende oppgaver. Manglende ordrebekreftelse betyr større risiko for tvist og tap. Ikke stol blindt på skyldnere som bedyrer at de skal betale senere. Ta tak i gryende tvister tidsnok, selv om det er ubehagelig. Ikke tro at enhver medhjelper har god nok forståelse for bygg- og anlegg. Velg inkassator nøye. Få en oversikt over servicegrad, inkluderte tjenester og faktiske kostnader som vil kunne påløpe. Ikke legg ut for underleverandører. Det handler om å få betalt for jobben, ikke være «bank». Hva du enn gjør, søk gode råd tidlig. 9

10 Noen byggeiere er skeptiske fordi de tror biene vil forstyrre. Det er det ingen grunn til, forsikrer Anna-Emilia Joelsson (t.v.) og birøkter Sigrid Bakken Døsvik. (Foto: Ole Martin Wold) «Bi-sak» for Sweco Denne våren og sommeren har det summet fra Swecos kontorer i Norge. Bærekraftige bisamfunn er etablert på takene. Biene er pollenbærere, og en viktig grunnstein i økosystemet, men balansen mellom bier og blomster er truet. Når vi er involvert i bygg burde vi alltid vurdere muligheter for å skape bedre miljø og biomangfold Tekst: Geir Hasle Bisamfunn i USA, Europa, og resten av verden er opp mot halvert de siste årene, samtidig som ville biearter er i drastisk nedgang, også i Norge. EU har anslått verdien av bienes arbeid bare i landbruket til 165 milliarder kroner årlig. Derfor opplyser Sweco på sin nettside at de foreløpig har plassert bikuber, blomsterkasser og insektshotell på taket ved sine kontorer i Trondheim, Bergen, Seljord og Oslo. Fadder for Bieffekten Tiltaket kom i stand etter at Sweco i Trondheim ble kontaktet av Bieffekten, en lokal aktør som tilbyr fadderskap til urbane bier som kan losjere i kuber hos bedrifter og næringsbygg. Bærekraft er et viktig fokus for Sweco. Når vi er involvert i bygg burde vi alltid vurdere muligheter for å skape bedre miljø og biomangfold. Når vi nå blir fadder for Bieffekten, er det også en god anledning til å øke oppmerksomheten rundt våre økosystemtjenester, sier Anna-Emilia Joelsson, som administrerer prosjektet ved Swecos trondheimskontor. Sweco har gjort avtaler med lokale røktere som skal håndtere biene. Det har ikke bare vært plankekjøring å få prosjektet på beina, for kubene kan ikke plasseres hvor som helst. Noen tak er for skrå, andre steder er det for mye vind, og man bør helst unngå at biene blir forstyrret av telekommunikasjonsutstyr som ofte er plassert på takene. Enkelte byggeiere har også av sikkerhetsmessige grunner vært skeptiske til å slippe folk opp på taket. I Trondheim måtte de summende vennene flyttes til et annet tak grunnet en bi-allergisk vaktmester. Noen byggeiere er skeptiske fordi de tror biene kommer til å forstyrre. Det er det ingen grunn til. Biene har bare ett eneste mål for øye gjennom sommeren, og det er å samle nektar. En bikube merkes ikke hvis man er lenger fra enn ti meter, sier Joelsson. Farsott i Europa Forskning viser at halvparten av verdens bisamfunn har kollapset de seneste årene. Verdens matproduksjon er avhengig av at biene gjør jobben sin. Derfor har entusiaster gjort birøkting til en farsott i enkelte europeiske byer som Paris og København. I Norge har det ikke bredt like mye om seg, selv om det også her er noen som driver med det, sier Joelsson. Håndverkertelt QUICK-UP t:

11 FORMER SAMFUNNET SER MENNESKET Å heve kvaliteten på samfunnet i tråd med en bærekraftig utvikling, krever at mange gode krefter spiller på lag. Våre rådgivere representerer mange fagfelt; vi jobber i tverrfaglige team og sammen med våre oppdragsgivere utvikler vi helhetlige, miljøriktige og funksjonelle løsninger med mennesket i sentrum. Øyvind Mork Administrerende direktør Asplan Viak VI HAR KOMPETANSE INNENFOR ARKITEKTUR BYGG OG ANLEGG ENERGI OG MILJØ GEOINFORMASJON OG VISUALISERING LANDSKAPSARKITEKTUR PLAN OG URBANISME SAMFERDSEL SAMFUNNSPLANLEGGING OG ANALYSE TEKNISKE INSTALLASJONER VANN- OG MILJØTEKNIKK asplanviak.no Foto: Aquarama - Chris Aadland 11

12 På boligblokken i Dælenenggata 36 i Oslo har man fått det til. (Foto: Finn Ståle Felberg) Bedre tak på bylivet med den femte fasaden Det er på høy tid at byggeriets aktører får øynene opp for mulighetene som ligger «i den femte fasaden», sier Cathrine Vigander, som er arkitekt og byutviklingsentusiast. Populært kalt D36 Sammen med Gullik Gulliksen Landskapsarkitekter og utbyggeren Infill har Element Arkitekter skapt et grønt «oppholdsrom» på toppen av boligblokken Dælenenggata 36 midt i Oslo, populært kalt D36. Det er snakk om en takhage, ikke bare en takterrasse. Beboerne gleder seg nå over prydplanter og små frukttrær, blåbærog rabarbrabusker plantet i 50 centimeters jordsmonn. Takhagen på D36 er inndelt i fellesområder og private parsellhager, som den enkelte kan bruke etter eget ønske. Noen dyrker mat, andre soler seg. Det handler om å flytte noen kvaliteter og aktiviteter opp i høyden, slik man ser av megatrenden ellers i Europa, sier Cathrine Vigander. Tekst: Geir Hasle Når man forstår hva slags mulighetsrom som ligger i takflater, kan taket revolusjonere måten å tenke arealeffektivitet på, spesielt i tett by, etter Cathrine Viganders oppfatning. Hun er arkitekt i Element Arkitekter, og før sommerferien snakket hun varmt for taksaken under Takmessen på Gardermoen. Det nye takrommet Hage, ballsport, skating, barnehage. Mulighetene er mange når det kommer til tak. På veien mot grønnere byer og smartere bygg blir det bare viktigere at også taket får en utvidet funksjon, sier Vigander. Det handler om å flytte noen kvaliteter og aktiviteter opp i høyden, slik man ser av trenden ellers i Europa, legger hun til. Til orientering har franske myndigheter nylig lovfestet at alle nye bytak skal dekkes med grønt og utstyres med solceller eller solfangere. Mye mer enn hager Det er smart byutvikling å gjøre det attraktivt å bo tett i by, særlig nær kollektivknutepunktene, sier Vigander. Hun er dessuten overbevist om at vi i Norge snart vil se en utvikling i retning av noe mye mer enn kun hageanlegg på takene. Andre steder i verden er eksisterende tak blitt attraktive utbyggingsareal for både nye boliger og annet, slik som løpebaner, basketballfelt og tennisbaner. Det finnes også eksempler på at barnehager etableres i toppetasjen med lekeområde på taket. Mulighetene er rett og slett enorme, mener Vigander. Tenk bare på alle som bor nær de lite pene næringsområdene med enorme ubrukte takflater. Hvor mye mer attraktivt blir det ikke om næringstakene kan programmeres på en måte som både forskjønner, rekreerer og er nyttig for lokalmiljøet? Cathrine Vigander er klar over at det vil kreve utstrakt samarbeid mellom flere interesser i et nabolag og myndigheter som ser lyset. Takene er det glemte, men framtidige areal for byene i Norge. Grønne tak Fordrøyer styrtregn Beskytter takmembranen Samler støv og forurensning Isolerer bedre mot varme/kulde Øker trivselen 12

13 Varmere, villere, våtere... Nittedals Taktorv mer enn bonderomantikk og hyttetak Asfalt, betong og glass, sammen med fortetting av bosetting og infrastruktur medfører store utfordringer når det gjelder håndtering av overvann. Klimaendringer bidrar til at dette er et økende problem. Grønne tak og lunger forsinker og forbruker vann. Grønne innslag i urbane strøk bidrar også med lyddemping, luftrensing og isolering både mot kulde og varme. Og i tillegg er det jo pent! Overvannsutfordringer - SINTEF-rapport. Grønne tak i urbane strøk. Les den på vår hjemmeside. Stand nr. C02-31 Nittedals Taktorv lagt på et industribygg i Oslo. Kvalitetsprodukter Væssiavegen 1350, 2266 Arneberg Tlf.: firmapost@nittedal-torvindustri.no Nye bruksområder Overvannsutfordringer

14 Blågrønt miljø, her fra Bjølsen studentby. Landskapsarkitekt: Snøhetta. (Foto: Dronninga landskap) Blått og grønt gir ja, grå betong betyr nei Blir Blågrønn faktor vedtatt i Oslo og Bærum kan manglende fordrøyningstiltak hindre byggetillatelse. Det legges opp til at byggeprosjektene får blågrønne poenger etter dokumentert overvannshåndtering. Tekst: Geir Hasle Enhetsdirektør Hilde Olea Simonsen i Oslo kommunes plan- og bygningsetat opplyser om Blågrønn faktor, som er et virkemiddel for overvannshåndtering. I forslag til kommuneplan for finnes et krav om at «Overvann skal tas hånd om lokalt og åpent, det vil si gjennom infiltrasjon og fordrøyning i grunnen og åpne vannveier, utslipp til elv/vann, eller på annen måte utnytte som ressurs, slik at vannets naturlige kretsløp overholdes og naturens selvrensingsevne utnyttes». Dersom forslaget blir gjennomført, må utbyggere dokumentere at kravet om overvannshåndtering er oppfylt, og de vil da kunne benytte seg av poengsystemet Blågrønn faktor. I Oslo er Blågrønn faktor tatt inn i reguleringsplanene for Filipstad og Furuset, som nå ligger til politisk behandling. Men prinsippet er ikke «jomfruelig» i europeisk sammenheng. Virkemidlet har flere års fartstid i for eksempel Tyskland, Sveits og Sverige med godt resultat. Nå slenger vi oss på bølgen, sier Simonsen, men tilføyer at ny kommuneplan med retningslinjer om hvordan Oslo skal håndtere de juridiske kravene til overvannshånd- 14

15 teringen og grønnstruktur ennå ikke er vedtatt i Oslo bystyre. Grønt mot grått Det handler om å sikre bedre overvannshåndtering med tanke på en våtere framtid, men også gi folk triveligere omgivelser. Oslo, Bærum og Framtidens byer har laget en veileder for å ta ny norm i bruk i byggesaker. Hovedregelen er at overvannet skal håndteres på eiendommen. Det vil si at den enkelte utbygger har ansvaret for vannet som genereres fra egen eiendom, sier Simonsen til Byggfakta. Det er her den blågrønne poenggivingen kan komme til anvendelse. Blågrønn faktor er et «punktverktøy», som stiller krav til den enkelte eiendom for å gjøre alle bygge- og byromsprosjekter egnet til å motstå nedbørsmengdene. For eksempel kan en meters jordlag med gress, busker og trær gi god fordrøyningseffekt. Byggeprosjekter med dette på plass oppnår mange poeng. Grå, harde betongflater gjør det ikke, legger Simonsen til. Kvalitativt bedre Store deler av rørledningssystemet i Oslo er «sprengt», og en oppgradering er kjempedyrt. Det trengs annen hjelp for å ta unna vannmengdene. Grønne flater er en del av løsningen. Med andre ord skal grønne tak, regnbed og andre grønne arealer inn i byplanlegging og byggesaksbehandling. Det handler ikke lenger bare om visuell oppgradering av bymiljøet, men å forhindre at infrastrukturen i byene drukner. Blågrønn faktor er en kvalitativt bedre måte å håndtere regnvannet på, mener Simonsen. Og hun vet at det virker. Jord og gress fordrøyer vann godt, og busker og trær gir enda bedre effekt. Større tette flater bare øker overvannsproblemet. I Blågrønn faktor fordeles poenger utfra denne kunnskapen. De tøffeste kravene vil ventelig bli stilt til de større byggeprosjektene. For eneboligutbyggerne antagelig lempeligere. Og det vil bli enklere å oppfylle kravene der tomten har naturlig vegetasjon og jordsmonn som egner seg for fordrøyning. Større trær og naturlige drenslinjer vil det i de aller fleste tilfeller lønne seg å ta vare på. Thor Olaf Askjer, adm. direktør i Norsk Eiendom, sier at hans forening er opptatt av samfunnsansvar, og støtter prinsippene i Blågrønn faktor. Jeg anerkjenner logikken og ser flere gode grunner til å stille krav til bedre overvannshåndtering, uttaler han til Byggfakta. Håndverkertelt QUICK-UP Blågrønn faktor er en kvalitativt bedre måte å håndtere regnvannet på, sier Hilde Olea Simonsen i Oslos plan- og bygningsetat. Thor Olaf Askjer i Norsk Eiendom støtter prinsippene i Blågrønn faktor. t: Veg Tech Sedumtak - grønne tak Lett oppbygning Fordrøyer overvann Langtidsstabile matter Branngodkjent Broof (t2) 25 års erfaring - egen produksjon Tlf vegtech.no info@vegtech.no Rommen skole, 6800m² - for grønnere byer 15

16 Erling Fossen ser byen som en organisme, et legeme som må leges. Det må tenkes deleøkonomi og felles løsninger. (Foto: Ida Næss Wangen) De lider av kraftig åreforkalkning Og hvem lider av åreforkalkningen? Jo, bolig- og byutviklerne, i følge «bydoktor» Erling Fossen. Byene har ikke råd til at store arealer er døde områder store deler av døgnet Tekst: Geir Hasle Erling Fossen, kjent som forfatter, urbanist og samfunnsdebattant. Nå er han snart ferdig med master bygeografi og kaller seg «bydoktor». Begrepet kan gjerne oppfattes bokstavelig. Han ser byen som en organisme, et legeme som må leges. Og i norsk byutvikling trengs det medisin, mener Fossen. Han mener «medisinen» ikke tas i bruk fordi tradisjonstenkningen tar overhånd. Utviklerne skylder på boligmeglerne, som igjen skylder på nordmannen. Überkonservative Byene har ikke råd til at store arealer er døde områder store deler av døgnet. Det må tenkes langt mer i retning av 24/7-bruk. Fossen deler det hele inn i fire: deleøkonomi internt i boligen, mellom boligen og boligblokken, mellom bygget og utearealene og mellom hjem og arbeidsplass. Det eneste som står i veien, i følge Fossen, er überkonservative nordmenn, lite innovativ byutvikling og dovne utbyggere. Vi kan ikke lenger bygge rene boligområder. De må integreres med andre funksjoner. Den økonomiske driveren i dette er selvsagt befolkningsøkningen i byene og svindyre arealer. Men både den sosiale og økologiske bærekraften er minst like viktig, sier Fossen. Framtidens norm I dag må utgangspunktet for alle urbane boligbyggere være minimum seks etasjer: bilparkering under jorda, serveringstilbud i første etasje, annen næring i andre og tredje etasje og boliger videre oppover. Men for Fossen stopper det ikke der. Funksjonsdeling og mindre boligareal er nøkkelordet. Løsningen for folk i Tokyo, som det også må være i Oslo, er ikke bare å krympe boligen, men også å sørge flere funksjoner inn på færre kvadratmeter. Japanerne 16

17 bruker skillevegger for å endre funksjon. Poenget er at vi ikke lenger vil ha råd til å bruke soverommet kun til soverom sju timer i døgnet. For en arkitekt er det enkelt å tegne en seng som kan dyttes opp i et skap når den ikke er i bruk. Og et kjøkken er et kjøkken bare et par timer i døgnet, ikke sant. Vaskerom og «hoffice» Flere funksjoner på mindre boligareal vil etter Fossens modell bety mer felles funksjoner, mer felles opplevelser. Vi vil for eksempel se mer til takhager og vaskerom og gjesterom på deling. Ankepunktet mot felles vaskerom for moderne mennesker er at det er kronglete å bestille vasketid, men med tilhørende app er er dette verdens enkleste sak, mener Fossen. Og hvorfor ikke tenke i retning av «hoffice», der skillet mellom hjem og arbeidsplass virkelig blir utydelig. Tenk deg å invitere folk hjem i egen stue for å arbeide med medbrakte PC er og Mac er. Det ville for eksempel få udisiplinerte frilansere til å stå opp om morran. Deleøkonomi som idé er noe både grønne anti-forbruksmisjonærer og organiske kapitalister kan omfavne, framholder Fossen. Håndverkertelt QUICK-UP SPESIAL TILBUD BESTILL DITT GRATIS ADGANGSTEGN * PÅ BRUK KODEN: PAPHNERFX *Entre (uten elektronisk adgangstegn) 65 pr person. Kontakt: Promosalons Franske Fagmesser - T : E-post: norway@promosalons.com t: BAT_pub_badge_PAPHNERFX_90x270_norvegien.indd /07/ :46 17

18 I fire omganger har Jonathan Parker forsøkt å få Sivilombudsmannen på banen uten å lykkes. (Foto: Geir Hasle) Demokratiet utspilt i arealforvaltningen Jonathan Parker meldte seg ut av NAL, og slo samtidig fast at han ikke har noen tro på Planog bygningsloven. Nå tror han ikke lenger på Sivilombudsmannen heller. Konsekvensen er at berørte naboer, høringsinstanser og politikere fratas sine rettigheter til å påvirke prosessen Tekst: Geir Hasle Sivilarkitekt Jonathan Parker har tidligere meddelt sin protestutmeldelse fra Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) i sterke ordelag. Årsak: unnfallenhet overfor medlemmers manglende integritet og fristelsene i Plan- og bygningsloven, i følge Parker. Han viser til en egenopplevd sak i hjembyen Moss, der han ba NALs komité for etikk og tvister om å gjennomgå dokumenterte anklager mot sju navngitte NAL-medlemmer han mener er gode eksempler på integritetsproblemene blant arkitektene. Jeg sitter med digitale filer av gjeldende reguleringsplan og bebyggelsesplan, og kan dokumentere at disse NAL-medlemmene har klart å tilsløre for naboer, politikere og høringsinstanser at prosjektet de forvalter er i strid med gjeldende reguleringsplan på minst seks ulike omrader. I tillegg dokumenterer kommunens eget kartverk at det finnes mange store avvik mellom tillatelsen og prosjektet som ble bygget. Ukultur korrupsjon? I mossesaken mener Parker å kunne påvise store avvik, både i forhold til formålsgrensene, byggelinjene, høyder, antall etasjer og utnyttelsesgrad. Han er overbevist om at lignende skjer i en mengde norske kommuner, og frykter det verste. Konsekvensen er at berørte naboer, høringsinstanser og politikere fratas sine rettigheter til å påvirke prosessen, uttaler Parker til Byggfakta. Jeg vil gå så langt som å hevde at svakhetene ved loven legger landskapet åpent for ukultur, kameraderi og korrupsjon, fortsetter han. Forsøkt fire ganger Kontrollutvalget i Moss forsøker fortsatt å få en forklaring på hvorfor Moss kommunes ikke har fulgt opp ulovlighetene, men har ikke klart å trenge igjennom foreløpig. Fylkesmannen og DiBK avviser at de har mandat til å gripe inn i tilsynssaker. Dette innebærer at offentlige ansatte arkitekter på lokalplan har fått 18

19 Fasadstiger direkte Fra produsent tilnærmet tolkningsmonopol på hvordan Plan- og bygningsloven håndheves. Heller ikke Sivilombudsmannen (SOM) vil behandle saken, og det reagerer sivilarkitekten særlig sterkt på. I fire omganger har han forsøkt å få SOM på banen uten å lykkes. SOM er nå eneste mulighet, og derfor er deres unnfallenhet alvorlig med tanke på reell klageadgang i ulovlighets- og tilsynssaker, sier Parker. Han har lest av SOMs egen statistikk at ingen klager på slike saker er behandlet etter Alle de henlagte sakene betyr i realiteten at det ikke finnes videre klageadgang etter bataljene med kommuneforvaltningen. Etter en gjennomgang av sakens dokumenter har vi ikke funnet grunn til å betvile Moss kommunes vurdering, sier Aage Thor Falkanger. (Foto: Ingar Næss) Satt ut av spill Parker mener at kravene til demokrati og medvirkning er satt ut av spill i norsk arealforvaltning, og at SOMs praksis bekrefter dette. De våger å anta at nødvendige dispensasjoner er kurante å skaffe, men det ville vært idiotisk av en arkitekt å la være å sende inn kurante søknader. Det er de ukurante søknadene som underslås for å unngå offentlig oppmerksomhet, klager til fylkesmannen, risiko og kostbar saksbehandling. Slik unngår man at naboer og politikere får vurdert dispensasjonenes konsekvenser før huset er bygget. Dagens lov garanterer at da er det for sent! Avviser saken Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger besvarer kritikken slik: Sivilombudsmannen er en ekstraordinær klageinstans, og vi er nødt til å prioritere strengt. Denne saken krever en vurdering av de faktiske forhold lokalt, og det har ikke dette embetet kapasitet til. Men etter en gjennomgang av sakens dokumenter har vi ikke funnet grunn til å betvile Moss kommunes vurdering, heller ikke at tiltaket er i samsvar med gitte tillatelser. Selv om Parker skulle ha rett i noen av sine anførsler, tror jeg kommunen ville godkjent prosjektet slik det nå er bygd, enten ved dispensasjoner eller mindre endringer i reguleringsplanen. Mest sannsynlig ville det endelige resultatet blitt det samme, mener Falkanger. Håndverkertelt QUICK-UP t: Fasadestiger på lager for omgående levering! Mer informasjon på: Weland A/S Pb Skedsmokorset Tlf Fax weland@weland.no 19

20 Første automatiske borerobot til bygg Resultatet er en borerobot med et avansert styringssystem, klar for innsats på norske byggeplasser. (Foto: nlink) Etter to års utvikling lanseres boreroboten fra Sogndal til byggebransjen. Idéen kom fra bransjen selv, som ønsker et alternativ til fysisk tungt arbeid når monteringshull i betong skal måles opp og bores. I første omgang vil produktet bli solgt som en tjeneste, slik at kunder slipper å investere i sin egen robot Boreroboten er et hjelpemiddel for elektrikere, rørleggere, himlingsmontører og andre som monterer utstyr i betongtak. Den er kvalifisert til å assistere håndverkere, og forenkle hverdagen deres. I første omgang vil produktet bli solgt som en tjeneste, slik at kunder slipper å investere i sin egen robot. Hullboring skjer stort sett tidlig i byggeprosessen, og entreprenørene trenger roboten i noen dager eller uker alt etter størrelsen på bygget, sier Kjetil Anfinnsen i nlink AS. Firmaet har internasjonale ambisjoner for sin robot, og har fått oppmerksomhet fra USA, Tyskland, Sveits, Singapore og Danmark. De tyngste oppgavene Tekst: Geir Hasle Foreløpig viser tester at roboten er minst fem ganger raskere enn manuelt arbeid alene, noe som frigjør tid til relevant arbeid for blant annet elektrikere. De fleste større nybygg oppføres i dag i betong, og det medfører mye tungt oppmålings- og borearbeid over skulderhøyde for flere håndverkergrupper, forklarer Anfinnsen. Sammen med Vintervoll AS har nlink kommet opp med ny teknologi som løser de tyngste oppgavene, og dermed reduserte arbeidsbelastninger. Resultatet er en borerobot med et avansert styringssystem, klar for innsats på norske byggeplasser. Roboten skal assistere grupper som elektrikere, rørleggere og himlingsmontører i oppmåling og boring i betongtak. Første i sitt slag Boreroboten er den første i sitt slag, og er i stand til å orientere seg på byggeplassen. Med en rekke sensorer måler den opp hvor forhåndsdefinerte hull skal være, som den deretter automatisk borer med slagdrill ( borhammer). Etterhvert skal roboten også kunne brukes med BIM-filer (Bygningsinformasjonsmodeller/3D-tegninger). nlink er en teknologibedrift lokalisert i Sogndal, som nå er i sluttfasen av et utviklingsprosjekt (IFUkontrakt) med Vintervoll og Innovasjon Norge. Etter planen lanseres verdens første automatiske borerobot for det internasjonale markedet på nyåret. nlink ble startet i 2009 av fem sivilingeniører fra NTNU med bakgrunn fra Teknisk Kybernetikk og NTNUs Entreprenørskole. Sammen med søsterselskapet Rocketfarm AS, utvikler de avansert programvare, webløsninger og robotsystemer til egne produkter og for eksterne kunder. MILJØVENNLIG FUGEMASSE Tilfredsstiller BREEAM NOR emisjonskrav Du finner -produktene hos byggevare-, trelast-, rør- og fargehandlere. Mer info: _x_30_101 MILJOFUG_2015.indd :19:

21 NYHETER FRA ATLAS VERNESKO! Atlas SL9405 Boa XP Beskyttelse Vernetå i aluminium og XP spikertrampsåle i thermoplastisk laminat. Materialer Sømløs microfiber med karbonfiberforsterket tåbeskyttelse og BOA lukkesystem. Innerfôr CLIMA-STREAM funksjonsfôr for god ventilasjon og fukttransport. Yttersåle Myk og stabil yttersåle i PU/MPU. 3D dempingssystem. Godkjenning EN S1P SRC. Størrelser Atlas C625 XP Beskyttelse Vernetå i kompositt og XP spikertrampsåle i thermoplastisk laminat. Metallfri. Materialer Oljet vannavvisende kvalitetslær med karbonfiberforsterket tåbeskyttelse Innerfôr CLIMA-STREAM funksjonsfôr for god ventilasjon og fukttransport. Yttersåle Myk og stabil yttersåle i PU/MPU. 3D dempingssystem. Godkjenning EN S3 SRC. Størrelser Se alle nyheter fra Atlas på våre nettsider! Rørsystemer for trykkluft mm, PN13 bar - Produsert i fly-aluminium og trykktestet til 120 bar - Malt fra fabrikk i riktig fargekode - Rask montering og ombygging - Ingen lekkasjer - Lavt trykktap - Gunstige priser - Leveres fra lager i Norge Les mer og se video på eller ring

22 Det skrur seg til for jordskruen Graving, støping og tradisjonell stolpesko har fått solid konkurranse fra kraftige jordskruer. Tekst og foto: Geir Hasle Det er fest for Cato Signebøen og Stop Digging Norge. Bilde er fra årets Vei & Anlegg på Hellerudsletta. Stop Digging Norge mener at jordskruen ikke bare erstatter, men i tillegg gir mer stabil fundamentering. Bruksområdene er for eksempel altaner, gjerder, vedboder, skilt og brygger. Skruen tvinges ned i jorda med en spesialmaskin som gir flere tonns trykk med et kjempemoment rundt skruen. Jordskruen gir økt densitet, ikke mindre, forsikrer daglig leder Cato Signebøen i Stop Digging Norge. Vi fikk markedsrettighetene i Norge for to år siden, og jeg er ydmyk i forhold til den store responsen vi har fått på produktet. Folk tar kontakt daglig, og forstår prinsippet umiddelbart. Nå er vi i 13 fylker. Dette går bare én vei; oppover. Vi klemmer nok ned et sted mellom 15 og skruer i år. Det er en formidabel vekst på bare et par år, og en trivelig fest, sier Signebøen fornøyd. BA fortsatt på konkurstoppen Byggebransjen går godt, men står likevel for 25 prosent av alle konkursene i Norge i årets første måneder. Experians ferske rapport viser bransjen er en av verstingene på konkursstatistikken. Adm. direktør i Experian, Frode Berg, uttaler dette: Byggebransjen er en jungel av underleverandører. Terskelen for å starte selskap er svært lav og mange forsøker seg. At selskaper uten nok kompetanse eller en god markedsstrategi går konkurs er derfor helt naturlig. Før noen store selskaper går over ende er det ingen grunn til uro, men utviklingen bør likevel følges tett. Per juni i år gikk 1607 selskaper konkurs. Det er en nedgang på to prosent sammenliknet med fjoråret. Totalt ble 338 selskaper slått konkurs i april, som er en nedgang på 15 prosent fra samme tid i fjor. Bygg- og anleggsbransjen har høye konkurstall også i april med 99 konkurser, bare fem færre enn i fjor. Ålesund, Arendal og Fjell ved Bergen er alle kommuner med mange oljeservice-selskaper, og stor vekst i antall konkurser. I Ålesund ble 22 selskaper slått konkurs i årets fire første måneder, mot 10 i fjor. I Fjell er det fire flere konkurser i år sammenliknet med i fjor. Konkursøkningen i oljeservicekommuner kan være de første konkrete utslagene av trangere tider i olje og gass-sektoren. Ålesund, Arendal, Fjell og Sund er kommuner tett knyttet til olje og gass, og sårbarheten i næringsstrukturen er derfor stor. For disse lokalsamfunnene har konkurser langt mer dramatisk virkning enn i store byer, sier Frode Berg. 22

23 Norskprodusert aluminiumstillas Rammestillas 15,30m x 6,0m (ca 92 kvm) Tilbudspris kun ,- Rammestillas 18,35m x 6,0m (ca 110 kvm) Tilbudspris kun ,- Verdens raskeste! Arbeidshøyde 7 m Arbeidshøyde 7 m Gavlevegg, norskprodusert aluminiumstillas, rammestillas 9,2m x 8,1m Tilbudspris kun ,- Montering Utleie Produksjon og salg Habitat og teltløsninger Frakt og mva. kommer i tillegg. Forbehold om prisendringer. Ring for nærmere informasjon. post@stillasgruppen.com

24 Innspill Innovasjon skjult i eget stammespråk (Foto: Shutterstock) Ofte blir uttrykk som industrialisering og produktivitetsforbedring automatisk knyttet til prefabrikasjon av bygningsmoduler. Dette er ikke alltid korrekt. Alle liker forbedringer, ja de aller fleste liker faktisk også innovasjon. Mange har etterlyst innovasjon i byggenæringen, og jeg leser jevnlig at det etterlyses mer nytenking og flere innovative produkter og prosesser. Hva er det med disse menneskene, tenker jeg. Ser de ikke alt det fantastiske som skjer ute i leverandørmarkedet og på byggeplassene? Vi som jobber i mur og betongbransjen ser daglig nye typer betong som nærmest støper seg selv, murblokker som mures så raskt at man nesten ikke kan stoppe i tide, lavkarbonbetonger som bistår kloden vår i klimautfordringene og produkter som bruker store mengder avfall som råmaterialer. Jeg tenker mye på hvorfor samfunnet ikke er klar over de mange innovasjonene som kontinuerlig skapes i byggenæringen. Kan det ha noe med at vi bruker et for komplisert stammespråk? Noen eksempler er utviklingen av det vi kaller selvkomprimerende betong eller utnyttelse av maskinsand. Disse innovasjonene lyder nok ganske gresk for folk utenfor vår egen bransje. Vi skulle nok ha kommunisert hvordan bruk av selvkomprimerende betong reduserer timeforbruk på byggeplass og bidrar til høyere produktivitet, mindre belastninger på arbeideren og estetisk flotte betongoverflater. Det vi kaller maskinsand sikrer i praksis at norske byggeplasser kan utnytte lokalt produserte råvarer. Vi skulle nok ha presentert hvor effektivt dette reduserer klimagassutslippene ved at miljøbelastninger fra transport er lave. Betongelementer har i mange år vært et godt eksempel på en miljø- og kostnadseffektiv løsning som stadig er under utvikling i retning av mer effektive knutepunktløsninger, mer effektiv utnyttelse av betongens egenskaper med redusert materialforbruk, høy bæreevne og fleksibel prosjektering. Dette sikrer rask byggetid og høy arealeffektivitet for byggets brukere. Vi burde vært enda klarere på hvordan betongelementer kan redusere både byggekostnader og klimagassutslipp når de innovative løsningene blir utnyttet. Ofte blir uttrykk som industrialisering og produktivitetsforbedring automatisk knyttet til prefabrikasjon av bygningsmoduler. Dette er ikke alltid korrekt. Et eksempel er kortreiste leveranser av ferdigbetong fra høyteknologiske fabrikker direkte inn på byggeplass. Dette utnytter avanserte «just-in-time-løsninger» med et produkt som er en ekstrem ferskvare og som leveres uten generering av avfall på byggeplass. Vi skulle nok snakket klarere om hvordan betong og effektive støpeløsninger kan bidra til høy produktivitet i byggeprosessen. Andre nyvinninger som er ukjente utenfor egen bransje er roboter som murer tegl, 3D-printing av betonghus og hurtigherdende lim i murarbeider. Byggutengrenser setter lys på de innovasjonene som skjer i mur og betong. Derfor skal vi løfte fram de gode løsningene og presentere nytten for brukerne og samfunnet. Vi må utvide stammespråket vårt, slik at det også inkluderer ord som andre forstår og produktegenskaper som andre kan se nytten av. Den viktigste innovasjonen er kanskje å presentere nyvinningene slik de skulle ha blitt servert, som kreative og kostnadseffektive løsninger for kunden og brukeren ikke bare som et teknologisprang for oss selv. Vi er stolte av innovasjonen i mur og betongbransjen, vi skal forbedre serveringen av de mange mulighetene og vi skal klargjøre stammespråket. Jan Eldegard, Byggutengrenser NORSK PRISBOK 2015 Nå tilgjengelig i bokform, på web og som iphone/ipad-app Jiri Havran 24

25 Dårlige asylforhold gir dårlig integrering Boforhold på asylmottak varierer fra nøktern kvalitet til boliger andre aldri ville blitt plassert i. Det har stor betydning for integreringsarbeidet, viser en forskningsrapport fra SINTEF Byggforsk og NTNU. Målene for mottakstjenesten i Norge er å styrke asylsøkeren for integrering eller retur, og sikre verdighet og funksjonsevne. Rapporten Bokvalitet på norske asylmottak avdekker at forutsetningene for å nå målene ofte ikke er tilstede. Fukt, slitasje og trangboddhet Forskere fra SINTEF Byggforsk, NTNU og Høgskolen i Lillehammer har kartlagt boforholdene ved ulike asylmottak i Norge. Trangboddhet, slitasje og fukt er problemer som går igjen. Halvparten av mottakene i Norge rapporterer om dårlig teknisk standard på bygningene. Veldig få mottak tilbyr enerom, selv ikke for lengeboende asylsøkere. Lav standard på asylmottak motvirker målet om integrering. Dårlig estetisk og teknisk standard blir et symbol på ekskludering og gruppens lave status i samfunnet. Det bidrar verken til å styrke asylsøkernes verdighet eller deres funksjonsevne, og kan føre til økt konfliktnivå på mottakene. Sårbar gruppe Det kan synes som om det er generell aksept i Norge for at asylmottak har en lavere standard enn andre boligtilbud. Det er etisk betenkelig, spesielt fordi trangboddhet og dårlig bygningsmessig standard forverrer livssituasjonen til beboerne, som i utgangspunktet er en sårbar gruppe. Dette gjelder spesielt de som blir boende på mottak i flere år, sier professor ved NTNU og prosjektleder, Eli Støa. Tidligere forskning viser at spesielt barn påvirkes negativt av trangboddhet. Dette vet vi at påvirker skoleprestasjoner, relasjonen til foreldrene, og antall venner, sier seniorforsker ved SINTEF Byggforsk, Åshild Lappegard Hauge. Ikke entydig negativt I motsetning til hva man kanskje tror, bor de fleste asylsøkere i Norge i vanlige boliger, og ikke i nedlagte institusjonsbygg, hoteller o.l. Dette er positivt fordi det bidrar til en normalisering av asylsøkernes hverdag, til selvstendighet, og et bedre grunnlag for integrering. Mottak i ordinære boliger har også generelt bedre standard enn mottak i institusjonsbygg, men det finnes unntak. En av utfordringene er å finne utleieboliger som passer til asylsøkere innenfor et svært lavt prissegment. Det er eksempler på at rivningsobjekter brukes som bolig til asylsøkere, selv om dette ikke trenger å være ensidig negativt. Små leiligheter er ofte best egnet, og kan benyttes av mindre grupper enslige. Eneboliger kan egne seg for familier, men ikke for store grupper av enslige asylsøkere. Endre rammeverket Kortsiktige kontraktsforhold i mottaksbransjen fører til nedprioritering av robuste løsninger med langsiktige kvaliteter. Større grad av langsiktighet ville kunne gi reduserte utgifter til vedlikehold over tid, ifølge rapporten. Dårlig standard på mottak fanges ofte ikke opp fordi det er uklare føringer og systemer for tilsyn med mottak. Et samlet regelverk for bokvalitet på mottak, samt ekstern kontroll og tydeligere plassering av ansvar for denne, for eksempel hos Miljørettet Helsevern, ville være positivt for bokvaliteten i norske asylmottak. Noe som også kunne forbedre kvaliteten, er et tettere samarbeid med kommunene om bygningene og planer for hva de skal brukes til etter at de har vært mottak, sier Hauge. Trangboddhet og dårlig bygningsmessig standard forverrer livssituasjonen til asylsøkere, som i utgangspunktet er en sårbar gruppe. (Foto: SINTEF Byggforsk) 25

26 I Norge er det stor aksept for at gevinsten etter oljefunn kommer på lengre sikt, men dette gjelder ikke grønt byggeri. (Foto: Shutterstock) Er det grønne skiftet troverdig? Det grønne skiftet i byggenæringen er en sannhet med modifikasjoner. Det snakkes mye, og skapes inntrykk av at store ting er på gang, men lite skjer. For det første forundrer vi oss over at den grønne veksten ikke går raskere, særlig sett i lys av den voldsomme urbaniseringen i Europa og Norge Tekst: Geir Hasle Polske Monika Wojcik er rådgiver i Hjellnes Consult, og sammen med kollega Roar Smelhus har hun gjennomført et masterprogram i grønn vekst ved BI. Hovedkonklusjonen er uventet. De fant ut at blant 16 bransjeaktører fra ulike deler av verdikjeden er det bare én som måler lønnsomheten for grønne bygg: Entra. Selskapet er fornøyd med lønnsomheten i miljøprosjektene sine. Bare i de fire siste er merverdien tallfestet til 80 millioner kroner. Ikke nødvendigvis bærekraftig Men hva med alle andre, som snakker masse om grønne bygg, men tydeligvis ikke synes det er verdt «strevet» å finne ut av den grønne prosjektøkonomien? Er det bare ambisiøs prat, varmluft på tomgang, keiserens nye klær? For det første forundrer vi oss over at den grønne veksten ikke går raskere, særlig sett i lys av den voldsomme urbaniseringen i Europa og Norge. Dette gir stor byggeaktivitet, som ikke nødvendigvis er bærekraftig. Og vi snakker om en næring med enorme muligheter til å påvirke klimaproblemene positivt, slår Wojcik fast. Største barrierer Det grønne masterprogrammet bygger på intervjuer med 16 selskaper som representerer mangfoldet i norsk byggebransje: arkitekter, entreprenører, rådgiverselskaper, utviklere og bestillere. Det viser seg at økonomi og kompetanse er de største barrierene for grønn utbygging, mens mangel på informasjon og incentiver er av mindre betydning, forklarer Wojcik. Flere respondenter sier at etterspørselen etter grønne bygg øker stadig. For de fleste er grønne bygg kjen- 26

27 Håndverkertelt QUICK-UP t: LIMACO tlf se katalog på Vi snakker om en næring med enorme muligheter til å påvirke klimaproblemene positivt, sier Monika Wojcik. netegnet av høy kvalitet, god prosess og beriket arkitektur, men i mange tilfeller veier fortsatt økonomien tyngst i beslutningsprosessen. Entra er tydelige En ny overraskelse i forskningsprosjektet kom i form av den påfallende lave interessen for å måle lønnsomheten for grønne bygg og energi. Bare én i utvalget, Entra, gjorde det. Entra er tydelige, både i sin miljøstrategi og gjøren og laden. Og de måler resultatet. Hvis flere aktører hadde gjort som dem, ville vi fått fram flere gode miljøprosjekter Mange sier at miljøbygg ikke er lønnsomt, men uten å måle det. Tradisjonell, kortsiktig gevinstberegning hvert kvartal ser dessverre ut til å vinne over langsiktigheten. Det gjelder både kompetanseutvikling, samfunnsansvar og bærekraft, sier Wojcik. Dette er merkelig at denne kortsiktigheten rår i oljelandet Norge. Oljeleting og produksjon er jo nettopp ikke basert på kort tilbakebetalingstid, men at gevinsten kommer på sikt. RETTE STØTTER LENGDE PRIS cm 225, cm 245, cm 330, cm 360, cm 390,- PUNTAINER lagringskrybbe 1725,- SKRÅSTØTTER "Push Pull" cm kr. 570,- PRISGUNSTIGE STØTTER! 3-LEG støtteben 395,- H-GAFFEL 135,- Alle priser eks. mva SPERREGJERDER 242 x 110 cm, stk/595,- (pk. med 25 stk. á 545,-) "Snublefrie" Eurofins er Norges ledende laboratorium for miljøanalyser Analytisk kvalitet Kompetanse Logistikkløsninger Tlf: miljo@eurofins.no Vann Jord Luft Byggavfall Brensel Avfall

28 Elementbygging langt inn i fjellet I stedet for å bygge om den gamle stasjonen, valgte Jernbaneverket å bygge nye Holmestrand stasjon inne i fjellet. Tekst og foto: Gaute B. Iversen/Weber 28 Even Mannion fra Skanska sammen med Anton Hultquist og Ole Fredrik Fodnes fra Weber i ankomsttunnelen til nye Holmestrand stasjon.

29 I fjellet rett bak Holmestrand sentrum er det sprengt ut en enorm fjellhall. Totalt er det sprengt ut mer enn kubikkmeter fjell, noe som har gitt en enorm fjellhall som er 18 meter høy og 35 meter bred på det meste. Dette blir en av de stasjonene med størst kapasitet i Norge. Her skal tog kunne passere i høy fart, samtidig som det står tog på stasjonen, forteller Even Mannion, kontraktsingeniør i Skanska. Sporene er dimensjonert for hastigheter opp mot 250 kilometer i timen. Etter planen skal den nye stasjonen tas i bruk høsten Akustikk Den nye stasjonen ligger langt inn i fjellet. Adkomsten er via to tunneler og en fjellheis til boligfeltet over stasjonen. I begge adkomsttunnelene er det brukt Leca Veggelementer og Byggeplank i taket. Opprinnelig var det prosjektert med metallplater og profiler i adkomsttunnelene, og støpte betongvegger på begge sidene, men dette ble droppet på grunn av akustikken i tunnelene. Leca-elementene gir en langt bedre akustikk, forteller Mannion. I tillegg er det brukt Leca Byggeplank i de tekniske rommene både i den nordlige og sydlige delen av stasjonen. I alt er det omtrent 2300 kvadratmeter Byggeplank og 1000 kvadratmeter Veggelementer som har blitt levert. På høykant Veggelementene er satt på høykant og forankret med bolter i fjellet. På det høyeste skjøtes elementene til 7,5 meters høyde. Tunnelene har en kurve som har vært en kompliserende faktor ved montasje av Byggeplanken. Svingen på tunnelen er en utfordring vi har løst ved å dra i fra hverandre Leca-plankene, forskale og støpe igjen med armering. En av fordelene med elementene er at de er enkle og raske å montere. Montert på tre uker På bare tre uker var elementene i den nordre adkomsttunnelen montert. Mellom elementene og fjellet blir det også fylt opp med Leca lettklinker for mothold og drenering. Vi har gjort oss noen erfaringer med elementene og lært oss håndteringen. Når man kommer i gang er det en effektiv og praktisk løsning som gir et godt resultat, mener Mannion. I ankomsttunneler og tekniske rom er det brukt Leca Veggelementer og Leca Byggeplank. Veggelementene er satt på høykant og forankret i fjellet med bolter. Vi leverer alt innen stillas til små og store aktører - Allround Industristillas - Rammestillas - Tak over Tak - Taksikring - Swing up - Trappetårn og Trappeløsninger I høst finner du oss på følgende arrangementer: Stillasdagene 2015 Stavanger september Dyrsku`n 2015 Seljord september Bygg Reis Deg 2015 Lillestrøm oktober