aggreésiv[ f.eks. i vegtunneler under fjorder' Aplítt (aplíttgang) = En finlcornig gang som el: sammenirel:gende

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "aggreésiv[ f.eks. i vegtunneler under fjorder' Aplítt (aplíttgang) = En finlcornig gang som el: sammenirel:gende"

Transkript

1 8e!!eg-er:gcuP jgl' INGE}iIøR.GEOLOGISKE BEGREPER SAMT EN DEL ANVE}TDTE BEGREPER FRA GBOLOGI OG ANLEGGSDRTFT. Professor R. Sel-mer-Olserr, L979. Aggressivt gignlvg n = Et gl:unnvann som ínnehol-der slike stoffer i at det kan angripe s:lkringskonstruksjoner og bygningsmessige konstruksjoner av ståi, betone etc. Hos oss er svovelholdig vann det vanligste. Inneholcler vannet også metallioner sorn f.eks' Cü, Zn, kan angrepet på stål b]i rneget sterkt. SaIt grunnvann vil virke aggreésiv[ f.eks. i vegtunneler under fjorder' Aplítt (aplíttgang) = En finlcornig gang som el: sammenirel:gende med. en vanligvi.s sur smeltemasse. Finnes i og nær utenfor den større. smelternasse. Avbygge =.fr ta ut en f jellmasse, f.eks. et malmlegemer êt fjellrom etc. uansett måten dette gjpres på" Avs]:.l1ing_ = Se bergs1"g, clagfjellssprel<ker og falskt. bergsiag. Avskall-ing kan også ha sin årsak i forvitr:'-ng og ftlo,jóring av residualspenninger eil.er store t-emperaturêndringer. Avspenning, Cest--ressing : En metode som går: ut på at en kunstig sørger for å lage sprekker i fjellet runclt et fjellrom på en slik måte at fje-l-lmassen kan få deformere seg noe uten helt å miste sin sammenheng. Det vil i praksis si at en ved boring og sprengni-ng i konturen søker å redusere tanqentía1- spenningene uten at fjellmasser faller ut. Benknj.ng = Et system av planparal-ie11e, nær f lattliggende og gjennomsettende ru bruddflater. Benkning forekommer som regel i mass j.ve eruptive bergarter. Belgafq = En natr:rlig dannet fast kornmasse med begrenset variasjon i kjemisk sammensetning dominert av etl- eller et fåtal-1 mineral.er. De forskjellige mineraler som inngår kan være fordelt jevnt eller i et gjentatt mønster.

2 2) Bergartskvalitet = De styrkeegenskaper som et representa'tivt prøvestykke av en bergarl eller bergartsmasse har. (gergartsmasser med sine tettliggende svakhetsflater kan vanligvis ikke styrkeprøves i laboratoriet slik som vanlige bergarter). Bergartsmasse = Et sterkt oppknust, svakt og dårlig sanìmenbundet Ìag i fjellmassen. Det er gjennomsatt av meget tettliggende og utpregete svakhetsflater i fl-ere retnínger (innbyrdes avstand mellom svakhetene < 5 cm). Svakhetene er oftest små gj-idespeil. Bergartsmassen er en tektonisk dannelse. Berqartsmasser er det of test r.rmulig å f å laget prøvelegemer av for styrkemå1ing -i- laboratoriet. Det svake mineral som gir berqartsmassen den svake karakter bør angis (f.eks. klorittrík bergartsmasse, grafittrik osv.). Bergartsstruktur = En bergarts Iett sy li.ge og grove mønster' Det dannes flørsi* og fremst av mineralfordeling og mineralorienterítg, lagdeling og foldníng' men også av skjærfoldning falsk skifrighet etc. Bergartstekstur = kornstørrelse En bergarts kornoppbygning, dvs. kornform' og kornarrangement. Bergslag = En avskallíng av tynne steinflak fxa frie fjelrflater i stive bergarter p.g.a. at tangentialspenningene er eller har vært større enn det bergartene kan t'åie. r stive bergarter føiges bergslag av sprakelyder. Tykkelsen på fl-akene er av midd.elet av lengde og bredde. Vanligvis har flakene en knivseggformet omkrets. I stikkog sleppefritt moderat anj-sotropt fjeii dannes de uavhengig av foliasjonen. Er bergartens mekaniske anisotropj- stor elier finnes det stikk eller slepper med ugunstig orientering i forhold tii den maksimale tangentialspenning, kan flakenes form avvj-ke vesentlig fra den klassiske "ta1l-erkenform", likeledes ved fremstikkende hjørner og hyller' Bergtrykk = Betegnelse på den spenningstilstand (totalspenning) som en fjellmasse står under. (Det samlede resultat av gravitasjonsspenninger, residualspenninger som frigjøres og tektoniske spenninger).

3 3) Bergtrykfsriss = Riss, sprekker og avskallingsflater som dannes i konturen av tunneler og fjellrom som føige av bergtrykk. De êr ti1 hjelp for vurderingen av spenningè-,/styrkeforhol-det og stabiliteten i et f jellrom. (Ordet riss nyttes ístedenfor stikk når en har med en sekundær dannelse å gjøre, dvs. noe som er en føige av våre inngrep). Av bergtrykksriss har man flere typer. Tilsvarende d.ísse fínner en også typiske detaljutforminger av konturen. a) 9\êUgfge4g-Iigg: De går tilnæçmet parallelt konturen. Det er avskallir-rgsf 1ak som íkke er helt frígjort. Rissene er åpne sentralt og kile.r ut i f lere retninger. b) Eyglygdg_flgg: De lþper nær vinkelret! ut fra en sleppe og kurver av (hvelver) tíl de LQper tangentíel-t ut mot konturen. Formen er bestemt av den lave skjærfasthet i sleppen. c) IØ1lglgrygQg_llgg. De dannes i sterkt belastede pílarer av massive l-ite auisotrope bergarter. d) BeeCIefUgÊg.-flggr. Disse dannes ved frigiøtlng av residualspenninger. Det er vanligvis flere utkilende svakt konvekse riss sont danneg innenfor hverandre, men bare det sentrale parti er falt ut (se eksfoliasjonsroser). e) glblgblilggfigg finner en i skifrer som står nær tangentielt ti1 tunnelkonluren. Skiferfl-akene knekker' ut lag for lag í en sone av begrenset bredde. (Utknekningssonen er en oppflísing og knekking og markerer en stukning av skiferen i tunnelkohturerù. f) EgElflgqEigg får en ofte i høye plane vegger. De står som regel paralieit veggen og 0,5 1r5 m inn fra denne. De kíier vanligvis ut om der íkke er svakhetsflater med meget spiss vinkel til konturen. I en flat såie kan det bli flere horísontale buklingsriss under hverandre med cm avstand.

4 4) 9)glPEgglilgg iggfårengjernemellomparallelleslepper ifal_l_ sleppene står nær vinkelrett største hovedspenning. Det er ríss nær parallelt konturen og vinkelrett sleppene. (Formen er en variant av kjøidannelsen. Den kan arbeide seg vesentlig l.engre ut fra sprengningsprofilet og minner om skvising). Blokkfall = NedfalL av stein eller bl-okk fra en sleppe og/ eller et stikjcavgrenset parti i tak ell-er vegger i et fjellrom eiler en skjæring. Blotning = FjeII som ikke er dekket av løse masser (fjell dagen). Bomfjell- = Et fjeli som ved slag med hammer eller spett avgír en lyd som forteller at det et stykke inn i fjellet er en åpen sprekk nær parallelt overfl-aten. Lyden er mer dump og tonen lavere enn der íngen sprekk finrres i samme bergart. Jo større og mer ínnspent fjellflaten (blokken) er' ' desto mind.re skil-ter tyden seg fra den en har i det sprekkefrie fjei1. Buklíng = Utbul-ing av en nydannet fri f jel]f labe p.g.a. den elastiske tilbakegang 09 dårlige innspenning. Det vil ofte onì, f jellfalten er meget stor og plan, dannes en sprekk parallelt fjellflaten 0,5 I,5 m inne i fjellet. Hyller vi1 av samrne grunn lett skjæres av. Dagen = Betegnelsen brukes for våre fjellmassers naturlige overflate, f.eks. sies: Laget går ut i dagen, den dagnære oppsprekning, avstanden til daeen osv. Dagfjell = Den del av fjellet nær overflaten som er spesielt påvirket av de ytre vírkende krefter og spenningsfallet ut mot dagen. Det har spesielle egenskaper i forhold til den underliggende f jellmasse. Dagf jellet 'Jeles i øvre, sentrale og undre sone etter graden av ytre påvirkning og spenningsavlastning. Dagfjellsleire = En leirmíneraldannelse som finnes í øvte dagfjellssone. Slike IeÍrer fínnes sjelden i områder som har vært nedj-set, men ofte i tropiske strøk. Det er feltspat-'en i bergartene som i første rekke er omdannet' í

5 s) Dagfjellssprekker : Sprekker som er utviklet i dagfjellet. De fþiger oftest en kløyv eller et system av stikk og slepper som finnes mer spredt dypere i fjellet ell-er de går nær parallelt overflaten. Dalsidesprekk = En åpen sprekk i dalsiden som står nær paratlelt denne. S1ike sprekker kan finnes opp til- 70 m inn fra dagen og har gjerne et noe mindre fall enn dalsiden. Hyppigst finnes de mindre enn 30 m inn fra dalsiden. De skyldes som regel de store anisotrope spenninger nær fjelloverflaten. at fjell- Denudasjon = Summen av de prosesser sorr fører til massiver med tiden tæres ned. hvor en egen- Di skontinu i te ts f l- ate = En grenseflate i fjellet skap ikke lenger fortsetter. Diskord.ans = En grensefl-ate hvor en struktur er skåret over og fjernet og en ny begynner ut fra grenseflaten og hvor det er en vinkel mellont de to strukturer. Det kan være en tektonisk diskord.ans, f.eks. i forbíndelse med en skyrrningr êrr sedimentær diskordans dannet ved erosjon og ny sedimentasjon eiler en eruptiv diskordans', dvs " grensen til et gjennombrytende magma. Dragningen = Utbredel-sesretning for et oppbrutt e1ler sammensatt fenomen. Det kan f.eks. være retningen for en serie bergartslinser, stikk eller strekkb::uddsoner som samlet sett har en klar utbredelsesretning. Lengdeaksen for de enkelte linser eller brudd víl ofte avvike fra retningen for fenomenets totale utbredelse eller dragning. Druserom = Et hulrom i fjellet dannelse og bare delvis er mineraler. som er oppstått under fjellets gjenfylt av kjemisk utfelte Eksfolíasjon = En prosess under hvilken fjellet nærmest overflaten har sprukket opp nær paralieit denne. Fenomenet kan skyldes ftere forhold som f.eks. temperaturvekslinger, frígjøring av residualspenning, kjemisk forvitring eller topografiskbetingede anisotrope spenninger. Fenomenet avtar innover fra fjelloverflaten.

6 6) Eksfoliasjonsrose = Et avg'renset intenst avskallingsområde med konkav form. Fenomenet ses ofte i dalsider hvor ett el1er flere innenfor hverandre liggende flak av fjellet er skaliet av og evt. delvis falt ut. Den relatívt grunne gropformen kan være fra 5 ti1 flere 100 m i diameter og uten skarpe grenser. Flakenes tykkelse er som regel vesentlig under 3/4 m. Fenomenet er vanligvis en fþige av residualspenninger som er blitt frigjort- under den naturlige denudasjon. Endevegg = Den endelige, vanli-gvis vertikale veggflate som en sprenger seg frem mot i et fjellrom. Den står vanligvis vinkelrett fjellrommets lengdeakse og representerer kortveggen i rommet. Enkeltlekkasje = En vannlekkasje fra et punkt (en kanal-) i en fjellflate. Det skílies mellom fuktende lekkasje, drlzppende lekkasje, sildrend.e lek-kasje og større lekkasjer sont kan måies i l/min. Eruptivbreksje = En grovt oppknust sone hvor bruddstykkene er sementert av en eruptív masse. FatI = Den minste vinkel me1lom en fol-iasjonsflate eller 1agflate og horisontalplanet. Fallet står vinkelrett strøket og må angis både med grader og retning " Fallbegrepet brukes også for andre strukturelementer, men det må da angís hvilket fenomen fallet gjelder for. [aisk skifrighet = En s- akt e]-1er sterkt utviklet skifrl-ghet som danner en vinkel med den primære lagdeling el1er en tidligere utvikl-et skifríghet. Falskt bergslag = Bergslag som er begrenset til den sone av fjell rundt en tunnel som er vesentlig svekket ved sprengning, dvs. til det fjell som under sprengningen har fått utkj-lende sprengningsriss nær parallelt konturen. Fjellkvalitet = De styrkeegenskapene som en fjell-rnasse har med all-e sine bergarter og oppsprekningsforner. Fjellmasse = Den faste masse i jordskorpen bestående av bergarter og bergartsmasser med tíihørende svakhetsflater i form av stikk, slepper, skyvesoner, knusningssoner etc.

7 7) Fjelloverdekning = Den vertikale avstand fra fjell-overflaten ned til det punkt i fjellet som en betrakter. Fjellstruktur = En samlende betegnelse for det grove som aiie forekommende anisotrope elementer gir fje1let. (Bergartsfordeling, bergartsstruktur, folde- og bruddtektoníkk og oppsprekning). Fjærspalter (Fiederspalten) = Et system av svakt S-formed.e sprekkefyllinger som står som spílçne i en halvlukket persienne, dannet som strekkbruadsqrltker under en skjærbevegelse. Tykkelsen av den enkelte fylling kan være fra noen mm til et par m, bredden og lengden fra noen dm ti1 over 1.km. ofte skjæres fjærsprekkene av skjærsprekker og en får da en overgang tíi knusningssoner i fjellet. F1a-nke = Sidebegrensningen tor et fenomen. F.eks. er flankene av en leirsone det fjell som støter opp til leirsonen. Fleksur = En forkastning uten gjennomgående brudd (oftest i ' skifer). Bevegelsen har foregått på tvers av planstrukturen og denne er blitt formet som et avrundet trj-nn. Innen det deformerte parti har det foregått skjærbevegelse etter mange flater i foliasjonen samtidig som også små strekkbrudd ofte er dannet. Det kan være leirdannelser på disse bruddflater. Foliasjon = En paralle1l-struktur i en bergart dannet ved regional metamorf ose, dvs. ved høye trykk- og temperaturf orhol-<1. Den er fremkommet ved en para1lelloríentering av bladíge og/eller stenglige mineraler. De orienterte mineral-er kan forekomme lagvis eller mer spredt etter paralle1le fl-ater og/el-j-er parallelie linjer. Forekomst = FeIl-esbegrep for fínnested og materiale. Det kan menes stedet som en nærmere angítt bergart, mineralansamling eller et geologisk fenomen forekommer i fjellmassen og det kan menes den materialtype som fínnes på et angitt sted. Forkastning = En mi-dde1s ti1 steil brudclflate i jordskorpen hvor det har foregått en større eiler mindre bevegelse av et fjellparti i forhold tíi et annet. Man taler om store og små forkastninger avhengig av bevegelsens større1se.

8 8).Brud.dflaten eil-er bruddsonen kan være godt, dår1ig ef ler ikke sementert. Den knuste sone kan også inneholde utfelt Ieirmateriale. Tykkelsen av bruddsonen kan være fra få mm til over 100 m. Forskjæring = Den fjell- evt. jordskjæríng som må lages før en kan få påhugg for (dvs. begynt på) en tunnel. Fragmenteríng = Oppbrytningsgraden av en fast masse. Ordet brukes vanligvis for grovhetsgraden av en sprengt eller knust fjellmasse. Fremdrift = Lengde fullboret e1ier sprengt tunnel pr. tídsenhet (vanligvis: m Pr. uke). Frostsprenqning = Den sprengvírkning som inntreffer når fritt porevann elter sprekkevann i vannmettede porer el-ler sprekker fryser uten å kunne unnvíke. ca. L2 l4pa kan utvíkles pr. grad C underkjøiíng. (For Øvrig kan også íslinsedannelser skje i ]eírsoner i fjellet likesom i fínkornige løsmasser i dagen). FuII kontur:avslcatling = En avskalling som skjer både i vegger' så]e og heng. Dette kan inntreffe i líte anisotrope bergarter ved og tilnærmet isotropt bergtrykk. Gjennomsettende = Skjærer gjennom. Ordet brukes for ganger og linseformede bergartskropper som skjærer de omliggende bergarters foliasjon eiler lagdeling. Det brukes også for slepper og knusningssoner, men her legges mindre vekt på skjæringsvinkelen med foliasjon eller lagdelirrg og mer på bruddflatens utbredefse i fjellmassen. Ikke gjennomsettende betyr derfor al bruddflaten trar liten lengde og bredde uansett om den følger foliasjonen eller ei. Den kiler ut. Gjennomsettende eruptívgang (dike) = En eruptiv smeltemasse som har trengt seg frem etter en sprekk i en stiv fje]lmasse og størknet. Den skjærer foliasjon eller lagdeling. Ofte har den en finkorníg rand mot sidefjellet og et eget En sekundært dannet leirsone langs én eller begge grenseftater forekommer ofte ved basiske eruptivganger (diabasganger) í sure bergarter.

9 e) Gjennomslag' = Den siste sprengnj-ng el1er salve som åpner en tunnelforbindelse når tunnelen er drevet i to retninger mot hverandre fra to forskjellige påhugg (utgangspunkter) Glasspenninger : Se residualspenningter. Glidespeil = En bruddflate (forkastníng) som har utviklet en lineasjon p.g.a. skjærbevegelser. Det er ofte dannet et fast og meget finkornig mineralbelegg på glideflaten. Flaten føies glatt i det minste i én retning (bevegelsesretningen). Selve glidespeilet har ofte bare svak semenlering. Gravitasjonsspenninger. = Se hvílespenninger. Grunnvann = Det vann i porer og sprekker under fjelloverflaten vanntrykk mot lavere nivåer. som bygger opp et Økende Grunnvannsspeil-, grunnvannsnívå = Det Øvre nivå hvortil alle kommuniserende porer, sprekker og kanaler i fjellet er helt fy1t. med vann og hvorfra et positivt porevannstrykk vil bygges opp (dvs. øvre g'rense for grllnnvannel). Gå på stj-gning : Dvs. drive en tunnel oppover mot et hþyere nívå i f jellet (maks. stigning ca. 1: 6 ). Gå på synk = Dvs. drive en tunnel nedover mot et lavere nívå i fjellet (maks. stupning ca. I:6). Heng : Det som ligger over det som det refereres til. I gruvedrift brukes ordet relativt til malmen. I anleggsdrift brukes det oftest relatívt tít fjellrommet (dvs. hengen = taket), men også til IeÍrsoner og annet. F.eks. er hengfjel1et. til en leirsone det samme som fjellet som ligger over leirsonen. Hvilespenn:þgeq = De spenni-nger som alene skyldes lasten av de overliggende fjellmasser og bergartens tverrdeformasjon. (Også betegnet gravitasjonsspenninger). HydraulÍsk gradient (i) = Forhotdet mellom vanntrykksforskjellen (dh) i to punkter i vannets strømningsretning og avstanden (dl) mell-om punktene J. = dh 'dl

10 r0) Hydrauliak splitëlng = En splittíng av en jord- e]ier fjetlmasse p.g.a. porevannstrykket. f fjellet skjer splittingen fortrinnsvis etter svakhetsflater som en utvidel-se av stikk og slepper p.g.a. at et vanntrykk i fjellet gír negative effektívspennínger. Det er vanfigvis betinget av en rikelig vanntilgang. Splittingsflaten forplanter seg mot fjelloverflaten slik at drenering oppstår. Spaltens åpenhet bl-ir derpå en funksjon av vanntilgang og dreneríng. Den deformasjon som har inntrådt kan delvj-s gå tilbake når vanntilførselen opph/rer.,, Ilydrolysering = En type nedbrytning (forvitring) som skjer ved at mineraler tar opp vann og evt. avgir stoffer under endring av sin krystallstruktur. Andre former for nedbrytning er oppl/sning, utlutning og oksydasjon. Hydrotermalgang = En gang eller sprekkefyllj.ng vanli-gvis bestående av ett mineral, f.eks. kvarts, kalkspat elter et leirmj-neral-, dannet ved at varmt vann under sin. sírkulasjon har felt ut mineraler fra stoffer det har holdt. i Prosessen er avhengi-g av temperatur, trykk 09 kjemisk miljø. Inkompetent bergart = En bergart som har flytt eller blitt plastj-sk deformert under de påkjenning'er den har vært utsatt for i jordskorpen. Inndrift = Den prosent av tunnel som brytes IØs den oppborede salvelengde i en under en sprengning. ) Ljome = DeLte er en betegnelse på en meget dyp og smal kløft í fjellet. Den har gjerne para1lelie sideflater, er få meter bred og ofte flere títaii meter dyp. Den er vanligvís dannet ved av hydrotermalganger av kalkspat, men kan også dannes ved utvasking av eruptivganger, leirsoner o.1. Også nær h/ye steile fjellvegger kan en få meget dype ljomer p.g.a. deformasjoner av en fjellplate ut mot dal-sj-den (toppling). Karst : Hulrom og åpne av det Oppl/sningen skjer sprekkesystemene. kanaler i kalkstein eller marmor dannet grunnvann ved av kalkspaten. fortrinnsvis langs kanaler i primær-

11 11) Karstkanaler = Âpne kanaler som vanligvis f.øiger oppsprekníngen i kalkstein og marmor. De finnes også i kalkspatslepper. De dannes av det strømmende grunnvann ved av CaCOr. Kjemisk utblomstring = Utfelling av míneraler på fjelloverflaten p.g.a. grunnvann som damper âvr varmes opp (kalkspatutfelling) eiler får tilførsel av oksygen (f.eks. rustutfelling). Vanligst er forbindelser av Fe, M9,.A1, Ca med S, O, C og OH.,' KjØldannelse = En sorn ved høyl bergtrykk dannes i taket langsetter tunnefer som er lagt nær vi-nkelret-.t største hovedspenning. Spenningsanisotropien in-situ må l-íkeledes være meget inøy. Kjøldannelsen vil- oppstå i den del av hengen som tangeres av største hovedspenning. GrØftens flat.er danner skjærbrud-dflatene for den t'otale avskallingsprosess. f bunnen av får en ofte en finknusing av fjellet.. K1Øyv = Mer e1ler mindre synlig svak retníng (flate) i en bergart spesj-elt svak for strekkpåkjenninger. Dvs. er evnen hos en bergart til å kunne deles opp langs parallelle fl-ater. Fenomenet er en fqige av stress under bergartens forhístorie nede i jordskorpen. f.øiger oftest planstrukturen eller en falsk skifrighet der dette er utvikl-et. Det kan imidlertid også finnes en kløyv som ikke fþlger synlige strukturer i bergarten. Flere forskjellig utviklede kiøyvretnínger i en og sarìr.me bergart f orekommer of te, likeledes bergarter uten klare kl/yvretninger. Knusningssone = En mer enn ca. 10 cm tykk bruddsone dannet ved skjærbevegelser uansett bevegelsenes størrel-se og årsak. Sonene er sont regel gjennomsettende, dvs. de skjærer foliasjonen og kan føl-ges langt. De er oftest plane eller tilnærmet plane sett over roen 10.OO0 flate. Sonene ^2 har et noe mindre oppknust sidefjell som en overgang til íntakt fjeil. Det finnes en serie typer med overgangsformer. De vanligste mektígheter er 0rI 10 m. a) gfqyffegletlg5le_e!gg!!lgg.sggcr har i hele sin bredde et "blokkig" materiale, grovest Í grensesonene. Enkeltblokkene

12 12) er atskil-t av stikk med glidespeil og/eller leirbelegg og har vanligvis en romboedrisk (meget spissvinklet og grovt flisiq) form. b) c) d) e) Eflffggpgllg5lg_El,lglilgssone5 har en sentral sone med 'þrusij'materiale. De har som regel lite leirslepper, men utallige små g1ídespeíi, ofte med meget tynne og glatte belegg. Sidefjellet er grovt oppknust som en overgang tit intakt fjellmasse. lgffffbg_blgglllgggglge har en sentral leirrik sone í tiltegg til mer spredte leirslepper i det grovt oppknuste overgangsparti tí1 sídefjellet. ì.'\,i, Elqfëfg_leilçlE_blUglllgssong har en markert lelrrlk sone som på liggsiden har en skarp grense mot Íntakt fjell, mens hengsj-den har en bred sone med parallelle ofte nær horisontale stikk som d-anner en midlere vinkel til leirsonen. Stikkene har gjer:ne en avstand på 5-50 cm og skjærer ofte foliasjonen. Enkelte ganger er de glatte og plane og mange titall m ut fra sonen. (Denne type finner en hyppígst i unge forkastninger), SqUpig\gg_tslgg,lllgssoner har som regel fl-ere sentrale leirrike soner med et mellomliggende ofte sterkt oppsprukket og leirslepperikt fje1l. To eller flere nærlíggende leirrike knusni-ngssoner Eegnes som en kompleks sone når avstanden mel-iom de sentrale oppknuste partier er míndre enn ca. 1r5 ganger spennvidden i tunnelen, idet de da stabilj-tetsmessig vanligvis seg som én sone. I de komplekse soner kan også sonetypene a) og b) inngå f) TgillIgfuglg-Elgglilggggler har en knekket bruddflate. De finnes ofte i skifrer. Bruddfl-atens dragning danner en meget spiss vínke1 med skifrigheten. På partíer hr or de går paralleit skifrighetsflaten, er de gjerne smale og kan til dels være som leirsleppêr, men på partier der de knekker av og krysser skifrigheten, er de brede knusningssoner. Det vekslende på tvers og parallelt skifrigheten gír trj-nnformen.

13 13) s) h) i) av sonen avviker m.a.o. fra dragníngen. Leirinnholdet varíerer. Tynne leirbelegg på skifrighetsflatene på sidene av de smale partíer av sonen er ikke uvanlig. ElCEggffgfgeqg-ElgqÊftgqgglgE fínnes ofte der bruddflaten danner en middets tii rett vinkel til skifrigheten. De kan være enkte eller komplekse, dvs. de kan ha én, to el1er flere nær parallelle glideflater. SkÍferen har i disse t,ítfeller slept med Í bevegelsen slik al skifer'en bøyer av og går med spj-ss vinkel inn mot glideflatene oftest fra begge sider. En får derved f leksurl-ignende (S-formede) " f older" som er g jennomskåret av leirslepper. At disse bruddsoner må betegnes som knusningssoner og íkke som slepper, skyldes at det vanligvis er dannet mange glideftater med leirbelegg etter skifrigheten både på sidene og mellom de synlige glideflater. ggdege{e-gllglede-gqlel er vanligvis små grov- eller finfragmenterte knusningssoner hvor sidefjellet er blitt lutet ut slik at det er blitt meget permeabelt. Det er gjerne et mineral som er blitt helt e1ler delvis fjernet i en viss bredde ut fra knusningssonen. ltfineralet kan f.eks. være kvarts, feltspat el-ler et karbonatmineral al-t etter det sirkulerende vanns kjemí og temperatur. Slike soner er sjeldne her i landet. gudelle I e - ree IY s! c I l'- g e r!e - e glc I I e r - s cne!!e!!e - s9! e E e) og er har engang vært knusningssoner av type a) til fortsatt skyvesoner el]er forkastningssoner rent geologísk sett. Til dels har de også fortsatt enkelte glidespeil og slepper og ulgiþr er svakhetssone. De nydannede mineraler er oftest kvarts, feltspat' epidot' kalkspat, sideritt og/eller kloritt- De har íç)rl til at IØsmassen i bruddsonen er blitt en fast masse. Slike soner finnes ofte i grunnfjellet. De har her gjerne en sterk rød' og/eller farge. (De fleste av våre mylonittsoner og kvartsbreksjer er ikke }enger svakhetssoner).

14 L4) j) gqqellc{e-ielfffee-gglef er karakterisert ved at feltspaten i knusningssonen og dens sidebergart Í et uregelmessig mektig parti er omdannet til leire (hos oss oftest til montmorillonitt). Selve bruddsonen kan være en strekkbruddsone el1er sleppe, men er oftest en knusníngssone. Sett í forhold ti1 hydrot-ermalt utfelt leire og tíl det omdannede finknuste materiale i en leirrík knusningssones sentrale partí,êt sl-ike omdannede bergartspartíer særdeles tette og sterkt konsolíderte. Slike masser synes å fra bevart den tekstur og mineralbínding som bergarten tidligere hadde. Svelleleirer av denne type er ofte meget aktive og særdeles lite permeable. Ofte vírker massen Lørr, fast og stabíl urnder anleggstiden, idet avdampningen ofte er slørte enn porevannstilførselen, men sonen sveller sterkt om enn noe langsomt når vann kommer til, f.eks. når tunnelen tas i bruk som vanntunnel. Ko npetent bergart = En bergart som har vært stiv nok til å. motstå plastiske deformasjoner eller flytning under den fol-dning el-l-er den regionale metamorfose som fjej-ipartíet har vært utsatt for. Bare bruddeformasjoner kan forekomme i de kompetente bergartslag. ' Konkorclans = En grense mellom to vesensforskjellige bergarter eller bergartsserier hvor strukturene i de to bergartsserier føiget paralle1t hinannen. Kontaktmetamorfose = En metamorfose hvor temperaturstigning har vært den vesentligste årsak tíi omvandlingen, f.eks. Slik som vi har det nær grensesonen av et magma Som er trengt opp i jordskorpen. Konturen = Fjelloverflaten i et tverrsnitt av et fjellrom (snitt vinkelrett driftsretningen). ordet nyttes tí1 dels også generelt som en betegnelse for de fri fjellflater i et fjellrom. Kryp = En langsom ikke-elastisk deformasjon p.g.a. en spenningstilstand. Det skjer uten at bergartens sammenheng brytes. Det ínntreffer bi.a. i en tunnelkontur som står under høye tangentialspenninger og fþrer ti1 en langsom spenníngsavlastning med deformasjon Ínn i fjellrommet.

15 Is) Krystallisasjonssprengníng = En sprengvírkning som inntreffer i visse bergarter ved nydannelse av mineraler. F.eks. skjer det i alunskífer når svovelforbindelser brytes ned og svovelet inngår nye forbindelser med Ca' A1' K etc. ved tj-lgang på luft og vann. Laqdelinq = Et sedíments lagvise oppbygning. Lagergang (sill) = Bn eruptlv gmeltemasse som har trengt segt Ínn mell-om lagene i en lagdelt bergart, evt. etter f ol-iasjonen i skifrer etc. Leirmineral = Omdannede mineral som har tatt opp vann. Det kan også være utfelt k jemísk. Vanli-gvi.s er det et krystallint vannholdig silíkat av sjiktgittertypen med. en fultkomnen spalteretning likesom. glimmer. Våre kvartære avsetninger fører vanligvis i1\1tt/hyd'roglinrmer og kloritt med kornstørrelsen < 2 um. Våre leirmineraler i fjellet har oftest større kornstørrefse. De vanligste. leirmineraler í vårt fjell er kloritt' montmoríllonítt' kaolinitt og illitt/hydroglimmer. Leirmineralene kan være dannet ved hydrolysering av feltspatn glímmer og hornblende. Leirsone = Et fellesbegrep for alle typer av soner mektigere enn 10 cm i fjellmassen som inneholder leirmineraler. LeÍrsl-eppe = En sleppe som har et lag av lej-rmíneraler på bruddflaten (maks. 10 cm tykt). Leirsoneras = En utrasning av den leirfcþrende masse i en leirsone (knusningssone, strekkbrud.dsone) i fjeiiet. Raset l<an evt. forplante seg opp í dagen (piping). Lekkasjevann = Vann som kommer fra omliggende fjeli i motsetning til vann som på annen måte inn i en tunnel. LÍgg = Det fjell som ligger under den forekomst som det refereres til' f.eks. Iiggfjellet til malmen, liggfjellet t.i1 leirsonen osv. Lineament (fjetlets linjemønster) = Det nønster av tíinærmet rettlinjete topografiske former som er fremkommet som et

16 16) resultat av områdets geologi. MØnsteret er fþrsl og fremst en føige av bruddlínjer (slepper, knusningssoner og forkastninger), rnen bergartsgrenser og andre forhold som gir nær rettlinjet.e topografiske former i overflaten inngår. MØnsteret fremstilles kartmessi-g uten nærmere differensierj-ng av linjenes type og karakter. Et kartbilde som begrenser seg til de li-njer som må ventes å gi stabilitetsmessig innflytelse på et evt. fjellanlegg slik som slepper, knusningssoner og andre leirsoner, betegnes hos oss for et knus!]!ggggllgegf!. Lineasjon = En paraileli-striping skifrighetsflate. som ses i en bergarts Linj,estruktur, strekningsstruktur = En fo1íasjon hvor míneralordningen av glimmer og hornblende finnes etter parallel-le linjer i bergarten. Både plan- og linjestruktur kan forekomme i safltme bergart. Lugeon = Referanseenhet som nyttes ved vanntapsmåringer i borhuli. Den angis Í liter pr. min. pr. meter borhulr ved et overtrykk på 1 Mpa (Io xp/cm2). Mektighet = Ordet brukes for sone êd gang e.1., dvs. hovedbegrensnings f later. tykkelsen av et bergartsl.g, en avstanden mellom fenomenets to Metamorfose = Resultatet av termo-dynamiske prosesser inne i jordskorpen som har ført. til en endring av en bergarts struktur, tekstur og/eiler mineral-sammensetning ved rekrystal-l-isasjon med eller uten tilførsel- av nytt materíale. Mineral = Et naturrig dannet fast stoff med. bestemt kjemisk saflrmensetning og ubrutt molekylstruktur. Mylonitt = En knust og deretter meget godt sementert og fast bergart. f lite mektige soner kan mylonj-tter være finsynlige knuste og flintaktige med lite av rekrystallíserte mineraler. Omvandl-ing ell-er omdanninq = En prosess som en bergart el_ier et minerar har gjennomgått og som har førl tir en endring av

17 L7) ' det opprinnelige mineral e1ler den opprínnelige bergart (metamorfose, hydrolysering, forvitring etc. ). Oppsprekningstetth_eten : Middelavstand mellom stikk og slepper. Det angis for hvert av de involverte sprekkesystemer i sprekkemønsteret (f.eks. 20/60/100 cm) " Den angir størrelsen på middelblokken som er begrenset av stíkk og siepper og evt. svakhetssoner. Overdekningen = De IØsmasser og fjellmasser som befinner seg vertikalt over det punkt en betrakter i fjellmassen. Overflatesprekker = Se eksfoliasjon. Overlagre = Ligger oppå el1er over, brukes også rent stratigrafj-sk. Overmasse = Den fjellmasse som er falt ut eiler rensket krort, utover det oppborede profil. (Noen tar imidlertid med í begrepet ail masse utover det teoretiske profil for sprengningert. Pal] = Et sprengningssted. hvor en har frie fjellflater í to eller flere retnínger, vanlígvis oppad og ti1 én sj-de. Á, palle er å sprenge ut fjellmassen benk for benk (pall for pall) nedover. Vanligvis gjøres del ved standere, dvs. boring nær vertikalt Í pallen. Pegmatítt (pegmatittgang) = En meget grovkrystallin utfelling av mineraler i en sprekk eller et hulrom. Den er vanligvis knyttet ti1 en støxre smeltemasse' oftest granitt' og ínneholder smeltemassens mineraler, spesj-e1t de sureste deler av denne, samt mer sjeldne mineraler (turmalin, beryl etc. ). Planstruktur = En foliasjon med mineralordning i para1lelle flater i bergarten. Porevann = En betegnelse for det vann som finnes i en ]Øsmasses porer. Betegnelsen brukes også spesielt for vannet i en bergarts porer. Porevann + sprekkevann = fjellets grunnvann. Primæroppsprekning = En oppsprekning av fjellet oppstått ved ' índre geotogiske eller tektoniske prosesser. De er dannet før fjellpartiet ved nedtæringen (denudasjonen) kom í e1ier nær overflaten og oppsprekníngsgrad.

18 18) Påhugg =- Det sted i fjelloverflaten hvor en tunnel begynner. Â få påhugg vil si å få påbegynt en tunnel í en forskjæring e1ler steil fjellvegg. þgíonal metamorfose = En metamorfose hvor både trykk, temperatur og evt. stofftílførsel har omdannet bergartene over et meget stort område. Omdannelsesgraden klassifiseres etter de typiske mineraldannelser (facies) som er oppstått. Denne er bestemt av trykk, temperatur og kjemisk sammensetning (tidligere mineralsammensetning)., Relaksasjon = En spenningsavlastning ved konstant deformasjon. Remanente spenninger = Se resídualspenninger. Rensk = Den arbeidsprosess som omfatter nedbrekkíng av steín fra en fjellflate. Vanligvis skjer dette med renskespett' men renskemaskiner av forskjellig type er også í bruk. Ved kilerensk frigjþres blokken ved ståtkiler som drives inn i sprekker. a) $lgfffglgb er den rensk som er for å komme i gang med- en ny salve. b) Arbeidsrenqb for å holde er den rensk som til enhver tid er nødvendig tunneldriften i gang på en forsvarlig måte. c) Ehglfqqe4q! er rensk som er utover det som kontraktsmessig er forutsatt dekket av- entreprenøren e]ler utover det som er vanlig å utføre av uten tillegg og som dei av den arbeidsprosess. d) Sluttrensk er rensk som utføres etter at hele fjellslørre deler av dette er ferdig sprengt. anlegget eller Resídualspenninger = Spenninger som står igjen i bergartene fra deres dannelse í jordskorpen. De kan ofte delvis frigjøres i av en viss tid etter at de ytre spenninger reduseres. (Oe betegnes også remanente spenninger og glassspenninger). Riss = Utkilende kunstíg dannede sprekker i frisprengte fje1lflater. De kan skyldes selve sprengningen og/eller høye tangentiatspenninger som er fremkommet p.g.a. avbyggíngen.

19 le) Rívningsbreksje : En grovt oppknust sone hvor bruddstykkene senere er sementert til en fast masse ved kjemisk utfelte nríneraler. Breksjen gís navn etter det sementerende mineral, f.eks. kvartsbreksje, kalkspatbreksje osv. R.Q.D. (Rock Quality Designation) = Et mål for sprekketetthet målt på borkjerner. Det forteller hvor mange prosent all-e biter av kjernen større enn 10 cm utgjør av hele kjernen. Det angis vanligvis pr. kjerne i borloggen. (Leirsoner og knusningssoner må angis i tillegg) ' R.Q.D Kvalitet Meget dår1íg DårIig Brukbart Godt I4eqet qodt RØys = Den løse steinmasse der den lígger i en tunnel etter en ferriigsprengt sa1ve. Råtagang = En sterkt kjemisk forvitret oftest forholdsvis smal sone av det øvre dagfjell som ofte går dypt ned i den sentrale d.agf jellssone. Deq f.çiger vanligvis bestemte, ofte glimmer- og hornblenderike bergartslag, men kan også fþige slepper og knusningssoner. Den er som dagfjeflet et resultat av de ytre virkende krefter og er karakterisert ved sterkt svekket kornbinding og rustutfelling. Salve = Den avgrensede faste fjellmasse som bores og sprenges som samlet masse. Dertí1 betegnes også ofte både den løse masse etter sprengning og hele arbeidsprosessen med boring' sprengning og utlasting for salven Sammenbrudd (sammenrasíng) = En stor utrasing av hengen som mer eller mindre fyller et fjellrom. Det kan om spennvídden i rommet er tilstrekkelig stor i forhold til fjelioverdekningen og kvaliteten av fjellet, 9â helt opp i dagen (innsynkningsras). Ellers vil det få sin begrensning etter et eller annet spíssbueprofil. lt{eget høye og meget

20 20) lave horisontalspenninger samt glatte plane slepper med ugunstig forløp begunsti-ger et sammenbrudd. Sedimentær breksje = En sementert sedimentær blokkmasse, f.eks. en sementert urmasse. Sídebergart = Den e11er de bergarter som st/ter opp til det fenomen som det tales om. Sidedekningen = De masser som befinner seg ut til det fjellrom en betrakter. siden for SÍdeheng = Den de1 av taket (hengen) Som "ligger" nærmest langveggene i en tunnel eller et fjellrom. j- høyre og venstre sídeheng (sett i driftsretningen) og mídthengêri, uten nærmere definerte grenser. Hengen deles Si-ltsone = En sone som Ínneholder et IØst sandig/slilíg materiale fritt for leirmíneraler. Fyllingsmaterialet får ikke plastiske egenskaper ved vanntilsetning t.i1 fraksjonen mj-ndre enn 20 Um. Ofte er det et materiale som er vasket fra overflaten og ned. i en sprekk i fjellet. Sjakt = En tunnel- som går med en større vinkel til horisontalplanet enn en kan arbeide med vanlig hjulgående utstyr (dvs. brattere enn ca. 1:6). Skífrighet = En utpreget planstruktur som gir bergarten mulighet tí1 å spalte opp í tynne flak (maks. flak-tykkelse ca. 10 cm). Skråme = Lage en liten grop í fjelloverflaten med boret for få anlegg for boring av et hull-. En skråmer vanligvis med det samme bor som hullet bores med. Skyvedekke = Et flak av jordskorpen som har beveget seg etter et skyveplan frem over en annen del av jordskorpen. Skyveplan : En middel-s ti1 flattlíggende glideflate etter hvilken en fjel-lmasse har beveget seg frem og over en annen. Skyveplan finnes i alle slørre foldesoner i jordskorpen. Sleppe = En klart synlig og gjennomsettende lite eller ikke sementert prekvartær bruddflate i fjellmassen vanligvis med et mineralbelegg eller en tynn mineralfylting. Den a o pa

21 2L) har et godt sidefjell og en Íkke mer enn ca. 10 cm tykk fylling av et ]Øst vannbundet materiale. Bruddflatene er oftest plane og glatte etter glidebevegelser, men kan Í enkelte eruptive bergarter ofte Være noe ru og ujevne uten tegn etter nevneverdige bevegelser. sleppene gis vanlíg- Vis navn etter mineralbeleggets art, evt. med beskríveise av deres ruhet, planhet, tykkelse etc. (f.eks. en plan og glatt klorittslepper fì 3 cm tykk leirslepper Ir vannførende kalkspatsleppe osv. )., Stgppgntgterj-a1e = Det omdannede eiier nydannede materiale Í en sleppes bruddflate. Sleppesone = En lokal samling av forholdsvis tettliggende og nær paralleile slepper i fjellmassen- SmektitL = En fell-esbetegnelse f.or alle leirmineral-er som har klare svelleegenskaper ved vannopptak og trykkavlastning' Sonemateriale = Det knuste og omdannede materiale i en svakhetssone. Spenningsvoll = De høye tangentialspennínger dannet på bekostni-ng av radialspenninger nær konturen i et tunnel- profil. sprakefjell_ = Fjelt sonr gír fra seg sprakende lyder p.g.a. spenningsutløsning. oftest er det et vanlig bergtrykksfenomen, dvs. lydene danneg ved de SaÍìme deformasjoner som gir bergslag uten at avskallinger nødvendigvís Ínntreffer. I enkelte til-feller skyldes lydene setnínger í overliggende fjellmasser. Sprekk = Et åpent usementert brudd í fjellmassen med luft, frítt vann eil-er ís mel1om bruddflatene (uansett størrelse' årsak og alder). Spalten kan imidlertid også inneholde IØse masser som rust eller innvasket materiale. Ordet sprekk brukes også Í ordsammensetninger som en fellesbetegnelse for alie typer sprekker, riss, stikk, slepper og knusningssoner, og d.a uavhengig av sementeritg, fyllingsmasser og åpenhet.

22 22) Sprqkkekarakter = Begrepet omfatter graden av planhet, glatthet eller ruhet samt mineralfyllingens tykkelse og art. Den angís som en verbal beskrivelse. (I4en kan Í visse til fel1er angis som en skjærfasthet ved kohesjon, effektivspenning og friksjon med tilleggsinformasjon om planhet). Sprekkekonduktivitet tlj) = Et uttrykk for en sprekks evne tít å lede vann, dvs. forholdet mellom gjennomstrømmet vannmengde pr. tidsenhet (q) og produktet av den hyclraulíske gradíent og tverrsnittsarealet av strømningskanalen (A). k' =,q faa SprekkemØnster = Det tredimensjonale mønster som dannes av fjellets sprekkesystemer. SprekkemØnsteret' i1 meget ofte være nær rettvinkl-et (kubisk til plateformet) el1er mer spissvinklet (rombisk), men kan være mer komplekst el1er helt uregelmessíg. Det forel<ommer imidlertid ofte enkelte villsprekker eller ví1istíkk i de forhol-dsvis regelmessige mønstre. Sprekkesystem = Al-Ie de nær parallelle stíkk og/eller slepper som finnes i et område. Det finnes oftest flere sprekkesystemer Í ett og samme område. De danner til sammen stedets sprekkemønster. Sprekketall = Antall kjernebrudd etter stikk og slepper angitt pr. meter borkjerne. Det forutsettes at partíer med kjernetapr knusningssoner og leirsoner av enhver art angis separat Í borloggen. Sprekketetthet : Et ikke nærmere definert begrep for hvor tett stíkk, slepper og evt. dagfjellssprekker ligger i en fjellmasse Sprekkevann = Det vann som finnes i dagfjellet.s sprekker og í de mange dyperelíggende kanaler som f61ger stikk, slepper, knusningssoner og/eller karstkanafer. Det er vanligvís en langt mer mobil del av grunnvannet enn bergartenes porevann. Det er sprekkevannet som bestemmer grunnvannsspeilets nívå. Sprengningsriss = Utkilende riss som dannes i konturen p.g.a. sprengningen. De er bestemt av en serie faktorer' bi.a. borhull-enes orienterítg, utkastretningen for salven,

23 23) bergartens styrkeanisotropi og denne anisotropis orienteríng, samt- av de spenningene som står i fjellet. I en tunnel kan en ofte peke ut tlzpiske sprengningsriss og skille dem fra den primære naturgitte oposprekning. Noe vanskeligere kan det være å skille dem fra spenningsriss da også sprengningsrissene kan være avhengige av spenningene. En kan skill.e mellom hovedtyper av sprengningsriss: a) SelfeEe-ggly9Þ99!eU!e-figgr. Dísse finnes rundt hele konturen og danner en spiss vinkel med denne. Alle peker frem mot senter av stuffen, Dê er strekkbrudd som skyldes at salven dríves utover tunnelen. De kiler vanligvis ut 0r1 0r5 m fra konturen. b) EefpfpCþ99!9[!9_ligg: Disse parallelt med og radielt ut fra borpípene í kransen (konturhullene). De kiler også fort ut, men er meget avhengiee av konturladningens størrelse. Deres retning innover i fjellet er avhengig av bergartens styrkeanísotropi og fjellets ín-situ-spennínger. De er ofte bestemmende for detaljformene i konturen og fortel-ler om konturhullene har vært overladet el1er eí. c ) 9ppspreE!ipsEÞeqleu!e-r1gsr. Disse lqper fra borpipene og inn mot stikk og slepper som har ugunstig retning. De gir ofte meget overmasser og ujevnt tunnelprofil. Stabilitet = Den likevektstilstand som en masse befinner seg i. Stabilt fjell = En defínert fjellflate som er i stand ti1 å oppta alle de påkjennínger den er, har og skal blí utsatt for uten at det på noe tidspunkt skjer ugunstige deformasjoner el1er andre endringer. Man taler d.ertil om begrenset stabilt fjell: 1) "Stabil tid", dvs. den minste tid et visst spenn i en viss bergarl er stabilt. 2) "Stabil spennvidde", dvs. det maksimale spenn en kan ha over en viss tid i en viss bergart. 3) "i{j-ijøstabilt f je1l", dvs. stabilt f je11 ved et visst miljø (eller om en vil vísse vann- og temperaturforhold). Steinfall = En e1ler flere blokker som er falt i et fjellrom eiler fjellskjæríng uansett og årsaken til frigj/ríngen. ut på et sted materialets form,

24 24) Stikk = Korte, oftest synlige, men ikke gjennomsettende, vanligvis plane brudd i fjellmassen som ikke er fremkommet ved menneskers inngrep. De har gjerne ru bruddflater. Ofte er de delvís sementerte. De kan opntre med glidespeil. (Ut brudd sies å være "ikke gjennomsettende" ifall- det ikke går fra en fri fjel1f1ate frem til en annen i et anlegg, evt. fra en sleppe el1er knusningssone til- en annen. En ikke gjennomsettende bruddflate har vanligvis en utbredel-se på I - lo m2. Stratigrafi = Det i naturen oppbygde, Iagdelte arrangernent av bergarter eller som gir muligheter for en inndeling av massene etter tid og materialegenskaper el-ier materialinnhold. Den kan angi for forskjellige sedimentære petrografisl<e eller fossj-iførende lag. Mekì:igheten av lagene tas også som regel med. Strekkbruddsone = En svakhetssone som er oppstått ved strekkbrudd og fylt med utfert materiale, vanrigvis karkspaç kvarts eller leire. Opptrer ti1 dels som en av en serie fjærsprekker. De har som regel et upåvirket og godt sidefjeli. Er strekkbruddet kvartsfylt t êt det oftest ikke å betrakte som noen svakhetssone. Dalsidesprekker er også strekkbruddsoner. De kan være fylt av jord fra overflaten. Stross = Et sted i anlegget hvor sprengníng finner sted el1er skal foretas. Det kan være vegg'stross, takstross osv. Â strosse er å utvide fjetlrommet i en eller annen retning ved spregning. StrØk = Vinkel-en rnellom skjæringslinje med Det brukes også for o.1., men det må da gjelder for. Stuff : Det sted vís betegnes arbeider som videre etter en foliasjonsflate eller lagflates horisontalplanet og nordretningen. andre strukturelementer som slepper angís hvilket fenomen som strøket i en tunnel hvor fjellet skal brytes. VanlÍgfronten av en tunnel for stuffen. SikringsmidlertÍdig hindrer at en kan drive stuffen planen síes å skje pê_g!g!!, uansett hvor i

25 25) tunñel-en dríften, også f.or sikringsarbeidene skjer. Hindrer de ikke fremsies de å skje bak stuff. Beteqnelsen stuff brukes et håndstykke (en prøve) som er slått ut av fje11et. Svakhetsflate = F1ate i fjellet hvor fastheten er spesielt lav sammenlignet med den omgivende fjellmasses fasthet. Det kan f.eks. være spesielt svake foliasjonsflater, lagfl-ater, falske skifrighetsflater og grenseflater mellom forskjellige bergarter. Dertil kommer stikk, slepper og glidespej-l. En skiller mellom svalthetsflater og svakhetssoner Svakhetslag (svakt bergartslag) = Et bergartslag som skil-ler seg fra de Øvrige bergarter Í et område ved en spesielt lav styrke. Det kan være lag med ugunstig mineralsammensetning, 1ag med ugunstig tektonisk påkjennlng eller komb j-nas j oner av dette. a) Et lag av en bergartsmasse eller en noe mer grovt oppknust bergart med et romboedrisk oppsprekningsmønster. Det vii si et lag som ved tektonisk påkjenning har fått. svakhetsfl-ater i to eller tre retninger og hvor disse danner en midlere til meget spiss vinkel med hverandre (ofte kalt flisfjell). Slike lag fj-nnes som reeel i foldete bergarter med relativt lav metamorfose. Spesielt svakt blir laget om det også har ugunstig mj-neralsanìmensetning. b) Et bergartslag som inneholder et svellende mineral (et smektj-tt-mínera1). S1ike lag kan f innes i lagpakker av leirskifret I tuffer og basalter. Dertil fínnes rene bentonittlag. Smektitten inngår som et bergartsdannende mineral. (Forekommer sjelden i Norge). c) Et bergartslag som fþrer ta1k, grafitt og/eller svært meget kloritt eller glimmer, f.eks. talkskifer, grafittskifer eller visse klorittskifrer, glimmerskifrer og fyllitter. d) Sleppe= og stíkkrike olívín-serpentin:talk-bergarter (klebersteín).

26 26) e) Diabaser som er sterkt oppknust o9 omdannet tít leire i grensesonen mot vesentlig eldre sure sidebergarter. Svakhetssone = En fellesbetegnelse for all-e relativt sett svake soner i fjellet over 10 cm mektige (tykke) og med stor lengde- og dybdeutbredelse. Det kan være et svakhetslag (svakt bergartslag) ' en knusningssone r êri svak eruptivgang, en strekkbruddsone eiler en leirsone. Svakhetssonebestemt, spenningsanisotropí = Den spenningsomlagrj-ng man har nær store gjennomsettende bruddsoner i jordskorpen som skyldes at de gjennomsettende større svakhetssoner bare i begrenset grad kan ta skjærspenninger. Svelleleirsone = En leirsone i fjeltet som sveller ved avlasting og tilgang på vann, dvs. ínneholder smektitt-mineraler (oftest montmorillonitt). Såte = Bunnen av et fjellrom eller en tunnel' av og til betegnet lisg. Tektoniske spenninger = Horisontalspenninger i fjellmassen som skyldes geologiske prosesser i jordskorpen. (Det er slike spenninger som har f.ørl t.i] foldninger' overskyvninger og horisontale forskyvninger). De kan í enkelte områder være spesielt høye i én retning. også TÍpp = Den fylling av sprengstein fra en tunnel eller skjæring som en etter hvert bygger opp et sted i dagen. Topografisk bestemt spenníngsanisotropi = Den store spenningsani-sotropi i dalsider som skyldes topografien bl.a. baken-forog hþyereliggende fjellmasser. Tverrslag = En hjelpetunnel som må drj-ves fra dagen og inn til det anlegg som skal bygges. Betegnelsen brukes også for en ekstra tunnel som forbinder to fjellrom i et anlegg, spesielt når den er ti1 hjelp for anleggsdriften. Utfa1l = Brukes vanligvis for slíke blandede stein- og leirfra en knusningssone. masser som faller ut

27 27) Utgående = Stedet hvor en bergart eiler et fenomen i fjellet kommer ut til overflaten. Det kan være et bergartslag, en leirsoner n malm el1er nær sagt hva som helst i fjellet som kan karakteriseres ved spesielle egenskaper og har en begrenset utbredelse. Utkilende (kiler ut) = Et fenomen som etter hvert blir mindre og I sies å kile ut e1ler å være utkil-ende. Ordet brukes i forbindelse med bergarter som forekommer i ganger, linser og slj-rer samt i forbindelse'med bruddflater og bruddsoner. F.eks. er stikk ikke gjennomsettende. De kiler oftest ut í flere retninger. Utpressing, skvising = Vanlj-gvís en langsom flytning av en svak (lite stiv) fjellmasse (evt. bergartsmasse) inn mot et fjellrom p.g.a. høyt bergtrykk. I tunneloverflaten inntreffer som regel en smuldring, men noe inn fra overflaten mister ikke fjellmassen helt sin sammenheng selv o.m. den oftest også her blir sterkt oppsprukket og deformert. Utpressj-ng kan være begrenset ti1 et lag i fjellmassen. Prosessen skjer ti1 et større dyp fra konturen enn bergtrykksfenomener og den tenderer til å lukke fjellrommet. Forhindres oppsmuldringen, avtar deformasjonshastigheten hurtigere og prosessen kan stoppes ved utst/ping. I enkelte svakhetssoner kan imidlertid prosessen skje like fort som en tapper en siio. Utslag = Det sted i en fjelloverfl-ate hvor en tunnel skal drives ut. Utvaskingskanal = Âpen kanal (spalteformet rør) som er dannet ved utvaskj-ng av enkelte leirsoner ef.ler leirslepper av det strømmende vann. Utvaskj-ngen fremskyndes vanligvis når sleppen eller sonen skjæres av en tunnel. Vannkanal (vannåre) = En del- av det forgrenede nettverk av spalteformede åpne og vannførende kanaler som finnes i mange av fjelj-massens stikk, slepper og knusningssoner. Vannlekkasje = Den mengde vann som pr. tidsenhet strømmer inn. i en tunnel eller en begrenset del av denne fra det omlíggende fje1i. Den mål-es i liter pr. min. Små enkelt-

28 Zeolítter : En gruppe vannholdige silikater som ofte fore-

Geologiske forhold og bolting

Geologiske forhold og bolting Geologiske forhold og bolting Av siv.ing. Kjetil Moen, MULTICONSULT AS Kurs Bolting i berg, Lillehammer 7 9. oktober 2008 Geologiske forhold og bolting 2 Geologiske forhold og bolting 3 Geologiske forhold

Detaljer

Bergspenningsmålinger muligheter og begrensninger

Bergspenningsmålinger muligheter og begrensninger 2. 3. februar 2015 Clarion Hotel & Congress Trondheim Anvendt bergmekanikk Bergspenningsmålinger muligheter og begrensninger Simon Alexander Hagen Rock Technician, Rock and Soil Mechanics Bergtekniker,

Detaljer

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til?

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? NORSK JERNBANESKOLE Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? 2015 Hanne Wiig Sagen Ingeniørgeolog Foto: Anne Mette Storvik (Jernbaneverket) Temaer Innføring ingeniørgeologi geologi Metoder

Detaljer

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014 NORSK JERNBANESKOLE Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014 Foto: Anne Mette Storvik (Jernbaneverket) Om oss Saman Mameghani Ingeniørgeolog Hanne Wiig Sagen Ingeniørgeolog Temaer

Detaljer

HÅNDBOOK. Bruk av Q-systemet. Bergmasseklassifisering og bergforsterkning

HÅNDBOOK. Bruk av Q-systemet. Bergmasseklassifisering og bergforsterkning HÅNDBOOK Bruk av Q-systemet Bergmasseklassifisering og bergforsterkning Oslo, november 2015 For mer informasjon om denne håndboken, ta kontakt med: NGI Postboks 3930 Ullevål Stadion 0806 OSLO Norge www.ngi.no

Detaljer

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 På denne ekskursjonen konsentrerer vi oss om tre områder i Åfjord/Stokksund-distriktet. Ekskursjonsruta går fra Trondheim

Detaljer

Ingeniørgeologi. Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord

Ingeniørgeologi. Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord Ingeniørgeologi Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord Gunstein Mork, Ingeniørgeolog Hanne Wiig Sagen, Ingeniørgeolog Temaer Generell geologi / ingeniørgeologi Tunneldriving Fjellskjæringer

Detaljer

16. Mars 2011. Norges Geotekniske Institutt

16. Mars 2011. Norges Geotekniske Institutt Geologisk risiko ik ved tunnelbygging 16. Mars 2011 Roger Olsson Norges Geotekniske Institutt Bygging av tunnel Entreprenør Kontrakt med tilhørende mengde- beskrivelse og tegninger Rådgiver Risiko ved

Detaljer

NOTAT. Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann

NOTAT. Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann NOTAT Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann Byggeprosjekt Tvedestrand Dato 17. september 2014 Rambøll

Detaljer

3 Grunnlagsmateriale. 4 Observasjoner i felt. 5 Geologi. Sandeidet. Bjørndalen

3 Grunnlagsmateriale. 4 Observasjoner i felt. 5 Geologi. Sandeidet. Bjørndalen Sandeidet Bjørndalen Figur 1: Sykkelveien vil gå langs med dagens Fv. 557 Bjørgeveien (rødt). 3 Grunnlagsmateriale Følgende grunnlagsmateriale er benyttet i utarbeidelsen av dette notatet: Norge i bilder

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN Dokumentets dato: 21. august 2009 Saksnummer: 2009161651 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 B.1. Kravspesifikasjon...2

Detaljer

Bomvegprosjekt Tromsdalen - Ramfjord Tunnel Tomasjord - Nordbotn. Tunnel Tomasjord - Nordbotn Innledende ingeniørgeologisk vurdering

Bomvegprosjekt Tromsdalen - Ramfjord Tunnel Tomasjord - Nordbotn. Tunnel Tomasjord - Nordbotn Innledende ingeniørgeologisk vurdering Avd. NOTEBY Rapport Oppdragsgiver: Oppdrag: Emne: Polarporten AS Bomvegprosjekt Tromsdalen - Ramfjord Dato: 28. november 2003 Rev. - Dato Oppdrag / Rapportnr. 710026-1 Oppdragsleder: Sverre Barlindhaug

Detaljer

Bergartenes kretsløp i voks

Bergartenes kretsløp i voks Bergartenes kretsløp i voks 1. Innledning Overalt i Bodø ser man stein og fjell. Vi klatrer i fjell, studerer mønster på fjellvegg, kaster flyndre, samler stein: glatte stein, stein som glitrer, stein

Detaljer

God og dårlig byggegrunn

God og dårlig byggegrunn Fjell regnes normalt som god byggegrunn. Bare ved spesielt dårlige bergarter må vi behandle fjellgrunnen også. Men vi må sørge for at det aldri står vann under veikroppen. Derfor kan det være nødvendig

Detaljer

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser Vedlegg 2 - side 1 av 5 Håndbok Vedlegg 2 Bergartsklassifisering Vedlegg 2 Bergartsklassifisering Versjon april 2005 erstatter versjon juli 197 Omfang Prinsipp Å klassifisere bergarter inngår som et ledd

Detaljer

Fra fjell til tunnel. Jernbaneverket

Fra fjell til tunnel. Jernbaneverket Fra fjell til tunnel Jernbaneverket Fellesprosjektet E6-Dovrebanen Fra Minnesund i Eidsvoll kommune til Kleverud i Stange kommune blir det samtidig utbygging av veg og bane fra 2012. E6 utvides til fire

Detaljer

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder Norsk vann / SSTT Fagtreff «Gravefrie løsninger i brennpunktet» Gardermoen, 20. oktober 2015 PE-ledninger og strømpeforinger av armert herdeplast: Hva er ringstivhet? Krav til ringstivhet Gunnar Mosevoll,

Detaljer

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.009 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Alstadhaug kommune Forfatter: Morland

Detaljer

Statens Vegvesen Region Midt

Statens Vegvesen Region Midt Statens Vegvesen Region Midt Ingeniørgeologisk rapport Fv 714 Mjønes-Vasslag RAPPORT Fv 714 Mjønes-Vasslag Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 576421.01 576421 24.06.2010 Kunde: Statens vegvesen Region midt

Detaljer

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Armeringskorrosjon i betong HVA ER BETONG OG HVORFOR BRUKES ARMERING Betong består av hovedkomponentene: Sand / stein Sement Vann Når

Detaljer

Min. tykkelse (m) Ras nr.

Min. tykkelse (m) Ras nr. Ras nr. 1 Resent 2 Resent 3 Resent Stratigrafisk posisjon Opptreden: linjenr. (start - stopp skuddpunkt) Min. tykkelse (m) Max. tykkelse (m) 0201083 (1-8) 0,8 1,6 0-0,8 0201084 (19-22,5) 0,8 1,6 0-0,8

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Kleppestø Sentrum - Parkeringsanlegg DOKUMENTKODE 614369-1-RIGberg-NOT- 01 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Askøy kommune OPPDRAGSLEDER Åsta Midtbø KONTAKTPERSON SAKSBEH Anne Hommefoss

Detaljer

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl

Detaljer

Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune

Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 Sogndal Telefon 02694 www.cowi.no Notat Helge Henriksen 04.11.2009 Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune 1. Innledning Fagetaten for

Detaljer

Armerte sprøytebetongbuer Bakgrunn og dimensjonering

Armerte sprøytebetongbuer Bakgrunn og dimensjonering Vårsleppet NBG 12. mars 2009 Armerte sprøytebetongbuer Bakgrunn og dimensjonering Eystein Grimstad NGI FORUTSETNING FOR DIMENSJONERING For å kunne dimensjonere tung sikring riktig må en kjenne lastene

Detaljer

Grunnvann i Bærum kommune

Grunnvann i Bærum kommune Grunnvann i Bærum kommune NGU Rapport 92.091 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øksnes kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

SIGMA H as Bergmekanikk

SIGMA H as Bergmekanikk H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H SIGMA H as Bergmekanikk RAPPORT vedrørende Analyse av mulig påvirkning fra ny parabolantenne ved EISCAT på gruvedriften i Store Norske Spitsbergen Grubekompanis

Detaljer

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser 14.481 - side 1 av 6 Håndbok 14.4 Løsmasser, fjell og steinmaterialer 14.48 Andre undersøkelser 14.481 Treaksialforsøk Versjon mars 2005. Prosess: erstatter versjon juli 1997 Omfang Treaksialforsøket brukes

Detaljer

Hva trenger jeg som entreprenør av informasjon? Geir Halvorsen, LNS

Hva trenger jeg som entreprenør av informasjon? Geir Halvorsen, LNS Hva trenger jeg som entreprenør av informasjon? Geir Halvorsen, LNS Geologiske forhold 1. Bergarter, bergartsfordeling og mineralogi 2. Svakhetssoner og forkastninger 3. Bergspenninger 4. Hydrogeologi

Detaljer

Kystfarled Hvaler - Risikovurdering av sprengningsa rbeider over Hvalertunnelen

Kystfarled Hvaler - Risikovurdering av sprengningsa rbeider over Hvalertunnelen Til: Kystverket v/kristine Pedersen-Rise Fra: Norconsult v/anders Kr. Vik Dato: 2013-11-20 Kystfarled Hvaler - Risikovurdering av sprengningsa rbeider over Hvalertunnelen BAKGRUNN/FORMÅL Norconsult er

Detaljer

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3. Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer

Detaljer

METODEBESKRIVELSE OPTISK TELEVIEWER (OPTV)

METODEBESKRIVELSE OPTISK TELEVIEWER (OPTV) METODEBESKRIVELSE OPTISK TELEVIEWER (OPTV) Optisk televiewer kan benyttes til inspeksjon av grunnvannsbrønner, grunnvarmebrønner, forundersøkelser for fjellanlegg (tunneler, fjellrom), og er i mange tilfeller

Detaljer

Burøyveien rassikring - finansiering av tiltaket

Burøyveien rassikring - finansiering av tiltaket Kommunalteknisk kontor Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 09.03.2011 15197/2011 2010/13570 Q10 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/46 Formannskapet 23.03.2011 11/48 Bystyret 14.04.2011 Burøyveien rassikring

Detaljer

Tittel Undersøkelsesarbeideri Ringnes gruve, Flesberg, Årsrapport 1995 og 1996. 1: 50 000 kartblad I 1: 250 000 kartblad 17144 Skien.

Tittel Undersøkelsesarbeideri Ringnes gruve, Flesberg, Årsrapport 1995 og 1996. 1: 50 000 kartblad I 1: 250 000 kartblad 17144 Skien. Bergvesenet Postboks3021, N-7441 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 4688 235695 83/97 Kommer fra..arkiv Ekstem rapport nr

Detaljer

Slik bygges jernbanetunneler

Slik bygges jernbanetunneler Slik bygges jernbanetunneler Innledning Alle tunnelprosjekter krever omfattende forarbeider. En lang rekke faktorer og forhold kartlegges grundig og brukes som grunnlag for å fastsette ulike krav og tiltak.

Detaljer

Oppdragsgiver: NGU og Troms fylkeskommune Fylke: Kommune: Sidetall: 15 Pris: 115,- Div. forekomster på Senja Feltarbeid utført: Sommer 2001

Oppdragsgiver: NGU og Troms fylkeskommune Fylke: Kommune: Sidetall: 15 Pris: 115,- Div. forekomster på Senja Feltarbeid utført: Sommer 2001 Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telecast 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.054 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Naturstein på Senja i Troms fylke Forfatter: Bjørn Lund. Oppdragsgiver:

Detaljer

Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland

Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet,

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.027 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Tysfjord kommune Forfatter: Morland G.

Detaljer

Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda

Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda Avsetningsbergart Bergart Blandingsvulkan, sammensatt vulkan, stratovulkan Dagbergart Dypbergart Dyphavsgrop Episentrum

Detaljer

NORGE Utlegningsskrift nr. 126446

NORGE Utlegningsskrift nr. 126446 NORGE Utlegningsskrift nr. 126446 Int. Cl. li 04 h 7/20 Kl. 37f-7/20 Patentsøknad nr. 826/69 Inngitt 27.2.1969 Løpedag - STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN Søknaden ålment tilgjengelig fra 28.8.1970

Detaljer

NOTAT Geologisk vurdering tunnel Håkvik-Tverrelv og Storvatnet-Nedstevatnet

NOTAT Geologisk vurdering tunnel Håkvik-Tverrelv og Storvatnet-Nedstevatnet NOTAT Notat nr.: 473701-01 revidert Dato 18.12.2009.2010 Til: Navn Roger Sværd Kopi til: Firma Fork. Anmerkning Nordkraft produksjon AS Fra: Magnus Persson Harald Sverre Arntsen Sweco Norge AS Sweco Norge

Detaljer

TBM for dummies: Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler. Andreas Ongstad, Norconsult

TBM for dummies: Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler. Andreas Ongstad, Norconsult TBM for dummies: Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler Andreas Ongstad, Norconsult Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler 1. Prosjektet Arna - Bergen og Nye Ulriken

Detaljer

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.07.10

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.07.10 Generelle tekniske krav Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 BERG OG JORDARTER... 3 2.1 Bergarter... 3 2.2 Jordarter... 3 2.2.1 Generelle byggetekniske egenskaper...3 3 HØYDEREFERANSE... 4 4 DIMENSJONERENDE

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Flaktveittræet 20

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Flaktveittræet 20 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Flaktveittræet 20 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 28.01.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) 2.1 Gitterstruktur

2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) 2.1 Gitterstruktur 2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) Metallene kan vi behandle som aggregater (sammenhopning) av atomer. Vi må kunne skjelne mellom gitterstruktur (atomstruktur) og krystallstruktur (kornstruktur). 2.1

Detaljer

FLISLAGTE BETONGELEMENTDEKKER

FLISLAGTE BETONGELEMENTDEKKER Tekst: Arne Nesje, intef/byggkeramikkforeningen og Ole H Krokstrand, Mur-entret FLILAGTE BETONGELEMENTDEKKER Unngå oppsprekking! 1 Konstruksjonsløsninger Hulldekker er i dag den mest vanlige dekketypen.

Detaljer

RAPPORT. Narvik. Narvik 01.01.92

RAPPORT. Narvik. Narvik 01.01.92 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.003 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Narvik kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

RAPPORT. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.025 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Vurdering av skiferforekomst ved Sætergardstjørna

Detaljer

0.1 KLASSIFISERING 0.2 KORNFORDELING-NGI

0.1 KLASSIFISERING 0.2 KORNFORDELING-NGI 0.1 KLASSIFISERING Klassifisering eller identifisering av mineraler kan benyttes til sammenlikninger og beskrivelser av mekaniske data. Egenskapene til løsmassene avhenger oftest av mineralkornenes størrelse

Detaljer

Mona Lindstrøm Teknologiavdelingen, Vegdirektoratet

Mona Lindstrøm Teknologiavdelingen, Vegdirektoratet CIR-dagen 2008 Erfaringer fra tunnelras i Norge 25.12.2006 Mona Lindstrøm Teknologiavdelingen, Vegdirektoratet mona.lindstrom@vegvesen.no Hanekleivtunnelen, des. 2006 Nedfall fra tunneltaket (250 m 3 )

Detaljer

5 ä"ìëiïi,î,i ï%"'5il [ i* * 1 97 5

5 äìëiïi,î,i ï%'5il [ i* * 1 97 5 FJE LLSPRENG N INGSTEKN I K K 5 ä"ìëiïi,î,i ï%"'5il [ i* * 1 97 5 BEGREPET DAGFJELL OG TUNNELBYGGING The concept of surface weathering and tunneling. Professor Rolf Selmer-Olsen, Geologisk lnstitutt, Universitetet

Detaljer

EV105- HP02- KM0,3: INGENIØRGEOLOGISKE VURDERING AV ETABLERING AV HØYE BERGSKJÆRINGER VED ELVENES, I SØR- VARANGER KOMMUNE

EV105- HP02- KM0,3: INGENIØRGEOLOGISKE VURDERING AV ETABLERING AV HØYE BERGSKJÆRINGER VED ELVENES, I SØR- VARANGER KOMMUNE GEOLOGISK NOTAT 1 Til: Fra: Kopi: SVV Plan og veg - Øst-Finnmark v/ Bjarne Mjelde Andreas Persson og Elisabeth Rasmussen Stig Lillevik Saksbehandler/innvalgsnr: Andreas Person Kvalitetskontroll: Stig Lillevik

Detaljer

Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet 1414 1,Sæsvatn 1414,2

Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet 1414 1,Sæsvatn 1414,2 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet

Detaljer

XInnlegging av nye rapporter ved: Arve. Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Elkem Skorovas AS. Dato Ar C07.08 1971

XInnlegging av nye rapporter ved: Arve. Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Elkem Skorovas AS. Dato Ar C07.08 1971 XInnlegging av nye rapporter ved: Arve Postboks 3021, N-744I Trondheim Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 5055 Bergvesenet Rapportarkivet Kommer fra

Detaljer

Registrering av geologi og bergsikring i Lørentunnelen

Registrering av geologi og bergsikring i Lørentunnelen TUNNEL Registrering av geologi og bergsikring i Lørentunnelen Novapoint Brukermøte Sundvolden, 9. mai 2012 Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen Innhold Fakta om Lørentunnelen

Detaljer

Full kontroll ved tunneldriving Innledning

Full kontroll ved tunneldriving Innledning Full kontroll ved tunneldriving Innledning Teknologidagene 2011 Alf Kveen Vanntunneler Jernbanetunneler Vegtunneler Historisk Tunnelbyggingen i Norge Utviklingen følger utviklingen av teknisk utstyr Vanntunneler

Detaljer

Islands geologi og tunneler

Islands geologi og tunneler Islands geologi og tunneler Matthías Loftsson Islands geologi og tunneler plate tectonic Island sitter midt på Atlanterhavsryggen Heimild :Jóhann Ísak Pétursson og Jón Gauti Jónsson, 2001 Hot spots ligger

Detaljer

DRIFTSPLAN. For UTVIDET NARSÆTRA MASSETAK 2.04.2014 UTARBEIDET AV SIV.ARK. TERJE EEK FOR LØITEN ALMENNINING

DRIFTSPLAN. For UTVIDET NARSÆTRA MASSETAK 2.04.2014 UTARBEIDET AV SIV.ARK. TERJE EEK FOR LØITEN ALMENNINING DRIFTSPLAN For UTVIDET NARSÆTRA MASSETAK 2.04.2014 UTARBEIDET AV SIV.ARK. TERJE EEK FOR LØITEN ALMENNINING ERSTATTER TIDLIGERE DRIFTSPLAN DATERT 28.6.2012 SOM BLE LAGT IL GRUNN FOR INNVILGET DRIFTSKONSESJON

Detaljer

Rapport over en berggrunnsgeologisk undersøkelse av Middavarre, Kvænangen, Troms. Dato Ar 12.12 1974, Bergdistrikt 1: 50000kartblad 17341 18344

Rapport over en berggrunnsgeologisk undersøkelse av Middavarre, Kvænangen, Troms. Dato Ar 12.12 1974, Bergdistrikt 1: 50000kartblad 17341 18344 Bergvesenet Posthoks 3021. N-7441 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr 7331 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Kommer fra arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra

Detaljer

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart 1 Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart Nærmere forklaring til definisjoner og hvordan enkelte jordarter ble dannet, er å finne i artikkelen Kvartærgeologisk

Detaljer

Rapport nr.: 2002.115 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Detaljkartlegging av Grasbott skiferforekomst ved Notodden, Telemark

Rapport nr.: 2002.115 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Detaljkartlegging av Grasbott skiferforekomst ved Notodden, Telemark Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.115 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Detaljkartlegging av Grasbott skiferforekomst ved

Detaljer

KONTROLLPLAN for entreprenør

KONTROLLPLAN for entreprenør Statens vegvesen Region vest Prosjektnr: PROFn: Arkivref: KONTROLLPLAN for entreprenør PROSJEKT : Dok.dato: Rev.dato: Dok.ansvarlig: Kontroll av prosess Krav/Spesifikasjoner Kontrollfrekvens Ansvarlig

Detaljer

Observasjoner. Observatørkurs Nivå 2. Kalle Kronholm, Kjetil Brattlien, Krister Kristensen

Observasjoner. Observatørkurs Nivå 2. Kalle Kronholm, Kjetil Brattlien, Krister Kristensen Observasjoner Observatørkurs Nivå 2 Kalle Kronholm, Kjetil Brattlien, Krister Kristensen Varslingsprosessen 1. Nå-situasjon stabilitet, faregrad 2. Værutvikling hvordan vil det påvirke stabiliteten? 3.

Detaljer

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å

Detaljer

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart.

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Mark Smethurst 1, Bjørn Frengstad 1, Anne Liv Rudjord 2 og Ingvild Finne 2 1 Norges geologiske undersøkelse, 2

Detaljer

NOTAT Setningsforhold Storvatnet

NOTAT Setningsforhold Storvatnet NOTAT Notat nr.: 473691-1 Dato Til: Navn Roger Sværd Fra: Magnus Persson Harald Sverre Arntsen Firma Fork. Anmerkning Nordkraft produksjon AS Sweco Norge AS Sweco Norge AS Grunnlag Befaring av nordre strandlinjen

Detaljer

Bruk av knust stein eller sprengt stein i forsterkningslag. Nils Sigurd Uthus Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet

Bruk av knust stein eller sprengt stein i forsterkningslag. Nils Sigurd Uthus Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet Bruk av knust stein eller sprengt stein i forsterkningslag Nils Sigurd Uthus Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet Vegoverbygning Oppbygging av en vegkonstruksjon Materialkvalitet

Detaljer

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt

Detaljer

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.021 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Saltdal kommune Forfatter: Morland G.,

Detaljer

Dato Ar. Det i 1979 undersøkte område ligger mellom 44.479 og 44.685 Y. Diamantboring foregår fortsatt i området.

Dato Ar. Det i 1979 undersøkte område ligger mellom 44.479 og 44.685 Y. Diamantboring foregår fortsatt i området. Rapportarkivet 22/5tBergvesenet Postboks 3021 N-7441 Trondhem Bergvesenet rapport nr Intern Joumal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 3236 Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune Anders W. Yri, Asplan Viak AS Leksjonens innhold: Innføring om infiltrasjonsanlegg Renseprosesser i anleggene Hva skal grunnundersøkelse for

Detaljer

Øra, Kunnsundet. Meløy kommune

Øra, Kunnsundet. Meløy kommune Øra, Kunnsundet Meløy kommune Skredfarevurderinger for planlagt hyttefelt Harald Rostad Ingeniørgeolog Bakgrunn Det planlegges å etablere et nytt hyttefelt ved Øra, tett sør av Kunnasundet i Meløy kommune.

Detaljer

Korrosjon. Øivind Husø

Korrosjon. Øivind Husø Korrosjon Øivind Husø 1 Introduksjon Korrosjon er ødeleggelse av materiale ved kjemisk eller elektrokjemisk angrep. Direkte kjemisk angrep kan forekomme på alle materialer, mens elektrokjemisk angrep bare

Detaljer

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.055 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kartlegging av spesialsand for Rescon Mapei AS i

Detaljer

Studentenes navn: Kamilla Elise Pedersen og Line Antonsen Hagevik 05. mars 2012. NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 1 av 4 rapporter

Studentenes navn: Kamilla Elise Pedersen og Line Antonsen Hagevik 05. mars 2012. NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 1 av 4 rapporter Studentenes navn: Kamilla Elise Pedersen og Line Antonsen Hagevik 05. mars 2012 NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 1 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Teori... 3 3. Materiell og metode...

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 22.02.10 Rapportens tittel: ROS

Detaljer

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010 NOTAT Oppdrag 6090886 Kunde Malvik kommune Notat nr. G-not-001 Til Willy Stork Fra Fredrik Johannessen, Kåre Eggereide KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010 Rambøll har på vegne av Malvik kommune

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Morten Christiansen - 37019844 Vår dato: 04.07.2011 Vår referanse: 2011/035622-011 Fv

Detaljer

Luft i betong. Frostskader og praktiske utfordringer. Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen

Luft i betong. Frostskader og praktiske utfordringer. Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen Luft i betong Frostskader og praktiske utfordringer Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen Presentasjonens innhold Hvordan skades betong av frost? Luft i betong Luft og frostmostand Hvor

Detaljer

5t Bergvesenet 13V3559. Befaring av statens kisanvisninger i Ranafeltet, Rana, Nordland 25-28 august 1975. Trondheim Fortrolig

5t Bergvesenet 13V3559. Befaring av statens kisanvisninger i Ranafeltet, Rana, Nordland 25-28 august 1975. Trondheim Fortrolig 5t Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr 13V3559 Intern Journal nr Internt anov nr Rapport lokalisering Gradering Trondheim Fortrolig Kommer fra arkiv Ekstern

Detaljer

Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune

Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 SOGNDAL Telefon 02694 wwwcowino Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune Voss Fjellandsby Grunnundersøkelser Vårstølshaugen Myrkdalen, Voss

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.4260 Grøft, åpen (ID=80) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2015-06-11 Definisjon: Kommentar: Forsenkning i terrenget for å lede bort vann.

Detaljer

Boring for vannkraft sjaktboring og styrt boring i fjell

Boring for vannkraft sjaktboring og styrt boring i fjell Boring for vannkraft sjaktboring og styrt boring i fjell Sjaktboring og Styrt Boring i Fjell Agenda: Oversikt over teknologi og metoder Kapasiteter & anvendelser Prosjekterfaringer Teknologi og Metoder

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift NO/EP2563678 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2563678 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. B65D 6/00 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2015.01.19 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

Fem ekstra grunner for å kjøpe Kährs

Fem ekstra grunner for å kjøpe Kährs Fem ekstra grunner for å kjøpe Kährs Det er mange gode grunner til å velge gulv fra Kährs. Naturlig skjønnhet og teknisk overlegenhet er eksempler på dette. Her er noen fl ere. 1 2 3 4 5 Lengst erfaring

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

M U L TI C O N S U L T

M U L TI C O N S U L T Tybakken-Norsafe Ras- og sikringsvurdering M U L TI C O N S U L T Tybakken 116 og 118. Det står også en del busker og trær av ulik størrelse i det undersøkte området. Det ble ikke registrert steder med

Detaljer

KALENDER. Nyttige mineraler

KALENDER. Nyttige mineraler KALENDER 2015 Nyttige mineraler Au GULL brukes i mobiltelefon Gull er et verdifullt edelmetall som har fascinert folk siden steinalderen. Gull er lett å bearbeide og har et skinnende, vakkert utseende.

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 15.06.10 Rapportens tittel: ROS

Detaljer

Montering av Liner i stålplatebasseng

Montering av Liner i stålplatebasseng Monteringsbeskrivelse av Liner/bassengduk/bassengpose i stålplatebasseng 1. Drener ditt basseng: Sørg for å tømme alt vannet som befinner seg i bassenget. Det må være helt tømt, bruk en drenspumpe og deretter

Detaljer

Dette notatet gir en overordnet orientering om geotekniske forhold i planområdet. 1 Innledning...2 2 Innhentet informasjon om løsmasser og berg...

Dette notatet gir en overordnet orientering om geotekniske forhold i planområdet. 1 Innledning...2 2 Innhentet informasjon om løsmasser og berg... NOTAT OPPDRAG Lørenskog Vinterpark DOKUMENTKODE 125331-RIG-NOT-005 EMNE Geotekniske forhold TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Selvaag Gruppen AS OPPDRAGSLEDER Espen Thorn KONTAKTPERSON Lars P. Thorbjørnsen

Detaljer

Statens vegvesen. Ev 134 Stordalsprosjektet - Geologisk og geoteknisk vurdering av alternativer

Statens vegvesen. Ev 134 Stordalsprosjektet - Geologisk og geoteknisk vurdering av alternativer Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Knut Nyland Ragnhild Øvrevik og Øystein Holstad Saksbehandler/innvalgsnr: Ragnhild Øvrevik - 51911527 Vår dato: 06.12.2010 Vår referanse: 2010/083935-022 Ev 134 Stordalsprosjektet

Detaljer

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Teknologidagene 2011 Jan-Magnus Østvik Dr. Ing Sjefsingeniør TMT Tunnel- og betongseksjonen Betong er evigvarende, eller? Armerte

Detaljer

Vurderinger av fundamenteringsforhold

Vurderinger av fundamenteringsforhold 1 Vurderinger av fundamenteringsforhold Utbygging av Møllendalsområdet krever en vurdering av fundamenteringsforholdene I forbindelse med den miljøtekniske grunnundersøkelsen ble det boret i løsmassene/avfallsmassene

Detaljer

- Fortrolig Forfatter SINTEF Byggforsk

- Fortrolig Forfatter SINTEF Byggforsk 15062NAT - Fortrolig Prøvingsrapport Natursteinstesting av Karmøy Naturstein Brutto densitet, åpen porøsitet, trykkfasthet, glide- og hvilefriksjonskoeffisient Forfatter Simon Alexander Hagen SINTEF Byggforsk

Detaljer

BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA

BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA - Et stykke havbunnsskorpe i de nord-norske kaledonider Av konservator Per Bøe, Geologisk avdeling, Tromsø museum, Universitetet i Tromsø Mesteparten av Lyngenhalvøya

Detaljer

Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio

Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio Jets Bio er en renseenhet som reduserer partikkelinnholdet i utslippet fra vakuumtoaletter ved filtrering. Utløpet er derfor fritt for store partikler, men inneholder

Detaljer

2016/09/16 22:19 1/6 Tegning av geologi

2016/09/16 22:19 1/6 Tegning av geologi 2016/09/16 22:19 1/6 Tegning av geologi Tegning av geologi De geologiske elementene man kan legge inn er begrenset til egenskaper som har betydning for stabiliteten, og dette begrenser til en viss grad

Detaljer