GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE ETTER FEM ÅR Status, utfordringar og vegar vidare Elaine Munthe 18. mars 2015

Transkript

1 GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE ETTER FEM ÅR Status, utfordringar og vegar vidare Elaine Munthe 18. mars 2015

2 FGs mandat: Følgjegruppa skal følgje og vurdere reformprosessen og verknaden av reforma nasjonalt, regionalt og lokalt. Dette skal sjåast i lys av målet om ei styrkt og forbetra lærarutdanning som svarer på skulens behov for gode lærarar, og indirekte, på samfunnets behov for betre kvalitet i grunnopplæringa. innhente data om kvaliteten og relevansen i dei einskilde programma, mengd kandidatar, fagval og funksjonsdugleik. vurdere utviklinga ved den einskilde lærestad og innanfor dei regionale samarbeidsgrupperingane, følgje og vurdere utdanningane m.o.t. fagleg innretning og kvalitetssikring av programma, intern leiing og organisering, omstillingsevne, fagleg fornying og kompetanseutvikling, institusjonelt samarbeid og internasjonalisering 2

3 innhente kunnskap om og vurdere korleis reforma verkar på rekruttering og nasjonal fordeling av utdanningskapasitet, samt belyse fagvala til studentane ut frå behov i skuleverket vurdere det nasjonale tilbodet om lærarutdanning i lys av nasjonale og regionale behov for lærarar med ulike kvalifikasjonar leggje til rette for kvalitetsforbetring ved å skape arenaer for formidling, meiningsutveksling og rådgiving 3

4 Arbeidet vårt Rapport 1, 2011 m/delrapport Differensiering og studietilbud Rapport 2, 2012 Rekruttering og gjennomstrømmin g Rapport 3, 2013 Rekruttering og gjennomstrømmin g Rapport 4, 2014 m/delrapport Rekruttering og gjennomstrømmin g Rapport 5, 2015 m/delrapp. Rekruttering Studentundersøkel se Profesjonsretting, Forskningsbaserin g, grunnleggende ferdigheter, internasjonaliserin g Utfordringer i startfasen og arbeidet videre Ledelse og SAK PEL Praksisopplæring Det andre året i reformarbeidet og veien videre Forskningsbasert lærerutdanning Flerkulturelle perspektiv Opplæring i samiske tilhøve Innpass; omfang og problemstillinger Stryk i matematikk Kategoriheving, SAK og differensiering Bacheloroppgåva i GLUene Lærarutdanningsfa ga Oppfølging av tverrfaglege krav og læringsutbyte frå forskrifta 4

5 Årets rapport er basert på Samordna opptak og DBH Skriftlig tilbakemelding fra alle læresteder Samtaler med ledere, vitenskapelig ansatte, administrativt ansatte, studenter og praksislærere eller praksisrektorer ved alle læresteder Spørreundersøkelse blant 4. års lærerstudenter, lærerutdannere på campus og i praksisskoler BA-oppgaver (10%) Oppklarings- / utdypingseposter og telefoner! 5

6 Desse momenta er uløyste: rekruttering fråfall internasjonalisering samiske perspektiv SAK 6

7 Desse momenta er berre delvis løyste, og må framleis arbeidast med: forskingsbasering differensiering nynorsk i GLU 5-10 fleirkulturelle perspektiv grunnleggjande ferdigheiter 7

8 Desse momenta verkar å vere i god framdrift : arbeidet med praksis profesjonsretting integrering 8

9 Retningslinjer For mange For like For lite sammenheng mellom generell kompetanse kunnskap ferdigheter Hvordan vurderer vi ferdigheter hvis det stort sett er hjemmeeksamen som er vurderingsform? 9

10 Arbeidet i matematikkgruppen ledet av Ole Enge «Hva er en E?» Det må være krevende å bestå! 10

11 Store og mindre læresteder lærerstudenters opplevelser av krav og læringsmiljø Forventninger? Ressurser? Muligheter til tettere kontakt? 11

12 Følgjegruppa vil ikkje ta på seg å spå kva som vil skje med framtidas lærarutdanning, men me vil peike på nokre moment som me meiner er viktig ei positiv utvikling: Framtidas lærarutdanning bør byggje vidare på strukturane i GLU-reforma. Utdanningane må få arbeide vidare med det grunnlaget dei har bygd og gjere dei endringane som dei sjølve ser blir nødvendige basert på evalueringar og erfaringar. 12

13 Framtidas lærarutdanning må sikre mogelegheit for mobilitet, slik at studentane kan få velje blant alle skulens fag på alle nivå. Me trenger godt kvalifisert lærarar i alle fag, ikkje berre i nokre få. Framtidas lærarutdanning må vere finansiert som ei krevjande profesjonsutdanning med behov for teknologisk utstyr og tett samarbeid mellom praksisskular og UH. Finansieringa må gi mogelegheit for utvikling av ferdigheiter, ikkje berre kunnskap. Det krev ei anna organisering enn storførelesingar. Framtidas lærarutdanning må kunne endre seg i takt med samfunn og forsking, men ikkje i rykk og napp. Det må vere mogeleg for utdanningsinstitusjonane å gjere naudsynte endringar utan å vere avhengig av sentrale politiske vedtak. 13

14 Framtidas lærarutdanning skal vere forskingsbasert. Det må òg medføre at argumenta for utvikling av utdanningane må byggje på forsking om korleis lærarutdanningane kan påverke læring for studentane på betre måtar og sikre endå betre kvalifisering for framtidas skule. Framtidas lærarutdanning treng studentar. Følgjegruppa ser det som lite sannsynleg at dei varsla endringane vil styrkje rekrutteringa. Dermed er det nødvendig å tenkje nytt kring tiltak for å få auka rekruttering. 14

15 Rapporten er tilgjengelig i pdf-format på nettstedet til Følgegruppen: Facebook-siden til Følgegruppen har nå 968 medlemmer! 15