NORSK BOKBRANSJE VED TUSENÅRS- SKIFTET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORSK BOKBRANSJE VED TUSENÅRS- SKIFTET"

Transkript

1 NORSK BOKBRANSJE VED TUSENÅRS- SKIFTET Endringsprosesser og litteraturpolitiske perspektiver Av Vidar Ringstad og Knut Løyland Rapport nr TELEMARKSFORSKING-BØ

2 Telemarksforsking-Bø 2002 Rapport nr. 197 ISBN ISSN Pris: kr 390 Telemarksforsking-Bø Postboks Bø i Telemark Tlf: Fax:

3 FORORD Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag av Norsk kulturråd. Den inngår som en del av en større utredning om norsk bokbransje. Bakgrunnen for utredningen er dels de store endringene som foregår i og rundt bokbransjen, og dels at det ikke tidligere har vært utført en større utredning om bransjen og litteraturpolitikken. I oppdraget er det spesifisert at det skal legges større vekt på analyse enn på beskrivelse. Dette er diktert av behovet for å få innsikt i de krefter som styrer utviklingen i bokbransjen. Analyse er imidlertid langt mer krevende enn beskrivelse av en bransje. For norsk bokbransje er forskjellen spesielt stor av flere grunner. Følgende to er spesielt viktige: For det første foreligger det omtrent ingen analyser som kan tjene som mønster for vårt arbeide, verken her i landet eller i andre land. For det andre er det svært vanskelig å finne data som er fullstendige og konsistente nok til å kunne inngå i de beregningene som måtte til for at en på et tilfredsstillende vitenskapelig metodegrunnlag skulle kunne komme på sporet av de økonomiske kausalsammenhenger som styrer utviklingen i bransjen. Dette har gjort at utredningen, både teoretisk, metodemessig og empirisk er nokså ad hoc- preget. Vi har hele veien søkt å utnytte økonomisk teori som grunnlag i våre forsøk på å orientere oss i bransjens funksjonsmåte, men det har ikke vært mulig å gjennomføre en utredning med et enhetlig og helhetlig preg. Alternativet ville være å lage en bredere, men atskillig mer overfladisk utredning uten den teoretisk-metodiske forankringen som vi her har lagt opp til. Denne innretningen innebærer også at store deler av utredningen antakelig er vanskelig å lese for ikke-økonomer. Det er derfor lagd et fyldig konklusjonsorientert sammendragskapittel innledningsvis som dekker alle sentrale deler av utredningen. Der er analysemetoder og de fleste spesialtermer ikke med. Even Bergseng har skrevet utkast til kapittel 2 og deler av kapittel 8. Han har også gjort en del grunnleggende arbeide i forbindelse med de andre kapitlene. I prosjektarbeidet har vi hatt stor nytte av fungerende direktør Tor Frostelid i Den norske Bokhandlerforening som på ulike måter har hjulpet oss med å framskaffe relevant informasjon og gjort oss oppmerksom på relevante informasjonskilder. Frostelid, fungerende direktør Paul Martens Røthe i Den norske Forleggerforening og professor Per Mangset ved Høgskolen i Telemark har dessuten lest gjennom utkast til det meste av utredningen og gitt mange nyttige kommentarer. På den måten er flere misforståelser og feil luket ut. Vi er selv-

4 sagt selv ansvarlige for de som måtte være igjen. De er naturligvis heller ikke ansvarlige for de synspunkter og vurderinger som presenteres i utredningen. En stor takk også til Hilde Skøien i Den norske Forleggerforening som bl.a. har hjulpet oss med å avklare spørsmål i tilknytning til foreningens statistikk. Bø i september 2002 Vidar Ringstad prosjektleder

5 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG OG HOVEDKONKLUSJONER... 9 S1 BAKGRUNN OG HOVEDPROBLEMSTILLINGER... 9 S2 DET SAMFUNNSØKONOMISKE PERSPEKTIVET S3 BETYDNINGEN AV BØKENES SÆRPREG S4 UTREDNINGENS INFORMASJONSGRUNNLAG OG INNRETNING S5 UTVIKLINGSTREKK VED SLUTTEN AV DET 20. ÅRHUNDRE S6 KONSENTRASJONSTENDENSENE I BOKBRANSJEN S7 FASTE ELLER FRIE BOKPRISER? S8 PRISUTVIKLINGEN PÅ BØKER S9 LITTERATURPOLITIKK FORMÅL, PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGS- STRATEGI UTREDNINGENS HOVEDFORMÅL HVORFOR EN UTREDNING OM NORSK BOKBRANSJE AKKURAT NÅ? BERETTIGELSEN AV SAMFUNNSØKONOMISKE PROBLEMSTILLINGER OG ANALYSEMETODER LITT OM VÅRT TEORIGRUNNLAG VÅR FOU-STRATEGI INNHOLDET AV UTREDNINGEN TIDLIGERE FoU-ARBEIDER OM NORSK BOKBRANSJE INNLEDNING BRANSJEEKSTERNE FOU-ARBEIDER INTERNE ARBEIDER I BOKBRANSJEN EN ANALYTISK REFERANSERAMME INNLEDNING KART OVER BOKBRANSJEN MED VEKT PÅ ØKONOMISKE FUNKSJONER BØKER I ET SAMFUNNSØKONOMISK PERSPEKTIV DE KOLLEKTIVE NYTTEKOMPONENTENES BETYDNING KONSEKVENSER AV STORE FASTE KOSTNADER I BOKPRODUKSJONEN BØKER SOM DIFFERENSIERTE PRODUKTER BETYDNINGEN AV USIKKERHET OG ØKONOMISK RISIKO NÆRMERE OM ETTERSPØRSEL ETTER BØKER... 81

6 4 BOKBRANSJEN: STRUKTUR OG UTVIKLINGSTREKK VED SLUTTEN AV DET 20. ÅRHUNDRE FORMÅLET MED KAPITLET BOKMARKEDET, NOEN HOVEDTALL OMSETNINGSKANALENE BOKKLUBBENES ROLLE LITT OM FORFATTERNE HVEM LESER BØKER OG HVEM LESER HVA? BIBLIOTEKENES ROLLE SENTRALE UTVIKLINGSTREKK - OPPSUMMERING KONSENTRASJON OG MARKEDSMAKT I BOKBRANSJEN INNLEDNING LITT TEORI OM VIRKNINGENE AV STORE MARKEDSAKTØRER KONSENTRASJONSUTVIKLINGEN PÅ FORLAGSSIDEN KONSENTRASJONSUTVIKLINGEN I BOKHANDEL KONSENTRASJON OG KONKURRANSETILSYNETS VURDERINGER FASTE ELLER FRIE BOKPRISER HVA ER BEST? INNLEDNING MULIGE VIRKNINGER AV FASTE KONTRA FRIE BOKPRISER SAMMENLIKNING MELLOM LAND MED FASTE OG FRIE BOKPRISER HVA OM EN GÅR OVER TIL FRIE PRISER? OG HVA SÅ? HVORFOR STIGER PRISEN PÅ BØKER SÅ STERKT? ØKNINGEN I BOKPRISENE DE SISTE TIÅR FÅR BØKER SKYLDA FOR PRISSTIGNINGEN PÅ AVISER, TIDS- SKRIFTER OG UKEBLADER? ER BEREGNINGSMÅTEN I KONSUMPRISINDEKSEN FORKLARINGEN? TAR IKKE PRISBEREGNINGENE HENSYN TIL BILLIGBØKENE? LIGGER FORKLARINGEN I GRAFISK INDUSTRI? HVA MED DEN FASTE BOKPRISEN? NORGE ER ET LITE LAND MED TO OFFISIELLE SPRÅK LIDER NORSK BOKBRANSJE AV BAUMOLS SYKDOM? HVA SÅ MED ØKT FORLAGSMAKT? BEDRE UTNYTTELSE AV MARKEDSMAKTPOSISJONER? MARKEDSDOMINANS OG X-INEFFEKTIVITET OVERVELTNING AV OPPKJØPSKOSTNADER PRISVIRKNINGER AV ØKTE MARKEDSFØRINGSUTGIFTER

7 7.14 FLERE TITLER MINDRE OPPLAG HØYERE PRISER? SKYLDES PRISSTIGNINGEN FORLAGENES BRUK AV BOKKLUB- BENE FOR Å HENTE UT STØRRE FORTJENESTE I DETALJISTLEDDET? HVOR LANGT KOM VI? LITTERATURPOLITIKK INNLEDNING EN RAMME FOR LITTERATURPOLITISK MÅL-MIDDEL-ANALYSE LITTERATURPOLITISKE MÅLSETTINGER LITTERATURPOLITISKE VIRKEMIDLER SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER AV BESTEMTE STØTTEORDNINGER OPPSUMMERING LITTERATURPOLITISKE PERSPEKTIVER INNLEDNING SCENARIER VS. TUNGE TRENDER KONSENTRASJONSTENDENSENE HVA SÅ MED BRANSJEAVTALEN? PERSPEKTIVER PÅ TILGJENGELIGHETEN AV BØKER SLUTTER FOLK Å LESE BØKER? KAN MOMSFRITAKET OMDISPONERES TIL MER MÅLRETTEDE TILTAK? LITTERATURPOLITIKK: ER DET NOEN VITS I? LITTERATURPOLITISKE FORSLAG: EN OPPSUMMERING LITTERATUR

8

9 SAMMENDRAG OG HOVEDKONKLUSJONER S1 Bakgrunn og hovedproblemstillinger Denne utredningen er utført på oppdrag av Norsk Kulturråd og er del av en større utredning om strukturendringer i norsk bokbransje. Formålet med utredningen er i henhold til kulturrådets prosjektinnbydelse (i brev av ) å: beskrive endringsprosessar i bokbransjen, med størst vekt på skjønnlitteratur analysere drivkreftene bak endringane analysere konsekvensane av endringane drøfte moglege alternative litteraturpolitiske verkemiddel i ein ny bokbransjesituasjon. Bakgrunnen for utredningen har sammenheng med flere forhold og utviklingstrekk som allerede er i ferd med å omskape bransjen, og som vil kunne føre til enda mer dyptgripende endringer utover i begynnelsen av dette århundre. Blant de viktigste er følgende: Det har skjedd en maktkonsentrasjon i bokbransjen de siste tiårene. Det gjelder både på forlags- og bokhandlersiden. Et nytt trekk er at dominerende forlag er blitt en sentral aktør på bokhandlersiden. Bransjeavtalen for bokomsetning er kontroversiell. Det gjelder spesielt om, og eventuelt i hvilken grad den bidrar til å realisere sentrale litteraturpolitiske målsettinger. Bøker er direkte og indirekte betydelig subsidiert. Dette er også gjort ut fra litteraturpolitiske hensyn. Det er særlig to ordninger som er kostbare, nemlig momsfritak for bøker og innkjøpsordningen for skjønnlitteratur. Også i denne forbindelse er det sentrale spørsmålet om de virker etter hensikten. Det er blitt økt konkurranse om boklesernes tid og oppmerksomhet. En har fått hardere konkurranse fra nye media. I denne forbindelse har forbrukernes tidsbudsjett som i motsetning til det økonomiske budsjettet er gitt over tid fått stadig økende betydning. Over tid har det oppstått et nærmere samspill mellom bøker og andre mediaprodukter. Dette har flere virkninger, spesielt at i kampen om bokkundenes oppmerksomhet kan krysseierskap mellom bokbransjen og andre media føre til en ensidig og snever eksponering på bestemte titler. Ny teknologi har potensiale i seg til å skape store omkalfatringer for bokbransjen. Det er her snakk om flere virkninger bl. a. billigere tradisjonell 9

10 bokproduksjon, nye typer bøker (spesielt e-bøker), print on demand og forbedret informasjon om bøker. Det vil antakelig ennå gå lang tid før en vil ha rimelig god oversikt over hvilke virkninger dette vil få for bokbransjen. Det norske samfunnet er i ferd med å bli internasjonalisert og anglifisert. Dette er en prosess som har pågått lenge, men som er blitt forsterket av flere forhold de siste årene, spesielt av den nye informasjons- og kommunikasjonsteknologien og den globaliseringsprosessen som vi står midt oppi. Det er sterke sentraliseringstendenser i det norske samfunnet. Dette berører spesielt en sentral litteraturpolitisk målsetting, nemlig lik tilgjengelighet av litteratur i alle deler av landet. De problemstillingene vi skal ta opp i denne utredningen, er på en eller annen måte relatert til punktene ovenfor. De vil bli diskutert i et samfunnsøkonomisk perspektiv og ved hjelp av samfunnsøkonomiske analysemetoder. Dette har sammenheng med at det primært er bestemte økonomiske mekanismer som genererer sentrale utviklingstrekk i bransjen. En adekvat litteraturpolitikk krever innsikt i, og må ta hensyn til slike mekanismer. Ellers kan politikken bli virkningsløs og i verste fall virke mot sin hensikt. Vi skal gi eksempler på det i det følgende. S2 Det samfunnsøkonomiske perspektivet Vårt teoretiske grunnlag er altså samfunnsøkonomi. Dette fagområdet defineres ofte som læren om bruk av knappe ressurser for å dekke menneskenes ulike behov. Dels er det snakk om problemstillinger om, og analyser av hvordan ressursbruken for å dekke behov faktisk er i samfunnet. Dette er såkalt positiv samfunnsøkonomi. Dels er det snakk om problemstillinger om, og analyser av hvordan ressursbruken burde være for at behovsdekningen ble best mulig. Dette er såkalt normativ samfunnsøkonomi. I forbindelse med en samfunnsøkonomisk preget utredning om norsk bokbransje er det relevant å trekke inn begge typer problemstillinger og analyser. Bøker skiller seg i vesentlig grad fra andre konsumgoder, og bokbransjen skiller seg, spesielt av den grunn, fra andre bransjer. Dette slår imidlertid ikke bena under det faktum at bokproduksjon legger beslag på knappe ressurser som alternativt kunne brukes til å framstille andre konsumgoder. Bokproduksjon og konsum av bøker er derfor underlagt de samme samfunnsøkonomiske vurderingskriterier som produksjon og konsum av andre konsumgoder. Det er videre et faktum at det i bokproduksjon og bokdistribusjon er vanlige, velkjente økonomiske mekanismer som styrer hele omformingsprosessen av ressurser fram til 10

11 det endelige produktet, bøker, foreligger hos sluttbruker. Det er imidlertid åpenbart at analyser av bøker og bokbransjen ikke kan bli tilfredsstillende uten at bøkenes særpreg trekkes inn. Her er det de kulturelle aspektene kommer inn. For at analysen skal bli fullstendig, må derfor slike aspekter bringes eksplisitt inn. Det framgår av det vi har sagt, at positive samfunnsøkonomiske analyser av bokbransjen dels studerer hvilken betydning de ulike aktørene, samspillet mellom dem og utviklingen i dette samspillet har for den faktiske ressursbruken. Dels studeres hvilke krefter som styrer aktørenes disposisjoner, samspillet mellom dem og utviklingen i dette samspillet. Og dels hvilke konsekvenser dette har, spesielt for behovsdekningen for litteratur. Normative samfunnsøkonomiske analyser har særlig relevans i forbindelse med diskusjon av litteraturpolitiske problemstillinger. I den forbindelse er det vesentlig å understreke det som ligger implisitt i definisjonen av samfunnsøkonomi ovenfor: Lesernes behov for ulike typer litteratur er overordnet alt annet. Dette betyr at det kun er en aktørgruppe i bokbransjen som under alle forhold er uunnværlig, nemlig forfatterne. Hvis alle forfattere kunne kommunisere direkte med alle potensielle lesere, ville alle andre som er knyttet til bokbransjen, være overflødige. Ettersom slik direkte kommunikasjon ikke er mulig i praksis, vil en ha ulike mellomledd mellom forfattere og lesere. Dette betyr blant annet følgende: Den samfunnsøkonomiske berettigelsen av disse mellomleddene; trykkerier, forlag, bokklubber, bokhandlere, biblioteker osv. ligger i at de bidrar til å gjøre koblingene mellom forfattere og lesere mer effektive enn de ellers ville ha vært. I praksis kan en ta hardere i: de er uunnværlige de også. Det er imidlertid et annet aspekt ved bøker som må trekkes inn, dersom analysen skal bli fullstendig samfunnsøkonomisk sett, nemlig at bøker også dekker det som gjerne kalles for kollektive behov. De nyttevirkningene det her er snakk om, er ikke nødvendigvis knyttet til selve lesingen. Innholdet av slike behov, eller det som også omtales som kollektive nyttevirkninger av bøker, skal vi komme tilbake til nedenfor. Det som nå skjer og som aktualiserer en utredning av det slaget som vi her presenterer er at dyptgripende teknologiske endringer og de internasjonaliserings- og liberaliseringsprosessene som foregår ved tusenårsskiftet kan være i ferd med å endre enkelte av mellomleddene ganske fundamentalt. En sam- 11

12 funnsøkonomisk vurdering av de enkelte mellomledd vil derfor være avhengig av hvilken rolle de har og etter hvert synes å få. Våre analyser har et sammensatt grunnlag. De bygger på : Relevante teorielementer og modeller hentet fra samfunnsøkonomifaget, tilpasset de særpreg som bøker og bokmarkedet har. Tilgjengelig informasjon om bransjen som bidrar til å belyse problemstillinger som er sentrale i relasjon til hovedpunktene nevnt innledningsvis, og som vi mener å ha et rimelig godt teorigrunnlag for. Resultater fra tidligere analyser av norsk bokbransje som passer inn i vår analyseramme, som kan bidra til å belyse de problemstillinger vi tar opp, og som kan gi et langsiktig perspektiv på bl.a. strukturelle endringer i bransjen. Informasjon om og analyser fra andre land. Det har imidlertid vært et stort problem i vårt utredningsarbeide at det foreligger svært lite kvalifisert økonomisk forskning om bokbransjespørsmål både her i landet og internasjonalt. Her i landet skiller ikke situasjonen seg vesentlig fra tilstanden i kulturøkonomisk forskning for øvrig. Internasjonalt er det imidlertid en påfallende forskjell: Det har etter hvert blitt mye økonomisk litteratur om scenekunst, bildende kunst osv. mens det fortsatt er omtrent ingen ting om det en kan kalle bokøkonomi eller litteraturøkonomi. Dette har gjort at vi har måttet legge betydelig vekt på å tilpasse samfunnsøkonomisk teori og analysemetoder til de spesielle forhold som gjelder for bøker og bokbransjen. S3 Betydningen av bøkenes særpreg Det er spesielt fem særpreg ved bøker og bokproduksjon vi har prøvd å ta hensyn til i vårt analyseopplegg: Det knytter seg kollektive nyttekomponenter. Det er store faste kostnader i bokproduksjonen. Bøker er et differensiert produkt. Det knytter seg i varierende grad usikkerhet, og dermed i varierende grad økonomisk risiko, til produksjon og salg av bøker. Konsum av bøker er tidkrevende Alle fem forhold har grunnleggende betydning for hvordan vi mer generelt vil oppfatte bokbransjen og mer spesielt litteraturpolitikken, bransjeavtaler og fastprissystemer, konsentrasjonstendenser/maktforhold og andre mer spesielle bransjerelevante tema. 12

13 De kollektive nyttevirkningene er av litt forskjellige slag: Litteratur er fortsatt den viktigste formen for kulturhistorisk oppbevaringsmiddel. Bøker fra flere hundre år tilbake er fortsatt tilgjengelige og gir direkte informasjon om datidens forhold, innen litteratur, politikk, religion, kunst og vitenskap. Tilsvarende vil dagens bøker være en dokumentasjon av vår samtid og en del av vår kulturelle arv til framtidige generasjoner. Litteratur utgjør en vesentlig del av grunnlaget for språklig, kulturelt og nasjonalt fellesskap. Det er derfor en viktig del av det bindemiddelet som holder en nasjon som Norge sammen. Litteratur er den viktigste måten å formidle kunnskaper på. En vesentlig del av den nytte litteratur har i den forbindelse, er av privat karakter, dvs. at konsumentene er villig til å betale for den. Men der er også kollektive nyttekomponenter, (eller det som også gjerne omtales som positive eksterne virkninger). Dette gjelder blant annet den læring som skjer ved sosial osmose. Velutdannede og beleste personer bidrar i sin omgang med andre til at også de får et høyere kunnskapsnivå. Litteratur er en form for kommunikasjon, samtidig som den bidrar til å lette kommunikasjonen mellom mennesker. Nytten for den enkelte er avhengig av i hvilken grad andre har anskaffet seg samme kommunikasjonsgrunnlag, akkurat som nytten av telefon er avhengig av at også andre har det. Kollektive nyttekomponenter gjør at etterspørselsfunksjonen i markedet for bøker blir feil. Etterspørselsfunksjonen avspeiler kun den private nytten konsumentene har av bøker. I en samfunnsøkonomisk analyse må en imidlertid også få med de kollektive nyttekomponentene, ettersom det er de samlede nyttevirkningene som har betydning for hvor mye ressurser det er optimalt å bruke på et gode. Store faste kostnader i produksjonen av de enkelte boktitler gjør at gjennomsnittskostnadene er fallende for et bredt variasjonsområde av opplagsstørrelsen, mens grensekostnadene (merkostnadene ved å øke opplagsstørrelsen) er tilnærmet konstante, og lave i forhold til gjennomsnittskostnadene. 13

14 Dette har grunnleggende betydning for hvordan markedet både for enkelttitler og for bøker totalt fungerer. På grunn av store faste kostnader har vi altså ikke et vanlig marked for en boktittel. Dette har sammenheng med at forlaget må ta ut en viss monopolgevinst av markedet for i det hele tatt å greie seg økonomisk, dvs. kunne dekke de faste kostnadene og stå igjen med en positiv fortjeneste av sin virksomhet. Dette har et forlag muligheter for ettersom det jo nettopp har monopol for de boktitler det gir ut. Dette er et vesentlig poeng her fordi dette betyr at uten slik monopoltilpasning, ville det ikke blitt utgitt bøker på ordinære forretningsmessige vilkår i det hele tatt. I motsetning til det klassiske tilfellet, der monopoltilpasning er samfunnsøkonomisk uheldig, er derfor monopoltilpasning for enkelttitler av bøker en nødvendighet, og derfor samfunnsøkonomisk fordelaktig. Det klassiske monopoltilfellet for bøker skal vi komme tilbake til. I en del sammenhenger snakker vi gjerne om bokmarkedet som om det var et marked for et homogent produkt. I de fleste sammenhenger er det imidlertid vesentlig å ta hensyn til at det er snakk om et ekstremt heterogent gode. Bare i Norge kommer det jo ut flere tusen titler hvert år i tillegg til tidligere utgivelser som fortsatt i varierende grad er tilgjengelige i biblioteker m.v. Heterogeniteten er det relevant å trekke inn i flere sammenhenger. Det vil således ( i varierende grad) være et konkurranseforhold mellom titler som innebærer en begrensning på forlagenes muligheter for å ta ut monopolfortjeneste på enkelttitler. Det er store preferanseforskjeller mellom bokkjøpere når det gjelder bøker, og det er ikke sikkert at bokmarkedet fungerer slik at bredden i tilbudet avspeiler disse forskjellene. Tvert imot kan det være krefter som drar i motsatt retning. Det er derfor viktig å kartlegge disse kreftene. Litteraturpolitikken har da også bredde i utgivelsene som en sentral målsetting. All økonomisk virksomhet innebærer usikkerhet av ulike slag med tilhørende økonomisk risiko. Det er ikke sikkert at bokproduksjon og boksalg i så henseende er mer problematisk enn de fleste andre økonomiske aktiviteter. Likevel er det særlig relevant å trekke inn dette i forbindelse med bøker. Det meste av usikkerheten knytter seg til salget av de enkelte boktitler. For noen kan salget forutses nokså nøyaktig. Det gjelder en del lærebøker og bøker av etablerte forfattere med en fast lesekrets. Andre igjen, spesielt debutanter som få eller ingen kjenner fra før, kan det knytte seg stor usikkerhet til. 14

15 Den økonomiske risiko som dette innebærer, og den betydning dette kan ha for forlagenes atferd, har relevans i flere sammenhenger. Hvis en ikke tar hensyn til denne risikoen, vil en kunne ha problemer med å forstå deres atferd og dermed kan den feiltolkes. En vil videre kunne ha problemer med å forstå den virkning fastprissystemer har, og dermed også hva som vil kunne skje ved overgang fra faste til frie bokpriser eller omvendt. Ser en bort fra økonomisk risiko knyttet til boksalget, kan en tilsvarende ha problemer med å foreta en adekvat vurdering av andre deler av litteraturpolitikken, spesielt hvordan ulike virkemidler virker på sentrale litteraturpolitiske målsettinger. En viktig kategori informasjon, både for aktørene i bokbransjen og for dem som steller med litteraturpolitikken, er kunnskaper om hvilke faktorer som styrer boketterspørselen. Det gjelder hvilken betydning prisen på bøker har, prisen på nære substitutter, konsumentenes inntekter, nye media, bredden i preferansene hos bokkjøperne, hvordan preferansedannelsen skjer, spesielt hvilken rolle reklame- og markedsføringskampanjer spiller i den forbindelse for å nevne noen av de viktigste faktorene. I motsetning til de fleste andre goder er FoU-basert kunnskap om disse forhold omtrent ikke-eksisterende for bøker, også internasjonalt. Heller ikke vet vi noe særlig om betydningen av det faktum at konsum av bøker er tidkrevende, dvs. det tar tid å bruke godet ettersom det jo tar tid å lese en bok. Dette har relevans i mange forskjellige sammenhenger og stadig større relevans fordi tidsbudsjettet til konsumentene blir stadig trangere. Det kunne ha betydning for den tolkning en gir virkningene av pris- og inntektsendringer. Ulik stramhet i tidsbudsjettet mellom kategorier av etterspørrere vil kunne være en viktig forklaringsfaktor for ulikheter i etterspørsel mellom segmenter i markedet. Det kan også ha betydning for konkurranseforholdet til andre goder, men det er ikke gitt at dette virker i bøkenes disfavør. Et av de store konkurransefortrinn for bøker vis a vis nære substitutter er at boklesing lettere kan kombineres med andre aktiviteter, for eksempel som reise-, fritids-, frilufts, - og feriebeskjeftigelse. S4 Utredningens informasjonsgrunnlag og innretning Ett av de fire hovedmålene med denne utredningen er å beskrive endringsprosesser i bokbransjen med størst vekt på skjønnlitteratur, jf. innledningen. Det informasjonsgrunnlaget vi har til disposisjon for dette formålet, er i hovedsak bransjestatistikk fra Den norske Forleggerforening (DnF) og den norske Bok- 15

16 handlerforening (DnB), kultur- og mediastatistikk fra Statistisk sentralbyrå og biblioteksstatistikk utarbeidet av Statens Bibliotektilsyn. Så langt dette informasjonsgrunnlaget rekker, har vi søkt å belyse sentrale deler av det hovedmålet som er nevnt. Vi har ikke tatt sikte på å presentere en fullstendig kartlegging av bokbransjen. Dette har spesielt med tre forhold å gjøre: Vi har lagt hovedvekt på skjønnlitteratur. Det følger av mandatet. Vi har lagt vekt på analyse i forbindelse med sentrale utviklingstrekk i bransjen, dvs. søke å finne forklaringer på/årsaker til utviklingen. Dette følger av andre hovedmålsetting med utredningen. Vi har altså prioritert oversikter som vi har nytte av i den mer analytiske diskusjonen av de ulike tema vi tar opp senere i utredningen. En bredere kartlegging av bransjen ville innenfor den gitte ressursrammen innebære en nedprioritering av det analytiske innholdet, dvs være i strid med både andre og tredje, i praksis også fjerde hovedmålsetting nevnt innledningsvis. Det finnes dessuten lett tilgjengelige og oppdaterte oversikter over bransjen. S5 Utviklingstrekk ved slutten av det 20. århundre Vi har konsentrert oss om å klarlegge utviklingstrekk i bransjen ved slutten av det 20. århundre. Det kan imidlertid være en fare for at en overdriver betydningen av endringer som ser systematiske ut selv slike som har vart i ti år eller mer. Utviklingen går ikke jevnt. Et eksempel på dette er utviklingen i antall nye titler fra medlemmene i DnF i perioden Det ble doblet på 70-tallet, holdt seg tilnærmet konstant på 80-tallet, økte med 36% fra 1990 til 1995 og holdt seg deretter tilnærmet konstant. Hvis en hadde data for bare en del av denne perioden, ville en altså kunne trekke nokså forskjellige konklusjoner om utviklingen av nye titler. En kan altså ikke si med sikkerhet at det som synes å være sentrale utviklingstrekk i en gitt tidsperiode, er tidsbetingede endringer som snart stopper opp, eller til og med kan bli reversert eller om det er snakk om en langsiktig trend. Dette bør en naturligvis ha i mente i forbindelse med de funn vi mener å ha gjort. Med dette forbeholdet, kan en si at de viktigste trekk i utviklingen av norsk bokbransje slik de framtrer av det materialet vi har hatt til rådighet, er følgende, der vi for fullstendighets skyld også tar med utviklingstrekk som er rimelig godt kjent (for eksempel at kvinner leser mer enn menn): 16

17 Verdien av bokomsetningen har vokst omtrent i samme takt som veksten i landets totale økonomi de siste 30 år. Dette betyr at bokomsetningens andel av bruttonasjonalproduktet har vært tilnærmet konstant. Bokomsetningen deflatert med konsumprisindeksen har også vokst betydelig i denne perioden; med omtrent 130%. Det er likevel uklart om omsetningen reelt sett har vokst, ettersom prisene på bøker har vokst sterkere enn det generelle prisnivået. Omsetningen gjennom bokklubbene har hatt en kraftig økning, og de har økt sin andel av total bokomsetning med ca. syv prosentpoeng i løpet av vel 10 år. Bokimporten har også økt sterkere enn total bokomsetning, mens andelen av omsetning fra forlagene har gått ned. Dette gjelder spesielt for ikke-organiserte forlag. Antall skjønnlitterære titler har økt sterkt. Fra 1970 til 1996 ble antall nye titler av norske forfattere omtrent fordoblet, mens antall oversatte titler ble tredoblet. Når det gjelder antall eksemplarer solgt av nye titler, økte de med 48% for norske og med 56% for oversatte. Forskjellen i utviklingen av titteltall og antall eksemplarer har åpenbart sammenheng med ulik utvikling i opplagsstørrelsen. Den har gått noe ned for norske bøker, mens nedgangen for oversatte har vært atskillig sterkere. Etter 1996 viser ikke markedsutviklingen for norske titler noen klar tendens, mens det for oversatt skjønnlitteratur ble omsatt 40% flere eksemplarer i 2000 enn i Den sterke prisutviklingen på bøker bidrar isolert sett til å vri etterspørselen over fra bøker til andre goder. Bøker av norske forfattere er blitt relativt sett dyrere sammenliknet med oversatte bøker. Dette bidrar til å vri etterspørselen over fra norske titler til oversatte titler. Fremmedspråklig litteratur er antakelig blitt relativt sett billigere i forhold til norskspråklig litteratur. Dette bidrar til å vri etterspørselen over fra norskspråklig til fremmedspråklig litteratur. En slik prisutvikling bidrar også til at etterspørselen vris over fra oversatte bøker til bøker på originalspråket. Bokhandlene har hatt en relativt stabil andel på ca. 70 % av total bokomsetning i perioden etter De aller siste årene kan utviklingen tyde på at bokhandelen er på defensiven overfor øvrige kanaler, dvs. i hovedsak kiosker og bokavdelinger i varehus og lignende. Denne utviklingen gjelder på bred basis; for omsatt skjønnlitteratur, billigbøker, saksprosa og kommisjon/verker. Bokhandelkjedene har ekspandert kraftig de siste 15 år. I 1985 hadde de kjedeløse ca. 45% av total omsetningen gjennom bokhandel. 15 år senere var andelen redusert til ca. 13%. På relativt kort tid har det altså foregått en 17

18 kraftig omkalfatring og konsentrasjon på eiersiden i den viktigste omsetningskanalen for bøker. Dette skal vi komme tilbake til senere sammen med omtale av konsentrasjonsutviklingen på forlagssiden og det nyeste trekket i utviklingen de store forlagenes oppkjøp av bokhandler. Målt ved antall medlemmer i de ulike forfatterforeningene har det vært en betydelig økning i antall forfattere på slutten av det 20. århundre. Sterkest har økningen vært for kvinnelige forfattere slik at utviklingen også har gått i retning av bedre balanse mellom kjønnene. Kvinner leser mer enn menn. Det er imidlertid en avtakende tendens både blant kvinner og menn. Det er også en nedgang i alle utdanningsgrupper. Utviklingen i 1990-åra kan virke ubetydelig, men hvis den er uttrykk for en langsiktig tendens, kan det få dramatiske virkninger for bokbransjen i løpet av få tiår. Fra et litteraturpolitisk synspunkt må det være spesielt problematisk at det er de yngste aldersgruppene som har sterkest reduksjon. Dette har spesielt sammenheng med lesekunnskapens betydning for de ulike former for kommunikasjon som et menneske bør beherske for å fungere godt i samfunnet både sosialt og på arbeidsplassen. Dessuten er det grunn til å tro at ungdommens lesevaner er av varig karakter slik at redusert lesing vil spre seg oppover i aldersgruppene etter hvert som de som er unge nå, blir eldre. Dette betyr at om en ikke får snudd nedgangen i lesing blant ungdom, vil den negative trenden i boklesing i befolkningen bli gradvis forsterket de nærmeste tiår. Denne entydige, og til dels ganske sterke nedgangen i lesing hvis en skal tro Norsk mediebarometer synes å være en virkelig tung trend i utviklingen i 1990-årene. Den har nok med flere forhold å gjøre, men antakelig har fortrengningsvirkningene på bøker av andre media via folks tidsbudsjett størst betydning. Tidsbudsjettets betydning ser vi også av at småbarnsforeldre leser mindre enn andre. Denne trenden blir forsterket av en tilsvarende nedgang i avislesing, og mønsteret er også det samme som for bøker; nedgangen har vært sterkest for ungdom. Romaner og noveller utgjør en dominerende del av det folk leser (utenom skole- og lærebøker). Nesten to tredeler kommer i denne kategorien. Det er også for romaner og noveller kjønnsforskjellene er størst: Andelen for menn er hele 20 prosentpoeng lavere enn for kvinner. Det er også verdt å merke seg at de med lavest utdanning er de ivrigste leserne av romaner og noveller. For de med bare ungdomsskole er også memoarer/biografier viktige. Litteraturpolitisk kan en trekke to nokså forskjellige konklusjoner av dette i lys av den negative trenden i lesing: En bør gripe fatt i den type litteratur som yngre etterspør og søke å øke interessen for 18

Litteraturpolitikk i fremtiden

Litteraturpolitikk i fremtiden Litteraturpolitikk i fremtiden Noen generelle betraktninger Litteraturpolitiske mål Konkurranse og konkurransepolitiske mål Uforenlige mål? Dagens avtaler og regulering av bokbransjen Prosessen frem mot

Detaljer

UTTALELSE OM FORSKRIFT OM UNNTAK FRA KONKURRANSELOVEN FOR OMSETNING AV BØKER

UTTALELSE OM FORSKRIFT OM UNNTAK FRA KONKURRANSELOVEN FOR OMSETNING AV BØKER HØRINGSUTTALELSE FRA BOKKILDEN.NO VEDR. NY BOKAVTALE. UTTALELSE OM FORSKRIFT OM UNNTAK FRA KONKURRANSELOVEN FOR OMSETNING AV BØKER 1 BAKGRUNN Vi viser til Moderniseringsdepartementets høringsbrev av 17.

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Konkurransetilsynet viser til tidligere korrespondanse i saken.

Konkurransetilsynet viser til tidligere korrespondanse i saken. V1999-82 25.11.99 Konkurranseloven 3-9 - Norsk kulturråd, Den norske Forleggerforening, Norsk Forleggersamband, Den norske Forfatterforening, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, Norsk Faglitterær Forfatter-

Detaljer

Hvorfor stiger prisen på bøker så sterkt?

Hvorfor stiger prisen på bøker så sterkt? Bø, den 24.03.2003. Foreløpig utkast. Hvorfor stiger prisen på bøker så sterkt? av Vidar Ringstad og Knut Løyland* Paper for presentasjon på Nordisk kulturpolitisk forskerkonference, Aarhus 3-4 april 2003

Detaljer

Kulturdepartementet Oslo. postmottak@kud.dep.no. Oslo 14.03.13. Deres ref.:13/53. Høring boklov

Kulturdepartementet Oslo. postmottak@kud.dep.no. Oslo 14.03.13. Deres ref.:13/53. Høring boklov Kulturdepartementet Oslo postmottak@kud.dep.no Deres ref.:13/53 Oslo 14.03.13 Høring boklov Vi viser til departementets brev av 31. januar 2013. (NBU) støtter forslaget om en boklov i Norge. Vi tror at

Detaljer

5 Det er en sammenheng mellom salgskanaler, antallet utgivelser og bruk av bøker

5 Det er en sammenheng mellom salgskanaler, antallet utgivelser og bruk av bøker Til Kulturdepartementet Kunnskapsdepartementet Høringssvar på utredningene "Utredning om litteratur- og språkpolitiske virkemidier" og "Til bokas pris. Utredning av litteraturpolitiske virkemidler i Europa".

Detaljer

Til: Kultur og kirkedepartementet Fra: Biblioteksentralen AL Dato: 22.september 2009 Emne: Evaluering av Bokavtalen.

Til: Kultur og kirkedepartementet Fra: Biblioteksentralen AL Dato: 22.september 2009 Emne: Evaluering av Bokavtalen. Til: Kultur og kirkedepartementet Fra: Biblioteksentralen AL Dato: 22.september 2009 Emne: Evaluering av Bokavtalen. Styret i Biblioteksentralen AL 1 (BS) har på sitt styremøte 17.9.2009 drøftet Evalueringen

Detaljer

Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo 16. april 2012

Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo 16. april 2012 Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo 16. april 2012 postmottak@kd.dep.no postmottak@kud.dep.no Kulturdepartementets ref.: 2011/03831 KV nba:amb Kunnskapsdepartementets ref.: 201104696-/ELI HØRINGSSVAR

Detaljer

Klage over Konkurransetilsynets vedtak V2003-62 - De norske Bokklubbene og Norske Barne- og Ungdomsforfattere

Klage over Konkurransetilsynets vedtak V2003-62 - De norske Bokklubbene og Norske Barne- og Ungdomsforfattere Norske Barne- og Ungdomsforfattere Att: Kari Sverdrup Postboks 261 Sentrum 0103 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 01.11.04 200304847-/ANH Klage over Konkurransetilsynets vedtak V2003-62 - De norske

Detaljer

BRANSJESTATISTIKK. Den norske Forleggerforening - Forleggerforeningens servicekontor

BRANSJESTATISTIKK. Den norske Forleggerforening - Forleggerforeningens servicekontor BRANSJESTATISTIKK Den norske Forleggerforening - Forleggerforeningens servicekontor Bransjestatistikk INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLD DEL TOTALMARKEDET Det totale bokmarkedet 5 Medlemsforlag og bokklubber

Detaljer

Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Bokhandlerforeningen

Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Bokhandlerforeningen Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Bokhandlerforeningen Om Bokhandlerforeningen Bokhandlerforeningen er den samlende bransjeforeningen for alle som driver detaljhandel av bøker som eget forretningsområde

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer

Kulturutredningen 2014

Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) er en fagforening for forfattere og oversettere av faglitteratur. Foreningen sikrer medlemmenes faglige og økonomiske interesser

Detaljer

E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene?

E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene? E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene? Vigdis Moe Skarstein NBF Bergen 8.4. Innlegg til debatt Nasjonalbiblioteket

Detaljer

Bransjestatistikk. Den norske Forleggerforening - Forleggerforeningens servicekontor

Bransjestatistikk. Den norske Forleggerforening - Forleggerforeningens servicekontor Bransjestatistikk 2 2 Den norske Forleggerforening - Forleggerforeningens servicekontor Den norske Forleggerforening - Forleggerforeningens servicekontor Bransjestatistikk INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLD DEL

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

NORSK KULTURRÅD Juni 2006

NORSK KULTURRÅD Juni 2006 NORSK KULTURRÅD Juni 2006 AVTALE MELLOM NORSK KULTURRÅD, DEN NORSKE FORLEGGERFORENING, NORSK FORLEGGERSAMBAND, NORSK FAGLITTERÆR FORFATTER- OG OVERSETTERFORENING OG ABM-UTVIKLING OM REGLER FOR EN SELEKTIV

Detaljer

Bokundersøkelsen 2010 Lesing, kjøp &handelskanaler

Bokundersøkelsen 2010 Lesing, kjøp &handelskanaler Bokundersøkelsen 2010 Lesing, kjøp &handelskanaler Undersøkelsen er gjennomført av markedsanalyse- og rådgivningselskapet Synovate på vegne av Den norske Forleggerforening og Bokhandlerforeningen. Metode

Detaljer

Konkurranseloven 3-9 - Den norske Forleggerforening og Den norske Bokhan...nsasjon fra 3-1 og 3-4, jf. 3-1 for bransjeavtalen for bokomsetning

Konkurranseloven 3-9 - Den norske Forleggerforening og Den norske Bokhan...nsasjon fra 3-1 og 3-4, jf. 3-1 for bransjeavtalen for bokomsetning V1998-103 20.11.98 Konkurranseloven 3-9 - Den norske Forleggerforening og Den norske Bokhandlerforening - dispensasjon fra 3-1 og 3-4, jf. 3-1 for bransjeavtalen for bokomsetning Sammendrag: Den norske

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Leserundersøkelsen 2012 Lesing, kjøp & handelskanaler

Leserundersøkelsen 2012 Lesing, kjøp & handelskanaler Leserundersøkelsen 2012 Lesing, kjøp & handelskanaler Undersøkelsen er gjennomført av markedsanalyse- og rådgivningsselskapet Ipsos MMI på vegne av Den norske Forleggerforening og Bokhandlerforeningen.

Detaljer

A-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater

A-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater A-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater BECCLE - Bergen Senter for Konkurransepolitikk 10. Oktober 2012 Oversikt Diversjon og tolkningen av diversjonstall Bruk av diversjonsanalyser

Detaljer

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur TØI notat 1166/2000 Forfattere: Tom E. Markussen Tron Even Skyberg Konrad Pütz Oslo 2000, 98 sider Sammendrag: Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur Sammenstilling av utredninger

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

11. Bøker. Statistiske analysar Kulturstatistikk 2009. Pliktavleverte lydboktitlar og vanlege boktitlar viser nedgang

11. Bøker. Statistiske analysar Kulturstatistikk 2009. Pliktavleverte lydboktitlar og vanlege boktitlar viser nedgang . Bøker Pliktavleverte lydboktitlar og vanlege boktitlar viser nedgang.. Nokre resultat I 2009 blei det pliktavlevert 45 nye boktitlar som er lese inn på lydbok. Det er 62 færre innleverte titlar enn i

Detaljer

Avskrivning på goodwill har økt noe, som følge av nye bokhandelkjøp og kjøp av minoritetsposten i Tiden Norsk Forlag.

Avskrivning på goodwill har økt noe, som følge av nye bokhandelkjøp og kjøp av minoritetsposten i Tiden Norsk Forlag. GYLDENDAL ASA RAPPORT 3. KVARTAL 2004. Driftsinntekter 467,0 461,3 1 014,9 1 003,7 1 455,1 Resultat 82,1 75,7 49,9 39,0 94,1 Nedskrivning/tap i tilknyttet selskap 0,0-2,6 0,0-2,6-2,6 Avskrivning goodwill

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

BRANSJESTATISTIKK. Den norske Forleggerforening - Forleggerforeningens servicekontor

BRANSJESTATISTIKK. Den norske Forleggerforening - Forleggerforeningens servicekontor BRANSJESTATISTIKK 2 Den norske Forleggerforening - Forleggerforeningens servicekontor Den norske Forleggerforening - Forleggerforeningens servicekontor BRANSJESTATISTIKK INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLD DEL

Detaljer

NORSK KULTURRÅD 2005

NORSK KULTURRÅD 2005 NORSK KULTURRÅD 2005 AVTALE MELLOM NORSK KULTURRÅD, DEN NORSKE FORLEGGER- FORENING, NORSK FORLEGGERSAMBAND OG DEN NORSKE FORFATTERFORENING OM REGLER FOR STATENS INNKJØPSORDNING FOR NY NORSK SKJØNNLITTERATUR

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

10. Tidsbruk blant aleneboende

10. Tidsbruk blant aleneboende Aleneboendes levekår Tidsbruk blant aleneboende Odd Frank Vaage 10. Tidsbruk blant aleneboende Mindre tid går til arbeid og måltider, mer til fritid og søvn Aleneboende bruker mindre tid på arbeid enn

Detaljer

Strukturelle endringstrekk ved etterspørsel etter utlån fra folkebibliotekene erfaringer fra Sverige og Norge

Strukturelle endringstrekk ved etterspørsel etter utlån fra folkebibliotekene erfaringer fra Sverige og Norge Strukturelle endringstrekk ved etterspørsel etter utlån fra folkebibliotekene erfaringer fra Sverige og Norge Knut Løyland telemarksforsking.no 1 Bakgrunn Problemstillinger Datagrunnlaget Resultater Disposisjon

Detaljer

BRANSJESTATISTIKK. Den norske Forleggerforening - Forleggerforeningens servicekontor

BRANSJESTATISTIKK. Den norske Forleggerforening - Forleggerforeningens servicekontor BRANSJESTATISTIKK 2 4 Den norske Forleggerforening - Forleggerforeningens servicekontor Den norske Forleggerforening - Forleggerforeningens servicekontor BRANSJESTATISTIKK INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLD

Detaljer

Kommentarer til anførsler fra Tele 2 og Network Norway.

Kommentarer til anførsler fra Tele 2 og Network Norway. Kommentarer til anførsler fra Tele 2 og Network Norway. Professor Tommy Staahl Gabrielsen, Bergen 9. mai 2012 Forord Telenor Norge AS har engasjert meg for å kommentere anførsler til min rapport fra januar

Detaljer

Den norske Forfatterforening konkurranseloven 3-9, jf. 3-4 og 3-1 dispensasjon for avtaler om royalty m.v. og bokklubbavtaler

Den norske Forfatterforening konkurranseloven 3-9, jf. 3-4 og 3-1 dispensasjon for avtaler om royalty m.v. og bokklubbavtaler Den norske Forfatterforening Postboks 327 Sentrum 0103 Oslo Vår ref.: 2002/640 Dato: 28. mai 2003 Den norske Forfatterforening konkurranseloven 3-9, jf. 3-4 og 3-1 dispensasjon for avtaler om royalty m.v.

Detaljer

A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11

A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11 A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11 Sammendrag: Konkurransetilsynet griper ikke inn mot fusjonen mellom Scan Foto AS og NTB Pluss AS. Tilsynet

Detaljer

Gyldendal ASA Presentasjon av foreløpig regnskap 2008

Gyldendal ASA Presentasjon av foreløpig regnskap 2008 Gyldendal ASA Presentasjon av foreløpig regnskap 2008 Hovedtall 2008 2007 Driftsinntekter 1778,1 1855,8 Driftsresultat (EBITDA) 133,4 71,8 Resultat før skatt 16,7 10,6 Reduksjon i salgsinntekter Tapte

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

Forelesning i konsumentteori

Forelesning i konsumentteori Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Kulturutredningen 2014

Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet PB 8030 Dep. 0030 Oslo Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Den norske Forleggerforening Bakgrunn Den norske Forleggerforening er en bransjeorganisasjon for forlag. Våre medlemmer

Detaljer

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter EBØKER PÅ BIBLIOTEKET om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter OM PROSJEKTET nasjonalt pilotprosjekt for utlån av ebøker i første omgang: norsk skjønnlitteratur støttet av ABM-utvikling første

Detaljer

På denne bakgrunn mener Konkurransetilsynet at det er grunnlag for å oppheve dispensasjonen med hjemmel i konkurranseloven 7-2 annet ledd.

På denne bakgrunn mener Konkurransetilsynet at det er grunnlag for å oppheve dispensasjonen med hjemmel i konkurranseloven 7-2 annet ledd. V1999-84 03.12.99 Konkurranseloven 3-9, dispensasjon fra 3-4, jf 3-1 første ledd for avtaler mellom Den norske Forleggerforening og henholdsvis Norske Barne- og ungdoms-bok-forfattere og Norsk faglitterær

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Utviklingstrekk i barn og ungdoms friluftsliv

Utviklingstrekk i barn og ungdoms friluftsliv Utviklingstrekk i barn og ungdoms friluftsliv Innlegg på Nordisk Park og friluftskonferanse i Oslo 2-4 juni 2010 Alf Odden, Institutt for idretts- og friluftslivsfag, Høgskolen i Telemark Fram til nå har

Detaljer

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse

Detaljer

NORSK KULTURRÅD Desember 2012

NORSK KULTURRÅD Desember 2012 NORSK KULTURRÅD Desember 2012 AVTALE MELLOM NORSK KULTURRÅD, DEN NORSKE FORLEGGER- FORENING, NORSK FORLEGGERSAMBAND OG DEN NORSKE FORFATTERFORENING OM REGLER FOR STATENS INNKJØPSORDNING FOR NY NORSK SKJØNNLITTERATUR

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Gyldendal ASA Presentasjon foreløpig regnskap 2009

Gyldendal ASA Presentasjon foreløpig regnskap 2009 Gyldendal ASA Presentasjon foreløpig regnskap 2009 Budskapet for ett år siden Flere faktorer som tilsier at 2009 og 2010 vil bli krevende år i norsk bokbransje: 1. Effektene endret skolebokdistribusjon

Detaljer

HØRING: LOV OM OMSETNING AV BØKER (BOKLOV)

HØRING: LOV OM OMSETNING AV BØKER (BOKLOV) HØRING: LOV OM OMSETNING AV BØKER (BOKLOV) Det Kongelige Kulturdepartement, ref.: 2013/0053 HØRINGSSVAR FRA: juritzen forlag as org nr. 882678032 juritzen jr as org nr. 999548407 Improba forlag as org

Detaljer

Høringsuttalelse Utkast til forskrift om unntak fra konkurranseloven 10 for samarbeid ved omsetning av bøker

Høringsuttalelse Utkast til forskrift om unntak fra konkurranseloven 10 for samarbeid ved omsetning av bøker Det kongelige fornyings, administrasjons- og kirkedepartement Postboks 8004 Dep. 0030 Oslo Oslo, 15. oktober 2010 Høringsuttalelse Utkast til forskrift om unntak fra konkurranseloven 10 for samarbeid ved

Detaljer

Næringsanalyse Trondheim

Næringsanalyse Trondheim Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen av næringslivet i, med hensyn på lønnsomhet, vekst og nyetableringer.

Detaljer

Fusjonskontrollen fungerer den?

Fusjonskontrollen fungerer den? Fusjonskontrollen fungerer den? Tommy Staahl Gabrielsen BECCLE seminar 5 mai 2015 www.beccle.no post@beccle.uib.no Inngrepsvilkåret Konkurransetilsynet skal forby foretakssammenslutninger som vil føre

Detaljer

Matvareportalen og forbrukervelferd fra et konkurranseperspektiv

Matvareportalen og forbrukervelferd fra et konkurranseperspektiv Matvareportalen og forbrukervelferd fra et konkurranseperspektiv Tommy Staahl Gabrielsen BECCLE seminar 20 november 2015 www.beccle.no post@beccle.uib.no Konsumentvelferd Hva bryr kundene seg om? Pris,

Detaljer

MARKEDSFØRINGS MANUAL

MARKEDSFØRINGS MANUAL MARKEDSFØRINGS MANUAL Generell informasjon om bokbransjen Bransjeavtalen........................................3 Salgskanaler..........................................3 Handelsbetingelser.....................................3

Detaljer

10. 5 000 nye bøker i 2004

10. 5 000 nye bøker i 2004 Kulturstatistikk 004 0. 5 000 nye bøker i 004 Talet på utgjevne boktitlar og småtrykk held seg stabilt syner dei førebelse tala frå Nasjonalbiblioteket i Oslo. 5 000 bøker og 60 småtrykk blei utgjevne

Detaljer

Innkjøpsordningene for sakprosa og tidsskrift

Innkjøpsordningene for sakprosa og tidsskrift Innkjøpsordningene for sakprosa og tidsskrift Norsk kulturråd Opprettet i 1965 som forvaltningsorgan for Norsk kulturfond Tilskudd til musikk, scenekunst, litteratur, billedkunst, kulturvern, barne- og

Detaljer

Moms på ebøker. Espen R. Moen og Christian Riis. Mai 2010

Moms på ebøker. Espen R. Moen og Christian Riis. Mai 2010 Moms på ebøker Espen R. Moen og Christian Riis Mai 2010 Notatet har følgende struktur. Vi redegjør først for premissene for diskusjonen. Dernest skisserer vi grunnprinsippene for analyser av hvilke virkninger

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status januar-september 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet er om lag uendret i forhold til 2005 Men Hedmark har tapt markedsandeler i forhold til resten av landet Svak

Detaljer

Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere - konkurranseloven 3.9, jf. 3-4 og 3-1 - dispensasjon for bokklubbavtaler

Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere - konkurranseloven 3.9, jf. 3-4 og 3-1 - dispensasjon for bokklubbavtaler Offentlig versjon Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere Postboks 261 Sentrum 0103 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2003/504 MA2-M5 HRHA 437.1 Saksbeh.: Dato: 12.11.2003 Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere

Detaljer

Kulturudvalget KUU alm. del - Bilag 116 Offentligt. Bok og marked. - en komparativ rapport. Markedsrådgiver Terje Fredriksen

Kulturudvalget KUU alm. del - Bilag 116 Offentligt. Bok og marked. - en komparativ rapport. Markedsrådgiver Terje Fredriksen Kulturudvalget KUU alm. del - Bilag 116 Offentligt Bok og marked - en komparativ rapport Markedsrådgiver Terje Fredriksen Indholdsfortegnelse 1. Innledning og sammenfatning... 3 2. Bokmarket i Danmark...

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

SNF-rapport nr. 31/05

SNF-rapport nr. 31/05 BOKBRANSJEAVTALEN En analyse av det norske bokmarkedet av Jan Petter Verlo Fedje og Lars Røttingen SNF-prosjekt nr. 4276 ISIP: Industry, Structure, Innovation and Industrial Policy in the new Economy Prosjektet

Detaljer

V2001-99 07.11.2001 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1: Oasen Hageland AS - felles markedsføring

V2001-99 07.11.2001 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1: Oasen Hageland AS - felles markedsføring V2001-99 07.11.2001 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1: Oasen Hageland AS - felles markedsføring Sammendrag: Dispensasjon til Oasen Hageland AS - sammendrag Medlemmene i Oasen Hageland AS gis

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Mikroøkonomi del 1. Innledning. Teori. Etterspørselkurven og grenseverdiene

Mikroøkonomi del 1. Innledning. Teori. Etterspørselkurven og grenseverdiene Mikroøkonomi del 1 Innledning Riktig pris betyr forskjellige ting for en konsument, produsent, og samfunnet som helhet. Alle har sine egne interesser. I denne oppgaven vil vi ta for oss en gitt situasjon

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

Innst. 465 L. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 144 L (2012 2013)

Innst. 465 L. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 144 L (2012 2013) Innst. 465 L (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 144 L (2012 2013) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om omsetning av bøker (bokloven) Til Stortinget

Detaljer

Evaluering av Bokavtalen. Knut Løyland, Sigbjørn Hjelmbrekke, Lars Håkonsen, Trond Erik Lunder og Vidar Ringstad. TF-rapport nr.

Evaluering av Bokavtalen. Knut Løyland, Sigbjørn Hjelmbrekke, Lars Håkonsen, Trond Erik Lunder og Vidar Ringstad. TF-rapport nr. Evaluering av Bokavtalen Knut Løyland, Sigbjørn Hjelmbrekke, Lars Håkonsen, Trond Erik Lunder og Vidar Ringstad TF-rapport nr. 249 2009 TF-rapport Tittel: TF-rapport nr: 249 Forfatter(e): År: 2009 Gradering:

Detaljer

2008/45. Notater. Ingvild Johansen. Notater. Ny metode for bøker i KPI. Avdeling for økonomi, energi og miljø/seksjon for prisstatistikk

2008/45. Notater. Ingvild Johansen. Notater. Ny metode for bøker i KPI. Avdeling for økonomi, energi og miljø/seksjon for prisstatistikk 2008/45 Notater Ingvild Johansen Notater Ny metode for bøker i KPI Avdeling for økonomi, energi og miljø/seksjon for prisstatistikk Innhold 1. Innledning...2 1.1 Bakgrunn...2 1.2 Formål...2 2. Bokmarkedet...3

Detaljer

Fra p til e nye avtaler i bokbransjen

Fra p til e nye avtaler i bokbransjen Fra p til e nye avtaler i bokbransjen Opphavsrettsforeningen 24. april 2014 Forfatteren og leder i Den norske Forfatterforening Sigmund Løvåsen, Advokat i Den norske Forleggerforening Mathias Lilleengen

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

Konkurransetilsynets vedtak i SAS saken: en økonomifaglig vurdering

Konkurransetilsynets vedtak i SAS saken: en økonomifaglig vurdering Konkurransetilsynets vedtak i SAS saken: en økonomifaglig vurdering Espen R Moen og Christian Riis 19. april 2006 I dette dokumentet vil vi ta for oss Konkurransetilsynets vedtak V2005-9 av 6 juni 2005.

Detaljer

Krysseie og eierkonsentrasjon i det norsk-svenske kraftmarkedet

Krysseie og eierkonsentrasjon i det norsk-svenske kraftmarkedet Publisert i Konkurranse 1998, 1(3), 13-16 Nils-Henrik M. von der Fehr, Tore Nilssen, Erik Ø. Sørensen og Lars Sørgard: Krysseie og eierkonsentrasjon i det norsk-svenske kraftmarkedet Hvor omfattende er

Detaljer

Svar på høring- utredning av litteratur- og språkpolitiske virkemidler

Svar på høring- utredning av litteratur- og språkpolitiske virkemidler Kulturdepartementet Postboks 8030Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2012/25 MAB LIMO 437.2 Dato: 12.04.2012 Svar på høring- utredning av litteratur- og språkpolitiske virkemidler 1 Innledning Det vises

Detaljer

A2000-09 21.03.2000 Norges Fotballforbund - Sport & Spesialreiser AS - salg av billetter til Euro2000 - konkurranseloven 3-10

A2000-09 21.03.2000 Norges Fotballforbund - Sport & Spesialreiser AS - salg av billetter til Euro2000 - konkurranseloven 3-10 A2000-09 21.03.2000 Norges Fotballforbund - Sport & Spesialreiser AS - salg av billetter til Euro2000 - konkurranseloven 3-10 Sammendrag: Etter Konkurransetilsynets vurdering er det grunnlag for å hevde

Detaljer

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Evaluering av Kunstløftet Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Utgangspunkt fra Kulturrådet Et todelt mål ved evalueringen: vurdere hensiktsmessigheten ved Kunstløftet som en arbeidsform for å realisere

Detaljer

Sjokkanalyse: Fra sjokk til SSNIP

Sjokkanalyse: Fra sjokk til SSNIP Sjokkanalyse: Fra sjokk til SSNIP Lars Sørgard Seminar i Konkurransetilsynet 27. mai 20 Sjokk i Konkurransetilsynet 27.05.20 . Kort om sjokket Dagens tema Hva menes med et sjokk? Hvorfor er det relevant?

Detaljer

Evaluering av Bokavtalen. Knut Løyland, Sigbjørn Hjelmbrekke, Lars Håkonsen, Trond Erik Lunder og Vidar Ringstad. TF-rapport nr.

Evaluering av Bokavtalen. Knut Løyland, Sigbjørn Hjelmbrekke, Lars Håkonsen, Trond Erik Lunder og Vidar Ringstad. TF-rapport nr. Evaluering av Bokavtalen Knut Løyland, Sigbjørn Hjelmbrekke, Lars Håkonsen, Trond Erik Lunder og Vidar Ringstad TF-rapport nr. 249 2009 TF-rapport Tittel: TF-rapport nr: 249 Forfatter(e): År: 2009 Gradering:

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

11. Bøker og bokomsetning

11. Bøker og bokomsetning Kulturstatistikk Gro Kamfjord. og bokomsetning I blei det avlevert over 0 000 nye boktitlar til Nasjonalbiblioteket. Nasjonalbiblioteket registrerte også blant anna om lag 300 millionar vevdokument i.

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014 Netthandelsstatistikk Norge 213 KK-413-8.214 NETTHANDELSSTATISTIKK NORGE 213 2 Introduksjon Distansehandelsbedriftene (nett- og postordrehandelen) i Norge omsatte for 15 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift

Detaljer

Vil et fast- eller friprissystem for bøker gi de laveste bokprisene?

Vil et fast- eller friprissystem for bøker gi de laveste bokprisene? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2015 Vil et fast- eller friprissystem for bøker gi de laveste bokprisene? En studie av bokprisene i de skandinaviske landene Hilvi Bjelke Anderson og Kristine Sjaastad

Detaljer

Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk

Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk Saknr. 12/11202-2 Ark.nr. 026 C00 Saksbehandler: Else Braseth Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk Fylkesrådets innstilling til vedtak: :::

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

V2001-76 15.08.2001 Fagmøbler Norge AS - dispensasjon - konkurranseloven 3-1 og 3-3

V2001-76 15.08.2001 Fagmøbler Norge AS - dispensasjon - konkurranseloven 3-1 og 3-3 V2001-76 15.08.2001 Fagmøbler Norge AS - dispensasjon - konkurranseloven 3-1 og 3-3 Sammendrag: Medlemmene av Fagmøbler Norge AS er gitt dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 første ledd til å samarbeide

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Forslag til lov om omsetning av bøker (boklov) - høring Fylkesrådets innstilling til vedtak: generell Høringsspørsmål 1. Høringsspørsmål 2.

Forslag til lov om omsetning av bøker (boklov) - høring Fylkesrådets innstilling til vedtak: generell Høringsspørsmål 1. Høringsspørsmål 2. Saknr. 13/2431-1 Saksbehandler: Karianne Albrigtsen Aam Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Hedmark fylkeskommune ønsker å gi en generell tilbakemelding

Detaljer

V2000-127 09.11.2000 Konkurranseloven 3-10 - Husfliden Tromsø AS - Elsa M. Systue

V2000-127 09.11.2000 Konkurranseloven 3-10 - Husfliden Tromsø AS - Elsa M. Systue V2000-127 09.11.2000 Konkurranseloven 3-10 - Husfliden Tromsø AS - Elsa M. Systue Sammendrag: Konkurransetilsynet grep 9. november 2000 inn mot Husfliden Tromsø AS med pålegg om å levere stakke- og forklestoff

Detaljer

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 Sammendrag: Telenor Mobil pålegges å informere Konkurransetilsynet

Detaljer

Akersbakken 10 0172 Oslo 4. desember 2014

Akersbakken 10 0172 Oslo 4. desember 2014 Akersbakken 10 0172 Oslo 4. desember 2014 Høring - Utkast til ny forskrift om unntak fra konkurranseloven 10 for samarbeid ved omsetning av bøker Det vises til høringsbrev datert 24. oktober 2014 og tilhørende

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

Fiendtlige oppkjøp vs. fredelig sammenslåing. Er det lønnsomt for bedriftene å fusjonere? Er en fusjon samfunnsøkonomisk lønnsom?

Fiendtlige oppkjøp vs. fredelig sammenslåing. Er det lønnsomt for bedriftene å fusjonere? Er en fusjon samfunnsøkonomisk lønnsom? Fusjoner Konkurransetilsynet kan gripe inn mot bedriftserverv, dersom tilsynet finner at vedkommende erverv vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med formålet i

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

Landslaget for lokalaviser - konkurranseloven 3-9 jf. 3-1 og 3-4 - dispensasjon for Nærpressekatalogen og annonsesamkjøringer

Landslaget for lokalaviser - konkurranseloven 3-9 jf. 3-1 og 3-4 - dispensasjon for Nærpressekatalogen og annonsesamkjøringer Deres ref.: Vår ref.: 2002/756 MA2-M5 437.4 Saksbeh.: Dato: 18.08.2003 Landslaget for lokalaviser - konkurranseloven 3-9 jf. 3-1 og 3-4 - dispensasjon for Nærpressekatalogen og annonsesamkjøringer Vedtak

Detaljer