BYGDEUTVIKLINGSMIDLER Søknadsskjema bokmål (Fellesskjema for Fylkesmannen og Innovasjon Norge) (71-SU r-1. .e n Cory-L, Ja I I Nei

Transkript

1 S. InrIOURSJOrt 11ORGE BYGDEUTVIKLINGSMIDLER Søknadsskjema bokmål (Fellesskjema for Fylkesmannen og Innovasjon Norge) Sendes kommunen der landbrukseiendommen ligger, eventuelt der prosjektet er lokalisert. Felt 1 EtternavnVtitusjon/Firmanavn LkENI VC"(--FOW-1.( Fornavn og mellomnavn LEr...knk (71-SU r-1 Postadresse lielheh estnr Poststed 6 o St1/4-4'øL" E-post post c;_ti vc.e n Cory-L, Fødselsnr. (11 siffer) '(1 Bankkontonr. tt s. Telefonnr. Cj I 5)2 s-- Organisasjonsnr. 19 siffer) q (-1 o 87 9 Gårdsnr Bruksnr. Kommune F. nr. L nr. Søknadstype M Hovedsøknad Tilleggssøknad Kvinnerettet tiltak, ev. kvinnelig praktikant Dersom prosjektet er lokalisertil en annen kommune enn bostedskommunen, må kommunenr. og navn på kommunen oppgis: Kommunenr. Kommune Ja I I Nei Feit 2 Grunnopplysninger Søknadsbeløp overfwes fra felt 7 Rentelån Innovasjon Norge uten rentestøtte Rentelån Innovasjon Norge med rentestøtte Lån i annen bank med rentestøtte BU-tilskudd Innovasjon Norge/FMLA Kr Kr Kr Kr Søknaden gjelder (kryss av) A. Type næring [ 1 Tradisjonelt jord- og hagebruk [ 1 Nye biologiske driftsformer [ ) Skogbruk fl Reiseliv/utmark B. Organisasjonsform fl Enkeltmannsforetak fl Ansvarlig selskap ANS fl Aksjeselskap AS C. Samarbeidstiltak fl Maskinsamarbeid fl Fellesbeite/seter [ ] Bygningssamarbeid Prosjektstart, dato: fl Delt ansvar DA fl Institusjon, stiftelse LII Kommune, fylke fl FMLA Ei Felles drift mellom bruk/samdrift Andre fl Mellom institusjoner fl Mellom kommuner, fylker Prosjektavslutning, dato: fl Industri/håndverk/husflid fl Tjenesteyting fl Andre fl Grunneierlag, bygdelag, faglag fl Allmenninger fl Sameie Prosjektnavn: 57-2,r /2,( e V2 For prosjektet Regnskapsfører, eventuelt revisor Bank, eventuelt person i banken Veileder/konsulent for prosjektet Andre aktuelle personer Etternavn Fornavn Adresse Tlf. Fastsatt av Innovasjon Norge 12.04

2 Felt 5 Prosjeldbeskrivelse Beskriv kort prosjektet med utgangspunkt i stikkordene nedenfor Igjelder reiseliv, industri, håndverk m.m.) 1 Forretningsid6 3 Marked 5 Kunder 7 Sterke sider/svake sider 9 Ev. samarbeid 2 Produkt 4 Opplæringsbehov 6 Konkurrenter 8 Medhielpere/konsulenthjelp 10 Framdriffsplan Ved investering i tradisjonelt jord- og hagebruk beskrives prosjektet uavhengig av stikkordene ovenfor. For praktikantordning beskrives praktikantens utdanning, arbeidserfaring og formålet med søknaden. Videre legges arbeidsavtale ved. For praksisverten beskrives relevant bakgrunn for vertsoppgavene. For utrednings- og tilretteleggingstiltak og andre tiltak framlegges spesifisert kostnadsoverslag Imer detaljert enn i Felt 71. 6e C,,f-) pro5/kk.f/1ve,l, vcdt, Legg ved egne ark etter behov Sysselsetting som følge av tiltaket Før gjennomforing Kvinner Menn Sum Etter gjennomføring Kvinner Menn Sum Antall personer Årsverk, øn desimal Side 2 av 4

3 Fett 7 KOSTNADOVERSLAG/KAP1TALBEHOV Utrednings- og tilretteleggingstiltak (FMLA) Delbelø Sum Etablererstipend, utviklingsfasen (Innovasion Norge) Opplæring, reiseutgifter Markedsundersøkelser Prøveproduksjon Levekostnader Annet Evt. bruk eget skjema på overslag/ kapitalbehov Etablererstipend, etableringsfasen (Innovasjon Norge) Evt. bruk eget skjema på Planlegging, markedsundersøkelser Investeringer i maskiner, utslyr, bygninger m.m. Imindre omfang) Driftsunderskudd de første årene Levekostnader Annet BedrifIsuivikling (Innovasjon Norge) Planlegging, forprosjektering Kompetanseoppbygging Produktutvikling Markedsføring Investeringer Imindre omfang) Annet Investeringen gjelder (Innovasjon Norge) Bygninger Utstyr Grøfling Annel dekar Praktikantordning (FMLA) Tradisionelt jord-/hagebruk Tilskudd ved generasjonsskifle Tilleggsncering Andre tiltak (Innovasjon Norge/FMLA) KOSTNADSOVERSLAG/KAP1TALBEHOV Sum A FINANS1ERING Rentelån Innovas'on Nor e uten rentestøtte Rentelån Innovas'on No e med rentestøtte ISøknadsbelø overføres til Felt 21 ISøknadsbelø overføres til Fet 21 Sum Tilskudd (Innovasjon Norge/FMLA)ISøknadsbeløp overføres til Felt 2) Fordeling på postene i kostnadsoverslaget ovenfor Lån i andre banker med rentestøtte Lån i andre banker uten rentestøtte Egenkapital Egeninnsats Annen finansiering FINANS1ERING ISum B skal vcere lik sum A ovenfor) Sum B Side 3 av 4

4 Felt 8 Driftsbudsjett ved investeringer i reiseliv, industri, håndverk, husilid o.i., kroner pr. år Driftsbudsjett Salgsinntekter Variable kostnader Faste kostnader utenom renter Driftsoverskudd Rentekrav Arbeidsfortjeneste Arbeidsfortjeneste pr. årsverk Efableringsår 1. driftsår 2. driftsår 3. driftsår I i frodisjoneit jord- og hagebruk Driftsomfang. Oppgi dyretall eller grunnflate/volum/mengde før og etter investering. Investeringen gjelder Før Etter Investeringen gjelder Før Etter 1 Melkeprod., årskyr 20 Kornlager, tonn 2 Melkeprod., årsgeiter 21 Potetlager, tonn 3 Storfekjøtt, slakt/år 22 Grønnsaks-, bær- og fruktlager 4 Sauehold, vinterföret 23 Veksthus m2 5 Smågrisprod., årspurker 29 Annet, oppgi hva 6 Slaktegrisprod., stk./år 9 Kombinert, årspurker 7 Eggprod., høner pr. innsett 8 Slakte Ilin r. år 19 Andre husdyr I I Dato for generasjonsskiftet: Selvangivelse, ev. utskrift fra likningskontoret Skjema for takst og lånetekniske spørsmål ved Tilleggsskjema. Næringsoppgaver søknad om rentelån I I Ved søknad omfilskudd ved generasjonsskifte Idd mm åååål Panteattester ved søknad om rentelån Teknisk plan/tegninger og detal ert kostnadsoverslag I I Økonomisk plan/driftsplan Undertegnede er kjent med forskriftene for BU-midlene og bekrefter at opplysningene er riktige. Det kan kreves avkorting av støtten, eventuelt hel eller delvis tilbakebetaling av utbetalte midler dersom det oppstår forhold som er i strid med forutsetningene for støtten. Krav om tilbakebetaling kan motregnes mot produksjonstilskudd eller andre tilskudd som mottakerlen) eller ektefelle/samboer har krav på, og som gjelder samme landbrukseiendom. Undertegnede gir Fylkesmannen/Innovasjon Norge tillatelse til å innhente/kontrollere opplysninger hos regnskapsfører, bankforbindelse, likningskontor og personer/institusjoner som er benyttet i forbindelse med planleggingen av prosjektet. Undertegnede skal bistå Fylkesmannen/ Innovasjon Norge ved eventuell evaluering av prosjektet. Prosjektet må ikke igangsettes før det foreligger svar på finansieringssøknaden fra Innovasjon Norge/FMLA.,Sirr L3/4f C'9 L Sted og dato Underskrift I I Firmaattest og vedtekter IANS, AS, DA) Antall vedlegg. 2- Uttalelse/vurdering fra kommunen (vis tfi egne vedlegg dersom slike finnes). ØfÅ 2 3 q. Sted og dato nderskrift r-c7l Side 4 av 4

5 Bygdemobiliseringsprosjekt 44' il Terje Rakke "Det e her vi trives" Velholmen Et samarbeidsprosjekt med målsetning om å gjøre Veiholmen til et enda mer attraktivt sted å bo, jobbe - og leve!

6 Bygdemobilisering Veiholmen - Det e her vi trives1 1. Bakgrunn - problemskildring og mål for prosessen Veiholmen i Smøla kommune er det største levende fiskeværet sør for Lofoten. Vi er ca 220 innbyggere som bor på holmene lengst ute i havet på Nordvestlandet. Bygda vår er kjent for samhold, entusiasme og stå-på-vilje. Dugnadsånden lever, om ikke i beste velgående - så er den i alle fall så absolutt til stede! Blant annet har vi sammen bygd, og driver vår egen svømmehall - på dugnad. Alle stiller opp som badevakter og vaskere, og slik har det vært i alle år. Vi har flere lag og foreninger som legger ned en stor innsats på mange felt, men som på flere andre steder, preges en del av lag og foreninger av "forgubbing" og manglende rekruttering. De siste årene har vi i tillegg mistet både det lokal Fiskarlaget og Fiskarkvinnelaget, som begge var viktige talerør for lokalsamfunnet. På bakgrunn av dette, ble Veiholmen Velforening stiftet i 2008, etter et folkemøte der store deler av Veiholmens befolkning møtte opp. Velforeningen er ment å ta over en del av de viktige oppgavene som andre lag og foreninger tidligere har hatt, men som de ikke lenger ser seg mål på. Men en av de viktigste årsakene til at Velforeningen ble stiftet, er nok likevel det faktum at Veiholmen mister skolen sin fra høsten Skolen har i alle år vært selve "navet" i samfunnet på Veiholmen, og det å fylle tomrommet etter skolen, er avgjørende for Veiholmens framtid, rett og slett! Det å skape ny aktivitet, både i skolebygget, og i samfunnet generelt, er den viktigste oppgaven veiværingene står overfor. Næringsutvikling er en annen viktig utfordring, og her er Smøla i den heldige situasjon at vi fra har vært "Omstillingskommune", med tilføring av midler fra både stat og fylke, og et sterkt fokus på næringsutvikling. Dette arbeidet har betydd mye for utvikling og optimisme i samfunnet vårt, og selv om vi fortsatt er en fraflyttingskommune, er det mye positivt som skjer! For Veiholmen sin del, har reiselivsnæringa blomstret kraftig de siste årene. Dette mener vi er viktig å ha i tankene, og prøve å utvikle videre gjennom dette bygdemobiliseringsprosjektet. - For trives vi som bor her, vil også de som kommer til Veiholmen trives, - enten det er for å bosette seg, eller om de er på besøk! 2. Målgruppe og geografisk område Vi vil konsentrere prosjektet om Veiholmen, som er klart geografisk avgrenset fra resten av kommunen. Målgruppen for prosjektet vil være innbyggerne på Veiholmen, samt de som besøker oss og potensielle tilflyttere! Målet er å gjøre Veiholmen enda mer levende, trivelig og aktiv, - slik at folk kan velge å bosette seg her, - selv om vi ikke lenger har skole i bygda vår! 2

7 Bygdemobilisering Veiholmen - Det e her vi trives 3. Organisering og styring av prosjektet/samarbeid Det er tre organisasjoner som i utgangspunktet har gått sammen om å sette i gang prosjektet. Det er Veiholmen Velforening, Idrettslaget Væring, og Kystkultursenteret Brenneriet. Alle er aktive foreninger på Veiholmen, som ser hva et slikt prosjekt kan bety for samfunnet vårt. Vi har hatt tre møter, i forkant av innsending av søknad. Veiholmen Velforening vil stå som ansvarlig søker. I tillegg samarbeider vi godt med det lokale Hoppid.no-kontoret, som også fungerer som sekretariat. Hoppid.no-kontoret vil være vår kontakt inn mot fylket, og sørge for nødvendig rapportering utover i prosjektet. Vi har i tillegg vært i samtaler med både Smøla kommune og Smøla Museum. De er svært positive til prosjektet, og signaliserer at de ønsker å samarbeide med oss framover. Vi ser for oss at det vil bli satt ned en lokal styringsgruppe som har det overordnede ansvar for prosjektet. I tillegg vil det være naturlig å opprette flere prosjektgrupper for de ulike delene av bygdemobiliseringen når prosessen kommer i gang. 4. Hva ønsker vi å gjøre? Møtene i forkant av søknaden, viser at det ikke skortet på gode ideer. Og det finnes sikkert enda flere ideer blant Veiværingene. Og disse ønsker vi selvsagt å få fram! For å forankre bygdemobiliseringsprosjektet blant innbyggerne på Veiholmen, ser vi for oss at det må arrangeres noe som involverer alle. Har sett litt på hva andre prosjekter har gjort i så måte, og ser for oss et "bygdeverksted", (folkemøte/iddugnad) gjerne med en ekstern motivator/inspirator som kan være med på å sette i gang tankeprosesser hos oss! Dette bør komme tidlig, allerede nå til høsten, for å "sparke ting i gang". Videre velger vi å sette sterk fokus på videre bruk av skolebygget etter nedleggelsen høsten Dette innebærer av vi vil undersøke muligheter for blant annet: - Etablering av vandrehjem i skolebygget - Utvikling & etablering av leirskoleopplegg for skoleklasser deler av året - Etablere oppholdssted for bygdas barn & unge. Fritidsklubb, involvere de unge i planlegginga, gi dem ansvar! - Etablering av vaktmestertjeneste/renholdsfirma for ferieboliger/reiselivsnæringa. - Samarbeide med lag og foreninger med tanke på videre bruk av skolekjøkken, lager, møterom osv. 3

8 Bygdemobilisering Veiholmen - Det e her vi trives Skolebygget er stort, og kan romme mer enn en ting. Det som er viktig for prosjektet, er at kommunen tar en beslutning på hva de ønsker å gjøre med bygget. Dette gjelder kanskje spesielt tilbakeføring av midler til renovasjon av bygget, som politikerne har omdisponert. Dette har vi vært i dialog med kommuneadministrasjonen om, og de signaliserer at midlene skal tilbake, men at det må en politisk prosess til. Utgreiinger omkring videre bruk av skolebygget vil nok være den absolutt største oppgaven for bygdemobiliseringsprosjektet det første året. Vi må invitere politiker og administrasjon til møte, der vi legger fram våre planer, og vice versa. Vi kan ikke risikere at skolen, som står midt i bygda vår, blir stående tom og forfalle! Utgreiinger omkring etablering av næringsvirksomhet i skolebygget, utarbeiding av planer - er viktig å komme i gang med så raskt som mulig. Her er det plass for både næring og sosiale tiltak for bygda, men det vil kreve et godt og grundig forarbeid. Andre ideer som allerede nå er festa på papiret, er etablering av badestrand og et strandmiljø med båtplasser - som innebærer bl.a. båtutsett, og tilrettelagt startpunkt for kajakk/kanoturer. For selv om vi bor ute i havskjæra, har vi ikke noen naturlig og barnevennlig badeplass - som kan være et samlingspunkt i byga. Velforeningen har allerede sett på et svært egnet område, - og dette vil være en flott sak som bygdemobiliseringsprosjektet kan ta tak i. Her trenger vi å koble inn fagfolk for å både å tegne og prosjektere, mens mye av arbeidet vil kunne utføres på dugnad. Dette området ligger i tillegg i nærheten av IL Værings grusbane, som ikke lenger er brukt til idrettsaktiviteter. Banen ligger der, stadig mer nedgrodd av høymol og annet ugress. Det å se på ulike muligheter for bruk av denne plassen, vil være noe vi kan ta tak i. Er det mulig å anlegge oppstillingsplass for campingbiler? Kan vi anlegge en lekeplass der? Svømmehallen ligger også i umiddelbar nærhet, så her kan vi se klare fordeler for en helhetlig utvikling av området. Mulighetene er mange! Siden vi bor ute i havgapet, blir vi også stoppested for en utrolig mengde søppel fra havet. En opprydding i strandlinja vår er sårt tiltrengt. Strandsonen er tilgriset på en måte man ikke skulle tro var mulig. Her må det nok både anleggsmaskiner og mange dugnadstimer til for å rense opp, men vi mener dette er noe det er nødvendig å ta tak Vi har blant annet en flott tursti, som skolen og bygda opparbeidet sammen, som går gjennom det mest forsøplede området. Det ville uten tvil være med på å øke trivselen for både fastboende og tilreisende om dette området ble ryddet. 4

9 Bygdemobilisering Veiholmen - Det e her vi trives Da kunne turområdet også videreutvikles. Vi har i tillegg et annet friluftsområde "Brottet", som ble i standsatt på dugnad for mange år siden. Området er blant annet brukt til felles St. Hansfeiring. Her ble det i sin tid solgt andeler til innbyggerne, slik at man hadde litt kapital til innkjøp av benker og bord - og oppsett av levegg og griller. Nå, flere år senere, kunne både levegger og bord trenr litt "omsorg" - og det er også muligheter for å videreutvikle omradet! Smøla Museum har en avdeling på Veiholmen. Den flotte væreierboligen "Sanden". Her er det i tillegg et uteområde med stort potensial. Museet har tidlirre utarbeidet planer for opprusting av uteområdet, men lite er gjort sa langt. Vi ser for oss at et samarbeid med Smøla Museum her, kan komme begge til gode. 5. Handlingsplan og grovt budsjett Mange gode ideer har kommet fram, ideer nok til flere år framover. Det vi ønsker å sette fokus på det første året, vil være forankring av prosjektet, samt videre bruk av skolebygget. År 1 og 2: Forankring av prosjektet Dette innebærer folkemøte, i~ugnad/ bygdeverksted, studietur o.l ca kr ,- Videre bruk av skolebygget; sosiale tiltak og næringsutvikling Dette innebærer blant annet avklaringer opp mot kommune, markedsundersøkelser, blant annet med tanke på etablering av vandrehjem og vaktmestertjeneste, konsulenttjenester med tanke på leirskoleopplegg, byggtekniske konsulenttjenester, erfaringsutveksling med lignende leirskoler m.m. ca kr ,- År 2 og 3: Miljøtiltak Etablering av badeplass/strandmiljø med båtplasser/båtutsett Dette innebærer forprosjektering, landskapsarkitekt, avklaringer med grunneiere, anbud fra maskinentreprenører osv. Alternativ bruk av grusbane/ område ved svømmehall Innebærer arkitekttjenester, avklaringer opp mot kommune/grunneiere, markedsundersøkelse og lignende. ca kr ,- ca kr ,- 5

10 Bygdemobilisering Veiholmen - Det e her vi trives1 Opprydding i strandsone Innebærer problematikk omkring miljøfarlig avfall, hvordan deponere dette, involvere fagfolk her. ca kr ,- Opprusting av friluftsområder; Museet Sanden, Turstien, Brottet Innebærer bl.a. planprosesser, konsulenthjelp ca kr ,- 6. Sluttkommentar Entusiasmen på møtene har vært stor, og vi er overbevist om at vi vil klare å "holde trøkket oppe" om vi skulle være så heldige å få midler til å gjennomføre bygdemobiliseringsprosjektet vårt. Alle prosjektene vi har skissert i søknaden vil være til stor stimulans for lokalsamfunnet på Veiholmen, både når det gjelder generell trivsel, og med tanke på næringsutvikling. Vi tror at vi gjennom en slik prosess vil bli ei enda mer sammensveiset bygd, og at vi sammen vil kunne bidra til å gjøre Veiholmen enda bedre rustet for framtida! 6

11 Smola NæringssenterEF hopp.å Møre og Romsdal fylke Landbruksavdelinga 6404 Molde Smøla 23. april 2009 Tilleggsuttalelse til søknad om Bygdemobiliseringsmidler fra Veiholmen Fra Hoppid.no-kontoret på Smølas side, ønsker vi å bare å tilføye at engasjementet fra alle parter i søknadsprosessen har vært glødende. De tre møtene jeg har deltatt på, har hatt god og bred deltakelse, og ideene har myldret! Et av de store spenningsmomentene i prosessen framover er avklaringar om videre bruk av skolebygget opp mot kommunen. Her har kommuneadministrasjonen signalisert at det vil bli gitt informasjon til innbyggerne på Veiholmen så snart som mulig. Det er frå kommunes side også signalisert at lokale initiativ vil bli sett svært positivt på, og at samarbeid kan være veien å gå videre. Bygdemobiliseringsprosjektet på Veiholmen ønsker å holde liv i og utvikle bygda videre. Med mottoet om at "aktivitet skaper aktivitet", har vi stor tro på at et slikt prosjekt vil være av stor betydning for både næringsutvikling og generell utvlikling av lokalsamfunnet Veiholmen på Smøla. Med vennlig hilsen H *di A. Lura, Smøla Næringssenter KF Hoppid.no Smøla Smøla Næringssenter KF, Postboks 17, 6571 Smøla, Tlf , Mob , heidi.lura@smola.kommune.no