BRIKKEN SOM MANGLER. Derfor blir lokalmaten dyr. Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen. september 2009

Transkript

1 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen september 2009 BRIKKEN SOM MANGLER Tromsø kan bli en ubestridt hub i nord for petroleums industrien, men et akterutseilt havarivernsenter kan bli brikken som velter prosjektet istedenfor tungen på vekt skålen. SIDE Suksessformel i utelivet: Tenk smått bli stor SIDE Derfor blir lokalmaten dyr SIDE 16-17

2 Næringslivsmagasinet for tromsøregionen september 2009 leder BRIKKEN SOM MANGLER Tromsø kan bli en ubestridt hub i nord for petroleums industrien, men et akterutseilt havarivernsenter kan bli brikken som velter prosjektet istedenfor tungen på vekt skålen. SIDE Suksessformel i utelivet: tenk smått bli stor side Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen Utgiver: Næringsforeningen i Tromsøregionen Ansvarlig redaktør: Grete Kristoffersen Redaksjon og Grafisk produksjon:: KRYSSPRESS Pegasus Publisering as Trykk: Norbye & Konsepta AS Opplag: Dobler prisen på lokalmat side Annonsekontakt: trond.agnar.hanssen@nftr.no Telefon Kontakt: Postboks 464, 9255 Tromsø Besøksadresse: Grønnegata 83 Telefon: Telefaks: post@nftr.no En glad start på Denne høsten har startet positivt på veldig mange områder. Ikke bare fordi vi snart tør å slå fast at finanskrisen er over stormtoppen, og at antallet konkurser og permitteringer i vår region ikke ble så ille totalt sett. Jeg håper særlig at alle de små og mellomstore familiebedriftene i nord som er selve ryggraden i landsdelens verdiskaping, har stått støtt gjennom stormen. Vi går inn i en svært spennende valguke hvor vi skal velge politisk ledelse for neste fireårsperiode. For næringslivet er det uansett utfall avgjørende at perioden preges av en skarpere bevissthet og tilrettelegging for reell verdiskaping i nord. Vårt næringsliv er på mange måter sårbart og lite differensiert. Vi vet at hele 50 prosent av oss i Troms jobber innen offentlig sektor, at vi skaper for få nye arbeidsplasser og at vi må bli mer attraktiv for talentene. Det står klart for meg at vi har en jobb å gjøre sammen med kommende regjering og storting. innhold Dette var bakteppet da statsminister Jens Stoltenberg møtte næringslivet i forskningsparken siste lørdag i august. Hvordan skape vekst i Nord-Norge etter finanskrisen? Han lyttet både konsentrert og nikkende da han ble utfordret på behovet for lavere byråkrati og mer treffsikre skatter og avgifter for næringslivet. Mitt budskap var at det må stilles tydeligere krav til det å skape butikk ut av nordområdesatsingen fremover. Alle investorer ønsker avkastning på investert kapital, og dette bør også gjelde for nasjonale byggesteiner, forskningsløft nord og regionale forskningsfond. Forskningsklynger må stimuleres til å bli kommersielle næringsklynger. Statsministeren var ikke snauere enn at han lovte en årlig dialog med bedriftene i Nord-Norge for å evaluere nordområdesatsingen i et næringslivsperspektiv. Sjefsredaktør Amundsen i Nordlys utfordrer nettverket av næringsforeninger i landsdelen til å samarbeide om å skape innhold til denne årlige evalueringen, noe vi selvsagt tar på oss med AKTUELT Utnytt særfordelene Produktdirektør Leif Øverland ser ingen grunn til at ikke arktisk safari skal bli like godt kjent som afrikansk safari. SIDE 4-7 Kvinner må kapre styrebordet Kompetanse er viktig, men langt fra nok for å bli rekruttert til styrearbeid. Bevisst markedsføring og nettverksarbeid må også til. SIDE 8-9 For lite kritisk Kredittilsynet frykter at regnskapsfører og revisorer blir for gode venner med sine klienter, og dermed unngår å påpeke svakheter. SIDE Side 4-7 Starter internasjonal karriere Etter å ha vært drop-out på videregående starter André Moan (23) nå på en internasjonal karriere i Kina. Takket være IB-linja på Finnfjordbotn videregående. SIDE

3 høsten stor glede! Forventningene til byen med de store begivenhetene øker, og gir oss en flott mulighet til å perfeksjonere oss i den viktige vertskapsrollen. I dette Markant har vi tatt for oss Tromsøs rolle som infrastrukturelt nav, eller HUB i nord. Vi peker på muligheter og utfordringer ved det å utvikle funksjoner og tilby tjenester som næringslivet i nord har behov for. Dette gjelder særlig for maritime næringer, petroleum og fiskeri. Infrastruktur kan også defineres som «myk» og innbefatter blant annet kompetanse, kultur og velferdstilbud. Myk infrastruktur er svært viktig i arbeidet med å tiltrekke oss både bedrifter, arbeidstakere og turister. Derfor var det en gledens dag da Tromsø International School gikk gjennom RDA-styrets nåløye og dermed ble sikret den regionale finansieringen. Nå gjenstår det at kunnskapsdepartementet deler vårt syn om viktigheten av å ha en internasjonal skole i nordområdene og godkjenner vår søknad i høst. Forventningene til byen med de store begivenhetene øker og gir oss en flott mulighet til å perfeksjonere oss i den viktige vertskapsrollen. Utelivet i Tromsø har hatt merkbare utfordringer de siste årene. Publikum har gitt beskjed om at de savner nytenkning i tilbudet og bransjen selv har slitt med synkende kvalitet og økonomi. Nå har det virkelig lysnet og vi kan glede oss over mange nyetablerte restauranter, kafeer og barer utover høsten. Det samme gjelder for handelsnæringen hvor tilbudet særlig i Tromsø sentrum preges av en hel rekke nykommere. Skikkelig godt å kunne si at Nordens Paris igjen fyller skoene! Grete Kristoffersen Direktør Suksessformel i utelivet Ved å tenke smått har Øivind Sjøvoll gjort det stort i Tromsøs uteliv. SIDE Dyr lokalmat På vei fra produsent til kunde dobles gjerne prisen på lokalmat fordi produsentene er for små og dårlig organiserte. SIDE TEMA Felles hub i nord PetroPoint Greater Tromsø vil forsøke å spisse tromsøregionens tjenestetilbud for petroleumsindustrien, slik at Tromsø kan bli en komplett hub i nord. SIDE VALG 09 Ulike valg De forskjellige førstekandidatene svarer på hvilke næringspolitiske valg som er de viktigste. SIDE Side

4 aktuelt Hurtigrutens produktdirektør: Nord-Norge har særfordeler, UTNYTT DEM! Nordnorsk reiseliv har blitt bedre til å utnytte landsdelens unike fundament, fastslår produktdirektør Leif Øverland, i Hurtigruten ASA. Han råder NordNorsk Reiseliv AS til å rette markedsføringen mot de kjøpesterke og friste dem med arktisk safari. n Ord: Sverre Bottenvann og Astri Edvardsen n Bilder: Rune Stoltz Bertinussen og istockphoto Jeg kan ikke forstå hvorfor arktisk safari ikke er like stort som afrikansk safari. Leif Øverland, produktdirektør Hurtigruten Mine råd og forventninger til NordNorsk Reiseliv AS: Thorbjørn Nymo, daglig leder i KTN Gruppen og Rundhaug Hotell Eiendom Jeg har meget store forventninger. Vi har lenge trengt et selskap som kun skal drive relasjonsmarkedsføring av landsdelen. I de ni årene jeg har jobbet med reiseliv, har det vært surr med markedsføring, salg og booking noe som har vært forvirrende for næringslivsaktører og politikere. Det er bra at vi nå får et selskap som skal bruke fryktelig mange millioner til å si at Nord- Norge er flott. Budsjettet på 50 millioner er til å sprette champagne av! Mitt beste råd er å velge medarbeidere og styremedlemmer som ikke sitter i destinasjonsselskapene. Tenk nytt, og tenk utenfor boksen. Få inn folk som har erfaring med markedsføring på internasjonalt nivå. Tove Sørensen, daglig leder, Tromsø Villmarkssenter Jeg håper at selskapet på dyktig vis klarer å få markedsført landsdelen. Internasjonalt, som for eksempel på det engelske markedet, bør det henvende seg til individuelle turister. På nasjonalt plan bør målet være å få 4

5 Nordnorsk reiseliv har særfordeler sammenliknet med resten av landet, mener Øverland (bildet), og viser til naturen og lokalbefolkningens åpne væremåte og fortellerglede. Motsatsen er Oslo og Frogner hvor man som gjest knapt får ett høflig nikk. Vi har også en opplevelsesindustri i nord med enkeltaktører som er svært flinke. Dette er unike leverandører som gjør helheten i produktet så bra. Hundekjøring, kongekrabbefiske og snøskuterturer er eksotiske opplevelser. Min erfaring tilsier at de som holder på med dette i all hovedsak er profesjonelle og entusiastiske. Betydelige bedringer Øverland svarer kontant ja på spørsmålet om reiselivet i landsdelen har blitt mer dyktig i løpet de siste årene. Nå er det mulig å kjøpe noe annet enn bussturer med guider som kun peker ut steder for turistene, sier Øverland og henviser til opplevelsesindustrien han nettopp har rost. Maten på spisestedene, inklusive Hurtigruten, har også blitt bedre. Lokale råvarer er ikke lenger en mangelvare. Det er videre et stort framskritt at vi har fått tilgang til markedet i England gjennom Norwegians direkterute. En fjerde ting er at vi nå har både sommer- og vinterturisme det er mindre snakk om den vanskelige mørketida. Istedenfor framheves lyset som også er da, og hva som kan oppleves om vinteren. Fragmentert vertskap Hvilke erfaringer har Hurtigruten med nordnorsk vertskap? Det er mange enkeltaktører vertskapet er ikke samlet. Turistene blir ikke ønsket velkomne til ett rike, sier Øverland, og minnes sitt besøk på Tranøy i Hamarøy tidligere i år. Der ble han møtt med et «Velkommen til Tranøy»-skilt, og informasjon om hvor hotell, restauranter og fine turstier befinner seg. Øverland synes det samkjørte opplegget var fantastisk, og ble værende en halv dag istedenfor en halv time. Videre forteller han at det er stor forskjell på hvor drevne verter anløpshavnene til Hurtigruten er. Destinasjoner på Vestlandet er spesielt flinke på vertskap, og da særlig på felles vertskap. Resultatet er at landsdelens fjorder har blitt et begrep blant turistene de snakker om «the fjords». Dette er noe det samlede reiselivet i Nord- Norge kan ta lærdom av. Bransjen er fragmentert. Det nytter for eksempel ikke for en enkeltaktør å dra på messe i Tyskland, sette opp en stand og si «Dette er tilbudet vårt». Vi er bitte små i den store verden, men vi er unike! nye landsdelsselskapet som skal fronte Nord-Norge. Selskapet må gå internasjonalt og da ikke skyte vilt, men henvende seg til riktig målgruppe. Det er viktig å spørre spørsmålet: Hvilke turister vil vi ha? Vi er ute etter økt verdiskapning og følgelig lommeboka til folk. Da er det de individuelle, kunnskapsrike turistene som er vår målgruppe, som vil lære og oppleve nye ting, sier Øverland. Jeg kan forresten ikke forstå hvorfor arktisk safari ikke er like stort som afrikansk safari. Vi som bor her har nok ikke helt sett dette potensialet. Systematisk markedsføring Det er óg essensielt å henvende seg til de rette agentene, som for eksempel pakkereise-operatører på det engelske markedet, forklarer Øverland. Det er også store markeder ellers i Europa. Hurtigruten opplever vekst i turisme fra Sverige, og mulighet for økning av antall russiske turister. Han er videre opptatt av at markedsføringsprosessen bør være planmessig og kontinuerlig. Det går ikke an å være fornøyd med et oppslag her og der det er så mye støy der ute. Det som må til, er systematisk jobbing over tid. NordNorsk Reiseliv må sette seg målbare forretningsmessige mål. Budsjettet på 50 millioner er en god start. Det koster nødvendigvis ikke mye å få de råeste reiselivsmagasinene og de riktige agentene hit. Videre ser Øverland for seg at ulike næringsaktører, deriblant Hurtigruten, vil delta på felles kampanjer med selskapet. Mele felles kake Øverland bruker neste års Melodi Grand Prix som eksempel på manglende samspill. Mange av Norges ordførere kom på banen og ville ha Melodi Grand Prix til sitt sted. De tenkte ikke: Ok, vi får arrangementet hvor stor kake kan vi så mele for Norge på grunn av dette? Vi må slutte å tenke «gata mi» og «vertshuset mitt», og heller finne ut hvor stor kake vi kan skape for hele Nord-Norge. Hvis vi tør å ta det grepet, vil det dryppe på de fleste. Øverland er klar på at han ønsker å se en visjonær og «rå» tankegang hos det»» flere til å bruke Nord-Norge som kurs- og konferansested. Jeg håper også at selskapet klarer å samarbeide godt med destinasjonsselskapene Finnmark Reiseliv, Troms Reiseliv og Nordland Reiseliv. De har kontakt med mindre destinasjonsselskap, som igjen har kontakt med aktørene. NordNorsk Reiseliv må skaffe seg oversikt over hva vi aktører trenger. Rådet mitt er: Samarbeid! Selskapet må ha god kontakt og dialog med reiselivet fra topp til bunn. Det må være fokus på hvilke behov vi har. For vi vet hva vi trenger, men har ikke kapasitet, tid, kompetanse og midler til å gjøre alt. Yanni Vikan, leder, Destination Lofoten Jeg forventer at selskapet vil sørge for en mest mulig presis markedsføring, basert på grundige analyser av forskjellige markeder. Like fullt er det viktig at NordNorsk Reiseliv ikke bare blir et annonseringsbyrå, men at de er frempå og tar i bruk sosiale medier, pluss etablerer brukervennlige og oversiktlige nettsider. 80 prosent av turistene bruker internett for å orientere seg om hva man kan gjøre på ulike destinasjoner. Profilmarkedsføring er nødvendig, og man må knytte dette opp mot produktene, altså aktørene i regionen. Så ønsker jeg at selskapet møter oss, har en god dialog og drar veksler på den kompetansen vi har, 5

6 aktuelt Landsdelsselskapet NordNorsk Reiseliv AS skal gjennom tung markedsføring lokke internasjonale turister til Nord-Norge, og samtidig få aktørene i de tre nordligste fylkene til å samarbeide. NordNorsk Reiseliv AS skal bli selve motoren for utviklingen av reiselivet i Nord-Norge Svalbard inkludert. Selskapet skal koordinere de tre fylkesavdelingene, og få disse til å samarbeide. Ambisjonen for selskapet er å skape en slagkraftig enhet som øker turiststrømmen til landsdelen og gjør næringen mer helårsbasert. Foreløpig er dessverre gode eksempler på samarbeid i nord mer unntaket enn regelen. I Lofoten ser man et godt samhold og samarbeid mellom aktører som i realiteten er konkurrenter. Samarbeidet blir ofte initiert av bransjen selv, og gjennom felles prosjekter med Destination Lofoten og Nordland Reiseliv, sier Yanni Vikan i Destination Lofoten. Egen selger På grensa til Russland har de også et godt samarbeid. Når vi selger turer og opplevelser, er målsettingen å lage pakker som tilfredsstiller kundene. Da kan man ikke bare si «nei» hvis turistene etterspør noe som man selv ikke har. Alle tjener på at man er flinke til å trekke inn hverandres tilbud. Til slutt får kunden det de vil ha, på en og samme faktura. I sommer gikk fire-fem bedrifter i Sør-Varanger sammen om å lønne en selger, som fra sitt kontor på hotellet solgte turer til turistene. Men selgeren frontet naturligvis bare opplevelsene til de firmaene som betalte lønna hans, understreker daglig leder Arne Wikan i Pasvikturist AS. Lys som produkt Landsdelsselskapet nye administrerende direktør, Silje Brandvoll (38), hadde sin første arbeidsdag for knappe to uker, og uttalte da at første oppgave blir å gjøre seg kjent med de produktene landsedelen kan tilby. Hun slo også fast at hun er mer opptatt av produkt enn geografi, og trakk fram det spesielle lyset i nord som et tema det kan bygges mange produkter på, uansett sted og årstid. Lofoten Vinter er et prosjekt dannet av rundt 25 medlemsbedrifter i Lofoten, som satser på produktutvikling og markedsføring av området som en vinterdestinasjon. For turistene er gjerne vinteren og mørket i nord vel så eksotisk som midnattsola. Interessen for fisketurisme og natursafarier er klart økende. Turistene vil aktiviseres, være en del av naturen og opplevelsen, snarere enn bare å være betraktere. De trigges av temabaserte opplevelser i naturen, i tillegg til at de vil ta inn over seg den lokale kulturen, forklarer Yanni Vikan. Pasvikturist ser et klart potensial i de hvite månedene. Vinterturisme har vært en kjempesuksess, og vi som operatør har fått et mer bevisst forhold til dette. Opplevelser som setter turistene i aktivitet er nøkkelordet, enten det er turer med hundeslede eller scooter, bekrefter Arne Wikan. For næringslivet i nord Detaljplanleggingen av reiselivsselskapet er av naturlige årsaker ikke kommet særlig langt, men fylkeskommunene har sammen meislet ut noen hovedstrategier. Med dette får vi ei sterkere og mer spisset markedsføring av den nordnorske landsdelen. Man har brukt mye penger allerede i de respektive fylkene, men til nå har markedsføringen vært for spredt. Nå samles kreftene, sier fylkesrådsleder i Troms, Pia Svensgaard til Markant. Som en flying start har selskapet fått 50 millioner kroner fra regjerningen. Likevel er ikke tanken om et landsdelsselskap utelukkende et ønske fra regjeringshold. Næringslivet i Nord-Norge har gjennom flere år etterlyst et samlet markedsføringsapparat. NHO og store aktører har jobbet i henimot 20 år for å få noe slikt på plass, så landsdelsselskapet vil i høyeste grad være et redskap som skal tjene interessene til reiselivsaktørene i nord. Modellen vi har valgt, med et sentralt styre og kontorer i Bodø, Tromsø og Alta var en forutsetning for at næringslivet skulle ta tenning på dette, og det har vi imøtekommet, sier Svensgaard, og forklarer videre at selskapet hovedsakelig skal fungere på tre nivåer. De viktigste oppgavene til selskapet vil være å bidra til styrking av vertskapsfunksjonen/destinasjonsnivået, bygge nettverk og stå for markedsføring nasjonalt og internasjonalt. Mine råd og forventninger til NordNorsk Reiseliv AS: Arne Wikan, daglig leder, Pasvikturist AS Et felles selskap er både riktig og viktig, og jeg håper de kan videreføre den lokale kunnskapen man har opparbeidet. Mitt ønske er at selskapet ikke bygger ned det vi har i dag, men at man tufter selskapet på den eksisterende kompetansen. Forventningen er at de klarer å «selge» Nord- Norge som destinasjon, så får aktørene heller kjempe om turistene når de først kommer. Så er jeg spent på hvilke oppgaver de tre fylkeskontorene skal ha. 6

7 Anja Jenssen, daglig leder, Arctic Pathfinder Jeg håper at selskapet vil få til en god markedsføring av Nord- Norge, og jobbe med visjonene om at det skal satses innenfor reiseliv og øke antallet turister. Videre håper jeg at NordNorsk Reiseliv vil arbeide for å få flere direkteruter til Tromsø Lufthavn. Selskapet bør også skaffe seg oversikt over leverandørene i Nord-Norge, hvem som kan og gjør hva. For eksempel: hvem kan ta 10 fisketurister og hvem kan ta 100? Hvem kan lage pakker og hvem tilbyr enkeltaktiviteter? 7

8 aktuelt Overdreven tillit til daglige ledere Kredittilsynet er bekymret for at regnskaps førere og revisorer har for stor tillit til sine klienter, og maner dem til et mer kritisk blikk på klientmassen. n Ord: Thomas Schanche n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Tallene i et revisorgodkjent regnskap er blant annet avgjørende for utlignet skatt, finansinstitusjoners og leverandørers kredittvurdering, samt investorers vilje til å gå inn i et selskap. Seksjonssjef for revisorer og regnskapsførere i Kredittilsynet, Kjersti Elvestad, påpeker at det er styrene i de ulike bedriftene som har ansvaret for regnskapene, men at dette ikke gjør god revisorskikk mindre viktig. Enkelte revisorer har for stor tillit til ledelsen i foretakene de er engasjert til å revidere. Vi ser at revisor kan ha oppdaget svakheter men ikke gjør nok for å følge opp ledelsens forklaringer, legger Elvestad til. Dokumentasjon Advokat Torstein Rugtvedt i Tromsøadvokatene har som bostyrer i konkursbo flere ganger opplevd forhold ved driften til konkursrammede selskap, som burde vært «revisormat» langt tidligere. De fleste revisorer er svært ryddige og jeg har ikke opplevd noe snusk. Men av og til har jeg spurt meg selv: Hvorfor har ikke revisor oppdaget dette på et tidligere tidspunkt? Mitt inntrykk er at revisor har stolt for mye på ledelsen i selskapet de er satt til å revidere. Kredittilsynet savner generelt en større bevissthet rundt dokumentasjon. Det er helt avgjørende for at det skal kunne skje en kontroll av hvordan revisjonen er utført. Dette det er ikke bare «papirarbeid», understreker Elvestad. Dersom revisorene i økende grad må dokumentere sine vurderinger, så vil trolig også kvaliteten på vurderingene øke, og revisjonsarbeidet dermed bli enda bedre. Seksjonssjefen forteller at dokumentasjon er særlig viktig i og etter finanskrisetider fordi det er den eneste måten revisor i ettertid kan vise at vurderingene var forsvarlige. Dette selv om det i ettertid skulle vise seg at resultatet ble et annet enn det man trodde. Utfordringene for revisor nå er særlig å vurdere om tilleggsopplysningene til regnskapet er tilstrekkelige, om verdiene av balansepostene er korrekte, om inntektene er overvurdert, samt at grunnlaget for fortsatt drift er tilstede, sier Elvestad. Etikk Administrerende direktør i Den norske Revisorforeningen, Per Hanstad, sier at bransjen tar slike utfordringer på alvor. I Revisorforeningen jobber vi kontinuerlig med å øke kvaliteten på revisjonen. Det er få bransjer i Norge med så sterkt nivå av spesifikk etterutdanning. Norske revisorer er pålagt 105 timer etterutdanning, hvorav 14 timer med etikk der slike problemstillinger belyses. Hanstad viser til at norske revisorer er underlagt streng kontroll internt og gjennom Kredittilsynet. Våre medlemmer er underlagt en intern kvalitetskontroll minimum hvert sjette år. Disse kontrollene viser at nivået blant norske revisorer er høyt, konkluderer Hanstad. Drøyt 82 prosent av de kontrollerte revisorene hadde ingen merknader i To prosent ble rapportert til Kredittilsynet. Oppdragsgivere I Kredittilsynet er man opptatt av at revisorer og regnskapsførere har et kritisk blikk på kundemassen sin. Enkelte regnskapsførere ønsker å hjelpe oppdragsgivere som ikke har kontroll på sine papirer. Begrunnelsen er gjerne: «Hvis ikke vi hjelper til, blir det i hvert fall fullstendig kaos». Elvestad mener disse regn- 8

9 skapsførerne er for «snille». Samtidig antyder hun at det kanskje ikke er slik at alle forretningsdrivende bør drive virksomhet. Seksjonssjefen mener regnskapsførerne i hvert fall ikke bør risikere sin autorisasjon, men si fra seg oppdraget, i de tilfellene der oppdragsgiverne ikke sørger for å innrette sin virksomhet i samsvar med de lover og regler som gjelder for denne. Også revisorer som opplever at klienten ikke innretter seg i samsvar med de regler som gjelder, skal si fra seg oppdraget dersom forholdet ikke blir rettet opp etter at revisor har tatt dette opp med klienten. Ved revisorskifte er ny revisor pliktig til å ta kontakt med tidligere revisor for å høre om det foreligger forhold som tilsier at revisor ikke bør påta seg oppdraget, påpeker Elvestad. Her opplever vi at det svikter noen ganger. Dersom ny revisor ikke har grunn til å tro at det blir bedre fremover, skal vedkommende ikke påta seg oppdraget. Revisjonspliktige foretak som ikke klarer å skaffe seg revisor må avvikles, konkluderer hun. Seksjonssjef for revisorer og regnskapsførere i Kredittilsynet, Kjersti Elvestad, påpeker at revisorer skal kvitte seg med klienter som ikke evner å overholde lover og regler. Resultat av Revisorforenings kvalitetskontroll i 2008: Antall % Godkjent ,1 Mangler ved revisjon og/eller andre forhold - handlingsplan og ny kontroll Oversendelse Kreditttilsynet for videre oppfølging 48 15,9 6 2,0 Sum utførte kontroller ,0 9

10 aktuelt God kompetanse er viktig, men ikke nok. Kvinner som ønsker styreplass må bygge nettverk og drive egen markedsføring, mener styre veteran Sidsel Helene Meyer. n Ord: Astri Edvardsen n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen I Tromsø ser vi en tendens til at det er de samme menneskene som sitter i forskjellige styrer. Det kan virke som om utvelgelser til styrer er basert på bekjentskap og nettverk heller enn kompetanse, sier Helga Zwarg O`Donoghue. Hun er prosjektleder for Female Future Troms, et ledelsesutviklingsprogram for kvinner i regi av Innovasjon Norge, Troms Fylkeskommune og NHO Troms. Sirkulasjonen av styremedlemmer har forbedret seg, mener Meyer. I tillegg til å være daglig leder ved Proffice Nord-Norge AS, er hun i dag styreleder og styremedlem i kommunale selskap og aksjeselskap. Blant disse er Remiks Tromsø KF og Ryaforbindelsen AS. Hun har også vært styremedlem i blant annet statsforetaket SIVA SF og SIVA Eiendom Holding AS. Meyer har følgende forklaring på hvorfor styresammensetninger ikke er optimale, og hvorfor få kvinner slipper til: Det er flest menn som etablerer bedrifter. De sitter gjerne i egne bedrifters styrer, og rekrutterer særlig styremedlemmer fra sine, ofte mannsdominerte, nettverk. Selvprofilering For å hente inn eksterne styremedlemmer tipser Zwarg O`Donoghue om styredatabasene til NHO og Innovasjon Norge. Men det holder ikke å registrere seg der. Kvinner har et stort markedsføringspotensial de må bli mer synlige og vise interesse for styreverv, mener Meyer. Dette bekrefter likestillingsansvarlig i NHO, Nina Solli. Hun er også prosjektleder for Female Future på nasjonalt plan. For å komme i posisjon til styreverv er nettverk og profilering viktig. Kvinner må legge Må kapre sty mye arbeid i å bygge nettverk og synliggjøre seg selv. Den som tror at det å legge CV-en sin i en database er løsningen, vil bli skuffet, sier Solli. Nina Solli, likestillingsansvarlig i NHO og prosjektleder for Female Future. (Foto: Anne Birgitte Hjelseth, NHO) Mål om styreverv Det sentrale målet med Female Future er at halvparten av deltakerne skal få tilbud om styreverv, eller avansere i lederstilling to år etter endt program. NHOs foreløpige evaluering av de siste to årene viser blant annet at én av tre har fått tilbud om styreverv. Ifølge en undersøkelse av første programperiode i pågående runde, har 54 prosent av kandidatene i Troms har fått tilbud om styreverv. Av disse takket 86 prosent ja. Jeg tror absolutt at kvinner er mer attraktive til styreverv enn de har vært tidligere. Flere bedrifter og selskaper har skjønt at styresammensetning handler om rett kompetanse og mangfold uavhengig av kjønn, sier Zwarg O`Donoghue. Styrekompetansekurs I FF-programmet inngår kurs i styrearbeid ved Handelshøyskolen BI. Kan denne type styrekompetanse gjøre kvinnene mer aktuelle for styreverv? Styrekompetanse er positivt, men hvorvidt det er kurset som er avgjørende for om Female Future-kandidatene får styreverv, er vanskelig å svare på, ytrer Solli, og forklarer det med at styrer vurderer kompetanse forskjellig. Kvalifikasjon til styreplass handler om kompetanse, relevant erfaring, nettverk og personlige egenskaper. På dette er Sidsel Helene Meyer er et kroneksempel. Etter mange år i bank- og finanssektoren, valgte hun å utdanne seg innen styrearbeid og ledelse. Deretter fikk hun 10

11 Klare for styrearbeid Female Future-kandidatene Ingrid Wiesener og Kirsti Isaksen avla i sommer eksamen i styrearbeid og er ledig for oppdrag. Det faglige innblikket i styrevirksomhet gjennom Female Futures (FF) program inspirerte både Wiesener, prosjektleder i NHO Reiseliv Nord-Norge, og Isaksen, økonomiansvarlig ved Akvaplanniva AS. Oppgavene vi fikk og diskusjonen oss deltakere i mellom, var vel så viktig som å lese pensum, sier Wiesener. Hun mener at denne type kurs nesten burde vært obligatorisk for alle styremedlemmer både de uerfarne og erfarne. Wiesener har selv styreverv i to reiselivsvirksomheter, og føler at kurset ga henne ny giv. Isaksen er sulten på styreverv og klar til å profilere seg som styrekandidat. Styrevirksomhet er et nytt felt for henne noe som gjør henne desto mer nysgjerrig og ivrig. Isaksen ønsker å medvirke med sin vel anvendelige kompetanse som økonom, og ser helst for seg et verv i et aksjeselskap hvor hun aktivt kan bidra med noe. Isaksen understreker at hun ikke ønsker å sitte i et styre hun vil arbeide i et styre. Wiesener er også opptatt av viktigheten av å være et driftig og engasjert styremedlem noe som krever tid og energi. Med en liten sønn og to verv, valgte hun å takke nei til et styremedlemskap hun ble tilbudt i vår. Wiesener mener man må ta en nøye vurdering ved forespørsler om styreverv, og forstå det store ansvaret som ligger i oppgaven. For henne er det viktig å ha nok kapasitet til å kunne arbeide grundig med styrearbeid. Det er fantastisk å være med i utviklingen av en bedrift, skape verdier og framdrift. Det driver meg. rebordet styreverv gjennom nettverk og relasjoner. Utdanning + erfaring Etter utdanning gjelder det å skaffe seg erfaring. Det er viktig å bli kjent med ulike bransjer og bedrifter, særlig fordi det er ulike spilleregler for styrearbeid i offentlige og private foretak. Slik lærer man også å kjenne de ulike suksesskriteriene, og se hvilke tiltak som er riktige for å fremme utvikling, sier hun. Meyer tipser de som er ferske innenfor styrearbeid om å først skaffe seg styreerfaring i en humanitær eller frivillig organisasjon. Det kan også være fordelaktig å ta et verv i et større styre fordi et mer tallrikt kollegium kan gi økt læringsutbytte. Nå er kvinner er mer ønsket ved styrebordene, tror Helga Zwarg O`Donoghue (bak t.v.), prosjektleder for Female Future Troms. Men å få tilbud om verv krever hard jobbing med nettverksbygging og selvprofilering. Å utdanne seg innen styrearbeid, slik Sidsel Helene Meyer (foran t.h.) har gjort, er også hensiktsmessig. Female Future-kandidatene Ingrid Wiesener og Kirsti Isaksen tok i vår sitt første kurs i styrearbeid noe de kan bruke i sin egenmarkedsføring. Kirsti Isaksen (40) n Utdannelse: Siviløkonom n Stilling: Økonomiansvarlig ved Akvaplanniva AS n Styreverv: Ingen styreverv Ingrid Wiesener (32) n Utdannelse: Diplomøkonom ved BI med spesialisering i prosjektledelse n Stilling: Prosjektleder NHO Reiseliv Nord- Norge n Styreverv: Styremedlem i to reiselivsvirksomheter Female Future n Storparten av Female Future-kandidatene i har tatt kurs i styrearbeid, og senere avlagt eksamen ved handelshøgskolen BI. n Female Future er et ledelsesutviklingsprogram for kvinner som kjøres i 12 regioner. Samarbeidspartnerne bak prosjektet i Troms er Innovasjon Norge, Troms Fylkeskommune og NHO Troms. n I første halvdel av første programrunde i Troms mottok 54 % av FF-kandidatene tilbud om styreverv. Av disse takket 86 % ja. n NHOs foreløpige evaluering av samtlige Female Future-program de siste to årene, viser blant annet at én av tre FF-kandidater har fått tilbud om styreverv, viser NHOs foreløpige evaluering av samtlige Female Future-program de to siste årene. 11