TIDSSKRIFT NORSK ENTOMOLOGISK IMDHOLR. DOBBELTHEFTE t-2 NORSK ENTOMOLOGISK FORENING BIND 111 OSLO 1832 :: A. W. BROOQER1S BOKTRPKKERI

Transkript

1 NORSK ENTOMOLOGISK FORENING! NORSK ENTOMOLOGISK TIDSSKRIFT IMDHOLR [Eb 4. ib) 1932 BIND 111 DOBBELTHEFTE t-2 Dtgit med statsbjdrdg og bidrag fra Nansenfondet OSLO 1832 :: A. W. BROOQER1S BOKTRPKKERI

2 ' ~NORSK EN~OMO LOGISK TIDSSKRIFT *, w il m M hoveddigave i at fremme det entomologiske etudiurn i vort ' Ldl, uval viden&apdig som praktisk, og dame et bindeled mellem -. & interdrte.. ' Do ar iomkngen valgte redaktiongkomite er bergmester dr. Huansh us ag konservator Na tvig, samtlige i Oda. 2!m, Chighhbeider og notiser av entomologisk indhold mobtages U tabmmelig~t Enhver forfatter er aelv ansvarlig for sine -. - me bidrag indsendes ti1 Bergmester Munster, vm =@Q BY*..I NO4SK ENTOMO LOGISK FORENZNG aplrr & intmwsh som medlemmer. Kontingenten er for tiden-. h. xw pr. am. - Po r euingeq at y r e er : BergrnesMr Munster, Oslo, dr. Lyshok3!mndhjem og statsentornolog Scheyen, Oslo. dlle madleq erholder Tidsskriftkt gratis tilsendt. For ilk& - ndazmer og i Wandel er prisen kr pr. befte B 48 sider. Skernae'rd. r r,.._ 4 til 'humthek-k@~~.i I over C a *. dyre- og plsnte-grup&zi. : ed, bevilaing av Nansenfondet - $ta til bruk far' en kactothek-katalog. overc, ed ffndesteder pb basis av den 6h.'. 14 g av landet i 41 biog.ografiske kae&$ edes, at hver art fir sit ark, s name trykt, med plads ti1 at skui kredsnavnet; 4de side er kart qeer okaliteterne kan anmerkes med aprdk opmel.kmmbebn pi at wn h%ried*k&, et efter limelig pris. Man hela -9 ers Boktrykkeri US.,- &,.,' -

3

4 Vore Nestores. Av T. Munster.. Hans Warloe, fhv. overlaerer og bestyrer av Middelskolen i Risor fylder 80 Ar den 21. novbr. d. a. Han er fodt i Norderhov; tok reallaerereksamen 1882 og var fra ansat ved Bod0 Middelskole, 1886 i Sandefjord, fra bestyrer av Drobak Middelskole og derefter bestyrer av Riser Middelskole indtil 1922, da han faldt for aldersgraensen. Efter sin avsked bodde han forst et irs tid i Norderhov, derefter 5 fir i Drammen, indtil han i 1928 flyttede ti1 Kristianssand, hvor han fremdeles bor. Hail begyndte sin entomologiske virksomhet allerede i studenterdagene - jeg husker sfiledes vi var pi ekskursioner sammen med HELLIESEN - og fortsatte under sit Bodoophold; men det var vel forst da han kom tilbake sydpi, ti1 Drobak og senere i Risor, at hans arbeide tok fart, forst med koleopterne; senere konsentrerte han sig pfi hemipterne, som han er den forste, som indgaende har studeret hos 0s. Foruten omegnens fauna har han ogsa ved reiser bl. a. omkring Gjovik samt i Torpen, SkAnevik og Jaederen m. m. ydet vaesentlige bidrag ti1 disse egnes fauna. Han har nedlakt resultaterne av sit arbeide foruten i flere mindre avhandlinger og notiser i en fortegnelse over Norges Hemiptera Heteroptera (353 arter), som publicertes i Videnskapsakademiets Forh Nu holder han pa med Homopterne. Forovrig har han ogai beriket vor koleopter-fauna med mange nye og interessante arter. Hans Kristian Hanssen, fhv. lektor ved Fredrikshalds skole, fyldte TO Ar 26. septbr Han er fodt i Aafjorden; tok reallaerereksamen 1886 og var i et par ir vikarierende pi forskjellige steder, indtil han i 1888 fik fast ansaettelse ved den Dahlske skole i Grimstad. Her blev han ti1 1898, da han blev ansat ved Fredrikshalds skole, hvorfra han tok avsked i 1925 og flyttet ti1 omegnen av Oslo, hvor han forst bodde pa Snaroen, senere i Asker. Han begyndte forst at samle insekter under sit ophold i Grimstad, men regner selv et samvaer i 1894 med WARLOE i Gjovik som det som brakte ham ti1 for alvor at kaste sig over insekterne og saerlig koleopterne. Interessen for disse vokste sig sterkere og sterkere med Arene og i 1925 tok han sin avsked for opnat aldersgrense for helt at ofre sig for sine entomologiske studier. Ved siden av omegnens fauna, som han forst og fremst har studeret, har han flere gange besokt fjeldegnene i det centrale 1 - Norsk Entomologisk Tidsskr

5

6 Vore Nestores 3 ogsi undersekt andre egne av landet. Saerlig ved Spro har han gjort en maengde tildels overraskende fund av for vor fauna sjeldne og nye arter av stor dyregeografisk interesse, hvorom hans mange publikationer i N. E. T. baerer vidnesbyrd. Han har ogsi bearbeidet materialet fra ~RJAN OLSENS Sibirieekspedition og indsamlingen for LUMHOLTZ sidste Borneo-ekspedi- \ tion (N. E. T. s. 10 og 294). Han har nu under arbeide en ny tabellarisk fortegnelse over vore lepidoptera, pb basis av W. M. SCHQYENS, som ikke laengre er sup to date*. Vi takker samtlige disse vore Nestores for deres arbeide hittil og ensker dem helse og kraft ti1 at fortsaette sin entomologiske virksomhet. Dr. Walther Horn 60 Ar. Den 19. oktober 1931 fylte dr. WALTHER HORN, direktsr for Deutsches Entomologisches Museum i Berlin-Dahlem, 60 ir, og sikkerlig har den dag lykksnskningene strsmmet inn fra takknemlige kolleger i mange land. Dr. HORN har et ansett navn som C i c i n d e 1 i d e - forsker, men det som fremforalt har skaffet ham. det verdenskjente navn, er hans fremragende organisasjonstalent. Det lille museum i Dahlem har msnstergyldige samlinger av insekter og biologiske preparater, men i fsrste rekke har dr. HORN lagt vekt pi det bibliografiske omride, og hvad angir fagbibliotek og kartoteker pa nzr sagt alle entomologiske omrider, stir hans institutt blandt de ferste i Europa. 1 Enhver som er kommet i forbindelse med dr. HORN, vil kjenne hans store hjelpsomhet, og fagkolleger fra mange land har da ogsb i Brenes lsp nytt godt av hans rike erfaringer og velinnredede institutt. Ogsi Universitetets zoologiske museum har dr. HORN ved flere anledninger vzrt behjelpelig pi forskjellig vis, og han har bl. a. bestemt virt materiale av utenlandske Cicindelidae. L. R. N.

7 L. R. Natuig: Professor Dr. Hans Rebel 70 Br Professor Dr. Hans Rebel 70 Ar. Professor HANS REBEL, sorn den 2. september 1931 fylte 70 %r, har et verdenskjent navn sorn lepidopterolog. Egentlig var REBEL jurist, og virket i flere iir i presidiet i Wiener Landesgericht, men hans sterke interesse for zoologien ferte ti1 at han sekte sig over ti1 det naturhistoriske museum i Wien, hvor han begynte som yngste videnskapelige assistent. Samtidig fullferte han sine zoologiske studier, tok doktorgraden pa et arbeide over Lepidoptera hvis larver lever i vann, og blev i 1904 utnevnt ti1 professor. Professor REBEL fikk ikke utelukkende vie sin tid ti1 entomologiske studier, ti der blev snart lagt beslag pii hans store administrative evner pa forskjellig miite. Imidlertid har han foretatt en rekke studiereiser ti1 de estlige deler av dobbeltmonarkiet, ti1 Bulgarien, Grekenland, Montenegro og Kreta, og resultatet av disse reiser har han offentliggjort i en lang rekke arbeider. Blandt de mer enn 200 publikasjoner sorn foreligger fra hans hand er kanskje den mest kjente den store katalog over palaearktiske Lepidoptera sorn han i 1901 utgav sammen med dr. STAUDINGER. Efter omveltningen blev Dr. REBEL i 1923 utnevnt ti1 direkter for Wienermuseets zoologiske avdeling, og nedla i denne stilling et betydelig arbeide i nyorganiseringen av de videnskapelige vertebratsamlinger, samtidig sorn han bygget op Lepidoptersamlingen ti1 en av de mest omfattende pa kontinentet. I 1925 blev Dr. REBEL utnevnt ti1 ferrste direkter for hele det naturhistoriske museum og forestod overflytningen av de antropologisk-etnografiske samlinger ti1 nye lokaler hvor en moderne opstilling av disse samlinger er pibegynt. Dr. REEEL er stifteren av den lepidopterologiske seksjon ved Zoologischbotanische Geschellschaft i Wien og har i 34 iir sittet sorn seksjonens formann, dessuten er han ogsii en av stifterne av Verein der Freunde des Naturhistorischen Museums. Selvsagt har profesor REBELS store kunnskaper blitt lagt beslag ph ogsii av fagkolleger i andre land, og han har alltid med stor elskverdighet, ydet sine kolleger den hjelp hans tid tillot ham. Universitetets zoologiske museum har i sin tid mottatt en lepidoptersamling bestemt av professor REBEL, likeledes har han bearbeidet materialet fra den norske Novaja-Semljaekspedisjon og beskrevet i viirt tidsskrift en N o c t u i d e fra Svalbard. L. R. N.

8 Bidrag ti1 kjendskapen om Athe fa Bidrag ti1 kjendskapen om Slekten Atheta THOMS. (Col., Staph.) With an english summary. Av T. Munster. 5. Atheta procera KR. og subglabra SHARP. Atheta procera beskrives av KRAATZ i 1856 i Naturg. d. Ins. Deutsch. Col , hvor han placerer den sammen rned en del av den nuvsrende underslekt Dimetrota og en del heterogene elementer i en gruppe rned tilspisset abdomen og kvadratisk eller tvaerkvadratisk brystskjold. Atheta subglabra beskrives av SHARP i 1869 i Trans. of Ent. Soc. of London s. 149, hvor den placeres samrnen med en he1 del heterogene elementer bl. a. av de nuvsrende underslekter Bessobia, Dinaraea, Alianta m. fl. i en gruppe som bl. a. karakteriseres ved parallelsidet abdomen. KHAATZ 1871 anforer i Berl. ent. Z. subglabra som fundet i Tyskland uten at tilfoie noget ti1 SHARPS karakteristik. FAUVEL ca optar subglabra i sin Faqne Gallo-Rhenane, men har oiensynlig forvekslet den rned procera, som han forovrig ikke nzvner i sit arbeide, idet han beskriver subglabra's 6 som hannen av procera. FGWLER 1888 Col. Brit. Isl placerer subglabra mellem monticola og nigella om end rned tvil, men nlevner ikke procera. GANGLBAUER 1895 i KBfer v. Mitteleuropa 11. opforer begge arter: procera s. 165 i underslekten Dimetrota rned tilspisset bakkrop og subglabra s. 199 ved siclen av palustris i underslekt Philygral rned parallelsidet bakkrop. BERNHAUER 1900 sztter i Verh. zool. bot. Ges. s. 536 uten nzrmere motivering subglabra som synonym rned procera, og som ltonsekvens herav opfores de likeledes som synonyme i Cat. Col. Europae etc. ed , hvor BERNHAUER har behandlet Staphyliniderne. REITTER 1909 i Fauna Germanica I1 opforer procera 2 gange : s. 58 i underslekten Hygroecia og her rned subglabra som synonym, og senere s. 69 i underslekten Dimetrota, forovrig rned forskjellig patria for de to opferelser. BERNHAUER 1909 i separat av clet ikke utkomne Miinchener Kol. Zeitschr. IV anforer s. 7 efter undersokelse av den SHARP'S^^ type, at de er forskjellige arter. I Skrivemlten Philhygra er ugresk og uriktig.

9 6 T. Munster S5vel i WINKLERS Cat. Col. Reg. pal. H. IV, 1935, hvor Staphyliniderne er bearheidet av BERNHAUER, som i JUNKS Coleopterorum Catalogus 82, 1926, er de opfsrte som forskjellige arter i underslekten Philygra. Endelig har B. S. WILLIAMS i Ent. Monthly Mag. 1930, 267, behandlet disse arter og kommet ti1 samme resultat, at de er forskjellige og begge bor henfares ti1 Philygra. Det ses herav, at disse arter har voldt entomologerne meget hodebry, sbvel deres spesifike selvstendighet som deres placering. Og dette synes for en stor del at komme av, at det kjendetegn, som i forste raekke begrunder disses og mange andre arters placering, nemlig om bakkroppen smalner av henimot spissen eller om den er parallelsidet, har vaeret gjenstand for meget forskjellig individuel opfatning, ofte beroende pb praepareringens u tforelse. Medens sbledes f. eks. KRAATZ henf~rer procera, rauilla (angusticollis), palustris og lepida (coruina) ti1 arter rned tilspisset og sordidula, nigra (zosterae), uicina (hodierna) ti1 arter rned parallelsidet bakkrop, placerer GANGLBAUER alle de naevnte undtagen procera omvendt, SHARP og FAUVEL likeledes (de to sidste har som foran naevnt ikke opfort procera). Angfiende artsforskjelligheten er, som anfort, b5de BERN- HAUER og WILLIAMS enige om, at de ikke kan sl5s sammen: BERNHAUER har (1. c.) sammenlignet SHARPS type av subglabra rned ekspl. av procera fra Tirol, Krain og Vorarlberg samt fra Kaukasus: A. subglabra har efter ham mindre tydelig chagrinering og derfor starkere glans av brystskjold og vingedaekker, bredere brystskjold i forhold ti1 vingedaekkerne, og meget laengere ved skuldrene, kantet utstaende vingedaekker. WILLIAMS har sammenlignet et engelsk 6" ekspl. av procera rned engelske subglabra: efter ham har subglabra ingen eller meget utydelig chagrinering pb hodet rned mindre og tzttere stillede.asperities. 2, mens procera har tydelig chagrineret hode rned Bpent stillede.asperities. ; subglabra har brystskjoldet bredere (.wider.) og taettere og grovere skulpturet og elytra videre (more ample), noget flattrykt og fint laeraktige p5 grund av den meget fine og tztte punktur, men uten noget tegn ti1.asperities<<; subglabra har elytra (brystskjoldet omtales ikke) mindre vide og mere konvekse og set under mikroskopet (stereoskopisk) er skulpturen avgjort ru, bestaende av smi korn eller fremsaende ujevnheter. 6" av procera har hodet flatnet og bak- 1 Da det er en 6" er vistnok identiteten utvilsom. 2 Herved mrl vel forstas punkterne, som er hrlrbaerende og mer eller mindre fremstrlende ved hbrenes rot.

10 Bidrag til kjendskapen om Atheta 7 randen av 8 tergit (W. kalder det *det 6te fritliggendea) tydelig men fint kreneleret, mens subglabra har hodet konvekst og bakranden av 8 tergit uten spor av krenelering. Jeg har staende for mig 24 procera (15 dd og 9? Q ): 7 fra Tirol (1 Innichen, leg. et ded. RERNHAUER, 6 Pragser Thal, leg. et ded. SKALITZKY) og 17 fra forskjellige lokaliteter i Norge samt 8 subglabra (4dd og 4 Q Q ): 1 d fra St. Albans England, leg. WILLIAMS og 7 fra forskjellige norske lokaliteter. Ved at sammenligne den fra WILLIAMS stammende engelske d av subglabra med to norske dd' av procera (Solvang MAlselv, A. STRAND og Lyngdal Buskerud, MUNSTER) har jeg for en stor del under bruk av mikroskop (x 80) kunnet konstatere, at save1 BERN- HAUER'S som WILLIAMS'S angivelser av forskjelligheterne mellem de to arter, delvis er mindre riktige; det er siledes ingen naevnevaerdig forskjel pa punktur eller mikroskulptur pi hodet hos de to arter som av WILLIAMS naevnt, begge arter er over det hele netmasket retikuleret, litt uregelmessig, ikke helt isodiametrisk, og meget Apent punkteret, men med en punktfri zone midtefter issen og forover; heller ikke har subglabra meget laengere vingedaekker som BERNHAUER anfarer. De av mig iakttatte forskjelligheter kan tabellarisk sammenstilles siledes: subglabra procera Hodet litt laengere og smalere. litt bredere og mere tvaert avrundet ind ti1 halsen. den punktfri stripe hos begge arter svakt for- I dypet bak pi issen; hos d fordypningen hos d fordypningen smalt forlznget for- bredere forlaenget og over, hodet mere hvael- fortil utvidet, hvorved vet. hodet noget avplattet. Folehorn 3die led litt kortere 3die led neppe kortere end 2det; 4de led om- end 2det; 4de led svakt trent kvadratisk. laengre end bredt. Brystskjoldet mere hvaelvet og kun mindre hvaelvet, baktil baktil i midten med i midten med en liten en liten punktformig fordypning som hos Q grube, som neppe er er forlaenget forover i forlaenget forover. en smal kortere rende, men hos d i et fortil bredere indtryk. hos begge arter er punkteringen noget sterkere og betydelig taettere end pi hodet.

11 T. Munster subglabra procera Vingedaekkerne mere hvaelvede og kraf- flattrykte og betydelig tigere punkterte. flnere punlrterte, si de under en luppe ( x 35) ofte synes naeslen upunkterte og kun svakt lreraktig skulpterte. Bakkroppen tergiterne i det hele tergiterne i det hele uregelmessig netmasket retikulert rned meget retikulert rned ikke brede masker, sorn brede masker. gir et helt belgelinjet indtryk I. 8 tergit hos 6" rned 8 tergit hos 6" rned den svakt rundede bak- den tvaert avskirne kant uten krenelering. litet avrundede bakkant tydelig kreneleret uten utstdende hj~rner. 6 sternit litt fremsti- 6 sternit litt fremstiende, noksi bredt av- ende, og litt tilspisset rundet. avrundet. At de to sorter er spesifisk forskjellige er efter dette haevet over tvil; de er meget like, samme farve, form og sterrelse, men skilles ut ved den forskjelligartede mikroskulptur, som jeg allerede har naevnt i tidligere artikler: Norsk ent, Tidsskr. I, s. 267 og 11, s. 8, uten dog der at gjore rede for, hvori forskjellen bestir. Begge arter skiller sig fra den naerstiende palustris KIESW., som herer ti1 samme underslekt, ved den robustere form, de utad decideret fortykkede og helt sorte f~lehorn, ved farven pi vingedaekkerne, som er temmelig lys brungul rned basis, suturalpartiet og siderne som oftest m~rkere mens palustris har dem ensfarvet brune, samt ved 6"'s 6te sternit, som hos palustris er bredt litt rundet avstumpet rned avrundede men tydelige hjerner, som der ikke findes spor av 110s de to andre. A. subglabra er fundet i 2: Ostensjevandet i 0. Aker, april 1916!; i 4: Sandnes i Drangedal, juni 1920!; i 15: i Kongsberg omegn!; i 30: ved Majavandet (LYSHOLM)! og i 36 : Bjerkeng og Solvang i MSIlselvdalen (A. STRAND juni 1928)! A procera er fundet i 1 : Hofsred i Idd, juli og oktbr. 1925!; i 2 : Skaugurn- Asen i Asker, juli 1921! ; i 3: Tofte i Hurum septbr. 1921! ; i 4: Kragera omegn (ULLXANN)!; i 10: Kongsvinger septbr. 1925!; i 12: Eidsvoldalmindingen august 1886l; i 15 : Kongsberg omegn!, og Tekslr i Lyngdal, august 1922! ; i 25 : Raros omegn (ULLMANN)!, Aursunden (LYsHoL?~)! i 27 : Trondhjems omegn (LYSHOLH)! ; i 34: ved Ledingen (E. STRAND); i 36: Solvang i MAlselvdalen (A. STRAND, septbr. 1929)! og i 41 : Neiden i S. Varanger (LYSHOLM)! I I N. E. T. I1 side 8 og 13 har jeg git for stsrkt uttryk for mikroskulpturens netmaskede karakter ved sammenligning med de mere bolgeliniert skulpterte arter av Dimetrota-gruppen.

12 Bidrag ti1 kjendskapen om Atheta 6. U n d e r s 1 e k t e n Aloconota THOMS. Arterne av denne gruppe har et vist Tachyusa-lignende utseende rned lange ben og folehorn, fin punktur og bebaring og rned samrne levevis: pi fuktige steder, ved stranden av baekker, elver og sjoer. De regnedes ogsi av C. (3. THOMSON i hans system ti1 Tachyusides (Skand. Col, IX); men regnes nu almindeligvis som underslekt under Atheta. De stir i meget naer underslekten Metaxya, sorn skiller sig vaesentlig fra denne ved baktil avsmalnende brystskjold, litt laengre metatarsus pa bakbenene og ved d's kraftig fremtraedende, baktil forhoiede og tilspisset kileformede ophoining pi 7de tergit. De kan bestemmes efter folgende tabel: 1. Felehorn ikke fortykket mot spissen, kind kantede mm. currar KR - Felehorn mere eller mindre, men altid tydelig fortykket mot spissen 2 2. Oinene jevnbrede rned tindingerne, hodet neppe utvidet bak sinene; kind ukantede Oinene sml og tydelig mindre utstlende end tindingerne, hodet. tydelig utvidet bak einene; kind kantet baktil Liten art, ca. 2.5 mm., vingedsekker betydelig lsengere end brystskjoldet. Ikke fundet hos 0s. (cambrica WOLL.) - Sterre arter, mm Litt sterre, rned noget l~nger folehorn og lsengre og bredere vingedaekker, mm. insecta THOMS. - Litt mindre og mere jevnbred, med tydelig transverselle nsestsidste felehornsled og kortere vingedaekker, neppe laengre end brystskjoldet, mm sulcifrons STEPH. 5. Robustere bygget og rned tykkere felehorn og lpnere punktur og 6 tergit tydelig indtrykt ved roten, samt almindeligvis noget merkere mm. dehilicornis ER. - Gracilere bygget, rned slankere folehorn og finere punktur, uten indtrykning ved roten av 6 tergit, mm. Eichhoffi SCRIBA. 1: A. currax KR. er lett kjendelig ved sin sterrelse, de slankere felehorn, det mere flattrykte brystskjold og sin mere grisorte farve med grilig pubescens, ikke brunsort. Utbredt over en stor del av landet: spredte steder pa sstlandet og i det indre helt op i fjeldtrakterne, samt Ryfylke og Reldal, Hitteren, det Trondhjemske, Vesterllen og Alten, for det meste under stene, ofte pl lerbund ved bsekker og elver, undertiden talrig. Atheta riuulorum THOMS Beskrevet av C. G. THOMSON i Opuscula entomologica IV. 373, Jeg har hittil ikke opnlt at fa se typiske ekspl av denne art, og de mellemeuropseiske jeg har tlt er temmelig tvilsomme, idet de baserer sig pa en bestemmelse av BERNHAUER -falls ein in den Eppelsheim-schen Sammlung befindliches Stfick mit riuulorum THOMS. identisch ist-, - en antagelse som synes svakt begrundet, nlr man tar hensyn til, at THOMSON opgir sterrelsen av riuulorum ti fin. eller mer end insects's 12i3 lin., og at disse stykker er betydelig mindre. Han anforer desuten, at den er overordentlig lik (~simillima-) currax, men dog forskjellig, uten at han imidlertid gjer rede for, hvori forskjellen bestar; derimot fremhsever han en del trek, hvori den skiller sig fra lissonura THOMS = sulcifrons STEPH. - trek, som netop skiller denne sidste fra currax. Da der i

13 10 T. Munster THOMSONS beskrivelse heller ikke findes noget, som taler imot, at rivulorum kunde vtere identisk med currax, som THOMSON ikke kjender som svensk, vilde jeg, saltenge jeg ikke har set typer, vsere mest tilbcrielig ti1 at anta, at disse arter var identiske. 3. A. insecta THOMS. skilles forholdsvis let fra den efterfolgende art efter tabellen. Dens utbredelse er i det store tat som foreglendes, m4ske mer under opskyl og lignende pa og ved strandbredder med fin sand. Den av alle forfattere under dette navn opfarte art, synes ikke gaiiske at stemme med Tao~sows beskrivelse i Sk. Col , idet han anfarer, at fcrlehornene neppe skal vare fortykket utover, og at vingedaekkerne skal vrere gulrade (testacea), (det sidste kanske begrundet i at typen ikke var ganske utfarvet). Heller ikke av denne art har jeg hittil bat a~iledning ti1 at se typen, men en undersakelse av denne vilde vare meget anskelig. 3. A. sulcifrons STEPH. Kjendelig ved de kortere folehorn og vingedaekker. Mere utbredt og almindeligere end de to foregaende arter, men kanske mindre bu den ti1 besternte lokaliteter. A. carnbrica Wor,~. Opfart av SCHNEIDER i Mdlselvens Coleopterfauna som fundet av LYSHOLM ved Framnes. Arten var bestcmt sdledes av BERN- HAUEII, men ved sammenligning med senere mottat utenlaiidsk materiale (4 fra Windisch Garsten, A. sup. og 2 fra Prag, Boh., leg. SKA~.~TZKY) viser det sig, at ingen av ekspl. fra Mdlselvdalen var carnbrica, Inen alle bl. a. pa grund av hodets form rnatte henferes ti1 debilicornis. Det samme er vistnok tilfaeldet rned de ved Abisko i svensk Lappmark av E. SELLMAXN fundne og av Ja~ssow i Ent. Tidskr opferte; ialfald er de av mig undersakte ekspl (hvorav 1 er i rnin besiddelse) debilicornis og ikke carnbrica som av ham anfart. 4. A debilicornis ER. Nir man forst har ekspl. av denne og folgende art, er de ganske let at holde ute fra hinanden, saerlig ved indtrykningen ved roten av 6 tergit, som er tydelig hos denne art, men mangler hos den folgendel. Dette maerke er overset av alle, som har omhandlet begge arter, siledes bide av SHARP i hans.revision of the British Species of Hoinalota* (Trans. Ent. Soc. London, 1869); GANGLBAUER i Kafer von Mitteleuropa 11, FOWLER i Col. of the British Isles I1 og RE~TTER i Fauna Germanica 11. Jeg var derfor oprindelig mest tilboielig ti1 at anta den for en ny art, som jeg kaldte Lysholmi efter den forste finder, min gamle ven og reisefaelle pi si mange entomologiske ekspeditioner, dr. BJARNE LYSHOLM, som har indlakt sig store fortjenester av utforskningen av det arktiske Norges Coleopterfauna. Men jo mere materiale jeg fik av de to arter, bide norsk og mellerneuropeisk, jo mere faestet sig hos rnig I Jeg har senere under trykningen mottat mellemeuropaisk materiale fra naturhist. Museum, Wien, ved kustos Dr. KARL HOLDHAUS, hvorfor jeg avlsegger min forbindtligste tak. Dette mserke viste sig her mindre konstant. Min opfatning av de to arter bekraftedes ved dette av GANGL- RAUER i sin tid reviderte materiale, for sterstedelen hithnrende fra den EPPELSHEIM'S~~ samling.

14 Bidrag ti1 kjendskapen om Atheta 11 overbevisningen om, at dette netop var den rette debilicornis, skjsnt jeg hadde fit Eichhoffi fra Mellemeuropa under dette navn. At den saledes opfattede debilicornis ogsa findes i Mellemeuropa har jeg overbevist mig om ved et ekspl. fra Mayrhofen. Zillertal, leg. H. WAGNER, sammen med andre, godhedsfuldt utlint fra Deutsch. Ent. Museum ved professor, dr. W. HORN, hvorfor min forbindtligste tak. Set norsk materiale 16 ekspl. Arten er som ovenlor narnt hos os ferst fundet av Lns~or,~ ved Framnes i Mdlselvdalen i flere ekspl. og der gjenfundet av A. STRAND, desuten har jeg fundet nogen ekspl. i opskyl under oversvomnielse i Altenelven i 38 i juni 1910 og juni-juli 1911; endvidere har LYSHOLM fundet den ved Stclren og Melhus i 27 og HPNSSES i 2 pl Snarclen 27. april og 21. mai I Sverige er den som foran nsevnt fundet ved Abisko av SELLMANN. Forclvrig er arten fundet i Mellemeuropa og England (planifrons WAT., SHARP og FOWLER). 5. A. Eichhoffi. Kun fundet av mig 5 ekspl. i opskyl under oversv~mmelse i Altenelven (38) juni-juli Tidligere ikke opf~rt fra Fennoskandia ; formrig f undet i Mellemeuropa og England-Skotland. 7. A. nigricornis-gr u p p e n; A. taxiceroides n. sp. Denne lille gruppe inden Athefa s. str. skiller sig fra de andre arter av underslekten ved de forholdsvis tzt punkterte tergiter 3-5, ved 3dje fslehornsled, som ilrke er lzngre end 2det, ved de sorte eller brunsorte vingedzkker, som er avgjort lzngre end brystskjoldet og ikke er utbuktet ved apikalvinkelen samt ved dl's 8 tergit, som er noget uttrukket og mere eller mindre utrandet i bakkanteil med markerte hjsrner, men uten tornformig tand. Vi har indtil nylig hos os kun pavist 2 herhenhsrende arter, nemlig nigricornis THOMS. og diuisa MARK., men senere har lekbor H. K. HANSSEN pavist den i 1930 fra England beskrevne Harwoodi WILL. og hertil kommer den av mig nordpfi fundne art, som nedenfor beskrives. Jeg gir f~rst en tabel for de fire arter.. 1. Felehornenes sidste led langt, henimot 15 gange de. to nsstsidste; 6 og (noget bpnere) 7 tergit tpdelig punkteret; vingedsekker kortere 1. omtrent 1113 gange brystskjoldets lrengde mm. divisa MARK. - Felehornenes sidste led kortere, hoist sd langt som de to nsestsidste; 6 og 7 tergit nasten upunkteret; vingedsekker lsengre, henved 1.5 gange brystskjoldets I~ngde Hlrbedsekning noget dpnere, grovere og langre, pa brystskjoldets forreste del rettet mere bakover; punkturen litt Apnere. dl 7 sternit bredt og langt uttrukket utenfor 8 tergit, bredt avrundet mm. taxiceroides n. sp. 1 Vingedsekkernes lsengde malt fra forreste spiss indenfor skulderen ti1 en linie gjennem apikalvinklerne.

15 12 T. Munster - HBrbedsekning noget tsettere, finere og kortere, p% brystskjoldets forreste del rettet mere utad og endog undertiden litt forover. CJ" 7 sternit ikke bredt og langt uttrukket, smalere avrundet Gracilere bygget og mere jevnbred ; vingedekkerne ved sk~!lderne kun litet brederel end brystskjoldet; litt lysere farve. CJ" uten bred og dyp indtrykning pb brystskjoldet mm. Harwoodi WILL. - Robustere bygget og mindre jevnbred, idet vingediekkernes bredde ved skulderne omtrent er 1.2 storre end brystskjoldets storste bredde. CJ" med bred og dyp indtrykning pa brystskjoldet mm. nigricornis THOMS. A. divisa MARK. Foruten de i tabellen angitte kjendemerker anfores: at d har brystskjoldet bredt og grundt furet langsefter fra basis ti1 henimot forranden, og at det baktil bredt utrandede og fint krenelerte 8 tergit har en ophoiet list fra de litt utstiende bakhjorner og forover; 3dje folehornsled ikke fuldt si langt som andet. Arten er kun fundet i det sydlige: i 1 ved Fredrikshald (HAXSSEN); i 2 p% Bygdo i lev- og grseshauger i min have!; i 3 p% Tofteholmen i Hurum! Fredriksvsern! og Sltvetlsen i Sansver: i 4 Skit0 (LYSHOLM)!; i 6 Lyngdal i kjelder (HOLMDOE)!; i 6 Bru og Sole pl Jeren under gamle fuglekadaver (HELLIESEN)!, Revetl samt i Ryfylke uvist hvor (HELLIESEX)! i 14 Fosheimsaeter i Valders (HELLIESEN)! og i 15 i Kongsberg i mill have: A. taxiceroides n. sp. Nigra, subopaca, elytris obscure nigrobrunneis, pedibus fusco-testaceis, femoribus anterioribus nigropiceis; subtiliter punctata, tergitibus et fere impunctatis, griseo-pubescens, undique alutacea; prothorace transverso, basi fovea minuta impresso et medio vix canaliculato vel, saepe in mare, fovea majore longitudinali magis minusve distincta impresso mm. Mas: fronte medio impressa, prothorace magis minusve foveolato; tergiti octavo apice late emarginato et obsoletissime crenulato, sterniti septimo ultra tergitem longius et latius prvducto apicemque latius rotundato. Structura abdominis in mare distinctissima, in femina vix nisi pubescentia longiore et parciore et aliter directa ab A. nigricorne differt. In Norvegia arctica specimina 7 : in Milselvdalen ad Nordmo (3) septbr et in Nordreisen (1) et Oksfjorddal (1) aug inveni, verisimiliter in boletis betulinis. Etiam in Milselvdalen 2 spec. ad Solvang et Ruostafjeld ab H. K. HANSSEN et A. STRAND in gramine putrescenti aug et in boletis juli 1930 inventa sunt. Let at kjende ved 6"'s sterkt uttrukne 7 sternit, som bsde i bredde og laengde raker betydelig ut over 8 tergit og som desuten er bredere avrundet end hos de to folgende arter, hvor I Vingedsekkernes bredde ved skulderen malt bak skulderrundingens ophor.

16 Bidrag ti1 kjendskapen om Atheta 13 avrundingen er smalere, idet sidekanterne konvergerer mere bakut. Det synes ogsa som 7 sternit mangler den av H. K. HANSSEN i N. Ent. Tidsskr. 11. s. 331 omhandlede hindekant, som findes hos begge de f~lgende arter. 8 tergit er formet som hos A. nigricornis med stumpvinklede bakhj~rner. Forovrig har jeg foruten den litt kraftigere bygning kun fundet en v~sentlig forskjel ved den i tabellen foran nzvnte 5pnere punktur og i korrelation hertil noget ipnere hirbed~kning, som ogsil er litt laengre og litt anderledes rettet. GYILENHAL har i sit store verk Insecta suec. Col. IV opstillet en art A. excauata, som har voldt koleopterologerne meget bryderi, idet den dels har veret fortolket som en s~rskilt art (THOMSON), dels som angusticollis (MULS.& REY) og dels son1 nigricornis (ERICHSON, FAUVEL og nu BERNHAUER & SCHEERPELTZ i JUNKS Col. Catalogus). Det kunde jo vzre en mulighet for, at den her beskrevne art var den Gyllenhalske, men for det f~rste mi% excavata efter GYLLENHAL vere en almindeligere art (passim) og neppe bunden ti1 det nordlige, dern~st skal den ha en stor og dyp uthulning pa brystskjoldet, hvad 3 av mine 6 66 ikke harl og heller ikke, og formrig avviker den like& meget eller likes5 litet fra beskrivelsen som nigricornis, hvis 66 aldeles overveiende har en s%dan stor og dyp uthulning pa brystskjoldet. Jeg mener derfor ogs5 at excavata GYLL. er nigricornis THOMS. 6. Der kunde vaere spersma1 om den foreliggende art kanske kunde vrere A. (Traumoecia) cauiceps POPP. (i Ofvers. af F. Vet. Soc. Fcrh., LI, Afd. A. Nr. 4, s. 41) som den synes at stemme med, hvad beskrivelsen av 6's 8 tergit og 7 sternit angsr; men for det f~rste henf~rer POPPIUS sin art ti1 underslekte~i Traumoecia, hvilket indebzrer en ikke uv~sentlig forslcjel i bygningen av mesosternum, og idet han sammenligner den med A. picipes THOMS. er det klart at hans art er forholdsvis lang og smal, mens nigricornis-gruppens arter er relativt kortere og bredere; endelig er hans opgave: at brystskjoldet ppa siderne forover er temmelig kraftig avsmalnendea og at vinged~kkerne ~ved bakranden er meget bredt rundede- ganske avgjarende og viser, at hans art er en ganske anden. Heller ikke EPPELS- HEIMS A. (Anopleta) uirilis (i D. Ent. Zeitschr. 1893, s. 35) kan vzre foreliggende art, idet uirilis henfores ti1 underslekten Anopleta og specielt sammenlignes med A. puberula, som er relativt l~ngre og smalere end nogen av nigricornis-gruppen. 1 Av de 3 andre har den ene en skjev, den anden en fortil todelt og kun den tredje en regelmessig fordypning, som hos alle er mindre end normalt hos nigricornis.

17 14 T. Munster A. Harwoodi WILL. Foruten de i tabellen nzvnte forskjelligheter, hvorved den i almindelighet vil lrunne skilles fra nigricornis, er at merke, at d's 8 tergit er noget anderledes formet, idet den apikale sidebeqrznsning er omtrent eller henimot parallel med dyrets laengdeakse, hvorved bakhjornene i sit anlzg blir ret- eller endog spiss-vinklede, avhzngig av hvor kraftig den vinkelformede indskjaering av bakranden er; d-eksemplarer med helt avstertte bakhjerrner findes dog undtagelsesvis. Deniie art er beskrevet efter fund i England. men synes at ha st,or utbredelse bade syd- og nord-erstover; vi har siledes i musealsamlingen en raekke ekspl. fra Schladming i Steyermark, leg. A. SCHUSTER, og her i landet er den fundet sa at si over det hele, pb sine steder ganske talrig ved siktning av ratnende plantelevninger: fra det erstlandske langs kysten pb enkelte steder, like ti1 Hitteren i 20, i det indre i Kongsbergegnen og fleresteds opover mot herifjeldsegnene, fleresteds i det Trondhjemske, nordpb i Be, i Vesterilen (34)!, i Milselvdalen (HANSSEN)! KBfjord i Lyngen! og ved Alteidet (36)! og sandsynligvis ogsi ved Tromso! (jeg har ikke ekspl. herfra nu, de er i sin tid git ti1 Tromso museum). A. nigricornis THOMS. er den hyppigst fundne art av gruppen. Den kjendes ved de i tabellen anforte kjendetegn; det bemerkes desuten, at d har bakhjerrnene av 8 tergit stumpvinklede i sit anlzg og at bakkanten av samme neppe er vinkelformig utrandet, som den som oftest i ganske utprzget grad er hos Harwoodi. Den findes som de foregaende i ratnende plantelevninger og ogs8, men sjeldnere i animalske. Den er utbredt over sterrstedelen av det serndenfjeldske, men er ikke med sikkerhet pivist lzngre end ti1 VBge i 24 og Rerros omegn i 25! 8. A. (Rhagocneme) fracfipes MUNST. I N. Ent. Tidsekr. I. s. 206 har jeg under dette navn beskrevet en Atheta, typen for den nye underslekt Rhagocneme, som er beskrevet sammesteds og skiller sig fra de andre av slekten ved tibiernes eiendommelige form. Ifolge en notis i Mem. Soc. F. F. F. 5, av Magister W. HEL~N er dette den samme art, som av B. POPPIUS er besltrevet i Acta soc. F. F. F. 31, nr. 6, s. 17, under navn av A. (Dimetrota) dwinensel. 1 Skal selvfolgelig vaere du>inensis, da Atheta er femininunl og ikke neutrum.

18 Bidrag ti1 kjendskapen om Atheta 15 Jeg kunde p5 forhind ikke godkjende denne sammendragning, idet POPPIUS' beskrivelse i s5 tilfrelde mitte vaere helt feilaktig, da han bl. a. anferer om sin dwinensis, at hodet og brystskjoldet mangler chagrinering - hvad i k k e er tilfaeldet - OF; ikke anfrarer noget om den eiendommelige dannelse av bakbenenes tibier, skjrant han mh ha set ph dem, da han uttaler sig om brarstene pi samme; men idet han opregner de eiendommeligheter, hvorved dem skiller sig fra A. atramentaria, uten at nrevne tibiernes bygning, uttales derimot liketil at tibierne er ens bygget. Ved mit ophold i Helsingfors under entomologmratet 1930 undersrakte jeg imidlertid POPPIUS' type og si da ti1 min forbauselse, at POPPIUS virkelig hadde beght denne merkelige feiltagelse i sin beskrivelse. Uten typcn vil ingen falde pi at identificere de to arter, og nfir siledes beskrivelsen er feilaktig, er det et stort sprarsms1, om det navn, som samtidig er git, kan opretholdes som prioritetsberettiget. Hvis sb skulde vrere, vilde det lede ti1 betrenkelige konsekvenser: enhver beskrivelse, hvor feilaktig den end var, vilde vme nok, nir der kun var en type, likegyldig om denne type stenite med beskrivelsen eller ikke. Man mi clerfor stille den fordring, at typen stemmer med beskrivelsen, eller ialfald ikke har eiendommeligheter, som stir i direkte motsretning ti1 beskrivelsens utsagn, siledes som her tilfreldet. Jeg vil derfor opretholde navnet fractipes. Summary. 5. Atheta procera KR. ilnd subglabra SHARP. The author gives an historical account of the previous entornologists views as to the two species and agrees with Mr. BERNHAUER and Mr. B. S. WILLIAMS in considering them different; but he points out some mistakes in the two authors statements. He gives a table of the differences between the two species, as he has seen them in the specimens before him viz.: 24 procera and 8 subglabra (resp. 17 and 7 norwegian). The most marked difference he sees in the male characters of the 8 tergit, and in the microsculpture of the G and 7 tergits which in subglabra is irregularly reticular, but in procera with broad meshes, whicts give a more parallel-ruled appearence of the sculpture. At last he gives the distribution of the two species in Norway.

19 16 T. Munster: Bidrag ti1 kjendskapen om Atheta 6. Subgenus Aloconota THOMS. After a short characteristic of the subgenus is given a table for determination of the NW-European species viz. currax KR., insecta THOMS., sulcifrons S'PEPH., cambrica WOLL., Eichhoffi SCKIBA, debilicornis ER. which all are found in the British Islands, a part from this carnbrica only in Denmark, Eichhoffi only in Norway, currax and debilicornis in Norway and Sweden while insecta and sulcifrons are founa throughout Fenno-Scandia. He discusses THOMSON'S A. riuulorum, which he thinks identical with A. currax, but as it was not possible to obtain the lending of the types for comparison, he can not speak with certainty. Of all the species the distribution in Norway is given. 7. T h e gr o u p of A. nigricornis THOMS. The four species dealt with are divisa MARK., taxiceroides n. sp., Harwoodi WILL., and nigricornis THOMS. The author gives a table for their determination and points out their characteristic differences, and gives their distribution in Norway. A. taxiceroides n. sp. is described in latin and specially characterized by the male's 8 tergit and 7 sternit, the last protruding as in the species of the Atheta-group Tadcera; the direction of the hairs on prothorax too is rather remarkable, more backwards than in the allied species, where they are more outwards or even slightly forwards directed. 8. Atheta (Rhagocneme) fractipes MUNST. The author has seen the type of A. dwinensis POPP., by W. HELLI~N reported as identical with fractipes; the type is really so, but the description is false, viz. declaring that head and thorax are without any shagreen and that the hind tibias are like those of A. atramentaria, without the peculiarities which have given rise to the new subgenus. He thinks therefore the name drvinensis void and maintains his name fractipes.

20 Mdlselvens Koleoptera Malselvens Koleoptera. Av A. Strand og H. K. Hanssen. Somrene gjorde vi samlereiser ti1 Mdlselven, og det er resultatene herav som vi i det falgende fremlegger. Sommeren 1916 samlet konservator L. R. NATVIG ogsd her, og han har vsret sd elskverdig d tillate oss d medta sine. funn. Det er skjedd under merket (N), ndr han har funnet andre arter enn vi, eller ved viktige arter, eller han har andre finnesteder enn vi, nar vi da i det hele tatt opregner disse. I tiden 25. juni -1. juli 1930 arbeidet FRITZ JENSEN sammen rned oss, bdde som lepidopterolog og koleopterolog, og i denne varme tid utfoldet vi en ikke ringe energi, idet vi besr?kte Framnes, Nordmo, Rundhaugen, Fjellfr~skvann, Rostavann og Alappen. En samlet oversikt over de dyr JENSEN har samlet har vi ikke, men en del av funnene av koleoptera av ssrlig interesse er medtatt og merket rned (J). Likeledes er, pd grunnlag av materiel1 utldnt fra Tromsr? museum, tatt rned en del funn gjort dels av SP. SCHNEIDER efter at hans arbeid var utgitt, dels av stud. real. SIVERTSEN i 0verbygd og Frihetsli i SIVERTSENS funn er merket (Si). Bestemmelsen av dette materiale er revidert av MUNSTER. Vi samlet 19. juni-5. juli 1928, 23. aug.-8. septbr og 13. juni-14. juli Den ene av oss kom farresten denne siste sommer ferst op den 22. juni. Alle tre somrene hadde vi vart kvarter pb Solvang, hvor vi hos lsrer og ordfarer ELVEVOLD hadde det utmerket. Solvang er en av avergdrdene, 5 km lengere op i dalen enn Bjerkeng. Sammenlignet rned eldre samlere, som mdtte benytte kariolen som eneste befordringsmiddel, var vi meget heldig stillet, da der var nok av biler: lastebiler som gjerne tok rned passasjerer, rute- og postbiler samt ogsd private chauff~rer, som gjerne tok en jobb, nar den frembr?d sig. Vi kunde saledes rned letthet ta ekskursjoner ti1 steder, som 18 et par mil borte; ph de utmerkede veier blev det knapt '12 times kjering. Da konservator SPARRE SCHNEIDER i sitt utmerkede arbeide over Mhlselvens koleopterfauna i Tromsr? Museums Aarshefter 30 og 33, trykt i 1910 og 1912, har gitt en inngdende skildring av Mdlselven, skal vi ikke innlate oss herpd. Vi vil kun nevne de viktigste lokaliteter vi besakte. Det faller av sig selv, at vi arbeidet mest omkring Solvang, og at de fleste arter blev tatt der. I og for sig skulde man tro, at dette sted ikke var sa 2 - Norsk Entomologisk Tidsskr

21 18 A. Strand og H. K. Hanssen heldig for koleopterologer. Der var saledes ingen sandbredd ved elven, og elvekanten var ogsfi slik, at der var ytterst smitt med opskyll. Men Solvang hadde sin lett tilgjengelige bjerkeli med &essmyrer hcait oppe, og et lite stykke fra girden, mellem denne og elven, hadde vi en stcarre kjos foruten flere mindre. I den fuktige eller vite mosen ved vannkant eller i mere uttcarrede deler av kjosen kunde vi f. eks ta s5 mange Atheta polaris og Hydroporus brevis som vi onsket. De klassiske steder ved Bjerkeng, Framnes og Nordmo behover bare i nevnes. Kun skal Slitteholmen ved Framnes fremheves som et lite paradis for koleopterologen. Her fant vi bl. a. Lepyrus arcticus og Orchestes decoratus, begge tallrik, samt en ny Atheta-art. Framnes er ogsi et godt sted for opskyll. Rundhaugen og Moen, hvor vi dessverre ikke fikk anledning ti1 i ofre mere enn et par dager pa hvert sted, frembod utmerkede lokaliteter med sine svaere, sandede elvebredder. Der fantes Dyschirius- og Bledius-arter, de siste i mengde. Av storre vann besrakte vi Fjellfroskvann og Rostavann 26. og 28. juni 1930, det siste ogsi i Begge har en lang og fin sandbredd, ved nordenden av det forste og sydenden av det siste, hvor der under vart bescak var adskillig opskyll, som dog imidlertid var noget gammelt. Under Rostafjellet, mellem dette og vannet, er der en ualmindelig frodig vegetasjon, som i 1928 ga oss et godt utbytte. Der var bl. a. rikelig med bjerkesopp. Utloer besokte vi noksi flittig. Vi hadde en pa SlAtteholmen ved Framnes, et par i nzerheten av Bjerkeng, et par pi en holme ved Divimoen og lett tilgjengelig fra Solvang samt et par ved Rostavann. Av fjellene var vi et par ganger pi Kalvhau, hvor der er store dammer i nzerheten av toppen, og en gang pi Alappen. PA begge steder tok vi bl. a. Mannerheimia arctica. Endelig bescakte vi ogsa. det nede ved sjcaen liggende Milsnes, hvor vi i tangen fant adskillige arter, som holder ti1 der. Med vzeret var vi i det hele meget heldige, og der var svzert fi dager, da vi ikke kunde arbeide ute. Sommeren 1930 var enestaende varm, og i en he1 mined hadde vi solskinn og varme nzersagt hver eneste dag. I begynnelsen var dette bra, men snart gjorde torken sig gjeldende, hvorved mange lokaliteter blev sterkt forringet ved at siktematerialet blev knastort. Soppdyrene i lien forsvant helt, mens fluer og mygg tiltok i en foruroligende grad, og det var ytterst ubehagelig i ligge og sikte ved en kjos. En fordel hadde vi dog av den langvarige varme, den nemlig, at flere for dalen tidligere ukjente Cerambycidae utvikledes, sb vi fikk anledning ti1 i fange dem.

22 M&lselvens Koleoptera 19 Virt fangstresultat innledes rned en dcl lokalitetslister, sorn efter bestemmelsen av fangsten selvfalgelig er utarbeidet ved hjelp av de dag for dag gjorte notater. Med kursiv er de arters navn trykt, sorn enten optridte almindelig pi vedkommende lokalitet, eller nir individantallet var mindre, formentlig var mere eller mindre eiendommelige for lokaliteten. Derpi falger fortegnelsen over arterne i samme orden og rned samme nomenklatur sorn i WINKLERS katalog, Curculionidae og Ipidae dog efter REITTERS. Vi har ogsi tatt rned de arter sorn er opfart av SPARRE SCHNEIDER, men sorn vi ikke fant, for at de sorn ikke har hans publikasjon kan fi en samlet fortegnelse over hvad der hittil er funnet i Milselven. Vi har lagt en vesentlig vekt pi den biologiske side ved funnene, altsi lokaliteter og datumer, da dette jo er det viktigste for koleopterologer sorn senere besaker den samme trakt. Hr. bergmester MUNSTER har rned vanlig beredvillighet og elskvaerdighet hjulpet oss rned bestemmelsen av en del av de vanskeligste arter. Likesi skylder vi prof. dr. OTTO SCHEERPELTZ, Wien, hr. B. S. WILLIAMS, Harpenden og byrettsdommer VICTOR HANSEN, Kjabenhavn, takk for hjelp rned henholdsvis endel Olophrum-arter, Afhefa Harwoodi og Doryfomus faeniatus. I fang (ved MAlsnes 9/7 30). Notiophilus aquaticus; Clivina fossor; Dyschirius globosus; Bembidion virens, saxatile; Patrobus septentrionis; Pterostichus diligens; Europhilus fuliginosus; Cercyon litoralis, analis; Omalium laeuiusculum, ripariurn; Micralymma marinurn; Olophrum laticolle Makl.; Lesteva longelytrata; Trogophloeus bilineatus; Oxytelus rugosus; Stenus Iuno, clavicornis, crassus v. formicetorurn, nigritulus; Lathrobium fulvipenne; Philonthus uarians, cephalotes, trossulus ; Mycetoporus splendidus ; Amischa curtipennis ; Atheta subtilis, uestita, atramentaria, ischnocera, arenicola, longicornis, aterrima, fungi; Chilophora rubicunda; Oxypoda borealis Hell. (subarctica), procerula. ~kalitzk~i, umbrata; Aleochara bilineata; Bythinus bulbifer; ~~~h6idus der: mestoides; Atomaria semitestacea: Corticaria impressa. P~ uannbredder, mest ved elven. Pelophila borealis ; Elaphrus cupreus, riparius; Lorocera pilicornis ; Clivina fossor; Dyschirius angustatus, septentrionum, globosus; Asaphidion pallipes, Bembidion velox og s. lapponicum, bipunctatum, Fellrnanni, aeruginosum, prasinum, hyperboraeorum, uirens, Grapei, rupestre, s. Siebkei, femoratum, saxatile, Schiippeli; Pterostichus adstrictus; Geodromicus plagiatus a. nigrita; Platystethus nodifrons; Bledius litoralis, pallipes, arcticus, longulus, erraticus; Stenus palposus, ruralis, boops (buphthalmus), Gerhardti, gibbicollis (polaris), bifoveolatus; Gnypeta coerulea; Brachyusa concolor; Sipalia circellaris; Atheta vaga, arctica, ripicola, graminicola; Dasyglossa prospera; Hypnoidus maritimus(?), boreaphilus, pulchellus, dermestoides; Morychus dovrensis; Coccinella 11-punctata; Aegialia sabuleti; Phytobius uelaris.

23 20 A. Strand og H. K. Hanssen I fuktig 100, szerlig ved Salix. Notiophilus aquaticus; Patrobus assimilis; Calathus melanocephalus ; Europhilus fuliginosus; Catops nigrita, alpinus; Agathidium laevigatum; Pycnoglypta lurida; Omalium excavatum; Mannerheimia arctica (ti1 fjells); Olophrum boreale, Helldni; Arpedium quadrum, brachypterum, brunnescens; Acidota quadrats; Platystethus nodifro~xs; Stenus Iuno, proditor, clauicornis, canoliculatus, fuscipes, aerhardti, carbonarius, tarsalis, palustris, flavipalpis; Lathrobium punctatum, brunnipes; Philonthus trossulus; Quedius attenuatus (bl. a. pa Kalvhau), fulvicollis; Mycetoporus Mulsanti, monticola, (flavicornis), aequalis, longicornis, splendidus ; Bryoporus rugipennis ; Bolitobius thoracicus; Tachyporus pulchellus, obscurellus; Tachinus laticollis, marginellus; Amischa curtipennis; Sipalia circellaris; Atheta vaga, Aubei, islandica, polaris, arctica, diversa, microptera, graminicola, picipeunis, fungi; Calodera aethiops; Acrostiba borealis; Oxypoda opaca, lateralis, procerula, funebris, Skalitzkyi, umbrata, haemorrhoa, annularis; Dasyglossa prospera; Hypnoidus rivularius ; Epuraea palustris ; Atomaria analis ; Lathridius uariolosus; Corticarina gibbosa, fuscula; Scaphidema metallicum; Aegialia sabuleti; Dorytomus taeniatus. Ved kjoser og sumper, i mere eller mindre vat mose og lav. Pelophila borealis ; Lorocera pilicornis ; Patrobus septentrionis, assimilis ; Pterostichus nigrita, diligens; Europhilus fuliginosus: Hydroporus striola, tristis, umbrosus, tataricus, acutangulus (pectoralis, Zaitzevi), breuis, nigrita, longicornis, melanarius, picicornis ; Agabus congener; Helophorus uiridicollis; Hydrobius fuscipes og s. arcticus; Agathidium laevigatum; Omalium rivulare: Delivhrum tectum: OloDhrum boreale. consimile: Arvedium quadrum,brachypte;uh, brunnescens; ~brea~hilus ~enhin~ianus:~te~ Iuno. clavicornis, boops (bu~hthalmus). fusci~es. Gerhardti. carbonarius. scab~iculus, tarsalis, bifoukol&tus, niveus, palugtris; ~athrobi"m punctatum; brunnipes; Philonthus nigrita, appendiculatus (?), trossulus : Quedius v. molochinus, umbrinus, limbatus, f ulvicollis, boops ; Mycetoporus Mulsanti, Inaris (norvegicus), MBrkeli, aequalis, Bergrothi HEL~~EN, splendidus; Tachyporus pulchellus, obscurellus, chrysomelinus; Tachinus proximus, pallipes, rufipes, laticollis, marginellus, corticinus (collaris); Gymnusa brevicollis, uariegata; Gnypeta coerulea; Schistoglossa viduata; Amischa curtipennis; Sipalia circellaris; Atheta luteipes, Qyllenhali, uaga, malleus, islandica, polaris, arctica, hygrobia, subtilis, hypnorum, microptera, alpestris, graminicola, subplana, picipennis, arenicola, longicornis, fungi; Astilbus canaliculatus; Calodera riparia; Hygropora cunctans; Oxypoda lateralis, procerula, funebris, Skalitzkyi; Bythinus nigrlpennis; Cryptophagus setulosus; Corticarina gibbosa; Cryptorrhynchus lapathi. Ved og pd gressmyr, hait oppe i bjerkelien. Leistus ferrugineus; Notiophilus biguttatus; Lorocera pilicornis; Patrobus assimilis; Pterostichus diligens; Calathus micropterus; Europhilus fuliginosus, gracilis; Omalium rivulare; Olophrum rotundicolle; Anthophagus omalinus; Boreaphilus Henningianus; Stenus Iuno, carbonarius, brunnipes, bifoveolatus, qeniculatus, flavipalpis; Lathrobium punctatum, terminatum, brunnipes; 0thius melanocepha~us~lapidicola; ~hilo~thus nigrita, trossulus; Quedius v. molochinus, limbatus, fuluicollis; Mycetoporus Mulsanti, monticola (flavicornis), splendidus; ~ryo~orus rugipennis; Tachinus laticollis; Gymnusa brevicollis; Myllaena dubia, intermedia, gracilicornis, minuta; Brachyusa concolor; Schistoglossa uiduata; Atheta Aubei, arctica, microptera,

24 M&lseluens Koleoptera 2 1 alpest,ris, picipennis; Calodera riparia; Ocyusa incrassata; Oxypoda procerula, tunebris, Skaljtzkyi, islandica, soror, annularis; Bythinus nigripennis, bulbifer; Cyphon puncti pennis, padi; Epuraea lapponica; Anisosticta strigata. I og ved hsil~er (utloer). Notiophilus Germinyi (hypocrita); Trachypachys Zetterstedti; Patrobus assimilis; Trichocellus cognatus; Amara brunnea, torrida; Pterostichus oblongopunctatus; Calathus melanocephalus; Cryptopleurum minutum; Pteroloma Forsstroemi; Agathidium atrum, laevigatum; Orthoperus atomus; Acrotrichis fascicularis; Scaphosoma assimile; Megarthrus nigrinus; Proteinus brachypterus; Acrulia inflata; Pycnoglypta lurida; Omalium septentrionis, caesum, excavatum; ~ylodromus concinnus, depressus; Arpediumarter. Coryphium angusticolle ; Stenus clavicornis, nanus, carbonarius ; Quedius boops ; Mycetoporus aequalis, splendidus; Tachyporus pusillus, pulchellus, obscurellus; Tachinus corticinus (collaris); Oligota pusillima; Amischa cauifrons; Sipalia circellaris; Atheta Aubei, islandica, aequata, subtilis, Harwoodi WILLIAMS, sodalis, valida, microptera, arenicola, fungi, orbata ; Ocyusa niuicola, incrassata; Hygropora cunctans; Oxypoda lateralis, procerula, Skalitzkyi, umbrata, islandica; Hypnoidus rivularius, dermestoides; Nitidula bipunctata; Epuraea lapponica; Cryptophagus lapponicus, Lysholrni, quercinus; Atomaria apicalis, analis, procerula; Lathridias uariolosus; Enicmus hirtus, rninutus. Corticaria pubescens v. piligera, umbilicata, lapponica, linearis, longicollis, elongata ; Corticarina gibbosa, fuscula ; Endomychus coccineus ; Anisosticta strigata; Aphodius piceus. I gjcerende eller rhttent gress og hsi. Calathus melanocephalus; Catops nigrita, alpinus; Sciodrepa Watsoni; Acrotrichis fascicularis; Omalium excavatum; Deliphrum tectum; Arpediumarter; Haploderus caelatus; Stenus clavicornis, canaliculatus, carbonarius, tarsalis; Mycetoporus splendidus: Tachyporr~s obscurellus, chrysomelinus, abdominalis; Tachinus pallipes, laticollis, rnarginellus, corticinus (collaris); Athsta vaga, picipes, depressicollis, excelsa, snbtilis, sodalis, euryptera, valida, microptera, graminicola, picipennis, longicornis, aterrima, orphana, fungi; Oxypoda borealis HELL., lateralis, procerula, Skalitzkyi; Aleochara moerens; Epuraea silacea, depressa, lapponica, angustula; Cryptophagus lapponicus; Lathridius variolosus; Corticaria lapponica, elongata; Corticarina gibbosa, fuscula: Aphodius piceus. Ved bjerkestubber med saft. Amara brunnea; Calathus micropterus; Cercyon impressus; Oeceoptoma thoracicum; Catops nigrita, alpinus; Agathidium atrum, laevigatum; Megartbrus sinuaticollis, nitidulus; Pycnoglypta lurida; Omalium rivulare, septentrionis ; Acidota crenata; Oxytelus laqueatus ; Stenus coarcticollis, palustris; Otbius melanocephalus, lapidicola, myrmecophilus; Philonthus marginatus, puella; Quedius fulvicollis; Mycetoporus brunneus, splendidus; Bolitobius thoraricus, lunulatus; Bryocharis cingulata; Tachinus proximus, pallipes, rufipes, laticollis: Atheta subglabra, subtilis, sodalis, diversa, euryptera, ualida, rnicroptera, graminicola, picipennis, arenicola, fungi; Astilbus canaliculatus; Acrostiba borealis; Oxypoda lateralis, Skalitzkyi, umbrata, annularis: Elater nigrinus; Sphaerites glabratus; Epuraea unicolor (obsoleta), boreella, angustula, abietina ; Librodor hortensis (Olivieri) ; Cryptophagus scanicus, Corticarina gibbosa; Aphodius piceus.