Kartlegging av dagligvare- beholdningen i hushold i Nord-Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartlegging av dagligvare- beholdningen i hushold i Nord-Norge"

Transkript

1 1 Rapport 2003:8 Kartlegging av dagligvare- beholdningen i hushold i Nord-Norge - med henblikk på en krisesituasjon Vigdis Nygaard Siri Ulfsdatter Søreng i Finnmark

2 Tittel: Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge - med henblikk på en krisesituasjon Forfattere : Vigdis Nygaard Siri Ulfsdatter Søreng Norut NIBR rapport : 2003:8 ISBN : Oppdragsgiver : Nærings- og handelsdepartementet Prosjektleder : Vigdis Nygaard Oppsummering : Emneord : Rapporten viser at bevisstheten på å ha et matvarelager hjemme i tilfelle er krisesituasjon er svært lav, og det er få som planlegger sine innkjøp med tanke på å ha et lager i huset. På tross av dette har store deler av befolkningen en relativt stor beholdning av holdbare matvarer i sine hjem som gjør at de kan klare seg lenge ved en eventuell krisesituasjon uten å være avhengig av nye forsyninger fra butikk eller kriselagre. Rapporten viser derimot at matvarelageret i hjemmet ikke er bygget opp med tanke på en krisesituasjon Dagligvarer, beredskap, bevissthet Dato : 15. september 2003 Antall sider : 45 Pris : kr 100,- Utgiver : Norut NIBR Finnmark as Follums vei ALTA Telefon: Telefaks: E-post: Norut NIBR Finnmark as 2003

3 1 Innhold Tabelloversikt...2 Figuroversikt...3 Sammendrag Innledning Bakgrunn for undersøkelsen Problemstillinger Rapportens oppbygging Metode og datamateriale Opplegg for datainnsamlingen Gjennomføring av spørreundersøkelse Bearbeiding av datamaterialet Presentasjon av resultater fra Nord-Norge Planlegging av innkjøp Bevissthet på å ha et matvarelager i tilfelle en krisesituasjon Husstandenes matvarebeholdning Hvor lenge husstanden kan leve på sin matvarebeholdning Husstandens mulighet til å skaffe seg matvarer gjennom uformelle anskaffelseskanaler Tilgjengelighet til dagligvarebutikk Presentasjon av resultater: Utvalgte Finnmarkskommuner Planlegging av innkjøp med henblikk på å ha et matvarelager Bevissthet på å ha et matvarelager Husstandenes matvarebeholdning Hvor lenge husstanden kan leve på sin matvarebeholdning Uformelle anskaffelseskanaler Tilgjengelighet til dagligvarebutikk Analyse av resultatene Planlegging/bevissthet Matvarebeholdning Matvarebeholdningens varighet Alternative anskaffelseskanaler Tilgjengelighet til dagligvarebutikk Fokuspunkter for utarbeidelse av en informasjonsstrategi...39 Vedlegg 1 Spørreskjema: Kartlegging av dagligvarebeholdningene i husholdninger i Nord-Norge...43 Norut NIBR Finnmark Rapport 2003:8, Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge

4 2 Tabelloversikt Tabell 3.1 Planlegging av innkjøp med tanke på å ha et matvarelager i huset etter bosted...11 Tabell 3.2 Planlegging av innkjøp med tanke på å ha et matvarelager i huset etter kjønn...11 Tabell 3.3 Planlegging av innkjøp med tanke på å ha et matvarelager i huset etter husstandens størrelse...12 Tabell 3.4 Planlegging av innkjøp med tanke på å ha et matvarelager i huset etter alderskategori...12 Tabell 3.5 Bevissthet på at husstanden bør ha en beholdning av dagligvarer for en eventuell krisesituasjon etter bosted (fylke og by/land)...14 Tabell 3.6 Bevissthet på at husstanden bør ha en beholdning av dagligvarer for en eventuell krisesituasjon - etter kjønn...14 Tabell 3.7 Bevissthet på at husstanden bør ha en beholdning av dagligvarer for en eventuell krisesituasjon - etter alderskategori...15 Tabell 3.8 Bevissthet på at husstanden bør ha en beholdning av dagligvarer - etter husstandens størrelse...15 Tabell 3.9 Hvor lenge kan din husstand leve på den matvarebeholdningen den har i huset...19 Tabell 3.10 Avstand til nærmeste dagligvarebutikk etter bosetning...26 Tabell 3.11 Har du i løpet av de siste år opplevd problemer med å komme deg til butikken som en følge av uvær eller stengte veier etter bosted...27 Tabell 6.1 Energikilder til oppvarming i prosent (tall fra Folke- og boligtellingen 2001, SSB)...41 Norut NIBR Finnmark Rapport Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge

5 3 Figuroversikt Figur 3.1 Regresjonsmodell for bosted, kjønn, alder og husstandens størrelse sin forklaringskraft på planlegging av innkjøp...13 Figur 3.2 Hvilke varer av lang holdbarhet har du i huset etter fylke...17 Figur 3.3 Hvilke varer av lang holdbarhet har du i huset etter alderskategori...18 Figur 3.4 Hvilke varer av lang holdbarhet har du i huset etter husstandens størrelse19 Figur 3.5 Hvor lenge kan din husstand leve på den matvarebeholdningen den har i huset etter fylke...20 Figur 3.6 Hvor lenge kan din husstand leve på den matvarebeholdningen den har i huset etter kjønn...21 Figur 3.7 Hvor lenge kan din husstand leve på den matvarebeholdningen den har i huset etter alder...22 Figur 3.8 Hvor lenge kan din husstand leve på den matvarebeholdningen som finnes i huset - etter husstandens størrelse/antall familiemedlemmer...23 Figur 3.9 Hvor stor andel av matvarebeholdningen er kjøle- og frysevarer som er avhengig av strøm totalt og etter fylke...24 Figur 3.10 Anskaffelseskanaler utenom dagligvarebutikk...24 Figur 4.1 Hvilke varer av lang holdbarhet har du i huset utsatte Finnmarkskommuner sammenlignet med Nord-Norge...31 Figur 4.2 Hvor lang tid husstanden kan leve på matvarebeholdningen Utsatte Finnmarkskommuner sammenlignet med Nord-Norge...32 Figur 4.3 Hvor stor andel av matvarebeholdningen er kjøle- og frysevarer som er avhengig av strøm Utsatte Finnmarkskommune sammenlignet med Nord- Norge...33 Figur 4.4 Anskaffelseskanaler utenom dagligvarebutikk...34 Norut NIBR Finnmark Rapport 2003:8, Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge

6 4 Sammendrag Kartleggingen er gjort på oppdrag av Nærings- og handelsdepartementet, og er en oppfølging av Risiko- og sårbarhetsanalysen av dagligvareforsyningen til Nord- Norge. Kartleggingsprosjektets resultat skal danne bakgrunn for utarbeidelse av en infostrategi i landsdelen. Rapporten viser at bevisstheten på å ha et matvarelager hjemme i tilfelle er krisesituasjon er svært lav, og det er få som planlegger sine innkjøp med tanke på å ha et lager i huset. På tross av dette har store deler av befolkningen en relativt stor beholdning av holdbare matvarer i sine hjem som gjør at de kan klare seg lenge ved en eventuell krisesituasjon uten å være avhengig av nye forsyninger fra butikk eller kriselagre. Rapporten viser derimot at matvarelageret i hjemmet ikke er bygget opp med tanke på en krisesituasjon. Et annet viktig moment som svekker det generelle gode inntrykket av husstandenes matvaresikkerhet, er at en stor andel av matvarebeholdningen er kjøle- og frysevarer som er avhengig av strøm, og dermed kan gå tapt om krisesituasjonen innebærer strømbrudd. Mange husstandene har gode muligheter til å skaffe seg matvarer gjennom alternative anskaffelseskanaler som egenproduserte matvarer, venner og slektningers matvarer, eget og andres fiske og jakt og ved høsting av naturen. Dette kan være et viktig supplement til egen matvarebeholdning, men i visse krisesituasjoner vil muligheten falle bort ved at matvarene ikke lenger egner seg til konsumpsjon. Største delen av respondentene i undersøkelsen har gangavstand til butikken, og det er få som har opplevd problemer med å nå fram pga. stengte veier og uvær. Andelen med slike problemer er klart større i Finnmark enn i de andre fylkene. Norut NIBR Finnmark Rapport Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge

7 5 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for undersøkelsen Nærings- og handelsdepartementet utlyste 4 april 2003 en anbudsinvitasjon på utredningsoppdrag om kartlegging av dagligvarebeholdningene i husholdninger i Nord- Norge. Departementet ønsket en: Kartlegging av hva husstandene i Nord-Norge normalt har tilgjengelig av dagligvarer i form av egne beholdninger eller gjennom uformelle anskaffelseskanaler. Funnene må kunne sammenlignes innbyrdes og eventuelt med andre deler av landet. Det må foretas en evaluering av funnene i forhold til aktuelle risikovurderinger. Kartleggingen er en oppfølging av Risiko- og sårbarhetsanalyse av dagligvareforsyningen til Nord-Norge, som ble foretatt av en prosjektgruppe på oppdrag av Nærings- og handelsdepartementet og Landbruksdepartementet i Kartleggingsprosjektets resultater skal danne grunnlag for utarbeidelse av en informasjonsstrategi for dagligvareberedskap for Nord-Norge. I den forbindelse er det viktig å vite hva slags matvarelager befolkningen har hjemme. Norut NIBR Finnmark leverte inn anbud 6. mai, og fikk tildelt oppdraget 20 mai. I anbudet var det utarbeidet en skisse til spørreskjema. Dette skjemaet ble administrativt godkjent av vår oppdragsgiver, og arbeidet kunne startet opp umiddelbart. Vår kontaktperson i Nærings- og handelsdepartementet har vært Lisbeth Muhr. En styringsgruppe ble oppnevnt av departementet, og denne har hatt møte 12 august og 9. september Styringsgruppen har bestått av: Bjørn Tørmo Nærings- og handelsdepartementet, leder Jan Frode Rogndokken Nærings- og handelsdepartementet, sekretær Lisbeth Muhr Nærings- og handelsdepartementet Pål-Krister Langlid Landbruksdepartementet Karl Rusten Fiskeridepartementet Karin Norunn Vesterhus Sosial- og helsedirektoratet Norut NIBR Finnmark Rapport 2003:8, Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge

8 6 Claus Hagen Direktoratet for sivil beredskap 1.2 Problemstillinger Formålet med denne undersøkelse er å innhente data fra husstander i Nord-Norge om: Hvor bevisste de er på å ha en beholdning av holdbare dagligvarer i hjemmet for en eventuell krisesituasjon. Hvor lenge husstanden kan leve på de varene som finnes i huset. Hvilke anskaffelseskanaler de har i sitt nærmiljø i tillegg til dagligvarebutikk. Begrepet krisesituasjon defineres vidt 1, fra fredskriser som natur- og miljøkatastrofer, industriulykker, radioaktivt nedfall, terrorangrep, til et begrenset militært angrep og invasjon. 1.3 Rapportens oppbygging Rapporten består av 6 kapitler. Datainnsamlingen presenteres i kapittel 2, deriblant opplegg for datainnsamling og bearbeiding av datamaterialet. Deretter presenteres undersøkelsens resultater i kapittel 3 til 4. I kapittel 5 oppsummeres de viktigste funnene, og disse evalueres så i kapittel 6 i forhold til aktuelle fokuspunkter som skal danne grunnlaget for en informasjonsstrategi rettet mot befolkningen i Nord-Norge. 1 Definisjonen er i samsvar med Risiko- og sårbarhetsanalysen av dagligvareforsyningen til Nord- Norge, Nærings- og handelsdepartementet, Norut NIBR Finnmark Rapport Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge

9 7 2 Metode og datamateriale Denne delen av rapporten redegjør for opplegget for datainnsamlingen og hvordan det innsamlede datamaterialet ble bearbeidet. 2.1 Opplegg for datainnsamlingen Problemstillingens karakter gjorde det naturlig å velge et beskrivende forskningsdesign, der et spørreskjema ble valgt som datainnsamlingsmetode. Spørreskjemaet var strukturert, og besto av spørsmål med definerte svarkategorier slik at de kunne behandles ved statistisk analyse. Det var viktig at spørsmålene skulle være såpass enkle at respondenten kunne svare uten å måtte sjekke sine skap og kjellere. Vi var interessert i en del bakgrunnsvariabler ved respondenten som informantens bosted, kjønn, alder og husstandens størrelse. Skjemaet inneholdt spørsmål om hvorvidt respondentene gjorde innkjøp med henblikk på å ha et matvarelager i huset, og deres bevissthet om å ha en beholdning av dagligvarer for en eventuell krisesituasjon. Det ble spurt om hvilke varer av lang holdbarhet respondentene hadde, samt hvor lenge respondenten antok at deres husstand kunne leve på denne matvarebeholdningen. Et annet spørsmål var hvorvidt respondentens husstand hadde mulighet for å skaffe seg matvarer gjennom uformelle anskaffelseskanaler som egenproduserte matvarer, eller fiske, jakt og høsting av naturen. I tillegg ble det stilt spørsmål om hvor lang avstand respondentene hadde til nærmeste dagligvarebutikk, og om de i løpet av det siste året hadde hatt problemer å komme seg til butikken på grunn av uvær eller stengte veier. Spørreskjemaet er vedlagt bakerst i rapporten. 2.2 Gjennomføring av spørreundersøkelse Spørreundersøkelsen ble gjennomført ved telefonintervju. Bakgrunnen for dette var at vi vurderte at spørreskjema sendt ut i post ville få lav svarprosent tatt i betraktning den korte tidsfristen og sommeren som sto for dør. Intervjuene ble foretatt av firmaet Alta Research, med bruk av CATI (computer aided telephone interviewing). Etter avtale med underleverandøren ble intervjuene gjennomført på kveldstid i uke 23 og overlevert i en datafil i uke 24. Intervjuer ba om å få snakke med den som er ansvarlig for innkjøp av dagligvarer i husholdningen. Følgende tekst ble lest opp for respondentene: På oppdrag av Nærings- og handelsdepartementet gjennomføres en spørreundersøkelse om husstanders egne beholdninger av dagligvarer med tanke på en krisesituasjon. Norut NIBR Finnmark Rapport 2003:8, Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge

10 8 Begrepet krisesituasjon defineres vidt fra fredskriser som natur- og miljøkatastrofer, industriulykker, radioaktivt nedfall, terrorangrep, til et begrenset militært angrep og invasjon. Til sammen ble 502 respondenter fra Nordland, Troms og Finnmark intervjuet 2. Av disse ble 452 trukket tilfeldig ut fra Telenors telefonbase i de tre fylkene. Disse utgjør et representativt utvalg av befolkningen som er knyttet til Telenors base. Det må bemerkes at undersøkelsen ikke fanger opp husstander uten telefon og husstander med andre telefonabonnement enn Telenor. Dette kan være en svakhet i utvalget, men vi tror ikke dette gir noe spesielt skjevt utslag på resultatene. Telenors database brukes for øvrig i de fleste husstandsbaserte spørreundersøkelser. Som en følge av oppdragsgivers ønske om et spesielt fokus på grensefylket Finnmark, ble det i tillegg trukket ut et eget utvalg på 50 respondenter fra følgende Finnmarkskommuner: Nordkapp, Måsøy, Gamvik, Berlevåg og Sør-Varanger. Dette er kommuner som er spesielt sårbare på grunn av geografisk og logistisk isolasjon, som værharde områder med vanskelig veiforbindelse (små kystkommuner), samt grensekommune mot Russland. Ti respondenter fra hver kommune ble trukket tilfeldig ut fra Telenors telefonbase. Dette utgjør verken et representativt utvalg for hele Finnmark eller et utvalg fra de nevnte kommuner som står i forhold til deres innbyggertall. Dette utvalget må ses på som et spesielt case som er trukket spesielt fordi disse sårbare kommunene med en liten befolkning i liten grad er representert i det store utvalget. Dataene fra de utvalgte finnmarkskommunene kan ikke si noe generelt om situasjonen i disse kommunene. Til det er utvalget alt for lite og feilmarginene alt for store. De må kun ses på som kontrolldata i forhold til det store utvalget fra hele Nord-Norge, og må brukes med forsiktighet. Om dataene fra disse kommunene skal stå på egne ben, må utvalget økes. 2.3 Bearbeiding av datamaterialet Datamaterialet er analysert i den hensikt å kartlegge husholdenes matvareberedskap, samt få fram eventuelle forskjeller i deres matvareberedskap ut i fra noen bakgrunnsvariabler. I behandlingen av datamaterialet bruker vi noen bakgrunnsvariabler som trenger en nærmere kategorisering. Disse bakgrunnsvariablene er bosted, respondentens kjønn, husstandens størrelse og respondentens alder, og det kan være interessant å se hvordan vårt utvalg ser ut når det gjelder nettopp disse variablene. Bosted har vi valgt å gjøre to inndelinger på. Først har vi en inndeling etter fylker. Fra Nordland fylke har vi 224 repondenter, fra Troms 133 og fra Finnmark 99. Den skjeve fordelingen er i tråd med fylkenes ulike befolkningstall og er således representativt. I tillegg til å sammenligne dataene fra de tre fylkene har vi valgt å dele utvalget i bykommuner og landkommuner. Bykommuner i Nord-Norge har vi her valgt å definere som de 6 største kommunene i Nord-Norge etter folketall. Disse er Alta, Bodø, Narvik, Mo i Rana, Tromsø og Harstad. I vårt utvalg er 48 % bosatt i disse bykommunene og 52 2 For å nå dette antallet ble 2919 numre ringt opp. Årsaker til at abonnentene ikke ble nådd var; ingen svar, opptatt, telefonen ikke i bruk, feil nummer, tidspunktet passet dårlig, eller at de oppringte ikke ønsket å svare på spørsmålene. Intervjuerne melder at det var generelt stor interesse for og positiv innstilling til spørsmålenes tema. Norut NIBR Finnmark Rapport Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge

11 9 % i de resterende landkommuner. I Finnmarksutvalget er alle kommunene landkommuner. Det er en liten overvekt av kvinnelige respondenter. I datamaterialet fra de tre nordnorske fylkene er 57 % av respondentene kvinner, og 56 % er kvinner i datamaterialet fra Finnmarkskommunene. I datamaterialet fra de tre nordnorske fylkene varierer størrelsen på respondentenes husstand fra ett til åtte medlemmer. Tyngepunktet av respondentene tilhører en husstand med fire eller færre medlemmer, det vil si vel 87 % av de spurte. Og av disse tilhører de fleste en husstand med to medlemmer. I Finnmarkskommuneutvalget varierer respondentenes husstand fra et til fem medlemmer. Tyngdepunktet av respondenter tilhører en husstand med to medlemmer, dernest følger husstand med ett medlem. Begrepene hushold og husstand brukes i rapporten synonymt. Til slutt har vi valgt å gruppere respondentenes alder i fire kategorier: 1) opptil 40 år, 2) år, 3) år, og 4) over 60 år. I datamaterialet fra de tre nordnorske fylkene er respondentenes aldersmessige fordeling nokså jevn, selv om det er flest i den første gruppen (30 %). I datamaterialet fra Finnmarkskommunene er det imidlertid større aldersmessig skjevhet. Tyngdepunktet av respondentene er over 60 år (gruppe fire), det vil si vel 40 % dernest er 28 % av respondentene under 41 år (gruppe en). Datamaterialet fra de tre nordnorske fylkene er både analysert samlet og splittet opp i de forskjellig fylkene og kommunenes sentralitet. De er analysert samlet for å kunne si noe om tilstanden i Nord-Norge generelt, og hver for seg for å kunne sammenligne. På samme måte er dataene fra de fem Finnmarkskommunene, som er behandlet separat som en egen fokusgruppe, analysert samlet og i noen tilfeller kommunene hver for seg. Datamaterialet er framstilt i form av tabeller og figurer. Vi bruker rene frekvensanalyser og kjører krysstabeller, som gir en systematisk ordnet frekvensoversikt over to variabler samtidig. Videre har vi i noen tilfeller brukt regresjonsanalyse for å se flere uavhengige variable i sammenheng og se hvem av dem som har størst forklaringskraft på den avhengige variabelen. En slik analyse vil også si noe om dataene våre er signifikante. Signifikans gir en indikasjon på sannsynligheten for at testresultatene i undersøkelsen skyldes tilfeldigheter i utvalget altså hvorvidt det er mulig å trekke konklusjoner fra utvalget til populasjon. Populasjonen for denne undersøkelsen er 1) befolkningen i Nord- Norge, 2) befolkning i utvalgte sårbare områder Finnmark. Vi vil presisere at denne undersøkelsen har en form som åpner for svar som er farget av subjektive vurderinger. Spørsmål som hvilke varer de har i huset, hvor lenge de kan leve på disse og om de har alternative anskaffelseskanaler, må nødvendigvis bli farget av respondentenes antakelser om hva de faktisk har i sine skap og kjellere, uten at dette er sjekket mer presist. Datamaterialet er analysert ved hjelp av analyseprogrammet SPSS (Statistical programme for Social Scienses) versjon 11.0 Norut NIBR Finnmark Rapport 2003:8, Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge

12 10 3 Presentasjon av resultater fra Nord- Norge I dette kapitlet presenteres analyseresultater av datamaterialet fra de tre nordnorske fylkene. Først ser vi på planlegging av innkjøp i husholdningene i kapittel 3.1, og hvor bevisste husstandene er på å ha en beholdning av holdbare dagligvarer i hjemmet for en eventuell krisesituasjon i kapittel 3.2. Videre ser vi på hvilken matvarebeholdning husstandene har kapittel i 3.3. I kapittel 3.4 ser vi på hvor lenge husstanden kan leve på de varene som finnes i huset, og i kapittel 3.5 på husstandenes muligheter til å skaffe seg matvarer gjennom uformelle anskaffelseskanaler. Til slutt ser vi på respondentenes tilgjengelighet til dagligvarebutikk. 3.1 Planlegging av innkjøp Respondentene er spurt om de planlegger sine innkjøp med henblikk på å ha et matvarelager i huset. Dette spørsmålet er ikke relatert til en krisesituasjon, men resultatene bør være interessante for undersøkelsens formål fordi svaret gir et generelt inntrykk av husholdningenes planlegging eller mangel på planlegging av innkjøp. I og for seg er årsakene til husholdningenes planlegging uvensentlig så lenge resultatet er at det finnes et slikt lager hos husholdningene. Begrepet matvarelager bruker vi om de matvarene av lang holdbarhet som husstandene har i sitt hus. Tabellen nedenfor viser at flertallet av respondentene, det vil si to tredjedeler, ikke planlegger innkjøp med tanke om å ha et matvarelager i huset. Kun for en tredjedel av respondentene er handlemønsteret er styrt av ønsket om å fylle opp et lager. Det er minimale variasjoner fylkene imellom. Om vi grupperer utvalget i by- og landkommune, finner vi at av befolkningen i landkommuner i noe større grad planlegger innkjøp med henblikk på å ha et matvarelager enn de i bykommuner 35,7 % versus 30,9 %. Norut NIBR Finnmark Rapport Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge

13 11 Tabell 3.1 Planlegging av innkjøp med tanke på å ha et matvarelager i huset etter bosted Ja Nei Vet ikke Totalt 33,4 65,3 1,3 Bykommuner 30,9 69,1 - Landkommuner 35,7 61,7 2,6 De kvinnelige respondentene i undersøkelsen er mer tilbøyelig til å planlegge innkjøp med tanke på å ha et matvarelager i huset. Neste 39 % svarer ja, mens godt over 26 av mennene svarer ja. Dette er nok ikke så uventet da vi tror kvinner har et litt annet handlemønster. Mange fyller nok gjerne kurven med både det en trenger og litt til, og er kanskje også flinkere til å kjøpe på tilbud slik at matvarer kan lagres for senere bruk. Menn er kanskje mer tilbøyelig til å følge handlelista slavisk og tenker mest på hva en trenge til husholdet akkurat der og da 3. Tabell 3.2 Planlegging av innkjøp med tanke på å ha et matvarelager i huset etter kjønn Ja Nei Vet ikke Mann 26,3 71,6 2,1 Kvinne 38,8 60,5 0,8 Videre ønsker vi å se på om husstandens størrelse kan ha noen påvirkning på planlegging av innkjøp. Tabellen under viser at når husstanden har flere medlemmer enn én, så synes det som om det i større grad planlegges med tanke på å ha et matvarelager. Materialet viser at økningen i personer som svarer ja når vi går fra en-persons hushold til to, mer enn fordobles fra ca 15 % til 37 %. Med tre personer i husholdet svarer nesten 41 % at de planlegger innkjøp med henblikk på å ha et lager. For de større familiene flater tallene ut, så det er ikke en lineær økning i planlegging av innkjøp med familienes størrelse. Forskjellen på en- og to-persons husholdninger er likevel den viktigste i materialet. 3 Disse vurderingene er ikke basert på undersøkelsens materiale, men mer på personlige erfaringer og antakelser. Norut NIBR Finnmark Rapport 2003:8, Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge

14 12 Tabell 3.3 Planlegging av innkjøp med tanke på å ha et matvarelager i huset etter husstandens størrelse Ja Nei Vet ikke 1 person 14,9 83,8 1,4 2 personer 37,4 60,7 1,8 3 personer 40,8 59,2-4 personer 32,1 66,7 1,2 5-8 personer 37,9 60,3 1,7 Alder kan også ha en forklaring på svarene vi fikk det betyr at alder hos den som foretar innkjøpene har betydning for planlegging av det å ha et matvarelager i huset. I tabellene nedenfor har vi derfor krysset respondentenes alder med hvorvidt de planlegger innkjøp med henblikk på å ha et matvarelager. Vi bruker de fire alderskategoriene som er definert tidligere. Av tabellen under ser vi at de fleste respondentene i alle fire aldersgrupper ikke planlegger innkjøp med henblikk på å ha et matvarelager. Det er imidlertid flest under 40 år, nesten 40 %, som planlegger innkjøp med tanke på å ha et matvarelager. Dette er nesten dobbelt så mange som de over 60 år som planlegger innkjøp med tanke på dette. Disse resultatene er noe overraskende da vi antok at den eldre generasjon med erfaring fra krisesituasjoner som krig og rasjonering ville handle med tanke på et matvarelager i huset. En årsak til disse resultatene kan være at mange av respondentene som er under 40 år har barn, og av den grunn i større grad ser seg nødt til å planlegge innkjøp enn de over 60 år som har et mindre hushold (kanskje bare en person) å gjøre innkjøp for. Tabell 3.4 Planlegging av innkjøp med tanke på å ha et matvarelager i huset etter alderskategori Ja Nei Vet ikke Opp til 40 år 40,3 59,0 0, år 31,5 68, år 36,3 61,5 2,2 Over 60 år 22,5 74,8 2,7 Vi har nå brukt fire bakgrunnsvariabler (bosted, kjønn, husstandens størrelse og alder) for å se om disse hver for seg gjennom krysstabulering bidrar til variasjon i den avhengige variabelen planlegging av innkjøp. På noen av disse variablene er variasjonen svært liten, og det kan stilles spørsmålstegn ved om resultatene er signifikante. Vi har derfor laget en regresjonsmodell der de fire bakgrunnsvariablene vurderes samlet for å se hvem av dem Norut NIBR Finnmark Rapport Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge

15 som har størst forklaringskraft på husholdningenes planlegging av innkjøp med henblikk på å ha et matvarelager. 13 Figur 3.1 Regresjonsmodell for bosted, kjønn, alder og husstandens størrelse sin forklaringskraft på planlegging av innkjøp Bosted Kjønn Alder Planlegging av innkjøp Husstandens størrelse Regresjonsmodellen viser at det bare er kjønn og husholdets størrelse som er signifikante for å forklare variasjon i den avhengige variabelen planlegging av innkjøp. Bosted og alder er ikke nok signifikante til at vi kan trekke noen slutninger om disse har forklaringskraft på planlegging av innkjøp. Kjønnsvariabelens forklaringskraft kan skisseres som at dersom en kvinne svarer på spørsmålet, øker sannsynligheten for at hun svarer ja på planlegging av innkjøp med 66 % i forhold til om en mann svarer ja. Husholdets størrelse har enda større forklaringskraft på den avhengige variabelen. Ved å gå fra en-persons hushold til to, øker sjansen for at respondenten svarer ja til planlegging av innkjøp med 200 %. Når en går fra en-persons hushold til tre, øker sjansen med 168 %, og fra en til fire eller mer øker sjansen med 85 %. Husholdets størrelse er altså den variabelen som kan forklare mest variasjon i planlegging av innkjøp med henblikk på å ha et matvarelager i huset. 3.2 Bevissthet på å ha et matvarelager i tilfelle en krisesituasjon Vi går nå over til å undersøke respondentenes bevissthet omkring en krisesituasjon, og hvorvidt de tenker på å ha et matvarelager i huset for å være beredt til en slik situasjon. Svarene går direkte inn i undersøkelsens formål og er relatert til krisesituasjoner. Resultatene viser at 3/4 av respondentene ALDRI tenker på om husstanden bør ha en beholdning av dagligvarer for en eventuell krisesituasjon. Vel 20 % tenker på det av og til, mens vel 5 % anser det som viktig. Da de to siste kategoriene er ganske små, velger vi å kjøre disse sammen slik at vi står igjen med kategoriene ikke-bevisste, og bevisste respondenter. De geografiske forskjellene i materialet er svært små. Størst bevissthet omkring dette er det i Finnmark fylke, og minst bevissthet er det i Troms fylke. Det er også små forskjeller Norut NIBR Finnmark Rapport 2003:8, Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge

16 14 i bevissthet om respondenten bor i by eller land, men et par prosentpoeng høyere bevissthet er det hos de som bor på landsbygda. Tabell 3.5 Bevissthet på at husstanden bør ha en beholdning av dagligvarer for en eventuell krisesituasjon etter bosted (fylke og by/land) Ikke bevisst Bevisst Totalt 74,3 25,7 Nordland 74,6 25,4 Troms 75,9 24,1 Finnmark 71,6 28,4 By 76,0 24,0 Land 72,8 27,2 Vi har også sett på om respondentens kjønn har noe å si for bevisstheten, og selv om det er svært små forskjeller mellom kvinne og mann, er det litt større bevissthet blant menn enn kvinner. Tabell 3.6 Bevissthet på at husstanden bør ha en beholdning av dagligvarer for en eventuell krisesituasjon - etter kjønn Ikke bevisst Bevisst Mann 73,2 26,8 Kvinner 75,2 24,8 Selv om det er en liten andel av respondentene som er bevisst på at de bør ha et matvarelager med tanke på eventuell krisesituasjon, ser vi av tabellen under at det er respondenter over 60 år som har størst bevissthet omkring dette (30,6 %). Minst bevisste er respondentene opptil 40 år (19,4 %). En årsak til dette kan være at folk over 60 år har et nærmere forhold til krisesituasjoner som 2 verdenskrig og den kalde krigen enn yngre respondenter, og at dette kan være en faktor som påvirker deres bevissthet til å ha et matvarelager. Men å være bevisst på at husstanden bør ha et matvarelager betyr nødvendigvis ikke at de har det. Dette vil vi se nærmere på senere. Norut NIBR Finnmark Rapport Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge

17 15 Tabell 3.7 Bevissthet på at husstanden bør ha en beholdning av dagligvarer for en eventuell krisesituasjon - etter alderskategori Ikke bevisst Bevisst Opptil 40 80,6 19, ,9 26, ,7 25,3 Fra 61 69,4 30,6 Vi så i kapittel 3.1 at husholdningens størrelse har størst forklaringskraft på planlegging av innkjøp. Det kan derfor være interessant å se om dette også er tilfelle på respondentenes bevissthet. Tabellen under gir ikke noe entydig bilde på hvorvidt det er noen sammenheng mellom disse variablene. Det er ingen lineær tendens i materialet. Andelen av de som viser bevissthet i dette spørsmålet ligger på mellom 27 % og 31 % for en-, to- og fire-personers hustander. For husstander med 3 personer er bevisstheten plutselig redusert til 17 %. For de store husstandene er også bevisstheten lav med nesten 21 %. Det er vanskelig å finne noen god forklaring på disse forskjellene. Tabell 3.8 Bevissthet på at husstanden bør ha en beholdning av dagligvarer - etter husstandens størrelse Ikke bevisst Bevisst Totalt 74,3 25,7 1 person 73,0 27,0 2 personer 71,8 28,2 3 personer 82,9 17,1 4 personer 69,1 30,9 5-8 personer 79,3 20,7 Vi ser at de fire bakgrunnsvariabler (bosted, kjønn, husstandens størrelse og alder) hver for seg gjennom krysstabulering bidrar til liten variasjon i den avhengige variabelen bevissthet på at husstanden bør ha en beholdning av dagligvarer for en eventuell krisesituasjon. Regresjonsanalysen av materialet viser at ingen av de fire variablene har et signifikansnivå som kan forklare forskjeller på den avhengige variabelen. Ut i fra dette må vi slutte at dataene på dette spørsmålet er så entydige bevisstheten er så entydig lav i Norut NIBR Finnmark Rapport 2003:8, Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge

18 16 hele utvalget at det har liten hensikt å splitte materialet opp i ulike bakgrunnsvariablers forklaringskraft. Disse to spørsmålene som går på planlegging av innkjøp og bevissthet i å ha et matvarelager viser generell liten planlegging og liten bevissthet. Vi har derfor sett på om de som ikke planlegger innkjøp, også er de som ikke er bevisste, med andre ord. om det er sammenfall mellom svarene i de to spørsmålene. 73 % av de som ikke er bevisste på å ha en beholdning for en eventuell krisesituasjon, planlegger heller ikke sine innkjøp med henblikk på å ha et matvarelager. Det er altså et ganske stort sammenfall i svarene på de to spørsmålene, men sammenhengen er ikke fullstendig. 3.3 Husstandenes matvarebeholdning Vi spurte respondentene hvilke varer av lang holdbarhet de har i huset, det vil si tørrmat, kjøpt hermetikk, egenproduserte hermetiske varer (safting, sylting), frysevarer og tørket kjøtt/fisk. Stort sett alle hadde frysevarer (nesten 96 %) og tørrmat (85 %). Om lag halvparten hadde hermetikk (47,8 %) og litt færre hadde tørka kjøtt og fisk (40,5 %). En fjerdedel av de spurte hadde egenproduserte hermetiske varer. Foruten at en noe større andel av respondentene i Finnmark hadde tørket kjøtt og fisk, er det små variasjoner mellom fylkene og beholdning av matvarer med lang varighet. En litt større andel av respondentene i Nordland har kjøpt hermetikk, og en litt større andel av respondentene i Troms har egenprodusert hermetikk. Norut NIBR Finnmark Rapport Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge

19 17 Figur 3.2 Hvilke varer av lang holdbarhet har du i huset etter fylke Tørrmat Kjøpt hermetikk Egenprodusert hermetikk Frysevarer Tørket kjøtt og fisk Nordland Troms Finnmark Totalt Forskjellene mellom by og land var helt minimale når det gjelder matvarebeholdningen innenfor de ulike varetypene. Bare for tørka kjøtt og fisk kan vi se en klar forskjell ved at 10 % flere har dette i landkommuner. Vi vil så se om det finnes noen kjønnsforskjeller i hva respondentene har av matvarer i huset. Her er det generelt kvinnene som opplyser at husstanden har mer av de fleste matvaresortene av lang holdbarhet. 5 % flere kvinner enn menn sier de har tørrmat, kjøpt hermetikk og egenprodusert hermetikk. Når det gjelder frysevarer er det små forskjeller, mens det for tørka kjøtt og fisk er en 4 % flere menn enn kvinnelige respondenter som har dette. Det kan også være interessant å se på om varebeholdningen er forskjellig i de ulike alderskategorier. Når det gjelder tørrmat har de to yngste alderskategoriene mer av dette enn de over 50. Det samme gjelder kjøpt hermetikk jo yngre, jo mer hermetikk i huset. Dette har trolig sammenheng med at den yngre generasjon i større grad bruker lett tilberedt mat og ferdigmat. Vi må huske på at de fleste i disse alderskategoriene er barnefamilier med et større forbruk og tidsklemme. De over 50 år er trolig mer vant til å lage middagsmat fra grunnen av med mer ferske varer. Når det gjelder egenproduserte hermetiske varer er mønsteret omvendt. Her er det femtiåringene som har mest -33 % av dem, og litt mindre for de over 60 år. Bare 19 % av de under 50 har egenproduserte hermetiske varer. Dette kan nok forklares med at det primært er den eldre generasjon som springer på multemyrene, har bær i hagen og holder den gamle tradisjon med safting og sylting ved like. I alle alderskategorier utgjør frysevarer hovedtyngden av varebeholdningen med lang holdbarhet, og de to eldste alderskategoriene har noe mer enn de yngste. Tradisjonen med tørket fisk og kjøtt er nok noe større i Nord-Norge enn resten Norut NIBR Finnmark Rapport 2003:8, Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge

20 18 av landet. Her ser vi at andelen med slik mat stiger med alderen. For den eldste kategorien er det derimot noe færre som har tørket kjøtt/fisk enn den nest eldste. Figur 3.3 Hvilke varer av lang holdbarhet har du i huset etter alderskategori Opptil Over 60 0 Tørrmat Kjøpt hermetikk Egenprodusert hermetikk Frysevarer Tørket kjøtt og fisk Til slutt vil vi se om husstandens størrelse har betydning for hva respondenten har av matvarer. Alle har mye tørrmat, men i husstander med 3 medlemmer og oppover er det noen flere. Det er også de store husholdningene fra 4 personer og oppover som har mye hermetikk. Når det gjelder egenprodusert hermetikk er tallet lavt for husstander med en person og 4 personer (rundt 17 %), mens det for de andre kategoriene ligger rundt 30 %. Så godt som alle 2- og 3-persons husholdninger har frysevarer, og for de andre kategoriene er tallet godt over 90 %. For tørka kjøtt og fisk er tallene noe ujevne mellom kategoriene uten noen klar tendens i noen retning. Norut NIBR Finnmark Rapport Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap Etterundersøkelse Landsomfattende undersøkelse blant syklister og bilister 23. oktober - 7. november Oppdragsgiver: Statens vegvesen Vegdirektoratet

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

SÅRBARE LOKALSAMFUNN OG DAGLIGVAREFORSYNING I FINNMARK

SÅRBARE LOKALSAMFUNN OG DAGLIGVAREFORSYNING I FINNMARK NORUT Samfunnsforskning AS Rapport nr 03/2004 SÅRBARE LOKALSAMFUNN OG DAGLIGVAREFORSYNING I FINNMARK Toril Ringholm, Margrethe Aanesen NORUT Samfunnsforskning AS februar 2004 Prosjektnavn Prosjektnr Sårbarhetsanalyse

Detaljer

Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til å bli, og hva får oss til å flytte?

Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til å bli, og hva får oss til å flytte? 1 Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til å bli, og hva får oss til å flytte? Innholdsliste Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no www.responsanalyse.no Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Landsomfattende omnibus

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

Hjemmeboende eldres matvaner

Hjemmeboende eldres matvaner Hjemmeboende eldres matvaner Glåmdalsregionen, Hedmark For: Hedmark fylkeskommune Ingrid Hågård Bakke, Ipsos MMI Desember 2014 Prosjektinformasjon (I) Folkehelseteamet ved strategisk stab i Hedmark fylkeskommune

Detaljer

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012 Prosjektnotat nr. 16-2012 Anita Borch SIFO 2012 Prosjektnotat nr. 16 2012 STATES ISTITUTT FOR FORBRUKSFORSKIG Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 ydalen 0405 Oslo www.sifo.no Det må ikke kopieres

Detaljer

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016 Beregnet til Oslo kommune Dokument type Rapport Dato Januar 016 BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN 015 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 1. OM UNDERSØKELSEN 1.1 Bakgrunn 1. Metode og målgruppe. RESULTATER

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal. kommune. Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal TNS

Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal. kommune. Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal TNS kommune Innhold 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 03 2 Argumenter for og i mot 09 kommunesammenslutning 2 1 Dokumentasjon av undersøkelsen Bakgrunn og formål Formål Lardal og Larvik kommune har en pågående

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr.

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. Innbyggerundersøkelse kommunereformen Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. 384 2016 Tittel: Undertittel: TF-rapport nr: 384 Forfatter(e):

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...

Detaljer

Trening og sunn livsstil

Trening og sunn livsstil Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Trening og sunn livsstil Oslo omnibus 11. - 16. mars 2010 Prosjektinformasjon FORMÅL Måle valg av sunt kosthold og trening DATO FOR GJENNOMFØRING

Detaljer

Boligmeteret mars 2014

Boligmeteret mars 2014 Boligmeteret mars 2014 Det månedlige Boligmeteret for MARS 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.03.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Bakgrunn for registrering av private domenenavn under.no. September 2014

Bakgrunn for registrering av private domenenavn under.no. September 2014 Bakgrunn for registrering av private domenenavn under.no September 204 Metode og gjennomføring Formål: Få økt kunnskap om bakgrunnen for at abonnentene registrerte privat domenenavn direkte under.no for

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre RAPPORT Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre September 2014 Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...

Detaljer

Bruk av vikarer i barnehagen

Bruk av vikarer i barnehagen Bruk av vikarer i barnehagen Medlemsundersøkelse blant førskolelærere 11. 28. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 11. 28. juni 2013 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Innhold. Liste over figurer

Innhold. Liste over figurer Brukerundersøkelse 008 Gjennomført oktober/november 008 Gjennomført av: Innhold Innledning... Datainnsamling... Presentasjon av resultater... Feilmarginer... Sammendrag... 5 Beskrivelse av utvalget...

Detaljer

Juni 2014. NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Revisorforeningen. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juni 2014. NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Revisorforeningen. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juni 2014 NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Revisorforeningen Norges næringslivsundersøkelser - NNU INNLEDNING... 3 Bakgrunn... 3 Populasjon... 3 Utvalg og utvalgsmetode... 3 Metode for datainnsamling...

Detaljer

Holdning til innvandrere i Bergen

Holdning til innvandrere i Bergen Holdning til innvandrere i Bergen Bergen omnibus 15. 18. april 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 15. - 18. april 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall

Detaljer

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Boligmeteret Desember 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hurum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:6 TFoU-arb.notat 2015:6 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Bærum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:8 TFoU-arb.notat 2015:8 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015 Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Spørsmålene er stilt i anledning det forestående kommunevalget høsten 2015, og formålet er

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført for kommunene Kvinesdal, Farsund og Flekkefjord Opinion AS Mai 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kommunene Kvinesdal,

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 150 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Snillfjord kommune. Datamaterialet

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Hovedtema: KTI Hytterenovasjon 2011 Trondheim 23. september 2011 Innhold FORORD... 4 OPPSUMMERING... 5 OM RAPPORTEN... 7 1. KUNDETILFREDSHET EN FORKLARING...

Detaljer

Norges Offisersforbund Trygghet Landsrepresentativ undersøkelse mars 2014. Prosjektleder & analytiker: Nevjard Guttormsen

Norges Offisersforbund Trygghet Landsrepresentativ undersøkelse mars 2014. Prosjektleder & analytiker: Nevjard Guttormsen Norges Offisersforbund Trygghet Landsrepresentativ undersøkelse mars 2014 Prosjektleder & analytiker: Nevjard Guttormsen Kort om undersøkelsen Bakgrunn: Formålet med undersøkelsen er å avklare hvor trygg/utrygg

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

De mest populære musikkfestivalene i Norge

De mest populære musikkfestivalene i Norge De mest populære musikkfestivalene i Norge Forfattere Maria Helene Hansen Skjelbakken Cecilie Marie Rafdal Mirja Sofie Frantzen Camilla Gåskjønli Anette Bakken Olsen 28. Oktober 2013 Problemstilling Hvilke

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse*

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* Nina Alexandersen og Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Kommunikasjon: t.p.hagen@medisin.uio.no

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen. Hurdal kommune. Innbyggerundersøkelse ifb. med kommunereformen Hurdal kommune. TNS 6.1.

Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen. Hurdal kommune. Innbyggerundersøkelse ifb. med kommunereformen Hurdal kommune. TNS 6.1. Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen Hurdal kommune Innhold 1 Metode 3 2 Utvalg 7 3 Holdninger til kommunesammenslåing 9 4 Spørreskjema 14 2 1 Metode Metode Metode TNS Gallup har gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 Det månedlige Boligmeteret for november 2014 er gjennomført av Prognosesenteret AS for for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.11.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971.

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971. 3. Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2000. Dette går frem av figur 3.1. Mens menns gjennomsnittlige tid til husholdsarbeid har økt per

Detaljer

Kommunesammenslåing. i Nordre Land kommune. Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing

Kommunesammenslåing. i Nordre Land kommune. Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing i Nordre Land kommune Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen TNS 2.0. 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 2 Oppsummering av hovedfunn Contents Tilknytning til steder Holdninger til kommunesammenslåing

Detaljer

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015 Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge November 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges kjennskap, bruk og holdninger

Detaljer

Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land. TNS Gallup 11.09.06 Politikk, samfunn, offentlig

Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land. TNS Gallup 11.09.06 Politikk, samfunn, offentlig Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land TNS Gallup 11.09.06 Innhold Om undersøkelsen s. 4 Oppsummering s. 5 Viktigste funn s. 6 Funn etter bakgrunn s. 7 Oppfølging s. 8 Hovedresultater

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

Privates kjøp av svart arbeid

Privates kjøp av svart arbeid Privates kjøp av svart arbeid En befolkningsundersøkelse gjennomført for Skattedirektoratet i samarbeid med Samarbeidsforum mot svart økonomi Sperrefrist 8. november 2006 Gunhild Rui 02. november 2006

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen

Detaljer

Valg av OL-by i 2018 Landsomfattende Omnibus 11. - 14. desember 2006

Valg av OL-by i 2018 Landsomfattende Omnibus 11. - 14. desember 2006 Valg av OL-by i 2018 Landsomfattende Omnibus 11. - 14. desember 2006 Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING 11. - 14. desember 2006 Måle hvilken by som foretrekkes som Norges vinter-ol i 2018

Detaljer

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš - Samisk Nærings- og Utredningssenter Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Gjennomgang og presentasjon av data fra utøvere registrert i registeret i 2006, samt

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Hovedtema: KTI Renovasjonstjenester 2010 Fredrikstad kommune Trondheim 14. juni 2010 Innhold FORORD... 3 HOVEDKONKLUSJONER OG OPPSUMMERING... 5 OM

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14 Sammendrag: Barns aktiviteter og daglige reiser i 213/14 TØI rapport 1413/21 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Susanne Nordbakke Oslo 21, 88 sider Hvert fjerde barn i alderen 6-12 år kjøres til skolen av foreldre/foresatte,

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup

Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup Opinion Perduco juni 2013 Forventet tid i nåværende stilling Forventet tid i nåværende stilling (prosent) Under 1 år 1-2 år 3-4 år 5-9 år 10 år eller lengre

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Bedriftsundersøkelse

Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

I år som i fjor - en landsrepresentativ studie av antatte julegavekostnader 2001

I år som i fjor - en landsrepresentativ studie av antatte julegavekostnader 2001 I år som i fjor - en landsrepresentativ studie av antatte julegavekostnader 2001 av Anita Borch Forord Denne studien omhandler hvor mye penger nordmenn regner med å bruke på julegaver i 2002. Studien er

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Boligmeteret november 2013

Boligmeteret november 2013 Boligmeteret november 2013 Det månedlige Boligmeteret for november 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 26.11.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Boligmeteret desember 2013

Boligmeteret desember 2013 Boligmeteret desember 2013 Det månedlige Boligmeteret for desember 2013 gjennomført av Prognosesenteret t AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 17.12.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37 Medarbeiderundersøkelse - Lillehammer kommune INNLEDNING LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR OM RAPPORTEN SVARFORDELING BAKGRUNNSVARIABLENE HVEM MENER HVA? - SIGNIFIKANSANALYSE 6 OVERSIKT HOVEDSPØRSMÅL 1 HELHETSVURDERING

Detaljer

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012 Prosjektnotat nr. 16-2012 Anita Borch SIFO 2012 Prosjektnotat nr. 16 2012 STATES ISTITUTT FOR FORBRUKSFORSKIG Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 ydalen 0405 Oslo www.sifo.no Det må ikke kopieres

Detaljer

Skolelederundersøkelsen Høsten 2008. Utarbeidet for Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

Skolelederundersøkelsen Høsten 2008. Utarbeidet for Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen Skolelederundersøkelsen Høsten 2008 Utarbeidet for Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen Gjennomført av Perduco Kultur ved Anne-Britt Gran PERDUCO Forord Perduco Kultur har på oppdrag fra

Detaljer

EDL Etnisk og demokratisk likeverd

EDL Etnisk og demokratisk likeverd Meningsmåling EDL Etnisk og demokratisk likeverd Uke 36-2007 Faglig ansvarlig: Polarfakta AS 300 respondenter, 18 år eller eldre, bosatt i Finnmark fylke De statistiske feilkildene for et utvalg på 300

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Eidsvoll kommune. Opinion AS Oktober-november 2015

Innbyggerundersøkelse Eidsvoll kommune. Opinion AS Oktober-november 2015 Innbyggerundersøkelse Eidsvoll kommune Opinion AS Oktober-november 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Eidsvoll kommune Kontaktperson Marte Hoel, tlf. 66 10 70 10 / 924 34 066 Formål

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 01 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 393 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Frøya kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer