MEDLEMSSKRIV NR Østafjells

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MEDLEMSSKRIV NR 6 2009. Østafjells"

Transkript

1 MEDLEMSSKRIV Østafjells NR Innhold: Gode kollega s. 3 Gjødselplan - kvifor og korleis s. 4 Jordprøver - hvorfor og hvordan s. 5 Vi vet prisen frem til nyttår s. 7 Solbærsesongen 2009 s. 8 Eple- og plommesesongen 2009 s. 8 Kornsesongen 2009 s. 9 Grovforsesongen 2009 s. 9 Økologiske grønnsaker 2009 s. 10 Høstetidsprøver på frukt for å finne rett høstetids. s. 11 Kurs - Intensiv epleproduksjons s. 12 Bruk av utmarksbeite, organisering og tap av sau på utmarksbeite i Buskerud s. 14 Gaupa Østafjells s. 16 Endringer i odel-, konsesjon-, og jordloven s. 18 Hvilket valg skal man ta? s. 19 Noen tanker etter studietur til Sveits s. 20 Heimvegen - Genuin næringsutvikling av gardsbruket s. 22 Gårdsreportasje - Dyrking, foredling og omsetning av gamle kornarter og -sorter i Sigdal s. 24 Stillingsannonser NLRØ s. 26

2 BONDENS TRYGGE VALG Mineralgjødsel - God planlegging er penger spart......kjøp mineralgjødsel nå! Vi har kvalitetsgjødsel fra Yara! Det er lønnsomt å kjøpe gjødsel på tidlig termin. Mineralgjødsel får du hos din nærmeste Norgesfôrforhandler. Norgesfôr Vestfold avd Bakke Bruk 3174 Revetal tlf Norgesfôr Vestfold Salgssenteret Løvberg 3280 Tjodalyng tlf Norgesfôr Vestfold avd Herland 3275 Svarstad tlf Norgesfôr Hurum 3490 Klokkarstua tlf Norgesfôr Ringerikes Kornsilo 3513 Hønefoss tlf Norgesfôr Hadeland 2770 Jaren tlf

3 Gode kollega flinke til. Så gjenstår det å se om dette vil slå positivt ut i medlemsmassen og at vi klarer å rekrutere nye medlemmer. Det er vi avhengige av for å gi oss økonomisk handlekraft. Styreleder NLR Østafjells Hans Ellef Wettre Vi er nå snart ferdig med den første vekstsesongen i NLR Østafjells. Organisasjonen fungerer bra til å være inne i sitt første leveår. Jeg synes at overgangen fra fem enheter til en har gått bra. Men det er jo ikke tvil om at det er krevende både for de ansatte og oss som medlemmer å se bort fra våre tidligere geografiske og produksjonsmessige områder, og tenke regionalt. Dette synes jeg at våre ansatte har vært Vi har et kontingentsystem som bygger på en grunnkontingent og en produksjonskontingent. En kan sjølsagt abbonere på flere produksjonskontingenter. Ønsker vi rådgivning på andre områder, er det betalte tjenester etter faste satser. Landbruksrådgivninga har utvikla seg fra å gi reine produksjonstekniske råd innafor de vanligste planteproduksjonene til å bli mer breispektra for å bruke et kjent begrep. På Århus i Skien dyrkes nå druer og for oss til nå ukjente og spennende grønnsaker. Her har vi nå kunnskap som vi kan formidle. Av andre nye områder vi nå tar inn i vårt arbeisfelt, er teknisk og økonomisk rådgiving. Et spennende nytt arbeidsfelt vi har tatt inn i vårt arbeid er NUG (næringsutvikling på gården). For de som nå ønsker benytte flere av gårdens samlede resurser for å skape en mer robust arbeidsplass er vi glad for å kunne tilby rådgivning i en slik prosess. NLR Østafjells har nå 19 dyktige medarbeidere spredt rundt i fylkene våre. De er til for deg. Benytt deg av tilbudet og fortell gjerne om det til andre for det er et sterkt medlemsgrunnlag som bringer oss videre. Styret: Mobil Epost Styreleder: Hans Elleff Wettre L.P. Wettres vei Vettre Nestleder: Dag Lislien 3626 Rollag Styre: Åse Liv Hamarsbøen 3580 Geilo Anne Berthe Lerberg Ask 3519 Hønefoss Håkon Tørrestad Tørrestadgrenda 3220 Sandefjord Dag Lislien 3626 Rollag Gunnar Hagen Helgja 3830 Ulefoss Ansattrep: Olav Traaen 3626 Rollag vara Håkon Lundsett Mælagata 160, 3716 Skien vara Nils Olav Bjerva Bjerva Gård, 3830 Ulefos vara Knut Harald Brekke Ø Brekke, 3632 Uvdal Ansvarlig redaktør: Magne Heddan Redaksjon og layout: Erik Hørluck Berg Lars Olav Breivik Dette skriver sendes alle søkere av produksjonstilskudd i Buskerud, Vestfold og Telemark. Alle bilder NLRØ dersom ikke annet er angitt.

4 Gjødselplan - kvifor og korleis Aslak Botten rådgiver NLRØ Har du for mykje husdyrgjødsel? Syns du gjødsla er vorte for dyr eller sett Norsk landbruksrådgiving østafjells (NLRØ) opp meir eller mindre gjødsel enn du i praksis nyttar på skiftet? I alle desse tilfella er det lurt å ha ein gjødselplan, i tillegg er det eit krav frå myndigheitene om at alle skal ha årleg gjødselplan. Dei fleste bønder nyttar gjødsla og gjødselplan på ein god måte, men sjølv dei beste kan bli betre. Og dette verkar inn på tjukkelsen på pengeboka. I Forskrift om gjødslingsplanlegging heiter det: Gjødslingsplanlegging har som formål å gi grunnlag for kvalitetsmessig god avling, begrense avrenning til vassdrag og tap til luft av næringsstoffer fra jordbruksarealer. Gjødslingsplanlegging skal sikre en ressursmessig riktig utnytting av næringsstoffer i jordsmonnet og fra mineralgjødsel, husdyrgjødsel, slam og annen organisk og uorganisk gjødsel. Forskriften gjelder alle foretak som disponerer jordbruksareal med planteproduksjon og som har rett til produksjonstilskudd etter 3, 4 og 5 i forskrift av 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket...lag gjødselplan før du kjøper gjødsel.. Det siste året har gjødselprisane svinga i utakt med børsen. Val av gjødseltypar har ofte vore noko endra i høve til tidlegare år. Nye gjødseltypar på marknaden, kryssprising av produkta frå leverandør, og endra gjødslingsnormer er noko av grunnen til endringane. I alle tilfella er bonden sin totaløkonomi på sikt som bestemmer kva gjødseltypar NLRØ vel å setje opp som forslag i gjødselplan. I vårt system set me opp den beste og rimlegaste gjødsla sett i høve til veksten sitt behov. Lag gjødselplan før du kjøper gjødsel og ikkje motsatt. Då kan me sette opp den gjødseltypen som høver best...den beste og rimlegaste gjødsla.. Mange har store mengder husdyrgjødsel som bør spreiast på ein god måte. Ved å planlegge i god tid både gjødselinnkjøp, jordarbeiding, og kor husdyrgjødsla skal nyttast kan me setje opp ein plan der me på førehand veit at husdyrgjødsla er brukt opp når hausten kjem. Dette krev imidlertid godt samarbeid mellom bonde og planleggar. Me må vite storleik på besetninga både ungdyr og produksjonsdyr, ev total mengda væske som vert samla opp i møkkakjellaren i løpet av vinteren. Det må vidare førast kontroll med at rett mengde kjørast ut. Det enklaste er å telle antall lass med møkkatanken. Ved slangespreiing kan mengda husdyrgjødsel i møkkakjellaren målast før og etter spreiing. Denne kunnskapen gjev oss på nytt ein best mogeleg totaløkonomi ved at me nyttar rett type gjødsel og er sikra at møkkakjellaren er tom når hausten kjem. Kvifor alle desse opplysningane? Både kva som er utført og kva som er planlagt neste år har innverknad på gjødslinga. Både val av type gjødsel, mengder og disponering av husdyrgjødsla. Avlinga seier noko om gjødslinghsnivået. Får me ikkje inn opplysningar om dette kan den gjødselplanen du får innehalde både for sterk og for svak gjødsling. I begge tilfella fører det til kraftig redsert nytteverdi av gjødselplanen. Type gjødsel som er nytta vil verke inn på gjødslinga i framtida. Nyttar du andre typer gjødsel enn det som er oppsatt er det heilt ok. men det kan påverke næringsbalansen. Over tid vil fosfor og kalium verdiane kunne bli endra. Dette gjer at me i framtida kanskje kan velje rimlegar gjødseltypar, eller at me må velje typer med meir næringstoff. I alle tilfella kan me oppleve reduserte mengder eller kvalitet på avlingane. Husdyrgjødsla er kanskje det som påverkar gjødselregime mest. Vert det tilleggsgjødsla med husdyrgjødsel kan me oftast velje rimlegare gjødseltyper enn om me ikkje nyttar husdyrgjødsel. Vel me å ikkje nytte husdyrgjødsel der det er satt opp bør me erstatte dette med både større mengder mineral gjødsel og andre typer mineralgjødsel for å dekke næringskrava til veksten. Kløver har god moglegheit til å fiksere nitrogen. Ved å ha ein del løver i enga vil me kunne redusere behovet for innkjøpt nitrogen. Ved å bedømme mengda kløver i enga kan me ta hensyn til denne fikseringa og enten auke eller redusere gjødselbehovet.

5 Jordprøver - hvorfor og hvordan Knut Volland Rådgiver NLRØ Gjødslingsplan er verktøyet for å optimalisere gjødsling med hensyn til kostnad og kvalitet på produktene. Grunnlaget for rett gjødsling bygger bl.a. på jordprøver. De forteller oss om næringsinnholdet i jorda og kalktilstand(ph). Planterne er avhengig av god ph for å gi god avling. Er ph lav kan det ofte sees på røttene til plantene. De er tjukke og ikke tråfine og reduserer noe av evnen til å ta opp næring fra jorda. Vi får det vi kaller tunggjødsla jord. Dvs. vi får dårligere utnytting av tilført gjødsel enn vi ønsker. Hvordan ta ut jordprøver. Det er ikke mulig å kartlegge jorda 100 %. Det vil bli altfor dyrt, men når vi tar ut jordprøver er det viktig å få representative prøver. Driver en presisjonslandbruk med GPS styrt gjødsling, tas prøvene tettere enn der en driver på mer vanlig måte. I intensive produksjoner vil det ligge færre dekar bak hver prøve enn i mer ekstensive kulturer. Det som er viktig at det er mest mulig ensartet jord bak hver prøve. Bland ikke f.eks myr og mineraljord i samme prøve. Vanligvis anbefales det ca 5 daa pr prøve, men der det er ensartet jord kan det være betydelig større areal bak hver prøve. I prinsippet kan uttak av jordprøver gjøres på 2 forskjellige måter. En metode er å ta prøve fra et lite område (1 m2) og koordinatfest dette ved hjelp av GPS. Dette er viktig slik at en finner tilbake til stedet når nye prøver skal tas og på den måten følge utviklingen. Den andre måten er å ta ut prøver fordelt utover hele skiftet (jordet) og blande sammen. Uansett metode tas prøvene ut i plogdjubde eller grunnere. Det skal ikke være med planterester eller undergrunnsjord i prøva. Ta ut minst 8-10 stikk pr prøve og bland dette i en bøtte. Det trengs ca? liter (eske) med jord. Er det matjordlaget tynnere må det flere stikk til. Eskene merkes med navn og nummer på en av flippene i lokket. Nummeret skal være det samme som skiftenummer i gjødselplan og skal merkes med samme nummer på kart. Vet en ikke hvor prøvene er tatt, er jordprøvene bortkastet. Esker kan en få hos oss og vi kan ta i mot jordprøvene og stå for sending og utfylling av skjema. Ta kontakt med din lokale rådgiver i Østafjells! Utstyr som trengs - Jordprøvebor (eller annet for å ta ut prøver eks spade) - Bøte til å blande jordprøva i - Jordprøveesker - Kart (kan lastes ned fra følgende adresse på jos/search?action=none) Uttak av jordprøver. På bilder ser vi Bjørn Solum, tekniker NLRØ.

6 Det er mye triveligere i fjøset med godt grovfôr! Svovel tidlig i vekstesesongen sikrer avlingen og et godt grovfôropptak. Når du gjødsler enga med husdyrgjødsel, vil supplering med mineralgjødsel som inneholder både nitrogen og svovel være avgjørende for grovfôrets proteinkvalitet og innhold av sukker; høyere fôropptak, sparte kraftfôrkostnader, bedre melkeproduksjon og økt tilvekst Et sikkert valg av svovelholdig mineralgjødsel som supplement til blautgjødsel: YaraMila Fullgjødsel YaraMila Fullgjødsel YaraBela OPTI-NS (4S) Kontakt din nærmeste forhandler for mer informasjon og bestilling av gjødsel!

7 Vi vet prisen frem til nyttår... Erik Hørlück Berg Adm. leder, NLRØ Historisk sett er vi i norge vant til meget stabile og forutsigbare priser på gjødel. De som har solgt gjødsel har for fullgjødselslagene kunne lage prisliste for et år om gangen. Årlige forhandlinger mellom Yara og innkjøpssamvirke har sikret dette. Disse avtaler har vært førende for hvordan prisbildet har blitt i Norge. Nitro- gengjødsel (kalksalpeter, N34, m.m. ) har derimot fulgt verdensmarkedsprisen gjennom året. Fra 2007 til 2008 ble kunstgjødsel prisen fordoblet. Dette førte til stor uro i markedet og forhandlingene mellom Yara og FKA kom ikke i mål. Det var derfor stor usikkerhet knyttet til prisbildet, og mange ventet med å kjøpe. Etterhvert falt ting på plass, men prisen gikk ikke spesielt mye ned. I midten av Juni 2009 ble det en kraftig prisnedgang på kunstgjødsel. Fullgjødselen ble da ca. 40 % billigere. Det er inngått en avtale mellom FKA og Yara som gir prisen fram til nyttår. Det som bestemmer videre prisutvikling er hvordan etterspørselen er i verdensmarkedet. Dette er igjen avhengig av prisen på olje, korn, ris og hvilke forventninger det er til verdens totale matproduksjon. Når skal jeg kjøpe inn?? Det er vanskelig å vite hva hvordan prisutviklingen blir. De siste årene har lært oss til fulle at prisen på gjødsel vil svinge. Det er jeg helt sikker på den kommer til å gjøre fremover også. Hver enkelt bonde må handle utfra hva man tror, og hvilken informasjon som kommer utover høsten. Det er imidlertid vanskelig å forestille seg at prisen vil falle dramatisk etter nyttår. En viktig faktor å ta med når innkjøpstidspunkt blir vurdert er at jo nærmere vi kommer vekstsesongen jo større risiko er det for at selger ikke klarer å levere gjødsla før den skal brukes. I tillegg vil de som selger gjødsel ofte sette prisen opp med termintillegg for å stimulere til at gjødsla blir kjøpt inn så tidlig som mulig. Hva skal jeg kjøpe inn?? For å handle billigst mulig gjødsel er det viktig å ha en gjødselplan utarbeidet på grunnlag av nåværende priser. Hvis prisforholdet mellom gjødselaga endrer seg er det veldig viktig å få kjørt gjødselplanen på nytt. Riktig innkjøp er ikke riktig innkjøp etter en prisjustering. Hvis jordprøvene viser at det er tilstrekklig buffer i jorda med f.eks. Fosfor og Kalium er det mulig å spare på dette en stund. Det var mange som valgte å bruke rein Nitrogen gjødsel denne vekstsesongen der det var mulig uten å risikere for stor avlingsnedgang. Tabellen under viser pris fra FK Agri uke 43 pr. 100 kg og pr. kg N i årets sortiment. Priser FKA uke Pris, kr (storsekk 600 kg) Vareslag pr. 100 kg pr. kg N Fullgjødsel mikro ,73 Fullgjødsel ,63 Fullgjødsel ,92 Fullgjødsel ,10 Fullgjødsel ,03 Fullgjødsel ,49 Fullgjødsel m/se+na ,90 Fullgjødsel mikro ,17

8 Denne sesongen er en av de beste sesongene for fleste solbærprodusenter på lenge, med tanke på avling. Vi hadde veldig god mai måned med nesten ingen vårfrost i blomstringsperioden. Minimal temperatur som Stanislav Strbac var målt i ren av feltene rådgiver NLRØ i Telemark var -1.2 C. Ut fra teorien kritisk temperatur for solbærblomsten er -2.2 C. Bær ansett var god i enkelte sorter spesielt i Ben Tron. Mye nedbør i andre delen av juli har forårsaket utvikling av gråskimmel rett før høsting. Krav fra fabrikken var at Brix (sukkerinnhold) hos bær skal være minst 15 ved levering for å oppnå full pris. Dette har forårsaket at mange har ventet med høsting alt for lenge spesielt hos Ben Tron. Dette har medført at fleste har fått mange bær som var innskrumpet og full med gråskimmel. Likevel klarte de ikke å oppnå den Brix på 15. Ved så mye venting mange har opplevd at bær har begynt å drysse. Ut fra våre målinger i de siste fem år det er veldig vanskelig å oppnå så høyt Brix verdi på sorten Ben Tron. Tone Gislerud rådgiver NLRØ Solbærsesongen 2009 Ben Tron Eple- og plommesesongen 2009 Det er omsatt ca 3000 tonn eple hittil i denne sesongen, og den totale produksjonen i landet blir ca 7100 tonn epler (tall pr 1.oktober). Mange av de seine sortene er fortsatt ikke omsatt. Det er den tidlige sorten Julyred og seine sorten Aroma som har en avlingsreduksjon på ca 40% som er årsak til lavere produksjon dette året. De har vært gode avlinger i de fleste andre sorten. Det vi ser er at pakkeriene her på Gvarv er i ferd med å avslutte sortering og pakking nå i slutten av oktober. Det har vært en spennende sesong hvor de to pakkeriene vi har her på Gvarv har fusjonert til Telefrukt. Ferdig produsert vare med eple av kl 1 har dette året vært 2200 tonn fra pakkeriet Telefrukt. Enkelte produsenter som har Narve Viking har fått ikke så bra avling. Hva er årsak til dette er vanskelig å si. Bær hos Narve Viking kan henge ganske lenge på greinene uten å drysse. Målingen av Brix verdien i år viste at briksen var på 17 uten tegn for dryssing. Produksjon solbær i Norge (t ) År Avling ca 800 Narve Viking år vil bli langt større enn den vi har i dag. Det har blitt sortert og pakket bortimot 60 tonn i 2009 fra Telefrukt. Og det har vært svært lite reklamasjon på plommer. Vi må huske at dette er ferskvare og krever en hurtig omsetting. Hovedsorten til nå er Jubileum. Det vil komme andre sorter enn Jubileum på markedet når de nye plantingene kommer i gang. Det er en økende satsning på plomme planting i Sauherad. Det vil bety at produksjonen om noen Aroma avling

9 Lars Olav Breivik rådgiver NLRØ På grunn av mye nedbør seint i sesongen 2008 ble det meste av høstkornet ikke sådd før i andre halvdel av september. De fleste år har dette gått fint, men høsten 2008 ble preget av kjølig vær og utviklingen i plantene gikk tregt. Ved innvintring var mange høstkornåkre ikke kommet langt nok i utvikling. På våren opplevde mange at høstkornet stod og stura lenge før det kom i gang. Sturinga skyldes sannsynlig at plantene var i dårlig kondisjon etter vinteren i kombinasjon med at det var relativt tørt frem til midten av mai. Resultatet ble for mange tynn åker og langt lavere avling enn forventet. I motsetning til høstkornet fikk vårkornet de fleste steder en svært fin start, med god spiring og fin start på buskinga. Noen områder fikk til dels sterke angrep av bladminerflue, ofte betyr ikke dette mye. Vi fikk imidlertid en tørkeperiode i juni som strakk seg litt inn i juli, etter St. Hans hadde vi også en periode med svært høye temperaturer. Dette satte mange åkre kraftig tilbake. Flere opplevde at minering etter bladminerflueangrep gjorde at de nederste bladene på Kornsesongen 2009 Grovforsesongen 2009 plantene ble gule/visne. Tørken og varmen resulterte også i at buskingsskuddene ble satt kraftig tilbake. Fra juli var sesongen preget at mye nedbør. Tørken og varmen i slutten av juni og påfølgende lang periode med mye nedbør resulterte i mye etterrenning i vårkornet. Utover i juli ble det i mange åkre sterke angrep av bladlus og mange steder var akset fullt av kornbladlus. Når det gjelder sopp var det lite å finne før nedbøren satte inn i juli. Etter dette fikk vi en kraftig oppblomstring av bladflekksjukdommer. Vår inntrykk er at en sein behandling har gitt best effekt. Regn i blomstringa ga også Fusarium soppene gode forhold for utvikling i akset. Som følge av etterrenning var det for mange vanskelig å finne riktig tresketidspunkt for åkeren. I de mest ekstreme tilfellene kunne det se ut som om at det var etterrenninga som hadde størst avling. Mye høstkorn og vårhvete gikk i år i fòr på grunn av lavt falltall. Det meldes også om en del skader; mye skrumpkorn og dermed redusert melutbytte. Dette skyldes flere faktorer, men lus- og soppangrep må ta noe av skylden. Relativ lav temperatur og mye nedbør i matinga har også trukket i negativ retning. For neste vekstsesong ønsker vi passe med nedbør gjennom første del av sesongen og mindre i slutten. Johan Warlo rådgiver NLRØ Veksten tok til straks snøen var borte.overvintringen var meget bra i alle distrikter. Vanligvis regner vi at vekstsesongen tar til når døgnmiddeltemperaturen overstiger 6 grader Celsius. Det er fra dette tidspunktet en begynner å regne døgn- grader. I 2009 var døgnmiddeltemperatur over 6 grader Celsius første gang 5-6.april i Stokke, 9.april i Søndre Telemark, april i Sande/Svelvik/ Nedre Buskerud. I Flesberg var tilsvarende 21.april. For andre dal-og fjellbygder i vårt område har vi ikke værstasjoner, men vekststart var nok i slutten av april og begynnelsen av mai. Råmen fra vinteren sammen med litt regn i mai gjorde at det var nok fuktighet fram til første slått. Den aller tidligste slåtten ble tatt rundt 20.mai i Sandefjord-området. Da var forenhetskonsentrasjonen rundt 1,00 Fem/kg Ts her. Hovedbolken av første slåtten ble tatt i første halvdel av juni i flatbygd-området. Det var mulig å få en brukbar fortørking, og slåttetidspunktet samsvarte med målsettingen om å oppnå en forenhetskonsentrasjon på minst 0,90 Fem/kg Ts til melkeproduksjonsfor. I forbindelse med for til sau, kjøttfe og hest blir slåtten ofte tatt noe seinere. Volummessig er de fleste fornøyd med første slåtten. Norsk Landbruksrådgivning Østafjells tok ut en rekke grasprøver av første slått i forskjellige distrikter. Ved å sammenligne analyseresultatene viste det seg at det var en bra sammenheng mellom forenhetskonsentrasjon og høyde over havet. Første slåtten pågikk til langt ut i juli måned i fjellet helt opp til 900 m.o.h. i Hallingdal, men da var ikke foret egnet til annet enn hestefor. Rett etter St.Hans var det en sammenhengende periode på 10 dager med døgnmiddeltemperatur på godt

10 over 20 grader Celsius. Kombinert med vannmangel ble graset truet fram og utviklet raskt stengel og topp. Kvaliteten faller raskt under slike forhold. For de som tok første slåtten i begynnelsen av juni måtte andre slåtten tas før kvaliteten falt dramatisk. Samtidig var det ideelle forhold for høyberging for de som hadde gras igjen av første slåtten. Allerede første uka i juli ble det væromslag til en fuktigere periode. Dette resulterte i at det ble vanskeligere å få utført grasslått. Det fuktige været varte Økologiske grønnsaker 2009 ved i store deler av juli og august slik at høsting av andre slått ble svært oppstykket. Noe ble høstet av god kvalitet, mens mye ble stående altfor lenge. Dette foret setter store krav til forplanleggingen for vinteren. Størstedelen av september måned ble tørr og gunstig for all form for innhøsting. Ulikt tidspunkt for grasslått tidligere i sesongen gjorde at andre slått og tredje slått ble utført parallelt. Det var mulig å få en god fortørking. Tredje slåtten kom mange steder litt for kort i utvikling, men kvaliteten var god. Thomas Holz rådgiver NLRØ Det kan være utfordrende å dyrke økologiske grønnsaker. Økologisk landbruk er kommet langt fram, det finns mye gode kunnskap om hvordan det fungerer bra og det er viktig å bruke dette. På noe har man som dyrker stor innflytelse, når man har god agronomisk kunnskap er suksessen nesten sikker. Men noe ligger utenfor produsentens ansvar, selvsagt er det været. Dette er noe som vi er vant til å leve med. Skadegjørende er da noen andre for eksempel gulrotsuger. Den fins bare i nord Europa og en del i Sveits og Østerrike, som sikkert er en årsak til at det nesten ikke finnes ikke kunnskap om bekjempelse i internasjonale økologiske fagmiljø. I Buskerud, Vestfold og en del i Telemark var det i juni stort angrep med over 50% skadet gulrot på enkelte arealer. Det finns ikke økologisk middel som er tillat eller har virkning. Også konvensjonelt var det noen store skader, fordi det kjemiske middelutvalget er svært begrenset. Det er fortiden kun bedekning med fiberduk eller spesielle insektnett som hjelper. Men i motsatt til Alpene er det lange dager i Norden med mye sol i juni, derfra oppstår ofte varmeskader under bedekning i gulrot. Det var spesielt i Vestfold et stort problem på sandjord, som blir raskt veldig varm. Løsningen kan være en senere så termin, men det går på bekostning av avlingsmengden. Andre strategien er å flytte produksjon fra indre til ytre strøk langs kysten fordi gulrotsuger trenger granskog i sin formeringssyklus. Men i 2009 var det også skader i områder der den var ukjent fra før. Kålmøll var i enkelte regioner problematisk, mer på vest- enn på østsiden av Oslofjorden. Det gjelder det samme som for gulrotsuger: Ikke økologiske plantevernmiddel er tilgjengelig. Men det er ikke som i andre EU-land, hvor BT (Bacillus Thuringeinsis) er godkjent økologisk plantevernmiddel. I 25 års økologisk dyrkningspraksis er dette et hjelpemiddel som har gjort det mulig å leve med kål sommerfugler arter. I Norge er det ikke tillat og derfor er bedekning med fiberduk ofte det eneste tiltak. Insektnett er ikke godt nok, fordi sommerfugler legger egg på bladene gjennom nettet. Svermetiden er fra juni-august og varmeskadeene under fiberduk var ofte store, så store at man ikke vet hva som var best, tap fra kålsommerfugler eller fra for varm temperatur. Hovedskadegjørere i verden er ikke en sopp eller insekt, det er handel og grossister og siden finanskrisen er det kanskje noen internasjonale finanskonserner som er kommet i tillegg. Omsetning av økologiske grønnsaker er fortiden i Norge svak og har gått en del tilbake. Noen ser finanskrisen som årsaken, andre i manglende engasjement fra grossister og handel som har en svak markedsføring og økologiske varer er usynlige for kunder. Andre mener det er kvaliteten på økologiske grønnsaker som er for dårlig. Men stemmer det? Hvor ofte opplever vi at produsentene leverer beste kvalitet og på vei gjennom grossistene til butikken er det etter noen dager kompost. Her ligger noen utfordringer, kanskje det fortiden er hovedutfordringen, fordi sammen med lav omsetning ligger varene lenger i hyllene og problemet forsterker seg. I andre land er økologisk fortsatt i vekst, Sverige, Danmark og Tyskland er positive eksempler. Handelen har i disse land en sterk interesse å ta opp økologiske grønnsaker i sin sortiment.

11 Høstetidsprøver på frukt for å finne rett høstetidspunkt Tone Gislerud rådgiver NLRØ Prosjektet Bedre kvalitet på eple som er eid av GPS, og med Nina Heiberg fra Gartnerhallen som prosjektleder. Prosjekt går ut på å bedre kvaliteten på eple. Delmålene er 1) Finne riktig høstetidspunkt, 2) Nedkjøling etter høsting og 3) Lagringsforhold. Dette temaet kan du høre mer om på Norske fruktdager i Bø som vil bli holdt i januar Som en del av dette prosjektet har rådgivere på frukt utført høsttidsprøver for å kartlegge refraktometerverdi, stivelse og fasthet. Dette arbeidet er utført fra 2-3 uker før normal høstetid til avsluttende høsting for hovedsortene i norsk produksjon. Fasthet måles med trykkmåling på frukten (eget instrument). Refraktometerverdi er innhold av sukker i frukten. Stivelse er det som på foto fremstår som mørkt farget etter at frukten har ligget i kaliumjodid, og som ved lagring blir omdannet til sukker. De mørkeste har mye stivelse igjen, mens de lyse har omdanningen kommet langt. Lyse epler har dårligere lagringsevne enn mørke frukter. Prosjektet har som mål i finne tilrådde verdier for hver av målingene slik at et høstevindu kan bli definert. Det som er viktig er at sukkerinnholdet må ha nådd et vist nivå før vi høster. Dette for å fremme smak, og sammtidig som at grunnfarge og dekkfare er utviklet. Fasthet er viktig for spiseoppleveslen. Folk liker sprø eple. Til slutt stivelsesinnholdet som sier noe om lagringsevene til frukten. Vi vet at disse faktoeren vil være påvirket av vekstsesongen. Aroma som har ligget i kaliumjodid

12 Kurs - Intensiv epleproduksjon Ny sesong med Add Wisse Dette blir 5. sesongen vi har Add Wisse hit til Norge. Han er en dyktig nederlandsk rådgiver for intensiv epleproduksjon. Dagens metode for plantinger av trær er mye likt hekker. Det blir fokusert støttesystemet og valg av planteavstand. Avstand er basert på valg av grunnstamme og sort. Prinsippene for beskjæring er gitt ut ifra hvor i treet som du beskjærer. Treet er delt i 3 soner og blir kalt bord, vindu og topp. Prinsippene blir nøye forklart på vårt kurs. Det å være konsekvent er en av betingelse på at du lykkes med jevne avlinger. Rotskjæring for å begrense tilvekst, bladgjødsling for å ernære treet rett og ugras kontroll for å motvirke konkurranse er også viktige tema som blir gjennomgått på kurset. Det meste av kurset holdes ute i felt gjennom vekstsesongen. Oversettelse fra engelsk blir gjort. Første kursdag blir i uke 46 i Telemark, deretter uke 15 og uke 25. Pris vil avhenge noe av deltakelse. Du kan melde deg på hele kursserien eller delta på enkelt dager. Den siste sesongen var der mange nye deltakere. Ønsker nye og gamle deltakere velkommen. Påmelding innen mandag 4.nov. til eller mobil

13 KJØP SIL-ALL TM 4x4 - BETAL FØR NYTTÅR OG FÅ 5% RABATT Ved kjøp av 1-5 kg Sil-All 4x4, får du med en flott genser. Ved kjøp av mer enn 5 kg, får du en flott pilotjakke. Sil-All 4x4 den norske bondens foretrukne biologiske ensileringsmiddel Når ensilasjen blir fermentert resulterer dette i tap av tørrstoff samtidig som verdifulle protein blir nedbrutt dette reduserer den næringsmessige verdien. Sil-All 4x4 reduserer tørrstofftapet og sikrer at det verdifulle proteinet bevares i ensilasjen. Sil-All 4x4 gir: - Bedre smak - Mindre nedbrytning av protein - Mindre saftavløp - Ingen korrosjon på redskapet. - Pris gunstig PRODUS AS PB FØRDE Tlf: nettside: Christian Ravnøy tlf: Leif Loe tlf: Søren Lund tlf:

14 Bruk av utmarksbeite, organisering og tap av sau på utmarksbeite i Buskerud Marit Surlien Hoen Fylkesagr. husdyr Buskerud Saueholdet er den største husdyrproduksjonen i Buskerud regnet etter antall bruk med husdyr. Det er sauehold i alle kommunene i fylket. Nes, Ål, Hol og Nore og Uvdal er de kommunene med flest sau. Bare de siste fem årene har det vært en nedgang i saueholdet i fylket på nærmere 150 bruk og dyr. Ved søknad om produksjonstilskudd i juli 2008 var det en svak økning i antall søyer, men fortsatt nedgang i antall bruk på fylkesnivå. Beitebruken i Buskerud er godt organisert i beitelag. Samtlige kommuner i fylket deltar enten med areal og/ eller beitebrukere. Drøyt 90 % av sauen og 50 % av storfeet i fylket er med i Organisert beitebruk. Dette utgjør litt over sau og over storfe. Fylket har nå 29 aktive beitelag med totalt 640 medlemmer. I enkelte kommuner er det i tillegg til dette en viss grad av gjestebeiting med beitelag fra andre fylker. Spørsmål omkring beite- og bruksrettslige spørsmål i utmarka, regelverk, gjerding, rovdyr og beitebruk og mye mer finner du svar på hos Norsk Sau og Geit, se Tap av sau på utmarksbeite Fra 640 medlemmer fordelt på 29 beitelag ble det i fjor sluppet ca søyer, lam og 5100 storfe på utmarksbeiter i Buskerud. I alt lam kom ikke tilbake fra beite. Dette tilsvarte et gjennomsnittlig tap på fem prosent. Tapstallet for søyer var 660 dyr. Det var beitelagene i kommunene Kongsberg, Sigdal og Krødsherad som hadde størst lammetap i I alt tre beitelag i de nevnte kommunene hadde et lammetap over ti prosent. Grafen viser utviklingen i tap av lam i organisert beitebruk og for ulike beitetyper i Buskerud i perioden Tap av lam skyldes for det meste gaupe. I alt ble det erstattet 1163 sau på grunn av gaupe i Dette er over 500 færre enn i Når det gjelder kongeørn

15 ble 26 dyr erstattet, en liten økning i forhold til Tap til bjørn økte også noe og 18 sau ble erstattet. Tap til jerv var mindre i 2008 enn året før og 14 sau ble erstattet. Det var ingen erstatninger for ulv, mens 22 sau ble erstattet som tap til uspesifisert fredet rovvilt. Vi må tilbake til 2005 for et lavere skadenivå enn i Totalt beløp erstatningene seg til 2,27 millioner kroner. Fylkesmannen har ingen fullstendig oversikt over skadesituasjonen for inneværende år, men en oversikt fra Rovbasen gjør det mulig å sammenligne skadeundersøkelser med antatt og dokumentert rovvilt som årsak de tre siste årene. Skadedokumentasjoner i Buskerud (dokumentert og antatt) per 27. september for årene * (Kilde:Rovbasen 7. oktober 2009) * Bjørn Jerv Gaupe Gaupe** Ulv Kongeørn Erstatning for tap av sau på beite Det finnes to erstatningsordninger for tap av sau på beite: Erstatning for sau drept av fredet rovvilt som forvaltes av Direktoratet for naturforvaltning (DN) med søknadsfrist 1. november. Erstatning ved tap av sau på beite som forvaltes av Statens landbruksforvaltning med søknadsfrist 31. desember. Denne erstatningsordningen kompenserer for andre særlig store tap av sau på utmarksbeite. Egenandelen for erstatning etter denne forskriften er 30 prosent av nettotapet. Beregnet erstatning på mindre enn kr utbetales ikke. Dersom du som saueeier antar å ha rett til erstatning etter begge erstatningsordningene, sender du altså en samlet søknad om erstatning til Fylkesmannen innen 1. november Legg ved dokumentasjon som kreves etter begge ordningene. Alle som søker om erstatning for sau drept av fredet rovvilt oppfordres til å sende søknaden elektronisk. Les mer og finn lenker på og/eller *) For 2009 kan det forekomme skadetilfeller fra 27. sept eller tidligere som ikke er lagt inn i Rovbasen **) Gaupe eksklusiv skadedokumentasjoner i Krødsherad (tapsundersøkelser ved bruk av dødsvarslere i 2007 og Reduserte tap skyldes flere ulike faktorer, men uttak av flere gauper under fjorårets og årets kvotejakt er en vesentlig årsak. Samtidig iverksetter stadig flere sauebønder ulike forebyggende tiltak rettet mot rovviltet, blant annet ved bruk av vokterhunder. Se for informasjon om muligheten til å søke tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader. Foto: NINA

16 Vi er alle kjent med konfliktene rundt gaupa og forvaltningen av gaupe. Debatten går ofte høyt om bestandstall, usikkerhet rundt nivå på tap av sau til gaupe eller konkurranse om hjorteviltet. Forvaltning av gaupe i den norske utmarka som er langt fra å være villmark stiller store krav til presise data. Det skandinaviske forskningsprosjektet på gaupe, SCANDLYNX, har de siste 3 årene samlet inn kunnskap om gaupas økologi i Buskerud, Telemark og Vestfold. Målet er å bidra med objektiv kunnskap til alle de ulike brukergrupper og beslutningstagere, og dermed bidra til en bærekraftig forvaltning av gaupebestanden i det norske flerbrukslandskapet. Scandlynx er på norsk side i regi Norsk institutt for naturforskning (NINA), og prosjektet har de siste 15 årene samlet inn kunnskap om gaupas økologi gjennom oppfølging av radiomerkede dyr i en rekke områder i Skandinavia. Forskningen på gaupe i Buskerud, Vestfold og Telemark organiseres lokalt gjennom det såkalte Kombinasjonsprosjektet Østafjells finansiert bl.a. av Rovviltnemnda i region 2. Kombinasjonsprosjektet har en styringsgruppe bestående representanter fra beitenæringa v/buskerud Bondelag, Bioforsk, Fylkesmannen i Buskerud, Mattilsynet og Telespor. Kombinasjonsprosjektet har som mål å samkjøre ulike forskningsrelaterte prosjekter i samme område, og i tillegg til Scandlynx- prosjektet har det vært iverksatt dødsvarslerprosjekt og merking av hjort i de samme områdene i regi av Bioforsk og Universitetet i Oslo. Hovedmålet med studiet på gaupa Østafjells har vært å evaluere metodikken brukt til beregning av antall gauper i regionen, samt studere økologien bak gaupas predasjon på hjortevilt og sau. Scandlynx har siden 2006 fulgt 20 gauper og 22 rådyr med GPS halsband i Buskerud, Vestfold og Telemark. De såkalte GPS (Geografisk Posisjonerings System) halsbandene posisjonerer seg ved hjelp av satellit- Gaupa Østafjells Av John Odden og John Linnell, Norsk institutt for naturforskning Radiomerka gaupe. Foto: NINA ter før senderen faller av etter 1-2 år. Vi får tilsendt posisjonene via mobilnettet fortløpende. Gaupa trenger mye plass Noe av det mest oppsiktsvekkende fra studiene av radiomerkede gauper i ulike deler av Skandinavia gjelder størrelsen på leveområdene gaupene bruker. Gauper fulgt med sendere i Troms og Finnmark har benyttet leveområder større enn Vestfold fylke! Samtidig ser vi at gauper i de produktive områdene lenger sør i Skandinavia har betydelig mindre arealkrav. I Akershus og Bergslagen benytter hunngauper kun 300 km2 i løpet av et år, eller en sjettedel av arealene til hunngauper i nord. Denne kunnskapen gaupas arealbruk og forflytning i landskapet hjelper oss til å bestemme den riktige skala for forvaltning av individer og bestander. Korrekte bestandstall er svært viktig for å sikre en bærekraftig høsting og / eller kontroll av den skandinaviske gaupebestanden. Det nasjonale overvåkingsprogrammet overvåker bestanden av gaupe gjennom bruk av såkalte avstandskriterier for å skille observasjoner av familiegrupper (hunngauper med unger) fra hverandre. Data på forflytning og områdebruk hos radiomerkede hunngauper har blitt brukt til å utvikle disse avstandskriteriene. Et av målene med forskningen i rovviltregion 2 er derfor å vurdere dagens overvåkingssystem ved å følge forflytningen til hunngauper med GPS halsband. Data på forflytning hos voksne hunngauper vil, om det viser seg nødvendig, kunne føre til en justering av de eksisterende avstandsregler til de lokale landskapstyper. Videre ønsker vi å få tall på hvor ofte de GPS-merkede hunngauper med unger blir oppdaget av overvåkingssystemet vi har i dag. I rovviltregion 2 har vi så langt tall på arealbruken til 8 voksne hunngauper og 9 voksne hanngauper. Hunngaupene har benyttet revir fra 314 til 948 km2 og hanngaupene har benyttet revir fra 358 til 1375 km2. Figuren neste side viser revirene til de gaupene vi har hatt kontakt med det siste året. Oppdagbarheten av merkede hunngauper med unger har så langt vært bra i region 2. Samtlige merkede familiegrupper (8) fulgt til nå i regionen har blitt meldt inn til Statens naturoppsyn av lokale folk ved flere anledninger i løpet av vinteren. Det vil ennå for tidlig å kunne konkludere om overvåkingsmetodikken må justeres i regionen.

17 ukjent fugl og 1 bever. Kun 1 (kalv) av de 15 elgene er etter all sannsynlighet drept av gaupe. Revirene til gaupene. Foto: NINA En variert meny Østafjells Den eurasiske gaupa har en vidstrakt utbredelse, og er hovedsakelig knyttet til barskogbeltet som strekker seg fra Atlanterhavet østover til Stillehavet og Beringstredet. Dietten domineres av ulike mellomstore hjortedyr der de er tilgjengelig, men i store deler av utbredelsesområde lever gaupa kun av småvilt. I de sørlige delene av Skandinavia står rådyr øverst på gaupas meny, og mange er opptatt av hva dette betyr for utviklingen i rådyrbestander. I de store dalførene i Buskerud og Telemark jakter gaupa på rådyr i et landskap med store tettheter av alternative store byttedyr (hjort og sau) og store topografiske forskjeller. Et av målene med forskningen på gaupa Østafjells er å beregne gaupers individuelle drapsrater på ulike byttedyr, samt se på gaupenes forflytning i landskapet i forhold til fordeling og tetthet av alternative byttedyr. Siden 2006 har vi fulgt 16 ulike gauper intensivt i til sammen 2309 Vi understreker at datagrunnlaget ennå er spinkelt, men vi ser allerede nå noen interessante mønstre. Drapstakten på rådyr varierer mye innenfor studieområdet. De ulike hanngaupene har drept fra 0 til 22 rådyr per 100 døgn om sommeren, og fra 0 til 20 rådyr per 100 døgn om vinteren. Tilsvarende varierer drapstakten til hunngauper med unger fra 0 til 11 rådyr drept per 100 døgn på sommerstid og fra 7 til 20 rådyr drept per 100 døgn på vinterstid. Sau synes å være det viktigste byttedyret for gaupene i de mer marginale rådyrområdene i nordlige og vestlige deler av studieområdet på sommerstid. Hanngaupene har drept fra 0 til 35 sau (lam) per 100 døgn, mens hunngaupene har drept fra 0 til 14 sau per 100 døgn. På vinteren har hjort og elgkadaver, i tillegg til rådyr, dominert menyen hos gaupene i disse områdene. Vi fant ikke mindre enn 9 elgkadaver og 5 hjort etter den ene hanngaupa vi fulgte i Hallingdal i 2007 og De fleste hjortene drept av gaupa er kalv og åringer, men på senvinteren har vi også funnet enkelte voksne hjort drept av gaupe. Gaupene vi har fulgt i de mer rådyr-rike deler lenger sør i studieområdet har i mye større grad rådyr som viktigste byttedyr gjennom hele året. Vi fortsetter arbeidet med innsamling av data på gaupenes drapstakt på ulike byttedyr framover til dager fra Hallingdal i nord til Porsgrunn og Larvik i sør. Målet er å beregne hvor ofte de dreper ulike byttedyr. Vi har funnet 406 byttedyr i GPS punktene til gaupene, fordelt på 173 rådyr, 114 sauer, 49 harer, 25 hjort, 23 skogsfugl, 15 elger, 3 rever, 2 skjærer, 1 John Linnell m/radiomerka gaupe. Foto NINA John Odden. Foto NINA.

18 Endringer i odel-, konsesjon- og jordloven Av advokat Knut Kr. Landsverk Det ble i løpet av våren 2009 vedtatt betydelige endringer i odel-, konsesjon- og jordloven. Endringene trådte for en stor del i kraft 1. juli Jeg vil nedenfor ta for meg noen av endringene, men kan av plasshensyn ikke ta for meg alt eller gi en fullstendig og utfyllende redegjørelse. Odelsloven Før lovendringen var det oppstått tvil om når en landbrukseiendom var odelseiendom. Loven inneholdt rett nok bestemmelse om arealgrenser, men på grunn av rettspraksis, hvor det ble lagt inn en forutsetning om at eiendommen også måtte gi et økonomisk bidrag til driverens inntekt, var det ofte usikkerhet om hvilke eiendommer som faktisk var odelseiendommer. Ofte ble små eiendommer ikke ansett for odelseiendommer, da det ikke var mulig å drive disse med overskudd. Det er nå i odelsloven 2 fastsatt at eiendommer på mer enn 25 daa fulldyrket eller overflatedyrket areal, eller hvor det produktive skogarealet er på mer enn 500 daa er odelsjord. Det skal ikke vurderes andre forhold om eiendommen enn disse arealkravene. Det er ikke gjort endringer i bestemmelsene om hevdstiden på 20 år. Heller ikke reglene om odelsrekkefølgen, er endret. Det betyr at det er odlerens eldste barn som har best odelsprioritet, uavhengig av kjønn. Overgangsregelen i odelsloven fra 1974, om at kjønn avgjorde prioritetsrekkefølgen for barn født før 1. januar 1965 er opphevet. Heretter er det derfor alder eller plass i prioritetsrekkefølgen som i hovedsak er avgjørende når en skal avgjøre hvem som har best prioritet mellom flere odelsberettigede. Det er gjort endringer i bestemmelsen om frist for å reise odelsløsningssak. Fristen er nå 6 måneder, regnet fra det tidspunkt kjøper fikk tinglyst full hjemmel til eiendommen. Tidligere var denne fristen 12 måneder. Reglene om odelsfrigjøring er noe endret. Odelsfrigjøring kan søkes av en kjøper som selv ikke har odelsrett til eiendommen, men hvor det finnes odelsberettigede. Eksempelvis ved kjøp av naboeiendom som tilleggsjord. Her er det åpnet for en begrenset utvidelse av muligheten for å oppnå odelsfrigjøring på beskostning av de odelsberettigede. Det skal blant annet legges betydelig vekt på å etablere driftsmessig gode løsninger. Videre er gjenlevende ektefelle gitt noe utvidet vern mot å måtte gi fra seg odelseiendom som eies i felleseie med avdøde. Bestemmelsene er utvidet til også å omfatte samboere i ekteskapslignende forhold. Forutsetningen om at samboer oppnår vern i forhold til avdødes odelsberettigede barn er at samboer blir eier av avdødes odelsjord. Konsesjonsloven Ved forrige revisjon av konsesjonsloven, 28. november 2003, ble det vedtatt en helt ny lov. Det er nå bare foretatt endringer av enkelte bestemmelser i denne loven. Lovens hovedregel er at det må søkes konsesjon ved kjøp av alle faste eiendommen. Fra denne hovedregel er det gjort betydelige unntak, og det er unntakene som er interessante. Den vesentligste endringen er at det ikke er nødvendig å søke konsesjon ved kjøp av bebygd eiendom som totalt ikke overstiger 100 daa, og full dyrket eller overflatedyrket areal ikke overstiger 25 daa. Videre er alle bestemmelsene om boplikt, også de tidligere bestemmelsene i odelsloven, nå samlet i konsesjonsloven. Det er boplikt på alle eiendommer som overstiger 25 daa fulldyrket eller overflatedyrket areal, eller mer enn 500 daa produktiv skog. Bopliktens varighet er i alle tifeller 5 år, også for de som løser eiendom på odel. Det er krav om at eier har eiendommen som sin faste bolig, dvs. folkeregistrert som bosatt på eiendommen. Det skal normalt ikke være enkelt å få fritak for boplikten. Oppfylles ikke bosettingskravet må han søke konsesjon. Konsesjon kan nektes i en slik søknadsbehandling.

19 Selskaper og sameier skal fortsatt som hovedregel nektes konsesjon ved kjøp av landbrukseiendommer. Jordloven Jordloven av 12. mai 1995 er også endret. Den viktigste endringen er at alle reglene om driveplikt, også odels- og konsesjonslovens bestemmelser, nå er samlet i jordloven. Den vesentligste endringen er at driveplikten er varig, og loven formulerer dette slik; Jordbruksareal skal drivast. I prinsippet omfattes også de konsesjonsfrie eiendommene av driveplikten, men det er åpnet adgang for å frita enkelte små eiendommer fra driveplikten. Driveplikten kan oppfylles ved å inngå leiekontrakt Hvilket valg skal man ta?? på minst 10 år, med en som driver eiendommen. Landbruksmyndighetene kan om eiendommen ikke drives eller leies bort, gå inn å pålegge eier å leie ut, og til og med selv sørge for at det blir inngått leieavtale. Det kan gis tidsbegrenset fritak fra driveplikten, men ikke varig fritak. I tillegg til reglene om driveplikt er det også andre endringer, uten at disse er av samme betydning som drivepliktsregelen. Geir Landsverk har blandt annet tidligere vært ansatt i Norges Bondelag og vært partner i Orwall & Co. Driver i dag egen advokatpraksis. Erik Hørlück Berg Adm. leder, NLRØ I disse valgtider tenker de fleste på Stortingsvalget. Men for mange bønder er det viktigere valg som må gjøres. I løpet av en karriere som bonde vil man ofte stå overfor mange veivalg. I den prosessen er det viktig å føle at det blir tatt de rette avgjørelser, og at det eksiterer et så godt beslutningsgrunnlag som mulig. De som sier vi aldri har behov for å ta veivalg tar feil. Som eier av en landbrukseiendom ble det tatt et veivalg eller valgt en bestemt strategi når eiendommen ble kjøpt eller det ble bestemt at denne eiendommen vil jeg drive. Det siste endelige veivalget som blir gjort er når det blir bestemt at eiendommen skal selges. I et eierskifte er det nesten alltid bruk for rådgiving av et eller annet slag. Det vet de fleste og så å si alle velger å ta kontakt med noen som driver med eierskifter. I andre veivalg blir mange ofte sittende lenge på gjerdet å tenke. Hvilken side skal jeg falle ned på? Den siden som betyr utvikling og fornyelse, eller skal det velges en strategi med reduksjon, avvikling og bortforpaktning? To hoder tenker bedre enn et heter det og hvorfor ikke bruke dette ordspråket i praksis, og ta med på de tanker som bonden og bondefamilien har rundt driften av eiendommen. Ved å ta med en tredjeperson inn i diskusjonene kan nye sider og tanker komme frem. En mulighet er at det opprettes et gårdstyre. Et slik styre har normalt ingen formell makt eller kan ta beslutninger som et styre i et As eller lignende bedrift. Et gårdstyre kan være et forum som behandler samme type saker som er normalt styre, men juridisk sett er det eieren av enkeltmannsforetaket som tar det formelle beslutning. Når jeg sier dette så forutsetter jeg at eiendommen drives som et enkeltmannsforetak. Det er etter hvert blitt flere typer foretak i jordbruket, og for eksempel samdrifter drives normalt som DA eller ANS. For disse er det fullt mulig å ha et styre med formell makt, og selskapsloven bestemmer hvilke organer et slikt selskap skal ha. Formelt sett er det bare krav om et årlig selskapsmøte, men mange slike selskaper har et ordinært styre. Når viktig beslutninger skal tas er det mulig å ta med seg eksterne personer i diskusjonen. Det kan være en rådgiver, bonde eller en annen du stoler på. Jeg tror det kan være svært lønnsomt å la en person følge en hel byggeprosess uten at vedkommende nødvendigvis er byggeekspert. Sunt bondevett kommer en langt med. Brukt ekspertrådgivere der de er eksperter og ikke som generelle rådgiver. Det gjelder i alle sammenhenger, det er for eksempel ikke spesielt lurt å bruke en foringsrådgiver til å lage en generell driftsplan for eiendommen. Bakdelen med det hele er at de som skal bidra i et gårdstyre eller er med i beslutningsprosesser må ha en godtgjøring. De bruker sin tid og kunnskap på din eiendom. Drar man inn eksterne personer så ta diskusjonen med vedkommende med en gang, bli enige om hvilke forventninger dere har til hverandre og om hvordan arbeidet skal godtgjøres.

20 Tilbakeblikk 2009, Verdens Minste Hotellkjede Stabbursnatt Noen tanker etter studietur til Sveits September 2009 Olav Traaen rådgiver NLRØ Vi skriver oktober 2009, og det er tid for oppsummering etter en begivenhetsrik sesong. Vi hadde ingen forsøksfelter i Numedal denne sommeren heller, men du verden for et forsøk vi har hatt! Forsøket med Verdens Minste Hotellkjede og Stabbursnatt har tilført oss og bygda masse erfaring og kunnskap. Prikken over i-en, var studieturen til Sveits September. Til sammen 24 personer fra kommunene Nore og Uvdal, Sigdal og Rollag, Universitetet på Ås (UMB), Høgskolen i Buskerud (HiBU), forvaltningsstyret for Trillemarka Rollagsfjell Naturreservat og NLR Østafjells (Mari Hage Landsverk, Dag Lislien (nestleder i styret) og undertegnede) var med. 2 fulle minibusser! Sein ankomst med fly til Zürich den 11. September (!!), overnatting på hotell, og så bar det av sted i buss med våre to habile piloter ved spakene, Oddvar Tonby (Sigdal) og Erling Krogh (UMB). Vi besøkte to naturparker/bygdeutviklingsområder - Parc Ela i Graubunden og Parc Entlebuch. Entlebuch blir brukt som eksempel på et av område i Sveits som har lykkes best med bygdeutvikling, og får besøk fra andre land og regioner som søker løsninger på sine utfordringer. God hjelp med planleggingen av turen fikk vi fra flere hold, men de praktiske tipsene hadde vi fått fra universitetsmiljøet i Sveits, som jobber med bygdeutvikling. Vår alt mulig kvinne på turen, Linda Jolly som jobber på UMB, hadde lagt ned en kjempejobb i å planlegge turen. Sammen med kollega Erling Krogh, sto Linda for det faglige innholdet. Slik så programmet ut: Vi er ventet i Parc Ela (www.parc-ela.ch ) kl 10 og det er to timers kjøring. Denne lørdagen skal vi først få en generell orientering om parken, de viktigste prosjektene og hvordan den ble til. Så er det ut til en av "Wasser und Brot" tilbyderne (www. wasserundbrot.ch). Vi skal besøke tre ulike tilbud på enkel overnatting, de fleste på gårder. Lokale produkter er også en del av foreningens tilbud og vi spiser middag på en av gårdene. På ettermiddagen blir det en omvisning i et treverksted - enten for musikkinstrumenter eller for andre treprodukter. Kl 15:00 foreslår de en historisk byvandring. Overnatting og kveldsmat er i tettstedet Bergün Vi fortsetter i Parc Ela. De anbefaler sterkt at vi besøker en ullfabrikk som har vært aktiv med i å skape en "ullfestival" (www.poss.ch). Deretter er det vandring på "Pfad der Pionere" 1.5 timer bringer oss til enda en "Wasser und Brot" tilbyder. Info og piknik. Deretter vandrer vi videre til Stieva, en gård med egne foredlete produkter. Vi overnatter på samme sted i Bergün. 14:9. Vi er inviterte til forskningsinstitutet i Rapperswil. Her får vi orientering om temaer som har med parken, markedsføring/branding, landbruk fra den gruppen som arbeider med dette på full tid. Dr. Dominik Siegrist er en nøkkelperson for parkdannelse i Sveits. 14:9 Vi kjører videre til UNESCO Biosphære Entlebuch. (på engelsk under com eller og vedlagt artikkel om bondeinitiativ i Entlebuch på engelsk). Vi har både ettermiddag og formiddag på tirsdag til å oppleve noe av det enorme tilbud av turer, produkter (flere ysterier og kjøttprodukter) og aktiviteter. Vi overnatter i "Berggasthaus Salwedili" et gjestgiveri knyttet til en gård med mange egne produkter. Parc Ela

Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010

Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Scandlynx har siden 2006 samlet inn økologiske data på gaupe i Buskerud, Telemark og Vestfold (Rovviltregion 2) ved å følge gauper med GPShalsbånd. I år

Detaljer

Nyhetsbrev fra Kombinasjonsprosjektet Østafjells - mai 2009

Nyhetsbrev fra Kombinasjonsprosjektet Østafjells - mai 2009 Nyhetsbrev fra Kombinasjonsprosjektet Østafjells - mai 2009 9 nye gauper med GPS halsband vinteren 2008-2009 Det skandinaviske forskningsprosjektet på gaupe, Scandlynx (http://scandlynx.nina.no/), har

Detaljer

Nytt fra Kombinasjonsprosjektet i Buskerud - 1/2008

Nytt fra Kombinasjonsprosjektet i Buskerud - 1/2008 Nytt fra Kombinasjonsprosjektet i Buskerud - 1/2008 Kombinasjonsprosjektet Siden 2007 har Kombinasjonsprosjektet i Rovviltregion 2 samlet inn kunnskap om konfliktene rundt rovvilt og byttedyr ved å samkjøre

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL

VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL INNHALDSOVERSYN 1. NEDDEMT AREAL I HOL KOMMUNE SOM FØLGJE AV VASSDRAGSREGULERINGA. 2. ROVVILTERSTATNINGAR I HOL KOMMUNE 1992-2003. 3. PROSEDYRE VED UTLEIGE AV OMRÅDE

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Vedlegg til ØF-rapport 15/2012 Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Innhold 1 Strukturendringer i landbruket - Buskerud... 2 1.1 Utviklingstrekk i jordbruket...

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2011/221 434.0 01.12.2010 I følge adresseliste Vedtak om kvotejakt på gaupe i region 2 i

Detaljer

Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift

Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift Påtrykk fra bønder og næringsorganisasjoner om at landbrukskontoret måtte profilere seg mer. Kommunedialogen 2010. Ca 400 landbrukseiendommer. 21 660 dekar jordbruksareal

Detaljer

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert

Detaljer

Nytt fra NLR Østafjells

Nytt fra NLR Østafjells Nytt fra NLR Østafjells Nr 1 2015 (Vi beklager et noe rotete utseende på denne utgaven, vi kommer sterkere tilbake seinere) Kontakt oss på: Telefon: 952 86 000 Mail: ostafjells@lr.no Hjemmeside:www.nlrø.no

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2010/297 434.0 03.12.2010 I følge adresseliste Vedtak om kvotejakt på gaupe i region 2 i

Detaljer

Forskrift om gjødslingsplanlegging

Forskrift om gjødslingsplanlegging Forskrift om gjødslingsplanlegging - og litt anna gjødselaktuelt. Øyvind Vatshelle. 1 Foto: Ø. Vatshelle Tema Dispensasjon til å ikkje ha gjødslingsplan: 3 regneeksempel for å knekke koden. Årleg gjødslingsplan

Detaljer

Nord-Trøndelag Sau og Geit

Nord-Trøndelag Sau og Geit Nord-Trøndelag Sau og Geit Høringsuttalelse om endringer i rovviltforskriften, der vi ser på arealbruk og samlet rovviltbelastning, fordeling av mål om og faktiske bestander, fylkesvis. I tillegg ser vi

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Forslag til endringer odelsloven, konsesjonsloven og jordloven Bo- og driveplikt og arealgrenser

Forslag til endringer odelsloven, konsesjonsloven og jordloven Bo- og driveplikt og arealgrenser Forslag til endringer odelsloven, konsesjonsloven og jordloven Bo- og driveplikt og arealgrenser Pressekonferanse 5. februar 2008 Høringsnotat Ut på høring i dag Høringsfrist 5. mai Forslag til Stortinget

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr

Detaljer

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden

Detaljer

Utfordringer i eplemarkedet

Utfordringer i eplemarkedet Utfordringer i eplemarkedet Nina Heiberg, Gartnerhallen Utfordringer i eplemarkedet Strategisk plan Gartnerhallen 2008 Importen tar stadig større andel av markedet (13% norsk) Importen øker også i norsk

Detaljer

NINA Minirapport 199. Status for Scandlynx i Norge 2006/07. John Linnell John Odden Jenny Mattisson

NINA Minirapport 199. Status for Scandlynx i Norge 2006/07. John Linnell John Odden Jenny Mattisson Status for Scandlynx i Norge 2006/07 John Linnell John Odden Jenny Mattisson Linnell, J.D.C., Odden, J. & Mattisson, J. Status for Scandlynx i Norge 2006/07- NINA Minirapport 199. 11 s. Trondheim, september

Detaljer

Fagdag i forbindelse med årsmøte for 2010 i Buskerud Sau og Geit Leder, Jon Sand ønsket velkommen

Fagdag i forbindelse med årsmøte for 2010 i Buskerud Sau og Geit Leder, Jon Sand ønsket velkommen Fagdag i forbindelse med årsmøte for 2010 i Buskerud Sau og Geit Leder, Jon Sand ønsket velkommen Fylkesmann v/marit Surlien Hoen oppsummerte videre beitesesong 2010. Viser til statistikkene i årsmelding

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Informasjonsmøte rovdyr/beitedyr. Onsdag 25.06.14 Varlo Grendehus, Hokksund Øivind Løken, FKT-prosjektet

Informasjonsmøte rovdyr/beitedyr. Onsdag 25.06.14 Varlo Grendehus, Hokksund Øivind Løken, FKT-prosjektet Informasjonsmøte rovdyr/beitedyr Onsdag 25.06.14 Varlo Grendehus, Hokksund Øivind Løken, FKT-prosjektet FKT-prosjektet er et fellesprosjekt mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk

Detaljer

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall

Detaljer

Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak

Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak Miljøvernavdelingen Adressater iht. liste Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.:

Detaljer

Dialogmøte Sør-Trøndelag. Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12

Dialogmøte Sør-Trøndelag. Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12 Dialogmøte Sør-Trøndelag Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12 Dagens program 19.00 Velkommen og kort orientering om FKT- prosjektet. Gjennomgang av programmet. Øivind Løken, FKT-prosjektet Orientering

Detaljer

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004 Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 24 Henrik Brøseth John Odden John D.C. Linnell Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 73

Detaljer

SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013

SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013 SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013 Saksopplysning Gol Reisemål AS søker om kr. 50.000 i tilskot til NM i saueklipping som vil skje under årets Fårefestival. I år er Gol tildelt NM i saueklipping.

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune

Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/2808 ART-VI-KMV 15.04.2010 Arkivkode: 445.23 Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune Vi viser

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 90:5 /666% Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår

Detaljer

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Vår ref.:586/jpl Dato: 15.12.2014 Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål

Detaljer

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller krydderurter. Hvordan vi jobber for medlemmene våre:

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Innhold: Været kan man ikke gjøre noe med Hva betyr utsatt såing på avling? Tiltak ved sein sådd åker Avlingskade Kontakt oss på:

Innhold: Været kan man ikke gjøre noe med Hva betyr utsatt såing på avling? Tiltak ved sein sådd åker Avlingskade Kontakt oss på: Nytt fra Innhold: Været kan man ikke gjøre noe med Hva betyr utsatt såing på avling? Tiltak ved sein sådd åker Avlingskade Av Fagsjef Erik Hørluck Berg, NLRØ Kontakt oss på: Nr 4-2013 Telefon: 952 86 000

Detaljer

Flere offentlige instanser, organisasjoner og personer har en rolle i rovviltforvaltningen i Buskerud. Vi presenterer tre av disse:

Flere offentlige instanser, organisasjoner og personer har en rolle i rovviltforvaltningen i Buskerud. Vi presenterer tre av disse: Rovdyrinformasjon til beitebrukere i Buskerud 2014 Rovviltforvaltningen i Buskerud Flere offentlige instanser, organisasjoner og personer har en rolle i rovviltforvaltningen i Buskerud. Vi presenterer

Detaljer

Rapport prosjekt «høy til hest»

Rapport prosjekt «høy til hest» 2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/

Detaljer

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Jordvern i den kommunale hverdagen

Jordvern i den kommunale hverdagen Jordvern i den kommunale hverdagen innlegg på KOLA-VIKEN samlingen 21.10.09 Bakgrunn Omdisponering er en irreversibel prosess Dyrka/dyrkbar jord er en ikke fornybar ressurs Politisk mål om halvering av

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

LANDBRUKSINFORMASJON FOR AURLAND, LÆRDAL OG ÅRDAL

LANDBRUKSINFORMASJON FOR AURLAND, LÆRDAL OG ÅRDAL LANDBRUKSINFORMASJON FOR AURLAND, LÆRDAL OG ÅRDAL --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Nr 3/2010 DESEMBER INFORMASJONSSKRIV

Detaljer

1. Landbruk. hovedregel regnes alt som eies av samme eier innenfor en kommune, som én landbrukseiendom.

1. Landbruk. hovedregel regnes alt som eies av samme eier innenfor en kommune, som én landbrukseiendom. et i Norge 2009 1. Begrepet landbruk kan ha ulik betydning; dels brukes det om jordbruk, dels brukes det som fellesbetegnelse for jordbruk og skogbruk. I denne publikasjonen brukes landbruk som fellesbetegnelse

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Kvoter for lisensfelling på jerv 2010/2011

Kvoter for lisensfelling på jerv 2010/2011 ROVVILTNEMNDA I REGION 8 Troms og Finnmark Deres ref Vår ref Arkivnr 21/216 Dato 25.8.21 Kvoter for lisensfelling på jerv 21/211 På møte i Rovviltnemnda for region 8 den 24.8.9 i sak 18/1 ble følgende

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 58/13 Forvaltningsstyret 18.11.2013 51/13 Kommunestyret 12.12.2013

Saksnr. Utvalg Møtedato 58/13 Forvaltningsstyret 18.11.2013 51/13 Kommunestyret 12.12.2013 Side 1 av 7 SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 13/856 SAMLET SAKSFREMSTILLING - HØRING -FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM ERSTATNING FOR TAP OG FØLGEKOSTNADER NÅR HUSDYR BLIR DREPT ELLER SKADET AV ROVVILT Saksnr.

Detaljer

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde. Her beiter kyr Ei ku som melker 25 liter melk hver dag spiser 50 kg fôr og drikker 50-60 liter vann. De fleste kyr får en kalv i året og er melkekyr i fire år. En kalv av hunnkjønn kalles kvige. Kviga

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18.

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18. Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Dato FOR-2014-12-19-1817 Departement Landbruks- og matdepartementet Publisert I 2014 hefte 18 Ikrafttredelse 01.01.2015 Sist endret Endrer

Detaljer

Skadefellingstillatelse på gaupe i Klubbvik beitelag - Nesseby kommune

Skadefellingstillatelse på gaupe i Klubbvik beitelag - Nesseby kommune FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Klubbvik beitelag v/ Øystein Kristiansen 9840 VARANGERBOTN Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato 21.07.2014 Sak 2014/3479

Detaljer

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11.

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. februar Innkalling til årsmøte 27/2 i Bodø Fra Våronnmøtet på Halsa

Detaljer

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Tema Tidlig slått som gir bra grovfôr og mindre kraftfôr? eller

Detaljer

Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone mulige alternative modeller

Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone mulige alternative modeller Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone mulige alternative modeller Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Seksjonsleder Terje Bø November 2014 1 Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesonen mulige

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter Fylkesmannen i Østfold - Tilskudd til regionale miljøtiltak 2012 Regionale miljøtilskudd Regionale miljøtilskudd er årlige tilskudd og gis til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Informasjon fra Jervprosjektet 03.2004

Informasjon fra Jervprosjektet 03.2004 Adresseliste Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: Trondheim 10.12.2004 Informasjon fra Jervprosjektet 03.2004 I dette infobrevet kan du finne informasjon om GPS-sendere, forskning i forbindelse med tap av sau

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 "-^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10. Innvalgstelefon 73 19 92 25

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 -^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10. Innvalgstelefon 73 19 92 25 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag OTTATT Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 "-^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 - J JAN 6151,.? ify Saksbehandler Kjell Vidar

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten Saksframlegg Arkivnr. V60 Saksnr. 2014/3011-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Saksbehandler: Aril Røttum Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Detaljer

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal

Detaljer

Høring av forslag til forskrift om tilskudd til investeringstiltak i beiteområder

Høring av forslag til forskrift om tilskudd til investeringstiltak i beiteområder Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Saksbehandler: Kari Anne K. Wilberg Telefon: 990 14 262 E-post: kaw@nsg.no Vår referanse: 12/0507/06_KAKW Deres referanse: 201004648-7/316 Ås, 7.

Detaljer

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Husdyrgjødsel Mineralgjødsel Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Praktisk bruk av husdyrgjødsel og mineralgjødsel I dei siste 20 åra har ein bygd og utvida husdyrgjødsellager i Rogaland Formidling frå

Detaljer

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0 Landbruks- og matmelding for Telemark Klima og miljø (kr2_ & H 1ftoJ/ Utslipp av klimagasser Status for utslipp Beregnet utslipp av klimagasser fra jordbruket i Telemark er vist i tabell 1. Utslippene

Detaljer

AVTALE OM LEIE AV JORD. Mellom (navn) som eier. (adresse) (telefon) (e-postadresse) og (navn) som leier. (telefon) (e-postadresse)...

AVTALE OM LEIE AV JORD. Mellom (navn) som eier. (adresse) (telefon) (e-postadresse) og (navn) som leier. (telefon) (e-postadresse)... AVTALE OM LEIE AV JORD 1. Avtalens parter og omfang Mellom (navn) som eier (adresse) (telefon) (e-postadresse) og (navn) som leier (adresse) (telefon) (e-postadresse)..... er det inngått avtale om leie

Detaljer

Møte med beitelaga 2013. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf

Møte med beitelaga 2013. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf Møte med beitelaga 2013. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf RVK-ar i Sogn og Fjordane. Namn: Tlf: Ansvarsområde: Ingolv Folven 481 31 838 Region Nordfjord Finn Olav Myrhen 992 02 664 Region

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 22. 23. januar 2009 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd

Detaljer

Rovviltregion 2 består av fylkene Aust- Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold. Rovviltnemnda har utarbeidet en forvaltningsplan for regionen (2013).

Rovviltregion 2 består av fylkene Aust- Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold. Rovviltnemnda har utarbeidet en forvaltningsplan for regionen (2013). Rovdyrinformasjon til beitebrukere i Buskerud 2016 Rovviltforvaltningen i Buskerud Flere offentlige instanser, organisasjoner og personer har en rolle i rovviltforvaltningen i Buskerud. Vi presenterer

Detaljer

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

---- For bondens beste ---

---- For bondens beste --- ---- For bondens beste --- Fra 1. januar 2009 fusjon mellom - LR Fosen Forsøksring - Ytre Sør-Trøndelag forsøksring - Orklaringen - Trøndelag landbruksrådgivning 15 ansatte på 11 forskjellige kontorsteder

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 Må jeg har levert søknad om produksjonstilskudd før jeg kan søke regionalt miljøtilskudd? Nei. Du trenger ikke å ha søkt om produksjonstilskudd

Detaljer

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel -Tiltak for reduksjon i utslepp Kommunesamling i Loen 22.-23. oktober 2013 Synnøve Rivedal Bioforsk Vest Fureneset Drivhuseffekten 1 karbondioksid (CO 2 ) - ekvivalent

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Miljøplan. Grendemøter 2013

Miljøplan. Grendemøter 2013 Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL

Detaljer

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er

Detaljer

Betingede fellingstillatelser på gaupe 2011

Betingede fellingstillatelser på gaupe 2011 Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/1658 ART-VI-JPB 15.02.2011 Arkivkode: 445.22 Betingede fellingstillatelser på gaupe 2011 Med hjemmel i Lov 19. juni 2009 nr. 100 om

Detaljer

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Rips og stikkelsbær for frisk konsum Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips

Detaljer

AVTALE OM LEIE AV JORD

AVTALE OM LEIE AV JORD AVTALE OM LEIE AV JORD 1. AVTALENS PARTER: Eier (den som leier ut jord) Navn som eier av eiendommen Mellom og Leier (den som skal leie jord) Navn som eier av eiendommen gnr bnr kommune gnr bnr kommune

Detaljer

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN OM BRUK AV NØDVERGERETTEN NØDVERGEPARAGRAFEN: (LOV OM FORVALTNING AV NATURENS MANGFOLD av 19. juni 2009, 17) Alminnelige regler om annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk Smågnagere, krypdyr og lakse-

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 L Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandlr Innvalgsteiefon Vårdato Vårref.(besoppgittvedsvar)

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum

Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum Per Fossheim FKT-prosjektet Rovvilt-Sau, NSG, NBS, NB Erling Skurdal, Nortura Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum 23.10.2015

Detaljer

1 BAKGRUNN 2 GJENNOMFØRING 3 FORSØKSOPPLEGG

1 BAKGRUNN 2 GJENNOMFØRING 3 FORSØKSOPPLEGG Avlingsregistrering økologiske eplefelt Norsk Landbruksrådgiving Sogn og Fjordane, Marianne Bøthun Norsk Landbruksrådgiving Hordaland, Liv Lyngstad Norsk Landbruksrådgiving Viken, Gaute Myren 1 BAKGRUNN

Detaljer

Rovviltregion 2 består av fylkene Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold. Rovviltnemnda har utarbeidet en forvaltningsplan for regionen (2013).

Rovviltregion 2 består av fylkene Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold. Rovviltnemnda har utarbeidet en forvaltningsplan for regionen (2013). Rovdyrinformasjon til beitebrukere i Buskerud 2015 Rovviltforvaltningen i Buskerud Flere offentlige instanser, organisasjoner og personer har en rolle i rovviltforvaltningen i Buskerud. Vi presenterer

Detaljer

Økologi-satsing i Norge

Økologi-satsing i Norge Økologi-satsing i Norge Foregangsfylke økologisk frukt og bær Frøydis Linden, 21. april 2015 Fylkesmannen i Hordaland og Sogn og Fjordane 1 Foregangsfylke økologisk frukt og bær Prosjektet startet 2010

Detaljer

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune.

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Vedteke i kommunestyret den 27.04.2011. Mål: Bykle kommune har som mål å stø opp om dei brukarane som vil utvikle garden til ein deltids- eller fulltids arbeidsplass.

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN SAK 18/14 REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN Saksopplysning Buskerud fylkeskommune arrangerte oppstartsmøte for Regional areal- og transportplan for Buskerud 9. mai. Deltakinga frå Hallingdal var sterkt

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane

ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane adresseliste Dykkar ref: Vår ref:. Arkivnr.: Dato: 2011/367 433.52 25.02.2011 Lisensfelling på ulv i deler av Region 1 2010/2011

Detaljer

Møte i Lærdal kommune Møte i Loen 15.9.2014. 22.10.2014. Regionalt rovviltansvarleg Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf SNO, Rein-Arne Golf

Møte i Lærdal kommune Møte i Loen 15.9.2014. 22.10.2014. Regionalt rovviltansvarleg Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf SNO, Rein-Arne Golf Møte i Lærdal kommune 15.9.2014. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf Møte i Loen 22.10.2014. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf RVK-ar i Sogn og Fjordane. Namn: Tlf: Ansvarsområde:

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer