Møteinnkalling Formannskapet

Transkript

1 Møteinnkalling Formannskapet Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Møtetid: Kl Formannskap og gruppeledere inviteres til informasjonsmøte kl Kirkelig fellesråd informerer kl Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: FSK-65/14 SAMMENSLÅTT BRANN- OG REDNINGSVESEN I FOLLO OG MOSSEREGIONEN - STYRINGSGRUPPENS UTREDNING OG ANBEFALING FSK-66/14 KOMMUNEREFORMEN - SAMARBEID MED FOLLOKOMMUNENE FSK-67/14 ORGANISERING AV KOMMUNALE TILTAK VED NAV SKI FSK-68/14 OPPRETTELSE AV PROSJEKT ETTER STYRK-MODELLEN VED NAV SKI FSK-69/14 FYSIOTERAPITJENESTEN I SKI KOMMUNE FSK-70/14 SENIORPOLITISKE TILTAK FSK-71/14 SUPPLERING AV MEDDOMMERE TIL FOLLO TINGRETT OG BORGARTING LAGMANNSRETT Ski, Anne Kristine Linnestad ordfører

2 Side Møteprotokoll Formannskapet Sakliste FSK-57/14 KANDIDATER TIL ÅRSMØTE I OSLO OG OMEGN FRILUFTSRÅD FSK-58/14 RE-GODKJENNING AV SKI KOMMUNE SOM TRYGT LOKALSAMFUNN FSK-59/14 MEDVIRKNING FRA KS I LOKALE OG REGIONALE PROSESSER I EN KOMMUNEREFORM FSK-60/14 KRETSLØP FOLLO AS - JURIDISK VURDERING AV KONSEKVENSER FOR SKI KOMMUNE FSK-61/14 2. TERTIALMELDING 2014 FSK-62/14 SELVKOSTFOND FSK-63/14 PROSJEKT "MØTEPLASSEN" I SKI IDRETTSPARK FSK-64/14 EVALUERING AV EIERMELDING OG EIERMØTE - ARBEIDSGRUPPENS ANBEFALINGER

3 Protokoll Forfall: Gunnar Helge Wiik (H) Vara: Kurt Vidar Soltveit (KRF) 11 av 11 representanter til stede i møtet. Protokoll fra møte i formannskap og valgstyre ble godkjent i møtet. Referatsaker: Brev fra Det Kongelige Kommunal- og moderniseringsdepartement av august 2014 vedr. invitasjon til å delta i reformprosessen. E-post av fra ordfører i Sunndal kommune, Ståle Refstie vedr. innsamling til Flyktninghjelpen Dokumenter som ble delt ut i møtet: Brev av fra Svein Thompson, styreleder i Ski IL Alliansen, vedr. saken «Prosjekt «Møteplassen» i Ski idrettspark». Møtereferat fra møte med Ski IL-Alliansen vedr. «Møteplassen». Brev fra Ski Alliansehall AS datert vedr. Prosjekt Møteplassen i Ski idrettspark. Sykefraværsrapport for Ski kommune Kostnadsutviklingen knyttet til drift av barneverntjenesten i Ski Rapport fra NAV pr. august 2014 E-post fra økonomisjef Terje Trovik datert vedr. tilsettings- og innkjøpskontroll FSK-57/14 KANDIDATER TIL ÅRSMØTE I OSLO OG OMEGN FRILUFTSRÅD Forslag til vedtak: Følgende velges som nye delegater til årsmøte i Oslo og Omland Friluftsråds årsmøte: Formannskapets behandling: Mette Feie Haram (H) fremmet følgende forslag: «Foreslår Dag Mork Ulnes som kandidat i Oslo og Omegn Friluftsråd.» Flere forslag fremmes i kommunestyret. Innstilling: Harams forslag innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Følgende velges som nye delegater til årsmøte i Oslo og Omland Friluftsråds årsmøte: Dag Mork Ulnes. Side 2

4 FSK-58/14 RE-GODKJENNING AV SKI KOMMUNE SOM TRYGT LOKALSAMFUNN Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Formannskapets behandling: Innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Saken tas til orientering. FSK-59/14 MEDVIRKNING FRA KS I LOKALE OG REGIONALE PROSESSER I EN KOMMUNEREFORM Forslag til vedtak: Ski kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i kommunereformarbeidet, som regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. Formannskapets behandling: Innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Ski kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i kommunereformarbeidet, som regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. FSK-60/14 KRETSLØP FOLLO AS - JURIDISK VURDERING AV KONSEKVENSER FOR SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: 1. Juridisk vurdering fra advokatfirmaet Kluge vedrørende konsekvenser for Ski kommune ved opprettelsen av Kretsløp Follo AS tas til etterretning. 2. Juridisk vurdering fra advokatfirmaet Kluge vedrørende saksframlegget fra Follo Ren IKS «budsjett og økonomisk handlingsplan » tas til orientering. Formannskapets behandling: Innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Side 3

5 Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Juridisk vurdering fra advokatfirmaet Kluge vedrørende konsekvenser for Ski kommune ved opprettelsen av Kretsløp Follo AS tas til etterretning. 2. Juridisk vurdering fra advokatfirmaet Kluge vedrørende saksframlegget fra Follo Ren IKS «budsjett og økonomisk handlingsplan » tas til orientering. FSK-61/14 2. TERTIALMELDING 2014 Forslag til vedtak: 1. Tertialmelding per tas til orientering. 2. Budsjett 2014 justeres i tråd med saksframstillingen. Låneopptak justeres tilsvarende. Formannskapets behandling: Innstilling: 1. Forslag til vedtak pkt. 1 innstilles enstemmig. 2. Forslag til vedtak pkt. 2 innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Tertialmelding per tas til orientering. 2. Budsjett 2014 justeres i tråd med saksframstillingen. Låneopptak justeres tilsvarende. FSK-62/14 SELVKOSTFOND Forslag til vedtak: Ski kommune tilbakefører overskudd på selvkostfondet for avløp innen Overskuddet tilbakeføres gjennom de økte kapitalkostnadene som påløper ved gjennomføringen av tiltaksplanen for VA. Formannskapets behandling: Innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Ski kommune tilbakefører overskudd på selvkostfondet for avløp innen Overskuddet tilbakeføres gjennom de økte kapitalkostnadene som påløper ved gjennomføringen av tiltaksplanen for VA. Side 4

6 FSK-63/14 PROSJEKT "MØTEPLASSEN" I SKI IDRETTSPARK Forslag til vedtak: 1. Viser til sak 29/14 og tidligere vedtak Ny samlet totalkostnad blir kr ,-, herav kr i spillemidler. Formannskapets behandling: Følgende dokumenter ble delt ut i møtet og vil følge saken videre til kommunestyret: - Møtereferat fra møte med Ski IL Alliansen vedr. «Møteplassen» datert Brev fra Ski Alliansehall AS datert vedr. prosjekt Møteplassen i Ski idrettspark. - Brev fra Ski IL Alliansen v/styreleder Svein Thompson datert vedr. Møteplassen. Andre Kvakkestad (FRP) fremmet følgende forslag til vedtak: «1. Det vises til kommunestyrets vedtak i sak 29/14. Det bevilges ytterligere kr til ekstra utgifter i forbindelse med etablering av prosjektet slik at de samlede utgiftene blir kr Kommunens investeringsutgifter finansieres ved låneopptak og innarbeides i økonomiplan. 2. Rådmannen kommer tilbake med egen sak om drift- og vedlikeholdsansvaret for drift av anlegget og som utarbeides i samarbeid med idretten. Innstilling: Kvakkestads forslag til vedtak ble satt opp mot forslag til vedtak og Kvakkestads forslag innstilles enstemmig. Høyre og KRF tar partimessig forbehold. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Det vises til kommunestyrets vedtak i sak 29/14. Det bevilges ytterligere kr til ekstra utgifter i forbindelse med etablering av prosjektet slik at de samlede utgiftene blir kr Kommunens investeringsutgifter finansieres ved låneopptak og innarbeides i økonomiplan. 2. Rådmannen kommer tilbake med egen sak om drift- og vedlikeholdsansvaret for drift av anlegget og som utarbeides i samarbeid med idretten. FSK-64/14 EVALUERING AV EIERMELDING OG EIERMØTE - ARBEIDSGRUPPENS ANBEFALINGER Forslag til vedtak: 1. Kommunens eiermelding oversendes for behandling i de respektive representantskap/generalforsamling/styrer for å sikre at kommunens vurderinger og anbefalinger når det gjelder eierskap, blir kjent. 2. Eiermeldingen skal i større grad fokusere på Ski kommunes eierstrategi og denne skal fremgå av eget kapittel i eiermeldingen. 3. Kommunestyret delegerer til formannskapet å kunne gi instrukser til representantskapsmedlem/generalforsamling i forkant av møter i eierorganene. Om nødvendig, avholdes det eget møte til dette. Eventuelle instrukser som avgis, protokollføres og tas inn i påfølgende eiermelding. Side 5

7 4. For å styrke kommunestyrets kunnskap om eierskap og øke bevissthet rundt eierskap, presenteres alle IKS, AS og administrative samarbeid i begynnelsen av hver valgperiode. 5. Eiermøtet blir et obligatorisk møte for kommunestyret som avholdes en gang årlig. I dette møtet tas eiermelding til behandling med sikte på å gi signaler til styrer og eierorganer, samt avklare Ski kommunes eierstrategi for det enkelte selskap/administrative samarbeid. 6. Kommunestyret avholder en årlig obligatorisk eierdag med sikte på faglig påfyll og en gjennomgang av to til tre utvalgte selskaper. Forberedte spørsmål sendes selskapets styreleder som presenterer selskapets svar på eierdagen. Selskapet forutsettes å møte med styreleder, samtidig som øvrige styremedlemmer og daglig leder inviteres. 7. For å sikre at styrene får best mulig samlet kompetanse, skal det i nominasjonsprosessen legges vekt på kandidatenes kvalifikasjoner i forhold til selskapets behov og kommunens forventninger til selskapets utvikling. 8. Det utarbeides CV for de som nomineres til styreverv som oversendes sammen med kommunestyrets forslag til nye styremedlemmer. 9. Kommunestyret forutsetter at selskapene overholder de frister som settes for budsjettprosessen. 10. Kommunestyret tar ikke stilling til anbefaling fra kontrollutvalget pkt. 7 og 8 som omtaler Follorådet. Follorådet ikke har noen formell rolle når det gjelder styring og kontroll av selskapene Ski kommune eier/er medeier i. Formannskapets behandling: Svein Kamfjord (V) fremmet følgende forslag til endring i pkt. 6, 1. setning: «Stryke «to til tre». Innstilling: Forslag til vedtak med Kamfjords endringsforslag i pkt. 6, 1. setning innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Kommunens eiermelding oversendes for behandling i de respektive representantskap/generalforsamling/styrer for å sikre at kommunens vurderinger og anbefalinger når det gjelder eierskap, blir kjent. 2. Eiermeldingen skal i større grad fokusere på Ski kommunes eierstrategi og denne skal fremgå av eget kapittel i eiermeldingen. 3. Kommunestyret delegerer til formannskapet å kunne gi instrukser til representantskapsmedlem/generalforsamling i forkant av møter i eierorganene. Om nødvendig, avholdes det eget møte til dette. Eventuelle instrukser som avgis, protokollføres og tas inn i påfølgende eiermelding. 4. For å styrke kommunestyrets kunnskap om eierskap og øke bevissthet rundt eierskap, presenteres alle IKS, AS og administrative samarbeid i begynnelsen av hver valgperiode. Side 6

8 5. Eiermøtet blir et obligatorisk møte for kommunestyret som avholdes en gang årlig. I dette møtet tas eiermelding til behandling med sikte på å gi signaler til styrer og eierorganer, samt avklare Ski kommunes eierstrategi for det enkelte selskap/administrative samarbeid. 6. Kommunestyret avholder en årlig obligatorisk eierdag med sikte på faglig påfyll og en gjennomgang av utvalgte selskaper. Forberedte spørsmål sendes selskapets styreleder som presenterer selskapets svar på eierdagen. Selskapet forutsettes å møte med styreleder, samtidig som øvrige styremedlemmer og daglig leder inviteres. 7. For å sikre at styrene får best mulig samlet kompetanse, skal det i nominasjonsprosessen legges vekt på kandidatenes kvalifikasjoner i forhold til selskapets behov og kommunens forventninger til selskapets utvikling. 8. Det utarbeides CV for de som nomineres til styreverv som oversendes sammen med kommunestyrets forslag til nye styremedlemmer. 9. Kommunestyret forutsetter at selskapene overholder de frister som settes for budsjettprosessen. 10. Kommunestyret tar ikke stilling til anbefaling fra kontrollutvalget pkt. 7 og 8 som omtaler Follorådet. Follorådet ikke har noen formell rolle når det gjelder styring og kontroll av selskapene Ski kommune eier/er medeier i. Side 7

9 Saksbehandler: Kjell Sæther Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 65/ Kommunestyret / SAMMENSLÅTT BRANN- OG REDNINGSVESEN I FOLLO OG MOSSEREGIONEN - STYRINGSGRUPPENS UTREDNING OG ANBEFALING Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar styringsgruppens utredning og anbefaling om et sammenslått brann- og redningsvesen i Follo- og Mosseregionen til orientering. 2. Rådmannen gis i mandat å jobbe videre med å vurdere en sammenslåing av Søndre og Nordre Follobrannvesen snarest mulig. Saksopplysninger: Tidligere behandling: Kommunestyret i Ski behandlet sakunder under sak 72/13 den Oppfølgingen av dette vedtaket følger i den videre saksutredningen. Sammendrag: Det er utredet muligheten til et sammenslått brann- og redningsvesen for Follo og Mosseregionen. Arbeidet er ledet av ei styringsgruppe. Styringsgruppa har avgitt sin innstilling og frarår kommunene å gå videre med arbeidet. Videre tilrår styringsgruppa at videre arbeid med framtidig organisering av brann og redningstjenesten avventer til etter at Stortinget har behandlet brannstudien for hele landet. Bakgrunn for saken: Etter initiativ fra Follorådet vedtok kommunestyrene i Enebakk, Frogn, Moss, Nesodden, Oppegård, Rygge, Ski, Vestby, Våler og Ås kommuner at det skulle arbeides for å etablere et nytt og sammenslått brann- og redningsvesen for Follo og Mosseregionen. Det ble vedtatt opprettet ei styringsgruppe til å lede arbeidet. Denne ble ledet av ordfører Thore Vestby, Frogn kommune Styringsgruppa la fram sine anbefalinger 2. juli I dokumentet er skrevet følgende: «Saksopplysninger: Follorådet besluttet høsten 2011 å utrede mulig sammenslåing av de to brannvesenene i Follo, alternativt etablere et nærmere samarbeid. MIB-kommunene ble senere invitert inn i utredningsarbeidet, og var deltakere i prosessen fra og med fase 1. Utredningens fase 1 ble lagt frem for kommunestyrene til behandling høsten Samtlige kommuner med unntak av Råde, var positive til å videreføre arbeidet. Det ble satt som forutsetning for gjennomføring, at driften av nytt selskap skulle etableres innenfor de eksisterende økonomiske rammer. Noen av kommunene hadde riktignok avvikende vedtak vedrørende kostnadsfordelingen, hvor det var lagt inn vilkår for deltakelse. Råde oppga at de ønsket å undersøke mulighetene for samarbeid med branntjenestene i bykommunene i syd. Side 2

10 Styringsgruppen har i ettertid forespurt Råde om de fortsatt ønsker å være med videre i utredningsarbeidet, og tilbakemeldingen var positiv. 3 I fase 1 ble det lagt frem 2 alternative organisasjonsmodeller, den ene gjaldt full sammenslåing, og det andre gjaldt utvidet samarbeid. Kommunene konkluderte med å vedta alternativ 1, og som følge av dette skulle fase 2 inneholde følgende: 1) en overordnet risiko- og sårbarhetsvurdering for brann- og redningstjenesten, herunder om endringer i fremtidig organisering vil påvirke kvaliteten på tjenesten, og 2) en vurdering av de økonomiske konsekvenser av en sammenslåing, der driften etableres innenfor de eksisterende rammer og der driften sikrer de vedtatte bemanningsnormer og responstider 3) en analyse av utfordringene på kort og lengre sikt innen feltet, og 4) utkast til vedtekter, dvs selskapsavtale Fase 2 Til utredning av punktene 1 og 2, ble valgt firmaet Analyse & Strategi, som er en del av Multiconsult. Den overordnede risiko- og sårbarhetsanalysen konkluderer med at en sammenslåing av brannvesenene i Follo og Mosseregionen vil være økonomisk lønnsom og vil kunne medføre en forbedret håndtering av hendelser i forhold til dagens organisering. Sammenslåingen vil være økonomisk lønnsom grunnet de stordriftsfordeler og effektivitetsgevinster som kan oppnås ved å unngå trippelarbeid og ved å oppnå mer spesialiserte arbeidsoppgaver. Videre vil omorganiseringen føre til et mer robust brannvesen, spesielt i sårbare situasjoner.» Styringsgruppens vurdering og anbefaling på bakgrunn av utredningene Den overordnede risiko- og sårbarhetsanalysen har hatt som hovedmål å belyse hvorvidt endringer i organiseringen av brannvesenene i Follo og Mosseregionen vil påvirke kvaliteten på brann- og redningstjenestens håndtering av hendelser og den vil derfor danne beslutningsgrunnlag for å kunne ta stilling til endringer i organiseringen. I analysen er det identifisert potensielle hendelser som kan oppstå i regionen. Disse er basert på brannvesenets egne ROS-analyser og kommune- og region-ros. Deretter er endringer av håndteringen av hendelser som følge av et sammenslått brannvesen diskutert, og det er lagt stor vekt på at endringene hovedsakelig vil framkomme i forbindelse med ledelsesfunksjoner og økt spisskompetanse. De to hovedfunnene er for det første at en sammenslåing vil frigjøre ressurser i stabs- og støttefunksjoner og kan føre til at ledelsen kan fokusere mer på rene ledelsesoppgaver enn det som er mulig i dag. Frigjort ressurs er estimert til 1,1 årsverk. Dernest kan et større samlet korps muliggjøre en økt spesialisering innenfor konkrete fagområder, - særlig kan det frigis ressurser til å drive mer forebyggende arbeid. I konklusjonen i rapporten går det fram at hovedårsaken til at en sammenslåing vil være økonomisk lønnsom er knyttet til stordriftsfordeler og effektivitetsgevinster som kan oppnås ved å unngå trippelarbeid og ved å få mer spesialiserte arbeidsoppgaver. Stordrifts- og effektivitetsgevinsten kan anses som den ekstra tiden ledelsen vil kunne få til å fokusere på ledelsesaktiviteter. Økt tid og kvalitet på ledelsesfunksjonene kan blant annet innebære bedre grunnlag for risikobasert prioritering gjennom økte muligheter for å gjennomføre overordnede risikoanalyser og tenke strategisk og langsiktig.

11 4 I tillegg vil en sammenslåing føre til et mer robust brannvesen, spesielt i sårbare situasjoner. Med en samlet enhet vil brannvesenet få et større kontrollspenn og vil dermed være i stand til å koordinere operasjoner på tvers av større geografiske områder enn i dag, noe som vil gi økt robusthet og større mobiliseringsevne. Se rapportens punkt 5, konklusjoner. Styringsgruppen presiserer at det i noen tilfeller i dag foreligger manglende tilfredsstillelse av forskrifter og krav. Dette er et ansvar som påligger det enkelte selskap, og som ev. må forutsettes håndtert av et nytt selskap. Konklusjon På bakgrunn av ovennevnte har styringsgruppen godkjent rapporten i fase 2. Medvirkning i prosessen Fase 2 er gjennomført i nært samarbeid med de tillitsvalgte. Det er gjennomført 1 oppstartsmøte, videre 5 møter knyttet til rapporten og 3 møter i forbindelse med utarbeidelse av trygghetsavtalen. Brannsjefene har også møtt på disse møtene. I fase 2 har det også vært åpnet for at 1 tillitsvalgt fikk observatørstatus i styringsgruppen. Analyse av utfordringene fremover Follorådet har bedt om en analyse av de utfordringer brann- og redningsvesenene står overfor på kort og lengre sikt. Det er utarbeidet et notat som beskriver disse, jf. vedlegg nr 1. Analysen bygger bl.a. på Brannstudien fra DSB i desember De forholdene som anses å påvirke fremtidig dimensjonering og organisering av brann- og redningstjenestene er 1) endringer i samfunnet, 2) følger av hendelser, 3) endringer i brann- og redningsvesenet og 4) utfordringer med demokratisk styring og kontroll. Det vises til vedlagte analyse. Trygghetsavtale Det er fremforhandlet utkast til trygghetsavtale med organisasjonene, som er ment å danne grunnlag for de ansattes rettigheter ved overdragelsen til nytt selskap. Avtaleutkastet bygger på arbeidsmiljølovens regler, og presiserer hvilke rettigheter de ansatte har i forbindelse med overføring til nytt selskap. Det punktet i avtalen som har vært drøftet spesielt, dreier seg om lønnsharmonisering. De som i dag er ansatt i MIB har et høyere lønnsnivå enn de ansatte i de øvrige selskapene. Det er beregnet at en harmonisering som bringer de øvrige ansatte opp på samme nivå som MIB, vil innebære en økt kostnad på kr 5,2 mill. I avtalen er foreslått at harmoniseringen foretas over 2 år, dvs. at det samlede budsjettet til FMBR øker med kr 2,6 mill. første året, og ytterligere kr 2,6 mill. andre året. Dette er en budsjettpost som ikke tenkes belastet lokalt lønnsoppgjør. Det økte nivået videreføres i fremtidige budsjetter. Etableringskostnader Dette vil bestå av å tilrettelegge brannstasjonen på Korsegården til å være egnet for å samlokalisere brannvesenets administrasjon. Dette bør kunne gjøres uten særskilte kostnader, da lokalene anses godt tilrettelagt. Videre er det behov for å omregistrere alle kjøretøy på nytt organisasjonsnummer, dette er kostnadsestimert til ca. kr 0,1 0,15 mill. Dekor og skilting med ny logo, til kjøretøy, stasjoner m.m. er estimert til kr 0,8 mill. I tillegg kommer nye brevmaler, logoer på trykksaker og arbeidstøy. Totalt er etableringskostnadene antatt å beløpe seg til minimum kr 1 mill.

12 5 Som nevnt over, inneholder fremforhandlede trygghetsavtale bestemmelse om at lønnsnivået i det nye selskapet blir harmonisert over de første 2 driftsårene. Kostnadene skal dekkes fra en pott utenfor lokale lønnsforhandlinger. Dette er kostnadsberegnet til totalt kr 5,2 mill., som fra år 2 må legges til de nåværende rammer for selskapene. Styringsgruppens vurderinger Med de forslag som er nevnt over, er det styringsgruppens oppfatning at ett samlet brannvesen vil gi Follo og Mosseregionen et fremtidsrettet og bærekraftig brannvesen til gagn for regionene. Brannvesenet vil være kostnadseffektivt og ha de ressursene som skal til for å være nytenkende og møte morgendagens utfordringer innenfor dette feltet. Ett sammenslått brannvesen for de 11 aktuelle kommunene, ville gi følgende eierfordeling, basert på innbyggertall. Enebakk kommune, 6 % Frogn kommune, 8 % Moss kommune, 16 % Nesodden kommune, 9 % Oppegård kommune, 14 % Rygge kommune, 8 % Råde kommune, 4 % Ski kommune, 15 % Vestby kommune, 8 % Våler kommune, 3 %. Ås kommune, 9 % Styringsgruppen har lagt til grunn at alt utstyr og alle eiendeler i de 3 selskapene inngår som innskudd i det nye selskapet, basert på foretatt registrering. I etableringsåret vil budsjettrammen for selskapet måtte øke med minimum kr 3,6 mill. På permanent basis må budsjettrammen økes med 5,2 mill. kroner fra år 2. Dette relaterer seg til etableringskostnader og lønnsharmonisering, se over. Økte budsjettrammer er ikke i tråd med kommunestyrenes intensjon i vedtakene etter fase 1. Med grunnlag i ovennevnte har styringsgruppen likevel foretatt en grundig analyse av mulig kostnadsfordeling i et nytt selskap. Uansett hvilke prinsipper gruppen legger til grunn for fordeling, vil mange av kommunene få et vesentlig større budsjettansvar enn i dag. På bakgrunn av ovennevnte synes det lite sannsynlig å oppnå positive vedtak i samtlige kommunestyrer, noe som er en forutsetning for å gjennomføre den aktuelle sammenslåing. Justis- og beredskapsdepartementet ga 5. oktober 2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i oppdrag å opprette og lede en arbeidsgruppe som skulle utrede hvordan de samlede ressursene i brann- og redningsvesenet kan utnyttes best mulig, og i samhandling med andre beredskapsaktører. Arbeidsgruppens rapport ble levert til departementet 2. desember Hovedanbefalingen til arbeidsgruppen er å organisere brann- og redningsvesenene fylkesvis, slik at det blir 18 eller 19 enheter, avhengig av om Oslo og Akershus blir en felles enhet eller ikke. Høringsfristen var Saken er til behandling i Justis- og Beredskapsdepartementet, og statsråden har uttalt at dette også må ses i sammenheng med Politianalysen. Behandling i Stortinget er ikke fastsatt.

13 Konklusjon Styringsgruppen finner at det ikke er mulig å etablere et nytt brannvesen innenfor gjeldende økonomiske rammer. Kommunestyrenes intensjoner er dermed ikke oppfylt. 6 Tatt i betraktning brannstudien, som forventes behandlet av Stortinget i løpet av kort tid, er det styringsgruppens anbefaling å avslutte prosessen med å slå sammen de 3 brannvesenene i Follo og Mosseregionen, og avvente styringssignaler fra sentralt hold.» Etter at styringsgruppa hadde gitt sine anbefalinger mottok kommunene et felles brev fra brannsjefene i Follo der det blir foreslått å samle brannvesenene i Follo i ett selskap. I brevet står det blant muligheter eller gevinster med et Follo brannvesen ikke er vurdert i arbeidet, slik det opprinnelige kommunestyrevedtaket gikk ut på. Tillitsvalgte og brannsjefer i Søndre- og Nordre Follo brannvesen mener at det er fullt mulig å opprette et Follo brannvesen innenfor eksisterende økonomiske rammer. I brevet står det også at både styringsgruppene og rapportene peker på gode faglige argumenter for å danne et felles brannvesen. Brannsjefene og de tillitsvalgtes oppfatning er at et felles brannvesen i Follo vil være fremtidsrettet, kostnadseffektivt og bærekraftig. På bakgrunn av dette anbefaler kommunestyrene i Enebakk, Frogn, Nesodden, Ski, Oppegård og Ås kommuner om å sammenslå Søndre- og Nordre Follo brannvesener til et felles Follo brannvesen. Styret i Søndre Follo brannvesen behandlet saken i sitt møte den 19. august. Vedtaket lyder slik: «Under forutsetning av at kommunestyrene gir sin tilslutning til styringsgruppens anbefaling (følger vedlagt) om å ikke videreføre forslaget om et felles brannvesen i Follo- og Mosseregionen, anbefaler styret i Søndre Follo brannvesen IKS representantskapet om å ta nødvendig initiativ for å fusjonere selskapet sammen med Nordre Follo brannvesen IKS til et felles Follo brannvesen så raskt som mulig». Styret i Nordre Follo brannvesen behandlet saken i sitt møte den 26. august. Vedtaket lyder slik: «1. Styret støtter styringsgruppens anbefaling om å ikke videreføre prosessen for et felles brannvesen med Mosseregionen. 2. Styret i Nordre Follo brannvesen IKS anbefaler representantskapet om å ta nødvendig initiativ for å fusjonere selskapet sammen med Søndre Follo brannvesen IKS til et felles interkommunalt selskap fra Kommunenes kostnader skal holdes uendret inn i det nye selskapet. Representantskapenes vedtatte budsjettrammer for 2015 anbefales lagt til grunn i det første driftsåret. 4. Brannsjefen i samarbeid med rådmennene får i oppdrag om å utarbeide forslag til selskapsavtale og delegasjonsfullmakt til nytt brannselskap. Styrets vedtak fremmes som innstilling ovenfor representantskapet.» Vurderinger: Rådmannen er i hovedsak enig i de vurderinger og konklusjoner styringsgruppa har gjort. Med de kostnadsmessige rammene som ligger til grunn for konklusjonen vil det ikke kunne forsvares å etablere ett selskap. Rådmannen vurderer forslaget fra brannsjefene og vedtakene i de to styrene som konstruktive og interessante. Det framgår av styringsgruppas anbefaling at det forventes at Stortinget skal behandle brannstudien i nær framtid. Rådmannen er av den oppfatning at forslaget fra brannsjefene bør vurderes nærmere. Rådmannen vil fremme egen sak om det videre arbeidet med organisering av brann og redningsarbeidet.

14 7 Konklusjon: Rådmannen tilrår at styringsgruppens utredning og konklusjon tas til orientering, og at det jobbes videre med en sammenslåing av Søndre og Nordre brannvesen så snart som praktisk mulig. Ski, Audun Fiskvik rådmann Vedlegg som følger saken: 1. Møteprotokoll fra styremøte i Nordre Follo brannvesen Notat SFB og NFB datert Styringsgruppens anbefaling datert Vedlegg som ligger i saksmappen: Kjell Sæther Kommunalsjef

15 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen Arkiv: 140 &10 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 66/ Kommunestyret / KOMMUNEREFORMEN - SAMARBEID MED FOLLOKOMMUNENE Forslag til vedtak: Ski kommune vedtar å gå inn i et samarbeid med Follo-kommunene for å framskaffe et felles kunnskaps- og beslutningsgrunnlag som kan belyse ulike alternativer knyttet til framtidig kommuneinndeling. En felles framdriftsplan og rammer for arbeidet må ta høyde for at formannskap og kommunestyre skal være tett involvert i prosessen. Ingress/hovedbudskap: Ski kommune er invitert til å delta i kommunereformen. Rådmannen anbefaler at Ski kommune inngår samarbeid med Follo-kommunene for å framskaffe et felles kunnskaps- og beslutningsgrunnlag. Saksopplysninger: Kommunen har mottatt invitasjon fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til å delta i kommunereformen, der det framgår at alle landets kommuner forventes å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner (vedlegg 1). Sentrale mål i kommunereformen er: sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne der de bor, medvirke til en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, sørge for at kommuner bærekraftige og økonomisk robuste, styrke lokaldemokratiet. Det er 50 år siden Norge sist gjennomførte en større kommunereform. Endringer i befolkningsmønstre, kommunikasjonsmuligheter, næringsstruktur, velferdsbehov og nye kommunale oppgaver tilsier at det er behov for endringer i kommunestrukturen. Stortingets behandling av kommuneproposisjonen 2015 viser at det er flertall på Stortinget for en reform. Et flertall i kommunal- og forvaltningskomiteen understreket «at det er eit utredningsansvar for alle kommuner». Kommunal- og moderniseringsdepartementet utvikler verktøy for lokale utredninger. Det legges opp til to løp i reformprosessen, for å sikre at de som er tidlig ute, ikke skal ha unødige opphold i prosessen. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas ved kongelig resolusjon i løpet av våren Disse sammenslåingene vil kunne tre i kraft 1. januar Det andre løpet krever vedtak senest innen sommeren Våren 2015 legger regjeringen fram forslag for Stortinget om nye oppgaver til kommunene. Regjeringen planlegger å legge fram en samlet proposisjon til Stortinget om en ny kommunestruktur våren Sammenslåingene som blir vedtatt av Stortinget, vil som hovedregel tre i kraft Side 8

16 9 Fylkesmannen har tatt initiativ til oppstart av den regionale prosessen i Oslo og Akershus. Fylkesmannen vil i samarbeid med KS tilrettelegge for at det blir gode og lokalt forankrede prosesser. I hvert fylkesmannsembete vil det være prosessveiledere som kan bistå kommunene. KS har bedt kommuner og fylkeskommuner om å gi sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser. Fylkesmannen i Oslo og Akershus inviterte alle rådmenn og ordførere i Akershus, samt byråd og kommunaldirektør i Oslo til samling i Son den september 2014 for blant annet å igangsette kommunereformprosessen. Fylkesmannen skisserte følgende framdrift: Fase 1 Høsten 2014 igangsette og forankre reformen hos de enkelte kommuner og regionråd Fase 2 Årsskiftet 2015 tilretteleggingsfase, koordinering, kunnskapsgrunnlag, folkemøter Fase 3 Årsskiftet 2016 avslutning vedtak april/mai 2016 Statsråden deltok på Fylkesmannens samling og presenterte reformen. Han viste til kommunalog forvaltningskomiteens vektlegging av de spesielle utfordringene i hovedstadsregionen der dagens administrative inndeling vanskeliggjør en helhetlig areal- og transportplanlegging. Det forventes betydelig befolkningsvekst i hovedstadsregionen, noe som øker behovet for samordnede løsninger knyttet til utbyggingsmønster og infrastruktur. Regjeringens ekspertutvalg peker på utfordringer knyttet til oppsplittede tettsteder som inngår i flere kommuner, og bo- og arbeidsmarkedsregioner med stor grad av pendling mellom kommuner. Den enkelte kommune har myndighet over egne arealer, mens transportløsningene i hovedsak er fylkeskommunenes og statens ansvar. Vurdering: Rådmannen viser til kommunestyresak om kommunereformen 18. juni 2014 (sak 632/14) der det orienteres om tidsplan for kommunereformen og at det høsten 2014 vil starte opp regionale prosesser med KS, fylkesmenn og kommuner. Rådmannen viser også til kommunestyresak om medvirkning fra KS i lokale og regionale prosesser i en kommunereform 8. oktober 2014 (83/14). Follorådet drøftet mulig samarbeid i sitt møte 2. september 2014, og det ble enighet om å fremme en sak i de respektive kommunestyrene for å få en tilslutning til at Follorådet kan koordinere en felles prosess for fase 1 og 2. På møtet i Follorådet 10. oktober 2014 ble det fattet vedtak om at det på bakgrunn av vedtak i kommunestyrene utarbeides en mer detaljert framdriftsplan og rammer for utredningsarbeidet. Sak om dette legges fram for Follorådet 18. november På bakgrunn av behandlingen i Follorådet vil rådmannen komme tilbake med en ny sak med forslag til detaljert framdrift og rammer for prosessen i Follo og for Ski kommune. Rådmannen ser det som hensiktsmessig at det videre arbeidet med reformen skjer i samarbeid mellom Follokommunene gjennom Follorådet. Målet er et felles kunnskaps- og beslutningsgrunnlag som kan belyse ulike alternativer til framtidig organisering. Follo-regionen er del av et nært sammenhengende bo- og arbeidsmarked og kan være et hensiktsmessig nivå for utredning og drøfting av funksjonelle bo- og arbeidsmarkedsområder. Samtidig er det vesentlig at Ski kommune løpende vurderer behovet for faktagrunnlag, fordeler og ulemper og ønskede og uønskede alternativer. Formannskapet og kommunestyret må bli sterkt involvert i prosessen.

17 10 Rådmannen anbefaler at Ski kommune går inn i et samarbeid med Follo-kommunene for å framskaffe et felles kunnskaps- og beslutningsgrunnlag som kan belyse ulike alternativer knyttet til en framtidig kommuneinndeling. En felles framdriftsplan og rammer for arbeidet må ta høyde for at formannskap og kommunestyre skal være tett involvert i prosessen. Økonomiske konsekvenser: Ingen Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen Konklusjon: Ski kommune går inn i et samarbeid med Follo-kommunene for å framskaffe et felles kunnskapsog beslutningsgrunnlag som kan belyse ulike alternativer knyttet til en framtidig kommuneinndeling. En felles framdriftsplan og rammer for arbeidet må ta høyde for at formannskap og kommunestyre skal være tett involvert i prosessen. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Invitasjon til å delta i reformprosessen. Brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet datert august 2014 Vedlegg som ligger i saksmappen:

18 Saksbehandler: Roar Sivertsen Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse 41/ Formannskapet 67/ Kommunestyret / ORGANISERING AV KOMMUNALE TILTAK VED NAV SKI Forslag til vedtak: 1. Det etableres en organisering av kommunale arbeidsmarkedstiltak ved NAV Ski med sikte på å gi stønadsmottakere på økonomisk sosialhjelp arbeidsrettet oppfølging og kvalifiseringstilbud. 2. Kvalifiseringstilbudet omfatter tilbud om arbeidspraksis i ordinært arbeidsliv og kurstilbud. Innebærer to stillinger med en årlig kostnad på 1,5 mill. 3. Ved daglig oppfølging av stønadsmottakere med vilkår om aktivitet opprettes det et aktivitetshus. Innebærer en stilling og leie av lokaler med en årlig kostnad på ca. 1,5 mill. 4. Deltakerne i kvalifiseringstiltakene får kommunal tiltaksstønad som alternativ til sosialhjelp og som finansieres ved omdisponering av sosialhjelpsbudsjettet. 5. Kommunale arbeidsmarkedstiltak organiseres som prosjekt for en periode på inntil 2 år med mulighet for utvidelse, og driftsutgifter finansieres ved bruk av fond i denne perioden. 6. Utgifter til oppstart av prosjekt kommunale arbeidsmarkedstiltak finansieres ved bruk av fond. Ingress/hovedbudskap: Det er gjennomført en kraftig reduksjon i statlige arbeidsmarkedstiltak i 2014 samtidig som det er foreslått en plikt til å stille vilkår om aktivitet for mottakere av økonomisk stønad. For å møte dette foreslås det å opprette kommunale arbeidsmarkedstiltak for å gi flere arbeidspraksis, opplæring og et sted for tett oppfølging av disse brukerne. Forslaget vil bidra til at Ski kommune oppfyller plikten til å tilby arbeidsrettet aktivitet som kan bidra til å redusere utgiftene til sosialhjelp. Det foreslås å opprette tre stillinger og et aktivitetshus ved NAV Ski over en forsøksperiode på inntil 2 år. Saksopplysninger: NAV Ski har sterkt fokus på bruk av arbeidsrettede tiltak for de som mottar økonomisk sosialhjelp. Det har vært et høyt antall som har vært på arbeidspraksis, AMO-kurs, tiltak i arbeidsmarkedsbedrifter og i Kvalifiseringsprogrammet. Dette har bidratt til at gjennomsnittlig stønadsperiode for de som mottar økonomisk sosialhjelp har blitt redusert fra 6,7 mnd i 2009 til 4,9 mnd i 2013 ifølge tall fra Kostra. Et høyt tiltaksnivå har vært mulig fordi det har vært god tilgang på statlige arbeidsmarkedstiltak fram til våren Utover våren og sommeren er antallet deltakere på disse tiltakene kraftig redusert på grunn av tiltaksbudsjettet til NAV Akershus. For høsten kan vi ikke bruke statlige arbeidsmarkedstiltak for sosialhjelpsmottakere fra NAV Ski. Fra januar 2015 vil vi få tilbake noen tiltaksplasser, men det anslås at antallet plasser vil være ca 50 lavere enn det som var antallet 1. kvartal Helårseffekten av dette vil utgjøre en merutgift på økonomisk sosialhjelp på 3 millioner. Side 11

19 12 Arbeids- og sosialdepartementet har i sommer bedt kommunene om høringsuttalelser på endring i sosialtjenestelovens 20. Det foreslås i forslaget at dagens lov om at kommunene kan sette vilkår for tildeling av økonomisk stønad endres til at kommunen får plikt til å sette vilkår om aktivitet for alle som mottar økonomisk stønad. Dersom denne lovendringen blir vedtatt i Stortinget, vil det innebære at kommunene får en plikt til å etablere arbeidsrettede tiltak for de som lovendringen omfatter. NAV Ski har erfaringer fra bruk av arbeidsrettede tiltak der tett oppfølging og god kvalitet i tiltaket øker muligheten for å komme i arbeid. Samtidig er erfaringen fra tiltak som treffer deltakeren dårlig at dette i mindre grad bidrar til ordinært arbeid. NAV-kontorene benytter seg av attføringsbedrifter, som Follo Futura, til arbeidsrettede tiltak. Dette gjelder forhåndsbetalte plasser gjennom NAV Akershus og rettes spesielt mot brukere med nedsatt arbeidsevne. Ett av tiltakene er «Arbeid med bistand» med oppfølging ut i ordinært arbeidsliv. Gjennom forsøket «Kjerneoppgaver i NAV-kontor» driver NAV Ski oppfølging av disse brukerne i egen regi. Resultatene fra 2014 viser at kostnadene pr tiltaksplass og andelen overgang til arbeid ligger på omtrent samme nivå som Follo Futura. Perioden brukeren er i oppfølging før formidling til ordinært arbeid er imidlertid vesentlig kortere ved NAV Ski enn tallene som rapporteres fra Follo Futura. Forslaget om å drifte kommunale tiltak i egen regi ved NAV Ski vil ikke påvirke driftsrammen Follo Futura har med NAV Akershus. Vurdering: For å møte behovet for flere tiltaksplasser enn det som tilbys fra statlig side og for å ivareta kravet om aktivitetsplikt foreslås det å opprette en kommunal organisering av arbeidsrettede tiltak. Disse tiltakene kan i stor grad bygge på erfaringer fra arbeidspraksis og AMO-kurs. Arbeidspraksis er en ordning der det inngås en avtale med en arbeidsgiver i privat eller offentlig sektor. Deltaker mottar tiltakspenger på ca kr 7.000,- pr mnd og får vanligvis en praksisperiode på tre mnd. Arbeidsgiver tar imot deltaker for utprøving og plikter å gi opplæring i praksisperioden. Målet er å bidra til en ordinær ansettelse etter praksisperioden, evt. med en periode med lønnstilskudd. AMO-kurs kan omfatte mange tema, men kan være rettet mot å søke jobb. Innhold kan være hjelp til å skrive søknad, sette opp CV, hvordan opptre på jobbintervju eller opplæring i norsk. Organisering av kommunale tiltak foreslås organisert som et prosjekt. Stilling som prosjektleder kan opprettes ved omgjøring av ledig stilling ved NAV Ski fra nyttår. For å forsterke oppfølgingen av 40 praksisplasser i kommunal regi foreslås det å opprette en stilling for dette i prosjektet. Videre vil det være behov for 10 til 20 kursplasser for arbeidssøkere og det foreslås å opprette en stilling til dette. Lokale for gjennomføring av kurs og for å ha mulighet til å stille vilkår om daglig oppmøte for tettere oppfølging av brukere med vilkår enn det som er kapasitet innenfor dagens drift. Det foreslås en stilling til grunnbemanning i et aktivitetshus og leieutgifter til dette lokalet. Et slikt aktivitetshus kan drives som et jobbsenter med arbeidsrettet innhold. Målgruppen vil bl.a. være brukere som mottar en stønad med vilkår om arbeidsrettet aktivitet. En lokalisering i nær tilknytning til NAV-kontoret vil bidra til tettere oppfølging og ivareta en rask igangsetting av arbeidsrettet aktivitet. Alternativt kan det kjøpes tiltaksplasser ved Follo Futura. Innenfor samme beløp som rammen for prosjektet vil det være mulig å kjøpe det samme antallet plasser. Basert på erfaringer fra Kjerneoppgaver, er det en risiko for at oppfølgingsperioden vil bli lengre ved at dette driftes fra en tiltaksbedrift. Den økonomiske rammen vil ikke omfatte drift av et aktivitetshus som bør ligge lokalt. Kommunale tiltak legges opp som et supplement til tiltakene som Follo Futura leverer i dag.

20 13 Økonomiske konsekvenser: Driftsutgifter til tre nye stillinger og leieutgifter til lokaler for oppfølging vil innebære budsjettøkning på ca. 3 mill. kroner for ett helt år. Innenfor denne rammen vil det være mulig å kompensere for bortfallet av statlige arbeidsmarkedstiltak og oppfylle kravet om plikt til å sette vilkår om aktivitet for mottakere av økonomisk stønad. Sosialhjelpsbudsjettet vil gå mot et merforbruk på 6 mill i Konsekvensen av bortfall av statlige arbeidsmarkedstiltak vil medføre en risiko på ytterligere en økning på 3 mill i Målet med å etablere kommunale tiltaksplasser er å komme ned på budsjettrammen for økonomisk sosialhjelp i løpet av 2016 gjennom aktiv satsing på arbeidsrettede tiltak. Innen sosialområdet finnes det fond som har stått ubrukt over noen år. Disse fondene utgjør samlet ca. 5,2 mill kroner og foreslås benyttet til dette prosjektet slik at fremtidige sosialhjelpsutgifter kan reduseres. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ved å etablere kommunale tiltaksplasser vil det sikre arbeidsrettet aktivitet for stønadsmottakere uavhengig av omfanget av statlige arbeidsmarkedstiltak. Konklusjon: Det foreslås å opprette prosjekt med kommunale tiltak ved NAV Ski for å oppfylle kravet om aktivitetsplikt og kompensere for reduserte statlige tiltak. Forslaget innebærer opprettelse av aktivitetshus og tre stillinger knyttet til kvalifiseringsarbeid over en periode på inntil to år. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Utvalg for omsorg og helses behandling : Votering: Forslag til vedtak fikk 10 (1FRP, 4H, 1PP, 4AP) mot 1 stemme (1SV). Arbeiderpartiet tar forbehold om partimessig behandling. Utvlag for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: 1. Det etableres en organisering av kommunale arbeidsmarkedstiltak ved NAV Ski med sikte på å gi stønadsmottakere på økonomisk sosialhjelp arbeidsrettet oppfølging og kvalifiseringstilbud. 2. Kvalifiseringstilbudet omfatter tilbud om arbeidspraksis i ordinært arbeidsliv og kurstilbud. Innebærer to stillinger med en årlig kostnad på 1,5 mill. 3. Ved daglig oppfølging av stønadsmottakere med vilkår om aktivitet opprettes det et aktivitetshus. Innebærer en stilling og leie av lokaler med en årlig kostnad på ca. 1,5 mill. 4. Deltakerne i kvalifiseringstiltakene får kommunal tiltaksstønad som alternativ til sosialhjelp og som finansieres ved omdisponering av sosialhjelpsbudsjettet. 5. Kommunale arbeidsmarkedstiltak organiseres som prosjekt for en periode på inntil 2 år med mulighet for utvidelse, og driftsutgifter finansieres ved bruk av fond i denne perioden. 6. Utgifter til oppstart av prosjekt kommunale arbeidsmarkedstiltak finansieres ved bruk av fond.

21 Saksbehandler: Roar Sivertsen Arkiv: F00 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse 40/ Formannskapet 68/ Kommunestyret / OPPRETTELSE AV PROSJEKT ETTER STYRK-MODELLEN VED NAV SKI Forslag til vedtak: 1. Det opprettes et prosjekt ved NAV Ski for utredning av mottakere med langvarige sosialhjelpsytelser og uavklarte helseproblemer etter «STYRK-modellen» fra NAV Sagene. 2. Prosjektet finansieres av fondsmidler fra etablering av NAV-kontoret, samarbeidsprosjekt med Frambu og to fond fra Follo økonomiske rådgivingstjeneste til sammen kr , Prosjektet har en tidsramme på 3 år. Ingress/hovedbudskap: En del av NAV Skis stønadsmottakere har så store helsemessige utfordringer at de ikke har hatt nytte av de ulike kvalifiseringstiltakene de har prøvd. For å sette i gang en grundigere helsemessig kartlegging av disse brukerne, foreslås det å opprette en stilling som psykolog som skal gjennomføre en kartlegging etter «STYRK-modellen». Målet med dette er å få til en helsemessig avklaring av langtids stønadsmottakere og etablere metode for raskere helsemessig avklaring av stønadsmottakere med omfattende og sammensatte helseproblemer. Dette for en endelig avklaring om rett stønad eller arbeid. Saksopplysninger: NAV Ski har sterkt fokus på bruk av arbeidsrettede tiltak for de som mottar økonomisk sosialhjelp. Det har vært et høyt antall som har vært på arbeidspraksis, AMO-kurs, tiltak i arbeidsmarkedsbedrifter og i Kvalifiseringsprogrammet. Dette har bidratt til at gjennomsnittlig stønadsperiode for de som mottar økonomisk sosialhjelp har blitt redusert fra 6,7 mnd i 2009 til 4,9 mnd i 2013 ifølge tall fra Kostra. Samtidig viser det seg at det er en stor gruppe stønadsmottakere som har vært med på en rekke tiltak uten at det har ført til ønsket resultat om ordinært arbeid. Mange av disse har mottatt økonomisk sosialhjelp over mange år. Et kjennetegn på disse er at de har vesentlige og sammensatte helseutfordringer som det har vært vanskelig å diagnostisere. Mange har en tiltakshistorikk som går over flere år uten at det har ført til arbeid. Det har også vært gjennomført forsøk på utredning og behandling uten å lykkes med å dokumentere grunnlag for helserelaterte folketrygdytelser. Oppfølgingen at disse har vært tidkrevende og NAV-kontoret har også manglet tilstrekkelig helsefaglig kompetanse til å finne alternativer som kan avslutte behovet for økonomisk sosialhjelp. En gjennomgang av lister over langtids stønadsmottakere for 2014 viser at det er ca 100 personer i denne gruppen. Ut fra gjennomsnittlig stønadsbeløp hittil i år, anslås det at de mottar mellom 10 og 13 millioner i økonomisk stønad i Dette utgjør ca halvparten av sosialbudsjettet. Side 14

22 15 I 2009 satte NAV Sagene i gang et prosjekt med utredning av sosialhjelpsmottakere som ikke har fått nødvendig bistand til avklaring av helsesituasjon og mulige trygderettigheter. NAV-kontoret satte i gang avklaring og oppfølging av langtidsmottakere av sosialhjelp med psykiske og rusrelaterte problemer etter «STYRK-modellen». Det ble ansatt psykolog for å utrede kognitivt, psykiatrisk og psykosomatisk syke sosialhjelpsmottakere, kartlegge omsorgsbehov og henvise for videre behandling- og tjenestetilbud. Videre ble det utarbeidet funksjonsvurderinger for å avklare rett til arbeidsavklaringspenger og uføretrygd for brukere med sammensatte sykdomsbilder. Prosjektet har gitt svært positive resultater og er nå utvidet til 5 stillinger. Målgruppen for denne kartleggingen var 500 personer i bydelen og så langt er 250 av disse utredet. Bydelen Sagene har oppnådd gode resultater sammenlignet med Gamle Oslo og Grünerløkka. Antallet sosialhjelpsmottakere i Sagene er redusert med 2% fra 2008 til 2013 ifølge tall fra Kostra. De to øvrige bydelene øker med 8%. Utbetalt sosialhjelp pr innbygger i Sagene ble redusert med 20% i samme periode. De to andre bydelene reduserte med 10 og 12%. Gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere over 24 år ble redusert med 10% i Sagene, mens Gamle Oslo hadde samme stønadslengde i 2013 og Grünerløkka reduserte med 7%. Vurdering: Forslaget om å opprette et prosjekt etter «STYRK-modellen» i Ski går ut på å opprette en stilling som psykolog ved NAV Ski. Stillingen gir mulighet til å foreta kartlegging og oppfølging av stønadsmottakere med somatiske, psykiske eller rusrelaterte utfordringer. Målgruppen er langtidsmottakere av sosialhjelp og som har vært prøvd ulike tiltak uten at det har ført til en avklaring av deres situasjon. Stillingen knyttes til et av kontorets oppfølgingsteam. Veilederne i teamet knyttes til prosjektet gjennom samarbeid rundt sine brukere. Prosjektet vil gi mulighet til å utvikle metoder for systematisk helseavklaring ved NAV Ski. Prosjektet vil innebære et utstrakt samarbeid med eksterne samarbeidspartnere som fastleger, spesialisthelsetjenesten og kommunale instanser. Det vil bli utarbeidet en egen prosjektplan med mål og rapporteringssystem. Målet vil være å foreta en helsemessig avklaring mot arbeid eller rett stønad. For en del av de som har hatt økonomisk sosialhjelp over lang tid, vil ha grunnlag for å søke uføretrygd etter en slik utredning. De har vært uføre i lang tid, men har ikke hatt mulighet til å dokumentere dette gjennom diagnose eller vurdering av funksjonsevne. En uførepensjon vil bli en fast inntekt og innebære at de slipper å søke om stønad hver 3. måned og levere dokumentasjon på inntekter og utgifter som kreves ved sosialhjelpsytelser. Økonomiske konsekvenser: Antallet stønadsmottakere med uavklarte helseproblemer er høyt ved NAV Ski. Etablering av et «STYRK-prosjekt» vil gi grunnlag for en avklaring av rettigheter til trygdeytelser, behandlingsmuligheter og muligheter for kvalifisering og arbeid. Erfaringer fra tilsvarende prosjekt i Bydel Sagene har vist at det er mulig med en vesentlig reduksjon i antallet langtids stønadsmottakere og en tidligere avklaring for brukere med sammensatte utfordringer. I løpet av prosjektperioden vil dette føre til lavere utbetalinger av økonomisk sosialhjelp. Fondet samarbeidsprosjekt med Frambu ble opprettet av Utlendingssekretariatet med formål å finansiere utredninger av barn i flyktningfamilier. Fondet ble opprettet for over 8 år siden og har ikke vært brukt. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: For stønadsmottakere som har langvarig hjelp fra NAV, vil dette prosjektet gi mulighet til å få raskere avklaring av deres situasjon.

23 Konklusjon: Det etableres et prosjekt etter «Styrk»-modellen ved NAV Ski og opprettes prosjektstilling som psykolog for å foreta en helsemessig avklaring av langtids stønadsmottakere. 16 Ski, Audun Fiskvik Rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Utvalg for omsorg og helses behandling : Gudmund Nyrud (H) fremmet følgende tilleggsforslag, nytt pkt. 4: «Prosjektet evalueres etter prosjektperiodens utløp.» Votering: 1. Forslag til vedtak tiltres enstemmig. 2. Nyruds forslag til nytt pkt. 4 tiltres enstemmig. Utvalg for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: 1. Det opprettes et prosjekt ved NAV Ski for utredning av mottakere med langvarige sosialhjelpsytelser og uavklarte helseproblemer etter «STYRK-modellen» fra NAV Sagene. 2. Prosjektet finansieres av fondsmidler fra etablering av NAV-kontoret, samarbeidsprosjekt med Frambu og to fond fra Follo økonomiske rådgivingstjeneste til sammen kr , Prosjektet har en tidsramme på 3 år. 4. Prosjektet evalueres etter prosjektperiodens utløp.

24 Saksbehandler: Eli Thomassen Arkiv: G27 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse 39/ Formannskapet 69/ Kommunestyret / FYSIOTERAPITJENESTEN I SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: 1. Prosjektrapporten tas til orientering. 2. Prosjektrapporten anbefaling om økte driftstilskudd med kr 1,16 mill. kroner imøtekommes ikke på det nåværende tidspunkt. Saken vurderes igjen ved neste års budsjettbehandling. 3. Prosjektrapporten øvrige anbefalinger søkes gjennomført som foreslått. Ingress/hovedbudskap: Fra februar til juni 2014 arbeidet en prosjektgruppe, med representanter fra både private og kommunale fysioterapeuter, fram en rapport som beskriver tjenesten fysioterapi i kommunen. Rapporten beskriver flere sider ved tjenesten, og har sett på mulighetene for et forbedret samarbeid og forståelse mellom administrasjon/kommunale- og private fysioterapeuter med driftsavtaler. Rapporten ser også på mulighetene for et forbedret informasjonsgrunnlag om den samlede fysioterapitjenesten som tilbys kommunens innbyggere. Saksopplysninger: Ski kommune har i dag 18,1 hjemler for private og 11,5 hjemler for kommunale fysioterapeuter. Dette er en høyt utdannet yrkesgruppe som har spesialisert seg innenfor ulike områder, som f.eks. geriatri, idrettsfysioterapi, barnefysioterapi, hverdagsrehabilitering, psykomotorisk behandling, manuell terapi, lymfologi, onkologi, innsatsteam, døgnrehabilitering med mer. Fysioterapi er en viktig og godt brukt tjeneste for mange innbyggere. Prosjektgruppen fremmer 11 anbefalinger i rapporten. Dette er tiltak som kan bedre informasjonsgrunnlaget om tjenesten fysioterapi for pasienter (innbyggere), samarbeidspartnere, utøvere, administrativ ledelse og andre interesserte. Rapporten foreslår også effektiviseringstiltak for å kutte ned på ventetid for pasienter og utøkning av driftstilskudd. I 2013 ble 2700 pasienter behandlet hos private fysioterapeutene og 1720 pasienter ble behandlet hos de kommunale. I rapporten på s. 18 opplyses det om antall pasienter som er registrert på venteliste til behandling. Ikke alle fysioterapeuter har venteliste, men noen har lange lister. Det meldes om økende ventetid bl.a. som følge av samhandlingsreformen ved at flere pasienter blir behandlet på sykehus, økning i dagkirurgi og hyppigere utskrivninger. Kommunens dekningsgrad av fysioterapiårsverk (per innbyggere) skiller seg ikke nevneverdig fra kostragruppe 13, Akershus og landet for øvrig (rapporten s. 12). Ski kommune er i en krevende økonomisk situasjon. Rammesaken som var til behandling i juni 2014 viser at driftsutgiftene må reduseres betydelig i budsjett- og handlingsplan for Side 17

25 18 Vurdering: Fysioterapi er en viktig tjeneste for mange mennesker. Den omhandler hjelp til brukere som oppholder seg på institusjon, som mottar andre kommunale helse- og omsorgstjenester og den er en tjeneste for mennesker med kroniske lidelser og for innbyggere som er i arbeid og som klarer seg selv. Rapporten viser at fysioterapitjenesten i Ski kommune gir et kompetent og bredt tilbud til innbyggere og brukere. Tjenesten fysioterapi er i endring pga. Samhandlingsreformen. Det er også det øvrige tjenestetilbudet i kommunen. Det er derfor nødvendig å se an konsekvensene av Samhandlingsreformen inn mot hele tjenesteapparatet før en økning av driftstilskudd anbefales. En slik økning må vurderes på lik linje med andre tjenester som også har en reell økning i antall pasienter som følge av Samhandlingsreformen. Det er ikke lenger hensiktsmessig å se på en og en tjeneste og deres behov, men det er nødvendig å vurdere tjenestetilbudet samlet. Det er ønskelig at fysioterapitjenesten iverksetter de andre anbefalingene som framkommer i rapporten før en økning av driftstilskudd vurderes. Disse anbefalingene er fremmet i rapporten (s. 40 og 41) og skal dekkes innenfor dagens ramme: Prioriteringsnøkkel skal tas i bruk. Felles for alle behandlende fysioterapeuter. Det skal utarbeides retningslinjer for samarbeid og pasientoverføring mellom kommunale og private fysioterapeuter. Ny struktur på SU-møter. Arbeidet er så vidt påbegynt. Nettside for fysioterapi Samle og strukturere informasjon på dagens nettside til Ski kommune. Offentliggjøre behandlerkapasitet ta i bruk nettsiden til Ski kommune. Rapporteringsområdene fra private fysioterapeuter til kommunen endringer. Samarbeidstiltak iht innspill som prosjektgruppen har mottatt. Innføre akutt-timer. Gjennomgå individuelle avtaler. Utarbeide en fysioterapiplan for kommunen. Majoriteten av de private fysioterapeutene har fullt driftstilskudd, men enkelte har reduserte tilskudd. De som har reduserte tilskudd arbeider ofte i full stilling, slik at en økning i driftstilskudd i liten grad vil påvirke behandlingskapasiteten og redusere ventetiden for pasienter som står på venteliste (rapporten s. 28). De som jobber mer enn det kommunale driftstilskuddet utgjør, mottar egenbetaling fra pasientene og refusjon fra Helfo også for de behandlingene de gir utover arbeidstiden for det kommunale driftstilskuddet. I utgangspunktet skulle fysioterapeutene ha driftstilskudd tilsvarende arbeidstiden, men denne innsatsen er ikke pålagt av kommunen og er heller ikke inkludert i beregningen av dekningsgraden for fysioterapi som fremkommer i Kostra. I dagens situasjon finner ikke rådmannen rom for å øke ut driftstilskuddene som foreslått i rapporten. For at pasienter skal få redusert ventetid, så må primært informasjon om ledig behandlingskapasitet gjøres kjent. Dernest kan forkortede behandlingsforløp og andre tiltak gi noe effekt på ventetid. Det er også fritt behandlingsvalg innenfor tjenesten, slik at pasienter kan etterspørre behandling på tvers av institutt og kommunegrenser. Økonomiske konsekvenser: De fleste tiltakene som foreslås i rapporten kan gjøres innenfor dagens driftsramme. En eventuell økning av driftstilskuddene vil utgjøre 1,16 mill. kroner. Rådmannen anbefaler ikke at dette økes i forbindelse med førstkommende budsjettbehandling, hvor øvrige tjenesteområder i kommunen må redusere sine driftsrammer.

26 19 Konklusjon: Rådmannen anbefaler at rapporten tas til orientering. Anbefalingene i rapporten tas til etterretning av tjenesten. Det er ikke økonomisk rom for en økning av driftstilskudd i forbindelse med budsjett og handlingsplan for Ski, Audun Fiskvik Rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Prosjektrapport Fysioterapitjenesten i Ski kommune Vedlegg som ligger i saksmappen: Utvalg for omsorg og helses behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: 1. Prosjektrapporten tas til orientering. 2. Prosjektrapporten anbefaling om økte driftstilskudd med kr 1,16 mill. kroner imøtekommes ikke på det nåværende tidspunkt. Saken vurderes igjen ved neste års budsjettbehandling. 3. Prosjektrapporten øvrige anbefalinger søkes gjennomført som foreslått.

27 Saksbehandler: Øyvind Kramer Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 70/ Kommunestyret / SENIORPOLITISKE TILTAK Forslag til vedtak: Gjeldende seniorpolitikk revideres. Tiltak knyttet til ekstra ferie, ekstra lønn og sentral dekning av kostnader til individuelle tiltak avvikles. De øvrige personalpolitiske virkemidlene videreføres. Endringen skjer fra og med budsjettåret Ingress/hovedbudskap: De seniorpolitiske retningslinjene skal bidra til: - Å begrense kommunens kostnader knyttet til uføre- og AFP pensjonering. - Tilgang til arbeidskraft og kompetanse - En verdig avslutning av jobbkarrieren for seniorene. En stor andel seniorer har benyttet seg av muligheten til å få 5 dager ekstra fri, eller å få utbetalt kr , samt få individuelle tilrettelegginger som gjør at de kan stå lenger i arbeid. Antall seniorer er sterkt stigende, hvilket medfører vesentlig økte kostnader i forhold til da ordningen ble innført i 2011 og senere revidert med virkning fra Saksopplysninger: De seniorpolitiske tiltakene kommer i tillegg til bestemmelsen i ferielovens 5 (2), hvor arbeidstakere over 60 år gis en ukes ekstra ferie. Gjeldende seniorpolitiske virkemidlene har vært gjeldende siden Intensjonen med seniorpolitikken er å : - Å begrense kommunens kostnader knyttet til uføre- og AFP pensjonering. - Gi økt tilgang til arbeidskraft og kompetanse - Gi en verdig avslutning av jobbkarrieren for seniorene. Innhold og status for gjeldende seniorpolitiske virkemidler: Vedtatte tiltak Status for disse tiltakene i 2014 Obligatorisk lederopplæring Lederopplæring er gitt i HMS-samtaler, på ledermøter og prosedyrer. Systematisk medarbeidersamtale med Medarbeidersamtalen er under revidering seniorperspektiv Seniorpolitikk på personalmøter en gang per år Oppfølging av vedtatt politikk fra rådmannen/komm. Sjef Seniorseminar for +55 Individuell tilrettelegging Seniorpolitikk en gang per år på personalmøter Ikke iverksatt Gjennomføres fortløpende ved behov Side 20

28 21 Tiltak vedtatt iverksatt 2013: 1 uke ferie eller kr utbetalt i lønn per kalenderår Individuell tilrettelegging kr Enhetlig verktøy for oppfølging av seniorer (livsfasebasert). Iverksatt Iverksatt Ikke iverksatt De mest brukte virkemidlene har knyttet seg til ferie, lønn og individuelle tilrettelegginger. Ansatte har kunnet velge mellom enten å ta fem dager ferie, eller få utbetalt kr pr år, samt få individuelle tilrettelegginger som gjør at vedkommende kan stå i sin stilling lenger. Individuelle tilretteleggingene for inntil kr refunderes fra sentrale midler mot dokumentasjon. Virksomheten kan følgelig bistå med tilpasninger som koster mer enn kr , men det overskytende må dekkes av virksomhetens budsjett. Det er knyttet usikkerhet til hvorvidt ansatte velger å ha en lengre yrkeskarriere eller i mindre grad ta ut AFP om de får ekstra fridager eller ekstra lønn. FAFO påpeker derimot at individuelle tilpasninger har en sterkere positiv effekt. Den totale kostnad for de økonomiske tiltakene gjennomført i 2013, fremkommer i tabellen nedenfor. Tiltak Antall personer som Kostnad 2013 har benyttet tilbudet Utbetalt per år 66 Kr En ukes ekstra ferie 50 Kr Individrettet tiltak 53 Kr Sum totale kostnad seniortiltak 2013 Kr Da de seniorpolitiske virkemidlene ble revidert med virkning fra Her ble det vedtatt at ordningen skulle evalueres i løpet av Våren 2014 ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av hovedverneombud Marit Ravnan, hovedtillitsvalgt Eirik Sjøvoll, rådgiver Elisabeth Goverud og HR-sjef Øyvind Kramer. Arbeidsgruppen har levert sin anbefaling (se vedlagt rapport/spørreskjema). Faktiske kostnader forbundet med tiltakene er i 2013 kr Dette er en betraktelig økning siden ordningen ble tatt i bruk, Prognosen for de neste årene viser en tredobling av utgiftene de kommende tre årene i forhold til Ski kommune skal være en god og attraktiv arbeidsgiver for alle aldersgrupper. For å være det må vi gjøre tilpasninger som sikrer at de ansatte har arbeidsoppgaver og arbeidsforhold som de mestrer og trives med. Dette vil bli videreført selv om de økonomiske insitamentene blir fjernet. 1 Faktisk utbetalte lønnskostnader til vikar

29 Individuelle tilpasninger skal fortsatt gjøres for alle ansatte, men utgiftene blir fra 2015 ikke refundert med sentrale midler. 22 En god arbeidsgiver legger til rette slik at utvikling, forventninger, innsats og sosialt liv er balansert etter de ansattes ønsker og muligheter. Spørreundersøkelsen som ble sendt til alle seniorer i Ski kommune våren 2014 indikerer at Ski kommune er en god arbeidsgiver. Undersøkelsen kan ikke brukes statistisk da kun 31 av 90 seniorer svarte, men tendensen oppfattes som klar på at Ski kommune er en god arbeidsgiver for gruppen over 62 år. Ved å fjerne de økonomiske fordelene seniorene har hatt, kan dette medføre økt uttak av AFP. Dette vil være en utfordring som arbeidsgiver må ta hensyn til ved å være i dialog med de det gjelder og praktisere en god personalpolitikk. Økonomiske konsekvenser: I de økonomiske utfordringene kommunen står ovenfor må det prioriteres sterkere mellom tiltak som skal gjennomføres i kommunen. En videreføring av dagens ordning vil medføre nær tredobling av kostnadene de neste 4 årene grunnet større andel seniorer (fremskriving av dagens ansatte). Kostnadene forbundet til mulig tap i form av at flere seniorer vil velge AFP som følge av at seniorordningen begrenses anses som mindre omfattende enn kostnadene forbundet med å videreføre ordningen. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ukjent Konklusjon: Kostnadene knyttet til å ta ut 5 dager fri eller å få utbetalt kr er sterkt stigende grunnet økning i antall seniorer. Ordningen foreslås fjernet. Den sentrale refusjonsordningen der virksomhetene får refundert inntil kr for utlegg til individuelle tiltak foreslås fjernet. Tiltakene må heretter eventuelt dekkes av den enkelte virksomhet. Ski kommune skal ha en personalpolitikk som ivaretar alle grupper ansatte. I dialog med tillitsvalgte og verneombud skal arbeidsgiver vurdere nødvendige tiltak for at vi skal beholde og utvikle våre medarbeidere. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Oppsummering av tiltak gjennomført høsten 2012 og 2013 Vedlegg som ligger i saksmappen:

30 Saksbehandler: May-Britt Ødegård Arkiv: X42 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 33/ Kommunestyret 69/ Formannskapet 71/ SUPPLERING AV MEDDOMMERE TIL FOLLO TINGRETT OG BORGARTING LAGMANNSRETT Forslag til vedtak: Formannskapet legger følgende forslag til kandidater ut til offentlig ettersyn. Saksopplysninger: Vedlagte lister inneholder kandidater til meddommerutvalgene ved hhv. Borgarting lagmannsrett og Follo tingrett. Alle er vandelssjekket. Kommunestyret oppnevnte den 5. september 2012 meddommere og lagrettsmedlemmer til Borgarting lagmannsrett og Follo tingrett for perioden 1. januar 2013 til 31. desember Kommunen har i løpet av 2013 og 2014 mottatt og innvilget flere begjæringer om fritak fra vevet som meddommer. Noen meddommere har også flyttet fra kommunen og har derfor blitt slettet fra meddommerutvalgene. Per i dag mangler kommunen 8 meddommere til Borgarting lagmannsrett (5 kvinner og 3 menn) og 4 meddommere til Follo tingrett (2 kvinner og 2 menn). Det har sommeren og høsten 2014 vært annonsert etter kandidater til meddommerutvalgene. Annonseringen har skjedd via kommunens nettsider og facebooksider. Kommunen har per 2. oktober 2014 fått respons fra 5 kvinner og 1 mann. Rådmannen vil jobbe videre med å skaffe det tilstrekkelige antallet kandidater, og forslag til nye meddommere vil bli fremmet så snart dette er klart. Etter at formannskapet har innstilt i saken, vil forslaget ligge ute til høring (minst 14 dager), jf. domstolloven 68 første ledd, og kommunestyret vil foreta det endelige valget iht. domstolloven 68 andre ledd (kan ikke delegeres). Ski, Vedlegg som følger saken: a) Forslag til nye meddommere Vedlegg som ligger i saksmappen: Ingen Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Side 23

31

32

33

34 NORDRE FOLLO BRANNVESEN IKS SAKSPAPIRER Dato: Utvalg Møtedato Saknr Styret /13 Styret /14 Styret /14 Representantskapet Sbh: Dag Christian Holte Ark: M80 &10 14/172-7 Sak 17/14 ORGANISERING AV BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN I FOLLO OG MOSSEREGIONEN (FMBR) Med bakgrunn i nedenstående saksopplysninger fremmer brannsjefen følgende INNSTILLING: 1. Styret støtter styringsgruppens anbefaling om å ikke videreføre prosessen for et felles brannvesen med Mosseregionen. 2. Styret i Nordre Follo brannvesen IKS anbefaler representantskapet om å ta nødvendig initiativ for å fusjonere selskapet sammen med Søndre Follo brannvesen IKS til et felles interkommunalt selskap fra Kommunenes kostnader skal holdes uendret inn i det nye selskapet. Representantskapenes vedtatte budsjettrammer for 2015 anbefales lagt til grunn i det første driftsåret. 4. Brannsjefen i samarbeid med rådmennene får i oppdrag om å utarbeide forslag til selskapsavtale og delegasjonsfullmakt til nytt brannselskap. Styrets vedtak fremmes som innstilling ovenfor representantskapet. SAKSOPPLYSNINGER: Utrykte vedlegg: - Prosjektrapport fase1; Mulig fremtidig organisering av brann- og redningstjenesten i Follo- og Mosseregionen. - Prosjektrapport fase 2; Sammenslått brannvesen i Follo- og Mosseregionen. - Styringsgruppens anbefalinger, 2. juli Notat vedrørende organisering av brann- og redningstjenesten i Follo- og Mosseregionen. SAMMENDRAG Sammenslåing av brannvesen i Follo har vært oppe til vurdering i flere omganger de siste 23 årene. Alle utredningene anbefaler et felles brannvesen da dette styrker både brannberedskapen og det brannforebyggende arbeidet. De siste to årene har det vært arbeidet med muligheten av en felles brann- og redningstjeneste i Follo- og Mosseregionen (FMBR). Styringsgruppa i FMBR peker på at et samlet brannvesen vil gi Follo- og Mosseregionen et fremtidsrettet og bærekraftig brannvesen til gagn for regionene. Brannvesenet vil være kostnadseffektivt og ha de ressursene som skal til for å være nytenkende og møte Side 1 av 8

35 Nordre Follo brannvesen IKS morgendagens utfordringer innenfor dette feltet. Styringsgruppen anbefaler at dette alternativet ikke videreføres som følge av kostnadsøkninger. I etterkant av dette, har brannsjefene i Nordre- (NFB) og Søndre Follo (SFB) i samarbeid med de tillitsvalgte sendt over et notat til Rådmennene i Follo, samt til styremedlemmer i de 2 brannvesenene. Det er fortsatt betydelige faglige gevinster å hente i Follo regionen selv om Mosseregionen ikke blir en del av fellesbrannvesenet. I tillegg er det mulig å etablere et felles brannvesen innenfor dagens økonomiske rammer. Brannsjefer og tillitsvalgte i SFB/NFB anbefaler en fusjon av begge selskaper. VURDERINGER OG BEGRUNNELSER Tidligere utredninger Samarbeid mellom kommunene om felles brannvesen har tidligere vært utredet i Follo regionen: I 1991 ble Norsk brannvernforening engasjert av Oppegård, Ski, Ås, Vestby og Frogn kommuner for å utrede et felles brannvesen i Folloregionen. Norsk brannvernforeningen anbefalte samtlige fem kommuner å danne et felles brannvesen for alle fem kommuner. De konkluderte med at dette gir den beste løsningen både på det beredskapsmessige og på det forebyggende plan samtidig som forslaget ble anset som det beste økonomiske løsningen totalt sett. Resultat ble en delt løsning hvor Nordre- og Søndre Follo brannvesener ble opprettet. I 2003/2004 ble det nedsatt en arbeidsgruppe hvor formålet var å slå sammen Nordre Follo og Søndre Follo brannvesen. Kommunene som deltok i utredningen var de samme fem som i Flertallet av arbeidsgruppen tilrådde et felles brannvesen mellom de 5 kommunene med døgnkasernerte brannstasjoner plassert på Sofiemyr, Ski og Korsegården. Det ble anbefalt deltidsbrannmannskaper på Son brannstasjon. Arbeidsgruppen anmodet om å kvalitetssikre tallene av en ekstern konsulent. Rapporten ble ikke behandlet politisk. Statlige signaler Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fikk i oppdrag av Justis og beredskapsdepartementet (JD) å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere brann- og redningstjenesten i Norge. DSB arbeidsgruppen har i sin nylige fremlagte brannstudie pekt på behovet for færre og mer slagkraftig brannvesen. Større brannvesen vil være bedre rustet til å håndtere komplekse hendelser. Det er i tillegg en rekke områder som vil kreve mer av beredskapsstyrken i årene fremover. Brannvesenets brannforebyggende arbeid styrkes gjennom større fagmiljøer og det vil være større mulighet for å rekruttere spisskompetanse. Foreslått endring handler om å få et mer kunnskapsdrevet brannvesen i alle ledd og som sikrer at kommunene for et brannvesen som er i stand til å takle utfordringene som kommer i fremtiden. JD har sendt brannstudien ut på høring og det er ventet videre utspill fra JD i løpet av høsten Følgende 3 modeller er vurdert av DSB arbeidsgruppen: Modell 1 følger fylkesgrensene og innebærer at det blir brann- og redningsvesen, Side 2 av 8

36 Nordre Follo brannvesen IKS avhengig av om Oslo og Akershus skal være selvstendige, eller slås sammen. Arbeidsgruppens begrunnelse for denne modellen er at det må vurderes en organisasjon som er betraktelig større enn de fleste av dagens brann- og redningsvesen, og at de allerede etablerte administrative fylkesgrensene er et naturlig utgangspunkt for denne modellen. Modell 2 innebærer en organisering som skal dekke minst innbyggere, eller følge fylkesgrensene. Grensen for organisasjonen skal ikke komme i strid med allerede etablerte administrative grenser. Denne modellen vil kunne bli lik modell 1, men gir en fleksibilitet innenfor de største fylkene. Den samfunnsøkonomiske analysen har anbefalt denne modellen. Modell 3 innebærer en organisering som sikrer at brann- og redningsvesenet dekker minst innbyggere. Grensen for organiseringen bør ikke være i strid med allerede etablerte administrative grenser. Arbeidsgruppen analyserer her en modell som i større grad er lik dagens situasjon. Denne modellen gir det klart største antall brann- og redningsvesen. Modellen er ikke anbefalt av arbeidsgruppen. Fylkesgrensen er å anse som en etablert administrativ grense. En krysning av fylkesgrensen innebærer en rekke nye etater/beredskapsorganisasjoner (politi, helse, sivilforsvar, akutt forurensing, fylkesmenn m.v.) som et brannvesen skal samarbeide/samhandle med. Nordre Follo brannvesen har i dag en størrelse som dekker intensjonene i modell 3. En sammenslått brannvesen med Søndre Follo brannvesen vil dekke intensjonene i modell 2 og vil være et skritt i riktig retning på modell 1. UTREDNING FOLLO- OG MOSSEREGIONENS BRANN- OG REDNINGSVESEN (FMBR) Det er foretatt en utredning i to faser. Fase 1. Det skal fremlegges to alternative organisasjonsmodeller hvorav den ene er sammenslåing og den andre er et utvidet samarbeid. Organisasjonsmodellen for sammenslåing skal utredes i to alternativer, hvorav ett forholder seg strengt til gjeldende dimensjoneringsforskrift (FOR Nr. 729). Det andre alternativet tar utgangspunkt i en grov risiko- og sårbarhetsvurdering. Det Norske Veritas var engasjert og utarbeidet rapport. Fase 2. Eierkommunene ønsker bistand til å få utarbeide følgende: 1. En overordnet risiko- og sårbarhetsvurdering for brann- og redningstjenesten, herunder om endringer i fremtidig organisering vil påvirke kvaliteten på tjenesten 2. Vurdere økonomiske konsekvenser av en sammenslåing, der driften etableres innenfor de eksisterende rammer og der driften sikrer de vedtatte bemanningsnormer og responstider Tiltaket som ble beskrevet som alternativ 1 i fase 1, som er en sammenslåing av de tre brannvesenene, er det som behandles innenfor dette oppdraget. Multiconsult AS har utarbeidet den overordnede risiko- og sårbarhetsvurderingen, mens det er Analyse & Strategi som har hatt ansvaret for den økonomiske konsekvensanalysen. Side 3 av 8

37 Nordre Follo brannvesen IKS Fase 1 Oppsummering (forkortet) Befolkningsøkning og utvidelse av tettsteder med flere eldre hjemmeboende stiller krav til økt beredskap. Folketallet antas å stige fra til En vekst på 36 % de neste 25 årene (middels anslag). Sammen med sårbar infrastruktur som veier, jernbane, tuneller og flyplass, samt en utvidelse av næringsområdene vil dette stille økte krav til brannvesenets (BRV) kjerneoppgaver. DSB mener at det må skapes større fagmiljøer og at det må bli større og mer ressurssterke BRV i regionen. Det krever at BRV har solid kompetanse, arbeider med langsiktig planlegging og hele tiden evner å endre organisasjonen og tjenestene i samsvar med behovet. Dette stiller særlig krav til ledelseskapasitet og -kompetanse. BRV må være mer samordnet i regionen for å få et effektivt samarbeid med andre nødtjenester i regionen, inklusiv nabobrannvesener. Prosjektet har grovt kartlagt hovedprosessene. Ledelsesprosessene er i liten grad beskrevet og ledelsen bruker mye tid på å løse oppgaver knyttet til daglig drift og detaljerte støtteaktiviteter, og jobber i mindre grad langsiktig og systematisk med mål, planer, risiko og kvalitet. Det er stor grad av sammenfallende praksis på tvers av BRV hva gjelder kjerneprosessene. Forebyggende når ikke alle sine målsettinger hva gjelder tilsyn og feiing. Kompetansen innen flere fagområder er varierende og det er behov for en helhetlig kompetanseplan som sikrer at enheter ikke konkurrerer om de samme ressursene. BRV har i dag mye bra utstyr, materiell og kjøretøy, men det er behov for noen nyinvesteringer og årlige investeringsbehov må påregnes. Prosjektgruppen fremlegger i denne rapporten to alternative organisasjonsmodeller hvorav den ene er sammenslåing og den andre er et utvidet samarbeid. Organisasjonsmodellen for sammenslåing er utredet i to alternativer, et som er knyttet opp til minimumskravene i dagens dimensjoneringsforskrift og et som er mer basert på en grov risikovurdering. Valgt organisasjonsmodell må utredes og konkretiseres nærmere for å beskrive den beste løsningen på kort og lang sikt. Ut fra de mål og rapporter som foreligger fra de tre BRVene, får en god oversikt over hva som gjøres, men det er vanskeligere å gjøre en vurdering av effektiveten og kvaliteten på tjenestene. Det er likevel identifisert klare forbedringsområder i dagens måte å jobbe på, og de utfordringene som er skissert vil kreve en helhetlig og koordinert plan for hele regionen. Brannsjefene og tillitsvalgte har enstemmig kommet fram til at en sammenslåing er den organisasjonsmodellen som er best ut fra dagens utfordringer og regionale utviklingstrekk. Det er den organisasjonsmodellen som best oppfyller mål, krav og forskrifter, effektiv Side 4 av 8

38 Nordre Follo brannvesen IKS utnyttelse av ressurser og skalafordeler (stordriftsfordeler) og gir en riktig fordeling av tjenestene, rett kvalitet og enhetlig opptreden. Sammenslåing er best hva gjelder faglige og økonomiske synergier og for hovedprosessene/- aktivitetene nevnes spesielt: Ledelsesaktivitetene vil i et utvidet samarbeid i noen grad bedre dagens utfordringer. Det er lite tenkelig at det er mulig å få til en mer samlet ledelsesfunksjon uten at mye tid skal brukes på koordinering og skape konsensus om viktige prioriteringsoppgaver. Forebyggende aktiviteter vil ved en samling gi større mulighet til å drive mer målrettet arbeid og på den måten sikre bedre måloppnåelse. Beredskapsaktiviteter. Dagens beredskapsmessige utfordringer og begrensninger, vil kreve en felles beredskapsplan for hele regionen som sikres best gjennom en sammenslåing. Støtteaktiviteter som vedlikehold, informasjon, kvalitet, HMS, regnskap, lønn, personal og IKT vil i en sammenslått organisasjonsmodell også gi størst effekt. I et samarbeid er det nødvendig å etablere et samarbeidsorgan og definere avtaler og internpriser som vil kreve mer administrasjon og fare for redusert effekt av samarbeidet. Alternativ 1 tar utgangspunkt i en sammenslåing basert på dagens organisering og plassering og legger til grunn de minimumskrav om dimensjonering som er gjeldende. Dagens ledelsesog støtteressurser kan i en sammenslått løsning, sees i en større sammenheng. Det er behov for å beholde de totale personellressursene og frigjøre lederes tidsbruk fra å jobbe detaljert med støtteprosesser til å fokusere mer på ledelsesaktiviteter. Dette gir en robust ledelse som er i stand til å jobbe mer strategisk og langsiktig, følge opp daglig drift og ha kommunikasjon og samarbeid med sentrale aktører og kontinuerlig forbedrer seg. Forebyggende avdeling samles. Ved behov brukes de andre stasjonene som «satelitter» for utførelse av sine oppgaver og for samarbeid med andre deler av BRV. Fase 2 - konklusjoner Konsulentene konkluderer gjennom en risiko- og sårbarhetsanalyse at en sammenslåing av brannvesenene i Follo- og Mosseregionen vil være økonomisk lønnsom og vil kunne medføre en forbedret håndtering av hendelser i forhold til dagens organisering. Endret organisering (alternativ 1) vil i utgangspunktet medføre begrensende endringer i risikobildet siden det ikke planlegges med endringer i beredskapsavdeling eller lokalisering. Alle potensielle forbedringer knyttet til håndtering av hendelser og risikobildet for kommunene er derfor knyttet til indirekte virkninger via endringer i ledelsesfunksjoner og forebyggende arbeid. Hovedårsaken til at en sammenslåing vil være økonomisk lønnsom er knyttet til stordriftsfordeler og effektivitetsgevinster som kan oppnås ved å unngå trippelarbeid og ved å få mer spesialiserte arbeidsoppgaver. Stordrifts- og effektivtetsgevinsten kan anses som den ekstratiden ledelsen vil kunne få til å fokusere på ledelsesaktiviteter. Økt tid og kvalitet på ledelsesfunksjoner kan blant annet innebære bedre grunnlag for risikobasert prioritering gjennom økte muligheter for å gjennomføre overordene risikoanalyser og tenke strategisk og langsiktig. I tillegg vil en sammenslåing føre til en mer robust brannvesen, spesielt i sårbare situasjoner. Med en samlet enhet vil brannvesenet få et større kontrollspenn og vil dermed være i stand til å koordinere operasjoner på tvers av større geografiske områder enn i dag, som vil gi økt robusthet og større mobiliseringsevne. Side 5 av 8

39 Nordre Follo brannvesen IKS I forhold til håndteringen av hendelser er følgende endringer identifisert Før hendelsen: Forbedret risiko og beredskapsplanlegging, økt kompetanseutvikling og mer spisskompetanse (redning, forebyggende, fagansvar). Mer enhetlig informasjon og kampanjer. Investeringer i felles spesialutstyr. Under hendelsen: Indirekte forbedringer som følge av før hendelsen : Forebyggende, org. endringer med hensyn til støtteprosessen, økt spisskompetanse; Enklere lån av ressurser/lettere økonomisk oppgjør i etterkant, enklere tilgang til friske mannskaper ved langvarig hendelse (økt fokus på HMS); Bedre kommunikasjon, egen pressekontakt, bedre forståelse av felles planverk og bedre oppgaveforståelse. Etter hendelsen: Bedre evaluering av læring, bedre og mer ensartet HMS-oppfølging, erfaringsdeling gjennom felles systemer, dedikert personell til evalueringsarbeid. De avdekkede forbedringene avhenger av økonomisk rammenivå og endret organisering som frigjør ressurser. Styringsgruppens konklusjon Styringsgruppen finner at det ikke er mulig å etablere et nytt brannvesen innenfor gjeldende økonomiske rammer. Kommunestyrenes intensjoner er dermed ikke oppfylt. Tatt i betraktning brannstudien, som forventes behandlet av Stortinget i løpet av kort tid, er det styringsgruppens anbefaling å avslutte prosessen med å slå sammen de 3 brannvesenene i Follo- og Mosseregionen, og avvente styringssignaler fra sentralt hold. Brannsjefens vurderinger Brannsjefene i SFB/NFB mener det er fullt mulig å opprette et felles Follo brannvesen innenfor eksisterende økonomiske rammer. I tillegg peker både styringsgruppen og utarbeidede rapporter på gode faglig argumenter for å danne et felles brannvesen. Utviklingstrekk understreker at risikomomenter og faren for store hendelser blir større i tiden fremover. Eksempelvis utfordrer ny infrastruktur i form av lange tuneller både på vei og jernbane vår beredskap og kompetanse. Prognoser og erfaring tilsier flere naturskapte hendelser og økende transport av farlige stoffer gjennom Folloregionen som vil gi nye utfordringer og oppgaver for et brannvesen. Dette er, slik brannsjefen har forstått saken, også noe av grunnen til at Fylkesmannen i Akershus bevilget penger til en utredning, da det er ønskelig med et mer robust brannvesen i Follo. I et vekstområde vil det komme flere utfordringer som stiller økende krav til kapasitet og kompetanse innenfor det brannforebyggende arbeidet. Å samle kompetansen til et større miljø vil gi større fleksibilitet og mulighet for å spesialisere kompetansen. Det blir i tiden fremover større fokus på risikobasert brannforebyggende arbeid (analyser, forvaltning og brannforløpsvurderinger). Et felles Follo brannvesen med et samlet forebyggende miljø vil styrke det brannforebyggende arbeidet i regionen. Det er i dag en uenighet mellom Ski og Ås kommuner (SFB/NFB slokkeområde) om godtgjøring for brannberedskap i området Ski grense til Nygårdskrysset samt Togrenda. Uenigheten er påklagd til Fylkesmannen som vil avgjøre saken. Et felles Follo brannvesen vil løse denne uenigheten til beste for alle parter. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (Dimensjoneringsforskriften), Kommunens sentralforbund og Fylkesmannen anbefaler et felles brannvesen spesielt der det er diskusjoner knyttet til fordelinger av Side 6 av 8

40 Nordre Follo brannvesen IKS kostnader i felles tettsteder. Både SFB og NFB har begrensede ressurser knyttet til ledelse og administrasjon til å ivareta alle oppgavene i en selvstendig enhet. En sammenslåing vil gi mulighet til å styrke støttefunksjonene. I dag mangler SFB en person i ledelsen i henhold til krav i Dimensjoneringsforskriften. De ansatte er positive og ser fordelene ved en sammenslåing av Søndre og Nordre Follo brannvesen. Brannsjefene mener tiden er moden for å danne et felles brannvesen og situasjonen samlet gjør at en sammenslåing nå er meget gunstig. Med bakgrunn i FMBR rapporter, nasjonale føringer og lokale utfordringer anbefaler brannsjefene at det foretas en fusjon mellom Søndre- og Nordre Follo brannvesen. Et felles Follo brannvesen vil være et fremtidsrettet, kostnadseffektivt og et bærekraftig brannvesen. ALTERNATIVE LØSNINGER 1. Sammenslått brannvesen mellom Follo- og Mosseregionen, jfr utarbeide dokumenter fase 1 og Sammenslått brannvesen i Follo regionen med unntak av Vestby (Fusjon av SFB/NFB). 3. Opprettholde dagens organisering av brannvesen. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Alternativ løsning: 1. Det vises til styringsgruppens saksopplysninger hvor et sammenslått FMBR brannvesen er estimert til å bli kr 5,2 millioner dyrere enn dagens organisering. Styringsgruppen har lagt til grunn at alt utstyr og alle eiendeler i de 3 selskapene inngår som innskudd i det nye selskapet, basert på foretatt registrering. I etableringsåret vil budsjettrammen for selskapet måtte øke med minimum kr 3,6 mill. På permanent basis må budsjettrammen økes med 5,2 mill. kroner fra år 2. Økte budsjettrammer er ikke i tråd med kommunestyrenes intensjon i vedtakene etter fase Basert på utarbeidet trygghetsavtale i forbindelse med FMBR prosjektet vil kostnader til lønnsharmonisering utgjøre kr ,- for SFB/NFB. Det er mulig harmoniseringskostnaden kan bli noe mindre, men ikke høyere. I tillegg kommer det kr ,- i lønnsharmonisering knyttet til feiing av skorsteiner, som er et eget selvkostområde med finansiering gjennom feiegebyr. Brannsjefene foreslår at kostnaden på kr ,- dekkes inn gjennom en stillingsreduksjon, da det er en vakant stilling pr. dags dato eller over drift. Andre omstillingskostnader vil bli vesentlig mindre, jfr. saksfremlegg til styringsgruppen. Noe merking og utskifting av arbeidstøy vil kunne løses over tid, for eksempel ved å omdisponere egne midler det første driftsåret. Det er i notatet fra brannsjefene og tillitsvalgte i SFB/NFB redegjort for alternative modeller for kostnadsmodeller. Det anbefales å benytte dagens fordelingsnøkkel ved etableringstidspunktet og at det føres en videre dialog/vurdering om forslag til endringer basert på erfaringer med ny drift. I tråd med styringsgruppen anbefaler brannsjefen at alt utstyr og alle eiendeler i de 2 selskapene inngår som innskudd i det nye selskapet, basert på foretatt registrering. Side 7 av 8

41 Nordre Follo brannvesen IKS Det er pr. i dag ikke utarbeidet et forslag til selskapsavtale. Kommunestyrene må uansett behandle en sak om delegering av myndighet etter lov og forskrift til det nye selskapet før etablering. Vi vil anbefale en behandling av selskapsavtalen i den forbindelse. Grunnen til dette er nødvendigheten av å foreta en analyse for å se på plassering av feier og tilsynsseksjonene og muligheten for å samle seksjonene til et sted. Poenget er å foreta en analyse av muligheter for å unngå større ombygningskostnader og at man finner den optimale organisatoriske løsningen. 3. Ingen økonomiske eller administrative endringer. Dag Christian Holte Brannsjef Side 8 av 8

42 Til: Rådmenn i Enebakk, Frogn, Nesodden, Ski, Oppegård, og Ås, samt styremedlemmer i Søndre- og Nordre Follo brannvesen IKS Kopi: Ordførere i Enebakk, Frogn, Nesodden, Ski, Oppegård, og Ås Fra: Tillitsvalgt og brannsjefer i Søndre- og Nordre Follo brannvesen IKS 5. juli 2014 NOTAT VEDRØRENDE ORGANISERING AV BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN I FOLLO- OG MOSSEREGIONEN (FMBR) Innledning Det vises til styringsgruppens saksopplysninger (nedsatt av kommunestyrene), anbefalinger og konklusjon. Tillitsvalgt og brannsjefer i Søndre- (SFB) og Nordre Follo brannvesen (NFB) er enige i styringsgruppens konklusjon om at det ikke er mulig å etablere et felles brannvesen i Follo- og Mosseregionen etter kommunestyrenes økonomiske intensjoner. Vi er derimot ikke enige i at den beste løsningen er å avvente videre sammenslåing av selskapene etter nærmere styringssignaler fra sentralt hold. Kommunestyrene vedtok i fase 1 å utrede et felles brannvesen i Follo. I dette arbeidet skulle det vurderes synergieffekt ved et samarbeid/sammenslåing med Mosseregionens brannvesen. Fase 2 viser at det ikke er økonomiske synergieffekter med en sammenslåing med Mosseregionen. Det er ikke vurdert muligheter eller gevinster med et Follo brannvesen, slik det opprinnelige vedtaket lyder på. Tillitsvalgte og brannsjefer i SFB/NFB mener at det er fullt mulig å opprette et Follo brannvesen innenfor eksisterende økonomiske rammer. I tillegg peker både styringsgruppen og utarbeidede rapporter på gode faglig argumenter for å danne et felles brannvesen. Vår oppfatning er at et felles brannvesen i Follo vil være et fremtidsrettet, kostnadseffektivt og et bærekraftig brannvesen. Vi vil i dette notatet begrunne synspunktene om muligheten for et Follo brannvesen nærmere. Det er tidligere foretatt flere utredninger om felles brannvesen i Follo med anbefaling om å danne et felles brannvesen. Brannstudien Styringsgruppen anbefaler å avvente videre statlig styringssignaler. Styringsgruppen viser blant annet til brannstudien hvor Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fikk i oppgave å nedsette en arbeidsgruppe for å utrede hvordan de samlede ressursene i brann- 1

43 og redningsvesenet kan utnyttes best mulig. DSB arbeidsgruppen har vurdert følgende 3 modeller for organisering: Modell 1 følger fylkesgrensene og innebærer at det blir brann- og redningsvesen, avhengig av om Oslo og Akershus skal være selvstendige, eller slås sammen. Arbeidsgruppens begrunnelse for denne modellen er at det må vurderes en organisasjon som er betraktelig større enn de fleste av dagens brann- og redningsvesen, og at de allerede etablerte administrative fylkesgrensene er et naturlig utgangspunkt for denne modellen. Modell 2 innebærer en organisering som skal dekke minst innbyggere, eller følge fylkesgrensene. Grensen for organisasjonen skal ikke komme i strid med allerede etablerte administrative grenser. Denne modellen vil kunne bli lik modell 1, men gir en fleksibilitet innenfor de største fylkene. Den samfunnsøkonomiske analysen har anbefalt denne modellen. Modell 3 innebærer en organisering som sikrer at brann- og redningsvesenet dekker minst innbyggere. Grensen for organiseringen bør ikke være i strid med allerede etablerte administrative grenser. Arbeidsgruppen analyserer her en modell som i større grad er lik dagens situasjon. Denne modellen gir det klart største antall brann- og redningsvesen. Modellen er ikke anbefalt av arbeidsgruppen. Arbeidsgruppens vurderinger knyttet til modell 1 og 2 er relativt like for mange av kriteriene. Fordelen med modell 2 er at den gir en viss lokal fleksibilitet ved utformingen av grenser for brann- og redningsvesenene. Dersom det er gode argumenter for det, kan man for eksempel lokalt differensiere ut fra geografiske, eller andre forhold. Den samfunnsøkonomiske analysen anbefaler modell 2, først og fremst ut fra at den gir fleksibilitet for kommunene når det gjelder utforming av sine brann- og redningsvesen, samt at modell 1 gir betydelige ulemper knyttet til geografiske avstander. SFB/NFB peker på at fylkesgrensen mellom Østfold og Akershus kan sees som en administrativ grense som medfører dobbelt arbeid knyttet til beredskap og samvirke partnere. Et felles Follo brannvesen er mer i tråd med modellene i brannstudien, og fullstendig i tråd med modell 2. Det nye selskapet vil ha et innbyggergrunnlag på ca innbyggere og innbyggertallet er ventet å stige kraftig i tiden fremover. I flg. medieoppslag er de fleste kommunene i mot en organisering etter modell 1 Fylker. Flertallet av kommunene, inkludert Ski og Oppegård foretrekker en organisering etter regioner, dvs. modell 2 (jfr. medieoppslag og høringssvar). Lokale utfordringer i regionen Det har vært noen store og krevende hendelser i Follo regionen som viser at det er behov for en større og mer slagkraftig brannvesen, jfr. brannene i Oslofjordtunell. Det er viktig å fremheve at hendelsen på ingen måte ble håndtert dårlig, men et felles brannvesen sikrer en større slagkraft på alle nivå og et bedre samkjørt brannvesen gjennom felles ledelse, planverk og øvelser. Spesialutstyr kan dekkes i et samarbeid over et større område. 2

44 Utviklingstrekk understreker at risikomomenter og faren for store hendelser blir større i tiden fremover. Eksempelvis utfordrer ny infrastruktur i form av lange tuneller både på vei og jernbane vår beredskap og kompetanse. Prognoser og erfaring tilsier flere naturskapte hendelser og økende transport av farlige stoffer gjennom Folloregionen som vil gi nye utfordringer og oppgaver for et brannvesen. Dette er, slik vi har forstått saken, også noe av grunnen til at Fylkesmannen i Akershus bevilget penger til en utredning, da det er ønskelig med et mer robust brannvesen i Follo. I et vekstområde vil det komme flere utfordringer som stiller økende krav til kapasitet og kompetanse innenfor det brannforebyggende arbeidet. Å samle kompetansen til et større miljø vil gi større fleksibilitet og mulighet for å spesialisere kompetansen. Det blir i tiden fremover større fokus på risikobasert brannforebyggende arbeid (analyser, forvaltning og brannforløpsvurderinger). Vi mener et felles Follo brannvesen med et samlet forebyggende miljø vil styrke det brannforebyggende arbeidet i regionen. Det er i dag en uenighet mellom Ski og Ås kommuner (SFB/NFB slokkeområde) om godtgjøring for brannberedskap i området Ski grense til Nygårdskrysset samt Togrenda. Uenigheten er påklagd til Fylkesmannen som vil avgjøre saken. Et felles Follo brannvesen vil løse denne uenigheten til beste for alle parter. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (Dimensjoneringsforskriften), Kommunens sentralforbund og Fylkesmannen anbefaler et felles brannvesen spesielt der det er diskusjoner knyttet til fordelinger av kostnader i felles tettsteder. Både SFB og NFB har begrensede ressurser knyttet til ledelse og administrasjon til å ivareta alle oppgavene i en selvstendig enhet. En sammenslåing vil gi mulighet til å styrke støttefunksjonene. I dag mangler SFB en person i ledelsen i henhold til krav i Dimensjoneringsforskriften. De ansatte er positive og ser fordelene ved en sammenslåing av Søndre og Nordre Follo brannvesen. Vi mener tiden er moden for å danne et felles brannvesen og situasjonen samlet gjør at en sammenslåing nå er meget gunstig. Økonomi og eierandeler Basert på utarbeidet trygghetsavtale i forbindelse med FMBR prosjektet vil kostnader til lønnsharmonisering utgjøre kr ,- for SFB/NFB. I tillegg kommer det kr ,- i lønnsharmonisering knyttet til feiing av skorsteiner, som er et eget selvkostområde med finansiering gjennom feiegebyr. Dette er en vesentlig forskjell fra FMBR med 5,2 millioner, jfr. saksfremlegget til styringsgruppen. Vi foreslår at kostnaden på kr ,- dekkes inn gjennom en stillingsreduksjon, da det er en vakant stilling pr. dags dato eller over drift. Brannsjefene garanterer at dette er mulig. Andre omstillingskostnader vil bli vesentlig mindre, jfr. saksfremlegg til styringsgruppen. Noe merking og utskifting av arbeidstøy vil kunne løses over tid, for eksempel ved å omdisponere egne midler det første driftsåret. 3

45 Ett sammenslått brannvesen for de 6 kommunene tilhørende SFB og NFB, ville gi følgende eierfordeling, basert på innbyggertall. Enebakk kommune 9 % Frogn kommune 13 % Nesodden kommune 16 % Oppegård kommune 22 % Ski kommune 25 % Ås kommune 15 % Det legges til grunn at alt utstyr og alle eiendeler i de to selskapene inngår som innskudd i det nye selskapet, basert på foretatt registrering. I etableringsåret 2015 legges budsjettrammen for begge selskaper til grunn. Fordelingsnøkler mellom kommunene i Follo Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen benytter følgende innbyggertall for å dimensjonere brannvesenet: Antall innbyggere i det største tettsted. Felles tettsted mellom kommunen er også dimensjonerende. vaktstyrke antall vaktlag beredskap for tankbil og høydeberedskap overordnet vakt (vakthavende brannsjef) Antall innbyggere i kommunen brannsjef avdelingsledelse tilsynspersonell Tabellen med krav stilt i Dimensjoneringsforskriften viser at minimumsbrannberedskapen i kommunen er dimensjonert etter antall innbyggere i tettsted. Ledelse og tilsynspersonell i forebyggende avdeling dimensjoneres etter antall innbyggere i kommunen. 4

46 Det finnes en rekke ulike modeller for finansiering av felles brannvesen. Følgende utdrag kan gjengis: Brannvesen Midt Hedmark brannvesen IKS Verdal Mib IKS Øvre Romerike brann IKS Fordelingsnøkkel Fordeles prosentvis ut ifra hva det enkelte brannvesen ville kostet som frittstående. Alle kostnader unntatt beredskap er fordelt på folketall. Pga. ulike krav til beredskap fordeles disse kostnadene etter faktiske kostnader. Mosseregionen sitt brannvesen har en spesiell fordelingsnøkkel som nå er under reforhandling. ROS avvik legges til før kostnader fordeles med en lik medlemsavgift 1 % av totalt budsjett. Øvrig kostnad fordeles pr. innbygger. Brannvesenet Sør IKS Har en spesiell fordelingsnøkkel som baserer seg på: Grunnpakke i forhold til beredskap i den enkelte kommune. Døgnbemannet, deltid med vakt og deltid uten vakt. 50 % av det forebyggende budsjettet fordeles i forhold til 13 bygg i den enkelte kommune. 5 % av totalbudsjettet fordeles i forhold til skogsareal. Resten fordeles pr. innbygger. Følgende modeller er vurdert: 1. Prosentvis etter dagens netto driftskostnader. 2. Prosentvis etter antall innbyggere. 3. Prosentvis etter Dimensjoneringsforskriften (kombinasjon av innbyggertall i kommunen og tettsted). Modell 1. Prosentvis etter dagens netto driftskostnader Dette er modellen Søndre- og Nordre Follo brannvesen benytter til å fordele sine kostnader mellom kommune etter dagens selskapsavtaler. Denne modellen har vært benyttet mellom Follo kommunene i flere år. Nordre Follo brannvesen fordeler kostnadene etter innbyggertall. I tillegg er det en skjevdeling som følge av at heltidsmannskaper koster mer enn deltidsmannskaper. Oppegård og Ski betaler henholdsvis 0,5 % mer av kostnadene, mens Enebakk betaler 1 % mindre. 5

47 Søndre Follo brannvesen fordeler driftsutgifter på den enkelte kommune som følger: Drift og investeringer for stasjonen på Nesodden dekkes av Nesodden kommune. For Frogn og Ås med felles stasjon og utstyr blir drift og investeringer fordelt mellom de to kommunene etter innbyggertall. Felleskostnadene fordeles ut ifra eierandel mellom de tre eierkommunene: Lønnskostnader brannsjef, avdelingsledere, overbefalsvakt og sekretær. Regnskapsføring, revisjon, IKT og telefon. Kontorlokaler. Ved å legge til grunn 2013 tallene vil den prosentvise andelen fordele seg slik: Kommuner (FBV) kostnad % fordeling Enebakk ,3 Frogn ,6 Nesodden ,9 Oppegård ,3 Ski ,4 Ås , ,1 6

48 Modell 2. Prosentvis etter antall innbyggere i kommunen. Kommuner (FBV) Innb Innb. % Kr etter Innb. Kr etter Innb. nåværende Differanse kr Oppegård , Ski , Enebakk , Nesodden , Frogn , Ås , , Innbyggertall er en vanlig fordelingsnøkkel. Denne fordelingen tar ikke i særlig grad hensyn til Dimensjoneringsforskriftens forutsetning for brannberedskap i kommunen som er basert på innbyggertall i tettsteder. Heltids kasernerte mannskaper plassert i helkontinuerlig skift på brannstasjonen koster mer enn deltidsmannskaper med hjemmevakt. Nesodden og Enebakk som har deltidsmannskaper får i dette tilfellet en høyere andel av netto driftskostnader i motsetning til de andre kommunene som har kasernerte mannskaper på brannstasjon. Denne modellen ivaretar en fornuftig fordeling av administrative og brannforebyggende kostnader. Modell 3. Prosentvis etter Dimensjoneringsforskriften (blanding av innbyggertall i kommunen og tettsted). Denne modellen skal ivareta en fordeling av administrative og brannforebyggende kostnader etter innbyggertall. Beredskapsnivået i den enkelte kommune danner grunnlaget for kommunens kostnader. Dette er en mer komplisert metode for å fordele kostnadene mellom kommunene. Det vil være utfordrende å budsjettere kostnadene på den enkelte brannstasjon og regnskapstallene kan avvike fra planlagt drift. Det vises til at Nordre Follo brannvesen IKS regnskapsfører kostnaden på den enkelte avdeling og brannstasjon. Dette gir et tilnærmet riktig regnskapsmessig bilde av hva brannberedskapen koster i den enkelte kommune. Det er ingen erfaringstall fra begge selskaper å vise til, men det kan gis et eksempel fra årsrapporten til Nordre Follo brannvesen på administrasjon og Oppegård brannstasjon: 7

49 Administrasjon og felleskostnader Oppegård brannstasjon Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Lønn og sosiale utg Drift Sum driftsutgifter Inntekter Sum driftsinntekter Netto differanse Admin. Tillegg Beredskapskostn Tilskudd Differansen Tabellen viser at Oppegård kommune innbetaler et lavere tilskudd en den reelle driftsmessige kostnaden. Følgende ligger til grunn for modellen: Felleskostnader til administrasjon og brannforebyggende arbeid fordeles etter innbyggertall i kommunen. Beredskapsnivå som den enkelte kommune er ansvarlig for, er beregnet ut ifra samlet netto driftskostnad forutgående år. Dersom en kommune velger å ha en beredskap/standard som er bedre enn vedtatte norm, vil fordelingsnøkkelen justeres deretter. Felles tettsteder mellom kommunene kan medføre en deling av kostnader mellom kommunene. Slike tettsteder finnes mellom Oppegård, Ski og Ås kommuner. Alle tre kommuner har imidlertid samme beredskapsnivå, så for en sammenslåing kan man se bort fra dette. Evt. inntekter for det lokale brannvesenet tilfaller lokal kommune. Eksempel: Oppegård kommune godtgjør mannskaper på Oppegård brannstasjon arbeid med å sjekke brannkummer i kommunen. Inntekten går til fradrag på beredskapsandelen for Oppegård kommune. 8

50 Brannstasjonsleie som den enkelte kommune fastsetter faller direkte på egen kommune. Driftskostnader på brannstasjon tilfaller egen kommune. Eventuelle energieffektivisering tilfaller investeringskommunen. Det anbefales å benytte modell 1 ved etableringstidspunktet og at det foretas videre evaluering av modell 3 i løpet av de 5 første driftsårene. Modell 3 ivaretar lokale forutsetninger og vil være tilnærmet det den enkelte kommune kostnadsmessig ville hatt om de drev et eget brannvesen. Dette gir muligheter for den enkelte kommune til å påvirke beredskapsnivået i egen kommune. Den enkelte kommune bærer selv kostnadene knyttet til nivå og utnyttelse av lokal beredskap. Veien videre Det er pr. i dag ikke utarbeidet et forslag til selskapsavtale. Kommunestyrene må uansett behandle en sak om delegering av myndighet etter lov og forskrift til det nye selskapet før etablering. Vi vil anbefale en behandling av selskapsavtalen i den forbindelse. Grunnen til dette er nødvendigheten av å foreta en analyse for å se på plassering av feier og tilsynsseksjonene og muligheten for å samle seksjonene til et sted. Poenget er å foreta en analyse av muligheter for å unngå større ombygningskostnader og at man finner den optimale organisatoriske løsningen. Vestby kommune som ligger i Follo er en naturlig tilslutningspartner når man legger til grunn modellene i brannstudien. Det er imidlertid en 2 års oppsigelsestid med Movar/MIB, dvs. 1,5 år grunnet Moss kommunes oppsigelse av avtalen. Vår anbefaling Tillitsvalgte og brannsjefer i Søndre- og Nordre Follo brannvesen anbefaler: Styret i Søndre- og Nordre Follo brannvesen IKS om å innstille en fusjon mellom begge selskaper ovenfor eierne av selskapene. Kommunestyrene i Enebakk, Frogn, Nesodden, Ski, Oppegård, og Ås kommuner om å sammenslå Søndre- og Nordre Follo brannvesener til et felles Follo brannvesen. Vi håper derfor på at rådmenn/ordførere kan anbefale et felles brannvesen i innstillingen til kommunestyrene. Forslag til innstilling: 1 x vedtar å inngå i et felles brannvesen med Follo kommunene/fusjonere Søndre- og Nordre Follo brannvesen IKS. 2 Budsjettramme 2014 for Søndre- og Nordre Follo brannvesen IKS legges til grunn for det nye selskapet. Kommunens kostnader skal beholdes uendret. 9

51 3 Selskapsavtale og delegasjonsfullmakt legges frem for kommunestyret i god tid før etablering av nytt selskap. Vennlig hilsen Johan Stokkeland Kst brannsjef SFB Joakim Tveter SFB tillitsvalgt fagforbundet Dag Christian Holte Jan Erik Fredriksen Janne Hovdenakk Brannsjef NFB NFB tillitsvalgt fagforbundet NFB tillitsvalgt NITO 10

52 1 Organisering av brann- og redningstjenesten i Folloog Mosseregionen (FMBR) Styringsgruppens anbefalinger, 2. juli Saksopplysninger: Follorådet besluttet høsten 2011 å utrede mulig sammenslåing av de to brannvesenene i Follo, alternativt etablere et nærmere samarbeid. MIB-kommunene ble senere invitert inn i utredningsarbeidet, og var deltakere i prosessen fra og med fase 1. Utredningens fase 1 ble lagt frem for kommunestyrene til behandling høsten Samtlige kommuner med unntak av Råde, var positive til å videreføre arbeidet. Det ble satt som forutsetning for gjennomføring, at driften av nytt selskap skulle etableres innenfor de eksisterende økonomiske rammer. Noen av kommunene hadde riktignok avvikende vedtak vedrørende kostnadsfordelingen, hvor det var lagt inn vilkår for deltakelse. Råde oppga at de ønsket å undersøke mulighetene for samarbeid med branntjenestene i bykommunene i syd. Styringsgruppen har i ettertid forespurt Råde om de fortsatt ønsker å være med videre i utredningsarbeidet, og tilbakemeldingen var positiv. I fase 1 ble det lagt frem 2 alternative organisasjonsmodeller, den ene gjaldt full sammenslåing, og det andre gjaldt utvidet samarbeid. Kommunene konkluderte med å vedta alternativ 1, og som følge av dette skulle fase 2 inneholde følgende: 1) en overordnet risiko- og sårbarhetsvurdering for brann- og redningstjenesten, herunder om endringer i fremtidig organisering vil påvirke kvaliteten på tjenesten, og 2) en vurdering av de økonomiske konsekvenser av en sammenslåing, der driften etableres innenfor de eksisterende rammer og der driften sikrer de vedtatte bemanningsnormer og responstider 3) en analyse av utfordringene på kort og lengre sikt innen feltet, og 4) utkast til vedtekter, dvs. selskapsavtale Fase 2 Til utredning av punktene 1 og 2, ble valgt firmaet Analyse & Strategi, som er en del av Multiconsult. Den overordnede risiko- og sårbarhetsanalysen konkluderer med at en sammenslåing av brannvesenene i Follo- og Mosseregionen vil være økonomisk lønnsom og vil kunne medføre en forbedret håndtering av hendelser i forhold til dagens organisering. Sammenslåingen vil være økonomisk lønnsom grunnet de stordriftsfordeler og effektivitetsgevinster som kan oppnås ved å unngå trippelarbeid og ved å oppnå mer spesialiserte arbeidsoppgaver. Videre vil omorganiseringen føre til et mer robust brannvesen, spesielt i sårbare situasjoner.

53 2 Styringsgruppens vurdering og anbefaling på bakgrunn av utredningene Den overordnede risiko- og sårbarhetsanalysen har hatt som hovedmål å belyse hvorvidt endringer i organiseringen av brannvesenene i Follo og Mosseregionen vil påvirke kvaliteten på brann- og redningstjenestens håndtering av hendelser og den vil derfor danne beslutningsgrunnlag for å kunne ta stilling til endringer i organiseringen. I analysen er det identifisert potensielle hendelser som kan oppstå i regionen. Disse er basert på brannvesenets egne ROS-analyser og kommune- og region-ros. Deretter er endringer av håndteringen av hendelser som følge av et sammenslått brannvesen diskutert, og det er lagt stor vekt på at endringene hovedsakelig vil framkomme i forbindelse med ledelsesfunksjoner og økt spisskompetanse. De to hovedfunnene er for det første at en sammenslåing vil frigjøre ressurser i stabs- og støttefunksjoner og kan føre til at ledelsen kan fokusere mer på rene ledelsesoppgaver enn det som er mulig i dag. Frigjort ressurs er estimert til 1,1 årsverk. Dernest kan et større samlet korps muliggjøre en økt spesialisering innenfor konkrete fagområder, - særlig kan det frigis ressurser til å drive mer forebyggende arbeid. I konklusjonen i rapporten går det fram at hovedårsaken til at en sammenslåing vil være økonomisk lønnsom er knyttet til stordriftsfordeler og effektivitetsgevinster som kan oppnås ved å unngå trippelarbeid og ved å få mer spesialiserte arbeidsoppgaver. Stordrifts- og effektivitetsgevinsten kan anses som den ekstra tiden ledelsen vil kunne få til å fokusere på ledelsesaktiviteter. Økt tid og kvalitet på ledelsesfunksjonene kan blant annet innebære bedre grunnlag for risikobasert prioritering gjennom økte muligheter for å gjennomføre overordnede risikoanalyser og tenke strategisk og langsiktig. I tillegg vil en sammenslåing føre til et mer robust brannvesen, spesielt i sårbare situasjoner. Med en samlet enhet vil brannvesenet få et større kontrollspenn og vil dermed være i stand til å koordinere operasjoner på tvers av større geografiske områder enn i dag, noe som vil gi økt robusthet og større mobiliseringsevne. Se rapportens punkt 5, konklusjoner. Styringsgruppen presiserer at det i noen tilfeller i dag foreligger manglende tilfredsstillelse av forskrifter og krav. Dette er et ansvar som påligger det enkelte selskap, og som ev. må forutsettes håndtert av et nytt selskap. Konklusjon På bakgrunn av ovennevnte har styringsgruppen godkjent rapporten i fase 2. Medvirkning i prosessen Fase 2 er gjennomført i nært samarbeid med de tillitsvalgte. Det er gjennomført 1 oppstartsmøte, videre 5 møter knyttet til rapporten og 3 møter i forbindelse med utarbeidelse av trygghetsavtalen. Brannsjefene har også møtt på disse møtene. I fase 2 har det også vært åpnet for at 1 tillitsvalgt fikk observatørstatus i styringsgruppen.

54 3 Analyse av utfordringene fremover Follorådet har bedt om en analyse av de utfordringer brann- og redningsvesenene står overfor på kort og lengre sikt. Det er utarbeidet et notat som beskriver disse, jf. vedlegg nr. 1. Analysen bygger bl.a. på Brannstudien fra DSB i desember De forholdene som anses å påvirke fremtidig dimensjonering og organisering av brannog redningstjenestene er 1) endringer i samfunnet, 2) følger av hendelser, 3) endringer i brann- og redningsvesenet og 4) utfordringer med demokratisk styring og kontroll. Det vises til vedlagte analyse. Trygghetsavtale Det er fremforhandlet utkast til trygghetsavtale med organisasjonene, som er ment å danne grunnlag for de ansattes rettigheter ved overdragelsen til nytt selskap. Avtaleutkastet bygger på arbeidsmiljølovens regler, og presiserer hvilke rettigheter de ansatte har i forbindelse med overføring til nytt selskap. Det punktet i avtalen som har vært drøftet spesielt, dreier seg om lønnsharmonisering. De som i dag er ansatt i MIB har et høyere lønnsnivå enn de ansatte i de øvrige selskapene. Det er beregnet at en harmonisering som bringer de øvrige ansatte opp på samme nivå som MIB, vil innebære en økt kostnad på kr 5,2 mill. I avtalen er foreslått at harmoniseringen foretas over 2 år, dvs. at det samlede budsjettet til FMBR øker med kr 2,6 mill. første året, og ytterligere kr 2,6 mill. andre året. Dette er en budsjettpost som ikke tenkes belastet lokalt lønnsoppgjør. Det økte nivået videreføres i fremtidige budsjetter. Etableringskostnader Dette vil bestå av å tilrettelegge brannstasjonen på Korsegården til å være egnet for å samlokalisere brannvesenets administrasjon. Dette bør kunne gjøres uten særskilte kostnader, da lokalene anses godt tilrettelagt. Videre er det behov for å omregistrere alle kjøretøy på nytt organisasjonsnummer, dette er kostnadsestimert til ca. kr 0,1 0,15 mill. Dekor og skilting med ny logo, til kjøretøy, stasjoner m.m. er estimert til kr 0,8 mill. I tillegg kommer nye brevmaler, logoer på trykksaker og arbeidstøy. Totalt er etableringskostnadene antatt å beløpe seg til minimum kr 1 mill. Som nevnt over, inneholder fremforhandlede trygghetsavtale bestemmelse om at lønnsnivået i det nye selskapet blir harmonisert over de første 2 driftsårene. Kostnadene skal dekkes fra en pott utenfor lokale lønnsforhandlinger. Dette er kostnadsberegnet til totalt kr 5,2 mill., som fra år 2 må legges til de nåværende rammer for selskapene. Styringsgruppens vurderinger Med de forslag som er nevnt over, er det styringsgruppens oppfatning at ett samlet brannvesen vil gi Follo- og Mosseregionen et fremtidsrettet og bærekraftig brannvesen til gagn for regionene. Brannvesenet vil være kostnadseffektivt og ha de ressursene som skal til for å være nytenkende og møte morgendagens utfordringer innenfor dette feltet.

55 4 Ett sammenslått brannvesen for de 11 aktuelle kommunene, ville gi følgende eierfordeling, basert på innbyggertall. Enebakk kommune 6 % Frogn kommune 8 % Moss kommune 16 % Nesodden kommune 9 % Oppegård kommune 14 % Rygge kommune 8 % Råde kommune 4 % Ski kommune 15 % Vestby kommune 8 % Våler kommune 3 %. Ås kommune 9 % Styringsgruppen har lagt til grunn at alt utstyr og alle eiendeler i de 3 selskapene inngår som innskudd i det nye selskapet, basert på foretatt registrering. I etableringsåret vil budsjettrammen for selskapet måtte øke med minimum kr 3,6 mill. På permanent basis må budsjettrammen økes med 5,2 mill. kroner fra år 2. Dette relaterer seg til etableringskostnader og lønnsharmonisering, se over. Økte budsjettrammer er ikke i tråd med kommunestyrenes intensjon i vedtakene etter fase 1. Med grunnlag i ovennevnte har styringsgruppen likevel foretatt en grundig analyse av mulig kostnadsfordeling i et nytt selskap. Uansett hvilke prinsipper gruppen legger til grunn for fordeling, vil mange av kommunene få et vesentlig større budsjettansvar enn i dag. På bakgrunn av ovennevnte synes det lite sannsynlig å oppnå positive vedtak i samtlige kommunestyrer, noe som er en forutsetning for å gjennomføre den aktuelle sammenslåing. Justis- og beredskapsdepartementet ga 5. oktober 2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i oppdrag å opprette og lede en arbeidsgruppe som skulle utrede hvordan de samlede ressursene i brann- og redningsvesenet kan utnyttes best mulig, og i samhandling med andre beredskapsaktører. Arbeidsgruppens rapport ble levert til departementet 2. desember Hovedanbefalingen til arbeidsgruppen er å organisere brann- og redningsvesenene fylkesvis, slik at det blir 18 eller 19 enheter, avhengig av om Oslo og Akershus blir en felles enhet eller ikke. Høringsfristen var Saken er til behandling i Justis- og Beredskapsdepartementet, og statsråden har uttalt at dette også må ses i sammenheng med Politianalysen. Behandling i Stortinget er ikke fastsatt.

56 5 Konklusjon Styringsgruppen finner at det ikke er mulig å etablere et nytt brannvesen innenfor gjeldende økonomiske rammer. Kommunestyrenes intensjoner er dermed ikke oppfylt. Tatt i betraktning brannstudien, som forventes behandlet av Stortinget i løpet av kort tid, er det styringsgruppens anbefaling å avslutte prosessen med å slå sammen de 3 brannvesenene i Follo- og Mosseregionen, og avvente styringssignaler fra sentralt hold. Thore Vestby, ordfører i Frogn og styringsgruppens leder.

57

58

59

60

61 Fysioterapitjenesten i Ski kommune Private- og kommunale fysioterapeuter Denne prosjektrapporten belyser en samlet fysioterapitjeneste i Ski kommune. Rapporten ser nærmere på kompetanse, tilbud, ventelister og ressurser. Fysioterapeutene i Ski har høy og bred kompetanse innenfor mange spesialområder. Prosjektrapporten foreslår tiltak som vil styrke tjenesten, redusere ventelister og gjøre behandlerkapasiteten lett tilgjengelig på nett

62 Innholdsfortegnelse Side Bakgrunn for prosjektet 4 Sammendrag 6 Kommuneplan Overordnede mål for prosjektarbeidet 7 Effektmål: Godt informasjonsgrunnlag om den samlede fysioterapitjenesten som tilbys 8 kommunens innbyggere. Presentasjon av private institutter 8 Trosdahl Fysikalske 8 Centrum fysioterapi 8 Follo Fysioterapi 8 Hunsager Fysioterapi 8 Kråkstad fysioterapi 8 Langhus Fysioterapi AS 8 Ski Fysioterapi for Barn og Unge 9 Ski Fysioterapisenter 9 Torvet Fysioterapi 9 Presentasjon av kommunale tilbud 9 Fysio barn 9 Fysio voksen 9 Innsatsteam 9 Mottaksavdeling på LBS 9 Rehabilitering døgn Finstadtunet 10 Oppsummering av fysioterapitjenesten 10 Effektmål: Godt informasjonsgrunnlag for rapportering. Hva er det hensiktsmessig at en 10 samlet fysioterapitjeneste skal rapportere inn? Dagens rapporteringsskjema for private til kommunen 10 Effektmål: Synliggjøre mulighetsrom for hvordan kommunale og private fysioterapeuter 11 gjennom felles innsats kan avhjelpe ventelister og flaskehalser. Utfordringer og mulighetsrom 11 Resultatmål for prosjektet 11 Resultatmål: Avklare og beskrive ressurssituasjon og ventelisteutfordringer, særlig for de 12 private fysioterapeutene. Hvilke tiltak kan avhjelpe ventelistene? Ressursoversikt fysioterapitjenesten i kommunen 12 Fysioterapiårsverk per innbyggere (dekningsgraden) KOSTRA-tall 12 Hvor mange brukere fikk fysioterapi i Klage på behandling 13 Hvordan pasienter blir registrert på venteliste hos private fysioterapeuter 13 Hvordan pasienter blir registrert på venteliste hos kommunale fysioterapeuter 13 Ventelister 14 Hvilke tiltak kan avhjelpe ventelistene 15 Resultatmål: Beskrive alle sentrale deler av en samlet fysioterapitjeneste = 15 spesialistområder, prioriteringer, satsingsområder, resultatkrav som ligger til tjenesten, gruppetilbud o.a. som prosjektgruppen finner nødvendig å ta med. Manuellterapi 15 Psykomotorisk fysioterapi 16 Spesialkompetanse på ulike fagområder 18 Idrettsfysioterapi 19 Gruppetilbud hos private fysioterapeuter 20 Kommunal fysioterapi 21 Fysioterapi til barn 21 Mottaksavdelingen på LBS 22 1

63 Innsatsteam 22 Rehabilitering døgnopphold på Finstadtunet 23 Hjemmeboende brukere og beboere på institusjon 23 Gruppetilbud hos kommunale fysioterapeuter 23 Prioriteringer og bruk av prioriteringsnøkkel 25 Resultatmål: Beskrive og definere nødvendig helsehjelp. Hvordan arter dette seg for 26 kommunefysioterapeuter og avtalefysioterapeuter? Retten til nødvendig helsehjelp 26 Resultatmål: Juridiske avklaringer som rett på tjenesten fysioterapi, 26 refusjonsbestemmelser for pasienter, finansieringsordninger for en samlet fysioterapitjeneste o.a. som prosjektgruppen finner nødvendig å ta med. Rett på tjenesten fysioterapi kommunens ansvar og finansiering av private 26 fysioterapeuter Organisering av fysioterapitjenesten nasjonalt perspektiv 26 Kommunalt ansatte fysioterapeuter 27 Private fysioterapeuter med kommunal driftsavtale 27 Driftsavtale ASA Oversikt over driftstilskudd og mangler i fht. fullt tilskudd 28 Resultatmål: Hvordan styre ressurser etter pasienters behov. 28 Samhandlingsreformen St.meld. nr. 47 ( ) 28 Hva er samhandlingsreformen 28 Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte 29 tjenester Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom 29 Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true 29 samfunnets økonomiske bæreevne Folkehelseprofil for Ski kommune 30 Demografisk utvikling for Ski kommune 31 Resultatmål: Avklare og beskrive hvordan en optimal utnyttelse av tilgjengelige 32 ressurser og en forsvarlig kvalitet på tjenesten kan sikres. Samarbeidet mellom kommunale- og private fysioterapeuter 32 Besøksrunde hos alle private fysioterapeuter med driftsavtale 33 Nye samarbeidsformer - FYSIOPRIM 33 Ressursutnyttelse i fysioterapitjenesten 34 Beskrivelse av kvalitetssikring- og utvikling i tjenesten 34 Resultatmål: Beskrive / tydeliggjøre hvordan oversikten harmonerer med kommunens 35 øvrige planverk. Mål for helsetjenester i kommuneplanen 35 Innspill etter møte med referansepersoner 36 Kommentarer fra referansepersoner 37 Resultatmål: Forslag til tiltak og økonomiske anslag. 37 Økte driftstilskudd 37 Prioriteringsnøkkel 37 Retningslinjer for samarbeid og pasientoverføring mellom kommunale og private 37 fysioterapeuter Ny struktur på SU-møter 38 Offentliggjøre behandlerkapasitet 38 Nettside for fysioterapi 38 Rapporteringsområdene 38 Samarbeidstiltak 38 Akutt-timer 38 Utarbeide en fysioterapiplan for kommunen 38 2

64 Gjennomgå individuelle avtaler 39 Oppsummering 39 Vedlegg (17 vedlegg) 40 3

65 Bakgrunn for prosjektet Fysioterapi er en viktig og hyppig brukt tjeneste. De aller fleste innbyggere i Ski, og i landet for øvrig, har en eller flere ganger i sitt liv hatt behov for fysioterapi. For de fleste dreier det seg om behandling over et begrenset tidsrom, og for andre er det nødvendig med kontinuerlig behandling og oppfølging gjennom år. Fysioterapeuter har et eget avtaleverk og særskilte bestemmelser. Det er en vanlig ordning i kommunene at noen fysioterapeuter er kommunalt ansatte og at andre mottar driftsstilskudd (DT) fra kommunen. Det er også en 3. gruppe fysioterapeuter som arbeider fullt og helt som private. Denne gruppen inngår ikke i prosjektarbeidet. Private og kommunale fysioterapeuter behandler ulike pasientgrupper. Private fysioterapeuter driver kurativ virksomhet med henvisning fra lege. Kommunale fysioterapeuter driver forebyggende og kurativ virksomhet for voksne og barn. Samhandlingsreformen har medført en raskere utskrivning av pasienter fra sykehus, og en større pågang etter kommunale tjenester. Dette gjelder også for fysioterapi. På denne bakgrunnen har private fysioterapeuter fremsatt ønsker om ytterligere stillinger / økning i driftstilskudd pga. ressurssituasjonen og ventelister. For å møte denne utfordringen har en samlet fysioterapitjeneste de siste årene gjennomført flere endringer i sin praksis, bl.a. så har tilbudene om gruppebehandling har økt. Likevel er signalene fra de fleste privatpraktiserende fysioterapeutene at ventelistene øker. Denne hendvendelsen var oppe til behandling i utvalg for omsorg og helse og Det ble avholdt et møte mellom administrasjonen og kommunale- og avtalefysioterapeuter Det ble der bestemt at administrasjonen og fysioterapitjenesten skulle arbeide videre med utfordringer og muligheter for en samlet fysioterapitjeneste. Det ble i februar 2014 nedsatt en prosjektgruppe som bl.a. har i sitt mandat å se på muligheter for: Forbedret samarbeid og forståelse mellom administrasjon/kommunale- og private fysioterapeuter med driftsavtaler. Godt informasjonsgrunnlag om den samlede fysioterapitjenesten som tilbys kommunens innbyggere. Prosjektgruppen har arbeidet etter et mandat som følger som vedlegg til denne rapporten. Se vedlegg nr. 1. Prosjektrapporten skal danne grunnlag for beslutninger, og være et sentralt arbeidsverktøy for kommunens ledelse og faggrupper. Prosjektrapporten skal belyse tjenesten fysioterapi på en bred måte og fremme forslag til tiltak iht. mandatet. Prosjektrapporten skal sees i sammenheng med annet planarbeid i kommunen. Prosjektgruppen har bestått av: Gro Askland Øyehaug, Follo Fysioterapi Marianne Tomter, Centrum Fysioterapi Alice Tonga Aune, Langhus Fysioterapi Vibecke Tvedt Gustavsen, avdelingsleder Friskliv og rehab Marit Harstad, Kirkeveien 3, fysioterapeut voksne Nina Ansethmoen, spesialrådgiver, prosjektleder og skriveansvarlig. Referansepersoner/grupper har vært: Fastlegenes samarbeidsutvalg Alle private fysioterapeuter med driftsavtale - 22 personer 4

66 Alle kommunale fysioterapeuter - 11 personer Kommuneoverlege Geir Korsmo Jentoft Prosjektperioden har vært fra medio februar til medio juni Det har vært avholdt 8 arbeidsmøter i perioden 27. februar til 13. juni I tillegg har det vært 1 møte med referansepersoner

67 Sammendrag Prosjektrapporten gir en bred dekning av tjenesten fysioterapi slik den tilbys i Ski kommune i dag. Rapporten belyser faglig innhold og spesialisering i fysioterapitjenesten og viser omfanget av tilbudene på de enkelte avdelinger og institutter. Prosjektgruppen har i rapporten presentert tjenesten fysioterapi hos de private og de kommunale. Fysioterapi ytes både som individuell behandling og gruppebehandling. Fysioterapitilbudet i kommunen er bredt og variert med ulike spesialiseringer inn mot pasientgrupper. Private og kommunale fysioterapitilbud overlapper hverandre og har i hovedsak ulike pasientgrupper. Rapporten beskriver etterspørsel, antall behandlede pasienter og ventelisteopplysninger, og den peker på forbedringsområder og mulige effektiviseringstiltak internt i tjenesten. Rapporten foreslår tiltak som kan bedre informasjonsgrunnlaget om tjenesten fysioterapi for pasienter, samarbeidspartnere, utøvere, ledelse og andre interesserte. Rapporten foreslår også effektiviseringstiltak for å kutte ned på ventetid for pasienter, og utøkning av driftstilskudd. Forslagene er gjort på grunnlag av kartlegging, innrapporterte behandlingstall, folkehelseprofiler og endringer som følge av samhandlingsreformen. Prosjektgruppens anbefalinger i kortversjon og i prioritert rekkefølge: Økte driftstilskudd til private fysioterapeuter kostnad 1,16 mill. Prioriteringsnøkkel ta i bruk. Felles for alle behandlende fysioterapeuter. Dekkes innenfor dagens ramme. Retningslinjer for samarbeid og pasientoverføring mellom kommunale og private fysioterapeuter. Utarbeides. Dekkes innenfor dagens ramme. Ny struktur på SU-møter. Arbeidet er så vidt påbegynt. Dekkes innenfor dagens ramme. Nettside for fysioterapi Samle og strukturere informasjon på dagens nettside til Ski kommune. Dekkes innenfor dagens ramme. Offentliggjøre behandlerkapasitet ta i bruk nettsiden til Ski kommune. Dekkes innenfor dagens ramme. Rapporteringsområdene endringer. Dekkes innenfor dagens ramme. Samarbeidstiltak iht innspill som prosjektgruppen har mottatt. Dekkes innenfor dagens ramme. Akutt-timer innføring. Dekkes innenfor dagens ramme. Gjennomgå individuelle avtaler. Dekkes innenfor dagens ramme Utarbeide en fysioterapiplan for kommunen. Dekkes innenfor dagens ramme Rapporten viser en tjeneste som har god standard og høy kompetanse. 6

68 Kommuneplan Kommuneplanen (s. 42) har følgende mål og strategier for helsetjenester i kommunen: Mål for helsetjenester: Tilrettelegge for at fremtidige hjelpebehov forebygges Det er en forsvarlig kapasitet på tjenestene Tjenestene har en god tjenestestandard Tiltak er iverksatt for å sikre brukermedvirkning Brukerne opplever god informasjon, service og tilgjengelighet Strategier: Stimulere til og legge til rette for at innbyggerne tar ansvar for egen helse og utnytter egne ressurser. Økt satsning på habilitering og rehabilitering Tilrettelegge og styrke lavterskeltilbud og forebyggende tiltak som fremmer psykisk og fysisk helse God og tilgjengelig informasjon om tjenestene Øke kunnskapene om sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse Legge til rette for at innbyggerne kan bo i egen bolig så lenge som mulig uavhengig av helsetilstand Legge til rette for gode sosiale og rusfrie miljøer Legge til rette for sosial tilhørighet uavhengig av funksjonsevne og ressursstyrke Planlegge og bygge boliger/offentlige bygg med god tilgjengelighet Utarbeide oversikt/kartlegge innbyggernes helsetilstand Systematisere arbeidet med brukerundersøkelser og brukererfaringer Fokus på samordning og koordinering av tilbudene i tjenesteapparatet Overordnede mål for prosjektarbeidet Prosjektet har hatt som overordnet ønske og målsetting at samarbeidet og forståelsen mellom kommunale- og private fysioterapeuter blir styrket som følge av prosjektarbeidet. Det er en samlet fysioterapitjeneste som skal løse ev. utfordringer for pasienter i Ski kommune, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen og kommunens planverk. Det er derfor viktig hvis prosjektet kan finne mulighetsrom som vil fremme felles innsats og reduserte ventelister. Prosjektet har hatt fokus på å kartlegge og forklare de ulike arbeidsoppgaver og spesialistkompetanse som fysioterapeuter innehar, og se nærmere på bl.a. praksis og ventelister i kommunen. Det har vært viktig å samle inn informasjon om tjenesten fysioterapi bl.a. gjennom praksisprofiler. Dette er gjort med tanke på at slik informasjon også kan brukes eksternt overfor innbyggere. Prosjektarbeidet har lagt til rette for at institutter og kommunale avdelinger har fått god plass til å presentere egen drift, kompetanse og fokusområder. Prosjektarbeidet har forsøkt å legge til rette for involvering og innspill gjennom et bredt utvalg av referansepersoner. Alle private fysioterapeuter med driftsavtale, kommunale fysioterapeuter, alle fastleger og kommuneoverlege har vært referansepersoner for prosjektet. Prosjektgruppen har mottatt flere innspill underveis, og disse har blitt drøftet grundig i prosjektgruppen. Alle private fysioterapeuter med driftsavtale er enige om at økte driftstilskudd er nødvendig, men også andre forslag til reduksjon i ventelister har kommet fram. Prosjektgruppen har måttet gjøre noen avgrensinger i forhold til tematikk som tas i opp i rapporten. Dette gjelder særlig ytterligere informasjon knyttet til forebyggende og kurativt arbeid. 7

69 Effektmål: Godt informasjonsgrunnlag om den samlede fysioterapitjenesten som tilbys kommunens innbyggere. Prosjektgruppen har valgt å presentere institutter og avdelinger slik sammensetning og profil framkommer i dag. Det må presiseres at konkrete tilbud og spesialistsammensetning kan endres raskt, avhengig av nyansettelser og skifte av fokus eller satsingsområder på det enkelte arbeidssted. Presentasjon av private institutter I Ski kommune er det i dag 9 institutter hvor det arbeider fysioterapeuter med kommunale driftsavtaler. De private instituttene er ulike i størrelse og i sammensetningen av fysioterapeuter med spesialkompetanse. Trosdahl Fysikalske - har 1 fysioterapeut som er spesialist i manuell terapi. Hun tilbyr individuell behandling og veiledet trening. Hun arbeider 4 dager per uke og opplyser at ventelisten er moderat. Pasienter med akutte tilstander kommer raskt inn. For ytterligere opplysninger, se praksisprofil i vedlegg 2. Centrum fysioterapi har 4 fysioterapeuter som har spesialkompetanse innenfor bl.a. idrettsfysioterapi, lunge- og hjerterehabilitering, lymfødem, onkologi og en spesialist i manuell terapi. Instituttet er åpent 5 dager i uken og de opplyser om lang venteliste. Pasienter som er nyopererte og kreftsyke prioriteres. For ytterligere opplysninger, se praksisprofil i vedlegg 3. Follo fysioterapi har 4 fysioterapeuter, hvorav 1 er spesialist i psykomotorisk fysioterapi, 2 har spesialkompetanse på psykomotorisk fysioterapi og en har generell fysioterapi med pedagogisk kompetanse. Instituttet er åpent 5 dager i uken og de opplyser om lang venteliste. Henvisninger fra spesialisthelsetjenesten, barn- og unge og sykemeldte prioriteres. For ytterligere opplysninger, se praksisprofil i vedlegg 4. Hunsager Fysioterapi har 1 fysioterapeut med spesialkompetanse på generell fysioterapi og ernæringsterapi. Han arbeider 5 dager i uken og opplyser at han ikke har venteliste. Pasienter med akutte tilstander som bl.a. nyopererte og slagpasienter prioriteres. For ytterligere opplysninger, se praksisprofil i vedlegg 5. Kråkstad Fysioterapi har 1 fysioterapeut med spesialkompetanse på allmenn fysioterapi. Hun har arbeider 4 dager i uken (tilsvarende full uke) og opplyser at hun ikke har ventetid. For ytterligere opplysninger, se praksisprofil i vedlegg 6. Langhus Fysioterapi AS har 6 fysioterapeuter hvorav 2 arbeider redusert. 1 fysioterapeut er spesialist i manuell terapi og de andre har spesialkompetanse på rehabilitering. Instituttet er åpent 5 dager i uken og de opplyser om lang venteliste. Pasienter med akutte tilstander, nyopererte, brudd og barn prioriteres. For ytterligere opplysninger, se praksisprofil i vedlegg 7. 8

70 Ski Fysioterapi for Barn og Unge - har 1 fysioterapeut som er spesialist i fysioterapi for barn og unge. Han arbeider 5 dager i uken og opplyser at ventetiden på behandling er fra 4-12 uker. Akutte behov prioriteres. For ytterligere opplysninger, se praksisprofil i vedlegg 8. Ski Fysioterapisenter har 3 fysioterapeuter, hvorav 1 er spesialist i idrettsfysioterapi, 1 er spesialist i manuell terapi og 1 har spesialkompetanse på generell fysioterapi. Instituttet er åpent 5 dager i uken og de opplyser om lang venteliste. Pasienter med betydelige traumer, nyopererte og brudd prioriteres. For ytterligere opplysninger, se praksisprofil i vedlegg 9. Torvet Fysioterapi har 1 fysioterapeut som har spesialkompetanse på allmenn fysioterapi. Han arbeider 5 dager i uken og opplyser at han ikke har venteliste. Sykemeldte og nyopererte prioriteres. For ytterligere opplysninger, se praksisprofil i vedlegg 10. Presentasjon av kommunale fysioterapitilbud Kommunen har en avdeling for Friskliv og rehabilitering hvor de fleste kommunale fysioterapeuter er ansatt. Friskliv og rehabilitering har ulike team som jobber inn mot brukergrupper. Fysio barn har 3 fysioterapeuter, hvorav 2 har spesialkompetanse på fysioterapi for barn, og 1 har spesialkompetanse på folkehelse og fysisk aktivitet. Avdelingen er åpen 5 dager i uken og de opplyser om moderat venteliste. Barn med lungeproblemer i akutt fase, barn i terminal fase, barn som er i fare for å utvikle trykksår, nyopererte og barn under intensiv behandling prioriteres. For ytterligere opplysninger, se praksisprofil i vedlegg 11. Fysio voksen har 4 (3,4 hjemler) fysioterapeuter med spesialkompetanse på bl.a. lungefysioterapi, fysioterapi for eldre, artrose, hverdagsrehabilitering og geriatri. Avdelingen er åpen 5 dager i uken og de opplyser om moderat venteliste. Fysio voksen arbeider hovedsakelig med brukere som bor hjemme, men også noe inn på sykehjem. Brukere med kort forventet levetid/ i terminal fasen, brukere med brått funksjonstap og/eller akutte behov prioriteres. For ytterligere opplysninger, se praksisprofil i vedlegg 12. Innsatsteam har 1 fysioterapeut (i tillegg til 1 ergoterapeut og 1 sykepleier) med spesialkompetanse på psykomotorisk fysioterapi. Teamet arbeider 5 dager i uken hovedsakelig med brukere som utskrives fra sykehus. De har ikke venteliste. Brukere med kort forventet levetid/ i terminal fasen, brukere med brått funksjonstap og/eller akutte behov prioriteres. For ytterligere opplysninger, se praksisprofil i vedlegg 13. Mottaksavdelingen på LBS har 0,6 fysioterapeut med spesialkompetanse på lungefysioterapi og hverdagsrehabilitering. Avdelingen har 13 døgnplasser og tar i mot brukere som utskrives fra sykehus. Det er venteliste på sykehjemsplasser, men inntak fra sykehus er en prioritert gruppe. Fysioterapeuten følger prioriteringsnøkkel i sitt arbeid. For ytterligere opplysninger, se praksisprofil i vedlegg 14. 9

71 Rehabilitering døgn Finstadtunet har 1 fysioterapeut med generell kompetanse på geriatri og fallforebygging. Avdelingen har 6 døgnplasser som snart øker opp til 20 plasser. Brukere får tilbud om individuell daglig (ikke i helger) trening, samt gruppetrening tre ganger i uken sammen med fysioterapeut. Som regel har brukerne et opphold på tre uker. Fysioterapeuten er med på hjemmebesøk og tverrfaglige møter rundt bruker. For ytterligere opplysninger, se praksisprofil i vedlegg 15. Oppsummering av fysioterapitjenesten Fysioterapitjenesten i kommunen har et godt og bredt spekter av spesialkompetanse og spesialistgodkjenninger, og majoriteten av fysioterapeutene har lang erfaring. Fysioterapitjenesten i kommunen består av meget godt kvalifiserte fagfolk som har et stort brukerfokus. Ingen av de private instituttene er tilkoblet helsenett, mens alle de kommunale er tilkoblet. Effektmål: Godt informasjonsgrunnlag for rapportering. Hva er det hensiktsmessig at en samlet fysioterapitjeneste skal rapportere inn? Dagens rapporteringsskjema for private til kommunen Private fysioterapeuter rapporter årlig til kommunen. Denne årsrapporten er basert på skjema fra avtalen ASA 4313 mellom KS og Norsk fysioterapeut forbund. Denne brukes av de fleste kommuner, og i Ski kommune rapporteres det på følgende områder: Navn på hver fysioterapeut som har driftsavtale Omfanget av driftstilskudd Antall pasienter som er behandlet gjennom året Fordeling av kjønn menn og kvinner Aldersfordeling 0-18, og år Antall hjemmebehandlinger i prosent Status sykemeldte menn* Status sykemeldte kvinner* Full refusjon Henvist fra lege ++ Henvist fra sykehus Bor i Ski Antall på venteliste Alle private fysioterapeuter rapporterer inn ovennevnte faktaopplysninger årlig til kommunen. Rapporteringen gir kommunen et innsyn og en delvis oversikt over behandlingsomfang, brukeres bosted, aldersfordeling m.m. Det er den enkelte private fysioterapeut som er ansvarlig for egen innrapportering. Prosjektgruppen vurderer at rapporteringsområdene er hensiktsmessige, men ønsker noen endringer. * Kjønn tas vekk. *Status sykemeldte/arbeidsavklaringspenger registreres ved inntak. Ventetid jf prioriteringsnøkkel tas med inn tas med inn som et nytt registreringspunkt. 10

72 Effektmål: Synliggjøre mulighetsrom for hvordan kommunale og private fysioterapeuter gjennom felles innsats kan avhjelpe ventelister og flaskehalser. Utfordringer og mulighetsrom Prosjektarbeidet ble startet hovedsakelig fordi de private fysioterapeutene varslet om lange ventelister for brukere høsten/vinter De ga uttrykk for bekymring for brukere som muligens ikke fikk fysioterapi pga. ventetid, og det ble etterspurt økning i driftstilskudd for å utøke behandlingskapasiteten. Kommunens ledelse vurderte at det var nødvendig å få mer informasjon om en samlet fysioterapitjenesten. Tjenesten fysioterapi er både enkel og komplisert å forstå. Prosjektgruppen har arbeidet med å få fram tilstrekkelig og balansert informasjon om tjenesten, slik at rapporten kan være til nytte for alle interesserte. Det ligger litt i «sakens natur» at det er en grunnleggende ulikhet i driftsmodellen for private med driftstilskudd (DT) og kommunalt ansatte fysioterapeuter. Ulike driftsmodeller skaper gjerne ulike virkelighetsoppfatninger, og det er også tilfelle her. Det skal presiseres at ulike virkelighetsoppfatninger ikke er unikt for Ski kommune, men heller representativt for de aller fleste kommuner som har private fysioterapeuter med DT og kommunale fysioterapeuter. Ulike virkelighetsoppfatninger skaper ofte en viss distanse innenfor en tjeneste, og det kan medføre uenighet og diskusjoner. Med dette som bakteppe har prosjektgruppen sett nærmere på mulighetsrommet for positive endringer til det beste for brukere og for en framtidig forbedret og samlet fysioterapitjeneste. Mulighetsrommet har blitt tydeligere gjennom prosjektarbeidet, gjennom de prosessene som har foregått underveis, med diskusjoner, møte med referansepersoner, innhenting av mye faktabaserte opplysninger og innspill fra referansepersoner. Mulighetsrommet ligger i endringer. Det er selvfølgelig ulike oppfatninger av behovet for endringer, hva som skal endres og hvem som bør endre seg. Endringer er nødvendig, og prosjektgruppen er av den oppfatning at mulighetsrommet favner flere områder: Kommunens rolle som øverste ansvarlig for en samlet fysioterapitjeneste. Denne rollen må gås igjennom, særlig med tanke på gjennomgang av dagens avtaler med private fysioterapeuter. Tettere samarbeid mellom kommunefysioterapeuter og avtale fysioterapeuter, og optimalisert bruk av den samlede kompetansen i fysioterapitjenesten i kommunen. Eksempler kan være prosjektarbeider, forskningsarbeid, utviklingsarbeid og hospitering. Strukturelle endringer i forhold til prioriteringer. Her er faglige avveiinger, kommunens rolle, ventelistelogostikk og prioriteringsnøkkel viktige komponenter. Informasjon om en samlet fysioterapitjeneste for brukere og fysioterapeuter Resultatmål for prosjektarbeidet Prosjektrapporten skal inneholde en oversikt over en samlet fysioterapitjeneste i Ski kommune som inneholder og beskriver følgende områder: 11

73 Resultatmål: Avklare og beskrive ressurssituasjon og ventelisteutfordringer, særlig for de private fysioterapeutene. Hvilke tiltak kan avhjelpe ventelistene? Ressursoversikt fysioterapitjenesten i kommunen Ski kommune har 27,6 hjemler for fysioterapeuter (per april 2014). Disse hjemlene er fordelt på følgende måte mellom kommunale- og private fysioterapeuter med DT: 18,1 hjemmel til private fysioterapeuter 9 hjemmel til kommunale fysioterapeuter og 1 turnus. Fra høsten utøkes de kommunale til 11,5 hjemler i forbindelse med Finstadtunet. I forbindelse med nye og utvidede tilbudet på Finstadtunet, er det opprettet 2,5 nye kommunale fysioterapistillinger. Disse stillingene arbeider direkte med brukerne som er på døgnbasert opptreningsopphold og forebyggende gruppetilbud for hjemmeboende. Det er også opprettet 2 nye stillinger ved frisklivsentralen som arbeider forebyggende med hjemmeboende. Fysioterapiårsverk per innbyggere (dekningsgraden) KOSTRA-tall År Ski Kostragruppe Akershus Landet uten Landet 13 Oslo ,3 8,7 9,6 8,9 8,9 (SSB, ureviderte tall per ) 2013 Ski Oppegård Ås Frogn Vestby Enebakk Nesodden 9,3 10,7 9,2 11,4 26,9* 9,3 7,7 (SSB, ureviderte tall per ) * Antatt feilregistrering Kommunen har en dekningsgrad som ligger over landsgjennomsnittet og middels godt i Follo. Private fysioterapeuter har i perioden 2007 til 2012 hatt en svak utøkning av driftstilskudd med til sammen 0,8 hjemmel som var en styrking av privat barnefysioterapeut. Fysioterapeutårsverk i kommunehelsetenesta, etter region, virkeområde, avtaleform, tid og statistikkvariabel 0213 Ski Virkeområde i alt Fysioterapeutårsverk i kommunehelsetenesta Avtaleformer i alt 24,4 27,6 Med driftsavtale 17,3 18,1 Med fast lønn 6,1 8,5 Turnuskandidatar 1,0 1,0 Fysioterapeutårsverk i kommunehelsetenesta 12

74 Hvor mange brukere fikk fysioterapi i 2013 I 2013 behandlet private fysioterapeuter ca pasienter. I 2013 behandlet kommunale fysioterapeuter ca 1720 pasienter (hvorav 663 er barn). Klage på behandling Den kommunale fysioterapitjenesten hadde 1 klage i Det har ikke innkommet klager på den private fysioterapitjenesten. Hvordan pasienter blir registrert på venteliste hos private fysioterapeuter Pasienter som henvender seg til instituttene, og som ikke blir tatt inn til behandling, settes på venteliste. Fysioterapeuten foretar en kort screening per telefon for å vurdere prioritering. Bruker settes deretter på venteliste og det gis et estimat i forhold til ventetid. Alle med henvisning tas inn til undersøkelse og vurdering. Det vurderes da om behandling er nødvendig og hvilke tiltak som skal settes inn. Hvert institutt har felles intern venteliste og fordeler pasienter etter kompetanse og kapasitet innad. Ventelister samordnes ikke mellom ulike institutt. Dette kan medføre at en pasient kan stå oppført på venteliste ved flere institutter. Pasienter som henvender seg kan få informasjon om å ringe andre institutt som kan ha ledig kapasitet eller færre på venteliste, men dette gjøres ikke systematisk. Hvordan pasienter blir registrert på venteliste hos kommunale fysioterapeuter Alle meldinger om behov blir registrert på et eget skjema. Behovene registreres i datasystemet Gerica etter fordelingsmøtet. Siling skjer ved hjelp av prioriteringsnøkkel. Alle pasientene får informasjon per telefon om når de kan forvente behandlingsoppstart, kort tid etter at melding om behov er mottatt. Fysioterapeutene rapporter til avdelingsleder en gang i måneden i forhold til situasjonen med venteliste og overholdelse av frister på prioriteringsnøkkelen. 13

75 Ventelister Trosdahl Fysikalske Antall fysioterapeuter og DT i prosent Oppgitt ventetid md Antall pasienter på venteliste per Kommentarer 1 x 90 % Ventelisten varierer. Den er lengre på høst/vinter 3-4 md og om vår/tidlig høst 0-2 md Centrum Fysioterapi 3 x 100 % 1 x 90 % Følger prioriteringsnøkkel. Follo fysioterapi 2 x 90 % * 2 x 50 % Hunsager 1 x 100 % 0 0 Fysioterapi Kråkstad Fysioterapi 1 x 100 % 0 0 Langhus Fysioterapi AS 4 x 100 % 1 x20 % Ski fysioterapi for 1 x 100 % barn og unge Torvet Fysioterapi 1 x 100 % Følger prioriteringsnøkkel. Ski fysioterapisenter 2 x 100% 1 x 60 % Følger prioriteringsnøkkel Kommunale fysioterapeuter 9 x 100 % Følger prioriteringsnøkkel * 72 pasienter venter på psykomotorisk behandling og 14 på annen behandling Ventelisteopplysningene viser at antallet som venter på behandling og ventetid varierer fra praksis til praksis. Som oversikten viser, så er det de store instituttene som har lengst venteliste både i antall pasienter og ventetid. Prosjektgruppen vet ikke årsaken til dette, men har noen antakelser om hva det skyldes. Større institutter opplyser at de får mange henvendelser og henvisninger direkte til seg fra spesialisthelsetjeneste og fastleger. Dette kan skyldes at det etterspørres konkret kompetanse hos fysioterapeuter, eller geografisk/fysisk plassering av praksis spiller inn, som nærmiljø for brukere og at fastleger har kontorer i umiddelbar nærhet. Det kan også være ønsker om muligheter for treningsutstyr og gruppebehandling som kan påvirke etterspørsel. Andre spiller inn at kapasiteten ikke blir godt nok benyttet, og at fysioterapeuter med venteliste må henvise brukere videre til andre behandlere framfor å akkumulere egen liste. 14

76 Hvilke tiltak kan avhjelpe ventelistene Prosjektgruppen mener at bruken av en samlet fysioterapitjeneste kan bli bedre, og at pasientflyten både kan og må forbedres. Kommunen har et ansvar for å tilby tjenesten fysioterapi og ikke nødvendigvis behandling hos foretrukket fysioterapeut. Kommunen har også et ansvar for å sikre at ressurser blir brukt på en pasientvennlig og effektiv måte og at kapasitet og kvalitet sikres jf lov og forskrift. Fastleger henviser til fysioterapi og det kan være hensiktsmessig at disse får en oversikt over kapasitet hos private fysioterapeuter, hvilke institutt som har lang ventetid og hvilke som ikke har ventetid. Ventetiden kan rapporteres jevnlig inn ved de ulike instituttene og kan offentliggjøres for fastleger, fysioterapeuter og brukere av tjenesten. Brukere bør henvises til institutt med kortest ventetid for å komme raskest mulig i gang med behandling så fremt instituttet har relevant kompetanse/spesialitet i fht henvisningsårsak. Det bør være tettere kommunikasjon og samarbeid rundt de pasientene/brukerne som faller inn under både kommunefysioterapi og fysioterapi fra privat praksis slik at behandling blir gitt av fysioterapeut med rett kompetanse i fht problematikk og med best mulig ressursutnyttelse. Fysioterapeutene må fortsette arbeidet med å utvikle kvalitetsmål i behandling av de ulike pasientgruppene, for å synliggjøre effekt av fysioterapi i fht type tiltak og varighet av behandling. Prosjektgruppen har ikke en entydig oppfatning av hva som kan avhjelpe ventetid og komme brukerne til gode. Alle private fysioterapeuter mener at økte driftstilskudd er nødvendig. Alle fysioterapeuter er enige om at et bedret samarbeid er positivt, og at en forbedret pasientflyt mellom de private og kommunale fysioterapeuter er hensiktsmessig. Det er stor grad av enighet om at kommunen i sterkere grad bør utforme og styre tydeligere gjennom de individuelle avtalene som foreligger mellom kommunen og private fysioterapeuter. I takt med befolkningsøkning og samhandlingsreform, så har antallet brukere av kommunale tjenester økt. Hele det kommunale tjenesteapparatet står nå overfor betydelige kapasitetsutfordringer, hvorav fysioterapitjenesten er en av tjenestene som erfarer økt etterspørsel. Om få år kommer også eldrebølgen. Ca. 80 % av brukere som behandles hos private fysioterapeuter er bosatt i kommunen. 100 % av brukere som behandles i kommunale tilbud er bosatt i kommunen. Prosjektgruppen mener at flere tiltak bør vurderes, som å se nærmere på selve praksisen med ventelister. Kan det gjøres på en bedre og mer oversiktlig måte enn i dag jf. prioriteringsnøkkel. Utøke driftstilskudd og offentliggjøre behandlerkapasitet og legge til rette for informert brukervalg. Resultatmål: Beskrive alle sentrale deler av en samlet fysioterapitjeneste = spesialistområder, prioriteringer, satsingsområder, resultatkrav som ligger til tjenesten, gruppetilbud o.a. som prosjektgruppen finner nødvendig å ta med. De private fysioterapeutene arbeider hovedsakelig kurativt og individrettet. I tillegg drives det flere gruppebehandlinger. Her følger nærmere informasjon om spesialistområder og spesialkompetanse. Manuellterapi Manuellterapeuter er spesialister på muskel- og skjelettsystemet. Manuellterapeuter undersøker, vurderer og behandler plager i muskel-/skjelettsystemet for å 15

77 gjenopprette eller bedre kroppens funksjoner. De kan skille mellom sykdommer i muskel- og skjelett og andre farlige sykdommer med samme symptomer (for eksempel brudd, skader, kreft eller inflammasjon). I undersøkelsen kan manuellterapeuten rekvirere bildediagnostikk (røntgen/mr/ct) og henvise til spesialist. Som del av behandlingen kan manuellterapeuten henvise til fysioterapi. Du trenger ikke henvisning fra lege for å få trygderefusjon hos manuellterapeut. Manuellterapeut kan også sykmelde. Manuellterapeuter har enten a) eksamen i klinisk masterstudium i manuellterapi for fysioterapeuter ved norsk universitet eller tilsvarende utdanning, eller b) har godkjenning for bruk av manuellterapitakst A8 og har bestått eksamen i differensialdiagnostikk, laboratorieanalyser og utdanning i radiologi tilsvarende norsk masterutdanning. I begge tilfeller har manuellterapeuten i tillegg særskilt opplæring i trygdefaglige emner. Det tar sju år å bli utdannet som manuellterapeut. Manuellterapeuten behandler smerter i muskler og ledd i hele kroppen, for eksempel: Hodepine, svimmelhet, øresus. Kjeveplager Nakke- og - skulderplager Armplager: tennis- og golferalbue. Slitasjegikt i håndledd og fingerledd. Seneskjedebetennelser. Carpaltunnelsyndrom Ryggplager: lumbago, isjias Bekkenplager: bekkenløsning og bekkenleddsyndrom Hofteplager: slimposebetennelse, slitasjegikt Kneplage: leddbåndskader, slimposebetennelse, kneskjellsplager, slitasjegikt Ankelplager: leddbåndskader, slitasjeskader Fotplager: Achillssenebetennelse, hælspore, fotdeformiteter. Noen manuellterapeuter har spesialisert seg på behandling av barn. Undersøkelse: Manuellterapeuten gjennomfører en grundig fysisk undersøkelse for å kunne stille en klar diagnose for årsaken til smertene. Vanligvis tar en undersøkelse mellom minutter. Manuellterapeuten gir deg informasjon om tilstanden. Hvis det er nødvendig for å finne årsaken til smerten, henviser manuellterapeuten til røntgen/mr eller spesialist. Behandling: Manuellterapeuten gir råd om hvordan du skal forholde deg til plagene dine og instruksjon om hva du kan gjøre selv. Manuellterapeuten kan gi deg smertelindrende behandling og behandling som normaliserer muskel- og skjelettfunksjonene. Til dette brukes ulike behandlingsteknikker: å løsne ledd som har låst seg (manipulasjon), strekkbehandling (traksjon), massasje, tøyninger, avspenning, rygg- og nakkeskole. Spesielt for manuellterapeuter er at de i tillegg til de manuelle behandlingsmetodene kan gi målrettet behandling som tar sikte på å trene opp pasientenes reduserte funksjonsevne. Manuellterapeuter følger nasjonale og internasjonale retningslinjer i undersøkelse og behandling. De metodene manuellterapeuter benytter seg av er vitenskapelig dokumenterte. Psykomotorisk fysioterapi Psykomotorisk fysioterapeuter arbeider med ulike former for muskel/skjelett lidelser, psykiske lidelser og sammensatte lidelser av ulik alvorlighetsgrad. Psykomotorisk vurdering består av en helhetlig funksjonsundersøkelse og ressursvurdering som skal legges til grunn for all behandling, både individuelt og i gruppe. 16

78 Mange psykiske lidelser kommer tydelig til uttrykk gjennom kroppen. Tradisjonelt skiller helsevesenet mellom plager definert som psykiske og plager definert som fysiske. I praksis og med henvisning til forskningsbasert kunnskap vet vi at disse plagene ofte henger sammen. Pmf retter seg mot bevisstgjøring og endring av spenningstilstandene i kroppen og økt fortrolighet og kontakt med egen kropp. Det er stor variasjon i behandlingstilnærminger, men alle tilnærminger forutsetter at pasienten er aktiv med gjennom hele behandlingsprosessen. Pasientene er voksne, ungdom og større barn. Mange har store utfordringer fysisk, psykisk og sosialt som gjør at de i starten ikke er i stand til å delta i gruppe. Mange har falt ut eller står i fare for å falle ut av arbeidsliv og skole. Bak hver pasient er det ofte flere pårørende som opplever en stor belastning. Igangsetting av tiltak raskt er viktig for forebygging av kronifisering hos pasientene, men også for å unngå sykdomsutvikling hos pårørende. I Ski kommune er det 3 psykomotoriske avtalefysioterapeuter, med til sammen 230 % driftstilskudd, lokalisert på Follo Fysioterapi. I Folloområdet er tilbudet om psykomotorisk behandling mangelfullt. Det gjør at trykket for å komme til psykomotorisk behandling i Ski er stort. De psykomotoriske fysioterapeutene i Ski opplever det som svært hensiktsmessig å være samlokalisert. Felles venteliste gir et effektivt inntak og vi kan investere i relevant utstyr/lokaler. Fellesdrift gjør det også lettere å samarbeide om fagutvikling og vi driver nå klinisk forskning på våre pasienter i samarbeid med Universitetet i Oslo. Follo Fysioterapi flyttet i nye lokaler for 2 år siden. Lokalene og utstyret slik de er i dag, er tilpasset og meget godt egnet for denne type behandling. I vår behandlingstilnærming er det behov for god plass, hyggelig og rolig miljø og egnet utstyr som stimulerer til å bruke og å bli trygg på egne kroppsopplevelser, som igjen kan gi nye positive erfaringer for mennesker som har låste kropper pga smerter, traumer, fysiske/psykiske belastninger som har stått over tid. Som godkjent psykomotorisk fysioterapeut kan du bruke egen takst (A9 taksten). Praktisering av taksten er at behandling varer en klokketime. På Follo Fysioterapi drives det i tillegg til individuell behandling 8 bevegelsesgrupper, basert på psykomotoriske prinsipper. De aller fleste pasientene har behov for å starte med individuell behandling og kan evt. etterhvert gå over i gruppe eller andre tiltak. Behandlingen er prosessorientert. Pasientene har maks 1 behandlingstime i uka, de fleste sjeldnere. Det forutsettes at pasientene gjør eget arbeid/oppgaver mellom behandlingene. De fleste henvisningene kommer fra fastleger (ofte etter anbefaling fra spesialisthelsetjenesten der pasientene har vært til utredning), Follo DPS/Folloklinikken, BUP, psykiatrisk avdeling ved Ahus og noen fra nevrologiske avdelinger, barneleger og rehabiliteringsinstitusjoner. Det er i dag et tettere samarbeid med enkelte fastleger i Ski, Follo DPS og rehabiliteringssenter i Son. Pasienter som blir henvist fra psykiatrien i spesialisthelsetjenesten har full refusjon på psykomotorisk behandling i 6 mnd. Utviklingen i psykomotorisk praksis i Ski de siste årene gjenspeiler sykdomsutviklingen i samfunnet forøvrig: økning av pasienter totalt sett, flere pasienter med sammensatte problemstillinger (fysisk, psykisk, sosialt), flere traumepasienter (deriblant flyktninger), nye diagnoser som ME/kronisk utmattelse, flere eldre med lettere psykiske lidelser som aldersrelatert depresjon og med økt grad av sykdomsangst, inaktivitet og følgelig risiko for funksjonsfall og sykdomsutvikling samt flere barn/unge med stressrelaterte plager/spiseforstyrrelser. Det er stor etterspørsel etter psykomotorisk kompetanse, stadig lang ventetid for å komme til behandling. Vi prioriterer Skis innbyggere og de som ellers oppholder seg i Ski (jobb/skole). Videre prioriteres etter alvorlighetsgrad av sykdom, henvisning fra spesialisthelsetjenesten, og fra NAV 17

79 (sykemelding /AAP). Det er mangelfull tilgang til psykomotorisk kompetanse i flere Follokommuner, og et klart behov for at kommunene diskuterer tiltak for fordeling av ressurser på et område som berører samhandlingsreformens krav til å vurdere pasientforløp, avhjelpe spesialisthelsetjenesten og øke ressurser til psykisk helsearbeid på kommunenivå. Psykomotorisk fysioterapi bør også ses på som en del av det kommunale psykiske helsearbeidet og bør vurderes å inngå i det kommunale tilbudet til psykisk syke. Psykomotorisk fysioterapi kan fungere som psykoterapi og støttende samtaleterapi der kroppen er utgangspunktet, men der samtale og refleksjoner rundt egne følelser, atferd og reaksjoner foregår parallelt. Psykiske lidelser er dokumentert som sammenfallende med inaktivitet og overvekt. Helse-Norges satsning mot disse risikofaktorer for uhelse, ser i lien grad ut til å være virksomt overfor folk med psykisk sykdom. Det tyder på at det ikke er nok å snakke og skrive om betydningen av fysisk aktivitet og gode matvaner, men også ta tak i bakenforliggende årsaker til at bevegelse og mat er forstyrret og hva som kan endre dette. Det er påvist at somatisk sykdom, smertetilstander og søvnvansker er sentrale risikofaktorer for psykiske helseproblemer. Kroniske smerter gir betydelig økt risiko for psykiske helseproblemer og er den viktigste risikofaktorer for psykiske plager på befolkningsnivå. Søvnproblemer beskrives som det mest utbredte og undervurderte helseproblemet i befolkningen og som et debutproblem ved de fleste psykiske lidelser (Folkehelseinstituttet). Psykiske lidelser øker dødeligheten og bare en liten andel av denne kan forklares gjennom selvmord (FHI, 2009). Dødeligheten ved hjerte- karsykdommer og andre sykdomsgrupper (eks kreft) er forhøyet ved depresjon og psykiske traumer. Psykomotoriske fysioterapeuter med god kunnskap i kropp og psykisk helse har dermed en viktig plass både i forebyggende og kurativt arbeid og både i fysioterapivirksomheten og i det kommunale psykiske helsearbeidet. Spesialkompetanse på ulike fagområder Fysioterapeutene ved instituttene har lang og bred erfaring og har opparbeidet en betydelig kompetanse gjennom videreutdanninger, kurs og praksiserfaring. Alle institutter behandler generelle skjelett og muskelsykdommer. Flere har spesialkompetanse innenfor forskjellige fagområder. Eksempler er kreftpasienter i aktiv behandling eller med ettervirkninger etter radikale behandlinger som gir helseplager som blandt annet lymfødem, rehabilitering etter kirurgiske inngrep, nevrologiske lidelser som MS, parkinson og slagpasienter, kvinnehelse - bekkenrelaterte plager, aktiv rehabilitering etter traumer og brudd, fysioterapi for barn og unge, idrettsfysioterapi, hjerte og lungefysioterapi og akutt hjelp ved betydelige smertetilstander. Her jobber en for å gjenopprette styrke, bevegelighet, balanse og å optimalisere funksjon. Behandling forgår med øvelser for balanse, styrke og bevegelighet enten frie øvelser eller i apparater som for eksempel medisinsktreningsterapi spesielt utviklede apparater for opptrening hos fysioterapeut. Bløtdelsbehandling og elektroterapi kan inngå for å legge forhold til rette for opptrening. Redcord slyngebehandling/trening brukes også av de fleste fysioterapeutene i Ski. Slyngebehandling/trening ser på helheten og behandler årsakene til problemene/plagene, ikke bare symptomene. Man lager et individuelt tilpasset treningsopplegg der målet med treningen er å aktivere og styrke svekket muskulatur, avlaste overbelastede muskler og optimalisere muskelsamspillet. Eksempler på spesialkompetanse er lymfologi og onkologi. Kreftpasienter gjennomgår omfattende og langvarig behandling med kirurgi,-cellegift -, hormon- og strålebehandling. Disse brukerne har et stort behov for målrettet rehabilitering med tilpasset opptrening. Radikale operasjoner gjør det 18

80 nødvendig med bla. bevegelighet- og styrketrening for å gjenopprette best mulig funksjon. Behandling av stramme/store arr, smerter og andre bivirkninger av cellegift/hormonbehandling inngår og. Vanlige bivirkninger er nevropatier i føtter og fingre som arter seg ved nedsatt sensibilitet og balanse. Videre er generelle muskel- og leddsmerter vanlig bivirkning etter cellegift og hormonbehandling. Informasjon og veiledning om sykdomsforløp og virkninger på kroppen er det et stort behov for. Veiledning og motivering til tilpasset fysisk aktivitet er viktig for å redusere plager av behandlingen og å øke overlevelse. Ofte utvikles lymfødem, dette arter seg som hevelse i arm/bryst etter brystkreftoperasjon, hevelser i bekken, buk og ben etter kreft i underliv og buk og hevelse i hals og ansikt etter kreft i strupe eller munnhule. Dette er en kronisk lidelse som krever tiltak livet ut. Behandlingen består av manuell lymfedrenasje, bandasjering, tilpassing av målsydde kompresjonsplagg, pulsator og tilpassing nattbandasjer utført av fysioterapeut med videreutdanning i komplett fysikalsk lymfødembehandling. I Ski har fysioterapeuter med kompetanse i lymfologi og onkolgi et aktivt samarbeid med Montebellosenteret(stiftelse under Radium hospitalet) hvor man er kursledere og har oppdrag som fysioterapeuter på lymfødembehandlingskurs. Disse fysioterapeutene samarbeider med kreftkoordinator i kommunen og Follo forening for brystkreftopererte. Fysioterapeuter deltar også på konferanser i inn og utland. Videre behandler en og pasienter som har medfødt primært lymfødem som og trenger denne behandlingen. Lungefysioterapi er et annet spesialfelt hvor pasienter med KOLS og astma får et tilbud. Her jobber en med å øke utholdenhet, bevegelighet og styrke for å bedre funksjonsevne og redusere fare for infeksjoner i luftveiene. Muskelsmerter og angst er og vanlig slik at informasjon og veiledning er en del av tiltakene. Pusteteknikker og avspenning er og viktige elementer. Institutter med samlokalisering av flere fysioterapeuter har egne treningsaler med apparater og/ eller sal for gruppetrening på gulv. Idrettsfysioterapi Idrettsfysioterapeuter har kunnskap om etiologi, diagnostisering, behandling og ikke minst forbygging av idretttskader. Innen fagfeltet skjer det hele tiden en utvikling og det er høy grad av forskningsarbeid som en hele tiden må ajuourføre sine kunnskaper og rutiner etter. Det kunne like gjerne hete aktivitetsrelaterte skader, men noe idrettsspesifikk kunnskap om skadepanorame tilegner man seg selvsagt i spesialiseringen. Idrettsutøvere behandles ikke annerledes enn andre med tilsvarende skader, det er vel bare heller slik at idrettsmedisinen alltid har gått i bresjen for «raskere tilbake» og således vært den drivende kraften for aktiv rehabilitering av ulike akutt- og belastningsskader. Dette kommer da mannen i gata til gode når en er uheldig på skituren, blir for ivrig på treningssenteret eller for den saks skyld brekker lårhalsen. Jeg har erfaring fra jobbing med alt fra barneidrett til nasjonale topplag i håndball og fotball samt alpinlandslaget med VM, OL WC i suksessårene på 90-tallet. I de senere år har jeg ikke hatt kontrakt med noen klubb eller lag. Jeg blir likevel ofte kontaktet for diagnostisering, rådgiving og evt behandling av ulike utøvere i regionen. Disse kan ta kontakt med direkte eller med henvisning fra spesialist. Jeg prioriterer ikke idrettsutøvere annerledes enn andre, med unntak av skoleungdom som går glipp av karakterer hvis de får langtidsfravær fra gym/skole. Jeg får mange pasienter med henvisninger fra ortopeder og fysikalskmedisinere, egentlig fra alle aktuelle miljøer i hele Oslo og Akershus, mange kjenner meg (også) fra idrettsmedisin. Jeg er for tiden med i et multisenterstudie i behandling av akillesrupturer, med utgangspunkt i et doktorgradsarbeid en ortoped på Ahus gjennomfører. Jeg er veldig opptatt av den forebyggende 19

81 delen og har bidratt til utviklingen av den praktiske intervensjonen i kliniske doktorgradsarbeid ved Senter for idrettskadeforskning. Jeg forsøker hele tiden å søke bakenforliggende årsaker til ulike belastningsskader og er da også avhengig av oppdatert kunnskap innen andre felt, som feks funksjonell biomekanikk, manuelle terapiteknikker osv. Som for andre spesialiteter innenfor NFF er det høye krav til faglig ajourføring for å opprettholde tittelen. Jeg bruker kunnskap fra idrettsmedisin overfor de fleste av mine pasienter, men bare en liten del er idrettsutøvere i tradisjonell betydning. Gruppetilbud hos private fysioterapeuter Flere institutter driver gruppebehandling både grupper med blandede diagnoser der fler kan trene sammen og spesielle diagnosegrupper som lungegrupper, parkinsongrupper, inkontinensgrupper, gruppe for brystkreftopererte, psykomotoriske grupper. Det tilbys 25 forskjellige grupper hver uke : Alle grupper har max 10 deltakere slik at hver kan følges opp individuelt. Tilbakemeldinger er at gruppetrening/behandling er positivt. Man oppgir at det er svært motiverende å trene i lag. Gruppekonteksten bidrar til at man utfordrer seg mer og oppnår bedre resultater enn å trene individuelt. Man utveksler erfaringer og har gode råd å gi hverandre. Flere av deltakerne danner nettverk og møtes i etterkant av treningen. Kne/hofte grupper sirkeltrening på apparater og gulv med fokus på styrke, stabilisering og bevegelighet spesielt for ben, men og for å øke kondisjon og generell styrke slik at en tåler mer i hverdagen, samt reduserer plager/smerter. Forskning viser at trening hos fysioterapeut reduserer/utsetter behovet for kirurgi. Gruppe for brystkreftopererte i samarbeid med Follo Brystkreftforening. Bevegelighetstrening, lett styrke og balanse ad modum mensendieck. Mensendieckgymnastikk er en trygg medisinsk treningsform. Det legges vekt på bevisstgjøring av holdning og riktig bruk av kroppen, samt veksling mellom spenning og avspenning. Treningen har som formål å informere, lære og motivere deltakerne til egeninnsats. Øvelsene tilpasses den enkeltes behov og toleranse for bevegelse og belastning, og det gis individuell veiledning i gruppen. Lungegrupper- pasienter med KOLS og astma - trening på gulv i sal med øvelser som bedrer kondisjon, reduserer muskelsmerter, bedre generellstyrke og bevegelighet. Er med på å redusere fare for komplikasjoner som lungebetennelser og innleggelse på sykehus. Bedrer funksjon og livskvalitet og kan redusere behov for medisiner. Parkinsongruppe trening på gulv i sal med øvelser som fokuserer på bevegelighet, holdning, strekk, koordinasjon og lett styrke. Trening til musikk er viktig da rytme gjør at parkinsonpasienter utfører bevegelser bedre. Stivhet og nedsatt koordinasjon er den største utfordringen for disse pasientene og tilbakemeldinger er at gruppebehandling hjelper mot disse plagene. Inkontinensgruppe trening på gulv i sal med øvelser instruert av spesialist i bekkenrelaterte plager. Reduserer plager for pasienter og reduserer behov for kirurgisk inngrep. Ofte henvist fra spesialisthelsetjenesten. Mensendieckgrupper for forskjellige muskelskjelettplager som nakke, rygg og skulderproblem. Metode beskrevet ovenfor. 20

82 Grupper basert på psykomotoriske prinsipper ledet av psykomotorisk fysioterapeut (se praksisprofil Follo fysioterapi) Grupper med blandede diagnoser og individuelt tilpasset treningsprogram i apparater og frie øvelser hvor fysioterapeut følger opp og sikrer opptreningen. Grupper både med korniske pasienter og pasienter i rehabilitering. Kommunal fysioterapi Kommunale fysioterapeuter arbeider med individuelle behandlingsopplegg for barn, voksne og eldre, og tilbyr også gruppetilbud til flere brukere. Fysioterapi til barn Barnefysioterapeuter gir behandling og oppfølging til habiliteringsbarn og barn med andre diagnoser. Behandlingen foregår i hjemmet eller på skole/barnehage består av: - veiledning av personal/foreldre i fht tøyning, bruk av hjelpemidler, posisjonering, trening av funksjoner - direkte trening individuelt eller i gruppe Barnefysioterapeutene samarbeider tett med andre fagpersoner rundt barna og jobber helhetlig. Noen barn får kontinuerlig fysioterapi en eller to ganger i uka hele året, mens andre får fysioterapi i perioder i mer intensive opplegg. Direkte samarbeid (bli med barn og foreldre på kontroll) med spesialisthelsetjenesten rundt det enkelte barn og familie for eksempel: ganganalyse, CPOP (cerebral parese oppfølgings program), halvårs/årskontroller på barnehabiliteringen, oppfølging av ortopediske hjelpemidler hvor vi vurderer og av og til er med på Sophies Minde. Tett oppfølging av barn i postoperativ fase. Barnefysioterapeutene gjør avtaler og følge opp i forhold til hjelpemiddelutprøving og tilpasning, og deltar på ansvarsgruppemøter og oppfølging av individuell plan. Barnefysioterapeutene kan også være koordinator for Individuell plan. Skolehelsetjenesten i grunnskolen Delta på resursteammøter på hver skole minst 2 ggr pr år. Undervisning i klasser om f eks fysisk aktivitet, veiledning til lærere i fht motorikk, tilpasset kroppsøving, vurdering av arbeidsstilling etc. Vi har ikke noen faste tider på hver skole, men har satt av fast tid hver uke som helsesøster kan sette opp timer. Vi tar i tillegg i mot henvisninger fra PPT, skole og foreldre. Barna får en time for vurdering hos oss enten i våre egne lokaler eller på skolen. Eksempel på problemstillinger er: overvekt, inaktivitet, stressrelaterte plager, spenningshodepine, fotvurderinger, knesmerter og andre muskelskjelett smerter, oppfølgingskontroller av tidligere asymmetriproblematikk og motrisk usikre barn. Det er veldig forskjellig hvordan dette blir fulgt opp. Noen ganger anbefaler vi kontakt med fastlege for henvisning videre, privat fysio, frisklivssentralen, ortopeditekniske firmaer, avtaler videre oppfølging med opptrening på egen hånd, går igjennom og gir ut skriftlige tips og råd i forhold til skadeopptrening/forebygging. Skolehelsetjeneste i videregående skole 30 % stilling er øremerket videregående skole med midler som blir overført fra Akershus fylkeskommune. Fysioterapeuten har da fast tid på de to vgs i kommunen. Elevene har mulighet til å bestille time eller drop-in. Det er et forebyggende tiltak. Det gjøres undersøkelse, ev henvisning videre, ev avtaler om videre oppfølging. Oppfølging kan bestå av: samtaler, treningsveiledning, møter med pedagogisk personal, vurdering av arbeidsstilling, tilrettelegging av kroppsøvingstimer, gjennomgang av øvelser etter skader, pusteteknikk, avspenningsteknikker. 21

83 Grupper for avspenning/stresshåndtering finns på begge skoler. Fysioterapeuten har også undervisningsopplegg for ergonomi, fysisk aktivitet, trening og kosthold. Noen av de sammen med helsesøster. Lærere har da mulighet til å booke oss til dette. Andre henvisninger Fra PPT og spesialpedagogisk team får vi henvisninger hvor de ønsker en motorisk vurdering og standardisert test som skal brukes som en del i en større utredning eller henvisning til BUP. Det kan da være mange forskjellige problemstillinger som innefatter både motorikk og adferd. Ofte tar vi en observasjon av barnet i sitt eget miljø (skole/barnhage) og deretter en Movement ABC eller NUBU test i våre egne lokaler. Deretter blir det ev oppfølging i fht ev avdekket problemstilling, ofte en kombinasjon av veiledning/øvelser både hjemme og på skole/barnehage. Veiledning kan også være i fht egnede fysiske fritidsaktiviteter. Vi får også henvist barn fra spesialisthelstjenesten. Det kan være barn som trenger for eksempel postoperativ oppfølging og lungefysioterapi etter sykdom: Nyfødte med ulike problemstillinger (syndromer, ortopediske feilstillinger) vil noen ganger bli henvist via helsestasjon og andre ganger direkte til oss. Da er det ofte nødvendig med veiledning av omsorgspersoner i håndtering, tøyninger og ulike øvelser. Helsestasjon Fysioterapeut er til stede en fast dag pr uke både på Langhus og Ski helsestasjon. Lege eller helsesøster setter da opp timer, men foreldre tar også selv kontakt for å få time. Det blir også henvist fra manuelle terapeuter eller direkte fra sykehus. Det gjøres en vurdering og etter det så avtaler fysioterapeuten ev videre oppfølging som regel på helsestasjon, men noen ganger også i barnehage eller i hjemmet. Oppfølgingen vil variere ut i fra behov for eksempel veiledning av foresatte i håndtering, posisjonering, tøyninger og aktivisering. Fysioterapeuten vil også gjennomføre behandling og spesifikk trening der det er behov. Henvisningsgrunner kan være f eks asymmetri, motorisk uro, sen motorisk utvikling, mye skriking, klumpføtter, plexusparese, fotasymmetrier etc. Fysioterapeuten samarbeider med lege og helsesøster rundt henvisninger til spesialisthelsetjenesten og diagnostisering. Fysioterapeut har også 3. barseltreff med temaet motorisk utvikling for foreldre og barn når barna er mellom 2 og 3 mnd. Fysioterapeuten deltar også månedlig i tverrfaglig møte med helsesøsterne og helsestasjonlegen. Mottaksavdelingen på LBS Mottaksavdelingen på LBS består av 13 mottaksplasser. Pasienter som blir utskrevet fra sykehus, men som ikke kan utskrives direkte til hjemmet får plass på Mottaksavdelingen. Dette som regel for en kartlegging av hjelpebehovet samt å starte mobilisering. Hovedoppgaven til fysioterapeuten er å kartlegge brukernes fysiske funksjonsnivå, mobilisering etter fysioterapeutens vurderinger og videreformidle behov for tilrettelegging i hjemmet. Brukerne har døgnopphold på mottaksavdelingen i inntil to uker. Fysioterapeuten har et tett samarbeid med Bestillerkontoret, lege og personalet på avdelingen, Innsatsteamet og fysio/ergo til hjemmeboende. Innsatsteam I forbindelse med innføringen av samhandlingsreformen opprett kommunen et innsatsteam som arbeider i brukeres hjem. Innsatsteamet skal ikke erstatte tjenester fra hjemmesykepleien, men forsterke hjelp og opptrening rundt den enkelte bruker som har opplevd et betydelig funksjonsfall. Dette er særlig aktuelt i forbindelse med utskrivninger etter opphold på sykehus, fra mottaksavdelingen eller rehab døgn på Finstadtunet, og når brukere har behov for tverrfaglige og tett hjelp i en periode på opptil 14 dager. Innsatsteamet er tverrfaglig og består 1 fysioterapeut, 1 ergoterapeut og 1 sykepleier. Fysioterapeuten i Innsatsteamet har spesialkompetanse på 22

84 psykomotorisk fysioterapi. Denne kompetansen gir en større forståelse for hvordan psykisk påkjenning/belastning påvirker den fysiske helsen til brukerne. Dette formidles til brukere hvis det er naturlig. Det oppleves at kompetansen er nyttig i det å veilede og støtte brukere i en vanskelig situasjon og også til kartlegging av brukers ressurser, nettverk og interesser. Rehabilitering døgnopphold på Finstadtunet Brukere som innvilges døgnopphold på rehabiliteringsavdelingen får tilbud om daglig individuell hjelp og opptrening, og tilbud om gruppetrening 3 x i uken. I dag har avdelingen 6 plasser, og fra høsten 2014 øker dette opp til 20 plasser. Brukere har vanligvis et tilbud om døgnrehabilitering som varer i 3 uker.avdelingen har 1 fysioterapeut og 1 ergoterapeut som gir disse tilbudene. Fysioterapeut er med på hjemmebesøk og tverrfaglige møter rundt bruker for å forberede utskrivning. Det er et tett samarbeid med ergo, personalet på avdelingen, Bestillerkontoret, fysio/ergo til hjemmeboende. ene. Hjemmeboende brukere og beboere på institusjon Behovsmeldinger om fysikalsk behandling/rehabilitering kommer fra fra sykehjem, brukere, sykehus, pårørende, hjemmetjenesten, ergoterapeuter, bestillerkontoret, mottaksavdelingen på LBS, Rehabdøgn og innsatsteamet. Alle pasientene som har meldt behov for fysioterapi, får et vurderingsbesøk av fysioterapeut for å vurdere aktuelle tiltak. Tiltak kan være av individuell karakter eller et gruppetilbud. Har bruker behov for intensiv opptrening oppfordres de til å søke opphold på Rehab. døgn. Individuell behandling foregår i brukers hjem, i våre lokaler i Kirkeveien 3 eller på institusjon. Pasientene er ofte for dårlige til å komme seg ut av eget hjem. Pasientene får ved behandlingsstart informasjon om hvordan fysioterapeuten tenker seg behandlingsforløpet, hva som kreves av pasienten i form av egeninnsats og hva fysioterapeuten kan bidra med. Individuell behandling har ofte fokus på å gjenvinne tidligere funksjoner etter skade og sykdom eller vedlikehold av funksjon. Funksjonell trening i dagliglivets utfordringer og hjelp til egenmestring, er en sentral del av behandlingen. Tidligere praksis med kontinuerlig behandling over lang tid, er erstattet med tilbud om periodevis behandling. Dette fungerer bra, men har vært og er en krevende prosess. For pasienter som har langtidsplass på institusjon, gis det ofte veiledning til personalet i forhold til aktuelle tiltak som kan gjøres i det daglige. Fysioterapeuter Voksne deltar i Primærforebyggende team: Alle brukere som har behov for rullator eller trygghetsalarm, og som ikke mottar øvrige kommunale tjenester, får tilbud om et kartleggingsbesøk av fysioterapeut og ergoterapeut. Fysioterapeutene bidrar med sin kompetanse i Sikkerhetsuka for eldre. Fysioterapeutene som jobber med hjemmeboende må prioritere brukere på Rehab. døgn og på Mottaksavdelingen dersom de faste fysioterapeutene på disse avdelingene ikke er tilstede. Gruppetilbud hos kommunale fysioterapeuter Bassenggrupper for voksne. Det foregår 9 slike grupper. En av gruppene er for gravide med bekkenløsning. De øvrige gruppene er inndelt etter intensitet (lav, middels, høy). Maks antall i bassengruppene er 15 personer inkludert terapeut. Deltagere i bassenggrupper må ha henvisning fra lege. Det settes sammen nye grupper ved oppstart hver høst. Deltagerne har i utgangspunktet plass i et år. Dersom noen slutter underveis, tas det inn nye fortløpende. Bassenggrupper barn og unge. Dette er bassenggrupper som retter seg mot barn- og unge med habiliteringsbehov, motoriske vansker, atferd/sosiale vansker og andre diagnoser hvor basseng er nyttig, for eksempel leddgikt og opptrening etter operasjon. Bassenggrupper er populære tilbud og barna får individuelt tilpassede treningsprogram. Fysioterapeutene samarbeider bl.a. med foreldre, barnehageansatte, skoleansatte og spesialpedagoger. Mandagsgruppe i Kirkeveien 3 for brukere med sterkt nedsatt funksjon, maks antall 8-10 personer. 23

85 Fysio- og ergoterapitjenesten sammen med dagsenteret i Kirkeveien 3 vurderer og inviterer brukere til mandagsgruppen. Treningsgruppe på Finstadtunet hver mandag for hovedsakelig utskrevne pasienter fra rehab.døgn på Finstadtunet og fra mottaksavdelingen på LBS. Tilbudet er også åpent for andre som kan ha nytte av et slikt treningstilbud. Tilbudet er for brukere som kan komme seg til og fra med bil/taxi. Tilbud i 6 uker. Fokus på styrke og balanse. Maks antall 10 personer. Onsdagsgruppe på Finstadtunet. Brukere må ha en selvstendig gangfunksjon med eller uten ganghjelpemidler. Fokus på styrke og balanse. Maks antall personer Dette er gruppetilbud ledet av en av de kommunale fysioterapeutene. Brukerne kommer selv til Finstadtunet, men kan få rekvirert pasienttransport. De får tilbud om trening i en time, oppvarming, styrke og balanse. Dette er en relativt utfordrende time å delta på. Det er derfor stilt visse funksjonskrav til brukerne for at nivået på gruppetilbudet skal kunne opprettholdes. Fredagstrimmen i Kirkeveien 3. Dette er et åpent gruppetilbud for kommunes innbyggere. Maks 40 personer. Her er det fritt fram å delta for de som ønsker det. Dette er et tilbud mange kan få godt utbytte av uavhengig av funksjon. Øvelsene tilpasses de som kan stå og de som må sitte. Mange av de som deltar på dette tilbudet benytter seg av kafeteriaen i Kirkeveien 3 før eller etter trimmen. Det er derfor et viktig sosialt aspekt ved dette, i tillegg til det fysiske utbyttet. Seniorkontakten er tilstede og deltar på denne trimmen for å være tilgjengelig for spørsmål dersom det er behov for dette. Bevegelses- og avspenningsgruppe for brukere med psykiske lidelser. Tilbudet gis til brukere av psykiatrisk dagsenter 1 g /uke på Dagbo. Hjelpepleier fra psykiatrisk dagsenter orienterer om tilbudet, og det er åpent for de som ønsker å delta. Deltagerne kommer dit selv eller med følge av hjelpepleier, som også er med på gruppa. Maks antall 6-8 personer. 24

86 Prioriteringer og bruk av prioriteringsnøkkel Det er gjennom dette prosjektet sett behov for en felles prioriteringsnøkkel i fht venteliste hos private- og kommunale fysioterapeuter. En felles prioriteringsnøkkel er utarbeidet under prosjektet og gjør at hele tjenesten fremstår som mer samlet og med klare faglige retningslinjer på hvilke pasienter som har behov for behandling når. En felles prioriteringsnøkkel gir en felles forståelse av prioriteringer i samarbeidet om pasienter i overgangsfaser og vil gi en tydeligere dokumentasjon av hvor det er ressursmangler i tjenesten. Prioriteringsnøkkelen er basert på ASS-prioriteringsnøkkel og kommunale fysioterapeuter tok dette verktøyet i bruk våren Prioriteringsnøkkelen underlette arbeidet med bl.a. prioriteringer ved henvendelser, god flyt i pasientbehandlingen og tilfredsstillende registrering av ventetid og ev. avvik knyttet til dette. Kommunefysioterapeutene er fornøyd med denne prioriteringsnøkkelen. Ventetiden på kommunale fysioterapitjenester overstiger vanligvis ikke max ventetid jf. prioriteringsnøkkelen. Pasienter som er på rehab. døgn og mottaksavdelingen hører inn under prio 1. Dette innebærer at ressursene settes inn på disse områdene ved eventuelle fravær og i ferier. Se utfyllende opplysninger om prioriteringsnøkkel i vedlegg nr. 16. PROBLEMSTILLING Prioritet Problemstilling Max ventetid 1 Rask intervensjon vurderes å ha særlig stor betydning for brukerens funksjonsnivå, lindring og livskvalitet Personer med brått funksjonstap og/eller akutte behov Akutte overgangsfaser 7 dager Personer med kort forventet levetid Personer som står i fare for å bli sykmeldt 2 Tidlig intervensjon vurderes å ha stor betydning for å sette brukeren i stand til å gjenvinne, utvikle eller opprettholde funksjonsnivå og hindre ytterligere funksjonsstap 3 Intervensjon forventes å ha betydning for brukeren for å forbedre og/eller opprettholde funksjonsnivå og livskvalitet. 4 Intervensjon ansees som hensiktsmessig for bruker, men kan vente. Personer med akutt sykdom/ skade/ lidelse, der funksjon eller smertetilstand vil bli vesentlig forverret dersom iverksetting av tiltak utsettes Ved alvorlig sykdom når tiltak er rettet mot lindring i betydelig grad, egenaktivitet eller sosial deltakelse Personer med brått funksjonstap Personer som er i overføringsfaser mellom Spesialisthelsetjenesten og Kommunehelsetjenesten, der tiltak må påbegynnes raskt Personer som er nylig sykmeldte Personer med begynnende funksjonstap Personer med kronisk sykdom/ funksjonsproblemer i faser med forverring Personer i overføringsfaser der tiltak kan vente Personer som er langtidssykemeldte Personer med funksjonsproblemer/ kronisk sykdom i stabil fase Personer i planlagte overføringsfaser. Oppfølging er nødvendig, men kan planlegges i god tid 14 dager 30 dager 90 dager Prosjektgruppen vurderer at denne prioriteringsnøkkelen bør tas i bruk i hele fysioterapitjenesten. 25

87 Resultatmål: Beskrive og definere nødvendig helsehjelp. Hvordan arter dette seg for kommunefysioterapeuter og private fysioterapeuter? Retten til nødvendig helsehjelp Retten til nødvendig helsehjelp omfatter (også) fysioterapitjeneste i kommunene, og er hjemlet i lov om helsetjenester i kommunene 3-1 og 3-2, pkt. 4. Det betyr at alle kommuner er forpliktet til å ha en fysioterapitjeneste, og at kommunene er ansvarlige for at relevante fysioterapitjenester tilbys innbyggere. Fysioterapitjenesten har en sammensatt struktur og finansieringsordning. Hovedstrukturen på nødvendig helsehjelp i form av fysikalsk behandling, starter som oftest ved at fastleger og spesialisthelsetjeneste skriver henvisning for brukere til slik behandling. De som trenger fysioterapi og har fått henvisning, må selv, i hovedsak, ta kontakt med aktuelle fysioterapeuter/institutt som har driftsavtale. Resultatmål: Juridiske avklaringer som rett på tjenesten fysioterapi, refusjonsbestemmelser for pasienter, finansieringsordninger for en samlet fysioterapitjeneste o.a. som prosjektgruppen finner nødvendig å ta med. Rett på tjenesten fysioterapi kommunens ansvar og finansiering av private fysioterapeuter Kommunene har ansvar for å tilby fysioterapitjenester til sine innbyggere. Dette følger av Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2, pkt. 4. Kommunene kan dekke behovet for fysioterapitjenester ved å ansette fysioterapeuter på fast lønn, og/eller ved å inngå driftsavtale med privatpraktiserende fysioterapeuter. Til kommuner som velger å ansette fysioterapeuter på fast lønn, kan det gis fastlønnstilskudd i stedet for refusjon etter takster. Denne ordningen er hjemlet i folketrygdloven Forvaltningsansvaret for refusjonsordningen og ordningen med fastlønnstilskudd er lagt til Helsedirektoratet. Fysioterapeuter med driftsavtale får sine inntekter gjennom driftstilskudd fra kommunen, refusjoner fra folketrygden og egenandeler fra pasientene. Det er etablert en sentral rammeavtale mellom KS og Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) som regulerer forholdet mellom kommunene og de private fysioterapeutene. Størrelsen på driftstilskudd og takster fastsettes gjennom årlige takstforhandlinger mellom Staten og KS på den ene siden og Norsk Fysioterapeutforbund på den andre siden. Alle fysioterapeuter som har kommunal driftsavtale, er bundet av de avtalte takstene, uavhengig av hvilket fagforbund de er medlem i. (Helsedirektoratet) Organisering av fysioterapitjenesten nasjonalt perspektiv Det er en lovfestet rett at innbyggere som får henvisning til fysikalsk behandling, skal få et relevant tilbud innen en akseptabel tidsramme. Henvisningen har en varighet på 6 måneder. Det er to offentlige modeller for finansiering, og derigjennom organisering av fysioterapitjeneste i kommunene. Kommunene bestemmer hvordan de vil organisere egen fysioterapitjeneste enten ved å ansatte kommunale fysioterapeuter, inngå driftsavtaler med private fysioterapeuter eller en kombinasjon av begge disse ordningene. Sistnevnte er mest brukt. Når kommunen skal velge driftsform for sin fysioterapitjeneste er det ingen forskjell i de økonomiske insentivene. Dette er også målsettingen med finansieringsordningen fra staten (Helfo). 26

88 Kommunalt ansatte fysioterapeuter Kommunen ansetter fysioterapeuter på vanlig måte, og staten gir et fastlønnstilskudd per hjemmel til kommunen. Denne summen er nå kr ,- per år, per hjemmel i kurativ virksomhet. Fastlønnstilskuddet utbetales kommunen etterskuddsvis og etter søknad. Private fysioterapeuter med kommunal driftsavtale Kommunen kan lyse ut hele (36 timer per uke) eller delvise driftstilskudd. Kommunen kan ikke lenger lyse ut driftstilskudd som er under 50% iht. ASA Utlyste driftstilskudd kan alle fysioterapeuter søke på jf. krav satt i utlysningstekst. Kommunale driftstilskudd er nå kr per år, per hele tilskudd. Driftstilskudd er en forutsetning for at private fysioterapeuter får rett til å heve pasientrefusjon fra staten (Helfo). Minste driftstilskudd for å få denne retten er 20% hjemmel (historisk sett). Sammenkoblingen, hvor et kommunalt driftstilskudd legges som forutsetning for pasientrefusjon fra staten, medfører at disse driftstilskuddene er av stor betydning for private fysioterapeuter. Dette er forklaringen på hvorfor ikke alle fysioterapeuter kan «jobbe på henvisninger». Private fysioterapeuter med driftstilskudd er ikke ansatt i kommunen, men er selvstendig næringsdrivende. Driftsavtale ASA 4313 Driftsavtalene mellom Ski kommune og private fysioterapeuter er individuelle, og regulert av ASA Kommunen kan, ifølge ASA 4313 pkt 4 i de tilfeller der kommunens fast tilsatte fysioterapeuter ikke dekker behovet stille krav om at inntil 1/5 av avtalt tid for behandlende virksomhet rettes mot brukere med særskilte behov som behandling i pasientens hjem, barnehage eller skole. Det forhandles årlig om takster og tilskudd. Denne styringsretten er i liten grad brukt i Ski kommune. ASA 4313 er en rammeavtale mellom KS og Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) om drift av privat fysioterapivirksomhet som en del av den kommunale helsetjenesten, jf kommunehelsetjenesteloven kap

89 Oversikt over driftstilskudd og mangler i fht. fullt tilskudd Trosdahl Fysikalske 1 fysioterapeut Centrum Fysioterapi 4 fysioterapeuter Follo fysioterapi 4 fysioterapeuter Hunsager Fysioterapi 1 fysioterapeut Kråkstad Fysioterapi 1 fysioterapeut Langhus Fysioterapi AS 6 fysioterapeuter Ski fysioterapi for barn og unge 1 fysioterapeut Ski fysioterapisenter 3 fysioterapeuter Driftstilskudd i dag I % Manglende driftstilskudd for «full dekning», timer per uke 90 % 10 % 3 x 100 % 10 % 1 x 90 % 2 x 90 % 120 % 2 x 50 % 100 % % 0 4 x 100 % 80 % 1 x20 % 100 % 0 2 x 100% 1 x 60 % 40 % Torvet Fysioterapi 1 fysioterapeut 50 % 50 % Sum 310 % Iht. ASA 4313 er det anbefalt at kommuner øker driftstilskuddet i fht. praksissomfang, jf. forskrift om oppjustering av driftsavtale for fysioterapeuter (16. des. 2011). Det mangler i dag 3,10 % DT for å øke opp til fulle tilskudd. Dette koster kr 1.16 mill. Resultatmål: Hvordan styre ressurser etter pasienters behov. Samhandlingsreformen - St.meld. nr. 47 ( ) Hva er samhandlingsreformen Viser vei framover. Gir helsetjenesten ny retning. Forebygge framfor bare å reparere Tidlig innsats framfor sen innsats Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen Flytte tjenester nærmere der folk bor Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem. Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning Nåværende regjering bygger videre på samhandlingsreformen og er særlig opptatt av de som trenger rehabilitering, kreftsyke, mennesker med psykiske lidelser og rusavhengige. (Helse- og omsorgsminister Bent Høies tale på Nasjonal helsekonferanse om samhandlingsreformen ) 28

90 Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester Mange pasienter og brukere i helse- og omsorgstjenesten har behov for koordinerte tjenester i den forstand at tjenestene leveres fra ulike tjenestesteder og ofte også over en kortere eller lengre tidsperiode. Det er i dag få systemer som er rettet inn mot helheten i de tjenester som skal svare på pasientenes behov for koordinerte tjenester. Derimot har vi mange systemer som er rettet inn mot de ulike deltjenestene, herunder oppdelinger i ulike organisatoriske enheter, separate rettighets-, finansierings- og IKT-systemer. I tillegg er det slik at det er ulik forståelse av hva som er målet for tjenesten. Store deler av spesialisthelsetjenesten er både i sin organisering og sin funksjon, preget av at målet er medisinsk helbredelse. Kommunehelsetjenesten har derimot et langt større fokus på pasientens funksjonsnivå og pasientens mestringsevne. For pasienten/brukeren er det en gjensidig avhengighet mellom de to målformuleringene. Men forskjellen i målforståelse kan likevel bidra til samhandlingsproblemer, fordi det påvirker kommunikasjonen og hvilke problemstillinger som vektlegges. Selv om det gjennom de siste årene har vært jobbet med mange tiltak for å bedre helseog omsorgstjenestens samhandling, er fremdeles tilbakemeldingene fra pasienter og brukere at samhandlingen ofte er dårlig og at kanskje dette er den største utfordringen som helse- og omsorgstjenesten står overfor. Dårlige koordinerte tjenester betyr også dårlig og lite effektiv ressursbruk. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Helsetjenesten har stort fokus på behandling av sykdommer og senkomplikasjoner, framfor tilbud innrettet på å mestre og redusere kronisk sykdomsutvikling. Når man kommer til de praktiske prioriteringssituasjonene viser det seg gjerne at forebygging og tidlig innsats blir tapere i kampen mot de mer spesialiserte og eksponerte tjenestene. Vi har i dag ikke gode nok systemer for analyse og beslutninger om hvordan ressursene bør settes inn i de ulike leddene i kjeden fra forebygging, diagnosearbeid, behandling og rehabilitering. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne Dette gir utfordringer som må møtes med dyptgripende og langsiktige tiltak. Det vil kreves både mer effektiv drift av helse- og omsorgssektoren i Norge og det politiske miljøet må være beredt til nye og mer krevende prioriteringsbeslutninger. Den demografiske og epidemiologiske utviklingen i Norge er i likhet med andre Vest- europeiske land, i stor endring. Det blir flere eldre og flere med kroniske og sammensatte sykdomstilstander. Kols, diabetes, demens, kreft og psykiske lidelser er sykdommer som er i sterk vekst, og utgjør samtidig grupper med store og dermed økende samhandlingsbehov. Endringene gir store utfordringer i forhold til å bevare og videreutvikle de sentrale velferdsordningene i Norge. Det kreves både vilje og mot til å etablere nye strukturer innenfor flere samfunnssektorer. Dette er bakgrunnen for at regjeringen nå gjennomfører både en pensjonsreform og en NAV-reform i tillegg til samhandlingsreformen. Disse reformene er nødvendig for å sikre at den norske solidaritetspolitikken og folketrygden er bærekraftig også for framtidige generasjoner. Utviklingen av demografi og sykdomsbilde, med store forskyvninger fra yrkesaktive til ikkeyrkesaktive/behandlings- og pleietrengende, og derav økte behov for tjenester, gir tilsvarende store utfordringer for helse- og omsorgssektoren. Dersom ikke utfordringene møtes med tilstrekkelig vilje og evne til å utvikle nye løsninger, vil valget stå mellom to ikke ønskelige alternativer. Enten får vi en utvikling som blir en trussel mot samfunnets bæreevne, eller så blir det over tid nødvendig med prioriteringsbeslutninger som vil bryte med grunnleggende verdier i den norske velferdsmodellen. Link til Helse- og omsorgsdepartementet 29

91 Folkehelseprofil for Ski kommune Folkehelseprofilene for Ski kommune i 2014 viser at vi med høy grad av sikkerhet kan fastslå at vi ligger dårligere an enn resten av landet på antall tilfeller av; Hjerte- og karsykdommer, behandlet i sykehus KOLS og astma, legemiddelbrukere Muskel- og skjelett, primærhelsetjenesten (kilde: Folkehelseinstituttet) Av folkehelseprofilene kan vi se at kommunen kommer dårlig ut innenfor helseområdene: Hjerte- og karsykdommer, KOLS og astma og muskel- og skjelett. 30

92 Demografisk utvikling for Ski kommune (kilde: SSB middels anslag) I Ski forventes gruppen 67+ å øke med ca. 50% frem til Denne befolkningsframskrivningen for Ski kommune viser en stor økning i eldrebefolkningen. I 2010 hadde kommunen 1567 innbyggere mellom år, 826 innbyggere mellom år og 91 innbyggere mellom år. I 2020 vil kommunen ha 2526 innbyggere mellom år, 999 innbyggere mellom år og 206 innbyggere mellom år. I 2030 vil kommunen ha 2883 innbyggere mellom år, 1742 innbyggere mellom år og 282 innbyggere mellom år. Denne økningen i eldrebefolkningen vil medføre betydelige endringer for tjenesteutformingen og kapasiteten på tjenester i kommunen. Det er ikke realistisk at kommunen kan møte denne eldrebølgen med å fortsette å bygge ut nåværende tjenester for å dekke hjelpebehov. Det er helt nødvendig med innovasjon, nytenkning, nye samarbeidslinjer og en utvikling av tjenesteapparatet fra å være produsent til å bli tilretteleggere. Kommunene er i stadig økende grad oppmerksomme på at velferdsstaten står overfor et paradigmeskifte. 31

93 Resultatmål: Avklare og beskrive hvordan en optimal utnyttelse av tilgjengelige ressurser og en forsvarlig kvalitet på tjenesten kan sikres. Samarbeidet mellom kommunale- og private fysioterapeuter Samarbeid mellom kommunen og selvstendig næringsdrivende er beskrevet i ASA 4313: Kommunen skal etter drøfting med samarbeidsutvalget eller kontaktperson der samarbeidsutvalg ikke foreligger, utarbeide retningslinjer for samarbeid. Retningslinjene skal blant annet omfatte fordeling av pasienter mellom ansatte og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter bl. a ut fra kompetanse, avtalevolum, geografi og fysioterapeutens praksisprofil. Samarbeidsutvalget kan gi råd i saker som gjelder (opplistingen er ikke uttømmende): fysioterapitjenesten slik den er beskrevet i lov, forskrift og avtaleverk planlegging av kommunens fysioterapitjeneste mht. kapasitet og lokalisering oppretting av avtalehjemler og fastlønnsstillinger innløsing av avtalehjemler flytting av praksis forslag til rapporteringsrutiner generelt om ventelister og ventelistereduserende tiltak fordeling av behandlingsoppgaver i forhold til kommunens samlede behov kvalitetsarbeid/kvalitetsindikatorer mht. ventetid, telefontilgjengelighet, behandling i pasientens hjem mv. Fysioterapitjensten i Ski har siden 2010 hatt et samarbeidsutvalg bestående av leder for fysioterapitjenesten, tillitsvalgt for kommunefysioterapeutene, kontaktperson og annen representant for de private fysioterapeutene. Møtene har vært ca. 4 ganger i året. Innholdet i møtene har vært: planlegging av årlig fellesmøte mellom fysioterapeutene, utlysning av avtalehjemler, ventelister og kapasitet/ressurser i fysioterapitjenesten. Det er hensiktsmessig at samarbeidsutvalget for fysioterapeutene er i tråd med samarbeidsutvalget til legene. Ved tildeling av nye hjemler har kontaktperson og tillitsvalgt samarbeidet tett med leder for fysioterapitjenesten gjennom hele prosessen fra utlysningstekst til tildelingen. Dette har vært gjort ryddig og grundig og gitt positive erfaringer og tilbakemeldinger. Ved ansettelser av kommunale fysioterapeuter bør utlysningstekst drøftes i SU. Dette kan underbygge et bedre samarbeid. Private fysioterapeuter driver kurativ virksomhet (ASA 4313) med bruk av takster for de enkelte diagnosene med henvisning fra lege. Det er dette som hovedsakelig bestemmer arbeidsfordelingen mellom private og kommunale fysioterapeuter. I Ski kommune som i de fleste andre kommuner, er forebyggende helsearbeid og det meste av behandling på helsestasjon, skoler og institusjoner lagt til kommunefysioterapeutene. I tillegg behandler kommunefysioterapeutene hjemmeboende, som har vanskelig for å komme seg ut til institutt. Noen hjemmeboende med sammensatt problematikk behandles av kommunefysioterapeutene i kommunens lokaler. I tillegg har kommunen et stort antall grupper for hjemmeboende i basseng og i treningssal. Private fysioterapeuter behandler alle med henvisning fra lege. I praksis vi det si alle unge, voksne og eldre som bor hjemme og som trenger behandling blir hovedsakelig henvist til instituttene. Dette gir en tydelig arbeidsfordeling som fungerer bra i praksis. 32

94 Det er ikke noe formelt samarbeid mellom de kommunale barnefysioterapeutene og privat fysio for barn. Samarbeidet skjer ved behov. Det foreligger ingen klar avtale om fordeling av pasientene. Man prøver å tilstrebe en hensiktsmessig (og rasjonell) fordeling i forhold til hvor barnet oppholder seg. Det kan for eksempel være hensiktsmessig å ha flere barn i samme barnehage eller på samme skole. Kommunal fysio tar kontakt med privat fysio når de mener det er behov for overføring av barn til privat fysio. Det samme er tilfelle for privat fysio. Privat fysio kan tilby behandling til barn som ikke bor i kommunen, men som går på skole i vår kommune. Kommunal fysio tilbyr kun behandling til barn som bor i kommunen. Private fysioterapeuter oppfordres til å samarbeide med Frisklivssentralen ved å henvise pasienter dit gjennom frisklivresept. Dette samarbeidet kan med fordel forsterkes/videreutvikles, spesielt når Frisklivssentralen blir styrket med 2 nye stillinger. Samarbeidet må være gjensidig og bredere enn hva det er i dag.. En hyppigere og tettere dialog mellom Frisklivssentralen og private fysioterapeuter der f.eks begge parter sender ut fortløpende informasjon om nye tilbud, gruppeoppstart, kapasitet i gruppene osv. vil nok kunne øke bruk av tilbudet både på Frisklivssentralen og av gruppetilbudet hos private fysioterapeuter, og dermed gi en bedre utnyttelse av ressursene. Besøksrunde hos alle private fysioterapeuter med driftsavtale Ass. virksomhetsleder og avdelingsleder var i 2013 på en besøksrunde hos alle private fysioterapeuter med driftsavtale i kommunen. Denne besøksrunden ble gjort for å bli bedre kjent og åpne opp for en dialog. Dette ble gjort fordi de formelle årlige samarbeidsmøtene i liten grad gir mulighet for mindre og mer uformelle samtaler, og fordi ikke alle fysioterapeuter stiller på disse møtene. Fra kommunens side var dette en nyttig besøksrunde fordi ledelsen fikk møte hver eneste fysioterapeut med driftsavtale, og fikk høre hver enkelt sin virkelighetsbeskrivelse. Det framkom under besøkene ulike virkelighetsoppfatninger, ulike behov og ulike utfordringer. Det var omvisning på instituttene, og samtalene var hyggelige og informative. Praksis er forskjellig mellom instituttene, noen har ventelister på pasienter, andre har ikke ventelister, noen arbeider utover driftsavtalen sin, andre gjør det ikke. Det var interessant å se hvordan fysioterapeutene arbeider og organiserer dagene sine. Det var positive samtaler med alle, og arbeidshverdagen framstår som mangfoldig. Nye samarbeidsformer - FYSIOPRIM Fra august 2013 har en avtalefysioterapeut gjennom en 20% stilling i FYSIOPRIM satt i gang to prosjekter der avtalefysioterapeut og kommunefysioterapeuter samarbeider om utvikling av behandlingstilbud i kommunen (artroseprosjektet og fysioterapi for forebygging av stressrelaterte plager i videregående skole). Fokus i prosjektene er forebygging av sykdomsutvikling, effektivisering av behandlingstilbudet og utvikling av kunnskapsbaserte gruppetilbud. Prosjektarbeidet gir god erfaring og kunnskapsutveksling mellom private fysioterapeuter og kommunefysioterapeuter. Det bør utarbeides retningslinjer for prosjektarbeid i fysioterapitjenesten der tjenesten ses som en helhet og der det oppfordres til å hente inn kvalifiserte ressurser både fra kommunale- og private fysioterapeuter. Hospitering hos hverandre, fagmøter/faggrupper/kollokviegrupper kan også være tiltak for å fremme fagutvikling og styrke samarbeidet. I prosjektene samarbeider forskere ved Universitetet med klinikere i kommunen. 2 prosjekter foregår som samarbeidsprosjekter mellom kommunefysio og private fysio med støtte fra forskerne (se tidligere beskrevet), mens det 3. prosjekt foregår på institutt i Ski og er en del av et større prosjekt for å vurdere effekt av fysioterapibehandling. Resultatene i dette prosjektet til nå viser at gjennom et behandlingsforløp hos fysioterapeut sees relativt store bedringer i forhold til 1) Funksjonsproblemer 2)Smerteintensitet 3)Generell helse og helserelatert livskvalitet. Fysioterapeutene blir gjennom deltakelse i forskningsarbeidet mer bevisst på å sette mål for behandlingen og har fokus på dette gjennom hele behandlingsperioden. Prosjektet kan gi svar på 33

95 hvem som har nytte av fysioterapi, hvilke tiltak som er nyttige for hvem og hvor lenge pasientene bør gå til behandling. Ressursutnyttelse i fysioterapitjenesten De senere årene har oppdragene til privatpraktiserende fysioterapeuter økt uten at ressurser har blitt tilført fysioterapihjemler for voksne. Etter samhandlingsreformen skrives pasienter raskere ut av sykehus for rehabilitering i hjemkommunen tidligere ble hofte- og kneopererte sendt til opptreningssentre. Videre har ortopediske operasjoner økt kraftig de senere år. Det er også økning i bl.a. psykiske lidelser, kreftoverlevere og hjerte- og lungesyke. I følge Kostra har befolkningen i Ski økt fra til fra år 2002 til 2012 dvs 15 prosentpoeng. Det har i samme periode ikke vært økning i fysioterapihjemler for voksne brukere. Fysioterapitjenesten har bevisst utviklet og satset på gruppebasert trening og gitt behandling i kortere intervensjoner. Hjelp til selvhjelp er et bærende prinsipp i tjenesten. Beskrivelse av kvalitetssikring- og utvikling i tjenesten Kunnskapsbasert fysioterapi er å foreta veloverveide beslutninger som gjelder all fagutøvelse og alle elementer i en terapeutisk prosess, og på en måte som bidrar til å styrke mottakernes egne ressurser. Valg av fysioterapeutiske virkemidler skal være basert på en kritisk vurdering av forskningskunnskap, systematisert erfaringskunnskap og brukerkunnskap. Fysioterapeutene har en plikt til å holde seg faglig à jour. Dette betyr å vedlikeholde og utvikle sin fysioterapikompetanse på en målrettet og systematisk måte. Faglig ajourføring er viktig fordi: det fører til faglig trygghet og bedre fysioterapitjeneste for brukerne. fysioterapifaget er i stadig utvikling, og lov om helsepersonell stiller krav om faglig forsvarlig tjeneste. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring og bedre skal det bli! ( ) har styrking av utøverne som et av sine innsatsområder. faglig forsvarlighet blant fysioterapeuter er nedfelt i NFFs yrkesetiske retningslinjer. HOD har nylig utgitt håndbok om hvordan kommunene kan medvirke og tilrettelegge for forskning, som kan være en nyttig veileder for kunnskapsutvikling i fysioterapitjenesten: For kvalitetsutvikling i fysioterapitjenesten i dag drives det enkeltprosjekter både kommunalt og på institutt. Private fysioterapeutene opplever nå at ressursmangel i tjenesten kan føre til dårligere kvalitet på tjenesten, og at det må gjøres tøffe prioriteringer i det daglige arbeidet. Faglige retningslinjer viser til når behandling bør igangsettes, intensitet i behandlingen og varighet på behandlingsforløpet. Mangel på ressurser på enkelte områder i tjenesten kan føre til at det ikke er mulig å følge de faglige retningslinjene og opprettholde kontinuitet i behandlingsforløpet for pasientene. 34

96 Videre kan det være vanskelig å sette av tid til faglig ajourføring, tverrfaglig samarbeid for den enkelte fysioterapeut når presset for å ta inn nye pasienter er stort. På sikt vil dette gi en dårlig tjeneste og utnyttelse av ressursene. Private fysioterapeuter er i dag organisert i 4 fellespraksiser og 5 solopraksiser. Fellespraksiser kan gi større mulighet for faglig samarbeid og veiledning mellom fysioterapeutene, intern kvalitetssikring og større mulighet for forsknings- og utviklingsarbeid. Resultatmål: Beskrive / tydeliggjøre hvordan oversikten harmonerer med kommunens øvrige planverk. Mål for helsetjenester i kommuneplanen I Kommuneplanen s. 42 under avsnittet Helsetjenester står følgende: Stortingsmelding nr 47, Samhandlingsreformen, medfører en vesentlig overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Meldingens mål om «rett behandling, på rett sted, til rett tid» definerer tre hovedutfordringer framover: Pasienters behov for koordinerte tjenester, økt innsats for å begrense og forebygge sykdom og økte utfordringer i demografisk utvikling og endring av sykdomsbildet. Dette vil igjen medføre et økt behov for kvalifisert helsepersonell. Helsetjenesten skal bidra til at innbyggerne selv tar vare på egen helse. Tjenesten arbeider aktivt for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens folkehelse gjennom ulike tjenestetilbud. Økt satsning på lavterskeltilbud som bidrar til å forebygge livsstils- og aldersrelaterte sykdommer blir viktig i tiden fremover. Helsetjenesten møter innbyggere på mange ulike arenaer, noe som gir mulighet til å fremme god helse tidlig. Åpenhet, tverrfaglig samarbeid og tettere dialog med brukere og pårørende er vesentlig for å oppnå resultater. God og tilgjengelig informasjon om ulike tjenestetilbud, både til innbyggere og samarbeidspartnere, er avgjørende for å få til en bedre helhetlig samordning og koordinering av tjenester. Mål for helsetjenester: Tilrettelegge for at fremtidige hjelpebehov forebygges Det er en forsvarlig kapasitet på tjenestene Tjenestene har en god tjenestestandard Tiltak er iverksatt for å sikre brukermedvirkning Brukerne opplever god informasjon, service og tilgjengelighet Norge venter en demografisk endring som bl.a. vil medføre at antallet eldre innbyggere øker. Ski kommune vil legge til rette for at innbyggere kan bo i egen bolig så lenge som mulig. (Kommuneplan s. 42 jf. kommunens boligsosiale handlingsplan) I takt med demografiske utviklingen og presset på velferdstjenester generelt i landet, så har også Ski kommune økonomiske utfordringer. (Kommuneplan s. 7) Kommunens planverk vektlegger tilretteleggerrollen for innbyggere og har fokus på kvalitet på tjenester. Kommuneplanen er også helt tydelig på at kommunen står overfor store økonomiske utfordringer som vil få konsekvenser for planlegging og drift av tjenester i årene framover. 35

97 Innspill etter møte med referansepersoner Prosjektgruppen har gjennomført ett møte hvor alle referansepersoner var invitert. Møtet ble holdt 24.april, og 18 personer inkl. prosjektgruppen møtte opp. Prosjektet har mange referansepersoner (fysioterapeuter og fastleger) som på et tidlig tidspunkt fikk tilsendt prosjektmandatet. Bruk av referansepersoner er viktig for å gjøre prosjektet kjent og fange opp spørsmål og innspill underveis i prosjektarbeidet. Det å bli invitert til å være referanseperson i et slikt prosjekt, er en frivillig sak. Det medfører ingen forpliktelser for referansepersonene, men en mulighet til å komme med egne innspill. I invitasjonen til møtet 24. april med referansepersoner ble det etterspurt tanker, refleksjoner og ideer knyttet til flere av resultatmålene i prosjektet. Det kom fram flere interessante innspill under møtet. Prosjektgruppen oppfatter at innspillene varierte mellom 3 perspektiver: Pasientperspektiv Arbeidsperspektiv Systemperspektiv Under pasientperspektivet ble det fremhevet at pasienter trenger fysioterapi for å kunne stå i arbeid, komme tilbake til arbeid etter sykemelding, nyopererte trenger rask fysioterapi for ikke å miste ytterligere funksjoner, en del kronikere har behov for fysioterapi for å fungere i hverdagen. Psykisk syke har lav fokus, og i dette arbeidet er trygge rammer og forutsigbarhet nødvendig for en god behandling. I takt med befolkningsøkning og endringer i spesialisthelsetjenesten, så øker antallet nyopererte betydelig f.eks. hofte- og kneoperasjoner. Pasienter har rett på nødvendig helsehjelp og kapasiteten er langt på vei sprengt. Tjenesten klarer ikke å gi behandling «til alle», og flere pasienter bruker helt private tilbud. Under arbeidsperspektiv ble det fremhevet at pasientpågangen er stor. Det betyr mange henvendelser over telefon og et press på å ta inn pasienter til første vurderingsundersøkelse for å vurdere retten til nødvendig helsehjelp. Nyopererte prioriteres til fysikalsk behandling og dette medfører at pasienter med andre diagnoser skyves bakover i køen, eller helt ut av køen. I dette spenningsfeltet kom det også fram betraktninger om at «noen strekker seg lengre enn andre» for å ta unna pågangen med nyopererte. Under systemperspektiv ble det fremhevet at pasienter kan oppleve at organiseringen (prioriteringer/finansieringen) som litt uforståelig når de kommer med henvisning fra leger/spesialisthelsetjenesten, og møter ventetid i kommunen. Noen pasienter blir skuffet og forventninger blir brutt. Utskrivninger fra spesialisthelsetjenesten med henvisning til fysikalsk behandling møter ulike prioritering i kommunen. Dette er spesielt tydelig mellom pasientgrupper som nyopererte og psykisk syke. Hvilke «nøkler» skal gjelde her? Felles venteliste og en type felles prioriteringsnøkkel var det både etterspørsel og advarsler mot. Det er et ønske om å forbedre ventelistene, å få behandlet flere og å ha støtte i at prioriteringer har forankring «utenfor en selv». På den andre siden blir hensynet til ubyråkratiske løsninger og behandleres autonomi trukket fram. Flere pasienter velger å gå til helprivate fysioterapeuter. Det ble presisert at ventelister er et ressursproblem og i mindre grad en endringsutfordring. Dagens driftsavtaler mellom kommunen og den enkelte fysioterapeut er standardiserte avtaler uten føringer. Det er både ønskelig og nødvendig at kommunen ser nærmere på disse avtalene. Hva er «nødvendig helsehjelp». Dette begrepet følger tidsånden, bl.a. i signaler som framkommer i rundskriv og veiledere fra staten. Når det gjelder fysioterapi (som for andre kommunale helsetjenester) er det kommunen som er ansvarlig for å definere rammer for forsvarlig drift. Det kom fram at større praksissteder med bredde på spesialistområder oppleves som nyttig og ønskelig. Hele møtereferatet kan leses i vedlegg nr

98 Kommentarer fra referansepersoner Etter at møtereferatet ble sendt ut mottok prosjektgruppen 8 kommentarer. Det kom kommentarer fra møtedeltakere og fra fysioterapeuter som ikke hadde vært på møtet, men som ville kommentere referatet. Enkelte ønsket å sende inn sine kommentarer anonymt. Prosjektgruppen har lest og drøftet alle kommentarer. Enkelte av kommentarene viser at det er til dels stor uenighet mellom oppfatninger av hva som er nødvendig, ønskelig, mulig og vanskelig. Enkelte kommentarer reiser større problemstillinger enn prosjektgruppen kan håndtere innenfor prosjektets rammer. Dette er spesielt kommentarer som omhandler møteklima og kommunikasjon når private og kommunale fysioterapeuter møtes. Slik prosjektgruppen forstår disse kommentarene, så er det et videre behov for å sikre et godt samarbeidsklima og en gjensidig respekt i møtefora med private og kommunale fysioterapeuter. Prosjektgruppen har diskutert hvorvidt alle kommentarer skal vedlegges prosjektrapporten. Det har underveis vært delte meninger om hva som er mest hensiktsmessig her, og prosjektgruppen har i enighet kommet fram til at kommentarene skal behandles videre i SU. Prosjektgruppen har forsøkt å ta hensyn/ta med kommentarene underveis i prosjektarbeidet. Prosjektgruppen mener at kommentarene blir så langt som mulig, fanget opp i videre anbefalte tiltak fra prosjektgruppen. Resultatmål: Forslag til tiltak og økonomiske anslag. Prosjektgruppen anbefaler følgende tiltak: Økte driftstilskudd Prosjektgruppen mener at avtaleverk ASA 4313 og forskrift legger føringer om at DT skal harmoneres med arbeidsomfang. Samhandlingsreformen har medført en betydelig økning av brukere med behov for kommunale helsetjenester, også fysioterapi og det er både nødvendig og ønskelig at den kurative delen styrkes. Prosjektgruppen har ikke drøftet hvilken type DT som bør styrkes, men muskel- og skjellet og psykiske lidelser er økende i befolkningen. For best effekt på ventetid for brukere, så bør DT også omfatte ny (e) stillinger. Kostnad for økning av driftstilskudd er kr per hele hjemmel. Prosjektgruppen anbefaler at det økes med 3,1 hjemmel jf. manglende DT, se s. 29. Samlet kostnad kr 1,16 mill. Oppfølger: sak til økonomiplanarbeidet jf økonomiske prioriteringer Prioriteringsnøkkel Prosjektgruppen anbefaler at prioriteringsnøkkel brukes av alle fysioterapeuter. En felles prioriteringsnøkkel er utarbeidet under prosjektet, og bruk av denne vil gjøre at hele tjenesten fremstår som mer samlet og med klare faglige retningslinjer på hvilke pasienter som skal prioriteres. Oppfølger: SU og private fysioterapeuter Retningslinjer for samarbeid og pasientoverføring mellom kommunale og private fysioterapeuter Det anbefales at det utarbeides en kortfattet retningslinje som regulerer og tydeliggjør hvordan kommunale og private fysioterapeuter skal samarbeide i pasientoverføringer. Retningslinjen utarbeides i SU og godkjennes i kommunens kvalitetsutvalg. Oppfølger: SU og alle fysioterapeuter 37

99 Ny struktur på SU-møter Det er hensiktsmessig at samarbeidsutvalget for fysioterapeutene er i tråd med samarbeidsutvalget for fastlegene. Dette arbeidet er så vidt startet opp, og vil bli arbeidet videre med i SU og med kommuneoverlege. Oppfølger: SU og kommuneoverlege/kommunens ledelse Offentliggjøre behandlerkapasitet Prosjektgruppen mener at behandlerkapasitet bør være offentlig tilgjengelig og lett å få tak i. Ajourført ventetid på fysioterapi er av interesse for brukere, samarbeidspartnere, fastleger, spesialisthelsetjeneste og andre. Oppfølger: SU og kommunens ledelse Nettside for fysioterapi Prosjektgruppen anbefaler at det på kommunens hjemmeside opprettes en egen nettside for fysioterapi i kommunen. Nettsiden skal inneholde alle tilbud om fysioterapi som bl.a.: Informasjon om alle fysioterapeuter/institutt Behandlerkapasitet og ventetid hos hver enkelt fysioterapeut/institutt Frisklivsentralen og alle gruppetilbud der Gruppetilbud hos fysioterapeuter og kapasitetsoversikt Prioriteringsnøkkel som tjenesten følger Utarbeide en app for fysioterapitjenesten Oppfølger: SU og kommunens ledelse Rapporteringsområdene Noen mindre endringer anbefales i rapporteringsmalen som private fysioterapeuter bruker. Ventetid for brukere må inn, se s. 12. Oppfølger: Kommunens ledelse Samarbeidstiltak Kommentarer fra enkelte referansepersoner viser at det er nødvendig å arbeide med selve samarbeidsklimaet mellom private og kommunale fysioterapeuter. SU arbeider videre med dette. Oppfølger: SU og alle fysioterapeuter Akutt-timer Det er i enkelte kommuner prøvd ut akutt-timer hos fysioterapeuter i tett samarbeid med enkelte fastleger. Dette kan være et tiltak som også kan prøves ut i Ski. Prosjektgruppen anbefaler at private fysioterapeuter i større grad planlegger for akutt-timer gjennom uken. Det vil legge til rette for at bruk av prioriteringsnøkkelen vil fungere. Detaljer og igangsetting administreres etter initiativ fra SU. Oppfølger: SU og private fysioterapeuter Utarbeide en fysioterapiplan for kommunen Det er ønskelig at kommunen får en egen fysioterapiplan som rulleres hvert 4. år. En slik plan skal inneholde bl.a. en oversikt over tjenesten fordelt på område faglig ansvar, økonomisk og administrativt ansvar og personalansvar. Det er også naturlig at en slik plan omfatter kvalitetssikring og fagutvikling i tjenesten. Prosjektgruppen mener at en fysioterapiplan vil sikre kvalitet og satsing på fagutvikling i fysioterapitjenesten etter veiledning fra HOD. Planen skal inngå i en helhetlig fysioterapiplan. Tiltak 38

100 beskrevet i rapporten som prosjektarbeid, hospiteringer, fagmøter, forskningsarbeid, samarbeidsstillinger o.a. kan inngå i planen. Det bør også vektlegges samarbeid mellom kommunaleog private fysioterapeuter i en slik fagplan. SU drøfter framdrift på dette. Oppfølger: SU Gjennomgå individuelle avtaler Kommunen må gjennomgå /drøfte alle individuelle avtaler som er inngått med private fysioterapeuter for å sikre en effektiv bruk av ressurser. Oppfølger: Kommunens ledelse og SU Oppsummering av anbefalte tiltak Prosjektgruppen anbefaler ulike tiltak som vil forbedre pasientflyt, motvirke ventelister, forbedre internt samarbeidsklima og tilrettelegge for åpenhet. Oppfølgingen av denne rapporten legges hovedsakelig til Samarbeidsutvalget (SU) og kommunens ledelse. Anbefalt økning av DT må behandles på ordinær måte i forbindelse med budsjettarbeid i kommunen. 39

101 PROSJEKTBESKRIVELSE Vedlegg nr. 1 Prosjektnavn Fysioterapitjeneste i kommunen - private avtalefysioterapeuter og kommunale fysioterapeuter Organisering Hvem er oppdragsgiver? Hvem er oppdragstaker? Hvem deltar i styringsgruppa? Ansvar: - Godkjenner prosjektplaner - Følger opp ressurstilgangen - Tar stilling til status og framdriftsplaner - Sikrer at nødvendige beslutninger fattes - Gir prosjektet tyngde og støtte - Bidrar til motivasjon Hvem er prosjektleder? Ansvar: - Utarbeider mål - Planlegger arbeidet - Organiserer ressursinnsatsen - Rapporterer og informerer - Tar ansvar for at det skapes resultater Hvem deltar i prosjektgruppa? Ansvar: - Planlegger eget arbeid - Avklarer tidsdisponeringen med prosjektleder og linjeleder - Gjennomføre arbeidet som avtalt - Rapprortere framdrift til prosjektleder - Bidra til konstruktive løsninger på prosjektproblemer - Bidra til godt samarbeidsklima Tidsforbruk og anslått kostnad Hvem er referansepersoner /- gruppe? Kommunalsjef Eli Thomassen Virksomhetsleder Mona Christine Wiger Virksomhetens ledergruppe Spesialrådgiver Nina Ansethmoen Gro Askland Øyehaug, Follo Fysioterapi Marianne Tomter, Centrum Fysioterapi Alice Tonga Aune, Langhus Fysioterapi Vibecke Tvedt Gustavsen, avd.leder Friskliv og rehab Marit Harstad, Kirkeveien 3 fysio voksen 6-8 arbeidsmøter for alle prosjektgruppedeltakere - inntill 3 timer per møte. Møtestrukturen avtales med prosjektdeltakerne ved oppstart av prosjektet. Forberedelser og skrivearbeid for prosjektleder ½ dag per uke Møtegodtgjørelsefor private fysioterapeuter sum kr ,-. Fastlegenes samarbeidsutvalg Alle private fysioterapeuter med driftsavtale 22 personer Alle kommunale fysioterapeuter 11 personer Kommuneoverlege Geir Korsmo Jentoft Tidsramme for prosjektperioden Startdato for prosjektplan Medio februar 2014 Planlagt sluttdato Innen medio juni

102 Bakgrunn Hvor er planarbeidet/prosjektet forankret? Beskriv de viktigste grunnene for at planarbeidet/prosjektet skal gjennomføres? Virksomhetens ledergruppe Kommuneplan St. meld. 47 Samhandlingsreformen St.meld. 29 ( ) Morgendagens omsorg St. meld 34 Folkehelsemeldingen I Kommuneplanen s. 42 under avsnittet Helsetjenester står følgende: Stortingsmelding nr 47, Samhandlingsreformen, medfører en vesentlig overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Meldingens mål om «rett behandling, på rett sted, til rett tid» definerer tre hovedutfordringer framover: Pasienters behov for koordinerte tjenester, økt innsats for å begrense og forebygge sykdom og økte utfordringer i demografisk utvikling og endring av sykdomsbildet. Dette vil igjen medføre et økt behov for kvalifisert helsepersonell. Helsetjenesten skal bidra til at innbyggerne selv tar vare på egen helse. Tjenesten arbeider aktivt for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens folkehelse gjennom ulike tjenestetilbud. Økt satsning på lavterskeltilbud som bidrar til å forebygge livsstils- og aldersrelaterte sykdommer blir viktig i tiden fremover. Helsetjenesten møter innbyggere på mange ulike arenaer, noe som gir mulighet til å fremme god helse tidlig. Åpenhet, tverrfaglig samarbeid og tettere dialog med brukere og pårørende er vesentlig for å oppnå resultater. God og tilgjengelig informasjon om ulike tjenestetilbud, både til innbyggere og samarbeidspartnere, er avgjørende for å få til en bedre helhetlig samordning og koordinering av tjenester. Mål for helsetjenester: Tilrettelegge for at fremtidige hjelpebehov forebygges Det er en forsvarlig kapasitet på tjenestene Tjenestene har en god tjenestestandard Tiltak er iverksatt for å sikre brukermedvirkning Brukerne opplever god informasjon, service og tilgjengelighet Samhandlingsreformen har medført en raskere utskrivning av pasienter fra sykehus, og større pågang og lengre ventelister (også) for fysikalsk behandling. På bakgrunn av dette har avtalefysioterapeutene fremsatt ønsker om ytterligere stillinger / økning i driftstilskudd. Denne hendvendelsen var oppe til behandling i utvalg for omsorg og helse og Det ble avholdt et møte mellom administrasjonen og kommunaleog avtalefysioterapeuter Det ble der bestemt at administrasjonen og fysioterapitjenesten skal arbeide videre med utfordringer og muligheter for en samlet fysioterapitjeneste. 41

103 Et felles ønske om et forbedret samarbeid. Felles ønske om å tydeliggjøre hele tjenesten fysioterapi. I Stortingsmelding nr 29 Morgendagens omsorg, står det følgende på side 49: Et levende velferdssamfunn skal hjelpe innbyggerne til å utnytte sine egne ressurser best mulig, og ikke gjøre dem til passive tjenestemottakere. Regjeringen vil vektlegge aktivitet, deltakelse og mestring som helt sentrale elementer i utviklingen av framtidas helse- og omsorgstjenester. Det er derfor viktig å fremme og forsterke brukernes medborger- og medvirkningsansvar og den enkeltes muligheter og ressurser til selv å påvirke eget liv og egen helse. Folkehelseprofilene for Ski kommune i 2012 og 2013 viser at vi med høy grad av sikkerhet kan fastslå at vi ligger dårligere an enn resten av landet på antall tilfeller av; Hjerte- og karsykdommer, behandlet i sykehus KOLS og astma, legemiddelbrukere Høyt blodtrykk, primærhelsetjenesten Muskel- og skjelett, primærhelsetjenesten (kilde: Folkehelseinstituttet) Mål Hva vil resultatet av et vellykket prosjekt være etter at planarbeidet/ prosjektet er avsluttet? (Effektmål) Forbedret samarbeid og forståelse mellom administrasjon/kommunale og private fysioterapeuter med driftsavtaler. Godt informasjonsgrunnlag om den samlede fysioterapitjenesten som tilbys kommunens innbyggere. Godt informasjonsgrunnlag for rapportering. Hva er det hensiktsmessig at en samlet fysioterapitjeneste skal rapportere inn? Synliggjøre mulighetsrom for hvordan kommunale og private fysioterapeuter gjennom felles innsats kan avhjelpe ventelister og flaskehalser. Hva skal prosjektet levere i prosjektperioden? (Resultatmål) Utarbeide en oversikt for en samlet fysioterapitjeneste i Ski kommune som inneholder og beskriver følgende områder: Avklare og beskrive ressurssituasjon og ventelisteutfordringer, særlig for de private fysioterapeutene. Hvilke tiltak kan avhjelpe ventelistene? Beskrive alle sentrale deler av en samlet fysioterapitjeneste = spesialistområder, prioriteringer, satsingsområder, resultatkrav som ligger til tjenesten, gruppetilbud o.a. som prosjektgruppen finner nødvendig å ta med. 42

104 Rammebetingelser og avgrensning Hva må vi lykkes med for at prosjektet / planarbeidet skal kunne realiseres? Beskrive og definere nødvendig helsehjelp. Hvordan arter dette seg for de kommunale og de private fysioterapeutene? Juridiske avklaringer som rett på tjenesten fysioterapi, refusjonsbestemmelser for pasienter, finansieringsordninger for en samlet fysioterapitjeneste o.a. som prosjektgruppen finner nødvendig å ta med. Hvordan styre ressurser etter pasienters behov. Behovskartlegging hva vet vi og hva antar vi er fremtidig pasientbehov sett i forhold til samhandlingsreformen, folkehelseprofil og demografisk utvikling. Avklare og beskrive hvordan en optimal utnyttelse av tilgjengelige ressurser og en forsvarlig kvalitet på tjenesten kan sikres. Beskrive / tydeliggjøre hvordan oversikten harmonerer med kommunens øvrige planverk. Forslag til tiltak og økonomiske anslag. Prosjektdeltakerne prioriterer prosjektarbeidet. Tilstrekkelig tid i prosjektarbeidet for å sikre involvering av referansepersoner/grupper og en god prosess. Hva er det prosjektet ikke skal befatte seg med (avgrensing)? Prosjektgruppen er ikke et besluttende organ og skal ikke trekke konklusjoner. Budsjett Hva er prosjektets/planarbeidets totale budsjett? Milepælsplan Er det utarbeidet en milepælplan for prosjektet? Prosjektet har et budsjett begrenset oppad til kr ,-. Milepælsplan for prosjektarbeidet: Ca. uke Konstituering og oppstart av prosjektarbeidet Ca. uke Møte med referansepersoner/grupper Ca. uke Møte med styringsgruppen Uke Innlevering av prosjektbeskrivelse 43

105 PRAKSISPROFILER vedlegg Trosdahl Fysikalske Instituttets navn: Åpningstider: Telefontider: Hvor får pasientene info om instituttet: Beskriv kort instituttets profil med hovedarbeidsområder og pasientkategorier: Fysioterapeut/navn. Størrelse DT (timer/uke). Reelt antall arbeidstimer pr uke inkl admin Fysioterapeutenes spesialkompetanse/spesialist/ praksisområder/ satsingsområder: Arbeid utenfor instituttet: hjemmepas, skoler ea (hvor og antall timer per uke) Hvor henvises pasientene fra: Hvordan er arbeidsdagen innrettet? (Hvordan fordeles pasientene mellom indv behandling, veiledet trening, indv trening, grupper. Hvilke behandlingstiltak/takstområd er og utstyr benyttes): Ventelister og prioriteringer: Hvilken prioriteringsnøkkel har instituttet? Hvor lenge står de forskjellige prioriteringskategoriene på venteliste? Grupper (Gruppeinnhold, maks antall i gruppa, gruppedeltakere /diagnoser) : Samarbeidspartnere (formelle/uformelle): Forskning/fagutviklingsarbeid /fagmøter: Tilkoblet helsenett: Planer/forslag til videreutvikling av egen praksis/instituttet? Trosdahl Fysikalske, Manuell terapeut - Hagevn. 2, 1400 Ski Mandag til torsdag Hele tiden mob. Gule sider bl.a. Individuell beh ½ - 1 t Cervika lumbal bekken hofter knær ankel Fysio 1 32/36 36/40 Vedlegg nr. 2 Fysio 1 manuell terapi, spes. Leddmekanikk. Individuell behandling Benk og trening Fysio 1 ikke nå lenger Sykehus. Lege, kan selv henvise Individuell beh. og indiv. veiledet trening Takst Ad1 A1f A8a A8b Slyng nedtrekk pully Ribbev. Matte 2. spesialb 4 Pute Prioriteringsnøkkel Nyopr, Skade, Gravide og etter fødsel, sykemelding Ventel. Varierer, lang høst/vinter 3-4 md Vår/tidlig høst 0-2 md 0 Vært mye fag Nå mindre pga. annet Nei Ja 44

106 Centrum fysioterapi Vedlegg nr. 3 Instituttets navn: Centrum fysioterapi Åpningstider: Ca :Man tors , fre Telefontider: samme Hvor får pasientene info om instituttet: Fastleger, spesialisthelsetjenesten, pasientorganisasjoner, kjent i lokal miljø, internett Beskriv kort instituttets profil med hovedarbeidsområder og Allmenn fysio, lymfødem og onkologi, bekkenrelaterte problemer, gruppebehandling, manuellterapeut pasientkategorier: Fysioterapeut/navn. Størrelse DT (timer/uke). Reelt antall arbeidstimer pr uke inkl admin Fysioterapeutenes spesialkompetanse/spesialist/ praksisområder/ satsingsområder: Arbeid utenfor instituttet: hjemmepas, skoler ea (hvor og antall timer per uke) Hvor henvises pasientene fra: Hvordan er arbeidsdagen innrettet? (Hvordan fordeles pasientene mellom indv behandling, veiledet trening, indv trening, grupper. Hvilke behandlingstiltak/takstområd er og utstyr benyttes): Ventelister og prioriteringer: Hvilken prioriteringsnøkkel har instituttet? Hvor lenge står de forskjellige prioriteringskategoriene på venteliste? Grupper (Gruppeinnhold, maks antall i gruppa, gruppedeltakere /diagnoser) : Fysio 1- DT 36t 53t Fysio 2- DT 36t 43t Fysio 3- DT 32,4t- 42t Fysio 4- DT 36t- 48t Fysio 1 - idrettsfysioterapi idrettshøgskolen er faglærer i gymnastikk, praktiskpedagogisk utdanning, ortopedi, lunge/hjerterehabilitering, fysioterapi i skolehelsetjenesten, allmenn fysio Fysio 2 - lymfødem-onkologi, lungefysioterapi, slyngeterapi, allmenn fysio, Fysio 3 - manuellterapeut, bekkenrelaterte problemer, grupper Fysio 4 - lymfødem og onkologi, mensendieck, allmenn fysio, grupper Fysio 1-1-2t hjemmebeh Fysio 2 - hjemmebeh flere perioder i løpet av året leies inn av kommunen på sykehjem ved behov for lymfødembeh Fastleger, spesialisthelsetjenesten Alle terapeuter har individuelle behandlinger dvs benkbeh kombinert med individuell opptrening i treingssal. Videre har opptil 50% av pasientene individuelt tilpasset treningsprogram for egentrening mellom behandlinger-kan da komme å trene hos oss. 10 grupper som enten er eneste tilbud eller i kombinasjon med individuell beh. Terapeutene har mellom individuelle beh hver pr uke (tid pr pas varierer fra min etter diagnoser og behov). Vi har slyngebeh, MTT, manuellterapi, bløtdel- og øvelsesbeh, elektroterapi, kineseotapeing, trykkbølgebehandling, nålebehandling, trening i apparater og i sal. Prioriteringsnøkkel 1.Nyopererte-kreftpasienter gravide med bekkenrelaterte plager 1-4 uker 2.Henvist fra rehabopphold-sykehusutredede der beh er påbegynt 4 uker-2 mnd 3. Sykmeldte 1-6 mnd(vurderer behov om det kun trengs få behandlinger da prøver vi med tiltak så raskt som mulig) 4.Kronikere 6-9 mnd 1. 2 lungefysioterapigrupper 10 i hver 2. 2 artrose/kne/hoftegrupper 10 i hver 3. Parkinsongruppe Brystkreftgruppe 10 45

107 Samarbeidspartnere (formelle/uformelle): Forskning/fagutviklingsarbeid /fagmøter: Tilkoblet helsenett: Planer/forslag til videreutvikling av egen praksis/instituttet? 5.2 Mensendickgrupper ulike diagnoser -10 i hver 6. Gruppe- ulike diagnoser i treningssal Inkontinensgruppe 10 Fastleger, andre fysioterapeuter, kommunen, frisklivsentralen, aktiv på dagtid, spesialisthelsetjenesten, annet helsepersonell, NAV, Montebellosenteret(rehab for kreftpasienter) Fagdiskusjoner innad på instituttet. Alle deltar på kurs, faggruppemøter og kongresser i inn- og utland jevnlig. Deltar i veiledningsgrupper. Manuellterapeut har holdt foredrag på nasjonale og internasjonale kongresser- deltar i forskningsprosjekt. Instituttet har årlig fysioterapistudent i praksisperiodene på alle trinn. Nei Stadig faglig oppdatering og utvikle gruppetilbudet. Vi jobber kontinuerlig for å tilpasse tilbudet til behovet hos innbyggere. 46

108 Follo fysioterapi Instituttets navn: Åpningstider: Telefontider: Hvor får pasientene info om instituttet: Beskriv kort instituttets profil med hovedarbeidsområder og pasientkategorier: Fysioterapeut/navn. Størrelse DT (timer/uke). Reelt antall arbeidstimer pr uke inkl admin Fysioterapeutenes spesialkompetanse/spesialist/ praksisområder/ satsingsområder: Arbeid utenfor instituttet: hjemmepas, skoler ea (hvor og antall timer per uke) Hvor henvises pasientene fra: Hvordan er arbeidsdagen innrettet? (Hvordan fordeles pasientene mellom indv behandling, veiledet trening, indv trening, grupper. Hvilke behandlingstiltak/takstområd er og utstyr benyttes): Vedlegg nr. 4 Follo Fysioterapi 8 17 mandag til torsdag, fredag til kl 16. Ettermiddagstimer tirsdager og onsdager. Kl Telefonsvarer oppgir telefontid. Telefonkataologen-Gule Sider Pasienter som henvises til oss har ofte sammensatte funksjonsutfordringer og det er ofte relevant å fokusere på psykisk helse. Mange har hatt ulike helsetjenester og behandlingsopplegg før de søkes hit. Jobber med aldersgruppa større barn til voksne. Mesteparten av pasientene er i arbeidsaktiv alder. Fokus er mestring av fysisk, psykisk og sosial funksjon der pasienten setter mål som det arbeides etter i behandling. Fysio 1: 32 timer pr uke/mer enn 40 timer Fysio 2: 32 timer pr uke/40 timer Fysio 3: 18 timer pr uke, jobber i hht DT Fysio 4: 18 timer pr uke/32 timer på institutt+8 timer Fysioprim Fysio 1: Psykomotorisk fysioterapi. Traumebehandling. Kroppsorientert psykologi Basal Kroppskjennskap. Lang erfaring fra kommunehelsetjenesten. Gruppebehandling Fysio 2: Spesialist psykomotorisk fysioterapi. Videreutdanninger innen veiledning og rehabilitering. Gruppebehandling Fysio 3: Generell fysioterapi. Motorisk utvikling. Pedagogisk kompetanse og erfaring. Kroppsøving. Fysio 4: Psykomotorisk fysioterapi. Rehabilitering. Traumebehandling. Helsefremmende og forebyggende arbeid/folkehelsearbeid. Motiverende samtale. Gruppebehandling. Får henvist barn/unge med psykosomatisk problematikk. Fysio 1: Hjemmebehandling ved behov, ikke for tiden. Fysio 2: 1 time hjemmemebehandling pr uke. Fysio 3: Faste timer på Follo Barne- og ungdomsskole 3 ganger pr uke Fysio 4; 20% stilling i Fysioprim, forskningsprosjekt om fysioterapi i kommunehelsetjenesten. Hjemmebehandling ved behov. Ingen for tiden. Fastleger, Spesialisthelsetjenesten, Follo DPS/BUP, manuell terapeut. Pasienter henvises for individuelle vurderinger / behandlingsopplegg, eller individuelle oppfølginger etter andre tiltak. Mange går over i gruppene våre etter noen tid i individuell behandling. Noen henvises direkte til våre grupper, men da alltid på bakgrunn av individuell vurdering. Takstområder; A1 og A2 (øvelsesbehandlinger) A9 (psykomotorisk fysio), Samarbeidstakster (1 time) Utstyr: Generelt utstyr til å drive øvelser stående og liggende; matter, baller, spesialutstyr for avspenning og sansemotorisk trening, bevegelsesutstyr for barn, Redcord 47

109 Ventelister og prioriteringer: Hvilken prioriteringsnøkkel har instituttet? Hvor lenge står de forskjellige prioriteringskategoriene på venteliste? Grupper (Gruppeinnhold, maks antall i gruppa, gruppedeltakere /diagnoser) : Samarbeidspartnere (formelle/uformelle): Forskning/fagutviklingsarbeid /fagmøter: Tilkoblet helsenett: Planer/forslag til videreutvikling av egen praksis/instituttet? Prioriteringsnøkkel - Barn/unge - Fra spesialisthelsetjenesten med krav om videre oppfølging. - Sykemeldt/arbeidsdeltakelse/NAV tiltak Vi organiserer og driver i alt 8 grupper med øvelsesutvalg basert på psykomotoriske prinsipper ukentlig, Opp til 10 pasienter i hver gruppe. Noen av gruppene har ulik nivå, ellers individuell tilpasning i gruppe. Fastlege, psykolog/psykiater, DPS, BUP. Skole. Fysio/ergo i kommunen gjennom prosjektarbeid. Frisklivssentralen. NAV. Faste mnd møter med legekontor i samme bygg. UiO, avd Helsefag i fbm forskning. Fysioterapeut 4 har faste veiledningsmøter med barn- og ungeteamet på Catosenteret og barnelege Oslo. Alle psykomotorikerne på instituttet holder på med fagutvikling innen arbeidet med traumepasienter, som vi for tiden opplever svært aktuelt innen vårt arbeidsområde. Felles kurs med oppgaveløsning innenfor dette. Videreutvikling og tydeliggjøring av instituttets profil. Vi opplever våre pasienter med stadig økt alvorlighetsgrad i sykdomsbilde / kompleksitet, og søker fagutvikling i forhold til dette. De 3 psykomotoriske fysioterapeutene deltar i stort forskningsprosjekt i Fysioprim. Fysioterapeut 3: Styremedlem i Rådet for Psykisk helse Fysio 4: Forskningsprosjekt i kommunen: 1) Utvikle artrosegruppe i Ski kommune. 2) Kvalitetsutvikling av fysioterapitjenesten på videregående skole.3) Psykomotorisk undersøkelse/vurdering: finne gode kartleggingsverktøy. Nei Forskningsprosjekt ledet av UiO: Vi driver for tiden aktivt med å registrere alle nye pasienter i Fysioprim; «hvem får psykomotorisk fysioterapi, og hva gjør det med dem?» Det er en forutsetning at vi følger opp utviklingen av dette prosjektet, og vi ønsker videre kontakt med kommunen i forhold til å kunne prioritere og utvikle tjenesten i tråd med erfart nytteverdi for videreutvikling av våre tjenester. 48

110 Hunsager Fysioterapi Instituttets navn: Hunsager Fysioterapi Åpningstider: 07:30-17:30 Telefontider: I åpningstiden Hvor får pasientene info om Gjennom andre pasienter og henvises fra legen. ØB. instituttet: Beskriv kort instituttets profil med hovedarbeidsområder og pasientkategorier: Fysioterapeut/navn. Størrelse Fysio 1-1/1 tilskudd. Varierende men ikke under 40t. DT (timer/uke). Reelt antall arbeidstimer pr uke inkl admin Fysioterapeutenes spesialkompetanse/spesialist/ praksisområder/ satsingsområder: Arbeid utenfor instituttet: hjemmepas, skoler ea (hvor og antall timer per uke) Hvor henvises pasientene fra: Hvordan er arbeidsdagen innrettet? (Hvordan fordeles pasientene mellom indv behandling, veiledet trening, indv trening, grupper. Hvilke behandlingstiltak/takstområd er og utstyr benyttes): Ventelister og prioriteringer: Hvilken prioriteringsnøkkel har instituttet? Hvor lenge står de forskjellige prioriteringskategoriene på venteliste? Grupper (Gruppeinnhold, maks antall i gruppa, gruppedeltakere /diagnoser) : Samarbeidspartnere (formelle/uformelle): Vedlegg nr. 5 Fysio 1Gen.fysio og har gjennom 32år i kommunen mange kronikere som deltar i gruppebeh. ute men ønsker ind. beh. bli tatt på og enkel med.tr.terapi. Gj.andre pas. Ahus. Alm.prak.legen (fastlegen) Mitt inst.er ikke stort nok til gruppebeh. Stort sett A2b,A11,B21 Prioriteringsnøkkel 1.Nyop. 2.Pas. med gen. store smerter. 3.Gemene hop Treningsinst. Med godkjente instuktører. Forskning/fagutviklingsarbeid /fagmøter: Oppfølgende møter i forbundet og int.kurs. Sist svimmelhet og beh. 49

111 Kråkstad Fysioterapi Instituttets navn: Kråkstad Fysioterapi Åpningstider: Ma-to 9-18 ti-on 9-16 fr 9-14 Telefontider: Dagtid Hvor får pasientene info om Lege /gulesider instituttet: Beskriv kort instituttets profil Almen fysioterapi med hovedarbeidsområder og Varierende dignosen pasientkategorier: Fysioterapeut/navn. Størrelse Fysio 1-36t./38 DT (timer/uke). Reelt antall arbeidstimer pr uke inkl admin Fysioterapeutenes Fysio 1 spesialkompetanse/spesialist/ praksisområder/ satsingsområder: Vedlegg nr. 6 Arbeid utenfor instituttet: hjemmepas, skoler ea (hvor og antall timer per uke) Hvor henvises pasientene fra: Hvordan er arbeidsdagen innrettet? (Hvordan fordeles pasientene mellom indv behandling, veiledet trening, indv trening, grupper. Hvilke behandlingstiltak/takstområd er og utstyr benyttes): Ventelister og prioriteringer: Hvilken prioriteringsnøkkel har instituttet? Hvor lenge står de forskjellige prioriteringskategoriene på venteliste? Grupper (Gruppeinnhold, maks antall i gruppa, gruppedeltakere /diagnoser) : Samarbeidspartnere (formelle/uformelle): Forskning/fagutviklingsarbeid /fagmøter: Tilkoblet helsenett: Planer/forslag til videreutvikling av egen praksis/instituttet? Fysio 1 Indv.behandling Veiledende takst Prioriteringsnøkkel 1.Ingen Ingen venteliste Leger NAV Nei 50

112 Langhus Fysioterapi AS Instituttets navn: Åpningstider: Telefontider: Hvor får pasientene info om instituttet: Beskriv kort instituttets profil med hovedarbeidsområder og pasientkategorier: Vedlegg nr. 7 Langhus Fysioterapi AS (man-tors) (fred) (man-tors) (fred) Kommunens hjemmeside Gule sider, Google Rehabilitering etter kirurgiske inngrep, sykehusopphold, nyoppdagede nevrologiske tilstander, fysikalsk medisinske tilstander med mer. Gode fasiliteter mhp opptrening i form av redcord (slynger)/mtt etc. Fysioterapeut/navn. Størrelse DT (timer/uke). Reelt antall arbeidstimer pr uke inkl admin Fysioterapeutenes spesialkompetanse/spesialist/ praksisområder/ satsingsområder: Arbeid utenfor instituttet: hjemmepas, skoler ea (hvor og antall timer per uke) Hvor henvises pasientene fra: Hvordan er arbeidsdagen innrettet? (Hvordan fordeles pasientene mellom indv behandling, veiledet trening, indv trening, grupper. Hvilke behandlingstiltak/takstområd er og utstyr benyttes): Ventelister og prioriteringer: Hvilken prioriteringsnøkkel har instituttet? Hvor lenge står de forskjellige prioriteringskategoriene på venteliste? Fysio 1: 50% (Reelt 60%) Fysio 2:100% Fysio 3: 100% Fysio 4: 50% Fysio 5: 100% Fysio 6: 20% Fysio 1: Manuellterapi (Nakke, rygg og skulder). Individuelt og i gruppe. Fysio 2:Redcord (opptrening/rehabilitering) Fysio 3:Se ovenfor Fysio 4:Se ovenfor Fysio5:Se ovenfor Fysio 6:Se ovenfor Fysio 1: Ved behov Fysio 2: Ved behov Fysio 3:Ved behov Fysio 4:Ved behov Fysio 5:Ved behov Fysio 6:Ved behov Kan henvises fra manuellterapeut, fastlege, spesialister(1. og 2.linjetjeneste) Fordeling utfra venteliste etter prioritering. Det brukes i hvert enkelt tilfelle faglig skjønn etter grundig anamnese og undersøkelse. Takster: A1a, A1d, A1f, A1h, A2b,A2e A2g, A8a, A8b, A11,B21, B22, C30a, C30b, E50a, L1, L4, L8,L20. Utstyr: Redcord (slynger), MTT (medisinsk treningsterapi), Ultralyd, Laser, Scanlab, Inteferense, varme-/kuldepakninger. Prioriteringsnøkkel 1. Akutte tilfeller. Nyopererte. Brudd. Rehabilitering i forbindelse med utskrivelse fra rehab, sykehus etc. Nylig sykemeldte. Barn. 2. Subkroniske/kroniske plager psykisk-fysisk sammensatte plager. Ortopediske tilstander utprøving av konservativ behandling som alternativ til kirurgi. Kroniske lidelse med akutt forverring. 51

113 Langtidssykmeldte. 3. Lunge-, nevrologiske og revmatiske lidelser i rolig fase. Fibromyalgi. Kronisk ryggplager, nakkeplager, psykiske lidelser med myalgi o.lign Grupper (Gruppeinnhold, maks antall i gruppa, gruppedeltakere /diagnoser) : Samarbeidspartnere (formelle/uformelle): Forskning/fagutviklingsarbeid /fagmøter: Tilkoblet helsenett: Planer/forslag til videreutvikling av egen praksis/instituttet? 1 Blandet. Maks 5 pasienter. 2 Blandet. Maks 5pasienter 3 Blandet. Maks 5 pasienter 4 Blandet. Maks 5 pasienter. Fastleger, kiropraktorer,osteopat, rekvirerende sykehus Ja Nei Jevnlig kursoppdatering og utstyr. 52

114 Ski Fysioterapi for Barn og Unge Instituttets navn: Åpningstider: Telefontider: Hvor får pasientene info om instituttet: Beskriv kort instituttets profil med hovedarbeidsområder og pasientkategorier: Fysioterapeut/navn. Størrelse DT (timer/uke). Reelt antall arbeidstimer pr uke inkl admin Fysioterapeutenes spesialkompetanse/spesialist/ praksisområder/ satsingsområder: Arbeid utenfor instituttet: hjemmepas, skoler ea (hvor og antall timer per uke) Hvor henvises pasientene fra: Hvordan er arbeidsdagen innrettet? (Hvordan fordeles pasientene mellom indv behandling, veiledet trening, indv trening, grupper. Hvilke behandlingstiltak/takstområd er og utstyr benyttes): Ventelister og prioriteringer: Hvilken prioriteringsnøkkel har instituttet? Hvor lenge står de forskjellige prioriteringskategoriene på venteliste? Grupper (Gruppeinnhold, maks antall i gruppa, gruppedeltakere /diagnoser) : Samarbeidspartnere (formelle/uformelle): Forskning/fagutviklingsarbeid /fagmøter: Tilkoblet helsenett: Planer/forslag til videreutvikling av egen praksis/instituttet? Vedlegg nr. 8 Ski Fysioterapi for Barn og Unge Alle ukedager med både inne og utetid Mobilt tilgjengelig med telefonsvarer Internett, telefonkataloger, sykehus, fastleger, kommunehelsetjenesten Fysioterapiinstitutt for barn og ungdom fra 0-18 år med spesialistisk oppfølging av både medfødte og ervervete funksjonsforstyrrelser samt skader eller plager i bevegelsesapparatet av forskjellige årsak. Oppfølgingen er i tett samarbeid med foresatte men også med skoler og barnehager eller andre fagpersoner. Fysio 1: 100% Driftstilskudd på 36 t/u Reelle arbeidstimer fra timer/uke Fysio 1: Spesialist i fysioterapi for barn og ungdom, MNFF Fysio 1: circa timer/uke Vg. skole: 5, barneskole: 8, barnehage 7, hjemmepas: 3 Fastleger, sykehus, helsestasjon, kiropraktor, manuellterapeut. Arbeidsdagen består stort sett av individuell behandling både ute og på instituttet. Jeg har en gruppe på 3 barn ca en gang i uken i en idrettshall ved en skole. Jeg har mye leker og utstyr for barn og ungdom hvor de kan få motoriske utfordringer med. Jeg har slynge, matter, baller, balanseutstyr osv. Jeg har skaffet med Movement ABC-2 for motorisk vurdering. Takstene er stort sett øvelsesbehandling. Har ingen prioriteringsnøkkel men prioriteter akutte behov og prøver å avklare det med foreldrene når de tar kontakt. Vanlig ventetid har vært fra 4 uker til 12 uker 1 gruppe med 3 barn fra en skole hvor det er 2 med CP og en med forsinket motorikk. Foreldre, fastleger, sykehusene (leger, ergo, fysio), kommunefysioog ergoterapeuter, barnehager, skoler, spesialpedagoger, manuellterapeuter osv Årsmøteseminarer faggruppen for barne og ungdomsfysioterapi, kurs osv. Nei, mulighet via kommunen? Behov for økning av stilling for barn og ungdom. Ønsker et tettere samarbeid med andre fysioterapeuter eller fagpersoner og kunne tenke meg samlokalisering med andre. 53

115 Ski Fysioterapisenter Vedlegg nr. 9 Instituttets navn: Ski Fysioterapisenter Åpningstider: Ma 8-17, Ti/To 7-16, ons 8-19, fre 8-12 Telefontider: Hvor får pasientene info om instituttet: Beskriv kort instituttets profil med hovedarbeidsområder og pasientkategorier: Fysioterapeut/navn. Størrelse DT (timer/uke). Reelt antall arbeidstimer pr uke inkl admin Fysioterapeutenes spesialkompetanse/spesialist/ praksisområder/ satsingsområder: Arbeid utenfor instituttet: hjemmepas, skoler ea (hvor og antall timer per uke) Hvor henvises pasientene fra: Hvordan er arbeidsdagen innrettet? (Hvordan fordeles pasientene mellom indv behandling, veiledet trening, indv trening, grupper. Hvilke behandlingstiltak/takstområd er og utstyr benyttes): Ventelister og prioriteringer: Hvilken prioriteringsnøkkel har instituttet? Hvor lenge står de forskjellige prioriteringskategoriene på venteliste? Samme Gule sider/internett. Direkte fra fastleger, ortopediske avd og spesialister Aktiv rehabilitering etter traumer/brudd og operasjoner, varierende fra kort til dels lang oppfølgingstid. Akutt hjelp ved betydelige smertetilstander Vurderinger av funksjon og smertetilstander innenfor spesialistområder med nødvendig behandling og instruksjon i hjelp til selvhjelp. Utredning og behandling av langtidssykemeldte etter oppfordring fra NAV/fastlege, ofte meget lang oppfølgingstid Treningsgrupper for sluttrehabilitering. Treningsgrupper for kronikere. Fysio 1-36t 43t Fysio 2-36t 40t Fysio 3-22,5t 28t Fysio 1 Spes Idrettsfysioterapi Fysio 2 Spes Manuell terapi Fysio 3 Allmenn fysioterapi Fysio 1 0 Fysio 2 0 Fysio linje/spesialister og fastleger i Oslo og Akershus. Fysio 2 er primærkontakt selv Etter funksjonsnivå og etter plass i grupper. De fleste får kombinasjon av individuell beh, instruksjon og veiledning i tillegg til øvelsesprogram i MTT og Redcord A2 og A8, A10 og A11, C32 Prioriteringsnøkkel 1 Betydelige traumer, nyopererte, brudd 0-2 uker, men i vinter har vi tidvis måttet avvise pga uforsvarlig lang tid til plass 2 Betydelige smerter, svimmelhet og hodepine. 1-6 uker 3.Tilstander vi antar kan kureres på 1-3x i stedet for kronifisering 1-6 uker 4.Utredning/veiledning innenfor spesialistkompetanse 1-6 uker Generelle myalgier og uopererte slitasjetilstander/artroser må vente 54

116 4-12 mnd, hvis i det hele tatt kapasitet Grupper (Gruppeinnhold, maks antall i gruppa, gruppedeltakere /diagnoser) : Samarbeidspartnere (formelle/uformelle): Forskning/fagutviklingsarbeid /fagmøter: Tilkoblet helsenett: Planer/forslag til videreutvikling av egen praksis/instituttet? Vi har grupper på 5 med individuelle programmer i MTT og Redcord, ikke diagnosebasert inndeling Ortopediske avd/spesialister, spesialister i fys med i Oslo og Akershus Multisenterstudie akillesrupturer med Ahus. Styreverv og arrangering av fagmøter i Oslo&Akershus Idr. Med forening nei Driftstilskuddordningen setter premissene, jobber langt mer enn forutsatt i disse. Ikke mulig å øke volum uten reduksjon av kvalitet Vi har funksjonelle lokaler med godt utstyr tilpasset praksisform 55

117 Torvet Fysioterapi Instituttets navn: Åpningstider: Telefontider: Hvor får pasientene info om instituttet: Beskriv kort instituttets profil med hovedarbeidsområder og pasientkategorier: Fysioterapeut/navn. Størrelse DT (timer/uke). Reelt antall arbeidstimer pr uke inkl admin Fysioterapeutenes spesialkompetanse/spesialist/ praksisområder/ satsingsområder: Arbeid utenfor instituttet: hjemmepas, skoler ea (hvor og antall timer per uke) Hvor henvises pasientene fra: Hvordan er arbeidsdagen innrettet? (Hvordan fordeles pasientene mellom indv behandling, veiledet trening, indv trening, grupper. Hvilke behandlingstiltak/takstområd er og utstyr benyttes): Ventelister og prioriteringer: Hvilken prioriteringsnøkkel har instituttet? Hvor lenge står de forskjellige prioriteringskategoriene på venteliste? Grupper (Gruppeinnhold, maks antall i gruppa, gruppedeltakere /diagnoser) : Samarbeidspartnere (formelle/uformelle): Torvet Fysioterapi man /tors fred Alltid åpen Hjemmeside Vedlegg nr. 10 Bredt spekter av behandlingsopplegg innenfor manuell og teknisk vinkling med vekt på kurativ og forebyggende behandling individuelt Pasientkategorien spenner over de fleste problemstillinger nedfelt i legenes rekvisisjoner. Hovedsakelig utgjør disse voksne pasienter Fysio 1 18 timer DT Ca 52 timer Fysio 1 Ortopedisk fysioterapi ad mod Cyriax & Mc Kenzie, videreutd innen osteopati og akupunktur Div kurs innen smertebehandling, laserbeh, sjokkbølge/trykkbølge og ultralydscanning - Fastlegene i Ski og Sykehusene Mye individuelle behandlinger i hht rekvisisjonens påtegninger Pas tilstand og behov avgjørende for fordeling mellom indv behandling og trening Behandling med vekt på kontinuitet og oppfølging over en nødvendig tidsperiode Hovedsakelig takster basert på individuelle behandlinger Et bredt spekter av utstyr er tilgjengelig for ulike behandlingsbehov Instituttet legger stor vekt på å investere i det nyeste og mest avanserte modeller Prioriteringsnøkkel 1.Sykemeldte 2.Opererte 3.Arbeidsføre i arbeid 4.Andre

118 Forskning/fagutviklingsarbeid /fagmøter: Tilkoblet helsenett: Planer/forslag til videreutvikling av egen praksis/instituttet? Kommentarer fra noen av instituttene: Vi synes det er en stor fordel å samlokalisere kompetanse. Dette gir god mulighet for fagutvikling. Vi har også god nytte av samarbeidet med Centrum fysioterapi som har lokaler rett ved siden av oss og fastlegekontor i etg under. Forskjellige driftsstørrelser kan gjøre det vanskelig å drive sammen og er uheldig for utvikling av fagkompetansen. Vi burde fått justert størrelsen på tilskuddet i samsvar med reell arbeidsmengde og arbeidsdag. Anser at dette burde være en prioritert sak for kommunen vs. den privatpraktiserende som arbeider langt utover dem i sine tilskuddsrammer Vi strever med svært lange ventelister og strekker oss langt utover avtaletiden for å gi pasienter med 1 prioritet hjelp samlet jobbes det ved instituttet i gjennomsnitt 46 t pr uke utover avtalevolum. Vi bestreber oss på å gjøre en god kartlegging av pasientens behov og gi en faglig forsvarlig behandling. 57

119 Fysio barn Avdelingens navn: Fysio barn 0-18 år Vedlegg nr. 11 Åpningstider: Telefontider: Hele dagen Hvor får pasientene info om avdelingen: Beskriv kort instituttets profil med hovedarbeidsområder og pasientkategorier: Fysioterapeut/navn. Stillingsstørrelsetørrelse Fysio 1 Fysio 2 Fysio 3 Fra og med har alle 100% stilling. Fysioterapeutenes spesialkompetanse/spesialist/ Fysio 1 Videreutdanning i fysioterapi for barn praksisområder/ satsingsområder: Fysio 2 Videreutdanning i fysioterapi for barn Fysio 3 videreutdanning folkehelse og fysisk Arbeid utenfor avdelingen: hjemmepas, skoler ea (hvor og antall timer per uke) Hvor henvises pasientene fra: Hvordan er arbeidsdagen innrettet? (Hvordan fordeles pasientene mellom indv behandling, veiledet trening, indv trening, grupper. Hvilke behandlingstiltak/takstområder og utstyr benyttes): 58 aktivitet Fysio 1 helsestasjon, skoler, barnehager, kirkeveien 3 Fysio 2 helsestasjon, skoler, barnehager, kirkeveien 3 Fysio 3 skoler, barnehager, videregående skole Bassenggrupper Hab. Barn Motoriske vansker Adferd/sosiale vansker Andre diagnoser der basseng er nyttig Hab. Barn Behandling Veiledning av personalet i bhg/skole/avlastningsbolig/familien IP Ansvarsgruppeleder Samarbeid med spesialisthelsetjenesten Være med på kontroller Vurdere videre behandling Sitteklinikk Samarbeid med ergoterapeut i fht trening og hjelpemidler Søke hjelpemidler Samarbeid med bestillerkontoret Samarbeid med pedagogisk personalet Samarbeid med personlig assistanse og avlastningsboligen

120 Samarbeid med familie For de minste: samarbeid med helsestasjon (lege, helsesøster) Skolehelsetjeneste Grunnskole og vgs Ressursteammøte Individuelle konsultasjoner Grupper Samarbeid med skole også utenom ressursteammøter Helsestasjon Grupper Individuell oppfølging Vurdering og evt henvisning videre Samarbeid med lege helsesøster og spesialisthelsetj Utredning/vurdering Testing/retesting Observasjon Samarbeid med BUP/PPT Oppfølging individuelt eller i grupper Motorisk usikre/forsinket Trening Samarbeid med bhg/skole/hjem Barn og unge med andre diagnoser Andre oppgaver Samarbeid med folkehelsekoordinator/verdens aktivitetsdag Sikkerhetsuka Samarbeid med Friskliv /Liv og røre Prosjekt m/ahus (tidlig intensiv habilitering der barnet bor) Ventelister og prioriteringer: Hvilken prioriteringsnøkkel har avdelingen? Hvor lenge står de forskjellige prioriteringskategoriene på venteliste? Grupper (Gruppeinnhold, maks antall i gruppa, gruppedeltakere /diagnoser) : Samarbeidspartnere (formelle/uformelle): Forskning/fagutviklingsarbeid/fagmøter: Tilkoblet helsenett: Prioriteringsnøkkel Foreldre, skoler, barnehager, PPT, avlastningsbolig, Ahus, priv,fysio, ergo, personlig assistanse Fagutvikling 2-4 ganger per år. Ja Planer/forslag til videreutvikling av egen praksis/instituttet? 59

121 Fysio voksen Avdeling navn: Ski kommune, avd. voksen Vedlegg nr. 12 Åpningstider: Telefontider: Hvor får pasientene info om avdelingen: Beskriv kort instituttets profil med hovedarbeidsområder og pasientkategorier: Fysioterapeut/navn. Stillingsstørrelse. Fysio 1: 100% Fysio 2: 100 % Fysio 3: 100 % Fysio 4: 40 % Fysioterapeutenes spesialkompetanse/spesialist/ praksisområder/ satsingsområder: Arbeid utenfor instituttet: hjemmepas, skoler ea (hvor og antall timer per uke) Hvor henvises pasientene fra: Hvordan er arbeidsdagen innrettet? (Hvordan fordeles pasientene mellom indv behandling, veiledet trening, indv trening, grupper. Hvilke behandlingstiltak/takstområder og utstyr benyttes): 60 Individuell behandling og gruppetilbud for hjemmeboende voksne, beboere på institusjon.. Vurdering og igangsetting av tiltak. Veiledning av samarbeidspartnere. Delta i Primærforebyggende team: Alle brukere som har behov for rullator eller trygghetsalarm, og som ikke mottar øvrige kommunale tjenester, får tilbud om et kartleggingsbesøk av fysioterapeut og ergoterapeut. Fysioterapeutene bidrar med sin kompetanse i Sikkerhetsuka for eldre. Fysioterapeutene som jobber med hjemmeboende må prioritere brukere på Rehab. døgn og på Mottaksavdelingen dersom de faste fysioterapeutene på disse avdelingene ikke er tilstede. Fysio 1 Voksenfysio, videreutdanning i fysioterapi for eldre Fysio 2 Voksenfysio, generell kompetanse på geritri og rehabilitering, artrose, lungesykdommer Fysio 3 Voksenfysio, generell kompetanse på geriatri og rehabilitering, fallforebygging Fysio 4 (40 %) Voksenfysio, generell kompetanse på geriatri og rehabilitering, hverdagsrehabilitering, lungesykdommer Speisalisthelsetjenesten, Bestillerkontoret, hjemmetjenesten, pårørende, leger, skoler, barnehager, pasienten selv, sykehjem, ergoterapeuter. Fordelingsmøter en gang per uke. Nye meldinger om behov prioriteres etter prioriteringsnøkkelen. Alle fysioterapeutene er tilstede på fordelingsmøtet også fysioterapeuten på Rehab. døgn og på Mottaksavdelingen. Innsatsteamet er tilstede på fordelingsmøter en gang i

122 Ventelister og prioriteringer: Hvilken prioriteringsnøkkel har instituttet? Hvor lenge står de forskjellige prioriteringskategoriene på venteliste? Grupper (Gruppeinnhold, maks antall i gruppa, gruppedeltakere /diagnoser) : Samarbeidspartnere (formelle/uformelle): Forskning/fagutviklingsarbeid/fagmøter: Tilkoblet helsenett: Planer/forslag til videreutvikling av egen praksis/instituttet? måneden. Pasientene fordeles etter prioritering og kapasitet. Venteliste etter prioriteringsnøkkel: Prio 1. En uke Prio 2. To uker Prio 3. En måned Prio 4. Tre måneder Kommunen har venteliste på fysioterapi. Prioriteringsnøkkelen er et nyttig verktøy i prioriteringsarbeidet. Så lang overholdes ventetiden innen de ulike prioriteringsområdene. Brukere får telefon med informasjon om ventetid etter de ukentlige fordelingsmøtene. 1. Bassenggrupper voksen, 9 grupper. En av gruppene er for gravide med bekkenløsning. De øvrige gruppene er inndelt etter intensitet (lav, middels, høy). Maks antall i bassengruppene er 15 personer inkludert terapeut. 3. Mandagsgruppe i K3, brukere med sterkt nedsatt funksjon, maks antall 8-10 personer) 4. Onsdagsgruppe på Finstadtunet: Brukere må ha en selvstendig gangfunksjon med eller uten ganghjelpemidler. Fokus på styrke og balanse. Maks antall personer 5. Fredagstrimmen i K3: En åpen gruppe for Ski kommunes innbyggere. Maks antall inntil 40 personer. 6. Bevegelses- og avspenningsgruppe for psykiatrisk dagsenter. Maks antall 6-8 personer Spesialisthelsetjenesten, institusjoner, assistenter, pårørende, hjemmetjenesten, leger, ergoterapeuter, Frisklivssentralen, Bestillerkontoret Fagmøter fire ganger i året. Videreformidling fra de som har vært på kurs på månedlige avdelingsmøter. Tverrfaglige heldagsseminarer Ja Ahus har nettopp startet et prosjekt med elektronisk meldingsutveksling i forhold til kommunal fysioterapi og ergoterapi. Kontinuerlige justeringer i forhold til endringer i behovsbildet. Det har vært nødvendig å jobbe mye med å endre på tidligere praksis i forhold til omfanget av individuell fysioterapi. Det er innført rutiner 61

123 Annet: for at alle brukere får et tidsbegrenset tilbud, også kronikere. Dette har vært helt nødvendig for å frigjøre kapasitet til nye brukere. Prioriteringsnøkkelen brukes systematisk og oppleves som et nyttig verktøy. Det diskuteres jevnlig hvordan vi kan jobbe smartere. Helt konkret er det planlagt å utvide gruppetilbudet med blant annet artroseskole og fallforebyggende grupper. Det er etablert et primærforebyggende team som har til hensikt å fange opp og kartlegge brukere som er i ferd med å få nedsatt funksjon. Det jobbes med å utarbeide en plan for hverdagsmestring der fysio og ergo skal bistå brukere til å opprettholde/gjenvinne selvstendige funksjoner i daglige aktiviteter slik at de kan bo i eget hjem så lenge som mulig. Det er et økt fokus på det forebyggende arbeidet i samarbeid med Frisklivssentralen. Ski er en kommune som er stor i geografisk utstrekning. De kommunale fysioterapeutene bruker mye tid på å transportere seg rundt til brukere. Det benyttes leasingbiler og taxi til dette. 62

124 Innsatsteam 63 Vedlegg nr. 13 Instituttets navn: Innsatsteam Åpningstider: Telefontider: Hele dagen Hvor får pasientene info om Innsatsteamet: Bestillerkontoret Beskriv kort Innsatsteamets profil med Fysioterapeuten arbeider i team med en hovedarbeidsområder og pasientkategorier: sykepleier og en ergoterapeut. Målgruppen er utskrivningsklare pasienter fra sykehus eller institusjon eller hjemmeboende med plutselig eller gradvis fall i funksjonsevne. Hovedmålet er å redusere behov for innleggelse / reinnleggelser i sykehus eller institusjon. Dette ved å bidra til å trygge hjemmesituasjonen og økt mestring i daglige gjøremål og aktiviteter slik at bruker kan bo i eget hjem så lenge som ønskelig og mulig. Teamet mottar alle henvendelser fra Bestillerkontoret i kommunen. Aktuelle bruker skal ha behov for våre tverrfaglige tjenester. Fagpersonene i teamet deler jevnt på oppgavene. Vi er alltid 2 stk ved første kartleggingsbesøk, men det varierer hvilke profesjoner som er med. Ved videre besøk prøver vi også å være profesjonsnøytrale ved å dele på hvem som besøker brukeren. Fysioterapeut/navn. Stillingsstørrelse Fysio 1 Fysioterapeutenes spesialkompetanse/spesialist/ Fysio 1 Fysioterapeut med videreutdanning i praksisområder/ satsingsområder: psykomotorisk fysioterapi Denne kompetansen gir en større forståelse for hvordan psykisk påkjenning/belastning påvirker den fysiske helsen til brukerne. Dette formidles til brukere hvis det er naturlig. Det oppleves at kompetansen er nyttig i det å veilede og støtte brukere i en vanskelig situasjon og også til kartlegging av brukers ressurser, nettverk og interesser. Den manuelle utøvelsen av faget blir ikke brukt så mye i jobben i Innsatsteamet. Arbeid utenfor instituttet: hjemmepas, skoler ea (hvor og antall timer per uke) Hvor henvises pasientene fra: Hvordan er arbeidsdagen innrettet? (Hvordan fordeles pasientene mellom indv behandling, veiledet trening, indv trening, grupper. Hvilke behandlingstiltak/takstområder og utstyr benyttes): Bestillerkontoret Fysioterapeutens faglige vurderinger ut ifra kompetanse om kroppens funksjoner og helseplager og om opptrening er viktig bidrag for å kartlegge brukers funksjonsnivå og sette i gang relevante tiltak. Tiltak kan være i

125 Ventelister og prioriteringer: Hvilken prioriteringsnøkkel har instituttet? Hvor lenge står de forskjellige prioriteringskategoriene på venteliste? Grupper (Gruppeinnhold, maks antall i gruppa, gruppedeltakere /diagnoser) : Samarbeidspartnere (formelle/uformelle): Forskning/fagutviklingsarbeid/fagmøter: Tilkoblet helsenett: forhold til gangfunksjon, forflytningsevne, balanse, muskelstyrke og bevegelighet. Innsatsteamet foretar et kartleggingsbesøk der vi vurderer brukers funksjon, nettverk, ønsker, mål og ressurser. Vi utarbeider så tiltak ut ifra brukerens ønsker, mål og behov. Tiltak kan være fysisk trening, trening i hverdagsaktiviteter, bistand til å opprettholde mulighet til deltagelse i sosiale aktiviteter, informasjon til bruker og brukers pårørende, vurdere behov for tekniske hjelpemidler og bestille hjelpemidler. Fysioterapeuten i teamet bestiller hjelpemidler fra det lokale hjelpemiddellageret, men har ikke bestillerfunksjon hos NAV. Vi vurdere fortløpende tiltakets innhold og varighet og viderefører til andre tjenestetilbud enten kommunale, private eller frivillige etter behov. Prioriteringsnøkkel Nei Innsatsteamet har etter hvert opparbeidet god oversikt/informasjon om ulike tjenester og tilbud i Ski kommune. Innsatsteamet deltar på jevnlige møter med andre instanser i kommunen som bestillerkontoret, mottaksavdelingen på Langhus, rehabiliteringsavdelingen på Finstadtunet, alle 3 soner i hjemmetjenesten og avdeling Friskliv / rehabilitering. Dette for å samarbeide best mulig rundt brukerne. Fagutviklingsmøter fire ganger i året. Ja Planer/forslag til videreutvikling av egen praksis/instituttet? 64

126 Mottaksavdelingen på LBS Vedlegg nr. 14 Avdelingens navn: Mottaksavdelingen på LBS Åpningstider: Telefontider: Hele dagen Hvor får pasientene info om avdelingen: Bestillerkontoret, sykehuset Beskriv kort instituttets profil med hovedarbeidsområder og pasientkategorier: Fysioterapeut/navn. Stillingsstørrelse Fysio 1 Har en 60% stilling på Mottaksavdelingen. Jobber fulle dager mandag, tirsdag og torsdag. Stillingen er tilknyttet avd. Friskliv og Rehabilitering Fysioterapeutenes spesialkompetanse/spesialist/ Fysio 1 Geriatri, lungefysio, praksisområder/ satsingsområder: hverdagsrehabilitering Arbeid utenfor avdelingen: hjemmepas, skoler (hvor Fysio 1 og antall timer per uke) Har en 40% stilling som fysioterapeut for hjemmeboende i aldersgruppen 18+. Stillingen er tilknyttet avd. Friskliv og Rehabilitering. Hvor henvises pasientene fra: Bestillerkontoret fatter vedtak på plassene på Hvordan er arbeidsdagen innrettet? (Hvordan fordeles pasientene mellom indv behandling, veiledet trening, indv trening, grupper. Hvilke behandlingstiltak/takstområder og utstyr benyttes): Mottaksavdelingen Mottaksavdelingen på LBS består av 13 mottaksplasser. Pasienter som blir utskrevet fra sykehus, men som ikke kan utskrives direkte til hjemmet får plass på Mottaksavdelingen. Dette som regel for en kartlegging av hjelpebehovet samt å starte mobilisering. Det gis vedtak om en ukes opphold. Vedtak om plass gis av Bestillerkontoret. Ventelister og prioriteringer: Hvilken prioriteringsnøkkel har instituttet? Hvor lenge står de forskjellige prioriteringskategoriene på venteliste? Grupper (Gruppeinnhold, maks antall i gruppa, gruppedeltakere /diagnoser) : Fysioterapioppgaver på Mottaksavdelingen består av: Kartlegge brukernes fysiske funksjonsnivå. Mobilisering etter fysioterapeutens vurderinger. Videreformidle behov for tilrettelegging i hjemmet. (Ergoterapeut eller Innsatsteam der bruker skal rehabiliteres videre i hjemmet) Prioriteringsnøkkel Nei 65

127 Samarbeidspartnere (formelle/uformelle): Forskning/fagutviklingsarbeid/fagmøter: Tilkoblet helsenett: Det samarbeides tett med personalet på avdelingen om hvilke tiltak som følges opp i det daglige, det være seg eksempelvis mobilisering opp i sittende eller stående, gangtrening, bruk av toalettstol på natt etc. Ut ifra de vurderinger lege, sykepleier og fysioterapeut gjør gis det tilbakemelding til Bestillerkontoret om brukerens hjelpebehov og anbefalinger om videre tjenester. Det kan være behov for videre rehabilitering på institusjon eller i hjemmet, hjemmetjenester, dagtilbud eller videre behov for korttidsopphold i sykehjem. Det avholdes ukentlig et tverrfaglig møte der lege, sykepleier og fysioterapeut fra Mottaksavdelingen, to saksbehandlere fra Bestillerkontoret, Innsatsteamet og ergoterapeut deltar. Fagutviklingsmøter fire ganger i året. Ja Planer/forslag til videreutvikling av egen praksis/instituttet? 66

128 Rehabilitering døgnplasser på Finstadtunet Instituttets navn: Vedlegg nr. 15 Rehab. døgn 100% fysioterapeut og 100 % ergoterapeut. Åpningstider: Telefontider: Hvor får pasientene info om instituttet: Beskriv kort instituttets profil med hovedarbeidsområder og pasientkategorier: Fysioterapeut/navn. Størrelse DT (timer/uke). Reelt Fysio 1: 100 % antall arbeidstimer pr uke inkl admin Fysioterapeutenes spesialkompetanse/spesialist/ Fysio 1:, generell kompetanse på geriatri og praksisområder/ satsingsområder: rehabilitering, fallforebygging (Rehab. døgn) Arbeid utenfor instituttet: hjemmepas, skoler ea Fysio 1: Hjemmebesøk med ergoterapeut (hvor og antall timer per uke) Hvor henvises pasientene fra: Bestillerkontoret fatter vedtak på plassene på Hvordan er arbeidsdagen innrettet? (Hvordan fordeles pasientene mellom indv behandling, veiledet trening, indv trening, grupper. Hvilke behandlingstiltak/takstområder og utstyr benyttes): Ventelister og prioriteringer: Hvilken prioriteringsnøkkel har instituttet? Hvor lenge står de forskjellige prioriteringskategoriene på venteliste? Grupper (Gruppeinnhold, maks antall i gruppa, gruppedeltakere /diagnoser) : Samarbeidspartnere (formelle/uformelle): Forskning/fagutviklingsarbeid/fagmøter: Tilkoblet helsenett: Planer/forslag til videreutvikling av egen praksis/instituttet? rehab. Døgn. Brukere får tilbud om individuell daglig (ikke i helger) trening, samt gruppetrening tre ganger i uken sammen med fysioterapeut. Som regel har brukerne et opphold på tre uker. Fysioterapeuten er med på hjemmebesøk og tverrfaglige møter rundt bruker. Prioriteringsnøkkel Treningsgruppe på Finstadtunet på mandager for utskrevne pasienter fra Rehab.døg, Mottaksavdelingen og andre som kan ha nytte av et begrenset treningstilbud. Tilbudet forutsetter at brukere kan komme seg til og fra med bil/taxi. Tilbud i 6 uker. Fokus på styrke og balanse. Maks antall 10 personer. Felles gruppetrim for pasientene som er inneliggende på rehab. døgn 3 ganger per uke. Tett samarbeid med ergo, personalet på avdelingen, Bestillerkontoret, fysio/ergo til hjemmeboende, innsatsteamet, pårørende. Ja 67

129 Vedlegg nr. 16 STYRINGSNØKKEL SOM KOMMUNALE FYSIOTERAPEUTER BRUKER Styringsnøkkel i Ski kommune Alle henvisninger som mottas skal vurderes for å kunne avgjøre om: Pasienten har rett til nødvendig ( prioritert ) helsehjelp ( i vårt tilfelle: ergo- og fysioterapitjeneste), hvor det fastsettes en frist for når behandlingen skal iverksettes Pasienten har behov for helsehjelp, men ikke rett til nødvendig ( prioritert ) helsehjelp (uten frist) Pasienten har ikke behov for ergo- eller fysioterapi Grunnlaget for prioriteringene er en faglig vurdering av tilstandens alvorlighetsgrad og tiltakets nytte for brukerne. Formål: Prioritere henvisninger i tråd med gjeldende lover, retningslinjer, forskrifter, nasjonale og lokale føringer m.v. Sikre at prioriteringene gjøres uavhengig av bosted, kjønn og sosial status Bruksområde: Kommunalt ansatte ergo- og fysioterapeuter i Ski kommune Skal gjelde for hjemmeboende brukere og pasienter på institusjon (langtid/fastplass) Begreper: Max ventetid: Det som ut fra helsemessige faglige vurderinger kan anses som maksimal forsvarlig ventetid. Her er det brukt kalenderdager (IKKE virkedager), for å kunne tilpasses de elektroniske journalsystemene. PADL = Physical acitivties of daily living: Dette er det de basale egenomsorgsaktivitetene som toalettbesøk, av/ påkledning, spising, personlig hygiene, bad/dusj, forflytning m.m. IADL = Instrumental activities of daily living: Dette er komplekse aktiviteter som blant annet utføres for å bevare uavhengighet i hjemmet og i samfunnet for øvrig. Eks: Bruk av informasjons- /kommunikasjonsteknologi, bruk av privat og offentlig transport, handling, husarbeid, matlaging, omsorgsansvar, ivaretakelse av personlig økonomi m.m. (Tuntland 2006) Brått funksjonsfall = Stor funksjonsforandring på meget kort tid. Personen mister evnen til å utføre mange av de oppgavene han/hun har klart å gjøre før. Håndtering: Ventetid regnes fra den dagen tjenesten mottar henvisning (evt. vedtak) og fram til tiltaket igangsettes Bruker skal ha tilbakemelding innen 2 uker( Iht FVL) om at henvisning/ vedtak er mottatt og med opplysning om eventuell ventetid Hastesaker inngår ikke i avviksregistreringen Første prioritet skal alltid tas først Andre prioritet tas før tredje dersom tredje ikke har gått ut over max ventetid og tilsvarende forhold mellom tredje og fjerde prioritet Tredje prioritet som har gått ut over max ventetid, skal tas før andre prioritet der max ventetid ikke er overskredet og tilsvarende forhold mellom tredje og fjerde prioritet Avvik: Klarer ikke å holde fristen iht prioriteringsnøkkelen 68

130 Prioritet Prioritet 1 Målgruppe, eksempel voksne/eldre Voksne/eldre med lungeproblemer, akutt fase. Voksne /eldre i terminal fase med kort forventet levetid. Voksne/eldre som har eller står i fare for å utvikle trykksår Voksne/eldre med demens/kognitiv svikt der det er stor fare for skade eller brann. Mottaksavdelingen Rehab.døgn Prioritet 2 Tidlig intervensjon er nødvendig og har stor betydning for effekt av tiltak Prioritet 3 Intervensjon forventes å ha stor betydning for effekt av tiltak Voksne/eldre med lungeproblemer, aktiv fase. Voksne og eldre med alvorlige og/eller kroniske lidelser i aktiv fase. Voksne og eldre med forverring i psykisk helse, livskvalitet og funksjonsevne. Nyopererte. Voksne og eldre med stor fallrisiko uten tidligere igangsatte tiltak. Voksne/eldre med behov for hjemmerehabilitering/erstatte opphold på rehab. døgn. Tilrettelegging ved utskriving fra 2.linjetjenesten. Hurtig progredierende lidelser. Voksne og eldre med langvarige psykosomatiske plager. Voksne og eldre med langvarige /kroniske lidelser. Voksne og eldre med fallrisiko. Behov for utredninger og funksjonsvurderinger, f. eks ifht. bolig, biltilpassing, eller kognitiv fungering. Vurdering i forbindelse med henvisning til spesialisthelsetjenesten. Overgangsfaser f eks. overgang fra skole til arbeidsliv, bytte av arbeidsplass, flytting til ny bolig. Problemer ved utføring av daglige aktiviteter, som f. eks. å kunne bo i egen bolig, delta i arbeidsliv, eller mestre omsorgsansvar (både somatikk og psykiatri). Oppstart av Individuell Plan. Prioritet 4 Intervensjon fra terapeut er hensiktsmessig, men kan vente Voksne og eldre med varig nedsatt funksjonsnivå/kroniske lidelser i stabil fase. Behov relatert til hjelpemidler, veiledning og vedlikeholdstrening/behandling. Bistand i overgangsfaser (f. eks skole-dagsenter-arbeid) 69

131 Prioritet Prioritet 1 Prioritet 2 Tidlig intervensjon er nødvendig og har stor betydning for effekt av tiltak Prioritet 3 Intervensjon forventes å ha stor betydning for effekt av tiltak Prioritet 4 Intervensjon er hensiktsmessig, men kan vente Målgruppe, eksempel barn Barn/unge med lungeproblemer, akutt fase. Barn/unge i terminal fase med kort forventet levetid. Barn/unge som har eller står i fare for å utvikle trykksår, f. eks ryggmargskadde, nyopererte. Intensiv behandling, for eks. oppfølging etter Botoxinjeksjon eller operasjoner. Barn/unge med lungeproblemer, aktiv fase. Barn/unge med forverring i psykisk helse, livskvalitet og funksjonsevne. Spedbarn med torticollis, asymmetri, fødselsskade. Vurdering av motorikk hos spedbarn/barn >1 år. Premature spedbarn. Vurdering av spedbarn med fotproblematikk. Barn/unge med progredierende lidelser, aktiv fase. Barn/unge med reumatiske og ortopediske lidelser, aktiv fase. Barn/unge med nyoppdagete nevrologiske eller genetiske lidelser. Barn/unge med akutt hjelpemiddelbehov, eller behov for tilrettelegging av omgivelsene. Nyopererte barn/unge Premature barn Barn/unge med langvarige psykosomatiske plager. Førskolebarn med sen motorisk utvikling. Førskolebarn med sammensatte vansker. Vurdering ved fotproblematikk. Barn/unge med lungeproblemer i kronisk fase. Barn/unge med funksjonshemming der det er behov for hjelpemidler/ tilrettelegging Barn/unge med progredierende lidelser. Barn/unge med revmatiske og ortopediske lidelser. Barn/unge med nevrologiske og genetiske lidelser. Barn/unge som henvises til spesialisthelsetjenesten. Bistand i overgangsfaser (f. eks. barnehage - skole). Oppstart av Individuell Plan Behov for utredning/funksjonsvurdering i forhold til bolig, bil, kognisjon. Overvekt/fedme Barn/unge med varig nedsatt funksjonsnivå i stabil fase. Skolebarn med sen motorisk utvikling. Skolebarn med sammensatte vansker. Barn/unge med kroniske lidelser med behov for veiledning og vedlikeholdstrening. Bistand i overgangsfaser (for eksempel barneskole ungdomsskole) Barn/unge med funksjonshemming med behov for bytte av hjelpemidler (vokser ut av hjelpemidlene). 70

132 Vedlegg nr. 17 Referat fra møte med referansepersoner i prosjektet Fysioterapitjeneste i kommunen private avtalefysioterapeuter og kommunale fysioterapeuter Waldemarhøy 24. april 2014 fra kl Tilstede fra private avtalefysioterapeuter: Kjetil Huseby, Ski Fysioterapisenter Morten Kløvstad, Langhus Fysioterapi Marit Ones, Langhus Fysioterapi Alice Tonga Aune, Langhus Fysioterapi Marianne Tomter, Centrum Fysioterapi Linda Wiik, Centrum Fysioterapi Elin Engseth, Follo Fysioterapi Gro Askland Øyehaug, Follo Fysioterapi Jan Willem Triemstra, Ski fysioterapi for barn og unge Tilstede fra kommunen: Kine Aileen Haug Toril Aune Ingvaldsen Cecilie Andreassen Caroline Jonassen Bettina Wulff Marit Harstad Nina Ansethmoen Vibecke Tvedt Gustavsen Geir Jentoft Korsmo Agenda for møtet ble sendt ut i møteinnkallingen. Alle referansepersoner var bedt om å komme med innspill og spørsmål knyttet til resultatmålene. 1. Avklare og beskrive ressurssituasjon og ventelisteutfordringer, særlig for de private fysioterapeutene. Hvilke tiltak kan avhjelpe ventelistene? Det er spesielt interessant hvis dere har forslag til tiltak. Prosjektgruppen ser på litt forskjellige muligheter og kontakter et par kommuner for info. Innspill under møtet: Litt uforståelig organisering jf. prioriteringer mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Pasienter betaler selv og oppfatter at de har rettigheter, hvilke prioriteringsnøkler skal gjelde? Frikort vanskeliggjør utskifting av pasienter og medfører opphopning av pasienter. Det er vanskelig å begrense/avvise pasienter. Det er «helt vilt» med antall nyopererte f.eks. kne- og hofteoperasjoner. NAV ringer og maser på vegne av sykemeldte pasienter som står på venteliste. Kronisk syke skal også ha et tilbud. Ressursproblem det er 100 x mer nå enn for 20 år siden. Nyopererte trenger rehabiliteringsforløp som varer i 3-6 måneder. Nyopererte skyver andre pasienter bakover i køen eller ut av køen. Forventninger fra og mellom kommunen, pasienter og private avtalefysio. 71

133 2. Beskrive alle sentrale deler av en samlet fysioterapitjeneste = spesialistområder, prioriteringer, satsingsområder, resultatkrav som ligger til tjenesten, gruppetilbud o.a. som prosjektgruppen finner nødvendig å ta med. Her viser jeg til praksisprofil for alle institutter og kommunale avdelinger. Godt utfylte praksisprofiler ønsker jeg inn i rapporten. Innspill under møtet: Møtedeltakerne ga sin tilslutning til at praksisprofilene brukes i rapporten. Alle bedt om å sjekke sin praksisprofil. 3. Beskrive og definere nødvendig helsehjelp. Hvordan arter dette seg for de kommunale og de private fysioterapeutene? Ja, hvordan ivaretar private avtalefysioterapeuter «retten til nødvendig helsehjelp» når etterspørselen langt overstiger kapasiteten? Fint med noen praksiserfaringer/refleksjoner her. Innspill under møtet: Vurdere hvem som har rett på nødvendig helsehjelp gjøres gjennom undersøkelse av pasienten, enkelte ganger over tlf. Diskusjoner på praksissted. Lav fokus på psykiske lidelser annerledes vurderingskriterier. Klarer ikke å behandle alle som har rettigheter. Tidsånden definerer hva som er nødvendig helsehjelp ikke nødvendigvis hver enkelt fagperson. Hvor er vi i 2014? Direktorat og departement gir politiske signaler i rundskriv, veiledere o.a. som kommunen har ansvaret for å følge opp. Det er ikke slik at den enkelte helseansatt skal følge og utføre alt som står i dokumenter fra statsforvaltningen. Både private- og kommunale jobber annerledes nå enn før. Kommunens individuelle driftsavtaler med private fysioterapeuter er standardiserte og har ikke vært gjenstand for endring på mange år. Det er fullt mulig og ønskelig, at disse avtalene blir gjennomgått for å sikre at relevant fysioterapi blir utført. Hvor går grensen for akseptabel fysioterapi? Enkelte kan gi tjenester som ligger i grenselandet eks. bruk av nåler som hovedbehandling. 4. Juridiske avklaringer som rett på tjenesten fysioterapi, refusjonsbestemmelser for pasienter, finansieringsordninger for en samlet fysioterapitjeneste o.a. som prosjektgruppen finner nødvendig å ta med. Dette finner prosjektgruppen svar på. 5. Hvordan styre ressurser etter pasienters behov. Behovskartlegging hva vet vi og hva antar vi er fremtidig pasientbehov sett i forhold til samhandlingsreformen, folkehelseprofil og demografisk utvikling. Hvordan tenker, endrer og organiserer vi vårt arbeid i takt med pasienters behov/økende behov for tjenester? Fint med noen praksiserfaringer/refleksjoner her. Innspill under møtet: Nyopererte pasienter blir prioritert. Mange pasienter kommer «tomme» fra sykehus ingen dokumentasjon eller fysikalsk vurdering er utført på sykehuset. Friske eldre hvordan holde folk friskere lenger Være oppmerksom på aldersdepresjoner Kommunen har flere tilbud som enten er startet eller skal startes: KID-kurs, Finstadtunet 20 opptreningsplasser, Artroseskole, Fallforebygging og Frisklivsresept (liten venteliste) 72

134 6. Avklare og beskrive hvordan en optimal utnyttelse av tilgjengelige ressurser og en forsvarlig kvalitet på tjenesten kan sikres. Hva er lurt? Hva optimaliserer våre samlede fysioterapiressurser? Hva er effektivt? Kom med ideer og forslag til noe nytt. Innspill under møtet: Større praksissteder (institutter) med bredde i spesialområder ble fremhevet som nyttig og ønskelig. Psykomotorisk fysioterapi har felles venteliste. Enkeltmannsforetak er sårbare og kanskje ikke så ønskelig? Utstyr og husleie er dyrt. Prioriteringsnøkkel kan være utfordrende? Det ønskes tilbakemelding fra kommunen etter besøk o.l. 7. Beskrive / tydeliggjøre hvordan oversikten harmonerer med kommunens øvrige planverk. Dette finner prosjektgruppen svar på. 8. Forslag til tiltak og økonomiske anslag. Dette finner prosjektgruppen svar på. Referenter Vibecke Tvedt Gustavsen og Nina Ansethmoen

135 SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJER. Oppsummering av tiltak gjennomført høsten 2012 og 2013.

136 INNLEDNING: Seniorpolitiske retningslinjer ble revidert Når retningslinjene ble vedtatt september 2012 ble det fremmet ønsker fra SSU om en evaluering/oppsummering i løpet av høsten Til denne jobben ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av følgende: - Hovedtillitsvalgte Eirik Sjøvoll - Hovedverneombudet Marit Ravnan - HR sjef Øyvind Kramer - Rådgiver Elisabeth Goverud De seniorpolitiske retningslinjene skal bidra til. - å begrense kommunens kostander knyttet til uføre- og AFP pensjonering. - Tilgang til arbeidskraft og kompetanse - En verdig avslutning av jobbkarrieren for seniorene. - STATUS SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJER: Tiltak vedtatt og skal iverksettes 2012: Status for disse tiltakene i Obligatorisk lederopplæring - Lederopplæring er gitt i HMSsamtaler, på ledermøter og prosedyrer. - Systematisk medarbeidersamtale med seniorperspektiv - Medarbeidersamtalen er under revidering - Seniorpolitikk på personalmøter en gang per år - Seniorpolitikk en gang per år på personalmøter - Oppfølging av vedtatt politikk fra rådmannen/komm. Sjef - Seniorseminar for Ikke iverksatt - Individuell tilrettelegging - Gjennomføres fortløpende ved behov Tiltak vedtatt iverksatt 2013: - 1 uke ferie eller ,- utbetalt i lønn per kalenderår - iverksatt - Individuell tilrettelegging ,- - iverksatt - Enhetlig verktøy for oppfølging av seniorer (livsfasebasert). - Ikke iverksatt 2

137 Den totale kostand for de økonomiske tiltakene gjennomført i 2013, fremkommer i tabellen nedenfor. Tiltak Antall personer som har Kostnad 2013 benyttet tilbudet Utbetalt ,- per år ,- En ukes ekstra ferie ,- Individrettet tiltak ,- Sum totale kostnad seniortiltak ,- KUNNSKAPSSTATUS Det er viktig å understreke at seniorpolitikk ikke er det samme som tilrettelegging for slitne personer med helseproblemer, flertallet av seniorene er friske og i god arbeidsførhet. Levealderen er høyere i dag enn tidligere. Slik seniortiltak fremstår i dag ved at de retter seg mot alle over 62 år, kan de dermed lett sees på som et seniorgode. Hovedargumentet for å innføre AFP var å gi sliterne eller industriarbeiderne, en mulighet til en verdig avgang ( Hippe m fl,2012). Gjennomgang av forskning bekrefter at følgende faktorer er sentrale i forhold til å stå lengre i arbeid: - God helse - Opplevelse av å bli sett - Interessante/meningsfulle oppgaver - Tilrettelegging av oppgaver og/eller arbeidstid - God ledelse. Årsakene til tidlig avgang er ofte sammensatt. Forskning viser at 45 % mener at stort arbeidspress er årsaken til pensjonering. 20 % oppfattet arbeidet som fysisk krevende, men derimot 70 % opplevde arbeidet som psykisk krevende. Lav grad av autonomi ansees som en av de mest veldokumenterte årsakene til høyt sykefravær (Fafo 2011). Videre viser forskning at kun fire av ti seniorer mente at helseproblemer/følelse av slitenhet var grunn til tidligpensjonering. Dette kan bety at helseårsaken til tidligpensjonering er mindre dominerende. En av tre med helseutfordringer mente de hadde fått tilrettelagt arbeidsplassen sin. Dette viser igjen at individuell tilrettelegging bidrar til at seniorene kunne stå lengre i jobb. 3

138 Tidligpensjonering er mangfoldig og i stor grad varierer av hvilken yrkesgruppe, bransjer og hvilken sektor vi ser på. Det vil si at «one size fits all» - løsningen ikke er særlig egnet, ei heller å kopiere nabokommunen. Den virksomme seniorpolitikken må utformes lokalt gjennom dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og må bygge på kunnskap om aldring i arbeidslivet og hva som skaper arbeidsfastholdelse eller tidligavgang (Fafo 2012) Da forskning viser at yrkesdeltagelse i eldre år også i stor grad er påvirket av det som skjer i yrkeslivet, har forskere, politikere og arbeidsgivere funnet det hensiktsmessig å definere seniorpolitikk som en del av et livsfasepersonal politikk, som omfatter alt forebyggende og helsefremmende arbeid gjennom hele yrkeslivet. Tanken bak en slik definisjon er at livsfasepolitikk på sikt forebygger behovet for egne tiltak i yrkeslivets senfase, og dermed overflødiggjør behovet for seniorpolitikk (Hipp m fl 2012). En stor del av seniorene setter pris på at de har tilgang til mer ferie/ekstra fridag. Riktignok er det slik at alle arbeidstakere som mottar bonus og høyere lønn, fortsetter i arbeidet, da det er en forutsetning for å få de ekstra kronene. Men dette er i stor grad arbeidstakere som ville ha fortsatt i arbeid uansett. Noe av de samme argumentene kan knyttes til redusert arbeidstid med full lønnskompensasjon. Redusert arbeidstid med lønnskompensasjon kan også sees på som et individuelt tilretteleggings tiltak. Flere studier antyder likevel at effekten av slike ordninger er høyst uklare og i mange tilfeller heller bidrar til redusert enn økt samlet arbeidstilbud (Hilsen, 2014) STATUS SKI KOMMUNE: Det ble sendt ut en spørreundersøkelse via questback til alle seniorer i Ski kommune. Med en svarprosent på 30 %, som gjør at det knytter seg stor usikkerhet til materialet. Tiltak og virkemidler for å forhindre tidligpensjonering variere mellom yrkesgrupper, bransjer og næringer (Fafo-rapport 2011). De fleste som har svart representerer yrkesgruppen med høyere utdanning og administrative stillinger. Questbackundersøkelsen i sin helhet er lagt ved som vedlegg. Det er et mindretall i praksis som nyter godt av seniortiltakene noe som tabellen nedenfor viser. Tallene i Ski stemmer overens med nasjonale tall. Mange pensjoneres lenge før de fyller 67 år, nærmere en tredjedel uførepensjoneres før fylte 62 år. (Hermansen, 2011;Hyggen 2007;Midtsundstad 2006). Det vil si at utfordringen ligger i den yngre aldersgruppen. Som en følge av dette kan mye tyde på at det er for sent å begynne med tilrettelegging ved fylte 62 år. 4

139 0 Merknad: basert på tall kun fra KLP per Diagrammet nedenfor viser antall seniorer i Ski kommune fra Merknad: tall basert på antall pensjonister i dag som forutsetter at de ansatte fortsetter å jobbe i Ski kommune etter fylte 62 år. I dag utgjør seniorene mellom år 20 % av den norske befolkningen. Fram til 2030 vil denne andelen vokse til 22 %. Seniorene vil i fremtiden spille en større rolle i det norske arbeidslivet både i antall og de funksjonene de utfører (Hippe m fl, 2012). Tallene fra Ski kommune viser at antall seniorer vil nesten tredobles på tre år. 5

140 ARBEIDSGRUPPAS ANBEFALINGER: Som en oppsummering kan man at det er det høyst usikker hvilke tiltak som har effekt. Grunner til tidligpensjonering har mange årsaker og er i stor grad avhengig av yrkesgrupper, bransjer og sektorer. Samfunnstrender og kulturelle ulikheter vil også påvirke på et makroperspektiv. Mye tyder på at tiltak med fokus på å tilrettelegge for den enkelte, bidrar til at seniorene står lengre i jobb. Derimot antyder flere studier at effekten av ferie/bonusordninger er høyst uklare og i mange tilfeller heller bidrar til redusert enn økt samlet arbeidstilbud (Hilsen, 2014) Det var ikke mulig å bli enige om en felles anbefaling fra arbeidsgruppen. ANBEFALINGEN FRA HR: Med utgangspunkt i Ski kommunes økonomiske situasjon blir det på bakgrunn av elementer som fremkommer i denne oppsummeringen, vanskelig å forsvare at de eksisterende seniortiltakene videreføres i den form de har blitt gjennomført i 2012/2013. Ferie/bonus foreslås avviklet av den grunn at mye forskning tilsier at det retter seg størst usikkerhet i forhold til effekten av dette tiltaket. Men det er samtidig viktig å understreke at det er hensiktsmessig å vurdere seniorpolitikk som en del av en livsfasepolitikk i nær fremtid. ANBEFALING FRA HV OG TV: Som forskningen tilsier er det høyst usikkert hvilke tiltak som har effekt. Grunner til tidligpensjonering har mange årsaker og er i stor grad avhengig av yrkesgrupper, bransjer og sektorer. Samfunnstrender og kulturelle ulikheter vil også påvirker på et makroperspektiv. I tråd med anbefalinger fra sentrale føringer vil det være hensiktsmessig å dreie seniorpolitikken til å bli en del av en livsfasepolitikk i nær fremtid. HVO og HTV tilrår at tiltakene videreføres inntil en livsfasepolitikk er utarbeidet. Referanser: Hippe, J. & Midtsundstad., T & Seip, Å.,& Borgen, H. &Hernes,G.(2012). When I`m Sixty-Four seniorpolitisk framtidsbilder. Fafo-rapport. 6

141 Midtsundstad.T. & Bogen, H. ( 2011). Ulikt arbeid ulike behov. Seniorpolitisk praksis i norsk arbeidsliv. Fafo-rapport. HiLsen.A.I.& Midtsundstad. Seniorpolitikk behov for nytt kart og kompass. ( 2014). Søkelys på arbeidsliv Hilsen.A.I., Midtsundstad. Seniortiltakene vet vi hva som virker? (senter for seniorpolitikk, 2014). 7

142 Vedlegg: Spørreundersøkelsen

143 9

144 10

145 11