Mellom kultur og næring En analyse av næringslivet i Indre Finnmark med eksempler fra Guovdageaidnu/Kautokeino og Unjárga/Nesseby

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mellom kultur og næring En analyse av næringslivet i Indre Finnmark med eksempler fra Guovdageaidnu/Kautokeino og Unjárga/Nesseby"

Transkript

1 FoU-rapport nr. 2/2001 Mellom kultur og næring En analyse av næringslivet i Indre Finnmark med eksempler fra Guovdageaidnu/Kautokeino og Unjárga/Nesseby James Karlsen og Anne Kirsti Ryntveit

2 Tittel Forfattere Mellom kultur og næring. En analyse av næringslivet i Indre Finnmark med eksempler fra Guovdageaidnu/Kautokeino og Unjárga/Nesseby. James Karlsen og Anne Kirsti Ryntveit Rapport FoU-rapport 2/2001 ISSN-nummer ISBN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Pris Kr. 220 Bestillingsinformasjon: Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3 Forord I denne rapporten presenteres Agderforsknings analyse av næringslivet i Indre Finnmark. Prosjektet er finansiert av Sametinget, og vi vil benytte anledningen til å takke oppdragsgiver for godt samarbeid. Rapporten bygger på intervjuer med næringslivsaktører i de to kommunene Guovdageaidnu/Kautokeino og Unjárga/Nesseby, med næringskontorene i de nevnte kommunene og med administrasjonen i Samisk Næringsråd. Feltarbeidet ble foretatt i perioden mai juli Til tross for en presset arbeidsdag, stilte næringsutøverne villig opp og delte sine erfaringer og meninger med oss. Tusen takk skal dere ha! Arbeidet med prosjektet har i hovedsak blitt utført av James Karlsen og Anne Kirsti Ryntveit. Flere personer har imidlertid bistått oss med verdifulle tilbakemeldinger på det vi har skrevet. Spesielt vil vi rette en takk til Arne Isaksen og Magne Svineng for gode kommentarer og innspill. Det må imidlertid understrekes at de analyser og konklusjoner som trekkes i rapporten, utelukkende står for forfatternes regning. Leserveiledning: For de som er interessert i hovedpoengene i rapporten anbefaler vi å lese sammendraget. For de litt mer interesserte, eller de som etter å ha lest sammendraget ønsker å gå noe dypere inn i rapporten, anbefaler vi at dere først leser kapittel 1 som omhandler rapportens problemstillinger. Deretter kan dere lese oppsummeringen i hvert kapittel, samt det siste kapitlet som drøfter politikkimplikasjonene av våre funn. Oppbyggingen er rapporten er som følger: Kapittel 1 omhandler rapportens hovedproblemstillinger. Kapittel 2 tar for seg relevante begreper som brukes i rapporten, og med utgangspunkt i dem utkrystalliseres og konkretiseres temaene og forskningsspørsmålene for den videre analysen. Rapporten er bygd opp rundt begrepene næringsaktører og målsettinger, kunnskap og læring, og kultur som sedvane og som dominerende kunnskapsform i næringslivet. Til slutt i kapitlet gis det en gjennomgang av hvordan vi praktisk har gått fram for å samle inn dataene som analysen bygger på. Kapittel 3 gir en kort presentasjon av Indre Finnmark og kommunene Guovdageaidnu/Kautokeino og Unjárga/Nesseby, som er det geografiske området for undersøkelsen.

4 Kapittel 4 gir bakgrunnsinformasjon om de 31 intervjuobjektene fra de to kommunene. Kapitlene 5, 6, og 7 presenterer funnene fra undersøkelsen. Kapittel 5 presenterer målsettinger for etablering og drift for det vi har kalt husholdsaktører og vekstaktører. Kapittel 6 tar for seg kunnskapsoppbygging og læring hos bedriftene i Indre Finnmark. Kapittel 7 går nærmere inn i duodjinæringen og viser hvordan duodji står mellom kultur og næring. Kapittel 8 tar for seg politikkimplikasjonene av funnene for næringspolitikken. For å lette lesingen og gjøre det lettere å finne fram i rapporten, er lærdommen presentert i faktabokser. Da gjenstår det bare å si god lesing! ii

5 Sammendrag Sammendraget gir 1) en kort oppsummering av rapportens mål, viktige spørsmål (problemstillinger) og forståelsesramme, 2) viktige resultater fra intervjuene av 31 bedriftsledere/etablerere i Indre Finmark, samt 3) oversikt over generell lærdom og konkrete tilrådinger for virkemiddelapparatet i Indre Finmark. Analysens formål Prosjektets hovedmål er å frembringe ny kunnskap om næringslivet i Samisk Næringsråds virkeområde. Rapporten har fire delproblemstillinger: 1. Hva er viktige målsettinger for bedrifters virksomhet i Indre Finmark? 2. Hvordan skjer kunnskapsoppbygging og læring i regionen? 3. Hvilke mekanismer er det som fremmer og hvilke er det som hemmer næringsutvikling? 4. Hvilke strategier bør virkemiddelapparatet legge til grunn for sin næringspolitikk? I samråd med Samisk Næringsråd har vi valgt å konsentrere analysen om bedrifter som er lokalisert i de to samiske kommunene Guovdageaidnu/Kautokeino og Unjárga/Nesseby i Indre Finnmark. Vi har intervjuet representanter (som oftest etablerere og ledere) i 31 bedrifter i to kommuner, næringskonsulentene i kommunene og vi har hatt samtaler med administrasjonen i Samisk Næringsråd. Analysens teoretiske utgangspunkt er konsentrert om: 1. Bedriftene (næringsaktørene) og deres målsettinger. Vi har skilt mellom begrepene husholdsaktør og vekstaktør som betegnelser på to hovedtyper av næringsaktører. En husholdsaktør er en bedrift der målsettingene til eieren og bedriften er nært sammenvevd. En husholdsaktør er opptatt av å vedlikeholde sin bedrift på et visst nivå når det gjelder omsetning og antall ansatte. En vekstaktør er derimot opptatt av at bedriften skal vokse. 2. Kunnskapsoppbygging og læring, siden dette anses som avgjørende for langsiktig overlevelse for bedrifter. Bedrifter må lære nytt og bruke det til å endre sine produkter, måter å produsere og markedsføre produkter på etc. for å holde tritt med konkurrenter. 3. Kultur. Vi har i denne rapporten definert kultur på to måter. Kultur er for det første definert som dominerende kunnskapsformer som gjerne deles innenfor nettverk av bedrifter og organisasjoner og for det andre som rådende normer, vaner og tradisjoner i et lokalsamfunn eller bestemte grupper i et samfunn. Bå- iii

6 de kultur som dominerende kunnskapsformer og tradisjoner kan bidra til å opprettholde og forsterke handlingsmønstre som fremmer eller hemmer innovasjon og næringsutvikling i et område. Analysens funn 1. Hvilke målsettinger har bedriftene for sin virksomhet? Det må skilles mellom målsettinger for etablering av en bedrift og målsettinger for utviklingen/driften av bedriften. Målsettinger for etablering av en virksomhet kan inndeles i følgende kategorier: 1. Bolyst Skape sin egen arbeidsplass for å unngå å flytte for flere av de intervjuede har alternativet vært arbeidsledighet. Ved å etablere egen bedrift har de skapt sin egen arbeidsplass og dermed unngått arbeidsledighet eller å måtte flytte. 2. Bolyst Flytting til regionen for å bo i et samisk område har vært viktig for flere av de som har etablert egen bedrift. 3. Skape en virksomhet som et middel for å oppfylle et annet mål, som for eksempel å : spre samisk kultur tjene penger vise at det er mulig å leve av egen virksomhet ha frihet til å kunne bestemme over egen arbeidsdag De som ønsker å bo i et samisk område, har vi i denne rapporten kalt for bolystaktører. I Indre Finnmark tar det generelt sett lang tid (5 8 år) før en bedrift kan sies å være solid og veletablert. Videre viser materialet vårt at bransjeerfaring og/eller kompetanse er bestemmende for hvilken type virksomhet som blir etablert og at erfaringsbasert kunnskap bidrar til å senke terskelen for en etablering. De fleste av intervjuobjektene hadde foreldre som hadde drevet eller drev egen virksomhet. Familiebakgrunn ser altså ut til å ha betydning for hvem som etablerer egen virksomhet. Begrepene husholdsaktør og vekstaktør er fruktbare for å klassifisere næringsdrivende i forhold til utvikling eller vedlikehold av sin bedrift etter at den var etablert. Hovedforskjellen mellom de to aktørene er om de utnytter muligheter for vekst og om de har kompetanse til å realisere mulighetene når de er der. Det er m.a.o. ikke tilstrekkelig å bare ha målsettinger (vilje) til vekst, en må også ha kompetanse (ev- iv

7 ne) til vekst. En tredje faktor som spiller sammen med disse to faktorene, er sedvane (kultur), dvs. hva som regnes for å være vanlig å gjøre. Sedvane påvirker målsettingene til en aktør. Selv om en aktør gir uttrykk for vekstambisjoner, kan sedvane føre til at vedkommende ikke velger å vokse selv om vedkommende har muligheten til det. I en analyse av aktører må en derfor både se på deres målsettinger og hva de faktisk gjør, altså om handlingene og resultatene av dem står i forhold til målsettingene og kompetansen. De yngre har sterkere vekstambisjoner enn de eldre (over 50 år) og de har bedre formelle kunnskaper. De eldre har altså ikke samme vekstambisjoner, og de har også mer uformell eller erfaringsbasert kunnskap. Med utgangspunkt i vårt materiale, kan det tyde på at det er et generasjonsskifte på gang når det gjelder målsettinger om vekst, dvs. at det etter hvert blir flere vekstaktører og færre husholdsaktører i regionen. Vi har også vist at husholdsaktører er mikrobedrifter, der eieren ofte er den eneste sysselsatte. Utviklingen av bedriften står derfor i et nært forhold til hvilken livsfase eieren er i. Dersom eieren er ung og bedriften er nyetablert, vil vedkommende legge ned mer arbeid og være mer opptatt av å utvikle bedriften enn når vedkommende blir eldre. En eldre eier er mer opptatt av andre verdier og ønsker derfor å redusere arbeidsinnsatsen i bedriften. 2. Hvordan skjer kunnskapsoppbygging og læring i regionen? I hovedsak har de yngste bedriftseierne formell utdannelse, mens de eldre har erfaringsbasert kompetanse. Det finnes også unntak der eldre eiere har relativt høy formell utdannelse. Den kontinuerlige kunnskapsoppbyggingen og læringen i bedriftene, skjer primært gjennom sporadisk prøving og feiling (erfaring) i det daglige arbeidet, og i mindre grad gjennom en systematisk deltakelse i mer formaliserte samarbeidskonstellasjoner og utdanningskanaler. Indre Finnmark har ikke bare mange små bedrifter, men de er også enslige i den forstand at de i stor grad produserer for seg selv uten samarbeid med andre bedrifter i kommunen eller i regionen. Det finnes imidlertid mange bedrifter som ønsker å vokse og som har et markedspotensiale for det, men som mangler kompetanse. Flere av disse bedriftene som har vært etablert ei stund, står overfor et valg om å vokse eller redusere produksjonen, eller eventuelt å bli kjøpt opp av andre bedrifter. Med unntak av primærnæringene, duodji og dagligvarebutikker, er det få bedrifter i hver bransje i kommunene. Det eneste næringsmiljøet som har tendenser til klyngedannelse (eller sammenklumping av samme type bedrifter i et område), er sølvsmiemiljøet i Guovdageaidnu/Kautokeino. Dette miljøet består av fire sølvsmeder og er interessant fordi det er etablert av bolystaktører fra utlandet som har hatt formell kompetanse som gullsmeder, og som også har klart å skape lønnsomme be- v

8 drifter. Etableringen av den første sølvsmia (Juhls) for om lag 40 år siden, er et resultat av en tilfeldighet i den forstand at to mennesker møtte hverandre i Guovdageaidnu/Kautokeino og valgte å etablere seg der. Juhls har virket tiltrekkende på gullsmeder fra Europa, som har vært på jakt etter arbeid og et eksotisk sted å jobbe. De to siste sølvsmiene er etablert som en knoppskyting fra den andre sølvsmia i kommunen, og disse tre bedriftene har et visst samarbeid. Den siste sølvsmia ble etablert av en kvinnelig sølvsmed. Utviklingen av samiske sølvsmykker har skjedd gjennom et samarbeid mellom krevende og bevisste (samiske) kunder i Guovdageaidnu/Kautokeino, og sølvsmedene som har hatt kompetanse til å fremstille smykkene, noe samene ikke har hatt. Kundene har fremmet sine ønsker, og i dialog med sølvsmedene har det blitt utviklet nye samiske smykker. Utviklingen av smykker og kofter har påvirket hverandre gjensidig. Krevende og bevisste kunder er viktig for produktutviklingen. Det ser vi også hos Venor. Venor er en bedrift som produserer den samiske formen for telt som kalles lavvu. I denne bedriften har reindriftssamer og lokale turistoperatører gjennom gode råd bidratt til å utvikle bedriftens produkter skritt for skritt. Et annet interessant funn, er at også Venor ble etablert av en tilflytter (fra Sør-Norge). En tredje bedrift (Førster) som har utviklet et nytt produkt, reinsnacks, med utgangspunkt i reinkjøtt, er også tilflytter (fra Tyskland). Det viser at personer utenfra med ny kompetanse på området, og kanskje andre holdninger til det å etablere egen virksomhet, har hatt stor betydning for næringsutviklingen i Indre Finmark. Det finnes også bedrifter i regionen som ikke er etablert med utgangspunkt i naturressurser eller kultur i regionen, men med utgangspunkt i eiernes kompetanse. En slik bedrift er Linje-Bygg AS i Unjárga/Nesseby. Veksten i denne bedriften hemmes av mangel på fagfolk i regionen. For at denne bedriften skal vokse, kreves det at den blir en del av et større foretak med mer kapital og et større nettverk. Duodji er et eksempel på en bransje som befinner seg mellom næring og kultur. Duodji står overfor viktige valg når det gjelder framtidig utviklingsbane. Dersom duodji skal bli en næring det går an å leve, av kreves det mer formell kompetanse (innen forretningsvirksomhet) og samarbeid mellom aktørene blant annet på markedssiden. I tillegg bør ny teknologi (maskiner) tas i bruk for å lette tunge arbeidsoperasjoner, som for eksempel uthuling av kopper og komser. Bruk av ny teknolog i deler av produksjonsprosessen vil føre til økt effektivitet og økte muligheter for å bedre lønnsomheten i produksjonen. En må imidlertid skille mellom en utvikling der all produksjon skjer ved bruk av maskiner, og der maskiner brukes i bestemte deler av produksjonen for å lette det tyngste fysiske slitet. En full automatisert produksjon vil kreve et langt større marked enn håndlagede produkter, og det vil være vi

9 langt vanskeligere å profilere de som samiske produkter enn de tradisjonelle håndverksmessige produktene. En satsing på duodji utelukkende som kultur, vil trolig føre til rekrutteringsproblemer på sikt, ikke minst fordi lønnsomheten i bransjen sannsynligvis vil forbli lav og arbeidet fysisk krevende. En tredje vei kan være å kombinere det tradisjonelle samiske med for eksempel design og bruk av ny teknologi, både maskiner og informasjonsteknologi, for å designe og markedsføre duodjiprodukter fra regionen. 3. Hvilke mekanismer er det som fremmer og hvilke er det som hemmer næringsutvikling, og hva kan gjøres? Vi vil framheve følgende fem forhold som særlig viktige trekk ved næringslivet i Indre Finnmark for utforming av strategier og virkemidler: mange små bedrifter/husholdsaktører, og ofte med lav inntjening stort sett tradisjonelle bedrifter når det gjelder produkter, produksjonsutstyr (enkelt) og marked (regionalt, nasjonalt) noen spirer til klyngedannelser av bedrifter, men mange enslige bedrifter med få potensielle, regionale samarbeidspartnere mye uformell kompetanse (fra tradisjonelt håndverk og læring ved gjøring ), mindre formell kompetanse innen f. eks. økonomi og forretningsdrift sterk kulturell identitet, som kan fremme entreprenørskap og næringsutvikling gjennom dugnadsånd og felles ansvar for utvikling av lokalsamfunnet, men som også kan hemme nyskapingsevnen gjennom normer og verdier som begrenser hva som er akseptabelt, for eksempel i utvikling av duodji. Rapportens tilrådinger Rapporten peker på følgende generell lærdom for virkemiddelapparatet i Indre Finmark: Det må utvikles en mer presis virkemiddelbruk forankret i regionale forhold. Virkemidler og strategier må tilpasses bedrifter i ulike situasjoner. Det kreves ulike typer virkemidler for ulike typer bedrifter og næringer. Det er viktig med kjennskap til det lokale og regionale nærings- og samfunnslivet. Det skyldes at forhold som kvaliteten på det lokale arbeidsmarkedet, omfanget av lokal læring, kompetanse og dominerende holdninger til det å prøve noe nytt, påvirker næringsutviklingen og må dermed influere på hvordan det lokale tiltaksarbeidet organiseres og hvilke virkemidler som velges. Noen virkemidler og strategier må rettes inn mot enkeltbedrifter, for å bedre den langsiktige evnen til overlevelse og utvikling av slike bedrifter, som særlig skjer gjennom at virkemidler øker bedrifters kompetanse og muligheter for læ- vii

10 ring. Andre virkemidler og strategier bør være rettet inn mot produksjons- og innovasjonssystemer, fordi mye nyskaping og læring skjer i systemer. Virkemidler må rettes inn mot bedrifters reelle behov (for mer enn økonomisk hjelp). Støtteapparatet må derfor oppsøke bedriftene og drøfte deres behov for bistand og målsettinger. Virkemiddelapparatet må bygge opp et system for egen læring, slik at virkemidler og strategier kan endres i tråd med læring i virkemiddelapparatet, endringer i det lokale næringslivet og ytre betingelser. I rapporten pekes det videre på behovet for at virkemiddelaktører i Indre Finmark: fokuserer på å få til en læreprosess i de enkelte bedriftene, så vel som hos virkemiddelaktørene selv, søker å øke etablererkunnskapen i området, retter oppmerksomheten mot å få fram innovasjoner i nye og etablerte bedrifter. Deretter lanseres fem mer konkrete forslag til arbeidsmåter og virkemidler. De fem er: 1. Proaktiv arbeidsmåte fra virkemiddelapparatet Bedrifter kan trenge mange typer bistand ved innovasjonsprosjekter. Det er også et poeng at innovasjonsrettede virkemidler ofte kan kreve at saksbehandlere opptrer proaktivt, det vil si oppsøker bedrifter for å identifisere behov og komme med forslag til løsninger. Dette er spesielt viktig overfor mindre virksomheter med liten erfaring og kompetanse til å gjennomføre innovasjonsprosjekter. En slik arbeidsmåte begrunnes med læringsparadokset; det vil si at før en har lært noe, kan en ikke spesifisere hva en trenger å lære. 2. Konsentrasjon om gode enkeltbedrifter Der det finnes spirer til lokale og regionale næringsklynger, kan det arbeides med å utvikle slike gjennom skreddersydde tiltak mot flere bedrifter og miljøer. Et tynt befolket område som Indre Finmark har også mange enslige bedrifter. Da vil begreper som regionale næringsklynger eller innovasjonssystemer ofte være lite relevante som rettesnor for utvikling av tiltaksstrategier. Derimot kan det være relevant å støtte godt opp om enkeltbedrifter som har dyktige ledere og vekstpotensiale. 3. Virkemiddelaktører som mellommenn I tynne næringsmiljøer som i Indre Finnmark kan mellommenn være et aktuelt virkemiddel i tiltaksarbeidet. Samarbeidspartnerne finnes særlig langs verdikjeden, hos krevende kunder og gode leverandører av komponenter, deler, maskiner og ut- viii

11 styr. Men også private konsulenter, forskningsinstitutt, høyskoler etc. kan være viktige samarbeidspartnere. Når næringsmiljøene er tynne, må gode samarbeidspartnere som oftest finnes utenfor den regionen der bedriften er lokalisert. Mange bedrifter finner fram til samarbeidspartnere på egen hånd, som for eksempel Førster. Små og nye bedrifter går imidlertid ofte gjennom en tids- og kostnadskrevende fase med prøving og feiling før de finner fram til gode samarbeidspartnere. Virkemiddelapparatet kan spille en rolle gjennom å hjelpe bedrifter med å finne fram til relevante samarbeidspartnere innenfor og utenfor egen region. 4. Bygge opp om regionale næringsklynger Det finnes noen spirer til regionale næringsklynger i Indre Finnmark (duodji, sølvsmier, mat). Gode næringsklynger regnes av mange som spesielt dynamiske og innovative miljøer og som en drivkraft i utviklingen av næringslivet i et område. Dynamikken avspeiler at bedrifter i gode klynger har en rekke fordeler som enslige bedrifter (det vil si tilsvarende bedrifter utenfor klynger) ikke få tilgang til. Tiltaksarbeidet kan ta fatt i slike klynger, og kan for eksempel sammen med bedrifter, interesseorganisasjoner for bedrifter/næringer analysere utfordringer og flaskehalser i bestemte klynger eller spirer til klynger for deretter å søke og få bedrifter med på et felles løft for å videreutvikle slike klynger. Det betyr altså en konsentrert innsats for å videreutvikle regionale næringsklynger/lokale spesialiseringer. 5. Akkvisisjon av personer og bedrifter Vi har sett flere eksempler på bedrifter som er etablert av folk flyttet til regionen. Akkvisisjon (det å hente inn personer/bedrifter utenfra til et område) er en vanskelig strategi, men bør vurderes i Indre Finnmark sitt tilfelle likevel. Også en slik strategi må imidlertid være målrettet og presis. Det mest aktuelle i denne forbindelse kan være å satse på bolystaktører, dvs. de som ønsker å bo i et samisk miljø og i region rik på naturressurser, langt fra storbyer i Europa og Norge. ix

12 Innholdsfortegnelse FORORD...I SAMMENDRAG...III INNHOLDSFORTEGNELSE...X TABELLOVERSIKT... XII FIGURLISTE... XII 1 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER TEORETISK RAMMEVERK OG METODE Næringsaktører og målsettinger Kunnskapsoppbygging og læring Konkretisering av undersøkelsen Metode EN KORT PRESENTASJON AV INDRE FINNMARK EN KORT PRESENTASJON AV INTERVJUOBJEKTENE NÆRINGSAKTØRER OG MÅLSETTING Begrunnelser for å etablere egen virksomhet Bolyst Skape en virksomhet som et middel for å realisere andre målsettinger Kompetanse og bransjeerfaring er viktig for hvilken type bedrift som blir etablert Betydningen av familiebakgrunn for etablering av næringsvirksomhet Det tar tid før en bedrift blir veletablert Vekst eller vedlikehold som utviklingsstrategi? Oppsummering KUNNSKAPSOPPBYGGING OG LÆRING I INDRE FINNMARK Regionale forutsetninger for kunnskapsoppbygging Videreforedling av naturressurser i Indre Finnmark Lokale næringsmiljøer En kompetansebedrift - Elektro-Linje AS Oppsummering og næringspolitiske implikasjoner DUODJI MELLOM KULTUR OG NÆRING Duodji i analyser og politikk Respondentene og deres bedrifter Produkter Økonomi og tilskudd Samarbeid Markeder Ulike utviklingsbaner for duodji Hushold og næring...78 x

13 7.9 Håndverk og industriell produksjonsprosess Formell og uformell kompetanse Oppsummering og anbefalinger OPPSUMMERING OG FORSLAG TIL NÆRINGSSTRATEGIER En mer presis virkemiddelbruk forankret i regionale forhold Særtrekk ved næringslivet i Indre Finmark Lærende virkemiddelaktører Etablererkunnskap bør komme inn som et fag i skolen Økt fokus på innovasjoner Forslag til konkrete arbeidsmåter og virkemidler...99 LITTERATURLISTE xi

14 Tabelloversikt Tabell 1: Folketallsutviklingen i Finnmark, kommuner og regioner...15 Tabell 2: Sysselsatte i Indre Finnmark og Finnmark fordelt på næringer Tabell 3: Aldersfordeling...18 Tabell 4: Kjønnsfordeling...18 Tabell 5: Regional tilhørighet...19 Tabell 6: Snakker samisk...19 Tabell 7: Utdanningsnivå...20 Tabell 8: Relevant fagutdannelse...27 Tabell 9: Bransjekunnskap før etablering av egen virksomhet...27 Tabell 10: Foreldrene har/har hatt virksomhet innen samme bransje...27 Tabell 11: Foreldrene har/har drevet egen virksomhet...28 Tabell 12: Intervjuobjektene fordelt på hovednæringer...29 Tabell 13: Antall år virksomheten har vært etablert...31 Tabell 14: Utviklingen i omsetningen...32 Tabell 15: Omsetning...32 Tabell 16: Antall ansatte...33 Tabell 17: Forventninger til bedriftens utvikling...33 Tabell 18: Bedriftens viktigste markeder...34 Figurliste Figur 1: Analysens teoretiske fokus...4 Figur 2: Begrepspar i analysen av duodji...78 xii

15 1 Formål og problemstillinger Prosjektets hovedmål er å frembringe ny kunnskap om næringslivet i Sametingets virkeområde. Frembringelse av ny kunnskap har både en verdi i seg selv, for næringslivet og for det offentlige virkemiddelapparatet (Samisk Næringsråd, SND og kommunale næringsfond) som gjennom sin virkemiddelbruk skal legge forholdene til rette for næringsutvikling i samiske områder. Kunnskap om næringslivet i Indre Finnmark er, som i andre regioner, avgjørende for å utforme en næringspolitikk som treffer i forhold til målsettingene med den. Hovedmålet er spisset i fire delmål: Hvilke målsettinger har bedriftene for sin virksomhet? Hvordan skjer kunnskapsoppbygging og læring i regionen? Hvilke mekanismer er det som fremmer og hvilke er det som hemmer næringsutvikling? Hvilke strategier bør virkemiddelapparatet legge til grunn for sin næringspolitikk? Vi skal i det følgende kommentere nærmere de fire delmålene. Karlsen og Svineng (1999) viser at de ansatte i virkemiddelapparatet og politikerne kjenner til at mange bedrifter i regionen handler ut fra husholdsrasjonalitet. Kunnskapen om husholdsrasjonalitet er imidlertid ikke dokumentert og systematisert i planer eller andre styringsdokumenter for næringsutvikling. I praksis baserer derfor virkemiddelapparatet i stor grad sin virkemiddelbruk på at bedriftene handler ut fra en vekstøkonomisk rasjonalitet. Det blir et gap mellom det som er erfart kunnskap og det som er formell kunnskap om næringslivet, slik det beskrives i for eksempel lærebøker om bedriftsøkonomi. Konkret betyr dette at virkemiddelbruken ikke er tilpasset næringslivets målsettinger og behov, og at virkemiddeleffekten kan gi helt andre eller dårligere effekter enn forventet. Det er av denne grunn interessant å undersøke nærmere hvilke målsettinger og strategier som bedriftene opererer med både i forbindelse med etablering og drift i Indre Finnmark. Bedriftlederenes mål er et viktig premiss for bedriftenes utvikling. En annen viktig forutsetning er kompetanse. Kompetanse er nødvendig for at en bedrift skal kunne klare å realisere sine målsettinger. Nært knyttet til kompetansebegrepet, er begrepene kunnskap og læring. Disse begrepene er imidlertid ikke uproblematiske. Hva er kunnskap og hva er riktig kunnskap for en bedrift i Indre Finnmark? Og hva er kompetanse? For å kunne bruke disse begrepene, slik at de uttrykker en klar mening og gir relevans for leseren, kan 1

16 det være på sin plass med en gjennomgang av dem. En slik gjennomgang tar vi i neste kapittel. Verken personer eller bedrifter opererer i et vakuum. De er en del av et samfunn med sine spilleregler for hva som kan gjøres og hva som ikke kan gjøres. I møtet mellom mennesker skapes og reproduseres det normer og sedvaner som styrer våre handlinger både bevisst og ubevisst. Samtidig er samfunnet i stadig endring. Normene danner en del av bedriftenes omgivelser og preger bedriftene. Og bedriftene preger i sin tur omgivelsene. Med utgangspunkt i forskning fra andre regioner, se for eksempel Johannisson og Spilling (1986), vet vi at sosiokulturelle forhold i en region er viktig for å forstå næringslivets utvikling. Tilstedeværelsen av bestemte sosiokulturelle forhold kan støtte opp eller hemme en ønsket næringsutvikling i en region. Ofte bruker vi begrepene barrierer eller mekanismer for å forklare hvorfor en region har problemer, eller hvorfor det går bra i en region. Disse mekanismene er ikke nødvendigvis empirisk observerbare, selv om resultatene er det i form av beskrivelser av folketallsutvikling, utvikling av antall bedrifter, lønnsomhet i næringslivet osv. Selv om vi forholdsvis enkelt kan beskrive en utvikling i et område, er det ikke alltid like enkelt å forklare hva som er årsaken til denne utviklingen. Årsakene er ofte komplekse, og må søkes i forhold både i bedriftene i regionen der de er lokalisert, i markedet, og i den generelle samfunnsutviklingen. Vi skal i denne rapporten spesielt fokusere på bedriftene og den sosiokulturelle sammenhengen eller konteksten som næringslivet i regionen opererer innenfor. Av praktiske og strategiske årsaker har vi i samråd med Sametinget valgt å konsentrere arbeidet om næringslivet i to av kommunene i regionen, Guovdageaidnu/Kautokeino og Unjárga/Nesseby. De to kommunene representerer ulike aspekter ved næringslivet i det samiske området. Guovdageaidnu/Kautokeino er preget av reindriftssamer, mens Unjárga/Nesseby har både en sjøsamisk og en norsk bakgrunn. De to kommunene har også hatt en forskjellig befolkningsutvikling. Guovdageaidnu/Kautokeino har hatt en positiv utvikling og Unjárga/Nesseby en negativ utvikling. 2

17 2 Teoretisk rammeverk og metode Erfaringene fra andre studier viser at næringsutvikling må forstås som en regional prosess som påvirkes av både økonomiske og ikke-økonomiske prosesser (kultur, sosiale forhold og institusjonelle forhold) i den aktuelle regionen, nasjonalt og internasjonalt. Næringslivet i et området eksisterer ikke i et vakuum, men er et resultat av samspillet mellom generelle nasjonale og internasjonale prosesser og lokale steds- og tidsspesifikke forhold. Generelle prosesser kan således gi seg ulikt utslag for næringslivet i to forskjellige områder, fordi de stedsspesifikke forholdene er forskjellige. Eksempelvis kan generelle virkemidler for næringslivet ha en helt annen effekt for næringslivet i Finnmark enn for næringslivet i Oslo. Alternativt kan virkemidler utviklet i én kontekst eller basert på ett tankesett, gi manglende eller uforutsette effekter dersom disse anvendes i en annen kontekst med et annet tankesett. Dette innebærer at for å forstå årsakssammenhenger i næringsutviklingen i et område, er det nødvendig å fange opp de lokalt spesifikke forholdene som påvirker denne. Dette forutsetter empiriske studier, eller det Sayer (1984) har kalt konkret forskning. Gjennom dette og tidligere arbeidet i Indre Finnmark, har vi fått et visst kunnskapsgrunnlag for å kunne stille opp et teoretisk rammeverk for en analyse av næringslivet i regionene. Teorien skal hjelpe oss med å holde fokus på problemstillingene. Vi skal i dette kapitlet gå gjennom det teoretiske rammeverket for den videre analysen. Det teoretiske rammeverket er bygd rundt tre hoveddimensjoner, som vist i figur 1. De tre delene står i et gjensidig påvirkningsforhold til hverandre. Vi skal gå gjennom de tre dimensjonene. Kultur er en viktig del både i læring og kunnskapsoppbygging, og næringsaktører og målsettinger. Vi har av denne grunn valgt å drøfte kulturbegrepet sammen med de andre begrepene. Det kan her være nyttig å forstå kultur på to måter, som dominerende kunnskapsformer som gjerne deles innenfor nettverk av bedrifter og organisasjoner, og som rådende normer, vaner og tradisjoner i et lokalsamfunn eller bestemte grupper i et samfunn. Både kultur som dominerende kunnskapsformer og tradisjoner kan bidra til å opprettholde og forsterke handlingsmønstre som fremmer innovasjon og næringsutvikling i et område, eller hemme det. 3

18 Figur 1: Analysens teoretiske fokus Kultur Læring og kunnskapsoppbygging Næringsaktører og målsettinger 2.1 Næringsaktører og målsettinger Hvordan folk oppfatter og handler i forhold til en gitt økonomisk eller politisk utvikling, eller et gitt sett virkemidler, vil i stor grad være kulturelt betinget. Kultur er en av de mest komplekse, men også et av de viktigste begrepene i samfunnsvitenskapen (Johnston 1997). Kultur kan beskrives som summen av kunnskap som overleveres mennesker fra tidligere generasjoner gjennom en dynamisk prosess. Denne kunnskapen omfatter både verdier, sedvaner, koder, symboler og kulturelle uttrykksformer, men også formelle og uformelle normer og regler som mennesker anvender for å tolke og gi mening til sine erfaringer, og som både muliggjør og begrenser folks handlinger. Selv om aspekter ved en kultur noen ganger endres så sakte at de kan oppfattes som varige, er kulturer dynamiske og endres kontinuerlig i samspillet mellom mennesker og den generelle samfunnsutviklingen. Kulturer som ikke evner å endre og tilpasse seg, vil over tid dø ut og forsvinne. En virkemiddelpolitikk som bidrar til å gjøre kultur til en museumsgjenstand heller enn en dynamisk og levende kultur, kan derfor like gjerne bidra til kulturens endelikt som til dens fortsatte eksistens. For å få en forståelse av næringslivet i det samiske virkemiddelområdet, er det derfor på den ene siden viktig å fokusere på hvilke kulturelle og sosiale forhold som fremmer vekst og hvilke som bidrar til vedlikehold av næringsvirksomhet. På den andre siden er det nødvendig å undersøke på hvilken måte virkemiddelbruken bidrar i positiv eller negativ retning i denne sammenheng. 4

19 I teorien baserer vi oss på at det finnes to idealtypiske næringsaktører i regionen. Den ene aktøren vil vi kalle for husholdsaktør, og den andre for en vekstaktør. I virkeligheten finnes selvsagt ikke disse aktørene så rendyrket, de er heller plassert langs et kontinuum der de to idealtypene utgjør hvert sitt ytterpunkt. Det er imidlertid liten tvil om at det innenfor det samiske samfunnet finnes eksempler på sosioøkonomiske mekanismer som er forskjellig fra de som danner utgangspunkt for neoklassisk økonomi. Disse mekanismene er basert på husholdsrasjonalitet. Husholdsaktøren baserer sine handlinger på en rasjonalitet hvor husholdet og dets behov står i sentrum. I en husholdsøkonomi jobber næringsutøverne og husholdet ikke ut fra profittmaksimering eller vekst, men ut fra ønsket om vedlikehold av virksomheten og kulturelle- og sosiale tradisjoner 1. Den typiske husholdsaktøren vil derfor ikke bruke økte inntekter til reinvestering for vekst i bedriften, men til kulturelle og sosiale mål, som å bevare samiske tradisjoner eller dyrke fritidsinteresser. I motsetning til i en vekstøkonomi, kan en i følge Martinussen (1994) i en husholdsøkonomi ikke skille forbruk fra produksjon, fordi produksjonsenheten og konsumenheten i stor grad vil være den samme og en del av de samlede bestrebelser for å skape et utkomme for husholdningens medlemmer. Husholdningen må derfor sees på som en rasjonell enhet innenfor de mål og forutsetninger som finnes for denne typen økonomi. Husholdet utnytter de muligheter som finnes og tilpasser seg de eksterne begrensningene. Mosli og Nilsen (1994) har gitt en beskrivelse av mekanismen i husholdsøkonomien for reindriftssamen og sjøsamen. Både sjøsamen og reindriftssamen tar altså ut mindre ressurser når de får ekstra inntekter fra lønnsarbeid og yrkeskombinasjoner dvs. de tar ut færre kilo fisk og færre kilo reinkjøtt. Men hos reindriftssamen fører dette minka uttaket til økning i reinflokken, og dermed større press på det felles ressursgrunnlaget gjennom økt uttak fra allmenningen. Mens det minka uttaket hos sjøsamen fører til mindre fangst, og mindre press på det felles ressursgrunnlaget gjennom minka uttak fra allmenningen (Mosli og Nilsen 1994, s. 110) Ekstra inntekter brukes av reindriftssamen til å øke antallet dyr fordi det er status å ha mange dyr, ikke å ha mest mulig penger i banken eller å tjene mest mulig. Resultatet er flere dyr og press på beiteressursene på vidda. 1 Denne målsettingen er kjent som Chayanovs regel, se Grønhaug (1987). Chanyanov fant ut at russiske bønder jobbet mindre i gode år og når de fikk gode priser. Prisinsentivene virket m.a.o. ikke slik vanlig økonomisk teori tilsa at de skulle virke. 5

20 Ekstra inntekter brukes av sjøsamen til å redusere innsatsen, altså jobbe mindre, som igjen fører til mindre press på fiskeressursene. Mosli og Nilsen sin undersøkelse viser at de observerbare resultatene av mekanismen må skilles fra selve mekanismen. Dette betyr at ulike typer husholdsøkonomi må analyseres relativt grundig for å få forståelse av hvordan mekanismen virker, og hvilke effekter lønnsarbeid og tilskudd gir. Mosli og Nilsen sier også i sin undersøkelse at det statlige tilskuddet over reindriftsavtalen ga incitamenter for å øke flokkstørrelsen gjennom å ha flere driftsenheter. Dette betyr at en kan tjene dobbelt så mye på sjølve tilskottet fra staten som det en tjener på drifta. (Mosli og Nilsen 1994, s. 93). De mener at hensikten fra myndighetene med tilskuddet var: ( )å bedre livssituasjonen for den samiske befolkning, både økonomisk og kulturelt. (Mosli og Nilsen 1994, s. 92). Det observerbare resultatet av ordningen ble helt annerledes enn det myndighetene hadde forventet. Dette skjedde fordi myndighetene ikke hadde gode nok kunnskaper om mekanismene innen reindrifta, hvilke verdier som er viktige for reindriftssamene, og hvordan tilskudd virker sammen med disse mekanismene. Bergland (1998) påpeker at det er en gradvis overgang mellom husholds- og markedsøkonomien i Sameland. Han sier at det ikke er mulig å si hvilken av de to typene økonomi som er dominerende, men at det finnes rester av husholdsøkonomi i Kárášjohka/Karasjok og Guovdageaidnu/Kautokeino. Husholdsøkonomien forutsetter et sosialt system med en spesiell organisering, mens markedsøkonomien forutsetter et annet sosialt system. Disse to systemene kan imidlertid i modifiserte varianter tilpasses hverandre. Et markedsøkonomisk system kan tilpasses og integreres i det samiske sosiale systemet. Det betyr at elementer fra de to økonomiene smeltes sammen og kan gi en spesiell form for økonomisk rasjonalitet. Storey (1994) har en noe annen innfallsvinkel til studier av små foretak. Storey har kategorisert tre grupper av små foretak: failures, trundlers og flyers. Failures er de som mislykkes og gir opp etter kort tid. Trundlers er de som overlever, men ikke bidrar til økt sysselsetting. Storey mener at de viser liten vilje og evne til vekst, og at de mangler målsettinger om vekst, og uansett støtte og egenskaper ved markedet de betjener, vil de ikke forsøke å 6

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm

Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm Kort om prosjektet og Menon Prosjektets hovedproblemstillinger Måling av økonomisk

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09.

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09. Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 13/39113 Saksbehandler: Øystein Sandtrø, telefon: Tønsberg næringsutvikling Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms

Prosjektbeskrivelse. Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Prosjektbeskrivelse Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Innhold a) Forord b) Opprinnelig søknad c) Tilsagnsbrev d) Detaljer til prosjektbeskrivelsen

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Tar vi ut potensialet i vår salgsorganisasjon? Dette programmet skaper en rød tråd fra selskapets

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Innovative bedrifter i en global økonomi

Innovative bedrifter i en global økonomi Innovative bedrifter i en global økonomi Rune Dahl Fitjar Professor i innovasjonsstudier, Handelshøgskolen ved UiS Universitetet i Stavanger uis.no 31.01.2014 Påstand 1: Samarbeid er viktig for innovasjon

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Notat til Hovedutvalget for Kompetanse vedrørende IT utdanning i Vest-Finnmark

Notat til Hovedutvalget for Kompetanse vedrørende IT utdanning i Vest-Finnmark Notat til Hovedutvalget for Kompetanse vedrørende IT utdanning i Vest-Finnmark Innspill fra IKT Alta vedrørende IT utdanning i videregående skole og på Høgskolen i Finnmark Sammendrag Alta har det største

Detaljer

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling Morten Clemetsen Erfaringskonferanse Natur- og kulturarven, Sogndal 31. Oktober 2014 Erfaringskonferansen natur- og kulturarven,

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a.

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a. Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommuneplanen, Større grad av samarbeid og Kommuneplan samfunnsdel som kommunikasjon mellom

Detaljer

Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Sametinget 12. august 2010 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Knut Senneseth Utvärderingsnätverket Stockholm 27 mai 2015 Formål: Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Introduksjonsordningen Ordningen er hjemlet i lov om introduksjonsordningen av 1.9.2004. Den pålegger NAV ansvar for å

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

Regionalparker fortid og framtid i Norge

Regionalparker fortid og framtid i Norge Regionalparker fortid og framtid i Norge Morten Clemetsen Parkmøte Solund 11. 12. mai 2015, Erfaringskonferansen natur- og kulturarven, Sogndal 31.10.2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Regionalt Innovasjonsseminar Vadsø 14.april 2011 Eivind Petershagen, Innovasjon Norge www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedtema Hva er det

Detaljer

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04.

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Innholdsfortegnelse: Innledning Oppsummering. Problemstilling Metode og prosess. Egen gruppeprosess. Presentasjon av bedriftene Teori: Data: Drøfting. Metarefleksjon.

Detaljer

Nettverk gir styrke - for store og små!

Nettverk gir styrke - for store og små! Vi vil videre! Innovasjon Gardermoen tilbyr: NETTVERK Nettverk gir styrke - for store og små! Innovasjon Gardermoen (IG) er en næringsorganisasjon som arbeider for utvikling av næringslivet i Gardermoregionen.

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Dag Wollebæk, Synne Sætrang og Audun Fladmoe Presentasjon av rapport, 23. juni 2015 Formål/hovedbidrag 1. Hva skjer i de ulike fasene av? Hvordan

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling. Tipping Point Methodology

Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling. Tipping Point Methodology Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling Utvikling Hva er utvikling? forbedring, framgang, prosess, vekst, forløp Utvikling krever at noe endres; noe tilføres

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-131, TI-&13 13/133 13/1645 Stian Skjærvik 13.03.2013 Strategisk plan for Indre Helgeland Regionråd - Høring Utvalg Møtedato

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Klynger og Norsk Næringsliv

Klynger og Norsk Næringsliv Klynger og Norsk Næringsliv En gjennomgang av ulike teoretiske tilnærminger, med praktiske eksempler fra landsdelen Jan Terje Henriksen Krister Salamonsen Jan Oddvar Sørnes UiN-rapport nr. 12-2012 VRI

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Menon og klynger (www.menon.no) Faglig grunnlag for utvikling av klyngeprogrammene gjennom forskningsprosjektet

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Målsetting Forenkle etablerernes og bedriftenes møte med de offentlige myndigheter i Hedmark

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Tar vi ut potensialet i vår salgsorganisasjon? Dette programmet skaper en rød tråd fra selskapets

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Kunnskapsparken Helgeland

Kunnskapsparken Helgeland Kunnskapsparken Helgeland Historie og fremtidsvisjoner Forfattere Isabel Halsøy Mojlanen Silje Jakobsen Tonje Strifeldt Kathrine Hauahei Leonore Andreassen Dato 28/10-2013 Forord Intervju som tilnærming

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Nettverk og relasjonsbygging Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Hvorfor har vi relasjoner? Eller: Hvordan skal bedriften organisere samarbeid med omverdenen? Innkjøp Leverandør A Leverandør

Detaljer

Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen

Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen REINDRIFTSFORVALTNINGEN Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen Hovedprioriteringer og retningslinjer i perioden 2012-2014 Vedtatt av Reindriftens utviklingsfond 29.05.2012 Hovedprioriteringene i denne

Detaljer

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK Hvorfor skulle noen ønske å etablere ny virksomhet i Nord Norge? v/ Tord Eide, Partner DLA Piper Norway Om DLA Piper Verdens største

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Entreprenørskap i små rurale. kapasiteter for konkurransekraft

Entreprenørskap i små rurale. kapasiteter for konkurransekraft Entreprenørskap i små rurale bedrifter: Viktige ressurserog kapasiteter for konkurransekraft Jorunn Grande Førsteamanuensis HiNT Kompetanselunsj 29.9.11 Forskningsdagene 2011 Utgangspunkt for studien Utfordringer

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

UiB :: INF111 :: Øving 2

UiB :: INF111 :: Øving 2 UiB :: INF111 :: Øving 2 En øving skrevet av Martin Kolbeinsvik Innholdsfortegnelse 1 Sjakk og språkoversettelse...2 Omfang og verdensbilde...3 Gyldighet og dens relevans...3 Gyldighetsbetont omfang...4

Detaljer

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE Omstilling endringsledelse nye bedrifter som fusjonerer er overskrifter som vi ser i aviser og andre medier hver eneste dag. Noen lykkes andre ikke. En av forutsetningene

Detaljer

Kommunalt næringsfond:

Kommunalt næringsfond: Kommunalt næringsfond: Målet med det kommunale næringsfondet er å synliggjøre kommunens støtte til næringsutvikling og nyskaping. Næringsfondet skal i hovedsak benyttes til næringsutvikling i forhold til

Detaljer

Dagens IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise. IMT1321 IT-Ledelse 1. Faglærers bakgrunn

Dagens IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise. IMT1321 IT-Ledelse 1. Faglærers bakgrunn IMT 1321 IT-LEDELSE Kategori : Obligatorisk emne i studiene bachelor i Programvareutvikling bachelor i Økonomi og Ledelse Studiepoeng : 10 Info om emnet: http://www.hig.no/content/view/full/10186/language/nor-no

Detaljer

Valgprogram for 2003-2007

Valgprogram for 2003-2007 Valgprogram for Kåfjord senterparti 2003-2007 Felles innsats av kåfjordingene for Kåfjord. Tenk positive tanker Bruk positive ord Gjør positive handlinger og det positive gror 1 Grunnsyn: Kåfjord senterpartis

Detaljer

Halvveisrapport for etablererveiledningen

Halvveisrapport for etablererveiledningen Halvveisrapport for etablererveiledningen 15. august 2007 30. juni 2009 1. Etablererveileders hovedmål Etablererveileder skal hjelpe etablerere og innovatører med å utvikle levedyktige bedrifter på Hadeland.

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer