Hvem skal styre faget?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvem skal styre faget?"

Transkript

1 Alt i ett jafs? Lønnsoppgjørets time har kommet. Side 7 og 16 Magnet på Rikshospitalet Side 58 Bloggeren Michael Mortensen er ikke som sykepleiere flest. Side 74 NSF POLITIKK: NSF kan inngå en avtale om at sykepleiere utvider sin arbeidstid i sommerferien - mot høyere timelønn mai årgang Hvem skal styre faget? Divisjonen for sykepleie på Ahus er borte. Legene jubler. Magasin for sykepleiere

2 Alle med demens fortjener diagnose og alle med Alzheimers sykdom har krav på behandling Effekten kan måles allerede etter 4 uker 1 Indikasjon: Behandling av pasienter med moderat og alvorlig grad av Alzheimers sykdom. E E L B E A L I C Ebixa Lundbeck Middel mot demens. ATC-nr.: N06D X01 DRÅPER, oppløsning 10 mg/g: 1 g (20 dråper) inneh.: Memantinhydroklorid 10 mg tilsv. memantin 8,31 mg, kaliumsorbat (E 202), sorbitol, renset vann.1 TABLETTER, filmdrasjerte 5 mg, 10 mg, 15 mg og 20 mg: Hver tablett inneh.: Memantinhydroklorid 5 mg, resp. 10 mg, 15 mg og 20 mg tilsv. memantin 4,15 mg, resp. 8,31 mg, 12,46 mg og 16,62 mg, hjelpestoffer. Tabletter 10 mg inneh. laktose 166 mg og har delestrek. InDIkASjonER: Behandling av pasienter med moderat til alvorlig grad av Alzheimers sykdom. DoSERIng: Behandlingen bør initieres og veiledes av lege med erfaring i diagnostisering og behandling av Alzheimers demens. Behandling skal bare igangsettes hvis omsorgsperson jevnlig kan monitorere pasientens legemiddelinntak. Diagnostisering bør gjøres i tråd med gjeldende retningslinjer. Voksne/eldre: Tas 1 gang daglig uavhengig av måltider. Maks. dose er 20 mg (40 dråper) daglig. Risikoen for bivirkninger reduseres ved å gradvis øke dosen med 5 mg (10 dråper) pr. uke i de første 4 ukene opp til vedlikeholdsdose: Uke 1: 5 mg (10 dråper) daglig. Uke 2: 10 mg (20 dråper) daglig. Uke 3: 15 mg (30 dråper) daglig. Uke 4: 20 mg (40 dråper) daglig. Deretter fortsetter behandlingen med anbefalt vedlikeholdsdose på 20 mg (40 dråper) daglig. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved lett nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance ml/minutt). Ved moderat nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance ml/minutt) bør daglig dose være 10 mg (20 dråper). Hvis godt tolerert etter minst 7 dagers behandling kan dosen økes til 20 mg (40 dråper)/dag iht. vanlig opptitreringsplan. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance 5-29 ml/minutt) bør dosen være 10 mg (20 dråper)/dag. Nedsatt leverfunksjon: Ved mild eller moderat nedsatt leverfunksjon («Child-Pugh» grad A eller B) er det ikke nødvendig med dosejustering. Memantin anbefales ikke ved alvorlig nedsatt leverfunksjon pga. manglende data. kontraindikasjoner: Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. FoRSIkTIgHETSREgLER: Forsiktighet utvises hos epileptikere som tidligere har hatt episoder med krampeanfall, eller pasienter som er predisponert for epilepsi. Samtidig bruk av N-metyl-D-aspartat (NMDA)- antagonister som amantadin, ketamin eller dekstrometorfan bør unngås pga. økt risiko for bivirkninger. Overvåkning av pasienter ved tilstander med økt ph-verdi i urin (f.eks. drastiske kostholdsendringer, stort inntak av syrenøytraliserende midler, renal tubulær acidose (RTA) eller alvorlige urinveisinfeksjoner med Proteus) kan være nødvendig. Pga. begrenset erfaring bør pasienter som nylig har hatt hjerteinfarkt, ubehandlet kongestiv hjertesvikt (NYHA klasse III-IV) eller ukontrollert høyt blodtrykk overvåkes nøye. Bør ikke brukes ved arvelig galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Dråpene bør ikke brukes ved fruktoseintoleranse. Moderat til alvorlig Alzheimers sykdom pleier vanligvis å nedsette evnen til å kjøre motorkjøretøy og betjene maskiner. I tillegg kan memantin ha lett til moderat påvirkning på reaksjonsevnen. Pasienter bør informeres om å være spesielt oppmerksomme når de kjører motorkjøretøy eller betjener maskiner. InTERAkSjonER: Effekten av barbiturater og nevroleptika kan bli redusert. Samtidig administrering av memantin med spasmolytiske stoffer som dantrolen eller baklofen, kan modifisere deres effekter og dosejustering kan være nødvendig. Samtidig bruk av memantin og amantadin, ketamin og dekstrometorfan bør unngås pga. risiko for farmakotoksisk psykose. Andre legemidler som cimetidin, ranitidin, prokainamid, kinin og nikotin innebærer en mulig risiko for økte plasmanivåer. Redusert ekskresjon av hydroklortiazid eller kombinasjonspreparater med hydroklortiazid er mulig. Enkelttilfeller av økt INR ved samtidig warfarinbehandling er sett. Nøye monitorering av protrombintid eller INR anbefales. graviditet/amming: Overgang i placenta: Risiko ved bruk under graviditet er ikke klarlagt. Bør ikke brukes under graviditet hvis ikke helt nødvendig, og etter nøye vurdering av nytte/risiko. Overgang i morsmelk: Ukjent. Memamtin er lipofilt og utskillelse antas å forekomme. Amming frarådes under behandling. BIvIRknIngER: Bivirkningene er vanligvis milde til moderat alvorlige. Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: Forstoppelse. Hjerte/kar: Hypertensjon. Luftveier: Dyspné. Nevrologiske: Svimmelhet. Psykiske: Somnolens. Øvrige: Hodepine. Mindre hyppige: Gastrointestinale: Oppkast. Hjerte/kar: Hjertesvikt, venetrombose/ tromboembolisme. Infeksiøse: Soppinfeksjoner. Nevrologiske: Unormal gange. Psykiske: Hallusinasjoner (stort sett rapportert ved alvorlig Alzheimers sykdom), forvirring. Øvrige: Tretthet. Krampeanfall er rapportert svært sjeldent. Enkelttilfeller av psykotiske reaksjoner og pankreatitt. Alzheimers sykdom er forbundet med depresjon, selvmordstanker og selvmord. Dette er også rapportert under memantinbehandling. overdosering/forgiftning: Symptomer: Hhv. 200 mg og 105 mg/dag i 3 dager har vært forbundet med tretthet, svakhet og/eller diaré eller ingen symptomer. Ved overdoser på <140 mg eller ukjent dose har pasientene hatt symptomer fra sentralnervesystemet (forvirring, søvnighet, somnolens, svimmelhet, agitasjon, aggresjon, hallusinasjoner og unormal gange), og/eller magetarmbesvær (oppkast og diaré). Den høyeste rapporterte overdosen, 2000 mg, ga symptomer fra sentralnervesystemet (koma i 10 dager, og senere dobbeltsyn og agitasjon). Pasienten ble behandlet symptomatisk og med plasmaferese, og kom seg uten varige mén. En pasient som hadde fått 400 mg memantin oralt fikk symptomer fra sentralnervesystemet som rastløshet, psykose, synshallusinasjoner, krampetendens, somnolens, stupor og bevisstløshet. Pasienten ble restituert. Behandling: Symptomatisk. Se Giftinformasjonens anbefalinger N06D X01 side d. EgEnSkAPER: Klassifisering: Memantin er en spenningsavhengig, ikke-kompetitiv NMDA-reseptorantagonist med moderat affinitet. Virkningsmekanisme: Ved nevrodegenerativ demens er det i økende grad bevis for at svikt i glutamaterge nevrotransmittere, særlig ved aktivering av NMDA-reseptorer, medvirker til både symptom- og sykdomsforverrelse. Memantin modulerer virkningen av patologisk økte spenningsnivåer av glutamat som kan føre til nevronal dysfunksjon. Absorpsjon: Absolutt biotilgjengelighet ca. 100%. Tmax: Etter 3-8 timer. «Steady state»- plasmakonsentrasjoner fra ng/ml (0,5-1 μmol) med store interindividuelle variasjoner. Proteinbinding: Ca. 45%. Fordeling: Distribusjonsvolum ca. 10 liter/kg. Halveringstid: Memantin elimineres monoeksponensielt med terminal t½ på timer. Total clearance (Cltot): 170 ml/minutt/1,73 m2. Renal eliminasjonsrate av memantin ved alkalisk urin kan bli redusert med en faktor på 7-9. Metabolisme: Ca. 80% gjenfinnes som modersubstansen. Hovedmetabolittene er inaktive. Utskillelse: Gjennomsnittlig 84% utskilles innen 20 dager, mer enn 99% utskilles renalt. oppbevaring og HoLDBARHET: Dråper: Åpnet flaske bør brukes innen 3 måneder. PAknIngER og PRISER: Dråper: 50 g (glassflaske) 826,30. Tabletter: Startpakn.: 7 stk. 5 mg + 7 stk. 10 mg + 7 stk. 15 mg + 7 stk. 20 mg (blister) 591, mg: 30 stk. (blister) 516, stk. (blister) 823, stk. (blister) 1612, mg: 28 stk. (blister) 932, stk. (blister) 3177,30. PRISER SIST EnDRET: H. Lundbeck A/S Strandveien 15 b Postboks 361, 1326 Lysaker Tel.: Fax: ) Winblad B et al. Int J Geriat Psychiatry 1999; Vol 14:

3 Jobber du med rekruttering? Velg mediet som når alle! Rekruttering er viktig. Personen som ansettes skal fungere både faglig og samarbeidsmessig. Trenger du sykepleiere er det lurt å velge mediet som når alle, og som også de passive leser. På den måten har du gjort ditt for å få et godt resultat. Velg mellom kombinasjonsproduktet blad og nett eller kun nett. Lever gjerne annonsen i god tid, så får din annonse ekstra lang utlysningstid på nett. Fordi vi daglig legger ut på nettet. Vi har gratis annonseutforming og søkergaranti og konkurransedyktige priser. Så har du stillingsannonser bruk Sykepleien. Er du ny kunde får du den første stillingsannonsen til halv pris. Kontakt Finn eller Ingunn. Vi står til tjeneste!

4 Side mai årgang Sykepleien Organ for Norsk Sykepleierforbund Tollbugata 22, 5. etg. PB 456 Sentrum, 0104 Oslo Tlf.: Faks: ISSN E-post: Ansvarlig redaktør Barth Tholens tlf / Medarbeidere: Redaksjonssjef Bjørn Arild Østby tlf / Journalist Marit Fonn tlf / Journalist Nina Hernæs tlf / Journalist Eivor Hofstad tlf / Journalist Susanne Dietrichson tlf / Fagredaktør Torhild Apall Dybvik tlf / Journalist Ann-Kristin Bloch Helmers tlf Journalist Kari Anne Dolonen tlf / Redaktør Anners Lerdal tlf / Journalist/deskleder Ellen Morland tlf / Grafisk formgiver Hege Holt (permisjon) tlf Grafisk formgiver Hilde Rebård Evensen tlf Grafisk formgiver Sissel Vetter tlf Markedssjef Ingunn Roald tlf / Markedskonsulent, produkt: Lise Dyrkoren tlf / Markedskonsulent, stilling: Finn Simonsen tlf / Repro og trykk Stibo Graphic AS Gjesteskribenter: Bodil Bach forteller om nye web-løsninger for kommunikasjon med pasientene. En ny studie viser at hudleger sparer tid på web-konsultasjoner fremfor å møte pasienten. Side 40. Håkon Høst har liten tro på å rekruttere unge til helseyrkene, slik det nå satses. Gi heller godt voksne med erfaring mulighet til å utdanne seg, det har gitt best uttelling, mener han. Side 70. Per Nortvedt tar opp hvordan man best mulig skal gi alvorlige beskjeder til pasienter. Han gir eksempler på hvordan det ikke bør gjøres. Side 72. Trude Aarnes møter mange unge jenter, og merker hvordan de blir mer og mer opptatt av utseendet til kjønnsleppene sine. Så viktig er det blitt at kravet om kosmetisk operasjon ikke er uvanlig. Side 80. Forsideillustrasjon: Stig M. Weston Alt i ett jafs? Magnet på Bloggeren Rikshospitalet Lønnsoppgjørets time har kommet. Side 7 og 16 Michael Mortensen er ikke som sykepleiere flest. Side 74 NSF kan inngå en avtale om at sykepleiere utvider sin arbeidstid i sommerferien - mot høyere timelønn. skal styre faget? Divisjonen for sykepleie på Ahus er borte. Legene jubler. Innhold Magasin for sykepleiere Hva skjer 7 Aksjonisten 8 Hva skjer småstoff 10 Sykepleiere kan bli tiltalt 11 Frykter flukt fra Oslo-gigant 12 Lar pasientens behov styre 14 Rike pårørende bremser utskrivning 16 Private sykepleiere får ikke følge tariff 18 Kulturveiledere inntar Ullevål 20 Et lite skritt videre 22 Helse Stavanger får kroner i bot 23 Vi bare spør Martin Olsen AKSJONISTEN: «Fokuset på likelønn Der ute 34 Privat praksis Ikke imot private initiativ 40 Verkstedet 41 Min jobb 42 Øyeblikket 44 En blodprøve til å stole på 48 Må hjelpe pasientens barn 54 SykepleienS formålsparagraf: Sykepleien skal utøve saklig, uavhengig og kritisk journalistikk forankret i Norsk Sykepleierforbundsfor målsparagraf,redaktørplakaten og pressens Vær Varsom-plakat. Tidsskriftet har som oppgave å sette sykepleiernes interesser på dagsorden. Sykepleien skal delta i samfunnsdebatten og stimulere til engasjement og meningsbrytning. Sykepleien arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Brudd på pressens etiske retningslinjer, ifølge Vær Varsom-plakaten, kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg. Sykepleien betinger seg retten til å lagre og utgi alt stoff som publiseres i elektronisk form sykepleien

5 Tema: Hvem skal styre sykepleierne? 26 Vi frykter at det Divisjon for sykepleie har oppnådd er forgjeves 30 Ga dårligere pasientsikkerhet 32 Får det til i Tønsberg 24 Illustrasjon: Stig M. Weston vil neppe dabbe av når forhandlerne pakker sammen for i år og drar på ferie.» mai årgang Fag og bøker 50 Munnstell til kreftsyke barn 54 Egen meny for barn 58 En modell for bedre sykepleie 62 Forfatterintervju: Herdis Alvsvåg 64 Bokanmeldelser 66 Vask hendene! 66 Quiz Mennesker og meninger 68 Lisbeth Normann om psykisk syke 69 Meninger 70 Håkon Høst om rekruttering 72 Dilemma 74 Tett på Michael Mortensen 78 Hør her: Frederik Frøen vs Eva Sommerseth 80 Refleks 82 Stillingsannonser 91 Meldinger, skoler og kurs Gjesteskribenten «Da jeg var ung, var det ingen som barberte kjønnshårene» Trude Aarnes 80 «Det må skje noe. Fru Olga på rom åtte, som jeg ikke vet om jeg kan gjenopplive...» sykepleien

6 La behovet styre valget Kompetanse Kjell Runar er sykepleier. Han jobber hos oss og hjelper deg til bedre behandling av dine pasienter. Han er en av mange i Norengros med høy kompetanse på medisinske forbruksvarer og utstyr test oss! TenderCare Norengros har markedets største og bredeste sortiment på engangs-/ undersøkelseshansker. Vi er også norges største leverandør av disse produktene, både til helsesektoren og industrien. Be om vår brosjyre for valg av riktig hanske til riktig bruksområde. Til helsesektoren anbefaler vi TenderCare Nitril. En hanske som gir maksimal fi ngerfølsomhet. TenderCare Nitril er også vår sterkeste engangshanske. Nitril gir ingen latexallergi. Tilfredsstiller EN 455, godkjent for medisinsk bruk. AQL 1,0 (Acceptable Quality Level). Ønsker du å teste denne hansken har vi nå tilbud på TenderCare Nitril til 30. juni Tendercare Nitril Small pk á Tendercare Nitril Medium pk á Tendercare Nitril Large pk á Tendercare Nitril X-large pk á 150 Alle priser er oppgitt ekskl. mva. Vi tar forbehold om trykkfeil , pr pk Tilbud! For å spare miljøet har vi nå pakket 150 hansker i hver eske Les mer på

7 AKSJONISTEN Barth Tholens om kamplyst Stilling: Redaktør i Sykepleien E-post: klar for krig: Utålmodighet er en dyd, men utholdenhet er ikke å forakte heller. Følg sykepleiernes likelønnskamp hver dag på Alt i ett jafs? Uansett utfallet av årets lønnsoppgjør, vil kravet om et kraftig lønnshopp for sykepleierne forfølge sykehuseiere og kommuner i mange år framover. Både Sykepleierforbundet og de politiske miljøene har skapt voldsomme forventninger til årets lønnsoppgjør. NSF-leder Lisbeth Normann slo allerede i sin tale på landsmøtet i 2007 fast at likelønn skulle være på plass innen neste landsmøte. Likelønnskommisjonen fyrte opp stemningen ytterligere med anbefalingen om en egen pott til formålet. Og da valget i 2009 nærmet seg, fant de fleste partiene det opportunt å bekjenne seg til likelønn også som et relativt kortsiktig mål. Samfunnets opinionsledere er enige om at likelønn er et rettferdig krav og at sykepleierne er den gruppen som står blant de fremste i rekken til å oppnå den. Mens jeg skriver dette er utfallet av årets megling i KS og Spekter fortsatt helt opp i det blå. Men jeg kan vanskelig se noe annet utfall enn streik. Når både sykehuseiere og kommunene mener at oppgjøret må holde seg innenfor rammene av oppgjøret i privat sektor, er det simpelthen ikke rom for en løsning som kan tilfredsstille sykepleiernes krav. Da må regjeringen inn med «friske» Mange år med stadig mer snakk om likelønn har skapt grobunn for en «nå eller aldri»-stemning. midler og den eneste måten å få Jens Stoltenberg og Sigbjørn Johnsen til å punge ut, er å vise tenner. Viljen til å sette makt bak kravet vil det ikke være noe i veien med. Mange år med stadig mer snakk om likelønn har skapt grobunn for en «nå eller aldri»- stemning. Sykepleierne kan umulig leve med et resultat som bare befester status quo for lønnsforskjellene. Uansett om streiken nå er et faktum eller om man overraskende nok har kommet til et forhandlingsresultat, så er min spådom at likelønn vil være på menyen i mange år framover. Likelønn er et helvetes bra slagord, men vil aldri være et helt presist kalkulatorkrav med lang holdbarhet. Det er livsviktig for sykepleiernes selvfølelse og deres framtid å kjempe for likelønn, men den lar seg likevel ikke oversette til konkrete lønnstrinn så lenge vi har et system der lønnsdannelsen er i kontinuerlig bevegelse. Som i alle kompliserte konflikter er det derfor viktig å ha flere strategier i hodet samtidig. Kortsiktig må sykepleierne få et synlig bevis for at de blir tatt på alvor. Oversatt i penger: De må få et godt oppgjør, rett og slett. Ja, et bedre oppgjør enn ansatte i privat sektor, selv om det vil krasje med den såkalte frontfagmodellen som tilsier at oppgjøret i privat sektor setter rammene for hva sykepleiere og lærere kan få i tillegg. Et godt oppgjør for disse gruppene må skje ved hjelp av penger fra regjeringen. At det er politisk vilje til å imøtekomme de kvinnedominerte utdanningsgruppene i det offentlige, vil være å regne som en halv seier for Unio. Det vil være et signal om at de er blitt tatt på alvor. Men bak forventningene om at likelønn hva nå den enn konkret innebærer kan oppnås i ett jafs ved årets oppgjør, må det ligge en gryende forståelse for at det også trengs en langsiktig strategi. Spekter har tidligere argumentert med at UNIOs likelønnsmas egentlig handler om likestilling i samfunnet. De kan ha et lite poeng der. Men uansett hva man kaller det, vil kampen for likelønn/likestilling være en kjerneverdi som man alltid skal være villig til å gå på barrikaden for. Den kampen vil aldri være vunnet for alltid. Den må foregå kontinuerlig. Den handler om å utjevne forskjeller der de er urimelige, men ut fra den erkjennelsen at ulikheter alltid vil oppstå enten den ene veien eller den andre i hvert system som ikke baserer seg på diktatur, men på forhandlinger. Om noen skulle ha trodd det, så vil fokuset på likelønn neppe dabbe av når forhandlerne i Unio, KS og Spekter pakker sammen for i år og drar på ferie. Om to år vil det være der igjen, og om fire år også. Derfor er det nok viktig at sykepleiere har skyhøye forventningene til at de kan oppnå likelønn nå. Jo større forventningene og kamplysten er, desto mer vil arbeidsgiverne forstå at de aldri vil få fred så lenge lønna de tilbyr, oppleves som urettferdig. Dagens kamp er bare opptakten til den neste. sykepleien

8 Svensk hodepine Overforbruk av smertestillende er årsaken til kronisk hodepine hos svensker, ifølge en ny studie hvor svensker er kartlagt. Vi kaller det et paradoks. Vi vet ikke sikkert hva det kommer av, men tar man medisinene oftere enn ti dager per måned i minst tre måneder, risikerer man å bli rammet, sier nilla Johnsson, apoteker og dok- Pertorgradkandidat ved Gøterborgs universitet til Dagens Nyheter. Det vanligste er at det er bruken FOR MYE piller av reseptfrie medisiner som leder gir hodepine. Foto: til utviklingen av kronisk hodepine, Colourbox særlig Alvedon, opplyser Jonsson. Men man får plagene raskest ved bruk av medisiner spesielt mot migrene, såkalte triptaner. Sykdommen er 2,7 ganger mer vanlig hos kvinner enn menn. USUNNE: Danskene drikker og røyker for mye, fastslår rapport. Foto: Marit Fonn Danskene har nordisk rekord i kreft Langt flere dansker får konstatert kreft, og dør av det, enn i Sverige, Norge og Finland. Dette kommer frem i et utkast til Sundhedsstyrelsens nye handlingsplan for kreft. Årsaken til danskenes bunnplassering, er ifølge rapporten deres risikoatferd med høyt tobakks- og alkoholforbruk. Videnskab.dk TEXAS? Det har vært dårlig kontroll av dokumentasjonen utenlandske helsearbeidere viser frem når de søker norsk autorisasjon, og dermed lett å jukse. Foto: Colourbox Jukser seg til jobb Ifølge VG har svært mange utenlandske helsearbeidere skaffet seg jobb i det norske helsevesenet med falske dokumenter eller manglende kvalifikasjoner. Problemet er at myndighetene ikke sjekker opp søknader godt nok. Det er Statens autorisasjonskontor (Safh) som har denne oppgaven. Hva skjer Les mer om: 10 Sykepleiere kan bli tiltalt 11 Frykter flukt fra Oslogigant 12 Lar pasientens behov styre 14 Rike pasienter bremser utskrivning 16 Får ikke tariff i privat sektor 18 Kulturveiledere til sykehus 20 Et lite skritt videre i bot for Helse Stavanger Blir det streik? Følg med på sykepleien.no Sykepleie pop hos italienske menn OMSORGSFULLE? Hva er grunnen til at så mange flere menn i Italia velger sykepleie, ønsker to forskere svar på. Foto: Colourbox En av fire sykepleiere i Italia er menn. Hvorfor velger menn i en machokultur et omsorgsyrke når så få menn i likestillingslandet Norge gjør det samme? Førsteamanuensis og sosiolog Kari Solbrække og professor Kristin Heggen ved Universitetet i Oslo håper å finne svaret på dette spørsmålet i et forskningsarbeid de nettopp har startet. De to forskerne skal sammenligne mannlige sykepleiere i Italia og Norge. Kilden Nytt på kreftfronten Forskere ved Oslo universitetssykehus har utviklet nye biomarkører som kan oppdage tykktarmskreft før den blir dødelig. Målet til forskerne er i løpet av få år å oppdage 90 prosent av alle forstadier til kreft og svulster i tarmen ved hjelp av en avføringsprøve. Tykktarmskreft er en av de vanligste kreftformene i Norge og rammer over 3500 nordmenn hvert år. Forskerne håper nå at kommersielle aktører kommer på banen. Homoguide Ta det ikke for gitt at pasienten er heterofil, er budskapet til Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) i en ny brosjyre. Brosjyren ble offentliggjort 20. mai, som er 60-årsdagen til den første norske foreningen for homofile. Ifølge LLH tør ikk alle pasienter våger å korrigere helsepersonell som tar for gitt at de er hetrofile. På den måten mister helsepersonell viktig informasjon om pasienten. Brosjyren laget i samarbeid med Norsk Psykologforening, Den norske legeforening, Landsgruppen av Helsesøstre NSF, Jordmorforbundet NSF, Norsk Sykepleierforbund, og Helsedirektoratet. Karl Evang prisen Statens helsetilsyn oppfordrer folk til å sende inn forslag på kandidater til Karl Evang-prisen for Prisen deles ut hvert år og går til en person eller organisasjon som har jobbet ekstra for folkehelsa. Dersom du vet om gode kandidater, kan du sende forslagene til: eller til: Statens helsetilsyn, Avd. II, Postboks 8128 Dep, 0032 Oslo. 8 sykepleien

9 DIAGNOSEN Illustrasjon: Sven Tveit Meninger fra Statistikk dødsårsaker personer bosatt i Norge, døde i Av disse var menn og kvinner. Hjerte- og karsykdommer er sammen med kreft, årsaken til to tredjedeler av dødsfallene. Lungesykdommer var årsak til ett av ti dødsfall i Kilde:SSB Profesjonalitet og faglig kjønn Det som forundrer meg igjen og igjen er NSF Students frykt for at sykepleiestudentene skal få inntrykk av at sykepleie handler om mer enn å utføre et mekanisk håndverk. SteinFæø Helse Stavanger får kroner i bot - Hvem taper?...skal rett være rett, så trekk boten fra godtgjørelsene styremedlemmene får! Kruttlappen Hele innlegget finner du på: sykepleien

10 HVA SKJER AmK-SAKEn Kan bli tiltalt art 9501 kr 329,- Inkl. mva Tre av AMK-sykepleierne som var på vakt da en 63 år gammel dame fikk hjertestans og døde på Tøyen i vinter, har nå fått status som mistenkte av politiet. Tekst Kari Anne Dolonen S NR7 Look good Ny katalog Den nye katalogen vår er her. Friskere og stiligere arbeidstøy enn noen gang før! Bestill i dag! GRATIS KATALOG Tel Minuta søsterur...feel good Look good...feel good Det er kun tre AMK-operatørene som har fått status som mistenkte av politiet. Alle de tre er sykepleiere. Ingen av politibetjentene eller ambulansepersonellet har fått tilsvarende status. Advokat Nils Ole Bay leder etterforskningen på verv for Spesialenheten for politisaker. Kan du si noe om årsaken til at nettopp disse tre har fått status som mistenkte og ikke ambulansepersonell eller politi? Ved å gi en person status som mistenkt, får vedkommende enkelte prosessuelle rettigheter som et vitne ikke har. De viktigste er rett til å nekte å forklare seg, rett til å være bistått av advokat i avhør og rett til innsyn i straffesaksdokumentene, sier Bay. De tre sykepleierne har ifølge Bay fått status som mistenkt fordi det er en større sannsynlighet for at de vil bli straffeforfulgt enn det er for politi- og ambulansepersonellet. Derfor har de også blitt gitt de straffeprosessuelle rettighetene man får som mistenkt. Flere avhør Hva skjer videre i saken nå? Det gjenstår å gjennomføre noen flere avhør. I tillegg avventer man Statens helsetilsyns vurdering av om tilsynet finner grunnlag for å begjære påtale overfor noen involverte. Når etterforskningen er avsluttet, inngir Bay en skriftlig innstilling til Spesialenheten for politisaker på Hamar. Den tar endelig stilling til spørsmålet om straffansvar. Med andre ord om saken skal henlegges, om det skal gis forelegg, eller om det skal tas ut tiltale mot noen av de involverte. Helsetilsynet ikke ferdig Statens helsetilsyn etterforsker også saken. Helsetilsynet vurderer om handlemåten til noen involverte innebærer brudd på regler i Helsepersonelloven. Dette er saken: En 63 år gammel kvinne fikk hjertestans på Tøyen i Oslo i januar. Pårørende ringte 113. AMK-sentralen vurderte situasjonen med de pårørende som truende og ringte politiet. Pårørende ble lagt i bakken i håndjern utenfor leiligheten. Kvinnen med hjertestans døde. Om det kunne vært forhindret, eller om AMK og politiet handlet riktig, skal utredes videre. Spesialenheten for politisaker vurderer om det er grunnlag for straffansvar for brudd på bestemmelser i helsepersonelloven eller straffeloven. Samarbeider dere med Statens helsetilsyn? Helsetilsynet og Spesialenheten samarbeider i den forstand at Spesialenheten avventer tilsynets vurdering av om det er grunnlag for å begjære påtale, og Spesialenheten vil kunne innhente kopi av dokumenter i tilsynssaken. Hva er status i etterforskningen hos dere i Statens helsetilsyn? Saken er fremdeles under behandling. Jeg kan ikke si noe om nå om tidsforløpet, sier avdelingsdirektør i Statens helsetilsyn, Gorm Are Gammeltvedt. Belastende Oslo universitetssykehus sier at arbeid med akutt nødhjelp er ekstremt krevende. Vi ser med bekymring på at våre ansatte i sin arbeidssituasjon i økende grad blir utsatt for trusler og føler utrygghet. Det er en ekstra belastning å få status som mistenkt når man har stått i en så krevende situasjon. Nå ser vi frem til at politiet får gjort ferdig sin gjennomgang av saken, sier klinikkleder Olav Røise ved akuttklinikken, Oslo universitetssykehus til Sykepleien. Jobber de tre sykepleierne fortsatt ved sykehuset? Deres ansettelsesforhold er uendret, opplyser Røise. 10 sykepleien

11 HVA SKJER OUS Frykter flukt fra Oslo-gigant årsverk skal kuttes på gigantsykehuset i Oslo. Tallene er høyst usikre, mener foretakstillitsvalgt Merete Norheim Morken. Tekst Marit Fonn Foto Erik M. Sundt TVILER: Foretakstillitsvalgt Merete Norheim Morken ser på tallene som en grovskisse. Merete Norheim Morken ble svært overrasket da nyheten kom om at ansatte på Oslo universitetssykehus (OUS) må slutte innen utgangen av Selv om vi har vært forberedt på at sykehuset skal ned i stillinger, er det fortsatt mye som er uavklart. Rundt av stillingskuttene er knyttet til at en stor del av pasientene skal overføres til Ahus og Vestre Viken innen Resten av nedbemanningen er knyttet til at flere avdelinger i Oslo etter hvert skal samlokaliseres. Jeg oppfatter tallene som grovskisser, sier Morken. Har ikke fått penger For samlokalisering kan ikke skje før finansieringen er på plass. Bygg må gjøres om og oppgraderes, personale må læres opp. Alt dette koster. Men OUS har ikke fått midler ennå. Aller mest er hun bekymret for at viktig kompetanse nå vil forsvinne fra Oslo-sykehuset på grunn av usikkerheten. Hvordan dette vil ramme sykepleierne til sjuende og sist, vet vi ikke. Ahus utlyser nå stillinger internt til OUS. Sykepleierflukt? Burde ikke OUS-ledelsen gått ut med disse tallene? I hvert fall ikke så konkret. Jeg tror det kan bli både flere og færre enn Tallene burde vært kvalitetssikret bedre. De sier for eksempel ingenting om hvilke yrkesgrupper det gjelder. Flere sykepleiere er usikre på hvordan de skal forholde seg til de bebudete kuttene. Jeg frykter flukt av sykepleiere. Det har allerede skjedd på Aker, noe som gjør det vanskelig å opprettholde driften der, sier hun. Hva gjør du nå? Vi etterlyser realistiske bemanningstall. Et grundig arbeid må til for å få dette på plass. En rekke premisser må avklares. Men det tar sin tid, sier hun. Hyundai i20 har alt du kan forvente av en ny bil; sikkerhet, komfort og nå med utvidet 5 års trippelgaranti kombinert med overkommelig pris og økonomisk drift. Med sitt moderne design, innvendige plass og mange praktiske løsninger har Hyundai i20 blitt en vinner i sin klasse. Hyundai i20 har oppnådd 5 av 5 mulige stjerner i ny Euro NCAP test som setter fokus på bilens totale sikkerhet. Kvalitet fra verdens 5. største bilprodusent Moderne design og topp sikkerhet *4,35% nom. rente. Eff. rente er beregnet ut fra bilens pris kr ,-. Egenkapital kr ,-. 7 års nedbetaling. Etableringsgebyr og tinglysning er inkludert. Kredittkjøpspris er kr ,-. Veil. pris levert Drammen. Lokale frakt- og leveringsomkostninger tilkommer. Drivstoff forbruk blandet kjøring: fra 0,44 l pr mil. CO 2 utslipp: fra 116 g/km. Pris fra kun kr ,- Pr mnd kr 1.578,- * TM

12 HVA SKJER ELDREOMSORg Lar pasientens behov styre I bydelen Nordstrand i Oslo får pasientene akkurat den hjelpen de trenger. En tjenesteansvarlig og primærkontakt skal sørge for at nødvendig kompetanse er på plass. Tekst Bjørn Arild Østby Foto Erik M. Sundt Det snakkes og skrives mye om tjenestetilbudet til eldre, enten de har plass på sykehjem, bor i bemannede boliger eller får tilbud fra hjemmesykepleien. Men det er langt mellom de positive beskrivelsene. Det behøver ikke å være så vanskelig som man ofte tror og kan få inntrykk av, sier enhetsleder Karin Gabrielsen i Bydel Nordstrand i Oslo. Her har hjemmesykepleien i vel ett år benyttet «Behovsbasert kompetansestyring» med gode resultat. Bydel Nordstrand er en av fire bydeler og fem sykehjem i Oslo som har tatt i bruk dette styringsverktøyet. Målgruppen for «Behovsbasert kompetansestyring» er alle brukere som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester i bydelen. I dag er det registrert rundt 800 brukere av hjemmesykepleie. «Det behøver ikke å være så vanskelig som man ofte tror.» Karin Gabrielsen, enhetsleder i Bydel Nordstrand, Oslo Brukerens behov Hensikten bak prosjektet i Bydel Nordstrand er å finne fram til hvordan sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere på best mulig måte kan være til nytte og bidra med sin kompetanse. For å finne svaret har hjemmesykepleien tatt utgangspunkt i brukerne selv. Enhetsleder Karin Gabrielsen og avdelingssykepleier for hjemmesykepleien Heidi Sandstrøm forteller at alle brukere som blir tildelt kommunale helse- og omsorgstjenester får kartlagt sin totale helse- og livssituasjon. Dette gjør det lettere å planlegge riktig bemanning ut fra brukerens tjenestebehov. På bakgrunn av det registrerte behovet får den enkelte bruker oppnevnt sin tjenesteansvarlige sykepleier eller vernepleier. Vedkommende skal sikre brukermedvirkning, god pleie og omsorg. Tjenestene blir koordinert med tjenester fra andre som har aktive roller i forhold til brukeren. Det er forventet at den tjenesteansvarlige skal utarbeide og følge opp langsiktige planer for den enkelte bruker og ellers ta seg av behov som fortløpende dukker opp brukere En tjenesteansvarlig sykepleier eller vernepleier BEHOVSRETTET: Alle brukere får kartlagt sitt totale tjenestebehov, sier avdelingssykepleier for hjemmesykepleien Heidi Sandstrøm (til h.) og enhetsleder Karin Gabrielsen i Bydel Nordstrand. har ansvar for brukere i hjemmetjenesten, og må være ansatt i minimum 75 prosent stilling. Brukere med behov for omfattende tjenester får i tillegg oppnevnt en primærkontakt, som kan være helsefagarbeider eller ha annen relevant helsefaglig utdanning. Også denne personen skal ha minimum 75 prosent stilling, sier Sandstrøm. En forutsetning for å ta i bruk modellen er at bemanningsgrunnlaget er på plass, understreker de to. Selv har vi ikke problemer med å rekruttere den bemanningen vi trenger. En viktig årsak til det er nok knyttet til den nye måten å arbeide på, mener Gabrielsen. Riktig bemanning Den enkelte brukers totale helse- og livssituasjon blir registrert som: uavklart avklart og stabil avklart men ustabil ustabil/avansert Hva ligger i disse begrepene? Uavklart betyr at brukeren er ny, eller at det har oppstått noe helt nytt hos vedkommende. I slike situasjoner vurderer sykepleieren, som utfører de direkte tjenestene, brukerens behov og utarbeider en tiltaksplan. Brukeren blir deretter plassert i en av de tre andre kategoriene, forteller Sandstrøm. En avklart og stabil situasjon innebærer at det er klart for alle hvilke behov brukeren har og hvilke tjenester som skal ytes. Det foreligger allerede en plan hvor helsefagarbeider utfører det daglige hjelpebehov, mens tjenesteansvarlig sykepleier stadig vurderer brukerens behov gjennom selv å utføre direkte tjenester. En avklart ustabil situasjon betyr at brukeren er ustabil men allerede registrert av hjemmesykepleien. Det kan være knyttet til fysiske, psykiske eller sosiale forhold. Dette krever høyere grad av sykepleie. I en ustabil eller avansert situasjon er brukeren kritisk syk, har vanskelige symptomer 12 sykepleien

13 Fakta Behovsbasert kompetansestyring (tidligere Kompass) sikrer at det er personale med riktig kompetanse som utøver direkte tjenester til brukerne. Tverrfaglig kompetanse gjøres tilgjengelig for brukerne etter behov. eller farlig atferd. Her kreves 100 prosent sykepleier i direkte tjenesteyting. Disse situasjonsbeskrivelsene viser hvilken kompetanse ansatte må ha ut fra brukerens behov, og hvilken sammensetning av personale som er riktig, sier Heidi Sandstrøm. Felles oversikt For å beregne bemanningsbehovet i hjemmesykepleien må ledelsen av tjenesten ha oversikt over alle aktiviteter turnuspersonalet utfører. En egen arbeidsplan viser hvor mye tid som brukes til brukerrettet administrasjon, personalmøter, fagutvikling, transport og andre driftsoppgaver, i tillegg til den direkte tjenesteyting til brukerne. For oss som ledere er dette en helt nødvendig styringsinformasjon både for planlegging av daglig bruk av ansattes kompetanse, turnusplanlegging, rekruttering og framskriving av bemanningsbehov i åra framover, mener Gabrielsen. Ordningen med tjenesteansvarlig og primærkontakt har også gjort samarbeidet med pårørende og andre som yter tjenester bedre. Tjenesteansvarlig har tettere kontakt med fastlege og andre fagpersoner, mens primærkontakten etter avtale med tjenesteansvarlig samarbeider tettere med for eksempel hjemmehjelp, vaktmester eller eldresenter. Nå vet både brukeren selv og «alle» rundt brukeren hvem de kan ta kontakt med. Jeg har hele tiden oversikt over hvem som er tjenesteansvarlig og eventuelt primærkontakt for den aktuelle brukeren, sier Sandstrøm. Gitt resultat Målet har vært bedre kvalitet for brukere, større arbeidsmotivasjon blant ansatte og økt effektivitet gjennom riktig bruk av kompetanse. Hva er konklusjonen etter vel ett år? Brukerundersøkelse viser at antall svært fornøyde brukere har økt fra 20 til 40 prosent. Det gjelder blant annet kvaliteten på tjenesten, at de får den hjelpen de har behov for og at de kan bestemme hvilke type og når de mottar hjelp, sier Karin Gabrielsen. Ansatte har også gitt uttrykk for økt motivasjon. Og effektivitetsgevinsten? I løpet av fire måneder i fjor sank kostnader knyttet til kjøp av tjenester fra vikarbyrå med nesten 40 prosent, og bruk av overtid redusert med 45 prosent, ifølge Heidi Sandstrøm helsearbeidere har tilgang til PPS Stadig flere integrerer PPS i sitt journalsystem. Den enkelte bruker slipper dermed å forholde seg til flere systemer, og pasientene sikres lik behandling. Vil du vite mer om PPS og integrasjon med andre systemer, gå inn på våre nettsider sykepleien

14 HVA SKJER utskrivninger Rike pårørende bremser utskrivning Ressurssterke pårørende kan forsinke en raskere utskriving av pasienter fra sykehus til sykehjemmet, viser en ny undersøkelse. Tekst og foto Trine-Lise Gjesdal Hvorfor har enkelte bydeler i Oslo utskrivningsklare pasienter liggende mens andre ikke har det? Dette spørsmålet ble grunnlaget for prosjektet «Pasientflyt», et samarbeid mellom Helse Sør-Øst RHF og Oslo kommune. Prosjektet omfattet Lovisenberg Diakonale Sykehus og Diakonhjemmet Sykehus, og det var i særlig grad problemer knyttet til Diakonhjemmet som fikk oppmerksomhet. Hvorfor ble bare 60 prosent av de utskrivningsklare pasientene ved Diakonhjemmet utskrevet innen ti dager etter utskrivningsdatoen når tilsvarende tall for Lovisenberg var på 90 prosent? undret prosjektleder Knut Egger, som til daglig er bydelsdirektør i Oslo kommune, Bydel Sagene. Overraskende fakta Diakonhjemmet og Lovisenberg representerte to store sektorer på henholdsvis og i Prosjektgruppen hadde flere hypoteser på hva som utgjorde den store forskjellen på liggetider. Diakonhjemmet hadde en betydelig større andel eldre pasienter. Derfor skulle en tro at det var denne forskjellen i pasientgruppen som var problemet, sier Egger. Prosjektgruppen konkluderte med at bedre levekår i vest førte til flere sykehusinnleggelser og økt behov for kommunale tjenester. Pårørende på vestkanten ble gitt for store muligheter til å påvirke bydelens tilbud. Samtidig kjente legene ved Diakonhjemmet for lite til hva bydelen kunne og burde tilby. Lang liggetid førte også til at pårørende og lege fikk for lang tid til å drøfte pasientens tilbud i kommunen. Og uten at kommunen var involvert, legger han til. Samhandling er nøkkelen Med disse opplysningene for hånd kunne prosjektgruppen avkrefte myten om at forskjeller i liggetid skyldes forskjeller i tildelte rammer og levekår. Samtidig kunne ikke tallmaterialet underbygge hypotesen om at de «Pårørende og lege fikk for lang tid til å drøfte pasientens tilbud i kommunen» FIKK SVAR: Bydelsdirektør Knut Egger fant ut at kravstore pårørende bidrar til at flere utskrivingsklare pasienter blir liggende på sykehuset. Men dette var ikke tilfellet. Derimot var det andre ulikheter mellom bydelene som forbauset. Mer krevende pårørende De bydelene som ligger på vestkanten i Oslo og sokner til Diakonhjemmet har de beste levekårene i Norge. Lovisenberg, som betjener indre del av Oslo Øst, har pasienter med dårligst levekår i landet. Dette ga utslag i at ressurssterke pårørende ved Diakonhjemmet hadde større krav og forventningene til bydelens tilbud enn pårørende i Oslo Øst. to sykehusene har forskjellig utskrivningspolitikk. Løsningen besto i å endre rutiner og få til bedre samhandling mellom aktørene. Ved prosjektets slutt, i juni 2009, ble antall pasienter med liggetid over ti dager ved Diakonhjemmet fra bydel Frogner, redusert fra ti til fire. Bydel Ullern gikk fra 12 til to pasienter mens bydel Vestre Aker gikk ned fra 17 til en i et tidsrom på 13 uker. Lovisenberg inviterte bydelene til å fortelle om tjenestene sine. Da oppdaget de at tilbudet var fire ganger så stort som sykehusets, forteller Egger. 14 sykepleien

15 Kun 100ml Effektiv og skånsom håndhygiene... Nå også i lommeformat! Nå får du Dixin Desinfeksjonsgel også i lommeformat, slik at du kan sikre deg mot uønskede bakterier og smitte uansett hvor du er. Dixin Desinfeksjonsgel tilfredsstiller krav i bl.a. EN1500 og EN12791, har i tillegg dokumentert effekt mot Norovirus, og er dermatologisk testet. Dixin-serien er anbefalt av Norges Astma- og Allergiforbund - effektiv omsorg for hendene

16 HVA SKJER TARIFF Private sykepleiere får ikke følge tariff Sykepleiere som jobber i private bedrifter har ikke krav på å følge offentlige tariffavtaler. Det avgjorde Rikslønnsnemnda i dom 11. mai. Tekst Bjørn Arild Østby Rikslønnsnemnda har behandlet striden mellom Norsk Sykepleierforbund (NSF) og NHO Service om retten til egen tariffavtale. Etter 11 dager i streik grep arbeidsminister Hanne Bjurstrøm inn med tvungen lønnsnemnd. Saken gikk til Rikslønnsnemnda, der NSF altså ikke fikk medhold. Ikke gjort jobben Rikslønnsnemndas kjennelse innebærer at sykepleierne får samme tariffavtale som hjelpepleiere og andre helsefagarbeidere organisert i Fagforbundet, samt en garanti om en minstelønn for sykepleiere på kroner. Dette er det samme som NHO Service tilbød før streiken. Avtalen vil ikke gjelde for sykepleiere ansatt i attføringsbedrifter eller bedriftshelsetjeneste. Begrunnelsen for dette er at nemnda mener man skal ha profesjonsnøytrale overenskomster, og fordi det arbeider ulike profesjoner i slike virksomheter, kan de ikke få tariffavtale. Det kan vitterlig ikke være slik at NSF som organiserer kun autoriserte sykepleiere er avskåret fra å få tariffavtale i virksomheter der det arbeider mennesker med ulike profesjoner. NHO har fått dette til på vegne av ingeniører, så dette handler om vrangvilje. Jeg vil si det så tydelig at Rikslønnsnemnda ikke har gjort jobben sin, sier forbundsleder Lisbeth Normann i NSF. Lover ny kamp Tariffavtalen innen pleie- og omsorg som NSF nå har fått innen NHO Service-området, gikk ut 30. april. Det betyr at kampen for be- «Dette handler om vrangvilje» Dette har skjedd: 6. januar ble forhandlingene om tariffavtale mellom Norsk Sykepleierforbund og NHO Service brutt. Konflikten gikk til mekling, som ikke førte fram. Fra morgen 26. januar gikk 50 sykepleiere i Oslo og Stavanger ut i streik. To dager seinere ble ytterligere 43 sykepleiere i Oslo, Bærum og Bergen tatt ut i streik. 5. februar grep arbeidsministeren inn med tvungen lønnsnemnd. 10. og 11. mai behandlet Rikslønnsnemnda saken. Lisbeth Normann, NSF-leder dre lønn og sosiale betingelser i dette området fortsetter umiddelbart, sier Lisbeth Normann. I tre år har NSF forsøkt å få opprettet tariffavtale for sykepleiere organisert i NHO Service-bedrifter. Forbundet har om lag 300 medlemmer i dette området, som organiserer virksomheter innenfor helse og omsorg, attføring og bedriftshelsetjeneste. Sosial dumping Rikslønnsnemnda konstaterer at det ikke er grunnlag for NSFs påstand om sosial dumping. «Under prosedyren for Rikslønnsnemnda har NSF anført at de vilkår som NHO Service tilbyr representerer «sosial dumping» med hensyn til lønns- og arbeidsvilkår, en oppfatning som vanskelig lar seg forene med den redegjørelse og de fremlegg over lønnsnivå m.v. som NHO Service har fremlagt», heter det i nemndas kjennelse. I Arbeiderpartiet ble konklusjonen fra nemnda tatt imot med beklagelse. Den viktigste grunnen til at private kommersielle firmaer vinner anbud framfor frivillige organisasjoner og kommunens eget foretak, er at de har lavere utgifter til lønn og pensjoner, sier Trond Jensrud (Ap), nestleder i finanskomiteen i Oslo. Dette er å ta penger fra lavtlønte kvinner og gi til store internasjonale selskaper. Fornøyd Vi er fornøyd med nemndas avgjørelse, som er som forventet med bakgrunn i den praksis og de spilleregler som gjelder i privat sektor, sier administrerende direktør Petter Furulund i NHO Service. NSF sa nei til Pirat Sektor da de streiket for tariffavtale i privat sektor. Nå har Rikslønssnemnda gitt arbeidsgiverne rett. 16 sykepleien

17 NYHET! Laktosefri melk og fløte med den samme gode smaken. TINE lanserer laktosefrie produkter: TINE Laktosefri Lettmelk og TINE Laktosefri Matfløte. Dette er helt laktosefrie produkter med den samme gode smaken som vanlig lettmelk og matfløte. Selv om du har laktoseintoleranse har du mulighet til å bruke disse meieriproduktene. TINEs laktosefrie produkter finner du på Meny, Ultra, ICA Super og ICA Maxi, Coop Prix, Coop Obs og Coop Mega samt utvalgte Kiwi, Rema 1000, Spar, Joker, Coop Marked og Coop Extra-butikker. Les mer på tine.no/laktoseintoleranse

18 HVA SKJER MINORITETSHELSE Kulturveiledere inntar Ullevål Det første kullet kulturveiledere er nå overlevert fra Høgskolen i Oslo til Oslo universitetssykehus, avdeling Ullevål. Tekst og foto Ann-Kristin Bloch Helmers Det viktigste jeg har lært av studiet? Uansett kulturell eller etnisk bakgrunn har vi alle vært forelsket, vi har alle en kropp, det er større likheter enn forskjeller mellom mennesker. Det sier Mette Vinke, spesialsykepleier i geriatri og demens. Hun jobber ved Hukommelsesklinikken på Medisinsk klinikk på Oslo universitetssykehus, og er en av 13 ansatte på sykehuset som har fått muligheten til å ta 15 studiepoeng ved Høgskolen i Oslo, for å bli veileder i flerkulturelt helsearbeid. Vinke har tatt kurset sammen med blant andre Sanna Henriksson, sykepleier og vikarierende seksjonsleder på sengeposten på nyremedisinsk avdeling og Mahdi Shahdadfar, psykiatrisk sykepleier på Avdeling for førstegangspsykoser. Nå skal de tre ut i sine avdelinger for å spre den nyvunne kulturkunnskapen videre. En av fem flerkulturell Ved Oslo universitetssykehus, avd. Ullevål har hver femte pasient og hver sjette ansatt flerkulturell bakgrunn. Hver pasient er forskjellig og skal behandles som et individ. Likevel har spisevaner, klær og hvordan man tar helsemessig ansvar, fellestrekk fra gruppe til gruppe. Å vite noe om for eksempel familiestrukturer hos ikke-vestlige pasienter, kan gjøre jobben vår enklere, sier Vinke. Hvordan da? Jeg jobber med å utrede pasienter hvor det er mistanke om demens, og opplever av og til at jeg har gitt beskjed om for eksempel medisinbruk til den jeg trodde var nærmeste pårørende. Når pasienter kommer tilbake til «Mange er egentlig godt integrerte, men blir møtt av helsepersonell som om de ikke er det.» Mahdi Shahdadfar, sykepleier medisinsk kontroll etter fire måneder og ikke har tatt medisiner, lurer jeg selvsagt på hvorfor. Jeg vet nå at det hos enkelte etniske grupper er viktig å finne frem til hvem i familien som kan ta ansvar for medisinering og hvem beskjedene skal gå gjennom, sier Vinke. Men samtidig kan vi ikke generalisere, sier Mahdi Shahdadfar. Han kommer opprinnelig fra Iran, og møter av og til mannlige pårørende som er frustrerte over å bli møtt som om de har stor makt i familien, mens de egentlig har en familiestruktur som i stor grad ligner den norske. Mange er egentlig godt integrerte, men blir møtt av helsepersonell som om de ikke er det, sier han. Min erfaring er at det også kan være motsatt, sier Mette Vinke, som har nederlandsk bakgrunn. Jeg møter mange pårørende og pasienter som jeg oppfatter som godt integrerte, men når man kommer litt under overflaten, er de ikke det likevel. Da er det godt å vite noe om hvordan andre kulturer organiserer familiene. Ingen ABC Åtte av de 13 kulturveilederne har minoritetsbakgrunn. Sykehusets mål med å sende så mange, har vært å utvikle en veiledningskompetanse på avdelingene. Studentene har fått innsikt i kulturelt betingete begrepsforskjeller knyttet til helse, sykdom og behandling, og har øvd både med roller og case i undervisningen. Temaer de har vært igjennom er blant annet helse, sykdom, behandling og migrasjonsprosesser, og flerkulturelt arbeidsmiljø. Har dere fått en slags ABC for flerkulturelle pasienter nå? Nei, sier Sanna Henriksson. For den finnes ikke. Hva er det viktigste å ha med seg som kulturveileder? At man må forsøke å forstå. Og at det ikke betyr at man skal godta alt. Når et pasientrom fylles opp av pårørende er det greit å vite hvorfor de ønsker å være der, men vi må også kunne sette grenser. Før sa vi nok oftere bare nei, uten å forsøke å forstå, sier Henriksson. Vil spre kunnskapen Hege Linnestad, leder i Seksjon for likeverdige helsetjenester ved Oslo universitetssykehus mener det er stort behov for kultursensitiv kompetanse blant helsepersonell. Vi diskuterer nå hvordan vi best kan nyttiggjøre oss kunnskapen disse 13 har fått, og ord- 18 sykepleien

19 FLERKULTURELLE: Sykepleierne Mette Vinke (til venstre), Sanna Henriksson og Mahdi Shahdadfar (bak) har henholdsvis nederlandsk, finsk og iransk bakgrunn. De er tre av 13 ferske kulturveiledere ved Oslo universitetssykehus. LIKEVERDIG: Målet er at de skal fungere som holdningsskapende ambassadører, sier Hege Linnestad, leder ved Seksjon for likeverdige helsetjenester ved Oslo universitetssykehus. ningen er litt i støpeskjeen ennå. Først vurderte vi en telefonordning, hvor andre ansatte kan ringe for å få råd dersom det oppstår vanskelige situasjoner. Foreløpig kan det bli litt for omfattende, så nå ser vi for oss at vi skal ha en ordning hvor man kan sende spørsmål på e-post samt holde internundervisning innenfor kultursensitivitet og kommunikasjon, sier Linnestad. Blir kulturveilederne frikjøpt for å jobbe med dette? I utgangspunktet blir de ikke det. Vi satser på å bygge opp et sterkt nettverk, har faglunsjer og møtes jevnlig for å holde hverandre oppdaterte på problemstillinger som dukker opp. Vi skal ha et møte med veiledernes nærmeste leder snart, og gjøre noen avklaringer i forhold til tid- og ressursbruk. De skal ikke bare være ildsjeler som bruker fritiden på dette, men tidsbruken må være i samråd med nærmeste leder, sier Linnestad. Det har vært et kull med motiverte og ressurssterke studenter, så jeg håper vi får brukt dem på en god måte fremover. Det er gunstigere å ha 13 som har tatt samme studie enn slik det har vært tidligere, hvor hver institusjon har sendt en eller to. Hva skal kulturveilederne gjøre i praksis? Målet er at de skal fungere som holdningsskapende ambassadører, utvikle kursmateriell og holde innlegg på fagmøter og ledermøter. De kan også være med på å bekjempe fordommer og misforståelser, sier Linnestad. Ved tidligere Ullevål universitetssykehus har det også vært avviklet et lederkurs for flerkulturelle medarbeidere, og det jobbes med et prosjekt for å tilby tro- og livssynsbetjening til pasienter og pårørende utover det sykehusprestene bistår med. OKTAN Trondheim Triangelturen Tre hovedsteder på ett cruise! STOCKHOLM RIGA TALLINN fra kr 2.510,- per person Til sammen 6 overnattinger! Cruise Stockholm Riga i dbl.lugar med frokost 2 netter på Tallink Riga Hotel i dbl.rom med frokost 2 netter på Tallink City Hotel i Tallinn, dbl.rom med frokost Cruise Tallinn Stockholm i dbl.lugar med frokost Tillegg for personbil fra kr 884,- Prisen gjelder når to reiser sammen. Info/bestilling: tlf eller ekspert på Finland og Baltikum sykepleien

20 HVA SKJER REfuSJon Et lite skritt videre Fra januar i 2009 har enkelte sykepleierkonsultasjoner kunnet gi refusjon på poliklinikker. Men NSF savner fremdeles tre ting for at finansieringsordningen skal kunne bli helt helsepersonellnøytral. Nå intensiverer organisasjonen det politiske arbeidet i saken. Tekst Eivor Hofstad Foto Erik M. Sundt Tidligere var det kun legenes aktivitet som kunne gi sykehuset refusjon for polikliniske konsultasjoner. Det har vært en mangeårig kampsak for Norsk Sykepleierforbund (NSF) å få endret dette systemet slik at også sykepleierkonsultasjoner skal kunne utløse refusjon. På den måten får man et mer reelt bilde av hvem som gjør hva på poliklinikken, og kanskje blir ikke sykepleiere like lett en salderingspost i nedskjæringstider. Slik det finansielle systemet har vært, er det lett at sykepleieraktivitet maskeres som legekonsultasjon, for at sykehuset skal få penger gjennom innsatsstyrt finansiering (ISF). Dermed kan det ha sett ut til at leger gjør mer enn de faktisk gjør, samtidig som sykepleiernes innsats ikke blir synlig. Fra januar i fjor ble regelverket modernisert, slik at også andre helsepersonellgrupper enn leger skulle kunne utløse refusjon for noen utvalgte konsultasjoner. «Målet er at alt skal være på plass den 1. januar 2011.» Arvid Lindbak Fire endringsforslag NSF fikk i juni i fjor utarbeidet en rapport som så på hvordan ISF-refusjonssystemet fungerte ved poliklinikkene på 29 sykehus i landet. Resultatet viste at regelverket på flere områder fremdeles hang igjen i en fordums oppfatning om at det kun er leger som utfører spesialisthelsetjeneste. Spesielt fire problemområder ble pekt ut, og NSF foreslo derfor fire endringer som organisasjonen forventet ville bli innført fra 1. januar 2010: Alle polikliniske DRG-er gjøres uavhengig av helsepersonell. Alle polikliniske konsultasjoner inkluderes i beregningsgrunnlaget for ISF-poliklinikk når det dreier seg om flere ulike problemstillinger som håndteres samme dag. Alle DRG-er godkjent for sykepleier godkjennes også for jordmor (faller bort dersom første punkt gjennomføres). Pasientbetalinger og egenandeler knyttes til den aktuelle polikliniske spesialisthelsetjenesten som ytes, og ikke til hvilket helsepersonell som yter tjenesten. Per i dag er det kun det siste punktet som er endret for sykepleiernes del (men ikke for andre yrkesgrupper, som for eksempel fysioterapeuter). Det er et skritt i riktige retning, anerkjenner NSF-leder Lisbeth Normann. RIMELIGE KRAV: Kravene våre vil føre til mer fleksibel bruk av personellressursene, og dermed kortere ventetider, sier Lisbeth Normann, leder av Norsk Sykepleierforbund. Her er hun og Arvid Libak på vei til et av sine mange møter med toppene i norsk helsepolitikk. Nye møter Men det er fremdeles et stykke igjen. Dermed troppet NSF opp i møte hos statssekretær Ragnhild Mathisen i Helse- og omsorgsdepartementet den 3. mai. De fire punktene ble på nytt gjennomgått fra NSF sin side. Arvid Libak i NSFs samfunnspolitiske avdeling sier han fikk inntrykk av at det var god forståelse for kravene. I slutten av mai er NSF derfor invitert til et mer konkretiserende møte i Helsedirektoratet, hvor de vil gå mer inn i detaljene i forslagene fra NSF. Men tidsfristen som organisasjonen opprinnelig hadde satt til januar i år, er utsatt et år: Vi er kommet et godt stykke på vei og har som mål at alt skal være på plass den 1. januar 2011, sier Libak. 20 sykepleien

Hvordan ønsker vi åmøte pasienter med innvandrerbakgrunn? Oslo universitetssykehus utdanner egne kulturveiledere

Hvordan ønsker vi åmøte pasienter med innvandrerbakgrunn? Oslo universitetssykehus utdanner egne kulturveiledere Hvordan ønsker vi åmøte pasienter med innvandrerbakgrunn? Oslo universitetssykehus utdanner egne kulturveiledere Hege.Linnestad@uus.no NSH 6. Mai 2010 Minoritetshelse lik rett til god helse og likeverdige

Detaljer

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

VEDLEGG I PREPARATOMTALE VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Memantine ratiopharm 10 mg tabletter, filmdrasjerte 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver filmdrasjerte tablett inneholder 10 mg memantinhydroklorid

Detaljer

Frokostmøte Kommunikasjon. Veiledning i flerkulturelt helsearbeid

Frokostmøte Kommunikasjon. Veiledning i flerkulturelt helsearbeid Frokostmøte Kommunikasjon Veiledning i flerkulturelt helsearbeid 7. juni 2011 Styrking av likeverdig og integrerende helsetjeneste for minoritetsbefolkning I Hovedstadsområdet Oslo kommune Bydeler i Oslo

Detaljer

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

VEDLEGG I PREPARATOMTALE VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Memantin Accord 10 mg tabletter, filmdrasjert 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver filmdrasjerte tablett inneholder 10 mg memantinhydroklorid,

Detaljer

Hvert pumpetrykk gir 0,5 ml oppløsning som inneholder 5 mg memantinhydroklorid og tilsvarer 4,16 mg memantin.

Hvert pumpetrykk gir 0,5 ml oppløsning som inneholder 5 mg memantinhydroklorid og tilsvarer 4,16 mg memantin. 1. LEGEMIDLETS NAVN Ebixa 5 mg/pumpetrykk oral oppløsning. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hvert pumpetrykk gir 0,5 ml oppløsning som inneholder 5 mg memantinhydroklorid og tilsvarer 4,16 mg

Detaljer

Hver filmdrasjerte tablett inneholder 10 mg memantinhydroklorid tilsvarende 8,31 mg memantin.

Hver filmdrasjerte tablett inneholder 10 mg memantinhydroklorid tilsvarende 8,31 mg memantin. 1. LEGEMIDLETS NAVN Ebixa 10 mg tabletter, filmdrasjert 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver filmdrasjerte tablett inneholder 10 mg memantinhydroklorid tilsvarende 8,31 mg memantin. For fullstendig

Detaljer

Det er ingen grunn til at pasienter med hypertensjon skal plages av ankelødem. Zanidip har like god effekt som andre antihypertensiva, men gir

Det er ingen grunn til at pasienter med hypertensjon skal plages av ankelødem. Zanidip har like god effekt som andre antihypertensiva, men gir Det er ingen grunn til at pasienter med hypertensjon skal plages av ankelødem. Zanidip har like god effekt som andre antihypertensiva, men gir redusert ankelødem. 1 En sammenslåing av studier viser at

Detaljer

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

VEDLEGG I PREPARATOMTALE VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Axura 10 mg tabletter, filmdrasjert 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver filmdrasjerte tablett inneholder 10 mg memantinhydroklorid, tilsvarende

Detaljer

Behandling av pasienter med moderat til alvorlig grad av Alzheimers sykdom.

Behandling av pasienter med moderat til alvorlig grad av Alzheimers sykdom. 1. LEGEMIDLETS NAVN Ebixa 5 mg tabletter, filmdrasjert Ebixa 10 mg tabletter, filmdrasjert Ebixa 15 mg tabletter, filmdrasjert Ebixa 20 mg tabletter, filmdrasjert 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml)

Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml) PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Solvipect comp 2,5 mg/ml + 5 mg/ml mikstur, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml mikstur inneholder: Etylmorfinhydroklorid 2,5 mg Guaifenesin 5

Detaljer

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

VEDLEGG I PREPARATOMTALE VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Memantine Mylan 10 mg filmdrasjerte tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver filmdrasjerte tablett inneholder 10 mg memantinhydroklorid tilsvarende

Detaljer

Brosjyre for ofte stilte spørsmål

Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 083/2012 20.12.12

Styret ved Vestre Viken HF 083/2012 20.12.12 Saksfremlegg Dato Saksbehandler Direkte telefon Vår referanse Arkivkode 10.12.12 Karin Ask-Henriksen Evaluering av hovedferieavvikling 2012 - Overordnede prinsipper for hovedferieavviklingen 2013 Saksnr.

Detaljer

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

VEDLEGG I PREPARATOMTALE VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Memantine LEK 10 mg tabletter, filmdrasjert 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver filmdrasjerte tablett inneholder 10 mg memantinhydroklorid, tilsvarende

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

KVALITETSKONFERANSEN 2009

KVALITETSKONFERANSEN 2009 Kvalitet, arbeidsmotivasjon og effektivitet gjennom riktig bruk av kompetanse KVALITETSKONFERANSEN 2009 Kompasskoordinatorer Kaja H. Omland og Ingunn Finsveen Prosjektleder Marit Strandquist ArbeidsmiljølovenPersonopplysningsloven

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Velkommen til NSF Østfolds fagkurs 10. desember 2015!

Velkommen til NSF Østfolds fagkurs 10. desember 2015! Velkommen til NSF Østfolds fagkurs 10. desember 2015! Viktige hendelser for NSF i 2015 Valg og landsmøte Jubileum Bemanning og kompetanse Arbeidstid Nye utfordringer NSF Østfolds fylkesstyre 2015-2019

Detaljer

Voksne og barn over 6 år: Plantebasert legemiddel til bruk som slimløsende middel ved slimhoste.

Voksne og barn over 6 år: Plantebasert legemiddel til bruk som slimløsende middel ved slimhoste. 1. LEGEMIDLETS NAVN Prospan mikstur 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml mikstur inneholder 7 mg tørret ekstrakt av Hedera helix L., folium (tilsvarende 35-53 mg tørret eføyblad/ bergfletteblad).

Detaljer

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs

Detaljer

Eldre Det er ikke nødvendig å justere dosen ved behandling av eldre pasienter.

Eldre Det er ikke nødvendig å justere dosen ved behandling av eldre pasienter. 1. LEGEMIDLETS NAVN Glucosamin Orifarm 400 mg filmdrasjerte tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Glukosamin 400 mg (som glukosaminsulfatkaliumklorid). For fullstendig liste over hjelpestoffer

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært

Detaljer

10/290-15.11.2012. SAFH handlet i strid med likestillingsloven 3

10/290-15.11.2012. SAFH handlet i strid med likestillingsloven 3 Vår ref.: Dato: 10/290-15.11.2012 SAFH handlet i strid med likestillingsloven 3 A henvendte seg til Likestillings- og diskrimineringsombudet 8. februar 2010. A mente Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE I E E T IKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅ D E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPL E REFLEKSJON REFLEKSJON T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE E I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e i e e t ikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk Rå d e t for sykepleieetikk Rådet for sykepl e REFLEKSJON REFLEKSJON t for sykepleieetikk Rådet for sykeple e i e e tikk Rådet for sykepleieetikk

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Hvordan håndterer Norge tilsynssaker mot helsepersonell som arbeider i flere nordiske land og hva er utfordringene?

Hvordan håndterer Norge tilsynssaker mot helsepersonell som arbeider i flere nordiske land og hva er utfordringene? Sesjon B-2 Helsepersonell på tvers Hvordan håndterer Norge tilsynssaker mot helsepersonell som arbeider i flere nordiske land og hva er utfordringene? Bjørn Jamtli Statens helsetilsyn Postboks 8128 Dep

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

Åpent brev til ordfører Robert Svarva og til Formannskapet i Levanger kommune.

Åpent brev til ordfører Robert Svarva og til Formannskapet i Levanger kommune. Åpent brev til ordfører Robert Svarva og til Formannskapet i Levanger kommune. Fagforbundet Levanger, seksjon helse og sosial vil med dette brevet sette søkelyset på bruken av kompetanse i pleie og helsesektoren

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig. Citalopram og risiko for QT-forlengelse PREPARATOMTALE citalopram 10, 20, 30 og 40 mg tabletter 4.2. Dosering og administrasjonsmåte Depresjon Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Novartis Norge AS N-0510 OSLO. Pakningsvedlegg. Vectavir krem

Novartis Norge AS N-0510 OSLO. Pakningsvedlegg. Vectavir krem Novartis Norge AS N-0510 OSLO Vectavir krem Godkjent 10.11.2006 Novartis Side 2 PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Vectavir 1% krem Penciklovir Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner

Detaljer

Kommune la ikke vekt på etnisk bakgrunn/hudfarge ved utvelgelse til kurs

Kommune la ikke vekt på etnisk bakgrunn/hudfarge ved utvelgelse til kurs Kommune la ikke vekt på etnisk bakgrunn/hudfarge ved utvelgelse til kurs Saksnr: 11/930 Lovgrunnlag: diskrimineringsloven 4. Dato for uttalelse: 16. august 2012. Mann hevdet han ble diskriminert på grunn

Detaljer

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene:

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene: Bare en liten pille? En undersøkelse om eldres egne opplevelser av hverdagen med legemidler Molde, 10.5.2010 Lars André Olsen Legemiddelbruk Antall faste legemidler per døgn 4 legemidler per døgn 2 personer

Detaljer

30.10.2014 HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt

30.10.2014 HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt Rettslig ansvar - reaksjoner og straff Lovregulering av avvikshåndtering Rett og plikt til å melde

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem?

Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem? 1 Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem?. 22.April 2016 Tove Røsstad, Overlege Trondheim kommune Illustration: Stine Langlo Ørdal 2 Hvor svikter det I Innleggelse

Detaljer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Clarityn 10 mg tablett loratadin

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Clarityn 10 mg tablett loratadin Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Clarityn 10 mg tablett loratadin Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Styresak. Sissel Hauge Styresak 073/11 O Utskrivingsklare pasienter og korridorpasienter i somatiske sengeposter. Bakgrunn

Styresak. Sissel Hauge Styresak 073/11 O Utskrivingsklare pasienter og korridorpasienter i somatiske sengeposter. Bakgrunn Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 22.06.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Sissel Hauge Styresak 073/11 O Utskrivingsklare pasienter og korridorpasienter i somatiske sengeposter

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Ketorax 5 mg/ml injeksjonsvæske. ketobemidonhydroklorid

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Ketorax 5 mg/ml injeksjonsvæske. ketobemidonhydroklorid Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Ketorax 5 mg/ml injeksjonsvæske ketobemidonhydroklorid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet. Det inneholder informasjon

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Pakningsvedlegg. Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet.

Pakningsvedlegg. Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet. Pakningsvedlegg Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet. Scheriproct stikkpiller og kombinasjonspakning: Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

Tabletten med styrke på 10 mg egner seg ikke til barn med en kroppsvekt under 30 kg.

Tabletten med styrke på 10 mg egner seg ikke til barn med en kroppsvekt under 30 kg. 1. LEGEMIDLETS NAVN Loratadin Orifarm 10 mg tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver tablett inneholder 10 mg loratadin. Hjelpestoff med kjent effekt: laktose For fullstendig liste over

Detaljer

Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester?

Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester? Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester? Lederkonferansen Tromsø 28. 30.10.09. Arr. Landsgruppa for sykepleierledere Hanne Marit Bergland Fylkesleder NSF Troms Din kunnskap - pasientens sikkerhet

Detaljer

PREPARATOMTALE 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

PREPARATOMTALE 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1. LEGEMIDLETS NAVN Mesasal 500 mg stikkpiller PREPARATOMTALE 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Mesalazin 500 mg For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM Stikkpiller

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Paracetduo 500 mg/65 mg tabletter. paracetamol/koffein

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Paracetduo 500 mg/65 mg tabletter. paracetamol/koffein Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Paracetduo 500 mg/65 mg tabletter paracetamol/koffein Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg

Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg Kommuneoverlege/geriater 9.9.15 Stavanger kommune Kommunehelsetjenesten Mange overganger!

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014 Undersøkelse om hivpositives hverdag Apeland 1desember 2014 Om undersøkelse Utført mellom mai og november, nettbasert undersøkelse med 100 % anonymitet for respondentene 91 respondenter som er hivpositive

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Radioprosjektet. Oslo Universitetssykehus Seksjon for likeverdige tjenester Prosjektleder: Aleksandra Bartoszko

Radioprosjektet. Oslo Universitetssykehus Seksjon for likeverdige tjenester Prosjektleder: Aleksandra Bartoszko Radioprosjektet Oslo Universitetssykehus Seksjon for likeverdige tjenester Prosjektleder: Aleksandra Bartoszko Styrking av likeverdige og integrerende helsetjenester for minoritetsbefolkningen i Hovedstadsområdet:

Detaljer

4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Urinveisinfeksjoner forårsaket av mecillinamfølsomme mikroorganismer

4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Urinveisinfeksjoner forårsaket av mecillinamfølsomme mikroorganismer 1. LEGEMIDLETS NAVN Selexid 1 g pulver til injeksjonsvæske, oppløsning. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hvert hetteglass inneholder: Mecillinam 1 gram For fullstendig liste over hjelpestoffer,

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid PAKNINGSVEDLEGG 1 Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Psykiatrisk Ambulanse Stavanger

Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Frode Bremseth, spl Videretutdanning i psykisk helsearbeid Psykiatrisk ambulanse Ordningen med psykiatrisk ambulanse ble igangsatt 1. februar 2010. Ambulansen er operativ

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

CRED, CASH ELLER C00P

CRED, CASH ELLER C00P CRED, CASH ELLER C00P Noen betraktninger om kvinner og eldreomsorg NOVA-konferansen ALDRING OMSORG SAMFUNN Kommunenes Hus 30.november 2009 Steinar Barstad Lakmustesten på sivilisasjon På tidlig 90-tall

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Pårørendes rett til dekning av reiseutgifter

Pårørendes rett til dekning av reiseutgifter Møtedato: 22. mai 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Frank Nohr, 75 51 29 00 Bodø, 15.5.2013 Styresak 66-2013/5 Pårørendes rett til dekning av reiseutgifter Sakspapirene var ettersendt. Formål I styremøte

Detaljer

PFU-SAK NR. 380/14. Ultralydklinikken as ved Dag Harald Hovind ADRESSE:

PFU-SAK NR. 380/14. Ultralydklinikken as ved Dag Harald Hovind ADRESSE: PFU-SAK NR. 380/14 KLAGER: Ultralydklinikken as ved Dag Harald Hovind ADRESSE: Postboks 241, 1362 Lysaker (post@ultralydklinikken.no) PUBLIKASJON: Varden PUBLISERINGSDATO: 09.08.2014 (nett + papir) STOFFOMRÅDE:

Detaljer

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1 Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 2 2 www.pasientogbrukerombudet.no PO - årsmelding

Detaljer

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Utviklingen i helsevesenet medfører større og nye krav til sykepleierens rolle og kompetanse 1 av 42 God virksom sykepleie utgjør en forskjell for pasienten! Vi

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Videreutdanning i klinisk sykepleie

Videreutdanning i klinisk sykepleie Videreutdanning i klinisk sykepleie 60 studiepoeng Gastrosykepleie, Uroterapi, Stomisykepleie, Revmatologisk sykepleie, Nevrosykepleie Infeksjonssykepleie og smittevern, Diabetessykepleie, Lungesykepleie

Detaljer

Halvannenlinjetjeneste i Bergen kommune. En seng på veien hjem

Halvannenlinjetjeneste i Bergen kommune. En seng på veien hjem Halvannenlinjetjeneste i Bergen kommune En seng på veien hjem Spesialisert behandlingsavdeling, Storetveit sykehjem Jo Kåre Herfjord 1 2 Hva? Sengepost på sykehjem Øket bemanning Bedre utstyrt Tar imot

Detaljer

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling

Detaljer

8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser

8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser 8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser Parallell sesjon E, onsdag kl. 14.15 Andre del av foredraget Per Jonas Øglænd, psykiater Bård Bakke, enhetsleder K2 å d a e, e ets

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Preparatomtale (SPC) 2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En dose à 0,5 ml inneholder: Vi polysakkarid fra Salmonella typhi

Preparatomtale (SPC) 2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En dose à 0,5 ml inneholder: Vi polysakkarid fra Salmonella typhi 1 LEGEMIDLETS NAVN Preparatomtale (SPC) Typherix 25 mikrogram/0,5 ml, injeksjonsvæske, oppløsning. Vaksine mot tyfoidfeber (Vi polysakkarid) 2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En dose à 0,5 ml inneholder:

Detaljer

HVORFOR SÅ SJUKE I VERDENS BESTE LAND?

HVORFOR SÅ SJUKE I VERDENS BESTE LAND? HVORFOR SÅ SJUKE I VERDENS BESTE LAND? Geir V. Berg Dr. PH, forskningsveileder SI- Lillehammer/ Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik INNLEDNING Nordmenn blir friskere og friskere, men hva er det vi klager

Detaljer

TIPS - oppdagelsesteamet

TIPS - oppdagelsesteamet TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer