OPPLAND BONDELAG. Årsmelding

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OPPLAND BONDELAG. Årsmelding"

Transkript

1 OPPLAND BONDELAG Årsmelding 2008

2 Bondesangen Tekst: Jonas Dahl Melodi: Rett som ørnen stiger All kultur er dyrken Først og fremst av jord. Der er moderstyrken, Først bak plogen gror. Samfunnslivet frem, Bygd og by og hjem. Første bonden var Hele landets far. Jord, du er vår moder - Overalt ennu. Skifter livets goder, Trofast bliver du. Ligger hvor du lå, Byder hvor vi gå, Årvisst enn i dag Åndens underlag. Sterk som havets bølge, Norges Bondestand Sine fedre følge. Tro mot Gud og land. - Bølg til tegn derpå, Blad og aks og strå. Bølg fra støl til strand, Om vårt fedreland.

3 Innholdsfortegnelse Sidetall 1.0 Lederen har ordet Æresmedlem Tillitsvalgte i Oppland Bondelag Årsmøtet Styrets og organisasjonens arbeid Internasjonale spørsmål Næringspolitikk Kommunikasjon Organisasjon Medlemstall og verving Medlemsoversikt Regnskap Tillitsvalgte Fylkesstyret etter juni Ledere i lokallaga Fylkeskontoret 38 Foto: Korn s. 16 og slåttonn s. 27: Potet s. 18: Morten Brun Øvrige foto: Odd Mehus Oppland Bondelag/Norges Bondelag ÅRSMELDING 2008 OPPLAND BONDELAG 3

4 1.0 Lederen har ordet KJÆRE MEDLEM 2008 har vært et nytt, aktivt og utfordrende år for Opplandslandbruket. For landbruket, som for mange andre næringer, er omstillinger og endringer en del av hverdagen. Det er viktig at vi ser på dette som utfordringer og muligheter i stedet for problem. Vår hovedoppgave er å skaffe bonden best mulige rammevilkår, sette landbruk på dagsorden og få oppgradert den viktige samfunnsrolla bonden og matprodusenten fortjener. For å nå dette målet trenger vi alle de aktive lokallag og tillitsvalgte vi har i Oppland. Det er artig å reise rundt i fylket og møte alle dere som jobber aktivt for dette. Det er tenkt og gjort veldig mye positivt ute, som til sammen bidrar godt til fellesskapet. Landbruket er og blir en politisk næring. Det er et veldig viktig å være i dialog med de politiske partiene og beslutningstagere på forskjellige nivå. Vi må bare konstatere at kunnskapen om landbruk ikke alltid er like imponerende, men det er vårt ansvar å bidra til at den økes. Det internasjonale matvaremarkedet har vært urolig i året som har gått. Selv om vårt marked har en viss beskyttelse, ser vi hvor fort vi også blir berørt av internasjonale trender. For første gang på lang tid så vi tendenser til matvarehamstring i frykt for at det ikke skulle være noe å få kjøpt. Selv om tilstanden endret seg, ikke minst ved at 2008 ble et veldig godt avlingsår, så er det et faktum at vi er på vei inn i en situasjon med for lite mat. I dette ligger det mange interessante og store utfordringer og muligheter for den norske bonde. I sommer var vi nok en gang igjennom ei runde med WTOforhandlinger, uten resultat. Det som er interessant, er det fellesskapet Norge har funnet med andre land som krever rett til egen matproduksjon, en soleklar rett vi må få aksept for. Oppland Bondelag har også i år en gledelig økning i antall medlemmer. Det gir oss styrke og tro på at vi skal lykkes med våre hovedoppgaver. Det er så viktig at vi alle, på hver vår plass er aktive for den næringen vi er glade i og som skal gi oss et levebrød. Vi må engasjerere oss og ha minst én hånd på rattet i de fora der det blir gjort vedtak som angår oss. Jeg vil takke dere alle som aktivt bidrar til det arbeidet som skjer til beste for landbruket i Oppland. Dette har vi tro på, og jeg håper på et godt og framgangsrikt år for oss alle. Trond Ellingsbø 4 OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2008

5 2.0 Æresmedlem Andreas Eid, Hov (utnevnt i 1996) 3.0 Tillitsvalgte i Oppland Bondelag Styret Leder: * Pål Haugstad, Ringebu (leder fra 2003) Han fratrådde i juni 2008 da han ble leder i Norges Bondelag * Trond Ellingsbø ble konstituert leder etter årsmøtet i Norges Bondelag (på valg som leder, men ikke som styremedlem) Nestleder: Trond Ellingsbø, Heidal (styremedlem fra 2004 og nestleder fra 2006) Mari Sangnæs ble konstituert til nestleder fra juni Nestlederfunksjonen er på valg hvert år. Styremedlemmer: Thor Johannes Rogneby, Lena (styremedlem fra 2006) * Mari Sangnæs, Brandbu (styremedlem fra 2007) * Oddleiv Juvkam, Bagn (styremedlem fra 2007) Tone Rui, Tretten Oppland Bygdekvinnelag (OBK) Sondre Stubrud, Øyer Oppland Bygdeungdomslag (OBU) 1. varamedlem * Ingunn Teige Spjotum, Vinstra (2. vara fra 2004, 1. vara fra 2005) konstituert som styremedlem fra juni 2. varamedlem * Sissel Aanstad Lerud, Bøverbru (2. vara fra 2007) konstituert som 1. vara fra juni 3. varamedlem * Svein Erik Wold, Sør-Aurdal (3. vara fra 2008) konstituert som 2. vara fra juni Arbeidsutvalg Pål Haugstad, Ringebu og Trond Ellingsbø, Heidal fram til juni Trond Ellingsbø, Heidal og Mari Sangnæs, Brandbu fra juni Aksjonsutvalg: Styret Fylkesstyret i Oppland Bondelag 2008 Trond Ellingsbø Mari Sangnæs Thor Johannes Rogneby Valgkomite (2-års valgperiode): Jon Lerhol (leder*) (funksjonstid 09/10) vara: Ola Bakke, Vestre Slidre * Ragnhild Bang Vestad, Ringebu (funksjonstid 08/09) vara: Arne Johnsgård, Tretten * Knut Ivar Onsrud, Snertingdal (funksjonstid 08/09) vara: Synøve Mjølnerød, Bøverbru Marit Tynnøl, Lesja (funksjonstid 09/10) vara: Roar U. Aasmundstad, Kvikne Nils Olav Dahlen, Dokka (funksjonstid 09/10) vara: Lars Egil Blekkerud, Gran * På valg i 2009 Oddleiv Juvkvam Ingunn Teige Spjotum Utsendinger til Norges Bondelags årsmøte velges for 2 år *på valg i 2009 a) Årsmøte 2007 og 2008 ble valgt på årsmøtet i 2007 * Mari Sangnæs, Brandbu * Oddleiv Juvkam, Sør-Aurdal * Sissel Aanstad Lerud, Bøverbru * Terje Nydahl, Torpa * Johannes Havro, Vang b) Årsmøte 2008 og 2009 ble valgt på årsmøtet i 2008 Trond Ellingsbø, Heidal Thor Johannes Rogneby, Lena Ingunn T. Spjotum, Vinstra Svein Erik Wold, Sør-Aurdal Tone Rui Sondre Stubrud Sissel Aanstad Lerud ÅRSMELDING 2008 OPPLAND BONDELAG 5

6 Årsmøte i 2008 ble valgt av styret Gunvor Gauteplass, Dovre, rykket opp fra 1. varaplass til fast utsending da Oppland Bondelag hadde økt medlems tallet som ga en utsending ekstra. De andre varamedlemmene rykket opp en plass og nr 8 og 9 ble valgt direkte av styret. Varamedlemmer i nummerorden (alle på valg hvert år) 1) Ingeborg Hensrud, Jevnaker 6) Erik Aaberg, Søndre Land 2) Knut Olav Thujord, Fåvang 7) Sæbjørn Forberg, Skjåk 3) Karl Emil Grina, Lunner 8) Ole Christian Øksne, Vardal 4) Jan Ove Bredesen, Øystre Slidre 9) Eivind Bergseth, Sør-Fron 5) Åge Martin Kløvrud, Eina 10) Ola Råbøl, org.sjef Utvalg oppnevnt av styret: PLANTEPRODUKSJONSUTVALGET: Thor Johannes Rogneby, Lena, leder Unni Abrahamsen, Apelsvoll Mikkel Bakkegard, Lena Rikard Skjelkvåle, Skjåk Einar Martman Dyste, Lena FRUKT- OG BÆRUTVALGET: Per Otto Kaurstad, Ringebu, leder Geir Hære, Lunner Mari Sangnæs, Brandbu Karen Inger Aarnes, Fylkesmannens landbruksavdeling (FMLA) Årsmøte i Norges Bondelag utsendinger fra Oppland Bondelag 6 OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2008

7 Medlemmer fra Oppland med tillitsverv i Norges Bondelag LEDER I NORGES BONDELAG Pål Haugstad, Ringebu, leder fra juni 2008 MEDLEM AV NORGES BONDELAGS REPRESENTANTSKAP Pål Haugstad, Ringebu, fram til juni Trond Ellingsbø, Heidal, fra juni ANDRE FRA OPPLAND I NORGES BONDELAGS REPRESENTANTSKAP Odd Harald Nordsveen, Vang Norges Pelsdyravlslag Ola Jordhøy, Lesja Landkreditt MEDLEM AV NORGES BONDELAGS VALGNEMD Ingunn Teige Spjotum, Vinstra MEDLEM AV NORGES BONDELAGS GRØNTUTVALG Thor Johannes Rogneby, Lena MEDLEM AV NORGES BONDELAGS MILJØ- OG KVALITETSUTVALG Bjørn Iversen, Reinsvoll, leder fram til august Representasjon REPRESENTANT I OBKS STYRE Oddleiv Juvkam, Bagn vara:ingunn Teige Spjotum, Vinstra REPRESENTANT I OBUS STYRE Thor Johannes Rogneby, Lena vara: Mari Sangnæs, Brandbu ETTERUTDANNINGSUTVALGET FOR BØNDER I OPPLAND Oddleiv Juvkam, Sør-Aurdal Ola Råbøl, kontoret vara: Mari Sangnæs, Brandbu vara: Astrid Simengård, kontoret OPPLAND LANDBRUKSSELSKAP Oddleiv Juvkam, Sør-Aurdal Ola Råbøl, kontoret vara: Mari Sangnæs, Brandbu vara: Astrid Simengård, kontoret KONTAKTPERSON LANDBRUKETS HMS-TJENSTE Oddleiv Juvkam, Bagn ANSVARLIG FOR ROVVILTSAKER I STYRET Svein Erik Wold, Sør-Aurdal SAMARBEIDSUTVALGET FOR GJENSIDIGE FORSIKRING, REGION INNLANDET Pål Haugstad, Ringebu til juni 2008, Trond Ellingsbø, Heidal fra juni 2008 Ola Råbøl, kontoret STYRINGSGRUPPA FOR SAMARBEIDSRÅDET I HEDMARK OG OPPLAND Pål Haugstad, Ringebu, til juni 2008, Trond Ellingsbø, Heidal, fra juni 2008 RÅDET FOR ØKOLOGISK LANDBRUK I HEDMARK OG OPPLAND Ingunn Teige Spjotum, Vinstra, vara: Thor Johannes Rogneby, Lena KVALITETSSYSTEM I LANDBRUKET (KSL) KONTAKTGRUPPE FOR HEDMARK OG OPPLAND Arne Johnsgård, Tretten leder ÅRSMELDING 2008 OPPLAND BONDELAG 7

8 INNOVASJON NORGE, OPPLAND Pål Haugstad, Ringebu REGIONALE STRATEGIER FOR LANDBRUKSBASERT NÆRINGSUTVIKLING Pål Haugstad, Ringebu, medlem i styringsgruppa til juni 2008 Trond Ellingsbø, Heidal fra juni 2008 REGIONALT MILJØPROGRAM Thor Johannes Rogneby, Lena REGIONALT BU-STYRE I VALDRES Oddleiv Juvkam, Sør-Aurdal vara: Tommy Bjørke, Etnedal REGIONALT BU-STYRE I NORD-GUDBRANDSDALEN Trond Ellingsbø, Heidal vara: Grete Sjurgard, Lom PRIMÆRNÆRINGSUTVALGET I NORD-GUDBRANDSDALEN Trond Ellingsbø, Heidal vara: Grete Sjurgard, Lom PRIMÆRNÆRINGSUTVALGET FOR MIDT-GUDBRANDSDALEN Knut Olav Thujord, Fåvang vara: Roar Uhlen Aasmundstad, Kvikne DISTRIKTSRÅD HV-DISTRIKT 05 Terje Amundsen, Aurdal (vararepresentant) STYRET I L.A. ENGERS LEGAT Bjørn Iversen, Reinsvoll vara: Margit Rognerud, Dokka Vi ønsker å bidra til nyskaping og vekst i matnæringen DnB NOR hovedsponsor av Det Norske Måltid 8 OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2008

9 4.0 Årsmøtet 2008 Ordinært årsmøte i Oppland Bondelag ble holdt på Quality Hotel og Resort Hafjell, Øyer, 11. og 12. mars Møteleder var Boye Skøre, Vang. Bondesangen ble sunget ved åpningen, akkompagnert av ansatt ved hotellet. Det var 76 stemmeberettigede ved møtets start. Til å underskrive protokollen ble valgt Karl Emil Grina, Lunner og Torgeir Nordgård, Lesjaskog. LEDER I OPPLAND BONDELAG, PÅL HAUGSTAD KOMISINTALE INN PÅ BL.A. Økning i medlemstall og medlemsverving Honnør til lokallagene for deres politiske arbeid Få med spesielt de unge og kvinner Muligheten innenfor WTO-avtalen Store forventninger til regjeringen Bygdeungdom er ettertraktet arbeidsstyrke og arbeidsmulighetene er store Mangel på del fleste landbruksvarer Må ha med oss både små og store bruk Må snu den negative trenden for økologisk produksjon i Oppland Det lokale bondelaget som viktig møteplass STYREMEDLEM I NORGES BONDELAG, SVEIN GULDAL, KOMISITT INNLEGG INN PÅ BL.A.: Klimaendringer globalt og lokalt Befolkningsvekst og velstandsvekst i østen Bioenergi og matproduksjon Et varig skifte i verdensmarkedsprisen Behov for ny retning i landbrukspolitikken Renteheving i sikte Grunneierrettigheter Vi trenger forutsigbarhet I GENERALDEBATTEN BLE BL.A. FØLGENDE TEMA TATT OPP: Regjeringa opp til eksamen, Bondelaget i skyttergrava etter WTO-utspill, nødvendig med et godt oppgjør, aksjonsformer, verdensmarkedspriser, målpriser, skru ned forventningene markedet vil hjelpe oss, jordvern, avskrivningssatser, landbruksvikarordningen, økologisk landbruk, klima og miljø, alliansebygging, FK-dress som positiv image, leiejordutfordringer, priser på landbrukseiendommer, grunneierrettigheter, veterinærordningen 1. INTERNASJONALE SPØRSMÅL EU og WTO Vi må ha en organisasjon i beredskap Vi må følge med i forbindelse med forhandlingene formidle mulige konsekvenser av en dårlig avtale Målgruppe alle sammen Markering vi må være kreative for å få oppmerksomhet må være i beredskap med mulige aksjoner Vi skal Informere fylkespolitikere og stortingspolitikere om konsekvenser av internasjonale spørsmål. Dette angår oss alle! Hjelpe lokallagene til å kunne informere lokalt 2. NÆRINGSPOLITIKK Oppland Bondelag skal prøve å sette dagsorden for aktuelle saker som er viktige for medlemmene. Landbrukspolitiske saker Jordbruksavtalen Oppland Bondelag skal: være aktive overfor politikere og lokallag i å påvirke til en god avtale være aktive i å få inn synspunkter og innspill fra lokallagene utarbeide en grundig uttalelse til årets jordbruks forhandlinger følge opp overfor lokallag og politikere under og etter forhandlingene arbeide aktivt for at landbruket får størst mulig innflytelse og beslutningsmyndighet over bruken av alle midlene som er framforhandlet i jordbruksforhandlingene Skatter og avgifter Oppland Bondelag skal bidra til å gi bedre informasjon om endringer i skatter og avgifter og hvilke utslag det gir for medlemmene, og samtidig jobbe aktivt til beste for medlemmene i disse spørsmålene i samarbeid med Norges Bondelag legge til rette og organisere kurs for regnskapsførere ÅRSMELDING OG REGNSKAP ble enstemmig godkjent. FYLKESSTYRET FORESLO FØLGENDE ARBEIDSPLAN SOM BLE ENSTEMMIG VEDTATT: Arbeidsplan for Oppland Bondelag 2008 Oppland Bondelag skal arbeide for at landbruksnæringa skal få best mulig rammevilkår. Pål Haugstad ble gjenvalgt som leder i Oppland Bondelag, men fratrådte i juni da han ble leder i Norges Bondelag ÅRSMELDING 2008 OPPLAND BONDELAG 9

10 gi generell informasjon om evt. endringer som har betydning for medlemmene Rovdyr Følge opp saker som angår rovdyrsituasjonen i nært samarbeid med andre organisasjoner Etablere god kontakt med Rovdyrnemnda Klima Oppland Bondelag skal bidra til at klimautfordringen følges opp Landbruksbasert næringsutvikling Oppland Bondelag skal delta aktivt i revisjonsarbeidet og informasjon omkring Regionalt Miljøprogram (RMP) Oppland Bondelag skal følge opp i henhold til Norges Bondelags virksomhetsplan og bidra Håvard Altern holdt et engasjert foredrag om aktivt til næringsutvikling innen klimautfordringene Tradisjonelt, volumproduserende landbruk Økologisk landbruk Tilleggsnæringer bl.a. Inn på Tunet Oppland Bondelag skal være aktive i arbeidet med utarbeiding og oppfølging av Strategier for landbruksrelatert næringsutvikling Oppland Bondelag skal bidra til å sette fokus på næringsutvikling innen bioenergi næringsutvikling innen vannkraft muligheten for bruk av organisk avfall som energi og jordforbedringsmiddel Oppland Bondelag må selv ha noe kompetanse omkring næringsutvikling, men det er enda viktigere å ha kunnskap om og kunne vise til personer og organisasjoner med høy kompetanse på de ulike feltene. være en aktiv bidragsyter til å etablere kontakter/ allianser med grupper utenom næringa Annen utadrettet virksomhet Oppland Bondelag skal bruke media for å markedsføre næringa på en god måte, og å sette aktuelle saker på dagsorden bruke de anledninger som byr seg til å markedsføre næringa på en positiv måte 4. ORGANISASJON Rekruttering Oppland Bondelag skal satse bredt innen rekruttering til landbruket, både til utdanning og til næringa generelt. Oppland Bondelag skal være til stede der rekruttering står på dagsorden. Drift av organisasjonen Medlemsverving og medlemsservice Informasjon til tillitsvalgte Bidra til å opprettholde og videreutvikle HMS-tilbudet til medlemmene gjennom Landbrukets HMS-tjeneste, samt bidra til bevisstgjøring om HMS-arbeidet generelt. Vedtektsfesta og andre møter i fylkes- og lokallag Kurs og møter Imøtekomme medlemmenes behov for opplæring gjennom fylkesvise kurs og møter, Bygdekompasset Helse, miljø og sikkerhet - HMS-skolen Kurs for nye lokallagsledere Kurs ellers etter ønsker/behov ANDRE SAKER: Styrets forslag til budsjett for 2008, med et budsjettert årsresultat på kr , ble enstemmig vedtatt. Håvard Altern avsluttet årsmøtet med foredraget Når også klimaet forandrer verdensmarkedet. Grunneierrettigheter, eiendomsrett og ressursforvaltning Oppland Bondelag skal: involvere seg best mulig i prosesser der grunneierinteresser diskuteres kunne bistå, sammen med andre, når det oppstår saker bidra til at lokallagene kan arrangere fagmøter om temaet og tilby aktuelle kurs 3. KOMMUNIKASJON Politikerkontakt /alliansebygging Oppland Bondelag skal: ha god kontakt med politikere og forvaltning, fortrinnsvis på fylkesplan, og informere om betydningen av landbruket og aktuelle problemstillinger/utfordringer en står overfor. bidra til at lokallagene kan gjøre det samme overfor kommunepolitikere Anne Marit Jacobsen underholdt under årsmøtemiddagen 10 OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2008

11 Informasjon fra forsikringselskapet Gjensidige «TA DET MED RO, SÅ GÅR DET FORTERE» RE» Knut Martin Glesne er bonde og landbruksmedarbeider i Gjensidige. Knut Martin Glesne gjør klar den gamle skurtreskeren hjemme på gårdsplassen. Det er onnetid og godvær og hans nye maskin står i kornåkeren og venter på reparasjon. Knut Martin Glesne erikke k ebareopp- Stor brannfare are vokst på gården og driver gården Glesne betrakter også brannfaren selv. Han er markedssjef for landbruk som stor knyttet til skurtresking. Det i Gjensidige. Det er i landbruket det er mange bevegelige deler, og de kan skjer jerflestarbeidsulykker arbeidsulykker. r.mangeav av gåvarme.innendørs nårkornetertil er til disse ulykkene skjer når det er travelt. tørking er det knyttet brannfare til Tidspresset er stort, og maskinene tørkevirksomheten. Det er viktig at går for fullt. Det er da det er fort tilleggsvarme monteres etter forskrif- gjort å gjøre de feilene som fører til tene, slik reduserer enfarenforbrann for katastrofen. ved korntørking. Herhar jeg montert terttovifter, to og Farlig doning jeg har inngått en Sikkerhetsavtale I Gjensidige er det sikkerheten og Landbruk, som gjør at jeg automatisk bondens helse som er det viktige. får kontroll av det elektriske ektriske anlegget Nettopp det å forebygge e ulykker hvert tredje år. Da er det mitt ansvar og uhell er noe av det vi har høy fo- å bytte det som blir påkrevet. kus på. Skurtreskertiden, somvinå Idag har bønderinngått er inne i, er ikke en ufarlig periode. en slik avtale om elektrisk kontroll. Velteulykker forekommer, r, og når det Glesne har også montert et branna- skjer er eneste muligheten en å hoppe larmanlegg slik at både dedriftsbygnin-driftsbygnin- av og løpe, sier han, og vi kaster et ger og bolighus er dekket, og skulle blikk på treskeren. det oppstå røykutvikling k eller brann Ikkefristendeåløpef foran oranden vil alarmen gå. maskinen om den gårløpsk psknedover I Gjensidige gir vi 30 prosent ra- mot Krøderen. Det er ikke ke bratt, men batt på forsikringen til alle som mon- det skal ikke store uhellet til i helling- tereretsliktanlegg, et sierhan. enforatdoningenkanv velte. elte.tung på Helsefarenknyttet til mye støv toppen og lett å velte med. Grøss. ved tresking og kornhåndtering er stor, derfor er det viktig å bruke til- fredsstillendebe beskyttelse. Hytte påtre treskeren eskereneretstorer et stor framskritt, sierg Glesne. Falluhell Inne i uthuset på gården Glesne er dettrekornbinge tre kornbinger, hanharselvbyg-har get tretrapp oppp slik at han ikke skal vingle på enstige. Falluhellknyttet til korntørke og skurtresking forekommer dessverre re i hver sesong. Fastmontert astmonterttrapp eller stige, gjerne med gelender å holde seg i, minsker faren.knutmart Martin tinglesneanbefaler kornbønder om å ta kontakt for å få mer informasjon knyttet til sikker- hetstiltak. Detviktigste teeråforsøkeåunn-er å gåstress. Setten nedtempoog og ikkela arbeidsdagen gjøre oss for hektiske, sier han, og bedyrer at om en tar det med ro, går alt fortere. TEKST: WENCHE W H. TRUTT FOTO: TERJE HEIESTAD NYE KRAV VED HESTEHOLD EHOLD I «Forskrift rift om velferd for hest»,,p paragraf 12,,stilles det krav om lingsanlegg og periodisk kontroll av detelektriske k eanlegget.væroppmerksom påatfor forsikringsavtalen baseres på at offentligee lover og forskrifter overhol- des, og at det kan få økonomiske konsekvenser ved et eventuelt erstatnings- oppgjør omdisseikkefølges. ikke Dette gjelder: bygning, løsøre og dyr brannvars- Krav om periodisk kontroll av ellerfl flere det elektriske anlegget er Frist for installasjon av varslingsanlegg er Periodisk odiskkontroll kontroll gir10 % brann- påkrevet fra Røyksugprinsippet anbefales rabatt på forsikringen for stall- Sikret bygning gir 30 % rabatt anlegget, dersom påviste feil påfor forsikringen rsikringenfordrifts- rettes essomavtaltsom NYE KRAV VED HOLD AV SMÅFE I«Forskrift riftomvelferdforsmåfe», for paragraf16, stillesdetkravombrann- varslingsanlegg sanlegg og periodisk kontroll av detelektriske triskeanlegget.væropp- merksomm på at forsikringsavtalen baseres på at offentlige lover og forskrif- ter overholdes, og at det kan få økonomiske konsekvenser ved et eventuelt erstatningsoppgjør ngsoppgjøromdisseikkefølges. om ikke Dette gjelder: løsøre og dyr Driftsbygninger med mer enn Krav om periodisk kontroll av det 30vin vinterfôrede nterfôrededyrdyr elektriske anlegget er påkrevet Frist for installasjon av varslingsanlegg er Periodisk kontroll gir 10 % rabatt brann- fra Røyksugprinsippet anbefales påfo forsikringen for driftsbygning, Sikret bygning gir 30 % rabatt på løsøre og dyr, dersom påviste feil forsikringen ringenfordriftsbygning, rettes ssomavtaltsom Les mer om landbruk på ÅRSMELDING 2008 OPPLAND BONDELAG 11

12 5.0 Styrets og organisasjonens arbeid Styret har avholdt 11 styremøter, herav to telefonmøter og behandlet 77 saker. Styrets uttalelser som er gjengitt her, er satt i kursiv Internasjonale spørsmål EU OG WTO Det ble avholdt WTO-forhandlinger i Geneve sommeren I den forbindelse ble det gjennomført en WTOmarkering i Oslo. Fra Oppland ble det satt opp buss til Oslo, og ca 60 medlemmer fra fylket var med under markeringa. Representanter fra Norges Bondelag, deriblant leder Pål Haugstad fra Ringebu, var i Geneve under forhandlingene. Leder Trond Ellingsbø blir intervjuet av NRKs Anne Marie Hvattum 5.2. Næringspolitikk Oppland Bondelag skal prøve å sette dagsorden for aktuelle saker som er viktige for medlemmene LANDBRUKSPOLITISKE SAKER JORDBRUKSAVTALEN Det var ekstra store forventninger til jordbruksforhandlingene i år, og Norges Bondelag vedtok at avtalen skulle ut på uravstemming blant medlemmene. Oppland Bondelag gjennomførte en grundig prosess sammen med lokallagene i forkant av jordbruksforhandlingene. Regionmøtene i januar hadde jordbruksforhandlingene som sentralt tema. De fleste lokallagene avga høringsuttalelser, enten alene eller i samarbeid med andre lokallag. I tillegg mottok styret i Oppland Bondelag uttalelse fra de to interne utvalgene; Planteproduksjonsutvalget og Frukt- og bærutvalget, andre landbruksorganisasjoner i fylket samt noen enkeltpersoner. Mange av lokallagene laget en presentasjon av landbruket i sin kommune og presenterte det overfor politikere, blant annet i kommunestyremøte. Presentasjonene ble laget på en mal fra Norges Bondelag under overskriften Det er vi som lager maten din. I april gjennomførte Norges Bondelag et aviskupp. Både riksaviser og lokalaviser fikk bondelagsvri, og lokallagene delte ut aviser i større sentra. Det ble reaksjoner fra en del avisredaktører, og på Hadeland valgte lokallagene å ikke gjennomføre aksjonen. Det hele roet seg ned etter hvert, og aviskuppet førte til stor mediaomtale om landbruket og jordbruksforhandlingene. Hedmark og Oppland Bondelag arrangerte landbrukspolitisk møte på Hamar der flere av Stortingsrepresentantene samt fylkespolitikere og Norges Bondelag var i panelet. Ca 15 fra Oppland var med på dette møtet. Styret hadde to-dagers styremøte med utarbeidelse av høringsuttalelse i mars. Under dette møtet hadde styret også samtaler med representanter for Nortura, Felleskjøpet Agri og Oikos. Opplendinger går i tog mot WTO-forhandlingene Under forhandlingene hadde fylkesstyret og lokallagslederne telefonmøter, og mye informasjon om framdrift i 12 OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2008

13 forhandlingene ble gitt via e-poster og SMS-meldinger. Det tradisjonelle ledermøtet der Harald Milli orienterte om selve forhandlingene, ble avholdt 21. mai. På grunn av uravstemmingen på avtalen, ble det åpnet for at lokallagene kunne stille med flere representanter under dette ledermøtet. I etterkant av ledermøtet avholdt enkelte lokallag egne informasjonsmøter om jordbruksavtalen og uravstemmingen. Oppland Bondelag sendte følgende uttalelse foran jordbruksforhandlingene: Jordbruksforhandlingene Uttalelse fra Oppland Bondelag Oppland Bondelag har fått inn uttalelser fra alle lokallagene, enten som enkeltuttalelser fra lagene, fellesuttalelser fra flere lag eller begge deler. Uttalelsene viser at det er lagt mye tid og engasjement i arbeidet med å fremme synspunkter og forslag på viktige temaer og problemstillinger foran årets jordbruksforhandlinger. Oppland Bondelag har i arbeidet med uttalelsen til jordbruksforhandlingene 2008 også hatt samtaler med flere landbruksorganisasjoner og fått nyttige innspill på utfordringer innen ulike produksjoner. I Oppland er det nå et krav om at Regjeringa må vise resultater og følge opp sin egen Soria-Moria erklæring med bl.a. følgende løfter: Sikre en inntektsutvikling på linje med andre grupper Sikre sosiale ordninger på linje med andre grupper Gi velferdsordingene en spesiell prioritet gjennom forslag til bedre avløserordninger og sikring av ferie og fritidsmuligheter Sikre et landbruk med variert bruksstruktur over hele landet. Strukturprofilen må styrkes Sammendrag av hovedkravene fra Oppland Bondelag I fjor sa vi at bøndene i Oppland ikke kan akseptere et nytt jordbruksoppgjør uten at Regjeringen viser resultater i forhold til sin egen erklæring. Vi så en viss bedring i fjorårets oppgjør, men det var ikke noe reelt løft for næringa. Vi ser nå også at kostnadsveksten er større enn det som lå inne i forutsetningene, så resultatet i fjorårets oppgjør blir spist opp av kostnadsveksten på innsatsfaktorene. Årets jordbruksoppgjør må ha en adskillig høyere ramme enn oppgjøret i Oppland Bondelag mener at det nå er behov for et stort økonomisk løft for næringa. Vi mener dette må skje i årets jordbruksforhandlinger, og vi ser også behovet for en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for næringa. Oppland Bondelag vil peke på følgende krav ved årets jordbruksforhandlinger: INNTEKT. Vi må få et oppgjør som gir en vesentlig inntektsøkning for bøndene, og den må være adskillig høyere enn den generelle inntektsveksten i samfunnet forøvrig. Inntektsveksten må komme gjennom økte produktpriser og økt budsjettstøtte. Økte produktpriser muliggjøres med økning av øvre prisgrense og fjerning av styringspris. Styrke velferdsordningene. Avløsertilskuddet bør utbetales forskuddsvis til avløserlagene. Dette er avgjørende for rekruttering til næringa. Styrke kapitaltilgangen til næringa. Mer investeringsmidler (BU-midler) og oppretthold rentestøtteordninen. Skaffe kapital utenom jordbruksoppgjøret og skaffe mulighet for et landbrukets renteavkastningsfond. Innenfor hovedpunktet inntekt, mener Oppland Bondelag at følgende bør prioriteres: Økonomien i produksjonene mjølk, storfekjøtt og sau prioriteres Økte pris- og prismuligheter i alle produksjoner, og mest der det er underdekning i markedet Kornprodusentenes økonomi må styrkes samtidig som kraftfôrprisen holdes nede Stimulere til økt produksjon av økologisk korn Økt beitetilskudd for alle beitende dyr i de sentrale tilskuddsordningene Økte avskrivningssatser og reduserte avgifter Produktivitetsgevinsten som skjer må tilfalle jordbruket i sin helhet Flest mulig av midlene i jordbruksoppgjøret må gå direkte til bonden Videre mener Oppland Bondelag at strukturrasjonaliseringa går fort nok. Norsk landbruk kan ikke rasjonalisere seg til overlevelsesevne Generelle betraktninger foran årets forhandlinger I Oppland er det stort trykk på at det nå må bli et skikkelig jordbruksoppgjør som gir et økonomisk løft for næringa. Fra flere hold hevdes at vi nå er inne i en skjebnetid. Hvis Regjeringa ikke nå viser vilje og evne til å satse på landbruket, vil det få dramatiske følger for landbruket og distriktene på sikt. Vi ser det allerede at mange slutter og får bedre betalt arbeid utenom gården. Utfordringen er spesielt stor ved generasjonsskifte. Uten et økonomisk løft vil det bli stopp på mange gårder ved kommende generasjonsskifte. Utviklingen er urovekkende og hvis det ikke skjer en snuoperasjon fra Regjeringa, vil det bli en stor avskalling fra landbruket her i fylket de nærmeste årene ÅRSMELDING 2008 OPPLAND BONDELAG 13

14 1. INNRETNING AV KRAVET GENERELT Landbruket har sakket akterut i inntektsutviklingen sammenlignet med de aller fleste yrkesgrupper her i landet. Situasjonen er svært vanskelig. Flere stiller spørsmål om det er noen framtid som bonde, og dette er svært bekymringsfullt med tanke på rekruttering. Gårder som for bare noen få år siden ble regnet som solide både som arbeidsplass og til å gi inntekter til en familie, gir nå knapt tilfredsstillende inntekt til én person. Denne utviklingen kan ikke fortsette, og det er derfor avgjørende å øke bøndenes inntekter ved årets jordbruksoppgjør. Inntekstsøkningen må måles i kronetillegg og ikke i prosenter. Medlemmene i Oppland krever at Norges Bondelag er offensive ved årets jordbruksforhandlinger. Det må komme en økonomisk kraftpakke i form av betydelig økte priser og budsjettstøtte for å komme på linje med andre grupper i samfunnet. 1.1 Marked og pris Vi er i en situasjon der det er for liten produksjon av flere av de viktigste kjøttslagene samt korn, og vi har i perioder også hatt lite melk. På verdensmarkedet er det knapt med en del landbruksprodukter, og verdensmarkedsprisene går i været på en del produkter. Kornlageret har ikke vært lavere på 40 år. Store land som Kina, Argentina og Russland har innført restriksjoner på eksport. Videre går Norge så det suser og norske forbrukere har stor kjøpekraft og også vilje til å betale for kvalitetsmat produsert i Norge. Ut fra disse forholdene er det et massivt krav hos Opplandsbøndene at pris på produkt til bonden må opp. Vi er kjent med den diskusjonen som går om WTO og begrensninger som ligger i å øke målprisen. Oppland Bondelag mener likevel det må finnes løsninger slik at pris på produktene til bøndene kan økes betydelig. Vi innser at dette kan gi et noe dårligere sikkerhetsnett enn vi har i dag, men vi må klare å ta ut en høyere pris så lenge både verdensmarkedsprisene og det norske markedet gir mulighet for høyere prisuttak. Det ligger store muligheter hvis den politiske viljen er tilstede. Oppland Bondelag vil fraråde å ta noen produksjoner ut av målprissystemet. Å ta ut produksjoner fra målprissystemet er ingen langsiktig løsning for å kunne øke prisene framover. Videre mener Oppland Bondelag at det er viktig å holde på det systemet som vi har bygd opp over mange år, og som gir mulighet for å sette inn markedsregulerende tiltak ved overskudd i markedet. Vi må være forberedt på at den situasjonen kommer igjen, og da må vi ha systemer til å takle det. I en situasjon der bondens innsatsfaktorer følger den generelle kostnadsveksten i samfunnet, næringsmiddelindustrien inkludert, må det også gis aksept for at målprisene økes. Oppland Bondelag anbefaler at en i forhandlingene søker å øke målprisen så mye som er mulig innenfor WTO-reglene. Videre må en i forhandlingene få økt øvre prisgrense, som i dag er 5% på mjølk, 10% på kjøtt og korn og 12% på potet og grønt. Øvre prisgrense må heves betydelig for å gi rom for et prisuttak som markedet tillater. Videre er det helt avgjørende at en får bort systemet med styringspris, slik at en unngår å bli straffet på pris kommende år hvis en har klart å oppnå gode priser og priser godt over målpris foregående år. Oppland Bondelag mener dette er en måte å øke muligheten for prisuttaket i markedet og pris til bonde uten at en river vekk hele sikkerhetsnettet som målprissystemet innebærer. Vi ser likevel at et slik system med større differanse mellom målpris og øvre prisgrense vil kunne gi større variasjon i pris til bonde fra år til år. Oppland Bondelag er åpen for andre løsninger som ivaretar behovene for prisøkninger samtidig som ingen produksjoner tas ut av målprissystemet. Hvis en går for et opplegg som Oppland Bondelag har skissert, blir det i årets forhandlinger ikke bare forhandlinger om målpris, men etter vår mening blir det enda viktigere å forhandle om øvre prisgrense samt å få bort systemet med styringspris. Forutsetningen for de prisøkningene vi har foreslått under de enkelte produksjoner er muligheten for heving av øvre prisgrense samt å ta vekk styringsprisen. Det vil si at prisøkningene vi ser behov for ikke direkte kan sammenlignes med målprisøkninger tidligere år. De vil i større grad være en mulighet hvis markedet tillater det. 1.2 Overføringer Norsk landbruk er en politisk næring og er helt avhengig av overføringer over statsbudsjettet for å kunne overleve. Både geografiske, topografiske og klimatiske forhold, og spesielt det høye kostnadsnivået i Norge, gjør det helt umulig å ha en matproduksjon som er konkurransedyktig på pris. Regjeringen Stoltenberg har i sin regjeringserklæring uttalt at de vil sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Landbruket har sakket akterut i flere år, og Oppland Bondelag mener at det ved vårens jordbruksoppgjør må kreves betydelig økte overføringer som bidrar til å tette gapet mellom inntektene i landbruket og det generelle lønnsnivået i samfunnet. Oppland Bondelag foreslår en generell økning i kulturlandskapstillegget. Fraktordninger Frakttilskudd er viktig for å gi samme muligheter for medlemmene uavhengig av hvor de bor i landet. Frakttilskuddet har ikke blitt regulert i henhold til prisstigningen de siste årene, og er således svekket. Oppland Bondelag mener at 14 OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2008

15 det i årets jordbruksforhandlinger må gis mer til frakttilskuddsordningene. Økte fraktutgifter på grunn av sentralisering av pakkeriene og industrien på potet og i grøntsektoren må kompenseres ved å etablere en fraktutjevningsordning som i andre produksjoner. 1.3 Kostnadsreduksjoner Skatter og avgifter må ses i sammenheng, slik at en får en total reduksjon. Selv om skatt ikke er tema i jordbruksforhandlingene, vil Oppland Bondelag likevel påpeke viktigheten av å redusere skatt- og avgiftsnivået. Skatt Norges Bondelag har ved flere av de siste års oppgjør fått gjennomslag for utvidelse av jordbruksfradraget, og i 2006 var skattelette grunnet økt jordbruksfradrag en vesentlig del av jordbruksoppgjøret. Svært få får full uttelling av jordbruksfradraget, og Oppland Bondelag mener at inntektsøkningen ved det kommende jordbruksoppgjøret må komme andre steder enn gjennom skattelette. Oppland Bondelag mener at samboere må likestilles med ektefeller mht deling av inntekt fra garden. Videre må det gis to jordbruksfradrag når begge ektefellene/samboere har inntektene sine fra gården. Det må også gis jordbruksfradrag når gårdens ressurser brukes til bare det som i dag regnes som tilleggsnæring, for eksempel Grønn Omsorg. Avskrivningssatser Dagens skattemessige avskrivningssatser harmonerer ikke med reell levetid for driftsbygninger. Med dagens avskrivingssats tar det over 100 år før en driftsbygning er avskrevet. Det er mange ganger driftsbygningens levetid, og viser med tydelighet at satsen er for lav. Oppland Bondelag mener at avskrivningssatsen for saldogruppe landbruksbygg må økes til minimum 8%. Formuesskatt Oppland Bondelag mener at skatt på næringsformue må bort. Økningen i ligningsverdiene på jord og fast eiendom på 25% i 2006 og 10% i 2007 har ytterligere aktualisert problemstillingen. Eiendomsskatt Norges Bondelag må jobbe for at det ved eventuell innføring av eiendomsskatt tas hensyn til spesielle ting som gjelder landbruket. Eksempler her er konsesjonsregelverk og store våningshus. Arbeidsgiveravgift Oppland Bondelag mener at landbruket bør fritas for arbeidsgiveravgift inntil kostnaden på ett årsverk. Avgift på plantevernmidler For få år siden fikk vi en stor økning i avgift på plantevernmidler, og i enkelte produksjoner, bl.a. innen grøntproduksjonen, gir dette betydelig kostnadsøkning. Det er nå mange krav for bruk av plantevernmidler, bl.a. autorisasjonsbevis for bruk av plantevernmidler og regelmessig fornying av dette, funksjonstest av sprøyte samt HMS-regler som inkluderer omgang og bruk av plantevernmidler. Oppland Bondelag tror ikke det brukes mer plantevernmidler enn høyst nødvendig, og den høye avgiften bidrar ikke til reduksjon i bruken. Oppland Bondelag mener den høye plantevernavgifta bidrar til å svekke vår konkurranseevne mot utenlandske produkter. Det må stilles de samme krav til importerte produkter som stilles til norskproduserte når det gjelder bruk av plantevernmidler, forbudte midler m.v. Avgift på plantevernmidler må tas vekk. Subsidiært må avgiften fjernes på midler i laveste avgiftsklasse og avgifter på plantevernmidler i høyere klasser reduseres tilsvarende. Alle avgiftsmidler må tilbakeføres til utprøving og godkjenning av nye midler. Andre avgifter Dieselprisen har økt betydelig siste årene og har blitt en tung kostnad i landbruket. I 1995 var literprisen på diesel kr 1,82 mens den nå er kr 5,60. I samme periode har prisen på for eksempel bygg gått ned. Oppland Bondelag mener det er viktig å arbeide for å beholde den avgiftsfrie dieselen samtidig som avgiften på denne må reduseres eller tas bort. El-avgifta på produksjonskraft må fjernes for å gjøre landbruket som helhet mer konkurransedyktig. 1.4 Innretning av virkemidlene Struktur Regjeringen har i sin Soria-Moria-erklæring sagt at Regjeringen vil sikre et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet. Strukturprofilen må styrkes. Videre har landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen ved flere anledninger uttalt at han ønsker å styrke familiejordbruket. Fra lokallagene i Oppland er det noe ulik holdning til strukturutviklingen, men et klart flertall av lokallagene mener at strukturutviklingen går fort nok, og at en ønsker en landbrukspolitikk som sikrer en variert bruksstruktur over hele landet. Oppland Bondelag ønsker ikke vesentlige omfordelinger av dagens midler, men en generell økning på alle strukturvirkemidlene med friske budsjettpenger. Oppland Bondelag ønsker et pris- og tilskuddssystem som gir inntektsmuligheter både for små og store produsenter. Vi vil også peke på at større produsenter, for eksempel innen mjølk, har det minst like tøft økonomisk som de små produsentene. Derfor er det et stort behov for inntektsøkning både for små og store produsenter. ÅRSMELDING 2008 OPPLAND BONDELAG 15

16 Norsk landbruk er avhengig av både heltids- og deltidsbrukere for å opprettholde bosetting og levende bygder. Heltidsbrukerne, dvs. bønder som bruker mesteparten av tida si på garden, vil likevel måtte være ryggraden i norsk landbruk. Det er derfor helt nødvendig at heltidsbrukere gis inntektsmuligheter til å fortsette. Oppland Bondelag er opptatt av at AK-tilskuddet skal tilkomme de som driver jorda. Vi opplever i for stor grad at det er den som leier ut jorda som søker om AK-tilskuddet og selger avlinga på rot til den som faktisk driver jorda. Dette innebærer bl.a. at det tas ut for stor andel AK-tilskudd i arealsoner med høyest tilskudd og at dette er tilskudd som tilfaller ikke-aktive brukere. Dette er midler som etter Oppland Bondelags syn bør tilfalle de aktive brukerne. Oppland Bondelag mener at det er for stor forskjell i satsene for arealtilskudd over og under 200 daa for gras i sone 5, 6 og 7. Den store forskjellen vi har i dag, bidrar til at det blir dyrket korn på marginale områder der det burde vært dyrket gras. Konkret ønsker vi å øke satsene i sone 5, 6 og 7 over 200 daa for gras til 50 kr under satsen for daa. Økningen må komme med friske budsjettmidler. Distrikt Oppland Bondelag mener at innretningen på virkemidlene må være slik at de ivaretar et landbruk over hele landet. Ut fra dette er det nødvendig å ta hensyn til distriktsvise forskjeller med tanke på både arrondering og klima. Vi foreslår at dagens distriktsprofil på virkemidlene videreføres. Produksjon Oppland Bondelag ønsker ikke omfordeling av midler fra noen produksjoner til andre. Med friske midler mener vi likevel at noen produksjoner bør prioriteres under årets oppgjør. Dette gjelder i første rekke mjølkeproduksjon, storfekjøtt og sau. Dette behandles nærmere under hovedpunkt 2 Prioriteringer innenfor de enkelte produksjoner. Samarbeid/samdrift Oppland er det største samdriftsfylket i landet, og andelen av mjølkeprodusenter i samdrift er over 35%. Oppland Bondelag er opptatt av at regelverket både for samdrifter og andre former for samarbeid må være forutsigbart. Det må også være et entydig regelverk som gir likebehandling mellom brukere. 2. PRIORITERINGER INNENFOR DE ENKELTE PRODUKSJONER 2.1 Korn og kraftfôr Økonomien i kornproduksjonen må styrkes. Dette må skje ved økt pris, subsidiært sammen med økte AK-tilskudd. Oppland Bondelag mener at prisen må økes likt på mat- og fôrkorn, og vi foreslår en prisøkning på minimum 50 øre per kg. Dette er nødvendig ut fra forventede kostnadsøkninger i produksjonen, bl.a. på gjødsel. Videre mener Oppland Bondelag at arealtilskuddet bør økes i sonene 4-7. For å få størst mulig bruk av norskprodusert korn og dermed redusere importen, foreslår Oppland Bondelag at det innføres obligatorisk forhåndsprøve av kvalitet og innmelding av mengde av mathvete og fôrkorn på høsten. Dette vil gi matmel- og fôrindustrien en oversikt over mengde og kvalitet, slik at importen tilpasses den norske kvaliteten. Oppland Bondelag mener at vi må stimulere til produksjon av matkornsorter som matmelindustrien ønsker. Dette må gjøres både ved å utvikle nye sorter og ved å bruke økonomiske virkemidler, bl.a. ved prising av de ulike kornsortene. Nedskriving av matkorn til fôrkorn er den enkleste måten å regulere kornmarkedet på. Oppland Bondelag mener videre det må være et mål å bruke mest mulig norskprodusert korn i kraftfôrblandingene. Dette er viktig for å kunne holde oppe produksjonsvolumet av korn og dermed ha en fornuftig bruk av dyrka jord. Ut fra målet om mest mulig norsk korn i kraftfôrblandingene, må vi akseptere at vi ikke alltid har de helt optimale kraftfôrblandingene. For å holde kraftfôrprisen nede, må prisnedskrivingstilskuddet på korn økes tilsvarende prisøkning. Fraktordningene for korn bør gjennomgås for å sikre mest mulig rasjonell korntransport. Oppland Bondelag er bekymret for den stadig økende importen av halvfabrikata bakervarer. Det må fortsatt skaffes midler til forskning og utvikling av norskproduserte arter og sorter som kan benyttes i kraftfôrblandingene og erstatte importerte kornvarer. Protein- og oljevekster Det er et klart ønske fra fôrindustrien å øke produksjonen av protein- og oljevekster i Norge. Prisnedskrivingstilskuddet på protein- og oljevekster må økes, og Oppland Bondelag foreslår å innføre egen sats for arealtilskudd for protein- og oljevekster som er høyere enn arealtilskuddet til korn p.g.a. større usikkerhet i dyrkinga. Bioenergi Det må kun være import av ferdigraffinert olje til biobrensel i Norge. Import av oljefrø må ikke skje da den gjenværende pressresten vil brukes på bekostning av norskprodusert korn og proteinvekster i kraftfôret. Oppland Bondelag mener det bør opprettes en egen energi-prisklasse for korn som blir avvist av kvalitetsmessige årsaker. 16 OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2008

17 Landkreditt Bank - i hjertet av Oslo Landkreditt Bank AS startet opp 2. september 2002 og er en landsdekkende selvbetjeningsbank. Det er nettsiden og nettbanken som er vår filial, og det er derfor viktig at disse er så brukervennlige at det er enkelt å være selvbetjent. I tillegg når du våre salgs- og rådgivningsmiljøer via e-post og telefon. Landkreditt Bank tilbyr gode og enkle standardprodukter innen betalingsformidling, sparing og finansiering. Siden oppstarten har banken vunnet mange kåringer for de gode betingelsene kundene får bl.a. har det blitt mange medaljer i Dine Pengers BankNM. Driftskreditten til landbruket er også flere år på rad kåret til landets beste. Les mer på - et smart valg! ÅRSMELDING 2008 OPPLAND BONDELAG 17

18 2.2 Frukt og bær Oppland Bondelag mener at ordningen med arealtilskudd kan splittes i to, egen ordning for henholdsvis frukt og for bær. Intervallet på begge foreslås hevet til 60 dekar. Kvantumsgrensa for distrikts- og kvalitetstilskudd bør heves fra 30 til 60 tonn. Industrien er i manko for epler, og det må etableres tiltak for å øke epleproduksjonen til industrien. Tilskudd til nyplanting bør innføres. Det er viktig at det skaffes ressurser til utvikling og utprøving av nye sorter, og det må opprettholdes et godt forskermiljø på Østlandet. En må sikre seg at Mattilsynet opprettholder så høy plantefaglig kompetanse at kontrollen med plantehelse blir effektiv. Det er viktig å opprettholde tilstrekkelig tollbeskyttelse. Tilskudd til Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker bør økes. Dette kan være et viktig bidrag til et sunnere kosthold. Oppland Bondelag mener at erstatning for offentlig pålegg må opprettholdes på et nivå slik at den fungerer etter hensikten, altså at folk rapporterer ved mistanke. Tilskuddsordninger for frukt- og bærprodusenter i prioritert rekkefølge: 1) AK-tilskuddet 2) Utvikling av friskt plantemateriale 3) Opplysningsarbeidet om frukt, grønnsaker og potet 2.3 Potet Prisen på poteter har siste året ligget godt over målprisen, og Oppland Bondelag mener at prisen må økes. Vi mener det er fullt mulig å hente en økning i pris i markedet på minimum 10 %. Arealtilskuddet for poteter bør økes og være som for korn i sone 1-5. Markedsordningen for potet må opprettholdes med tanke på markedsregulering for matpoteter og avrensordningen Videre må målpriskurven for potet jevnes mer ut og starte økning for lagerpotet i uke 42 mot uke 44 nå. Oppland Bondelag mener det er viktig å bevare avrensordningen og gi en større andel av avrensprisen til produsent. Det er viktig å opprettholde tilstrekkelig tollbeskyttelse. Prisnedskriving av sprit må være stor nok til å dekke økningen av spritsalget. Prisnedskrivingen av glukose samt RÅK-ordningen må opprettholdes. 2.4 Grønnsaker Målprisene på grønnsaker regnes ikke inn i AMS. Oppland Bondelag foreslår at målprisene må økes med 10% fordi markedsprisen på de fleste grønnsaker har ligget over målprisen. Arealgrensene for tildeling av arealtilskudd i grønsaksproduksjon står ikke i forhold til arealene i moderne grønnsaksproduksjon. Arealtilskuddet over 30 dekar må derfor være på samme nivå som for korn, uten øvre arealgrense. 2.5 Svin Markedet for svinekjøtt har endret seg mye siste året, fra utsikter til en stor overproduksjon for ett år siden til at de siste prognoser nå viser underdekning. Oppland Bondelag mener en bør søke å heve prisen sli at en kan ta ut en pris som står i forhold til etterspørselen i markedet. Prisen må derfor opp med minimum kr 2,50. For å sikre en variert bruksstruktur på gris, mener Oppland Bondelag at dyretilskuddet må styrkes ytterligere i intervallet 1-35 purker. Dagens ordning for søknad om dyretilskudd i satelitter og nav må videreføres. Et fortsatt sterkt importvern er helt avgjørende for økonomien i svineproduksjonen. Oppland Bondelag mener det må gjennomføres streng kontroll med at konsesjonsgrensene og krav til spredeareal overholdes. Konsesjonsgrensene må ikke endres. 2.6 Egg og fjørfe Oppland Bondelag mener det er grunnlag for å øke prisen på egg med 50 øre. Det er viktig at kraftfôrprisen ikke øker. Ellers er det viktig å ta grep og legge til rette slik at vi også har innenlands produksjon av egg til å dekke det norske markedet etter at nye forskrifter om hold av høner innføres fra Det er viktig å stimulere til at investeringene starter opp i god tid før 2012, blant annet gjennom BU-ordningen. 2.7 Mjølk Det er helt nødvendig å styrke lønnsomheten i mjølkeproduksjonen, både hos enkeltbrukere og i samdrifter. Oppland Bondelag foreslår at økonomien i mjølkeproduksjonen styrkes ved å øke husdyrtilskuddet, og foreslår: + kr for alle mordyr/kyr i alle intervaller. Øke intervallet til intervall kyr. 18 OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2008

19 Taket for husdyrtilskuddet må justeres tilsvarende opp. Prisen på mjølk må økes med minimum 1 krone. Kvoteordningen Oppland Bondelag foreslår å opprettholde dagens ordning med salg og kjøp av kvoter innen fylket, men vi ønsker å få en vurdering av konsekvenser av å etablere større regioner, for eksempel regioninndelingen i meiersamvirket. Oppland Bondelag foreslår å opprettholde dagens ordning med fordeling 50/50, og håper at det kan bli en forutsigbarhet i ordningen framover. Den delen som Staten kjøper, bør tillegges forholdstallet for de gjenværende aktive mjølkeprodusentene. Sovende kvoter bør kunne inngå i samdrift/kvoteleiesystem, men ikke selges. Disse kvotene vil kunne bidra til å styrke mjølkeproduksjonen i bygda. Oppland Bondelag mener det er grunnlag for å legalisere kvoteleie, og ønsker at dette blir en reell vurdering og debatt inn mot årets forhandlinger. Vi mener kvoteleie er riktig slik at enkeltprodusenter også kan utvide kvoten uten å gå i samdrift eller tegne samdriftsavtale. I dag blir alle som leier kvote definert inn som samdrifter. Oppland Bondelag mener det må være riktigere at de som leier kvote, men som fortsatt vil være enkeltmannsforetak, får anledning til det. Vi mener også det er riktig utad at de som i praksis er enkeltmannsforetak, blir registrert som det i statistikkene. Oppland Bondelag mener at kvoteleie kan praktiseres etter samme regelverket som for samdrifter når det gjelder avstandsbegrensning og kvotetak. Samdrift Ved jordbruksoppgjøret i 2004 fikk vi store endringer for samdriftene både når det gjelder tilskuddsordninger og ved at aktivitetskravet ble opphevet. Gjennom denne endringen som skjedde i 2004 er samdriftene hardt rammet. Oppland Bondelag registrerer nå at det er vanskelig økonomi i flere samdrifter grunnet store investeringer. Oppland Bondelag ønsker ingen begrensning i antall deltakere i samdrift, men kvotetaket og avstandskravet beholdes som i dag Storfekjøtt Vi har en stor underdekning på storfekjøttproduksjon, og det må settes inn tiltak for å komme opp i markedsbalanse så for som mulig. Økonomien i storfekjøttproduksjonen er viktig for stimulere til økt produksjon, og et av tiltakene er å øke prisen på storfekjøtt betydelig. Oppland Bondelag mener at prisen må opp med 5 kr. Underskudd av norskprodusert storfekjøtt er uheldig, og utgangspunktet må være at vi skal produsere nok storfekjøtt i Norge til å dekke den innenlandske etterspørselen. Vi må unngå mer import enn det vi er forpliktet til gjennom internasjonale avtaler, og nye importkanaler må forhindres. Derfor må det etableres nødvendige stimuleringstiltak for å øke storfekjøttproduksjonen ved å øke mordyrtallet og antall fødte kalver. For å dekke det innenlandske markedet, må det stimuleres til mer kjøttproduksjon både i rene ammekubesetninger og i kombinasjon med mjølkeproduksjon. Økonomien er fortsatt svak i storfekjøttproduksjonen, og Oppland Bondelag mener økonomien må styrkes ytterligere. Dette er viktig både for å sikre innenlands storfekjøttproduksjon og for å sikre at vi får dyr på beite som bidrar til å opprettholde et levende kulturlandskap. For å sikre nok storfekjøttproduksjon på sikt, må en styrke økonomien og øke antall mordyr og antall fødte kalver. Tiltak for å øke storfekjøttproduksjonen og bedre økonomien: Prisen økes med minimum 5 kr pr kg Økt husdyrtilskudd som for mjølkeku Eget ammekuttillegg i mjølkebesetninger slik at en begynner på dyr 1 for ammeku uavhengig av antall mjølkekyr Samdriftsmedlemmer gis ordinært tilskudd til storfe kjøttproduksjon i eget fjøs uavhengig av samdrifta. Innføre et tilskudd per født kalv registrert i Husdyrregisteret på kr 500. Økt beitetilskudd både på innmark og utmark økes til henholdsvis 400 og 500 kr. Dette er også et viktig bidrag for å sikre kulturlandskapet. Øke driftstilskuddet Hanndyrtilskudd for dyr over 300 kg 2.9 Sau Denne produksjonen har hatt svært dårlig lønnsomhet i mange år. Fjorårets avtale ga et lite løft for saueproduksjonen, men det er fortsatt behov for et økonomisk løft for ÅRSMELDING 2008 OPPLAND BONDELAG 19

20 denne næringa. På grunn av den viktige funksjonen som sau har for kulturlandskapet og utnytting av utmarksressursene, er det viktig at næringa gis en økonomi som gjør det interessant å fortsette med sau. Tiltak for å bedre økonomien i sauenæringa: Prisøkning på minimum 5 kr og premiering av kvalitetsproduksjon. Doble beitetilskuddet både på utmark og innmark. Dette vil også være et viktig tiltak for å sikre et levende kulturlandskap. Øke distriktstilskuddet der det er kort beitesesong, og der en ikke får nytte av de gode prisene tidlig i sesongen. Oppland Bondelag mener at det viktigste er å styrke økonomien for de som har sau som hovednæring, og vi mener at tilskuddene innen sau fortsatt kan flates noe mer ut. Videre er det viktig at det gjeninnføres tilskudd til påsettlam. Da unngår en at søyer som skal utrangeres, blir fôret fram til nyttår. Det er også viktig i områder med mye rovdyrtap der en må ha et stort påsett. Annet Mange saueprodusenter har store årlige tap p.g.a. rovdyr. Oppland Bondelag kan ikke akseptere at utgifter til rovdyrforvaltning kommer over jordbruksavtalen. Her må ulike tiltak vurderes, for eksempel radiomerking. Dette må komme over andre budsjetter, for eksempel Miljøverndepartementets budsjett Geit Geit er fortsatt viktig i enkelte deler av Oppland. Geit er svært effektiv til å holde kulturlandskapet i hevd. Det vil være et stort tap, ikke minst for turistnæringa i deler av fylket, hvis geita blir borte. Tilskuddet til beiting i kulturlandskapet/utmark må økes betydelig. Oppland Bondelag aksepterer ikke inndraging av geitemjølkkvoter. Viktige tiltak: Prosjekt friskere geiter for å sannere sjukdommene CAE, paratuberkulose og byllepest må fortsette, og det må gis økonomiske midler slik at alle geiteprodusentene blir med i prosjektet. Tilskudd til beiting i kulturlandskap/utmark må økes betydelig. Grunntilskuddet bør økes. Det må arbeides for fortsatt produktutvikling både på geitmjølk og kjekjøtt Pelsdyr I Oppland er pelsdyrhold en viktig del av landbruket i noen bygder, og næringen tar samtidig hånd om relativt store mengder avfallsprodukter både fra slakterivirksomhet og fiskeindustri. Det er av stor betydning at nåværende frakttilskuddsordning for pelsdyrfôr holdes på et nivå som sikrer at norske pelsdyrholdere har sammenlignbare fôrkostnader med konkurrentene Kanin Oppland Bondelag mener det må vurderes å innføre dyretilskudd på kanin Hjort Oppland Bondelag mener det må vurderes å innføre dyretilskudd på hjort. 3. ORDNINGER SOM GJELDER FOR ALLE PRODUKSJONER 3.1 Velferdsordningene Oppland Bondelag mener at velferdsordningene er svært viktig, og mener at det er riktig at tilskudd til disse ordningene, spesielt avløserordningen og tilskudd til avløsning ved sjukdom, prioriteres ved årets forhandlinger. Dette må gjøres med friske midler. Tilskudd til avløsning ved sykdom Dagsatsene for tilskudd til sykdomsavløsning må økes ytterligere slik at det er i samsvar med kostnader til leid hjelp, og den må justeres opp til minimum kr 1.200,- pr. dag. Dagens ordning med at brukerne må forskuttere ved sykdomsavløsning, kan være en belastning for likviditeten for mange. For foretak med flere deltakere, eksempelvis gardsbruk der begge ektefeller deltar og samdrifter, bør to få refundert midler til sjukdomsavløsning om de er sjuke samtidig. Oppland Bondelag ønsker et system der en kan få refundert kostnader ved sjukavløsning 3-4 ganger i året. Oppland Bondelag mener det må kunne gis dispensasjon ved sykdommer utover de 365 dagene + 2 måneder som gjelder i dag. Reglene for refusjon til avløsning for sjuke barn og barn med funksjonshemming bør samordnes med reglene som gjelder ellers i arbeidslivet. Avløsning ferie og fritid Ferie og fritid er en av de store utfordringene for husdyrbrukere, og da er det avgjørende at en bidrar til ordninger som kan bedre dette. Avløsertilskuddet har ikke fulgt utviklingen i lønnskostnadene de siste årene. Tidligere kunne 3-4 bønder finansiere en heltids avløser med avløsertilskuddet. I dag må 5-6 bønder til for at egenandelen til avløsersamarbeid skal bli på et akseptabelt nivå. Dette gir færre fridager, spesielt helgefri. Det gjør det også vanskeligere å få heltids avløsere, og det blir et system som er mer sårbart ved sjukdom. Oppland Bondelag mener at avløsertilskuddet må økes til minimum kr. Satsene må justeres i alle intervall/produksjoner. Oppland Bondelag mener at dokumentasjonskravet må ligge der fordi dette er midler som skal brukes til ferie og fritid. 20 OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2008

OPPLAND BONDELAG. Årsmelding

OPPLAND BONDELAG. Årsmelding OPPLAND BONDELAG Årsmelding 2009 Formål Norges Bondelag har som formål å samle alle som er, eller kjenner seg knyttet til bondeyrket, fremme felles saker, trygge landbruket og ivareta bygdenes økonomiske,

Detaljer

OPPLAND BONDELAG cuvphoglqj

OPPLAND BONDELAG cuvphoglqj OPPLAND BONDELAG Formål Norges Bondelag har som formål å samle alle som er, eller kjenner seg knyttet til bondeyrket, fremme felles saker, trygge landbruket og ivareta bygdenes økonomiske, sosiale og kulturelle

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord:

Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord: Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord: Melkeproduksjonen i landsdelen er inne i en skjebnetid. Vi ser at melkeproduksjonen spesielt i Troms står i fare for å bli sterkt redusert

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro!

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro! Statens tilbud 2009 Vi får Norge til å gro! Ramme for tilbudet Grunnlag Volum Pris, % el. kr Sum endr. Mill. kr endring Mill. kr. 0. Markedsinntekter volum 24.831 0,0 % 0,0 % 0 1. Driftskostnader 1 a)

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

VALGKOMITEENS INNSTILLING

VALGKOMITEENS INNSTILLING VALGKOMITEENS INNSTILLING I. STYRET Leder: Trond Ellingsbø, Sel og Vågå gjenvalg 1 år Styremedlem: Anders Hole Fyksen, Gausdal ny 2 år Bjørnhild Kihle, Østre Toten ny 2 år 1. vara: Kristina Hegge, Biri

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010. ledermøte Telemark

Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010. ledermøte Telemark Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010 ledermøte Telemark Brita Skallerud 2.nestleder i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Næringspolitikk (1) Redusere den kronemessige inntektsavstanden vesentlig

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

ÅRSMØTE RING 41/AVLSUTVALGET I OPPLAND QUALITY STRAND HOTEL, GJØVIK 17/2-12

ÅRSMØTE RING 41/AVLSUTVALGET I OPPLAND QUALITY STRAND HOTEL, GJØVIK 17/2-12 ÅRSMØTE RING 41/AVLSUTVALGET I OPPLAND QUALITY STRAND HOTEL, GJØVIK 17/2-12 Det møtte 25 stk. på årsmøtet, av disse var det 16 stemmeberettiget. Saksliste: 1. Godkjenning av innkalling og saksliste 2.

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Mars 2013 Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Økt produksjon krever økt inntjening Ambisjonen til regjering og storting er en økning i norsk jordbruksproduksjon på 20 % de neste 20 årene. Dersom

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

OPPLAND BONDELAG. Årsmelding 2012

OPPLAND BONDELAG. Årsmelding 2012 OPPLAND BONDELAG Årsmelding 2012 Formål Norges Bondelag har som formål å samle alle som er, eller kjenner seg knyttet til bondeyrket, fremme felles saker, trygge landbruket og ivareta bygdenes økonomiske,

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Sak 14/01290 Som medlemmer møtte: Asbjørn Helland, Trond Hodne, Johan Kristian Daling, Kristin Kjølen.

Sak 14/01290 Som medlemmer møtte: Asbjørn Helland, Trond Hodne, Johan Kristian Daling, Kristin Kjølen. 1 av 14 PROTOKOLL fra møte i Fylkesstyret Nord-Trøndelag Møtedato 12.03.2015 Vår dato: 19.03.2015 Møtetid 16:30 Utvalgssekretær Nord-Trøndelag Bondelag Møtested Stiklestad Telefon Sak 14/01290 Som medlemmer

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016

Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016 Sjekkes mot framføring Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016 Gode årsmøte, tillitsvalgte gjester og ansatte. Velkommen til generaldebatt i Østfold Bondelag, velkommen til å bruke denne dagen på

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 6 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Brita Buan 74 13 50 81 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

ÅRSMØTE I RING 41/AVLSUTVALGET 18/2-2011 PÅ QUALITY HOTELL, ØYER.

ÅRSMØTE I RING 41/AVLSUTVALGET 18/2-2011 PÅ QUALITY HOTELL, ØYER. ÅRSMØTE I RING 41/AVLSUTVALGET 18/2-2011 PÅ QUALITY HOTELL, ØYER. Det møtte 30 stk. på årsmøtet, av disse var det 16 stemmeberettiget. Saksliste: 1. Godkjenning av innkalling og saksliste 2. Årsmelding

Detaljer

I samsvar med 14 i Lover for Norges Bondelag blir det kalt inn til Årsmøte i Bergen Bondelag. 23.september kl. 19.30, Skytterhuset på Stend

I samsvar med 14 i Lover for Norges Bondelag blir det kalt inn til Årsmøte i Bergen Bondelag. 23.september kl. 19.30, Skytterhuset på Stend INNKALLING TIL ÅRSMØTE I BERGEN BONDELAG 2015 I samsvar med 14 i Lover for Norges Bondelag blir det kalt inn til Årsmøte i Bergen Bondelag 23.september kl. 19.30, Skytterhuset på Stend Saksliste: 1. Åpning

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Årsberetning for Trøgstad Bondelag 2014 / 2015

Årsberetning for Trøgstad Bondelag 2014 / 2015 Årsberetning for Trøgstad Bondelag 2014 / 2015 Styrets sammensetning Leder: Nestleder: Kasserer: Sekretær: Skolekontakt/Studieleder/Dugnadsleder: Verveansvarlig / El-verkskontakt: Representant i viltnemda:

Detaljer

Norsk jordbruk = suksess

Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = særinteresser - Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? Hva skjer med matvaresikkerheten i Norge? Eks.dep.råd Per Harald Grue - Vi har nå den største selvforsyningsgraden

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013:

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: Komite for samferdsel Sak 020/13 Høring - innspill til jordbruksforhandlinger 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: 1.

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter Slik blir jeg bedre Om å sette seg konkrete mål og oppnå dem - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter flere hoder tenker

Detaljer

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Statsbudsjettet er i stor grad en oppfølging av jordbruksforhandlingene i 2012, som endte med brudd. Dette innebærer blant annet:

Statsbudsjettet er i stor grad en oppfølging av jordbruksforhandlingene i 2012, som endte med brudd. Dette innebærer blant annet: Under følger en kort oppsummering av de ulike politiske partiene sine budsjett for 2013. Oppsummeringen tar for seg de elementene som har/kan ha betydning for landbruksnæringa. Regjeringen Statsbudsjettet

Detaljer

Hedmark Sau og Geit. Årsmøte 5. mars 2010. SAKSLISTE. 1. Opprop av utsendinger. 2. Godkjenning av innkalling og sakliste.

Hedmark Sau og Geit. Årsmøte 5. mars 2010. SAKSLISTE. 1. Opprop av utsendinger. 2. Godkjenning av innkalling og sakliste. Årsmøte 5. mars 2010. SAKSLISTE 1. Opprop av utsendinger. 2. Godkjenning av innkalling og sakliste. 3. Valg av 2 til sammen med møteleder å underskrive protokollen. Valg av 2 personer til tellekorps. 4.

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall

Detaljer

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Norske Felleskjøp SA Formål Norske Felleskjøp SA ivaretar sine medlemmers interesser i landbruket ved å løse fellesoppgaver på vegne av medlemmene gjennom aktiv markedsregulering

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

Hva skjer i Norges Bondelag. Bjørn Gimming Lørdag 22.nov

Hva skjer i Norges Bondelag. Bjørn Gimming Lørdag 22.nov Hva skjer i Norges Bondelag Bjørn Gimming Lørdag 22.nov Arbeidsgruppene mot jordbruksoppgjøret Norges Bondelags forskningsstrategi GodtBondevett.no Inn på tunet Tørre å spørre Bønder støtter bønder Malawiprosjektet

Detaljer

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850)

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) To elementer: (i)lønnsomhet ved alternative produksjoner ved prisen i markedet (senteret) og (ii)

Detaljer

Telefon. 1/2013 Godkjenning av saksliste Sakslisten godkjent Ny orienteringssak: Beredskap og krisehåndtering ved dyretragedier

Telefon. 1/2013 Godkjenning av saksliste Sakslisten godkjent Ny orienteringssak: Beredskap og krisehåndtering ved dyretragedier 1 av 5 PROTOKOLL fra møte i Fylkesstyret Buskerud Møtedato 19.-20 02.2013 Vår dato: 27.02.2013 Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Buskerud Bondelag Møtested General Hotell, Helgelandsmoen Telefon Sak 12/01670

Detaljer

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 LANDBRUKSMELDINGA EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG MJØLKEBONDE OG KORNBONDE Landbrukets utfordringer Fø folk nær 7 mrd mennesker - mat I overkant av 1 mrd

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Drift av hjemmesiden krever litt arbeid, opplæring på hvordan man legger inn/redigerer info.

Drift av hjemmesiden krever litt arbeid, opplæring på hvordan man legger inn/redigerer info. Ledersamling på Eid 23 oktober 2012-10-23 Velkommen fra leder i Eid Sau og Geit Arve Dal Drift av hjemmesiden krever litt arbeid, opplæring på hvordan man legger inn/redigerer info. Ønsker en person som

Detaljer

Telefon. Årsmøteutsendingene møtte også på styremøte (Sivert Moen, Kristine Ek Brattset, Helge Idar Bjerkset, Stein Outzen)

Telefon. Årsmøteutsendingene møtte også på styremøte (Sivert Moen, Kristine Ek Brattset, Helge Idar Bjerkset, Stein Outzen) 1 av 5 PROTOKOLL fra møte i Fylkesstyret Sør-Trøndelag Møtedato 03.06.2013 Vår dato: 07.06.2013 Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Sør-Trøndelag Bondelag Møtested Kongensgt. 30, 7012 Trondheim Telefon Sak 12/01678

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Departementsråd Olav Ulleren Norkorn 25. mars 2010 Regionale møter våren 2010 Region Dato Sted Agder og Telemark 23. februar Kristiansand Nord-Norge

Detaljer

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 15.12.2014 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet, Rom 275 Møtedato: 15.12.2014 Tid: 13:00 13:20

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 15.12.2014 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet, Rom 275 Møtedato: 15.12.2014 Tid: 13:00 13:20 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 15.12.2014 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet, Rom 275 Møtedato: 15.12.2014 Tid: 13:00 13:20 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS?

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? NOTAT 22012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? 1 SAMMENDRAG: Jordbruket har i utgangspunktet to inntektskilder: Overføringer fra staten (budsjettstøtte til tilskudd), og priser i markedet (råvarepris).

Detaljer

Arbeidsplan Oppland Senterparti mot 2017

Arbeidsplan Oppland Senterparti mot 2017 - Arbeidsplan Oppland Senterparti mot 2017 1. Innledning Arbeidsplanen skal være et redskap for fylkeslaget og lokallagene når det gjelder politisk og organisatorisk aktivitet i arbeidsåret. 2016 er et

Detaljer

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Bærekraftig norsk landbruk Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Sentral valley California IPCC Jordbruk Utfordringene Areal går ut Fare for konsentrasjon av produksjon Større fôrimportavhengighet Høyere

Detaljer

Strukturendringer muligheter og begrensninger

Strukturendringer muligheter og begrensninger Strukturendringer muligheter og begrensninger Hilde Bjørkhaug Seniorforsker, Norsk senter for bygdeforskning Hva er strukturendringer i landbruket? Antall bruk og eiendommer Størrelser på bruk Endringer

Detaljer

Hedmark Bondelag 14.03.2011 10/00365-2. Norges Bondelag. Vår dato Revisjon Vår referanse. Utarbeidet av Lars Alhaug

Hedmark Bondelag 14.03.2011 10/00365-2. Norges Bondelag. Vår dato Revisjon Vår referanse. Utarbeidet av Lars Alhaug Hedmark Bondelag Utarbeidet av Lars Alhaug Til Norges Bondelag Notat Kopi til Hedmark Bondelags innspill til jordbruksforhandlingene 2011 Hedmark Bondelag krever at regjeringa følger opp Soria-Moria-erklæringen.

Detaljer

Maten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter

Maten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter Maten finner jeg i butikken hva mer trenger jeg å vite? LandbrukspolitiKKen på 10 minutter Maten finner jeg i butikken Hva mer trenger jeg å vite, egentlig? Vi er heldige, vi som bor i Norge. IKKe bare

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 12.03.2008 kl. 11.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl. 08.00. Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og

Detaljer

Årsmelding 2013 OPPLAND BONDELAG

Årsmelding 2013 OPPLAND BONDELAG Årsmelding 2013 Formål Norges Bondelag har som formål å samle alle som er, eller kjenner seg knyttet til bondeyrket, fremme felles saker, trygge landbruket og ivareta bygdenes økonomiske, sosiale og kulturelle

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Komite for næring Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget i Nordland vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2012: 1. Arktisk

Detaljer

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Departementsråd Leif Forsell 26. nov. 2012 2 Bakteppe Befolkningsvekst globalt, fra 7 milliarder til om lag 9 milliarder i 2050 Brutto forbruk av kalorier vil

Detaljer

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

Årsmelding 2014 OPPLAND BONDELAG

Årsmelding 2014 OPPLAND BONDELAG Årsmelding 2014 OPPLAND BONDELAG Formål Norges Bondelag har som formål å samle alle som er, eller kjenner seg knyttet til bondeyrket, fremme felles saker, trygge landbruket og ivareta bygdenes økonomiske,

Detaljer

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Tjen penger på sau Skei i Jølster Januar 2015 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 160 ansatte hvorav 76 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Aktuelle saker fra Norges Bondelag. Berit Hundåla Ledermøte i Akershus 19-20.nov 2010

Aktuelle saker fra Norges Bondelag. Berit Hundåla Ledermøte i Akershus 19-20.nov 2010 Aktuelle saker fra Norges Bondelag Berit Hundåla Ledermøte i Akershus 19-20.nov 2010 Tusen takk til lokallag og vertskap som har holdt Åpen Gård i år! - sett av 21. august 2011. Åpen gård er en suksess

Detaljer

Møtedato 04.03.2015 Vår dato: 10.03.2015 Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Landbrukets hus, Gvarv Telefon

Møtedato 04.03.2015 Vår dato: 10.03.2015 Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Landbrukets hus, Gvarv Telefon 1 av 10 PROTOKOLL Frå møte i Fylkesstyret Telemark Møtedato 04.03.2015 Vår dato: 10.03.2015 Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Landbrukets hus, Gvarv Telefon Sak 14/01284 Som medlemmer

Detaljer

Jordbruksavtalen 2012

Jordbruksavtalen 2012 Norturas arbeid frem mot jordbruksforhandlingene 2012 Jordbruksavtalen 2012 Arbeidet med årets innspill Arbeidet med Norturas innspill til Jordbruksavtalen 2012 har startet for lengst. Styret skal ha saken

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk

Detaljer

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. 1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.

Detaljer

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Røros, 31. januar 2012 Aud Herbjørg Kvalvik Oppdraget ; Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse

Detaljer

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver

Detaljer

LANDBRUKSAVDELINGEN. Møter og kurs 2014. oppdatert pr. 28. august. www.fylkesmannen.no/oppland www.facebook.com/fylkesmannenoppland

LANDBRUKSAVDELINGEN. Møter og kurs 2014. oppdatert pr. 28. august. www.fylkesmannen.no/oppland www.facebook.com/fylkesmannenoppland LANDBRUKSAVDELINGEN Møter og kurs 2014 oppdatert pr. 28. august www.fylkesmannen.no/oppland www.facebook.com/fylkesmannenoppland 2 Forord I regjeringsplatformen heter det at regjeringen vil legge til rette

Detaljer

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger Eli Reistad Gårdbruker i Sigdal, Buskerud, korn og skog Tidligere nestleder i Norges Bondelag 4 år med jordbruksforhandlinger

Detaljer

Undervisningspersonell uten godkjent utdanning

Undervisningspersonell uten godkjent utdanning Undervisningspersonell uten godkjent utdanning Bakgrunn Tallene fra GSI bekymrer: Utdanningsorganisasjonene i Oppland GNIST-partnerskapet Utdanningsdirektøren/Fylkesmannen «Brekkstang» for profesjonsrettet

Detaljer

Innledning ledermøte i Hedmark Bondelag, Øyer 17.11.15. Erling Aas-Eng

Innledning ledermøte i Hedmark Bondelag, Øyer 17.11.15. Erling Aas-Eng Innledning ledermøte i Hedmark Bondelag, Øyer 17.11.15. Erling Aas-Eng Mye går bra i Hedmarkslandbruket! Gode avlinger og lav rente! Positive strømninger for norsk matproduksjon Kortreist Beredskap Trygg

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18.

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18. Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Dato FOR-2014-12-19-1817 Departement Landbruks- og matdepartementet Publisert I 2014 hefte 18 Ikrafttredelse 01.01.2015 Sist endret Endrer

Detaljer

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen

Detaljer

Årsmøteutsendinger, gjester ansatte og presse. Velkommen til årsmøtet til Oppland Bondelag her på Skei

Årsmøteutsendinger, gjester ansatte og presse. Velkommen til årsmøtet til Oppland Bondelag her på Skei Årsmøteutsendinger, gjester ansatte og presse. Velkommen til årsmøtet til Oppland Bondelag her på Skei En foredragsholder på vårt ledermøte her på Skei i høst sa noe slikt som dette. Dere som sitter her

Detaljer

PROTOKOLL. fra møte i Fylkesstyret Nord-Trøndelag

PROTOKOLL. fra møte i Fylkesstyret Nord-Trøndelag 1 av 13 PROTOKOLL fra møte i Fylkesstyret Nord-Trøndelag Møtedato 23.02.2015 Vår dato: 17.03.2015 Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Nord-Trøndelag Bondelag Møtested Telefonmøte Telefon Sak 14/01290 Som medlemmer

Detaljer

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Vedtatt i styremøte 16.03 2016 Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler)

Detaljer

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015 Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken

Detaljer