Møteinnkalling. Inderøy kommune Inderøy

Transkript

1 Inderøy kommune 7670 Inderøy Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg Folk Møtested: Inderøy Samfunnshus, møterom: Kantina Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Ragnar Nossum/s leder Berit Slåttnes Aune sekretær Side 1

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 63/10 Innhold Disponering av ekstraordinær økning i statlig rammetilskudd Disponering av ubrukte midler i budsjett 2010 avsatt til hovedutvalgene. PS 64/10 Budsjett og økonomiplan PS 65/10 PS 66/10 Temasak: Ansvarsfordeling mellom formannskap og hovedutvalg Drøftingsnotat fra Rådmannen vedlegges Nord-Trondelag fylkeskommune sin strategi for folkehelsearbeidet i Nord-trøndelag Untatt off. Side 2

3 Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2009/ Saksbehandler: Finn Madsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 87/ Hovedutvalg Folk 63/ Formannskapet 98/ Inderøy kommunestyre Disponering av ekstraordinær økning i statlig rammetilskudd Disponering av ubrukte midler i budsjett 2010 avsatt til hovedutvalgene. Rådmannens forslag til vedtak Inderøys andel av eldremilliarden kr ,- Ubrukte midler hovedutvalg Folk kr ,- Ubrukte midler hovedutvalg Natur kr ,- kr ,- disponeres slik: - Nedbetaling gjeld kr ,- - Avsetning fond - tiltak bistand og omsorg: kr ,- - Avsetting til driftsfond vedlikehold : kr ,- - Kommunal andel 2010 frivilligsentral: kr ,- - Utstyr fysioterapi: kr ,- - Utstyrsopprustning bistand og omsorg: kr ,- kr ,- Side 3

4 Bakgrunn I budsjett 2010 er det avsatt kroner til disposisjon for hovedutvalg Natur, og kroner til hovedutvalg Folk. Hovedutvalg Folk har fattet vedtak om disponering av kroner, og mangler vedtak for kroner. Hovedutvalg Natur har så langt ikke fattet vedtak om bruk av sin ramme på kroner. Regjeringen har økt overføringen til kommunene med 1 milliard kroner for budsjettåret Det er i tilegg vedtatt og forbedre refusjonsordningene for omsorgsleiligheter og sykehjemsplasser med 40 %. (fra % refusjon). Fra KRDs presentasjon sakses utdrag: Regjeringa aukar dei frie inntektene til kommunane med ein milliard kroner meir i Auken vil gje kommunane større handlingsrom til å gjennomføre sine oppgåver. Den ekstra milliarden i frie midlar vil for eksempel kunne bidra til å styrke arbeidet med ei verdig eldreomsorg. - Det betyr at kommunesektoren sin finansielle situasjon blir styrka. Kommunane kan velge å betale ned gjeld, sette midlane på fond eller bruke pengane til eigendelar til investeringar. - Me legg til rette for at kommunane kan gjennomføre nødvendig utbygging av for eksempel sjukeheimar og omsorgsbustadar. - Samstundes styrkjer vi den statlege investeringsordninga for sjukeheimsplassar og omsorgsbustadar. Tilskotsutmålinga vert auka frå 25 prosent til 35 prosent av investeringskostnadane. For at kommunane skal verte behandla likt, vil auken få tilbakeverkande kraft til 2008, då investeringstilskotet vart innført. Auken i frie inntekter vert gitt som rammetilskot til alle kommunane i landet. Det er opp til kommunene og bestemme bruken av rammetilskuddet det ligger således ingen formelle bindinger i tileggsbevilgningen! Det står lokalpolitikken fritt til å disponere pengene, med et forbehold; dette er penger som ikke er videreført i 2011 budsjettet og må brukes som en engangsbevilgning. Vurdering Rådmannen foreslår i sitt framlegg til budsjett for 2011 at det opprettes et vedlikeholdsfond på 1 million kroner. Rådmannen finner det naturlig at ubrukte midler av hovedutvalg Naturs disposisjonsbevilgning, overføres til dette fondet og foreslår styrket dette med kroner. Hovedutvalg Folk har i egen sak vedtatt å støtte søknad om opprettelse av frivilligsentral i 2010, med en kommunal finansiering på kroner. Egenfinansieringen er ikke lagt inn i budsjettet for 2010, og rådmannen foreslår at ubrukte midler blant annet brukes til dette formålet. Restbeløpet på kroner brukes til investering i utstyr som vil lette hverdagen for ansatte i de aktuelle tjenesteområdene. Side 4

5 Med et fortsatt relativt høyt gjeldsnivå ville det være godt begrunnet og foreslå hele den statlige ekstrabevilgningen til ekstra nedbetaling av gjeld. Rådmannen velger og foreslå at kr ,- disponeres til formålet. Rådmannen foreslår at kroner foreløpig avsettes til et driftsfond for senere disponering. Av de tiltak som rådmannen ønsker å komme tilbake til er et prøveprosjekt med en ressurs som demenskoordinator. Dette formålet er ikke tilgodesett i det ordinære budsjettforslaget. For øvrig foreslås disponert penger til utstyrs oppgraderinger innenfor helse-, rehab og barnevern og bistand og omsorg - oppgraderinger som kan lette arbeidsdagen for de ansatte, øke kvalitet og produktivitet i tjenestene og øke trivselen for ansatte og beboere: (kfr. også arbeidsmiljøundersøkelser og HMS plan) Det refereres fra begrunnelser og innspill i budsjettprosessen: Fysioterapeutene arbeider både med barn, unge, voksne og eldre. Tjenesten ivaretar både forebyggende og behandlende tiltak og deltar i tverrfaglig samarbeid på mange områder. Ansatte i bistand og omsorg har hatt fri tilgang på behandling som et forebyggende tiltak. For å effektivisere pasientbehandling trengs det en oppgradering av behandlingsapparater i tillegg til utskifting av utstyr som slites. 1. Redcord stimula sentrerer det beste av to gamle behandlingsmetoder. Slyngetrening og elektroterapi. Erfaringsstudier viser kortere behandlingstid og ofte meget gode resultat på vanskelige diagnoser. Diagnoser som med fordel kan behandles med redcord stimula. Smerte/betennelser i nakke, skulder og rygg. Artrose plager i alle større ledd Nevrologiske plager og utfall. For eksempel hemiplegi, nevrologiske sykdommer med paralystiske utfall etc. Opptrening i funksjon etter brudd kirurgi etc. Kr Ny behandlingsbenk kr ergometersykler kr Trekkapparat kr El behandlingsapparat kr Manoped kr Utskifting av varmepakninger kr Det er behov for utskifting av senger ved Inderøyheimen. Nye senger vil lette arbeidet betydelig for ansatte på Inderøyheimen. Foreslått bevilgning vil gi rom for nye senger. Dagens system for bekkenspyling er umoderne og lite hensiktsmessig. Det foreslås at det investeres i 4 nye spylere med ny teknologi og løsninger som gir betydelig besparelser på energiforbruk. Det er over tid meldt behov for gradvis fornying og utskifting av institusjonsmøblene ved Inderøyheimen. Noe av møblementet er direkte nedslitt og ikke direkte trivselsfremmende. Enhetsleder har oppgitt behov for bevilgning på kroner fordelt over 3 år. Det er meldt behov for ny vaskemaskin til kroner på vaskeriet, og steamkoker til kroner på kjøkkenet. I samråd med enhetsleder velger rådmannen å avvente til framtidig organisering av ny kommune er besluttet. Begge kommunene har i dag egne institusjonskjøkken og vaskeritjenester. I videre prosess må avklares bl.a. hvordan kjøkkentjenestene og vaskeritjenesten skal organiseres i ny kommune. Rådmannen anser at dette forslaget er balansert; det øker ikke det faste driftsnivået og vi betaler ned gjeld. (nedbetaling av gjeld frigjør ressurser til drift i fremtiden.) I tilegg rettes investeringene mot bistands- og omsorgsfeltet og er klart HMS- og effektiviseringsbegrunnet. Forslaget innebærer at 2011 budsjettet avlastes på følgende måte: 1) en del av de investeringer som nå foreslåes finansiert over ekstrabevilgningen er forutsatt finansiert over 2011 budsjettet 2) redusert lånegjeldsbehov som følge av dette forslag til disponering vil isolert sett redusere lånekostnadsbelastningen i 2011 med ca kr ,-. (under forutsetning av at lånopptaket i 2011 budsjettet reduseres med ca kr ,-) Side 5

6 Rådmannen vil komme tilbake til dette ved budsjettalderingen. Konklusjon Det vises til innstilling Side 6

7 Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2010/ Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres Råd 14/ Rådet for funksjonshemmede 5/ Arbeidsmiljøutvalget 14/ Administrasjonsutvalget 2/ Hovedutvalg Natur 85/ Hovedutvalg Folk 62/ Formannskapet 94/ Rådet for funksjonshemmede 6/ Hovedutvalg Natur 88/ Hovedutvalg Folk 64/ Formannskapet 102/ Inderøy kommunestyre Budsjett og økonomiplan Rådmannens forslag til vedtak 1. Inderøy kommunes budsjett for år 2011 vedtas slik det fremgår av rådmannens forslag datert 11. november Budsjett 2011 driftsrammene - vedtas med bindende virkning for hovedansvarsområdene: - Fellesområder - Politisk organisasjon med mer - Rådmann, service, stab og støtte - Kultur og informasjon Side 7

8 - Helse og sosial - Oppvekst - Kommunalteknikk - Næring og plan - Vann og Avløp 3. Det gjennomføres investeringer i 2011 i samsvar med rådmannens budsjettforslag. Det tas opp nødvendige lån i samsvar med finansieringsplan. 4. Rådmannen gis fullmakt til å iverksette definerte forprosjekter. Rådmannen gis videre fullmakt til å iverksette ombyggings- og opprustningstiltak, herunder IKT-investeringer mv, innenfor rammen av gitte bevilgninger. 5. Rådmannen gis fullmakt til å iverksette opprustninger i Kulturhuset innenfor en samlet bevilgningsramme på 5,5 mill. kroner. 6. Med hjemmel i lov av 26. Mars 1999 om skatt på formue og inntekt 15-3 fastsettes at det skal nyttes høyeste tillatte sats som også skal nyttes ved utskrivning av forskuddstrekk og forskuddsskatt for inntekståret Marginavsetningen i skatteregnskapet skal fortsatt være 9 %. 7. I medhold av eiendomsskatteloven 2, 3 og 4 videreføres i 2011 utskrivning av eiendomsskatt i hele kommunen. Eiendomsskattesatsen er 2 promille. For alle selvstendige boligenheter i faste eiendommer som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kr ,-. 8. I medhold av eiendomsskatteloven 7 fritas bygninger jf. tidligere vedtak i K-sak nr. 02/07 datert Fritaksliste datert følger vedlagt. Eiendomsskatten skal betales i 3 terminer; , og i skatteåret. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. 9. Kommunale avgifter og gebyrer samt betaling for kommunale tjenester fastsettes for 2011 slik det fremgår av vedlegg: gebyr- og betalingssatser Med hjemmel i kommunelovens 51 gis sosialleder fullmakt til å innvilge garanti for lån i henhold til sosialtjenesteloven 5-4, jfr. 5-2 innenfor en samlet ramme på kr ,-. Øvre grense for den enkelte garanti er kr ,-. Eventuelle garantier som innfris, utgiftsføres økonomisk sosialhjelp. Vedlegg Rådmannens forslag av til budsjett Bakgrunn Side 8

9 I henhold til kommunelovens 45 skal kommunestyret innen årets utgang vedta budsjett for det kommende kalenderår. Vedtaket fattes på grunnlag av innstilling fra formannskapet. Nærmere bestemmelser om årsbudsjettet finnes i forskrift av Det fremmes et forslag til budsjett for Fra 2012 er nåværende Inderøy kommune innlemmet i nye Inderøy kommune. Det fremmes et eget forslag til økonomiplan for årene 2012 til 2014 som skal behandles i fellesnemnda for nykommunen. Vurdering Budsjettforslaget gir rom for en viss vekst i driftsrammene. Hensyntatt fortsatt effektivisering av kvalitetsforbedring kan forventes en økning i verdien av det samlede kommunale tjenestetilbudet vil øke neste år. Vi ivaretar samtidig i hovedsak den finansielle balansen fra 2010 budsjettet med nettoavsetninger på 3 mill. kroner (4 mill. i 2010) finansiert over de ordinære driftsrammene. I tilegg finansieres 5 mill. kroner av samlede nettoavsetninger på 8 mill. kroner ved å disponere av merverdiavgift til investeringer. Rådmannen må likevel presisere usikkerheten i 1) skatteinngangen på landsbasis hvor prognosene synes noe usikre og 2) renteutviklingen og 3) lønnsutviklingen. Vi budsjetterer inntekter fra skatt og rammetilskudd uten egentlige reserver, et rentenivå på gjeldende svært lave nivåer og et lønnsoppgjør på avtalt 3,25%. (uten marginer) Samfunnsutviklingsfokuset forsterkes ytterligere gjennom forslaget om økte avsetninger til Inderøy 2020 se også investeringsprogrammet. På sammen måte vil fokus på organisasjonsutvikling kompetanseutvikling, kvalitetsutvikling og HMS - være prioritert i vår samlede satsning med sikte på ytterligere og forbedre tjenesteytingen over tid. Det vises for øvrig til selve budsjettdokumentet. Konklusjon Rådmannens forslag til budsjett for 2011 legges med dette fram til politisk behandling. Behandling i Eldres Råd Rådmannen orienterte omforslag til Budsjett 2011, spesielt omområdene helse, pleie og omsorg. Avstemming Enstemmig Side 9

10 Vedtak i Eldres Råd Eldres råd tar Budsjett 2011 slik det fremgår av rådmannens forslag til etterretning. Behandling i Rådet for funksjonshemmede Avstemming Enstemmig Vedtak i Rådet for funksjonshemmede Utsettes. Behandles i nytt møte den k Behandling i Hovedutvalg Natur Forslag fra leder om at saken utsettes til nytt møte neste uke Avstemming Enstemmig Vedtak i Hovedutvalg Natur Saken utsettes til nytt møte i den kl Behandling i Hovedutvalg Folk Avstemming Enstemmig Vedtak i Hovedutvalg Folk Saken utsettes Behandling i Formannskapet Avstemming Enstemmig Vedtak i Formannskapet Saken utsettes Side 10

11 PS 65/10 Temasak: Ansvarsfordeling mellom formannskap og hovedutvalg Side 11

12 Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2009/ Saksbehandler: Finn Madsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 61/ Hovedutvalg Folk 66/ Nord-Trøndelag fylkeskommune sin strategi for folkehelsearbeidet i Nord- Trøndelag Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Strategien peikar på aktuelle utfordringar og innsatsområde for folkehelsearbeidet og er eit godt utgangspunkt for meir konkrete tiltak i form av årleg handlingsplan. Fylkeskommunen vil få ei sentral rolle i understøtting av kommunen sitt folkehelsearbeid. Vedlegg 1 Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag Høring 2 Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag Saksopplysninger: Kommuneoverlegen i Invest er bedt om å lage et saksdokument felles for Invest-kommunene. Forslag til vedtak, saksopplysninger ut over innledende merknad, samt saksvurderinger, er ført i pennen av Håvard Avelsgaard, og er identisk for de tre kommunene. Folkehelsekomiteen i Nord-Trøndelag har sendt sitt utkast til fylkeskommunen sin strategi for folkehelsearbeidet på høyring med høyringsfrist 15. desember. Strategidokumentet skal danne grunnlaget for ein eigen handlingsplan for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag. Handlingsplanen skal rullerast årleg og konkretisere tiltak basert på utfordringar og hovudmålsettingar i strategidokumentet. Side 12

13 Saksvurderingar: Det er gjort greie for bakgrunn for dokumentet og aktuelle avgrensingar. Strategien omhandlar i hovudsak fylkeskommunen sitt bidrag til folkehelsearbeidet, og område innan folkehelsearbeidet som kommunen har ansvar for er lite omtala. Målet for folkehelsearbeidet er å fremje folkehelse, medrekna trivsel, gode sosiale og miljømessige høve, og bidra til å førebygge sjukdom, skade og liding, samt bidra til ei jamnare sosial og geografisk fordeling av faktorar som direkte eller indirekte verkar inn på helsa. Fylkeskommunen ønskjer å vera ein regional pådrivar og koordinator for folkehelsearbeidet, og har definert kunnskapsbasert folkehelsearbeid som utgangspunkt for prioritering. Fylkeskommunen har vald ein populasjonsstrategi for folkehelsearbeidet, og vil i samarbeid med kommunane gjennom partnarskap og alliansar, styrke lokalmiljøet sitt høve til å prioritere, planlegge og gjennomføre tiltak som fremjar god helse. Fylkeskommunen har vald 8 innsatsområde som grunnlag for folkehelsearbeidet: - Fysisk aktivitet, friluftsliv og naturopplevingar - Kultur og helse - Kosthald og ernæring - Rusførebygging - Tobakksførebygging - Mental helse - Tannhelse - Skade- og ulykkesførebyggande arbeid I utkast til ny lov om folkehelsearbeid, er ansvaret for folkehelsearbeidet lagt til kommunen. Kommunen skal fremje trivsel, psykisk og somatisk helse, bidra til utjamning av sosiale helseskilnader ( 4). Ansvaret flytta til alle sektorar i kommunen, ikkje berre kommunehelsetenesta som tidlegare ( helse i alt vi gjer ), og kommunen skal ha oversyn over helsetilstanden og identifisere helseutfordringar, konsekvensar og årsakshøve ( 5). Fylkeskommunen vil få ei sentral rolle i understøtting av kommunen sitt folkehelsearbeid. Behandling i Hovedutvalg Folk Avstemming Enstemmig Vedtak i Hovedutvalg Folk Saken utsettes. Side 13

14 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: ,1 1 Kommunene i Nord-Trøndelag Fylkeskommunale etater Frivillige organisasjoner Dato: Ugradert Høring på2strategifox_folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag " - Høringsfrist 29. oktober 2010./. Vedlagt oversendes høringsutkast av "Strategi for folkehelsearbeidet i Nord- Trøndelag ". Høringsfristen er 29. oktober Dokumentet er Folkehelsekomiteen i Nord-Trøndelag sitt forslag til fylkeskommunens strategi for folkehelsearbeidet de kommende 4 år og skal sluttbehandles i Fylkestinget 7. desember Strategidokumentet skal danne grunnlaget for en egen handlingsplan for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag. Handlingsplanen skal rulleres årlig og konkretisere tiltak basert på utfordringer og hovedmålsettinger i strategidokumentet. Hensikten med strategien er å peke på viktige muligheter og utfordringer samtidig som den skal vise retning for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag i årene fremover. Vi håper på gode innspill! Med hisen K,viStacf folkehelsekoordinator Vedlegg: "Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag " Kopi: Folkehelsekomiteen i Nord-Trøndelag Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Side 14

15 11111 versjon: _KK Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag Om styrking, utvikling og organisering av folkehelsearbeidet - et ansvar for i Nord-Trøndelag Folkehelsekomiteen i Nord-Trøndelag Side 15

16 Forord.Strategi for folkehels2arbeidet Nord-Trøndelag Side 16

17 Innhold Forord 2 Bakgrunn 4 Avgrensninger 4 Økonomi 5 Sammendrag 6 1. Sentrale begrep og perspektiv Helse, folkehelse og folkehelsearbeid Sosiale forskjeller i helse Helsefremmende og forebyggende arbeid Bærekraftig utvikling, universell utforming og medvirkning Levekår og helsestatus i Nord-Trøndelag Geografi og befolkning Sammenhenger levekår og helse Levekår i Nord-Trøndelag Nasjonale helsetrender og data fra Helseundersøkelsenei Nord-Trøndelag Muligheter og utfordringer i folkehelsearbeidet fylket Barn og unge Voksne Eldre Migranter Visjon og mål for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag Visjon Mål Strategier Fylkeskommunen som pådriver og regional koordinator i folkehelsearbeidet Kunnskapsbasert folkehelsearbeid Befolkningsstrategi og høyrisikostrategi Følge utviklingen Arbeidsmetoder Partnerskap og allianser Kommunal og lokal mobilisering Samarbeid med frivillige lag og organisasjoner Bred, helhetlig tilnærming (arbeidsmodeller, samarbeidsarenaer) Informasjon og kommunikasjon Arenaer Lokalmiljø (bomiljø og nærmiljø) Skole og barnehage Videregående skole Arbeidsplassen Innsatsområder Levevaner og helseatferd Mental helse Tannhelse Skade- og ulykkesforebyggende arbeid 35 Stmtegi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag Side 17

18 Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet, gjeldende fra 1. januar 2010, gir fylkeskommunen et lovpålagt ansvar for folkehelsearbeidet. Loven pålegger fylkeskommunen å være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket, blant annet gjennom alliansebygging og partnerskap og ved å understøtte kommunenes folkehelsearbeid. Videre sier loven at som grunnlag for folkehelsearbeidet skal fylkeskommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket, og de faktorer som kan virke inn på denne. I loven understrekes også at det skal rettes et særlig fokus mot trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller. Folk flest i Nord-Trøndelag fylke har god helse. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag viser at folk stort sett er tilfreds med livet og rapporterer om god selvopplevd helse. Men også her i fylket har folk de samme helseutfordringer som landet forøvrig. Livsstilssykdomrner, psykiske lidelser og ulykker utgjør hoveddelen av sykdomsbyrden. Dette gjenspeiles hos NAV og i helsevesenet. Inaktivitet og vektøkning får store konsekvenser for samfunnet. De sosiale helseforskjellene øker. Foreliggende strategi for folkehelsearbeidet skal bidra til å motvirke denne utviklingen. Levekårene og det miljøet vi lever i, betyr mest for helsa totalt sett. Dette innebærer at de fleste folkehelseutfordringer må løses utenfor helsesektoren, det vil si innenfor alle samfunnssektorer. Vi må alle ta ansvar for egen helse, men samfunnet må gjøre det mulig for oss å få det til. Avgrensninger Foreliggende strategidokument omfatter mål og strategier for det helsefremmende og forebyggende arbeidet som skal foregå i regi av fylkeskommunen i perioden Innsatsområdene tar utgangspunkt i ovennevnte helseutfordringer. Dette gjelder særlig levevaner som vi vet påvirker folkehelsa og som vi har muligheter til å påvirke. Dette i tråd med Fylkestingets behandling av sak nr. 2008/4 om Organisering av folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag, hvor det ble fastslått at det var naturlig å etablere innsatsområder for fysisk aktivitet, kosthold/ernæring, kultur og helse, rus- og tobakksforebygging og psykisk helse. Ved behov ble det også gitt åpning for å integrere andre utfordringer og innsatsområder i arbeidet gjennom nye allianser og utvidet samarbeid. Denne avgrensingen medfører at noen tema som hører til og er relevante i folkehelsearbeidet, ikke eller i liten grad blir berørt i dette dokumentet. Dette gjelder flere temaer som hører inn under begrepet miljørettet helsevern, for eksempel smittevern, vannforsyning/drikkevann, inneklima, støy, avfall og renovasjon m.v. Dette er alle temaer som er styrt av nasjonalt regelverk og som dermed skal følges opp av kommunene og statlige tilsynsmyndigheter., V"..~.~111 Strategi for foikehelsearbeidet i Nord-Trøndelag Side 18

19 Økonomien til dette strategidokumentet er veiledende og knyttes opp mot Nord-Trøndelag fylkeskommune sin økonomiplan for perioden Innsatsområdene i strategidokumentet skal følges opp gjennom en årlig rullering av en egen handlingsplan. Handlingsplanens økonomiske grunnlag og prioriteringer for 2011 vil basere seg på fylkeskommunens budsjett for De påfølgende år vil handlingsplanen bli rullert i forhold til strategien og reell framdrift av tiltakene, og økonomien vil bli justert i tråd med vedtatt økonomiplan og kommende års budsjett. Personalkostnader til fylkeskommunenes faste fagstab innen folkehelse inngår ikke i oversikten i tabell Tabell 1 økonomibehov i strategiperioden Kostnader Folkehelsekomiteens tilskuddsordning 2 Aktivitetsstøtte til kommunene 3 Koordinatorstøtte til kommunene 4 Tilskuddsordning til frivillige org. - lavterskel Budsjett økonomibehov i strategiperioden 5 NTFK egne prosjekter 6 Internasjonalt arbeid - InterReg / EU-søknader 9 Drift folkehelsenettverk (samlinger, kurs o.i.) 10 Kompetanseoppbygging i kommunene 11 FoU-arbeid/evaluering 12 HUNT forskningssenter 13 Senter mot incest 14 Adm. Folkehelsekomiteen Finansiering kostnader Rammeoverføring fra Staten Bevilget av Fylkestinget til egen sektor Øremerkede midler fra Staten , 4 NTFKs bidrag gjennom andre sektorer Andre eksterne samarbeidspartnere (eks. s I Regionalt forskningsfond, EU-fond, InterReg) ;, Z finansiering s Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag Side 19

20 Sammendrag Utdanning, planlegging og kultursatsing utgjør fylkeskommunens viktigste bidrag i folkehelsearbeidet. Dette er områder hvor fylkeskommunen med målrettet innsats kan påvirke faktorer som bidrar til sosial utjevning. Folkehelsearbeidet forutsetter både helsefremmende og sykdomsforebyggende tilnærminger. Dette er tilnærminger som vil supplere, overlappe og forsterke hverandre. I arbeidet med å styrke folkehelsa er befolkningsrettede tiltak på samfunnsnivå, i kombinasjon med sosialpolitikk, økonomisk politikk og eventuelle lovreguleringer, det sterkeste virkemiddelet. Både befolkninga i Norge og Nord-Trøndelag har god helse. Gjennomsnittstallene skjuler imidlertid store systematiske forskjeller. Nasjonale tall og tall fra HUNT 2 viser at helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper. De som er mest privilegert økonomisk, har best helse. Disse helseforskjellene er sosialt skapt og mulig å gjøre noe med. Godt samarbeid i og mellom sektorer er derfor særdeles viktig i folkehelsearbeidet blant barn og unge. På denne måten kan en sikre helsefremmende oppvekstvilkår og tilrettelegge helhetlige tilbud for barn og unge som er i risikosonen. Tall fra HUNT viser at hovedutfordringen i aldersgruppen år er negativ helseatferd som inaktivitet, usunt kosthold med påfølgende vektøkning, røyking blant kvinner i alderen år, muskel- og skjelettplager samt psykiske plager. De eldre er en stor ressurs for fylket og det ligger også her et stort potensial i folkehelsesammenheng. Ved å mobilisere til en helsefremmende og forebyggende innsats blant eldre, vil mye være vunnet både for den enkelte og samfunnet som helhet. Nasjonale tall viser at det er store helsemessige forskjeller og ulike levevaner blant grupper av innvandrere. Folkehelsearbeidet må ta høgde for ulikhetene både i levevaner og plager slik at tiltakene blir mest mulig målretta. Fylkeskommunens visjon for folkehelsearbeidet er: Sammen for god folkehelse! Visjonen krever sektorovergripende, tverrfaglig og kunnskapsbasert innsats fra aktører på alle nivå, både nasjonalt, regionalt og lokalt. Samtidig peker visjonen på hver enkelt sitt ansvar sammen med andre for å bidra til god folkehelse. Visjon og mål kan i liten grad oppfylles av fylkeskommunen alene, men må foregå gjennom allianser, partnerskap og økonomiske insentiver. Fylkeskommunen kan særlig bidra til å legge til rette for positive utdanningsløp for unge. På denne måten bidrar en også til reduksjon av sosiale forskjeller i helseatferd, samt styrker tilgangen til arbeidslivet. Gjennom målrettet planarbeid og kultursatsing kan fylkeskommunen bidra til å utvikle lokalsamfunn som legger til rette for deltakelse, positive helsevalg og sunn livsstil. Fylkeskommunen har et særlig ansvar i følge loven til å ha oversikt over helsetilstanden i fylket og gi råd om helsefremmende og forbyggende tiltak som bygger på beste tilgjengelige kunnskap på feltet. Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag Side 20

21 - Nord-Trøndelag fylkeskommune ønsker å ha hovedvekten av folkehelsearbeidet rettet mot hele befolkningen, en befolkningsstrategi. Virkemidlene i folkehelsearbeidet må i størst mulig grad rettes mot samfunnsforholdene som direkte eller indirekte påvirker helsa i befolkningen, og slik påvirke befolkningens levevaner. De viktigste regionale samarbeidsparter deltar i Folkehelsekomiteen i Nord-Trøndelag.Dette utgjør det regionale partnerskapet og er selve plattformen for en forpliktende strategi og et samarbeid med kommunene. Samarbeid med kommunene gjennom allianser og partnerskap er det viktigste grunnlaget for å oppnå et offensivt helsefremmende og forebyggende arbeid. Viktige samarbeidspartnere i folkehelsearbeidet er frivillige lag og organisasjoner som gjør en formidabel innsats i lokalsamfunnene. Fylkeskommunen har flere virkemidler som kan benyttes for å styrke disse aktørenes innsats. Det er en overordnet målsetting i folkehelsearbeidet å kunne styrke lokalmiljøets muligheter for handling både når det gjelder prioritering, planlegging og gjennomføring av tiltak som fremmer god helse. Lokalmiljøet er ut fra dette både nærmiljøet, barnehage og skole, videregående skole, arbeidsplassen og de eldres samhandlingsplasser. Kapittel 8 Innsatsområder danner grunnlaget for handlingsplanen for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag og skal baseres på følgende målsettinger for hvert område: Fysisk aktivitet, friluftsliv og naturopplevelser - Revitalisere og forsterke FYSAK-arbeidet i kommunene Arbeide for at nivået av fysisk aktivitet i hverdagen skal bli en helsefremmende faktor som betyr noe Arbeide for at det tilrettelegges turstier som gjør det mer attraktivt å drive variert fysisk aktivitet - - Bidra til at det bygges flere og bedre gang- og sykkelveier i fylket slik at det stimulerer til økt fysisk aktivitet - Sikre, styrke og støtte befolkningens muligheter til å drive et aktivt friluftsliv Kultur og helse Flere kultur- og helsekommuner i fylket Videreutvikling av samhandlingsarbeidet fra FOLK-satsingen Mer FoU-virksomhet på feltet Kompetanseheving lokalt og regionalt Kosthold og ernæring Målrettet innsats for å unngå overvekt hos barn og ungdom Påvirke mat- og kantinetilbudet i den videregående skolen Samarbeide med frivillige lag og organisasjoner om å fremme et sunnere hverdagskosthold Å utnytte tannhelsetjenestens kompetanse og erfaring innen kostholdsområdet Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag Side 21