Oss foreldre imellom Nr Årgang 27

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oss foreldre imellom Nr. 2-2014 Årgang 27"

Transkript

1 Oss foreldre imellom Nr Årgang 27 En bølge av lys rundt kloden for barna vi savner Sørger ikke-vestlige foreldre annerledes? Om hjelp og støtte fra nettverk

2 Leder INNHOLD I denne utgaven av Oss foreldre imellom kan du lese om: Kan det bli mørkere nå? Høsten er her. Alle fargene. Den klare lufta. Stjernene og fullmånen som kommer så nærme. Luktene av naturen som igjen snart skal gå i vinterdvale. For mange i Landsforeningen uventet barnedød er høsten en vanskelig tid. Etter ferien er det oppstart på alle kanter. Mange kjenner ekstra på tanker om det barnet som skulle begynt i barnehage, skole, videregåene skole eller vært konfirmant. På den andre siden går det så fort. Overgangen fra lyse kvelder til at dagen føles så kort, kommer så raskt. Med det kan tanker på mørke, julehøytid og pakker under treet være utfordrende. Det er jo ikke det at vi vil avlyse jula. Det er bare så vanskelig å kjenne på at ingenting under treet er det jeg ønsker, trenger eller lengter etter. Løsningen er ikke å skyve disse tingene vekk. Løsningen er å erkjenne at dette er en del av mitt liv. Våge å snakke om det, og få møte forståelse og respekt for at sorg er langsomt arbeid. Hvert år på denne tiden blir jeg mer tankefull. Bursdag, jul og dødsdag nærmer seg. Heldigvis er det mindre og mindre vondt og heller mer vemodig med årene. Amalie vil alltid være der og disse dagene vil alltid komme. LUB har stått overfor store utfordringer i Tilpassing av nye nettsider for dagens mobile løsninger har kostet tid og penger. Det var stort medietrykk rundt saken med forskning og håndtering av organer ved obduksjon. Aldri har flere nyrammede funnet veien til LUB. Det er godt og det er vondt på samme tid vi jobber jo for at ingen barn skal dø. Det Artikler og intervjuer er dette som driver oss og gir oss energi. Ingen andre må oppleve det vi har opplevd. Men opplever andre det, så skal vi være til stede for dem. Vi har også nylig gjennomført en Tenn et lys-aksjon i forbindelse med den internasjonale minnedagen 15. oktober for barn som dør i livets begynnelse. SMSkampanjen til inntekt for forskningsfondet vårt bidrar til at vi fremdeles kan fremme ny og banebrytende forskning for å løse gåtene vi er så opptatt av. Det viktigste med aksjonen er likevel å gjøre minnedagen kjent. Samtidig tenner vi et håpets lys i mørket. Håpet om at ingen barn skal måtte dø. Håpet om at ingen foreldre skal oppleve dette som vi har opplevd. Umulig? Vi omgir oss daglig av ting som verden trodde var helt umulig for 5, 10, 20 og 50 år siden. De fleste av oss har en mobiltelefon. Jeg har brukt den til å sende LYS til Atle Dyregrov utnevnt til Ridder 4 Hils på årets loddselger! 5 En bølge av lys rundt kloden 15. oktober 6-9 Sorg i et kulturelt perspektiv Ny bok og ny film om tap av barn Om obduksjon og krybbedødsforskning Pangstart for LUB i ExtraExpress! Telefon Mobil / Faks Redaktør Ansvarlig redaktør Trine Giving Kalstad Kontortid Mandag-fredag kl Line Shrader Opplag 2500, 2 g per år ISSN Forskningskonto Driftskonto Øystein Lie Styreleder Samlet inn på LUB-dag i barnehagen 25 Godtvondt å dele erfaringer Hvordan skal vi møte mennesker i sorg? Internasjonal barnedødskonferanse Forskningsnytt: Viktige funn for forebygging av dødfødsler og krybbedød Norge rundt Informasjon fra LUB Oss foreldre imellom Nr Årgang 27 Oss foreldre imellom 1-14 Foto: Helle Virik Brandsegg LUB er en forening til støtte og hjelp for dem som har mistet barn enten barnet har fått leve en stund, døde ved fødselen eller under svangerskapet. En bølge av lys rundt kloden Bladet blir sendt til medlemmer, støttemedlemmer, føde- og barsel avdelinger, helsestasjoner og samarbeidspartnere. Frist for stoff til nr : for barna vi savner Sørger ikke-vestlige foreldre annerledes? Om hjelp og støtte fra nettverk Medlemsbladet bringer stoff knyttet til hovedarbeids områdene til LUB: Sorgstøtte og fellesskap, forskning og forebygging, samt formidling. mars Om forsiden: Tenn et lys-markering i Trondheim 15. oktober. Ønsker du å abonnere på Oss foreldre imellom? M 24 Design 07 Moss Trykk: 07 Media 24 Det støttende fellesskapet Å akseptere det livet gir deg, gjør det mulig å ta imot trøst og få et godt liv igjen, sier norsk-pakistanske Amber og Amir. De har mistet tre barn. Side Leder 2 1 Ø M E R KE T ILJ 9 Generalsekretær Forsknings- og prosjektpresentasjon Utgiver: Landsforeningen uventet barnedød (LUB) Trond Mathiesen 13 For første gang ble den internasjonale minnedagen for barn som dør i livets begynnelse markert offentlig i Norge. LUB sto bak med Tenn et lys-aksjonen og lokale minnearrangementer fra Agder i sør til Troms i nord. Side 6-9. Faste spalter Oss foreldre imellom Ole Fladagers gt. 1 A 0353 Oslo En bølge av lys rundt kloden 15. oktober 7 Trykksak 3 Tegn støttemedlemskap på og få bladet tilsendt to ganger i året for kr. 300, da støtter du også LUB! Å få støtte fra nettverket Cecilie Revheim Olsen forteller om hvordan det har vært å få hjelp og støtte fra menneskene rundt dem i tiden etter at de mistet sønnen Jonathan. Side Forsknings- og prosjektpresentasjon 2014 Les om fem forskningsprosjekter støttet av LUBs forskningsfond i Les også om en film LUB nå lager om dødfødsler med prosjektmidler fra ExtraStiftelsen. Side

3 Forsker og psykolog Atle Dyregrov utnevnt til Ridder av 1. klasse En velfortjent utnevnelse Hils på årets loddselger! Dette er en stor anerkjennelse av sorg og krise som et fagfelt, sa Dr. Philos Atle Dyregrov da han nylig ble utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs orden. Tekst og foto: Trine Giving Kalstad Rudi Malmo ble utfordret til å selge 200 lodd på et år. I løpet av to uker var han tom for lodd, et halvt år senere hadde han solgt det tidobbelte. Tekst: Kristiane M. Hansson Fotograf: Tor Alf Høye Ordenen ble delt ut av fylkesmannen i Hordaland Lars Sponheim 11. september Psykolog Atle Dyregrov mottar utmerkelsen for sin pionérinnsats innen krise- og katastrofepsykologi. Han har en stor ære for utviklingen av sorg og krise som et anerkjent fagfelt både nasjonalt og internasjonalt. En viktig drivkraft har vært hans store hjerte og engasjement for enkeltmenneskers erfaringer, sa Sponheim under utnevnelsen på Radisson Blu Hotel Norge i Bergen. Med hjerte for enkeltkatastrofer Dyregrovs kliniske praksis preges av hans vilje og mot til å stå sammen med dem som har det verst. Gjennom 30 år har han arbeidet for å hjelpe barn, ungdom og voksne som opplever kriser, tap, potensielt traumatiserende hendelser og katastrofer nasjonalt og internasjonalt. Betydningen av hans iherdige arbeid for tidlig og oppsøkende bistand til dem som rammes, har blitt svært aktualisert etter terrorangrepet på Utøya og oppfølgningen av de rammede i etterkant. Det startet med arbeidet på Barneklinikken på Haukeland på 80-tallet og møtene med foreldre som mistet barn. Dette ble også tema for hans doktorgrad. Han ble tidlig opptatt av hvordan hele familien rammes når et barn dør. Barnedød er en alvorlig hendelse også for søsken. Noe av det jeg er mest stolt over, er å ha satt barns sorg på dagsorden. Det å sikre at barn blir sett, involvert og fulgt opp i sine sorgerfaringer på lik linje med voksne, er viktig forebyggende arbeid, sa Dyregrov. Nært samarbeid med LUB Atle Dyregrov og Senter for Krisepsykologi har hatt et godt samarbeid med LUB i 20 år. Gjennom forskningsprosjekter omkring sorg og sorgbearbeiding, foreleser på etterlattesamlinger, psykolog og kliniker på gruppesamlinger, skribent i medlemsbladet og foredragsholder på fagseminarer om ansatte i sorg med mer, har Dyregrov og LUB jobbet tett sammen. Dette samarbeidet har gitt LUBs virksomhet en sterk kunnskapsfaglig forankring. Jeg er stolt og glad over samarbeidet med LUB, sa Dyregrov i sin tale. Sorg et folkehelseproblem? Atle Dyregrov er opptatt av at mennesker som rammes av kritiske hendelser skal få tidlig og oppsøkende hjelp slik at ettervirkningene etter slike hendelser dempes. Han har systematisk samlet og utviklet kunnskap om hvordan kriser, tap, katastrofer og potensielt traumatiserende hendelser rammer den enkelte i tillegg til familier, innsatspersonell, arbeidsplasser, nærmiljø og hele samfunn. Dyregrov mener at oppfølgningen av traumer og sorg Dr. Philos Atle Dyregrov er utnevnt til Ridder av 1. Klasse. Her sammen med sin kone Kari Dyregrov, forskningssjef. Begge ved Senter for Krisepsykologi i Bergen. fortsatt ikke er god nok og sier at det er i ferd med å bli et folkehelseproblem. Mange i hjelpeapparatet vet for lite om sorg, og møte med etterlatte etter barnedød og selvmord krever spesifikk kunnskap og redskaper. Brå og potensielt traumatiserende dødsfall øker risikoen for sykdom og tidlig død. Derfor etterspør han mer midler til forskning på sorg slik at vi kan få økt oppmerksomhet og kunnskap om fagfeltet. I de senere årene har vi kunnet avdekke at komplisert sorg kan få store helsemessige konsekvenser. Derfor trenger vi en proaktiv holdning i sorg- og krisearbeidet, vi må sikre at den enkelte får nødvendig og adekvat hjelp tidlig og ved behov over tid, sier Dyregrov. En sterk formidler En slik holdning krever kunnskap og mot. Derfor har Dyregrov jobbet aktivt med å spre kunnskap om sorg og krise, og hva god oppfølging innebærer. Gjennom omfattende publisering av kronikker i aviser, artikler i norske og internasjonale anerkjente tidsskrifter, nettsider, bokkapitler, og mange fagbøker på ulike språk har han bidradd sterkt til at denne kunnskapen er godt kjent i ulike fagmiljøe. Ikke minst er media glad i han; hans evne til å uttale seg svært lettfattelig og tydelig bidrar til at mennesker også uten fagbakgrunn kan dra nytte av denne kunnskapen. LUB gratulerer hjerteligst med utnevnelsen den har du sannelig fortjent! Tekst delvis hentet fra I september i fjor opplevde Rudi Malmo og samboer Silje Christensen det ufattelige: sønnen Torjus Nikolai døde av hjerneblødning da han var 1 år og 8 måneder gammel. I ukene etter at Torjus gikk bort var det stunder der vi ærlig og oppriktig trodde vi kom til å dø av sorg og smerte. Vi følte oss svært alene og hadde så mange spørsmål og tanker som ingen hadde erfaring eller kompetanse til å kunne besvare, forteller Malmo. I forbindelse med begravelsen ønsket de etterlatte foreldrene, heller enn blomster, å støtte en veldedig organisasjon. Da de fant frem til LUB på nettet, bestemte de seg raskt for at dette var rett sted for dem. Minnegaver etter sønnen ble donert til LUB, og de to foreldrene ble møtt av et miljø som har vært til viktig hjelp og støtte i sorgen over sønnen. Å møte andre rammede foreldre som hadde klart å finne tilbake til et liv igjen etter å ha mistet barn, ga oss håp og motivasjon til å gå videre, forteller Malmo, som sammen med Silje siden har vært aktiv i Agder fylkeslag. Ett år etter at de mistet sønnen sin, deltok de begge på sorgstøttekurs i regi av LUB. Håpet er å kunne være der for andre, slik andre var der for dem når de trengte det som mest. En fruktbar utfordring Det var på landsmøtet i Sandefjord i år at styreleder i LUB, Øystein Lie, utfordret ham til å selge 200 lodd i løpet av et år. Malmo tok utfordringen på strak arm, og etter det gikk det bare en vei. Vi kan trygt si at Øystein trigget konkurranseinstinktet mitt, og etter hvert utviklet det seg til en kamp oss imellom om å selge flest lodd, forteller storselgeren humrende. Resultatene lot ikke vente på seg. Etter to uker hadde Malmo overgått konkurrenten med sine 200 solgte lodd, men han stoppet ikke der. I dag kan han skilte med nesten 2000 solgte lodd på et halvt år! «Terapi» å selge lodd Den første tiden etter Torjus døde var tung å komme seg igjennom. Malmo orket ikke å ta telefonen når venner og familie ringte, kun et par nære venner og familiemedlemmer var det han orket å ha kontakt med. Jeg hadde ikke krefter til å svare når folk tok kontakt. Loddsalget ble en fin unnskyldning for meg selv til endelig å ta opp røret og snakke med nettverket mitt igjen. Det var nesten godt å bli tvunget til å ta disse telefonene, forteller han. Flere av dem han ringte til kjøpte 25 lodd i slengen, og dette ga ham et ytterligere løft og motivasjon til å ringe enda flere. Etter hvert lærte han seg noen teknikker som økte salget. Jeg skjønte fort at jeg måtte være «på» når jeg ringte, jeg oppfordret dem til å gi like mye som de andre, og jeg brukte min historie til å vise dem hvor viktig disse inntektene er. Å oppleve at så mange ønsket å bidra har virkelig gitt meg et løft, avslutter han. LUB gratulerer Rudi Malmo med årets salgsrekord! Rudi Malmo sammen med en av sine loddkjøpere, kollega Christina Michelsen Dyrdal 4 Oss foreldre imellom

4 En bølge av lys rundt kloden 15. oktober Sør-Trøndelag fylkeslag, Trondheim Troms fylkeslag - Tromsø Lystenning, bål, sang og samtaler i Telegrafbukta i Tromsø til minne om våre små barn. Hver dag dør et lite barn i Norge. 15. oktober er dagen der foreldre, søsken, besteforeldre med flere kan oppleve fellesskap med andre etterlatte over hele verden. En bølge av lys går rundt kloden når lys tennes i alle tidssoner kl Tekst: Trine Giving Kalstad Den internasjonale minnedagen for barn som dør tidlig i livet, har kommet til Norge for å bli. Nærmere 400 barn dør i dødfødsel, spedbarnsalder eller småbarnsalder hvert eneste år i Norge. Mange berøres av disse enkeltkatastrofene. LUB ønsker at dette skal være en dag til minne og ettertanke der barnedød gis offentlig oppmerk somhet og etterlatte kan oppleve fellesskap med hver andre. I år sørget LUB for at den internasjonale minnedagen for første gang ble markert offentlig i Norge. Tenn et lys-aksjonen Gjennom Tenn et lys-aksjonen ønsket LUB å mobilisere til både lystenning for barn som dør og til å gi pengegaver ved å sende sms LYS til En sms ga 50 kroner til forskning på uventet barnedød. Denne aksjonen har bidratt til økt synliggjøring av LUB som organisasjon med sterk tilstedeværelse lokalt. Åtte av elleve fylkeslag har hatt egne lystenningsarrangementer med god oppslutning. De fleste fylkeslagene har også fått god mediedekning i lokal presse. Vi retter en stor takk til alle som har bidratt med sin historie. Denne aksjonen og alle minnesmarkeringene Norge rundt har vært med på å bryte tabuer omkring barnedød. På eget initiativ tok også noen riksmedier kontakt. På Norgesglasset på P1 fikk den internasjonale minnedagen stor oppmerksomhet gjennom et intervju med generalsekretær Trond Mathiesen. Også TV2- nyhetene bidro til å spre betydningen av en slik minnedag både for foreldre og søsken. Her ble fortsatt forskningsinnsats på barnedød fremhevet. Takk til alle som har bidratt! Mange i nettverket rundt LUB-medlemmene har bidratt med støtte til forskning ved å sende sms LYS til I skrivende stund har vi mottatt nærmere 1550 smser som betyr over kr 77000,- til forskning på uventet barnedød. Dette er vi stolte av! Vi takker alle som har bidratt i aksjonen. Gjennom lystenningen i de mange hjem og lokale minnesmarkeringer i LUBs regi har vi satt start skuddet for en årlig markering og aksjon. Vi har all grunn til å tro at vi neste år vil se enda flere lokale arrangementer og tente lys i de mange tusen hjem i Norge. Møre og Romsdal fylkesalg Molde En fin minnesmarkering med lystenning, diktopplesning av storebror Mikkel Waldeland Gautvik og sang fra musikkstudenter. Ca 15 til stede. 6 Oss foreldre imellom

5 Oslo og Akershus fylkeslag: Lystenning i Frognerparken. Nærmere 60 deltok. Samling med pizza etterpå i LUBs kontorlokaler. TV2 var til stede. Agder fylkesalg - Grimstad: Åpent arrangement i Grefstadvika med pølsegrilling, kaffe, te og kjeks. Kl 1900 tente alle håndholdte fakler og laget et flott hjerte av faklene på stranden. Hedmark og Oppland fylkeslag - Elverum: Nydelig trompetspill, sanger og dikt av søsken, musikk fra fiolin, gitar og trommer og korsang bidro til en følelsesladet kveld på restaurant Matglede. På Sorgmunter kulturkveld var det både latter og tårer. Sør-Trøndelag fylkeslag - Trondheim: En flott fakkeltenning for store og små på Festningen. Stort oppmøte i strålende høstvær. Ca 30 til stede. Et knippe damer fra korgruppa Damenes Aften fremførte flere sanger. Lillebror Benjamin Hovdenak sang sammen med mamma Monica og pappa Stig. Støtt Tenn et lys-aksjonen Det er fortsatt mulig å gi din støtte til Tenn et lysaksjonen. Send SMS LYS til 2490 og gi kr 50,- til forskning på uventet barnedød. Agder fylkesalg - Søgne: Deltakerne i en sorggruppe samlet seg til felles lystenning der de mintes sine kjære barn. International Pregnancy and Infant Loss Remembrance Day I 1988 erklærte president Ronald Reagen at oktober skulle være «National Pregnancy and Infant Loss Awareness Month»: Nordland fylkeslag - Bodø Tenning av fakler og lys på moloen i Bodø med felles kveldsmat etterpå. 35 til stede. Lokalavisa dekket arrangementet. Foto: Aleksander Ramberg/Avisa Nordland «When a child loses his parent, they are called an orhphan. When a spouse loses her or his partner, they are called a widow or widower. When parents lose their child, there isn t a word to describe them. This month recognizes the loss so many parents experience across the United States and around the world. It is also meant to inform and provide resoruces for parents who have lost children due to miscarriage, ectopic precnancy, molar pregnancy, stillbirths, birth defects, SIDS, and other causes.» Det ble så bestemt at midten av måneden, 15. oktober, skulle være «Pregnancy and Infant Loss Remeberence Day» en dag der sørgende foreldre kunne komme sammen for å minnes barna sine omsluttet av omsorg og kjærlighet fra andre. 8 Oss foreldre imellom

6 Sorg i et kulturelt perspektiv Det støttende fellesskapet For oss var det avgjørende å erkjenne at vi ikke har kontroll på det som skjer med oss. Jeg slipper skyldfølelsen og finner styrke i troen min, sier Amber. Hun og mannen Amir har mistet tre barn. Tekst: Trine Giving Kalstad Det er en mørk ettermiddag i september. Vi sitter i leiligheten til familien Amber og Amir Chaudhary på Lindeberg i Oslo. Amber er født og oppvokst i Oslo, mens Amir kom til Norge som voksen etter å ha tatt legeutdanning i Pakistan. Vi snakker om deres to gjenlevende jenter som betyr alt for dem. Jeg gruer meg til å reise fra barna. Jeg har ikke vært borte fra dem på fire år. Vi er blitt enda mer barnekjære etter at vi mistet barn, sier Amber, en uke før de skal gjøre sitt livs reise, pilegrimsreisen. Avgjørende familienettverk Amber og Amir er akkurat kommet hjem fra hverdagsmiddag hos Ambers søster. De to søstrene, hennes to ugifte brødre og moren spiser alltid middag sammen. Det går på omgang hvor vi spiser. Min søster, mor og jeg lager middag hver tredje dag. Det er veldig hyggelig og praktisk, forteller Amber. Amir bekrefter betydningen av dette fellesskapet. Dette sterke familienettverket var helt avgjørende for oss da vi mistet barna våre. Det er uvant og fremmed for oss å tenke at offentlig hjelpeapparat skal ta vare på oss når vi har det vondt. Amber og Amir har kjent på mye smerte. De har mistet tre barn og har nå jentene Laiba (11) og Fatima (3). Deres førstefødte jente Maida ble født død i Hun hadde ingen nyrer. Deres to gutter ble født tilsynelatende helt friske etter uproblematiske svangerskap. Abdullah som ble født i 2008, var for syk til å få reise hjem fra sykehuset. Etter fire uker døde han av Arc syndrom. Deres andre sønn Mohammed Daud led av samme sykdom. Etter to dager hjemme ble også han syk, med samme symptomer som storebror. Han døde i armene til Amber, med sin pappa og storesøster ved siden av seg i Det var et sjokk å skulle føde et dødt barn. Vi visste at Maida ikke kunne leve, men vi ville ikke avbryte svangerskapet. Jeg fikk se og holde barnet før det ble sendt til bønn og begravelse. Det var viktig for å kunne ta avskjed, forteller Amber. Døde ikke forgjeves Om en uke skal de på sin livs pilegrimsreise til Mekka. Det er store forventninger knyttet til den forestående pilegrimsreisen. Og kanskje betyr den noe helt spesielt for Amir og Amber. Troen deres har gitt dem nødvendig styrke til å gjennomleve sorgen over barna som døde. For oss var det avgjørende å erkjenne at vi ikke har kontroll på det som skjer med oss. Vi vet at barna våre venter på oss i himmelen, vi skal få treffe barna våre igjen. De døde ikke forgjeves, forteller Amir. Pilegrimsreisen er en så viktig troshandling for Amir og Amber at det er mulig for dem å være borte i tre uker. Familien min er blitt enda viktigere. Som lege får jeg mange tilbud om å reise bort på konferanser og møter, men jeg har alltid valgt å være i nærområdet. Men nå skal vi få oppleve støtte og styrke i troen vår, dette betyr mye for oss. Vi er klare for å reise bort nå, sier Amir. Hun forteller at hennes mor bodde hos henne den første tiden etter at førstemann døde, og at de hadde besøk hver eneste dag de første ukene. Mat ble servert og de opplevde mye omsorg. Den nære kontakten med storfamilien vår og gode venner var helt avgjørende, det ga oss trøst og styrke til å komme oss igjennom dette, sier Amir som understreker at fellesskapet i storfamilien og de rituelle handlingene i moskeen gjorde det lettere å komme seg igjennom den første tiden. Den første tiden må det være en god balanse mellom å oppleve anerkjennelse for smerten og sorgen, og hjelp til å la troen gi deg styrke, sier Amir. Aksept gir mulighet for støtte Amber sier det er vondt å snakke om tapet av barna. Hun understreker at smerten ikke er mindre selv om de har akseptert at dette måtte skje. Jeg har fortsatt vondt i hjertet mitt, men jeg har sluppet å lete etter skyld hos meg selv eller hos andre, sier Amber og Amir fortsetter: Det hjelper ikke å skylde på noen andre. Vi ble oppfordret til å sende inn en klage til Norsk Pasientskadeerstatning. Jeg gjorde det, men valgte å trekke den igjen. Det at våre barn døde var bestemt på forhånd, hva hjelper det å klage da? Jeg vil ikke krangle med meg selv. Å akseptere det livet gir deg, gjør det mulig å ta imot trøst og få et godt liv igjen. Holde litt avstand Amber var stort sett på sykehuset med guttene som døde av misdannelser i 2008 og Her opplevde de fantastisk støtte fra helsepersonell. De tok bilder av barna, og hjalp dem med å lage noen minner. Jeg har et album med disse bildene. Det ligger sammen med en liten boks med minner som for eksempel den lille babydressen. Det er viktig for meg å ha disse bildene, men fordi dette bare er bilder av dem etter at de er døde, gjør det fortsatt for vondt å se disse bildene. For meg er det best å holde litt avstand. Amber valgte å ikke delta i selve begravelsene til guttene. I den rituelle bønnen for den døde som holdes i moskeen og ved nedsenking av kisten i jorda (begravelsen) deltar som oftest bare mennene. Amber deltok på vaskeseremonien i forkant, og så tok hun i mot kisten med den første gutten hjemme. Det var veldig vondt å se Abdullah i kisten. Laiba fikk også se han. Det var viktig at hun fikk være med å ta avskjed. Men jeg ønsket ikke dette med Mohammed Daud. Han døde i armene mine, og det var dette minnet jeg vil ta med meg, forklarer Amber. Amber og Amir sier at de ikke tenker så mye på de døde barna lenger. Derfor snakker de sjelden om det. Jeg har nesten glemt det, dette er vondere for en mor enn for en far, sier Amir og blir raskt avbrutt av Amber. Det å miste barn er ikke noe man glemmer, men nå er det ikke så vondt lenger. Laiba, som kom året etter, nevner dem sjelden. Det vondeste hun ser er at vi gråter. Da blir hun utrygg. Jeg tror hun forbinder gråt med brødrene hun aldri fikk. Hun fikk ta del i avskjeden med begge guttene. Da hun så mormor gråte noen dager etter at siste gutten vår døde, sa hun «Du har jo meg, da». Hun vil heller ikke sove borte enda. Jeg tror hun trenger tryggheten ved å være sammen med oss og se at vi har det bra. Det vil vi gi henne ved å holde det litt på avstand, sier Amber. Sammen om smerten Amber og Amir vet hva smerte er. De har delt det vondeste noen foreldre kan oppleve. Vår smerte var intens, men den varte ikke så lenge. Vi gråt mye om natten Å akseptere det livet gir deg, gjør det mulig å ta imot trøst og få et godt liv igjen, sier norskpakistanske Amber og Amir. Her sammen med sine to døtre Laiba (11) og Fatima (3). Privat foto. 10 Oss foreldre imellom

7 OMTALEr etter at alle var gått hjem. Men vi var sammen om opplevelsene, vi deler den samme troen, vi har et godt nettverk rundt oss og bestemte oss for å legge ansvaret over på Gud. Ikke minst gleder vi oss over at vi bor i et land med mye velstand, sier Amber takknemmelig. Det gjør ikke familier i Syria som har mistet barn. Å se tv-reportasjer fra Syria er vondt. Jeg kan føle smerten deres. Derfor klarer jeg ikke å se på nyheter med bilder av døde barn og voksne, sier Amir ettertenksomt. Amber og Amir har et godt liv i dag. De valgte å stille opp til dette intervjuet i håp om å kunne hjelpe andre. Hvis vår historie kan hjelpe andre til å få et bedre liv, er vi glade for det, sier Amir, og Amber legger til: Ikke alle har det nettverket vi har hatt. Da er det viktig at helsevesenet og organisasjoner som LUB er til stede. Alle trenger hjelp og støtte, sier Amber som vet hva som har vært det viktigste i sin sorgprosess: Jentene mine betyr alt for meg. Det var en velsignelse å få Fatima etter at de to guttene våre døde. Amir nikker og gjør et urdisk ordtak til sitt: «Vi er så opptatt av å telle hva man ikke har, heller enn å telle hva vi har»: Dette gjør meg takknemmelig for de barna jeg har og hjelp til å legge til side det vonde. Ny roman og ny spillefilm om tap av barn En pappas fortelling «Det er det som plager meg nå, som huler meg ut og gjør meg til et skall, det knekte i blikket hennes, frykten og sorgen jeg ikke kan befri henne for. At jeg ikke kan gjøre annet enn å sitte her i stolen og se på, at jeg ikke kan være den mannen som hjelper sin kvinne, som bærer henne. Jeg vil så gjerne rekke ut, men jeg er tvunget til å svikte, til å gi opp overfor det som skal skje. Det som jeg ikke lenger makter, er tatt bort fra mine hender, det finnes krefter større enn mine.» Sorg i et kulturelt perspektiv - Dialogmøter om reaksjoner, uttrykk og mestring av sorg ved alvorlig sykdom og død hos barn i familier med minoritetsbakgrunn. Målgruppene er kvinner og menn med ulik etnisk bakgrunn som opplever å få eller ha økt risiko for å få et kronisk sykt eller dødt barn. Til tross for økt dødelighet og sykelighet blant minoritetsgrupper som pakistanere og somaliere, deltar svært få av dem på arrangementer og tilbud i regi av etterlatteforeninger som Landsforeningen uventet barnedød (LUB) og Foreningen for hjertesyke barn (FFHB). Hva er grunnen? Oppleves dødsfall som noe privat slik at foreningenes tilbud og organisering fremstår som fremmedgjørende? Passer ikke sorgreaksjonene eller sorguttrykkene inn i tradisjonelle norske interesseorganisasjoner? Er FFHB og LUB ekskluderende i sitt arbeid overfor familier med minoritetsbakgrunn? Gjennom dialogmøter og intervjuer søker vi økt kunnskap og forståelse for ulike måter å erfare og oppleve, forklare og mestre sorg. Et hovedmål er at foreldreforeninger som LUB og FFHB kan være til hjelp og støtte også for familier med minoritetsbakgrunn. Prosjektet er støttet av: Den anerkjente danske forfatteren Morten Brask tar utgangspunkt i egne erfaringer med kjærlighet, tap og sorg i den vakre og såre romanen En jente og en gutt. Han kjente seg egentlig ikke klar for å bli pappa, men kjærligheten til og sorgen over de altfor tidlig fødte tvillingene som bare fikk leve et par uker, endrer livet hans totalt. Romanen har fått stor medieoppmerksomhet både i Danmark og Norge, og er et sterkt bidrag til åpenhet om tabutemaet barnedød og fedres lite anerkjente sorg. Amerikansk drama om dødfødsel Vi har ingen barn å miste Barnas Hus støtter Landsforeningen uventet barnedød sitt formidlingsarbeid omkring risikofaktorene ved krybbedød. Vi gir bort gratis bomullsbodyer med påskriften Denne siden opp når jeg sover til alle nyfødte ved alle landets fødeavdelinger. Barnas Hus en trygg start for barnet Filmen Return to Zero er basert på en sann historie om det vellykkede paret, Maggie (Minnie Driver) og Aaron (Paul Adelstein) som venter sitt første barn. Livene deres snus på hodet når de like før termindato oppdager at sønnens hjerte har sluttet å slå. Maggie og Aaron håndterer sorgen på ulike måter, gjennom fornektelse, flukt og alkohol. De kommuniserer dårlig, lider alene på hver sin kant og glir bare lenger og lenger fra hverandre. Omgivelsene møter dem med sårende og dumme» kommentarer og råd. De går igjennom samlivskrise, brudd og deretter gjenforening på grunn av ny tøff graviditet. Filmen ble vist på Den internasjonale barnedødskonferansen i Amsterdam (se s. 34). Dette er første gang det lages en spillefilm om dødfødsel, som delvis er finansiert av etterlatte foreldre og donasjoner. Filmen kommer ikke til Norge, men selges på Amazon.com. Deler av filmen er troverdige og fine, slik som møtet med helsevesenet, beskjeden om at babyens hjerte har sluttet å slå, avskjeden med gutten og angsten i nytt svangerskap. Dessverre skjemmes filmen av overdrivelser og stereotypier. Særlig en utroskapshistorie og Aarons nærmest onde far og sjef (Alfred Molina), som setter firmaet foran alt og viser null empati, flytter fokus vekk fra filmens egentlige handling. Skuespillerne spiller svært godt og troverdig. På konferansen vekket filmen sterke reaksjoner hos enkelte etterlatte foreldre. Regissør: Sean Hanish 2014 Tekst: Line Schrader 12 Oss foreldre imellom

8 Om obduksjon og krybbedødforskning Sterke medieopplag om obduksjon- og forskningspraksis har opprørt etterlatte foreldre. Mange opplevde å ha blitt ført bak lyset. Nå arbeider LUB sammen med norske myndigheter om bedre rutiner for informasjon omkring obduksjon. Tekst: Trine Giving Kalstad I våres hadde VG store og kritiske oppslag omkring foster- og barneobduksjoner og forskning på organer fra døde barn. Utgangspunktet var rettsmedisinske obduksjoner, men VG-reportasjene skapte mange og sterke reaksjoner også fra pårørende som har mistet barn på andre måter og der sykehusobduksjoner har vært aktuelt. Særlig var reaksjonene sterke omkring håndtering av vitale organer som hjerte og hjerne. Det ble skapt inntrykk av at hjerte og hjerne ble tatt ut i sin helhet til bruk i forskning og at denne virksomheten var ulovlig fordi foreldre ikke hadde gitt sitt samtykke. Ulike regler for obduksjon av barn VGs sammenblanding av sykehusobduksjoner og rettsmedisinske obduksjoner skapte forvirring. Pårørende kan ikke reservere seg ved rettsmedisinsk obduksjon (1), i Faksimiler, VG motsetning til ved sykehusobduksjoner av blant annetdødfødte. Forskning på små vevsprøver fra døde barn etter gjennomført rettsmedisinsk obduksjon har ikke vært regulert av Lov om transplantasjon, sykehusobduksjon, m.m. (Transplantasjonsloven) slik obduksjon av dødfødte er. Forskning på krybbedøde og andre barn som dør brått og uventet, har skjedd med godkjenning fra Regional komité for medisinsk forskningsetikk (REK), som forvalter etisk forsvarlighet i forskningspraksisen. Hvert enkelt forskningsprosjekt er søkt og gitt godkjenning uten krav om aktivt samtykke fra foreldre. Sykehusobduksjoner derimot er regulert ved Transplantasjonsloven og foreldre kan her reservere seg. Fra 2004 krever Transplantasjonsloven at foreldre skal informeres og få anledning til å motsette seg at obduksjon og/eller forskning på vevsprøver blir utført. Krybbedødforskning midlertidig stanset En konsekvens av denne saken er at krybbedødsforskningsprosjekter ved Folkehelseinstituttet (FHI) midlertidig er blitt stanset i påvente av å få avklart hvorvidt forskningsvirksomheten er lovlig og om det er nødvendig at pårørende til krybbedøde får mulighet til å reservere seg mot videre bruk av vevsprøver fra sitt barn. Saken er meldt til Helsetilsynet som skal avgi sin rapport. FHI må avvente Helsetilsynets uttalelser før de kan gjenoppta forskningen. Lovendring og nye rutiner LUB har nå innledet et konstruktivt samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) omkring regulering av forskningsvirksomheten på døde barn, reservasjonsrett til forskning og håndtering av pårørende til barn som allerede har vevsprøver i SIDS biobanken (2). HOD har vurdert lovligheten i forskningsvirksomheten og er klare på at den ikke har vært ulovlig. HOD arbeider nå med å revidere Transplantasjonsloven slik at forskningspraksisen etter rettsmedisinske obduksjoner også lovreguleres på lik linje med sykehusobduksjoner. LUB ønsker, i likhet med det rettsmedisinske fagmiljøet, at foreldre skal gis mulighet til å reservere seg mot forskning i fremtiden. Om de skal få dette tilbudet ved gjennomgang av foreløpig obduksjonsrapport eller senere, er ikke avgjort enda. Det vurderes også om pårørende som allerede har vevsprøver fra sitt barn i SIDS biobank skal informeres om muligheten til å reservere seg mot videre forskning på vevsprøver fra sitt barn. I tillegg har LUB drøftet behovet for bedre informasjonsrutiner ved både sykehusobduksjoner og rettsmedisinske obduksjoner. HOD har gitt Helsedirektoratet i oppgave å utarbeide en veileder for helsepersonell som møter pårørende til døde barn for samtale omkring obduksjon og forskning. I oppdragsbrevet ber HOD Helsedirektoratet om å samarbeide med LUB, Folkehelseinstituttet (FHI) og de regionale helseforetakene om denne veilederen som skal gjelde alle typer obduksjoner. Trenger mer åpenhet om obduksjon Mediesaken har vist at informasjonsrutinene på sykehusene vedrørende obduksjon, organhåndtering og forskning har vært mangelfull. For de mange foreldre og pårørende til barn som dør, er det avgjørende å få god og faktabasert informasjon. I arbeidet med informasjonsrutiner ved obduksjon vil Helsedirektoratet rådføre seg med LUB. I tillegg til å rådføre oss med etterlatte foreldre, har LUB diskutert saken med foreningens fagråd. LUB vil poengtere at det er viktig med faktabasert og tydelig informasjon. Den bør også gis skriftlig. Vi må sikre at foreldre ikke får vite essensielle detaljer som for eksempel håndtering av vitale organer via media. Det å forstå hva en obduksjon innebærer og hvilken betydning den har for å finne best mulig forklaring på et barns død, krever tid og detaljert informasjon. Informasjon om obduksjon må gjentas flere ganger og det må gis mulighet for spørsmål og refleksjon. Dette kan på sikt føre til at flere vil reservere seg mot obduksjon der dette er mulig. Samtidig kan god og empatisk informasjon stimulere til økt obduksjonsforekomst. Både leger og jordmødre bør få økt kompetanse omkring obduksjon for å kunne formidle denne informasjonen. Ved rettsmedisinske obduksjoner på Sør-Østlandet får foreldre mulighet til å gravlegge organer som er tatt ut i forbindelse med obduksjon, i barnets grav i ettertid. Fagrådet er opptatt av at foreldre over hele landet bør få en slik mulighet dersom vitale organer ikke er blitt lagt tilbake innen barnet ble gravlagt. Informasjonsveilederen skal være ferdig 1. desember. Dette er en viktig sak for LUB, og vi ser frem til et konstruktivt samarbeid med norske helsemyndigheter. 1. Rettsmedisinsk obduksjon skjer ved plutselig og uventet død og er begjært av politiet. Det innhentes ikke samtykke fra pårørende. Pårørende skal riktignok bli hørt, men de har ikke anledning til å motsette seg obduksjon. Normalt vil en rettsmedisinsk obduksjon skje i alle slike dødsfall og hensikten er å finne riktig dødsårsak. 2. SIDS biobank: Norge har en unik samling av vevsprøver fra 700 obdusert barn etter ulike typer dødsfall, deriblant krybbedød. Dette har gitt mulighet for omfattende krybbedødforskning med gode kontrollgrupper. SIDS biobank ble opprettet i 1984 og er registrert.biobanken er godkjent av Regional Etisk forskningskomite (REK). Se fyldig omtale av saken på lub.no/tema/forskning 14 Oss foreldre imellom

9 28 28 Fredag 6. juni 2014 Fredag 6. juni 20 SMS Send ditt innlegg med kodeord «sidet» og din mening til: 2200 «Gud ut av Forsvaret» skriver avisene. Men nei da, Gud forblir i Forsvaret. Det gjør også Hans tjenere, de statslønnede prestene. Det er bare de religiøse ritualene som kan forsvinne. Vestlending Når det brukes BMI for å se om folk er for tjukke, ligger de fleste tynt an. Sigurd, Haugesund Hvorfor ikke ta en folkeavstemning i hele landet nå, når så mange er imot OL. Så kan pengene brukes på viktigere formål her til lands. Ann Mari, Lillehammer Brede Hangeland er ikke god nok for Fulham. Han er kaptein på Norges landslag. Det sier litt om landslaget. Rolf, Askøy Det er ikke første gang kunnskapsministeren roter med tall. Kanskje han kan slå følge med lærerne i høst så også han kan bli mer oppdatert i matematikk? Det er jo tross alt en av kjernesakene til partiet Høyre! Gerd, Akershus Monstertrailere høryer hjemme der den geografiske og dei klimatiske forhold tillater slike idiotdoninger. Det har aldri vert så mykje tomkjøring på norske veier som etter grensene står åpne for useriøse aktører. NHOsjefen kan starte med å ta tak i den økende tragedien av sosial dumping innenfor transporten! Knut Holen, Stanghelle Gratulerer med god sommer i nordligste fylkene. Håper det fortsetter. Faksimile, VG Signe, Verdal Jonas G. Støre søkte i sin tid jobb i Høyre Debattansvarlig Debattredigerer Hans Petter Knut Åge Sjøli Hansen Det vanskeligste er de VG har rett til å rette et kritisk blikk på krybbedødsforskningen ved Folkehelseinstituttet. Men avisen roter det hele til ved å blande sammen lovpålagt obduksjonsvirksomhet og forskningsvirksomheten ved instituttet. Jeg leser VGs oppslag om krybbedødforskning med en klump av sorg i magen. Selv mistet jeg Amalie i januar Hun ble 2 år, 1 måned og 1 dag. Lørdagen med nysnø og gode planer ble snudd til et uvirkelig helvete og smerte i kropp og sjel. Nå har VGs «avsløringer» dratt skorpene av. Sviktet vi som foreldre? Da vi kjørte med ambulansen til akuttmottaket var det ikke med blålys og håp. Jeg skjønte med en gang jeg kjente den stive kalde kroppen, at her var det ingenting jeg kunne gjøre. Det var ingen knapp å trykke på som kunne få henne til å «virke» igjen. På sykehuset fortalte de at de ikke kunne finne noen åpenbar årsak. Jeg tenkte at det måtte være noe hun hadde kastet opp i løpet av natten og som satt seg i halsen. Jeg var full av skyldfølelse over å ha sviktet min egen datter i min største livsoppgave; jeg skulle passe på henne så ingenting vondt kunne skje. Det var jo den sangen vi sang hver kveld før hun sovnet. Selektiv informasjon Legen mente det kunne være krybbedød og fortalte at Amalie måtte obduseres. Vi som foreldre hadde ikke noe valg. Helsepersonellet ga få detaljer om obduksjonen. Kanskje de ikke våget eller kanskje de ønsket å beskytte oss mot den «brutale» virkelighet. At hjernen og hjertet var tatt ut og ikke lagt tilbake fikk vi Øystein Lie, styreleder Landsforeningen uventet barnedød KRYBBEDØD ved en tilfeldighet vite om fra en frivillig i Landsforeningen uventet barnedød (LUB). Vi kontaktet Rettsmedisinsk institutt og fikk så anledning til å plassere organene i Amalies grav. Vårt behov var enkelt; hva døde Amalie av? Har dette betydning for de andre barna våre? Konklusjonen kom, krybbedød ble slått fast. Det ble en trøst i det meningsløse og «frikjente» meg fra den knugende angsten om at det var noe jeg burde ha sett, oppdaget og gjort noe med. Jeg kan leve med den diagnosen. Forskning redder liv Etter dette vokste et nytt behov frem. Dette må ingen andre oppleve. I 2004 var vi én av 19 familier som opplevde krybbedød. Langt flere ble lottomillionærer dette året. På 80-tallet raste krybbedødsepidemien. 150 familier opplevde årlig det uforklarlige. Kanskje 120 barn overlever hvert år i dag på grunn av livreddende forskning. VG har rett til å rette et kritisk blikk på krybbedødsforskningen ved Folkehelseinstituttet (FHI). Imidlertid roter VG det hele til ved Et demokrati verdig? å blande sammen lovpålagt obduksjonsvirksomhet og forskningsvirksomheten ved instituttet. Det at hjerte og hjerne ikke er lagt tilbake i kroppen til begravelsen har ikke noe med forskningsvirksomheten å gjøre. Dette er rett og slett en nødvendighet ved selve obduksjonen, som foreldre ikke kan motsette seg. Det foreldre har reagert sterkest på er at barnet uten deres viten ble gravlagt uten hjerte og hjerne. Å få vite dette gjennom VG oppleves vondt. VG fremstiller rettsmedisinernes arbeid på en spekulativ måte. Man sitter nærmest igjen med et inntrykk av at de har «stjålet» barnas hjerte og hjerne. Det er vondt når redelig arbeid blir mistenkeliggjort. Særlig Helseministerens vedtak om nedleggelse av akutt- og døgnfunksjon ved IKKE INFORMERT: Linda Jensens lille sønn ble stedt til hvile uten hjerne. VG fremstiller rettsmedisinernes arbeid på en spekulativ måte. Man sitter nærmest igjen med et inntrykk av at de har «stjålet» barnas hjerte og hjerne, skriver kronikkforfatteren. Foto: TERJE BRINGEDAL når det gjelder det vondeste i livet våre barns død. Må våge å fortelle FHI er feil adressat for kritikken. Myndighetene har bestemt at obduksjon med grundig undersøkelser av hjerte og hjerne skal gjøres for å fastslå dødsårsak. FHI gjør jobben de er satt til å gjøre. Det kritikkverdige her er at foreldre ikke har fått vite om håndteringen av hjertet og hjernen. Heller ikke her er rettsmedisinerne rett adresse for kritikken. Informasjon til foreldre om obduksjon s kal gis på sykehusene. Her sviktes det! Det verste har allerede skjedd oss! Vi tåler og vi trenger tidlig å høre realitetene omkring obduksjon. Ikke etterpå via mediene. Den faglige og politiske arbeiderbevegelse har etter hvert vunnet fram med det syn at samfunnet fellesskapet har ansvaret for den enkeltes livskår og følgelig også ansvar for hvordan godene fordeles. et viktigste Vi oppfordrer barneleger til å våge å fortelle hva som skjer med vitale organer ved barneobduksjoner, både skriftlig og muntlig. Vi vet det er vanskelig, men det som er vanskeligst er gjerne det viktigste for foreldre. Helsevesenet kan ikke lene seg på at LUB gir denne informasjonen. Tydeligere regelverk Forskning tilknyttet rettsmedisinske obduksjoner dekkes ikke i lovverket til forskjell fra sykehusobduksjoner. Det innhentes bl.a. ikke samtykke fra foreldre. Betyr det at den er ulovlig? Alle prosjektene har hatt nødvendige tillatelser fra Regional Etisk Komité. For fremtiden ønsker vi et tydeligere regelverk der foreldre gis anledning til å reservere seg mot at vevsprøver fra barnet forskes på. Alle foreldre innkalles til tusen menneskene som bor på Rjukan og i Kragerø. Stryet i Sykehuset Telemark stemte for, med noe vinglete og vage Reiulf Steen, fra talen «DNAs politikk ut over velferdsstaten», holdt i 1975 samtale når obduksjonsrapporten foreligger. Kanskje foreldre i dette møtet kan få informasjon om forskning og muligheten til å reservere seg. Jeg har til gode å møte krybbedødsforeldre som ikke har vært villig til å gjøre hva som helst for å unngå at dette skal ramme andre familier. De færreste vil nok derfor reservere seg. Knekke koden Rettsmedisiner og forsker Torleiv Rognum har «lovet» oss foreldre å ikke gi seg før krybbedødsgåten er løst. Vi som har opplevd dette heier på han og alle andre forskere i dette arbeidet. En gang skal vi knekke koden slik at ingen barn trenger å dø. Det er Landsforeningen uventet barnedøds ambisiøse målsetting. Amalie er død, men det å vite at hennes liv har bidratt til livreddende forskning, betyr mye for oss. Helseminister å fremme et forslag til nasjonal helse- og sykehusplan med fremtidige strukturer i helse Norge, når Molde, ble med Ole Gunnar Solskjær til Cardiff for «endelig» å rykke ned med Hentet Wales-klubben. fra helsedirektoratet.no Men hans popularitet er ikke noe svekket av den grunn. Heller ikke i NRK, som i Kveldsnytt utropte hans innsats til det omtrent viktigste for at Norge klarte uavgjort! «Oppkjøringstesten» før høstens kvalikkamper til neste fotball-em (2016), har vært interessant å høre på og lese om, især mht. hvordan mediene rett og slett «kunne unngå» å utpeke høyst kvalifiserte nordnorske spillere til kampens eller banens beste. Syntes støtte man det var nok med trener, kaptein, tilretteleggere og målscorer nordfra? Reiulf Steens tilstedeværelse va avgjørende, både som politiker o menneske. Derfor gjør også hans bortgang så sterkt inntrykk. Den Anbefaler glemte esnurra høytid noe! for fastsetting av svangerskapslengde og termin Dette har ikke med sjåvinisme å gjøre, men rettferdighet, og for ettertiden må man kunne kalle en spade for en spade også på fotballspråket, uten å være forutinntatt mht. den og den genierklærte spiller! Det må kort og godt stilles Landsforeningen uventet barnedød takker for økonomisk Våland Mat a.s. - din nærbutikk den fikk han ikke. Han ble spørsmål om dette var godt byråkratene har banet vei for slik at for noen er det godt etter en 16 Oss foreldre etter det imellom Ap-mann Med Kragerø- og Rjukan sykehus er i realiteten et demokrati som står for fall. gruppe ville ha aksepterte en slik 17 andre ord en som virkelig nok gjennomtenkt. Helse Sør- han og ryddet opp rundt han i lang dag med undervisning, å tilbud? brenner for arbeidsfolk! Etter I april 2011 kritiserte Bent Høie, Norge fortsette. Alle som har satt fokuset økonomien, det kreves Ida Eide Øst stilte seg bak vedtaket, det mellomtiden. Helseforetakene kunne ta seg en pause og vente Svein-A Nilsen, som helsepolitisk talsmann, den seg inn i saken i Telemark vet at store økonomiske innsparinger. Johansen, samme gjorde helseminister fjerner nå systematisk lokalsy- noen timer før man går i gang med Vesterålen Mistillit dette yrket. KS burde kanskje Armauer Hansens vei spørre 11, 4011 seg hvorfor Stavanger har vi over utdannede lærere i Norge som ikke jobber i skoleverket? Vi opplever stadig i forbindelse med lønnsoppgjør at hvis vi jobber / er mer til stede på skolen, skal vi få lønnsøkning. Hvilke annen yrkes- Når KS kommer med et tilbud om lønnsøkning til lærerne mot at de er mer på jobb, er det i mine øyne som å si at vi har ikke tillit til at lærerne gjør jobben sin. Det er Harald Stanghelle, p redaktør i Aftenp Ve Det er ikke uten grunn pinsen blir fronter og høytrykk er det som betyr India kalt for den glemte høytid. De fleste som vet fremdeles hvorfor vi feirer jul. Ordet pinse har sin bakgrunn i disjo Ifølge meningsmålinger er det langt det greske ordet pentakoste som M færre som vet hvor vi betyr den femtiende, man har påske. Men de dvs. de femti dager vest aller fleste i det etter påske. Kirken løst sekulariserte Norge har feiret festen, sin syst blir svar skyldig hvis egen fødselsdag som med de ble spurt oss er knyttet til Den og p hvorfor vi feirerfor å sikre lik kvalitet i hellige ånds komme ders pinse. svangerskapsomsorgen anbefaler siden 200-tallet. vers Hvor fremmed Kirkene i pinsehøytiden metode er langt fra fulle. N vær høytiden er, skulle Helsedirektoratet å bruke én følgende samtale for utregning av svangerskapslengde Det sosiale samværet 14 o vise. «Mamma, hvor opplever de fleste av med på kropper er pinsen? og termin. I dag er to ulike verktøy oss i skog og mark, etter Hva mener i bruk. du på badestranden eller et tre med det? Jo, det står her i avisen på en uterestaurant. Så de fleste vil D at 7 stykker ble skadet i pinsen.» nok også i år oppleve pinsedagene net Det mest sentrale Svangerskapslengde når våren hjemme og termin eller på har hytta som en slag på det høyeste og alt slår ut i langhelg hvor varmfronter forbindes de m blomst, er været. betydning Eller som en for en rekke med noe medisinske helt annet enn åndens ild dem meteorolog sa avgjørelser, for en del år siden blant annet og varme utregning kristne fellesskap. dede like før pinse. «Vårt av fosteralder håp i pinsen ved søknad om abort, Knut S. Bakken, ning ligger ved Azorene.» For varm- seniorprest, Oslo gest prematuritet, vurdering av overtid og vekstavvik. - Helsedirektoratet vil anbefale at beregning av svangerskapets Nordnorsk helaften på varighet og fødetermin utføres med Lørdagens samme treningslandskamp metode over hele mot landet Russland har blitt sert og bedømt slik at kvinner i det sikres vide et og likeverdig brede, ja, mer enn te kamper! helsetilbud. Dette er spesielt viktig «Hovedmedium» med var tanke TV 2, men på abortlovgivningens NRK og VG kjente også sin besøkelsestid. Kun bestemmelser, John Arne Riisessier Torunn Janbu. bryllupsparty fikk Bruk større av omtale! én metode nasjonalt vil sikre TV 2-Sportens hovedkommentatorer hadde tydeligvis først selv abortsøkende kvinner likhet for gjort seg opp sin loven mening over om beste hele landet. Videre er det norske spiller(e), ved og behandlinger stilte deretter av prematur fødsel kanalens faste og vikarierende sidekommentatorer og overtidige sine ledende svangerskap viktig med spørsmål for å mest få bekreftet mulig for-presiannevnte. Spesielt var man opptatt terminbestemmelse av en bestemt for spiller å fra sikre hovedstaden, ensartet behandling etter som etter standardiserte et kort opphold i prosedyrer. spør tator habi Og bare allere Mod fire j men dom men Men sen

10 Prosjektåret 2014 grunn av dårlig helse har hun vært uføretrygdet i lang tid. Hun måtte slutte i jobben som hjelpepleier da kroppen ikke lenger klarte denne tunge jobben. Den menneskekjære og sosiale damen får i stedet bruke seg selv og utgjøre en forskjell for folk gjennom HEF. Hun har holdt navnefester på Nedre Romerike i flere år og hun har vært vigsler i fire år. Siden nyttår har hun vært engasjert som gravferdstaler. Jeg ønsket egentlig ikke å bli gravferdstaler, sier Mona. Det begynte med at hun ble overtalt til å holde en gravferd for et par år siden. Hun hadde gjennomført en hastevigsel en måned tidligere fordi Kristen minnestøtte ble et nytt slag brudgommen var alvorlig syk, og han døde av Ved en tilfeldighet fikk Mona for tre år siden høre komplikasjoner kort tid etter. at det skulle settes opp en minnestøtte over barna Enka ville absolutt at jeg skulle holde begravelsen, som ble født døde på Ahus fram til En mor noe jeg fikk tillatelse til fra HEF, forteller Mona. Det hadde tatt initiativ til dette i kjølvannet av et stort ble en personlig tale og en flott begravelse, og Mona mediefokus på den uretten som var begått mot disse fikk flere henvendelser etterpå. Til slutt meldte hun barna og familiene deres. Mona tok kontakt med initiativtakeren. Hun ønsket sterkt å bidra i prosessen. seg på et kurs for gravferdstaler for å se om dette likevel kunne være noe for henne. Etter å ha holdt ti Jeg så fram til å få et sted å gå til for å minnes gravferder så langt, er hun glad for å kunne bidra som datteren min. Endelig skulle vi få en bitte liten gravferdstaler. oppreisning, sier Mona. Kirkelig fellesråd i Jeg får lov til å gi av meg selv. Jeg får lov til å være Skedsmo ba om innspill til teksten som skulle stå på Jordmor Berit Pettersen er sentral i en film LUB nå lager om dødfødsler med midler fra ExtraStiftelsen. Foto: Filmplot. til stede som medmenneske og støtteperson. Her er minnestøtten. Sammen med Human-Etisk Forbund det lov å vise at du har følelser. Det er godt å kunne (HEF), som Mona var aktivt engasjert i, sendte hun gjøre dette, synes Mona. inn flere forslag til en tekst som kunne inkludere Som gravferdstaler trekker jeg fram de som er alle. Hun hørte ingen ting før hun en dag fikk vite at der og prøver å få fram gode minner. Det blir en steinen var klar, med en kristen tekst av Eivind Skeie: personlig seremoni. Det hjelper ikke med tomme "Aldri fikk vi se ditt ansikt. Aldri røre ved din hud. I ord. Jeg bruker god tid. Jeg må være til stede, være et lukket rom du levde. Skjult for alle. Sett av Gud." medmenneske. De pårørende synes det er veldig godt, Dette var et hardt slag for Mona. forteller Mona. Det ble helt feil. Jeg følte det så som en hån. barn Prosjektet Genetikk og krybbedød Her samles forskere fra hele De seks prosjektene som var heldige å Mittbarnedød. trorkunnskap det er en og fordel med ballasten jeg har. blefåikke inkludert. Det er så mange religioner (Folkehelseinstituttet) er midlertidig dele presentere midler fra LUBs forskningsfond i 2014 ogverden for åjeg Jeg kan ikke fortelle hva jeg selv har stanset opplevd, livssyn somom ikke ble hørt!på sier Mona, som ikke orket (semen saken om forskning ny forskning innen feltet. handler forskning overtidige kanskje erfaringene mine gjør at jeg klarer å gi mers.14) av og prosjektet å delta i avdukningsseremonien. Og hun som hadde og obduksjon svangerskap og fosterkomplikasjoner, meg selv. fikk vi i underkant av gledet seg tilundersøkelse å møte andreavder. Overtidig svangerskap og alvorlige Fra ExtraStiftelsen forbedret dødfødte, Jeg haddeog håpet vi kunneomega-3 få til en liten av ,- til prosjektet Vi rakk aldri å fosterkomplikasjoner (OUS) er i en så genetikk krybbedød, og gruppekr. oss som hadde opplevdhos noefostre, lignende. tidlig fase at det ikke foreligger noen nervecellebeskyttelse samtnoen sombli kjent. Målet med prosjektet er å lage kunne forstå. Jegi forbindelse tror vi alle sliter med fortielse og resultater enda. Disse prosjektene vil en film til forberedelse for foreldre som genaktivering med gjen mangel på anerkjennelse. derfor omtales i bladet ved en senere skal føde et dødt barn. oppliving av nyfødte. I tillegg har LUB I forrige nummer av Oss foreldre imellom ble prest anledning. støttet det årlige Soria Moria-møtet om Odd Jarle Eidner intervjuet. Les Presten som mistet to Får gi av meg selv som gravferdstaler barn og troen på Gud på verdifulle er X[Y X[Y T\ T\ b^e b^e Vc Vc Monas egne erfaringercah med sorg og tap, Cah T\X[Y TcTc b^e Vc Cah Pa] i HEF. På å ha med i bagasjen som gravferdstaler Pa] TSQ TSQ b_ b_ U^a U^a forteller Mona, som aldri fikk den hjelpen hun trengte. Det er veldig godt at verden har gått videre nå. Det er en trøst for meg, sier hun og sikter til den måten helsevesenet og samfunnet i dag møter foreldre som mister barn. For Mona har den mangelen på forståelse og støtte som hun opplevde, gjort henne bevisst på hvor viktig det er å være medmenneske, og hvor viktig det er å være åpen om døden. Det eneste man vet den dagen man blir født, er at man skal dø, konstaterer Mona. Forsknings- og prosjektpresentasjon Røntgen og CT: bildeoptimalisering og etikk ved dødfødsler I dette prosjektet sammenligner vi bruken av konvensjonell røntgen og CT ved dødfødsler. På Akershus universitetssykehus har vi ca dødfødte barn hvert år. Rett etter fødselen er det viktig å gjøre en god utredning av barnet. For mange foreldre er det svært vanskelig å samle tankene og ta standpunkt til en slik utredning kort tid etter fødsel. Samtidig er det meget viktig at dette blir utført. I vårt prosjekt vil vi forsøke å optimalisere denne utredningen med tanke på bildetagning og etikk på røntgenavdelingen. Prosjektåret 2014 U^a b_tsqpa]tc CahVc b^et\x[y U^a b_tsqpa]tc TXSTc Pe a dcpaqtc Pe ] Ta dc hat] TPaQTXS PaQTXS P\PaQTXS S S X b a]ts S X bp\ ctc QP XSTc Pe T]cTc QPa]T ] det] TS S \X]V ex]v et QTXS U^a P\a P\\ ]cta U^ bp\pa bt]cta ]btbt TS S X TcP]bT \_TcP Tc Zc^aPc^aPcTc ]V ets WT[bTSXaTZc P\\X XP[ ^V[bTSXaT cta U^a ^V WT B^bXP[ ^V B^b PcTc XSTc Pe T[bTSXaTZc^a TS S X bp\paqtxs cta U^a P\\X]V ets b ^b cx[[tb W [Tb W^ QTbcX[ P] QTb T] ZP] YhaT] Z z apctc _ Zc^aPcTc _z b XaTZc^ X[[Tb W^ WT[bTS[bTSXaT ^V WT ( ( % "" % c _z!# % "" % ' UPZb c^apct " %' U % "" %PZb!# ^ ( WSXa ]^ bwsxa ] PZ/b % "" %!# ZbPZ/ cahzzb X[[Tb W^b SXa ]^ c^apctc _z!# % "" %( 7^[c\P]] atz[p\t 8[[dbcaPb Y^]) B\PP_XVT 7^[c\P]] atz[p\t 8[[dbcaPb Y^]) B\PP_XVTa]T Y^]) B\PP_XVTa]T 7^[c\P]] atz[p\t 8[[dbcaPb 7^[c\P]] atz[p\t 8[[dbcaPb a]t 18 Y^]) B\PP_XVTa]T Xa ]^ T]cTc QPa]TS S 0 "$ " >b[^ [dq ]^ fff [dq ]^ Oss foreldre imellom 2-14 B[XZ ex[ QPQhT] WP STc) B[XZ ex[ QPQhT] WP STc) B[XZ ex[ QPQhT] WP STc) B[XZ ex[ QPQhT] WP STc) babyensove sovepåpåryggen ryggen LaLababyen La babyen sove på ryggen barnetsove sovei egen i egenseng sengpåpåforeldrenes foreldrenessoverom soverom LaLabarnet La babyen sove ipå ryggen barnet sove egen seng påsamsoving foreldrenes ellersørg sørgfor for forsvarlig samsoving soverom eller forsvarlig eller sørg for forsvarlig samsoving La barnet sove i egen seng på foreldrenes soverom Unngårøyking røykingi svangerskapet i svangerskapetogogi barnets i barnetsnærmiljø nærmiljø Unngå sørg for forsvarlig samsoving eller Unngå røyking i svangerskapet og i barnets nærmiljø Unngåfor forvarmt varmtogogtett tettsovemiljø sovemiljø Unngå Unngå røyking og i barnets nærmiljø for varmti svangerskapet og tett sovemiljø ikkebabyen babyenfåfåhodet hodettildekket tildekketnår nården densover sover LaLaikke Unngå varmtfåog tett sovemiljø La ikkefor babyen hodet tildekket når den sover Unngå La gjerne babyen bruk smokk når detmed legges for å sove. å dekke til barnevognåpningen tepper La ikkeåbabyen få hodet tildekket når den sover Unngå dekke tepper Vent medtilå barnevognåpningen gi smokk til ammingmed er vel etablert La gjerne babyen bruk smokk når det legges for å sove. å dekke til barnevognåpningen tepper Unngå La gjerne babyen smokk når helse det med legges for å sove. Amming bra for barnets Vent med åergibruk smokk til amming er vel etablert Vent med å gi smokk til amming er vel etablert La gjerne babyen bruk smokk når det legges for å sove. Amming er bra for barnets helse meder å gi til amming Vent Amming brasmokk for barnets helse er vel etablert T[bTSXaTZc^aPcTc QPa]TSS S ctc QPa]TS ] det]et]ctc T]X]VT U^aT]X]VT] d " >b[^ " >b[^ c 0 "$ 0 "$ S S b Vc VTab V SPVTaQPa]T 5[PSP T]cTc dq ]^ ]^ ff [dq fff [ ]^ f Q ]^ /[dq bc/[d " >b[^ _^ $! 0 "$ _^bc [dq ]^ fff [dq ]^ Vanlig røntgen eller CT? På bildediagnostisk avdeling (røntgen) er det fast prosedyre for de fleste sykehus å ta vanlig konvensjonell røntgen av hele kroppen. Vanlig røntgen vil si 2D bilder tatt i ulike posisjoner. Utvikling innen CT (computer thomography) har vært vesentlig de siste ti årene og det er på høy tid at den gamle 2D prosedyren blir oppdatert og evaluert. CT er en slags stor smulteringlignende maskin som kan skanne fosteret kun på noen få sekunder. Bildene kan deretter rekonstrueres i alle plan, også i 3D. Det er en forskjell på hva slags informasjon CT og vanlig 2D røntgen gir. Denne informasjonen er noe vi ser nærmere på da vi har forhåpning om at CT skal gi en mye bedre utredning enn 2D røntgen. Vi vil ta både 2D røntgen (som er fast prosedyre), samt CT av barnet på samme røntgenbesøk. Så beskriver vi og sammenligner bildematerialet fra begge! '! '! ' metodene. Dette vil forhåpentligvis resultere i at vi får vite hvilken metode som er best egnet. Mål om best mulig prosedyre Selve håndteringen av barnet er også annerledes ved CT enn ved røntgen. Ved vanlig røntgen må man stille inn barnet i ulike posisjoner, som igjen betyr at det kreves noe håndtering og bruk av en del tid (ca. 15 min). Dette kan være belastende både for de pårørende (selv om de ikke er med på selve bildetagningen) og de ansatte som gjennomfører undersøkelsen. CT tar kun få sekunder å gjennomføre og barnet trenger heller ikke pakkes ut eller håndteres på noen måte. Dette vil gi kortere tid på røntgen og gir dermed mer tid for samvær mellom pårørende og barnet. De ansatte som har gjennomført de to ulike undersøkelsene vil i etterkant få spørsmål om hvordan de opplevde de ulike undersøkelsene. Det vil også bli gitt en skriftlig forespørsel/ informasjon til de pårørende slik at begge undersøkelsesmetodene kan bli benyttet i forskningsøyemed. Bildeoptimalisering dødfødte Prosjektleder Fagradiograf Inge Fundingsrud Telefon E-post Institusjon der prosjektet er tilknyttet Akershus universitetssykehus Veileder/faglig ansvarlig Dr. Arne Borthne Tildelt beløp Prosjektets varighet Midler tildelt fra Målet er å lage en optimalisert prosedyre som meldes inn nasjonalt og gjerne presentere resultatet internasjonalt. For å få et godt nok grunnlag og med tanke på at antall dødfødte varierer fra år til år, så vil dette prosjektet også gå over i Amming er bra for barnets helse! ' 15 19

11 Prosjektåret 2014 Omega-3 og nervecellebeskyttelse Hjerneskade hos nyfødte En ny studie ved Pediatrisk forskningsinstitutt antyder at noen omega-3 fettsyrer kan ha nervebeskyttende effekt på nyfødte som utsettes for oksygenmangel. Anne Gro W. Rognlien og hennes kollegaer ved Pediatrisk forskningsinstitutt (PFI) står bak ny forskning som tyder på at gjenoppliving med 60 prosent oksygen gir økt betennelse. Omega-3 og nervecellebeskyttelse Prosjektleder Cand. med Marianne Ullestad Huun Telefon E-post Institusjon der prosjektet er tilknyttet Veileder/ faglig ansvarlig Tildelt beløp Prosjektets varighet Midler tildelt fra rr-research.no Pediatrisk forskningsinstitutt, Rikshospitalet Prof. dr. med Ola Didrik Saugstad Oksygenmangelskade (asfyksi) under fødsel er en alvorlig hendelse som er ansvarlig for at nærmere en million barn globalt dør årlig under eller rett etter fødsel, og utgjør hele 25 prosent av årsakene til dødsfall i nyfødtperioden. Hypoxi (oksygenmangel) kan gjøre hjernen mer utsatt for strukturelle endringer som i senere måneder og år kan gi uventet barnedød. Ved fødselsasfyksi får ikke hjernen hverken nok oksygen eller glukose. Mangel på drivstoff til nervecellene resulterer i både direkte celleskade og senere programmert celledød (apoptose) og kan, sammen med blodtrykksfall og nedsatt sirkulasjon, gi det kliniske bildet hypoxisk iskemisk encefalopati (HIE). Kjølebehandling (hypotermi) er det beste behandlingstilbudet for barn med HIE i dag. Dette er en svært ressurskrevende behandling og gjennomføres bare der hvor man har intensivavdelinger for nyfødte. Omega-3 med beskyttende effekt? DHA er en essensiell, flerumettet omega-3 fettsyre som finnes i marine dyr, primært fet fisk. Hjernen består av 1/3 fett hvorav DHA er den hyppigst forekommende omega-3 fettsyren. Den inngår i cellemembranen til både hjerneceller og alle andre biomembraner i kroppen. Ved asfyksi får ikke cellen energi til å opprettholde celleprosessene og det dannes bl.a. frie radikaler som bryter ned fettsyrene i cellemembranen og fører til programmert celledød. Tidligere publiserte artikler gjort på mus viser at DHA har en beskyttende effekt på hjernen ved asfyksi. Det er også bevist i musestudier at mødre som spiser DHA-rik kost får avkom som tåler asfyksi bedre enn avkom hvis mødre fikk normal kost. Vi leter etter årsaksmekanismer for hva som kan føre til alvorlig HIE, og vi ønsker å undersøke om vi kan bremse celledøden ved å tilføre DHA like etter asfyksien har oppstått. Det vil også være viktig å undersøke om det er tilleggseffekt av DHA utover kjølebehandlingen. Metode Vi bruker nyfødte gris som er det dyret som fysiologisk ligner mest på et nyfødt barn. De har ved fødsel samme grad av uferdig hjerne- og lungemodning og har et umodent immunforsvar, slik som nyfødte barn. Grisene er timer gamle og er under total anestesi hele forsøket. Dyrene ligger på respirator med full intensivovervåkning. Grisene randomiseres til en av fem grupper som skal sammenlignes i etterkant. To grupper mottar DHA etter hypoxi og to grupper mottar kjølebehandling etter hypoxi, en gruppe får ikke hypoxi. De holdes i hypoxi i gjennomsnittlig minutter. Det tas kontrollblodprøver ved faste intervaller inntil 9,5 timer etter avsluttet hypoxi, hvorpå man obduserer og høster nervevev fra gitte områder i hjernen som er spesielt sensitive for oksygenmangel. Det tas også prøver fra hjerte, lever, nyrer og øyne. Resultater Vi jobber for tiden med analyser av data. Upubliserte data synes å antyde en nervebeskyttende effekt av DHA på enkelte apoptosemarkører. MR spektroskopi av hjernevev viser at gruppen med griser som mottok DHA har like metabolittnivåer som kontrollgruppen, hvilket også kan indikere en nevroprotektiv effekt av DHA. Flere resultater vil komme i Fører gjenoppliving med 60 prosent oksygen etter en vanskelig fødsel til andre endringer i genaktiviteten enn ved gjenoppliving med luft? Dette spørsmålet har vært sentralt i pågående forskning ved Rikshospitalet. Komplikasjoner i forbindelse med fødsel er forsatt den tredje vanligste dødsårsaken til barn under fem år på verdensbasis, og også i Norge er det årlig barn som dør eller får varige mén etter komplikasjoner i forbindelse med fødsel. Ved PFI har vi i mange år jobbet med effektene av å gjenopplive nyfødte med ekstra oksygen. Vi og andre grupper har funnet ut at for mye oksygen under gjenoppliving kan være skadelig. Fra 2010 har det vært anbefalt å starte gjenoppliving med luft for nyfødte til termin. Imidlertid er det fortsatt ikke enighet om hvilket oksygennivå man skal bruke når man gjenoppliver nyfødte som er født før termin. Dyremodellen Vi har utviklet en modell hvor vi bruker syv dager gamle mus. Disse musene har en hjerneutvikling tilsvarende mennesker etter ukers svangerskap. Musene utsettes for åtte prosent oksygen i to timer (hypoksi) for deretter å få puste enten 60 prosent oksygen eller vanlig luft i 30 min (reoksygenering). Noen kontrollmus får puste vanlig luft under hele forsøket. Vi har så sett på genaktiviteten i hjernen til 44 gener over tre dager, og hvilke gener som «skrus på» og «skrus av» hos musene i de forskjellige gruppene. Vi har sammenlignet det som skjer i musene som har blitt reoksygenert i 60 prosent oksygen i forhold til luft. I tillegg har vi laget en tidsprofil for genaktiviteten i alle musene som har fått hypoksi, sammenlignet med kontrollmusene. For noen av genene har vi også sett på hvilke endringer som skjer for proteinet som genet koder for. Hva fant vi? Hovedfunnet vårt er at seks gener har høyere genaktivitet etter reoksygenering i 60 prosent oksygen i forhold til reoksygenering i luft. Fem av de seks genene har særlig betydning for betennelsesprosessen i kroppen, og funnene våre tyder på at det er økt betennelse etter reoksygenering med 60 prosent oksygen. Det siste av de seks genene er et gen som er viktig for DNA-reparasjon, og våre funn tyder på at mus reoksygenert med 60 prosent oksygen trenger mer DNA-reparasjon, kanskje som tegn på økt DNA-skade. Vi fant også økning i ett protein involvert i betennelsesprosessen etter reoksygenering med 60 prosent oksygen. Vi fant tre mønstre for endring i aktivitet etter hypoksi og reoksygenering generelt, og blant gener som hadde økt aktivitet innenfor de første fem timene etter reoksygenering var det mange gener involvert i betennelse. Lyst til å lese mer? I nærmeste fremtid vil vår artikkel bli publisert i tidsskriftet Pediatric Research: Rognlien AGW et al. «Increased expression of inflammatory genes in the neonatal mouse bra in after hyperoxicreoxygenation.» Her kan man lese mer detaljert om det vi har funnet. Hjerneskade hos nyfødte Prosjektleder Cand. med. Anne Gro W. Rognlien Telefon E-post Institusjon der prosjektet er tilknyttet Veileder/faglig ansvarlig Tildelt beløp Prosjektets varighet Midler tildelt fra Pediatrisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo Prof. dr. med Ola Didrik Saugstad Oss foreldre imellom

12 Soria Moria møtet fagnettverk Prosjektåret 2014 om plutselig uventet barnedød Arvelig disposisjon for plutselig uventet død er for alvor kommet på agendaen. Nytt av året var en invitert foredragsholder om epigenetikk. vannkanalene og presenterte sine funn. En ny deltaker i år, Jukka Laine fra Finland, er også opptatt av arvelige faktorer som disponerer for krybbedød, og et samarbeid mellom ham, Harvard-gruppen og FHIgruppen er i oppstartfasen. Soria Moria møtet om barnedød Prosjektleder Prof. dr. med. Torleiv Ole Rognum Telefon E-post Institusjon der prosjektet er tilknyttet Tildelt beløp Prosjektets varighet Midler tildelt fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt 2014 Årets Soria Moria-møte samlet 60 deltakere fra hele verden. Det oppdages stadig flere arvelige tilstander som kan gi plutselig død i barnealder. Ved Harvard-gruppen har David Paterson nå beskrevet genvarianter som er assosiert med hurtig vekst og plutselig død. Ved Folkehelseinstituttet (FHI) har Linda Ferrante oppdaget en annen gruppe der barna ikke greier å bekjempe helt vanlige infeksjoner. De dør uten å reagere. Dersom disse funnene holder, vil vi trolig kunne ekskludere en ny gruppe av dødsfall som før ble kalt SIDS eller krybbedød. Fra før er hjerterytmeforstyrrelsen lang QT-syndrom og fettnedbrytningsdefekten MCAD-svikt allerede tatt ut. Krybbedød og arv Arvelige risikofaktorer for krybbedød er fortsatt et aktuelt felt det forskes på. Slike genetiske risikofaktorer må treffes sammen med et sårbart utviklingstrinn og risikofaktorer i omgivelsene dersom de skal være dødelige. Arbeidet med å studere det serotonerge systemet, immunsystemet og vannkanalene i hjernen fortsetter. Siri Hauge Opdal arbeider nå med Epigenetikk Den store nyheten i 2014 var Divya Mehtas forelesning om epigenetikk. Sammen med medarbeidere ved Max Planck Institute i München og University of Queensland, har hun vist at miljøfaktorer påvirker barns arvestoff. Det gjelder påvirkning under svangerskapet og etterpå. Kjemikalier og f.eks. røyking er aktuelle faktorer, men også stress kan forandre arvestoffet. Vi erfarer også at genetisk obduksjon seiler opp som et mer sentralt tema. Irene Scheimberg og Marta Cohen fra Storbritannia foredro om sine funn ved krybbedød. De utfører det de kaller genetisk og metabolsk obduksjon, og er særlig opptatt av vitamin D. Andre som delte sin forskning med oss i år var Daniel Rubens og medarbeidere fra Seattle, som forsker på det indre øret og krybbedød og Roger Byard og hans stipendiat Fiona Bright som presenterte studier av substans P og serotonin. For øvrig var nevroradiologer, barneradiologer og barneleger godt representert, og mange vil hevde at årets møte var det hittil beste i møtenes snart 25 år lange historie. Torgeir Kalvehagen. Foto: Filmplot En film til hjelp ved dødfødsel Vi er i sluttfasen av å produsere en DVD rettet mot foreldre som nylig har fått vite at barnet i magen er dødt, og mot helsepersonellet som står rundt. Filmen handler om det å føde, bli kjent med og ta farvel med et dødt barn. Den skal brukes på sykehus og andre aktuelle institusjoner i akuttsituasjoner der foreldre nettopp har fått vite at barnet er dødt. Filmen informerer om hva foreldrene bør vite om, hvilke valg de står overfor og hvilke konsekvenser dette kan ha i framtiden. Et overordnet mål er å sikre at alle som mister barn i mors liv skal få god og nødvendig informasjon og støtte i den avgjørende første tiden. Valg de må leve med Hvert år dør over 200 barn i mors liv i Norge. Vi erfarer at det er stor variasjon i hvordan rammede foreldre blir ivaretatt og hvilken hjelp de får. Foreldrene skal midt i sjokket ta valg de må leve med resten av livet og som vil få stor betydning for sorgprosessen. Det er vanskelig å få med seg informasjon når man er i sjokk. Foreldrene trenger god ivaretakelse, veiledning og støtte. Ideen til prosjektet fikk vi fra en film utgitt av Sherokee Ilse og hennes organisasjon Babies remembered i USA. Vi lager nå en film tilpasset norske forhold. Filmen skal tilby noe ekstra og være et supplement til de nye fagprosedyrene for dødfødsler som LUB utvikler. Møte med likemenn Torgeir Kalvehagen i Filmplot er regissør og produsent. Han har lang erfaring med filmproduksjon, og har laget flere filmer om temaer for frivillige organisasjoner. Jordmor og kontaktperson i LUB, Berit Pettersen, er intervjuet som fagperson i filmen. Ett foreldrepar som har mistet barn sent i svangerskapet og en mor som har mistet barn midt i svangerskapet, forteller om sine erfaringer og opplevelser. Vi håper og tror at en film vil nå inn til foreldre i sjokk og sorg på en mer kraftfull måte enn skriftlig informasjon. Gjennom filmen kan foreldrene møte likemenn som med troverdighet kan si «vi vet hva dere nå går igjennom», og som kan formidle erfaring og råd. Jordmor Berit Pettersen Vi rakk aldri å bli kjent Prosjektleder Fagkonsulent/redaktør Line Schrader Telefon E-post Institusjon der prosjektet er tilknyttet Tildelt beløp Prosjektets varighet Midler tildelt fra Landsforeningen uventet barnedød Oss foreldre imellom

13 Pangstart for LUB i Vi er svært fornøyde med uttellingen i første runde med ExtraExpress. Den nye ordningen sørget for full finansiering til fire av fire søkte prosjekter, noe som lover godt for neste prosjektår. Samlet inn kroner på LUB-dag i barnehagen Tekst: Kristiane M. Hansson ExtraStiftelsen har satt i gang en pilotordning som vi i LUB ønsker varmt velkommen. Gjennom ordningen med ExtraExpress har de som mål å nå ut med midler til ildsjeler ute i lokalmiljøene som har ideer og ønske om å gjøre spennende prosjekter, men som mangler penger til å gjennomføre disse tiltakene. Formålet med ordningen er at det skal gå raskere fra idé til gjennomføring av prosjekter. Gjennom to søknadsrunder i høst får alle medlemsorganisasjonene en mulighet til å skaffe ekstra inntekter til prosjekter de drømmer om å gjøre. ExtraExpress viste seg å bli svært populær allerede i første runde. 222 søknader ble sendt inn, og 96 prosjekter ble til slutt ansett som støtteverdige. LUB søkte om fire prosjekter til denne første runden og til stor glede for våre medlemmer og hovedkontoret, så fikk vi full pott til alle de fire prosjektene! Vi er svært fornøyde med det vi må kalle en pangstart for LUB i ExtraStiftelsens pilotordning. 1. november er det en ny mulighet for å sanke ytterligere prosjektmidler, og vi er allerede i gang med å skrive søknader i samarbeid med våre lokalt engasjerte medlemmer. 16. desember får vi vite resultatet. Innvilgede LUB-prosjekter: Hør vår stemme! Motivere helsepersonell til økt oppmerksomhet og formidling av brukererfaringer ved oppfølging etter dødfødsler. «Hva med oss nå?» Lokalt samlivskurs for foreldre som har mistet barn, bosatt i Østfold fylkeslag. A wave of light: Workshop for og med LUBs frivillige nettverk med mål om å skape en offisiell minnedag i Norge for døde barn. 4. oktober er en spesiell dag i Hovsveien FUS barnehage. For fire år siden fant de Adelie død i barnevognen denne dagen. I år ble det arrangert LUB-dag for fjerde gang til inntekt for LUBs forskningsfond. Tekst: Ane Linn, pedagogisk leder, Lillebasen Foto: Hovsveien FUS barnehage 4. oktober er over for i år. Det er en form for lettelse hvert år når denne dagen er over. Man merker ukene før at været skifter og dagen nærmer seg. I år var LUB-dagen på en lørdag, og vi var spente på oppmøte. Adelie skulle nå begynt på skolen, og det ikke er så mange av barna/foreldrene som opplevde det igjen i barnehagen. Men dette viste seg å ikke spille noen rolle. På Hovsveien FUS barnehage begynte det å fylle seg opp før klokka var Vi var heldig med været, slik at vi kunne både være ute og inne. Aktiviteter, salgsboder og loddtrekning Ute hadde vi aktiviteter for barna, salgsboder hvor foreldre, besteforeldre, tanter, onkler og næringslivet hadde bidratt med ulike ting. Hjemmelaget syltetøy, knekkebrød, eplesaft, cookies, drops, musli, hjemmestrikka sokker, luer o.l. På kjøkkenet solgte vi grønnsakssuppe som barn og voksne hadde laget dagen før. På den andre avdelingen solgte vi kaker og kaffe. Ansiktsmaling var veldig populært blant de fleste. Vi avsluttet markeringen med loddtrekning og flotte premier. Del av barnehagens historie For oss er 4. oktober en dag som alltid vil være spesiell. Det er en del av barnehagens historie og vil alltid være det. Det fine med å ha en slik markering, er at vi viser at vi kommer videre, for vi samler inn penger for fremtiden. Samtidig skal vi aldri glemme Adelie. 9. november 2010 skulle Adelie vært ett år. Den dagen plantet vi et epletre i barnehagen. Det står rett på utsiden av vinduet der de yngste barna spiser. Vi tror og håper at det skal vokse seg stort og sterkt i løpet av åra. Vi er ydmyke og stolte over at vi i år har samlet inn over ,- til øremerket forskning på krybbedød i Adelies minne. Tusen takk for fantastisk støtte igjen til LUBs forskningsfond! 4. oktober 2010 døde Daniel og Gretes datter Adelie Løvås Bruun (11 mnd) mens hun sov i barnevogn ute i barnehagen. Ingen dødsårsak ble funnet, diagnosen ble krybbedød. FUS Hovsveien barnehage arrangerer LUB-dag 4. oktober hvert år. Inntekten går til LUBs forskningsfond for å bidra til å finne svaret på krybbedødsgåten. 24 Oss foreldre imellom

14 «Godtvondt» å dele erfaringer 30. januar 2014 kom Leyja stille til verden, en uke før termin. Fire måneder senere deltok mamma Gunnhildur og pappa Hans Christian på seminarhelg for å lære hvordan leve med sorgen Tekst og bilder: Line Schrader Det kom som et enormt sjokk å få vite at Leyjas hjerte hadde sluttet å slå. Alt så bra ut på siste rutinekontroll tidligere samme dag. Svangerskapet hadde vært enkelt og greit. De dro bare inn til sykehuset for en ekstra sjekk på kvelden fordi den aktive jenta hadde blitt så stille. Men jeg var egentlig ikke engstelig, jeg forventet å få beskjed om at alt var normalt, forteller Gunnhildur Eyja Lund. Tiden etterpå har vært svært tung. Hvordan skulle de klare å komme seg videre? Med storebror Erik på halvannet år å ta vare på, har de ikke hatt annet valg enn å fortsette hverdagen. Samtidig merket de at de trengte å ta tak i sorgen, og de meldte seg tidlig på både seminarhelgen og sorggruppe gjennom LUB Oslo/Akershus. Gledet og gruet seg Vi har ventet på denne helgen. Da visste vi at vi skulle få snakket om det, forteller Gunnhildur. Man gledergruer seg! På vei opp til SoriaMoria hotell økte uroen. Vi vurderte på veien å snu og ta en helg i Gøteborg i stedet, sier Hans Christian Schrøder, som begynte å grue seg veldig. En hel helg, tre dager, med et program som virket ganske trist og tungt, virket litt voldsomt. Etter endt seminar er de glade for at de deltok. Gode tips og knallgode foredrag Det var godt å sette av tid til barnet vi har mistet, å sette ord på sorgen og kjenne på den, sier Gunnhildur. Vi har ikke vært i denne situasjonen før og vet ikke hvordan vi skal takle det. Her har vi fått noen gode tips som vi tar med oss, sier Hans Christian. Det har vært noen knallgode foredrag. Foredraget til Hege var herlig godtvondt å høre på, fortsetter han, og sikter til Hege Sundquist Stuens foredrag «Å ta livet tilbake: Hvordan kan sorg arte seg og hva kan hjelpe?». Her delte hun sine erfaringer etter at hennes tredje barn, Tindra, døde ved fødselen. Rundt 75 etterlatte foreldre deltok på seminarhelgen mai på Soria Moria Hotell og konferansesenter i Oslo. Fokuset ble trukket fra oss selv, og det var godt, sier Gunnhildur. Det var ikke bare vi som syntes det var vanskelig. Presentasjonsrunden var en «icebreaker», sier Hans Christian og legger til: Det var også godt å se mangfoldet og se at barnedød ikke rammer systematisk. Det er tilfeldig urettferdighet. Opprørende obduksjonssak VG startet sine store medieoppslag om krybbedødsforskning og obduksjon rett før seminarhelgen. Det ble derfor lagt til en ekstra sesjon på seminarprogrammet der rettsmedisiner Arne Stray- Pedersen og generalsekretær Trond Mathiesen informerte om saken. Det var et bra tiltak å få inn obduksjonssesjonen. Det var bra Arne kom. Denne saken er helt toillatt! sier Hans Christian opprørt på klingende trøndersk. For første gang fikk de vite at hjerte og hjerne ikke ble lagt tilbake i kroppen igjen etter obduksjonen på grunn av tidkrevende undersøkelser. Jeg synes det var tøft å høre at det gjelder oss også, sier Gunnhildur. De trodde skandalesaken kun handlet om krybbedød og andre uventede barnedødsfall etter fødsel. Slik vesentlig informasjon må bli gitt! Vi følte at alle var så åpne og ga god informasjon, så var det denne ene tingen som likevel ikke var helt perfekt, sier Hans Christian og sikter til den fantastisk gode oppfølgingen de fikk på Ullevål sykehus under og etter Leyjas fødsel. Ble naturlig å dele Deltakerne satt på faste gruppebord og underveis i eller etter foredragene var det gruppesamtaler. Det var særdeles viktig med samtalene ved bordene. Vi synes de ble litt korte, det burde vært mer tid, mener Hans Christian, og fortsetter: Vårt bord var bra, alle bidro. Det ble naturlig å dele, noe som kanskje er det jeg synes har vært viktigst. I tillegg har det vært viktig å møte gamle LUBere. De gir tro på at det kan gå godt, avslutter Gunnhildur. Helgen mai 2014 deltok rundt 60 nyrammede og 15 kontaktpersoner på seminaret «Å lære å leve med sorgen». Dette var femte gang LUB arrangerte dette seminaret, som holdes ca hvert halvannet år. Målet med helgen: Å skape en trygg møteplass for foreldre som har mistet barn relativt nylig og for en tid tilbake. Legge til rette for at nylig rammede kan etablere et nettverk med hverandre. Skape en arena der kontaktpersoner treffes til gjensidig støtte og erfaringsutveksling. Gi mulighet til å normalisere og få bekreftelse på vonde og vanskelige følelser, samtidig gi hjelp til å lære å leve med sorg og savn. Helgens innhold: Det var foredrag om ulike sorgrelaterte tema og tid til samtaler i små og større grupper. Noe av helgens program var delt mellom nylig rammede foreldre og LUBs kontaktpersoner. Forelesere var både fagpersoner og medlemmer som selv har mistet barn. Temaer som ble tatt opp: Sorg, samliv, barns sorg, forskning og obduksjon, selvhjelpsmetoder, ny graviditet, frivillig engasjement i LUB og å vende tilbake til jobb. Forelesere: Hege S. Stuen, Oddbjørn Sandvik, Line Schrader, Arne Stray- Pedersen, Trond Mathiesen, Lise Petterson, Line Christoffersen, Trine G. Kalstad og Leif Martin Salvesen. Godt å vite at man ikke er alene Seminarhelgen startet sterkt med at alle deltakerne fikk mulighet til å presentere seg selv, noe omtrent samtlige klarte. Det er vondt å høre alle som har vært gjennom så vanskelige ting, samtidig som det er utrolig godt å vite at man ikke er alene. Det er så mange forskjellige historier, men likevel er kjernen så lik, sier Hans Christian. Man går fra å synes synd på seg selv til å synes synd på andre. Vi har ikke vært i denne situasjonen før og vet ikke hvordan vi skal takle det, sier Hans Christian og Gunnhildur. Rettsmedisiner og leder av LUBs fagråd Arne Stray- Pedersen svarte på spørsmål om obduksjon. På minnestunden ble det tent lys for barna vi savner. 26 Oss foreldre imellom

15 ForSKNINGSNyTT Viktige funn for forebygging av dødfødsler og spedbarnsdød tilstandene er koblet til økt risiko for dødfødsler og muligens også spedbarnsdød. Det har også vært antydet at normalvektige kvinner kan gjenkjenne reduserte fosterbevegelser, som kan forutgå dødfødsler, bedre enn overvektige kvinner. Det er også data som tyder på at overvekt har direkte effekt på blodgjennomstrømningen i morkaken (placenta) og morkakefunksjonen. Morkaken er koblingsleddet mellom mor og barns sirkulasjon og næringstilførsel. Videre er det studier som har koblet overvekt og fedme hos mor med premature fødsler, som er en viktig årsak til dødsfall blant nyfødte barn. Vi ser også en kobling mot makrosomi (nyfødte med stor fødselsvekt, >4 kg), som kan øke faren for infeksjoner og asfyksi (en kvelningstilstand pga. manglende oksygentilførsel). Siden overvekt og fedme er nært knyttet til fysisk aktivitet og kosthold ønsker vi i fremtidige prosjekter å se på om spesifikke kostfaktorer og typer fysisk aktivitet muligens kan forebygge dødfødsler og spedbarnsdød. PhD student Dagfinn Aune ved NTNU/Oslo Universitetssykehus skriver her om resultater fra to prosjekter støttet av LUBs forskningsfond, publisert i to anerkjente forskningstidsskrifter. Overvekt og fedme hos mor I en ny studie publisert i det prestisjetunge tidsskriftet JAMA har vi funnet at overvekt og fedme hos mor før eller tidlig i svangerskapet øker risikoen for dødfødsler og spedbarnsdød (1). Studien vakte stor interesse internasjonalt og ble omtalt av en rekke ulike medier internasjonalt og nasjonalt. I 2008 var det 2,65 millioner registrerte tilfeller av dødfødsler og 3,6 millioner nyfødte som døde verden over. Flere studier har vist at overvekt og fedme hos mor før eller tidlig i graviditeten øker risikoen for dødfødsler og spedbarnsdød. Imidlertid er det ikke alle studier som har funnet en sammenheng, og noen av studiene kan ha vært for små til å finne en signifikant sammenheng. I tillegg har det vært uklart hva som er den optimale kroppsmasseindeksen (kg/høyde i m2) for å forebygge slike svangerskapskomplikasjoner. Noen studier har funnet en lineær sammenheng, dvs. at risikoen øker med økende BMI, mens andre studier har funnet en J-formet kurve, dvs. at veldig lav BMI også muligens kan være uheldig. Av denne grunn utførte vi en metaanalyse av alle de publiserte studiene på feltet, Dagfinn Aune dvs. vi kombinerte alle tilgjengelige studier for å prøve å besvare disse spørsmålene. Økt BMI gir økt risiko Vi fant at det var 24 prosent økning i risikoen for dødfødsler for hver femte enhet økning i mors kroppsmasseindeks, for eksempel hvis kroppsmasseindeksen økte fra 20 til 25 eller 25 til30. Denne analysen var basert på atten studier og inkluderte mer enn dødfødsler blant >3.2 millioner kvinner. Vi fant også prosent økt risiko for spontanaborter (definert som fosterdød før den 20 eller 24 uke), nyfødte (før 30 dager etter fødselen), og for spedbarn (opp til ett år). Vi fant en gradert sammenheng, dvs. økende risiko med økende BMI selv innen hva som anses for normalområdet for BMI ( ), men for de fleste av utfallene var det en avflatning av dose-respons kurven ned mot en BMI på rundt 20. Det var ikke noen holdepunkter for en økt risiko med lav BMI (ned til 17). Kvinner med fedme (BMI 30+) og sykelig overvektige (BMI 40+) hadde 2-3 ganger så stor risiko for dødfødsler og spedbarnsdød sammenlignet med kvinner med en BMI på rundt 20. For å undersøke om svakheter ved noen av de inkluderte studiene kunne forklare resultatene, gjorde vi en rekke undergruppeanalyser for å undersøke om mangel på justering for andre risikofaktorer (alder, røyking, alkohol etc.) kunne forklare resultatene, men resultatene var svært like uansett hvilke undergrupper vi så på. Dette tyder på at skjevheter sannsynligvis ikke forklarer funnene. Hva kan være forklaringen? Dose-respons forholdet mellom økende BMI hos mor og risiko for dødfødsler og spedbarnsdød tyder på at det er en underliggende biologisk sammenheng mellom fedme og disse komplikasjonene. Flere mulige mekanismer kan være aktuelle. Det er kjent at overvekt og fedme øker risikoen for svangerskapsforgiftning, svangerskapsdiabetes, type 2 diabetes, hypertensjon (høyt blodtrykk) i svangerskapet og medfødte misdannelser. Alle disse Fysisk aktivitet og svangerskapsforgiftning I en annen separat studie som ble publisert i tidsskriftet Epidemiology undersøkte vi sammenhengen mellom fysisk aktivitet og risiko for svangerskapsforgiftning (2). Svangerskapsforgiftning er en viktig årsak til dødsfall hos mor, og for premature fødsler, veksthemming i svangerskapet, og økt spedbarns dødelighet. Svangerskarskapsforgiftning kjennetegnes av høyt blodtrykk og protein i urinen i andre halvdel av svangerskapet og kan medføre komplikasjoner på kort og lang sikt, men det kliniske bildet varierer fra kvinne til kvinne. Det er velkjent at overvekt og fedme øker risikoen for svangerskapsforgiftning, og i tillegg er både høyt blodkolesterol og triglyserider og diabetes koblet til økt risiko. Kvinner med svangerskaps forgiftning har økt risiko for hjerte- og karsykdommer, hypertensjon og dødelighet senere i livet. Kan fysisk aktivitet forebygge svangerskapsforgiftning? Det er kjent at fysisk aktivitet er beskyttende for å utvikle høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer, og siden flere av risikofaktorene man har funnet for svangerskapsforgiftning også er koblet med hjerte- og karsykdommer, har det også blitt fremsatt hypoteser om at fysisk aktivitet kan beskytte mot svangerskapsforgiftning. Flere studier har undersøkt denne sammenhengen, og flere av disse har funnet en beskyttende effekt, men ikke alle. Noen av studiene har vært relativt små, muligens for små til å finne en statistisk signifikant effekt. Derfor gjennomførte vi en systematisk litteraturgjennomgang og metaanalyse av publiserte studier. Fysisk aktivitet reduserer risiko Vi fant at fysisk aktivitet både før graviditeten (5 studier) og tidlig i svangerskapet (11 studier) var assosiert med en lavere risiko for svangerskaps forgiftning. Høy sammenlignet med lav fysisk aktivitet før svangerskapet var assosiert med 35 prosent lavere relativ risiko for å utvikle svangerskapsforgiftning. I dose-respons analyser Referanser: 1. Aune D, Saugstad OD, Henriksen T, Tonstad S. Maternal body mass index and the risk of fetal death, stillbirth, and infant death: a systematic review and meta-analysis Apr 16;311(15): hvor vi standardiserte mengden fysisk aktivitet til den samme i hver studie, fant vi at risikoen ble redusert med 28 prosent per time fysisk aktivitet per dag. Høy sammenlignet med lav fysisk aktivitet tidlig i svangerskapet var assosiert med 21 prosent lavere relativ risiko for svangerskapsforgiftning, og i doserespons analysene var det 17 prosent lavere risiko per time per dag med fysisk aktivitet. Vi fant i begge analysene at det var et dose-respons forhold, dvs. lavere risiko med økende aktivitet opp til ca. 6-7 timer med fysisk aktivitet per uke. Høy vs. lav intensitet med fysisk aktivitet var assosiert med prosent lavere risiko for svangerskapsforgiftning. I en analyse av fire studier som undersøkte om å gå hadde sammenheng med svangerskapsforgiftning, fant vi 32 prosent lavere risiko for de som gikk mest. Det var også antydning til 20 prosent lavere risiko for kvinner som var mer fysisk aktive på arbeidet. Studiene var relativt konsistente med tanke på hvor sterke disse sammenhengene var, og funnene ble også bekreftet i flere undergruppeanalyser hvor vi grupperte studiene med tanke på om de hadde justert for alder, etnisitet, antall barn, utdanning, røyking, og overvekt/fedme. Hva kan være forklaringen? Flere biologiske mekanismer kan forklare en beskyttende effekt av fysisk aktivitet på svangerskaps forgiftning. Fysisk aktivitet reduserer blodtrykket og triglyseridnivået og har vært koblet til lavere kolesterol og mindre insulinresistens. Fysisk aktivitet beskytter også mot overvekt og fedme, diabetes, og svanger skapsdiabetes, tilstander som har vært koblet med økt risiko for svangerskapsforgiftning. Disse funnene viser at det er viktig for gravide kvinner å være fysisk aktive for å forebygge svangerskapsforgiftning. Siden overvekt og fedme er koblet med økt risiko for en lang rekke av andre svangerskapskomplikasjoner vil det også være viktig i videre studier å undersøke om det er sammenhenger mellom fysisk aktivitet og kosthold og andre svangerskapskomplikasjoner. Medforfattere: Tore Henriksen Ola Didrik Saugstad Serena Tonstad 2. Aune D, Saugstad OD, Henriksen T, Tonstad S. Physical activity and the risk of preeclampsia: a systematic review and meta-analysis. Epidemiology. 2014;25(3): Oss foreldre imellom

16 Hvordan møter vi mennesker i sorg? Ingen sorg er lik noen annens sorg. Det som kan være til hjelp for oss, er det ikke sikkert føles rett for noen andre. Likevel er det mye felles: Tomheten etter et elsket menneske. Plassen som aldri fylles. Jeg vil derfor prøve å skrive litt om hvordan det har vært å få hjelp og støtte fra menneskene rundt oss i tiden etter at vi mistet Jonathan. Tekst: Cecilie Revheim Olsen Det er ikke enkelt å skrive om dette, både fordi det ikke er lett å erkjenne at en trenger hjelp til ting som før var helt hverdagslige gjøremål, og fordi en tar bladet litt fra munnen og nå sier rett ut hva som er til hjelp. Men om jeg kan hjelpe dere som står rundt noen mennesker i sorg akkurat nå, så er det verdt det. Godt å få lov å hjelpe Det er ikke enkelt å være verken sørgende eller de som står utenfor og ikke vet hva de skal gjøre. Så utrolig mange har kontaktet oss og bedt oss om å bruke dem om det er noe de kan gjøre for oss. «Vi er her for dere om dere trenger oss!» Det er vi veldig glade og takknemlige for! Dersom jeg prøver å sette meg inn i deres situasjon, at det var noen vi kjente som hadde mistet et barn, ville jeg synes det hadde vært godt å få lov å hjelpe. Og det har vi tenkt litt på, folk må faktisk få lov å gjøre noe! Det gjør dem godt å få føle at de kan ha bidratt med noe for oss. Men det er ikke alltid like lett å vite hva vi trenger. Noen ganger er det ting vi gjerne skulle hatt hjelp til, det er mye vi ikke orker selv, men hvem skal bli den «uheldige utvalgte»? Behovet for hjelp kommer kanskje ikke før en står med oppgaven, og da er det litt for sent å be om det. Leverte mat på døren Vi har mange gode mennesker rundt oss som har en evne til å se litt lengre og som har møtt oss på måter vi ønsker uten at vi har måttet be om det. En venninne sto en kveld på døren med deilig kveldsmat til oss, en annen kom med flere matretter som kunne fryses ned, til en dag vi ikke orket å lage middag selv. Noen har tatt med bakst eller andre ting når de kommer på besøk, og Blogger om egen sorg Cecilie Revheim Olsen driver bloggen Livet i Sandvika tanker og grublerier i hverdagen - Her skriver hun blant annet om sorgen etter at hun og Idar André Olsen mistet Jonathan i dødfødsel 7. januar Og Leah (3 år) mistet lillebror. De bor på Vigra i Møre og Romsdal. Vi har fått tillatelse til å gjengi en noe nedkortet versjon av blogginnlegget «Hvordan skal vi møte mennesker i sorg?» (publisert på bloggen 25. juni 2014). Noen mindre tilføyelser er lagt til i oktober mange har invitert på middager og lignende. Å lage mat er noen dager blitt en veldig vanskelig oppgave. I starten spiste vi bare for å overleve, ikke husket jeg hva jeg hadde spist etterpå. Det var i hvert fall næring. Da var det virkelig til stor hjelp og glede å få servert mat som både var hjemmelaget og veldig god. God mat en kveld kan faktisk bli til en fin stund. Middagsinvitasjoner er også hyggelig, men det å komme seg ut er ikke alltid like lett. Å dra på besøk krever energi. Om vi takker nei, ikke ta det personlig, vi kommer gjerne en annen gang det passer bedre. Vær konkret Terskelen for å be om hjelp er ganske høy. Vi vil helst ikke bry andre, og da er det ikke enkelt å spørre om noen kan handle for oss eller lignende. Jeg tar meg friheten å sitere noen meldinger som ei venninne har sendt: «Hei, vi skal til kjøpesenteret i dag, er det noe dere trenger der?» Slike konkrete spørsmål med tilbud om hjelp er mye enklere å benytte seg av. Da vet du at de ikke trenger å kjøre ekstra fordi vi ber om det. Forrige uke sendte venninnen min denne meldingen: «Trenger du hjelp til noe neste uke?» Da vet jeg at hun har litt tid til overs og ønsker å hjelpe meg, og jeg fikk avtalt hjelp fra henne. Slike spørsmål er gull verdt! Andre venner er flinke til å spørre om vi vil bli med på aktiviteter de har planlagt sammen med sine barn, for det å aktivisere en treåring kan noen ganger være utfordrende. Det er lettere å henge seg med på ting som andre har tenkt ut når energien ikke så stor. Jeg vil også nevne en melding jeg fikk av ei annen flott dame: «Jeg lurte bare på om du er glad i saftig sjokoladekake? Og om svaret er ja, kommer jeg gjerne med levering på døren en dag :) Det er bare å si ifra når som helst!» Når jeg får slike meldinger både gleder det meg at hun tilbyr seg dette, og jeg smiler over at det kom på en slik herlig måte. Konkrete spørsmål og tilbud om hjelp er altså mye enklere og ta imot enn å måtte be om. Praktisk hjelp Rydding, vasking, utvendig arbeid, forefallende arbeid og hvordan huset ser ut betydde ikke noe den første tiden. Motivasjonen var heller laber, og det er den faktisk enda. Men vi har et hjem å ta oss av. Det hjelper faktisk å ha det litt ryddig og ordentlig rundt oss. Med en energi som er langt fra det den en gang var, tar ting tid og krefter. Har du en time til overs en dag, tilby din hjelp til de sørgende og si at jeg hjelper deg gjerne om det er noe jeg kan gjøre. Det trenger ikke være så mye, kun en enkel oppgave som blir tyngre fordi man har en tøff hverdag. Barnepass Flere har sagt at Leah bare må komme på besøk. Den første tiden da hun begynte i barnehagen igjen etter begravelsen, trengte vi å være sammen med henne om ettermiddagene. Vi følte for å ha henne nær oss og tror hun trengte å være sammen med oss også. Hun knyttet seg veldig til oss og ville ikke være alene på besøk hos noen. Vi hadde ikke store energien, men ga det vi hadde de timene som var igjen etter middag frem til leggetid. Men noen ganger har en tante kommet innom og sagt hun skulle gå en tur i fjæren og vil gjerne ta med Leah om hun ville være med. Slike små ting er veldig fint og til hjelp. Om det ikke er så lenge, gir det oss mulighet til å få hvile litt. Vi synes fortsatt det er godt å være sammen på ettermiddagene og i helgene, vi trenger familietid for oss selv, men etter hvert som vi har litt mer energi og flere prosjekter som vi må sette i gang med igjen, er det av og til godt å få tilbud om barnepass for en liten stund. Å snakke om det Verbal omsorg er også god omsorg. Vi setter stor pris på alle som har sendt oss noen ord og varme tanker og som fortsatt gjør det. Ikke vær redd for «å rippe opp i noe». Mange tror gjerne at de gjør det dersom de sier noe. Vi legger aldri bak oss barnet vi har mistet, han er en like stor del av livet vårt som de vi får ha her på jorden. Derfor kan en heller aldri «rippe opp i noe». Vi blir stolte, glade og rørte over dem som nevner Jonathan, spør oss om han, viser at de tenker på han og oss. Klart det kan være vanskelig og noen dager tyngre enn andre å snakke om ting, spesielt på matbutikken og lignende, men det går fint det også. Vi velger selv hvor mye vi sier. Vi er bare glade for at han ikke er glemt, for vi bærer han med oss hele tiden. Vi mener ikke at han alltid skal nevnes eller at det vi nå opplever alltid skal snakkes om, men ettersom tiden går, ikke glem at vi har et barn til. Lite som er feil å gjøre Det er ikke noe fasitsvar på hvordan man kan hjelpe eller hvordan de sørgende ønsker å bli møtt. Det er ikke så Jonathan døde i mors liv 7. januar Foto: Aida Kjerstad Urkedal. 30 Oss foreldre imellom

17 NÅR DU TROR at du vil skåne meg ikke rippe opp i såret være litt forsiktig. Da sårer du meg og skaper avstand. Jeg hungrer etter ord og tegn som viser at du forstår hva som ligger bak mitt ytre. Hele tiden. Først når du viser at du forstår kan jeg slippe gleden og latteren fram. Av Inger Marie Aase Fra Smerten den ubudne gjest. Tanker i en sorgprosess. mange gale ting en kan gjøre. Men det er noe det kanskje ikke er lurt å si eller gjøre og som kan virke sårende. Vi prøver alltid å være overbærende og tenker: «Stakkars, de kan ikke skjønne dette! De kan ikke sette seg inn i den uvirkelige smerten vi bærer på, og vi kan da heller ikke straffe dem for å si, eller gjøre upassende ting som sårer oss». Jeg ble spurt for litt siden om jeg har snakket med andre som har mistet et barn, om når de klarte å sette strek? «Å sette strek» er noe vi aldri kommer til å gjøre! Vi lærer oss å leve med sorgen og tapet av barnet vårt, men vi legger det ALDRI bak oss på den måten at vi har satt en strek! Vi prøver å stjele livet tilbake, det blir aldri det samme, men med tiden finner vi nok en måte å lære å leve med tapet på. Sorgen tar en annen form, men Jonathan vil alltid «være med» oss. Jeg vet om flere andre engleforeldre som har fått kommentarer som, «ja nå må dere vel ha kommet dere videre! Nå er det så lenge siden!» Si aldri slike ting, det gjør vondt. Vi glemmer aldri våre levende barn og vi glemmer heller aldri barna vi har mistet. Ingen ting går over. Men det blir noe annet. Det er sorgen det handler om. Å bli en annen. Å bevege seg mot en ny virkelighet der sorgen er en del av forutsetningene for livet. På den sørgendes premisser Vi er alltid takknemlige for at folk vil møte oss, men det må være på den sørgendes premisser! Vi vet hva som er best for oss, vi vet hvor krevende det er å besøke eller ta imot besøk. Si derfor aldri at vi må møtes, vi må få til et treff eller lignende. Det kan bli veldig vanskelig når en føler seg presset. Det er ingenting vi egentlig MÅ. Jeg prøver kun å gjøre det jeg vil og det som føles riktig for meg for å hente positiv energi. Det er ikke fordi vi ikke ønsker å være sammen med noen, men det må skje i vårt tempo. Tilby hjelp over tid Selv om det ser ut som at «alt går mye bedre» etter en tid, og hverdagene fortsetter som før, krever sorgen fortsatt mye krefter og energi. Enkelte dager er fortsatt veldig tunge. Om man da får tilbud om en hjelpende hånd iblant, vet man at man ikke er glemt. Det er en bekreftelse på at en blir sett, og det gjør godt for oss sørgende. Dette er noe om det vi har satt pris på. Det er ikke likt for alle. Kanskje er noen blitt litt klokere på hva de kan gjøre om noen de kjenner, er i sorg? «Vi legger aldri bak oss barnet vi har mistet, han er en like stor del av livet vårt som de vi får ha her på jorden», skriver Cecilie. Familiebildet er tatt i oktober Foto: Privat. Støtt Landsforeningen uventet barnedød! Med din hjelp kan vi støtte familier som har mistet barn og videreføre vårt livreddende forsknings- og forebyggingsarbeid. Vil du bidra med dine erfaringer med ditt sosiale nettverk? Bli LUB-giver! Som LUB-giver gir du et fast, månedlig beløp. Les mer og meld deg som LUB-giver på eller ring oss på tlf Gi gave online: LUB har en egen givertjeneste online på Velg mellom gave øremerket forskning og gave til vår generelle virksomhet. Direkte gave på konto: Gaver til forskning: kontonummer Gaver til omsorgs- og informasjonsarbeid: kontonummer Cecilies blogginnlegg er første artikkel i en miniserie om det sosiale nettverket rundt sorgrammede. I neste nummer av Oss foreldre imellom ønsker vi å se nærmere på vanskeligheter og konflikter som kan oppstå i møte med nettverket. Har du erfaringer med dette som du vil dele med leserne av Oss foreldre imellom? Ta kontakt med redaktør Line Schrader på / Oss foreldre imellom

18 Internasjonal barnedødskonferanse Intenst, lærerikt og givende Som LUB-mamma og styrerepresentant fikk jeg muligheten til å være med på ISA/ISPID konferanse i Amsterdam september. Før jeg dro var jeg innstilt på at det kom til å være et hektisk program, men var likevel ikke helt forberedt på hvor intenst det faktisk ble. Tekst: Kine-Annett Rydningen Schart Foto: Line Schrader Erfaringsutveksling med ulike fagpersoner er viktig på konferanser. Her snakker Trine Giving Kalstad (t.h.) med koordinator for dødsstedsundersøkelsene i Norge Lillian Bøylestad og overingeniør Margrethe Abildgaard ved Folkehelseinstituttet. Det var mange spennende innlegg fra utrolig mange dyktige mennesker! Det var ikke like lett bestandig å velge hvilke sesjoner en skulle få med seg når det var opptil seks ulike sesjoner som gikk samtidig. Frivillige fotografer stiller opp når barn dør Jeg la spesielt merke til en organisasjon i Nederland, «Make a memory foundation», som har knyttet til seg 150 fotografer som stiller opp på frivillig basis og tar sterke, vakre bilder av familier som opplever å miste barnet sitt. Selvfølgelig kun hvis foreldrene selv ønsker det. Disse bildene vil være gull verdt i all fremtid. Trygt sovemiljø Jeg la også merke til at trygt sovemiljø er noe som opptar forskere og helsepersonell over hele verden. Her i Norge er jo vi ganske flinke allerede som deler ut «denne siden opp» body, og den fine Trygt sovemiljø-brosjyren som følger med. I USA viser de film til nybakte foreldre om trygt sovemiljø. I filmen får de også «treffe» foreldre som har mistet barn plutselig og uventet. Her spiller de blant annet på frykt og skyldfølelse, noe som er fremmed for oss i Norge. to små barn som mistet lillesøsteren sin da Aileen døde, er jeg opptatt av hvor viktig det er også ta små barns sorg på alvor. Selv om de var små har lillesøster satt spor hos sine storesøsken og etter hvert også hos sine yngre brødre. Forskere og fagpersoner også på minnestund Fredag ettermiddag ble det arrangert minnestund. For meg som forelder var det veldig fint å oppleve at minnestunden ikke bare var for oss som har mistet barnet vårt. Forskere, rettsmedisinere, helsepersonell og andre fagfolk deltok også på denne delen av konferansen. Det sier meg at dette ikke bare er en jobb for dem, dette oppleves meningsfullt. Våre barn er viktige. Da konferansen var over og jeg var kommet hjem, tok det noen dager før alle inntrykkene hadde lagt seg. Det var givende å se hvor mange som jobber på fulltid med dette. Det gir håp for framtiden. Det var noen intense, lærerike og spennende dager. Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk anledning til å være med på dette. Line Schrader presenterte LUBs nyeste informasjonshefte Når de minste sørger Sorg og støtte til barn under seks år. Foto: Trine G. Kalstad Små barn og sorg Vår egen Line Schrader presenterte den flotte brosjyren vår «Når de minste sørger». Siden jeg og mannen min hadde The 2014 International Conference on Stillbirth, SIDS and Baby Survival; Global Action Needed! I høst møttes nærmere 400 forskere, helsepersonell, fagpersoner og etterlatte foreldre fra hele verden i Amsterdam for å utveksle erfaringer og lære om barnedød og sorg. Denne konferansen arrangeres hvert annet år av The International Stillbirth Alliance (ISA) og the International Society for the Study and Prevention of Perinatal and Infant Death (ISPID) i samarbeid med foreldreorganisasjoner. Omtrent 60 av deltakerne på konferansen var etterlatte foreldre. Konferansen hadde tre hovedfokus: Dødfødsler, SIDS/ SUID (krybbedød/plutselig uventet spedbarnsdød) og sorg/ etterlatte. Fra LUB deltok styrerepresentant Kine-Anett Rydningen Schart, fagsjef Trine Giving Kalstad og fagkonsulent/redaktør Line Schrader. Neste konferanse er i Buenos Aires, Argentina høsten Fagsjef Trine Giving Kalstad (t.h) presenterte poster om hvordan foreldres erfaringer er blitt inkludert i de nye prosedyrene for håndtering av dødfødsler som snart innføres i Norge. T.v: Kine Rydningen Schart. Under konferansens minnestund hengte alle de deltakende foreldrene opp et kort med navnet på barnet de har mistet. 34 Oss foreldre imellom

19 NorGE Rundt NorGE Rundt Familiehelg Torghatten august 2014 I år arrangerte Nordland Fylkeslag sin årlige familiehelg i Torghatten. Nytt i år var at medlemmer også fra Trøndelag var invitert. Det ble godt mottatt, og vi var til sammen 19 deltakere fra Bodø i Nord til Trondheim i sør. Tekst og foto: Renee Kristin Hagen På veien ut mot Torghatten er det fantastisk natur, og det nydelige landskapet åpner seg mer og mer og viser oss hvor vakkert Helgelandskysten er. Ute var det strålende sol, grønt gress og en svak salt vind som varslet at høsten var på vei. For min egen del er høsten veldig spesiell, da det var på denne årstiden vi mistet vår kjære Adele under svangerskapet. Jeg har etter hvert som årene har gått, igjen begynt å kjenne på alt det høsten gir meg. Det var derfor veldig godt å ankomme Torghatten denne helgen, og det var fint å treffe de andre igjen. Verten på Torghatten camping hadde forberedt seg på å ta imot oss som en gruppe litt utenom det vanlige, og han hadde i samråd med turplanlegger forsøkt å fokusere på ro og kommunikasjon under måltidene. Dette gjenspeilet seg spesielt når vi til frokost fikk alt servert til bordet slik at vi kunne konversere uten å måtte avbryte for å hente mat. Tur til hullet i Torghatten Lørdag var det tid for guidet tur opp til «hullet i Torghatten». Vi ble fortalt flere spennende lokale historier som gjorde at det ble mange naturlige stopp på veien opp. På denne måten kunne barna gå i sitt eget tempo, og det ble en kjempefin tur! Etter utflukten møttes vi nede ved stranden hvor barna lekte i sanden og badet. Da vi gikk til lunsj, kjente jeg på følelsen av takknemlighet over å høre barnelatter og glede, samtidig som det gjorte vondt å tenke på at det skulle vært så mange flere spor i sanden etter barneføtter Intim og inkluderende minnestund Sør-Trøndelag fylkeslag hadde ansvaret for minnestunden på lørdag. De hadde planlagt aktiviteter for barna før minnestunden. Det ble en fin ettermiddag med dekorering av hjerter for barna vi har mistet, med samtaler og spørsmål som kan være vanskelig å stille i andre sammenhenger. Noen hadde med permer og bilder som de viste til hverandre. Det var fint å se hvordan barna fant støtte hos hverandre for den sorgen som det er så vanskelig å sette ord på. Det ble en intim og inkluderende minnestund tilpasset også de minste. Spesielt fint var det å se alle hjertene som var hengt opp til minne om en søster eller en bror. Henter inspirasjon og impulser Etter middagene og legging av de minste møttes vi i en av leilighetene. Det er blant annet i slike settinger at vi henter inspirasjon og impulser til nye og fremtidige aktiviteter i lokallaget, under masse latter og heftige diskusjoner. Hvor godt det er å sitte slik sammen med dere andre, å vite at dere forstår hvis jeg plutselig blir blank i blikket og trenger litt frisk luft eller en god klem. Dere vet hvordan sorgen kommer i bølger, og at de aller fineste dagene kan være så fine at man på slutten av dagen kjenner en ubeskrivelig tung følelse rive en overende. Når tankene løper løpsk og man forestiller seg hvordan livet kunne vært Da vi kjørte derfra på søndag, skinte sola og årets familiehelg lå bak oss. Jeg er takknemlig for å få bli kjent med dere, og glade for at dere ville være med på familiehelgen vi arrangerte. Vi er allerede i full gang med evaluering og forberedelser til neste års familiehelg, velkommen skal dere være! Tusen takk for økonomisk støtte fra LUB sentralt, Bodø Kommune og Helse Nord. Blomsterbindingskurs i Bodø 19. mai 2014 inviterte fylkeslaget i Nordland til blomsterbindingskurs på «Fryd og blomster» i Bodø sentrum. Både nye og gamle medlemmer møtte opp, og i alt 6 deltakere laget hvert sitt nydelige blomsterhjerte eller blomsterdekorasjon. Det ble en veldig fin stund sammen med herlige mennesker, og resultatene ble kjempefine! Silje Johnsen, LUB Nordland Samlet ved hullet i Torghatten. Familiedag på Tomb Gård 15. juni 2014 LUB Østfold har arrangert familiedag på Tomb Gård i Råde! Det var et vellykket arrangement med over 50 påmeldte og like mange som møtte. I strålende sol spiste vi pølser og kaker, drakk brus og kaffe. Barna var med på skattejakt som endte i stallen hvor skattekisten sto full av godteriposer. Det var muligheter for å hilse på dyrene, og ikke til å unngå å høre hanen! I tillegg til loddtrekning og premier, var det mulighet for å bli litt bedre kjent med hverandre. Dagen ble avsluttet på skikkelig bondevis, med flere gråtassturer rundt gården. Med en slik suksess ser vi frem til å arrangere en ny familiedag neste år! Charlotte Yrvum, på vegne av styret i LUB Østfold 36 Oss foreldre imellom

20 Norge Rundt Sommerfest i LUB Sør-Trøndelag Norge Rundt LUB Agder sommerfest juni var det klart for årets sommerfest i Landsforeningen uventet barnedød Agder! Dette er en årlig tradisjon, hvor vi er så heldige å ha hagen til Familien Grefstad Wiig i vakre Grefstadvika, Grimstad til disposisjon. Sommerfest hjemme hos Jorun og Jann Ove Buvarp i juni. Rundt 30 voksne og småfolk holdt både praten og aktiviteten høy gjennom søndagen. Været var også på vår side denne dagen. Vi fikk strålende sol og god temperatur! Kjetil fyrte i gang grillen, og maten denne dagen var i stor grad sponset av lokale butikker. Kjøtt, salat, is og brus var noe av det ulike butikker ønsket å støtte LUB Agder med i år. I tillegg stilte medlemmene opp med god potetsalat og kaker av flere sorter. Flere av de oppmøtte kjente også på badetemperaturen denne dagen! Skal man tro de som gjorde det, var det helt greit badevann. Ellers var barna i god lek med hverandre, og de voksne i gode samtaler med hverandre. En veldig fin dag! Takk til alle de flotte medlemmene våre som møtte opp denne dagen! Det er alltid godt å samles, og være sammen! «Vi sitter i slørblå junikveld og svaler oss ute på trammen Og alt vi ser på har dobbelt liv, fordi vi sanser det sammen» - Hans Børli ( ) Sender også en takk til Rema 1000 Myrene, Kiwi Myrene og Coop Obs Stoa, for matvarer til festen vår. Og ikke minst en stor takk til vertene Camilla og Kjetil! For LUB Agder, Leif Martin Salvesen Hva skjer i fylkeslagene? Her er noen planlagte arrangementer framover. Følg også med på fylkeslagenes sider på AGDER: 7. desember: Julefest hos familien Lie. NORDLAND: 7. desember: Adventsamling for barna m/ foreldre EDMARK/OPPLAND: 7. H desember: Julemøteplassen hos familien Gamme Svello på Hamar januar: Retreathelg på Finnskogtoppen SØR-TRØNDELAG: 30. nov: Juleverksted. 25. jan 2015: Årsmøte i fylkeslaget VESTFOLD: 4. desember: Julemøte Familiedag i Hordaland 31. august arrangerte LUB Hordaland årets familiedag på Bergen 4H sin besøksgård på Garnes. Grillmaten smakte godt og med strålende sol ble dette en veldig fin dag. Litt action ble det da hjulet på hestekjerra plutselig eksploderte i begynnelse av første tur. Heldigvis fantes det en reservevogn! Ungene aktiviserte seg stort sett sjøl, de store passet på de små. Så mens de koste seg med tegning, strikklaging, fotball, klapping av dyr og lek i terrenget på gården, fikk vi voksne gode muligheter til å prate sammen. Vi var ca 16 voksne og 12 barn. Tone Eimhjellen Bildøy, LUB Hordaland 38 Oss foreldre imellom

Foto: www.lilumina.no. 30 år med sorgstøtte, forskning og forebygging

Foto: www.lilumina.no. 30 år med sorgstøtte, forskning og forebygging Foto: www.lilumina.no 30 år med sorgstøtte, forskning og forebygging Et fellesskap som gir håp Livet ble ikke som planlagt, men sammen med LUB klarte vi å stake ut en ny retning for livet vårt etter at

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB)

Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) Hør min røst Å møte barn i sorg Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) 21. November 2013 Presentasjon Litt om LUB og vårt arbeid Perspektiv på sorg og barns sorg Reaksjoner

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Åpent foredrag i lokalsamfunnet

Åpent foredrag i lokalsamfunnet Åpent foredrag i lokalsamfunnet Dr. philos Kari Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen / Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Oslo kari@krisepsyk.no Tema Venner og familie som ressurser for etterlatte Erfaringer

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Kontaktpersoner for deltakelse i sorg- og krisearbeid Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig hjelp på dagtid: 415 76 543 Kåfjord prestekontor: 777 18 114

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Sorgarbeid. En stor del av livet tilbringes i skolen. Kriser/død er en del av livet. Skolen må ta ansvar når kriser rammer.

Sorgarbeid. En stor del av livet tilbringes i skolen. Kriser/død er en del av livet. Skolen må ta ansvar når kriser rammer. ID UTS.Pvs.HMS.5.4.8 Versjon 0.00 Gyldig fra 31.08.2012 Forfatter Personalsjef H.K.K Verifisert KS-gruppen Godkjent Side 1 av6 RÅDGIVENDE LISTE FOR STUDIEREKTORER OG KONTAKTLÆRERE En stor

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed Barn og sorg Tekst: Psykolog Marianne Opaas, 2003 Enkelte voksne har fortalt at da de som barn mistet mor eller far, fikk de beskjed om at nå måtte de være ekstra kjekke, snille og flinke, for nå var mor

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Hopp da, så blir vi kvitt deg!

Hopp da, så blir vi kvitt deg! Tanja Wibe-Lund Hopp da, så blir vi kvitt deg! En bok om mobbing Om forfatteren: Om boken: Tine-Mari Lyngbø Mjåtveit vokste opp med mor og far og tre søsken i et trygt hjem. Men i verden utenfor, på fritiden,

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

... Spark er mer enn bare kos...

... Spark er mer enn bare kos... Teller du spark kan du bidra til forskningen Husk at barnet skal sparke hver dag! Bli kjent med barnet ditt! Kjenn etter hver dag!... Spark er mer enn bare kos... www.telltrivselen.no BLI KJENT MED BARNET

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Originaltittel: Noen blir tilbake Solveig Bøhle Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Omslagsdesign: Sanna Sporrong Form

Originaltittel: Noen blir tilbake Solveig Bøhle Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Omslagsdesign: Sanna Sporrong Form Originaltittel: Noen blir tilbake Solveig Bøhle Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Omslagsdesign: Sanna Sporrong Form Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser.

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Senter for Krisepsykologi Kari Dyregrov (prosjektleder) Iren Johnsen Atle Dyregrov Bakgrunn Studien besto av to delstudier: 1)Gruppelederstudien 2)Deltakerstudien

Detaljer

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE etter selvmord Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid De unge sliter med psykososiale, eksistensielle og relasjonelle vansker De unge trenger og ønsker støtte

Detaljer

Beredskapsplan for Strømme skole

Beredskapsplan for Strømme skole Beredskapsplan for Strømme skole Plan for å håndtere dramatiske hendelser og krisesituasjoner; ulykker og dødsfall. Katastrofesituasjoner Med en katastrofesituasjon menes en så omfattende og dramatisk

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Grete Randsborg Jenseg ENKENES BOK TIL DEG SOM BLE IGJEN HUMANIST FORLAG

Grete Randsborg Jenseg ENKENES BOK TIL DEG SOM BLE IGJEN HUMANIST FORLAG Grete Randsborg Jenseg ENKENES BOK TIL DEG SOM BLE IGJEN HUMANIST FORLAG Humanist forlag 2012 Omslag/bokdesign: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2072-1 (epub) ISBN: 978-82-82820-26-4

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Informasjon om hendelsen til pårørende og involverte

Informasjon om hendelsen til pårørende og involverte Informasjon om hendelsen til pårørende og involverte Trond Boye Hansen Paramedic / Ulykkesgransker Oslo Universitetssykehus Ullevål Ass. Havariinspektør Statens Havarikommisjon for Transport Barn ble skadet

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs.

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Fra svikt til omsorg - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Bakgrunn Hvorfor fortelle om sin personlige fortelling? NRK, TV2, BT, BA, Bergensavisen Informasjon Reaksjon? «Alle

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Synne skinner i det SAMMENSATTE

Synne skinner i det SAMMENSATTE Synne Lea Født: 1974 Bosted: Åsgårdstrand Yrke: Forfatter Bakgrunn: Debuterte med samlinga «Alt er noe annet» i 2003. Ble samme år kåret til Dagbladets litteraturtalent. Bibliografi: Alt er noe annet (dikt)

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst.

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Jeg har vært så heldig å få være med på hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland nå i mai/juni. Dette var min første tur, så inntrykkene var mange og sterke.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer