Kartlegging av dagligvare- beholdningen i hushold i Nord-Norge

Transkript

1 1 Rapport 2003:8 Kartlegging av dagligvare- beholdningen i hushold i Nord-Norge - med henblikk på en krisesituasjon Vigdis Nygaard Siri Ulfsdatter Søreng i Finnmark

2 Tittel: Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge - med henblikk på en krisesituasjon Forfattere : Vigdis Nygaard Siri Ulfsdatter Søreng Norut NIBR rapport : 2003:8 ISBN : Oppdragsgiver : Nærings- og handelsdepartementet Prosjektleder : Vigdis Nygaard Oppsummering : Emneord : Rapporten viser at bevisstheten på å ha et matvarelager hjemme i tilfelle er krisesituasjon er svært lav, og det er få som planlegger sine innkjøp med tanke på å ha et lager i huset. På tross av dette har store deler av befolkningen en relativt stor beholdning av holdbare matvarer i sine hjem som gjør at de kan klare seg lenge ved en eventuell krisesituasjon uten å være avhengig av nye forsyninger fra butikk eller kriselagre. Rapporten viser derimot at matvarelageret i hjemmet ikke er bygget opp med tanke på en krisesituasjon Dagligvarer, beredskap, bevissthet Dato : 15. september 2003 Antall sider : 45 Pris : kr 100,- Utgiver : Norut NIBR Finnmark as Follums vei ALTA Telefon: Telefaks: E-post: post@finnmark.norut.no Norut NIBR Finnmark as 2003

3 1 Innhold Tabelloversikt...2 Figuroversikt...3 Sammendrag Innledning Bakgrunn for undersøkelsen Problemstillinger Rapportens oppbygging Metode og datamateriale Opplegg for datainnsamlingen Gjennomføring av spørreundersøkelse Bearbeiding av datamaterialet Presentasjon av resultater fra Nord-Norge Planlegging av innkjøp Bevissthet på å ha et matvarelager i tilfelle en krisesituasjon Husstandenes matvarebeholdning Hvor lenge husstanden kan leve på sin matvarebeholdning Husstandens mulighet til å skaffe seg matvarer gjennom uformelle anskaffelseskanaler Tilgjengelighet til dagligvarebutikk Presentasjon av resultater: Utvalgte Finnmarkskommuner Planlegging av innkjøp med henblikk på å ha et matvarelager Bevissthet på å ha et matvarelager Husstandenes matvarebeholdning Hvor lenge husstanden kan leve på sin matvarebeholdning Uformelle anskaffelseskanaler Tilgjengelighet til dagligvarebutikk Analyse av resultatene Planlegging/bevissthet Matvarebeholdning Matvarebeholdningens varighet Alternative anskaffelseskanaler Tilgjengelighet til dagligvarebutikk Fokuspunkter for utarbeidelse av en informasjonsstrategi...39 Vedlegg 1 Spørreskjema: Kartlegging av dagligvarebeholdningene i husholdninger i Nord-Norge...43 Norut NIBR Finnmark Rapport 2003:8, Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge

4 2 Tabelloversikt Tabell 3.1 Planlegging av innkjøp med tanke på å ha et matvarelager i huset etter bosted...11 Tabell 3.2 Planlegging av innkjøp med tanke på å ha et matvarelager i huset etter kjønn...11 Tabell 3.3 Planlegging av innkjøp med tanke på å ha et matvarelager i huset etter husstandens størrelse...12 Tabell 3.4 Planlegging av innkjøp med tanke på å ha et matvarelager i huset etter alderskategori...12 Tabell 3.5 Bevissthet på at husstanden bør ha en beholdning av dagligvarer for en eventuell krisesituasjon etter bosted (fylke og by/land)...14 Tabell 3.6 Bevissthet på at husstanden bør ha en beholdning av dagligvarer for en eventuell krisesituasjon - etter kjønn...14 Tabell 3.7 Bevissthet på at husstanden bør ha en beholdning av dagligvarer for en eventuell krisesituasjon - etter alderskategori...15 Tabell 3.8 Bevissthet på at husstanden bør ha en beholdning av dagligvarer - etter husstandens størrelse...15 Tabell 3.9 Hvor lenge kan din husstand leve på den matvarebeholdningen den har i huset...19 Tabell 3.10 Avstand til nærmeste dagligvarebutikk etter bosetning...26 Tabell 3.11 Har du i løpet av de siste år opplevd problemer med å komme deg til butikken som en følge av uvær eller stengte veier etter bosted...27 Tabell 6.1 Energikilder til oppvarming i prosent (tall fra Folke- og boligtellingen 2001, SSB)...41 Norut NIBR Finnmark Rapport Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge

5 3 Figuroversikt Figur 3.1 Regresjonsmodell for bosted, kjønn, alder og husstandens størrelse sin forklaringskraft på planlegging av innkjøp...13 Figur 3.2 Hvilke varer av lang holdbarhet har du i huset etter fylke...17 Figur 3.3 Hvilke varer av lang holdbarhet har du i huset etter alderskategori...18 Figur 3.4 Hvilke varer av lang holdbarhet har du i huset etter husstandens størrelse19 Figur 3.5 Hvor lenge kan din husstand leve på den matvarebeholdningen den har i huset etter fylke...20 Figur 3.6 Hvor lenge kan din husstand leve på den matvarebeholdningen den har i huset etter kjønn...21 Figur 3.7 Hvor lenge kan din husstand leve på den matvarebeholdningen den har i huset etter alder...22 Figur 3.8 Hvor lenge kan din husstand leve på den matvarebeholdningen som finnes i huset - etter husstandens størrelse/antall familiemedlemmer...23 Figur 3.9 Hvor stor andel av matvarebeholdningen er kjøle- og frysevarer som er avhengig av strøm totalt og etter fylke...24 Figur 3.10 Anskaffelseskanaler utenom dagligvarebutikk...24 Figur 4.1 Hvilke varer av lang holdbarhet har du i huset utsatte Finnmarkskommuner sammenlignet med Nord-Norge...31 Figur 4.2 Hvor lang tid husstanden kan leve på matvarebeholdningen Utsatte Finnmarkskommuner sammenlignet med Nord-Norge...32 Figur 4.3 Hvor stor andel av matvarebeholdningen er kjøle- og frysevarer som er avhengig av strøm Utsatte Finnmarkskommune sammenlignet med Nord- Norge...33 Figur 4.4 Anskaffelseskanaler utenom dagligvarebutikk...34 Norut NIBR Finnmark Rapport 2003:8, Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge

6 4 Sammendrag Kartleggingen er gjort på oppdrag av Nærings- og handelsdepartementet, og er en oppfølging av Risiko- og sårbarhetsanalysen av dagligvareforsyningen til Nord- Norge. Kartleggingsprosjektets resultat skal danne bakgrunn for utarbeidelse av en infostrategi i landsdelen. Rapporten viser at bevisstheten på å ha et matvarelager hjemme i tilfelle er krisesituasjon er svært lav, og det er få som planlegger sine innkjøp med tanke på å ha et lager i huset. På tross av dette har store deler av befolkningen en relativt stor beholdning av holdbare matvarer i sine hjem som gjør at de kan klare seg lenge ved en eventuell krisesituasjon uten å være avhengig av nye forsyninger fra butikk eller kriselagre. Rapporten viser derimot at matvarelageret i hjemmet ikke er bygget opp med tanke på en krisesituasjon. Et annet viktig moment som svekker det generelle gode inntrykket av husstandenes matvaresikkerhet, er at en stor andel av matvarebeholdningen er kjøle- og frysevarer som er avhengig av strøm, og dermed kan gå tapt om krisesituasjonen innebærer strømbrudd. Mange husstandene har gode muligheter til å skaffe seg matvarer gjennom alternative anskaffelseskanaler som egenproduserte matvarer, venner og slektningers matvarer, eget og andres fiske og jakt og ved høsting av naturen. Dette kan være et viktig supplement til egen matvarebeholdning, men i visse krisesituasjoner vil muligheten falle bort ved at matvarene ikke lenger egner seg til konsumpsjon. Største delen av respondentene i undersøkelsen har gangavstand til butikken, og det er få som har opplevd problemer med å nå fram pga. stengte veier og uvær. Andelen med slike problemer er klart større i Finnmark enn i de andre fylkene. Norut NIBR Finnmark Rapport Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge

7 5 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for undersøkelsen Nærings- og handelsdepartementet utlyste 4 april 2003 en anbudsinvitasjon på utredningsoppdrag om kartlegging av dagligvarebeholdningene i husholdninger i Nord- Norge. Departementet ønsket en: Kartlegging av hva husstandene i Nord-Norge normalt har tilgjengelig av dagligvarer i form av egne beholdninger eller gjennom uformelle anskaffelseskanaler. Funnene må kunne sammenlignes innbyrdes og eventuelt med andre deler av landet. Det må foretas en evaluering av funnene i forhold til aktuelle risikovurderinger. Kartleggingen er en oppfølging av Risiko- og sårbarhetsanalyse av dagligvareforsyningen til Nord-Norge, som ble foretatt av en prosjektgruppe på oppdrag av Nærings- og handelsdepartementet og Landbruksdepartementet i Kartleggingsprosjektets resultater skal danne grunnlag for utarbeidelse av en informasjonsstrategi for dagligvareberedskap for Nord-Norge. I den forbindelse er det viktig å vite hva slags matvarelager befolkningen har hjemme. Norut NIBR Finnmark leverte inn anbud 6. mai, og fikk tildelt oppdraget 20 mai. I anbudet var det utarbeidet en skisse til spørreskjema. Dette skjemaet ble administrativt godkjent av vår oppdragsgiver, og arbeidet kunne startet opp umiddelbart. Vår kontaktperson i Nærings- og handelsdepartementet har vært Lisbeth Muhr. En styringsgruppe ble oppnevnt av departementet, og denne har hatt møte 12 august og 9. september Styringsgruppen har bestått av: Bjørn Tørmo Nærings- og handelsdepartementet, leder Jan Frode Rogndokken Nærings- og handelsdepartementet, sekretær Lisbeth Muhr Nærings- og handelsdepartementet Pål-Krister Langlid Landbruksdepartementet Karl Rusten Fiskeridepartementet Karin Norunn Vesterhus Sosial- og helsedirektoratet Norut NIBR Finnmark Rapport 2003:8, Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge

8 6 Claus Hagen Direktoratet for sivil beredskap 1.2 Problemstillinger Formålet med denne undersøkelse er å innhente data fra husstander i Nord-Norge om: Hvor bevisste de er på å ha en beholdning av holdbare dagligvarer i hjemmet for en eventuell krisesituasjon. Hvor lenge husstanden kan leve på de varene som finnes i huset. Hvilke anskaffelseskanaler de har i sitt nærmiljø i tillegg til dagligvarebutikk. Begrepet krisesituasjon defineres vidt 1, fra fredskriser som natur- og miljøkatastrofer, industriulykker, radioaktivt nedfall, terrorangrep, til et begrenset militært angrep og invasjon. 1.3 Rapportens oppbygging Rapporten består av 6 kapitler. Datainnsamlingen presenteres i kapittel 2, deriblant opplegg for datainnsamling og bearbeiding av datamaterialet. Deretter presenteres undersøkelsens resultater i kapittel 3 til 4. I kapittel 5 oppsummeres de viktigste funnene, og disse evalueres så i kapittel 6 i forhold til aktuelle fokuspunkter som skal danne grunnlaget for en informasjonsstrategi rettet mot befolkningen i Nord-Norge. 1 Definisjonen er i samsvar med Risiko- og sårbarhetsanalysen av dagligvareforsyningen til Nord- Norge, Nærings- og handelsdepartementet, Norut NIBR Finnmark Rapport Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge

9 7 2 Metode og datamateriale Denne delen av rapporten redegjør for opplegget for datainnsamlingen og hvordan det innsamlede datamaterialet ble bearbeidet. 2.1 Opplegg for datainnsamlingen Problemstillingens karakter gjorde det naturlig å velge et beskrivende forskningsdesign, der et spørreskjema ble valgt som datainnsamlingsmetode. Spørreskjemaet var strukturert, og besto av spørsmål med definerte svarkategorier slik at de kunne behandles ved statistisk analyse. Det var viktig at spørsmålene skulle være såpass enkle at respondenten kunne svare uten å måtte sjekke sine skap og kjellere. Vi var interessert i en del bakgrunnsvariabler ved respondenten som informantens bosted, kjønn, alder og husstandens størrelse. Skjemaet inneholdt spørsmål om hvorvidt respondentene gjorde innkjøp med henblikk på å ha et matvarelager i huset, og deres bevissthet om å ha en beholdning av dagligvarer for en eventuell krisesituasjon. Det ble spurt om hvilke varer av lang holdbarhet respondentene hadde, samt hvor lenge respondenten antok at deres husstand kunne leve på denne matvarebeholdningen. Et annet spørsmål var hvorvidt respondentens husstand hadde mulighet for å skaffe seg matvarer gjennom uformelle anskaffelseskanaler som egenproduserte matvarer, eller fiske, jakt og høsting av naturen. I tillegg ble det stilt spørsmål om hvor lang avstand respondentene hadde til nærmeste dagligvarebutikk, og om de i løpet av det siste året hadde hatt problemer å komme seg til butikken på grunn av uvær eller stengte veier. Spørreskjemaet er vedlagt bakerst i rapporten. 2.2 Gjennomføring av spørreundersøkelse Spørreundersøkelsen ble gjennomført ved telefonintervju. Bakgrunnen for dette var at vi vurderte at spørreskjema sendt ut i post ville få lav svarprosent tatt i betraktning den korte tidsfristen og sommeren som sto for dør. Intervjuene ble foretatt av firmaet Alta Research, med bruk av CATI (computer aided telephone interviewing). Etter avtale med underleverandøren ble intervjuene gjennomført på kveldstid i uke 23 og overlevert i en datafil i uke 24. Intervjuer ba om å få snakke med den som er ansvarlig for innkjøp av dagligvarer i husholdningen. Følgende tekst ble lest opp for respondentene: På oppdrag av Nærings- og handelsdepartementet gjennomføres en spørreundersøkelse om husstanders egne beholdninger av dagligvarer med tanke på en krisesituasjon. Norut NIBR Finnmark Rapport 2003:8, Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge

10 8 Begrepet krisesituasjon defineres vidt fra fredskriser som natur- og miljøkatastrofer, industriulykker, radioaktivt nedfall, terrorangrep, til et begrenset militært angrep og invasjon. Til sammen ble 502 respondenter fra Nordland, Troms og Finnmark intervjuet 2. Av disse ble 452 trukket tilfeldig ut fra Telenors telefonbase i de tre fylkene. Disse utgjør et representativt utvalg av befolkningen som er knyttet til Telenors base. Det må bemerkes at undersøkelsen ikke fanger opp husstander uten telefon og husstander med andre telefonabonnement enn Telenor. Dette kan være en svakhet i utvalget, men vi tror ikke dette gir noe spesielt skjevt utslag på resultatene. Telenors database brukes for øvrig i de fleste husstandsbaserte spørreundersøkelser. Som en følge av oppdragsgivers ønske om et spesielt fokus på grensefylket Finnmark, ble det i tillegg trukket ut et eget utvalg på 50 respondenter fra følgende Finnmarkskommuner: Nordkapp, Måsøy, Gamvik, Berlevåg og Sør-Varanger. Dette er kommuner som er spesielt sårbare på grunn av geografisk og logistisk isolasjon, som værharde områder med vanskelig veiforbindelse (små kystkommuner), samt grensekommune mot Russland. Ti respondenter fra hver kommune ble trukket tilfeldig ut fra Telenors telefonbase. Dette utgjør verken et representativt utvalg for hele Finnmark eller et utvalg fra de nevnte kommuner som står i forhold til deres innbyggertall. Dette utvalget må ses på som et spesielt case som er trukket spesielt fordi disse sårbare kommunene med en liten befolkning i liten grad er representert i det store utvalget. Dataene fra de utvalgte finnmarkskommunene kan ikke si noe generelt om situasjonen i disse kommunene. Til det er utvalget alt for lite og feilmarginene alt for store. De må kun ses på som kontrolldata i forhold til det store utvalget fra hele Nord-Norge, og må brukes med forsiktighet. Om dataene fra disse kommunene skal stå på egne ben, må utvalget økes. 2.3 Bearbeiding av datamaterialet Datamaterialet er analysert i den hensikt å kartlegge husholdenes matvareberedskap, samt få fram eventuelle forskjeller i deres matvareberedskap ut i fra noen bakgrunnsvariabler. I behandlingen av datamaterialet bruker vi noen bakgrunnsvariabler som trenger en nærmere kategorisering. Disse bakgrunnsvariablene er bosted, respondentens kjønn, husstandens størrelse og respondentens alder, og det kan være interessant å se hvordan vårt utvalg ser ut når det gjelder nettopp disse variablene. Bosted har vi valgt å gjøre to inndelinger på. Først har vi en inndeling etter fylker. Fra Nordland fylke har vi 224 repondenter, fra Troms 133 og fra Finnmark 99. Den skjeve fordelingen er i tråd med fylkenes ulike befolkningstall og er således representativt. I tillegg til å sammenligne dataene fra de tre fylkene har vi valgt å dele utvalget i bykommuner og landkommuner. Bykommuner i Nord-Norge har vi her valgt å definere som de 6 største kommunene i Nord-Norge etter folketall. Disse er Alta, Bodø, Narvik, Mo i Rana, Tromsø og Harstad. I vårt utvalg er 48 % bosatt i disse bykommunene og 52 2 For å nå dette antallet ble 2919 numre ringt opp. Årsaker til at abonnentene ikke ble nådd var; ingen svar, opptatt, telefonen ikke i bruk, feil nummer, tidspunktet passet dårlig, eller at de oppringte ikke ønsket å svare på spørsmålene. Intervjuerne melder at det var generelt stor interesse for og positiv innstilling til spørsmålenes tema. Norut NIBR Finnmark Rapport Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge

11 9 % i de resterende landkommuner. I Finnmarksutvalget er alle kommunene landkommuner. Det er en liten overvekt av kvinnelige respondenter. I datamaterialet fra de tre nordnorske fylkene er 57 % av respondentene kvinner, og 56 % er kvinner i datamaterialet fra Finnmarkskommunene. I datamaterialet fra de tre nordnorske fylkene varierer størrelsen på respondentenes husstand fra ett til åtte medlemmer. Tyngepunktet av respondentene tilhører en husstand med fire eller færre medlemmer, det vil si vel 87 % av de spurte. Og av disse tilhører de fleste en husstand med to medlemmer. I Finnmarkskommuneutvalget varierer respondentenes husstand fra et til fem medlemmer. Tyngdepunktet av respondenter tilhører en husstand med to medlemmer, dernest følger husstand med ett medlem. Begrepene hushold og husstand brukes i rapporten synonymt. Til slutt har vi valgt å gruppere respondentenes alder i fire kategorier: 1) opptil 40 år, 2) år, 3) år, og 4) over 60 år. I datamaterialet fra de tre nordnorske fylkene er respondentenes aldersmessige fordeling nokså jevn, selv om det er flest i den første gruppen (30 %). I datamaterialet fra Finnmarkskommunene er det imidlertid større aldersmessig skjevhet. Tyngdepunktet av respondentene er over 60 år (gruppe fire), det vil si vel 40 % dernest er 28 % av respondentene under 41 år (gruppe en). Datamaterialet fra de tre nordnorske fylkene er både analysert samlet og splittet opp i de forskjellig fylkene og kommunenes sentralitet. De er analysert samlet for å kunne si noe om tilstanden i Nord-Norge generelt, og hver for seg for å kunne sammenligne. På samme måte er dataene fra de fem Finnmarkskommunene, som er behandlet separat som en egen fokusgruppe, analysert samlet og i noen tilfeller kommunene hver for seg. Datamaterialet er framstilt i form av tabeller og figurer. Vi bruker rene frekvensanalyser og kjører krysstabeller, som gir en systematisk ordnet frekvensoversikt over to variabler samtidig. Videre har vi i noen tilfeller brukt regresjonsanalyse for å se flere uavhengige variable i sammenheng og se hvem av dem som har størst forklaringskraft på den avhengige variabelen. En slik analyse vil også si noe om dataene våre er signifikante. Signifikans gir en indikasjon på sannsynligheten for at testresultatene i undersøkelsen skyldes tilfeldigheter i utvalget altså hvorvidt det er mulig å trekke konklusjoner fra utvalget til populasjon. Populasjonen for denne undersøkelsen er 1) befolkningen i Nord- Norge, 2) befolkning i utvalgte sårbare områder Finnmark. Vi vil presisere at denne undersøkelsen har en form som åpner for svar som er farget av subjektive vurderinger. Spørsmål som hvilke varer de har i huset, hvor lenge de kan leve på disse og om de har alternative anskaffelseskanaler, må nødvendigvis bli farget av respondentenes antakelser om hva de faktisk har i sine skap og kjellere, uten at dette er sjekket mer presist. Datamaterialet er analysert ved hjelp av analyseprogrammet SPSS (Statistical programme for Social Scienses) versjon 11.0 Norut NIBR Finnmark Rapport 2003:8, Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge

12 10 3 Presentasjon av resultater fra Nord- Norge I dette kapitlet presenteres analyseresultater av datamaterialet fra de tre nordnorske fylkene. Først ser vi på planlegging av innkjøp i husholdningene i kapittel 3.1, og hvor bevisste husstandene er på å ha en beholdning av holdbare dagligvarer i hjemmet for en eventuell krisesituasjon i kapittel 3.2. Videre ser vi på hvilken matvarebeholdning husstandene har kapittel i 3.3. I kapittel 3.4 ser vi på hvor lenge husstanden kan leve på de varene som finnes i huset, og i kapittel 3.5 på husstandenes muligheter til å skaffe seg matvarer gjennom uformelle anskaffelseskanaler. Til slutt ser vi på respondentenes tilgjengelighet til dagligvarebutikk. 3.1 Planlegging av innkjøp Respondentene er spurt om de planlegger sine innkjøp med henblikk på å ha et matvarelager i huset. Dette spørsmålet er ikke relatert til en krisesituasjon, men resultatene bør være interessante for undersøkelsens formål fordi svaret gir et generelt inntrykk av husholdningenes planlegging eller mangel på planlegging av innkjøp. I og for seg er årsakene til husholdningenes planlegging uvensentlig så lenge resultatet er at det finnes et slikt lager hos husholdningene. Begrepet matvarelager bruker vi om de matvarene av lang holdbarhet som husstandene har i sitt hus. Tabellen nedenfor viser at flertallet av respondentene, det vil si to tredjedeler, ikke planlegger innkjøp med tanke om å ha et matvarelager i huset. Kun for en tredjedel av respondentene er handlemønsteret er styrt av ønsket om å fylle opp et lager. Det er minimale variasjoner fylkene imellom. Om vi grupperer utvalget i by- og landkommune, finner vi at av befolkningen i landkommuner i noe større grad planlegger innkjøp med henblikk på å ha et matvarelager enn de i bykommuner 35,7 % versus 30,9 %. Norut NIBR Finnmark Rapport Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge

13 11 Tabell 3.1 Planlegging av innkjøp med tanke på å ha et matvarelager i huset etter bosted Ja Nei Vet ikke Totalt 33,4 65,3 1,3 Bykommuner 30,9 69,1 - Landkommuner 35,7 61,7 2,6 De kvinnelige respondentene i undersøkelsen er mer tilbøyelig til å planlegge innkjøp med tanke på å ha et matvarelager i huset. Neste 39 % svarer ja, mens godt over 26 av mennene svarer ja. Dette er nok ikke så uventet da vi tror kvinner har et litt annet handlemønster. Mange fyller nok gjerne kurven med både det en trenger og litt til, og er kanskje også flinkere til å kjøpe på tilbud slik at matvarer kan lagres for senere bruk. Menn er kanskje mer tilbøyelig til å følge handlelista slavisk og tenker mest på hva en trenge til husholdet akkurat der og da 3. Tabell 3.2 Planlegging av innkjøp med tanke på å ha et matvarelager i huset etter kjønn Ja Nei Vet ikke Mann 26,3 71,6 2,1 Kvinne 38,8 60,5 0,8 Videre ønsker vi å se på om husstandens størrelse kan ha noen påvirkning på planlegging av innkjøp. Tabellen under viser at når husstanden har flere medlemmer enn én, så synes det som om det i større grad planlegges med tanke på å ha et matvarelager. Materialet viser at økningen i personer som svarer ja når vi går fra en-persons hushold til to, mer enn fordobles fra ca 15 % til 37 %. Med tre personer i husholdet svarer nesten 41 % at de planlegger innkjøp med henblikk på å ha et lager. For de større familiene flater tallene ut, så det er ikke en lineær økning i planlegging av innkjøp med familienes størrelse. Forskjellen på en- og to-persons husholdninger er likevel den viktigste i materialet. 3 Disse vurderingene er ikke basert på undersøkelsens materiale, men mer på personlige erfaringer og antakelser. Norut NIBR Finnmark Rapport 2003:8, Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge

14 12 Tabell 3.3 Planlegging av innkjøp med tanke på å ha et matvarelager i huset etter husstandens størrelse Ja Nei Vet ikke 1 person 14,9 83,8 1,4 2 personer 37,4 60,7 1,8 3 personer 40,8 59,2-4 personer 32,1 66,7 1,2 5-8 personer 37,9 60,3 1,7 Alder kan også ha en forklaring på svarene vi fikk det betyr at alder hos den som foretar innkjøpene har betydning for planlegging av det å ha et matvarelager i huset. I tabellene nedenfor har vi derfor krysset respondentenes alder med hvorvidt de planlegger innkjøp med henblikk på å ha et matvarelager. Vi bruker de fire alderskategoriene som er definert tidligere. Av tabellen under ser vi at de fleste respondentene i alle fire aldersgrupper ikke planlegger innkjøp med henblikk på å ha et matvarelager. Det er imidlertid flest under 40 år, nesten 40 %, som planlegger innkjøp med tanke på å ha et matvarelager. Dette er nesten dobbelt så mange som de over 60 år som planlegger innkjøp med tanke på dette. Disse resultatene er noe overraskende da vi antok at den eldre generasjon med erfaring fra krisesituasjoner som krig og rasjonering ville handle med tanke på et matvarelager i huset. En årsak til disse resultatene kan være at mange av respondentene som er under 40 år har barn, og av den grunn i større grad ser seg nødt til å planlegge innkjøp enn de over 60 år som har et mindre hushold (kanskje bare en person) å gjøre innkjøp for. Tabell 3.4 Planlegging av innkjøp med tanke på å ha et matvarelager i huset etter alderskategori Ja Nei Vet ikke Opp til 40 år 40,3 59,0 0, år 31,5 68, år 36,3 61,5 2,2 Over 60 år 22,5 74,8 2,7 Vi har nå brukt fire bakgrunnsvariabler (bosted, kjønn, husstandens størrelse og alder) for å se om disse hver for seg gjennom krysstabulering bidrar til variasjon i den avhengige variabelen planlegging av innkjøp. På noen av disse variablene er variasjonen svært liten, og det kan stilles spørsmålstegn ved om resultatene er signifikante. Vi har derfor laget en regresjonsmodell der de fire bakgrunnsvariablene vurderes samlet for å se hvem av dem Norut NIBR Finnmark Rapport Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge

15 som har størst forklaringskraft på husholdningenes planlegging av innkjøp med henblikk på å ha et matvarelager. 13 Figur 3.1 Regresjonsmodell for bosted, kjønn, alder og husstandens størrelse sin forklaringskraft på planlegging av innkjøp Bosted Kjønn Alder Planlegging av innkjøp Husstandens størrelse Regresjonsmodellen viser at det bare er kjønn og husholdets størrelse som er signifikante for å forklare variasjon i den avhengige variabelen planlegging av innkjøp. Bosted og alder er ikke nok signifikante til at vi kan trekke noen slutninger om disse har forklaringskraft på planlegging av innkjøp. Kjønnsvariabelens forklaringskraft kan skisseres som at dersom en kvinne svarer på spørsmålet, øker sannsynligheten for at hun svarer ja på planlegging av innkjøp med 66 % i forhold til om en mann svarer ja. Husholdets størrelse har enda større forklaringskraft på den avhengige variabelen. Ved å gå fra en-persons hushold til to, øker sjansen for at respondenten svarer ja til planlegging av innkjøp med 200 %. Når en går fra en-persons hushold til tre, øker sjansen med 168 %, og fra en til fire eller mer øker sjansen med 85 %. Husholdets størrelse er altså den variabelen som kan forklare mest variasjon i planlegging av innkjøp med henblikk på å ha et matvarelager i huset. 3.2 Bevissthet på å ha et matvarelager i tilfelle en krisesituasjon Vi går nå over til å undersøke respondentenes bevissthet omkring en krisesituasjon, og hvorvidt de tenker på å ha et matvarelager i huset for å være beredt til en slik situasjon. Svarene går direkte inn i undersøkelsens formål og er relatert til krisesituasjoner. Resultatene viser at 3/4 av respondentene ALDRI tenker på om husstanden bør ha en beholdning av dagligvarer for en eventuell krisesituasjon. Vel 20 % tenker på det av og til, mens vel 5 % anser det som viktig. Da de to siste kategoriene er ganske små, velger vi å kjøre disse sammen slik at vi står igjen med kategoriene ikke-bevisste, og bevisste respondenter. De geografiske forskjellene i materialet er svært små. Størst bevissthet omkring dette er det i Finnmark fylke, og minst bevissthet er det i Troms fylke. Det er også små forskjeller Norut NIBR Finnmark Rapport 2003:8, Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge

16 14 i bevissthet om respondenten bor i by eller land, men et par prosentpoeng høyere bevissthet er det hos de som bor på landsbygda. Tabell 3.5 Bevissthet på at husstanden bør ha en beholdning av dagligvarer for en eventuell krisesituasjon etter bosted (fylke og by/land) Ikke bevisst Bevisst Totalt 74,3 25,7 Nordland 74,6 25,4 Troms 75,9 24,1 Finnmark 71,6 28,4 By 76,0 24,0 Land 72,8 27,2 Vi har også sett på om respondentens kjønn har noe å si for bevisstheten, og selv om det er svært små forskjeller mellom kvinne og mann, er det litt større bevissthet blant menn enn kvinner. Tabell 3.6 Bevissthet på at husstanden bør ha en beholdning av dagligvarer for en eventuell krisesituasjon - etter kjønn Ikke bevisst Bevisst Mann 73,2 26,8 Kvinner 75,2 24,8 Selv om det er en liten andel av respondentene som er bevisst på at de bør ha et matvarelager med tanke på eventuell krisesituasjon, ser vi av tabellen under at det er respondenter over 60 år som har størst bevissthet omkring dette (30,6 %). Minst bevisste er respondentene opptil 40 år (19,4 %). En årsak til dette kan være at folk over 60 år har et nærmere forhold til krisesituasjoner som 2 verdenskrig og den kalde krigen enn yngre respondenter, og at dette kan være en faktor som påvirker deres bevissthet til å ha et matvarelager. Men å være bevisst på at husstanden bør ha et matvarelager betyr nødvendigvis ikke at de har det. Dette vil vi se nærmere på senere. Norut NIBR Finnmark Rapport Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge

17 15 Tabell 3.7 Bevissthet på at husstanden bør ha en beholdning av dagligvarer for en eventuell krisesituasjon - etter alderskategori Ikke bevisst Bevisst Opptil 40 80,6 19, ,9 26, ,7 25,3 Fra 61 69,4 30,6 Vi så i kapittel 3.1 at husholdningens størrelse har størst forklaringskraft på planlegging av innkjøp. Det kan derfor være interessant å se om dette også er tilfelle på respondentenes bevissthet. Tabellen under gir ikke noe entydig bilde på hvorvidt det er noen sammenheng mellom disse variablene. Det er ingen lineær tendens i materialet. Andelen av de som viser bevissthet i dette spørsmålet ligger på mellom 27 % og 31 % for en-, to- og fire-personers hustander. For husstander med 3 personer er bevisstheten plutselig redusert til 17 %. For de store husstandene er også bevisstheten lav med nesten 21 %. Det er vanskelig å finne noen god forklaring på disse forskjellene. Tabell 3.8 Bevissthet på at husstanden bør ha en beholdning av dagligvarer - etter husstandens størrelse Ikke bevisst Bevisst Totalt 74,3 25,7 1 person 73,0 27,0 2 personer 71,8 28,2 3 personer 82,9 17,1 4 personer 69,1 30,9 5-8 personer 79,3 20,7 Vi ser at de fire bakgrunnsvariabler (bosted, kjønn, husstandens størrelse og alder) hver for seg gjennom krysstabulering bidrar til liten variasjon i den avhengige variabelen bevissthet på at husstanden bør ha en beholdning av dagligvarer for en eventuell krisesituasjon. Regresjonsanalysen av materialet viser at ingen av de fire variablene har et signifikansnivå som kan forklare forskjeller på den avhengige variabelen. Ut i fra dette må vi slutte at dataene på dette spørsmålet er så entydige bevisstheten er så entydig lav i Norut NIBR Finnmark Rapport 2003:8, Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge

18 16 hele utvalget at det har liten hensikt å splitte materialet opp i ulike bakgrunnsvariablers forklaringskraft. Disse to spørsmålene som går på planlegging av innkjøp og bevissthet i å ha et matvarelager viser generell liten planlegging og liten bevissthet. Vi har derfor sett på om de som ikke planlegger innkjøp, også er de som ikke er bevisste, med andre ord. om det er sammenfall mellom svarene i de to spørsmålene. 73 % av de som ikke er bevisste på å ha en beholdning for en eventuell krisesituasjon, planlegger heller ikke sine innkjøp med henblikk på å ha et matvarelager. Det er altså et ganske stort sammenfall i svarene på de to spørsmålene, men sammenhengen er ikke fullstendig. 3.3 Husstandenes matvarebeholdning Vi spurte respondentene hvilke varer av lang holdbarhet de har i huset, det vil si tørrmat, kjøpt hermetikk, egenproduserte hermetiske varer (safting, sylting), frysevarer og tørket kjøtt/fisk. Stort sett alle hadde frysevarer (nesten 96 %) og tørrmat (85 %). Om lag halvparten hadde hermetikk (47,8 %) og litt færre hadde tørka kjøtt og fisk (40,5 %). En fjerdedel av de spurte hadde egenproduserte hermetiske varer. Foruten at en noe større andel av respondentene i Finnmark hadde tørket kjøtt og fisk, er det små variasjoner mellom fylkene og beholdning av matvarer med lang varighet. En litt større andel av respondentene i Nordland har kjøpt hermetikk, og en litt større andel av respondentene i Troms har egenprodusert hermetikk. Norut NIBR Finnmark Rapport Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge

19 17 Figur 3.2 Hvilke varer av lang holdbarhet har du i huset etter fylke Tørrmat Kjøpt hermetikk Egenprodusert hermetikk Frysevarer Tørket kjøtt og fisk Nordland Troms Finnmark Totalt Forskjellene mellom by og land var helt minimale når det gjelder matvarebeholdningen innenfor de ulike varetypene. Bare for tørka kjøtt og fisk kan vi se en klar forskjell ved at 10 % flere har dette i landkommuner. Vi vil så se om det finnes noen kjønnsforskjeller i hva respondentene har av matvarer i huset. Her er det generelt kvinnene som opplyser at husstanden har mer av de fleste matvaresortene av lang holdbarhet. 5 % flere kvinner enn menn sier de har tørrmat, kjøpt hermetikk og egenprodusert hermetikk. Når det gjelder frysevarer er det små forskjeller, mens det for tørka kjøtt og fisk er en 4 % flere menn enn kvinnelige respondenter som har dette. Det kan også være interessant å se på om varebeholdningen er forskjellig i de ulike alderskategorier. Når det gjelder tørrmat har de to yngste alderskategoriene mer av dette enn de over 50. Det samme gjelder kjøpt hermetikk jo yngre, jo mer hermetikk i huset. Dette har trolig sammenheng med at den yngre generasjon i større grad bruker lett tilberedt mat og ferdigmat. Vi må huske på at de fleste i disse alderskategoriene er barnefamilier med et større forbruk og tidsklemme. De over 50 år er trolig mer vant til å lage middagsmat fra grunnen av med mer ferske varer. Når det gjelder egenproduserte hermetiske varer er mønsteret omvendt. Her er det femtiåringene som har mest -33 % av dem, og litt mindre for de over 60 år. Bare 19 % av de under 50 har egenproduserte hermetiske varer. Dette kan nok forklares med at det primært er den eldre generasjon som springer på multemyrene, har bær i hagen og holder den gamle tradisjon med safting og sylting ved like. I alle alderskategorier utgjør frysevarer hovedtyngden av varebeholdningen med lang holdbarhet, og de to eldste alderskategoriene har noe mer enn de yngste. Tradisjonen med tørket fisk og kjøtt er nok noe større i Nord-Norge enn resten Norut NIBR Finnmark Rapport 2003:8, Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge

20 18 av landet. Her ser vi at andelen med slik mat stiger med alderen. For den eldste kategorien er det derimot noe færre som har tørket kjøtt/fisk enn den nest eldste. Figur 3.3 Hvilke varer av lang holdbarhet har du i huset etter alderskategori Opptil Over 60 0 Tørrmat Kjøpt hermetikk Egenprodusert hermetikk Frysevarer Tørket kjøtt og fisk Til slutt vil vi se om husstandens størrelse har betydning for hva respondenten har av matvarer. Alle har mye tørrmat, men i husstander med 3 medlemmer og oppover er det noen flere. Det er også de store husholdningene fra 4 personer og oppover som har mye hermetikk. Når det gjelder egenprodusert hermetikk er tallet lavt for husstander med en person og 4 personer (rundt 17 %), mens det for de andre kategoriene ligger rundt 30 %. Så godt som alle 2- og 3-persons husholdninger har frysevarer, og for de andre kategoriene er tallet godt over 90 %. For tørka kjøtt og fisk er tallene noe ujevne mellom kategoriene uten noen klar tendens i noen retning. Norut NIBR Finnmark Rapport Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge