SJEKKPOSTEN TIDSSKRIFT FOR FN-VETERANENES LANDSFORBUND. NR 1/2007. Salutt fra Akershus festning innledet Kongens 70-årsdag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SJEKKPOSTEN TIDSSKRIFT FOR FN-VETERANENES LANDSFORBUND. NR 1/2007. Salutt fra Akershus festning innledet Kongens 70-årsdag"

Transkript

1 SJEKKPOSTEN TIDSSKRIFT FOR FN-VETERANENES LANDSFORBUND. NR 1/2007 Salutt fra Akershus festning innledet Kongens 70-årsdag

2 SJEKKPOSTEN TIDSSKRIFT FOR FN-VETERANENES LANDSFORBUND. NR 1/2007 Salutt fra Akershus festning innledet Kongens 70 årsdag. Redaktøren har ordet Forsidebilde: Dag Rydmark Nr ISSN: Ansvarlig utgiver: FN-Veteranenes Landsforbund Postboks 1635, Vika 0119 Oslo Tlf.: , faks President: Odd Helge Olsen Alkeveien 3, 4623 Kristiansand S Mob.: (p) Tlf.: Mob.: (a) Arb.: e-post: Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Generalsekretær: Jon Aabakken Rognerudveien 2 B, 0681 Oslo Mob.: Tlf. priv.: Tlf. arb.: e-post: (priv) (arb) Redaktør: Dag Rydmark Tlf.: Mob.: e-post: Ekspedisjon: Jan Steen Tlf.: e-post: Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Tlf.: e-post: Forbundssekretær: Berit Magnussen Tlf.: Mob.: e-post: Forbundets hjemmesider: Husk å melde adresseforandring til FNVLF telefon eller faks Trykk: Nr1Arktrykk as Den digitale tidsalder har kommet til bygning 22 på Akershus Festning, og innleder med dette er revitalisering av måten å informere og kommunisere på. Sjekkposten, som har vært bærebjelken i informasjonsarbeidet, er nå supplert med aktiv bruk av hjemmesiden vår, som oppdateres med store og små nyheter hver dag. I tillegg vil vi vektlegge arbeidet med å utvikle kontakten med lokalavdelingene. Jeg har de siste 10 år vært redaktør for en rekke magasiner i Forsvaret. En fellesnevner når det gjelder tidligere produksjoner er ønsket om å skape identitet, tilhørighet og lojalitet. Ikke helt enkelt når en sitter i staben til kystvaktsjefen i Oslo med en portefølje på fartøyer som til enhver tid seiler fra Indre Oslofjord til Barentshavet der alle oppgavene er like viktige enten vi snakker om rovfiske i Barentshavet eller ulovlig krabbefiske i sydligere farvann. Nå har jeg 47 lokallag fra Havøysund i nord til Mandal i sør og mer enn 6000 medlemmer å forholde meg til. Ingen enkel oppgave det heller, men ett ønske ligger fast, nemlig god kontakt med dere som vi skal representere. Sjekkposten og weben blir limet mellom medlemmene og Forbundet, og det blir min oppgave å bidra til at dere blir aktive, positive samspillpartnere. I løpet av min korte tid i Forbundet har jeg besøkt fem lokalavdelinger for å knytte kontakt og invitere til samspill både for å binde oss tettere sammen, men også som ledd i å synliggjøre aktivitetene i lokalforeningene. I et intervju jeg gjorde med Thorvald Stoltenberg for noen år siden, påpekte han nødvendigheten av synliggjøring i media nettopp fordi dette nødvendigvis, i alle fall på sikt, vil føre til et politisk press. Det er nettopp dette vi skal oppnå med kommunikasjonsarbeidet vårt. Det er veteranen og rammebetingelsene rundt veteranarbeidet som skal stå i sentrum for vårt arbeide, og vi som forbund skal gjøre vårt ytterste for å få veteransaken inn på den politiske dagsorden. En av de sakene som ligger meg på hjertet er å tilrettelegge for at lokalforeningene skal etablere egne hjemmesider. Her skal Forbundet være en medspiller for å bidra til positive løsninger. En del lokalforeninger har allerede slike sider på plass, og dette er vel og bra. Jeg vil i løpet av kort tid lage en mal og et rammeverk for hvordan publiseringen skal se ut for at terskelen for å komme i gang skal bli lavest mulig. Av innholdet i et slik lokal web ser jeg bl.a. for meg aktivitetskalender, bilder og saker fra lokale arrangement, e-postlinker samt oppsett for en «lokalavis». Det er nettopp her disse hjemmesidene har sin store verdi. Ta kontakt og send meg informasjon om hva dere ønsker slik at vi kan tilrettelegge behovet på best mulig måte. Poenget mitt er at dere skal bli lokale brukeradministratorer innenfor lokalt område. Det overordnede redaktøransvaret er imidlertid forankret i Forbundet sentralt. Uten aktive lokalforeninger intet forbund! Jeg vil derfor oppfordre dere til å sende inn stoff eller forslag til saker. Forbundskontoret er til for dere! Det samme er Sjekkposten. Bruk den! Dag Rydmark redaktør

3 LEDER: «Tanker om fremtiden» I løpet av de siste årene har forbundsstyret og sekretariatet besøkt nesten alle lokalforeningene over det ganske land. Hensikten har ikke bare vært av sosial karakter, men også for å lytte til synspunktene fra erfarne veteraner knyttet til hva vi kan gjøre bedre for dere. FNVLF er Norges toneangivende veteranorganisasjon. Dette er en posisjon vi ønsker å videreutvikle, men dette kan ikke gjøres uten deres, dvs. veteranenes bistand. Vi vet at over nordmenn har deltatt i internasjonale operasjoner siden 1945, og FNVLF har potensial til å nå både 20. og medlemmer innen Vi har, sammen med Forsvarets Veteranadministrasjonen, meget tunge og vellykkede arrangement bak oss. Minst like store ligger foran oss. Som et resultat av en betydelig medlemsvekst, må i første omgang flere lokalforeninger etableres samtidig som etablerte foreninger gis et faglig løft. Dette må inn i en kontinuerlig prosess som gir oss økt innflytelse og effektivitet. Her nytter det ikke med skippertak. Medlemspleie er også et stikkord som går igjen fra diverse samtaler med veteranene. Vi må holde på medlemmene, og veteranene må føle seg tilfredse i vår organisasjon. Dersom ikke dere føler tilhørighet med organisasjonen er det oss det er noe i veien med ikke dere. Derfor blir det så viktig at vi fremstår som lagspillere med felles agenda nedfelt av Landsmøtet. Vårt veteranforbund må også åpne for avdelingsmedlemskap slik at hele kontingenter/avdelinger i en periode etter hjemkomst er å betrakte som en lokalforening. Mine visjoner for veteransaken omhandler også etableringen av en felles veteranorganisasjon som samler alle veteranene. Målet med en slik veteranorganisasjon inkludert pårørendegrupper, vil etter mitt syn være å bedre organisasjonenes muligheter for å oppnå sine mål i forhold til medlemspleie, øke vår innflytelse og være et sosialt, men også faglig samlingssted. Nøkkelen til dannelsen av en slik organisasjon ligger i at denne har status og et økonomisk fundament gitt av den politiske og administrative forsvarsledelse. Den felles veteranorganisasjonen må bl.a. ha som oppdrag og fullmakt å fordele forutsigbare midler til de veteranorganisasjoner som slutter seg til denne. Etter en sondering i, og blant de aktuelle enkeltorganisasjonene, nedsettes et interimstyre som vil utrede muligheten for felles vedtekter, strategiplan for gjennomføring av samlingsprosessen og tilrettelegge for, og gjennomføring av det første landsmøtet. Det kan i mange tilfeller være befriende å komme ut av skyttergropen og ut i åpent lende. Vi må gjøre hverandre gode. En felles veteranorganisasjon setter arbeidet for veteranene inn i en større dimensjon, og det er jo for heve statusen og interessene til vår veteraner vi arbeider for. Er det ikke? La oss komme i gang. Vi har ingen tid å miste. Odd Helge Olsen president 3

4 Av Dag Rydmark Generalinspektøren for Hæren har nettopp avlagt sekretariatet i FNVLF et besøk. Midt i en travel hverdag, avsetter Robert Mood tid til en oppdaterting på de mest vesentligste saksområdene Forbundet er opptatt av. Denne interessen fra Hærens øverste leder gjenspeiler et oppriktig engasjement til beste for våre veteraner, samtidig som dette markerer en bekreftelse på det allerede gode samarbeidet mellom Hæren og oss. Innrettet mot intops Regjeringen har nettopp besluttet å sende nye spesialstyrker til Afghanistan, og Hæren har gjennom år båret de tyngste løftene med mannskap som etter å ha tjenestegjort en periode ute reiser ut igjen etter et opphold hjemme. Norge støtter ISAF-styrken med 750 soldater. -Nå sender regjeringen ytterligere 150 dit, og Norge er i ferd med å gjøre seg mer avhengig av NATO enn vi var under den kalde krigen, sier generalinspektøren for Hæren, generalmajor Robert Mood. Robert Mood er øverste sjef for Hæren. Ansvaret for innretningen mot deltakelse i internasjonale operasjoner hviler på hans skuldre. Sett i lys av de siste måneder og års kutt i budsjettene tilkjennegir mange en frykt for at vi deltar for mye ute og at vårt nasjonale forsvar ikke får sin rettmessige prioritering. Hvordan ser hærsjefen på innretningen mot utenlandsoperasjonene? -NATOs frontlinje går i dag i Afghanistan. Under den kalde krigen gikk den i Nord-Norge, og Norge har gjort seg mer avhengig av NATO i dag enn det vi var under den kalde krigen.

