Studieplan for Bachelor i barnehagelærerutdanning 2013

Transkript

1 Studieplan for Bachelor i barnehagelærerutdanning 2013 Bachelor of Early Childhood Teacher Education Studieplanen består av de generelle studieplanene for samlingsbasert og stasjonær utdanning, Praksisplanen og emnebeskrivelser for de enkelte emner, samt Håndbok for praksis i barnehagelærerutdanningen. Vedtatt i universitetsstyret ved Universitetet i Tromsø 6. desember Studieplanen bygger på Rammeplan fastsatt av Kunnskapsdepartementet den 4. juni 2012.

2 Innhold DEL 1 - Studieplan barnehagelærerutdanning samlingsbasert s. 1-7 DEL 1 - Studieplan barnehagelærerutdanning stasjonær s DEL 2 Praksisplan for barnehagelærerutdanningen s Emnebeskrivelser s Håndbok for praksis i barnehagelærerutdanningen (HP-BLU) s

3 DEL 1: STUDIEPLAN BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN Samlingsbasert Navn: Barnehagelærerutdanning. Early Childhood Teacher Education. Oppnådd grad: Bachelor barnehagelærer. Omfang: Utdanningen er på til sammen 180 studiepoeng, og studieløpet er lagt opp med 60 studiepoeng pr år. Praksisopplæringens omfang er 100 dager. Normert studietid er 3 år. Undervisnings og eksamensspråk: Norsk. Faglig og administrativt ansvarlig: Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP). Godkjenning: Vedtatt av Universitetsstyret ved Universitetet i Tromsø 6. desember Innledning Barnehagelærerutdanningen er en profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning som kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehage. Studieplanen bygger på Rammeplan fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni Studieplanen består av en generell del (del 1) og praksisplan (del 2). Deretter følger emnebeskrivelser for kunnskapsområdene og praksisperiodene i utdanningen. Undervisning foregår samlingsbasert i Tromsø i inntil 10 hele uker pr studieår. Barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Tromsø (UiT) skal i tillegg til faglig kunnskap gi innsikt i en helhetlig læringsforståelse der samspill, omsorg, barns medvirkning, lek, læring og danning inngår som sentrale elementer. Utdanningen er yrkesrettet og praksisnær, der Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2011) involveres i både de enkelte kunnskapsområder, men også i det tverrfaglige samarbeidet mellom kunnskapsområdene og i samarbeidet mellom teoretisk og praktisk undervisning, og i praksisopplæringen i barnehagen. Barnehagelærerutdanningen ved UiT har valgt å fokusere på mangfold i nord. Landsdelen byr på det urbane og det landlige, på et mangfold i kultur, en utfordrende og spennende natur. ILP skal utdanne barnehagelærere som er rustet til å møte og bidra i det mangfold som barn og familier med ulik kulturell og språklig bakgrunn representerer, med særlig vekt på samiske forhold. Det mangfold som landsdelen representerer i natur og kultur, skal danne et bakteppe, gi inspirasjon og være en av flere læringsarenaer i utdanningen. Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Krav til realkompetanse: søkeren må ha relevant yrkeserfaring i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse årene kan erstattes av: Militær /siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett år. Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole eller tilsvarende. Relevant arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid, politiker, dagmamma, fritidstilbud for barn, idrettslag o.l.). Omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett år. 1

4 For barnehagelærerutdanning regnes følgende som relevant yrkeserfaring og utdanning: Arbeid fra barnehage (assistent), barnevernsinstitusjon, skolefritidsordning eller grunnskole (assistent, lærervikar). Skoler med relevant linje/fag i forhold til utdanningen, som for eksempel barne og ungdomsarbeider. Videre gjelder følgende faglige krav: Norsk fra videregående skole (minimum grunnkurs). Egenerklæring på engelskkunnskaper. Det er også mulig å få studiekompetanse etter 23/5 regelen. For å oppnå en generell studiekompetanse etter denne regelen må søkeren fylle minst 23 år i søknadsåret, dekke seks obligatoriske fagkrav (Norsk VG3, Engelsk, Historie, Samfunnsfag, Matematikk, Naturfag) og dokumentere minst 5 års heltids yrkespraksis/utdanning. Det gjøres videre oppmerksom på at det kun gis fritak fra prøve i en av målformene i norsk for studenter som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående opplæring. Fritaket fra prøve skal gjelde samme målform som studenten hadde fritak fra i videregående opplæring. Det samme gjelder for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra Norge. Fritaket føres på vitnemålet. Vurdering av skikkethet Etter lov om universiteter og høyskole kreves politiattest ved opptak til studier der studenter i forbindelse med obligatorisk praksisopplæring og undervisning kommer i kontakt med barnehagebarn, elever, foresatte eller andre. Det foretas videre skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen, både på universitetet og i praksisbarnehagene (jf. 3 og 8 i forskrift for skikkethetsvurdering i høyere utdanning). Skikkethetsvurderingen utføres som en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere i barnehagelæreryrket. Målgruppe Målgruppen er studenter som vil arbeide som barnehagelærere i barnehagen, eller i annen relevant pedagogisk virksomhet for barn i barnehagealder. Den samlingsbaserte utdanningen er for studenter som ønsker undervisningsintervaller på inntil ti hele uker pr. studieår. Læringsutbytte Barnehagelærerutdanningen skal kvalifisere kandidaten til å utøve barnehagelæreryrket i et samfunn som preges av mangfold og endring (jf. Rammeplan for Barnehagelærerutdanning). Etter endt studium og oppnådd grad skal kandidaten ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse Kandidaten skal ha: kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter. bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser. 2

5 kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø. bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstsvilkår, bakgrunn og utvikling i samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold. kunnskap om kommunikasjon og gruppeprosesser, foreldresamarbeid, samt relasjoners betydning for barns læring og utvikling. kunnskap om veiledning og utvikling av yrkesidentitet som barnehagelærer. kunnskap om samarbeid med skole og foreldre ved overgangen fra barnehage til skole. bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale, fysiske, motoriske og skapende utvikling og gryende digitale, lese, og matematikkferdigheter. kjennskap til nasjonalt og internasjonalt forsknings og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kunne oppdatere sin faglige kunnskap. kunnskap om ulike metoder for innhenting av kvantitative og kvalitative data. kunnskap om barnekultur i et flerkulturelt samfunn. kunnskap om samfunnsutvikling med vekt på mangfold, likeverd, likestilling og sosial ulikhet. Ferdigheter Kandidaten: kan bruke sin faglighet og praksiserfaring til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, utvikling og til å begrunne sine pedagogiske valg. kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser. kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling i ulike læringsmiljø. kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn, forutsetninger og alder. kan fremme kreative prosesser og kultur og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring. kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser. kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak. kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning. kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling. kan legge til rette for godt faglig samarbeid med tanke på overgangen mellom barnehage og skole. kan reflektere over grunnleggende spørsmål som gjelder sosialt og kulturelt mangfold, og bruke dette som en ressurs i det pedagogiske arbeidet. Generell kompetanse: Kandidaten: har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver. kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogiske arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings og erfaringsbasert kunnskap. mestrer norsk språk på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng. kan trekke flerkulturelle perspektiver preget av respekt og toleranse inn i barnehagens arbeid. 3

6 har endrings og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage. kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. kan dokumentere og evaluere barnehagens arbeid med barns grunnleggende kompetanse og ferdigheter i overgangen barnehage og skole. kan reflektere over etiske problemstillinger. kan bidra til at barn får forståelse for hverandres kulturelle bakgrunn.. Innhold Barnehagelærerutdanningens innhold er strukturert i seks kunnskapsområder, samt fordypning og bacheloroppgave. Alle kunnskapsområdene er profesjonsrettede og har integrert relevant pedagogisk, faglig og didaktisk kunnskap tilpasset barnehagens fagområder. Barnehagelærerutdanningen skal bruke teori, forskning og erfaringsbasert kunnskap fra bl.a. pedagogikk, norsk, samfunnsfag, matematikk, drama, forming, musikk, naturfag, fysisk fostring, religion, livssyn og etikk. Dette understreker den faglige bredden som inngår i barnehagelærerkompetansen, som igjen reflekterer mangfoldet i barnehagelæreryrket. Pedagogikk er integrert i kunnskapsområdene (se modell under), og skal bidra med kontinuitet og sammenheng mellom kunnskapsområder, undervisning og praksisopplæring. Fordeling på studieår: Studieår Kunnskapsområder, fordypning og bacheloroppgave Studiepoeng Praksis Pedagogikk 1.studieår Kunnskapsområde: Barns utvikling, lek og læring (BLU 1101) Kunnskapsområde: Natur, helse og bevegelse (BLU 1103) Kunnskapsområde: Kunst, kultur og kreativitet BLU 1102) Kunnskapsområde: Samfunn, religion, livssyn og etikk (BLU 1204) dager i barnehage Integrert i alle kunnskapsområder 2.studieår Kunnskapsområde: Språk, tekst og matematikk (BLU 1203) Forsterkning alt. 1: Språk og kommunikasjon (BLU 1205) dager i barnehage og 5 dager i grunnskolen Forsterkning alt. 2: Natur, lek og læring (BLU 1206) studieår Fordypning Mulighet for internasjonalt semester Kunnskapsområde: Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (BLU 2050) dager i barnehage 4

7 Obligatorisk bacheloroppgave (BLU 2100) 15 Jamfør modellen skal praksis inngå som en integrert del i alle kunnskapsområder og fordypning. Praksisopplæringen skal være veiledet og variert, med en tydelig progresjon mellom praksisperiodene (se mer informasjon i del 2 av dette dokumentet: Praksisplan for Barnehagelærerutdanningen). I fjerde semester (andre studieår) er det mulig å velge mellom to forsterkninger som bygger på kunnskapsområder studentene har hatt tidligere i utdanningen. Forsterkning 1: Språk og kommunikasjon eller forsterkning 2: Natur, lek og læring (se emnebeskrivelser for mer informasjon). I fordypningsdelen vil tilbudet variere. Hvilke fordypningsemner som tilbys tar utgangspunkt i barnehagens utvikling, nyere forskning og utvikling tilknyttet barnehagen og andre tema som etterspørres i barnehagen. Eksempler på barnehagerelevante tema som det kan knyttes fordypningsemner til er: Småbarnspedagogikk, Barns digitale univers, Veiledning, Ledelse, Språk og flerspråklighet, Musikk og drama, Spesialpedagogikk, Fysisk aktivitet og Natur. I femte semester kan studentene søke om å gjennomføre et internasjonalt semester. Gjennom ILP sine samarbeidsavtaler vil det tilbys utenlandsopphold der studenter kan gjennomføre hele femte semester utenlands (se mer informasjon på s.6). Bacheloroppgaven sjette semester skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i kunnskapsområdene eller i fordypningen (se mer informasjon på s.6). Det vil avholdes obligatoriske kurs, både som forberedelse til praksis og som læringsaktivitet. Obligatoriske kurs vil fremgå av emnebeskrivelsene til kunnskapsområdene. I tillegg vil det avholdes obligatorisk kurs i veiledning andre studieår med fokus på veiledning av medarbeidere (omfang timer med mellomarbeid). Læringsformer Samlingsbasert barnehagelærerutdanning er en fulltidsutdanning organisert med om lag 10 ukesamlinger pr studieår. Undervisningen vil veksle mellom forelesninger, seminarer med studentaktivitet, øvelser, kurs, ekskursjoner, temaarbeid, individuelt og gruppebasert arbeid og veiledning. Elementer fra praksis inngår i undervisningen. I tillegg til lærerstyrt aktivitet må studentene ta ansvar for å tilegne seg innholdet i utdanningen gjennom egenstudier, arbeid i grupper og arbeid med arbeidskrav. Det er knyttet obligatoriske arbeidskrav i form av mellomarbeid i utdanningen. Digital læringsplattform benyttes både i undervisningssammenheng og som kommunikasjonsverktøy. Det vil videre legges opp til nettbaserte undervisningsaktiviteter. Se mer om undervisnings, arbeids og læringsformer i emnebeskrivelsene. Obligatoriske deler av utdanningen All undervisning er obligatorisk. Dette fordi deltakelse i undervisning ses på som svært viktig for forberedelsen til yrket. Dersom en student er registrert med mer enn 30 % fravær fra undervisningen i et emne, mister studenten eksamensretten i emnet. Studieleder kan i særlige tilfeller (etter søknad med nødvendig dokumentasjon) gi studenter mulighet til å kompensere manglende fullføring av obligatorisk deltakelse i undervisningen med annet arbeid 5

8 av tilsvarende art. Studenter som på grunn av tillitsverv eller andre forpliktelser vet de vil ha fravær, må avtale planlagt fravær skriftlig med studieleder på forhånd. Universitetet er ikke forpliktet til å innvilge fritak fra obligatorisk undervisning. Emnene har obligatoriske arbeidskrav som må være gjennomført for å få avlagt eksamen. Se de enkelte emnebeskrivelsene for mer informasjon. Årsplan og semesterplan vil presisere innhold og omfang av de obligatoriske delene av utdanningen. Det forventes deltakelse på forberedelse til praksis og etterarbeid av praksis (som er et felles ansvar for kunnskapsområdene det enkelte studieår). Se semesterplan for detaljer. Første og andre studieår arrangeres individuelle samtaler mellom student og kullkoordinator. Innhold i samtalen vil ta utgangspunkt i studieprogresjon og studiemiljø. Endelig frist for å få godkjent arbeidskrav og beholde eksamensretten er 25. april hvert studieår. Progresjonskrav For å kunne starte på tredje studieår må studentene ha avlagt eksamen i emner tilsvarende 100 studiepoeng. Obligatorisk veiledningskurs må være gjennomført. Studentene må (alle studieår) ha bestått studieårets praksis for å kunne gå videre i praksisopplæringen, samt avlegge eksamen i emner lagt til det aktuelle studieåret. Bacheloroppgaven Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet og gi trening i systematisk og selvstendig arbeid. Tematisk skal oppgaven forankres i kunnskapsområdene eller fordypningen. Det gis grunnleggende innføring i vitenskapsteori og metode tilsvarende metodekurs på 1000 nivå. I arbeidet med bacheloroppgaven skal studenten videreutvikle: sin evne til selvstendig refleksjon, sin bevissthet om muligheter og utfordringer innenfor barnehagelæreryrket i et kompleks samfunn, sin innsikt i hvordan en kan ivareta behov hos barn med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger, sin evne til å formidle og dokumentere et faglig arbeid, samt sin evne til etisk refleksjon. Bacheloroppgaven kan skrives individuelt eller i grupper på inntil 2 studenter. Det skriftlige arbeidet skal ha et omfang på ord ( ord dersom oppgaven skrives i gruppe). Dersom ikke skriftlig dokumentasjon er en del av oppgaven kan omfanget på det skriftlige arbeidet reduseres. Eksamen og vurdering Eksamensformene vil variere mellom skoleeksamen, hjemmeeksamen, muntlig eksamen, praktisk eksamen, bacheloroppgave. Det gis bokstavkarakter A F (A er beste karakter og F er ikke bestått) eller bestått/ikke bestått. Eksamens og vurderingsform er oppgitt i de enkelte emnebeskrivelsene. Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til utsatt eksamen/ kontinuasjonseksamen er 15. august eller 15. januar. 6

9 Internasjonalisering og utveksling Femte semester kan studentene søke om å få ta sin fordypning med tilhørende praksisperiode på 10 dager i utlandet. Avtaler med utenlandske samarbeidsinstitusjoner vil avgjøre hvor studentene kan dra, tilbudet vil derfor variere. Pensum Faglitteratur og kunnskapskilder utgjør et fast punkt i hvert enkelt emnes emnebeskrivelse, men det vil være variasjon med hensyn til antall sider og grad av felles/individuelt pensumstoff. Se den enkelte emnebeskrivelse for detaljert informasjon. Kvalitetssikring Det gjennomføres årlige evalueringer av helheten i utdanningen. Hvert emne evalueres skriftlig minimum hvert tredje år. Dialog om forbedring skal også stå i fokus i det daglige mellom student og utdanningens ansatte. Det henvises for øvrig til universitetets kvalitetssikringssystem. Kvalitetssikring av praksis foregår jevnlig, både i forkant, underveis og i etterkant av praksis. Studieleder har, i samarbeid med barnehageleder i den enkelte barnehage, det overordnede ansvaret for kvalitetssikring av praksis (se del 2: Praksisplan). 7

10 DEL 1: STUDIEPLAN BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN Stasjonær Navn: Barnehagelærerutdanning. Early Childhood Teacher Education. Oppnådd grad: Bachelor barnehagelærer. Omfang: Utdanningen er på til sammen 180 studiepoeng, og studieløpet er lagt opp med 60 studiepoeng pr år. Praksisopplæringens omfang er 100 dager. Normert studietid er 3 år. Undervisnings og eksamensspråk: Norsk. Faglig og administrativt ansvarlig: Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP). Godkjenning: Vedtatt av Universitetsstyret ved Universitetet i Tromsø 06. desember Innledning Barnehagelærerutdanningen er en profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning som kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehage. Studieplanen bygger på Rammeplan fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni Studieplanen består av en generell del (del 1) og praksisplan (del 2). Deretter følger emnebeskrivelser for kunnskapsområdene og praksisperiodene i utdanningen. Undervisning foregår ukentlig i Tromsø. Barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Tromsø (UiT) skal i tillegg til faglig kunnskap gi innsikt i en helhetlig læringsforståelse der samspill, omsorg, barns medvirkning, lek, læring og danning inngår som sentrale elementer. Utdanningen er yrkesrettet og praksisnær, der Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2011) involveres i både de enkelte kunnskapsområder, men også i det tverrfaglige samarbeidet mellom kunnskapsområdene og i samarbeidet mellom teoretisk og praktisk undervisning, og i praksisopplæringen i barnehagen. Barnehagelærerutdanningen ved UiT har valgt å fokusere på mangfold i nord. Landsdelen byr på det urbane og det landlige, på et mangfold i kultur, en utfordrende og spennende natur. ILP skal utdanne barnehagelærere som er rustet til å møte og bidra i det mangfold som barn og familier med ulik kulturell og språklig bakgrunn representerer, med særlig vekt på samiske forhold. Det mangfold som landsdelen representerer i natur og kultur, skal danne et bakteppe, gi inspirasjon og være en av flere læringsarenaer i utdanningen. Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Krav til realkompetanse: søkeren må ha relevant yrkeserfaring i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse årene kan erstattes av: Militær /siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett år. Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole eller tilsvarende. Relevant arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid, politiker, dagmamma, fritidstilbud for barn, idrettslag o.l.). Omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett år. 8

11 For barnehagelærerutdanning regnes følgende som relevant yrkeserfaring og utdanning: Arbeid fra barnehage (assistent), barnevernsinstitusjon, skolefritidsordning eller grunnskole (assistent, lærervikar). Skoler med relevant linje/fag i forhold til utdanningen, som for eksempel barne og ungdomsarbeider. Videre gjelder følgende faglige krav: Norsk fra videregående skole (minimum grunnkurs). Egenerklæring på engelskkunnskaper. Det er også mulig å få studiekompetanse etter 23/5 regelen. For å oppnå en generell studiekompetanse etter denne regelen må søkeren fylle minst 23 år i søknadsåret, dekke seks obligatoriske fagkrav (Norsk VG3, Engelsk, Historie, Samfunnsfag, Matematikk, Naturfag) og dokumentere minst 5 års heltids yrkespraksis/utdanning. Det gjøres videre oppmerksom på at det kun gis fritak fra prøve i en av målformene i norsk for studenter som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående opplæring. Fritaket fra prøve skal gjelde samme målform som studenten hadde fritak fra i videregående opplæring. Det samme gjelder for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra Norge. Fritaket føres på vitnemålet. Vurdering av skikkethet Etter lov om universiteter og høyskole kreves politiattest ved opptak til studier der studenter i forbindelse med obligatorisk praksisopplæring og undervisning kommer i kontakt med barnehagebarn, elever, foresatte eller andre. Det foretas videre skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen, både på universitetet og i praksisbarnehagene (jf. 3 og 8 i forskrift for skikkethetsvurdering i høyere utdanning). Skikkethetsvurderingen utføres som en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere i barnehagelæreryrket. Målgruppe Målgruppen er studenter som vil arbeide som barnehagelærere i barnehagen, eller i annen relevant pedagogisk virksomhet for barn i barnehagealder. Den stasjonære utdanningen er for studenter som ønsker å følge ukentlig undervisning. Læringsutbytte Barnehagelærerutdanningen skal kvalifisere kandidaten til å utøve barnehagelæreryrket i et samfunn som preges av mangfold og endring (jf. Rammeplan for Barnehagelærerutdanning). Etter endt studium og oppnådd grad skal kandidaten ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse Kandidaten skal ha: kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter. bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser. kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø. 9

12 bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstsvilkår, bakgrunn og utvikling i samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold. kunnskap om kommunikasjon og gruppeprosesser, foreldresamarbeid, samt relasjoners betydning for barns læring og utvikling. kunnskap om veiledning og utvikling av yrkesidentitet som barnehagelærer. kunnskap om samarbeid med skole og foreldre ved overgangen fra barnehage til skole. bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale, fysiske, motoriske og skapende utvikling og gryende digitale, lese, og matematikkferdigheter. kjennskap til nasjonalt og internasjonalt forsknings og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kunne oppdatere sin faglige kunnskap. kunnskap om ulike metoder for innhenting av kvantitative og kvalitative data. kunnskap om barnekultur i et flerkulturelt samfunn. kunnskap om samfunnsutvikling med vekt på mangfold, likeverd, likestilling og sosial ulikhet. Ferdigheter Kandidaten: kan bruke sin faglighet og praksiserfaring til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, utvikling og til å begrunne sine pedagogiske valg. kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser. kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling i ulike læringsmiljø. kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn, forutsetninger og alder. kan fremme kreative prosesser og kultur og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring. kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser. kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak. kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning. kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling. kan legge til rette for godt faglig samarbeid med tanke på overgangen mellom barnehage og skole. kan reflektere over grunnleggende spørsmål som gjelder sosialt og kulturelt mangfold, og bruke dette som en ressurs i det pedagogiske arbeidet. Generell kompetanse: Kandidaten: har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver. kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogiske arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings og erfaringsbasert kunnskap. mestrer norsk språk på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng. kan trekke flerkulturelle perspektiver preget av respekt og toleranse inn i barnehagens arbeid. har endrings og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage. 10

13 kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. kan dokumentere og evaluere barnehagens arbeid med barns grunnleggende kompetanse og ferdigheter i overgangen barnehage og skole. kan reflektere over etiske problemstillinger. kan bidra til at barn får forståelse for hverandres kulturelle bakgrunn.. Innhold Barnehagelærerutdanningens innhold er strukturert i seks kunnskapsområder, samt fordypning og bacheloroppgave. Alle kunnskapsområdene er profesjonsrettede og har integrert relevant pedagogisk, faglig og didaktisk kunnskap tilpasset barnehagens fagområder. Barnehagelærerutdanningen skal bruke teori, forskning og erfaringsbasert kunnskap fra bl.a. pedagogikk, norsk, samfunnsfag, matematikk, drama, forming, musikk, naturfag, fysisk fostring, religion, livssyn og etikk. Dette understreker den faglige bredden som inngår i barnehagelærerkompetansen, som igjen reflekterer mangfoldet i barnehagelæreryrket. Pedagogikk er integrert i kunnskapsområdene (se modell under), og skal bidra med kontinuitet og sammenheng mellom kunnskapsområder, undervisning og praksisopplæring. Fordeling på studieår: Studieår Kunnskapsområder, fordypning og bacheloroppgave Studiepoeng Praksis Pedagogikk 1.studieår Kunnskapsområde: Barns utvikling, lek og læring (BLU 1101) Kunnskapsområde: Natur, helse og bevegelse (BLU 1103) Kunnskapsområde: Kunst, kultur og kreativitet BLU 1102) Kunnskapsområde: Samfunn, religion, livssyn og etikk (BLU 1204) dager i barnehage Integrert i alle kunnskapsområder 2.studieår Kunnskapsområde: Språk, tekst og matematikk (BLU 1203) Forsterkning alt. 1: Språk og kommunikasjon (BLU 1205) dager i barnehage og 5 dager i grunnskolen Forsterkning alt. 2: Natur, lek og læring (BLU 1206) studieår Fordypning Mulighet for internasjonalt semester 30 Kunnskapsområde: Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (BLU 2050) dager i barnehage Obligatorisk bacheloroppgave (BLU 2100) 15 11

14 Jamfør modellen skal praksis inngå som en integrert del i alle kunnskapsområder og fordypning. Praksisopplæringen skal være veiledet og variert, med en tydelig progresjon mellom praksisperiodene (se mer informasjon i del 2 av dette dokumentet: Praksisplan for Barnehagelærerutdanningen). I fjerde semester (andre studieår) er det mulig å velge mellom to forsterkninger som bygger på kunnskapsområder studentene har hatt tidligere i utdanningen. Forsterkning 1: Språk og kommunikasjon eller forsterkning 2: Natur, lek og læring (se emnebeskrivelser for mer informasjon). I fordypningsdelen vil tilbudet variere. Hvilke fordypningsemner som tilbys tar utgangspunkt i barnehagens utvikling, nyere forskning og utvikling tilknyttet barnehagen og andre tema som etterspørres i barnehagen. Eksempler på barnehagerelevante tema som det kan knyttes fordypningsemner til er: Småbarnspedagogikk, Barns digitale univers, Veiledning, Ledelse, Språk og flerspråklighet, Musikk og drama, Spesialpedagogikk, Fysisk aktivitet og Natur. I femte semester kan studentene søke om å gjennomføre et internasjonalt semester. Gjennom ILP sine samarbeidsavtaler vil det tilbys utenlandsopphold der studenter kan gjennomføre hele femte semester utenlands (se mer informasjon på s.6). Bacheloroppgaven sjette semester skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i kunnskapsområdene eller i fordypningen (se mer informasjon på s.6). Det vil avholdes obligatoriske kurs, både som forberedelse til praksis og som læringsaktivitet. Obligatoriske kurs vil fremgå av emnebeskrivelsene til kunnskapsområdene. I tillegg vil det avholdes obligatorisk kurs i veiledning andre studieår med fokus på veiledning av medarbeidere (omfang timer med mellomarbeid). Læringsformer Undervisningen vil veksle mellom forelesninger, seminarer med studentaktivitet, øvelser, kurs, ekskursjoner, temaarbeid, individuelt og gruppebasert arbeid og veiledning. Elementer fra praksis inngår i undervisningen. Andre studieår vil forsterkningsemner foregå samlingsbasert vårsemesteret. Tredje studieår vil all undervisning foregå samlingsbasert. I tillegg til lærerstyrt aktivitet må studentene ta ansvar for å tilegne seg innholdet i utdanningen gjennom egenstudier, arbeid i grupper og arbeid med arbeidskrav. Det er knyttet obligatoriske arbeidskrav i form av mellomarbeid til utdanningen. Digital læringsplattform benyttes både i undervisningssammenheng og som kommunikasjonsverktøy. Det vil videre legges opp til nettbaserte undervisningsaktiviteter. Se mer om undervisnings, arbeids og læringsformer i emnebeskrivelsene. Obligatoriske deler av utdanningen All undervisning er obligatorisk. Dette fordi deltakelse i undervisning ses på som svært viktig for forberedelsen til yrket. Dersom en student er registrert med mer enn 30 % fravær fra undervisningen i et emne, mister studenten eksamensretten i emnet. 12

15 Studieleder kan i særlige tilfeller (etter søknad med nødvendig dokumentasjon) gi studenter mulighet til å kompensere manglende fullføring av obligatorisk deltakelse i undervisningen med annet arbeid av tilsvarende art. Studenter som på grunn av tillitsverv eller andre forpliktelser vet de vil ha fravær, må avtale planlagt fravær skriftlig med studieleder på forhånd. Universitetet er ikke forpliktet til å innvilge fritak fra obligatorisk undervisning. Emnene har obligatoriske arbeidskrav som må være gjennomført for å få avlagt eksamen. Se de enkelte emnebeskrivelsene for mer informasjon. Årsplan og semesterplan vil presisere innhold og omfang av de obligatoriske delene av utdanningen. Det forventes deltakelse på forberedelse til praksis og etterarbeid av praksis (som er et felles ansvar for kunnskapsområdene det enkelte studieår). Se semesterplan for detaljer. Første og andre studieår arrangeres individuelle samtaler mellom student og kullkoordinator. Innhold i samtalen vil ta utgangspunkt i studieprogresjon og studiemiljø. Endelig frist for å få godkjent arbeidskrav og beholde eksamensretten er 25. april hvert studieår. Progresjonskrav For å kunne starte på tredje studieår må studentene ha avlagt eksamen i emner tilsvarende 100 studiepoeng. Obligatorisk veiledningskurs må være gjennomført. Studentene må (alle studieår) ha bestått studieårets praksis for å kunne gå videre i praksisopplæringen, samt avlegge eksamen i emner lagt til det aktuelle studieåret. Bacheloroppgaven Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet og gi trening i systematisk og selvstendig arbeid. Tematisk skal oppgaven forankres i kunnskapsområdene eller fordypningen. Det gis grunnleggende innføring i vitenskapsteori og metode tilsvarende metodekurs på 1000 nivå. I arbeidet med bacheloroppgaven skal studenten videreutvikle: sin evne til selvstendig refleksjon, sin bevissthet om muligheter og utfordringer innenfor barnehagelæreryrket i et kompleks samfunn, sin innsikt i hvordan en kan ivareta behov hos barn med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger, sin evne til å formidle og dokumentere et faglig arbeid, samt sin evne til etisk refleksjon. Bacheloroppgaven kan skrives individuelt eller i grupper på inntil 2 studenter. Det skriftlige arbeidet skal ha et omfang på ord ( ord dersom oppgaven skrives i gruppe). Dersom ikke skriftlig dokumentasjon er en del av oppgaven kan omfanget på det skriftlige arbeidet reduseres. Eksamen og vurdering Eksamensformene vil variere mellom skoleeksamen, hjemmeeksamen, muntlig eksamen, praktisk eksamen, bacheloroppgave. Det gis bokstavkarakter A F (A er beste karakter og F er ikke bestått) eller bestått/ikke bestått. Eksamens og vurderingsform er oppgitt i de enkelte emnebeskrivelsene. Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til utsatt eksamen/ kontinuasjonseksamen er 15. august eller 15. januar. 13

16 Internasjonalisering og utveksling Femte semester kan studentene søke om å få ta sin fordypning med tilhørende praksisperiode på 10 dager i utlandet. Avtaler med utenlandske samarbeidsinstitusjoner vil avgjøre hvor studentene kan dra, tilbudet vil derfor variere. Pensum Faglitteratur og kunnskapskilder utgjør et fast punkt i hvert enkelt emnes emnebeskrivelse, men det vil være variasjon med hensyn til antall sider og grad av felles/individuelt pensumstoff. Se den enkelte emnebeskrivelse for detaljert informasjon. Kvalitetssikring Det gjennomføres årlige evalueringer av helheten i utdanningen. Hvert emne evalueres skriftlig minimum hvert tredje år. Dialog om forbedring skal også stå i fokus i det daglige mellom student og utdanningens ansatte. Det henvises for øvrig til universitetets kvalitetssikringssystem. Kvalitetssikring av praksis foregår jevnlig, både i forkant, underveis og i etterkant av praksis. Studieleder har, i samarbeid med barnehageleder i den enkelte barnehage, det overordnede ansvaret for kvalitetssikring av praksis (se del 2: Praksisplan). 14

17 DEL 2: Praksisplan for barnehagelærerutdanningen 1. Innledning Praksisplan for barnehagelærerutdanningen (BLU) ved Universitetet i Tromsø (UiT), Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) retter seg mot alle som er involvert i studentens praksis. Praksisopplæringen i barnehagelærerutdanningen ved ILP er forankret i nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning vedtatt av Kunnskapsdepartementet (KD) , studieplan og de enkelte emnebeskrivelsene som inngår i utdanningen. Øvingslæreravtalen (Rundskriv F 04 05) beskriver bestemmelser i forhold til praksislærers ansvar og vilkår. Barnehagelærerutdanningen ved UiT har valgt å fokusere på mangfold i nord. ILP skal utdanne barnehagelærere som rustet til å møte og bidra i det mangfoldet de vil møte i barnehagen. Praksis ved barnehagelærerutdanningen ved ILP er integrert i alle kunnskapsområder og emner. Det er en klar sammenheng mellom to sidestilte læringsarenaer; studiedelen ved utdanningsinstitusjonen og praksis i praksisinstitusjoner. I vekslingen mellom de to læringsarenaene skal det sikres at studentenes erfaringer og problemstillinger fra praksis integreres med teori og faglige perspektiver innenfor kunnskapsområdene. Studentene skal gjennom denne vekslingen få både erfarings og forskningsbasert grunnlag for sin yrkesutøvelse. Praksisplanen beskriver læringsutbytte, organisering, læringsformer og veiledning i praksis. Planen tar også for seg vurdering av praksis, samt krav og plikter knyttet til gjennomføringen av praksis. I tillegg til praksisplanen finnes det for hver praksisperiode en emnebeskrivelse som angir faglig innhold, læringsutbytte og arbeidsformer, samt arbeidskrav til praksisopplæringen. I dokumenter som omhandler praksis er styrere/fagansvarlige/enhetsledere/daglige ledere betegnet som barnehageleder. Betegnelsen faglig tilsatt er en samlebetegnelse for tilsatte som innehar undervisningsstilling i emnene ved utdanningen på ILP. 1.1 Politiattest Politiattest er spesifikt knyttet til praksisdelen av utdanningen, men det kreves allerede ved opptak til barnehagelærerutdanningen politiattest tilsvarende politiattest for yrkesutøvelse. Studenter skal levere politiattest ved studiestart og senest innen 14 dager etter studiestart. Studenter som unnlater å levere politiattest tildeles ikke praksisplass. 1.2 Skikkethetsvurdering Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som barnehagelærer. En student som utgjør en mulig fare for barns rettigheter, sikkerhet og psykiske helse, er ikke skikket for barnehagelæreryrket. Alle parter i praksisopplæringen har ansvar for å kontakte studieleder ved tvil rundt en students skikkethet. Universitetets skikkethetsansvarlige skal bistå partene når det foreligger tvil om en studentens skikkethet. 1.3 Taushetserklæring Studentens praksis er omfattet av taushetsplikt og det skal signeres skjema for dette ved hver praksisinstitusjon det enkelte studieår. Barnehageleder/rektor gjennomgår regler og normer for taushetsplikt ved den enkelte institusjon. Dersom studenten foretar observasjoner av enkeltbarn eller dokumenterer barns aktiviteter, må samtykke fra foresatte innhentes. Alt skriftlig arbeid skal anonymiseres i praksis, i etterarbeidet og videre i utdanningen. Taushetsplikten omfatter også foresatte og ansatte i praksisbarnehagen jf. yrkesetisk tenking. 15

18 2. Mål for praksis Praksis har egenverdi for studentens læring fordi den utgjør den konkrete arbeidskontekst som utdanningen utdanner til. En stor del av verdien av praksis er at studentene får gjøre sine egne erfaringer i praktisk barnehagearbeid. Det er viktig at studenten får anledning til å drøfte sentrale teorier og begreper fra undervisningsemnene i relasjon til praktisk arbeid mens de er i praksis. 2.1 Læringsutbytte Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse og som grunnlag for pedagogisk arbeid i barnehagen: Kunnskaper Kandidaten har: kunnskap om barnehagelæreryrket, pedagogisk leders rolle og profesjonskompetanse. bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser. bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold. bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale, lese, skrive og matematikkferdigheter. samarbeidsprosesser mellom barn, foresatte og personalet. bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø, samt tilbud for barn som trenger ekstra hjelp og støtte. Ferdigheter Kandidaten kan: vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser. bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling. vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn, forutsetninger og alder. fremme kreative prosesser og kultur og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring. anvende egnede faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser. identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak. lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning. kan reflektere over egen og barnehagens praksis i arbeidet med videreutvikling av barnehagelærerrollen og med profesjonsetikk. Generell kompetanse Kandidaten: kan reflektere over profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver. kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings og erfaringsbasert kunnskap. kan trekke flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid. 16

19 har endrings og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage. kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. 3. Organisering Praksisopplæringen skal omfatte minst 100 dager. 95 dager skal gjennomføres i barnehage og 5 dager skal ha fokus på overgangen barnehage skole. 75 dager skal legges til de to første studieårene, og 25 dager til det siste studieåret. Det skal være progresjon i praksisopplæringen (jf. Rammeplanen). De 20 praksisukene er fordelt slik: År Semester Omfang Totalt omfang 1.studieår Høst 5 uker i barnehage 7 uker i barnehage Vår 2 uker i barnehage 2. studieår Høst 1 uke i grunnskole 7 uker i barnehage, 2 uker i barnehage 1 uke i grunnskole Vår 5 uker i barnehage 3. studieår Høst 2 uker i barnehage 5 uker i barnehage Vår 3 uker i barnehage Fordeling av praksisuker vil fremgå av årsplan for ILP. En praksisuke skal tilsvare en arbeidsinnsats på en ukes fulltidsstudium (37,5 timer). Studentens arbeidstid knyttet til barnegruppe i barnehagen er gjennomsnittlig 6,5 timer per dag inkl. pause, 5 dager i uken. Etter avtale deltar studenten i tidlige og sene vakter som samsvarer med praksislærers. Det settes av fem timer per uke som studenten benytter til eget arbeid, til forberedelser til didaktisk og faglig arbeid, samt veiledning og tilbakemelding på skriftlige oppgaver. Studenten skal ikke leies inn som vikar i løpet av praksisperioden. Studentens arbeidstid i praksis skal hovedsakelig knyttes til arbeid med barnegruppe(r). Studentene kan underveis i praksis avtale med praksislærer at enkelte, tidsbegrensede skriftlige oppgaver kan gjøres underveis i barnehagedagen (for eksempel nedskriving av observasjon, vurdering etter aktivitet eller logg). I forbindelse med planlegging, gjennomføring og etterarbeid til den enkelte praksisperiode, vektlegges kontakt og samarbeid mellom alle parter i praksisopplæringa. Studentene har obligatorisk deltakelse også i disse delene av praksisopplæringa (faglige forberedelser i emnene, praksisforberedelser, praksismøter underveis/dialogkonferanser og etterarbeid fra praksis). 4. Læringsformer og aktiviteter Emnebeskrivelsene for praksis beskriver hvordan studenten forventes å møte barnehagen som praksisarena på en aktiv måte, og gjennom ulike tilnærminger arbeide for å oppnå læringsutbyttet som er satt for den enkelte praksisperiode. Det er knyttet obligatoriske arbeidskrav til alle praksisperioder. Arbeidskravene må godkjennes for at praksis kunne vurderes som bestått/ikke bestått. Praksislærere som tar imot studenter i praksis, gjør dette på vegne av den enkelte praksisbarnehage. Praksislærer er studentens lærer i praksisfeltet, og skal bidra med sin faglige og didaktiske kompetanse, samt profesjonskompetanse. Praksislærer skal legge til rette for, og skal gjennom veiledning, tilbakemelding/vurdering og faglige samtaler bidra til at læringsutbyttet i 17

20 praksisopplæringen det enkelte studieår nås. Det er likevel studenten selv som gjennom selvstendig arbeid skal oppnå læringsutbyttet. 4.1 Veiledning i praksis Veiledning i praksis er en arena der den enkelte student får anledning til å reflektere over egne forutsetninger for barnehagelæreryrket, sine intensjoner og handlinger, sine praksiserfaringer og fremtidig yrkesrolle. Gjennom et bevisst forhold til danning som begrep og med intensjon om danning, skal praksislærer og faglig tilsatt i veiledning legge til rette for at studentens praksisopplæring kan utgjøre en del av studentens danningsprosess inn mot barnehagelæreryrket. Det skal settes av tid til ukentlig veiledning i praksis. To timer per praksisuke per student settes av til faglige samtaler og veiledning mellom student og praksislærer. Ved parpraksis må praksislærer sørge for at studentene får ukentlig individuell veiledning, men kan også gjennomføre gruppeveiledninger. I tillegg skal praksislærer ha tid til kortere veiledningssamtaler og oppfølging underveis i barnehagedagen. Arbeid som ikke godkjennes av praksislærer må forbedres eller gjøres på nytt Praksislærers fravær For å ivareta veiledning og vurdering av studentens praksis ved praksislærers fravær, skal barnehageleder (som øverst ansvarlige for praksisopplæringen i barnehagen), finne en ny praksislærer som følger opp studenten ved praksislærers fravær utover tre dager. Ved vurdering av bytte av praksislærer, eller om praksislærer sykemeldes, kontaktes ILP. 4.2 Tildeling av praksisplass det enkelte studieår ILP inngår avtale om praksis ved praksisbarnehage og hos navngitt praksislærer. Utdanningen bestreber seg på at studentene gjennom utdanningen får en variert praksis, jf. Rammeplanen. Studenter som har behov for tilpassing av praksisplass er selv ansvarlig for å sette seg inn mulighetene for dette og å søke innenfor gjeldende frist: 1. april (1. september for førsteårsstudenter). Fordeling av praksisplasser annonseres i Fronter. 4.3 Utenlandspraksis 3. studieår Studenter kan søke om 2 ukers praksisopphold ved barnehager/samarbeidsinstitusjoner i utlandet i femte semester i sammenheng med internasjonalt semester. Se Studieplan del 1 for mer informasjon og søknadsfrist. 4.4 Fravær Samlet fravær for praksisperioden kan ikke overstige 10 % uavhengig av årsakene til fraværet. Studenten melder fravær til praksislærer/barnehageleder umiddelbart (i barnehagens åpningstid). Praksislærer fører studentens fravær i praksisperioden på sluttvurderingen. I praksisperioder med omfang på én uke, vil alt fravær føre til tilleggspraksis, og studenten må dokumentere fraværet. Praksislærer melder fra til ILP om studenten får udokumentert fravær over 10 %. Studenter som ikke kan dokumentere fravær fra praksis som overstiger fraværsgrensen, må avslutte praksis jamfør prosedyre ved Ikke bestått. Påbegynt praksis er tellende forsøk. All praksis må være fullført innen 25. april gjeldende studieår. 18

21 4.4.1 Dokumentert fravær mulighet for å fullføre praksis Ved sykdom utover 10 % av den totale praksisperioden, skal studenten levere sykemelding fra lege til praksislærer. Ved dokumentert fravær kan studenten ta igjen den delen som overstiger grensen. Studentens sykemelding(er) legges ved praksislærers sluttvurdering. Dersom studenten blir sykemeldt utover den avtalte praksisperiodens varighet, må studenten selv levere sykemelding til ILP. På grunnlag av friskmeldingen vil det bli avtalt når studenten kan fullføre sin praksis, fortrinnsvis hos samme praksislærer og ved samme praksissted, innen 25. april gjeldende studieår. Ved egne barns sykdom kan egenmelding og/eller sykemelding benyttes. Vi gjør oppmerksom på at barns sykdom ikke gir rett til flere fraværsdager i praksis, men regnes inn under studentens totale fravær. Samme regler gjelder for fravær og dokumentasjon knyttet til barns sykdom, som for studenten selv. Studenter kan ikke ha med egne barn i praksisbarnehagen/praksisskolen under praksisopplæringen Permisjoner Ved søknad kan velferdspermisjon inntil 1 dag innvilges ved den enkelte praksisinstitusjon, forutsatt at søknad leveres i rimelig tid (tillitsverv, dødsfall, e.a.). Ved behov for velferdspermisjon utover 1 dag, må søknad leveres ILP. Permisjoner regnes med under samlet fravær (10 %). (Se Studieforskrift ved UiT for mer informasjon om permisjon i utdanningen). 5. Vurdering Rammeplan for barnehagelærerutdanning fastslår at praksisopplæringen skal vurderes faglig. Det foreligger vurderingskriterier som studentens praksis skal vurderes i henhold til. Vurderingen skal sikre progresjon i praksisopplæringen og må sees i sammenheng med sensorveiledning. Studentens måloppnåelse vurderes i henhold til læringsutbyttet for hver enkelt praksisperiode. Praksisperioden skal vurderes skriftlig til bestått/ikke bestått i henhold til forventet læringsutbytte. Arbeidskravene vurderes fortløpende av praksislærer som gir studenten tilbakemelding underveis. Faglig tilsatt og/eller barnehageleder involveres ved sluttvurdering av hver praksisperiode. Vurdering og veiledning av studentens praksis må sees i forhold til årstrinn, faglig innhold, forventet læringsutbytte og utførelse av arbeidskrav. Barnehageleder og/eller faglig tilsatt er involvert i sluttvurdering av praksisperiodene avhengig av praksisperiodens omfang. Barnehageleder samarbeider med praksislærers i vurdering av studentens praksis. Faglig tilsatt (som har vært på praksismøte i barnehagen) involveres i vurderingen gjennom sensursamtale før sluttvurdering ferdigstilles (i praksisperioder med omfang på 5 7 uker). Barnehageleder involveres i sluttvurderingen i alle praksisperioder. Studenten mottar vurderingen siste dag i praksis. Målene for hvert studieår danner grunnlaget for vurderingen, som gis ut fra følgende kriterier: Bestått Studenten har innenfor forventet læringsutbytte demonstrert et kunnskaps /ferdighetsnivå som tilfredsstiller det som kreves for å kunne praktisere som barnehagelærer (ut fra hensyn til hvilket studieår studenten befinner seg på). Ikke bestått Studenten har innenfor forventet læringsutbytte demonstrert et kunnskaps /ferdighetsnivå som ikke tilfredsstiller det som kreves for å kunne praktisere som barnehagelærer (ut fra hensyn til hvilket studieår studenten befinner seg på). 19