Møtedato: juni 2010 Protokoll: Nr. 05/10 Møtetid: 22. april kl april kl Sted:

Transkript

1 Fylkesstyret Utdanningsforbundet Finnmark/ Finnmárkku Oahppolihttu Møtedato: juni 2010 Protokoll: Nr. 05/10 Møtetid: 22. april kl april kl Sted: Til stede: Fst-protokoll 05/10 Fylkeskontoret, Alta Fylkesstyret: Tore Olaussen Kari Lium (ikke sakene 62, 63, 66) Eskil Hovland Magny Bakken Sissel Gaup Bjørnar Mjøen Anders Nybø Synnøve Thomassen Wenke Nilsen (ikke sakene 54, 55, 56 og deler av 58) Knut Einar Kristensen Hovedtillitsvalgt: Jan Olav Guttorm, HT-samisk vgs. Øvrige: Sissel B. Henriksen Forfall: Marit Lundgren Else Kvivesen Referent: Øyvind Rognli Saksliste: Fst-sak 54/10 Godkjenning av protokoller, Øyvind Rognli Fst-sak 55/10 Representasjoner, Vanja Yuksel Fst-sak 56/10 Aktuelt, Tore Olaussen, Øyvind Rognli Fst-sak 57/10 Nytt fra hovedtillitsvalgte, Anders Nybø, Jan Olav Guttorm Fst-sak 58/10 Tariff 2010, Anders Nybø Fst-sak 59/10 FiNoTro, Kari Lium Fst-sak 60/10 Budsjett/regnskap, Tore Olaussen Fst-sak 61/10 Internasjonalt arbeid, Synnøve Thomassen og Bjørnar Mjøen Fst-sak 62/10 Halvårsevaluering, Øyvind Rognli/Tore Olaussen Fst-sak 63/10 Oppnevning FAS, Kari Lium Fst-sak 64/10 Framtidig førskolelærerutdanning, Synnøve Thomassen Fst-sak 65/10 Oppfølgning av sak 50/10 ufaglærte i skole og barnehage Fst-sak 66/10 Neste møte, Øyvind Rognli Møteledere: Magny Bakken og Tore Olaussen

2 2 Fst-sak 54/10 Godkjenning av protokoller Saksfremlegg av Øyvind Rognli av Utkast til protokoll 04/10 fra fylkesstyremøtet april Protokoll 6/10 fra møte i arbeidsutvalget 27. april Protokoll 7/10 fra møte i arbeidsutvalget 20. mai Utkast til protokoll 04/10 fra fylkesstyremøtet april 2010 godkjennes som fylkesstyrets protokoll. Protokoll 6/10 fra møte i arbeidsutvalget 27. april 2010 tas til orientering. Vedtakene godkjennes. Protokoll 7/10 fra møte i arbeidsutvalget 20. mai 2010 tas til orientering. Vedtakene godkjennes. Fst-sak 55/10 Representasjoner Saksfremlegg av Vanja Yüksel av Tilbakemelding fra Anders Nybø diverse tas under egen sak. Tilbakemelding fra Magny Bakken HAMU-møte 5. mai Tilbakemelding fra Tore Olaussen/Kari Lium Fylkesledelse mai Tilbakemelding fra Tore Olaussen/Kari Lium Tariff 2010 møte 3. juni Tilbakemelding fra Marit Lundgren Ledelse juni Dato: Kurs/seminar: Deltakere. a Gnist. Samarbeidsmøte Høgskolen i Finnmark Tore Olaussen Alta b 5.5. HAMU-møte Magny Bakken Vardø c 6.5. Møte i Pottutvalget Anders Nybø Vadsø d 7.5. Møte i Administrasjonsutvalget Anders Nybø Vadsø e SEK 2510 Fylkesledelse, media og kommunikasjon Oslo f Møte i Kompetanseutvalget Honningsvåg Tore Olaussen og Kari Lium Anders Nybø

3 3 Dato: Kurs/seminar: Deltakere. g Kompetanse og regional utvikling hånd i hånd Anders Nybø FFK Alta h Nasjonal barnehagekonferanse Synnøve Thomassen Trondheim i 3.6. SEK 2610 Tariff Oslo Tore Olaussen og Kari Lium j SEK 2810 Ledelse Hurdalsjøen Bjørnar Mjøen, Marit Lundgren og Karin Bryn k Møte i Fylkestinget Anders Nybø Kautokeino l Møte med direktoratet, hovedavtale for de statlige Tore Olaussen samiske videregående skoler m Kartlegging i barnehagen. Innhold og konsekvenser Oslo Synnøve Thomassen I tillegg har fylkesstyret (Kari Lium og Eskil Hovland) vært på møte i seks lokallag i forhold til orientering om tariffresultatet. (Båtsfjord, Berlevåg, Karasjok, Tana, Sør-Varanger, Honningsvåg) Referatene a) m) tas til orientering. Fst-sak 56/10 Aktuelt Saksfremlegg av Tore Olaussen av Fylkesleder orienterte om følgende aktuelle saker: 1. Sommeravviklingen Føring av regnskap fra lokallagene 3. Orientering fra kurs om hovedavtale/tilpasningsavtale for de statlige samiske videregående skolene 4. Evt. leie av nye lokaler 5. Samisk utvalg 6. Justering av møte- og skoleringsplan høst Høring læreplan Dodji. Fra debatten: Føring regnskap for lokallag: - Dette blir dyrere for de små enn for de store lokallag.. - Det er noe med dette systemet som ikke er bra. - Standardisering av regnskapene fra fylkeslagene, kan etter hvert føre til en ytterligere sentralisering av regnskapsfunksjonene. - Dette kan sees på overføring av midler og ressurser fra lokallag til fylkeslag.

4 4 - Kasserer i lokallaget må allikevel gjøre en jobb. - Landsmøtet har gjort vedtak om at dette skal skje. - I landsmøtets vedtak heter det: 3 Føringer Det legges opp til at fylkeslagene tar fullt ansvar for all regnskapsføring og lønnsinnberetning for sine lokallag så snart dette er praktisk mulig. Det oppfordres også til at fylkeslagene i forståelse med lokallagene tar hånd om utbetalingsfunksjonene i lokallagene. Representantskapet bes vedta prinsipper for dekning av fylkeslagenes merkostnader ved dette arbeidet. - Vi kunne ikke ha fulgt godt nok med når denne saken ble behandlet på landsmøtet. - Leie av nye lokaler; Det forelå et tilbud fra en annen tilbyder. Dette har nå fylkeslaget vurdert og ikke funnet godt nok. - Det er gjennomført drøftinger om tilpasningsavtale for de statlige samiske videregående skolene. Saken må tas opp med sentralleddet. - Sommeravvikling: Kontoret holder stengt i uke 28, 29, 30. Hvis det er akutte henvendelser i denne perioden, vil det være knyttet til stillingsvernsaker. - Samisk utvalg Marit Kristine Sara flytter. Hun bør da sende inn permisjonssøknad. Vararepresentant rykker opp som fast medlem. Informasjonen tas til orientering. AU gis fullmakt til å oversende utarbeidet høringsuttalelse utarbeidet fra samisk utvalg i forhold til læreplan i videregående skole, vg3/opplæring bedrift. Fst-sak 57/10 Nytt fra hovedtillitsvalgte Saksfremlegg fra Anders Nybø og Jan Olav Guttorm av Hovedtillitsvalgt-fylke orienterte om følgende: a) Årsmøte Nordkapp, fredag 23. April, Honningsvåg. Ny lokallagsleder Alf Arvid Hansen. b) Teknisk Beregningsutvalgsmøte, 6. mai fylkeshuset, Vadsø. Beregning av lønnsmasse til lokale forhandlinger. c) Adm.utvalgsmøte, 7. mai, fylkeshuset, Vadsø. 80/100-ordning. d) Kompetanseutvalgsmøte, mai, Honningsvåg. Protokoll ligger på nett: Neste års tilbud vgo, Nye fagskoletilbud, RUP-midler, Laksekonsesjonsmidler, Kvalitetssystem-vgo, LOSA-tilbud.

5 5 e) Fagskoleplan i Finnmark: Kompetanse- og regional utvikling hånd-i-hånd, 27.mai, Alta. f) Kontakt med ATere og andre fagforeninger i FFK under streiken i FFK , Vadsø/Alta/Hammerfest. g) Fylkesting, juni, Kautokeino. Protokoll ligger på nett: Kun første dag. Dag 1: Ulike årsrapporter, revisjonsrapport, årsmeldinger, høringsuttalelse samkommunemodell, planmelding Kompetent region, uttalelse omstopp i E-6 arbeid vest for Alta. Hovedtillitvalgt-statlig samiske videregående skoler orienterte om følgende: - Arbeidsmøte/styremøte juni tilpasning til statlig hovedavtale. Prosessen med dette arbeidet fortsetter og forslaget/innstilling skal være klart 20. oktober. Nåværende avtale ble inngått i 1989! - Styremøtet: Tertiærrapport underskudd på 2 millioner, men reelt sett ikke underskudd pga refusjon fra sykefravær søkere til stillingen kontorsjef for styret for de samiske videregående skolene (tidl. styresekretær). - Skolering om lokale forhandlinger for lederne og mulig fylkesleder Olaussen og departementets representant i forhandlingene. - Rektor ved den statlige samiske videregående skolen i Kautokeino stilte stillingen sin til disposisjon. Han vil sitte i stillingen til ny rektor er på plass. Fra debatten: - RUP-midler kan ikke brukes til ordinær skoledrift. - Er fornøyd med at 80/100-ordningen ble videreført. Innstilling til vedtak: Informasjonen tas til orientering. Fst-sak 58/10 Tariff 2010 Tariff 2010 * Dokument fra sentralleddet orientering/svar knyttet til meldinger fra misfornøyde mellomledere i skoleverket som er kritiske til at de har fått lavere lønnstillegg i det sentrale oppgjøret i KS enn lærergruppa i gjennomsnitt. Fra Mimi Bjerkestrand av * Diverse tariffinfo sendt ut tidligere. Bakgrunn for saken: Staten Det generelle tillegget har god likelønnsprofil og sentrale justeringer og den lokale potten har sterke likelønnsføringer. Likelønnsprofilen i oppgjøret gir kvinner ca 200 millioner kroner

6 6 mer enn det menn får. For å nå de mål UNIO satte for oppgjøret, er det i hovedsak tre virkemidler i det statlige systemet: 1. Det generelle tillegget 2. Justeringsforhandlingene, prioritering av enkelte grupper, stillingskoder, osv.. 3. Lokale forhandlinger, en klar kvinneprofil i den lokale potten. Spekter Generelle tillegg pr. 1. august 2010: - Sykepleier, fysio- og ergoterapeut og førskolelærer får kroner. - Spesialsykepleier, jordmor, pedagoger med spesialkompetanse (inkludert kliniske pedagoger, logopeder m.fl.), spesialfysioterapeut og spesialergoterapeut får kroner. - Ledere som omfattes av overenskomsten får kroner. - Andre stillinger får kroner. Minstelønnsheving: Minstelønna heves tilsvarende. I tillegg gis 2000 kroner ekstra på 10-årstrinnet. Minstelønna for fysioterapeuter i turnus heves med kroner. KS Tilleggsprotokollen per 10. juni får alle i skoleverket et generelt tillegg på 1,15 prosent av den enkeltes grunnlønn, og førskolelærere med treårig høgskoleutdanning får et generelt tillegg på 2000 kroner. Dette er ekstra uttelling for våre medlemmer som følge av tilleggsprotokollen fra Generelt tillegg per 1. juli får alle et generelt tillegg på 2,1 prosent av den enkeltes grunnlønn, eller minimum 7100 kroner. Det generelle tillegget er mer enn doblet fra KStilbudet ved forhandlingsbrudd. Minstelønnshevinger per 1. august 2010 gis sentrale minstelønnstillegg, primært fra 10 års ansiennitet og oppover. Disse minstelønnstilleggene kommer på toppen av punkt 1 og 2 over, og gir følgende minstelønnstabell pr Lokale forhandlinger; som følge av streiken har vi fått mer penger å fordele, og mer av disse pengene fordeles sentralt. KS har akseptert at den lokale potten reduseres fra 1,4 til 0,85 prosent. Det er sterke likelønnsføringer for potten på 0,85 prosent slik som i staten og Spekter, som har virkningsdato 1. august Det er også avsatt egne lønnsmidler på 0,25 prosent med virkningsdato 1. januar 2011 for ansatte som har tatt etter- og videreutdanning. Disse tilleggene kommer i sin helhet i tillegg til ny minstelønn. Generell vurdering: Likelønnsutvalget og regjeringens Soria Moria II ga oss forhåpninger om et likelønnsløft i tariff Dette er bare delvis oppfylt gjennom økt pott til lokale forhandlinger med klare sentrale føringer for å prioritere kvinner i Stat, Spekter og KS. Kvinneandelen i de ulike forhandlingsområdene er i tillegg forskjellig. Likelønnsutfordringen vil måtte fortsette, både i lokale forhandlinger og i framtidige tariffoppgjøret. Fra debatten: - Hva med lederne? Er de omfattet av 1,15 % - tillegget pr. 10. juni? Ledere i kap. 4 skal ha dette.

7 7 - Lokale forhandlinger: 0,85 % til likelønn. Hva innebærer dette, hvilke føringer er lagt? - Det er satt av midler til etter- og videreutdanning, ( kompetanselønn ) 0, 25 % pr Profilen i oppgjøret: De under 10 års ansiennitet har ikke fått like god uttelling. Heller ikke førskolelærerne har fått god nok uttelling. - Protokolltilførselen fra LO: Foreløpig skal innholdet i tilførselen utredes. - Det vil komme til å være lite midler tilgjengelig i mellomoppgjøret I det lokale oppgjøret må vi finne måter å fordele/forhandle om midler i forhold til likelønnsproblematikken. - Vi har tillitsvalgte i Finnmark som har gitt uttrykk for at de ikke har hatt følelse av å ha vært i konflikt. - Vi klarte ikke å få på plass ped.ledersikringen. Heller ikke 16- årsstigen for høyskolegruppen kom ikke. - Vi kan ta føringene i statsoppgjøret med oss inn i de lokale forhandlingene. - Vi må gi forhandlingsdelegasjonene lokalt støtte i forhold til 3.2-forhandlingene. - Vi må legge en strategi i forhold til kompetanselønnen som skal gis fra En protokoll vil være mer gyldig enn hva man kommer fram til i 3.2 forhandlinger. - Det vil være taktisk lurt å finne noen felles strategier sammen med Fagforbundet. Orienteringen tas til etterretning. Fst-sak 59/10 FiNoTro 2010 Saksfremlegg fra Kari Lium av Programskisse til FiNoTro. Bakgrunn for saken: FiNoTro går i år av stabelen august i Kirkenes. Samlingen holdes på Rica Arctic. Alle avtaler er ikke 100 % fastsatt enda, det er størst usikkerhet knyttet til ansattesamlingen. Disse er bekreftet: Mimi Bjerkestrand, Trygg Jakola, Hans Hatle, Sigurd Sildnes og Rune Rafaelsen. Ulf Syversen er foreløpig usikker. Programmet ble diskutert og gjennomgått. Fylkesstyret vedtar den framlagte programskissen som program for FiNoTro-samlingen i Kirkenes i august. Fst-sak 60/10 Budsjett/regnskap Saksfremlegg fra Tore Olaussen og Vanja Yuksel av Regnskap pr Noter for regnskap

8 8 Oversikt over møte- og kurskostnader Forslag til budsjett for år 2010 Forslag til møte- og kurskostnader for år Regnskap pr Regnskapet pr viser et overskudd på kr ,36. Kommentarene til regnskapet framkommer av noter og diverse vedlegg. 2. Budsjett 2010 Fra debatten: - Vi har behov for å omdisponere en del midler. - Hvor kan vi hente inn midler? - Der vi kan hente inn, uten å berøre skoleringsvirksomheten, er deltakelse på eksterne kurs. - Vi bør ikke gå ned på tillitsvalgtskoleringsvirksomheten. - Der vi kan skjære ned er deltakelse på kurs og konferanser der Utdanningsforbundet ikke er arrangør. Dette bør vi gjøre et vedtak på. - Saken fra februar ble ikke tatt med!! Saken bør meldes inn på ny til representantskapet. - Vi må stramme inn på kursdeltakere som ikke møter på kurs. Dette må også gjelde for deltakere fra kursstedet. - Lokallag vil måtte betale for deltakere som ikke møter opp på kurs de er påmeldt til. Dette må det gjøres helt klart om i innkallingen. - Kursreglementet må også strammes inn og følges opp. - Forslag: Utdanningsforbundet Finnmark deltar ikke på kurs og konferanser som ikke arrangeres av Utdanningsforbundet i høsthalvåret 2010 (altså der fylkeslaget må dekke både reise, opphold). Hvis det er dissens i AU, vedtas det av fylkesstyret. - Vi må se nærmere på kurssted i Finnmark muligens dele kurs i to, ett i vest og ett i øst. - Bruken av kopimaskin må strammes inn. Saken tas opp på kontormøte i midten av august. Forslag til vedtak: Utdanningsforbundet Finnmark deltar ikke på kurs og konferanser som ikke arrangeres av Utdanningsforbundet i høsthalvåret 2010 (altså der fylkeslaget må dekke både reise og oppholdsutgift). I de saker der det er dissens i arbeidsutvalget, oversendes saken til fylkesstyret for behandling. - enstemmig vedtatt. Regnskapet pr tas til orientering. Det foreløpige budsjettforslaget for 2010 vedtas. Utdanningsforbundet Finnmark deltar ikke på kurs og konferanser som ikke arrangeres av Utdanningsforbundet i høsthalvåret I de saker der det er dissens i arbeidsutvalget, oversendes saken til fylkesstyret for behandling. Innmeldt sak fra fylkesstyret på februarmøtet (protokoll 02/10) meldes inn på ny til representantskapsmøtet i oktober 2010.

9 9 Fst-sak 61/10 Internasjonalt arbeid Saksfremlegg fra Bjørnar Mjøen av Saksfremlegg fra Synnøve Thomassen av Bakgrunn for saken: Utdanningsforbundet er medlem av en rekke internasjonale organisasjoner som Ei, GCE, ETUCE, TUAC og arbeider under regler fra FN og ILO. ILO har åtte kjernekonvensjoner som deles i fire hovedkategorier Retten til organisering og frie kollektive avtaler Tvangsarbeidd Barnearbeid Likestilling og diskriminering i arbeidslivet. UNESCO har fått et spesielt ansvar for å følge opp utdanningsmålene. Verdensbanken og IMF er også en vesentlig aktør i dette området. Utdanningsforbundet internasjonale arbeid skal bidra til å styrke internasjonale lover og konvensjoner som sikrer arbeidstakernes rettigheter. Utdanningsforbundet ønsker å påvirke utdanningsdebatten internasjonalt og de politiske prosesser nasjonalt. Dette kan i prinsippet oppnås på flere måter. En viktig arena er de institusjoner og organisasjoner. Utdanningsforbundet har styreverv i flere av disse. En annen måte å bidra er med informasjon og kunnskap til norske myndigheter. Dette er blant andre KD, UD og Norad. Utdanningsforbundet har rammeavtale med Norad. Utdanningsforbundet har som strategi å utvikle sterke fagforeninger.. De viktigste utdanningspolitiske arenaer for Utdanningsforbundet er ETUCE og TUAC i Europa og EI på verdensplan. Utdanningsforbundet har solidaritetsprosjekt i: Asia: Nepal, Indonesia og kvinnenettverket Midtøsten: Palestina Afrika: Zambia, Elfenbenskysten, Eritrea, Liberia og kvinnenettverk Latin Amerika: Guatemala, Nicaragua, El Salvador, Peru, Paraguay og kvinnenettverk Europa: Bosnia og Herzegovina Hvordan skal fylkeslaget arbeide: Markere viktige dager Protestaksjoner på internett Rettferdig handel handler om solidaritet med arbeidstakere Miljøbevissthet er en del av det globale samfunnsansvar Kollektivitet er den beste garantist for individuelle arbeiderrettigheter. Arrangere seminar/debatter der man inviterer lokallag fra ulike NGOer/ bistandsorganisasjoner og der skole, utdanning og fagforeninger er tema. Skolering og diskusjoner i fylkes- og lokallag med temaer som: Likestilling Marginalisering av urfolk

10 10 Bruk av ukvalifiserte lærere i skoler og barnehager. Internasjonal økonomi All direkte aktivitet blir ved denne arbeidsformen utført sentralt og lager en distanse mellom det internasjonale solidaritetsarbeidet og fylkes- og lokallagene. Vi skal skolere og markere og delta gjennom et profesjonelt arbeid som utføres av tilsatte på sentralt plan. I dette arbeidet blir hele nordområde perspektivet borte og medlemmene blir fremmedgjort i forhold til dette arbeidet. Fra debatten: - Hva er årsaken til at engasjementet er tatt bort fra lokallag og fylkeslag? - Mye at dette arbeidet er nå fremmedgjort for medlemmene. - Det var vel en maktkamp som i sin tid førte til at dette arbeidet ble profesjonalisert. - Ressursteamene fungerte ikke helt etter intensjonen. Sentralstyret vedtok i perioden og legge ned ressursteamene. - Medlemmene har ikke noe eierskap til de prosjekt Utdanningsforbundet deltar i. - Vil vår deltakelse i arbeid rettet mot nordområdene være i strid med de sentrale retningslinjer? - Betyr vårt årsmøtevedtak at vi ikke kan engasjere oss i andre områder enn nordområdene? -- Vi vil ikke komme videre hvis vi skal følge de premissene som ligger i det internasjonale arbeidet. Vi har lokallag som har langvarige samarbeidsforhold med russiske skoler/steder. - Vi bør ta fatt i det arbeidet som er, og kanalisere det gjennom organisasjonen. - Samarbeid med samiske skoler over grensene. Dette er jo internasjonalt arbeid i praksis. - Har vi tatt kontakt med våre søsterorganisasjoner på Nordkalotten? - Vi kan starte med en gang i vårt nærområde. - Hva skal vårt solidaritetsarbeid inneholde? Dette kan ikke gjøres innenfor lukkede rom. - Internasjonalt arbeid i Utdanningsforbundet er knyttet til en tredeling: Internasjonalt arbeid, internasjonalt solidaritetsarbeid og samarbeid gjennom internasjonale organisasjoner slik som EI. - Det vi kan vedta nå, er at vi ønsker å søke samarbeid med andre organisasjoner med våre naboland i nord. - Hva forventer de tillitsvalgte og avdelingen sentralt om engasjementet lokalt? - Vet ikke om det internasjonale arbeidet ikke utføres godt i dag, for det gjør det sikkert. Og jeg tror heller ikke dette arbeidet var bedre før, men engasjementet fra medlemmene var bedre før. - Landsmøtet gir oss dekning for å gå i gang med samarbeid på tvers av grensene i Nordkalotten. - Det vil være lettere å søke samarbeid med pedagogorganisasjoner i Nord-Sverige og Nord- Finland før vi også går inn i samarbeid med norvestrussland. Utdanningsforbundet Finnmark søker aktivt samarbeid med våre søsterorganisasjoner i nordområdene. Fst-sak 62/10 Halvårsevaluering

11 11 Saksfremlegg fra Øyvind Rognli og Tore Olaussen av Utkast til protokoll 11/09 fra møtet desember 2009 særutskrift vedlagt saksfremlegget. Retningslinjer for arbeidet i kommende fylkesstyreperiode - vedtatt av årsmøtet i 2009 innlemmet i saksfremlegget. Bakgrunn for saken: Det ble orientert om arbeid gjort i halvåret innenfor følgende områder: Tariffoppgjøret 2010 Nordområdesaken Arbeidstid Skolering Agresso Kontakt og samhandling mellom organisasjonsleddene Følge opp mangler i kunnskapsløftet og barnehageløftet Tariff 2010: Se fylkesstyresak 58/10 til dette møtet. Ingen kommuner i Finnmark var i utgangspunktet valgt som uttakssteder i forhold til streiken på KS-området. Det var heller ikke planer om streikeuttak innfor statlige arbeidsplasser i Finnmark, men her ble forslaget anbefalt. Fylkesstyret har hatt en rekke møter og kurs i forkant av tariffoppgjøret. Lokallagsledersamling januar tema tariff 2010 Tariffkonferansen i Tromsø februar Lokallagsledersamling 15. April tariff og mobilisering Orientering av tarifforhandlingene på lokallagsårsmøtene. I tillegg ble det avholdt telefonmøte med lokallagslederne. Fylkeslaget har hatt SMS-varsling ut til lokallagene fortløpende under tarifforhandlingene og under streiken på KS-området. Generell kommentar: I og med at ingen kommuner i Finnmark var foreslått som uttakssteder, falt noe av engasjementet bort. Forhåpentligvis støttet lokallagene i Finnmark andre uttakssteder underveis i konflikten. Konfliktmarkeringen som ble avholdt i Alta mandag 31. mai ble ikke en stor -suksess. Det var dårlig oppmøte, men appellene som ble holdt, var gode. Det var kort frist fra varsel om markering og til den skulle gjennomføres. Dette kan blant annet skyldes det dårlige oppmøtet. TV-nord valgte å dekke konfliktmarkeringen. Fylkesstyret vedtok en varslingsplan, der fylkesleder skulle varsle fylkesstyret, som deretter skulle varsle lokallagslederne. Enkelte testet ut varslingsplanen, mens andre ikke gjorde det. Det virker som fylkesstyret og lokallag fikk den informasjon som var nødvendig

12 12 Nordområdesaken: Fylkesstyret vedtok og ikke å avholde en større konferanse høsten Fylkesstyret vedtok derimot å forsøke å holde et møte med Utdanningsforbundets søsterorganisasjoner i Nord- Sverige og Nord-Finland. Foreslått tidspunkt var Juni. Kontakt ble opprettet og OAJ Lappi var svært positiv til et møte, men på annet tidspunkt (pga. ferie). Regionkontoret i Luleå besvarte ikke vår henvendelse. AU/ledelsen valgte senere og ikke å gå videre med møtet i forkant av sommeren. Et eventuelt møte kan gjennomføres på et senere tidspunkt. Dette vil i så tilfelle være i tråd med årsmøtets (2009) vedtak knyttet til retningslinjer for arbeidet i komme tre-årsperiode. å arbeide for å etablere et forpliktende samarbeid mellom fagforeninger for pedagogisk personale i Barentsregionen og mellom urfolk i nordområdene. For øvrig har det fra regjeringens side vært forholdsvis stille rundt nordområdesatsingen! Fylkeslaget har deltatt aktivt i prosjektene GNIST og Drømmejobben. Førstnevnte som en nasjonal satsing på rekruttering av flere lærere og førskolelærere. Sistnevnte (i regi av Fylkesmannen i Finnmark og Høgskolene) for å rekruttere flere studenter til lærer- og førskolelærerutdanningen i Finnmark. Resultatet av dette arbeidet må av prosjekteierne evalueres på et senere tidspunkt. Generelt kan det sies at høgskolene i fylket foreløpig ikke har sett de helt store resultatene av denne satsingen, og det er uvisst om prosjektene vil fortsette i årene som kommer. Fylkeslaget ble invitert av statsråd Helga Pedersen til samråd for utdanning i februar Tema for innlegget var Skolen i dag. Fylkesleder valgte å fokusere på frafall i videregående skole, rekruttering til førskolelærer- og læreryrket og manglende oppfølgning av kunnskapsløftet 06-samisk. Arbeidstid: Arbeidstid grunnskole: Arbeidstidsforhandlingene endte med prolongering av SFS2213 slik at det ikke innebar noen endringer. KS står meget hardt på at det er de lokale partene som vet å utnytte tiden best mulig, det er og skal være forskjell på arbeidstidsavtale i Bærum og Berlevåg. Fylkeslaget har ved kurs, nettverksamlinger, lokallagsledersamling (der HT deltar) og ved deltakelse på lokale møter tatt opp dette med lokale arbeidstidsavtaler og diskutert hvordan dette gjøres i hver enkel kommune. Felles er at de fleste sier de følger den sentrale avtalen, men de fleste har noen lokale vrier på noe. For eksempel bruk av oppspart tid der de jobber en time ekstra i uken mot en planleggingsdag der elevene får fri. Kontoret har også fått noen lokale arbeidstidsavtaler for å se på å gi råd om de bør godta eller gjøre noen endringer. Tidsbrukutvalget la frem sin rapport rett før jul og konkluderte med at lærerne må få mer tid til sine kjerneoppgaver, dvs. å være lærer. Dette er også mye diskutert i forskjellige arenaer i vinter/vår. Lærene føler seg slitne, og det er mye tid som går til andre ting enn det å være lærer. Her er det en del ting å jobbe med, det slutter flere og flere lærere pga arbeidssituasjonen (lite tid til å være lærer) og det er ikke heldig i en situasjon der det heller ikke rekrutteres så mange nye lærere. Arbeidstid blir et tema som blir aktuelt i det videre arbeid også.

13 13 Arbeidstid barnehage: Det ble sendt ut høring i februar og mars behandlet fylkesstyret saken under fst-sak 32/10 Arbeidstidsordninger i barnehagen. Synnøve Thomassen fullførte høringsuttalelsen på bakgrunn av innspill fra 2 lokallag og debatten i fylkesstyret. Følgende oppsummert tilbakemelding ble gitt: Fortsatt arbeide for gode og forutsigbare rammebetingelser for hele sektoren, i form av bl.a.: Tilfredsstillende økonomi/finansiering - fortsatt øremerkede midler. En sentral grunnbemanningsnorm. Økt pedagogtetthet - må ikke gå på bekostning av en grunnbemanningsnorm. Økt pedagognorm/færre barn pr. pedagogisk leder. Sentrale stillingsbeskrivelser? Utdanningsforbundet må være tydelige på: Hva er pedagogens rolle og oppgaver, og hva er ikke. Egnede møterom og kontorarbeidsplasser i alle barnehager. Arbeidstidsbestemmelser - kreve/forhandle om: En 3-deling av arbeidstiden; tid m/barna, individuell tid og samarbeidstid grunnet: - Behov for skjerma tid til arbeidet med enkeltbarn og barnegruppa. - Behov for ubunden tid/pedagogens egentid - behovet må begrunnes faglig. - Behov for tid til (felles) samarbeid, veiledning og refleksjon i personalgruppa, foreldre - og annet samarbeid, nødvendig og faglig fundert dokumentasjonsarbeid m.v. Fylkesstyret tok ikke konkret stilling til forholdsmessig fordeling av det samla antall timer ukentlig arbeidstid i en slik tenkt 3-deling. En videreføring av tariffavtalebestemmelsene om avsatt tid pr. år (37,5 timer) til planlegging og samarbeid for personalet i den enkelte barnehage. - I bestemmelsene må stå at disse skal organiseres felles for hele personalet. Hvordan og hvorvidt innspillene fra Utdanningsforbundet Finnmark (og andre) blir fulgt opp fra sentralleddet i forhold til tariffavtaleforhandlinger (PBL-A) og reforhandlingene av SFS 2201/KS, har det så langt ikke kommet noen signaler om. Arbeidstid vgo: Fylkeslaget har forsøkt i dette skoleåret (egentlig siden overføringen fra stat til KS) å få drøfte fram felles rammer på fylkesnivå. Problemet på skolene er tariffstridig bruk av undertid/underdekning i arbeidsplaner og periodisering av arbeidsplanperioder utover to planperioder (høst/vår). Undertid/-dekning = et årsverk er på 100%, men skolen fyller opp årsverket kun med 98% undervisning/andre oppgaver, 2% undertid blir da "vikartimer" læreren skylder skolen. Forutsigbarheten forsvinner da for læreren og skolene samler opp undertid på års/halvårs basis som læreren må ta uten betaling. En arbeidsplan skal si hva læreren skal gjøre i hele arbeidsplanperioden og det som ikke står der er overtid. Dermed får læreren "tilfeldige vikartimer" som jobbes inn gratis både innenfor og utenfor de ukentlige 29,3 timene med tilstedeværelse. Når læreren har planlagt for eksempel vurdering/elevsamtaler, o.l., må læreren ta disse timene og gjøre de planlagte oppgavene utenfor tilstedeværelsestiden. Dette gjør altså at læreren får merarbeid i egentid/kveldstid.

14 14 Ved Alta vgs ble det i høst skrevet en uenighetsprotokoll om bruken av undertid/-dekning. Fylket har trenert dette frem til nå og ikke villet drøfte med verken SL eller Utdanningsforbundet, selv om vi har meldt inn saken. SL har sendt den inn sentralt. Fredag 11. juni var det drøftingsmøte ved Alta vgs. der også Utdanningsforbundet var uenig i skolens definisjon av undertid/-dekning. På bakgrunn av situasjonen i år vil Utdanningsforbundet Finnmark be om å få delta i behandling av uenighet på fylkesnivå, og kreve forhandlinger for å få en enhetlig ramme for utarbeidelse av arbeidsplan ved de fylkeskommunale videregående skolene. Skolering: Fylkeslaget gjennomførte følgende kurs i halvåret, som var i tråd med vedtatte skoleringsplan: Modul 3 VOKS februar i Alta godt oppmøte -38 deltakere Modul 4 del mars i Lakselv 13 deltakere Modul 5 Kurs i forhandlingskompetanse mai i Alta godt oppmøte 22 deltakere (inkl. fst-rep) og gode tilbakemeldinger. Kurs i forhandlingskompetanse 31. mai 1. juni i Vadsø veldig godt oppmøte 28 deltakere (inkl. fst-rep) og gode tilbakemeldinger. Ved siden av dette ble det avholdt lokallagsledersamling, ei samling for nettverkene innenfor barnehage, grunnskole, vgo og skoleledere. Agresso: Prosjektet Kuleramma : Alle lønnsutbetalinger og mye av godtgjørelsen til ansatte og tillitsvalgte skulle fra og med januar 2009 bli administrert gjennom Agresso. Regnskapene til Utdanningsforbundet sentralt, sammen med Forbundets fond, legater og eiendommer skulle fra samme tidspunkt bli ført i Agresso. Fylkeslagene i Hedmark, Oppland og Finnmark skulle også gå over til Agresso fra årsskiftet, og fylkeslagene skulle ta med seg hvert sitt lokallag. Erfaringen med innføringen i de 3 fylkeslagene skulle gi verdifull kunnskap for den videre utrullingen i fylkes- og lokallag, og forhåpentligvis skulle det bidra til at den skulle bli enkel, effektiv og vellykket. Finnmark har vært pilotfylke i prosjektet med innføring av systemet, der Vanja Yuksel har vært fast medlem av prosjektgruppen samt vært support for øvrige fylkeslag når disse skulle innføre systemet. Prosjektet med innføring er nå avsluttet, og arbeidet går nå videre med drift. Problemene med programvaren har vært store. Også misnøyen blant brukerne har vært utbredt. Finnmark har tross alt vært i en heldig situasjon sammenlignet med andre fylker, da Yuksel har tilegnet seg spisskompetanse i systemet. Som stedfortreder for Yuksel har Siri Marsdal overtatt deler av arbeidet til Yuksel. Dette har sentralleddet kompensert for. Kontakt og samhandling mellom organisasjonsleddene: Nettverksarbeid, nettverksmøter: Nettverk barnehage, grunnskole og videregående opplæring virker å fungere godt etter innføringen etter årsmøtet Dette er fortsatt i startfasen, og arbeid knyttet til å systematisere og videreutvikle nettverkene, vil fortsette framover. Det viser seg å være noe problematisk å finne ledige tidspunkt i en rimelig hektisk møte- og skoleringsplan. Nettverk

15 15 skoleledere ligger i bero. Som erstatning vil nettverk ledere ta over denne ivaretakelsen fra høsten Om hvorvidt alle lokallagsårsmøter oppnevnte fast representant til nettverkene, er usikkert. Informasjonsarbeid, ekstern og internt: Ekstern: Det har vært en forholdsvis stor aktivitet utad. Saker som har vært tatt opp i media, og som fylkeslaget har fått en god dekning for, er: Rekruttering og søkertall, bruken av ufaglærte, utfordring til finnmarkskommunene (og KS) knyttet til virkemidler, manglende bruk av etter- og videreutdanningssystemet for lærere i Finnmark og nå sist konfliktmarkeringen knyttet til tariff Internt: Mye av informasjonen gis på kurs og møter med underliggende ledd. E-post og nettside brukes daglig for å spre informasjonen til våre medlemmer og lokallag. Fylkeslaget kan nok på dette området bli flinkere til nå fram til rette mottakere. På den annen side bør lokallagene bli flinkere til å besvare formelle henvendelser fra fylkeslaget. Det viser seg at fylkeslaget har problemer med å få tilbakemeldinger på kartlegginger, undersøkelser og lignende fra lokallag, og på dette området må fylkeslaget ta grep for å bedre dette framover. Personalsaksarbeid: Leder orienterer om dette arbeidet. Deltakelse fra fylkesstyret i lokale aktiviteter, medlemsmøter, klubbmøter Fylkesstyret har deltatt på de aller fleste lokallagsårsmøter. I tillegg har fylkesstyret deltatt på medlemsmøte etter forespørsel. I etterkant av tariffoppgjøret har fylkesstyrerepresentanter deltatt på møter i Sør-Varanger, Båtsfjord, Karasjok, Tana, Berlevåg og Nordkapp. HT-fylke og HT-samisk vgs har deltatt på diverse klubbmøter på de videregående skolene. Følge opp mangler i kunnskapsløftet og barnehageløftet: Kvalitet i barnehage: Utdanningsforbundet fikk anledning til å komme med innspill til stortingsmeldingen (St.meld. 41) om kvalitet i barnehagen i januar Fylkeslaget har ikke arbeidet med dette i det halvåret vi har vært i gjennom. De viktigste innspillene fra Utdanningsforbundet knyttet til meldingen var derimot følgende: Utdanningsforbundet mener at: Andelen førskolelærere må øke til minst 50 % av de ansatte. Vi mener videre at barnehagen også har behov for ansatte med høyere kompetanse og mener det må opprettes flere relevante masterstudier. I perioden 2006 til 2008 økte antall dispensasjoner med hele 125 prosent. (Riksrevisjonen) Utdanningsforbundet mener det er på høy tid å fjerne adgangen til å gi dispensasjon fra utdanningskravet. Førskolelærere må sikres systematisk etter- og videreutdanning. Øvrige ansatte må minst ha kompetanse som barne- og ungdomsarbeider. Barnehagelovens krav om styrer i hver barnehage (hus) må innfris. Styreren har behov for ekstra kompetanse. Det må lovfestes at kommuneadministrasjonene skal ha barnehagefaglig kompetanse over barnehagenivå. En tilsvarende bestemmelse finner vi for skoleverket, jf. opplæringsloven

16 fjerde ledd. Dette for å sikre kompetente fagpersoner til forvaltnings- og tilsynsoppgavene, faglig utvikling og veiledning overfor barnehagene. Praksisen med at en styrer blir tillagt myndighetsoppgaver, heri tilsyn med sine kollegaer i andre barnehager, både private og kommunale, må opphøre. Små kommuner kan unntaksvis løse myndighetsoppgavene ved interkommunalt samarbeid. Utdanningsforbundet støtter følgende forslag i meldingen: å utarbeide en veileder om barnehagelovens krav til pedagogisk bemanning å tilby veiledning til alle nyutdannede førskolelærere fra å styrke ledelseskompetanse hos styrerne å utvikle førskolelærerutdanningen ut fra evalueringen av utdanningen som NOKUT gjennomfører. Familie- og kulturkomiteen på Stortinget deretter i februar 2010 fram sin innstilling til Stortingsmeldingen. Utdanningsforbundet fikk her et gjennombrudd for målet om å øke andelen førskolelærere i barnehagen. Det forventes, av blant annet Utdanningsforbundet, en forholdsvis rask forskriftsendring for en mer ambisiøs pedagognorm, og forskriftsfesting av en minstenorm for grunnbemanningen i barnehagene. Det gjenstår å se når dette blir innført. Kunnskapsløftet skole: I perioden skal det gjennomføres en forskningsbasert evaluering av Kunnskapsløftet. Evalueringen skal belyse og dokumentere i hvilken grad utfordringene for grunnopplæringen og intensjonene med reformen følges opp og gir resultater i praksis. Kunnnskapsløftet 06S: Det ble utviklet egne læreplaner for Kunnskapsløftet 06- Samisk. Disse planene var likeverdige og parallelle læreplaner for opplæring i samiske distrikt og for elever utenfor samiske distrikt som får samisk opplæring. I fag hvor det ikke var utviklet samiske parallelle læreplaner, gjelder nasjonale fastsatte læreplaner Fylkeslaget var aktiv involvert i å påpeke mangler i løftet knyttet til samisk skole i Det manglet blant annet store mengder læremidler, og det ble ikke gitt ressurser til at dette arbeidet kunne utvikles tilstrekkelig. Det var meint at samisk utvalg skulle forsette dette arbeidet, men på grunn av sen oppstart av utvalget, har dette arbeidet ikke kommet i gang. Fylkesleder tok opp problemstillingen med statsråd helga Pedersen og Utdanningsdirektøren i Finnmark Kirsti Saxi under samrådsmøtet i Vadsø i februar Fylkeslaget har fått færre tilbakemeldinger om læremiddelmangel, så det kan tyde på at situasjonen har bedret seg noe. Videreutdanningssystemet for lærere: Satsingen på videreutdanning for lærere i grunnopplæringen som ble satt i gang høsten 2009, skulle videreføres og trappes opp studieåret 2010/2011. Det er satt som mål at 2500 lærere skal ta videreutdanning på deltid kommende skoleår. Fylkeslaget har gitt uttrykk for mangler med systemet. Blant annet er finansieringen av systemet mangelfull og skjevfordelt. Mange kommuner velger og ikke følge opp premissene for avtalen om videreutdanning, også i Finnmark. Det er også antydet at enkelte kommuner og fylkeskommuner har boikottet systemet.

17 17 De kommuner og fylkeskommuner som ikke benytter seg av systemet forteller at det er for lite fleksibilitet i ordningen. Det er ofte lang reise til studiestedene, og vikarordningen pluss reise, opphold og materiell minst en kvart million kroner pr lærer - blir så kostbart at den statlige gaven er problematisk å benytte. Systemet oppleves også å være usolidarisk fordi bare noen få lærere får videreutdanning. Kartlegging rekruttering og søkertall til lærer- og førskolelærerutdanningen: Fylkesstyret vedtok i sitt møte april å gjennomføre en undersøkelse for å få konkrete tall på hvordan situasjonen er med henhold til andelen ufaglærte i skoler og barnehager i Finnmark. Fylkeslaget arbeider nå med og også innhente oversikter over søkningen til lærer- og førskolelærerstillinger i fylket. Dette er et ledd i det samme arbeidet. Fylkeslaget vil arbeide videre med å få en oversikt over rekruttering til stillingene og over faglærtdekningen i fylket. Se for øvrig sak 66/10 til dette møtet. Fra debatten: - Intern informasjon: Mengden e-poster ut til lokallag og fylkesstyret kan bli i for store mengder. Det kan være fornuftig å skrive noen ord i e-post om hva som forventer å gjøre med informasjonen. - Postfordelingen bør gjennomgås bedre. Vi kan skrive noen ord i informasjonen som går ut. - Kan vi ha en bank med informasjon, der den enkelte kan hente ut det man trenger/ønsker? - Vi må rydde opp i e-postene, og fjerne alle uvesentligheter. - Dette må være tema på lokallagsledersamling. - Lenk dokumentene som sendes ut! - Fylkeslaget burde invitere utdanningskomiteen på Stortinget opp til fylket, slik at de kan se på læremiddelsituasjonen i samisk skole. Informasjonen tas til orientering. Fst-sak 63/10 Oppnevning FAS Saksfremlegg fra Kari Lium av Bakgrunn for saken: Vi har i tidligere saker, bl.a. sak F-20/10 Orientering fra Statped, diskutert ivaretakelse av medlemsgruppe FAS, og vi meldte på AT ved Statped til den første nettverkssamlingen for FAS. Dette kunne også imøtekomme den utfordringen som hadde oppstått etter at valgt HUKrepresentant trakk seg. Vedkommende fant imidlertid at dette ble en for omfattende oppgave sett i forhold til jobbsituasjonen ved Statped. Fylkesstyret må i videre arbeid for løsning mht UH-representant, også ta grep for å fylle den plassen vi har i kontaktforum FAS på landsplan. Det er samtidig ønskelig at dette vervet knyttes organisatorisk til fylkesstyret.

18 18 Fylkesleder har vært i kontakt med lokallagsleder som jobber innenfor PP-tjenesten og som er interessert i å engasjere seg mer innenfor dette området. Hun er informert om at vervet også vil innebære deltakelse i fylkesstyremøter. Tove Didriksen, Karasjok, oppnevnes til fylkesstyret som FAS-representant med møte, tale- og forslagsrett, jfr. vedtektene 47.3 og som medlem til sentralstyrets kontaktfora FAS. Fst-sak 64/10 Kartlegging i barnehagen Saksfremlegg fra Synnøve Thomassen av Utkast til debattnotat Kartlegging i barnehagen Innspill til notat fra Utdanningsforbundet Karasjok samt medlem Utdanningsforbundet Alta Relaterte dokumenter: SST-sak 87/09 Kartlegging i barnehagen m/vedlegg (- Nyhetsbrev fra Barnehagesenteret, Høgskolen i Vestfold (HiVe) - Brev fra Datatilsynet til Oslo kommune v/utdanningsetaten) UDF, Temanotat 1/2009 Jakten på barnehagens egenart Bevar barnehagens egenart - resolusjon fra Utdanningsforbundet Finnmark, årsmøtet 2009 sak 11/09 Lov om barnehager Rammeplan for barnehager Alle teller mer - rapport fra Barnehagesenteret HiVe om implementering av Rammeplanen St.mld. nr. 41 Kvalitet i barnehagen Barnehageoppropet, Nei til barnehageoppropet Div. artikler og debattinnlegg i Utdanning, Første steg, nyhetsmedia, og i fag- og forskningsmiljøer Bakgrunn for saken: Sentralleddet har utarbeidet et utkast til debattnotat. Før det ferdigstilles har man bedt om innspill fra øvrige ledd, med en svarfrist innen 1. juli. Fylkeslaget har hatt utkastet til høring i lokallagene, og har fått inn to innspill (hvorav ett etter fristens utløp). Notatet inneholder en rekke problemstillinger underveis for å spore til debatt, men det bes spesielt om at problemstillingene skissert avslutningsvis i notatet blir debattert (se disse): - Er de foreslåtte problemstillingene de riktige og relevante? - Er de tydelige nok? - Er de dekkende nok? - Andre problemstillinger som bør tas med i det ferdigstilte dokumentet? Fylkesstyret bes å ta med innspillene fra lokale ledd i sin videre behandling av saken, og inviteres med dette til debatt - ikke om kartlegging i barnehagen som sådan i denne omgang, men om innhold og form i debattnotatet som skal ferdigstilles for utsending i organisasjonen. Fra debatten: - Det vil komme fram flere sider med språkkartleggingen og intensjonen med denne.

19 19 - Et spørsmål som mangler: Hva er det som gjør at man ikke har god nok oversikt i dag? - Tidlig innsats også i barnehagen. - Det må være helt klart hvorfor man starter kartleggingen. Det er noe i her som ikke stemmer. Skal dette være nok et verktøy for å overvåke arbeidsplassene? - Man burde spurt om hvilke verktøy for kartlegging som allerede finnes i barnehagen i dag, og heller utvikle disse videre. - Det må ses i sammenheng med det som skjer på helsestasjonene. - Kartlegging har tatt fokus bort fra det faglige arbeidet. - Språkkartleggingen er bare en del av en større vurdering av arbeidsplassene. - Hvordan skal man få tid og rom til dette? - Vi har observasjon i barnehagen i dag! - Man kan ikke starte en kartlegging uten at arbeidsplassene har faglige ressurspersoner som har kompetanse på området. - Vi må ikke få eksterne kommersielle aktører inn i barnehagene. - Hva har vi av aktører på området i dag? Hvordan er det i finnmarkskommunene? PPkontorer, helsestasjoner? Hvordan er situasjonen i kommunene i dag? - Vi må også ta høyde for at vi har mange tospråklige barn i barnehagene i Finnmark. Innspillene fra debatten oversendes sentralleddet. Fst-sak 65/10 Oppfølging av sak F-50/10: Ufaglærte i skole og barnehage Saksfremlegg fra Kari Lium av Bakgrunn for saken: Fylkesstyret vedtok i sitt møte april å gjennomføre en undersøkelse for å få konkrete tall på hvordan situasjonen er med henhold til andelen ufaglærte i skoler og barnehager i fylket vårt. Dersom vi går inn og undersøker hva som skjer en bestemt uke, vil vi få mer detaljerte tall enn det Utdanningsdirektørens oversikter viser. Realiteten i tilbudet til ungene/elevene er jo en annen enn det overordede statistikk sier, og i denne sammenhengen er det nettopp tilbudet til ungene/elevene som er det interessante. Det vil framgå med all mulig tydelighet dersom vi ser på hva som faktisk skjer ei bestemt uke. Fylkeslaget innhenter i disse dager oversikter over søkningen til lærer- og førskolelærerstillinger i fylket. Dette er også ledd i det samme arbeidet; få en oversikt over rekruttering til stillingene og over faglærtdekningen i fylket. I fjor fikk vi inn tall fra 12 av 19 kommuner, og da hadde vi 1,5 søkere pr ledig stilling. I år ser tallet ut til å bli lavere, da vi for 7 av 19 kommuner har 1,3 søkere pr ledig stilling uten at det er tatt høyde for at enkelte søkere har søkt i flere av disse kommunene. Dette er data som vil være viktige idet vi går videre og tar opp en overordnet problemstilling om hvordan vi skal arbeide for å øke rekrutteringen til lærer- og førskolelærerstillingene. Vi må ha et bredt tilfang av data på hvordan situasjonen er, før vi kan få kommunene, KS - og helst også sentrale myndigheter - med på et arbeid for å øke rekrutteringen.

20 20 Fra debatten: - Det kan være hensiktsmessig å kartlegge om de som er tilsatt i vgs har den utdanningen som kreves. - Det kan også være hensiktsmessig å utsette det til månedsskiftet januar/februar. - Det vil være vanskelig å foreta denne undersøkelsen på videregående skole. - Det kunne være greit å prøve dette til høsten ved for eksempel å prøve dette ut i to skoler og to barnehager i fylket, som en pilotundersøkelse. - I barnehagen: Kan det være lurt å stille spørsmål om hvor lang åpningstid barnehagen har? - I siste spørsmål..i hvor mange timer settes det inn ufaglært eller ingen vikar for førskolelæreren? - Kunne man spilt på lag med Høgskolen (prosjektarbeid) da dette arbeidet blir veldig omfattende. Kunne vi bestille et forskningsopplegg på dette? - Dette er ikke et forskningsprosjekt, men en statistikkinnhenting. - Vi må ha såpass mange tilbakemeldinger (i prosent) at man kan konkludere en tendens som er signifikant. Man vil kunne se en tendens på forskjeller ved små/store steder, kyst/innland og lignende. - En oversikt over en tilstand i videregående skole kan være tema på nettverket. - Hva er målet for undersøkelsen? Hvorfor settes det ikke inn vikar, for eksempel? - Er det klart for våre tillitsvalgte hvem som er faglært og hvem som er ufaglært? 1. Statistikkinnhenting om ufaglærte i barnehager og skoler i Finnmark gjennomføres i løpet av første kvartal 2011 med nærmere fastsatt tidsfrist. 2. Statistikkinnhentingen omfatter offentlige og private grunnskoler og barnehager. 3. Saken drøftes grundig med lokallagsledere og hovedtillitsvalgte i god tid før undersøkelsen gjennomføres. 4. Lokallagene oppfordres om å organisere dette gjennom AT-samlinger/lokale kurs med oppfølgingsmøte ( kick off ). 5. Endelig utforming av spørreskjema og følgeskriv skjer i samsvar med fylkesstyrets diskusjon under denne saken og diskusjon på lokallagsledersamling. Fst-sak 66/10 neste møte Møte- og skoleringsplan for høst Neste fylkesstyremøte forsøkes avholdt i løpet av FiNoTro-samlingen i Kirkenes. Det gjøres rom for dette, slik at også fylkeslagene i Nordland og Troms kan gjøre det samme. Alta 30. august 2010 Tore Olaussen Fylkesleder Øyvind Rognli Org.sek.