5 «All ære til veteranene» Når personellet i Hæren får en utfordring, bretter de opp ermene og løser oppdraget. Dette henger sammen med både lojalitetsfølelse, høy motivasjon og tette bånd til kameratene når det går hardt for seg. Ordene tilhører generalinspektøren for Hæren, generalmajor Robert Mood. Afghanistan er viktig for NATO fordi Norge er avhengig av NATO. Norge har, framfor noen, ikke råd til at NATO feiler i Afghanistan, og vårt bidrag er både viktig og nødvendig, fortsetter han. Veien til seier oppnås ikke etter mitt syn gjennom seire på slagmarken, men i en kombinasjon av sivile og militære virkemidler. En koordinert innsats vil absolutt være en suksessfaktor for å lykkes med oppdraget. Jeg følger meg trygg på at belastningen på personellet ikke går ut over verken kvaliteten eller på arbeidet eller motivasjonen. -Det er veteranenes fortjeneste at hæravdelingene i dag får uoppfordret ros fra de sjefene som ser oss. Erfarings baserte kompetanse Når personellet i Hæren får en utfordring, bretter de opp ermene og løser oppdraget. Dette henger sammen med både lojalitetsfølelse, høy motivasjon og tette bånd til kameratene når det går hardt for seg. -Vi er etter hvert blitt så få at vi dessverre ikke har mulighet for å stille opp i nye oppdrag selv om vi gjerne vil. At dagens hæravdelinger har høyere kvaliteter enn det vi hadde tidligere skyldes nettopp de erfaringene vi har høstet fra tidligere operasjoner. Det er også et faktum at i FN-operasjoner, så har organisasjonen blitt bedre mht kommando og kontrollsystemer og den taktiske rammen rundt selve operasjonen, men det er nå en gang slik at de fortsatt har en lang vei å gå før de kan konkurrere med NATO når det gjelder selve oppgaveløsningen. Det kan av den grunn være mer krevende, og innebære høyere risiko og delta i rene FN-operasjoner enn å delta i NATO-ledede operasjoner basert på et FN-mandat. Heldigvis lever vi i et demokrati der det er politikerne som beslutter om, og i så fall hvor vi skal stille bidrag, og vi nærmer oss et system der kvinner og menn får like rettigheter, sier han. Den erfaringsbaserte kompetanse veteranene kommer tilbake med etter endt tjeneste er det viktig at vi forvalter på en god måte. -Det er veteranenes fortjeneste at hæravdelingene i dag får uoppfordret ros fra de sjefer som ser oss. Gjennom sine erfaringer og kompetanse har de gitt et viktig bidrag til å gjøre oss gode. Da blir mitt budskap til alle som har vært ute følgende; -Vær stolte over den jobben dere gjorde. Din innsats har vært med og gitt noen mennesker, og hele samfunn, sjansen til en langsiktig positiv utvikling. Det skal du som veteran være stolt over, og Norge som nasjon har grunn til å være stolte av dere. Det skulle derfor bare mangle at vi tar godt vare på våre veteraner i anerkjennelse av den innsats dere har gjort, sier Mood. Allmenn kjønnsnøytral verneplikt? Kvinneandelen i Forsvaret er økende. Hæren ønsker tilgang på de beste soldatene, og da kan vi ikke bare lete i halve årskullet. Ser man dette i sammenheng med deltakelse i internasjonale operasjoner, er dette gledelig nettopp fordi eksemplene er mange på -Vær stolte over den jobben dere gjorde. Din innsats har vært med og gitt noen mennesker, og hele samfunn, sjansen til en langsiktig positiv utvikling. at kvinner er en betydelig ressurs under taktiske operasjoner på bakken. I et muslimsk land er det spesielt viktig å være oppmerksom på at man ikke tråkker over kulturbarrierene. I jakten på skjulte våpen, sier det seg selv at det er mer legitimt at en kvinnelig soldat foretar kroppsundersøkelse av en muslimsk kvinne enn at det dette blir utført av en mann. Det jeg ønsker å si med dette, er at vi trenger mangfoldet kvinnene representerer, og personlig ønsker jeg meg et system med like muligheter og rettigheter for kvinner og menn. Vi skal av den grunn være forsiktig med å bruke kvotering som virkemiddel. Dette er grunnen til at jeg ønsker en allmenn kjønnsnøytral verneplikt med en spennende og utfordrende tjeneste. Kvinner skal ha tilgang til Forsvaret på lik linje med menn, men dette innebærer at politikerne må tørre å ta noen grep skal vi ha mulighet til å innfri denne dristige ambisjonen. Skal vi få til dette, må Forsvaret tilføres de ressurser som er nødvendige for å bygge om kaserner, og ellers sørge for at det er mulig å ta i mot på en slikkelig måte de jentene som er invitert til sesjon. Dersom Forsvaret skal ta imot et par tusen jenter i tillegg til gutta, betyr det en formidabel innsats som må starte i dag, sier han. Vi er klare, men det gjenstår å se hvor sterkt våre politikere egentlig ønsker dette, avslutter han. 5

6 Veteraners psykiske helse Veteranorganisasjoner har mange oppgaver og utfordringer. En viktig funksjon er å fostre stolthet og skape og opprettholde vennskap blant veteraner. Gjentatt deltagelse i internasjonale operasjoner vil bli vanlig for militært personell og inngå som en forventet del av livsløpet. For dem vil veteranorganisasjoner kunne ha en viktig oppgave også mellom oppdragene. Av Lars Weisæth, seksjonsleder/psykoanalytiker og dr. med. ved nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Blant utfordringene for veteranorganisasjoner er hvilken holdning de skal innta til psykiske lidelser og hva veteraner kan gjøre for å hjelpe hverandre, enten problemene er tjenesterelaterte eller ikke. I det følgende skal vi se på en del nyere forskning om sammenhengen mellom deltagelse i forskjellige typer militære operasjoner og den psykiske helsen. Felttoget i Norge Omkring årtusenskiftet lyktes det en forskergruppe bestående av tidligere fylkeslege Kolbjørn Øygard, krigshistoriker Ottar Vold og undertegnede å spore opp og få samtykke til en omfattende legeundersøkelse av samtlige gjenlevende i en av de norske bataljonene som sloss under felttoget i Nord-Norge våren Ingen annen undersøkelse av stridsveteraner har så lang observasjonstid. Studien kan sies å fastslå den endelige helsetilstand hos slike veteraner mot slutten av livet. Altabataljonen som dette dreide seg om, var som kjent utsatt for til dels ekstreme fysiske påkjenninger og også betydelige psykiske påkjenninger i løpet av de 45 dagene krigshandlingene varte. De deltok i den offensive operasjon mot Narvik, var fremgangsrike i kampen og hadde etter forholdene beskjedne tap. Det var få psykiske sammenbrudd under kampene, men slitasjen var stor, ikke minst pga. at det ble lite søvn, og grader av stridsutmattelse gjorde seg derfor gjeldende mot slutten av felttoget. Ett viktig funn hos disse gjenlevende veteranene henimot 60 år etter kampene var at vi ikke fant en eneste med psykisk senskade. Derimot kunne det påvises at de fleste av kampveteranene bar spor av de psykiske stridspåkjenningene, men uten at det i vesentlig grad hadde redusert helsen eller arbeidsevnen gjennom livet. Vi valgte derfor å omtale disse sporene som «naturlige stridsveteranreaksjoner». Man kan ikke delta i strid uten at opplevelsen gjør noe med en. Men bare omkring 10 prosent av veteranene ble funnet å ha posttraumatiske stressreaksjoner av en slik alvorsgrad at de kunne omtales som psykiske skader, og da i all hovedsak posttraumatiske stresslidelse. Fraværet av senskader betyr at alle med problemer av betydning kunne vært oppdaget tidlig, for eksempel på legekontrollen ved repetisjonsøvelsene etter krigen, og at nødvendig behandling kunne vært iverksatt. Forløpet av de psykiske reaksjonene var at de debuterte mot slutten av felttoget eller etter hjemkomsten, at de for mange svant hen, men at de hos en del har vedvart i alle etterkrigsår. Det er interessant å spekulere på hvorfor det ikke etter slike krigspåkjenninger utviklet seg senskader. En nærliggende forklaring kan være at disse soldatene hadde en helt annen mulighet enn de ovennevnte krigsdeltagergruppene til aktiv handling i de faresituasjonene de opplevde, til å få kontroll og styring over situasjonen. Ytterligere et viktig funn i denne studien var at det ble funnet en sterk sammenheng mellom legemlige plager, særlig i form av muskelskjelettlidelser, og graden av posttraumatisk stressymptomer. En lærdom av dette er at helsepersonell bør være våkne overfor legemlige plager hos veteraner med psykiske problemer og vice versa. I våre undersøkelser av norske krigsveteraner har vi klart fått illustrert hva anerkjennelse for innsatsen betyr. Veteranorganisasjoner har særdeles viktige oppgaver ved at de tilbyr et hensiktsmessig miljø både for å gjennomarbeide krigsopplevelsene og for å lette overgangen til det sivile samfunn. Veteranorganisasjoner kan tilby sosial støtte fellesskap, følelsesmessig kontakt, tilhørighet, identitet, meningsfylte aktiviteter, informasjonsstøtte om rettigheter og plikter, osv. En viktig del av sosial støtte er sosial kontroll, «det å vokte sin broder», det å våge å si ifra når en synes at en kamerat utviser risikoatferd, hva enten det gjelder bilkjøring eller omgang med alkohol. Det å kunne opprettholde et kameratskap samtidig med slik ubehagelig ivaretakelse er viktig. Kameratstøtte er et viktig stikkord. Fredsoperasjonene Foreløpige erfaringer indikerer at fredsbevarende operasjoner i FN-regi («blue beret-operasjoner») kan by på andre og vanskeligere psykiske påkjenninger enn skarpere operasjoner i NATO-regi («green helmet-operasjoner») slik disse hittil har forløpt. Det er antakelig en rekke bidragende faktorer til at FN-tjenesten kan være belastende. Den store UNIFIL-studien fra 1993 som kartla den psykiske helsetilstanden hos dem som hadde tjenestegjort i UNIFIL fra 1978 og utover, påviste at mindre enn 5 prosent av de som hadde fullført tjenesten i ettertid kunne ha posttraumatiske stressplager relatert til tjenesten. Men det var hele 15 prosent av de som hadde avbrutt tjenesten, de såkalte «repatrierte» som hadde tilsvarende plager. De første årene av UNIFIL-tiden kunne hjemsendelsen sikkert ha vært taklet bedre for å redusere den opplevelse av nederlag som avbrutt tjeneste gjerne kan gi. Denne kan representere det såkalte «second blow» eller «slaget etter slaget» som kan gjøre vondt verre. Her er det ikke bare mangelen på anerkjennelse, men ikke å bli ivaretatt når man har lidd et personlig nederlag, som blir en belastning. En del UNIFIL-veteraner som kom hjem på regulært vis husker vel ennå at det var ikke særlig stas at den første kontakten med hjemlandet var å bli møtt av tollere! Blant årsakene til at fredsbevarende tjeneste kan være vel så psykisk traumatiserende er mindre grundig seleksjon, kortere forberedelsestid og mindre samtre- 6

7 ning, uklare mandater, underdimensjonerte styrker og uberegnelige motparter. FN-tjenesten i seg selv byr også på spesielle utfordringer mht. mestring av stress: Den lette bevæpning og at soldaten er pålagt strenge restriksjoner i oppdraget som skal løses med et minimum av makt og voldsbruk, upartiskheten, gjennomsiktighet osv. Det å skulle både være et avskrekkingsinstrument og en tillitskapende aktør byr på komplekse utfordringer. Spesielt syntes behovet for å ha god aggresjonskontroll å være viktig hos FN-soldater. Når man ikke blir respektert av noen av partene, gjelder det å ha et robust selvbilde og respekt for seg selv. Når det var så strenge begrensninger på å svare aggressivt, var det kanskje ikke overraskende at irritabilitet og frykt for tap av kontroll med egen aggresjon fremsto som et problem. Det var dette vi i 1978 beskrev som «FN-soldatens stressyndrom». Den første norske kontingenten i Irak i 2003 ble undersøkt straks før avsluttet tjeneste, og det viste seg at tjenesten var mestret godt og uten påvisbare psykiske skader. En analyse av de forskjellige risiki som tjenesten innebar viste at avdelingen hadde greid å redusere risikonivået betraktelig ved de tiltak som var iverksatt. Den risiko som fremsto som vanskeligst og med liten mulighet for å ha kontroll og styring over var de såkalte «improvised explosive devices», veibombene. Selvmord blant veteraner Det har i mange år vært uttrykt bekymring fra forskjellige hold om en mulig økning av selvmordsrisikoen hos personell som har tjenestegjort internasjonalt. I 2006 forsvarte psykolog Siri Thoresen ved vårt senter en doktoravhandling om selvmordsforekomst hos norske veteraner som hadde tjenestegjort i internasjonale operasjoner. Undersøkelsen viste at samtidig som det var en betydelig lavere risiko for sykdomsdødsfall, var det en 40 prosent høyere risiko for selvmord sammenlignet med andre norske menn av samme alder i samme tidsperiode. Det å være ugift, skilt eller separert er en kjent risikofaktor for selvmord, særlig hos menn. Blant FN/NATO-veteranene var det færre enn i den generelle mannlige befolkning som var gift. Når vi kontrollerte for ekteskapelig status, var det ikke lenger en signifikant overhyppighet av selvmord blant FN/NATO-veteranene. Dette kan gjenspeile en viss sårbarhet hos FN/NATO-veteranene. Men det kan heller ikke utelukkes at problemer knyttet til post-traumatiske reaksjoner etter tjenesten har ført til vanskeligheter i nære relasjoner. Studien viste også at FN/NATO-veteranene i større grad døde av selvmord ved skytevåpen og karbonmonoksydforgiftning. Den økte forekomsten av selvmord ved bruk av skytevåpen kan indikere at tilgjengelighet til våpen kan ha bidratt til den økte forekomst av selvmord hos FN/NATO-veteranene. Undersøkelsen viste at 1) psykiske helseproblemer var en vesentlig risikofaktor for selvmord blant FN/NATO-veteranene. Særlig gjaldt dette depresjon og psykotiske lidelser. Derimot var ikke post-traumatisk stressforstyrrelse utbredt blant veteranene som tok sitt eget liv. Også 2) mangel på sosial støtte var en viktig risikofaktor for selvmord. Denne undersøkelsen fokuserte spesielt på hva det er ved det å bo alene/være ugift som fører til økt selvmordsrisiko er det fravær av beskyttelse (støtte) eller tilførsel av en risikofaktor (sorg og tapsopplevelse)? Et viktig bidrag fra denne studien var at begge faktorer hadde betydning: Både mangel på sosial støtte og nylig tap av kjæreste ga unike bidrag som risikofaktorer for selvmord. Denne studien kunne ikke påvise sammenhenger mellom selvmord og stressbelastning/traumer i FN/NATOtjenesten eller post-traumatiske stressreaksjoner. Men 3) ufrivillig hjemsendelse fra tjenesten (tvungen repatriering) var en viktig risikofaktor for selvmord blant veteranene, selv når psykiske helseproblemer (post-traumatiske reaksjoner) ble kontrollert for. Dette funnet indikerer at repatriering fra FN/NATO-tjenesten kan være en traumatiserende hendelse i seg selv, og at repatrieringen kan skape helseproblemer eller forsterke allerede eksisterende helseproblemer hos individet. Repatrieringen oppfattes av mange som en ydmykende og krenkende hendelse. Disse resultatene kan derfor rette oppmerksomheten mot krenkende og skamfulle hendelser som mulige risikofaktorer også i andre grupper av unge menn. Avsluttende bemerkninger Undersøkelsen av veteraner har vist at omkring 90 prosent er svært fornøyd med tjenesten, har fått utvidet sin horisont, har styrket sin militære kompetanse og kommet fra det uten helsemessige problemer. Det er intet grunnlag for myten om «tikkende bomber» blant militære veteraner. Selv om også ryktene om mange selvmord viste seg å være overdrevne, er det likevel grunn til å ta dette med stort alvor. Det finnes ikke sterkere kameratskap enn det som utvikles blant soldater under krig. Det indre samhold i laget, troppen og kompaniet skaper en lojalitetsfølelse soldater imellom som øker tåleevnen fordi ingen vil svikte kamerater. Soldaten er villig til å utsette seg for risiko fordi han vil fortjene kameratenes respekt. Det sterke kameratskapet opprettholdes og bør ivaretas bl.a. gjennom veteranorganisasjonene. Det har vist seg å være lettere for soldater som selv har kjent problematiske reaksjoner på kroppen å gjenkjenne lignende problemer hos andre veteraner. Det er også mindre truende for veteraner å erkjenne sine problemer når denne «likemannsmetoden» har vært brukt. Opplevelsen av å ha plagsomme reaksjoner som andre og forståelsen at dette kan være sterke normalreaksjoner på unormale påkjenninger, reduserer frykten for å være annerledes som de fleste oss jo har. Det tar tid å etablere en sterk og felles avdelingsfølelse. Mange av de verdier som skal prege en god militær avdeling er avhengige av en militær kultur, en godartet form for militarisme. Det norske samfunn har med sitt ideal om massemobilisering, om «borgeren i uniform» i en fedrelandskrig ikke behøvd å utvikle samme militære kultur som nasjoner med yrkessoldater. Så lenge det var angrepet mot fedrelandet som var trusselen, kunne man vel også regne med at det ville være andre bærende krefter som gjorde fellesskapet sterkt nok. Men når norske soldater skal utføre vanskelige og risikofylte militære oppdrag under andre himmelstrøk, blir de mer avhengige av slike militære verdier som profesjonelle styrker må være preget av. Denne artikkelen er forkortet. Du finner den i sin helhet på (red.) 7

8 Kirurg i i kamuflasje De fleste brannskadde barn i Afghanistan blir ikke reddet av en utenriksminister. Kirurg Vera Halvorsen ved hjelper ISAF-styrken så mange hun hjelper kan. så mange hun kan. De fleste brannskadde barn i Afghanistan blir ikke reddet av en utenriksminister. Kirurg Vera Halvorsen ved ISAF-styrken 36 A-MAGASINET 2. FEBRUAR

9 A-MAGASINET 2. FEBRUAR

10 kirurg i kamuflasje Denne artikkelen er KRIG OG FATTIGDOM gjengitt med velvillig Vera Halvorsen skriver her om tillatelse sine opplevelser fra som A-magasinet kirurg i (red.) ISAF-styrken i Afghanistan. Tekst: VERA B HALVORSEN Foto: NORWEGIAN DEPLOYABLE HOSPITAL LYDEN AV KRIG og av ekstrem fattigdom er lyden av stillhet etter at det forferdelige har hendt. Etter tre måneders tjeneste ved ISAF-styrken i Afghanistan, hadde 38 A-MAGASINET 2. FEBRUAR 2007 jeg hørt altfor lite barnegråt. Mineskadde barn, trafikkskadde barn, barn som var skutt i ryggen og forbrente barn lå i sengene sine, våkne og nesten uten smertestillende medisiner. De fleste barna jeg og mine sanitetskolleger traff på universitetssykehuset i Mazare-Sharif, lå helt stille og i stillhet. Langt fra alle de små hadde en hånd å holde i. Jeg hadde ikke trodd det var slik i et land med sterke familiebånd. Men kanskje mamma og pappa også var skadd, eller endog drept? Eller kanskje de passet på seks andre barn? Og hvorfor fikk ikke barna nok smertestillende medisiner i et land som er den største opiumprodusenten i verden? Det uhyggeligste var de forbrente, både voksne og barn, hvor hendene var stivnet, ubrukelige og smertefulle, og hvor øyelokkene var brent bort slik at de ikke engang kunne lukke øynene i fortvilelse. De heldigste hadde nett over sengen til vern mot fluene, et laken å ligge på og salve på de største sårflatene. Brannskadene var i alle henseende et fattigdomsproblem. Familien hadde ikke elektrisitet. Parafin og lettantennelige oljer ble brukt og oppbevart på en måte ingen vestlig brannvernmyndighet ville godkjent. Den første viktige brannskadebehandlingen lot seg ikke gjennomføre på grunn av mangel på vann, ikke minst rent vann. Hva kunne vi fra Forsvaret i Norge bidra med? Våre afghanske kolleger var meget erfarne, arbeidsomme og oppfinnsomme. Likevel: Hva skulle de hjelpe seg med? Hadde vi kanskje noen plater og skruer å avse til bruddbehandlingen? Hadde vi bandasjer, symateriale til sårene og frakker, munnbind og hetter til kirurgene? Og hadde vi et råd å komme med? Knust bekken. Hva ville du i ditt hjemland gjort for denne 18-årige kvinnen som har knust bekkenbenet, hvor underlivet og urinblæren er ødelagt? Ja, hva ville vi gjort? Vi ville samlet tre av våre spesialister på bekkenkirurgi, to plastikkirurger, en urolog, en eller to anestesileger og like mange spesialsykepleiere og så møysommelig begynt å operere henne. Først kanskje i seks-åtte timer, deretter ville hun ligget på vår intensivavdeling med høyspesialisert behandling et døgns tid, før hun igjen ville blitt operert og reparert steg for steg. Kanskje måtte hun hatt ti operasjoner, kanskje tyve. Og måneder med rehabilitering. Hvordan skulle vi gi våre kolleger råd uten samtidig å fortelle om vår, for dem uoppnåelige, teknologi og rikdom? Kanskje hadde kvinnen overlevd i våre hender hjemme, kanskje ikke. Etter tre døgns lidelser døde kvinnen. Våre kolleger nektet først for at hun var død, og sa at hun hadde flyttet til en annen avdeling. Hos oss hadde kvinnen hatt en dødelighetsrisiko på kanskje 20 prosent, her var den 100 prosent. Alle visste det, men ingen ville snakke om det. Elendig hygiene. Infeksjonssykdommer tar livet av flest mennesker i verden. I krig og i fred. Selv ikke på sykehus er man forskånet for infeksjoner. I hvert fall ikke når man mangler vann, såpe, desinfeksjonsmidler, bandasjer, håndklær, rene lakener og operasjonsfrakker, og når strømforsyningen er for ustabil til at en kan sterilisere instrumenter. Første gangen jeg kom til sykehuset og skulle assistere ved et åpent leggbrudd, kom ikke den lokale kirurgen. Da sto jeg der alene med våre sterile skruer og stag, men uten annet rent utstyr. Den stakkars møkkete pasien- Langt fra alle de små hadde en håh 10

11 ISAF Soldater: NATO-styrken ISAF (International Security Assistance Force) har over soldater fra 37 land i Afghanistan. Kom til Kabul i februar USA: Amerikanernes Operation Enduring Freedom hadde kommandoen i sør og øst inntil oktober i fjor. Stabliseringsstyrken ISAF har nå overtatt det militære ansvaret for hele Afghanistan. Norge: 500 norske soldater deltar i ISAF. Av disse er 37 sanitetssoldater tilknyttet Norwegian Deployable Hospital, et containerbasert feltsykehus beliggende i Camp Nidaros i Nord-Afghanistan. Sykehuset tas ned i slutten av mars og erstattes av et nybygd sykehus under tysk ledelse. Bemanning: Sykehuset har to operasjonsstuer med norsk og tysk sanitetspersonell. Pasienter: Til nå har inntil to senger i sykehuset vært avsatt til sivile operasjonspasienter. Døde: Siden amerikanernes invasjon i 2001 er nesten sivile drept. Antallet døde Talibantilhengere er usikkert. Noen hundre ble antatt drept under NATO-offensiven i sør i fjor. Ca 150 NATO-soldater har mistet livet siden invasjonen. ten var allerede inne på operasjonsstuen. Det var meningen å bruke samme såpestykke til å vaske pasientens ben som kirurgens hender med. Operasjonsfrakken var fuktig, gråbrun og full av gamle blodflekker. Jeg hadde merket meg en spring nede ved gulvet i hjørnet, hvor jeg hadde sett at man vasket av seg blodet på føttene etter operasjonene. Det hender man må leve i flere tiår som lege før en forstår hva som egentlig ligger i «å gjøre det beste ut av situasjonen». Det er også virkelighetsfjernt for en kirurg som lever i rene og pene omgivelser, å se at et dødt foster tatt ut fra en fødende kvinnes sprukne livmor, legges i en krok på et skittent gulv mens man forsøker å gjenopplive kvinnen med kontante klaps på kinnet. Blod er til salgs i Nord-Afghanistan hvis man har penger nok. Kanskje. nd å holde i ånd å holde i HEKTISK: Artikkelforfatteren Vera Halvorsen må ofte hive seg rundt når nye pasienter ankommer. PRIMITIVT: Skjøteledningene ligger provisorisk i blodet. Det kan vaskes av bena i en spring i hjørnet av operasjonsstuen. LIDELSE: Mange små pasienter har reist langt uten smertestillende. A-MAGASINET 2. FEBRUAR

12 I UNIFORM: Av afghanere flest ble sykepleier Robin og lege Vera Halvorsen, og alle andre i ISAF-uniform, oppfattet som en del av en okkupasjonsmakt. Den yngste pasienten med sprengladn Den yngste pasienten med sprengladni Sykehuset brant. En dag senhøstes brant det lokale sykehuset ned. Årsaken var sannsynligvis feil på det elektriske anlegget. Overalt hadde vi sett ledninger som hang og slang. Ingen pasientliv gikk tapt, så vidt vi vet. Med stort pågangsmot omorganiserte våre kolleger seg og lagde nye operasjonsrom i små kott. Mange pasienter lå utendørs, pårørende ble mobilisert og personalet tok med ting de kunne unnvære hjemmefra. Vi, tyskerne, svenskene, UNESCO og andre, stilte telt, arbeidskraft og utstyr til disposisjon. Men det mest imponerende var å se hvordan våre afghanske kolleger fortsatte med sitt arbeid som om nesten ingenting hadde hendt. Vi visste at de hadde vært ute en vinternatt før og greid seg under Sovjets okkupasjon og Talibans herjinger, men maken! Den siste dagen på det lokale sykehuset, da min tjenestetid var over, slo det meg hvor mye medisinsk kunnskap jeg hadde fått fra mine afghanske kolleger. Ikke bare hadde jeg lært kirurgiske triks som det stort sett er unødvendig å kunne i en høyteknologisk hverdag, men som kan komme til nytte i nødens stund. Jeg hadde også lært hva ressursutnyttelse i ytterste konsekvens dreier seg om. Okkupasjonsmakt. Ikke alle satte pris på vår tilstedeværelse på det lokale sykehuset. De færreste visste forskjell på NATOs ISAF-styrker med stabiliserende og humanitært mandat og amerikanernes Operation Enduring Freedom som krigførende og terrorbekjempende styrker. I de flestes øyne var vi en del av en okkupasjonsmakt. Vi hadde pansrede kjøretøyer, bar uniformer og hadde våpen. Ikke rart at noen, både kolleger og pasienter, var skeptisk til å motta våre helsetjenester. Talibans språk var tydelig: Vi var fiender, vi var vantro og målet var å drepe oss, selv om det gikk sivile, afghanske liv med i samme slengen. Det er meget problematisk å være i uniform og samtidig i humanitær tjeneste. Røde Kors er tydelig imot en slik sammenblanding av tjenester. Vi vet at sivile skoler og sykehus som er blitt oppført med militær hjelp i andre Fakta: Afghanistan Afghanistan Befolkning: 31 millioner. 53 prosent lever under fattigdomsgrensen. Forventet Befolkning 31 millioner. 53 prosenter under levealder fattigdoms er 43 grensen. år. Forventet levealder er Fødsler: 43 år. Hver kvinne føder i gjennomsnitt 6,7 Fødsler: barn. I Hver løpet kvinner av livet føder har i gjennomsnitt en kvinne 6,7 1/15 barn. risiko I løpet for av å livet dø når har en hun kvinne føder. 1/15 risiko for å dø når hun føder. Utdannelse: 64 prosent av befolkningen er analfabeter. Utdannelse: 64 Blant prosent kvinnene av befolkningen er det er analfabeter. Blant over 80 prosent som kvinnene ikke kan er det lese over og 80 skrive. prosent som ikke kan lese og skrive. Opium: I fjor ble det dyrket over tonn Opium: opium I fjor i ble Afghanistan. det dyrket over Opptil 6000 tonn 1/6 opium av i Afghanistan. Opptil 1/6 av alle afghansere er alle afghanere på en eller annen er på måte en involvert. eller annen En opiumsavling gir En 7 ganger opiumsavling så står inntekt gir ti som ganger en hvete- måte involvert. avling. så stor inntekt som en hveteavling. Tro: Tro: prosent av av befolkningen er sunnimuslimer, sunnimuslimer, 19 prosent 19 er prosent shiaer. er shiaer. land, er blitt bombet. Likevel har Stortinget uttrykt ønske om at de norske styrkene, gjennom humanitær innsats, viser et medmenneskelig ansikt. Målet er at vestlige skal bli akseptert lokalt som mulige samarbeidspartnere i gjenoppbyggingen av Afghanistan. 40 A-MAGASINET 2. FEBRUAR

13 kirurg i kamuflasje DRILL: I Afghanistan må også sanitetssoldatene være forberedt på det verste. Våpensjekk er viktig før patruljen skal ut av leiren. ing på kroppen var syv år nger på kroppen var syv år Derfor bidrar det norske Forsvaret med medisinsk utstyr og hjelp til å gjennomføre kirurgi på lokale sykehus. Av samme grunn behandles lokale, sivile pasienter i det militære feltsykehuset i Mazar-e-Sharif. Nyttårsgaven fra Forsvaret til det lokale sykehuset var kirurgisk utstyr for en halv million kroner. Det er mer enn deres vanlige, årlige budsjett. Selvmordsbombere. Til en hver tid hadde vi plass til å ha to sivile operasjonspasienter liggende på det velutstyrte norskledede feltsykehuset. Det er ikke sikkerhetsmessig uproblematisk med sivile pasienter i en militærleir, like lite som det er uproblematisk å ha mer enn tusen sivile afghanere sysselsatt med praktisk arbeid inne i leiren. I Kabul var det ikke utenkelig at selv pasienter på båre kunne være eventuelle selvmordsbombere. Den yngste pasienten med sprengladninger på kroppen som har kommet til et ISAF-sykehus, var syv år. Av beredskapshensyn kunne heller ikke sivile pasienter ligge hos oss mer enn noen dager. Derfor var det en del kompliserte kirurgiske tilfeller vi ikke kunne behandle. På slutten av året, da logistikken på det lokale sykehuset hadde bedret seg etter brannen, fikk vi imidlertid til en ordning slik at våre sivile, ferdigopererte pasienter kunne tilbakeføres til det lokale sykehuset før de ble endelig utskrevet. Dette var en nødvendighet for mange som hadde en lang og besværlig vei til lege og sykehus. Noen av barnepasientene kom fra avsidesliggende strøk langt inne i de utilgjengelige fjellområdene. En tiåring som var skutt i låret, kom først til sykehuset etter 21 dager. Et barn med livstruende nyresykdom hadde vært på reise i fem døgn, før far og barn nådde sykehuset. Først ett døgn på esel nedover bratte fjellsider, så på et lasteplan i to dager og på buss ett døgn, før en bekjent av en fetter av en fetter ga dem haik med vraket av en personbil de siste milene. Godt da å komme til et gratis og garantert korrupsjonsfritt sykehus selv om hjelperne var i uniform. Bomber. Midt inne i en stor militærleir, selv i et farlig krigsområde som i Nord-Afghanistan, er lyden av krig for det meste lik lyden av fred, akkurat som i et boligstrøk midt i Oslo sentrum: Biler som ruser, gravemaskiner i full aktivitet klokken syv om morgenen, naboer som spiller høy musikk og hoier. Men det var også nesten daglige, kontrollerte eksplosjoner og drønn fra sprengninger av hjemmesnekrede bomber. Disse leverte lokalbefolkningen fra seg til destruksjon på dertil egnet sted rett utenfor leiren. Våre etterretningsfolk kunne jevnlig rapportere om bomber og granater og uro i nærheten. Nok til å øke pulsen litt, men noe alle var forberedt på. Vera B. Halvorsen (51) er kirurg ved Ullevål Universitetssykehus og startet i oktober 2005 opplæringen som sanitetsoffiser. Oppgaven er å gi førstehjelp til skadde soldater, og eventuelt sivilbefolkningen, i krigsområder. Tjenestegjorde ved ISAFstyrken i Nord-Afghanistan fra august til november A-MAGASINET 2. FEBRUAR

14 SIDEN SIST: «Til lags åt alle kan ingen gjera», men vi forsøker. Med ny informasjonssjef vil Sjekkposten være noe endret i både form og innhold, og vi håper at den fortsatt vil falle i smak. Målet er at alle som leser Sjekkposten skal finne noe interessant å lese, uansett veteran eller ikke. Og, spesielt for dere veteraner, er det en oppfordring til å gi tilbakemelding i den hensikt at vi skal få et best mulig tidsskrift. Vi er ikke helt ferdige med UNEFmarkeringen, men har startet planleggingen av neste, store jubileum UNI- FIL 30 år i 2008! Prosjektleder er visepresidenten Dan-Viggo Bergtun. Kontaktpersonen i sekretariatet er infosjef Dag Rydmark. Roger Helmers (HSTY/N) er involvert i å komponere «musikk om INTOPS-opplevelser», og som skal brukes i den sentrale markeringen i Oslo. Dette skal bli et jubileum som merkes, og som markedsfører veteranenes innsats på den måten de fortjener. Det er ikke uten grunn at FN-styrken er tildelt Fredsprisen for sin innsats verden over! Det blir selvfølgelig en mengde lokale arrangement håper vi. Der kommer de lokale krefter til nytte som i UNEFarrangementene. Vi har god kontakt med den militære ledelsen. Tirsdag 20. februar hadde vi besøk GIH over et par timers tid, hvor vi fikk anledning til å orientere om forbundets organisasjon og aktiviteter. Sin vane tro, GIH var meget positiv til veteranarbeidet og vil bidra i stor grad til at dette skal bli et meget minneverdig jubileum. Presidenten møtte Forsvarssjefen 27. februar for å diskutere saker av relevans for Forbundet. Vi opplever at veteransaker blir hørt og forstått langt bedre i Forsvarsledelsen enn tidligere. Vi ønsker å være en så attraktiv organisasjon for veteraner som mulig. I den forbindelse har vi bl.a. arbeidet på flere områder for å få til avtaler som kan innebære fordeler for det enkelte medlem. Vi er stort sett i mål med en fordelsavtale, og flere er under vurdering. TIC-kortet, som er en del av Familieøkonomi, kan gi oss prisreduksjoner på en rekke varer og tjenester. Les mer på Ungdomsgruppen har mange arrangementer på planleggingsblokken. I påsken er det leid en hytte i Lillehammer/Øyer området med gratis reise og opphold for ca 25 personer. Vi skal igjen legge til rette for deltakelse i Quart festivalen/kristiansand og Ekstremveko på Voss. Datoer for større aktiviteter vil du finne på vår hjemmeside. Forbundet har leid deler av Frydenlundsgt 12 i Oslo. Det nye veteranhjørnet er på 250 m 2, og skal bli Forbundets nye informasjons- og utstillingssted samt Oslo-foreningens møtested. Oslo-veteranene er allerede i full gang med etableringen. I det militære forsvar (FSJ) er det nå stor vilje til å kjøpe Bæreia tilbake til Forsvaret for å eie og drifte Bæreia som et senter for veteraner. LHL eier senteret i dag. Vi har over lang tid hatt et nært samarbeid med Forsvarets veteranadministrasjon (FVA) om å etablere faste møtesteder en gang i måneden for veteraner i byer og større tettsteder. Det vil til sammen være 14 forskjellige steder når dette er på plass; kanskje flere. Disse møtestedene skal driftes og administreres av våre lokale foreninger på stedet. FVA bidrar kun økonomisk. Enhver veteran er velkommen uansett tidligere misjon og møtested. Stikk innom, treff likesinnede og ha det hyggelig til en meget moderat pris! Vårt første styremøte i 2007 ble arrangert i Oslo 10. mars. Ledermøtet arrangeres på Olavsgård (Romerike) 14. og 15. april. Vi håper at alle lokale ledere møter, sammen med Forbundsstyret og sekretariatet. Vi oppfordrer alle til å følge med på vår hjemmeside. Dette vil være beste stedet å holde seg jevnlig oppdatert både om hva som skjer i FNVLF, og om saker som antas å være av interesse for oss veteraner. Der finner du store og små nyheter hver dag.

15 SIDENEN ER FORSVARETS VETERANADMINISTRASJONS BIDRAG TIL SJEKKPOSTEN VIKTIG JOBB: Som tidligere forsvarssjef og med erfaringer fra internasjonale operasjoner skal general Arne Solli lede arbeidet med et veteransenter i Forsvaret. Jeg har hatt god kontakt med veteranmiljøet, og det er hyggelig å få gjøre denne viktige jobben, sier generalen. Skal utrede veteransenter Tidligere forsvarssjef, general Arne Solli, skal lede arbeidet om et senter for veteraner i Forsvaret. I slutten av mai skal utredningen være klar. Av Katrine Gramshaug, informasjonsansvarlig Pøs - Vi har nå startet på analysefasen. Utredningen skal være ferdig til midten av mai, og det forventes en anbefaling omkring et veteransenter når det gjelder behov, kompetanse, kostnader og infrastruktur, forteller general Arne Solli. Solid leder Forsvarssjefens ledergruppe i Forsvarsdepartementet avgjorde i januar at det skal nedsettes en arbeidsgruppe som skal komme med en anbefaling om et senter for veteraner eid og drevet av Forsvarets militære organisasjon. Det er generalmajor Espen Amundsen, sjef i Personell-, økonomi- og styringsstaben, som har engasjert den tidligere forsvarssjefen til å lede arbeidsgruppen. - For tiden har vi ikke et fast sted hvor Forsvaret kan tilby tjenester til veteraner, og det er derfor viktig at vi nå får analysert forholdene omkring en etablering av et veteransenter. Jeg er meget tilfreds med at general Solli takket ja til å lede en arbeidsgruppen, understreker Amundsen. Stor kompetanse Solli forteller at mye godt arbeid allerede er gjort angående utredning av veteransenteret, og arbeidsgruppen vil ha god nytte av det i det videre arbeidet. - Jeg har fått med meg en bredt sammensatt gruppe med stor kompetanse som det skal bli interessant å jobbe sammen med, forteller han. Arbeidsgruppen har fått kontorlokaler sammen med Forsvarets Veteranadministrasjonen (VA) på Grev Wedelsplass i Oslo. Veteranadministrasjonen ble fra januar 2007 overført til Personell, økonomi- og styringsstaben i Forsvarsstaben, og fra august blir de midlertidige stillingene i VA opprettet permanent. - Etableringen av faste årsverk viser at vi følger opp beslutningen fra i fjor om å etablere en permanent stab som fokuserer på veteraner, sier Amundsen. - Hyggelig overraskelse Den tidligere forsvarssjefen var overrasket over å bli spurt til å lede arbeidsgruppen. - Jeg synes jo det var veldig hyggelig. Dette er jo et typisk tema som passer en mann i min alder. Solli er selv veteran, og han tjenestegjorde i Gaza for over 40 år siden. - Jeg har hatt god kontakt med veteranmiljøet, og det er hyggelig å få gjøre denne viktige jobben, sier generalen. Solli poengterer at det er stort spennvidde blant veteranene. - Vi har jo fremdeles mange veteraner fra andre verdenskrig, samtidig som vi har veteraner fra dagens internasjonale operasjoner, legger han til. FAKTA: Veteranadministrasjonen (VA) ble opprettet 1. februar Med råd, veiledning og oppfølging skal VA være kontaktpunktet for veteraner som henvender seg til Forsvaret. VA skal ivareta, veilede og koordinere alle veterantiltak på vegne av Forsvarsstaben. Et svært viktig tiltak blir etableringen av et veteransenter. 15

16 SIDENEN ER FORSVARETS VETERANADMINISTRASJONS BIDRAG TIL SJEKKPOSTEN Hvordan oppnå medieomtale? -Det hjelper ikke hva vi gjør hvis ingen vet om det. Artikkelforfatteren Lars Reiermark I mange organisasjoner og/eller bedrifter er det de ansatte selv som er de beste talsmenn eller talskvinner for hva organisasjonen driver med. Det vil de fleste steder normalt være en pressetalsmann, men hans ellers hennes jobb vil være så uendelig mye lettere hvis alle i organisasjonen og bevisst i all sin gjøren og laden tenker på det som i pressen kalles for redaksjonell omtale. Det er det samme som hva vanlige mennesker vanligvis mener når vi lurer på hva andre synes om oss og det vi gjør, hva vi tenker og hva vi er, kort sagt det koker ned til hvordan vi oppfattes, dvs i dette tilfellet.-hvordan oppfattes Forsvarets Veteranadministrasjon? Av Lars Reiermark, Forsvarets Veteranadministrasjon Positiv redaksjonell omtale skaper blest om organisasjonen og de tjenester man står for. Det øker omtalen og økt omtale gir vanligvis positive signaler hvis bare omtalen selv er positiv. Å få en journalist til å skrive om din organisasjon er dessuten gratis, i motsetning til annonsering. La oss sammen se litt på hvordan vi alle kan bidrag til at vi med bedre informasjon blir bedre på ren kommunikasjon. Mange ledere har dessverre ikke bestandig en klar oppfatning av hvilke verdier det har å få positiv redaksjonell omtale i media, eventuelt mangler lederen nødvendig kunnskap og bevissthet til hvordan man skal gå frem for å få en journalist til å skrive er artikkel om din organisasjon. Legg merke til at jeg sier og skriver din organisasjon. Det er ikke tilfeldig. De organisasjoner som gjør det best, når lengst om jeg kan si det slik, er nettopp de mange organisasjoner hvor medlemmene også bidrar til en positiv omtale ved at det de alle gjør sitt daglige arbeid. Det kalles god PR. Hva koster det? Gode og positive PR-holdninger er gratis. Det er heller ikke slik at man trenger å hyre inn et PR-firma for å sørge for å få media interessert. Riktignok har kommunikasjonsrådgivere ofte lang erfaring i hvordan det er å jobbe opp mot mediene, og slike rådgivere kan være flike til å tenke ut strategier og vinklinger som gjør at journalistene lettere biter på den historien man ønsker å servere. Men, det er ofte like effektivt hvis lederen gjør det selv eller også overlater det til organisasjonens egen pressetalsmann/talskvinne å ta kontakt med mediene. Det er som kjent ingen andre enn deg selv eller en som kan identifisere seg med organisasjonen som bedre kan tale din sak. Hva er din sak? Det første bud er at man rent faktisk har en sak. Det vil si at man presenterer en nyhet. Det kan eksempelvis være en nyansettelse, en ny kontrakt, en ny ide, et nytt oppdrag etc etc. VA (Veteranadministrasjonen) som sådan er en slik nyhet. Etableringen av Forsvarets Veteranadministrasjon er dessuten i seg selv en godbit for så vidt etableringen betyr at Forsvaret er i ferd med å oppfylle en av sine mange forpliktelser. Det betyr i fortsettelsen er også alle nye tiltak som VA iverksetter også gode nyheter. Det man gjør skal ikke bare være av interesse for journalisten, men også for publikum og spesielt hvis vi har en spesiell holdning til deler av det publikum som vi forsøker å nå, for eksempel veteraner fra internasjonale operasjoner. Fang oppmerksomheten Uansett hvordan man velger å presentere en sak for pressen dvs for journalisten, så handler det om hurtig å fange oppmerksomheten hans eller hennes. En journalist leser gjerne gjennom forskjellige pressemeldinger og nyhetsbrev hver dag. Derfor er det viktig at tittel og innledning skaper interesse, og det igjen betyr,- den interesse du ønsker! Journalister vil gjerne ha svar på de fire H-er, dvs følgende fire spørsmål i forbindelse med det de velger å kalle en sak HVEM, HVA, HVOR, HVOR- FOR. Men, for all del, ikke glem NÅR! Hvis ikke en sak er aktuell er det høyst tvilsomt at den finner plass i mediene! Det er til sammen fem (5) viktige knagger å henge saken på, og det er svarene på ovennevnte spørsmål som bestemmer om saken når opp i konkurransen med andre saker. Hvis man ikke har svarene, så har man i det hele tatt heller ingen historie. Det er også dette du må ha klart for deg når du kontakter en journalist for å få han eller henne interessert i det du selv mener har interesse. Da er det viktig at budskapet er enkelt, for eksempel VETERANAD- MINISTRASJONEN TAR ANSVAR. Det er en god tittel, den er sann og den er dekkende. Den kan alle som arbeider for FVA stille seg bak. Det kunne for den saks skyld også godt ha stått FNVLF TAR ANSVAR. Utsagnet slår også utad fordi alle umiddelbart forstår hva det er snakk om. Bruker man et for innviklet språk og for mange fremmedord eller uttrykk (for eksempel faguttrykk eller forkortelser) så blir det lett stammespråk som bare forstås av de få, og man løper den risiko at verken journalisten eller leserne vil oppfatte hva man forsøker å si/fortelle. Alle miljøer har strammespråk, men forkortelser og spesielt militære forkortelser skal man umiddelbart være forsiktig med. Nyhetskriterier Det finnes noen generelle kriterier for å fange mediers oppmerksomhet; 1. Informasjon er viktig. Hvis ingen vet hva man (organisasjonen/forbundet) gjør, så kan man mange ganger like godt la det være,- det blir ingen respons! 16

17 SIDENEN ER FORSVARETS VETERANADMINISTRASJONS BIDRAG TIL SJEKKPOSTEN 2. Hva er det så man søker, jo svaret er; respons! Har du ikke sett det, har du ikke hørt det, så er det heller ingen ting å snakke om. 3. Response krever at informasjonen er relevant, aktuell, tidsriktig- Stikkord: RAT. Har avisene tidligere skrevet en del om veteranvirksomhet, og herunder kommet med spørsmål og kritikk om hvorfor intet gjøres, så er kanskje dette sjansen til å rette opp. Eksempel: Åpningen av FVA i februar var en slik begivenhet! 4. Lokal interesse! En ny lokal organisasjon på Hadeland er ingen nasjonal nyhet, men det kan likevel være av stor interesse hvis det skulle vise seg at det bor relativt mange veteraner i området. Dette kan både påvirke lokalmiljøet og føre til mye omtale i lokale medier.derfor er det en nyhet for Sjekkposten 5. Sammenfallende interesser Som pkt 4 bør samkjøres av dem det angår for best mulig effekt! I forsvarssammenheng er det ofte snakk om Tordenskiolds soldater. FNVLFs medlemmer er også medlemmer i andre forsvarsrelaterte organisasjoner. Hvorledes skal vi rekke flest mulig hurtigst mulig og billigst mulig? Eksempel: Bruk av Sjekkposten med felles post-og adresselister Pressemeldinger Dette er den mest tradisjonelle vinklingen når man skal presentere sin sak for media. Husk at teksten i en slik pressmelding bør være kort og skal kunne gå inn på en A-4 ark.ingen gidder å lese mer enn en (1) side. Pressemeldingen bør sendes både digitalt (dvs som e-post) og som faks, enten til utvalgte journalister eller utvalgte aviser. Du kan være såkalt selektiv og spille på den eller de du kjenner godt, eller velge å gå bredt ut,dvs til flere. Velger du det siste, så husk å behandle alle likt. Bruk den pressemeldingen du selv er ansvarlig for som ingress for den historien du ønsker journalisten selv skal skrive. Da behøver ikke journalisten å skrive historien på nytt, og du selv har kontroll på saken. Journalisten skal normalt raskt bearbeide saken, men ofte stjeler han den slik du selv har skrevet den. Ikke tro at din sak er så god at noen journalist setter av hele dagen bare for å dekke din historie. Hvis pressemeldingen bearbeides så betyr det vanligvis at din tekst omskrives og at journalisten så legger inn noen sitater fra deg eller fakta om saken eg/eller organisasjonen tatt fra andre kilder. Slik blir historien journalistens egen, og noen ganger, men ikke bestandig vil du oppleve at journalisten ringer deg tilbake for å få med kommentarer og bemerkninger. Andre ganger sendes historien videre uten kommentarer,- den går som det heter rett på. Nyere undersøkelser utført av Dansk Journalistforbund (juni 2006) viser at pressens folk egentlig IKKE ønsker å motta pressemeldinger, men heller foretrekker selv å finne stoffet på organisasjonens/selskapets/forbundets nettsider for så å lage sin egen historie ut fra det som allerede er lagt ut. Det blir derfor som å fiske, og det er deg selv som velger både krok og bete. Skal de være flue eller mark eller begge deler? Ring en journalist Noen ganger kan det være like godt å ringe en journalist og høre muntlig fra han eller henne om vedkommende kunne tenke seg å lage en historie om din organisasjon. Journalister er travle mennesker som hele dagen, hver dag arbeider opp mot deadline. Derfor må selve saken være god og lokal å i det hele tatt å få oppmerksomhet. For eksempel vil flg være en nyhet for Tromsø-avisene når FVA kommer til Tromsø for informasjonsmøte: NÅ KOMMER VETERANADMINIS- TRASJONEN MED EGET KONTOR I TROMSØ - Vil satse på opplysning og hjelp til veteraner i våre nordlige fylker! Her er den såkalte stikker dvs undertittel med på å forklare hvorfor FVA kommer til Tromsø. Vi kan gjerne henge på; i samarbeid med FNVLF, for vi skal også til Tromsø! Start en debatt Når Forsvarets Veteranadministrasjon i samarbeid med FNVLF tilbyr tjenester som vil øke veteranenes trygghet med tanke på fremtiden, så kan man eksempelvis skrive et debattinnlegg myntet på aviser hvor det pekes på at det ikke for alle er like opplagt at man via en Veteranlov med prioritet til veteraner er i takt med samfunnets oppfatning for øvrig! Hvis et slikt avisinnlegg gir svar, for eksempel fra veteranhold eller lignende (For eksempel Støtteforening for pårørende), så har man per definisjon en debatt gående. Det kan i eg selv både være interessant og skremmende, men bare på den måten får man saken såkalt offentlig belyst, dvs man får høre publikums røst. Dette er en måte å skaffe seg medieomtale på som riktig utført vanligvis gir stor gevinst. Når første innlegg står på trykk eller første TV program går på lufta, så er det opp til din organisasjon å styre debatten ved eksempelvis å la flere personer komme til ordet. Dette kan best gjøres ved godt arbeid i kulissen ved å henvise media til organisasjoner og/eller personer du selv ønsker skal bli spurt om kommentarer til saken. Pressereiser/presseturer Forsvaret har arrangert presseturer de siste 50 år, ofte med meget gode resultater. Fordi det vanligvis er slik at journalister som arbeider på egen hånd (Freelance) har begrenset økonomi, og ikke kan forventes å være i stand til å gjennomføre selvstendige reportasjereiser, så er slike arrangerte presseturer vanligvis meget populære. Dette gjelder merkelig nok også for mange norske aviser. Fordi reisen vanligvis er populær mens den står på, er den også effektiv i etterkant rett og slett fordi de fleste deltakere gjerne også vil være med en annen gang! 17

18 50 år siden første norske FN-styrke... og Trondsen fra Tynset fikk tjenesten i blodet Per Håkon Trondsen. Av Ola Rye 5. november 1956 ble korporal Per Håkon Trondsen sammen med resten av sitt kompani beordret til å møte i kinosalen på Trandum. Alle soldater som ikke hadde forsørgelsesansvar fikk deretter beskjed om å gjøre seg klare til å belage seg på oppdrag i Midt-Østen, i FNs tjeneste. En drøy uke senere satt Trondsen på flyet med kurs for Egypt og Gaza. Og i motsetning til mange av sine soldatkolleger, nøyde ikke Trondsen seg med bare denne ene perioden. Først i 1964 dimitterte han for siste gang. Vi rakk å få det nødvendige utstyret, samt en grundig legesjekk, før vi måtte pakke og dra. Det hadde ligget i kortene at Norge skulle bidra til den internasjonale politistyrken (UNEF), men at det var akkurat vårt kompani som ble plukket ut, kom nærmest som lyn fra klar himmel. Jeg husker ikke hvilke følelser jeg hadde, men kan ikke huske at jeg var spesielt redd eller nervøs. Det var nok mer spenning og ikke så lite en opplevelse av et ventende eventyr. Å komme seg ut i verden for en som ellers knapt hadde reist med tog her i landet, var ganske utrolig, forteller 72-åringen, som lokalt er mest kjent som sjåfør i Østerdal Billag gjennom 30 år. Det var også som sjåfør han tjenestegjorde i Midt-Østen, for nestkommanderende i kompaniet. Etter landing i Egypt, bar det direkte i tjeneste. Første oppgave var å kolonnekjøre til Port Said. Den sammensatte bataljonen av dansker og nordmenn DANOR-bataljonen var den første som tok seg inn i den krigsherjede byen helt nordøst i Egypt. Primitive forhold Tjenesten var av det knallharde slaget for FN-pionerene. Forholdene var primitive, og fritid og atspredelser nærmest ikke-eksisterende. - Det gikk i vakttjeneste og patruljering, til tider i flere døgn i strekk, sier Trondsen. - Hva med dramatikk og direkte kamper? - Den første norske kontingenten var ENKLE KJØRETØYER: Per Håkon Trondsen er sjåfør på patruljeoppdrag i sin åpne jeep. Ikke mye beskyttelse om det skulle brake løs. Utlånt av Per H. Trondsen. PÅ GRENSEN: Grensen mellom Israel og Egypt, som FN-soldatene var satt til å overvåke, var en enkel grøft i terrenget. Her er Trondsen (til høyre) og to medsoldater på grensevakt. Utlånt av Per H. Trondsen. heldig i så måte. Vi hadde verken sårede eller omkomne i løpet av de seks månedene tjenesten varte. Dramatikken var imidlertid nær innpå livet. Vi måtte stadig i skyttergravene på grunn av overskytinger og kryssild. Og skyting forekom også når vi var på patrulje i bilen. I Port Said opplevde jeg skuddsalver like foran bilen fra en sidegate. Vi kom oss imidlertid forbi uten å blir truffet. Og bra var det, for bilene våre var enkle og åpne doninger noe helt annet enn de lukkede og pansrede kjøretøyene som brukes av FN-soldater i utsatte områder i dag. Minefare FN-styrkene hadde tydelig merkede kjøretøyer, men var på ingen måte fredet. Trondsen viser flere bilder av ødelagte, hvitmalte biler skutt i stykker eller maltraktert av landminer. Veteranen har et bildearkiv med flere hundre bilder fra denne første norske FN-kontingenten. Jo, jeg var en flittig fotograf og prøvde etter beste evne å dokumentere hva vi opplevde både på godt og vondt. Selv om vi ikke var involvert i direkte kamper, kan jeg underskrive på at det var nok av sterke opplevelser og 18

19 MINEFARE: Vi nordmenn slapp heldig fra den første FN-perioden. Alle var ikke like heldige. Denne jugoslaviske lastbilen fikk hard medfart etter å ha kjørt på en mine. Jeg mener å huske at sjåføren ble hardt skadet, sier Per Håkon Trondsen. synsinntrykk. Se bare her, sier Trondsen, og viser bilder av massegraver med lik i Sinai-ørkenen resultatet av kampene mellom Israel og Egypt kamper hvor egypterne hadde trukket det korteste strået mot Israels militære overmakt. I dag er det krisepsykiatri og debriefing blant mannskaper med sterke opplevelser. Det var ukjent for 50 år siden. - At vi kom fra tjenesten med både fysisk og psykisk helse i behold, kan bero på mange ting. Men ett er i hvert fall sikkert; vi hadde fantastiske sjefer, skryter Trondsen. Den første tiden var forlegningene så enkle som mulig. Soldatene sov i knappetelt eller i hengeren på jeep - en. - Og jeg kan ikke huske at vi fikk byttet soveposen i løpet av det halve året min første tjenesteperiode varte. Senere, da vi hadde bygget opp permanente leire, ble det bedre og mer ordnede forhold. Blant annet fikk vi stortelt med feltsenger å sove i. Den rene luksusen! Går i arv Etter dimisjon i april 1957, gikk det rundt fire år før unge Trondsen på nytt kunne iføre seg den blå bereten selve varemerket for FN-soldatene.. Totalt ble det tre perioder nesten to år som sjåfør i DANOR- bataljonen for tynsetingen. - Hva var det som trakk deg nedover igjen? - Jeg vet ikke, men denne tjenesten gikk i blodet på meg. De to siste periodene var ingen beordring, men lønnet tjeneste etter søknad. Selv om vi tjente brukbart, var det ikke pengene SKYTETRENING: Den første kontingenten med norske FN-soldater slapp unna trefninger og direkte krigshandlinger. Skytetreningen ble imidlertid holdt ved like. som var drivkraften. Da var det nok mer selve eventyret, og kanskje også en følelse at vi var med på noe som var både viktig og nødvendig, sier Trondsen. Vi vet ikke om FN-tjeneste er smittsomt, men faktum er i hvert fall at sønnen Kåre Finstad Trondsen har gjort samme valg som faren. Han har tidligere vært i Libanon og er i dag en del av den norske styrken i Afghanistan. - Jeg er nok mer bekymret for sikkerheten i dag enn da jeg selv var ute. Du tenker ikke fare i samme grad når du står midt oppe i det selv. Dessuten er det temmelig begrenset informasjon jeg får om oppdraget i Afghanistan. Her er det stort hemmelighold, understreker Trondsen. Frustrasjon Trondsen summerer opp sine FN-år som knallhardt arbeid og streng disiplin, men også godt kameratskap og stor trivsel. - Og det er helt klart at vi var en stabiliserende styrke. At vi også ble godt mottatt blant sivilbefolkningen, var også med på å gjøre oppdraget meningsfylt, påpeker Trondsen. - Men hva var det tøffeste ved denne tjenesten? - Det var å få krigens elendighet og sivilbefolkningens lidelse så tett innpå seg. Og i ettertid er det med temmelig stor frustrasjon jeg regisiterer at verken FN eller andre har klart å skape noen varig fred i dette urolige hjørnet av verden. Men med de kontrastene og forskjellene som eksisterer, er det kanskje ikke annet å vente... Fakta: Suez-krisen Bakgrunnen for krigen mellom Israel og Egypt i 1956, var den såkalte Suez-krisen. Den daværende egyptisk president Nasser gikk sommeren 1956 til det skritt å nasjonalisere Suez-kanalen for å sikre sitt land inntekter. Kanalen var eid av et fransk-engelsk selskap. Omfattende diplomatisk aktivitet førte ikke til noen løsning. Egypt og øvrige araberland fikk omfattende militær materiellstøtte fra Sovjet og østblokklandene. Israel oppfattet dette så urovekkende at landet i forståelse med Frankrike og Storbritannia gikk til militærangrep på Egypt den 29. oktober. FNs sikkerhetsråd protesterte og stilte forslag om israelsk tilbaketrekking. Storbritannia og Frankrike la ned veto, og bestemte seg i stedet for å intervenere direkte i konflikten for beskytte Suez-kanalen. Den 31. oktober startet de to landene bombingen som ødela hele det egyptiske flyvåpenet. En uke senere hadde de tatt havnebyen Port Said, og var klare til å besette resten av kanalsonen. De to landenes militære intervensjon vakte imidlertid internasjonal harme, og både USA og Sovjet krevde umiddelbar stopp i den militære aktiviteten. Storbritannia, Frankrike og Israel måtte tåle en bortimot samlet internasjonal fordømmelse, også fra Norge. Den 6. november la de to førstnevnte landene ned sine våpen. Etter forslag fra Canada ble det den 5. november besluttet å opprette en internasjonal styrke for å avvikle fiendtlighetene og overvåke grensen mellom Israel og Egypt. Norge var sammen med Danmark de to første landene på plass i den internasjonale styrken som etterhvert telte deltakere fra Brasil, Canada, Sverige, Jugoslavia og India. Den dansk-norske bataljonen, DANOR, ble stående i området helt til LUKSUS: Den første perioden bodde de norske FNsoldatene utelukkende i knappetelt eller i bilen. Men her har vi fått stortelt og feltsenger. Den rene luksusen, påpeker FN-veteran Trondsen. Utlånt av Per H. Trondsen. STERKE INNTRYKK: Døde egyptiske soldater i massegrav i Sinai-ørkenen. Utlånt av Per H. Trondsen. 19

20 The Board of the Nordic Blue Berets BNBB Seniorträff i Karlsborg Hans Lillerskog och Walter Meijer, F.d. ledamöter i BNBB Planering och förberedelser av träffen påbörjades redan i mitten av november 2005 med utskick till olika förband med förfrågan huruvida de kunde härbärgera oss under aktuell tidsperiod. Vi skickade också ut brev till då presumtiva deltagare för att de skulle kunna anteckna i sina kalendrar datum för begivenheten. Samlingen startet vid Kanalhotellet som ligger mycket naturskönt alldeles intill Göta Kanal. Vid framkomsten servades kaffe och smörgås som naturligtvis försvann snabbt då alla hade färdats långa sträckor och var lite hungriga. Från hotellets veranda var det mycket fin utsikt över kanalen med omnejd. Dock var det ett fåtal båtar som passerade vid tillfället. Eftermiddagen började med färd ut till Forsviks Bruk, som är en av landets äldsta industrihistoriska miljöer. Här finns bl.a. smedja, kvarn och gjuteri. I träsliperiet kan man uppleva Forsviks historia genom bildspel och utställningar och i varvet höll man just på med rekonstruktion av hjulångaren Eric Nordevall II. Originalet ligger fortfarande kvar på Vätterns botten. Genom många dykningar och fotograferingar har man lyckats göra en ganska exakt kopia som ska sjösättas Vi guidades runt av brukets entusiastiske vd Lars Bergström. mötte oss i tidstypiska kläder för här visas främst hur en ryttmästare bodde för så där år sedan. Tyvärr duggregnade det när vi anlände varför största delen av visningen genomfördes inomhus. Detta försämrade på intet vis guidningen då Englund, också en entusiast på sitt område, berättade om en ryttmästares liv och leverne på ett mycket inlevelsefullt sätt. Här finns ett stort antal byggnader som återspeglar ryttartorp från och talen. Det finns också bl.a. stenåldersvapen samt mynt från Olof Skötkonung fram till Oscar II. Vapensamlingen är mycket imponerande. Hela anläggningen är ett enda stort museum mestadels ihopsamlat av honom själv. Vi avslutade aftonen med att inmundiga en buffé med från dåtiden tidstypiska rätter och drycker. En anläggning som bör ses flera gånger. Kvällen avslutades med en samling på hotellet där vi satt och pokulerade en stund innan respektive rum uppsöktes för nattens vila. Sveriges internationella engasjemang Dag två skulle ha inledds med ett föredrag av överste Mats Ström, Försvarsmaktens Högkvarter men han fick förhinder genom att arbetsgivaren beordrad honom på uppdrag till Potsdam. Vi kontaktade då chefen för Arméns Taktiska Kommando (ATK) som rekommenderade överste Ronald Månsson, chef för Markstridsskolan i Et endast stor museum Vi återvände till hotellet för en kort paus och för att i någon mån klä om inför kvällens begivenhet, besök på Ryttmästarbostället vid Simsjön strax sydväst om Skövde. Bussarna ilastades och vid 18-tiden var vi på plats. Kavallerimajoren Bernhard Englund Från vänster: Martin Vadset, Nils Egelien, Erling Hoem, Anna Nielsen, Thomas Nielsen, Antti Nuorivuori, Walter Meijer, Lorentz Boxaspen, Inger Midthun, Thorkild E. Kay, Inger-Merete E. Kay, Turid Aabrek och Vigar Aabrek. Ej med på bilden Jannicke Mellin-Olsen och Hans Lillerskog. Bilden tagen vid träningsområdet för fallskärmshoppare, Karlsborgs Fästning. 20

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 Erfaringer fra skadde veteraner Som den eneste bruker- og interesseorganisasjon for skadde veteraner og deres pårørende

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

MORGENDAGEN ER I DAG FINNE FOTFESTE ( )

MORGENDAGEN ER I DAG FINNE FOTFESTE ( ) 1 MORGENDAGEN ER I DAG I denne jubileumstalen skal vi se på foreningen og fosterhjemsarbeidet i et historisk lys der vi beveger oss 5 år av gangen med historiske brille på. Jeg har satt et stikkord på

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Mål 2010-2015 Vedtatt på landsmøtet 2010

Mål 2010-2015 Vedtatt på landsmøtet 2010 Mål 2010-2015 Vedtatt på landsmøtet 2010 2 3 Langsiktige mål 2010 2015 Forbundet skal i perioden arbeide for å oppfylle følgende, overordnete mål: 1. Veteranrettigheter Alle veteraner får anerkjennelse

Detaljer

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS Grunnen til at jeg har endre ordtaket slik er på bakgrunn

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2012 Utgitt etter avtale med NRK Aktivum. Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsideillustrasjon:

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere? Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn.

Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn. Skille seg? Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn. Linda var syv år og Tobias var tre. Allerede før de fikk barna hadde

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Uni Research Mari Bjørkman Rosenhoff legegruppe, Oslo Opplegg for dette møtet

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørsmålene er om hvordan du du har det, hva som er viktig for deg, og behandlingen du har fått de siste 6 månedene. Vennligst

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Media venn eller fiende?

Media venn eller fiende? Media venn eller fiende? Kommunikasjon i en pandemikrise Lillehammer 16. oktober 2007 StangMedia AS Medienes fokus Konflikter disharmoni ubalanse Rasende foreldre: -Regjeringen må prioritere barna! Folkehelsa

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Knut A. Braa. Den lange veien hjem. Pirat FORLAGET

Knut A. Braa. Den lange veien hjem. Pirat FORLAGET Knut A. Braa Den lange veien hjem Pirat FORLAGET Piratforlaget, 2012 Knut A. Braa, 2012 1. opplag 2012 Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtale om kopiering inngått med

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover. Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1 Ikke intensjoner om å bli leder. Spurt. Veldig eierskap. Min «baby». Jentene hans. Var som en

Detaljer

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

SULTEN OG SKJØNNHETEN* * ESSAY

SULTEN OG SKJØNNHETEN* * ESSAY ERLAND KIØSTERUD SULTEN OG SKJØNNHETEN* * ESSAY FORLAGET OKTOBER 2016 INNHOLD Innledning Det skyldløse dyret i meg Den hjemløse kroppen Ikke mitt fellesskap Stillhetens fortelling stillheten i fortellingen

Detaljer

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Stein Ugelvik Larsen Leder Nordiki - Bergen 9.04.2010 På vegne av Nordiki vil jeg ønske dere velkommen til denne viktige

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Likemannsarbeid som styrker brukeren

Likemannsarbeid som styrker brukeren Likemannsarbeid som styrker brukeren Felles opplevelse som styrker Erkjennelse og bearbeiding av sjokket Ha noen å dele tankene med Å definere seg selv i forhold til de andre Veien ut av lært hjelpeløshet

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Første uka i alle nye prosjekt er alltid spennende, ny organisasjon, nye folk, nytt sted. Alt skal analyseres og det viktigste av alt, vi må finne vår naturlige plass i systemet

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Bli venn med fienden

Bli venn med fienden Bli venn med fienden Få folk dit du vil Psykolog John Petter Fagerhaug Preventia Medisinske Senter AS Pilestredet 15b. 0164 Oslo Tlf: 22 20 31 32 www.fagerhaug.no john.petter@fagerhaug.no 1 Hva er problemet?

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

Innspill fra Private Ideelle Institusjoners Interesseforening i Bergen. (PIIB)

Innspill fra Private Ideelle Institusjoners Interesseforening i Bergen. (PIIB) Innspill fra Private Ideelle Institusjoners Interesseforening i Bergen. (PIIB) Først vil jeg berømme helse- og sosialkomiteen for initiativet til dette seminaret. Vi hadde allerede satt på vår agenda at

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Informasjon til veteraner

Informasjon til veteraner Informasjon til veteraner særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Har du fått psykiske senskader på grunn av tjeneste i internasjonale

Detaljer

«Du, av alle» Intervjuer med sykepleiere som har stjålet og brukt medikamenter fra arbeidsplassen. Oda Sjøvoll Prosjektleder

«Du, av alle» Intervjuer med sykepleiere som har stjålet og brukt medikamenter fra arbeidsplassen. Oda Sjøvoll Prosjektleder «Du, av alle» Intervjuer med sykepleiere som har stjålet og brukt medikamenter fra arbeidsplassen Oda Sjøvoll Prosjektleder 1 Fortellinger om medikamentbruk Løfte frem og lære av fortellingene til helsepersonell

Detaljer

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Helt fra vi blir født lærer de fleste av oss at vi må gjøre noe, og vi må gjøre det med en gang for ikke å miste grepet om virkeligheten. Det tar form på

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Lokalt samarbeid Intervjuer: Svein Tore Andersen Intervjuobjekter: Jahn Thomas Lind og Bård Knutzen Intervjuer: Hei, og velkommen til denne podkasten om lokalt partssamarbeid. Hva er det som egentlig

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

Visdommen i følelsene dine

Visdommen i følelsene dine Visdommen i følelsene dine Tenk på hvilken fantastisk gave det er å kunne føle! Hvordan hadde vi vært som mennesker hvis vi ikke hadde følelser? Dessverre er det slik at vonde opplevelser og stressende

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Gåten Martin. A-magasinet # februar 2016

Gåten Martin. A-magasinet # februar 2016 A-magasinet #6 12. februar 2016 K Kultur Magisk danser vender hjem U Ute Hønsehaukens festmiddag R Relasjon Syklet fra India for kjærligheten Gåten Martin 17-åringen er en av flere unge som lider av uforklarlige

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Satser mer på veteraner

Satser mer på veteraner Satser mer på veteraner I løpet av januar går Robert Mood av som Forsvarets første generalinspektør for veteraner. Han mener hovedutfordringen fremover er at fastleger og psykologer mangler kunnskap om

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Omsorg til personer i sårbare situasjoner

Omsorg til personer i sårbare situasjoner Omsorg til personer i sårbare situasjoner - Praksisfortellinger som inngang til forståelse Nærvær når identitet er truet En phd. studie av god omsorg Pleiernes fortalte erfaringer med god omsorg fra egen

Detaljer

Preken i Fjellhamar kirke 25. Oktober Bots og bønnedag. Kapellan Elisabeth Lund. Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 18:

Preken i Fjellhamar kirke 25. Oktober Bots og bønnedag. Kapellan Elisabeth Lund. Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 18: Preken i Fjellhamar kirke 25. Oktober 2015 Bots og bønnedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 18: Til noen som stolte på at de selv var rettferdige, og så ned

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Bjørn Lau, dr.philos Lovisenberg Diakonale Sykehus, psykolog/forskningsrådgiver Universitetet i Oslo, professor II Gammelt perspektiv

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold

Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold Saksnummer: 10/2291 Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 A hevder at han ble diskriminert av Skibotnsenteret da han

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer