Medlemsinformasjon. En relevant og aktiv fagpolitikk. En faglig utvikling innen privat praksis. Økonomisk og personlig bistand i konflikter

Transkript

1 Medlemsinformasjon 2015 PFF tilbyr En relevant og aktiv fagpolitikk En faglig utvikling innen privat praksis PFF står for FOR: selvbestemmelse over egen virksomhet FOR: arbeidsglede - frihet - mangfold - eget initiativ Økonomisk og personlig bistand i konflikter Innflytelse etter demokratiske prinsipper En organisasjon for deg - som yrkesutøver. Takstforhandlinger med staten

2 Innhold: 1. Samarbeidspartnere s.4 2. Om Privatpraktisende Fysioterapeuters Forbund s Orientering fra generalsekretæren s PFF-styrets arbeid s Målsetningen s Registering som medlem s Sentrale tillitsvalgte i PFF s Råd og komiteer tilknyttet styret s.9 3. Videreutdanninger og kurs: s Klinisk ortopedisk Fysioterapi s Utdanningen i Norge s Spesialisttittel: Spesialist i klinisk ortopedisk fysioterapi s Spesialistutdanningen s Ajurføring s Videreutdanning på universitet s Mastergrad Msc s Ultralydundersøkelse av muskel- og skjelettlidelser s Utdanningen i Norge s Basic kursene s Advanced kursene s Eksamen s Videreutdanning på universitet s Post graduate studier Msc, PgC og PgD s Søknad s Opptakskrav s Forsikringsordningen s.17 2

3 5. Markedsføring s Felles ansikt utad s Internett: s Facebook: facebook/fysioterapi s s Twitter: #Fysioterapi s Medlemsbladet: Fysioterapi i Privat Praksis s Medlemsservice s Sekreteriatet s Generalsekretæren s Trykksaker / informasjonsmateriell s Etiske regler og kollegiale vedtekter s Formål s Generelle regler s Fysioterapeutens forhold til pasienten s Kollegiale forhold s Retningslinjer ved kollegiale klagesaker s Ankemulighet s Retningslinjer ved pasientklager s Forbundets vedtekter s Definisjon s Formål s Forbundets organisasjon s Årsmøtet s Sentralstyret s Lokale foreninger s Fagbladet s Medlemmets rettigheter og plikter s Tillitsvalgte / inhabilitet s Endringer av vedtekter s Oppløsning s Forskrift for vedtektene s Vedtekter for rettshjelpfondet s Formål s Vedtekter s Oppløsning s Forskrift for vedtektene s.35 3

4 1 PFF's samarbeidspartnere NFKOM OMI Norge Interessegruppen for Ultralyd i Privat Praksis McKenzie Norge 4

5 2 Privatpraktisende Fysioterapeuters Forbund 2.1 Orientering fra generalsekretæren PFF - en organisasjon for privatpraktiserende fysioterapeuter! for selvbestemmelse over egen virksomhet! for arbeidsglede, frihet og mangfold! mot enhver som motarbeider disse prinsippene! PFF er en interesseorganisasjon, som ivaretar privatpraktiserende fysioterapeuters interesser i forhold til stat / trygdekontor / kommune og pasienter. PFF organiserer etterutdanningskurs, og er godkjenningsinstans for spesialiteten KLINISK ORTOPEDISK FYSIOTERAPI og SPESIALIST I MUSKEL OG SKJELETT ULTRALYD. Organisasjonens arbeide ledes av et styre, som er valgt på årsmøtet, alle medlemmer er stemmeberettigede. Foreningens aktiviteter finansieres av inntekter fra medlemskontingent og salg av annonser. En av foreningens viktigste aktiviteter, er utgivelsen av bladet Fysioterapi i Privat Praksis, som distribueres til alle medlemmer, og til alle fysikalske institutter i Norge. Fire ganger i året distribueres bladet til alle fysioterapeuters privatadresser. I Norge finnes det totalt ca fysioterapeuter med tilknytning til privat praksis. ca er medlemmer av NFF, nærmere 600 er medlemmer av PFF, og resten antas å være uten foreningstilhørighet. PFF oppsto pga. en splittelse i Norske Fysioterapeuters Forbund i forbindelse med innføringen av avtalepolitikken i 1983/84 og på grunn av sterk mistillit til den måten NFF gjennomførte disse forhandlingene på. En periode etter dette, var omtrent 30% av privatpraktiserende fysioterapeuter medlem av PFF, dette tallet sank dessverre drastisk i forbindelse med, at foreningen slo seg selv konkurs i Etter dette var medlemstallet ca 70, 2-3 år senere var det ca Foreningen har de siste årene opplevet en svært positiv utvikling i medlemstallet som nå er nærmere 600, og ventes å forsterkes i tiden fremover. PFF er en demokratisk organisasjon, hvor hvert medlem har direkte innflytelse på de beslutningene som tas, i kraft av sin stemme på årsmøtet. Videre organiserer PFF en homogen medlemsmasse, hvis interesser er nok så sammenfallende, dette gjør organisasjonen effektiv og handlekraftig utad, da det ikke skal brukes krefter på å få ting gjennom organisasjonens indre system før en «uteffekt» kan oppnås. PFF har forhandlingsrett i saker som vedrører privatpraktiserende opp mot stat og kommune. Henning Jensen, generalsekretær PFF 5

6 2.2 PFF arbeider aktivt for privat praksis I forhold til refusjon - for en forenkling av takstsystemet - for større rettsikkerhet for utøvere i forhold til direkte oppgjør - for at fysioterapi også skal falle inn under egenandelstak 1 - for refusjonsrett uavhengig av kommunal driftsavtale I forhold til kommunale driftsavtaler - for å etablere forståelse for svakhetene i dagens avtalebaserte system - for en overføring av midler fra driftstilskudd til refusjonsdelen - for å gi utøverne større styring ved overdraging av praksis - for å gi leietakere avtalefestet innflytelse på arbeidsstedet I forhold til faglig utvikling og kvalitet - PFF skal initiere og drifte vitenskapelige undersøkelser for å dokumentere effekten av behandlingsmetoder i privat praksis - PFF skal sikre at midler fra rikstrygdeverket brukes til forskning, etter- og videreutdanning i privat sektor. - PFF skal ha et relevant kurstilbud til privatpraktiserende fysioterapeuter I forhold til markedsføring - PFF skal drive en sentral markedsføring av medlemmene - PFF skal drive en generell markedsføring av fysioterapi, og spesielt av fysioterapi i privat regi I forhold til medlemmene - PFF skal aktivt støtte medlemmer i konflikt med myndighetene - PFF skal mekle i konflikter mellom medlemmer - PFF skal bidra til at hvert medlem har optimale rammevilkår - PFF skal informere om aktuelle nyheter innen sektoren Som medlem av PFF vil du bidra til å øke tyngden av disse fagpolitiske målsettingene. Privat praksis som næringsvei nå og i fremtiden avhenger av at du aktivt tar et valg. 6

7 2.3 Målsetningene til forbundet Målsettinger relatert til hovedmålgrupper For å nå sitt hovedmål skal PFF arbeide aktivt og målrettet mot de enkelte målgruppene. Våre budskap skal alltid være formet med utgangspunkt i målsettingene og målgruppenes interessearbeids- og ansvarsområde. Målgruppe: Offentlige myndigheter, byråkrater og politikere Målsetting: * Øke vår status som yrkesgruppe med høyt faglig nivå. * Sikre oss sentral og lokal forhandlingsrett i alle saker som vedrører privatpraktiserende fysioterapeuters lønns- og arbeidsforhold. * Etablere aksept for at et fornuftig samspill mellom fysioterapi i privat praksis og fysioterapi i offentlig tjeneste er samfunnsøkonomisk mest lønnsomt. * Delta aktivt med forslag og innspill med sikte på å gi pasienter og myndigheter mer helse for pengene. * Påvirke den helsepolitiske utviklingen gjennom et nært og positivt samarbeid med offentlige myndigheter, sentralt og lokalt. Målgruppe: Privatpraktiserende fysioterapeuter Målsetting: * Være en attraktiv og slagkraftig interesseorganisasjon som: - ivaretar privatpraktiserende fysioterapeuters faglige og økonomiske interesser. - arbeider for å styrke privatpraktiserende fysioterapeuters faglige status i samfunnet. - arbeider for å sikre nyetableringer innen privat praksis. - arbeider for å sikre rekrutteringen til yrket gjennom tilstrekkelig antall studieplasser. * Skape et høyt faglig nivå innenfor privat praksis. * Skape en høyere yrkesfaglig stolthet blant privatpraktiserende fysioterapeuter. * Skape økt samhold og fellesskap blant privatpraktiserende fysioterapeuter. Målgruppe: Massemedia, befolkning og pasienter Målsetting: * Synliggjøre fysioterapi i privat praksis gjennom deltakelse i den offentlige helsedebatten. * Skape en ny profil for fysioterapi i privat praksis med følgende hovedelementer: - et seriøst og effektivt behandlingstilbud - effektive forebyggende tilbud - bredt behandlingsspekter - en selvstendig yrkesgruppe - høy faglig kompetanse - mer helse for pengene enn alternative behandlingsformer 7

8 2.4 Registrering som medlem i PFF 8

9 2.4 Sentrale tillitsvalgte i PFF SENTRALSTYRET: VERV NAVN TLF. PRIV. TLF. JOBB E-post Leder Kjetil Nord-Varhaug kjetil.nord-varhaug@fysioterapi.org Nestleder Linda Linge Linda.linge@fysioterapi.org Kasserer Trude Andersen pff-kass@fysioterpi.org Styremedlem Svein Erik Sandlien svein-erik.sandlien@fysioterapi.org Studentkontakt Marius Solstrand marius@iliaden.no Kursansvarlig Thomas Selseth thomas.selseth@fysioterapi.org Styremedlem Ferry Wagenvoort ferry.wagenvoort@fysioterapi.org Styremedlem Tor-Aage Berg tor-age.berg@fysioterapi.org Webmaster Hilde Stette red@fysioterapi.org Varamann David Aronsen david@trimmen.no Varamann Trond Dalaker trond.dalaker@fysioterapi.org Valgkomitèe Marius Solstrand marius@iliaden.no Valgkomitèe Tomm Østlie tomm@porselensklinikken.no SEKRETARIATET: VERV NAVN TLF. PRIV. TLF. JOBB E-post Leder Christin Foss pff@fysioterapi.org Sekretær: Toril Strøm Bruvold pff@fysioterapi.org Generalsekretær Henning Jensen gensekr@fysioterapi.org 2.5 Råd og komiteer tilknyttet styret RÅD VERV NAVN TLF. JOBB E-post Spesialistrådet Leder Atle Vervik pff-spesialist@fysioterapi.org Spesialistrådet Medlem Linda Linge linda.linge@fysioterapi.org Kurskomitèen Leder Thomas Selseth thomas.selseth@fysioterapi.org Kurskomitèen Medlem Trude Andersen trude.andersen@fysioterapi.org Kurskomitèen Medlem David Aronsen david@trimmen.no Kurskomitèen Medlem Linda Linge linda.linge@fysioterapi.org Kurskomitèen Medlem Svein Erik Sandlien svein-erik.sandlien@fysioterapi.org Redaksjonskomitèen Redaktør Hilde Stette red@fysioterapi.org Redaksjonskomitèen Medlem Kjetil Nord-Varhaug kjetil.nord-varhaug@fysioterapi.org Redaksjonskomitèen Medlem Henning Jensen henning.jensen@fysioterapi.org Redaksjonskomitèen Medlem Audun Lorentsen Redaksjonskomitèen Journalist Ingvild Amble Eriksen Rettshjelpfondet Leder Trude Andersen trude.andersen@fysioterapi.org Rettshjelpfondet Medlem Kristian Moum kristian.moum@fysioterapi.org Fagpolitisk råd Leder Henning Jensen henning.jensen@fysioterapi.org Fagpolitisk råd Medlem Kjetil Nord-Varhaug kjetil.nord-varhaug@fysioterapi.org Regnskapsfører Arve Granum Revisor Mona Vedøe Revisor Kirsti Bævre

10 3 Videreutdanninger og kurs: 3.1 Klinisk Ortopedisk Fysioterapi Utdanningen i Norge Spesialisttittel for fysioterapeuter. Spesialiteten Klinisk Ortopedisk Fysioterapi ble etablert i Norge i 1997 av Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund som en etterutdanning for fysioterapeuter. Formål Formålet med etterutdanningen er å videreutvikle fysioterapeuters kliniske og teoretiske ferdigheter. Opptakskrav Krav til utdanning for godkjenning som Spesialist i Klinisk Ortopdisk Fysioterapi 4 Høyskoleutdannning i fysioterapi (3 år) 4 Turnustjeneste (1 ÅR) 4 Autorisasjon som fysioterapeut 4 I arbeid med relevant pasientklientell Spesialistutdanningen Det undervises i moduler av 2 til 4 dagers varighet innen følgende områder: 1. Teoretisk undervisning og selvstudium i anatomi og relevant patologi. 2. Teoretisk og praktisk undervisning i diagnostisering. 3. Teoretisk og praktisk undervisning i valg og utførelse av behandlingstiltak. 4. Teoretisk og praktisk undervisning i treningslære. 5. Teoretisk undervisning i forskningsprinsipper og metoder. 6. Deltakelse i kollokviegrupper og "refresher-kurs". 7. Hospitering med supervisjon i praktisk klinisk arbeide. 8. Obligatoriske vedlikeholdskurs for fortsatt godkjenning som spesialist. Omfang og varighet Etterutdanningen vil normalt strekke seg over en periode på ca. 4 år. Etter avlagt eksamen innen OMI-konseptet, og deltakelse i obligatoriske kurs i treningslære (MTT), forskning og anatomi kan fysioterapeuter søke om godkjenning som spesialist. Søknaden behandles av PFF's spesialistråd, som enten godkjenner eller avslår søknaden. Godkjente spesialister må for å bevare spesialisttittelen følge nærmere definerte kurs, og skal dokumentere deltakelse og beståtte prøver for spesialistrådet. Spesialistrådet fornyer eller inndrar godkjenninger fortløpende. Det overvåkes at spesialister overholder sin "vedlikeholdsplikt". 10

11 Kursmodulene i OMI Basic kursene 1a-skulder 1b lumbalcolumna 2a albue og hånd 2b servicalcolumna og legg 3a ankel, fot og thoracalcolumna 3b hofte og kne Basic eksamen Advanced kursene 4a cervicalcolumna og vertigo 4b skulderbue, thorax og abdomen 5a-lumbalcolumna 5b-lumbal, IS, temporomanibularledd 6a-hofte og glutealregion 6b-kne og for Advanced eksamen 1. Basiskurs (modul 1-3) i regi av OMI-Norge. 2. Deltatt i kollokvier/supervisjon i relasjon til modul 1-3, og/eller «refresher kurs». 3. Bestått eksamen - basiskurs. 4. Videregående kurs (modul 4-6) i regi av OMI-Norge. 5. Deltatt i kollokvier/supervisjon i relasjon til modul 4-6, og/eller «refresher kurs». 6. Bestått videregående kurs (modul 4-6). 7. I regi av PFF - gjennomgått anatomi- og preparatkurs dekkende columna og ekstremiteter. 8. Gjennomført kurs i forskningsmetoder del 1 og Hospitering 20 timer ved godkjent OMI-Klinikk. Søknad om godkjenning som spesialist i Klinisk Ortopedisk Fysioterapi vedlagt dokumentasjon sendes spesialistrådets leder: Ajourføring For opprettholdelse av godkjenningen som spesialist Innen 5 år fra godkjenning: Deltatt i kurs Medisinsk Treningsterapi del 1 og 2. Fulgt kursrekken McKenzie-konseptet del A D Heretter pr. 5-årsperiode: Deltatt på godkjente kurs i min. 80 timer. Praktisert min. 2 årsverk innen spesialitetens fagområde. Dersom kravene til ajourføring ikke overholdes mistes retten til å kalle seg spesialist. For medlemmer av PFF er det gratis å få godkjenning som spesialist, for ikke medlemmer må det betales et administrasjonsgebyr på kr. 3000,- ved første gangs søknad, og kr. 3000,- hvert 5. år for godkjent ajourføring. 11

12 3.1.2 Videreutdanning på universitet Mastergrad Msc i ortopedisk medisin Det er mulig å studere videre etter gjennomført moduler i OMI systemet. Grunnutdanningen gjennomføres i Norge Alle som har fullført basic og advanced kursrekken i ortopedisk medisin og bestått advanced eksamen, kan søke seg inn på postgraduate studier ved Universitetet i Middelsex i London. Et slikt norsk/britisk samarbeid gjør at fysioterapeuter Norge kan gjennomføre sin videreutdanning uten å ta seg fri fra jobb, samt å kunne bruke så lang tid man ønsker på utdanningen. Studieforløp 3 steg 1. Post graduate certification - PgCert 2. Postgraduate Diploma - PgDip 3. Master of Science - MSc En alternativ vei til A8 taksten og rollen som primærkontakt Ved å gjennomføre en mastergrad i ortopedisk medisin så kan man etter endt utdanning søke helsedirektoratet for godkjenning som primærkontakt og bruk av spesialisttaksten A8. I dag kreves det at man gjennomfører obligatorisk veiledet praksisperiode hos godkjent veileder i manuellterapi for å bli godkjent. Normert tid på denne perioden er 6 mnd. I denne praksis perioden er man i lønnet arbeid og mottar veiledning ukentlig på praksisstedet, noe som igjen betyr minimale økonomiske kostander i forbindelse med studiet. Det er ikke lenger kun fulltidsstudier i utlandet eller ved Universitetet i Bergen (UiB) som gir deg rollen som primærkontakt i helsevesenet. Modulbasert utdanning Mastergradprogrammet i Middelsex er organisert og tilpasset deg i privat praksis. Det er et modulbasert utdanningsprogram som muliggjør fortsatt arbeid på egen klinikk i Norge under hele utdanningsforløpet. Det er også mulig å velge egen hastighet på utdanningen, så lenge man fullfører masteroppgaven i løpet av 5 år fra oppstart av postgraduate programmet. Oppgaveskriving fra Norge En stor og sentral del av alle mastergradutdanninger er oppgaveskriving. Siden mye av den praktiske delen av utdanningen allerede er fullført via den modulbaserte utdanningen i ortopedisk medisin her i Norge, så vil hovedvekten på mastergraden bestå av oppgaver som kan skrives fra eget hjemsted. Som nevnt ovenfor så kommer dette i tillegg til noen modulkurs som man må følge i England. Middlesex University The Society of Orthopaedic Medicine Norsk Forening for Klinisk Ortopedisk Medisin 12

13 3.2 Ultralydundersøkelse av muskel- og skjelettlidelser Utdanningen i Norge Styret i PFF vedtok i oktober 2010 at videreutdanning i ultralyddiagnostikk skal være en forbundsegen utdanning basert på en dansk modell med 3 moduler à 2 lange undervisningsdager fordelt over 7 mnd. Danske Fysioterapeuters forbund har i flere år utdannet sine medlemmer i denne diagnostikkformen, og nå blir dette altså tilgjengelig også for norske fysioterapeuter i privat praksis. Etter fullført 3 modulkurs så kan studentene søke om å få gå opp til eksamen ca 1 år etter avsluttet siste kurs. Privatpraktiserende fysioterapeuters forbund (PFF) har satt seg som mål å være ledende på å tilby kurs som er aktuelle for de som jobber i privat praksis. Inkluderingen av videreutdanning i diagnostisk ultralyd i kurstilbudet er et steg i riktig retning og vil være starten på en satsning på dette området. Fysioterapi har på mange måter fått redusert sin status i befolkningen grunnet god konkurranse fra diverse yrkesgrupper som kjemper om de samme pasientene. Stadig flere fysioterapeuter jobber nå helt uten kommunalt og statlig støtte, og må i så måte kunne tilby noe ekstra for å tiltrekke seg kunder. Ultralyd er på full fart inn i primærhelsetjenesten grunnet bedre kursmuligheter og reduserte priser på diagnostisk utstyr, og er av mange sett på som en metode å skille seg fra mengden. Men også fysioterapeuter med kommunal avtale fatter interesse for UL, og ser mulighetene som ligger i denne formen for diagnostikk. Undervisningen i ultralyd vil legges til Oslo fra torsdag morgen til fredag kveld. For medlemmene i PFF så vil kursavgiften rabatteres slik det gjøres også for forbundets andre kursrekker. Medlemmer fra andre forbund eller fysioterapeuter uten forbundstilknytning er også velkomne på kursene. For å kunne bli god i bruken av ultralyd som forventes det gode allmennkunnskaper innen anatomi og patologi. Gode kunnskaper innen klinisk undersøkelse er også en basisferdighet som er nødvendig for å kunne benytte ultralyd som et diagnostisk hjelpemiddel. Undervisningen legges opp med en blanding av teori i klasserom samt mye praktisk veiledet skanning. Til hver undervisningsmodul så må studenten demonstrere skanningen ovenfor veilederne på kurset og få signatur for godkjente skanninger. Mellom hver modul skal studentene sende inn 5 skanninger med en beskrivelse av bildet. Disse vil så bli vurdert og evt. godkjent av veileder/underviser. 13

14 Innehavere av spesialisttittelen Klinisk Ortopedisk Fysioterapi får godkjent basic kursene i diagnostisk ultralyd som en del av krav om videreutdanning for å beholde sin spesialisttittel via PFF. Basic kursrekken er godkjent for 60 timer Basic kursene Modul 1. Fot/ankel og kne - 2 dager Modul 2. Skulder, albue og hånd- 2 dager Modul 3. Hofte/lysk, mage og rygg- 2 dager Modul 4. Refresher før eksamen 1 dag Basic eksamen - 1 dag Advanced kursene Modul 4. Ultralyd - 2 dager Modul 5. Ultralyd - 2 dager Modul 6. Ultralyd - 2 dager Advanced eksamen - 1 dag Eksamen For å kunne bli god i bruken av ultralyd som forventes det gode allmennkunnskaper innen anatomi og patologi. Gode kunnskaper innen klinisk undersøkelse er også en basisferdighet som er nødvendig for å kunne benytte ultralyd som et diagnostisk hjelpemiddel. Grunnen til at eksamen ikke er lagt til siste undervisningsmodul, men 12 mnd etterpå er at ultralyd er noe man må jobbe mye med for å bli god. Etter gjennomført kursrekke så har man grunnlaget for å bruke ultralyd på klinikken, men fortsatt en lang vei å gå før man er god. Ved å praktisere bruken av ultralyd i sin daglige praksis de neste 12 mnd, så bør man i løpet av denne perioden utvikle teknikken og kunnskapen tilstrekkelig til å kunne bevise disse ferdighetene ved å gå opp til eksamen. Eksamen vil bestå i pasient kasus hvor kandidaten tar opp anamnese, gjør relevante kliniske undersøkelser. Dette følges opp av en ultralydundersøkelse hvor man ønsker å bekrefte eller avkrefte klinisk mistanke om eventuell patologi. Avslutningsvis så skal kandidaten forfatte en epikrise basert på gjennomført undersøkelse, både klinisk og sonografisk. Eksamen vurderes til bestått/ikke bestått. Sensorene for eksamen vil bestå av både fysioterapeut og legespesialist for å kvalitetssikre både eksamen og utdanningen. Ved godkjent eksamen så vil medlemmer i PFF promoteres på forbundets nettsider () samt på nettsidene til interesseorganisasjonen Ultralydscanning i Norge( For å gå opp til eksamen så må studenten ha gjennomført modul 1-3 i Norge eller Danmark samt ha godkjent 15 pasientcaser tilsendt pr mail til veileder. Modul 1. Fot/ankel og kne - 2 dager Modul 2. Skulder, albue og hånd- 2 dager Modul 3. Hofte/lysk, mage og rygg- 2 dager 14

15 3.2.2 Videreutdanning på universitet Studenter som følger ultralydutdanningen i muskel og skjelett via PFF gis mulighet til videre studier på universitetsnivå ved Centre for Ultrasound Studies (CUS) ved AECC i Bournemouth i samarbeid med Bournemouth University Post graduate studier Msc, PgC og PgD Det er 3 utdanningssteg man kan følge. PgCert (60 M credits) Normalt 1 år deltidstudie (dette året slipper dere som har studert i Norge) PgDip (120 M credits) Normalt 1 tilleggsår med studie på deltid MSc (180 M credits) Normalt 1-2 tilleggsår på deltid Dette betyr at studenter fra Norge som har fullført 3 moduler samt gjennomført eksamen, kan velge å gå videre med studier I England og få en post graduate degree. Siden den norske kursrekken ikke inneholder større innleveringsoppgaver så kreves det at de som melder seg på i England gjennomfører noe «top off work» for å bli godkjent som studenter og få fritak for hoveddelen til PgCert. I praksis betyr dette at dere slipper unna en rekke reiser til England og sparer normert 1 år deltidstudie Søknad Ved søknad til en engelsk universitet så kreves det at man fyller ut et søknadsskjema samt fremlegger dokumentasjon på ferdigheter i det engelske språket. Dette kan være en gjennomført TOEFL/IELTS certificate. Alle som søker blir vurdert på individuelt grunnlag, men attest fra gjennomført kursrekke og eksamen i Norge gir da fritak for størstedelen av PgC ert delen av utdanningen. Dere må søke på MSc (master) i ultralyd uansett hvilket nivå dere tenker dere, men kan når som helst hoppe av ved en av de 3 stegene i utdanningen. Man binder seg ikke til hele utdanningen, og betaler kun for de semesterne man deltar i utdanning. Dette krever ca 3 besøk til england i løpet av et halvt år, samt innsending av noen skriftlige oppgaver på ca 1250 ord pr stk. For de som ønsker å fortsette fra PgC til PgD og videre til Msc så er det bare å betale studieavgift og fortsette utdanning i Bournemouth. 15

16 Følgende skjema må fylles ut og sendes til Bournemouth ved søknad: Søknadsskjema Studieinformasjon Referanseskjema Opptakskrav Bachelor i fysioterapi Gjennomført modul 1-3 samt eksamen i Norge gir fritak for oppmøtekravene ved PgCert. Godkjent TOEFL/IELTS certificate Kursene dere har tatt i Norge gir dere muligheten til å få graden PgC(post graduate certification), gitt vilkårene nevnt tidligere. Dette er en grad gitt ut av Bournemouth University. Det som kreves er at dere melder dere opp til Msc programmet, og møter opp til et seminar i England hvor det også vil bli arrangert en test i kliniske ultralydferdigheter av CUS. Nivået det forventes her er det samme vi setter ved gjennomført eksamen i Norge. Neste steg er PgD(post graduate diploma). Dette omfatter tema som lysk, hofte og lesjoner i bløtdelene. Søknadskjema får man ved å kontakte utdanningsansvarlig: kjetil.nord-varhaug@fysioterapi.org 16

17 4.Forsikringsordningen Hvilke forsikringer trenger jeg? Klinikkforsikring Først og fremst er det Klinikkforsikring som er viktig for oss i privat praksis. Den omfatter blant annet forsikring av inventar og behandlingsmaskiner samt dekning for avbrudd hvis man skulle være så uheldig å få vann-eller brannskader på lokalene. I denne forsikringen er det også lagt inn en forsikring mot ansvar. Dette er en annen ansvarsforsikring enn den vi får via NPE (Norsk Pasientskade Erstatning), da den omfatter hendelige uhell og skader som besøkende i våre lokaler måtte oppleve. Om noen skulle skli på et glatt gulv eller skade seg i treningsavdelingen, så gir denne rimelige ansvarsforsikringen oss dekning. Sykeavbruddforsikring Videre så må den enkelte av oss vurdere behovet for sykeavbruddsforsikring. En tommelfinger regel er at man skal kjøpe forsikring mot tap som vi ikke har råd til å dekke inn selv, eller som får store konsekvenser for vår økonomi om vi skulle oppleve. Derfor forsikrer vi vår nye bil med kasko forsikring, og innboet i leiligheten vår. Med samme argumentasjon så vil de fleste av oss velge bort ulykkesforsikring av vår nye flatskjerm, siden det strengt tatt ikke er så veldig dyrt å kjøpe ny om noen skulle knuse den under montering. Samtidig som sannsynligheten for skade er ekstremt lav. Om man som privatpraktiserende fysioterapeut har valgt å organisere sin praksis som et enkeltmannsforetak så vil vi maksimalt få utbetalt 2/3 av 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (6 G). Grunnbeløpet er i kr. Totalt kr pr år. Siden de som er næringsdrivende kun får 65 % (ca ) av dette beløpet ved sykdom fra 17. dag kan tapet bli relativt stort om man blir langvarig sykemeldt. Hvis lønnen din er som privatpraktiserende så er det kjedelig å kun få i underkant av kr i lønn det første året som syk. If tilbyr derfor en tilleggsforsikring som gir deg muligheten til å få full lønn i sykdomsperioden. Dette er spesielt aktuelt for de som vil få økonomiske problemer ved evt en reduksjon i inntekt, eller som ønsker tryggheten om at eventuell sykdom ikke skal få økonomiske konsekvenser. De som er organisert som aksjeselskap og som tar ut lønn, betaler også arbeidsgiveravgift. Som alle andre ansatte så har de rett på 6 G i lønn fra dag 17 ved sykdom. De 16 første dagene er som kjent arbeidsgiver sitt ansvar. Også denne gruppen kan velge å tegne sykeavbruddsforsikring for å dekke mellomlegget mellom 6 G og deres reelle inntekt. Det finnes muligheter til å forsikre seg hos NAV for å oppnå bedre betingelser. Men dette koster penger. Valgmulighetene er en av følgende: a) 65 prosent av sykepengegrunnlaget fra første sykedag b) 100 prosent av sykepengegrunnlaget fra 17. sykedag c) 100 prosent av sykepengegrunnlaget fra første sykedag 17

18 Yrkesskadeforsikring Noen av våre medlemmer driver behandlingssenter med ansatte sekretærer, treningsveiledere osv. Loven pålegger disse å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Om man derimot er selvstendig næringsdrivende uten personal ansvar så anbefales det ikke å bruke penger på en slik forsikring. Om man ønsker å forsikre seg selv, så vil man ha bedre nytte av en helseforsikring. Helseforsikring Oppblomstringen av helseforsikring kommer ikke uventet. Medias fokus på manglene ved dagens helsevesen har ført til en kraftig økning i antall bedrifter som ønsker å forsikre sine ansatte mot sykdom. Mange velger å inkludere blant annet behandling hos fysioterapeut i sin forsikringsordning. Dette er en betydelig dyrere forsikring enn om man kun er forsikret mot alvorlig sykdom som krever utredning og behandling på sykehus. For våre medlemmer er det kanskje ikke like aktuelt å sikre seg rask og billig behandling hos kiropraktor eller andre fysioterapeuter. Derfor har If laget til et valg hvor man velger bort dette alternativet, og resultatet er en svært prisgunstig helseforsikring som de fleste av oss kan ta oss råd til. Forsikringen dekker utredning og behandling av blant annet alvorlig sykdom, som kreft. Siden et langt sykdomsforløp for mange av oss kan være vel så kostbart som selve behandlingen, så kan det være aktuelt å vurdere denne forsikringsformen. Gruppelivsforsikring Gruppelivsforsikringen ligger som en base i avtalen og er en forsikring som alle medlemmer tegner ved innmelding. En gruppelivsforsikring gir erstatning til forsikringstakers etterlatte ved dødsfall. Beløpet utbetales som en engangssum, og sikrert etterlatte en tryggere økonomisk fremtid om uhell eller sykdom skulle ramme. Gruppelivsforsikring er en relativt billig forsikring, og god pris på denne forsikringen forutsetter at alle medlemmer i forbundet tar del i avtalen. Styret anbefaler at PFF medlemmer tegner sine forsikringer hos IF Forsikring. En stor oppslutning om ordningen vil gjøre den enda mer gunstig. For opplysninger eller tegning av forsikringer, ta kontakt med: Stein O. Sando

19 5. Markedsføring 5.1 Felles ansikt utad Styret bestemt å utvikle et større konsept for å integrere ulike områder innen markedsføring og merkevarebygging for medlemmene av forbundet. Konseptet er 3-delt og skal sammen med forbundets øvrige medlemsservice, være med på å skape en helhet omkring forbundets tilbud til medlemmene sine og være et bindeledd til befolkningen. Det er viktig å gi et ensrettet budskap ut i markedet for å skape gjenkjennelse og trygghet. Dette kan man per i dag kun få til ved å gi markedet inntrykk av at instituttene er i en kjedetilhørighet av et slag. Derfor vil skilting av institutter (herunder; utendørs veggskilter, dør-klistremerker, innendørs skilter etc.), brevhoder, Gule Sider, arbeidsklær, forheng etc. ha en ensartet utforming, men med instituttets navn. Dette vil altså gjelde intern, så vel ekstern markedsføring/profilering av det lokale instituttet. 5.2 Internett: En søkemotor for deg som fysioterapeut, inneholder det meste av informasjon for å drive privatpraksis. Man finner oversikt over kurs som PFF arrangerer, oversikt over lover og regler som gjelder for privat praksis, egen beskrivelse av fysioterapi for pasienter, søkefunksjon for pasienter for å finne terapeut, informasjon til studenter, kontaktinformasjon til forbundet, utlysning av din nye arbeidsplass? 5.3 Facebook: facebook/fysioterapi Her legges ut aktuelle nyheter, hva styret jobber med for tiden. Informasjonen kommer også i medlemsbladet og på PFFs nettside. 5.4 Her legges ut bilder fra aktuelle kurs, seminarer og kongresser samt andre bilder av interese for fagmiljøet. 19

20 5.5 Twitter: #Fysioterapi Korte tweets fra PFF om hendelser som du kan lese mer om på 5.6 Medlemsbladet: Fysioterapi i Privat Praksis Oppdatert fagtidsskrift for deg i privat praksis. Inneholder artikler om aktuelle behandlingsmetoder, tar opp aktuelle studier som er relevant for privat praksis. Oversikt over kurs som skal holdes. En spalte hvor Generalsekretæren tar opp fagpolitiske tema. Bladet kommer ut 8 ganger i året Tilgjengelig gratis som PDF for studenter Spesialtilpasset for privat praksis Informasjon om kurs og forskning Redaksjonen gjør forskningen tilgjengelig for utøverne 20