Innleiing. Organisering

Transkript

1 Breiband i bygda Målet med denne rettleiaren er å hjelpe bygdelag til lettare å kunne realisere utbygging av moderne og framtidsretta kommunikasjonsnettverk. IT-forum Sogn og Fjordane Breiband har i over 10 år mogleggjort og drive samarbeid om planlegging og gjennomføring av breibandutbygging i kommunane. Dette samarbeidet har vore avgjerande for både mobilisering og planlegging av ei lang rekkje breibandprosjekt. IT-forum utfører eit omfattande arbeid med å initiere, samordne og sikre viktige utviklingsaktivitetar til nytte for heile fylket. Etter utbygging av første generasjon breiband frå 2003 til 2010 har dei aller fleste husstandar i fylket tilgang til internett, men berre 50 % av husstandane har tilgang til hastigheitar opp mot 25Mbit/s eller meir. Behovet for høgare kapasitet aukar i takt med auka bruk og tilbod om nye tenester i nettet. Hovudproblemet er lange avstandar til fibernodar, telefonsentralar og til dels dårleg kvalitet på koparnettet. Vidare ligg nokre bygder i satellittskugge og har dermed problem med TV-dekning etter at den analoge kringkastinga vart avvikla. Familiar som ønskjer å busetje seg, eller å bli buande i bygda, krev tilgang til god infrastruktur. Breibandsleverandørane i Sogn og Fjordane tilbyr alle «fiber til heimen», men tilbodet er ofte avgrensa til sentrale områder. Utbygging av «fiber til heimen» er relativt dyrt, samanlikna med ADSL, VDSL og radio (WiFi), og ein

2 har derfor konsentrert utbygging i områder med mange husstandar innan eit geografisk avgrensa område. I grender og bygdelag med få husstandar og lange avstandar er det ikkje kommersielt lønnsamt å tilby fiber utan offentleg og/eller privat støtte. Dugnad og anna «gratisarbeid» kan vere nødvendig for å få tilgang til moderne breibandtenester i områder der det ikkje er kommersielt lønnsamt for leverandørane å bygge ut. Innleiing Gjennomføring av eit bygdefiberprosjekt kan vere ei utfordrande oppgåve som vil krevje stor lokal innsats over ein lengre periode. Ein må undersøke om det er interesse og stemning i bygda til å gjennomføre ein slik stor dugnad. Vi tilrår at det vert halde informasjonsmøter der ein legg før ein starter arbeidet med utbyggingsplanar. Detaljerte tekniske underlag og endelig kostnadsberekningar kan gjerast på eit seinare tidspunkt. Ein bør starte med å lage underskriftslister med namn, telefonnummer, adresse og gards- og bruksnummer på dei som er interessert. Bedrifter og offentlege bygg må kartleggjast særskilt. For å realisere ei utbygging av bygdefiber vil det være behov for ein stor eigeninnsats i form av dugnad og eigen tilleggsfinansiering. Dugnadsabeid kan vere skogrydding, graving med gravemaskin, handgraving, legging av rør, transport av massar m.m. Det kan vere nyttig å få ei oversikt over kven som vil bidra med kva inn i prosjekt på eit tidleg tidspunkt. Organisering Når grendelaget har kartlagt behov og interesse er det på tide å etablere ei prosjektgruppe som arbeidar vidare med finansiering og prosjektplanlegging. Sett gjerne saman ei gruppe med innbyggarar som brenn for prosjektet, og med ulik kompetanse og ansvarsområde. Arbeidsoppgåvene bør fordelast ut frå kompetanse og interesse. Forslaget under kan vere til hjelp. Prosjektleiar bør vere strukturert og samlande i bygda. Personen bør vere ei eldskjel med pågangsmot og gode kontaktar blant aktuelle samarbeidspartar. Vedkommande har ansvar for prosjektet si framdrift, søknadar, avtalar, kontraktsoppfølging og informasjonsarbeid. Økonomiansvarleg. Prosjektet må sikre at ein har kontroll på økonomien og at alle involverte får full innsikt. Person som er strukturert og ryddig, gjerne med utdanning og erfaring frå økonomiarbeid i arbeid eller frivillige organisasjonar. Dugnadsleiar. Prosjektet vil krevje mykje dugnad, organisering og oppfølging. Det kan derfor vere ein ide å ha ein eigen dugnadsleiar som er flink til å få med seg andre og organisere arbeid. Dette er gjerne ein arbeidskar som ikkje er redd for å ta eit tak.

3 Økonomi Realisering av bygdefiber føreset eit spleiselag og dugnad mellom alle partar i prosjektet. Dette kan vere private bedrifter, husstandar, hytteeigarar, leverandørar og tilskot frå det offentlege. Kostnad per tilkopling i bygdefiberprosjekt vil erfaringsvis bli høgare enn i tettbygde strøk. Større avstandar krev meir graving og meir materiell. Kostand på tilkopling vil variere frå prosjekt til prosjekt ut frå avstand, topografi, dugnadsinnsats og bruk av eksisterande i infrastruktur. Val at tekniske løysingar vil og vere avgjerande. Fiberprosjekt vil som regel koste i storleiken kr per tilkopling. Kostnad- og finansieringsplan må avklarast før anleggsarbeidar startar opp og kontraktfestes. Det må avklarast kven som vert kontraktspart i eit utbyggingsprosjekt og korleis ein skal handtere spørsmålet om meirverdiavgift. Skal det opprettast eit eige selskap eller bedrift som står for investeringar og anleggskostnaden? Finnes det ei eksisterande bedrift/selskap som kan nyttast Kan kommunen stå som kontraktspart? Kartlegging Det er ein del kartlegging som må gjerast før ein går i gang med prosjektgjennomføringa. Har lokale breibandleverandørar utbyggingsplanar i området? Har Telenor, NetCom eller andre planar om utbygging av mobilt internett? Har Telenor planar for oppgradering/modernisering av telefonsentralen i bygda? Er det planar om bygging eller utbetring av offentlege eller private vegar i utbyggingsområdet. Finnes det trekkerøyr, stolpar eller anna infrastruktur som kan nyttast? Kvar finst nærmaste fiberaksess ein kan nytte seg til? Har nettleverandøren planar om større vedlikehald, utbygging eller endringar av nettet? Det må etablerast kontakt med teknisk etat i kommunen. Det er avgjerande at kommunen er positiv og at det vert lagt til rette for å finne gode løysingar. Prosjektet må avklare om det må takast spesielle omsyn i utbyggingsområde, slik som kulturminner, verneverdige objekt, vass- og avløpsnettverk, graving i kommunale vegar. Kryssing av fylkesveg og riksveg krev løyve frå Statens vegvesen. Dette kan vere både tidkrevjande prosessar og kostbare løysingar. Prosjekt må og kontakte alle grunneigarar og avklare korleis dei stiller seg til å graving og framføring av linjenett over eigedommane. Avhengig av kva tekniske løysingar ein vel kan det vere behov for oppføring av sendestasjonar/master, kummar, koplingsskåp og hytter der det og må framførst elektrisk straum. Alle mogelegheiter og hindringar bør i størst mogeleg grad avklarast før ein startar utbygging.

4 Løysings- og kostnadsoverslag Når innleiande aktivitetane er gjennomført kan det vere på tide å ta kontakt med ein eller fleire breibandleverandørar. Invitere til eit møte i bygda der de informerer om prosjektet sine målsettingar, interessentar, behov og ynskjer. Be leverandøren utarbeide ei første løysingsskisse og kostnadsoverslag. Leverandørane har truleg relevant erfaring frå liknande prosjekt og vil kunne utarbeide eit grunnlag som prosjektgruppa kan presentere i eit neste informasjonsmøte i bygda. Større prosjekt vert gjerne delt inn i fleire fasar med ei anbefalt rekkefølgje. Løysingsforslaget vil innehalde forslag til teknisk løysing, kva oppgåver som kan gjerast på dugnad og korleis dette arbeidet kan utførast. Offentleg støtte Regjeringa har etablert ei tilskotsordning for breiband. Gjennom denne ordninga vil regjeringa sikra eit tilstrekkeleg godt breibandtilbod til områder det ikkje er lønnsamt å byggje ut på kommersielle vilkår. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) forvaltar denne tilskotsordninga og lyser midlar ein gong i året. Det er kommunane og fylkeskommunen som kan søke Nkom om dei statlege tilskotsmidlar. Eigendelen for kommunane er 30-40%. Søknadsfristen er på våren, sjå I statsbudsjettet for 2015 er det sett av 110 millionar kroner til denne tilskotsordning. I 2014 var potten 160 millionar kroner. I 2014 fekk 23 prosjekt i Sogn og Fjordane tildelt 40 millionar kroner frå denne ordninga. Eigendelen for kommunane/fylke er 30-40%. Det er viktig å kontakte kommunen så tidleg som mulig i prosessen å melde inn behov. Framtidige utlysningar krev at kommunen har utarbeida kommunale utbyggingsplanar og prioriteringslister. Dei prosjekta som er komme lengst og er klare for utbygging vert truleg prioriterte. Aktuelle tekniske løysingar Det finst ulike tekniske løysingar for å realisere ei breibandutbygging. Ofte vert det valt ei kombinasjon av ulike tekniske lysingar. Fiber Det største fordelen med breiband via fiber er kapasiteten. Fiber overfører datasignal ved hjelp av lys, i lyset sin hastigheit. Fiber har tilnærma uavgrensa kapasitet og gir synkron overføring, det vil seie at nedlastingshastigheit (nedstraum) og opplastingshastigheit (oppstraum) er lik. Det er endeutstyret som avgrensar kva hastigheit du kan få. Breibandleverandørane i fylket leverar i dag abonnement med

5 kapasitet frå 30Mbit/s til 100Mbit/s. Dagens multi-modus fiber har ei bandbreidde på 1 Gbit/s. Breiband via fiber er som regel meir stabilt enn mobilt breiband eller breiband via xdsl-teknologien. Etableringskostanden er normalt langt høgare for fiber enn andre teknologiar, men ein vil ha ei varig løysing i mange år fram i tid. VDSL (Very High Digital Subsciber Line) og fibernode VDSL og VDSL 2 er så langt det beste DSL alternativet på marknaden. VDSL og VDSL2 er som ADSL asymmetrisk, men mottakshastigheita (nedstrøm) og sendehastigheita (oppstrøm) på linja er betydeleg høgare. Telenor gjennomfører ei storstilt oppgradering/modernisering av sine telefonsentralar. Dei oppgraderte sentralane vil tilby VDSL, ein teknologi for som utnyttar det eksisterande koparnettet betre enn ADSL. VDSL kan gi opptil 50Mbit/s nedlasting på kabellengder opp til ca. 800m - 1 km frå sentralen. Overføringshastigheita vert redusert med lengda og kvaliteten på koparkabelen. For abonnentar med lengre avstand til sentralen kan det byggast fiber ut frå sentralen til for eksempel eit byggjefelt der ein etablerer ein fibernode. Fibernoden inneheld ein liten sentral som tilbyr VDSL lenger ut i nettet til fleire abonnentar. Frå fibernoden til husstanden nyttar ein eksisterande koparkabel. Per i dag er det berre Telenor og NextGenTel som tilbyr VDSL Radio (WiFi) Radiobreiband inneberer at du monterer ei antenne på huset og koplar denne til innvendig utstyr for tilkopling til internett. Antenna kommuniserer med leverandøren sitt sendepunkt. Radio til heimen (punkt-til-multipunkt) vart mykje brukt for ein del år sidan, men er etter kvart erstatta av andre og betre løysingar. Dagens radiolink (punkt-til-punkt) vert mest nytta til å føre fram høg-hastigheit breiband til områder der ein ikkje finn det teknisk eller økonomisk mogleg å kable fram fiber. Dette kan vere til mobile basestatasjonar som skal levere mobilt breiband (4G) eller tilførsel til noder i bygder der ein kablar med fiber eller tilbyr VDSL på eksisterande koparkablar ut til kvar husstand. Ceragon (tidlegare NERA) nyttar konsesjon baserte frekvensar og kan levere opptil 600Mbits fullt utbygd. Ubnt nyttar opne frekvensar i 5 Ghz-bandet og kan gi kapasitetar opptil 80 Mbits pr. kunde.

6 Mobilt breiband (3G / 4G) LTE (Long Term Evolution) er ei vidareutvikling av GSM- og UMTSmobilnetta. Desse vert kalla 2G og 3G fordi dei er andre og tredje generasjon mobilnett. Det avvikla NMT-telefonnettet var første generasjon. Sidan LTE er fjerde generasjon vert denne kalla 4G. I utgangspunktet gir LTE berre tilgang til data, ikkje tale. Dei aller fleste telefonar vil nytte 3G- eller GSM i tillegg til 4G, og dermed også tilby samtalar. Det vert forska på tale over LTE (VoLTE), men tenesta er ikkje tilgjengeleg per i dag. LTE vert bygd ut på forskjellige frekvensar. 3G-nettet nyttar 900- og 1900 MHz-banda i Noreg, medan 4G nyttar 2600, 1800 og 800 MHz-banda til utbygging av LTE. Lågare frekvens gir lengre rekkevidde. 800 MHz er derfor godt egna i distrikta. LTE kan gi mottakshastigheit (nedstrøm) på opptil 40 Mbit/s, men som med alle delte ressursar gir også LTE varierande hastigheit etter kor mange som nyttar nettet samtidig. Dagens abonnement har ei kvoteregulering. Telenor og Netcom oppgraderar sine basestasjonar til LTE. For at ein basestasjon skal kunne levere LTE må denne matast med fiber eller høg-hastigheit radiolink. Netcom har krav om 98 % befolkningsdekning innan Dekningskart for Netcom og Telenor ICE nett Ice Norge AS opererer med ein eigen infrastruktur bygd på 450 MHz-frekvensane og dekker meir enn 75 prosent av Norges landareal i tillegg til dekning langs kystlinja. Maksimal hastigheit er 9,3 Mbit/s nedlasting og 3,1 Mbit/s opplasting. Dagens abonnement har ei kvoteregulering. Radiofrekvensane i 450 MHz-bandet var tidlegare i bruk for NMT. Dette frekvensbandet gir stor geografisk dekning. Større områder vert dermed dekka av færre basestasjoner og enklare infrastruktur enn dei banda som ligg høgare i frekvens. Ice krev ingen lokal infrastruktur utover brukaren sitt eige utstyr og montering av dette. Sjå for meir informasjon Satellitt Breiband via satellitt kan vere løysninga for husstandar som ikkje kan få fiber, VDSL, ICE eller andre tilbod. Montering er nokså lik oppsett av vanleg parabol for TV, men krev noko meir finjustering. Krev fri sikt mot stellitten, ca. 180 grader sør. Montering må gjerne utførast av forhandlar. Ein kan oppnå teoretiske hastigheiter opp til 20Mbit/s nedstrøms og 6Mbit/s oppstøms. Som for Ice og mobilt breiband finnes det ulike kvotebegrensing og ulike abonnement.

7 Breiband via satellitt krev ingen lokal infrastruktur utover brukaren sin eigen parabolpakke. Breiband via satellitt kan og vere aktuell som backup til andre teknologiar. Sjå for meir informasjon og prisar. Oppstart Om ein vel å gå vidare må det takast ei avgjer på oppstart og skrivast kontrakt med ein breibandleverandør som skal stå for prosjektgjennomføringa og det teletekniske arbeidet. Om kommunen er kontraktspart må regelverk for offentleg innkjøp føljast. Offentlege innkjøp skal så langt som muleg basere seg på konkurranse for å sikre effektiv ressursbruk i det offentlige og bidra til økt verdiskapning i samfunnet. For meir informasjon om regelverket sjå og Kontraktar Breibandleverandøren vil i dei fleste tilfelle stå som eigar av det etablerte nettverket. Alt som vert lagt ned i dugnadsarbeid, privat og offentleg økonomisk støtte vert eit anleggsbidrag for å få realisert utbygging. Drift av nettverket og tenestene i nettet vert betalt av abonnentane. Breibandleverandøren har ei standardkontrakt med kvar enkelt abonnent som beskriv kva tenester som vert levert (internett kapasitet, telefoni, TV kanalar o.s.v), etableringskostand og bindingstid. Beskriving Ved bygging av fibernett vert det etablert ein eller fleire nodar i bygda der leverandøren plasserer teknisk utstyr som fordelar signalet ut til abonnentane. Noden vert kopla til leverandøren sitt fibernett. Frå noden må det gravast grøfter der det vert lagt ned trekkerøyr som det seinare skal blåsast fiberkablar gjennom. Alternativt kan det strekkast kablar i eksisterande eller nye stolpar.

8 Det vert montert kummar og koplingsskåp med skøytepunkt ca. for kvar 1km. Mellom node og koplingsskap vert det lagt 40mm trekkerøyr, medan det ut til kvar abonnent vert lagt 12mm trekkerøyr på inntil 450 meter. I kummane er det vanlegvis lagt ein kveil på ca. 2 meter. Saman med trekkerøyra vert det lagt ein peileråd/søkekabel. Ca 20 cm over trekkerøyret vert det lagt varslingsband. Kommunen stiller vanlegvis krav til gravedjupn. Desse kan variere noko frå kommune til kommune og må tilpassast lokale forhold og krav. Normalt gravedjupn er cm og 80 cm på dyrka mark. Micro-trenching Micro-trenching er relativt ny og effektiv måte å legge trekkerøyr for fiber i asfalt. Man skjærer då eit spor i avfalten, legger trekkerøyr nedi sportet og tetter igjen med ein fugemasse.

9 Mobil: Epost: Kontaktperson for prosjektet: Stig Ødegård Her er fire lokale bedrifter. idrettslag med klubbhus og fotballbane. nærbutikk, eldretun med 8 leilegheiter, barnehage, grunnskule, det er bygda I Flatraket er ei bygd i Selje kommune med ca. 115 husstandar, og 320 innbyggjarar. Prosjektet er eit samarbeid mellom eldsjeler i bygda, bygdelag og lokale aktørar. Prosjektet er finansiert ved hjelp av offentlig støtte og dugnadsarbeid. Første initiativ til prosjektet starta i desember Sommaren 2014 er det ferdig utbygd fibernettverk til alle husstandar på Flatraket med tilbod om høghastigheit internett og Digital TV. Dette er ei oppsummering av prosjektet «Fiber på Flatraket», og er tenkt som hjelp til andre bygder som ynskjer å få til utbygging av fibernettverk i si bygd. Bygda Vedlegg

10 Kort status på infrastruktur i bygda før vi starta utbygging av fibernettverket: Internett ADSL Telefonsentralen på Barmsund ligg 4-5 km frå sentrum av Flatraket. Noko som fører til at maksimal hastighet på ADSL er 2-3 Mbit/s. Sentralen har også kapasitetsproblem på høgtrafikk-tidspunkt. Telenor har ingen planer om oppgradering av sentralen. Mobilt breiband 3G ingen dekning Kun vanlig GSM mobilnettverk med Edge oppkobling for mobildata. Riks-TV ingen dekning Delar av bygda ligg også i satellittskugge pga. høge fjell Kabel-TV Bygdefolket bygde eige kabelnettverk på dugnad i Flatraket Kabel-TV har 73 medlemmer. Sentralen vart digitalisert i 2008 med Canal Digital TV, men ikkje klargjort for internett. Mykje av utstyret er gamalt og heile nettverket vil ha behov for store oppgraderingar innan 3-5 år. Tilgang til fiberkablar o Telenor sjøkabel er tatt i land. Går i grøft og luftlinje igjennom bygda mot telefonsentra på Barmsund. Ingen tilkoblingar til denne i bygda o Nordfjordnett Nordfjordkommunane sin interkommunale fiberkabel er tatt i land og kopla mot dei kommunale bygningane: barnehage, eldretun og skule Enivest leverer allereie internett på denne til 4 bedrifter i bygda som ligg i nærleiken av landtak for sjøkabelen Aktørar «Eldsjeler» Utålmodige privatpersonar i bygda som tok kontakt med Enivest for å undersøke moglegheitene for utbygging av raskare internett med tilstrekkelig kapasitet. Flatraket Kabel-TV «Bygdelaget» som representerer alle husstandane i dette prosjektet. Sidan eit fibernettverk ville erstatte dagens kabel-tv nettverk, var det naturlig for eldsjelene å samarbeide med Flatraket Kabel-TV om utbygginga. o Signerte formell avtale med Enivest om utbygging av fibernettverk. o Organiserte dugnadsarbeid og ordna søknader til kommune, Vegvesen, gravemelding, etc. o Søknad om offentlege midlar til breibandutbygging Enivest o Utarbeida tilbod på utbygging av fibernettverk. Dette var utgangspunkt for alt arbeidet som var gjort for å informere bygdefolket, søknad om offentlig støtte, osb. o Leverer Internett (breiband) og Digital-TV tenester på det nye fibernettverket Sogn og Fjordane Energi (SFE) o Eigar av fibernettverket, ansvarlig for drift og vedlikehald. Fokus Infranett AS Firma som bygger ut fibernettverket, etter anbodskonkurranse frå SFE. All dialog i prosjektet var i oppstarten mellom «Eldsjeler» og Enivest som gjorde ei «grov prosjektering» av fibernettverk på Flatraket. Andre potensielle utbyggarar vart kontakta, men viste ikkje interesse for prosjektet. Flatraket Kabel-TV kom seinare inn i bildet som «representant» for bygdafolket. Dei er registrert i Brønnøysund med org.nr, og ordna med formelle ting som kontrakter og søknader. Når sjølve utbygginga kom i gang med gravearbeid og utbygging, så gikk dialogen direkte mellom «Eldsjeler» og Fokus Infranett AS. I tillegg til noko dialog framleis med Enivest.

11 Kronologisk beskrivelse Desember 2012 o Ei gruppe «Eldsjeler» møtes og diskuterer korleis vi kan gjere noko med det dårlige internett tilbodet i bygda. Vi trudde fiberutbygging var for kostbart i ei så lita bygd, og såg for oss eit alternativ med radiolink og trådlaus tilkopling for enkelte husstandar som var interesserte. o Eldsjeler tar kontakt med Enivest og spør om dei kan komme med tilbod på internett teneste i bygda. Vi sa vi ville organisere dugnadsarbeid, søknader, løyve etc. Februar 2013 o Enivest har gjort ei «grov prosjektering» av fiberutbygging på Flatraket og komme følgjande tilbakemelding. Vi må betale eit tilskot på ca. NOK 1,6 mill og skaffe minst 65 abonnentar Om vi gjer all graving på dugnad kan vi kutte ca. 1 mill Om vi skaffar 90 abonnentar kan vi redusere tilskotet med kr ,- Vårt anleggsbidrag med 65 abb. og Enivest tar all graving - kr Vi tar graving på dugnad - kr Vi aukar frå 65 til 90 abb. - kr Totalsum kr (Vart seinare ,- i endelige tilbodet som vi forplikta oss til) Mars 2013 o Dialog med Enivest om kvar det finst luftspenn eigd av SFE som kan nyttast. Her var det mykje «feltarbeid» i bygda, og epostar med kart og teikningar fram og tilbake. o «Endelig tilbud» frå Enivest der vi forpliktar oss til følgjande: Skaffe 90 abonnentar Grav ca. 900 meter grøft (Einigheit om kva luftspenn som kan nyttast) Betale tilskot på NOK ,- inkl. mva o Eldsjeler ser at for å klare å skaffe så mange abonnentar i ei bygd med 115 husstandar må vi samarbeide med Flatraket Kabel-TV og få med alle deira 73 abonnentar. Mai 2013 o Eldsjeler stiller på Årsmøte i Flatraket Kabel-TV og informerer om tilbodet vi har forhandla fram.

12 Alle på årsmøtet var positive sidan nytt fibernettverk vil bli drifta og vedlikehalde av SFE, og dei kan spare seg mykje arbeid. Konsekvensen av dette er at Flatraket Kabel- TV vil bli nedlagt. Det vart vedteke å kalle inn til informasjonsmøte for heile bygda og ekstraordinær generalforsamling i Flatraket Kabel-TV. Juni 2013 o Flatraket Kabel-TV lager eit informasjonsskriv og deler ut i alle postkasser o Informasjonsmøte i klubbhuset 25. juni 2013 Enivest stiller med en representant på møtet for informasjon, brosjyrer, osb. Ca. 60 personer stiller på møtet, alle er positive. Forslag på møtet er at kvar husstand må betale inn avgift på NOK 3.000,- til dekking av tilskot og utgifter ved graving. Det blir oppretta ei bindande påmeldingsliste som blir lagt ut i nærbutikken o Flatraket Kabel-TV gjennomfører ekstraordinært årsmøte etter informasjonsmøtet. Det blir einstemmig vedteke å gå for fiberutbygging. o Flatraket Kabel-TV lager nytt informasjonsskriv i alle postkasser for å informere om vedtak på møtet, og bindande påmeldingsliste i nærbutikken. o Vi opprettar ei Facebook-side for deling av informasjon : Juli 2013 o Påmeldingsliste i nærbutikken med frist til å teikne seg innan 1. august. Tilsaman 97 personer skriv seg på lista, som vi sender til Enivest første veka i august. September 2013 o Flatraket Kabel-TV signerer formell kontrakt med Enivest basert på tilbudet vi fikk i mars. Vi avtaler at vi skal være klare til å grave våren 2014, og Enivest forplikter seg til at fibernettverket skal være ferdig utbygd innen 31. august o Flatraket Kabel-TV Undersøker mulighet for offentlig støtte til utbygginga. Snakkar med Selje Kommune, IT-Forum Sogn og Fjordane, og Næringsavdelinga i Sogn og Fjordane Fylkeskommune. Sender søknad om støtte til Selje Kommune på totalt NOK ,- med 50% eigenandel. Kasserar oppretter eigen prosjektkonto og fakturerer NOK 3.000,- til kvar husstand som har skrive seg på lista Antall husstandar på lista er no kome opp i 102 av totalt 115 September Oktober 2013 o Enivest kontaktar alle husstandar på lista direkte og tar bestilling av Internett, TV og telefonabonnement. Januar - februar 2014 o SFE har ute anbud på bygging av fibernettverk på Flatraket Mars 2014

13 o o Fokus Elektro vinner anbudet, og Flatraket Kabel-TV får tilsendt kart med innteikna trasear for graving. Igjen vart det mykje «feltarbeid» i bygda for å avklare kvar vi kunne nytte eksisterande rør, og ny dialog rundt SFE sine eksisterande luftspenn. Flatraket Kabel-TV: Registrerer seg på og bestiller påvisning på alle innteikna trasear Sender søknad om graveløyve til Statens Vegvesen og Selje Kommune. Må søke spesifikt om kryssing av kommunal veg på 6 stader Snakkar med alle berørte grunneigarar om løyve til graving April mai 2014 o Fokus Elektro leverer rør, søketråd, merkeband og anna materiell til graving o 4 veker med graving på dugnad. Totalt blir det grave ca m med grøft fram til alle tomter i bygda. 2 lokale «minigravemaskiner» blir leigd inn på dei lengste traseane Dugnadsarbeidarar hjelper til med skjæring av asfalt, legge rør, køyre sand, fylle igjen grøft, plukke stein, rake, så gras, osb. Korte og bratte trasear blir grave for hånd på dugnad o Flatraket Kabel-TV går nye rundar med Selje Kommune og fylkeskommuna om mulighet for offentlig støtte. Mai 2014 o Flatraket Kabel-TV får innvilga søknad om støtte til fiberutbygging gjennom tildelte breibandsmidlar til Selje Kommune Mai juli 2014 o Fokus Elektro bygger fibernettverk til alle hus på Flatraket