ROSSFJORDPOSTEN. Saker av interesse: Rossfjord ungdomsklubb S. 6 Superbredbånd S. 8 Datakurs S. 15 Rossfjordbygdas rykte S. 16.

Transkript

1 FORENINGEN FOR NÆRINGSUTVIKLING I ROSSFJORDBYGDA SENTRUM 9302 ROSSFJORDSTRAUMEN ROSSFJORDPOSTEN Årgang 8, Nummer 4 Desember 2004 I dette nummeret: Nytt fra skolen 4 U/L Nordfløy 11 Litteraturuke 17 Korpset lever 18 Saker av interesse: Rossfjord ungdomsklubb S. 6 Superbredbånd S. 8 Datakurs S. 15 Rossfjordbygdas rykte S. 16

2 S IDE 2 ROSSFJORDPOSTEN BYGDENYTT ANNO 1987 Hva var Rossfjords befolkning opptatt med for år siden? I et lite hefte, en bygdeavis skrevet av 5.- og 6. klasse på Rossfjord skole i 1987, kommer det frem noen av de saker som opptok skolen, ungdommene og sikkert foreldrene også. Rossfjord hadde fått ungdomsklubb, lokaliteter som bygdefolket hadde gravd ut under skolebygningen. Komprimerte masser som var blitt fylt inn i kjelleren etter ringmuren på skolebygningen, var støpt noen år tidligere. Et fantastisk arbeid som ble utført med hakke, spade og trillebår. Det neste som rossfjordingene krummet ryggen og tok tak i, var en formidabel dugnadsinnsats for å få svømmebasseng i bygda. Under nyfløya på skolen var det høyde nok for svømmebasseng, og arbeidet ble igangsatt. Jordmasser ble på nytt trillet ut, betong ble meislet vekk, det ble pusset og støpt, hamret og saget. Lenvik kommune bidro med ca 2,5 millioner, og bassenget ble en realitet. På idrettsfronten har det skjedd store ting siden IL Framsyn har fått løpebane, hoppegrop, kulering og gressbane. Et aktivt idrettslag som har mange baller i luften, sommer som vinter. Utover de tingene som bygdefolket var opptatt med i 87, har vi fått til mange andre ting i bygda, både i det private næringsliv og i offentlig og halvoffentlig sektor. Noe er kommet bort, mer er etablert. Troms kraft sin avdeling er flyttet til Silsand, men lokalitetene er overtatt av Hamco Entreprenør som har full aktivitet der. Hamco Bygg har bygd ut, nye produksjonslokaler med tilhørende fasiliteter som er tatt i bruk for noen få år siden. Dugnadsinnsats ble i stor grad benyttet til bygging av bygdas barnehage. Enkelte arbeidet rundt timer i uken på barnehageprosjektet nesten dobbel dag. Vi tar av hatten for sånt. hotell, Tangen gjestestue. Steinar var også foregangsmann for LHL-boligene i Rossfjord, uten hans pågangsmot og drivkraft, hadde disse boligene neppe vært bygd. Vi har også fått fysioterapeut og treningsstudio til bygda. Vi har også fått noe som heter NUR, Næringsutvikling i Rossfjordbygda, der NUR-Erling er blitt et begrep. Resultatet av dette er lokal etablererskole, nettverkkredittgrupper, Heimkomstdagan, Barents Energimesse, Potetfestivalen, Superhelg, Rossfjordposten og mye, mye mer. Et nært samarbeid mellom NUR og grendeutvalget har organisatorisk effektirisert organisasjonsstrukturen i bygda med at vi i dag har modellen Strategi Rossfjordbygda, der grendeutvalget og grendeutvalgets underutvalg og lag og foreninger er kategorisert. riktig helt ferdig ennå. Det neste vi trenger å samle kreftene til er fire ting. Veistandarden må heves, kloakkutslipp i vassdraget må fjernes, legekontoret må beholdes og utmarksgjerdene må komme på plass. Så bygdefolk, brett opp skjorteermene - vi er ikke Utover dette vil Grendeutvalget ønske Rossfjords befolkning og leserne av Rossfjordposten ei riktig trivelig og rolig Jul og et godt og fredfylt Nytt år. Rossfjord grendeutvalg En stor bygdegründer, Steinar Nordaas, var idémaker og foregangsmann for Fagprøvesentret, et foretak som har satt bygda på kartet over store deler av landet, med at folk kommer hit for å ta fagbrev i mange yrker. Fagprøvesentret avleiret også behov for overnattingsplasser, og i kjølvannet kom bygdas

3 Å RGANG 8, N UMMER 4 S IDE 3 Tenning av julegrana i Straumen Søndag 28. november ble julegrana i Straumen tent. Det hadde møtt opp masse folk i det flotte vinterværet. Korpset spilte til 4 julesanger; En stjerne skinner i natt, På loven sitter nissen, Bjelleklang og Så går vi rundt om en enebærbusk. Flere av bygdas sangglade klumpet seg sammen nært korpset for å få sangen så kraftig som mulig. Ser vi spiren til et nytt kor i bygda? Korpset spilte kjempefint! Det er mange år siden så mange har spilt i korpset. Det svingte veldig flott av En stjerne skinner i natt. Sporty e korpsmedlemmer sprang inn på Stasjonen og tinte opp instrumentene etter hvert som ventiler og klaffer frøs fast, og tok det med godt humør. Julegrana ble tent, ungene gikk rundt treet og nissen kom med mandariner. Varm gløgg og saft smakte godt etter hvert som minusgradene begynte å merkes. En stor takk til de som står bak arrangementet! Hilsen en fornøyd deltaker Dugnad i IL Framsyn Den 23. oktober møttes 12 stykker til dugnad for IL Framsyn i lysløypa og på gressbanen. Geir Kirkhaug hadde med kaffe og svigermors kanelboller. Etter et par timers hard jobbing var krysset i lysløypa og traseen videre oppover ryddet for kratt. Jon Ivar og Geir Vidar rydda kratt rundt løpebanen. Disse deltok: Geir Kirkhaug, Fredrik Kirkhaug, Gunnar Solli, Tommy Hagen, Astrid Myrvang Hagen, Rune Sørgjerd, Roald Langset, Sigurd Langset, Arne Kvaal, Benno Pettersen, Jon Ivar Straumsnes og Geir Vidar Kristiansen. Her er noen av de som var i aksjon

4 S IDE 4 ROSSFJORDPOSTEN NYTT FRA ROSSFJORD SKOLE Ved rektor Vidar Elvevold Ledelsen i Rossfjordposten mener det er på tide at skolen gir lyd fra seg til avisas lesere, og de har derfor utfordret meg, og gitt meg frie hender uten spesifikke krav til innhold. Dette med å ha frie hender høres jo veldig greit ut, men når jeg skal sette i gang, melder betenkelighetene seg. Hva vil egentlig være interessant for leserne å få info om? Dette spørsmål har jeg måttet svare på sjøl og utvalget av stoff tar jeg også ansvaret for. NYTT TAK I høst fikk vi store nedbørsmengder i form av regn, og dette førte til store lekkasjer på rommene i 2. etasje. Spesielt sørgelig var det at det kom inn så mye vann i det nyrenoverte heimkunnskapsrommet og på toalettene. Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Arbeidet med å legge nytt tak ble forsert og gjort ferdig, så nå er skolen tett igjen. Nå er det bare opptørkinga som gjenstår. Kanskje det var nødvendig All honnør til våre folk i med nytt tak? kommunen som viste handlekraft da de tok avgjørelsen om å begynne takarbeidet så seint på høsten. Høsten 2004 bestemte vi oss for å gjøre noe med det, og vi kjøpte inn 15 brukte datamaskiner og skal i tillegg kjøpe 10 stykker til. Da vil maskinparken vår bestå av 40 maskiner. I tillegg skal vi kople oss opp mot bredband og lærerne kurses i bruk av Internett i undervisningen. Vi skal huske på at lærerne er nøkkelpersoner også når det gjelder elevenes dataferdigheter. Situasjonen vil være slik at hver lærer har sin egen maskin. Fram til nå har de hatt 2 stk på deling. Elevene vil få 2 datarom til disposisjon ett stort (14 maskiner) og ett mindre ( 5 maskiner). Fra nyttår 05 kan vi si at dataalderen har innhenta oss på Rossfjord skole. STENGING AV BASSENGET Dette er ikke den hyggeligste begivenheten. Vi hadde jo alle gledet oss til svømmesesongen: Ved oppstart viste det seg at det var mange feil med den tekniske drifta av anlegget. Noen av feilene hadde nok oppstått tidligere, men som av økonomiske grunner ikke var blitt utbedret før. Alle disse saker vil nå bli gjennomgått av kommunens folk med konsulentbistand utenfra slik at bassenget vil være i topp teknisk stand når det tas i bruk igjen - en gang på nyåret. Ingen trenger å være lei seg for stenginga; blant annet fordi åpningstida vil bli forlenget til våren - og vi vil få et kvalitetsforbedret anlegg. Til ære for LHL baderne har vi, sammen med Hamco Bygg, investert i ny bastu ovn. DATAALDEREN I SKOLEN Dataalderen har for lengst nådd oss, men i noen skoler har den ikke fått skikkelig fotfeste av mange ulike grunner. Slik har det delvis vært hos oss. Vi har aldri sett oss råd til å kjøpe det utstyret vi trenger og i alle fall ikke nytt utstyr. SKOLENS SAMARBEIDSORGAN (SU OG FAU) Rossfjord skole har samarbeid som satsingsområde, og vi kaller oss gjerne Samarbeidsskolen for å signalisere våre hensikter. Arbeidet i skolens samarbeidsutvalg (SU) går nå veldig bra. Det er ofte møter, og det diskuteres holdninger generelt og saker spesielt. SU holder seg godt informert om mange ting som skjer på skolen, og de viser stor interesse. Det samme gjelder foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU). At SU og FAU fungerer så godt som de gjør hos oss, er et tydelig tegn på at vi har lyktes på vår samarbeidslinje.

5 Å RGANG 8, N UMMER 4 S IDE 5 Dette er ingen selvsagt ting. Ved mange skoler fungerer disse råd og utvalg dårlig, og jeg vil også minne om at det ikke er altfor lenge siden at situasjonen var slik også hos oss at det var tette skott mellom skolen og FAU. For å si det mildt: Det var ikke bra for noen parter. Samarbeidet tar tid, og det setter store krav til aktørene, og den prøven har samarbeidspartnerne våre bestått med glans. En stor del av æren for dette kan trygt plasseres hos lederen i både SU og FAU de to siste årene Eivind Pedersen. Uten hans innsats ville vi ikke være kommet dit vi er i dag. Han har i utgangspunktet hatt en holdning og innstilling som er nødvendig for godt samspill med andre. I tillegg har han stor tillit til det arbeidet vi gjør på skolen, og han setter strenge krav til elevenes arbeidsinnsats og oppførsel i og utenfor skoletida. Dere foreldre har en leder dere kan være stolte av! NAUSTPROSJEKTET Ideene oppstod våren 2001 om at skolen skulle drive opplæring i havbruk med bakgrunn i bygdas historie med kombinasjonsnæringer langs en fjord. Tilgangen til havet har alltid vært et avgjørende element for bosetting, men skolen har aldri hatt noen økonomisk mulighet til å realisere noe praktisk undervisningsopplegg for å lære om hva havet gir og alltid har gitt oss. Nå har vi fått det realisert takket være interesserte lærere og statlige midler. En viktig person for videreføring av tradisjonene vil bli skipets kaptein Torbjørn Fredriksen; med sin praksis fra aktivt fiskearbeid. ROSSFJORD SKOLE I EN 2-NIVÅ-KOMMUNE Fra 1. februar 2002 fikk Lenvik kommune en ny administrativ organisering. Kommunen ble en såkalt 2- nivå-kommune. Deretter er også den politiske organiseringa endra. Hovedtrekkene i omorganiseringa er at den politiske faginndelinga er borte og skolene er blitt egne virksomheter med selvstendig ansvar for egne prioriteringer og resultater. Skolene gjør alle faglige og administrative vedtak sjøl og har det fulle og hele ansvar for den økonomiske siden av drifta. Tidligere var det kommunens skolesjef som var økonomisk ansvarlig for hele skolesektoren overfor kommunestyret. Tilsetting av lærere og annet personell foretas nå av skolene. Før 2002 ble lærere tilsatt av skolesjef og undervisningsutvalg. avhengig at kommunens årlige bevilgninger for å få til ei forsvarlig drift. For årene 2002, 2003 og 2004 har vi fått driftsbudsjettene våre redusert som følge av trange økonomiske tider for kommunen, men vi prøver å gjøre mest mulig ut av de budsjettmidler vi tildeles. Jeg vil si det slik at vi har i dag lagt veldig godt til rette for at elevene skal ha et godt skoletilbud i Rossfjord - og det er opp til elever og foreldre å benytte seg av det på best mulig måte. RENOVERING AV ROSSFJORD SKOLE? Vi har hatt mange tilsynsbesøk fra Arbeidstilsynet i løpet av de 3 siste årene og vi har fått flere pålegg om forbedringer. Etter beste evne har vi prøvd å etterkomme disse, og da Arbeidstilsynet var på kontroll her sist den var det for å kontrollere at påleggene var etterkommet. Arbeidstilsynet skriver blant annet i sin rapport etter kontrollen, sitat: Arbeidstilsynet var meget tilfreds med de tiltak som var iverksatt for gjennomføring av påleggspunktene. Skolen/kommunen har her lagt ned et betydelig arbeid. Inneklimaproblematikk. Inneklimaet er imidlertid ikke godt nok. Bedriftshelsetjenesten har gjort flere målinger i klasserom og arbeidsrom og disse fastslår det faktiske forhold. Arbeidstilsynet har derfor gitt skolen/kommunen følgende pålegg, sitat: Lenvik kommune må utarbeide en konkret handlingsplan for å få et forsvarlig inneklima i gammelfløya. Frist for å utarbeide handlingsplan er satt til Frist for å uttale seg til pålegget var satt til I sin uttalelse skriver Lenvik kommune den , sitat: I økonomiplanen for 2005 er det budsjettert en sum for renovering av bygninger, og skoler blir prioritert foran andre bygninger og her vil Rossfjord skole ha 1. prioritert. Det tas sikte på å fullføre renovering av Rossfjord skole i løpet av år I sitt svar til Lenvik kommune skriver Arbeidstilsynet at de legger saken på oppfølging medio Etter dette er det kanskje grunnlag for optimisme angående renovering av Rossfjord skole? Skolene har klart fått utvidete fullmakter etter og dermed større handlefrihet. Imidlertid er vi fremdeles

6 S IDE 6 ROSSFJORDPOSTEN ROSSFJORD UNGDOMSKLUBB 17. november åpnet RUK dørene igjen - etter et lite avbrekk. Etter at de tidligere lederne sa opp, har nå FAU ansatt to damer til å drive klubben. Monica Nordaas er ansatt som klubbleder og Merete Svestad som styreleder. Vi har dannet et klubbstyre som inkluderer en representant fra hver av klassene på ungdomsskolen. Vi er alle enige om at vi skal gjøre vårt beste for å få litt liv og røre i klubben. Ungdommen virker veldig positive og vil gjerne gjøre en innsats for RUK. På åpningen var 34 personer innom og stemningen var på topp. Vi hadde leid film og serverte gratis hjemmelaget pizza. Som tema for kvelden hadde vi å kle seg som sitt idol. Vinneren ble Stian Jensen som fikk ett halvårskort samt varer fra kiosken for 50,- Planene våre videre: 15.desember arrangerer vi juleavslutning for 5.-7.klasse, og den 17.desember for 8.kl - 18 år. På begge kveldene pynter vi oss og koser oss med gløgg og pepperkaker og kanskje kommer nissen. RUK vil være aktive både i anledning superhelga og heimkomstdagan med å arrangere ungdomskveld for 7.klasse 18 år. Vi kommer tilbake senere med mer informasjon om hva vi driver med. Medlemstall pr : 21 medlemmer RUK ØNSKER ALLE EI RIKTIG GOD JUL & ET GODT NYTT ÅR. Monica Nordaas & Merete Svestad Julehilsen tel Damelaget 2004 No e fotball sesongen 2004 over. Vi klarte det som ingen trudde av mulig. 1 plass i våres pulje. Nåkka som resulterte i at husmorlaget tel han Slorafoss måtte fare tel Skjervøy og møte ungjenten dæmmes i kretskamp. Når kondisen va over etter 20 minutt, gikk det bære en vei. Vi tapte 8-3 men ka gjør vel det, førr vi hadde jo en sjanse te Vi sku møte dæm tel heimekamp på Finnsnes Stadion. Med det gikk no sånn det gikk rett vest, nytt tap, denna gangen 5-1. Tel tross førr dissan to tapan på slutten av sesongen, vil vi sei oss VELDIG godt fornøyd. Mykje av den æra ska han Slorafoss ha! Så Olav Tusen takk, du gjor en kjempejobb. Til slutt vil vi ønske alle på damelaget + den trofaste fansen ei riktig god jul og et godt nytt fotball år. Siv Nordås og Lena Åsmo

7 Å RGANG 8, N UMMER 4 S IDE 7 KIRKEFORENINGAS KOSEKVELD PÅ VONHEIM Lørdag 6. november arrangerte Kirkeforeninga den årlige kosekvelden på Vonheim. Det ble servert lapskaus og et gedigent kakebord. Folk i bygda var velvillig med baking og forberedelse til festen. Mange var ivrige med å gi og å få tak i gevinster til lotteriet. Gevinstene var alt fra juletre, peisved, nisse, duker og forskjellige populære ting, så loddsalget gikk strålende! Det møtte opp ganske mange folk i år, det ser ut som om interessen er økende. Høydepunktet var i år som i årene før Trolldanslaget og Trekkspillklubben som danser og spiller gratis, veldig populært! Vi synes det er stort at så mange ofrer en verdifull lørdagskveld i lag med oss. Mange fikk seg en svingom etter hvert. Trekningen varte en god stund, for det var mange gevinster. Det var sang og musikk fra foreninga også. Jeg tror alle for hjem med en god følelse og i godt humør etter en særs trivelig kveld. Kirkeforeninga gjør en god jobb. Tusen takk fra oss som fikk være med! Hilsen en fornøyd deltaker Søndagskafé på Vonheim terningkast 6! Den 7. november arrangerte Turngruppa i IL Framsyn søndagskafé på Vonheim. Det ble veldig vellykket med mye godt til ettermiddagskaffen. Det var lotteri som ungene likte godt da de fikk trekke loddene og se med det samme om det ble gevinst. Veldig populært ble glasset med smågodt i. Alle ville gjette på hvor mange biter det var i glasset. Det var flere som hadde samme antall nært det rette, så det ble trekning på det. Det var underholdning også fra folk i bygda. Barnekoret Kor Artig sang noen sanger for oss. Astrid M. Hagen hadde to sanger som hun fremførte. Ungene trivdes godt så vi, det var nesten som på de gamle juletrefestene da ungene sprang i den store salen, sånt er alltid populært for de minste. Vi kosa oss og hadde en fin ettermiddag på Vonheim. En sekser. Sendt inn av Klara H Myrvang

8 S IDE 8 ROSSFJORDPOSTEN Superbredbåndet til Rossfjordbygda er på vei! "Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves" er et ordtak som mange kjenner til. Informasjon om at Rossfjordbygda snart vil bli tilgodesett med det raskeste hovednettet som pr. i dag eksisterer innen bredbåndsteknologien - fiber har vært nevnt i tidligere Rossfjordposter. Like fullt føler vi at det nå er på sin plass å si litt mer om hvor saken står og hva denne fiberen gir slags muligheter i fremtiden. Fiber består svært ofte av glass med reflekterende vegger - nesten som et speil som er trukket ut i en lang tråd og når man sender et lys inn i ene enden så kommer det ut - med lysets hastighet (!) i andre enden! Uten å bli for teknisk er det også en fordel at dette speilet trekkes ut i en svært tynn FIBER ofte under tykkelsen til et hårstrå! Det sier seg selv at lyset (signalet) beveger seg svært fort gjennom denne fiberen. Hvis man nå (for å sammenligne litt med en god gammel og for mange kjent kommunikasjonsform) "morset" med dette lyset gjennom fiberen - en fiber som i realiteten kan gå mange ganger rundt jorda (fortsatt med lysets hastighet) - så begynner man etter hvert å forstå potensialet til høyhastighetskommunikasjon! For å stoppe sammenligningen med gammel teknologi (morse) og bevege oss frem til i dag, så vil man ved hjelp av denne motorveien innen kommunikasjon kunne transportere telefoni, TV/Video (erstatter etter hvert fullt ut satellitt og video) og Internett på den samme fiberen! Signalene (praten vår, bilder, video etc.) blir kodet om til morse og sendt gjennom fiberen som lyssignaler. Ennå er teknologien litt fersk slik at det vil være litt for kostbart å legge fiber inn til hvert hus/leilighet, men muligheten vil være der om ikke lenge! Ikke alle har behov for E6 inn til huset sitt for å trekke sammenligningen litt lengre! Noen i Rossfjordbygda vil få fiber rett inn i huset: skolen, sykehjemmet og Troms Fagprøvesenter. Dette fordi disse enten startet prosjektet og er viktige for prosjektets forskningsstatus -begrunnelse for å få statlig finansiering gjennom HØYKOM, men også fordi Lenvik kommune stod som søker. Det er selvsagt mulig å kjøpe kapasitet i fiberen hvis det skulle komme en stor bedrift som ønsker å etablere seg i bygda! Andre (private/bedrifter) vil kunne få bredbånd gjennom et eller flere selskaper knytter seg på fiberen og som selger bredbånd til private og bedriftene som

9 Å RGANG 8, N UMMER 4 S IDE 9 ikke har direktetilknytning. Litt teknologi: Mange typer bredbånd kan selges ut fra fiberen: ADSL, SDSL for å nevne noen. Det de fleste kjenner til er ADSL mye på grunn av Telenors sterke markedsføring av denne teknologien! Mange tror ennå at bredbånd = ADSL!! Noe som selvsagt ikke er rett! Begrensningen i ADSL er at denne distribueres gjennom kopperkabel i marken, og dermed vil være avhengig av kopperens kvalitet og lengde frem til brukeren - og dermed mulighet for å gi høy hastighet frem til alle brukerne (noen vil faktisk oppleve å ikke kunne få ADSL). I realiteten er det kun de som bor nært telefonsentralene som vil kunne dra nytte av ADSL/SDSL gjennom telefonkabelen. Dermed har man også sagt at skal du ha ADSL/SDSL gjennom telefonkabel så er du også avhengig av telefonkontakt i veggen og ofte krever blant andre Telenor at man har ordinært telefonabonnement for å få ADSL, hvis ikke har man til nå måtte betale en tilleggsavgift!! Dermed faller muligheten for å spare penger ved hjelp av å telefonere gjennom den samme bredbåndstilslutningen bort! SDSL vil ha de samme begrensninger hvis dette transporteres gjennom kopper (noe alle teknologier har). SDSL er synkron kommunikasjon det vil si samme kapasitet i å hente ned informasjon fra Internett som å sende fra seg informasjon. Når man for eksempel prater i IP-telefon er man jo avhengig av ikke bare lytte (laste ned), men også å prate tilbake (laste opp) SDSL finner man både i fast kommunikasjon gjennom kopperkabelen, men er også svært utbredt innen trådløs kommunikasjon slik vi har i Straumen i dag. Derfor ber vi om at følgende sjekkes ut før man tegner seg på for eksempel ADSL (hvis det blir et tilbud om dette i Rossfjordbygda): Den som skal selge dette videre: er dem tilsluttet fiberen til bygda (dette sikrer at kapasiteten er ubegrenset i bunnen de som er tilsluttet bredbåndet i Straumen gjennom antenner vet hvor mye feil det har vært på denne ordinære telefonlinja inn til bygda og at kapasiteten er sprengt)? I forhold til avstanden man bor fra sentralen (obs: her er det ikke langs veien, eller luftstrekket, men kopperlengden fra sentralen til der du bor som gjelder. Denne kan være mye lengre enn du tror) hvor mye av den kapasiteten du bestiller kan du faktisk regne med å få, noe svinn vil det alltids være, dette må du få oppgitt! Kan man uten tillegg i prisen (til den som selger ADSL for eksempel) benytte seg av IP-telefoni (telefontilkobling gjennom bredbåndsnettet)? Er man avhengig av et telefonabonnement hjemme? Husk at skal du benytte bredbånd til også IPtelefoni (ringe over bredbåndslinjen) bør du i ha 256 kbps (aller helst 384 kbps opplastingshastighet)! Skal du dele på linja i huset på flere maskiner bør du minst ha 1 Mbps nedlasting Kan ikke selgeren av bredbåndet gi deg klare svar på dette ber vi om at den enkelte avventer sin tilkobling til det kommer noen som kan gi disse svar! Se for øvrig tips etc. på Dagbladet sine nettsider: dinside/2004/11/29/ html Fiberen til Rossfjordbygda skal etter planen være på plass innen , men på grunn av kulde og skitver kan denne datoen strekkes noe utover 2005 (det kan ikke være kaldere enn -8 grader for å strekke ut fiberen). Nærmere informasjon om hvordan dette går fremover vil bli informert om på allmøte på Tangen Gjestestue når dette er klart! Alle fester er nå hengt opp på høyspentlinja fra Finnfjordbotn til Rossfjordbygda, det er også gravd ned mange meter rør som fiberen skal ligge i frem til sluttbrukerne. På bildene ser vi at fiberrør blir lagt i bakken nå gjenstår egentlig bare å få fiberen gjennom! Vi gleder oss!

10 S IDE 10 ROSSFJORDPOSTEN Inn på tunet i Lenvik et grensesprengende motivasjonsprosjekt Inn på tunet er tilbud for mennesker som av fysiske, psykiske eller læringsmessige årsaker har behov for tilrettelagte aktiviteter for å mestre hverdagen og komme videre i livet. Gården med alle dens muligheter danner rammen for disse tilbudene. I Norge finnes det allerede ca. 700 gårder som legger til rette for slike aktiviteter. Dette øker inntektsmulighetene for gården. I prosjektet her i Lenvik har det meldt seg flere interesserte gårdbrukere. De første er i ferd med å legge til rette for at gården deres skal bli en arena for utvikling, læring, omsorg og opplevelse. Inn på tunet innebærer sysselsetting og næringsutvikling for Herbjørg Valvåg gårdbrukeren. Gårdens ressurser blir kopla sammen med samfunnets behov for alternative arenaer for barn, unge og voksne. Brukerne, enten de kommer til gården som enkeltpersoner eller i grupper, blir med i meningsfylte aktiviteter uten stort arbeids- og produksjonspress. Det legges opp til at de skal mestre og lære gjennom praktiske og sansefylte opplevelser. Tunet og gården med skog, utmark, fjære og sjø danner flotte rammer for slike aktiviteter. Lenvik kommune har gått inn i prosjektet med deltakere fra sosialkontoret, hjemmetjenesten, barnevernstjenesten, PU-tjenesten og skoleverket. Aetat er også med. Fylkesmannens landbruksavdeling i Troms støtter prosjektet med kr. og er sammen med Innovasjon Norge viktige medspillere. Prosjektet skal løpe ut Gjennom å bringe gårdbrukere og representanter for aktuelle brukere sammen i dette prosjektet, etableres et samarbeid på tvers av faggrenser og miljø. Man kan lære av hverandre og justere planer i forhold til kvalitetskrav og brukerbehov. Det er allerede etablert et nettverk av aktuelle tilbydere i Senjadelen av Lenvik. Vi håper også å få til det samme i Rossfjord. Prosjektleder har fått god kontakt med Næringsutvikling i Rossfjordbygda. Interesserte bes henvende seg til Ole Henriksen, tlf eller til Erling Mikalsen, tlf , eller direkte til prosjektleder Herbjørg Valvåg. Enda mer informasjon finnes på nettsidene For prosjektet Inn på tunet i Lenvik Anita B. Thomassen leder av styringsgruppa / anitabth@online.no Herbjørg Valvåg Prosjektleder / herbval@online.no

11 Å RGANG 8, N UMMER 4 S IDE 11 Dugnad - U/L Nordfløy Siste helga i august hadde vi dugnad på Nordfløy i Sultindvik. Gammel maling ble skrapet av, og ny smurt på. Ytterveggen som var noe værslitt fikk ny bordkledning, og denne klarte vi også å få malt før det ble vinter. Tross noe glissent oppmøte på dugnader vi har hatt dette året, har vi fått gjort ganske mye. Vi har hatt også hatt en ansiktsløftning innvendig, og huset er nå blitt finere både innvendig og utvendig. Ennå er det en del som må gjøres, så de som sliter med dårlig samvittighet for ikke å ha deltatt i år får muligheten til neste år! Kjøkkenet ble pusset opp i fjor og er skikkelig flott. Det er fullt mulig å leie huset til små og store arrangementer. Martin Nordgård er kontaktperson. Tlf Vi takker for innsatsen i året som er gått, både til dugnadsgjeng og andre som har bidratt ved arrangementer o.l. Med hilsen Styret U/L Nordfløy ønsker alle medlemmer og øvrige innbyggere i Sultindvik og Målsjord God jul Og Godt nytt år! Styret Kortautomat i sentrum Jippi! Der er kommet kortautomat på Statoil-pumpen i sentrum. No kan du fylle drivstoff hele døgnet. Mer info i neste nummer. Redaksjonen

12 S IDE 12 ROSSFJORDPOSTEN Dividalsturen september 2004 startet 10. klasse ved Rossfjord skole sin lange tur fra Frihetsli til Innsett. Vi startet våres ferd gjennom Dividalen klokken fra Frihetsli. Vi gikk ca. 2 timer, før vi stoppet ved Ole Nergårdsbua. Der spiste vi grillmat og satt mye på hengebrua. Etter en drøy time dro enkelte foreldre ned og vi begynte vår ferd videre til Dividalshytta. Da vi kom opp til hytta, og fikk pakket ut og fått varmen i oss, spilte noen hold`em poker med Gøran Hendriksen (klasseforstander). De fleste la seg tidlig den kvelden. Neste dag sto vi opp i tida. Vi spiste og fikk varmt vann på termosene. Rundt var vi i gåinga til neste hytte, Voumahytta. Vi måtte gå tilbake til den hengebrua der vi hadde hatt pause dagen før og over den for å komme til den neste hytta. Vi skulle ha en pause ved hengebrua og få samlet alle, men to personer hadde gått seg vill. Jørgen og Daniel hadde tatt feil sti et stykke tilbake, så måtte vente en times tid før de kom til rette igjen. Så begynte ferden videre. Gøran Hendriksen og Eivind Pedersen ble enig om at vi skulle ha pause hver halvtime for å få sjekket at alle var med. Men etter ei lita stund ble enkelte elever lei av å stoppe så ofte og gadd ikke å stoppe når de skulle. Dette førte til at Eivind Pedersen skulle gå først uansett. Når vi kom godt over halvveis, blåste det veldig mye og det regnet litt. Det var ikke særlig varmt å gå i et sånt vær så noen elever begynte å løpe forbi Eivind og fortsette fram til Voumahytta for å opp varmen i kroppen, selv om de ikke fikk lov til det. Dette førte til at den gjengen som hadde stukket av fikk tilsnakk for sin oppførsel, og tre personer ble flyttet over til den hytta med mest voksne. Det ble en del sure miner ei stund, men det gikk fort over. Maten den dagen var kjempegod. Vi hadde meksikansk gryte. Når alle hadde spist seg gode og mette gikk de fleste og la seg, det gjorde i hvert fall vi.

13 Å RGANG 8, N UMMER 4 S IDE 13 Tredje dag stod vi opp Vi spiste litt og kledde på oss bra på grunn av det var sterk vind når vi våknet. Etter ei lita stund begynte det å snø. Den dagen gikk vi i snø meste parten av tida. Vi tok bare kort rast på grunn av det var så kaldt. Når vi kom ned fra fjellet fikk seks elever lov å springe til hytta. De MÅTTE hente vann, fyre opp i ovn og sette vann på koking. De andre kom ca. en halv time etter de første. Den dagen hadde de ertersuppe og betasuppe med pølser. Gøran la seg middagshvil og snorket HØYT. Litt senere på kvelden spilte en gruppe elever poker med Gøran. Stine vant 7 cola, og Runar vant 2 cola. Etter gikk nesten alle og la seg, bortsett fra Lasse, Runar og Gøran, som spilte en runde til med poker. Siste dag. Vi stod opp som vanlig i 08:00-tiden. Spiste en deilig frokost. Den dagen måtte et par elever vaske hyttene. Elevene i den nye Gaskashytta, var litt treige, men vi kom oss av gårde, vi gikk i litt duskregn. Dette er den dagen med mest bruer, så det var veldig gøy. Etter ca. to timer tok vi en pause med en liten quiz, men det var mye vind når vi satt der, så vi ble ikke lenge. Vi begynte å gå ett stykke så kom vi til en stein ut i ei elv med to bruer over. Det var litt kult. Ett lite stykke unna der gikk kartmannen vår feil, men vi kom på rett sti igjen på grunn av Gørans kloke hode. Bare noen meter før parkeringsplassen tok Eivind pause. Når vi begynte å gå litt så vi foreldrene til noen elever, da ble det JUBEL!. Og alle sprang og var glade. Så pakket vi i bilene og dro hjem for å dusje. Konklusjon: Turen var super, men det var litt dårlig vær i det steinete terrenget, som er tredje dag. Vi vil gjerne få takke han Gøran Hendriksen, Eivind Pedersen, Bente Johannessen og Toril Opheim for en fin tur!!!=)=) Tekst og Foto: Runar E. Olsen & Peter K. Rømo.

14 S IDE 14 ROSSFJORDPOSTEN (AD)VENTETID Vente på svar på en prøve, Vente på linja i telefonkø, Vente på et forsinka fly, Vente på den etterlengta ferien. Noen ventinger er ulidelige og forferdelige. Andre ventinger er av mer bagatellmessig karakter.tida kan uansett i enkelte tilfeller ikke gå fort nok. Likevel er det oftest i disse tilfellene at tida dessverre bare ser ut til å sneeegle seg av sted! Da er det annerledes med ventinga i desember. Vente på jul i advent.. Det er noe helt annet. Denne ventinga tar jeg meg god tid med. Utålmodigheten og hissigheten er som blåst bort. Jeg stryker den lilla duken, tar fram adventstaken, tenner røkelse og syns tida bare kan gå sakte, sakte I advent har jeg god tid til middagsbesøk, venneprat, og seine kvelder med gavepakking og huskelister. Advent kjennes ikke først og fremst som venting på jul. Poenget med adventstida er ikke ventinga, men tida sjøl! Disse fire ukene har egenverdi. De er og har noe i seg sjøl. Lilla er ikke rødt. Og advent er ikke jul! Advent er forberedelse, forventning og ventetid. En god, sakte ventetid. Adventstjerna eller Betlehemsstjerna skal egentlig ha fem spisser. En lang som peker ned mot stallen, og en som peker mot hvert verdenshjørne. Stjerna er også et fødselssymbol, og finnes ofte på gravsteinene foran fødselsdatoen. Stjerna finner vi også i fortellingen om vismennenes lange reise gjennom Den nære orienten, og den viser veien gjennom hele Adventstida og fram til stallen julenatt. Uansett minner stjernene nettopp om ventetid; en dag av gangen, et skritt av gangen. Om å vente på Herrens ankomst; Adventus Domini! For meg er det stor trøst i at Jesus faktisk kommer! Hvert år. Uavhengig av om jeg har klart å trylle fram den rette stemningen eller ikke, kommer Jesus til meg, på nytt og på nytt. For å stille stormene i livet mitt når det trengs, eller med lindring og trøst, nye krefter og nytt håp, når jeg ikke klarer å løfte blikket opp fra tunge hverdager. Jesus, og jula, for den saks skyld, kommer igjen og igjen for å vise oss at Han bryr seg. Jesus ser og kjenner til, vet om og aksepterer. Jesus tilgir og elsker. Dette er en beskjed verdt å vente på og forberede seg på å ta imot, år etter år Nå er det lysende stjerner i de fleste vinduene i Rossfjord. De kom opp imponerende fort og presist til 1.søndag i Advent, før vi tente julegrana i Straumen. Ha en god, langsom Adventstid! Annette-Prest IL Framsyn takker bygdefolket for all støtte, og ønsker alle en God jul og et God Nyttår!

15 Å RGANG 8, N UMMER 4 S IDE 15 Skikarusellen 2005 I år som i fjor vil IL Framsyn arrangere ski karusell. Ski karusellen starter onsdag 19. januar 2005 kl Det skal arrangeres sju renn, hvor det siste blir søndag 6. mars. Nytt av året er at vi vil forsøke å arrangere skiskole i løpet av februar måned. Dette vil vi komme tilbake til. Det vil også bli utdelt Norges skiforbunds distansekort for registrering av antall kilometer gått på ski. Denne registreringen kan også gjøres på Norges skiforbunds hjemmeside. 20. mars vil det bli arrangert familiedag til Lillevannet. Her ser vi noen av deltakerne på skikarusellen i fjor. IL Framsyn Skigruppa DATAKURS? Ønsker du å lære litt om hvordan en datamaskin fungerer, og hva du kan bruke den til? Er du nysgjerrig på hva dette "Internett"-greiene er for noe? Her lærer du å komme i gang med å bruke en PC og søke på Internett. Ved nok påmeldte vil Troms Fagprøvesenter gjennomføre 3 grunnkurs i romjula for den interesserte. 28., 29. eller 30. desember med følgende innhold (du velger selv hvilken dag): - Generelt om data, Internett, bredbånd - eksempler på bruk, svare på spørsmål - Om operativsystemer (mest om Windows), enkel innføring - Internett, lese aviser - søke etter informasjon (enkel innføring) For den som vil ha tips og råd om kjøp av datamaskin hjelper vi til med det! Kanskje vi tar Datakortet på nyåret?! Gjennomføring: 1 dags klasseromkurs fra kl Litt 5- minutter underveis, 40 min. lunsjpause... (lunsj ikke inkl. i prisen). Maks 5 deltakere, en maskin pr. deltaker! Det legges opp til mye egentrening og bistand underveis, kaffe og kjeks underveis er inkludert i kurset - vi skal jo kose oss litt og! Du trenger ikke være redd for å stille dumme spørsmål, eller være redd for at du ikke klarer å henge med. Pris: kr ,- (ikke moms på kurs) Ta kontakt med Troms Fagprøvesenter: , eller mobil: INNEN 17. desember

16 S IDE 16 ROSSFJORDPOSTEN ROSSFJORDBYGDAS RYKTE 10. klasse jobber nå med et prosjekt. Prosjektet går ut på å finne ut om hvilke holdninger og meninger folk flest har om oss rossfjordinger. Vi begynte med dette i høst, og nærmer oss nå slutten. Hele 10. klassen har vært ivrige og veldig engasjerte, og nå begynner resultatet av prosjektet å vise seg. Til nå har vi laget en spørreundersøkelse på skolen, der vi også hadde med en kopi av Senjens Blad fra Artikkelen handler om rossfjordingens drikkevaner og festeglede. Elevene ble spurt om når de trodde dette hadde blitt skrevet. Vi fikk mange forskjellige svar, noen mente det var skrevet på tallet og andre mente at det kunne ha blitt skrevet i Videre så har lensmannen, ordføreren, Steinar Nilsen (TIL-spiller med røtter i Rossfjord) og ikke minst Tore Skoglund blitt intervjuet av elever i 10. klasse. Også folk på gata fra, Finnsnes, Sørreisa og Rossfjord er blitt intervjuet av oss. Noen av spørsmålene har vært: Er rossfjordingene rarere en andre? Kjenner dere til Rossfjord og Rossfjords rykte? Og om de kunne tenkt seg å flytte til Rossfjord. Mange som vi har pratet med har hatt opplevelser der andre har reagert på at de kommer fra Rossfjord. Vi har for eksempel en dame som var på et møte, og når hun sa hvor hun kom fra, begynte alle å flire av henne. Noen har også fått kommentaren: E du fra Rossfjord? Du ser liksom ikkje ut såm en rossfjording. Rossfjordinger i kommunestyre og formannskapet har også opplevd at det er fortalt vitser om rossfjordingens drikkevaner og festeglede. Rossfjordingene har hele tiden blitt knyttet sammen med alkohol og slåssing Dette prosjektet er enda ikke fredig så vi ha ikke noe endelig resultat. Men tanken bak dette er at det skal bli en dokumentarfilm. Alle intervjuene er filmet eller tatt opp på lydband. I et senere nummer av Rossfjordposten vil vi komme tilbake til dette prosjektet, og de ulike svar undersøkelsen ha gitt. Skrevet av: Christine Pedersen og Christine Sørensen Fra Senjens Blad - 4. januar 1908 Stygt slagsmaal. Nogle ungdommer fra Rossfjordvandet hadde i fællesskab faaet sig tilsendt noget brændevin til jul. Et par stykker, der hadde været i Tromsø og foretat innkjøbet, skulde en kveld afsted for at overlevere sin andel. Overleveringen fandt stede nede paa vandet, hvor isen var blank og lystigheden tiltog efterhvert som brændevinet minket. Tilslut, da temperaturen var kommet på kokepunktet og kræfterne var vokset i foruroligende grad, kom det til klammeri og slagsmaal. Det fortælles, at det herunder skal være brugt baade kniv og skjøiter, som vaaben. 2 gutter fra Jarnes maatte kjøres hjem. Den ene skal ha faat stygge saar i baghodet, og skal endnu være sengeliggende. Sandsynligvis faar historien et efterspill. Denne historie viser, at der endnu findes vikingeblod i de norske gutter, og at der findes ungdom, som vil gjøre sin bygd ære på denne maade. JULEMESSA Den 20. november arrangerte Husflidslaget julemesse på Vonheim. Messa var innholdsrik med blant annet tekstiler, malerier, matvarer og godteri, masse flotte produkter! Det var salg av nydelig grøt, kaker, kaffe og saft. Selv om utetemperaturen lå på 17 kalde så var det mye varme på huset denne lørdagen. Det ble en koselig dag med masse bygdefolk tilstede. Flott at så mange støtter opp om de flinke husflidsutøverne i bygda! Synnøve, May Karin og Tone solgte flotte produkter. Ørjan i bakgrunnen.

17 Å RGANG 8, N UMMER 4 S IDE 17 Litteraturuke på mellomtrinnet Vi her på mellomtrinnet har hatt mange spennende prosjekter denne høsten. Noen av dem er fjelltur til Rapet, idrettsdag og vi i 7. klasse har jobbet mye med meg selv prosjektet. Den siste uka har det vært litteratur som tema. Vi har nemlig hatt litteraturuke på mellomtrinnet. Vi fikk velge selv hvilken bok vi ville lese, men bøkene måtte handle om spenning eller romantikk. Vi har snakket med elever på mellomtrinnet om hva de synes om dette. Først snakket vi med Vegard Nilsen og Benedicte Simonsen som går i 5. klasse. Var det gøy med litteraturuke? De tenker litt, før begge svarer ja. Hvilken bok leste dere? Alle i klassen leste en bok som heter Regnmakeren Var den spennende? Benedicte: - litt. Bare litt. Vegard: - Nei, den var dritkjedelig! Leste dere mer hjemme enn på skolen? Benedicte: - ja, begge leste mer hjemme enn på skolen. Så snakket vi med to elever fra 6. klasse, Kristin N. Iversen og Truls Johannessen. Vi spurte de samme spørsmålene til dem. Synes dere det var gøy med litteraturuke? Truls: - jaja, men jeg fikk ikke lest ferdig.. Kristin: - ikke jeg heller.. Hvilken bok leste dere? Truls: - jeg tror den het mysterium forsvunnet far. Kristin: - jeg leste witch. Var den spennende? Truls: - ja det var den. Kristin: - ja litt spennende. Leste dere mer hjemme enn på skolen? Truls: - nei, jeg leste mest på skolen. Kristin: - nei jeg leste bare på skolen. De to siste er fra 7.klasse. de heter Liv-Tone Rasmussen, og Tor-Stian Fredriksen. Var det gøy med litteraturuke? Tor-Stian: - tja, litt. Liv-Tone: - nei, jeg synes ikke det var gøy Hvilken bok leste dere? Tor-Stian: - mannen som hatet fotball Liv-Tone: - jeg leste den hvite hesten Var den spennende? Tor-Stian: - ja, VELDIG. Liv-Tone: - litt Leste dere mer hjemme enn på skolen? Tor-Stian: - nei, jeg leste mer på skolen. Liv-Tone: - jeg også Dette innlegget er skrevet av Aina Solbakken, Rebekka Helmersen, Silje Mikalsen og Camilla Henriksen ved 7. klasse. Midt-Troms Logopedi En liten drøm har gått i oppfyllelse. Jeg har startet opp min egen logepedpraksis! Praksisen har fått navnet Midt-Troms Logopedi, og holder til i lokalene til gammel-hamco. Klientene mine har enten afasi, dvs. språkvansker etter hjerneslag, eller de har stemmevansker. Jeg gir timer en kveld i uka, samt enkelte lørdager. Med hilsen Linda M. Sørgjerd

18 S IDE 18 ROSSFJORDPOSTEN Korpset lever Tradisjonen tro spilte korpset til julegrantenninga også i år. I år hadde de utvida opptredenene og deltok på adventsgudstjenesten 1. søndag i advent i Rossfjord-kirka. Og sist, men ikke minst, lørdag 4.desember stilte de opp på Coopen i Straumen for å spre litt korpsstemning i førjulsstrida. Rossfjordposten var med på den siste øvelsen før opptredenen i kirka for å lodde stemninga i korpset. Vi ville også intervjue tre av musikantene: Kari Einaren, som er leder, og Tora Elisabeth Klausen Norbye og Isabell Bensen om deres forhold til korpset. Stoler ble satt i en halvsirkel bakerst i klasserommet til 6.klasse (det gamle musikkrommet). Notestativ ble bretta ut og satt til rette. Opp av koffertene kom kornetter, althorn, tenorer og bassen. Fra bakrommet ble mer og mindre hele slagverket henta fram. Så starte de opp med øvinga. Det var gamle og litt nyere julesanger som var på repertoaret. Bare finpussen var igjen, det var ikke farlig å høre! Det var helt åpenbart for tilhøreren at i høst hadde disse musikantene øvd! Finn, skolelærer, var "innleid" som dirigent for anledningen. Etter øvelsen spør vi Kari noen spørsmål: - Hvor lenge har du vært med i korpset, Kari? - Korpset starta opp i 1974, da starta jeg. Da var jeg 13 år. Det betyr jo med andre ord at korpset har 30- årsjubileum i år! - Hva er det som gjør at du holder på med dette? - Det er fordi jeg syns det er kjempeartig! - Hvor mange er det i korpset nå? - Vi er 12 stykker i dag, 4 barn og resten voksne. - Hva tenker du om framtida til korpset? - Vi har de siste årene opplevd at unger har starta opp og slutta etter ikke så lang tid. Det har gjort at vi har fått til liten kontinuitet. Jeg tror at vi voksne må være der også i fortsettelsen. Vi får bare holde ut til vi kommer på "hjemmet" Etterpå spurte vi Tora og Isabell: - Når begynte dere i korpset? Tora: - Jeg begynte for omtrent et år siden. Isabell: - Jeg begynte i fjor høst. - Hva er så bra med det å spille i korps? Isabell: - Det er artig og vi lærer å spille. - Hvorfor spiller du i korpset? Tora: - Jeg har alltid hatt lyst til å spille på et instrument. Når jeg fikk vite at det skulle være korps i Straumen, ville jeg være med å spille. - Hva er det vanskeligste med å spille i korps? Isabell: - Å spille lyse toner er vanskeligst. - Hva tror dere skal til for at det skal bli flere unger med i korpset? Tora: - Vi må prøve å vise til andre hva vi får til, at det kan bli fint og at det ikke er så vanskelig. Så takker vi for oss! Rossfjordpostens utsendte syns det var god stemning på øvelsen. Vel var stemningen litt nervøs før høstens første opptreden, men ikke mer enn det bør være. Litt adrenalin gjør som kjent presentasjonene enda bedre. Gled dere Rossfjord til å lytte til korpset også i framtida!

19 Å RGANG 8, N UMMER 4 S IDE 19 JULEHILSEN FRA TENNSKJÆR- OG GJØVIK BYGDELAG Vi er inne i den mørkeste tia på året. Advent og desember, ei tid som for mange kan synes stri å komme gjennom, i hvertfall om vi skal tru det som står i avisa og som fortelles i radio og TV. Mørketidsdepresjon snakke dem om, ka e no det? En sambygding sa her om dagen: Det e jo nokka som andre har funne på. Mørketid og førjulstid kan vare fin den. Vi skulle bare ha kunne slakka litt på farta. Vi skulle ha kunne levd litt meir med årstida, ikke i mot. Vi trur ikke vi e laga før å gå for full fart hele tia. Trur at denne tia har vi behov for å ta det litt rolig. At vi kan ha meir tid til å dyrke samvær med familie og venna. Men og at vi kan sette oss ned og gi oss sjøl tid til litt ettertanke og refleksjon. Med advent og jul følger årsskifte. I den forbindelse er det naturlig å se tilbake på året som gikk. Hos oss her ute i ytterkanten har året gått med små og store hendelser. Noen i glede men også i sorg. Bygdelaget har vært et sentralt organ i bygda. Det har vært viktig i så mange sammenhenger. Selv om aktiviteten i laget ikke har vært så stor, så har laget hatt stor betydning for samværet i bygda. Vi har avviklet vårt årlig matgilde. Det hadde også i år mange besøkende som dro derfra gode og mette. Vi vil takke for besøket til alle som var der, og ønske velkommen neste sommer. I tillegg har vi i bygda vært samlet til lørdagskafé og middag for bygdefolket. 2. Påskedag var det gudstjeneste i bygdehuset. Dette har blitt en fin tradisjon som vi setter stor pris på. Bygdehuset har også vært brukt til Runar Olsen sitt konfirmasjonsselskap. Og til feiring av Anna og Arvid Olsen sitt gullbryllup. Gift i 50 år, det er virkelig vert å markere. Det har også vært brukt til to begravelser. Tore Nilsen og Inger Lise Bendiksen har dødd i år. To personer som har betydd mye i den lille bygda vår er ikke mer. Det er det vemodig å tenke tilbake på. Og vi ser også framover. Leste i avisa her om dagen at nå skulle vi snart få bedre vei. Det er et nyttårsønske som vi håper skal gå i oppfyllelse. Vi gleder oss også til det blir ordentlig skiføre og vi kan ta i bruk den skiløypa som ble merka sist vinter. Den går fra eie mellom oss og Aglapsvika og oppover fjellet. Den er merka helt opp på snaufjellet, og går i et kjempefint terreng. Bygdelaget har sørga for merking og for at den blir kjørt opp. Kom gjerne å gå tur sammen med oss! Selv om vi i starten antyda at mørketia ikke var noe å klage over, er det no som ellers viktig at vi har noen å være nær. Viktig å ha noen å være sammen med, å få være en del av et større fellesskap. Vi vil derfor avslutte med et vers som Helge Stangnes har skreve. Med hans tekst ønsker vi hele Rossfjordbygda og alle Rossfjordspostens lesere: GOD JUL OG GODT NYTT ÅR! Så kom og vær nær meg vær sol i desember når midtvinters tankan tar rom i mitt sinn, førr året må følle sin kurs og kalender og stian bli tungtrødd når lyset forsvinn. Men hold meg i handa og lær meg å vente på solkvervingstimen då allting skal snu, i mørketidslyset e varme å hente førr den som har mot tel å trosse og tru.

20 FORENINGEN FOR NÆRINGSUTVIKLING I ROSSFJORDBYGDA SENTRUM 9302 ROSSFJORDSTRAUMEN Telefon: Telefaks: E-post: nur@rossfjordbygda.no Kontonummer Rossfjordposten: Stoff/forslag til Rossfjordposten sendes: Rossfjord skole v/finn Magnussen...eller E-post: rossfjordposten@rossfjordbygda.no Ny WEB på plass: Sidene er operative NO! Mange er allerede medlemmer (koster ingenting), og medlemmer kan legge ut bilder og nyheter helt alene! Stoff derfra kan bli brukt i fremtidige Rossfjordposter... N UR ble stiftet 28.mai NUR bistår lokale etablerere i å konkretisere prosjekter og søke finansiering. Vi følger også opp etablererne gjennom hele etablererprosessen der det er ønskelig og der vi har kapasitet. Mål : Foreningens hovedmål er å fremme utviklingen av det eksisterende næringsliv samt legge forholdene til rette for nyetableringer i Rossfjordbygda. Dette skal skje gjennom å bidra med kompetanse og veiledning innen faglige og økonomiske spørsmål. NUR hjelper etablererne til å komme videre med prosjektene gjennom å formidle kontakt med offentlige myndigheter, finansiører og andre som på ulike måter bidrar til realisering av etablererprosjekter. Bygdeutvikling : Gjennom bygdemobiliseringsprosjektet har NUR fått muligheten til å fortsette det positive arbeidet som var påbegynt i bygda. Næringsutviklingsprosjekter som dukker opp i prosjektperioden følges opp av prosjektleder og styret i NUR. Kontaktnett : NUR bruker sin kapasitet til nærings og bygdemobiliseringsprosjekter. Vår styrke ligger i et godt kontaktnett og i det at vi får bistand fra andre, som Troms, Lenvik kommune, Troms fylkeskommune og Fylkesmannen i Troms. Prosjektleder: Erling Mikalsen er tilknyttet NUR som prosjektleder, NUR jobber med ulike nærings og bygdeutviklingstiltak. I tillegg til at en følger opp tidligere prosjekt jobbes det f.t. med nye prosjekt som Næringsforum, Bygdeservice og Forstudie Rossfjordbygda i utvikling. Vi mener at kompetanse og engasjement er en viktig infrastruktur i et bygdesamfunn på linje med kommunikasjoner, energi og telefon. Rossfjordposten utgivelser Materiellfrist Utgivelsesdato Fredag 18. Februar 2005 Uke 10 Fredag 27. Mai 2005 Uke 26 Fredag 23. September 2005 Uke 42 Fredag 25. November Uke 51 IKKE GLEM Å STØTTE ROSSFJORDPOSTEN!!! Våre kostnader er i sin helhet knyttet til distribusjon og trykking! Vi som arbeider med denne gjør dette på helt frivillig basis og håper at vi kan fortsette med det så lenge vi får dekket de faktiske kostnader! Kontonummer Rossfjordposten: