Tvedestrand kommune Revidert april 2014

Transkript

1 Tvedestrand kommune Revidert april 2014

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORDELING AV PLANEN s Fordelingsliste s 3 2. INTERNKONTROLL s 4 3. INNLEDNING s Generelt s 5 4. MÅL FOR BEREDSKAPSARBEIDET s Overordnet mål s Hovedmål s Delmål s 5 5. POLITISK FORANKRING s Fullmakt s 5 6. ORGANISERING AV REDNINGSTJENESTEN s Redningstjenesten i Norge s Den sivile katastrofeledelse s 7 7. KOMMUNAL BEREDSKAP s Uønskede hendelser s Kommunale beredskapsplaner s 9 8. ETABLERING AV KRISELEDELSEN s Innkalles alltid s Kan innkalles s Varsling, innkalling s Kriseledelsen etablerer seg s Reservekomandosentral s Teknisk beredskap s Mulighet for lys og varme ved strømbrudd s Lokalet for kriseledelsen skal inneholde s Forholdet til politiet s Forholdet til nabokommuner s Forholdet til Fylkesmannen s Forholdet til presse og publikum s Logg og journalføring s KRISELEDELSENS SJEKKLISTE s Etablering s Driftsfasen s BRANNVERN s Liste over redningsressurser s VARSLINGSLISTE s Varslingsliste for nøkkelpersonell s Andre aktuelle telefoner s 16 VEDLEGG Tiltakskort for etablering av publikumstjeneste Tiltakskort for pårørendesenter Tiltakskort for etablering av presse- og informasjonssenter Tiltakskort for logg og journal 2

3 1. FORDELING AV PLANEN 1.1 Fordelingsliste Eksemplar nummer: Distribuert til: 1. Ordfører 2. Rådmann 3. Varaordfører 4. Enhetsleder teknisk drift 5. Enhetsleder barnehage 6. Enhetsleder teknisk forvaltning og eiendomsdrift 7 Enhetsleder Tvedestrandsskolen 8. Enhetsleder for omsorg og rehabilitering 9. Enhetsleder oppfølgingsenheten 10. Kommunelege 11. Brannsjef 12. Informasjonsleder 13. Beredskapsrådgiver 14. Sivilforsvaret 15. Lensmannen i Tvedestrand 16. Fylkesmannens beredskapsavdeling 17. Arendal kommune 18. Risør kommune 19 Vegårshei kommune 20 Gjerstad kommune 21 Åmli kommune 22 Heimevernet Planen ligger også på Tvedestrand kommunes hjemmeside. 3

4 2 INTERNKONTROLL Planen er underlagt internkontrollsystemet for Tvedestrand kommune og skal oppdateres årlig. Ajourføring av planer er meget viktig. Ansvaret ligger hos den som har fått planen utlevert. Alle forhold som bør/skal rettes skal rapporteres til kommunens beredskapsplanlegger eller rådmann. Nye rettelser/tillegg til denne planen føres inn fortløpende Rettelser/tillegg, kort fortalt Datert Rettelsen utført Sign. Revisjon 19/12-07 Asbj.Aa Revisjon 25/2-09 Asbj. Aa Revisjon 04/1-11 Asbj. Aa Revisjon 22/10-12 Asbj. Aa Revisjon Asbj. Aa 3. INNLEDNING 3.1. Generelt Tvedestrand kommune utarbeidet første gang plan for kriseledelse i Planen har ved flere anledninger blitt revidert mht varslingslister, personer og telefonnr. I løpet av de siste 5 6 årene har trusselbildet endret seg noe, og det er nødvendig med en mer grundig revidering 4

5 av planen. Bl.a. vil det bli gjennomføret en ny ROS-analyse som grunnlag for nye og oppdaterte tiltakskort. Disse tar utgangspunkt i hendelser som med stor sannsynlighet kan inntreffe og som vil få negativ betydning for mennesker, miljø og økonomiske verdier. Denne planen skal være et redskap i å hindre at hendelsene inntreffer, eller redusere konsekvensene av at hendelsene skjer. 4. MÅL FOR BEREDSKAPSARBEIDET Overordnet mål Skape trygghet for innbyggere i Tvedestrand kommune mht liv, helse og eiendom Hovedmål Redusere muligheten for at uønskede hendelser inntreffer. Redusere virkningene av uønskede hendelser Delmål For å oppnå hovedmålet, har kommunen satt opp følgende delmål Sørge for at ROS-analysen er kjent i organisasjonen Ivareta beredskapsmessige hensyn i alle kommunens planer. Kriseledelsen skal være øvet og oppdatert. Ha nødvendige og tilstrekkelige ressurser, både materiell og personell. 5. POLITISK FORANKRING 5.1. Fullmakt gitt i kommunestyrevedtak I krisesituasjoner, jfr. kommunens kriseplan, har rådmannen/ordfører følgende fullmakter: I rådmannens fravær delegeres fullmakter videre til stedfortredende rådmann, i ordførerens fravær delegeres fullmakter videre til varaordfører: 1. Disponere inntil 1 million kroner til nødvendig hjelp til kriserammede, til forpleining med mer. Skadebegrensning og nødvendige sikringstiltak for å verne liv, verdier og miljø, hjelp ved akutte behov for opprydding og utbedring av materielle skader og funksjonsforstyrrelser. 2. Omdisponere kommunalt personell og maskiner/redskaper til påtrengende hjelpetiltak, og utføring av andre nødvendige oppgaver som situasjonen krever. 3. Stanse midlertidig enkelte av kommunens virksomheter hvor dette er nødvendig for å omdirigere ressurser til redningstjeneste med mer 4. Pålegge overtids- og ekstraarbeid. 5. Utøve nødvendig kommunal myndighet som situasjonen krever. 6. Rammebeløpet ovenfor i pkt. 1, kan overskrides ved påtrengende behov, og hvor bevilgende folkevalgte organ ikke kan sammenkalles. 7. Oversikt over forbruk av midler etter ovenstående skal så snart som mulig forelegges formannskapet til godkjenning. 5

6 6. ORGANISERING AV REDNINGSTJENESTEN 6.1. Redningstjenesten i Norge Ved større ulykker/katastrofer er det den sivile redningstjenesten, ledet av politi eller det lokale brannvesen som rykker ut og leder arbeidet med å takle branner og ulykker. Den sivile redningstjenesten i Norge er et samvirke mellom en rekke offentlige etater, frivillige organisasjoner og private selskaper med ressursen innen redningstjenesten. For å utnytte de samlede redningsressurser vil det ved en større ulykke bli etablert en lokal redningssentral (LRS) i det aktuelle politidistrikt under ledelse av politimesteren. Hovedredningssentralen (HRS) for Sør-Norge på Sola Lokal redningssentral (TRS) Ledes av lokal politimester Skadestedleder Politi/lensmann Ved ulykker til havs, eller ulykker med betydelig omfang, vil redningsinnsatsen bli ledet av en av landets to hovedredningssentraler, forkortet HRS. På skadestedet er det skadestedsleder som koordinerer og leder redningsinnsatsen. Skadestedsleder kan være lensmann eller en annen politimann. Kommunene er pliktige til vederlagsfritt å stille ressurser til disposisjon for redningstjenesten ved anmodning. Dette er hjemlet i «Direktiv for politiets redningstjeneste», pkt 1.2 og 1.7. Ressursene kan være brannvernmateriell og personell, tekniske materiell og utstyr, helse- og omsorgsressurser, oljevern- og havnemateriell, bygninger, lokaliteter, kjøretøyer osv. Ved større forurensningssituasjoner, er det viktig at Statens Forurensningstilsyn (SFT) varsles umiddelbart. Kystdirektoratet utøver det statlige ansvaret ved akutt forurensning i sjø. 6

7 6.2. Den sivile katastrofeledelsen Ved store ulykker eller katastrofer vil det parallelt med den sivile redningstjeneste bli etablert en katastrofeledelse på sivil side, dvs. under Justisdepartementet, via Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), fylkesmennene og kommunene. Justisdepartementet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesmannen i Aust-agder Fylkesmannens krisestab Fylkesmannens kriseplan Kommunen Kommunens kriseledelse Plan for kriseledelse Hos Fylkesmannen vil det ved store ulykker eller katastrofer i fred bli etablert en Krisestab direkte under Fylkesmannens ledelse som kan operere på døgnbasis. Fylkesmannens katastrofestab har ingen operative oppgaver innen den sivile redningstjenesten, men skal kunne ta imot, effektuere eller videreformidle anmodninger om eventuell støtte. Krisestaben skal snarest mulig etter at den er etablert ta kontakt med kommunene i fylket og etablere forbindelse. Kommunen skal straks orientere Fylkesmannen om situasjonen, utviklingen og ellers om det er tiltak kommunen ønsker iverksatt fra Fylkesmannens side. 7

8 7. KOMMUNAL BEREDSKAP 7.1. Uønskede hendelser Våren 2012 ble det utarbeidet en revidert ROS-analyse for Tvedestrand kommune. Ansvarlig for analysen var rådmannen, kommunelegen og beredskapskoordinator. Medvirkende var enhetsledere i kommunen og annet nøkkelpersonell. Det er utarbeidet tiltakskort for alle hendelsene. Under følger et oppsett over uønskede hendelser. Dette er ikke et uttrykk for prioritert rekkefølge, da hendelsens omfang og utvikling vil være avgjørende for kommunens innbyggere. 1. Brann i tettbygde strøk 2. Langvarig strømbrudd 3. Ekstremvær stort snøfall 4. Brann i institusjoner 5. Større skogbrann 6. Bussulykker, store bilulykker 7. Brann i båthavna 8. Tankbilvelt 9. Gissel teroraksjon 10. Forurenset drikkevann sabotasje 11. Pandemi legionella 12. Større båtulykker 13. Springflo stormflo storm 14. Brudd i tele data Så langt det er mulig skal kommunen forebygge ovennevnte hendelser og avbøte virkningen av disse. Forebyggingen skal gjenspeile seg i kommunens vedtatte budsjetter. 8

9 7.2 Kommunale planer med beredskapsmessig innhold OVERORDNET RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TVEDESTRAND KOMMUNE Plan for kriseledelse Tiltakskort Ros- analyse Plan for helsemessig og sosial beredskap Tiltakskort Ros- analyse Smittevernplan Tiltakskort Ros-analyse Beredskapsplan for vannforsyning Tiltakskort Informasjonsplan Tiltakskort Lyngmyr ungdomsskole 9

10 8. ETABLERING AV KRISELEDELSEN Ved en omfattende ulykke eller katastrofe kan ordfører eller rådmannen beslutte at en kriseledelse etableres i kommunen Følgende personer bør alltid innkalles: ordfører/varaordfører rådmann informasjonsleder lokal vaktsjef, brann kommunelege 8.2. Avhengig av situasjonen kan følgende også innkalles: Assisterende rådmann Enhetsleder omsorg og rehabilitering Enhetsleder ressursenhet for barn og unge Enhetsleder teknisk forvaltning og eiendomsdrift Enhetsleder teknisk drift Miljøvernrådgiver Avdelingsingeniør bygg og anlegg 8.3 Varsling og innkalling I arbeidstiden er det ordfører eller rådmann som har ansvaret for å innkalle kriseledelsen. Er ikke de til stede er det varaordfører eller rådmannens stedfortreder som har ansvaret. Besluttes innkalling av kriseledelsen, skal selve innkallingen skje via kommunens sentralbord i administrasjonen. Utenom arbeidstid skal sentralbordet på Strannasenteret (ettermiddag) eller avdeling 3 på Strannasenteret (kveld, helg og natt) foreta innkallingen etter beskjed fra den som har tatt avgjørelse om etablering av kriseledelsen. Det skal føres oversikt over resultatet av innkallingen og når de enkelte ble kontaktet. Tilbakemelding av resultatet skal meddeles rådmann snarest. 8.4 Kriseledelsen etablerer seg Møterom 3. etg i administrasjonsbygget Telefon sentral: , , Telefon direkte: (oppgis ikke utad) Telefax og Reservekommandosentral Lyngmyr Ungdomsskole, rektors kontor Telefon Teknisk beredskap Teknisk beredskap (vaktbil)

11 8.7 Muligheter for lys og varme ved event strømbrudd Eget dieselaggregat i kjeller. Dekker IT. Et traktordrevet på 19 kw disponeres av teknisk 8.8 Lokale for kriseledelsen skal inneholde/ha tilgang til 2 telefonlinjer, hvorav en med direktelinje (hemmelig), utenom sentralen. To satelittelefoner (En ligger på rådmanns kontor og en på ordførers) Telefaks og kopieringsmaskin. Overhead, lerret, flippover, pekestokk m.m. Kartgrunnlag over den aktuelle hendelsen. Eget PC-kontaktpunkt med tilgang i internett Forholdet til politiet Det er alltid politiet som har hovedansvar ved ulykker/katastrofer hvor det er fare for liv og helse. Opprett kontakt med politiet så snart som mulig. Det er i utgangspunktet politiet som kontakter Sivilforsvaret ved ressursbehov Forholdet til nabokommuner Opprett kontakt med ledelsen i nabokommuner og informer om situasjonen. Ved behov for ressurser, tas dette opp så tidlig som mulig Forholdet til Fylkesmannen Opprett kontakt med fylkesmannens beredskapsavdeling, og orienter om situasjonen Forholdet til presse og publikum Det er utarbeidet egen informasjonsplan, se kapitel Logg og journalføring Det skal alltid føres logg og journal for all inn og utgående informasjon/henvendelser. Rutiner, ansvar og omfang for dette se eget tiltakskort 11

12 9. KRISELEDELSENS SJEKKLISTE 9.1. ETABLERING (strategitiltak) Innhent informasjon/få en best mulig oversikt over situasjonen. Etabler kontakt med politiet i Tvedestrand, tlf Avklar blant annet med skadestedsleder om det er behov for kommunens utstyr/materiell. Husk: Når liv og helse er truet er det alltid Politiet som eier skadestedet. Avgjør om kriseledelsen skal etableres. Avklar om annen faglig kompetanse (nøkkelpersoner) skal innkalles/informeres, avhengig av oppstått situasjon. Innkalling/informering etter varslingsliste, (pkt. 8.3 vedlegg). Etablere en felles forståelse i kriseledelsen for hva og hvor omfattende problemene er. Bruk om nødvendig tiltakskortet for hendelsen og ROS-analysen som grunnlag. Husk å starte loggføring, inn- og utgående, så tidlig som mulig. Iverksette strakstiltak for å hindre ytterligere skade. Vurder informasjonstiltak internt i kommunen, eksternt og eventuelt media. Koordiner med infoansvarlige. Avgjøre om kommunen skal innkalle eget personell, hvis ja avklare hvilken type personell og hvor mange. Når det er avklart gis etatssjefen beskjed om å foreta innkalling. Etabler kontakt med fylkesmannens beredskapsavdeling, avgi rapport om situasjonen. Etabler kontakt med nabokommunene, informer om situasjonen, og forespør om ressurser dersom det aktuelt DRIFTSFASEN (tenke langsiktig) Dersom det er behov for utstyr/materiell utenfra må det avklares om hvem som skal rekvirere før kommunen eventuelt foretar rekvirering. Vurder om kommunen må iverksette ytterligere tiltak for å hindre/begrense skader på personer, miljø og materielle verdier. Husk å holde kontakt med skadestedsledelsen i politiet, eventuelt LRS. Holde kontakt og oversikt med kommunens utplasserte personell og materiell. Husk skifte av personell ved langvarig innsats. Sørg for mat og forsyninger til kommunens eget personell og materiell. Avgjøre/avklare om det er aktuelt med personalressurser fra frivillige organisasjoner. Vurdere fremtidig behov ut fra valg som blir tatt. 12

13 Varslingslister Distribuert til involverte personer. 10. BRANNVERN Liste over redningsressurser 11. VARSLINGSLISTE Varslingsliste for nøkkelpersonell 12 Andre aktuelle telefoner 13