PLAN FOR PSYKOSOSIAL OMSORG

Transkript

1 PLAN FOR PSYKOSOSIAL OMSORG Innhold PLAN FOR PSYKOSOSIAL OMSORG INNLEIING Kva er psykososial omsorg? Oppbygging og bruk av operativ innsatsplan VARSLING OG MOBILISERING INNSATSPLANAR RETTLEIING TIL UTFØRING Informasjonsformidling via 1. linje Minnestund Sorgarbeid i 2. oppfølgingsfase

2 1 INNLEIING 1.1 Kva er psykososial omsorg? Psykososial omsorg inkluderer ei heilskapleg og behovsrelatert hjelp til menneske etter ein akutt krisesituasjon. Slik hjelp kan innebere ulike former for hjelp: medisinsk, psykologisk, sosial (t.d. mobilisering av sosiale nettverk), praktisk, økonomisk, juridisk og religiøst (t.d. kontakt til/samtale med prest eller eige religiøst samfunn). Ved større hendingar, der kommunen sitt hjelpeapparat er mobilisert, skal fylkeskommunen primært vere med å legge til rette for ivaretaking av dei involverte og deira pårørande. Ved mindre hendingar, vil fylkeskommunen sitt eige ressursapparat kunne yte hjelp eller rettleie til vidare kontakt i hjelpeapparatet. 1.2 Oppbygging og bruk av operativ innsatsplan Den operative delen av beredskapsplanen er eit praktisk hjelpemiddel til bruk under krise eller beredskapssituasjonar, og gir føringar for handtering av kriser og ulukkeshendingar. Følgjande er omtala: Varsling og mobilisering av beredskapsinnsatsen i fylkeskommunen opp mot politi og kommunalt hjelpeapparat innan psykososial omsorg. Innsatsplanar for psykososial omsorg med tilhøyrande oppgåvefordeling for nøkkelpersonell når det gjeld handtering av hendinga. 2 VARSLING OG MOBILISERING Tidleg varsling og mobilisering er viktige element i god krisehandtering. Ved iverksetting av psykososial omsorg i beredskapssituasjonar er det politiet som tek initiativ. Lokal og sentral beredskapsleiar mobiliserer deretter ressursar på sine nivå. Beredskapen for psykososial omsorg er basert på dei same fire hovudprinsippa som resten av beredskapsplanen: 1) Ansvarsprinsippet, 2) Likhetsprinsippet, 3) Nærhetsprinsippet og 4) Samvirkeprinsippet. Dette inneber at kriser i utgangspunktet skal løysast lokalt. Ved større kriser skal dei lokale einingane søke bistand frå den sentrale beredskapsleiinga. Personalsjefen inngår i den sentrale beredskapsleiinga og har på vegne av fylkesrådmannen (beredskapsansvarleg) utøvande ansvar for beredskapsplanen for psykososial omsorg. Personalsjefen og hans stab i personalseksjonen gir rettleiing og støtte til lokal beredskapsleiing for oppfølging av psykososial omsorg. Dette gjeld både i forhold til oppfølging av kriser på nivå 1 og 2. 2

3 Figur 2.1 Oversikt over varsling og mobilisering av hjelpeapparatet for psykososial omsorg. Roller kven gjer kva (jfr. kap. 2 i den sentrale beredskapsplanen) Rolle Lokal beredskapsleiar Vanlegvis den som til dagleg har leiaropgåven i eininga Sentral beredskapsleiar Fylkesrådmann, evt. ass fylkesrådmann. Ass. fylkesrådmann skal ta seg av ordiner dagleg drift under krisa. Personalsjef Bedriftshelseteneste Ansvar/oppgåver Handterer alle kriser i utgangspunktet. Skal kontakte sentral beredskapsleiar via linjeleiar (etatsjef) når lokal beredskapsplan har trått i kraft. Skal setje krisestab sentralt i fylkeskommunen ved større kriser/katastrofer (heva beredskap). Ved heva beredskap blir ansvaret for krisehandteringa løfta til sentral beredskapsleiar. Sentral beredskapsleiar overtek då styringa av beredskapshandteringa og på den måten støttar den lokale beredskapsleiinga. Jfr. kap. 2 i den sentrale beredskapsplanen (hovuddokumentet). Ansvar for å ajourføre beredskapsplan for psykososial omsorg. Skal bistå sentral beredskapsleiing med å koordinere ressursinnsatsen innan psykososial omsorg. Skal kunne stille med fagkunnskap og personell på førespurnad frå sentral eller lokal beredskapsleiing 3

4 4

5 3 INNSATSPLANAR Figuren under viser oppbygginga av dei fire innsatsplanane under psykososial omsorg. 5

6 1 Trugande situasjonar for tilsette og/eller elevar Beskriving Innsatsplanen listar fylkeskommunen sine oppgåver for handtering av trugande situasjonar og trakassering. Døme på hendelser som omfattes av denne innsatsplanen er: Forstyrrande/utagarende åtferd Framsetjing av truslar Situasjonar der elev er psykisk ustabil/trugar med sjølvmord Denne innsatsplanen omfattar kvardagshendingar som ikkje utløyser ein beredskapsrespons. Alvorlege tilslag og truslar blir dekka av innsatsplan nr. 3 i sentrale og lokale beredskapsplanar: Truslar, vald, terror eller gisseltaking. Skadeomfang og konsekvensar Ressursar Viktig informasjon Hendingar som fører til skade blir dekt av innsatsplan nr. 1 Skade/død på elev, tilsett eller besøkande i beredskapsplanen (sentral og lokal). Behov for oppfølging og psykososial omsorg av den/dei fornærma Saksbehandling i form av avviksrapportering, skriftlig åtvaring, bortvising mv. Informasjonshandtering; vurdere behov for informasjon til medarbeidarar, medelevar og media. I høve til truslar og trakassering gjeld følgande: Tilsette og elevar skal føle seg trygge ved våre einingar. Det skal vere ro og orden i våre arbeids og studielokalar. Personar som viser aggressiv og/eller trugande oppførsel skal bedast om å opptre beherska. Dersom oppførselen ikkje blir betre skal personen bedast om å forlate staden. Politiet skal kontaktast dersom vedkomande ikkje etterkjem oppmodinga om å forlate staden Utestenging og bortvising av elevar etter skriftlig åtvaring og gjentekne episodar skal skje i tråd med føringane i Opplæringsloven og ordensreglement. Kollegaer skal ha låg terskel for å gripe inn der ein situasjon er under oppsegling (tilkalle hjelp eller avleie). Merk: Ved alvorlige vald og trusselsituasjonar skal politiet varslast umiddelbart. Gjentakande utilbørleg åtferd skal også varslast til politiet. 6

7 1 Trugande situasjonar for tilsette og/eller elevar Utført Merknad Dersom du er direkte truga/redd, tilkall hjelp 1 Følgjande råd kan hindre eskalering: 1. Opptre roleg. 2. Lytt og ver observant. 3. Vis forståing. 4. Ver faktaorientert. Bruk eit enkelt språk og ver konkret. 5. Forklar tydeleg kva som er mogeleg og kva som ikkje kan la seg gjere. 6. Ver hjelpsam. 7. Ikkje ver dominerande eller underkastande. 8. Hald ein passande avstand. 9. Tenk på vedkomande sitt sjølvbilde og oppleving av kontroll over situasjonen. 10. Ta deg god tid og ikkje gjer noe overilt. 11. Tilkall hjelp frå ein kollega dersom mogeleg 2 Prøv å bryte opp situasjonen ved å fjerne deg frå staden (sei du skal hente kaffi, høyre med nokon andre etc). Prøv å få med deg nokon andre tilbake. 3 Dersom du er aleine, kontakt politiet eller legevakta dersom situasjonen tilspissar seg. Dei som har alarmknapp nyttar denne. 4 Vitner kan prøve å avleie situasjonen ved å tilby kaffi, sitjeplass e.l. Tilkall hjelp frå politiet heller en gong for mykje enn ein for lite! 5 Tilsette som er vitne til situasjonen bør vurdere om det er behov for å skjerme av situasjonen slik at ikkje flere blir involvert. 6 Vald, tilløp til vald og truslar om vald skal ifølge AML 2 3 rapporterast til den berørte sin leiar. Dette gjeld sjølv om det ikkje oppstår personskade. Alle tilsette har slik varslingsplikt. 7 Alle situasjonar med trugande ådferd skal meldast inn i avvikssystemet så snart som råd. Næraste leiar med personalansvar har ansvar for at dette blir gjort. God rapportering av avvik gjer at vi kan fange opp gjentakande vanskelig ådferd, slik at tiltak kan iverksetjast. 8 Vurder anmelding til politiet. Dersom anmelding er aktuelt, kontakt juridisk rådgivar eller rektor/fylkesrådmannen. Den fornærma kan også sjølv anmelde forholdet. Sjå detaljar lenger ned i denne innsatsplanen. 7

8 1 Trugande situasjonar for tilsette og/eller elevar Utført Merknad Tiltak overfor elev som opptrer trugande eller trakasserer andre Avdelinga sitt ansvar 1 Elevar med forstyrrande åtferd, kan der og då bli bede om å forlate lokalet. Dette er ikkje bortvisning eller utestenging, men konkrete tiltak for å halde oppe ro og orden. Dersom vedkomande ikkje vil forlate lokalet, skal rektor kontaktast. 2 Avdelinga må ta ei vurdering om hendinga er så grov at ein ønskjer å gi ei skriftleg åtvaring, eller andre sanksjonar. Dersom JA gå direkte til punkt 4 3 Innkall eleven til ein samtale. Rektor, med støtte frå avdelingsleiar, avgjer kven som skal delta frå skolen si side. Det skal være minimum to personar frå skolen tilstades. Opplys eleven om vedkomande sine høve til å ha med seg bistand. Samtalen har følgjande mål: Avklare kva som er problemet. Sjekke ut ev. hjelpebehov for eleven (psykisk/fysisk/praktisk). Tydeliggjere konsekvensar dersom oppførselen held fram. NB! Samtalen blir dokumentert i eit møtereferat i løpet av møtet. Eleven skal dersom det er mogeleg skrive under på at møtet er gjennomført og at referatet er godkjent. 4 Ved grov hending der ein gir skriftleg åtvaring med ein gong, eller dersom oppførselen ikkje blir endra etter innleiande samtale: Eleven blir innkalla til samtale. Fagavdelinga skal være representert, då det er dei som er formelt ansvarlege for eleven. Vurder også om det er behov for personell med spesiell kompetanse med under samtalen (personal, tolk, psykiatrisk, kulturell eventuell religiøs kompetanse). Elev kan ha med foresatte/elevtillitsvalt/elevombod. Retningsline for sanksjonar følgjer ordensreglement og opplæringslova sine bestemmingar om skriftleg åtvaring, bortvising/utestenging dersom ein elev opptrer på en slik måte at det verkar grovt forstyrrande for medelevar sitt arbeid eller for verksemda. 8

9 1 Trugande situasjonar for tilsette og/eller elevar Utført Merknad Tiltak over for tilsett som opptrer trugande Leiar sitt ansvar 1 Næraste leiar med personalansvar vurderer kor grov hendinga er og vurderer vidare saksgang. 2 Sett i verk nødvendige skjermande tiltak både ovanfor kollegaer og ev. elevar slik at dei som er berørt ikkje får større belastning enn nødvendig. Link til HMS retningslinje om utilbørleg opptreden: HMS/HMS/HMSretningslinjer/03. Handtering av utilboerleg opptreden m.m 1 Trugande situasjonar for tilsette og/eller elevar Utført Merknad Oppfølging av berørte elevar 1 Avdelinga, i samråd med rektor, har det formelle ansvaret for at elevar blir ivaretatt etter ei hending. Rektor er ansvarlig for å utpeike ein ansvarleg som følgjer opp i hht punkta under. 2 Vurder om legehjelp er nødvendig. Dersom den/dei berørte må til lege: Følg vedkomande, eller sørg for at vedkomande blir følgd, og for at nokon er saman med vedkomande rett etterpå. 3 Gjennomfør første samtale med berørt elev. Vis omsorg og nærver, men ha fokus på fakta kva hendte? 4 Vurderer behov for å kontakte pårørande eller nære vener i samråd med vedkomande. 5 Vurder behov for ytterligare fagleg oppfølging eller ekstern bistand. Følgande ressursar er aktuelle: Helsesøster Fastlegen til vedkomande 6 Meld hendinga som avvik også om det er elevar som er utsett for ein uønska situasjon. 7 Dersom det er tilsett som har opptrådt truande eller trakassert ein elev, skal eleven om mogeleg skjermast mot vedkomande. 8 Sørg for å halde eleven informert om evt vidare saksgang internt i systemet. Informasjon gir tryggleik 9 Vurder behov for informasjon til medarbeidarar og medelevar. 10 Vurder sanksjonar mot skadeytar. 11 Evaluering vurdere behov for tiltak (forebyggande arbeid). 9

10 1 Trugande situasjonar for tilsette og/eller elevar Utført Merknad Oppfølging av berørte tilsette Næraste leiar med personalansvar sitt ansvar 1 Vurder om legehjelp er nødvendig. Dersom leiar ikkje er på jobb, må dette vurderast av dei som er på jobb saman med den som er utsett for hendinga. Dersom den/dei berørte må til lege: Sørg for at vedkomande blir følgd, og sørg for at nokon er saman med vedkomande rett etterpå. 2 Vurder alvorlighetsgrad for evt. melding vidare oppover i linja. 3 Gjennomfør første samtale med arbeidstakar. Vis omsorg og nervær, men ha fokus på fakta kva hendte? 4 Vurderer behov for å kontakte pårørande i samråd med vedkomande. 5 Vurder behov for ytterligare fagleg oppfølging eller ekstern bistand (kan konferere med verneombod). Ved behov for ekstern samtalehjelp, kan personalseksjonen/ bedriftshelsetenesta kontaktast. 6 Meld hendinga som avvik. Bistå om nødvendig med dette. 7 Vurder behov for informasjon til medarbeidarar og elevar. 8 Den/dei berørte bør gjenoppta arbeidet så snart som råd. Næraste leiar med personalansvar må halde kontakt i ein eventuell sjukemeldingsperiode. Når arbeidet skal gjenopptakast er det viktig med støtte og tilrettelegging. Situasjonen og eventuelle problem blir vurdert spesielt. Det kan vere eit problem å møte skadeutøvar igjen. Næraste leiar med personalansvar skal då iverksette tiltak. 9 Vurder sanksjonar mot skadeutøvar. 10 Evaluering vurdere behov for tiltak (førebyggande arbeid). 1 Trugande situasjonar for tilsette og/eller elevar Utført Merknad Oppfølging av andre (vitne, kollega etc) Leiar sitt ansvar 1 Både vitne, kollegaer og medelevar kan ha oppfatta situasjonen som skremmande og treng rom til å bearbeide reaksjonane. Samtidig er det viktig at dei får høyre kva som skjer med dei involverte. Det er viktig å ta tak i dette umiddelbart etter hendinga. 2 Personalseksjonen/bedriftshelsetenesta kan bidra med råd og bistand til oppfølging for ulike grupper av berørte. Kall gjerne saman til allmøte ved alvorlige situasjonar. Dette bør skje seinast dagen etter. Ut frå alvorligheitsgrad vurdere deltaking frå kommunen sitt kriseteam, evt. politi. 10

11 1 Trugande situasjonar for tilsette og/eller elevar Utført Merknad Dersom oppfølging uteblir eller tiltak ikkje verkar tilfredsstillande 1 Dersom oppfølging uteblir eller tiltak ikkje verkar tilfredsstillande skal: arbeidstakar varslar leiar og verneombodet. Jf. AML 2 3 verneombodet tek kontakt med sitt lokale hovudverneombod. Dette sikrar viktig støtte i det vidare arbeidet. Arbeidsgivaren skal gi verneombodet svar på førespurnad. Er det ikkje innan rimeleg tid teke omsyn til meldinga, skal verneombodet informere sitt lokale hovudvernombod. Arbeidstakarane har også ein sjølvstendig plikt til å avbryte arbeidet når en ser at arbeidet ikkje kan fortsetje utan å medføre fare for liv eller helse, jfr. AML 2 3, pkt 2c 1 Trugande situasjonar for tilsette og/eller elevar Utført Merknad Politimelding 1 Vedkomande som er utsett for ein trussel e.l. må sjølv vurdere om hendinga skal meldast til politiet. Skal hendinga meldast til politiet på vegne av fylkeskommunen skal juridisk avdeling kontaktast for bistand. Det er fylkesrådmannen som kan melde saker til politiet på vegne av fylkeskommunen. 1 Trugande situasjonar for tilsette og/eller elevar Utført Merknad Dersom ein elev/tilsett truar med sjølvmord/ er i tydeleg alvorleg psykisk ubalanse 1 Tilsette pliktar varsle overordna dersom ein elev trugar med sjølvmord eller er i tydeleg psykisk ubalanse. Eininga pliktar å bistå med å finne relevant hjelp. Tilsette skal ikkje gå inn i ei terapi /behandlarrolle. Følgande råd kan bidra til å avklare behov for oppfølging: Bruk et enkelt språk og vær konkret. Er det behov for hjelp (psykisk/fysisk/praktisk)? Spør om du skal kontakte pårørande eller helsetenesta for vedkomande. Spør om Kva har du tenkt å gjere nå etter møtet? Er du farleg for deg sjølv? Inkluder ein kollega: Sei at du ønskjer ein kollega sitt innspel

12 Dersom du opplever at personen representerer fare for seg sjølv eller andre, skal vedkomande følgjast opp. Sjå vidare i innsatsplanen. 2 Dersom du i ein gitt situasjon mistenker akutt fare for liv og helse: Ring 113. Ved alvorleg rus/psykiatri problematikk som ikkje utgjer akutt fare, kan Legevakt kontaktast 3 Dersom den berørte må til lege/legevakt: Følg vedkomande, eller sørg for at vedkomande blir følgd og for at nokon er saman med vedkomande rett etterpå. 4 Følgjande ressursar kan kontaktast for støtte der situasjonen er mindre akutt: Fastlegen til vedkomande (legen kan ikkje drøfte saka med deg, men du kan be vedkomande lytte til dine bekymringer. Slik kan legen ta saka vidare.) 5 Samtal med vedkomande om at du forstår at vedkomande nå er i ein vanskeleg situasjon, men at det fins hjelp. Spør vedkomande om du kan få kontakte nokon som kan bistå, pluss tilby å kontakte pårørande eller nære vener som kan avhjelpe den akutte situasjonen. 6 Sørg for at vedkomande si avdelingsleiing og evt. kontaktlærar blir underretta og varsla så tidleg som råd om at det er behov for ekstra oppfølging.

13 2 Psykososial omsorg ved plutseleg død blant elevar og/eller tilsette Beskriving Innsatsplanen beskriv psykososiale tiltak ved plutseleg død blant elevar og/eller tilsette. Til dømes ved hendingar som: Skadeomfang og konsekvensar Ressursar Viktig informasjon Ulukker som fører til dødsfall Sjølvmord Død etter kort tids sjudom Elev eller tilsett er sakna (forsvinning, mistenkt død) Behov for informasjon til elevar, tilsette og pårørande. Behov for kondolanse til pårørande. Behov for minnestund/markering med involvering frå elevar, tilsette og pårørande ved død. Behov for samling/markering dersom elev eller tilsett er meldt sakna, mistenkt død. Personalseksjonen BHT Kommunalt kriseteam Merk: Andre tiltak ved alvorleg ulukke/død på elev/tilsett finst i innsatsplan nr. 1 Skade/død på elev, tilsett eller besøkande. Ved dødsfall er det politiet som varslar pårørande. All informasjon om sjukdom/skade er i utgangspunktet konfidensiell/fortruleg informasjon mellom den tilsette og arbeidsgivar, og må difor behandlast deretter både internt og eksternt. 2 Psykososial omsorg ved plutseleg død blant elevar og/eller tilsette Utført Merknad Varsling 1 Ved dødsfall skal følgjande bli varsla: Politi 112 (dersom dette ikkje er gjort) Politiet vil varsle pårørande om dødsfallet, og kan ev. opprette svartelefon for pårørande. Næraste leiar, som varslar vidare til einingsleiar. For hendingar i utlandet gjeld same rutine som innanlands 2 Psykososial omsorg ved plutseleg død blant elevar og/eller tilsette Utført Merknad Avdelingsleiar/lokal kriseleiing 1 Innkalle til møte for å få klarhet i situasjonen, planlegge handtering vidare, inklusiv informasjonstiltak. Følgjande instansar bør vere representert: Avdelingssjef/rektor, Seksjonsleiar

14 Innhente bistand ved behov frå: Etatsjef Fylkespersonalsjef Informasjonssjef (informasjonstiltak) Fylkesrådmann BHT Ev. kommunen sitt kriseteam 2 Legge til rette for, og kalle saman til informasjon og samtale på studiestaden/arbeidsplassen. Informere om: dødsfallet og situasjonen rundt, berre klarert informasjon frå politiet. kva hjelpetiltak innan psykososial omsorg som kan nyttast. Oppmode dei berørte til å ta vare på kvarandre. Ein bør ha ein eigen «sorgkasse» med nødvendige rekvisita til ei sorg markering. 3 Ved behov, tilby samtale med dei som var direkte involvert (t.d. deltakarar på ein fest, hyttetur, ekskursjon eller konferanse). Kommunalt kriseteam kan nokre stader tilby samtalar. Bedriftshelsetenesta kan tilby kartleggingssamtale for å vurdere evt vidare oppfølgingsbehov. Lokal personalleiing tilbyr samtalar og sorggrupper. 4 Arrangere minnestund (også for elevar, tilsette og evt. familie): Informere om kva som har hendt. Avhalde minneord. Gi anledning til samtale og spontane minneord. Personalleiinga kan formidle kontakt med representantar frå andre trussamfunn ved behov. Omstende rundt dødsfallet, evt. personen si tilknytning til fylkeskommunen vil kunne medføre at fleire vil delta. 5 I samband med gravferda: Sende kondolanse til familien/pårørande. Sende krans/blomster til gravferda. 6 Vurdere behov for vidare oppfølging. Ved særskilt traumatiske hendingar eller katastrofar blir behov for å planlegge årsmarkering etter hendinga vurdert.

15 2 Psykososial omsorg ved plutseleg død blant elevar og/eller tilsette Utført Merknad Representant fra sentralleiing (fylkesrådmann eller stedfortredar) 1 Vere synlige leiarar av eininga internt og fylkeskommunen sentralt: Gjennomføre interne informasjonsmøte ved hendingar som sterkt berører ansatte og elevar. Bidra på minnesamver ved hendingar som sterkt berører tilsette og elevar.

16 3 Fylkeskommunen sin bistand til oppretting og drift av evakuerte og pårørandesenter Beskriving Bistå politi og kommunalt hjelpeapparat med opprettelse og drift av evakuerte og pårørandesenter i samband med ei krise, ulukke eller katastrofe. Skadeomfang og konsekvensar Ei større krise vil medføre: Behov for å skjerme og samle uskadde. Stort informasjonsbehov for elevar, tilsette, pårørande, publikum og media Behov for å samlast til felles støtte, samtale og bearbeiding av hendinga. Ressursar Personalseksjonen BHT Kommunalt kriseteam Viktig informasjon Merk: Eininga skal ikkje sjølv ta initiativ til oppretting av evakuerteog pårørandesenter. Dersom det er grunn til å tru at det oppstår eit slikt behov, skal politiet kontaktast. Politiet og kommunen har primæransvaret for å framskaffe fagpersonar til å bistå dei som oppsøker senteret. Fylkeskommunen bidreg med praktisk tilrettelegging etter nærmare avtale. Tolketeeneste kan rekvirerast via kommunen. 3 Fylkeskommunen sin bistand til oppretting og drift av evakuerteog pårørandesenter Varsling og mobilisering 1 Lokal beredskapsleiar varslar sentral beredskapsleiar og mobiliserer lokal ressurs innan HMS. Sentral beredskapsleiar mobiliserer sentral beredskapsstab og nødvendige ressurser etter behov. 2 Politiet/kommunen opprettar, leiar og koordinerer innsatsen rundt evakuerte og pårørandesenter Utført Merknad

17 3 Fylkeskommunen sin bistand til oppretting og drift av evakuerteog pårørandesenter Sentral beredskapsleiar 1 På anmodning frå politiet, mobilisere fylkeskommunen sine ressursar innan psykososial omsorg via fylkespersonalsjefen. 2 Be om jamnnleg statusrapport om utvikling frå fylkespersonalsjefen 3 Vidareformidle informasjon som er klarert og frigitt frå politiet. Etterstrebe å gi informasjon samtidig til berørte på evakuerte og pårørandesenteret som til media. Utført Merknad 3 Fylkeskommunen sin bistand til oppretting og drift av evakuerteog pårørandesenter Personalsjef (HMS ansvarlig) 1 Ansvarlig for fylkeskommunen sin beredskapsplan innan psykososial omsorg. Bistår lokal og sentral beredskapsleiar med å koordinere fylkeskommunen sine ressursar og bedriftshelsetenesta. Har rollen som rådgivar ikkje utøvar, men skal sørge for at dei rette ressursane kjem inn: Sentrale ressurspersonar (BHT, evt. interne ressursar) Involvere informasjonsleiaren i planlegging av informasjonstiltak ved senteret. Sørge for informasjonsflyt mellom dei ulike psykososiale støttetiltaka som blir oppretta og den øvrige beredskapsleiinga. Utarbeide rulleringsplan for innsatspersonell. Viktig dersom handteringa strekkjer seg ut i tid. Utført Merknad 3 Fylkeskommunen sin bistand til oppretting og drift av evakuerteog pårørandesenter Informasjonsleiar 1 Ansvarleg for informasjonsberedskapen. Planlegge informasjonstiltak saman med politiet og fylkeskommunen si beredskapsleiing. 2 Sørge for jamleg informasjon til berørte ved evakuerte og pårørandesenteret. Gje klarert informasjon, både om hendingsforløp og oppfølgingstilbod. Utført Merknad

18 3 Fylkeskommunen sin bistand til oppretting og drift av evakuerteog pårørandesenter Lokal beredskapsleiar 1 Mobilisere eigne ressursar, t.d. innan HMS og informasjon, som kan bistå ved evakuerte og pårørandesenteret. 2 Legge til rette for, og kalle saman til informasjonsmøter og samtalar lokalt. I samråd med informasjonsleiar og fylkespersonalsjef; informere om hendinga (klarert informasjon frå politiet) og kva hjelpetiltak innan psykososial omsorg som kan nyttast. Utført Merknad

19 4 Oppfølging av innsatspersonell Beskriving Innsatsplanen gjev retningslinjer til minimum oppfølging av innsatspersonell etter ei krise, ulykke eller katastrofe Skadeomfang og Ansvar for dei tilsette si psykososiale velferd ligg i linjeansvaret. konsekvensar Beredskapsleiinga har likevel ansvar for å vurdere den totale belastninga som ressurspersonell blir utsett for under ein pågåande beredskapssituasjon. Ressursar Viktig informasjon God psykososial omsorg i akuttfasen verkar førebyggjande i høve til seinskader. Nokre kan også ha trong for oppfølging over tid. Nyttige lenker: Rettleiar for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofar, Helsedirektoratet: forpsykososiale tiltak ved kriser ulykker ogkatastrofer/sider/default.aspx Merk: All informasjon om sjukdom/skade er i utgangspunktet konfidensiell/fortruleg informasjon mellom den tilsette og fylkeskommunen, og må difor handsamast etter det både internt og eksternt.

20 4 Oppfølging av innsatspersonell Utført Merknad Sentral og/eller lokal beredskapsleiar 1 Ansvar for dei tilsette si psykososiale velferd ligg i linjeansvaret. Alle involverte har behov for oppfølging og debriefing. Dette gjeld også leiinga og leiiarar som har stått sentralt i krisa. Det er overordna leiing saman med fylkespersonalsjefen som har ansvar for at lokal leiar får oppfølging. 2 Ved langvarige hendingar kan det vere behov for å ha samtalar med personellet når dei går av vakt. Vurder ev. behov for relevant fagkompetanse. Debriefingsmøte skal alltid gjennomførast etter at ei krise er avslutta, men kan også gjennomførast undervegs. Beredskapsleiar skal: Kalle innsatspersonell inn til møte for å snakke gjennom hendinga og handteringa. Vurder evt. behov for relevant fagkompetanse (politi, BHT, kommunalt kriseteam eller andre) Målet er å bearbeide inntrykk for innsatspersonell. Alle som har vore involvert, blir invitert til å delta på møtet. Dei som ikkje deltek på møtet må følgjast opp. Leie samtalen (debriefingen). 3 Informasjonsleiaren bistår med informasjonstiltak internt og eksternt.

21 4 RETTLEIING TIL UTFØRING 4.1 Informasjonsformidling via 1. linje Ved større hendingar kan organisasjonen forvente stor pågong til sentralborda, sjølv om politiet oppretter svartelefon for pårørande. Alle som sit i 1. linje, personell på sentralbordet og einingskontor, skal vere opplært i korleis slike telefonar blir handtert. Dei skal berre vidareformidle informasjon som dei skriftleg har fått klarert av politiet eller beredskapsleiing. 1. linja er difor avhengig av jamnleg oppdatering av klarert informasjon. Henvendingane blir primært henvist til informasjon på nettet, pressekonferansar og eventuelt politiet sin pårørande svartelefon. For spørsmål om tilstand for skadde/døde, skal det også henvisast til politiet. 4.2 Minnestund Minnestunda bør finne stad før gravferda, men nokre dagar etter dødsfallet, slik at det er tid for familie og vener til å førebu seg. Ein bør vere nøye med kva slags lokale som blir skaffa. Blomster og bilde av avlidne, og tente lys er eigna for å skape ei høgtideleg ramme rundt samlinga. Pårørande bør inviterast til å ta del. All undervisning og verksemd på avdelinga evt. heile skolen/eininga skal avlysast i den tida minnestunda går føre seg, og gjerne resten av dagen. Før minnestunda presenterer den som leier minnestunda seg (ofte rektor, leiar). Det blir også gjeve ei kort orientering om samlinga si oppbygging og planlagte bidragsytarar blir presentert. Sorgkasse Ha alle gjenstandane som trengs for ei minnestund samla, slik at det er lett tilgjengeleg ved. evt. behov (bord, blomstervase, lys, duk, m.m.). Forslag til ordning for minnestund Innleiing: Lys blir tent. 1 minutt stille. Orientering om det som har hendt. Tid til stille stund, ettertanke. Samtale: Dei som er til stades blir oppmoda til å seie noko. Trekke fram minner (gode, vonde, morosame, triste ) Leiaren av samtalen skal vere minst mogeleg aktiv i sjølve samtalen. NB! Noter gjerne sentrale moment til oppsummeringa. Oppsummering: Leiar av minnestunda trekkjer saman trådane frå samtalen og har evt. ei meir generell avrunding. Informasjon om ev. vidare oppfølging, og ulike hjelpetiltak.

22 Aktuelle telefonnr. og adresser blir delt ut Innimellom desse punkta kan det med fordel bli spelt musikk, gjerne noko som avlidne likte, eller at det blir lest dikt/andre tekstar. Dette er berre eit forslag til korleis ein kan legge opp ei slik samling. Opplegget bør tilpassast etter omstenda rundt dødsfallet/dødsfalla, og etter kor mange som er tilstade Om det er venta mange, kan det til dømes være vanskeleg å ha ein samtale. Då kan istaden fleire av dei som er til stades ha minneord, utan at det blir oppsummert etterpå. 4.3 Sorgarbeid i 2. oppfølgingsfase Hugs på dødsfallet også etter minnestund og gravferd. Tydeliggjer for dei impliserte at ein kan ta kontakt med avdelingsleiinga om ein ønskjer nokon å snakke med. Start opp igjen med dagligdagse gjeremål, men gi rom for at mange ikkje orkar så mykje som vanleg. Oppfølgingssamlingar for avdelinga/avdelingane Dersom dødsfallet/dødsfalla har vore svært dramatiske, kan ein ha fleire samlingar for dei berørte. Dette blir vurdert av leiinga i samarbeid med leiaren for eininga, evt. i samråd med fylkespersonalsjefen/bht. Sorggruppe Ei sorggruppe er eit tilbod til menneske som treng ein stad å snakke om sorga og eigne sorgreaksjonar. Den skal ikkje vere ei erstatning for sosialt nettverk, men vere eit supplement til dette. Ei sorggruppe bør ikkje bestå av fleire enn 8 personar.

23