Mobbing, trakassering og varsling: Er det et økende problem i arbeidslivet? Stig Berge Matthiesen Professor Universitetet I Bergen

Transkript

1 Mobbing, trakassering og varsling: Er det et økende problem i arbeidslivet? Stig Berge Matthiesen Professor Universitetet I Bergen

2 Bergen Bullying Research Group (BBRG)

3 Ulike begreper Vern i arbeidsmiljøloven Avviksrapportering Varslingsrett Varslingsplikt Ytre seg Varsle Sladre Ytringsfrihet Anonym Åpen Alene Kollektivt

4 Opprinnelsen til begrepet Bedre enn det norske begrep varsling?

5 Bærum sykehus-saken Legen Carl Magnus Edenbrandt melder legekollega til Statens Helsetilsyn Barmhjertighetsdrap? Meldt lege gitt advarsel for brudd på diverse retningslinjer, og får hard kritikk Edenbrandt opplevde nærmest yrkesforbud i norske legekretser etter at han varslet (Aftenposten, , ) Carl Magnus Edenbrandt

6 Vår definisjon Varsling på jobb (whistleblowing) Et organisasjonsmedlem (tidligere eller nåværende) som er eller har vært vitne til en uetisk, ulovlig, eller klanderverdig handling på arbeidsplassen. Og som åpent (ikkeanonymt) varsler om denne til en person eller instans som har mulighet til å endre på forholdet. Janet Near (m/ Marcia Miceli, 1985)

7 Innskrenkninger Varsling på jobb (whistleblowing) Varslingen gjøres ikke i egen vinnings hensikt. Personen eller instansen som får beskjed kan være tilknyttet organisasjonen men kan også være en utenforstående myndighet eller påvirkningsgruppe. OBS! Varslingen gjelder handlinger som rammer andre (person, bedrift, samfunn), ikke når personen gir beskjed om urett mot personen selv. Ikke en del av det vanlige system for avviksrapportering

8 Alvorlighetsgraden av varsling Organizational wrongdoing Avviksrapportering, mindre alvorlige uregelmessigheter Occupational wrongdoing Whistle- Blowing Type I (ganske alvorlige brudd) Whistle- Blowing Type II (svært alvorlige brudd) Whistle- Blowing Type IIE (svært alvorlige brudd, eksternt rapportert)

9

10

11 Fasene i Whistleblowing (Donald Soeken, 1986) Løsning 7 Avklaring 6 Uavklart tid 5 TIDSAKSE Gjengjeldelse Konfrontasjon 3 4 Refleksjon 2 Oppdagelse 1 UTVIKLING

12 Noen BBRG-studier på varsling

13 Studier på varsling fra BBRG Undersøkelse Offshore Bergen kommune Landsrep. studie Os og Askøy kommuner Antall (n) Varslere (n) Varslere (%) 19% 33% 11,3% 51% Kun intern WB 79,5% 85% 80,7% 76% Intern så ekstern WB 18,4% -- 17,8% 24% Kun ekstern WB 1,6% 7% 1,1% 0% Ekstern så intern WB Ekstern og intern WB 0,5% 0% 0,4% 0% --- 8% -- --

14 Konsekvenser etter varsling: en epidemiologisk studie Brita Bjørkelo, Ståle Einarsen, Morten Birkeland Nielsen og Stig Berge Matthiesen

15 Bakgrunn Mest forskning fra Nord-Amerika (Miceli & Near, 2005) Få studier med representative utvalg av arbeidstakere (Rothschild & Miethe, 1999) Mye nåværende fokus fra media, populær vitenskapelig og lovverket (Miceli & Near, 2005) Målet med denne studien var å undersøke prevalensen av varsling og dens konsekvenser i et representativt utvalg av norske arbeidstakere

16 Konsekvenser: negative Sanksjoner: Ostrakisme (Faulkner, 1998), degradering (Jos, Tompkins, & Hays, 1989) Umulig å søke om forfremmelse, fratakelse av fordeler, urettmessig bruk av disiplinær saker (Soeken & Soeken, 1987) Vurdert som å ha dårlig jobbutførelse (Miceli, Rehg, Near, & Ryan, 1999) Verbale trusler (Solano & Kleiner, 2003) Represalier: Offisielle (selektiv nedbemanning og vurdert som å ha dårlig jobbutførelse) og uoffisielle (arbeidsplass utstøtelse) (De Maria and Jan, 1997) Viktimisering: Store endringer i jobb og uformell taktikk (Lennane, 1993) Prosessen viktimisering etter varsling kan ligne på mobbing og trakassering på arbeidsplassen (Einarsen, 2000, s. 381)

17 Konsekvenser: Positive og andre Positive: Positiv tilbakemelding (Ethics resource center, 2005) Belønning (MSPB, 1993) Blandede og andre Positiv tilbakemelding og sanksjoner (Ethics resource center, 2005) Ingenting (MSPB, 1993)

18 Prevalens: konsekvenser Negative Varslerutvalg rundt 80 % (Jos, Thompkins and Hays, 1989) Breddeutvalg fra helt nede i ca 20 % og oppover (Miceli & Near, 1992; Rothschild & Miethe, 1999) Positive Omtrent fraværende i varslerutvalg Breddeutvalg 13 % (MSPB, 1993) 48 % (Ethics resource center, 2005)

19 Prevalens: blandede og andre konsekvenser Jeg ble gitt ros av ledelsen Mine kollegaer var misfornøyde med meg Min leder var misfornøyd Noen over min leder var misfornøyd med meg Ingenting skjedde med meg Ikke opplevd sanksjoner Opplevd sanksjoner eller blitt truet med det 12 % 1 % 9 % 10 % 12 % 21 % 13 % 25 % 32 % 5 % Fra deltagere som har vært identifiserte varslere, MSPB, 1993

20 Forskningsspørsmål: 1. Hvor mange arbeidstakere oppfatter seg selv som varslere og hva kjennetegner de? 2. Hvilke typer forseelser rapporteres og hvem utøver disse? 3. Hva er konsekvensene etter varsling for varsleren, forseelsen og utøveren av denne? 4. Har arbeidstakere som oppfatter seg som varslere en økt risiko for å bli utsatt for mobbing på arbeidsplassen og hvordan vurderer denne gruppen arbeidstakere sin jobbtilfredshet?

21 Metode 1/2 Representativt utvalg av norske arbeidstakere (4500) trukket av SSB Deltakerkriterier: over 18, ansatt i organisasjon med fem eller flere ansatte, arbeidstid på 15 timer eller mer pr uke Spørreskjema distribuert vår/sommer 2005 Responsrate: 57% Gjennomsnittsalder: 43.7 (SD=11.5) Utvalget: 52 % kvinner

22 Metode 2/2 Instrumenter/spørreskjema Demografiske variabler Standard spørreskjema fra SSB og NSD Bergen Whistle-blowing Indicator (BWI) (Høstmælingen, Severinsen & Matthiesen, 2004) Negative Acts Questionnaire Revised (Einarsen & Hoel, 2001; Einarsen & Raknes, 1997; Hoel, Cooper, & Faragher, 2001) Job Satisfaction Scale kort versjon (Brayfield & Rothe, 1951, Judge, Locke, Durham, & Kluger, 1998)

23 Resultater

24 Hvor mange arbeidstakere oppfatter seg selv som varslere? 12,1 % n=288 87,9 % Varslere Ikke-varslere N=2378

25 Tid siden varslingen

26 Hva kjennetegner varslerne? (288) 1/5 Alder (M=43;SD=11,05) Kjønn: 52 % menn, 48 % kvinner Varsler alene (75 %) Varsler hovedsakelig internt (98,5 %) Høyere utdannelse (87,4 %) Fulltidsjobb (80,5 %) Vanlig arbeidstid (73,3 %) Yrker som krever kortere universitetseller høyskoleutdanning (30,2 %) I bedrifter med 4-19 ansatte (42,5 %) Ledere med personal ansvar (24,8 %) Tillitsvalgt og verneombud (23,4 %) 92 % har varslet på nåværende arbeidsplass N= %, %

27 Hva kjennetegner varslerne? 3/5 Demografiske variablers fordeling mellom arbeidstakere som har påtatt seg rollen som varsler eller ikke Leder med personal ansvar Total (n=2539) Nei Ja Verdi χ² n % n % n % , ,9 4,72.03 Ikke leder , ,3 p Tillitsvalgt eller verneombud Ikke tillitsvalgt eller verneombud , , ,0 26, , , ,8

28 Hvilke typer forseelser rapporteres? 35 33,7 % ,8 % 24,3 % ,9 % 13,5 % 12,2 % Trakassering Annet Sikkerhet Illojalitet Feilbehandling Økonomi

29 Hvem utøver forseelsene? Utøveren av forseelsen Prosent 45.00% 40.00% 35.00% 30.00% 25.00% 20.00% 15.00% 10.00% 5.00% 0.00% 41.6 % 27.7 % 12.4 % 8.2 % 6.0 % 2.6 % 1.5 % Kollega Overordnet Underordnet Flere kollegaer Flere overordnede Flere underordnede Flere under- og overordnede

30 Hva er konsekvensene etter varsling for varsleren, forseelsen og utøveren av denne? Varslerne Ingenting (90 %), straffet av ledelse/styre (6 %), straffet av arbeidskollegaer (2 %), belønnet (1 %) Forseelsen Ble avsluttet umiddelbart (34 %), redusert (25 %), uendret (20 %), vet ikke (15 %), midlertidig avsluttet (6 %), økte (0,5 %) Utøveren av forseelsen Fikk irettesettelse fra organisasjonens styre/ledelse (35 %), ingenting (32 %), vet ikke (14 %), oppsagt/avskjediget (8 %), forlot organisasjonen (8 %), omplassert/degradert (7 %), ble forfremmet (2 %)

31 Har arbeidstakere som oppfatter seg som varslere en økt risiko for å bli utsatt for mobbing på arbeidsplassen og hvordan vurderer denne gruppen arbeidstakere sin jobbtilfredshet? Mobbing på arbeidsplassen Varslere rapporterer flere negative handlinger og opplever seg mer mobbet enn ikkevarslere Når antall varslinger øker, øker også rapporteringen av negative handlinger Jobbtilfredshet Varslere rapporterer lavere jobbtilfredshet enn sine kollegaer

32 Diskusjon Varslere rapporterer for det meste at ingenting skjedde med de etter at de varslet Forseelsen ble for det meste stoppet, redusert eller var uendret Utøverne av forseelsene ble for det meste irettesatt eller ingenting skjedde Varsling kan være en risikofaktor for å oppleve mobbing på arbeidsplassen

33 Konklusjon Mest interne varslere Rapporterer mest konsekvensen ingenting Karakteristika som leder, tillitsvalgt skiller varslere fra andre arbeidstakere, men de fleste varslere er ikke ledere eller tillitsvalgte Forseelse og utøver møter blandede konsekvenser

34 Begrensninger Gir i hovedsak et bilde av interne varslere Varslernes svar er utgangspunktet Data fra ett måletidspunkt

35 Videre studier Gå videre på type varsling i forhold til type forseelse og type konsekvens Varsling etterfølges ikke alltid av sanksjoner men kan gjøre det Inkludere varsling i undersøkelser om mobbing