Riktig Fôring NorFor & OptiFor

Transkript

1 Riktig Fôring NorFor & OptiFor 1

2 Bakgrunn NorFor Plan Mjølkeku: fôrvurderingssystemet tatt i bruk høsten-06 Nor FôrPlan Ungdyr tatt i bruk høsten-08 NorFor-plan er basert på AAT-modellen, utviklet av Harald Volden, IHA / TINE. Fôropptaks- og struktursystem med utg.pkt. i dansk fylleverdi-system og tyggetid ble samtidig tatt i bruk NorFôr er et samarbeid mellom TINE, Svensk Mjölk, Dansk Kvæg og Bændasamtök Islands (Bondelag) 2

3 Videreutvikling Kontinuerlig videreutvikling og oppdateringer: Nedbrytningskarakteristikk i fôrmidler Oppholdstid fôropptak endrede kraftfôrtyper 3

4 Konklusjon testing på siste versjon Den nye versjonen av NorFor Plan Mjølkeku viser en god prediksjon av fordøyelighet, mjølkeytelse og grovfôropptak AAT og PBV tilførselen er viktig for riktig prediksjon av EKM Videreutvikling av NorFor Plan i 2009 vil fokusere på energifordeling mellom jur og kropp 4

5 Bruk av TINE OptiFôr Ku: Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Totalt Bruk av TINE OptiFôr Ungdyr: Optifôr Ungdyr prod.satt 8/9-08 5

6 Ernæringsmessig optimal fôring Avgjørende for: Produksjonsrespons: Mjølkeytelse og kjemisk sammensetting av mjølka Mjølkekvalitet Helse Fruktbarhet 6

7 7

8 8

9 Fôropptak i NorFor Plan Forutsetter i hovedsak fysisk regulering av fôropptaket Kyrne har en beregnet fôropptakskapasitet Alle fôrmidler har en fylleverdi (FVL) Fôrets fyller fysisk opp vomma i forhold til kuas opptakskapasitet Fôropptakskapasitet = Tørrstoffopptak * fylleverdi 9

10 Opptakskapasitet og fylleverdi Optimering: Opptakskapasitet og fylleverdi er like. Minimum Maksimum FVL_intake ICL x 0,97 ICL ICL = dyrets fôropptakskapasitet, avh. av: Levendevekt Mjølkeytelse Laktasjonsstadium Laktasjonsnummer Oppstallingsforhold Rase (Jersey vs. tung rase) VOM FÔR 10

11 Standard vekt ved kalving NorFor brukar desse standardvektene ved kalving: Normalvekt v / kalving NRF Jersey Holstein 1.kalvskyr 500 kg 360 kg 530 kg Eldre kyr 575 kg 405 kg 605 kg Men vi brukar altså levandevekter ut frå dei slaktevektene vi finn i den aktuelle buskapen. 11

12 AAT_respons, Mjølkeproteinproduksjon 5 Mariginal respons, % Variabel Minimum Maksimu m AAT_energi, g/mj 15,0 AAT_respons, % g AAT/NEL til mjølkeproteinproduksjon Auke AAT-krava når bonden ynskjer høg avdrått? 12

13 Sammenheng mellom PBV og urea i mjølk 10,0 9,0 8,0 y = 0,0633x + 3,7872 R 2 = 0,6996 7,0 Urea, mm 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 PBV, g/kg TS 13

14 Vombelastning Nytt begrep Beskriver forholdet mellom fordøyd mengde sukker + stivelse og total mengde NDF i rasjonen Høg vombelastning sur vom Forholdet bør ikke være over 0,6 14

15 Mineraler og vitaminer Optifôr bruker normer fra NRC Kan optimere på de viktigste mineraler og vitaminer Bør da foreligge utvida fôrprøve 15

16 Fôringsstrategier Avdråttsnivå pr.ku Arealdisponering Strategi for Kjøttproduksjon Kalvingstidspunkt, Spredt eller konsentrert Avlsstrategi Økologisk eller konvensjonelt Arbeidstid til rådighet? 16

17 Harald Volden 17

18 Laktasjonskurver for voksne kyr kg 6000 kg 7000 kg 8000 kg 9000 kg Mjølk, kg/dag Laktasjonsuker 18

19 Hva påvirker ytelsen Hold Tørrperiodens lengde Forberedelsesfôring Kraftfôrnivå ved kalving Opptrapping etter kalving Opptrappingsforsøk (0,5 kg / 1kg ) Fôring i tidlig laktasjon Midt/Seinlaktasjon og nedfôring 19

20 Tidlig laktasjon Energi: Fôr etter norm dersom ytelsen i besetningen er som ønsket Fôr 1-2 FEm (6,9-13,8 MJ) over norm dersom ytelsen i besetningen er lavere enn ønsket Fôr ikke under norm i denne perioden Økt mobilisering mer frie fettsyrer fettlever Protein: Fôr etter norm for AAT og PBV dersom ytelsen i besetningen er som ønsket Fôr forsiktig over norm med AAT i forhold til energi dersom ytelsen i besetningen er lavere enn ønsket Fôr ikke under norm i denne perioden Riktig mengde mineraler Mye mineraler i råmjølk, særlig kalsium Kation/Anionbalansen Mineraltilskudd til kyr som mjølker under 4-5 kg 20

21 Variabel energibalanse Energibalanse, % Minimum Begrensninger Energibalanse 1% Maksimum laktasjonsdag 21

22 Holdpoeng 2,0 Holdpoeng 2,5 Holdpoeng 3,0 Holdpoeng 3,5 Holdpoeng 4,0 Holdpoeng 4,5 Ønsket hold ved kalving Etter Per Gillund, GENO 22

23 Anbefalt hold hos NRF-kua Holdpoeng ved kalving avhengig av individ og produksjonsstrategi Holdtap etter kalving bør begrenses til inntil 0,75 poeng Tap av hold bør vær avsluttet 4-6 uker etter kalving Utflating av holdkurven fram til ca 12 uker Økning av holdet fra ca 3 måneder Forsiktig økning av holdet i midt- og senlaktasjon Stabiliser holdet på 3,25-3,75 i sintida 23

24 Kraftfôrstrategi på to avdråttsnivå Harald Volden 24

25 Den onde sirkel ved feil fòring gjennom laktasjonen Gamle kviger Fri tilgang på grovfòr eller for mye kraftfôr Feite kyr og kviger v/kalving Dårlig/lite grovfòr eller for lite kraftfòr Ketose melkfeber? Tynne kyr etter Låg proteinprosent Viser ikke brunst til normal tid 2-3 mnd. 25

26 Fôring i beiteperioden 26

27 Overgang til beite Både kyrne og mikroorganismane i vomma skal tilpasse seg beiting Tilvenning til beite, tilskuddsfôr og beitekraftfôr Kort beitetid og full innefôring første dager (første uka) Reduser kraftfôret gradvis i løpet av 2. uka til 2-4 kg/dag lavere enn ved full innefôring Gi tilskudd av høy eller anna trevlerikt grovfôr tilvenning før beiteslipp. Ev. tilskudd av salt og mg-rik mineralblanding 27

28 Vann begrensende faktor? Behov: Vedlikehold + 3 ganger egen produksjon Begrenset Tilgang begrenser melkeytelsen Langt å gå? Alle samtidig? Lavrangskyr/kviger? Stillestående? Hygiene - Reine drikkekar, reint vann? Badekar med stillestående vann = mye bakterier 28

29 Grovfôrkvalitet Eksempel på basis fyllefaktor i grovfôr Fôrmiddel FVl per kg TS NDF, g/kg TS Kulturbeite, ettersommer 0, Gras timotei. 1-2 u f. skyting 0, Surfôr. Timotei/engsvingel skyting Surfôr. Timotei/engsvingel 1-2 u e. skyting 0, , Surfôr, 1. Slått % kløver 0,

30 Fôropptak på beite 30

31 Fôropptak på beite Tilbud (30-40% større enn behov eller mer?) Tetthet Plantehøyde (Skiftebeiting:12-15 cm ved beiteslipp (8-10cm om våren), min 6-8 cm ved overgang til nytt skifte) Tid på beite Men mest optimalt: 16 timer på beite. Beiter da i timer av disse Kan kompensere for kort beitetid med mer intensiv beiting 31

32 Grovfôrkvalitet 32

33 Beitemetode Fôropptak på beite Stripebeiting av eng/raigras FEm/dag Skiftebeiting av eng 9-12 Kontinuerlig beiting av innmark 7-10 Utmarksbeite (dag og natt) 6-9 Utmarksbeite (dag om hausten) 4-6 Obs: 1 kg ekstra kraftfôr kan sette ned beiteopptaket med 0,5 1 kg tørrstoff 33

34 Tilskuddsfôring på innmarksbeite Vurder avdrått, hold og beitehøgde Meir og betre beite gir det ofte beste resultatet Tilskot av gras eller surfôr om natta. Tilskot av 1-2 kg høy ved mjølking eller på beite (gunstig for omsetting i vomma) Bruk av NH3-behandla halm som tilskot på beite (vomregulator) Nødvendig med tilskuddsfôring på slutten av beitesesongen 34

35 35

36 36

37 OPTIFÔR UNGDYR Riktig fôring av kviger og okser 37

38 Beregning av energi Netto energi vekst basert på en kombinasjon av fransk, hollandsk og engelsk system - Justert i forhold til resultater i nordiske forsøk Uttykkes i mega-joule (MJ) NEg 38

39 Ulike former av energi BRUTTO- ENERGI FORDØYELIG ENERGI OMSETELIG ENERGI NETTO- ENERGI GJØDSEL URIN + TARMGASSER VARME 39

40 Fett- og proteininnhold i tilveksten. Tidlig slaktemoden. 310 kg slaktevekt 18 mnd 40,0 35,0 Fett % Protein % Energibehov tilvekst, MJ/kg % eller mega joule (MJ) 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, Levendevekt, kg 40

41 41

42 42

43 TINE Produksjonskontroll 43

44 44

45 45

46 Fôringstjenester i TINE Månedlig kraftfôrlisteabb Fôringsbesøk En-dags fôrkontroll, holdvurdering / brystmål, fôrvurdering, Erfaringsgrupper Skreddersydd matpakke Plukkliste. Sterk fokus på oppfølging for måloppnåelse 46