Innhold: Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos. Årsoppgjør 2010: Forberedelser til årsavslutningen Skatt: Kjøp over kr 10.

Transkript

1 Informasjon fra Revisor nr 4/2010 Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos Revisorkompaniet Tromsø AS Innhold: Årsoppgjør 2010: Forberedelser til årsavslutningen 2010 Skatt: Kjøp over kr Mva: Ofte stilte spørsmål om justeringsreglene for mva Annen informasjon: Innlevering av aksjonærregisteroppgaver Revisjonsplikt for små foretak, oversikt over lovforslaget Jule- og nyttårshilsen Utgitt 21. desember 2010

2 Årsoppgjøret 2010 Regnskapsåret 2010 er snart over og da kommer vi inn i perioden for årsavslutninger. Erfaringsmessig ser vi at mange selskaper har planer om en rask og tidlig årsavslutning, men at det av ulike årsaker likevel kan ta lang tid før man får avsluttet årsregnskapet og klargjort ligningspapirene for innsendelse. Det er likevel viktig å komme raskt i gang, i første omgang blant annet med kassetellinger og varetellinger og deretter klagjøre alle bilag til regnskapsføring og avstemmingsarbeider. For de som benytter regnskapskontor anbefaler vi at dere tar tidlig kontakt med disse og avklarer fremdrift og antatt tidspunkt for ferdigstillelse av årsregnskapet. I forbindelse med årsavslutningen er det mye arbeid og ulike vurderinger mv. som må gjøres. Vi nevner her blant annet: Anleggsmidler Anskaffelseskost Avskriving Vedlikehold eller påkostning Nedskriving o Indikatorer basert på ekstern og intern informasjon. Varelager Varetelling pr Kontroll med antall varer Kontroll med verdien av varene Ukuransvurdering Kundefordringer Tap på fordring Usikre fordringer Delkredereavsetning Verdsettelse av aksjer Markedsverdi (omløpsmidler) Varige verdifall (anleggsmidler) Kassabeholdninger Kassatelling ved årets slutt Alle kontantbeholdninger skal telles ved årets slutt. Opptellingen skal dokumenteres, for eksempel ved bruk av skjemaet Kassatelling (se vedlegg). Det skal framgå hvem som har foretatt opptellingen og på hvilket tidspunkt. Eventuelle differanser skal forklares Som vedlegg til nyhetsbrevet (se bakerst i info-skrivet) fremkommer en ytterligere oppramsing av en del sentrale forhold som dere bør være oppmerksomme på, og som vil bidra til en rask og effektiv årsavslutning. Skatt Kjøp over kr Vi minner på nytt om at fra 1. januar 2011 trer det i kraft nye regler om kontant betaling av varer og tjenester. Dersom en kunde betaler mer enn kr kontant for kjøp av varer og tjenester mister han fradragsretten både når det gjelder skatt og mva. Flere betalinger som gjelder vederlag for samme tjeneste vurderes som en betaling. Det er i skattebetalingsloven også regulert at private oppdragsgivere ved kjøp av tjenester (og varer sammen med tjenester) skal kunne gjøres medansvarlig for skatt og merverdiavgift som den som leverer tjenesten har unndratt, dersom kjøpesummen overstiger kr og kjøperen ikke har betalt via bank. Med andre ord kan du bli stilt til ansvar selv om du med de beste hensikter har bedt om kvittering for arbeidet. Det utslagsgivende for om du blir medansvarlig er om du har betalt kontant for tjenesten. Betaler du via bank er du sikker. Utgitt 21. desember 2010 side 2

3 Merverdiavgift Ofte stilte spørsmål om justeringsreglene for mva Justeringsreglene gjelder kapitalvarer; herunder blant annet maskiner, inventar og andre driftsmidler der inngående mva utgjør minst , samt fast eiendom som har vært gjenstand for ny-, på- eller ombygging der inngående mva utgjør minst Fra hvilken dato gjelder justeringsreglene? De gjelder for kapitalvarer anskaffet, eventuelt tatt i bruk etter Når skal fradragsretten for inngående mva vurderes? Den skal vurderes på anskaffelsestidspunktet. Det er først ved endret bruk at justeringsreglene kommer til anvendelse. Med endret bruk menes f.eks at en går fra å drive 80% innenfor mva loven til å drive 60% innenfor mva loven. Finnes en bagatellgrense? Det skal likevel ikke foretas justering dersom endringen i fradragsprosenten er lavere enn 10 prosentpoeng. Dersom fradragsprosenten ved anskaffelse var 80% og fradragsprosenten ved periodens slutt er 71% skal en ikke foreta justering. Hvordan skal justering skje? For fast eiendom skal 1/10 av inngående mva som påløp ved anskaffelsen justeres i det enkelte regnskapsåret. For andre kapitalvarer skal 1/5 av inngående mva justeres. Med dette menes at justeringsperioden for fast eiendom er 10 år, mens de andre kapitalvarene er 5 år. Kan justeringsrett/-plikt overføres kjøper? Ja, men på spesielle vilkår. Kjøperen må være registrert næringsdrivende, ha minst samme fradragsrett for inngående mva som selger, og kjøper må skriftlig samtykke i overføringen. Når anses et byggetiltak fullført? Byggetiltaket anses fullført når det er utstedt ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse, alternativt når kapitalvaren tas i bruk hvis slik attest ikke er nødvendig. Hva anses som ett og samme byggetiltak? Dersom det i løpet av et år skjer flere tiltak på et bygg, for eksempel et nybygg og et påbygg skal en summere inngående mva for å se om tiltakene totalt sett overstiger beløpsgrensen (på kr for fast eiendom). Større utbygginger som f eks kjøpesenter kan tenkes gjennomført i flere byggetrinn der det ene fullføres før det andre. Finansdepartementet har da antatt at det vil være hensiktsmessig og naturlig å anse de ulike byggetrinnene som flere tiltak og dermed flere kapitalvarer. Dette vil gjelde selv om hele utbyggingen er omfattet av den samme hovedentreprisen. Oppstår det justeringsplikt ved eget arbeid og bruk av egne varer på eget bygg til bruk i avgiftspliktig virksomhet? Når en virksomhet benytter varer og tjenester fra egen merverdiavgiftspliktig virksomhet til å oppføre bygg til bruk i den avgiftspliktige virksomheten skjer det ingen uttak, men kun en ren omdisponering. Det skal derfor ikke beregnes uttaksmerverdiavgift ved denne omdisponeringen. Likevel skal det beregnes og registreres en fiktiv uttaksmerverdiavgift som om bygget skulle vært oppført for bruk som er unntatt fra merverdiavgiftsplikt. Den fiktive uttaksmerverdiavgiften skal inngå i justeringsgrunnlaget hvis bygget helt eller delvis blir tatt i bruk til virksomhet som er unntatt fra merverdiavgiftsplikt før det er gått 10 år. Foruten bruksendring i egen eiertid kan f.eks. salg av bygget utløse en justering av merverdiavgiften. "Fiktiv" merverdiavgift skal beregnes av alminnelig omsetningsverdi av tjenester og varer som virksomheten selv tilfører bygget. Utgitt 21. desember 2010 side 3

4 Annen informasjon Innlevering av aksjonærregisteroppgaver Aksjonærregisteroppgaven skal leveres av alle norske aksje- og allmennaksjeselskap, samt sparebanker. Selskapene er fritatt for denne plikten når Verdipapirsentralen (VPS) står for innrapporteringen. Skattefrie institusjoner skal i utgangspunktet ikke levere oppgaven. Har institusjonen skattepliktig inntekt, skal oppgaven leveres. Også selskap som er opphørt (likvidert, konkurs eller lignende) i løpet av 2010, skal levere oppgave. Boligaksjeselskap, selskap hjemmehørende på Svalbard, NUF og enkeltpersonforetak skal ikke levere oppgaven. Aksjonærregisterets formål Opplysninger fra selskapene skal gi skatteetaten grunnlag for å produsere og sende ut Aksjer og egenkapitalbevis 2010 (RF-1088) til aksjonærene. Oppgaven skal hjelpe aksjonærene til å levere rett selvangivelse. Frist elektronisk levering: 2. februar Frist levering på papir: 31. januar Revisjonsplikten for små foretak - oversikt over lovforslaget Kilde: Revisorforeningen (jfr. uttalelser fra andre, Lover og forskrifter) Regjeringen la den 17. desember 2010 fram lovforslag for Stortinget om revisjonsplikt for små foretak Prop. 51 L ( ). I forslaget går regjeringen inn for å oppheve revisjonsplikten for aksjeselskaper med årlige driftsinntekter mindre enn kr 5 millioner. Regjeringen går inn for at selskapene skal kunne velge bort revisjon med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2011 eller senere. I og med at Regjeringen har et flertall bak seg på Stortinget, er det grunn til å vente at lovforslaget blir vedtatt omtrent slik det er fremmet, dog med forbehold om at det kan skje endringer under stortingsbehandlingen. Det er ventet at loven blir vedtatt en gang før sommeren Grensene for revisjonsplikt Generalforsamlingen kan med flertall som for vedtektsendring gi styret fullmakt til å treffe beslutning om at selskapets årsregnskaper ikke skal revideres etter revisorloven dersom: 1. driftsinntektene av den samlede virksomheten er mindre enn 5 millioner kroner 2. selskapets balansesum er mindre enn 20 millioner kroner, og 3. gjennomsnittlig antall ansatte ikke overstiger 10 årsverk. Alle disse vilkårene må være oppfylt for at selskapet skal kunne velge bort revisjon. Fravalg av revisjon krever således ikke vedtektsendring, slik revisjonspliktutvalget hadde foreslått. Fullmakter til styret krever imidlertid det samme flertall som for vedtektsendringer. Et mindretall i generalforsamlingen som representerer mer enn en tredel av den møtende aksjekapitalen eller stemmene, kan trekke tilbake en tidligere fullmakt til styret til å velge bort revisjon. En beslutning om å velge bort revisjon kan tidligst treffes med virkning for det regnskapsåret selskapet er inne i når beslutningen treffes. Overskrides grensene for driftsinntekter, balansesum eller årsverk, skal selskapets årsregnskap for påfølgende regnskapsår revideres. Revisjonsplikt for konsernselskaper Alle morselskaper har revisjonsplikt. Aksjeselskaper som er morselskap i konsern skal fortsatt ha revisjonsplikt Utgitt 21. desember 2010 side 4

5 uavhengig av størrelse. Det går klart frem i proposisjonen pkt Dette har imidlertid ikke kommet med i selve lovforslaget. Revisorforeningen har fått bekreftet fra Finansdepartementet at det er en feil, og de vil følge opp at dette blir rettet. Størrelsesgrensene skal ikke vurderes på konsolidert nivå. Morselskap skal, som sagt, ha revisjon uavhengig av størrelse. Datterselskaper kan velge bort revisjon på linje med andre aksjeselskaper. Konsekvenser av at morselskapet må revideres. I de tilfeller der datterselskaper ikke har revisjonsplikt, vil det likevel som regel være nødvendig med revisjon av disse datterselskapene. Dette følger blant annet av at revisor for morselskapet må uttale seg med høy grad av sikkerhet om opplysningene som følger kravene i regnskapsloven paragraf 7-15 om resultat og egenkapital i datterselskap. I tillegg vil revisor måtte ha tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis knyttet til eventuelt inntektsført utbytte, verdi- eller nedskrivingsplikt på bokført verdi av aksjene i datterselskapene og eventuelle forpliktelser morselskapet måtte ha knyttet til datterselskapene. Krav fra minoritetsaksjonærer om revisjon En aksjeeier kan fremsette forslag for generalforsamlingen om begrenset revisjon av selskapets årsregnskap for forrige regnskapsår. Får forslaget tilslutning av aksjeeiere som har minst en tidel av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen, skal tingretten på begjæring fra én eller flere aksjeeiere beslutte at det skal foretas begrenset revisjon. Pålegg om revisjon Ligningsmyndighetene kan pålegge at ett eller flere årsregnskap revideres dersom skattyters årsregnskap er fastsatt i strid med bestemmelser i eller i medhold av regnskapsloven eller bokføringsloven eller god regnskapsskikk eller bokføringsskikk. Dette er en vesentlig endring fra revisjonspliktutvalgets forslag, som gikk ut på at revisjon kunne pålegges ved vesentlig overtredelse av merverdiavgiftsloven, ligningsloven eller bokføringsloven. Revisjon kan pålegges aksjeselskaper som har valgt bort revisjon og aksjeselskapslignende NUFer som ikke har revisjonsplikt. Revisjonsplikt for andre selskapsformer Det gjelder i dag revisjonsplikt for alle kommandittselskaper der komplementaren er en juridisk person med begrenset ansvar og ansvarlige selskaper der samtlige deltakere er juridiske personer med begrenset ansvar. Disse får nå unntak fra revisjonsplikt på linje med aksjeselskaper. Visse foretak vil fortsatt være pålagt revisjonsplikt uavhengig av størrelse eller etter særskilt bestemmelse i andre lover eller forskrifter. Det gjøres ikke noen endringer på dette punktet. Blant de som fortsatt vil ha revisjonsplikt uavhengig av størrelse er stiftelser, foretak som er underlagt tilsyn av Finanstilsynet og advokater. Revisjonsplikt for NUF Utenlandske foretak som driver virksomhet i Norge, er i de fleste tilfeller regnskapspliktige etter regnskapsloven. Slike foretak er normalt registrert som norskregistrert utenlandsk foretak (NUF). Det blir ikke gjort noen endringer i revisjonsplikten for disse foretakene. Revisjonsplikt inntrer dersom driftsinntektene av den samlede virksomheten i Norge er 5 millioner kroner eller mer. Driftsinntekter i andre land teller ikke med. Grensene for balansesum og antall ansatte som gjelder for aksjeselskaper, skal etter forslaget ikke gjelde for NUFer. Revisjonsplikt skal heller ikke gjelde for små NUFer der det Utgitt 21. desember 2010 side 5

6 aktuelle utenlandske foretaket er et morselskap. Attestasjoner etter aksjeloven Alle krav om revisorbekreftelser med hjemmel i aksjeloven beholdes. Det blir ikke gjort noen endringer i de bestemmelsene i aksjeloven som krever at en revisor skal bekrefte innbetaling av aksjeinnskudd, verdien på tingsinnskudd og så videre. Disse bekreftelsene skal fortsatt gis av en revisor som er godkjent etter revisorloven. Attestasjoner etter annen lovgivning Det gjøres heller ikke endringer i krav til revisorbekreftelser i annet regelverk. En viktig gruppe her er regelverk for ulike offentlige tilskuddsordninger, blant annet søknader om Skattefunn-midler. Underskrift på næringsoppgaven og kontrolloppstillingen Næringsoppgaven skal bare underskrives av revisor i foretak som har plikt til å ha revisor. Det gjelder også i dag. I proposisjonen skriver departementet at "plikt til å ha revisor" også gjelder selskaper under grensene, men som ikke har fravalgt revisjon. Det samme skal gjelde for kontrolloppstillingen til lønnsoppgaven. Det vil bli klargjort i forskriften om levering av lønnsoppgave. Melding til Skatteetaten og Regnskapsregisteret Selskapene må opplyse særskilt i næringsoppgaven og i skjema som skal sendes inn til Regnskapsregisteret i tilknytning til årsregnskapet, om de har valgt bort revisjon av årsregnskapet og om de har benyttet autorisert regnskapsfører. Evaluering I proposisjonen sier Regjeringen at de nye reglene skal evalueres etter noe tid for å kartlegge positive og negative erfaringer med ordningen. Avslutningsvis ønsker vi alle våre kunder og foretningsforbindelser en riktig god jul og et godt nyttår! Med vennlig hilsen Revisorkompaniet Tromsø AS Signe Dørum Tlf signe@dorum.no Ellen Nordstrøm Tlf ellen@dorum.no Geir Rønneberg Tlf / geir@dorum.no Hans Martin Vaeng Tlf / hans.martin@dorum.no, Ronald Seglsten Tlf / ronald@dorum.no Tone Seppola Tlf / tone@dorum.no Lars Heggdal Tom H. Haugan Tlf Tlf / lars@dorum.no tom@dorum.no Utgitt 21. desember 2010 side 6

7 VEDLEGG IInfforrmasj jonsskrri iv ffrra Revisorrkompani Effektiv årsavslutning momenter å passe på Bilag: Påse at alle regnskapsbilag (og evt. annen pliktig dokumentasjon) for året er til stede og at disse blir bokført og arkivert så snart som mulig. Påse korrekt periodisering rundt årsskiftet. Vær oppmerksom blant annet på: o periodisering av kostnader (eks. forskuddsbetalinger for lengre perioder mv), o at inngående fakturaer og mottak av varer rundt årsskiftet hensyntas i samme regnskapsår, o likeledes også ved varesalg rundt årsskiftet at utgående faktura og varelevering hensyntas i samme regnskapsår. Ha god orden. Avstemminger: Start opp med avstemming av sentrale regnskapsposter så tidlig som mulig, helst mot eksterne bekreftelser (der dette er mulig, eks. for kunder og leverandører, bankinnskudd og lån). Alle avstemminger bør så langt som mulig også være dokumentert. Det skal foreligge dokumentasjon av alle balanseposter med mindre disse er ubetydelige. Dersom det avdekkes avvik i avstemmingene må disse undersøkes og avklares snarest mulig. Varelager: For de selskaper som har varelager må varetelling pr planlegges snarest mulig, både i forhold til tidspunkt, ressurser, telleinstruks, varetellingslister etc. Husk her at verdi på varelageret bygger både på riktig antall og riktig pris. Hovedregelen er at varelager skal være dokumentert ved fysisk opptelling ved regnskapsårets slutt. Bokføringspliktige som fører et betryggende lagerregnskap, har anledning til å foreta opptelling i løpet av året forutsatt at tilgang og avgang frem til årets slutt kan dokumenteres på en tilfredsstillende måte. Dokumentasjonen skal inneholde en spesifisert oppstilling over - Varens art - Kvantum - Verdi for hver enkelt vare - Summeringskolonne for de spesifiserte verdiene Som vedlegg (bakerst i skrivet) ligger en huskeliste for hva som er sentralt å vite samt hensynta i forbindelse med varetellingen og et eksempel på hvordan en telleliste kan være. Utgitt 21. desember 2010 side 7

8 Driftsmidler: Påse at avskrivninger av varige driftsmidler er foretatt, samt klargjør og ferdigstill driftsmiddelkartoteket. Det er krav om at det som vedlegg til driftsmiddelkartoteket skal ligge kopi av bilag for de tilganger og avganger som har vært i året. Andre regnskapsposter / forberedelser I tillegg til ovennevnte må også følgende forberedelser blant annet gjennomføres: Gjennomgå usikre kundefordringer og vurder/foreta tapsføringer av de fordringer som ikke er mulig å inndrive. Påse at eventuelle renteberegninger av lån mellom selskap og ansatte/eiere eller andre parter er renteberegnet pr årsskiftet. Km-stand på biler i næringsvirksomhet må avleses pr årsskiftet. Fremskaff ligningsverdier på aksjeposter i balansen. Innhent oppgave over garanti og kausjonsansvar Osv, Overholdelse av frister Innlevering av lønns- og trekkoppgaver for 2010: o På papir: Frist o Via ALTINN, diskett, cd-rom mv: Frist Likningsfrister (likningspapirer): o Likningspapir for selskaper (på papir): Frist o Likningspapir for næringsdrivende (på papir): Frist o Likningsskjemaer for selskap og næringsdrivende (på Altinn): Frist Årsregnskapet: o Avlegges senest o Sendes Regnskapsregisteret innen hhv (på papir) og innen (elektronisk via Altinn). Utgitt 21. desember 2010 side 8

9 VEDLEGG HUSKELISTE TIL VARETELLINGEN / FORENKLET TELLEINSTRUKS Detaljert liste over varebeholdningen pr må utarbeides Planlegg tellingen i god tid rydd gjerne lageret og kast de verdiløse varene før du teller opp Varetellingsinstruks er viktig dersom flere personer skal delta i tellingen det er viktig at alle har fått tilstrekkelig opplæring Sørg for et godt system for holde oversikt over hva som er talt til en hver tid Vær nøye med periodiseringen av innkjøp og salg omkring Teller du før , må du huske å gjøre tillegg for varer innkommet mellom telling og , mens det må gjøres fradrag for varer solgt mellom telling og Teller du etter , må det gjøres fradrag for varer innkommet mellom og telling, mens det må gjøres tillegg for varer solgt mellom og telling. Alle varer skal føres opp i lista, også ukurante varer Varene skal som hovedregel verdsettes til inntakskost (innkjøpspris i følge faktura med tillegg for eventuell frakt) Ukurante varer skal regnskapsmessig verdsettes til det laveste av inntakskost og virkelig verdi (salgsverdi minus salgskostnader), men skattemessig skal også disse varene verdsettes til inntakskost (ukurante varer må altså føres opp med 2 forskjellige verdier i varelista) Bruk forhåndsnummererte lister, eventuelt bøker Listene skal inneholde en beskrivelse av varen, mengde, enhetspris og utregnet verdi (evt. verdi ved ukurans) husk også dato og signatur - eksempel på liste(sammendratt) finner du nedenfor I produksjonsbedrifter er det viktig å dele varelageret inn i råvarer, halvfabrikata, varer i arbeid og ferdigvarer egentilvirkede varer skal verdsettes til tilvirknings(mer)kost (for småbedrifter vil det normalt innebære råvarekostnad + produksjonslønn) Generelle kommentarer: Verdien kan enten beregnes til anskaffelseskost eller varens kalkulerte utsalgsverdi dersom varelagerets anskaffelseskost på tilfredsstillende måte kan beregnes på grunnlag av denne verdien. Når varens kalkulerte utsalgsverdi brukes ved opptellingen skal varelagerlistene deles inn etter varer med forskjellig bruttofortjeneste. Varer som er fritatt for merverdiavgift ved salg eller som avgiftsberegnes med forskjellige satser, skal skilles ut og vises som egne grupper. Både den regnskaps- og den skattemessige verdien av varelageret skal fremgå av dokumentasjonen. Varer som regnskapsmessig er verdsatt til virkelig verdi skal vises som egen gruppe. Dokumentasjonen skal være ordentlig og oversiktlig, dateres og det skal fremgå hvem som har foretatt opptellingen. Dersom manuelle lister benyttes, skal de være nummerert før tellingen foretas. Utgitt 21. desember 2010 side 9

10 Varetelingenskaldokumenteresmed varetelingsliste,jf bokføringsforskriftens 6-1. IInfforrmasj jonsskrri iv ffrra Revisorrkompani Eks. på varetellingsliste: VARETELLINGSLISTE Firma Dato/sign. vareteller År og listenr. Dato/sign. for kontroll og påført verdi Varenr. og navn Antall Kostpris Sum kostpris (skattemessig) Ukurans Sum virkelig verdi *) Hovedgruppe **) Merknad Sum * For bokføringspliktige etter bokføringslovens 2, 2.ledd (begrenset regnskapspliktige) er det tilstrekkelig at skattemessig verdi fremgår. ** Varer som etter sin art er fritatt for merverdiavgift ved salg, skal skilles ut og vises som egen gruppe. Varer verdsatt til virkelig verdi skal vises som egen gruppe. Regnskapsmessig verdi = Kostpris - ukurans. Eventuelle merknader: Utgitt 21. desember 2010 side 10

11 Arkivreferanse Kundenr KundeNavn År Utarbeidet av KASSATELLING Kasse nummer: Spesifikasjon over kassatellingen: Valør (kr) Antall Eventuelle kommentarer Beløp 0,50 0,00 1,00 0,00 5,00 0,00 10,00 0,00 20,00 0,00 50,00 0,00 100,00 0,00 200,00 0,00 500,00 0, ,00 0,00 Annet: Beholdning ifølge kassatelling 0,00 - Bokført på kassakonto (konto 1900) = Differanse 0,00 Forklaring på eventuelle differanser: Utgitt 21. desember 2010 side 11