VÅRONNAVISA. Ta vare på matjorda

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VÅRONNAVISA. Ta vare på matjorda"

Transkript

1 VÅRONNAVISA 2015 En årlig avis til landbruket og landbrukets samarbeidspartnere i Nord-Norge. En fellesutgivelse fra enhetene i Norsk Landbruksrådgiving i Nordland, Troms og Finnmark. Nye potetsorter Foto: Ulrike Naumann Kulturlandskap som næring Side 17 Ta vare på matjorda Jord er en begrenset ressurs som utgjør grunnlaget for alt liv. For å øke folks bevissthet om betydningen bærekraftig forvaltning av jord har for produksjon av mat, energi og fiber, har FN utnevnt 2015 til det internasjonale året for jord. Se bl.a. side 4-6 Jordundersøkelser og analyser er viktige verktøy! Foto: Ragnhild Renna Foto: Gustav A. Karlsen Side 27 Plantevern i eng - gode tips og råd Vedlikehold er bedre enn nyanlegg Feilene på gamle grøfteanlegg ligger ofte i tette grøfteutløp, mye finstoff og rust i rørene eller punktskader. I tillegg vil gamle system som er tette fortsatt lede vann og gi punktproblem. Reparasjon og oppgradering av det gamle systemet er derfor første steg på veien mot bedre agronomi. Se side 13 Kjøreskader i eng Jordpakking er et økende problem i dagens jordbruk hvor større og tyngre maskiner er blitt mer og mer vanlig. Det er når det kjøres på fuktig og våt jord at de største skadene skjer, men også tørr jord blir pakket hvis bæreevnen overskrides. Hvordan ta vare på jordstrukturen? Se side 22 Foto: Anne Marit Isachsen Side 23 Direktesåing Foto: Frode Einrem Grøfterevolusjon i nord Side 11 Tropp av slam, grasrøtter og rust fra dreneringsrør. Foto: Are Johansen Kjøreskader. Foto: Roar Haug Foto: Kolbjørn Eriksen Side 14 Norsk Landbruksrådgiving i Nord-Norge Ditt lokale rådgiverkorps

2 VÅRONNAVISA Norsk Landbruksrådgiving (NLR) i Nord-Norge: Norsk Landbruksrådgiving Finnmark Bonakas, 9845 TANA Tel Jan Svendsen, daglig leder/rådgiver Tel: Finnmark Landbruksrådgiving Aronnesveien 184, 9514 ALTA Tel Roar Haug, daglig leder/rådgiver Tel: Troms Landbruksrådgiving Bioforsk Nord Holt, Postboks 2284, 9269 TROMSØ Tel Leikny Sofie Toften, daglig leder/ rådgiver Tel: Norsk Landbruksrådgiving Salten Postboks 494, 8001 BODØ Tel Anne Marit Isachsen, daglig leder/ rådgiver Tel: Marit Annie Larsen, rådgiver (fra ) Tel: Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Storeidøya 87, 8370 LEKNES Tel , Gustav A. Karlsen, daglig leder/ rådgiver Tel: Are Johansen, rådgiver Tel: Landbruk Nord Postboks 113, 9059 STORSTEINNES Tel e-post: Unni Furumo, daglig leder Tel: Anne-Kariin Staff, kontormedarbeider Tel: Hilde Angell, regnskapsfører Tel: Hilde Vågsbø Nøstvik, sekretær Tel: Kirsti Skog, avd.leder lønn Tel: John Grønås, rådgiver Tel: Arnulf Hole, rådgiver Tel: Tonje Beate Lyngvær, rådgiver Tel: , c/o Nordreisa kommune, 174, 9151 STORSLETT Ellen Reiersen, rådgiver Tel: Planleggingsavdelinga bygningsrådgiving i hele Nord-Norge Holtveien 66, 9016 TROMSØ Svein Johnsen, avd.leder/ sivilingeniør Tel: Roger Østvik, ingeniør BA Tel: Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Kleiva, 8404 SORTLAND Tel Even Magnar Hanssen, daglig leder Tel: Ragnhild Renna, avd.leder rådgiver Tel: Hilde Lill Dahl, avd.leder avløser/ landbruksvikar Tel: Marvell Hanssen, rådgiver Tel: Arild Jakobsen, rådgiver Tel: Laskenveien 3, 9475 BORKENES Ingrid Myrstad, rådgiver Tel: Ingvild Lauvland Høie, rådgiver Tel: Åknes, 8484 Risøyhamn Glenn Peter Knædal, Tel: Seinesveien 74, 8517 NARVIK Roger Jakobsen, rådgiver Tel: Irmelin S. Fagerjord, rådgiverassistent Tel: Norsk Landbruksrådgiving Helgeland Solfjellsjøen, 8820 DØNNA Tone Andersen, daglig leder Tel: Postboks 13, 8860 TJØTTA Marit Dyrhaug, rådgiver Tel: Wolfgang Dohrn, rådgiver Tel: Trælnes, 8920 SØMNA Kjell-Arne Augustsen, rådgiver Tel: Moveien 18, 8700 NESNA Gunnar Jarle Forbord, rådgiver Tel: BRØNNØY Steve Saltermark, prosjektmedarbeider Tel: Helgeland Landbruksrådgiving Industriveien 1B, 8680 TROFORS Tel Kolbjørn Eriksen, daglig leder/ rådgiver Tel: Frode Einrem, rådgiver Tel: Felleskjøpbygget, Gårdsøyveien BRØNNØYSUND Tel Knut Alsaker, seniorrådgiver Tel: Felleskjøpbygget, Søderlundmyra 58, 8601 MO I RANA Tel Helge Hamre, rådgiver Tel: E-post NLR - HMS Avdelingskontor i Nord-Norge Halle Arnes, distriktsleder Trælnes 8920 Sømna Tel: Vidar Aastrøm Statens Hus Landbruksavdelinga 9815 Vadsø Tel: Øyvind R Johnsen UNIVI BHT PB 525, 8401 Sortland Tel: Per Drage Fauske/Sørfold BHT Eliasbakken 9 Arkaden 8200 Fauske Tel: Julie Ånesbug Bogen Næringspark 8288 Bogøy Tel: Tom Okan Sør Helgeland BHT Postboks Brønnøysund. Tel: Veronika Aas Stamina helse avd. Mosjøen Havne gt. 40, 8655 Mosjøen Tel: Rolv Kristian Brendås Helse og Sikkerhet BA Halvor Heyerdalsvei 45, 8626 Mo i Rana Tel: Brita Johansen, assistent Tel: Kjersti Isdal, prosjektmedarbeider Tel: Stonglandsveien 346, 9392 Stonglandseidet Hallgeir Gravelsæter, bygningsplanlegger Tel: , Anne Karine Statle, prosjektleder Tel: Botaniserende kollegaer på samling på Tjøtta i juni Foto: Anne Marit Isachsen.

3 VÅRONNAVISA

4 VÅRONNAVISA Matjorda en levende, dynamisk organisme Øystein Haugerud Fylkesagronom, Fylkesmannen i Buskerud, Landbruks- og Næringsavdelingen Tel: Matjord er så vanlig at vi lett kan glemme hvor dyrebar den er! Matjorda er grunnlaget for de fleste livsformer - inkludert deg og meg og inneholder et utall av ulike organismer som til sammen danner det vi kan kalle en jordorganisme. En jord uten liv er ikke jord, men løsmasser av ulikt, geologisk opphav. Det er tvingende nødvendig for vår eksistens at vi tar vare på matjordarealet og det biologiske mangfoldet i matjorda. Vi kjenner relativt mye til de kjemiske og fysiske prosessene i matjorda, men mindre til de levende prosessene som gjør matjorda så uendelig kompleks og vakker! I en kort artikkel er det ikke mulig å komme inn på alle forhold som vi i dag vet om matjorda. Mitt ønske er at du gjennom å lese disse få linjene vil begynne å fornemme at matjorda er en levende organisme som fortjener det beste stell og oppmerksomhet om den skal kunne gi tilbake til oss det beste av seg selv rikelig med vekster av ulike slag som strutter av sunnhet og livsenergi til glede og livsutfoldelse for både oss og husdyra våre! Greier vi det vil vi også på sikt oppnå et bedre økonomisk resultat i alle områder av drifta vår. Produktiv tålegrense Som den levende organismen matjorda er, har den sin definerte, produktive tålegrense. Denne kan vi styrke eller svekke alt etter hvor godt vi forstår hvordan den fungerer og hvilket stell den krever på mange måter kan dette sammenliknes med å røkte en besetning av melkekyr eller andre husdyr. En maskin som over tid utsettes for større belastninger enn det den er beregnet for, vil bryte sammen og bli ødelagt. Det samme vil skje med en bro som utsettes for større vekt enn det den er konstruert for. Verken maskiner eller broer kan restituere seg selv. De må erstattes av nye maskiner og nye broer. Matjorda har som andre levende organismer akkurat som deg og meg en evne til å tåle en viss overbelastning over et kortere tidsrom. Etter overbelastningen må den få hvile og restituere seg akkurat som oss etter at vi har hatt en overbelastning. Forskjellen mellom matjorda og en maskin eller en bro er at matjorda ikke kan erstattes. Blir overbelastningen mer eller mindre kontinuerlig over et lengre tidsrom, vil matjorda sin produktive tålegrense overstiges. Dette vil gi utslag som kanskje ikke merkes så godt med engang, men som vil tilta og forsterkes over tid. Når matjorda sin produktive tålegrense har vært overbelastet over et for langt tidsrom, vil dette kunne vise seg som nedsatt avlingskvalitet, nedsatt avlingsmengde, økende problemer med fertilitet hos planter og dyr, nedsatt motstandskraft og immunforsvar hos planter og dyr, nedsatt biologisk mangfold i jorda, jordstruktur som kollapser, nedsatt infiltrasjonskapasitet av vann, økende erosjon og så videre. Vi vet i dag lite om hvor denne grensen går, og den vil også være forskjellig både i forhold til klima, driftsformer og jordarter. Det er allikevel mulig å se faresignaler på et tidlig tidspunkt, men det krever at den enkelte bonde kjenner den jorda hun eller han dyrker og vurderer ulike måter å møte disse utfordringene på i sin praktiske drift. Med et tiltakende, ustabilt klima er en robust jordorganisme en forutsetning for en framtidsretta matproduksjon på et høyt ernæringsmessig og avlingsmessig nivå. Næringsnettverket i matjorda I et dekar god matjord (0 20 cm dybde) kan vi finne om lag 100 kg meitemark, 100 kg smådyr og 1,5 tonn bakterier og sopper. Det er et utall av arter av de ulike organismene, og alle har sin funksjon i næringsnettverket. Et næringsnettverk betyr at alle organismene har noe å spise og «leverer» næringsstoffer til plantene på mange ulike måter. Plantene er selv en ubrytelig del av dette nettverket. En plante er en svært komplisert organisme som gjennom sin fotosyntese lager et utall av karbonholdige stoffer som brukes både til egen vekst, men også i betydelig grad til å ernære et utall av ulike former for mikroorganismer. Hver enkelt planteart har sin spesielle komposisjon av mikroflora rundt sine røtter som de ernærer og understøtter. For at et næringsnettverk skal fungere må hele det biologiske mangfoldet i matjorda være tilstede og ha det bra. Livet i jorda er også av vital betydning for nedbrytning av ulike kjemikalier og andre giftstoffer som måtte bli tilført matjorda. I en undersøkelse som EU offentliggjorde i 2010 (http://www.pnas.org/content/ 110/35/14296.abstract) er en av konklusjonene at det biologiske mangfoldet i matjorda er redusert mange steder i Europa og at det bør igangsettes tiltak for å motvirke dette. Hvordan det står til i Norge vet vi lite om. VitalAnalyse (http:// Analyser.html) er det eneste laboratoriet i Norden som tar biologiske analyser av jord, jordblandinger og komposter. Erfaringene fra de jordanalysene som de har foretatt er at det kan være utfordringer også i vårt land med hensyn på å opprettholde et variert, biologisk, mangfold i matjorda, og at dette bør undersøkes nærmere. Humus, jordstruktur og vannhusholdning Humus er helt avgjørende for oppbyggingen av en god jordstruktur (les grynstruktur) og vannhusholdning i jord. Humus er et nedbrytnings- og oppbyggingsprodukt av både dødt organisk materiale og levende jordorganismer inkludert planterøttene. Noen forskere kaller humus for «den levende broen» som binder sammen mineralriket og det organiske livet. Humus spiller en nøkkelrolle i lagring og avgivelse av næringsstoffer, vannhusholdning (humus kan holde opptil 90 % av sin egen vekst i vann), gassutskifting (karbondioksid ut og oksygen inn), utbredelse av planterøtter, husrom for jordlivet, innlagring av karbon med mer. Det er kun et rikholdig makro- og mikroliv i jorda som kan skape humus gjennom sine livsfunksjoner i samarbeid med planterøtter. Det er i første rekke de oksygenelskende organismene som bygger humus, og da skal vi også huske på at planterøtter må ha tilstrekkelig oksygen for å vokse og trives. Grynstruktur skapes ved at mange ulike bakterier skiller ut «limstoffer» som knytter leirpartikler og organiske partikler sammen i det vi kan kalle mikroaggregater. Sopprotsopper (mycorrhiza) er også sterkt involvert i prosessen gjennom å skille ut et «lim» som kalles for «glomalin». De fleste av våre planter har et samarbeid med ulike sopper som kalles sopprot eller mycorrhiza til det beste for begge parter. Mikroaggregater kittes sammen til det vi kaller grynstruktur med mange ulike partikkelstørrelser. I en jord med god grynstruktur vil overflødig vann dreneres bort, næringsstoffene tas vare på og erosjon vil nesten ikke forekomme. Meitemarkekskrementer er et godt eksempel på grynstruktur! Tunge maskiner (jordpakking), sterk jordarbeiding, overdreven gjødsling og bruk av ulike kjemikalier kan bidra til at denne prosessen mer eller mindre kan stoppe opp. Resultatet blir avrenning av næringsstoffer, tap av jordpartikler til vann (erosjon), frigivelse av klimagasser og mindre avlinger. Hva kan du gjøre i praksis? Spør landbruksrådgivningen om de kan holde et jordkurs med både teori og praksis for å lære deg enkle teknikker for å vurdere jordtilstanden og hvordan den utvikler seg på dine egne skifter! Bruk det du lærer på jordkurset til å lære jorda di å kjenne! Det er like viktig å lære jorda si å kjenne som det er å kjenne husdyra! Ta deg derfor tid til å gå hver uke i vekstsesongen på skiftene dine og vurder jord- og plantevekst. Drener vassjuk jord og kalk der hvor det er nødvendig. Begrens kjøring med tunge maskiner mest mulig planlegg logistikken på hvert skifte! Øystein utfører spadeprøve på markdag i Vesterålen, sommeren Foto: Ragnhild Renna.

5 VÅRONNAVISA Ta ikke jorda som en selvfølge! Are Johansen NLR Lofoten Tel: Matjord er en begrenset ressurs, som er bygd opp over lang tid. Den beste matjorda fra naturens side ligger langs elver og elveutløp. Næringsrikt slam ble lagt igjen på slettene etter flom, og dermed fikk elveslettene god vanntilgang. Enkelte år kunne tørke føre til at avlingen ble svidd av, men menneskene løste dette med effektive og gode vanningssystemer. Siden elveslettene ga gode forhold for dyrking av mat, utviklet bosetningene seg etter hvert til landsbyer og byer. Over tid er den beste matjorda blitt bygd ned. Så langt frem som til tallet var tapet av jord i mange tettsteder og småbyer begrenset til hustomter. Jordsmonnet ble i større grad tatt vare på enn i dagens samfunn. Utviklingen har gått mot større og mer kompliserte bygg med tilrettelagte veier og asfalterte parkeringsplasser. Alt jordmonn graves bort og erstattes med steinfylling, betong og asfalt. Det anlegges gjerne grøntsoner for å bryte opp asfalterte parkeringsarealer. Flytting av jord må være en nødløsning. I Norge har man over lang tid kjempet for å bevare matjorda og heller anlagt bygg på fjellgrunn. Denne tenkingen er nå under sterkt angrep. Det nye argumentet som brukes er hensynet til miljø og klima. Byenes grenser mot utmark er i større grad blitt tatt hensyn til fordi det er viktig med urørt natur og friluftsliv. I dag har ideen om å flytting av matjord fått stor fokus. Både landbruksminister, forsker og rådgiver til løsningsorienterte bønder og naturvernere ser positivt på flytting, og hevder at dette er en god løsning på problemet med jordvern. Flytting er en fornuftig løsning der man ikke har noe valg. MEN det må ikke bli en unnskyldning for ukritisk nedbygging av dyrket eller dyrkbar jord. Å tro at man kan få samme kvalitet på god jord som er flyttet er som å tro at et hytteparadis på Sørlandskysten kan flyttes til Lofoten med samme kvaliteter. Utsikten blir kanskje vakrere, men badetemperaturen blir lavere. Hvordan skal jord flyttes? Når man først bestemmer seg for å flytte matjord, må dette gjøres på riktig måte og ikke ut fra hva som er billigst for utbygger. I mange tilfelle blir matjorda lagret i store hauger eller bare lagt ut i terrenget og planert ut. Dette er direkte sløsing med ressurser og en dårlig løsning for landbruket. For å få til en vellykket jordflytting, må det først gjøres en vurdering av arealet der ny matjord skal bygges opp. Avløp, dreneringsforhold, dybde til fjell mv. må kartlegges. Det må tas hensyn til om massene skal brukes til å forbedre arrondering, eller til å heve arealene i forhold til grunnvannsnivå. Der målsettingen er å fylle i større groper mv. vil behovet for planlegging være mindre enn der man skal bygge helt nytt jordbrukslandskap. Tilrettelegging og gjennomføring Markerte groper og forsenkninger må sikres avløp, slik at det ikke dannes undergrunnsbassenger. Steinrygger og fjell i dagen må eventuelt tas ned, særlig der man legger tykke lag med torvjord. Det er viktig å tenke på avløp for drenering og transportveier. Mye av dette kan ordnes før undergrunnsjord og matjord transporteres inn. Legging av drensrør må vurderes i hvert enkelt tilfelle, men man må huska et plastrør ikke tåler høy belastning, og at de er særlig utsatt for skade og deformering i løs jord. Ved påbygg på tidligere dyrket areal og der matjordlaget er gammelt og godt utviklet, må man legge dette til side før man retter av undergrunnen og legger på masser. Dersom matjordlaget er tynt og man skal legge på mer matjord er det viktig å pløye grasmark, for å unngå at denne danner sperrelag. Norsk Landbruksrådgiving Hordaland har tatt initiativ til et prosjekt der landbruksrådgivere og forskere skal samarbeide om å lage en handbok i jordflytting. NLR-Lofoten er med i dette prosjektet. Håndbøker og gode råd har stor verdi for å unngå at gårdbrukere og entreprenører blir enige om billige og dårlige løsninger. Det skal mye til for at graset ikke skal gro i nylagt jord. Men skal jorda levere over tid, må den stelles godt med fra starten av. Skal vi bevare god matjord må vi fokusere på to Dersom nedbygging er uunngåelig bør det tas hensyn til jordkvalitet, slik at de dårligste jordbruksarealene prioriteres for omdisponering. Avbøtende tiltak som jordflytting er teknisk mulig men krevende, og forutsetter solid fagkunnskap innenfor hydrologi, jord- og plantevitenskap. Jordas produksjonsevne vil vanskelig opprettholdes etter jordflytting. I tillegg vil jordflytting kunne bidra til at smittsomme plantesykdommer, skadelige organismer, ugress eller alvorlig forurensing blir flyttet til nye områder. Å flytte matjord bør derfor kun brukes som en siste utvei dersom det ikke er mulig å unngå nedbygging av jorda det_internasjonale_jordaret_2015/newsitem. grunnpilarer: 1. Vern om all matjord så langt dette er mulig 2. Krav om at flytting av matjord skal være flytting og ikke dumping. Jordvern er miljøvern I det siste har det blitt vanlig å bruke klimaargumentet for å forsvare nedbygging av dyrket jord. Hovedargumentet er at det er viktig å utnytte infrastrukturen i området for å redusere transportbehovet. På den måten har hensynet til jordvern måtte vike, og det legges opp til at matjorda skal flyttes for å ivareta hensynet til fremtidig matproduksjon og til miljøet. For det første fordrer dette at man må bruke betydelig energi for en i utgangspunktet unødvendig flytting av jord. Et merforbruk av energi i forhold til utbygging på arealer som ikke kan brukes til landbruk. For det andre vil produktiviteten på landbruksarealet bli redusert over mange år, kanskje for alltid. Dette medfører i sin tur økte klimagassutslipp. For det tredje vil erstatningsarealene ha en egenverdi for miljø og biologisk mangfold. Dersom disse arealene skal fungere som gode landbruksarealer, bør de være øst eller sørvendte, ligge høyt i terrenget og være store og sammenhengende. Med andre ord kan flytting av jord til de best egnede erstatningsarealene også ha en kostnad i form av redusert biologisk mangfold og negativ miljøpåvirkning. De som er opptatt av miljøvern har sannsynligvis for liten kunnskap om hva matjord er, og hvor lite arealet av de ulike jordtypene med god kvalitet utgjør av totalt jordbruksareal i Norge. Og for den saks skyld etter hvert over store deler av verden.

6 VÅRONNAVISA det internasjonale jordvernåret Kolbjørn Eriksen Helgeland Landbruksrådgiving Tel: FN har utpekt 2015 til å være det internasjonale året for vern av matjord. Målet er å rette oppmerksomheten på hvor viktig det er å sikre en bærekraftig forvaltning av matjorda samt å beskytte den verdifulle ressursen som matjorda er. Matjord regnes som en ikke-fornybar ressurs ettersom tidsperspektivet for jordsmonnsdannelse er uhyre langsiktig. Dette faktum ligger også til grunn for det folkelige utsagnet om å ta godt vare på jorda, det blir ikke laget mer! Matjorda er den viktigste ressursen for å sikre verden tilgang på mat. En regner med at om lag 90 % av maten i verden er basert på produksjoner som foregår på matjordarealer. Og uten jord blir det heller lite mat. Tallenes tale På 1900 tallet var verdens befolkning på ca 1,65 milliarder mennesker. I oktober 2011 var befolkningen økt til 7 milliarder og var i februar 2015 på nærmere 7,3 milliarder. Storparten av verdens befolkning bor i Asia, om lag 60%. Om ett par tiår forventes befolkningen i Afrika og Asia å utgjøre om lag 4/5 av den samlede befolkning. For å sikre de enorme befolkningsmasser nok mat kreves en ytterst bevisst og restriktiv holdning til jordvernet. Uten dette vil en lett kunne ende i sult og elendighet, og sterkt økende global kamp for føden. Allerede i dag lever tett i underkant av en milliard av verdens befolkning i sult. Global statistikk viser Fra kampen om matjorda. Eksempel på aksjonsform. videre at om lag 13,3 % av verdens samlede landareal er dyrkbart; og er enten oppdyrket eller kan oppdyrkes. I Norge bodde det 2,2 millioner mennesker ved inngangen til 1900 tallet. I februar 2015 var tallet økt til 5,16 millioner. Det norske arealet som er oppdyrket er på ca km2, og dyrkingsreservene, resten av matjordarealene, utgjør om lag km2. Mye av dette er imidlertid myr, og er således mindre aktuelt for oppdyrking. Dyrkajorda utgjør om lag 3 % av det samlede norske landareal. Denne jorda utgjorde pr 2014 ca 1,91 daa/ person i Norge. Det betyr at de norske matproduserende arealer er av meget stor betydning, og er relativt sett av enda større betydning enn for verden, samlet sett. Norge har imidlertid sluppet unna den intense globale kampen om føden, all den tid man har kunnet kjøpe inn betydelige deler av sin mat fra verdensmarkedet. Den nasjonale selvforsyningsgrad i Norge er på langt under 50 %. Nordland sitt dyrka areal utgjorde i august 2014 i alt 556 km2; hvilket utgjorde ca 1,4 % av det samlede landareal i fylket. Beregnede arealer som antas å være dyrkbart er på 1084 km2, fordelt på 530 km2 myr, 464 km2 skog og anna mark beregnet til 90 km2. Men likt med landet for øvrig er også en vesentlig del av disse reserver myr; en jordart som er mindre aktuell for oppdyrking. Truslene Økninga av verdens befolkning representerer et kontinuerlig press på matjordarealene. Ny bebyggelse i form av boliger, forretningsbygg og ikke minst veier og annen infrastruktur Strandlinjen på Helgelandskysten med sin verdifulle matjord. Sett fra Sju søstre, mot Dønnamannen og Lovund i periferien. Foto: Kolbjørn Eriksen. krever store arealer. Videre representerer nye klimatiske forhold en utfordring i form av erosjon og flom. Tiltak I den løpende samfunnsplanlegging er det derfor viktig å planlegge slik at tapet av matjord blir minst mulig. Videre er det viktig å differensiere mellom jordtyper, der man i særlig grad må sikre den beste matjorda mot nedbygging og annen ødeleggelse. Det betyr at i Norge så må særlig god kornjord og jord til grønnsaksproduksjoner sikres. Det er videre viktig å sikre at man opprettholder en god agronomisk drift av arealene. Tiltak som god drenering/ grøfting, tilpasset maskinbruk, kalking og tiltak som kan være erosjon- og flomdempende er viktige. Som det fremgår har man meget begrenset med dyrkbare arealreserver i vårt land. Disse reservene vil imidlertid i regelen være av dårligere beskaffenhet enn de arealer som allerede er oppdyrket. En kan derfor ikke se på arealene i forholdet 1:1, der man kan erstatte ett dekar tapt areal med ett dekar oppdyrket areal. Nye arealer for oppdyrking vil ofte gi betydelig lavere avlinger enn hva gammel kulturjord ville ha gitt. Offisielle tall viser også at kun to prosent av den dyrkbare jorda i Norge regnes som godt egnet til matkorndyrking. Det er derfor særs viktig å sikre hva man har, og hindre nedbygging. Strategisk plan for Nordland fylke I Nordland er det laget en strategisk plan for forvaltning av jordbruksarealene i fylket; Jordvern , revidert av Fylkesmannen i Nordland. Her slås det fast at målet er at «Dyrka og dyrkbar jord skal sikres som et langvarig ressursgrunnlag for levende Nordlandsbygder». Resultatmålet er at «Tap av dyrka jord ikke skal være under 400 dekar i snitt for hele fylket i perioden ». For å følge opp denne planen er det valgt seks ulike strategier med tilhørende tiltaksplaner. Hovedstrategiene er: Tall fra Nordland fylke viser at i tidsperioden så var det en netto jordøkning på 8241 dekar. Det var nydyrket dekar og det var omdisponert 2561 dekar. Det betyr at for sjuårsperioden så gikk det ut i middel 365 dekar matjord årlig. Tall fra 2013 viser at det ble omdisponert 419 dekar dyrka jord og 124 dekar dyrkbar jord. Dette er noe mer enn hva som er definert i resultatmålet. Sluttord Det er å håpe at FNs år for vern av matjord øker bevisstheten og fokus på disse meget begrensede, men dog livsviktige ressurser. Saken er av betydelig viktighet globalt. Det er dog viktig at man også på de enkelte eiendommer og i de ulike kommuner gjør de riktige grep for å sikre et best mulig vern om denne nøkkelressursen. Synliggjøre områder der jordbruket er viktig Sette fokus på jordvern i utbyggingsområder Hindre tap av jord og redusere konsekvensene Følge opp statistisk over endringer av dyrka og dyrkbar jord Bevisstgjøre og veilede om jordvern Styrke aktivt landbruk/ andre tiltak

7 VÅRONNAVISA Kommunal satsing innenfor landbruk i Kvæfjord Arild Jakobsen Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Tel: Kvæfjord kommune er en av få kommuner i landet som siste år hadde en økning i antall aktive bruk. Et aktivt og ekspansivt fagmiljø gjør at det er forventet økt etterspørsel etter produksjonsareal. Dette er årsaken til at kommunen ønsker å være proaktiv i forhold til utviklinga i landbruket. Kvæfjord kommune startet i begynnelsen av mars opp et toårig nydyrkingsprosjekt. Prosjektet er jobbet frem tverrpolitisk, med tilslutning fra alle politiske parti. Hovedmålet med prosjektet er å øke fôrproduksjonsarealet i kommunen. Dette skal gjøres gjennom å tilrettelegge for nydyrking. Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland har ansvaret for prosjektgjennomføringen, og prosjektleder er Arild Jakobsen. Prosjektomfanget er ei 40% stilling. Prosjektet skal kartlegge mulige, attraktive nydyrkingsområder. Prosjektet skal utvikle og fremforhandle avtaledokumentasjon på utvikling og leie av jord, og bidra til «beste praksis» for reduksjon av utfordringene som følge av leiejordsproblematikk. Prosjektet skal beskrive og markedsføre dyrkbare områder som er ledige/tilgjengelige på vegne av grunneier, og utvikle retningslinjer for kommunale tiltaksmidler tilknyttet nydyrkingsarbeid. Som et ledd i prosjektet, skal det utføres konsekvensutredninger innenfor temaene natur og miljø. Grunneiere eller aktive næringsutøvere oppfordres til å ta kontakt med prosjektledelsen for å tilkjennegi ønsker og behov i forhold til prosjektaktiviteten. Bruk setebelte! Øyvind Ridola Johnsen NLR HMS Tel: Hvert år skjer det traktorulykker i Norge. Bare Nord-Norge hadde tre dødsulykker med traktor i Én av de dødsulykkene kunne mest sannsynlig vært unngått dersom føreren hadde brukt setebelte. Dette er i alle fall budskapet til kona av gårdbrukeren som omkom. Lovverket på sin side er tydelig: Alle traktorer som brukes i næringsøyemed, det være seg i entreprenørvirksomhet eller på gården, skal ha montert godkjent setebelte. Hva skal til for at gårdbrukere og traktorførere bruker setebelte? Ofte får en/jeg som HMSrådgiver høre at setebelte er i veien og at det er upraktisk å bruke når bonden er på åkeren og skal gjøre en jobb. Det er kanskje sant, men er det på åkeren det er viktigst å bruke setebelte?dette er opp til hver enkelt bonde å ta stilling til. Statistisk sett er det ikke på åkeren det er flest velteulykker. Sannsynligheten for en velt og ulykke er langt større når man kjører på vei og hastigheten er stor. I tillegg er det flere momenter som spiller inn; møtende trafikk, forbikjøringer, smale veiskuldre og dype grøfter. Dermed skapes høyere risiko ved kjøring på vei enn på åker. Selv om sannsynligheten for en ulykke er større på trafikkert vei bør bonden fortsatt bruke setebelte når han/hun kjører på åkeren. Med humpete og ulendt underlag er setebelte et godt hjelpemiddel for å holde deg stødig i setet. Når setebeltet holder deg fast, siger du ikke ned i stolen. En bedre arbeidsstilling gjør at du ikke bruker unødvendig med krefter for å holde deg oppreist. Bonden avslutter en lang arbeidsdag litt mer opplagt enn ved ikke å bruke setebelte. Barn og andre passasjerer i traktoren De samme kravene og anbefalingene om bruk av setebelte gjelder for passasjerer i traktor. Barn i traktor er noe man ser fra tid til annen. Bønder, på lik linje medmed andre arbeidstakere er avhengig av å få hverdagen til å gå opp, og som ett ledd i den kabalen er det ofte lett at man tar barnet med i traktoren. Da må bonden være ekstra oppmerksom!har barn noe i traktor å gjøre? Er man villig til å ta risikoen med å ta barnet med seg i traktoren? HMS-faglig vil vi ikke tilråde å ha barn med i traktor. Dersom det ikke lar seg gjøre er det viktig at traktoren er registrert for to personer og at det er montert setebelte for både passasjer og fører. Men - husk at barn og passasjerer er like utsatt for vibrasjoner og støy som det føreren er og at passasjersetet ofte er av dårligere kvalitet enn førersetet. Selv den beste og yngste bonde blir sliten av å kjøre traktor selv om det er gøy! Ved lange arbeidsdager er det viktig at bonden også tar pauser. Bonden skal ikke ha så dårlig tid at han/ hun ikke har tid til å gjennomføre jobben på en trygg måte. Lykke til i våronna!

8 VÅRONNAVISA Har du ikke laga ny eng før, bør du gjøre det i 2015 Ragnhild Renna Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Tel: Det er nå et rimelig bra utvalg på såvare til eng og med mange gode sorter i sortimentet. Derfor vil vi oppfordre til pløying og nyetablering av eng slik at dere får inn det nye sortsmaterialet og tar ut avlingspotensialet på egen gård. For alle som har venta på en ny hundegrassort, så vil sorten Laban ganske sikkert være tilgjengelig i år. Spør din forhandler! Spennende er det også at vi får alsikekløver inn igjen i frøutvalget. Engfrøblandinger De frøblandingene som tilrås i Nord-Norge presenteres i tabell 1. Blandingene er i tabellen sortert etter det geografiske området hvor de høver best og etter driftsmåte. Den geografiske inndelinga er ei rettesnor, men lokalklima og drifta på gården bestemmer valg av blanding. Er du usikker på om blandinga du vurderer å kjøpe inneholder de rette sortene, så spør din lokalkjente rådgiver. I tabellen under er de viktigste artene i engdyrkinga presentert med sortskommentarer. De to såvareleverandørene, Norgesfôr/Strand Unikorn og Felleskjøpet, har bare noen små justeringer i årets engfrøblandinger og sammensetningen av frøblandingene kan endre seg utover sesongen på grunn av frøtilgangen. Nord for Saltfjellet og på indre strøk bør det velges hardføre sorter. Vær tidlig ute med bestilling av såvare for å få de sortene som høver best. Beitedrift og dyreslag bestemmer artsvalg Timotei er grasart nummer en til dyra, siden den har god smakelighet og i tillegg gir høg avling. Den er et såkalt strågras og har derfor lågere andel blad. Gjenveksten skjer fra rota og derfor tåler den dårligere mange ganger slått og også beiting. Hos bladgras som engsvingel, engrapp, flerårig raigras og hundegras skjer gjenvekst som fortsatt strekning fra toppen av de avkutta plantene. Dette gjør at bladgras har raskere gjenvekst og tåler jevnt over tidlig slått og flere slåtter bedre enn strågras. Proteininnholdet blir også jevnt over mye høgere hos bladgras siden det har større andel med blad. Til eng, som bare skal høstes til slått og ikke beites, og der man ønsker store avlinger, er blandingene med bare timotei og engsvingel godt egna. Til småfe er ikke timotei det beste valget, siden den lett blir grov til slått og tåler dårlig beiting. Bladgras må alltid være med der enga skal brukes til beite i tillegg til slått. Økologisk Vi har tidligere år anbefalt økologiske produsenter å søke dispensasjon til å bruke konvensjonelle frøblandinger. Utfra sortsammensetningen i de økologiske blandingene kan det være grunnlag for å vurdere konvensjonelle blandinger med litt mer hardførhet. Det er gunstig at Lidar timotei opptrer i større andel i blandingene og at rødkløversorten Yngve og kvitkløversorten Snowy er i de økologiske blandingene. Les sortsomtalen og dersom de konvensjonelle blandingene har sorter du heller ønsker i enga, så søk dispensasjon på sortskrav. Nye vekster Sortsutvikling og utprøving må fortsatt være et høgt prioritert område pga. klimaendringene. Spesielt ønskes det mer utprøving i forsøksfelt i Nord-Norge av flerårig raigras, raisvingel og hundegras som er arter som egner seg i mer intensive driftssystem med flere slåtter og noe beite. Noen ønsker å prøve seg på strandsvingel og dette er en art som ligner strandrør dvs. er grov i veksten og må slåes tidlig for å få god kvalitet på fôret. I utlandet benyttes strandsvingel mer som fôrgrasart. Det kan være interessant for nordnorske bønder å prøve strandsvingel i blanding med timotei. Strand Unikorn har ei frøblanding nr. 22 som består av 50 % timotei Grindstad, 30 % strandsvingel Swaj, 10 % flerårig raigras Figgjo og 10 % rødkløver Reipo og som kan prøves av interesserte gårdbrukere lengst sør i landsdelen. Sorter av strandsvingel og raisvingel fåes også utenom blanding og kan såes i reinbestand. Aktuelle arter og sorter i nord-norsk engdyrking 2015 Art Sort Kommentar Timotei Noreng stor del av avlinga i 1. slått, mest hardfør, aktuell lengst mot nord og i indre strøk, liten gjenvekst Lidar nå hovedsort i Nordland og Sør-Troms, vintersterk, stor avling og god kvalitet, mer bladrik enn Grindstad Vega vintersterk, lite gjenvekst, i 2015 kun i økoblandinger, sorten er på tur ut Grindstad sørlig sort som kan brukes i de klimatisk beste områda i Nordland (ytre Helgeland), lite vinterherdig nord for Helgeland, god avling på 2. slått med høg stråandel Engsvingel Norild hardfør Fure tidlig sort som gir større avling, aktuell i kyststrøk i sørlige Nordland Kasper hardfør, nordlig svensk sort Engrapp Monopoly nederlandsk sort, oppformeres i Norge, hardfør, god avling og kvalitet utviklingstrinn høver bra med slåttetidspunkt for timotei, Knut norsk sort, stort avlingspotensiale, god kvalitet, god overvintring, tidlig skyting Limagie tysk sort med god overvintringsevne, god avling Oxford Nederlandsk vintersterk sort, god avling Hundegras Frisk sør-norsk sort som kan gi store avlinger, relativt sterk mot bladsjukdom, varierende overvintringsevne i nord Fleirårig raigras Raisvingel Bladfaks Strandrør Laban ny sort, FK har noe til salgs i 2015, kommer Under utprøving i nord, bedre overvintring enn Frisk sorter med brukbar overvintringsevne: Calibra, Fia, Figgjo, Fjaler, Tryggve. Kan gjerne blandes med hundegras eller raisvingel Hykor best overvintring i nord, starter veksten tidlig om våren, høstes tidlig for god kvalitet sort Leif, hardfør, ypperlig på kalkrik og svært tørkesvak jord til slått, til storfe sort Lara, god for armering av drenert myrjord, må slåes tidlig for god kvalitet Strand-svingel sort Kora er tilgjengelig, må slåes tidlig for god kvalitet, på linje med Hykor raisvingel i overvintring, Svaj har stor avling og er vintersterk Rødkløver Betty mer hardfør enn Yngve og større avling, bør være førstevalg på rødkløver i nord Reipo Lea hardfør, tetraploid som Betty norsk diploid, gir god avling, yterik og vintersterk sort, best egna i Sør-Norge, men går også nordover. Yngve svensk sort, relativt hardfør Kvitkløver Norstar mest hardfør og gir god avling i Nord-Norge Snowy Litago Hebe litt mindre hardfør enn Norstar, mindre avling enn sortene i lista nedenfor ny norsk sort, høyvokst, begrensa frøtilgang svensk sort, høyvokst, mindre vintersterk enn Norstar, Snowy og Litago Undrom svensk sort, låg, vintersterk, egna som underkultur Alsikekløver Frida Svensk sort, vinterherdig og anbefales over hele landet, alsikekløver er den beste kløverart på myrjord

9 VÅRONNAVISA Frøblandinger til eng og beite i 2015 Bruksområder ØKOLOGISK Troms og Finnmark FK AGRI (i parentes tidl nr. på blandinga) Natura Surfôr Nord Fiskå Norgesfor/Strand Unikorn Surfôr 25 % Timotei Noreng Ingen særskilte blandinger En høsting, slått 45 % Timotei Lidar Nordland 20 % Engsvingel Norild 5 % Rødkløver Yngve 5 % Kvitkløver Snowy Natura Surfôr Vintersterk Frøblanding nr. 31 Nordlig øko Surfôr 40 % Timotei Lidar 30 % Timotei Vega 25 % Timotei Grindstad 20 % Engsvingel Kasper To høstinger, slått 15 % Engsvingel Norild 10 % Engrapp Monopoly Ytre Helgeland 10 % Rødkløver Yngve 15 % Rødkløver Lea 10 % Kvitkløver Hebe 5 % Kvitkløver Undrom Natura Surfôr/beite Vintersterk Frøblanding nr. 30 Sørlig øko Surfôr 20 % Timotei Grindstad 50 % Timotei Grindstad To høstinger, slått, beite 35 % Timotei Lidar 20 % Engsvingel Fure 15 % Engsvingel Norild 10 % Engrapp Knut 15 % Engrapp Knut 10 % Rødkløver Lea 15 % Kvitkløver Hebe 5 % Kvitkløver Undrom Gjenleggsåker med flerårig raigras og hundegras hos Øyvind Hansen, Andøy. Foto: Ragnhild Renna. Bruksområder Troms og Finnmark FK AGRI (i parentes tidl nr. på blandinga) Fiskå Norgesfor/Strand Unikorn Surfôr Nord (7) Frøblanding nr. 1 Surfôr og høy stor- 80 % Timotei Noreng 80 % Timotei Noreng En høsting, slått, ikke beite 20 % Engsvingel Norild 20 % Engsvingel Norild Frøblanding nr % Timotei Noreng 10 % Rødkløver Reipo Surfôr/beite Nord (18) Frøblanding nr. 3 Surfôr og beite 50 % Timotei Noreng 35 % Timotei Noreng To høstinger, slått og beite 20 % Engsvingel Norild 30 % Timotei Lidar 15 % Engrapp Knut 20 % Engsvingel Norild 10 % Rødkløver Betty 15 % Engrapp Monopoly 5 % Kvitkløver Snowy Kysten i Troms og Nordre Nordland og evt. indre strøk av Nordland Surfôr Ekstra Vintersterk (6) Frøblanding nr. 3 Surfôr og høy stor- 80 % timotei Lidar 35 % Timotei Noreng To høstinger, slått, ikke beite 20 % engsvingel Norild 30 % Timotei Lidar 20 % Engsvingel Norild 15 % Engrapp Monopoly Surfôr/beite Ekstra Vintersterk (8 / 17) Frøblanding nr. 5 Surfôr 50 % Timotei Lidar 25 % Timotei Noreng To høstinger, slått og beite 20 % Engsvingel Norild 20 % Timotei Lidar Langvarig eng 15 % Engrapp Knut 15 % Engsvingel Norild 10 % Rødkløver Betty 15 % Engrapp Monopoly 5 % Kvitkløver Hebe 10 % Rødsvingel Leik 10 % Rødkløver Reipo 5 % Kvitkløver Norstar Frøblanding nr. 8 Surfôr og høy Samme som ovenfor kan brukes 55 % Timotei Lidar To høstinger, slått og beite 20 % Engsvingel Norild 10 % Engrapp Monopoly 10 % Rødkløver Reipo 5 % Kvitkløver Norstar Helgeland, ytre strøk Surfôr Vintersterk (5) Frøblanding nr. 4 Surfôr og høy 35 % Timotei Lidar 30 % Timotei Lidar To høstinger, slått, ikke beite 35 % Timotei Grindstad 25 % Timotei Grindstad 20 % Engsvingel Fure 20 % Engsvingel Norild 10 % Rødkløver Yngve 10 % Engsvingel Monopoly 15 % Rødkløver Reipo Høy Vintersterk (1) Frøblanding nr. 9. Høy 45 % Timotei Lidar 40 % Timotei Lidar Surfor 45 % Timotei Grindstad 40 % Timotei Grindstad 10 % Rødkløver Yngve 10 % Engsvingel Norild 10 % Engsvingel Fure Surfôr/beite Vintersterk Frøblanding nr. 10 Surfôr og beite 25 % Timotei Lidar 35 % Timotei Lidar To høstinger, slått og beite 25 % Timotei Grindstad 35 % Timotei Grindstad 20 % Engsvingel Fure 10 % Engsvingel Norild 10 % Engrapp Knut 10 % Engsvingel Fure 10 % Engrapp Limagie 10 % Rødkløver Lea 10 % Kvitkløver Hebe

10 VÅRONNAVISA Våtsåing og eviggrønne enger Suksess eller fiasko? Geir Paulsen Bioforsk Vest Særheim Tel: Gustav A. Karlsen NLR Lofoten Tel: I prosjektet «Planmessig vedlikehaldssåing i eng med våtsåingsmetoden» sår vi grasfrøet direkte i enga samtidig med spredning av husdyrgjødsel. Avlingsresultater fra 2014 viser at metoden har et stort potensiale, med meravling på 160 kg tørrstoff pr da i et forsøksfelt på Lode i Hå. Men vi ser også at i andre felt har vi ikke fått meravling. Resultatene fra dette forsøket illustrerer godt at direktesåing/ våtsåing kan gi varierende resultat, avhengig av mange faktorer. I 2013 begynte vi med innsåing alt i første engåret, og med isåing av nytt frø hvert år framover. På den måten håper vi å få en åpnere grassvor, med et godt plantemateriale i enga over lengre tid ga generelt gode avlinger i hele landet, og når en to år gammel eng slår godt til, kan vi ikke alltid vente ekstra avlingsøkning etter direkte isåing. I to vekstsesonger har det vært forsøk i Sogn og Fjordane, Hordaland, Haugaland, Rogaland, Dalane, Sør- Trøndelag, Oppland og Lofoten og Helgeland. Stort potensial, stor variasjon Vi kan ta resultatet fra Rogaland som eksempel: 160 kg tørstoff tilsvarer ca 140 FEm pr da i meravling. Tar vi utgangspunkt i en pris pr FEm på kr 2,50, så får vi en meravling verdt kr 350,- pr. dekar og år. Dette viser at metoden har et stort potensial, men foreløpig viser resultatene store variasjoner. I et forprosjekt i 2012 ble det gjort avlingsregistreringer etter våtsåing med ettårig og toårig raigras på Finnøy. Etter to slåtter var gjennomsnittlig meravling på 150 FEm pr. da. med våtsåing. Særlig etter 2. slått var det god vekst i raigraset. I hovedprosjektet ble det anlagt 9 forsøksfelt, de fleste med flerårig raigras. Grasfrøet spirte og etablerte seg fint i mange av forsøksfelta i 2013, uten at det ga avlingsutslag første året. I år fikk vi altså resultat som varierte frå 0 til 160 kg tørrstoff pr da i meravling. Dette er et typisk resultat fra direktesåing. Flerårige grasarter gir sjelden store utslag i såingsåret, men ofte kan det isådde graset registreres seint på høsten. Begge disse prosjektene er et samarbeid mellom Agromiljø AS, Norsk Landbruksrådgiving og Bioforsk, og er finansiert gjennom VRI Rogaland (forprosjekt) og Regionalt forskingsfond Vestlandet (hovedprosjekt). Viktige faktorer for vellyket resultat Ingenting kan erstatte plogen ved fornying av eng. Men tradisjonelt gjenlegg er dyrt og arbeidskrevende, og for å holde oppe avling og kvalitet etter som enga blir eldre, har mange prøvd seg med en eller annen form for direktesåing. Viktig faktorar for å lykkes med direktesåing er: - At frøet kommer i kontakt med jorda - Nok fuktighet i jorda - Nok lys til de nye småplantene - Rett frøblanding, raigras klarer seg best Såutstyret er ofte mindre viktig enn forholda under såinga, men såmaskiner som er konstruert for direktesåing egner seg bedre når forholda ikke er helt optimale. I gammel eng med tett gras svor er det vanskelig å få etablert nytt gras uten brakking med glyfosat eller en form for jordarbeiding. Etter som enga blir eldre vil kulturgraset gå ut og villgras, kveke og annet ugras kommer inn som erstatning. Dermed går avlingsnivået ned. Svenske forsøk viser at avlinga kan bli redusert med % pr. engår dersom enga ikke blir fornya. Ser vi på spiringa og småplantefasen hver for seg, viser det seg at det i første fase er svært viktig med nok fuktighet og god jordkontakt for at frøet skal spire og rotfeste seg. Når frøet først har spirt er det viktigst at de nye spirene får nok lys. Forsøk viser at på dette stadiet er konkurransen om lys viktigere enn konkurranse om vatn og næring. Best tidlig om våren? I Lofoten har vi hatt mest vellykka resultat etter såing så tidlig som råd om våren. På den tida er det ofte nok fuktighet, og jorda er mer lagelig for å få laga ei stripe med jord selv med en vanlig såmaskin, slik at frøet kommer i kontakt med jorda. I utlandet har en også hatt gode erfaringer med såing etter slått i august/september. På denne tida er grasveksten mindre, og konkurransen fra eksisterende gras er ikke så stor. Sprøyting når forholda er vanskelige I Norge har vi hatt gode erfaringer med direktesåing etter sprøyting med glyfosat, f.eks. når graset har vokst opp etter 2.slått. Avpussing av det visne graset er nødvendig, og såing skjer enten direkte i svoren eller eventuelt i kombinasjon med skålharv, vanlig harv eller rotorharv. Dette har også vært prøvd i et forsøk på Finnøy i år. Her ble det våtsådd med Spire +10, og resultatet ser lovende ut så Oppsummert resultat 1. slått, 8 felt Sådd felt 681 kg tørrstoff pr da Ikke sådd felt langt. Sprøyting tidlig om våren var også effektivt, men spiringa etter såing var ujevn. Dette kan skyldes spiregift fra det nedsprøyta graset. Værforholda er avgjørende Både forsøk og erfaringer viser at forholda under og etter såinga er svært viktige, ofte viktigere enn utstyret som blir brukt. I utlandet brukes det mye oversåing/breispreding av frøet ved hjelp av kunstgjødselspreder. Dette er den billigste og enkleste metoden, men også den mest usikre. Erfaringer frå både inn og utland viser at ca 10 % av frøa etablerer seg. Resultatet blir betydelig beder der det benyttes en eller anna form for labb/skål /skjer som lager et spor med bar jord som frøet kan spira i. 692 kg tørrstoff pr da 2. slått, 8 felt Sådd felt 492 kg tørrstoff pr da Ikke sådd felt 495 kg tørrstoff pr da 3. slått, 3 felt Sådd felt 259 kg tørrstoff pr da Sum alle slåtter 2014, 9 felt Ikke sådd felt Sådd felt Ikke sådd felt 260 kg tørrstoff pr da 1432 kg tørrstoff pr da 1448 kg tørrstoff pr da Positivt for klimagasser Redusert jordarbeiding i grovfôrdyrkinga kan ha positive effekt på utslipp av klimagasser: - Mindre pløying gir bedre forhold for lagring av karbon i jorda. På myrjord vil mindre pløying også gi redusert tap av CO 2 - Lite jordarbeiding kan gi gode forhold for oppbygging av jordaggregat, som gir bedre dreneringsforhold og jorda blir bedre i stand til å holde på næringsstoffene - Bedre forhold for meitemark og annen biologisk aktivitet i jorda Feltrapport prosjekt «Planmessig vedlikehaldssåing med våtsåingsmetode» 2014 Rapport fra feltforsøk i 9 ulike NLR-enheter: Sogn og Fjordane, Hordaland, Haugaland, Rogaland, Dalane, Sør-Trøndelag, Oppland og Lofoten og Helgeland (se tabell over). Landsgjennomsnittet viser ingen direkte avlingsøkning dette året. Det var et ekstraordinært høyt avlingsnivå i gjennomsnitt for mange av forsøksfeltene. Når avlingene er så høye på de usådde feltene, er potensialet tatt ut, og det er ikke å forvente at en skal få avlingsutslag for isåing av nytt frø. Vi ser likevel at på Jæren, der avlingsnivået var mer normalt, har vi fått en meiravling på 145 kg tørrstoff pr da. Med et meir normalt avlingsnivå i 2015, vil dette trolig gjøre seg gjeldene på flere felt. Agromiljø stripespreder med såaggregat. Foto: Gustav A. Karlsen. Frøet spirer i gjødselstrengen. Foto: Gustav A. Karlsen.

11 VÅRONNAVISA Direktesåing i eng Frode Einrem Helgeland Landbruksrådgiving Tel: Det har i fleire tiår vore gjort mange forsøk på direktesåing i eng med varierande suksess. Direktesåing er særleg aktuelt for å reparere vinterskadd eng, og når det lukkast er det både tid og pengar å spare store pengar. Metoden kan og vere aktuell for å friske opp eng som er for nedadgåande produksjonsmessig. Våren 2014 var det i Helgeland Landbruksrådgivning sitt område lokalt svært store overvintringsskader. Store areal vart reparert med siste generasjons direktesåmaskiner med gjennomgåande godt resultat. For fleire var dette einaste måten å komme rundt på i ein kort og hektisk vårperiode. For å få diskutert erfaringane etter vårens reparasjonsarbeid og det som tidlegare var erfart, arrangerte Helgeland Landbruksrådgivning ein markdag på seinsommaren. Dette viste seg å være eit svært aktuelt tema der nær på 40 gardbrukarar frå mange helgelandskommunar møtte fram for å ta del i erfaringsutvekslinga. Det viktigaste som her kom fram kan oppsummerast slik: Demonstrasjon av Einbuch direktesåmaskin. Foto: Frode Einrem Viktig å vere så tidleg ute at det enno er god råme i jorda for å sikre god spiring. Fungerer godt i ung eng, inntil 2-3 år gammel. I eldre eng kan det bli vanskeleg å få godt nok såbedd. Kan eventuelt harve først for å få laus jord. Tromling etter såing. Husdyrgjødsel etter såing Tromling ser ut til å bedre spiringa på grunn av større fuktighet. I eng med mykje daudt gras anbefales det først å kjøre ein runde for å samle gras for å forhindre at graset dreg med seg frøet ved såing. Deretter ny runde med såing. Kan bli mykje ugras ved direktesåing utan pløying. Anbefales derfor sprøyting som i vanleg gjenlegg. Gode erfaringar med å så litt raigras i tynn eng for å auke avlinga. Kan vere særs aktuelt i eng som skal slås ein gong og deretter beitast. Ikkje spar på frømengdene etter som jordkontakten kan bli dårlegare enn i tradisjonelt gjenlegg - og derav dårlegare spiring. Ved bruk i vanleg gjenlegg kan det vere ein fordel å først tromle for å gjere såbeddet litt fastare slik at ikkje frøet kjem for djupt. Vårgjenlegg med dårleg etablert grasdekke kan direktesåing om hausten vere ein metode for å forbedre gjenlegget. Konklusjonen er at ved bruk av moderne direktesåmaskiner kan store areal reparerast i løpet av kort tid og til sterkt reduserte kostnader samanlikna med bruk av plog. Resultatet blir bra dersom det blir tatt omsyn til at arbeidet blir gjort medan det enno er tilstrekkeleg jordråme og jorda blir så laus at det blir eit tilfredsstillande såbedd. Gjødselgass risiko og forebyggende tiltak Halle Arnes NLR-HMS Tlf: Røring og tømming av gjødselkjellere er en del av våronna. Det er også vanlig med røring hele året for kjøring til mellomlager. Men hvert år skjer det ulykker i forbindelse med handtering av husdyrgjødsel. Hvert år kommer det meldinger om dyr som har omkommet på grunn av gassforgiftning, og det kommer også meldinger om nesten-ulykker. For å hindre enda alvorligere ulykker, er det viktig å være oppmerksom på farene, ta nødvendige forholdsregler og ha de riktige holdningene til oppgaven. De viktigste gjødselgassene De fire viktigste gasser fra husdyrgjødsel er hydrogensulfid, metan, ammoniakk og karbondioksid. I høye konsentrasjoner kan hver av disse gassene utgjør en helserisiko for mennesker og husdyr. Opphoping av disse gassene kan medføre oksygenmangel, giftig og/eller eksplosiv atmosfære. Hydrogensulfid regnes som den farligste av gjødselgassene. Den lukter råtne egg lukt og er tyngre enn luft. Ved høye konsentrasjoner, lammes luktesansen og du kan ikke lenger lukte at gassen er tilstede. Ved lave konsentrasjoner kan gassen føre til hodepine, kvalme, svimmelhet og irritasjon av øyne og luftveier. Tiltak: Rør forsiktig. Husk at nytt utstyr kan føre til at effekten øker slik at omrøringen blir kraftigere og faren for gassulykke øker. Dersom det er mulig bør omrøring foretas når det ikke er dyr i husdyrrommet. Sørg for skikkelig lufting i husdyrrom. Unngå om mulig å røre i stille eller tungt vær! Pass på at ingen oppholder seg i fjøset under røring/tømming. NB! Barn Pass på at ventilasjonsvifter ikke trekker luft fra pumpegropa inn i rommet. Gå aldri inn i husdyrrom hvor det kan være mistanke om gjødselgass uten gassmaske med grått filter B. NB! Forsikre deg om at det er nok oksygen. Gå aldri ned i gjødselkjeller eller tankvogn uten friskluftsutstyr. Dessverre må man konkludere med at løsninger både bygningsmessig og teknisk som fører til 100% sikkerhet mot gjødselgass farer ikke finnes. Dermed er det slik at hver enket må sette i verk de tiltak som fører til størst effekt på sin gård.

12 VÅRONNAVISA Hvorfor jorda blir sur Ellen Reiersen Landbruk Nord Tel: Dyrka jord bør ha en ph på mellom 5 og 7, og de enkelte jordbruksvekstene har sine trivselsområder innenfor dette igjen. I ph-området 5 til 7 er de ulike næringsstoffene best tilgjengelig for plantene. Blir ph lavere, blir mange viktige plantenæringsstoffer vanskelig tilgjengelig, og andre uønska stoffer som for eksempel aluminium blir lettere tilgjengelig og kan tas opp av plantene. På den basiske siden, blir også mange av næringsstoffene vanskeligere tilgjengelig når ph kommer over 7. ph-skalaen går fra 0 til 14, med 7 som nøytralt. Er ph i jorda under 7, sier vi at jorda er sur, er den over 7, basisk. ph er et mål på mengden av H + -ioner som finnes i jordvæska. Jo flere H + -ioner, jo surere er jorda. phskalaen er logaritmisk, det vil si at ph på 6 er 10 ganger surere enn ph 7, og ph på 5 er 100 ganger surere enn ph på 7. Når jorda er basisk, dvs at ph er over 7, er andelen av OH - -ioner større enn andelen H + -ioner. Jordprøver og jordanalyser gir informasjon om ph-verdien for de enkelte skiftene. På myrjord klarer plantene seg med noe lavere ph enn på sandjord. Jorda er hele tiden utsatt for naturlige forsuringsprosesser. I tillegg forårsaker vi selv noen prosesser som forsurer jorda. De naturlige forsuringsprosessene er det lite vi kan gjøre noe med. Utvasking av kalsium og magnesium med sigevann og overflateavrenning. Jo mer nedbør i et område, jo mer utvasking og forsuring. Mye nedbør fører altså til økt behov for vedlikeholdskalking. Sandjord er mer utsatt for utvasking enn organisk jord/myrjord, og har dermed større behov for vedlikeholdskalking. Bufferevnen, eller evnen til å «motstå» forsuring og ph-økning (!) i jorda er avhengig av leirinnhold og mold Fakta Alle grunnstoffer har sin kjemiske formel, og sammen danner de kjemiske forbindelser. Plantene tar opp grunnstoffer og forbindelser som positive eller negativt ladete, altså på ioneform. Plantene må holde seg nøytrale. Det vil si at når plantene tar opp positive ioner som for eksempel Ca 2+, må de enten ta opp negative ioner, eller frigi H+-ioner samtidig med opptaket. Og motsatt; tar de opp negative ioner, må de enten ta opp positive ioner samtidig, eller skille ut andre negative ioner, for eksempel OH- - ioner. Jo flere H+-ioner som skilles ut i jorda, jo surere blir innhold i mineraljord, og omdannings graden på myrjorda. Nedbryting av organisk materiale i jorda. Denne prosessen foregår kontinuerlig, og er heller ikke noe vi kan påvirke. Når organisk materiale brytes ned, dannes en svak karbonsyre som er med på å senke ph i jorda. Plantenes opptak av næringsstoffer. Når plantene tar opp næringsstoffer som positive ioner, for eksempel Ca 2+ og Mg 2+, frigjøres H + -ioner. Sur nedbør. SO , NO x - og CO 2- forbindelser fra eksos og annen forbrenning av fossilt brensel, danner syrer med vann (H 2 O) og kommer ned med nedbør som regn og snø. Svovelsyre og karbonsyre gir dermed «vanlig» sur nedbør. (En annen sak er at svovelet i svovelsyre har en viss gjødseleffekt...) Men det finnes også forsuringsprosesser som vi kan påvirke: Bruk av ammoniumholdig mineralgjødsel. Ammonium-N omdannes til nitrat-n via en prosess som kalles nitrifikasjonsprosessen. Denne prosessen frigjør H + -ioner, og dermed blir jorda surere. Jo mer slik mineralgjødsel som tilføres, jo surere blir altså jorda over tid. Unntatt er kalksalpeter som har en positiv effekt på ph i jorda. Kalksalpeter inneholder mer nitrat-n, som tas direkte opp av plantene. I tillegg inneholder kalksalpeter mye vannløselig kalsium. Bortføring av magnesium og kalsium i avling. Her er det viktig at gjødslinga tilfører tilstrekkelig av blant annet disse næringsstoffene, slik at plantene ikke tærer på reservene i jorda. Gjødslinga må også være balansert, det vil si at de enkelte næringsstoffene gis i noenlunde riktig forhold til hverandre. Ta jordprøver! Er du i tvil om hvordan det står til med ph-verdiene i dine jorder, så er det smart å få tatt jordprøver til våren eller til høsten. De naturlige forsuringsprosessene går sin gang, og behovet for vedlikeholdskalking vil som regel være der. I våre områder må vi regne med at behovet for vedlikeholdskalking ligger på kg CaO pr dekar og år, alt etter jordart og nedbør. Er ph-verdiene lave, bør du i tillegg kalke ekstra for å få verdien opp på om lag 6,0. På den måten øker du sjansene for bedre jordstruktur og dermed bedre trivsel for mikroorganismer og planter. At ph-skalaen er logaritmisk betyr at ph på 6 er 10 ganger surere enn ph 7, og ph på 5 er 100 ganger surere enn ph på 7. Og ligger ph på 4,0, er det 1000 ganger surere enn på 7. Det er surt det! Figuren fra Yaras gjødselhåndbok viser tilgjengelighet av de ulike næringsstoffene i de ulike phområdene.

13 VÅRONNAVISA Vedlikehold er billigere enn nyanlegg Are Johansen NLR Lofoten Tel: Forsømt vedlikehold er et stort problem i mange sektorer, også i landbruket. Når tilstandene blir dårlig nok kan det være fristende å starte på nytt. For drensgrøfter er dette i de fleste tilfelle en svært dårlig ide. For det første fordi feilene på de gamle anleggene ofte ligger i tett grøfteutløp, mye finstoff og rust i rørene eller punktskader. For det andre fordi gamle system som er tette fortsatt vil lede vann og gi punktproblem. Reparasjon og oppgradering av det gamle systemet er derfor første steg på veien mot bedre agronomi. Tette grøfteutløp Utløpet er det svakeste punktet i alle grøftesystem. På mange måter kan de sammenlignes med vannlåset i kjøkkenvasken eller silen i dusjen. Går vasken eller dusjen tett så sjekkes disse før en telefon til rørleggeren. Alt finstoff som er kommet inn i rørene gjennom slissene transportert videre med vannet mot utløpet. Her kommer også jern som er løst opp i vannet i kontakt med luft og humusstoffer og vi kan få kraftig rustutfelling. Så lenge utløpet er åpent er dette ikke noe problem. Men de siste meterne av grøfta er også en av de beste vokseplassene på gården, med rikelig tilgang på vann og næringsstoffer. Planterøttene søker inn i slissene og tetter disse. Slam og rust stoppes etter hvert i rotkveilen og utløpet tettes sakte, men sikkert (Bilde 1) Der grøftene munner ut i kanaler med liten vannføring vil man etter hvert også få problemer med at rørendene blir liggende under i slam og rust fra grøftene. Derfor kan første steg mot ei god grøftehelse være utdyping og opprensking av kanaler. Samlegrøfter munner gjerne ut i små groper i åkerkanten. Her er det en tendens til at fôrrester eller stein og småtuer fra arealene havner når enga fornyes. At det er et grøfteuløp der glemmes fort i iveren etter å få bort den ekstra svingen ved høsting. Prisen er tette grøftesystem hvor vannet står og presser i rørene. Man får våte partier inne på feltet som kjøres sund og før eller senere er arealene ubrukelige som jordbruksland. Spyling Spyling av grøftene må inn som en del av rutinene på gården. Det er gjort flere forsøk i Danmark som viser svært god effekt av spyling allerede første året etter at rørene er lagt. Dette skyldes sannsynligvis at det er mye finstoff på vandring like etter legging og at en god del av dette havner i rør og overgangen mellom rør og filter. Slissene kan være utsatt for tetting av støv fra filtermasser av knust stein eller slim fra organisk filter. Et god grøftespyleutstyr vil renske opp i dette. På gamle systemer er første trinn å lokalisere utløpene. Når troppa av rottrevler og slam i grøfteutløpet er fjernet er neste trinn spyling for å fjerne oppsamlet slam og rust inne i røret. Det er gjort forsøk med spyling av 50 mm korrugerte rør med måling av tidsforbruk. På et felt lå rørene på jevn bunn og de var direkte utløp i kanal slik at det var enkelt å komme til. Kapasiteten var 104 m pr. time. Dersom man regner kr 500 pr time blir kostnad i underkant av 5 kr pr. løpemeter. På et annet felt lå rørene på ujevn bunn og med utløp til samleledning. Man grov seg ned på 42 grøftekryss, åpnet, spylte og lukket. Kapasiteten var 54 m pr. time og kostnad opp mot 10 kr pr. løpemeter. Selv med tungvint løsning er kostnad pr. løpemeter lavere enn rørkostnaden. Vi har vært inne i drensrør med kamera for å sjekke tilstand. Foreløpig har vi bare to eksempler. I det ene var det lite slam i røret, men rustutfelling i slissene som reduserer innstrømning av vann. I det andre var røret halvfullt av slam (Bilde 2). I løpet av 2015 håper vi å kunne følge opp med mer film i gamle og nye drensrør før og etter spyling. Grøftespyling bør gjennomføres tidlig vår og etter slått. Dette er en oppgave som krever godt utstyr og helst 2 personer. Grøftespyler med god kapasitet er kostbart og det brukes ikke hver dag. Derfor er det lurt å samarbeide både om utstyr og arbeid. Tilrettelegging for spyling For å få til effektiv spyling er det viktig å følge bruksanvisningen på hvordan grøfteutløp skal legges og sikres (figur 1). Tett rør de siste 6 meterne. Dette er særlig viktig ved bruk av drensslange. Når man spyler gamle systemer er en del av jobben å legge til rette for neste omgang ved å grave opp utløpet, tre tett rør utenpå og merke utløpet med en stolpe. Der sugegrøftene går ut i samlegrøft kan man enten grave opp rørskjøtene og spyle eller grave en permanent åpen grøft. I mange tilfelle ligger samlegrøfta parallelt med åpent løp. Da kan det lønne seg å forlenge sugegrøftene ut i åpent løp som vist på tegning (figur 2). Dersom man velger å forlenge de gamle grøftene ut i åpent løp, spyle disse og reparere der de et gått tett vil jeg anbefale at man søker tilskudd som ved nygrøfting. Figur 1 (over): Eksempel på utførelse av grøfteutløp. Figur 2 (til høyre): Tilrettelegging for spyling ved å forlenge eksisterende sugegrøfter ut i kanal. Bilde 1: Tropp av grasrøtter, slam og rust. Foto: Are Johansen. Bilde 2: 83 mm korrugert drensslange halvfullt av slam. Foto: Are Johansen.

14 VÅRONNAVISA Grøfterevolusjon i nord Kolbjørn Eriksen Helgeland Landbruksrådgiving Tel: En liten grøfterevolusjon er på gang på Helgeland. Nytt og moderne grøfteutstyr er innkjøpt og landbruksentreprenør Martin Øybakken fra Vefsn er klar til innsats. Øybakken satser friskt som moderne grøftegraver. Etter en fase med planlegging, innhenting av informasjoner og studieturer så besluttet han å kjøpe inn et toppmoderne traktormontert grøfteutstyr høsten Utstyret er produsert i England og den traktormonterte kjedegraveren ligner til forveksling på ei kraftig forvokst motorsag. Utstyret er vanlig i utlandet og mer enn 20 slike enheter er solgt i Norge. Dette er så langt den første og eneste i sitt slag i Nord-Norge. Øybakken er godt kjent med at store arealer har et grøftebehov, grøftetilskuddet er gjeninnført samt at gårdbrukerne har økende fokus på arealproduktiviteten. Videre er det slik at bruken av tunge maskiner og redskaper øker fokus på grøftetilstanden. Han ser først og fremst på Helgeland som markedsområdet for utstyret, men vil være åpen for oppdrag utenfor dette kjerneområdet dersom flere gårdbrukere samordner sine bestillinger, slik at det blir volum at oppdragene. Han er også veldig opptatt av at gårdbrukerne skal få hva de ønsker, både ift. rørtyper og dekkmateriale. Det er også greit å avtale omfang av bondens egeninnsats i tilknytning til arbeidet, og ikke minst klargjøre særlige forhold som hvor gamle grøfter ligger o.l. Forut for arbeidet er det til vanlig laget en grøfteplan, enten i regi av en lokal landbruksrådgivningsenhet eller av andre. I forhold til tradisjonell grøftegraving har dette utstyret meget stor effektivitet. Den storkjedete grøftegraveren freser først en grøft med en bredde på cm i tilmålt dybde. Deretter legges røra fra en kveil ned og dekkes så med dekkmateriale som sagflis, og delvis overdekking av tilbakelagt jord. Alt i en operasjon. Det har vært antydet en teoretisk kapasitet på 350 meter grøft pr time. I praksis vil nok dette allikevel være en god del lavere arronderingsmessige forhold, jordart o.l Foto: Kolbjørn Eriksen Øybakken har allerede hatt en del oppdrag, og noen oppdrag er allerede avklart for Slik sett har han fått erfaring med litt ulike jordarter og lokale forhold som må hensyntas i arbeidet. Gode skussmål er mottatt fra gårdbrukerne, noe han er svært glad for. Utstyret har også vært vist ved to landbruksfagdager på Helgeland. Med moderne og effektivt grøfteutstyr, grøftetilskudd og gårdbrukere med fokus på god grøftetilstand forventer han god etterspørsel etter disse tjenester i år og i årene som kommer. For vår del håper vi at disse tjenester blir etterspurt. Vi ønsker derfor Øybakken lykke til med et viktig og verdifullt arbeid. Dreneringstilskuddet du ikke har råd til å gå glipp av Are Johansen NLR Lofoten Tel Det gis fortsatt tilskudd til drenering av tidligere drenert jord. Satsene er kr pr dekar eller 15 kr pr. løpemeter grøft og kanal. Profilering og overflateforming er godkjent som dreneringsmetoder. Søknadsskjemaet er enkelt. Du oppgir kontonummer, meter grøft og dekar som skal dreneres. Det må legges ved et plankart der grøfter og andre tiltak er tegnet inn. Trenger du råd om regelverk tar du bare kontakt med landbruksrådgiver eller kommune. Eksempler på tiltak som oppfyller krav til fullt tilskudd pr. dekar: Profilering av tidligere grøftet jord. Totalt oppfrisking av profilfelt. Overflateforming Systematisk grøfting opptil 10 m mellom grøftene (må vurderes) Åpning av samlegrøft kombinert med spyling og reparasjoner (se artikkel s. 13) Tilskudd per meter: Rensk og utdyping av kanaler Nye kanaler uten-om profileringsfelt Nye grøfter

15 VÅRONNAVISA Viktige endringer i forskrift om produksjonstilskudd Irmelin Fagerjord Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Tel: Offentlig tilskudd er et godt bidrag til inntekten på alle gårdsbruk. Samfunnet betaler for vitale tjenester som landbruket gjør. Produksjonstilskuddet har fått noen endringer fra og med Denne artikkelen vil komme litt mer inn på noe av det som er endret i det nye regelverket, men først og fremst de viktigste endringene som bøndene i landsdelen må forholde seg til, blant annet disse: Det er endringer i intervallene for både areal og husdyr. I husdyrproduksjonen er det endringer i definisjoner og i tillegg nytt maksbeløp. Kravet om miljøplan er avviklet. Avløsertilskuddet har fått krav om dokumentasjon, også for dem som ikke er enkeltmannsforetak. Særreglene for samdrift er fjerna. Det er ikke lenger krav til kr i minimumsomsetning for å være tilskuddsberettiget. For å søke tilskudd må foretaket drive et vanlig jordbruk, og produksjonen må foregå på en landbrukseiendom. I praksis kan dette gå ut på at man kun har en fradelt landbrukstomt med en driftsbygning. Foretaket må også være registrert i Brønnøysundregistret - her kan aksjeselskap og ansvarlige selskap søke tilskudd på lik linje med enkeltmannsforetak. Det er dermed i teorien mulig at et foretak/bedrift kan formidle produkter gjennom hele verdikjeden «fra jord til bord». Arealtilskuddet var tidligere delt opp i intervaller etter hvor stort areal foretaket disponerte. Intervallene er blitt fjernet, og det er ikke lenger noen toppavgrensning. Nå blir det gitt tilskudd for alt areal. Tilskudd til husdyr har også blitt endret. Det er blitt færre intervaller/satser. For sau og annet storfe enn ammeku/melkeku, er det ikke lenger toppavgrensning. Det gis nå husdyrtilskudd for all sau som er over 1 år per , og det skilles ikke mellom sau og utegangersau. For sau er satsene markant satt ned i forhold til tidligere (dersom en ser bort fra utegangere). Men for sauenæringa er det samtidig gjort ei markant heving av tilskuddene for kvalitetsslakt på lam. Gjennomgående er det en rød tråd i at drifta skal vurderes. Ei ku, både melkeku og ammeku, skal ha kalvet i løpet av de siste 15 månedene for å gå under denne kategorien. I tillegg skal også melkekyr levere minst halvparten av hva som er gjennomsnittet på landsbasis, noe som nå er liter melk per ku. Der det drives økologisk, eller er brukt eldre husdyrraser med lavere produksjonsgjennomsnitt, skal dette tas hensyn til. For dem som driver med økologisk landbruk er tilskuddssatsen gått opp på husdyrdriften. Bunnfradraget for tilskudd er økt til kr. Maksbeløpet for husdyrtilskudd er satt opp til det dobbelte, altså til kr/ år. Forskrift om miljøplan er nå avviklet, men kravet om oppdatert gjødslingsplan og sprøytejournal er videreført og tatt inn i en ny produksjonstilskuddsforskrift. Internkontrollen som dokumenterer miljømessige forhold knyttet til jordbruksdriften ivaretas gjennom KSL. Fra og med avløseråret 2015 (med søknad og utbetaling 2016) er kravet at alle foretak må dokumentere at de har hatt utgifter til avløsning, enten med faktura, eller med rapporterte lønnskostnader. Tidligere omfattet dette kravet kun dem med enkeltmannsforetak. Det blir også utbetalt avløsertilskudd kun til søkeren, og ikke lenger til avløserlaget. Det er ikke lenger noen særregler for samdrifter. Samtidig er det tenkt å avvikle begrensningene om at samme person ikke kan ha eierinteresser i flere foretak som søker om tilskudd til samme produksjon. Det vil fortsatt være begrenset mulighet for tilskudd til foretak som samarbeider innen samme produksjon (driftsfellesskap). Det vil blant annet si at samdriftsmedlemmer fortsatt kan være kvalifisert for selvstendige produksjonstilskudd når de driver selvstendig produksjon i egne foretak. Forutsetningen er som tidligere at foretakene ikke er i driftsfellesskap med hverandre.

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Frøsesongen 2013 Frøeng av strandrør Spesielt stort salg (>over 40 %) - lite lager Lave

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl. 11.30-12.

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl. 11.30-12. Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl. 11.30-12.00 Bjørn Molteberg Frøsesongen 2012 Generelt lave frøavlinger også i år,

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

Ugras når agronomien svikter

Ugras når agronomien svikter Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Nord-norsk landbruk i et endret klima

Nord-norsk landbruk i et endret klima Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland

Detaljer

Fornying av eng. Møter på Helgeland vinteren 2013. Olav Aspli fagsjef FKA

Fornying av eng. Møter på Helgeland vinteren 2013. Olav Aspli fagsjef FKA Fornying av eng Møter på Helgeland vinteren 2013 Olav Aspli fagsjef FKA Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra sitt opptakspotensiale for grovfôr

Detaljer

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011 Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000

Detaljer

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng 16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Delrapport 2013. Levande jord

Delrapport 2013. Levande jord Delrapport 2013 Levande jord Ane Harestad Desember 2013 Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Samarbeidspartnarar... 3 Mål... 3 Bakgrunn... 3 Metode... 4 To behandlingar og tre gjentak... 4 Aerob kompostkultur

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Dyrka mark er delt inn i klassene:

Dyrka mark er delt inn i klassene: Dyrka mark er delt inn i klassene: Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde. Arealet skal kunne fornyes ved pløying og tilnærmet steinfritt ned til 20 cm. Overflatedyrket: Jordbruksareal

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange

Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange Prosjekter Fôrbelgvekster med høyt proteininnhold under ulik drift og klimaforhold Belgvekster

Detaljer

til grasmark i Nordland

til grasmark i Nordland STATENS FORSøKSGARD VÅGØNES SÆRTRYKK NR. 29 1970 Frøblandinger til grasmark i Nordland Av vit. ass. Edvard Vatlberg Særtrykk av «Jord og Avling» nr.1 1970 Naturvilkårene for grasdyrking i Nordland er relativt

Detaljer

14.08.2014. Levende Matjord. Hva betyr dyrka jorda for oss? Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord

14.08.2014. Levende Matjord. Hva betyr dyrka jorda for oss? Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Hva betyr dyrka jorda for oss? Alta 20. august 2014 del 1 Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Penger fra Statens landbruksforvaltning 1,2 mill. + 100 000 fra BU Samarbeidspartnere: VitalAnalyse v. Berit Swensen,

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare

Detaljer

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

Jordbruksfrø 2013. 2390 Moelv Tlf. 62 35 15 00 post@strandunikorn.no www.strandunikorn.no. et selskap i Norgesfôrkjeden BONDENS TRYGGE VALG

Jordbruksfrø 2013. 2390 Moelv Tlf. 62 35 15 00 post@strandunikorn.no www.strandunikorn.no. et selskap i Norgesfôrkjeden BONDENS TRYGGE VALG Jordbruksfrø 2013 2390 Moelv Tlf. 62 35 15 00 post@strandunikorn.no www.strandunikorn.no BONDENS TRYGGE VALG et selskap i Norgesfôrkjeden 7 Jordbruksfrø til alle formål! Rikelige mengder med grovfôr av

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Arealtapet og potensiale for nytt areal. Hilde Olsen, Skog og landskap

Arealtapet og potensiale for nytt areal. Hilde Olsen, Skog og landskap Arealtapet og potensiale for nytt areal Hilde Olsen, Skog og landskap Norsk institutt for skog og landskap LMD Direktør - Ca. 220 ansatte Interne tjenester 4 seksjoner RK Nord Norge Skogressurser 4 seksjoner

Detaljer

Ugras kan inneholde verdifull næring, men avlingspotensialet er for lavt. Vi kan tåle noe krydder i enga?

Ugras kan inneholde verdifull næring, men avlingspotensialet er for lavt. Vi kan tåle noe krydder i enga? Mineraler g prtein energi i gras / ugras Tall fra vestlandet ca 1960 (sein slått) Ugras kan innehlde verdifull næring, men avlingsptensialet er fr lavt. Vi kan tåle ne krydder i enga? Kartlegg behva fr

Detaljer

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN UTGAVE 2011 Prosjekt Jordstruktur i økologisk planteproduksjon God Økologi = God Økonomi Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og næringsavdelingen Jord

Detaljer

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar 1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart

Detaljer

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel -Tiltak for reduksjon i utslepp Kommunesamling i Loen 22.-23. oktober 2013 Synnøve Rivedal Bioforsk Vest Fureneset Drivhuseffekten 1 karbondioksid (CO 2 ) - ekvivalent

Detaljer

Rapport 2012. Levande jord. Ane Harestad 1

Rapport 2012. Levande jord. Ane Harestad 1 Rapport 2012 Levande jord Ane Harestad 1 November 2012 Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Samarbeidspartnarar... 3 Mål... 3 Bakgrunn... 3 Metode... 4 Tre ledd på Særheim og to ledd i Randaberg... 4 Aerob

Detaljer

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert

Detaljer

Sluttrapport 2014. Levande jord

Sluttrapport 2014. Levande jord Sluttrapport 2014 Levande jord Ane Harestad November 2014 Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Samarbeidspartnarar... 3 Mål... 3 Bakgrunn... 3... 4 Metode... 4 To behandlingar og tre gjentak... 4 Aerob

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Jordbruksfrø 2016. Foto: Cathrine Dokken

Jordbruksfrø 2016. Foto: Cathrine Dokken www.strandunikorn.no Jordbruksfrø 2016 Foto: Cathrine Dokken Jordbruksfrø til alle formål! Rikelige mengder med grovfôr av god kvalitet er avgjørende faktor i husdyrholdet i Norge. Flere forhold har betydning

Detaljer

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres

Detaljer

OBS! linking med passordinngang. Tenk på jorda som din viktigste eiendel nå i våronna. Grovfôr e-post nr. 4 2015 9. april 2015.

OBS! linking med passordinngang. Tenk på jorda som din viktigste eiendel nå i våronna. Grovfôr e-post nr. 4 2015 9. april 2015. Grovfôr e-post nr. 4 2015 9. april 2015 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69 482 mari.hage.landsverk@nlr.no Hege Sundet Skien mob. 952 08 633 hege.sundet@nlr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04 216

Detaljer

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen

Detaljer

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Levende Matjord Hvorfor er det viktig da????

Levende Matjord Hvorfor er det viktig da???? Hvorfor er det viktig da???? Mysen 09.12.2010 Vi må bort fra en reduksjonistisk tankegang, løfte blikket og se at alt henger sammen og ikke kan bestå hver for seg. Undrer meg på hva jeg får å se over de

Detaljer

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for

Detaljer

Rapport prosjekt «høy til hest»

Rapport prosjekt «høy til hest» 2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/

Detaljer

Jordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14. Hilde Olsen

Jordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14. Hilde Olsen Jordsmonnkartlegging Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14 Hilde Olsen Jordsmonnkartlegging Hovedformål: Skaffe data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Prinsipp: Standardisert,

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur? På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010 1 Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 21 Fagmøte i hydroteknikk, 16. november 211 Geir Inge Gundersen Seniorrådgiver Statistisk sentralbyrå 1 Hvorfor en ny Landbrukstelling?

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Innhold Grasprognose for 2. slått Sauer på beite Gjødsling til 3. slått Gjenlegg ettersommer og høst Ugrassprøyting

Detaljer

Norsk planteforedling i et endret klima

Norsk planteforedling i et endret klima Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk

Detaljer

Sortsutvikling i engbelgvekster

Sortsutvikling i engbelgvekster Sortsutvikling i engbelgvekster Petter Marum Graminor Sortsutvikling i engbelgvekster Rødkløver Kvitkløver Luserne 1 Langsiktig Foredling av gras og kløver 15 20 år Eks: Norild engsvingel tok over 25 år.

Detaljer

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere

Detaljer

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18.

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. september 214 Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Hugh Riley, Tor Lunnan, Bioforsk Øst, Ievina

Detaljer

Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord

Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Tilbud om kursopplegg, markdager og foredrag 2014 Økologisk Foregangsfylkeprosjekt «Levende Matjord» har et nasjonalt ansvar for å inspirere og videreformidle

Detaljer

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet

Detaljer

Gir økt temperatur økt matprodukjon?

Gir økt temperatur økt matprodukjon? Gir økt temperatur økt matprodukjon? Nils Vagstad Forskningsdirektør NIBIO Norsk Institutt for bioøkonomi 06.06.2016 1 1 JULI 2015: Tre institutter ble til NIBIO Ca 700 ansatte Hovedkontor campus Ås Lokaliteter

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Biodiversitet og genbank Produksjon av matvarer og annen biomasse Fysisk og kulturelt miljø for mennesker Lager,

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset

kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset Jord- og skogbruk- kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset Prosjektet: Kostar hjorten meir enn han smakar? Hovedmål: Utvikle metoder for å beregne hvilke inntekter og utgifter hjorten

Detaljer

Presentasjon av feltstadene i prosjektet

Presentasjon av feltstadene i prosjektet Presentasjon av feltstadene i prosjektet Bevaring ved bruk - nye lokalsortar i engvekstene timotei, engsvingel og raudkløver Bioforsk Øst Løken Adminstrasjonsbygget på Løken Løken er landet sin eldste

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium

Detaljer

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

UTTALELSE TIL MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER FOR REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK (RPBA) I VESTFOLD

UTTALELSE TIL MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER FOR REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK (RPBA) I VESTFOLD 1 av 5 Til Vestfold Fylkeskommune Regionalsektoren Svend Foynsgate 9 3126 TØNSBERG Vår saksbehandler Amund Kind Deres dato Deres referanse UTTALELSE TIL MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER FOR REGIONAL PLAN

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Hydroteknikk. Rennebu 24.10.12

Hydroteknikk. Rennebu 24.10.12 Hydroteknikk Rennebu 24.10.12 Dreneringstilstand Typisk for dårlig drenert jord Jorda tørker langsomt opp spesielt om våren Overflatevann blir stående på flate steder Kulturplantene mistrives og er utsatt

Detaljer

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? ! #$%&$((% # 1 Klimaproblemet 2 Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? $ - Kampen om arealene - Dyrkingsbetingelsene - Landbrukets mulige bidrag til reduserte klimaendringer 444&& 6 )*#))+,*-/,0, )#1!2

Detaljer

Jordvern i den kommunale hverdagen

Jordvern i den kommunale hverdagen Jordvern i den kommunale hverdagen innlegg på KOLA-VIKEN samlingen 21.10.09 Bakgrunn Omdisponering er en irreversibel prosess Dyrka/dyrkbar jord er en ikke fornybar ressurs Politisk mål om halvering av

Detaljer

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Klimagasser fra landbruket i Oppland Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)

Detaljer

AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter.

AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. Agronomi for økt matproduksjon i en varmere verden Lillian Øygarden, Bioforsk /UMB Prosjekt finansiert av NFR Bionær program (2013 2017)

Detaljer

Grovfôrdyrking i område utsett for vinterutgang

Grovfôrdyrking i område utsett for vinterutgang 474 A. Arstein / Grønn kunnskap 9 (2) Grovfôrdyrking i område utsett for vinterutgang Arve Arstein / arve.arstein@planteforsk.no Planteforsk Fureneset fagsenter Samandrag I prosjektet Vinterskade i eng

Detaljer

Nyanlegg og stell av plen

Nyanlegg og stell av plen Nyanlegg og stell av plen Råd og vink til interesserte hageeiere Av Innhold NYANLEGG AV PLEN. 2 Forarbeid. 2 Rydding av arealet.. 2 Planering av undergrunnen. 2 Matjorda. 4 Jordforbedring 4 Gjødsling ved

Detaljer

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Husdyrgjødsel Mineralgjødsel Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Praktisk bruk av husdyrgjødsel og mineralgjødsel I dei siste 20 åra har ein bygd og utvida husdyrgjødsellager i Rogaland Formidling frå

Detaljer

Tilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013

Tilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013 Tilskudd til drenering Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Tydal 27.februar 2013 Drenering Nyengets kjedegravemaskin montert på Gems (GMC) 1956-6-hjulstrekk - Tvillingdekk fram og bak - Kjetting

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi

Detaljer