Til deg som har mistet en av dine

Transkript

1 Til deg som har mistet en av dine 1 SØ-9065

2 Ei kort stund var jeg hos deg, ei kort stund hvilte jeg Og nå min venn kjære fugl, nå er det tid å dra. Alltid slik til slutt Nils-Aslak Valkeapää Til deg som har mistet en av dine nærmeste Du har nå opplevd at en av dine nærmeste er død. Det vil melde seg mange tanker, følelser og en del praktiske spørsmål. Vårt ønske er at dette heftet kan være til hjelp for deg. Vi vil oppfordre deg til å være aktivt med i forbindelse med gravferden. Dette er til god hjelp i sorgprosessen du er inne i. Familie, venner, kolleger og naboer er gode støttespillere når sorgen rammer. Ikke vær redd for å bruke dem, og gi dem anledning til å vise deg omtanke. Vi som har deltatt i forbindelse med dødsfallet, kan gi deg støtte, råd og praktisk hjelp. Vennlig hilsen avdeling, telefon Utgitt av Sykehuset Østfold, prestetjenesten, 2011 Grafisk design og omslagsfoto: Eggen Press AS Omslagsfoto viser detalj av sykehusets båreteppe som er laget av tekstilkunstneren Eli Lindh Trykk: Wittusen & Jensen Kontaktinformasjon Sykehuset Østfold, telefon Eventuell hjelp til å komme i kontakt med offentlig/frivillig støtte for sørgende kan tilrettelegges gjennom sykehusets prestetjeneste, telefon

3 Avskjed med den døde Bruk den tiden du trenger for å ta avskjed med den døde. Den døde kan ligge en stund i avdelingen, slik at pårørende som ønsker det får anledning til å se den døde og eventuelt ha en minnestund. Sykehusprest eller annen representant for tros- og livssynssamfunn kan også bidra med ritualer på sykerommet. Hvis du ønsker det, kan du selv delta ved stell av den døde. Gravferd skal vanligvis finne sted innen 8 dager etter dødsfallet. Syning før gravferden kan foregå i sykehusets kapell, eller andre steder, f.eks. i hjemmet. Avtale om dette gjøres med avdelingen, begravelsesbyrået eller prestetjenesten i sykehuset. Noen velger å ha en avskjedsstund i sykehuskapellet eller i hjemmet i forbindelse med kistenedleggelsen og båreoverføringen til gravkapellet. Ved brå og uventet død, skal den døde ikke stelles før politi er kontaktet, dette med tanke på eventuell rettsmedisinsk obduksjon. Lege står for denne meldingen før dødsattest blir skrevet ut. I noen tilfeller kan det hende at sykehuset ønsker å obdusere den døde, f.eks. for å avklare dødsårsak. Pårørende vil i så fall bli kontaktet angående dette. Hjelp i sorgen Når man har mistet en av sine nærmeste, har man ofte et sterkt behov for å snakke om sin sorg. Dette er en naturlig del av sorgprosessen. De beste å snakke med er ofte familie og nære venner. For enkelte kan det i tillegg være godt å få støtte fra noen utenfor familie og vennekrets. Det kan da være godt å oppsøke fagpersoner som i sitt daglige virke arbeider med kriser og støtte i sorg. Dette handler vanligvis ikke om psykisk sykdom, men er som oftest vanlige reaksjoner, selv om den enkelte kan kjenne seg usikker og ikke lenger har tak på livet sitt som før. Bare det å få bekreftet at det den enkelte strever med er gjenkjennbart, kan være til stor nytte. I Østfold drives det også sorggrupper på frivillig basis. Gruppelederne er vanligvis en person som tidligere har vært med i en sorggruppe og en fagperson, som gjerne har en helsefaglig bakgrunn. Lederne har fått opplæring og får mulighet til veiledning. Nærmere informasjon om tilbudet kan fås gjennom begravelsesbyråene, kommunehelsetjenesten, sykehuset, prestekontorene, frivillighetssentralene osv. Vi reagerer forskjellig Reaksjoner som fortvilelse, sinne, skyldfølelse, nedtrykthet, lettelse og likegyldighet i forbindelse med sykdom og død, kan gjøre oss engstelige. Andre er redde for at det skal gå på forstanden løs. Noen mister matlysten eller trøstespiser. Noen blir hektisk aktive, andre apatiske. Andre reaksjoner er søvnløshet, hukommelsessvikt osv. Vi bruker mye indre krefter på de store endringene som inntreffer når en av våre nærmeste dør. Det er derfor ikke unaturlig at mange kjenner seg fysisk slitne i denne tiden. Slett ikke alle reagerer like sterkt eller likt, men det er viktig å vite at det ikke er unormalt å oppleve noen av disse reaksjonene. Sorgen er ikke bare en psykisk påkjenning. Hele kroppen kan være sterkt svekket. Blant annet kan motstandskraften mot infeksjonssykdommer være nedsatt, slik at man f.eks. kan få en periode med stadige forkjølelser. Tidligere plager kan også blusse opp. Det er viktig å ta godt vare på seg selv i en slik periode, påse at man har et tilstrekkelig og sunt kosthold, selv om man innerst inne føler at «alt er likegyldig». Når du har det mer vondt enn du synes du kan leve med, nøl ikke med å kontakte noen du kan snakke fortrolig med, enten personer du stoler på i nærmiljøet eller i hjelpeapparatet. Det er vanlig - å bli rastløs, handlingslammet, utslitt og få dårlig hukommelse i en periode - å ha skyldfølelse for ting som ble sagt eller gjort, eller for noe som ikke ble sagt eller gjort - å føle sinne mot seg selv, familien, sykehuset, legen, mot den døde eller det guddommelige - å føle seg helt nedbrutt i en lang periode og å miste troen på at man noen gang vil kunne føle seg glad igjen - å veksle mellom gråt og latter, glede og fortvilelse over gode minner - å føle lettelse sammen med skyldfølelse når forholdet til avdøde var komplisert og vanskelig, eller om det var et langt og vondt sykeleie - å være selvsentrert ved hele tiden å snakke om det som skjedde i forbindelse med dødsfallet, eller å kretse om det i tankene - å kjenne det som svik fra venner og familie når de etter hvert ikke omtaler den døde, men går videre i sine liv 4 5

4 Barn og sorg Det følgende er ment å være råd til familier som har barn som har opplevd dødsfall i familien. Å snakke og lytte - Vær ærlig og konkret. - Vent ikke med å fortelle barnet om dødsfallet. La barnet få korrekt informasjon om hva som har skjedd. Informasjonen bør gis av foreldre eller en annen som står barnet nært. - Gi rom for å snakke med barnet, selv om det kan kjennes krevende og vanskelig. - Lytt til hva barnet har å si og hva barnet spør om. Bruk ord som er konkrete og som ikke kan gi gale assosiasjoner eller gjøre barnet redd. Forklar konkret hva døden innebærer: Den døde kan ikke spise, håret vokser ikke ut mer, hjertet slår ikke mer osv. - Fortell at den døde ikke har det vondt, og ikke vil bli levende igjen. - Fortell at det er den døde kroppen vi begraver. Å se den døde - La gjerne barnet få se den døde, men forbered barnet først ved å beskrive omgivelsene, hvordan den døde ser ut, og hvordan vi tror de voksne vil oppføre seg. Barnet bør ikke presses til å se den døde, men ved å bruke tid på å forklare hva som skal skje, og hvorfor, kan motstanden mot å delta reduseres. - Under syningen av den døde eller gravferdshandlingen bør en fortrolig voksen være oppmerksom på barnets behov og gi det emosjonell støtte. - Selv for små barn kan det være av nytte å få delta i sorghandlinger. I ettertid kan det være godt for barnet å vite at det fikk være til stede. Å forberede og å snakke om opplevelsene - Hjelp barnet til å bearbeide opplevelsene sine etter å ha deltatt i sorgritualer gjennom for eksempel tegninger, lek og samtaler. Barn vil ofte lage tegninger, skrive brev eller ha med seg en gjenstand som den siste hilsen til den døde. - En annen voksen enn foreldrene kan ofte være til hjelp for å bistå familien under en gravferd eller bidra slik at barnet kjenner seg foreberedt. Bruk gjerne på forhånd den som skal lede gravferden slik at barnet kan bygge på et personlig forhold under minnestunden. Noen praktiske råd Hvem sørger for gravferden? Vanligvis vil de nærmeste etterlatte sørge for gravferden. Dersom avdøde ikke skriftlig har gitt uttrykk for noe annet, har nærmeste etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge rett til å besørge gravferden: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Dersom avdøde skriftlig har ønsket at andre skal sørge for gravferden, f. eks. en samboer eller en venn, vil vedkommende ha rett til å sørge for gravferden selv om familiemedlemmer som nevnt ovenfor skulle være uenig. Mer utfyllende informasjon om hvem som skal sørge for gravferden finner du i gravferdsloven 9. Dødsattest Dødsattest skrives ut av legen/sykehuset. Vanligvis hentes dødsattest av begravelsesbyrået, men den kan også hentes av de pårørende for levering til tingretten. Offentlige instanser Etter et dødsfall kontaktes tingretten, NAV, folkeregisteret, kirkevergen eller prestekontoret i menigheten eventuelt representant for tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke. Begravelsesbyrået ordner også alt dette når det avtales. Skifteattest Dersom arvingene ønsker privat skifte av verdiene etter avdøde, skal det gis melding om dette på eget skjema til tingretten så fort som mulig, og senest innen 60 dager etter dødsfallet. Privat skifte betyr at arvingene tar hånd om booppgjøret selv, eventuelt med bistand fra en advokat. Etter at tingretten har fått melding om at arvingene ønsker privat skifte, utstedes det en skifteattest. Skifteattesten gir arvingene rett til å disponere over avdødes eiendeler og starte boarbeidet, f.eks. avslutte bankkonti, selge bolig og verdipapirer, inngå avtaler m.v. Arveoppgjør Tingretten gir nærmere informasjon om alle forhold knyttet til skifte av dødsbo m.v. I tillegg gir utfyllende informasjon om lover og regler, rettigheter og plikter knyttet til dødsfall og skifte av dødsbo osv. Å leve etterpå - Vær bevisst på å ha minner om den døde framme. Se på bilder, filmer og samtal om ting dere gjorde sammen med den som nå er død. - Forsøk å ha et normalt familieliv. Unngå at barnet blir skilt fa foreldrene ved at de må bo hos en annen familie. Hjelp det til å komme seg tilbake til barnehage og skole på en god måte, gjerne gjennom forhåndskontakt med førskolelærere og lærere. - Aksepter økt behov for kontakt, trygghet og nærhet hos barnet etter dødsfallet. - La barnet få uttrykke både positive og negative følelser og hvor tabuområder ikke unngås. Gjør det klart at ingenting av det barnet har tenkt eller gjort var medvirkende til at dødsfallet skjedde. Samboere Ved uklare rettigheter etter dødsfall, kan det være til stor hjelp å benytte advokattjenester. 6 7

5 NAV Vanligste stønader i forbindelse med dødsfall er: - Behovsprøvd gravferdsstønad - Overgangsstønad - Etterlattepensjon - Barnepensjon - Stønad til barnetilsyn - Utdanningsstønad NAV får melding om alle dødsfall i kommunen. Søknadsskjema for de forskjellige ytelsene finnes der. Tjenestepensjon Hvis avdøde var medlem av en tjenestepensjonsordning (privat eller offentlig), må det tas kontakt med vedkommende pensjonsordning. Kopi av dødsattest og skifte/ uskifteattest samt fødselsnummer for gjenlevende ektefelle/samboer og barn må medbringes. Medlemskap i foreninger Husk å si opp avdødes eventuelle medlemskap i foreninger o.l. Telefonkatalogen Meld fra til telefonselskapet hvis opplysninger i telefonkatalogen skal endres. Ved offentlig skifte kan tingretten si opp telefonabonnementet, men gjenlevende ektefelle/ samboer og nærmeste arvinger har anledning til å overta abonnementet. Økonomisk hjelp i en vanskelig situasjon NAV er forpliktet til å gi opplysninger og veiledning til den som trenger hjelp for å bli selvhjulpen eller for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. I den første tiden etter dødsfallet vil utgiftene være omtrent de samme for gjenlevende ektefelle/samboer. Det tar gjerne noe tid før utbetaling fra NAV, forsikringer osv. kan ordnes. Gjenlevende ektefelle/samboer som av forskjellige årsaker ikke klarer å betale sine utgifter, vil kunne få hjelp. Hjelpen gis som bidrag eller som lån. Skjema for søknad til de forskjellige kommunale støtteordninger sendes ikke ut automatisk. Man må selv oppsøke NAV i den kommunen man bor. Skattekort Gjenlevende ektefelle/samboer må få nytt skattekort fra likningskontoret. Forsikring Dersom avdøde var ulykkesforsikret og/eller livsforsikret, må forsikringsselskapet kontaktes for veiledning og utbetalinger. Bank og verdipapirer Avdødes bankkonti og felles konti vil normalt ikke kunne åpnes uten at tingretten har gitt skriftlig samtykke. Skifteattesten er gyldig legitimasjon overfor banker o.l. Lån Hvis avdøde hadde lån på fast eiendom, må långiver kontaktes for overføring av lånet til gjenlevende ektefelle. Lån til bolig og hytte vil normalt ikke bli oppsagt på grunn av dødsfall. Leid bolig Gjenlevende ektefelle/samboer eller barn som bodde sammen med avdøde, har lovfestet adgang til å fortsette leieforholdet som avdøde hadde etablert med utleieren. Hvis avdøde ikke etterlater seg ektefelle/samboer eller barn som skal overta leid bolig, må arvingene si opp leieforholdet. Skatt og selvangivelse Når den gjenlevende ektefelle/samboer sitter i uskiftet bo, skal inntekten til avdøde tas med i den gjenlevendes selvangivelse. Likningsmyndighetene bruker den likningen som er gunstigst og tilbyr også hjelp ved ufylling av selvangivelsen. Når boet skiftes mellom flere arvinger, skal boet liknes som selvstendig skatteyter uten hensyn til om boet skiftes offentlig eller privat. 8 9

6 Gravferden I tiden frem til gravferden er det mange praktiske oppgaver som skal tas hånd om. Mange pårørende velger å overlate store deler av disse oppgavene til et begravelsesbyrå. Før du eventuelt kontakter et begravelsesbyrå anbefaler vi at du tenker gjennom følgende: - avdødes og eventuelt dine egne ønsker for gravferden - eventuelle rituelle stelleskikker som ønskes gjennomført før kistenedleggelse - om du ønsker jordbegravelse eller kremasjon - eventuelle ønsker om hva slags tøy avdøde skal gravlegges i - salmer, sanger og eventuell musikk du ønsker i gravferdshandlingen - eventuelle ønsker om hvem som skal forrette i gravferdshandlingen - hvor du ønsker at gravferdshandlingen skal finne sted, og hvor du ønsker at avdøde skal gravlegges - hvordan du ønsker at det skal pyntes der hvor seremonien skal skje, og om du vil pynte selv - om det er noe av det byrået tilbyr å hjelpe deg med som du vil gjøre selv Gravlund Kirkevergen, som har ansvar for gravlundene, har plikt til å ta hensyn til alle tros- og livssynssamfunn, slik at ingen skal føle seg diskriminert. Enkelte steder finnes det egne gravlunder knyttet til bestemte kulturer og religioner. Litteratur om sorg og tap Det kommer stadig ny litteratur om sorg og tap som kan være til hjelp både for barn og voksne. Bibliotek og bokhandel vil være behjelpelig med å finne fram til ny og ønskelig fag- og skjønnlitteratur. Begravelsesbyråene vil orientere om hva de kan bistå med i forbindelse med gravferden. Dersom de pårørende ønsker det, kan begravelsesbyrået ta hånd om alt det praktiske rundt et dødsfall og forberedelsene til gravferdshandlingen. Jordbegravelse eller kremasjon og urnenedsettelse Mange har sterke meninger og følelser omkring avdøde skal jordbegraves eller kremeres. For andre betyr valg av begravelsesmåte lite. Ved kremasjon må nærmeste pårørende undertegne en erklæring om at verken avdøde eller den som har ansvaret for gravferden har religiøse eller andre overbevisningsgrunner som kan være i strid med den handlingen. Urnenedsettelse foregår vanligvis ikke når det er frost i bakken. Vær derfor oppmerksom på at det ved kremasjon kan gå flere måneder før gravsted er opprettet og urnen er satt ned. Urnen står i krematoriet før den settes i jorden. Avtale om urnenedsettelse gjøres med kirkevergen. Begravelsesbyrået kan også ta hånd om en slik avtale. Askespredning Fylkesmannen kan etter søknad gi tillatelse til at den som sørger for gravferden kan spre asken for vinden. For mer informasjon om dette vises det til gravferdsloven 20. Kostnader Byråene opplyser om kostnader ved gravferden. Ved søknad om gravferdsstønad, må avdødes nettoformue oppgis. I de tilfeller hvor det er gjenlevende ektefelle/ samboer, gjelder andre bestemmelser. Alle under 18 år har krav på gravferdsstønad. Begravelsesbyråene informerer nærmere om dette. Påminnelse Å være à jour med sine mennesker ikke utsette den lille gjerningen i påvente av en større dette lærte din død meg Pirjo Krabye 10 11

7 12