Lærer - elevrelasjoner

Transkript

1

2 Lærer - elevrelasjoner Thomas Nordahl, Forebyggingsboksen Del 1: Kvalitetskriterier innen lærer elevrelasjoner Del 2: Relasjoner preget av tillit Del 3: Relasjonsnivåer mellom lærer og elev. Del 4: Ny lærer- og elevrolle og betydning av relasjoner. Del 5: Begrepet sosial kapital Del 1: Kvalitetskriterier innen lærer elevrelasjoner Sammenheng mellom lærer - elevrelasjon og kvalitetskriterier i et læringsmiljø. (REF. Bru & Thuen: Læringsmiljø og konsentrasjon, SAF, 1999.) 1. Grad av akademisk støtte: ( kvalitet på tilpasset læring) 2. Grad av emosjonell støtte. ( kvalitet på lærer - elevrelasjon) 3. Strukturell støtte: ( forutsigbarhet, kartlegging, strukturer rutiner, rammer, oppfølging etc.) 4. Relevans: ( utgangspunkt i elevenes interesser og hverdagserfaringer) 5. Medvirkning: ( elevansvar, deltakelse, innflytelse) Det er med andre ord en klar sammenheng mellom grad av emosjonell støtte ( at eleven opplever å bli sett, bekreftet og verdsatt av sin lærer) og kvalitet på læringsmiljø i klassen/gruppen. Stavanger kommune 1

3 PISA - undersøkelsen (Ref. Utdanning 9/2002 side 84 og 86 Jens Petter Berg) Elevprestasjoner 1. Lite påvirket av foreldres økonomi. 2. Lite påvirket av geografi 3. Store forskjeller mellom flinke og svake i norske skoler. 4. Påvirkes sterkt av kulturkapital i hjemmet. 5. Mindre grad av sammenheng mellom elevprestasjoner og elevers trivsel, klasse/gruppestørrelse, uro i klassen/gruppen, tid brukt på lekser og lærers krav. 6. Liten grad av sammenheng mellom elevprestasjoner og organisatorisk/evnemessig klasse/gruppedeling. 7. Sterk sammenheng mellom læreres faglige bakgrunn og erfaring. 8. Store forskjeller mellom skoler. 9. Hjemmebakgrunn forklarer 23% av prestasjonene. 10. Egenskaper ved elevene 35%. 11. Forhold ved skolen kun 6%!!! 12. Store forskjeller i Norge i forhold til elevenes forventninger til å lykkes på skolen. 13. Norske elever skårer under gjennomsnittet på innsats og utholdenhet. Vi ser her at forhold ved læreren betyr mye med hensyn til elevprestasjoner. I tillegg betyr læringsmiljøet i den enkelte klasse/gruppe ( 36%) og forhold ved læreren har en stor betydning for kvalitet av klassen/gruppen som læringsarena. Satsingsområder basert på PISA - evaluering. 1. Utvikle sosial kapital mellom lærer og elev. 2. Satse på etterutdanning og kompetanse for lærere. 3. Støtte og hjelp til elever som har problemer i skolearbeidet. (mestring - forventninger - tro på seg selv.) 4. Lærere og foreldre må sammen bidra til å skape positive holdninger til skole og læring Stavanger kommune 2

4 5. Fremme leseglede ved rik tilgang på litteratur i hjem - skole - bibliotek fra de er små. Læreres yrkesidentitet Ref. Salamon, 1992 Lærer - Elevrelasjon Elev - Elevrelasjon Stavanger kommune 3

5 Lærer - elevrelasjoner og sammenhenger (REF. Nordahl, Thomas: Eleven som aktør, Universitetsforlaget 2002 side114.) Alle tall som nærmer seg 0.30 er viktige korrelasjoner i forskning. 1.00= helt sammenheng.00= ingen -1.00= motsatt sammenheng Hvordan eleven opplever selve under-visningen. Involvert i problematferd Elevens generelle syn på skole og utdanning. Elevens sosiale kompetanse Ref. Nordahl, Thomas forts. PÅVIRKER Stavanger kommune 4

6 Del 2: Relasjoner preget av tillit. Respekt - arbeid overfor elever (Ref. Otto Laurits Fuglestad: Reformperspektiv på skole og elevvurdering: Fagbokforlaget, 1999) Respektarbeid (Deference work) Måten vi hilser på. At vi viser gjennom blikk, gester og kroppsråk at vi ser og bekrefter eleven. Skape avhengighet av andre ved å ha tillit til dem. Skape andres avhengighet av oss ved å gi andre tillit. Vise i praktisk handling at vi liker å være sammen med eleven/e. Vise at vi kjenner oss vel sammen med. Vise at vi er stabile i vårt relasjonelle arbeid. At vi systematisk og bevisst jobber med å etablere, vedlikeholde og utvikle sosiale relasjoner til elever. At vi jobber systematisk med motivasjon, tillit, følelser og respekt i vårt daglige arbeid med elever. Lærer - elevrelasjonen og TILLIT. (Hans Skjervheim (1996) Deltakar, tilskodar og andre essays : Aschehoug) TILLIT ER NOE EN FÅR, IKKE NOE DU KAN KREVE Tillitsskapende læreratferd Åpenhet, slik at elevene føler de kan snakke med læreren. Må holde avtaler. Må kunne lytte til elevene. Må være forutsigbar. Må være troverdig. Må ha positivt elevsyn. Stavanger kommune 5

7 Må kunne imøtekomme sentrale behov hos elev(ene). Lærer - elevrelasjoner basert på AUTORITET OG TILLIT (Ref. Bedre skole side 71 ff Aslaug Kristiansen.) Karakteristika ved en tillitsrelasjon: 1. Innebærer en personlig investering der en både får og gir. 2. At det innebærer håp om noe, troen på noe i fremtid. 3. Muligheten for personlig vekst. 4. Å gi tillit til noen andre innebærer eget tap av kontroll og makt samtidig som det innebærer et krav om å være tilliten verdig. Autoritetsbegrepet: (å få til å øke, få til å vokse frem) 1. Å vise vei 2. Sette grenser for 3. Være forbilde for 4. Skape atmosfære av gjensidig respekt Lærer - elevrelasjonen er i seg selv asymmetrisk. Gjensidigheten i en slik asymmetrisk relasjon ligger i: 1. Avhengigheten. 2. Ulikheten i ansvar. 3. At ansvarsområdene korresponderer. Dersom en lærer skal kunne fylle rollen som en autoritet krever det både: 1. Menneskelige kvaliteter. 2. Faglige kvaliteter. 3. Moralske/etiske kvaliteter. Stavanger kommune 6

8 Del 3: Relasjonsnivåer mellom lærer og elev. Relasjonsnivåer mellom lærer og elev: 1. PROFESJONELT: Der innholdet i relasjonene er knyttet til fag og der lærer i første rekke bruker teori som refleksjons - grunnlag og kolleger som refleksjonspartnere. 2. PERSONLIG: Der innholdet i relasjonene knytter sammen det faglige og personlig utvikling. Økt vektlegging av sosial kompetanseperspektivet. 3. PRIVAT: Der relasjonsinnholdet knyttes opp til personlige interesseområder, personlig engasjement og involvering, der en også åpner opp for emosjonelle sider ved læring og relasjoner. 4. INTIMT: Der lærer- elevroller utviskes, relasjonen er grense- overskridende. Dette er en vær varsom relasjon i pedagogisk sammenheng. Del 4: Ny lærer- elevrolle og betydning for relasjonen. Stavanger kommune 7

9 Tilpasset læring og dannelsesidealer Eleven som aktør, Thomas Nordahl, Universitetsforlaget 2002 Selvvalgt ansvarsrasjonalitet Pålagt ansvarsrasjonalitet Lærer Elev Relasjon er avhengig av at eleven skal ta lærerens perspektiv. Påvirkning og tilpasnings-ideologi. Egenaktivitet, selvrefleksjon og erfaringslæring. Elev Frigjøring Lærer Relasjon preges av lærerens evne til å ta elevens perspektiv Avtalt ansvarsrasjonalitet Ansvarsrasjonalitetsbegrepene er påført av meg/modellen er også satt opp av meg på bakgrunn av kilde. Lærer Elev Relasjon preges av dobbelt perspektivtaking Dialog-Medvirkning-Deltakelse Vår forståelse av lærer- elev vil vanligvis være basert på dialektiske dannelsesteorier der gjensidighet, felles respekt for den andre og gjensidig hensyntaken står sentralt. Lærer - elevrelasjoner og omsorgsrollen (Ref. Bratholm & Tholin: Skolefokus 17/2001 side 18-20) Endring av lærerrolle gir økt vektlegging av omsorgsperspektivet i lærerrollen. Det relasjonelle perspektivet forskyves gjennom: Stavanger kommune 8

10 1. Nye arbeidsmåter 2. Økt ansvar for egen læring 3. Økt bruk av IKT To perspektiver i forhold til læreren som leder blir viktige: A. Lærerens samarbeidkompetanse (til kolleger - foreldre - elever) B. Lærerens relasjonelle kompetanse (relasjonsbygging til elever gjennom veiledning.) Et helhetlig omsorgsperspektiv i lærerrollen vil basere seg på 4 elementer: (Rolf Rønning,1990) 1. Handlingsaspektet (ytelse) 2. Relasjonsaspektet (samhandling) 3. Det emosjonelle aspektet (nærhet) 4.En moralsk/yrkesetisk side. (verdiformidling - normdanning) Spesifikt for lærerrollen og omsorgsbegrepet: Læreren som modell og forbilde Dialogen som redskap Anerkjennelse av eleven Forståelse og innlevelse Speiling (feedback - perspektivtaking - tilbakemeldinger) Den nye metodikken, tilpasset læring og veilederrollen. (Ref. Danielsen 2000) 3 grunnleggende perspektiver: Stavanger kommune 9

11 1. Berikelses - perspektivet Ulikheter ses på som en styrke. Glede ved mangfoldet. 2. Empowerment perspektivet Elevdeltakelse og innflytelse. Elevansvar. 3. Den konkrete andre Personlige møtet mellom lærer og elev. Nærhet og stabilitet i relasjoner. Komplementaritet i relasjon mellom elev og lærer. Del 5 Begrepet sosial kapital. RELASJON OG SOSIAL KAPITAL SOM BEGREP. Med sosial kapital mener vi elevenes opplevelse av: 1. Å bli sett og bekreftet av sin lærer. 2. Å føle støtte av sin lærer, at lærer bryr seg om meg både i forhold til faglig fremgang og som menneske. 3. Å føle at lærer liker meg, ser det gode jeg gjør og leter etter mine kvaliteter. 4. At jeg føler meg verdsatt og inkludert. Lærere som er flinke til sosial kapitalbygging vil a. Fremtre som tydelige og forutsigbare voksenpersoner. b. Være flinkere til å takle kritiske situasjoner fordi den sosiale kapitalen vil være betydningsfull i konflikt- og problemløsningssituasjoner. Stavanger kommune 10

12 c. Elevene vil ofte tolke læreratferden mer positiv og oppleve læreren mer rettferdig dersom det er sosial kapital til stede. Sosial kapital utvikles gjennom: Små bekreftelser i hverdagen (blikk, berøring, blunk.) Systematisk bruk av navn. Bruk av felles referanser. (Husker du...) Måten du henvender deg til elever. Huske ting (Hvordan hadde du det hos tante og onkel i helga?) Godt forhold til foresatte. Konstruktive tilbakemeldinger. (konkret ros) Vektlegging av det positive, av vekst og utvikling. At lærer signaliserer tilgjengelighet og støtte. At lærer signaliserer innsikt og forståelse. Del 6: Relasjonelle kvaliteter hos lærere. Terje Ogden (1990) fremhever lærerens relasjonelle kvaliteter som viktige for elevene: Relasjonelle ferdigheter er ikke et konstant fenomen, men kan utvikles gjennom bevissthet, læring og veiledning. I relasjonelle ferdigheter legger han begreper som: Ferdigheter i å omgås andre mennesker. Kommunikative ferdigheter. Å kunne lærestoffet på en forståelig måte. Kunne ta kontakt med elever. Kunne formidle empati. Kunne formidle uenighet. Vise respekt og ekthet. Kunne lytte. Stavanger kommune 11

13 Kunne reagere aksepterende. Unngå å bringe elever i forsvarsposisjon. Kunne formidle forståelse for elevers synspunkt og perspektiv. Hvilke kriterier legger elevene til grunn for å kunne vurdere relasjonen til sin lærer? (Ref. Stensaasen & Sletta, 1983) Lærers kompetanse Lærers karakter Lærers vennlighet Følelsesmessig stabilitet Grad av utadvendthet Lærers tiltrekningskraft. Generell relasjonsbygging mellom lærer og elev (Ref. Thomas Nordahl, 2002.) Innsikt i elevenes bakgrunn Stavanger kommune 12